Faktaark for vannforekomster i risiko: Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faktaark for vannforekomster i risiko: Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde"

Transkript

1 Faktaark for vannforekomster i risiko: Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde Innhold: Elvevannforekomster i Vefsn kommune R Døla R Sideelver til Døla R Bjørnåga R Skjerva nedre R Skjerva R Øybekken nedre R Baåga R Drevja R Dyrhaugelva R Fusta R Sideelver til Fusta R Vefsna ved Mosjøen.. 13 Elvevannforekomster i Alstahaug kommune R Sørraelva R Botnelva nedre R Botnelva øvre m.fl R Sandnesbekken R Lundselva R Årengelva R Fjellelva R Tormodsvollelva R Hertenelva øvre R Belsvågen R Staursvika R Steirostranda. 21 Elvevannforekomster i Leirfjord kommune R Storelva R Løkåselva R Sidebekk Einmoen R Bøelva R Nylandselva 26 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Døla i Vefsn kommune 1

2 Døla ved Lystad Døla ligger i Marka i Vefsn kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Marka er et betydelig jordbruksområde. Vefsn Landbruksskole ligger I nedslagsfeltet til vannforekomsten. Landbruksskolen og tilliggende boliger har eget biologisk-kjemisk renseanlegg, mens øvrige fra bebyggelse i området har enten infiltrasjonsamlegg eller minirenseanlegg. Elva renner ut i Skjerve like nedenfor Hagforsen (inntaksdamm for prosessvann til Alcoa Mosjøen). Både gamle og nyere undersøkelser viser at vannforekomsten er sterkt påvirket (Hammersland og Nagy 1988, 1989 og Ferskvannsbiologen 2011) Hovedutfordringer Sterk påvirkning fra landbruk. Andre Spredt bebyggelse (126 pe) og renseanlegg for Vefsn Landbruksskole (350 pe). utfordringer Anadrom Rødlistearter Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Renseanlegg Døla Risiko. Dårlig. Stor Ukjent Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Målt , ,1 7,4 4,8 9, ,3 Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt Andel areal Antall Antall pe (min/maks) str. Forventet effekt Div. påvirkning 68/636 30,1 10,5% 475 Middelvannføring 48,1 Stoppe eutrofieringen og begrense den omfattende begroingen som er registrert i elva. Levedyktig bestand av bekkeørret Problemkartleggingen vil gi et bilde på miljøtilstand og avklare hvilke tiltak som er aktuelle. Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Sideelver til Døla i Vefsn kommune 2

3 Døla ligger i Marka i Vefsn kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Marka er et betydelig jordbruksområde. Vannforekomst R Sideelver til Døla omfatter en hel rekke bekker som renner gjennom dette landbruksområdet og munner ut i hovedelva Døla. Det er ikke foretatt noen undersøkelse av miljøtilstanden i disse bekkene, men en kan ut fra beliggenheten i forhold til de dyrkede områdene gå ut fra at mange av bekkene er sterkt påvirket av landbruksaktivitet. Et annet forhold er at mange av disse bekkene er så små at de ikke har vannføring i tørrværsperioder og det er derfor et spørsmål om alle burde inngå i vannforekomsten. Hovedutfordringer Sannsynligvis betydelig påvirkning av avrenning fra landbruket. Andre utfordringer Ikke registrert men det kan, for noen av bekkene, være en betydelig påbvirkning av fra spredt bebyggelse.. Anadrom Rødlistearter Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Renseanlegg Div. påvirkning Sideelver til Døla Risiko. Udefinert. Middels? Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Fargetall Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. (km2) Andel areal landbruk Antall G.D.E. Antall pe Forventet effekt Usikker status i dag grunnet manglende data. Etter problemkartlegging vil en kunne definere miljømål. Mulighet for at bekkeørret kan trekke opp i alle fall i en del av bekkene for å gyte (og ellers i nedbørsperioder). biologiske forhold i bekkene. Problemkartleggingen vil gi et bilde på miljøtilstand og avklare hvilke tiltak som er aktuelle. 3

4 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Bjørnåga i Vefsn kommune Bjørnåga nord for Alsgården Bjørnåga ligger i Bjørnådalen i Vefsn kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Bjørnådalen er et betydelig jordbruksområde men har lite annen bebyggelse utover det som er tilknyttet gårdsdriften. Avløp fra bebyggelse i området har enten infiltrasjonsamlegg/sandfilteranlegg eller minirenseanlegg. Bjørnåga renner ut i Vefsna nord for Skog. Selv om man i nedre deler av elva finner en markert foss så forkommer det en del oppgang av anadrom, mest ørret. Nedenfor fossen er det oppgang av laks. På grunn av at elva har vært smittet av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris så ble forsen stengt for oppgang av anadrom i 2009 og de nedre delene av elva ble behandlet med rotenon i Stammen av laks og sjøørret er derfor på et lavmål. Både gamle og nyere undersøkelser viser at vannforekomsten er sterkt påvirket (Hammersland og Nagy 1988, 1989 og Ferskvannsbiologen 2011) Hovedutfordringer Sterk påvirkning fra landbruk. Andre utfordringer Spredt bebyggelse (200 pe). Elva omfattes av Verneplan for Vefsna Anadrom Sjøørret (og laks?) Rødlistearter Elvemusling Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Gyrodaktylus salaris Div. påvirkning Bjørnåga Risiko. Dårlig. Middels Middels Stor Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Målt , ,7 7,9 2,0 3,9 4, ,8 Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt Andel Antall Antall pe (min/maks) str. (km2) areal landbruk G.D.E. 0/865 40,5 5,3% 200 Middelvannføring 49,2 Stoppe eutrofieringen og begrense den omfattende begroingen som er registrert i elva. Levedyktig bestand av ørret (og laks i nedre deler av elva). 4

5 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Skjerva nedre i Vefsn kommune Hovedutfordringer Andre utfordringer Vannforekomst Skjerva nedre ved Mosjøen Vannforekomsten Skjerva nedre ligger i Vefsn kommune. Elva samler opp vannet fra flere vannforekomster, blant annet Døla, Skjerva og Skjerva øvre (som også omfatter Reinfjellelva og Moldjordbekken) og den renner ut i Vefsna tett nord for Mosjøen sentrum. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Deler av nedbørsfeltet, spesielt området rundt Døla, har betydelig landbruksvirksomhet og det er også en god del spredt bebyggelse rundt vassdraget. Avløpet fra Vefsn Landbruksskole går gjennom et biologisk-kjemisk renseanlegg mens den øvrige bebyggelsen i området har enten infiltrasjonsamlegg/sandfilteranlegg eller minirenseanlegg. Nedre deler av elva renner gjennom sentrale deler av Mosjøen og har tilsig av overflatevann og fra overløp på spillvannssystemet. Elva kommer fra Langvatnet, som er vannkilde for Mosjøen vannverk og Alcoa Mosjøen tar prosessvann fra Hagforsdammen, tett før sammenløpet av Skjerva og Døla. Helgelandskraft har et kraftverk i Andåsforsen og elva er regulert uten minstevannføring. Den opprinnelige laksestammen i elva er utryddet på grunn av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris. Nedre delene av elva ble behandlet med rotenon i Bestanden av laks og sjøørret er derfor på et lavmål. Både gamle og nyere undersøkelser viser at vannforekomsten er sterkt påvirket (Hammersland og Nagy 1988, 1989 og Ferskvannsbiologen 2011) Betydelig regulering av vannføringa på grunn av kraftproduksjon samt uttak av drikkevann og prosessvann til industrien. Sterk påvirkning fra landbruk og spredt bebyggelse. Ja Anadrom Sjøørret og laks Rødlistearter Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Byer og tettsteder Skjerva nedre Risiko. Dårlig. Stor Liten Ukjent Stor Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Målt ,5 33, ,2 7,5 2,8 4,6 1,5 2,4 25,7 37,6 Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. (km2) Andel areal landbruk Antall G.D.E. Antall pe Forventet effekt 0/ ,1 4,7% 650 Middelvannføring 55,7 Stoppe eutrofieringen og begrense den omfattende begroingen som er registrert i elva. Levedyktig bestand av ørret og laks. Problemkartleggingen vil gi et bilde på miljøtilstand og avklare hvilke tiltak som er aktuelle. Div. påv irkn ing 5

6 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Skjerva i Vefsn kommune Skjerva ved Hagforsdammen Vannforekomsten Skjerva øvre ligger i Vefsn kommune. Elva kommer fra Reinfjellet og har tilsig fra flere vannforekomster, blant annet Skjerva øvre (omfatter også Reinfjellelva og Moldjordbekken) og Langvasselva og den fortsetter som Skjerva nedre ved sammenløpet av Skjerva og Døla, like nedenfor Hagforsdammen. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Denne konklusjonen må imidlertidvære feil og skyldes kobling til målinger lenger ned i elva (Skjerva nedre). Den undersøkelsen det vises til (Hammersland og Nagy 1989) viser at vannforekomsten er lite påvirket og det konkluderes med at det høge fargetallet sansynligvis skyldes naturlig påvirkning av humus. Hovedutfordringer Andre utfordringer Vannforekomst Elva kommer fra Langvatnet, som er vannkilde for Mosjøen vannverk og Alcoa Mosjøen tar prosessvann fra Hagforsdammen, tett før sammenløpet av Skjerva og Døla. Nedenfor Hagforsdammen vil vannforekomsten være helt tørrlagt i tørkepreioder og ovenfor dammen slippes det på bare nok vann til å dekke behovet for prosessvann. Dette er ikke registrert i Vann-Nett selv om vannforekomsten, på bakgrunn av den omfattende reguleringen, burde defineres som. Betydelig regulering av vannføringa på grunn av uttak av drikkevann samt prosessvann til industrien. Noe påvirkning fra landbruk og spredt bebyggelse? Ja Anadrom Sjøørret og Rødlistearter laks Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Byer og tettsteder Div. påvirknin g Skjerva Risiko. Dårlig. Stor Liten (Stor?) Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Målt , ,2 3,1 24,0 Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) (km2) landbruk G.D.E. 75/868 61,1 2,2% 50 Middelvannføring 61,1 Levedyktig bestand av bekkeørret. Forventet effekt Problemkartleggingen vil gi et bilde på miljøtilstand og avklare hvilke tiltak som er aktuelle. 6

7 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Øybekken nedre i Vefsn kommune Øybekken ovenfor bru Fv 244 Vannforekomsten Øybekken nedre ligger i Vefsn kommune. Bekken er en del av Vefsnavassdraget og har tisig fra Øydalen / Øyfjellet. Bekken er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av smitte av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris. Bekken ble behandlet med rotenon i 2011 og dersom denne behandlingen har lyktes vil den forhåpentligvis være utenfor risiko i neste planperiode. Nedre del av nedbørfeltet har noe jordbruk og er i vannett opplyst å være påvirket i middels. Det meste av spredt bebyggelse langs bekken er samlet opp av kommunal sledning og ført til renseanlegg. Bekken renner ut i Vefsna sør for Øya. Det er ikke foretatt noen undersøkelse av bekken tidligere. Hovedutfordringer Smitte av lakseparasitten Gyrodaktylus salaris og påfølgende rotenonbehandling. Andre utfordringer En no tilførsel av næringsstoffer fra landbruket. Vernet i henhold til Verneplan for Anadrom Laks og Rødlistearter Vefsna. Ørret Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Renseanlegg Øybekken Risiko. Dårlig. Middels Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg FTU O/L Gyrodaktylus salaris Stor Karakteristika Forventet effekt Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) 0 /757 6,3 3,5% 100 Middelvannføring 60,6 Levedyktig bestand av laks og sjøørret. Problemkartleggingen vil gi et bilde på miljøtilstand og avklare hvilke tiltak som er aktuelle. 7

8 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Baåga i Vefsn kommune Baåga ved Baågneset (bru E6) Vannforekomsten Baåga ligger i Vefsn kommune. Elva kommer fra Hellfjellbygda og har tilsig fra flere vannforekomster, blant annet Engåselva og Helfjellelva. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Hellfjellbygda er et betydelig jordbruksområde og har også en del spredt bebyggelse. En betydelig del av et fra bebyggelse i området går til et kommunalt renseanlegg ved Langmoen mens den øvrige del av bebyggelsen enten har infiltrasjonsamlegg/sandfilteranlegg eller minirenseanlegg (noen eldre anlegg er kun utstyrt med slammavskiller). Hovedutfordringer Andre utfordringer Baåga renner ut i Fustvatnet ved Baågneset. Baåga er en del av Fustavassdraget som har vært smittet av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris. På grunn av dette har laksetrappa i Fusta vært stengt de siste årene og oppgang av laks har vært stoppet. Noe ørret ble i starten sluppet forbi laksetrappa, men etter at det ble påvist gyrosmitte på røye i vannene i Fystavassdraget har også dette blitt stoppet. Elva og Fustvatnet ble behandlet med rotenon i Bestanden av sjøørret, laks, ferskvannsørret og røye er derfor borte, men det vil bli sluppet ut når elva er friskmeldt. Eldre undersøkelser (Hammersland og Nagy 1988, 1989 og 1990) viser at vannforekomsten var moderat påvirket av næringsstoffer, men hadde høyt innhold av bakterier noe man antok skyldtes tilførsel av urenset kloakk. Siden dette er det etablert et kommunalt renseanlegg i området og ca en tredjedel av bebyggelsen er tilknyttet dette. Sterk påvirkning av avrenning fra landbruket. En betydelig tilførsel av (urenset) fra spredt bebyggelse. Fiskestammene må etableres på ny etter rotenonbehandling i Vernet i henhold til Verneplan II for Anadrom Sjøørret Rødlistearter vassdrag. Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Byer og tettsteder Div. påvirkning Baåga Risiko. Moderat. Stor Stor Gyrodaktylus salaris Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Målt ,3 21, ,4 4,6 5,2 38 Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) (km2) landbruk G.D.E. 40 / 46 35,9 4,0% 126 Middelvannføring 53,5 Levedyktig bestand av bekkeørret. 8

9 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Drevja i Vefsn kommune Drevja ved Stuvland (bru Fv241) Vannforekomsten Drevja ligger i Vefsn kommune. Elva ligger i Drevjadalføret og har tilsig fra flere vannforekomster, blant annet Dyrhaugelva, Kumra og Kaldåga. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer samt smitte av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris. Drevjadalføret er et betydelig jordbruksområde og har også en del spredt bebyggelse samt Tettstedet Granmoen. En betydelig del av et fra bebyggelse i området går til et kommunalt renseanlegg på Granmoen mens den øvrige del av bebyggelsen enten har infiltrasjonsamlegg/sandfilteranlegg eller minirenseanlegg (noen eldre anlegg er kun utstyrt med slammavskiller). Militærleiren i Blåfjellet har også eget renseanlegg. Drevja renner ut Vefsnfjorden ved Holandsvika (Drevjaleira). Hovedutfordringer Andre utfordringer Drevja har vært smittet av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris men etter at elva ble behandlet med rotenon i 2011 håper man at parasitten er utryddet i vassdraget. Eldre undersøkelser (Hammersland og Nagy 1988, 1989 og 1990) viser at vannforekomsten var moderat påvirket av næringsstoffer, men hadde høyt innhold av bakterier noe man antok skyldtes tilførsel av urenset kloakk. Siden dette er det etablert et kommunalt renseanlegg i området og ca en tredjedel av bebyggelsen er tilknyttet dette. Sterk påvirkning av avrenning fra landbruket. En betydelig tilførsel av (urenset) fra spredt bebyggelse. Fiskestammene må etableres på ny etter rotenonbehandling i Anadrom Laks og Rødlistearter Sjøørret Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Renseanlegg Div. påvirkning Drevja Risiko. Svært dårlig. Stor Ukjent Ukjent Gyrodaktylus salaris Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Målt ,7 17, ,4 2,0 2,1 1,0 2,8 16,2 22,8 Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt Andel areal Antall Antall pe (min/maks) str. 0 / ,8 4,3% 950 Middelvannføring 68,0 Levedyktig bestand av laks og sjøørret. 9

10 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Dyrhaugelva i Vefsn kommune Dyrhaugelva nedenfor Dyrhaugen Vannforekomsten Dyrhaugelva ligger i Vefsn kommune. Elva ligger i Drevjadalføret og har tilsig fra Hjartfjellet, Litlfjellet og myrene opp mot Svarttjønnlia. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer. Nedbørfeltet har en del jordbruk og har også en del spredt bebyggelse samt tettstedet Drevvatn. Avløpet fra bebyggelse i området har infiltrasjonsamlegg/sandfilteranlegg eller minirenseanlegg (noen eldre anlegg er kun utstyrt med slammavskiller). Dyrhaugelva renner ut Drevvatnet. Eldre undersøkelser (Hammersland og Nagy 1988, 1989 og 1990) viser at vannforekomsten var tydelig påvirket av næringsstoffer. Hovedutfordringer Sterk påvirkning av avrenning fra landbruket. Andre utfordringer En betydelig tilførsel av (urenset) fra spredt bebyggelse.. Anadrom Ørret Rødlistearter Elvemusling Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Renseanlegg Div. påvirkning Dyrhaugelva Risiko. Moderst. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Målt , ,0 2,7 0,6 20,5 Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) (km2) landbruk G.D.E. 48 /499 14,8 10,8% 75 Middelvannføring 52,1 Levedyktig bestand av ørret. 10

11 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Fusta i Vefsn kommune Fusta nedenfor Veset (ved bru fv 78) Vannforekomsten Fusta ligger i Vefsn kommune. Elva ligger i Fustadalføret og har tilsig fra en rekke vannforekomster, båder innsjøer og elver. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av smitte av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris. Elva ble først behandlet med rotenon i 2011 og elva og innsjøene i vassdraget ble behandlet i Dersom denne behandlingen har lyktes vil elva forhåpentligvis være utenfor risiko i neste planperiode. Nedbørfeltet har en del jordbruk og har også en del spredt bebyggelse men på grunn av det store totale arealet og den store vannføringa vil dette neppe være nok til å sette vannforekomsten i risiko. På Langmoen er det et mindre biologisk renseanlegg (kommunalt) og ved Sandvik folkehøgskole er det også et renseanlegg. Øvrig fra bebyggelse i området har infiltrasjonsamlegg/sandfilteranlegg eller minirenseanlegg (noen eldre anlegg er kun utstyrt med slammavskiller). Fusta renner ut i Vefsnfjorden ved Fustrota. Eldre undersøkelser (Hammersland og Nagy 1988, 1989 og 1990) viser at vannforekomsten var lite påvirket av næringsstoffer og kun enkelte resultater som kunne tilsi påvirkning fra kloakk. Hovedutfordringer Smitte av lakseparasitten Gyrodaktylus salaris og påfølgende rotenonbehandling. Andre utfordringer En no tilførsel av næringsstoffer fra landbruket og fra spredt bebyggelse. Vernet i henhold til Verneplan II Anadrom Laks og Rødlistearter Elvemusling for vassdrag. Ørret Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Renseanlegg Gyrodaktylus salaris Fusta Risiko. Svært dårlig. Uvesentlig Ukjent Svært stor Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Målt ,6 5, ,0 7,2 1,6-2,0 0,3 1,0 14,4 19,2 Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt Andel areal Antall Antall pe (min/maks) str. 0 /39 543,9 1,8% 1128 Middelvannføring 62,8 Levedyktig bestand av laks, sjøørret og elvemusling. 11

12 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde Sideelver til Fusta i Vefsn kommune R Gammel industrifylling i nedslagsfeltet til Åremmbekken Fusta går fra Fustvatnet og ned til Vefsnfjorden i Vefsn kommune. Elva er ikke sterkt påvirket av næringsstoffer. Vannforekomstene R Sideelver til Fustaa omfatter en hel rekke bekker som renner gjennom landbruksområder og munner ut i hovedelva Fusta. Sideelvene (sidebekkene) er nok betydelig mer påvirket av avrenning fra landbruk og spredt bebyggelse enn hovedelva. Det er ikke foretatt noen undersøkelse av miljøtilstanden i disse bekkene og disse er i Vann-nett ikke satt i risiko, men en kan ut fra beliggenheten i forhold til de dyrkede områdene og spredt bebyggelse gå ut fra at de er påvirket. For de tre største bekkene; Åremmbekken, Kaurembekken og Svartdalsbekken utgjør dyrket mark 17,2 % 23,6 % av nedslagsfeltet, noe som skulle tilsi betydelig påvirkning. I området befinner det seg en del gamle og nye avfallsfyllinger og selv om sigevannet fra disse skal være tatt vare på så bør man følge opp at dette ikke påvirker Åremmbekken og Svartdalsbekken. Et annet forhold er at noen av disse bekkene er så små at de ikke har vannføring i tørrværsperioder og det er derfor et spørsmål om alle burde inngå i vannforekomsten. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer En del avrenning fra spredt bebyggelse. Mulig utlekking av sigevann fra avfallsfyllinger? Vernet i henhold til Verneplan II for Anadrom Sjøørret Rødlistearter vassdrag. Renseanlegg Sideelver til Fusta Ingen risiko. Udefinert. Middels Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Gyrodaktylus salaris Stor 17/346 ca 5 ca 20 % 200 Middelvannføring ca 40 Levedyktig bestand av sjøørret. 12

13 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Vefsna ved Mosjøen i Vefsn kommune Vefsna ved Mosjøen Vefsna har et nedbørsfelt som omfatter det meste av kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal og den renner ut i Vefsnfjorden ved Mosjøen i Vefsn kommune. Vannforekomstene R Vefsna ved Mosjøen omfatter den delen av elva som renner forbi byen Mosjøen og er påvirket av dette både når det gjelder avrenning fra byer og tettsteder og når det gjelder fysiske langs elveløpet. Det er oppfylte og forbygde områder langs en stor del av denne elvestrekninga, men dette er neppe så omfattende at det er naturlig å regne denne delen av elva som. Undersøkelser viser at Vefsna ikke har noe stort innhold av næringssalter og selv om de til dels sterkt belastede sideelvene Bjørnåga, Skjerva og Øybekken renner ut i vannforekomsten så ser det ikke ut til at dette har noen vesentlig betydning for innholdet av næringssalter. Dette skyldes at vannføringen i hovedelve er betydelig større en i sideelvene. Det blir i Vann-nett opplyst at det stadig pågår mudring og utdyping av elva, men dette er ikke riktig i dag. Uttak av sand i elveløpet har ikke forekommet på flere tiår og siden utvidelsen av Alcoa sit industriområde i 2010 (med oppmudrede masser fra elveløpet) er det ikke foretatt fysiske i tilknytning til elva. Selv om de ordinære sledningene fra Mosjøen i dag føres ut på dypt vann i Vefsnfjorden og etter resipientundersøkelse og beregninger utført av Akvaplan-niva (2003) ikke skal påvirke elvevannsforekomsten så er det klart at vann fra diverse overløp i lange perioder strømmer direkte ut i elva enten direkte eller via sideelva Skjerva. Elva har siden 1970-tallet vært smittet av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris og laksestammen har siden da vært på et lavmål og er bare holdt i live gjennom et omfattende kultiveringsarbeide. I 2011 ble elva behandlet med plantegiften rotenon og parasitten er nå forhåpentligvis utryddet. Imidlertid vil det ta lang tid før bestandene av laks og sjøørret er oppe på et normalt nivå igjenn (tidligst i 2018). Hovedutfordringer Smitte av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris og følgene av rotenonbehandling. Andre utfordringer Avrenning fra byer og tettsteder..? Vernet i henhold til Verneplan for Vefsna. Anadrom Laks og Rødlistearter Kransalge Sjøørret Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Byer og tettsteder Landbruk Renseanlegg Gyrodaktylus salaris Vefsna ved Mosjøen Risiko. Dårlig. Middels Stor Stor Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU 3,3 6, ,3 7,7 1,3 2,3 1,5 8,8 12,7 0/0,5 4230,5 0,6 % 1500 Middelvannføring 48,9 Levedyktige bestander av laks og sjøørret. Problemkartlegging (registrering av ). Oppfølging av miljøplaner i landbruket. Oppfølging av hovedplan. Kartlegging av kjemiske og 13

14 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Sørraelva i Alstahaug kommune Parti av Sørraelva Sørraelva ligger på Alstenøya i Alstahaug kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Elva drenerer et betydelig jordbruksområde og området har en del annen bebyggelse utover det som er tilknyttet gårdsdriften. Spesielt er det et betydelig antall hytter i Botn-området. De øvre deler av nedbørområdet er myrer som er dyrket opp og en av sidebekkene (Sandalsbekken) har tilsig fra et større massetak. Sørraelva renner ut i Botnfjorden ved Botn.. Nedre deal av elva er dominert av stilleflytende partier med sandbunn, men fra Botn og opp til Sørra er det er parti med en høydeforskell på ca 50 m. I dette området liggerd det et naturlig vandringshinder slik at anadrom ikke kan ta seg opp til Sørra. Både gamle og nyere undersøkelser viser at vannforekomsten er moderat til markert påvirket (Hammersland og Nagy 1988, 1989 og Ferskvannsbiologen 2011). Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer En del avrenning fra spredt bebyggelse. Mulig utlekking av sigevann fra massetak? Anadrom Sjøørret Rødlistearter Renseanlegg Massetak Sørraelva Risiko. Svært dårlig. Stor Ukjent Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU ,7 2,5 18 0/181 9,2 ca 25,4 % 200 Middelvannføring 43 Levedyktig bestand av sjøørret. 14

15 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Botnelva i Alstahaug kommune Parti avbotnelva Botnelva ligger på Alstenøya i Alstahaug kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Nedre deler av elva drenerer jordbruksområder og området har lite annen bebyggelse utover det som er tilknyttet gårdsdriften. Det er et betydelig antall hytter i Botn-området, men få av disse ligger i nedbørfeltet til Botnelva. De øvre deler av nedbørområdet er mest snaufjell og Sandalsbekken, en av bekkene som hører inn under denne vannforekomsten, har tilsig fra et større massetak (Sandalsbekken renner ut i Sørraelva og burde regnes som en del av denne). Botnelva renner ut i Botnfjorden ved Botn.. Nedre deal av elva er dominert av stilleflytende partier med sandbunn, men fra Botn og sørover er det er parti med en høydeforskell på ca 50 m. I dette området liggerd det et naturlig vandringshinder slik at anadrom ikke kan ta seg lenger opp. Nyere undersøkelser viser at vannforekomsten er moderat til markert påvirket ( Ferskvannsbiologen 2011). Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer En del avrenning fra spredt bebyggelse. Mulig utlekking av sigevann fra massetak? Anadrom Sjøørret Rødlistearter Renseanlegg Botnelva Risiko. Udefinert. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Massetak Ukjent 0/1059 2,6 8,0 % 50 Middelvannføring 79,4 Levedyktig bestand av sjøørret. 15

16 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Sandnesbekken i Alstahaug kommune Sandnesbekken ligger på Alstenøya i Alstahaug kommune. Bekken er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Elva drenerer jordbruksområder og området har betydelig bebyggelse utover det som er tilknyttet gårdsdriften og nedre deler av bekken renner gjennom boligfelt og næringsarealer på Sandnes. De gamle avfallsfyllingene på Nyjord ligger i nedslagsfeltet til vannforekomsten og selv om sigevannet fra disse skal være tatt vare på så bør man følge opp at disse ikke påvirker vannforekomsten. Undersøkelser så langt viser at bekken er lite påvirket av sigevann fra avfallsfyllingene og faktisk er renere etter at den har pasert fyllinga enn den er lenger sør. Sandnesbekken renner ut i sjøen i Sandnesvågen. Bekken er dominert av stilleflytende partier med sandbunn, men helt nederst mot Sandnesvågen renner den over en fjellterskel og her er det et parti med en høydeforskell på ca 10 m. I dette området liggerd det et naturlig vandringshinder slik at anadrom ikke kan ta seg opp i bekken. Undersøkelser gjort i 1990 viser at bekken er moderat til markert forurenset, hovedsakelig fra landbruk. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer En del avrenning fra by / tettsted. Mulig utlekking av sigevann fra avfallsfyllinger? Anadrom Rødlistearter By / tettsted Avfallsfylling Sandnesbekken Risiko. Dårlig. Stor Middels Ukjent Uvesentlig Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Fargetall 0/164 3,8 22,4 % 1000 Middelvannføring 42,6 16

17 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Lundselva i Alstahaug kommune Lundselva ligger på Alstenøya i Alstahaug kommune. Elvaer i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Lundselva går etter samløp med Fjellelva og Hertenelva øvre over til å hete Hertenelva. Elva har sit utspring i fjellene De Syv Søstre, men store deler av nedslagsfeltet utgjøres av de flate slettene med omfattende landbruksvirksomhet under fjellfoten. Lundselva kjennetegnes av finkornet bunn (grus og sand), men substratet blir grovere lengre opp i elva samtidig som vannhastighetene varierer mer. Hertenelva påvirkes av flo og fjære helt opp til om lag 50 m nedstrøms samløpet mellom Fjellelva og Lundselva. Miljøtilstanden i Lundselva vurdert ut fra esamfunnet er god. Bunndyrprøvene viste varierende forhold, fra god nederst i Lundselva, til Dårlig økologisk status, øverst i elva. Undersøkelser gjort i 1990 viser at elva er moderat til markert forurenset, hovedsakelig fra landbruk. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt. Anadrom Laks og Sjøørret Lundselva Risiko. Dårlig. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Rødlistearter By / tettsted Turbiditet FTU Fargetall Øvrig 0/ ,2 14,7 % 200 Middelvannføring 59,9 17

18 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Årengelva i Alstahaug kommune Årengelva ligger på Alstenøya i Alstahaug kommune. Elvaer i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Elva har sit utspring i fjellene De Syv Søstre, men deler av nedslagsfeltet utgjøres av de flate slettene med omfattende landbruksvirksomhet under fjellfoten. Årengelva kjennetegnes av finkornet bunn (grus og sand), men substratet blir grovere lengre opp i elva samtidig som vannhastighetene varierer mer. Elva påvirkes av flo og fjære i den nederste delen. Det er ikke gjort undersøkelser i elva. Miljøtilstanden er vurdert til moderat ut fra tilstanden i nabovassdragene. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt. Anadrom Sjøørret Årengelva Risiko. Moderat. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Rødlistearter By / tettsted Turbiditet FTU Fargetall Øvrig 0/904 7,0 6,5 % 10 Middelvannføring 65,0 18

19 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Tormodsvollelva og R Fjellelva i Alstahaug kommune Tormodsvollelva / Fjellelva elva ligger på Alstenøya i Alstahaug kommune. Elvene er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Elvene har sit utspring i fjellene De Syv Søstre, men deler av nedslagsfeltet utgjøres av de flate slettene med omfattende landbruksvirksomhet under fjellfoten. Elvene kjennetegnes av finkornet bunn (grus og sand), men substratet blir grovere lengre opp i elva samtidig som vannhastighetene varierer mer. Undersøkelser gjort i 1990 viser at vassdraget var moderat til markert forurenset. Fjellelva har i følge opplysninger i lakseregisteret en sårbar (nær truet) sjøørretbestand. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt. Anadrom Sjøørret Tormodsvollelva / Risiko. Moderat. Middels til Ukjent Fjellelva Stor Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Rødlistearter By / tettsted Turbiditet FTU Fargetall Øvrig 0/1027 3,3 2,3 % 25 Middelvannføring 75,6 19

20 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Hertenelva øvre i Alstahaug kommune Vandringshinder i Hertenelva øvre (kulvert Fv 138). (Delvis) utbedret av Statens vegvesen sommeren Hertenelva ligger på Alstenøya i Alstahaug kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av vandringshinder der elva krysser Fv 138 i kulvert. Dette er nå forsøkt utbedret, men det er uklart om terskelen er så solid at den vil tåle flomm. Elva har sit utspring i fjellene De Syv Søstre, men deler av nedslagsfeltet utgjøres av de flate slettene med omfattende landbruksvirksomhet under fjellfoten. Elva kjennetegnes av finkornet bunn (grus, sand og noe tilslamming på grunn av landbruksvirksomhet) i nedre deler, men substratet blir grovere lengre opp i elva samtidig som vannhastighetene varierer mer. Her er det gode oppvekstforhiold for. Undersøkelser gjort i 1990 viser at vassdraget var moderat til markert forurenset. Nb! Opplysninger om Hertenelva hos Ferskvannsbiologen og i Lakseregisteret viser egentlig til Tormodsvollelva. Hovedutfordringer Vandringshinder ved kryssing av Fv 138 (utbederet) Andre utfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Muligens noe utslipp fra spredt. Anadrom Sjøørret Rødlistearter By / tettsted Vandringshinder Hertenelva øvre Risiko. Dårlig. Ukjent Ukjent Stor Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Fargetall 0/989 2,7 4,8 % 25 Middelvannføring 75,6 Vandringshinder i forbindelse med kryssing av Fv 138 ble utbedret av Statens vegvesen sommeren Det er uenighet om dette er gjort så solid at terskelen vil tåle en flom. 20

21 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Belsvågen / R Staursvika / R Steirostranda i Alstahaug kommune. Bekker Steirostranda Bekk Belsvåg og bekk mot Staursvika Vannforekomstene ligger på Alstenøya i Alstahaug kommune. Belsvågen og Staursvika er enkeltbekker mens Steirostranda består av flere mindre bekker. Bekkene er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. De har sit utspring i de flate slettene med omfattende landbruksvirksomhet under foten av De Syv Søstre. En svært stor del av nedbørsfeltene til disse bekkene er dyrket mark og det er liten tvil om at miljøtilstanden derfor bør settes til Svært dårlig og ikke Moderat / Udefinert slik den er i dag. En annen sak er at bekkene er så små at det er tvilsomt om de har vannføring hele året og derfor ikke bør regnes med i noen vannforekomst. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt. Anadrom Steirostranda / Risiko. Moderat / udefinert Stor Ukjent Belsvågen / Staursvika Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Rødlistearter By / tettsted Turbiditet FTU Fargetall Øvrig 0/ % 50 Middelvannføring

22 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Storelva i Leirfjord kommune Storelva Vannforekomsten ligger i Leirfjord kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Elva har sit utsdpring i R Bøelva, R Løkåselva og R Sidebekk Einmoen som etter samløp kalles Storelva. Bøelva kommer fra fjellet uten nevneverdig innslag av jordbruk, mens de andre elvene drenerer områder med jordbruksarealer og boligbebyggelse. Storelva har lite fall og domineres av stein og grus med innslag av sand med moderat begroingsomfang. Undersøkelser utført i 2011 (Ferskvannsbiologen) viser at elva er tydelig forurenset. Det ble i forbindelse med undersøkelsen fanget både laks og ørretunger, men laksungene ble kun fanget på lokaliteten i Storelva. Fangstene varierte fra 19,8 til 82,1 (>0+)/100m2, og det ble registrert alle årsklasser i vassdraget. Miljøtilstanden vurdert ut fra esamfunnet var meget god på lokaliteten i Storelva. Bunnprøvene viste Moderat økologisk status. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt. Anadrom Rødlistearter By / tettsted Øvrig Steirostranda / Risiko. Moderat. Stor Ukjent Belsvågen / Staursvika Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Fargetall 0/16 29,3 8,8 % 350 Middelvannføring

23 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Løkåselva i Leirfjord kommeune Løkåselva på Simsø Løkåselva Vannforekomsten ligger i Leirfjord kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Den har sit utspring i Lihauet / Simsøvatnet men nedre deler av nedbørsfeltet består av flate områder med omfattende landbruksvirksomhet. Det er også en god del bebyggelse med spredt i området. Elva er tydelig forurenset og i øvre deler er det omfattende begroing. Undersøkelser utført i 2011 (Ferskvannsbiologen) Undersøkelse av bunndyr viser at elva har dårlig økologisk status men elva er imidlertid nær grensen til Moderat. Mye sand i substratet, som er ugunstig for bunndyr, påvirker resultatet. Det ble ikke påvist årsyngel i elva, men en del andre årsklasser. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Noe utslipp fra spredt. Anadrom Laks og Sjøørret Løkåselva Risiko. Dårlig. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Rødlistearter By / tettsted Turbiditet FTU Fargetall Øvrig 16/708 10,6 16,3 % 250 Middelvannføring 57,0 23

24 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Sidebekk Einmoen Vandringshinder Rv 17 Sidebekk Einmoen Vannforekomsten ligger i Leirfjord kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Den har sit utspring på de flate myrene innover mot Moen. Dette er områder med omfattende landbruksvirksomhet. Det er også en god del bebyggelse med spredt i området. Elva er tydelig forurenset og har markert dårlig lukt. I forbindelse med at elva krysser Rv 17 er det et vandringshinder slik at anadrom ikke kan passere. Det er ikke foretatt noen undersøkelser i elva. At miljøtilstanden er angitt som moderat i Van-nett er åpenbart feil den burde være dårlig eller svært dårlig. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt. Anadrom Steirostranda / Risiko. Moderat. Stor Ukjent Belsvågen / Staursvika Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Rødlistearter By / tettsted Turbiditet FTU Fargetall Øvrig 18/162 2,1 40,4 % 50 Middelvannføring 45,3 24

25 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Bøelva i Leirfjord kommune Bøelva Vannforekomsten ligger i Leirfjord kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Den har sit utspring i fjellet mellom Bøfjellet og Lihauet og det er svært liten andel landbruksareal i nedbørsfeltet (ca 0,7% av det totale arealet) så opplysningen i Vann-nett om at vannforekomsten er i risiko på grunn av avrenning fra landbruk må være feil. Det er heller ikke noen bebyggelse i området untatt et gårdsbruk og noen få hytter. Undersøkelser utført av Ferskvannsbiologen i 2011 viser at miljøtilstanden vurdert ut fra esamfunn er god mens den ut fra bunnprøvene har moderat økologisk status. Det er etablert en laksetrapp i nedre del av elva. Prøvene i elva er tatt oppstrøms etrappa. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt. Anadrom Laks og Sjøørret Sidebekk Einmoen Risiko. Moderat. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Rødlistearter By / tettsted Turbiditet FTU Fargetall Øvrig 22/845 16,6 72,4 % 5 Middelvannføring 45,3 25

26 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde R Nylandselva Sidebekk Einmoen Vannforekomsten ligger i Leirfjord kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av avrenning fra landbruk og spredt bebyggelse. Det er ikke foretatt miljøundersøkelser men elva er satt i risiko på grunn av at man mangler data. Elva er blitt behandlet med rotenon i g i 2011/2012 for å bekjempe smitte av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt. Anadrom Laks og Rødlistearter Sjøørret By / tettsted Øvrig Sidebekk Einmoen Risiko. Udefinert. Ukjent Liten Gyrodaktylus salaris Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Fargetall 0/901 18,6 4,1 % 100 Middelvannføring 73,3 26

Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde

Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Faktaark for vannforekomster i risiko: Bindalsfjorden Velfjorden vannområde Innhold: Elvevannforekomster i Brønnøy kommune 146 36 R Bekker rundt Brønnøysund. 2 146 16 R Tillremvassdraget 3 148 46 R Bekker

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett

Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Rødøy Lurøy vannområde Befaring 6.06-2013 Segeråga i Rødøy S- 4 S- 3 S- 2 S- 1 S- 5 Fig.1: Kartskisse over Sergeråga, kilde Vann- Nett Beskrivelse: Segeråga er ca 10,4 km lang med fargelagte sidebekker

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Vollaelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Vollaelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Vollaelva i Lurøy V- 4 V- 3 V- 2 V- 1 Fig.1: Kartskisse over Vollaelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Vollaelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Vannforskriften. Implementering av EUs vanndirektiv i Norge for Vefsnfjorden / Leirfjorden vannområde Bindalsfjorden / Velfjorden vannområde

Vannforskriften. Implementering av EUs vanndirektiv i Norge for Vefsnfjorden / Leirfjorden vannområde Bindalsfjorden / Velfjorden vannområde Vannforskriften Implementering av EUs vanndirektiv i Norge for Vefsnfjorden / Leirfjorden vannområde Bindalsfjorden / Velfjorden vannområde 18/9 2013 Olav Nordsjø Prosjektleder Vannregion Nordland Bindalsfjorden

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde

Detaljer

Hunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger:

Hunnselva Miljømål og brukerinteresser: Miljømål: Brukerinteresser: Brukerkonflikter: Viktigste påvirkninger: Hunnselva Det 23,5 km lange Hunnselvvassdraget ligger i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Søndre Land og Gran. Hunnselva er det nest største sidevassdraget til Mjøsa, og nedbørfeltet strekker seg fra Lygna

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?

Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver

Detaljer

Rapport 2011-08. Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag i vannregion Nordland i 2011

Rapport 2011-08. Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag i vannregion Nordland i 2011 Rapport 211-8 Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk tilstand i vassdrag i vannregion Nordland i 211 Rapport nr. 211-8 Antall sider - 43 Tittel - Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre Toten og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder Hadelandsvassdragene Område og metoder På østsiden av Randsfjorden i kommunene Gran og Lunner, ligger et meget kalkrikt område med flere kalksjøer. Området omfatter elva Vigga med sidevassdrag (Viggavassdraget),

Detaljer

Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen

Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen . Rapport 2013-02 Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-02 Antall sider - 36 Tittel - Boniteringer i Vefsnavassdraget oppstrøms Laksforsen. Forfatter(e)

Detaljer

Vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden og Vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden

Vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden og Vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden Vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden og Vannområde Bindalsfjorden/Velfjorden Presentasjon på scenariokonferanse i Bodø 22.03.2012 Olav Nordsjø 10 vannområder i Nordland Inndelingen følger vannets vei og

Detaljer

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy

Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Rapport nr 3-2008 Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Follaelva, sterkt regulert vassdrag hvor det sporadisk finnes laksunger Anton Rikstad Stig Kristiansen Kari Tønset Guttvik ISSN

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017. Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2017. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 03.05.2018 Steinar B. Tronhus Innhold Sammendrag... 3 Resultater/vurderinger:...

Detaljer

Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking

Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking Sterkt modifiserte vannforekomster - kriterier og holdepunkter for utpeking Kurs i miljøtilstand med hovedvekt på karakterisering Værnes, 20.-21. oktober 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Jo H. Halleraker,

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) - Laks - Sjøørret - Sjørøye (Leirelvvassdraget/Storvatnvassdraget) - Innlandsørret og innlandsrøye (innsjøene i

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen

Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen 3.11.2017 Liv Norderval, Mattilsynet region Nord avdeling Helgeland, kontorsted Mo i Rana Mattilsynets rolle og samarbeidet mellom

Detaljer

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel

Tabell 1 Oversikt over tilgjengeligheten av ulike leveområder for årsyngel og ungfisk av laks og ørret i Vefsna. Substratkategori. Godt egna -årsyngel Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 28. februar 2012 NOTAT Bonitering av Vefsna og Fusta Bonitering av elvestrekningene nedenfor fisketrappene i Vefsna og Fusta ble utført 1-2. august

Detaljer

Hva skjer i Vannområde Orkla?

Hva skjer i Vannområde Orkla? Hva skjer i Vannområde Orkla? Dagens tilstand Ca. ¾ av vannforekomstene når miljømåla Men! Ca. ¼ av forekomstene har «moderat» og «dårlig» økologisk tilstand Påvirkninger hovedsakelig fra spredt avløp,

Detaljer

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat

Detaljer

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune

Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland. Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Status for arbeidet med vannforskriften i Nordland Rådgiver Katrine Erikstad, Nordland fylkeskommune Disposisjon 1. Kort om arbeidet med vannforskriften 2. Status og videre arbeidet 3. Hvorfor er kommunene

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Haldenvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Haldenvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Haldenvassdraget Versjon 1 04.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Haldenvassdraget 1. Oppsummering - hovedutfordringer Det ble utarbeidet

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE

TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE TILTAKSTABELLER FOR VASSOMRÅDE SUNNFJORD - FØREBELS UTGÅVE Innhald ASKVOLL KOMMUNE... 2 ELVAR... 2 INNSJØ... 6 KYST... 8 FJALER KOMMUNE... 9 ELVAR... 9 INNSJØ... 12 FLORA KOMMUNE... 13 ELVAR... 13 INNSJØ...

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 26. til 28. august 2016 ble

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN I MEDHOLD AV PLAN OG BYGNNINGLOVENS 8-3 REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -

Detaljer

Høringssvarskjema for vannforekomst/tiltak:

Høringssvarskjema for vannforekomst/tiltak: 204-649-G Taterneset Taterneset Taterneset er et gammelt deponi. Det burde undersøkes for mulig avrenning. Vedlegg (dokumentasjon/kart etc.) Forslag til tiltak: Prøvetaking. Medlemmer i Storfjord plan-

Detaljer

NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bjerka Høringsdokument Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommune

NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bjerka Høringsdokument Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommune Bjerka Bygdefeskarlag Ved leder Terje Ånonli Breivikveen 23 8643 Bjerka NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bjerka 12.05 2017 Høringsdokument Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommune Bjerka

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg 9 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden

Sammen for vannet. Vedlegg 9 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 9 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden Foto: Lovise Vårhus

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet september 2009 ble 12 elver i Vestfold fylke undersøkt på 35 steder med hensyn

Detaljer

Elvemusling i Lennaelva og Teigmoelva, Flatanger kommune - Nord-Trøndelag

Elvemusling i Lennaelva og Teigmoelva, Flatanger kommune - Nord-Trøndelag Elvemusling i Lennaelva og Teigmoelva, Flatanger kommune - Nord-Trøndelag Rapport nr 6 2009 Kristian Julien og Anton Rikstad Sammendrag Bestandene av elvemusling har gått sterkt tilbake i hele Europa,

Detaljer

Boniteringer i sideelver i Vefsnavassdraget

Boniteringer i sideelver i Vefsnavassdraget . Rapport 2016-13 Boniteringer i sideelver i Vefsnavassdraget Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2016-13 Antall sider - 20 Tittel - Boniteringer i sideelver i Vefsnavassdraget. ISBN- 978-82-8312-083-7

Detaljer

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann. Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann Juni 2007 Bent C. Braskerud, NVE Innhold i presentasjonen Hva er sterkt modifiserte

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva . Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-14 Antall sider - 11 Tittel - Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva ISBN- 978-82-8312-047-9

Detaljer

Tiltakstabell i tiltaksanalyse

Tiltakstabell i tiltaksanalyse Tiltakstabell i tiltaksanalyse Rødmerket er forslag til modifiseringer for å beregne kost-effekt Vannforekomst Navn Vann-område Kommune Risikovurderin g Tilstandsvurdering Påvirkningstyp e SMVF? Unntak

Detaljer

Hindrer tilgang til den øverste delen av vassdraget på Fræneidet (noen hundre meter)

Hindrer tilgang til den øverste delen av vassdraget på Fræneidet (noen hundre meter) Nr. Navn Type Omfang Tiltak Forslag prior. - Hele vassdraget Generelt Vassdraget har unaturlig raske vannstandsendringer som følge av ulike inngrep i nedbørfeltet (veier, oppdyrking, kanalisering m.m)

Detaljer

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. 2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172

Detaljer

PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN

PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Side: 1 av 6 Til: Fra: Den Grønne Dalen Norconsult v/ Håkon Gregersen Dato: 18. januar 2016 Kopi til: PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Grunnlag og

Detaljer

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune 15.-17. september Befaring av grusveien i Anárjohka opp til Helligskogen 15. og 17 september. Befaring av veiene i øvre del av Kárášjohka 16. september.

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Glomma dd mm åååå 1 1. Forord Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra vannområde Glomma, som et ledd i oppfølgingen av vannforskriftas

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Arbeid i vannområde eksempel på tilrettelegging for kommunenes arbeid. Avløpskonferansen 2018, Trine Frisli Fjøsne

Arbeid i vannområde eksempel på tilrettelegging for kommunenes arbeid. Avløpskonferansen 2018, Trine Frisli Fjøsne Arbeid i vannområde eksempel på tilrettelegging for kommunenes arbeid Avløpskonferansen 2018, Trine Frisli Fjøsne Agenda Introduksjon om vannområdene Hovedutfordringer Status på spredt avløp Hvordan vannområdet

Detaljer

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport 373 Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-371-1 Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune Ecofact rapport: 373 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel.

Detaljer

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige

Detaljer

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.

Detaljer

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster. 1 2 3 God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster. 4 For en del hydromorfologiske endringer er det ikke tvil om at det ikke vil være realistisk å oppnå GØT pga

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

Trondheim Omland Fiskeadministrasjon. Tilstandsundersøkelse i Tangstadelva Vegard Ambjørndalen & Hans Mack Berger

Trondheim Omland Fiskeadministrasjon. Tilstandsundersøkelse i Tangstadelva Vegard Ambjørndalen & Hans Mack Berger Trondheim Omland Fiskeadministrasjon Tilstandsundersøkelse i Tangstadelva 2018 Vegard Ambjørndalen & Hans Mack Berger Tittel Forord Bakgrunnen for denne undersøkelsen er at Fylkesmannen er interessert

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad

OPPDRAGSLEDER. Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV. Ole Kristian Haug Bjølstad NOTAT OPPDRAG E6 Ranheim - Værnes OPPDRAGSNUMMER 13713001 TIL Hilde Marie Prestvik og Grete Ørsnes OPPDRAGSLEDER Aslaug Tomelthy Nastad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO 15.01.2015 KOPI TIL

Detaljer

Vannområde Mjøsa Fra europeisk direktiv til norske tiltak

Vannområde Mjøsa Fra europeisk direktiv til norske tiltak Vannområde Mjøsa Fra europeisk direktiv til norske tiltak Odd Henning Stuen Elverum, 18. september 2014 Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Miljøtilstanden i Mjøsa Vann-Nett «God økologisk tilstand»

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 26.09.2016 2016/3109-33144/2016 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 11.10.2016 UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED

Detaljer

Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.

Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Utarbeidet av Rapportnr: 54-6-9 Dato: 03.06.09 Utarbeidet av: Gyda Arnkværn Deres referanse: Lars Måsøval Firma:

Detaljer

Karakterisering Strand

Karakterisering Strand Karakterisering Strand Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking MILJØVERNAVDELINGEN Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie Gausavassdraget Overvåking 2015 www.fylkesmannen.no/oppland Innhold Område og metoder... 2 Ungfiskregistrering... 4 Vurdering... 8 Referanser...

Detaljer

Sjøørretprosjektet Vannregion Agder og lokale Jeger og Fiskeforeninger

Sjøørretprosjektet Vannregion Agder og lokale Jeger og Fiskeforeninger Sjøørretprosjektet Vannregion Agder og lokale Jeger og Fiskeforeninger VANNFORSKRIFTEN OG SJØØRRETEN. Sjøørretfisket er viktig for rekreasjonsfiskere. Stort engasjement for sjøørreten. Veien mot et felles

Detaljer

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen

Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen Informasjonsmøte om miljøtilstanden i Hurdalssjøen Velkommen. Bakgrunnen for miljøundersøkelsene. Miljøtilstanden for plantene i sjøen. Kaffepause. Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i sjøen. Orientering

Detaljer

Karakterisering Finnøy

Karakterisering Finnøy Karakterisering Finnøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Karakterisering Sauda

Karakterisering Sauda Karakterisering Sauda Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013

Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013 Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten Sturla Brørs, 5. juni 2013 Innhold Forslag til ny HP mot G. salaris Strategi og føringer Framdrift/behandling Skibotn Forutsetninger

Detaljer

Rapport El-fiske

Rapport El-fiske Rapport El-fiske 5.11.1 1 El-fiske Grennebekken 5.11.1 Foretatt av Jørgen Korstad Elfisker: Jørgen Korstad Vær: Overskyet, 5-7*C, oppholdsvær Innsektsliv: Lite innsekt å se pga. årstid. Observerte parrende

Detaljer

4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen?

4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen? 4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen? 4.1 Påvirkninger I vannregion Vest-Viken er det mange ulike faktorer som påvirker miljøtilstanden i vannforekomstene. Effekten av påvirkningene varierer

Detaljer

Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland

Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Hva vet vi om vannmiljøet så langt? Kristin B. Klaudiussen Rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Innhold Karakterisering hva er det? Ansvarsfordeling Hvor langt vi er kommet på ulike tema Hvor man finner resultatene

Detaljer

Status for vannforvaltning i Time. Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune

Status for vannforvaltning i Time. Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune Status for vannforvaltning i Time Erik Steen Larsen Miljørådgiver Time kommune Oppfølgning av regional plan kommunens vedtak i september 2016 prioritering av tiltaksplaner for Håvassdraget og Orrevassdraget

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Forvaltning mindre avløpsanlegg

Forvaltning mindre avløpsanlegg Forvaltning mindre avløpsanlegg Eks. Haldenvassdraget Finn Grimsrud Haldenvassdraget 4 kommuner Aurskog-Høland, Marker, Aremark og Halden 15 mil langt (hovedstrengen) 9 mil elv 6 mil innsjøer (grunne øverst)

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Vassområde Nordfjord

Vassområde Nordfjord SAMLERAPPORT Vassområde Nordfjord Analyseresultater 2013 Vannrapport 2013 VestfoldLAB AS Side 1 av 15 Innhold Vanntype... 3 Analyseresultater... 4 Kalkinnhold og konduktivitet... 4 Totalt organisk karbon

Detaljer

Lier kommune Sektor for samfunnsutvikling

Lier kommune Sektor for samfunnsutvikling Lier kommune Sektor for samfunnsutvikling Østfold fylkeskommune Att.: Torhild S.A. Kongsness Vår ref: JMO/2010/4262/ Deres ref: 2010/532-38897/2012 Lier 05.12.2012 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion

Detaljer

Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263

Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263 Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263 Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: Dato: 14/4053 Arne-Martin Husby, 75 18 22 78 FA-J80 30.12.2014 Nordland Fylkeskommune 8048

Detaljer

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2016.

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2016. Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 20. Figur 1: Kart over vannområde Øst - Telemark. Tronhus bunndyrundersøkelser Dato 2.5.2017 Steinar Tronhus 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Bakgrunn...1 Innledning...2 Metode...3 Resultat...3 Diskusjon...5 Konklusjon...6 Kilder...7

Bakgrunn...1 Innledning...2 Metode...3 Resultat...3 Diskusjon...5 Konklusjon...6 Kilder...7 Oppdragsgiver: Oppdrag: 608218-01 Utviding Meland kyrkjegard Reguleringsplan Dato: 13.06.2017 Skrevet av: Rune Lunde Kvalitetskontroll: Kjersti Møllerup Subba ELVEMUSLING INNHOLD Bakgrunn...1 Innledning...2

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1445-3 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA Hjemmel:

Detaljer

Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013

Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013 Minirapport NP 1-2014 Utlegging av gytegrus i Lilleelva i Porsgrunn kommune i 2013 Skien, 17.01.2014 Lars Tormodsgard Side 2 av 14 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Gytesubstrat... 4 Tiltakssted...

Detaljer