Ørets anatomi. Ill: S. Blatrix

Transkript

1

2

3 Ørets anatomi Ill: S. Blatrix

4

5 Typer hørselstap Hørselstap kan deles inn i to kategorier, avhengig av hvor i øret årsaken til hørselstapet sitter: Mekaniske hørselstap: Forårsaket av skade/sykdom i det ytre øre eller mellomøret (f.eks. mellomørebetennelse) Sensorineurale (nevrogene) hørselstap: Skade/sykdom i det indre øre, hørselnerven eller sentralnervesystemet. Kombinasjoner av disse to kan forekomme.

6 Sensorineurale hørselstap - typer og årsaker: Medfødte (arv, infeksjoner under svangerskap m.m.) Progredierende hørselstap (arv eller ukjente årsaker) Infeksjoner (meningitt m.m.) Hørselstap grunnet forgiftning (ototoxiske medisiner, eller rusmidler, tyfus, difteri) Plutselig døvhet (virus eller sirkulasjonssvikt) Syndromer Aldersbetinget hørselstap: (presbyacusis) Støyskader og slag mot hodet. Morbus Ménière Økt stivhet i mellomørebeinkjeden Tap av hårceller og såkalte sensoriske enheter (hårceller med nervetråd) i det indre øret. Kjemiske og metaboliske forandringer i det indre øre. Tap av nevroner i sentralnervesystemet.

7 Forskjellen på mekanisk og sensorineuralt hørselstap 1. Normal hørsel 2. Lett til moderat mekanisk hørselstap 3. Normal hørsel 4. Lett til moderat sensorineuralt hørselstap

8 Audiogram

9 Hørselstap [db HL] Eks. på mekanisk hørselstap 20 db Frekvens [Hz]

10 Hørselstap [db HL] Eks. på mekanisk hørselstap - 40 db Frekvens [Hz]

11 Hørselstap [db HL] Eksempel på moderat diskanttap Frekvens [Hz]

12 Hørselstap [db HL] Eksempel på liten støyskade Frekvens [Hz]

13 Hørselstap [db HL] Eksempel på basstap Frekvens [Hz]

14 Et hørselstap vil ofte medføre at det er vanskelig å oppfatte konsonanter. Hva betyr dette?: -e--a -a-- -e(-) -u--e- -i- o- -e--e-

15 Hvis det motsatte er tilfelle, dvs at konsonantene, men ikke vokalene høres, blir det slik: J-nt- s-tt v-(d) p-lt-n s-n -g t-gn-t Vokalene inneholder lite informasjon, mens konsonantene er de lydene som er mest viktig for å oppfatte og forstå tale.

16 «Tenk deg at du kjører i tåke fra åtte til tre på ettermiddagen, hver dag, i tolv år. Slik kan skoledagen se ut for en elev»

17 Barn med periodiske/fluktuerende hørselstap Barn som er plaget med mellomørebetennelser får ofte nedsatt hørsel i sykdomsperioden, som kan vare fra 3 uker til 3 måneder avhengig av type mellomørebetennelse. Omtrent halvparten av ørebetennelsene som medfører væske i mellomøret er usynlige og oppdages ikke av foreldrene fordi barna ikke er syke (Flexer 1994). Disse barna kan ha nedsatt hørsel som omgivelsene ikke er klar over. Hos barn som er utsatt for stadig gjentatte ørebetennelser med væske i mellomøret vil hørselen variere over tid og hørselsinntrykkene kan bli ustabile. Periodiske hørselstap kan være mer forvirrende enn moderate og stabile hørselstap (i tidlig barndom) pga den varierende kvaliteten på den auditive informasjonen fra omgivelsene. Spesielt vanskelig blir det å oppfatte tale i bakgrunnsstøy. Noen forskere hevder at langtidseffekten av stadig gjentatte mellomørebetennelser kan være redusert oppmerksomhet for språk. Personer med Downs syndrom har trange øreganger, og voksansamling i ytre øregang kan føre til nedsatt hørsel. Aldersrelatert sensorinevralt hørselstap ved Downs syndrom inntrer år tidligere enn i normalbefolkningen.

18 Ensidige hørselstap Et lydsignal som oppfattes med begge ører, vil oppleves litt sterkere enn om det samme signalet bare blir oppfattet med ett øre. Evnen til å lokalisere hvor lyden kommer fra, krever hørsel på begge ører. Dette er viktig for å lokalisere hvor talen kommer fra, og det er viktig i trafikken. Personer med ensidig hørselstap har ikke retningshørsel. En merker ikke noen spesiell forskjell mellom den som hører bra på begge ører, og den med ensidig hørselstap når den sistnevnte får lyden inn på det beste øret og lydmiljøet er stille. Men er det dårlige øret vendt mot lydkilden, og dermed det beste øret bort fra denne, vil evnen til å kunne oppfatte for eksempel tale lett bli redusert. Evnen til å kunne oppfatte stemte og ustemte konsonanter kan også bli rammet. En normalthørende vil klare å oppfatte tale i vesentlig mer bakgrunnsstøy enn den som har et ensidig hørselstap. Ubehagelig bakgrunnsstøy forstyrrer taleoppfattelse.

19 Auditiv nevropati Auditiv nevropati (AN), også kalt Auditory Neuropathy Spectrum Disorder (ANSD), er en hørselsvanske som kjennetegnes ved at man tilsynelatende reagerer normalt på lyd. De som har denne vansken kan som regel høre lyd, men har i varierende grad problemer med å forstå og oppfatte tale. Lyden blir mottatt i det indre øret, men signalene fra indre øre til hjernen svekkes eller er ikke synkrone. Svært forenklet kan det sammenlignes med en bilradio med en dårlig ledning mellom radioen og høyttaleren. Lyden blir mottatt av radioen men har vansker med å komme gjennom til høyttalerne. På samme måte kan det være hos personer som har auditiv nevropati. Støyende omgivelser kan være spesielt utfordrende. Informasjonsbrosjyre om auditiv nevropati fra HLF: Lydeksempel Auditiv Nevropati:

20 APD Auditory Processing Disorder (APD) er en hørselsvanske som skyldes svikt eller dysfunksjon i hjernens evne til auditiv prosessering, karakterisert ved sviktende evne til identifisering, diskriminering, separasjon, gruppering, lokalisering eller temporal organisering av ikke-talelyd. (UK APD Steering Group) I den internasjonale litteraturen blir D i APD betegnet som både deficit, dysfunction og disorder. Dysfunksjon i auditiv prosessering - en mer spesifikk betegnelse enn auditive prosesseringsvansker APD er altså en hørselsvanske som skyldes dysfunksjon i auditiv prosessering. Graden og arten kan variere og være forskjellig fra person til person.

21 APD Funksjonsbeskrivelser: distraherbart for bakgrunnsstøy problemer med å følge muntlige instruksjoner vansker med å forstå rask eller uklar tale manglende retningshørsel hyperacusis overfølsomhet for enkelte lyder ujevn respons til auditive stimuli svake lytteferdigheter vansker med å forstå ukjent dialekt spør ofte om å få gjentatt informasjonen Personer med APD kan også fremvise noen av følgende: normale høreterskler otitis media vansker med å oppfatte tale i stille omgivelser (Jerger & Musiek, 2002; Keith, 1999; Muchnik et al., 2004; Warrier et al., 2004).) 21

22 Auditiv dysfunksjon Skader i hørselsapparatet kan gi endringer i hvordan lyd blir oppfattet. Eksempler på dette er: diplacusis hvor en enkelt lyd oppfattes som 2 ulike lyder hyperacusis som gir en abnorm reaksjon på vanlige hverdagslige lyder (enkelte lyder gir ubehag, irritabilitet eller til og med smerte).

23 Tinnitus Tinnitus er den medisinske betegnelse for øresus, som er et nevrologisk fenomen knyttet til høresansen. Vedkommende som er rammet av symptomet oppfatter en lyd, uten at det foreligger noen ekstern lydkilde. Lyden kan ha forskjellig karakter og intensitet, avhengig av årsaken. Tinnitus opptrer ofte i sammenheng med nedsatt hørsel.

24 Tinnitus Det bruser, piper, klinger, hamrer, eller tordner med forskjellig intensitet I Norge har rundt 6% av befolkning et betydelig problem Tinnitus oppstår i mange tilfeller i innerøret (Cochlea). Det er hårcellene i sanseorganet som ikke utøver sin naturlige funksjon ved Tinnitus - de er funksjonsskadet. Det oppstår da kaos i innerøret og det sendes falske lydsignaler til hjernen. Vi skiller mellom tre grader av tinnitus som er inndelt på bakgrunn av hvor mye tilstanden virker inn på livskvalitet og mestring Vanlige følgeplager av tinnitus : * Konsentrasjonsvansker * Nedsatt hukommelse * Forskjellige grader av nedstemthet, depresjon, uro, angst * Stressymptomer, som hodepine, muskel-spenninger, muskelsmerter * Irritabilitet / lav toleranseterskel World Healh Oganisation (WHO) har definert tinnitus som den tredje verste ikke-dødelige medisinske lidelse et menneske kan bli rammet av, etter alvorlige og uhelbredelige smerter og total lammelse» Norsk Tinnitus Informasjon

25 STØY Støy defineres som uønsket lyd. Støy er generelt et onde for personer med nedsatt hørsel

26 Begrens all bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøy er f.eks: andre som snakker skraping og støy fra stoler, føtter osv. trafikken utenfor støy fra vifteanlegg, datamaskiner o.l.

27

28 28

29 Hjelpemidler for hørselshemmede (Brain access tools) Høreapparat (ørehenger, alt-i-øret, Cochlea Implantat, BAHA osv.) Samtaleforsterker Teleslynge / FM-anlegg Lydutjevningsanlegg (høyttalere AudioLink) Varslingsutstyr (brann, telefon, dørklokke o.l.) Visuell kommunikasjon (tegn, bruk av tolk osv.)

30 Cochlea Implantat (CI)

31 Cochlea Implantat (CI) Apparatet består av en innvendig og en utvendig del. Mikrofonen ved øret fanger opp lyden og sender den til taleprosessoren. Dette er en slags datamaskin som omformer lyden til elektromagnetiske signaler. Disse ledes til en sender bak øret og overføres herfra som radiobølger gjennom huden til mottakeren, selve cochleaimplantatet som er operert inn i tinningsbenet. Elektrodene formidler elektriske signaler til hørselsnerven og herfra overføres de til hjernen, der de kommer til bevissthet som lyd. De innerste elektrodene i cochlea fremkaller mørk lyd (bass) mens de ytterste elektrodene fremkaller lyse toner (diskant).

32

33 Tilrettelegging Begrens bakgrunnsstøy Sjekk etterklangstid Gode lysforhold Plassering Mulighet for munnavlesning blikkontakt Små grupper / en-til-en Hvile Informasjon til de andre Tekniske hjelpemidler Tegn / visuell kommunikasjon

34 Lysforhold

35 Pedagogisk tilrettelegging I arbeidet med personer med hørselsvansker er det viktig å sørge for: Oversiktlighet Gjøre dagen forutsigbar Være bevisst på gjentagelser Å visualisere det som formidles

36 Tegn Personer med nedsatt hørsel har ikke samme mulighet som personer med normal hørsel til å høre/oppfatte hva som sies rundt dem. Ikke minst i støyfylte omgivelser kan det være behov for metoder som visualiserer talen. Talespråket kan for eksempel forsterkes med økt bruk av: konkreter, bilder, flanellografer kroppsspråk, mimikk, gester, naturlige tegn norsk med tegnstøtte (NMT) Fordelen med å bruke tegn i tillegg til talen er å unngå misforståelser og å gjøre oppfattelsen av tale lettere. Når man synliggjør enkelte begreper i en setning med tegn vil personen få noen knagger som gjør det lettere å forstå hele innholdet.

37 Norsk Norsk med tegnstøtte Tegnspråk

38 Norsk med tegnstøtte (NMT) (Norsk med tegnstøtte (NMT) ble lansert som betegnelse på begynnelsen av 2000-tallet) blandingsformer brukt i opplæring og kommunikasjon med personer som har behov for tydeliggjøring av norsk talespråk ved hjelp av tegn målgruppene kan være både personer med hørselsvansker og personer som av andre grunner har behov for visualisering av talespråk ved hjelp av tegn.

39 Opplæringsloven 2-6. Teiknspråkopplæring i grunnskolen Elevar som har teiknspråk som førstespråk eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter 2-2 og 2-3 i denne lova. Kommunen kan bestemme at opplæringa i og på teiknspråk skal givast på ein annan stad enn den skolen eleven soknar til. Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for teiknspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Departementet gir nærmare forskrifter. Før kommunen gjer vedtak etter første og tredje leddet, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering.

40 Språk og kommunikasjon Talespråklig kommunikasjon baserer seg på hørsel og lytting. Store deler av dagen er spedbarn og småbarn opptatt med aktiviteter hvor de aktivt eller passivt lytter til det som skjer rundt dem. Barn med normal hørsel ser ut til å suge til seg alt som sies til enhver tid, selv om de er opptatt med legoklosser på gulvet. Det kan virke som om de har noen usynlige antenner som plukker opp det meste (selv det du ønsker at de ikke skulle høre). Barn med hørselstap, også de med små hørselstap, har ikke samme mulighet til å oppfatte det som sies rundt dem.

41 Når et barn med nedsatt hørsel strever med språket kan dette hemme det i leken og i det sosiale samspillet med jevnaldrende og med voksne. Barnet får ikke brukt språket til å formidle tanker og ideer og til å uttrykke ønsker og behov. Dette kan føre til at det unngår situasjoner hvor språk er en viktig forutsetning for å lykkes, som f eks i rolleleken. Noen hørselshemmede barn blir ekstra pågående fordi de stadig blir frustrerte over det de ikke får sagt. De kan få problemer med å forstå at språket kan brukes til å regulere adferd. De andre barna i barnegruppa kan oppleve det hørselshemmede barnet som annerledes fordi de ikke forstår hva barnet sier eller fordi det har en annerledes adferd og derved utelukke barnet fra det sosiale fellesskapet. Andre barn med hørselstap velger kanskje selv å trekke seg bort fra det sosiale fellesskapet og heller leke alene - på den måten unngår de misforståelser eller å komme i konfliktfylte situasjoner.

42 Sosialt samspill Kommunikasjonssituasjoner i barnehage og skole kan ofte oppleves som utrygge. Barnet kan misforstå eller ikke få med seg det som blir sagt. Hørselstap er et alvorlig kommunikasjonsog informasjonshandikap i en verden som er tilpasset de som hører. Tunghørte barn og unge kan ofte høre mindre enn det omgivelsene tror, og derfor utsettes de kanskje for urealistiske forventninger både til språkforståelse, innlæringsevne og sosialt liv. Dette kan påvirke selvbildet deres i negativ retning. Bakgrunnsstøy i lokalene gjør at lyden i høreapparatene kan bli ubehagelige.