Årsvarmefaktor for varmepumpesystemer
|
|
- Børre Eriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsvarmefaktor for varmepumpesystemer Jørn Stene Overingeniør, COWI AS Førsteamanuensis II, NTNU Varmepumpe # Varmepumpekonferansen 2010 NOVAP
2 COWI AS Flerfaglig rådgivende ingeniørselskap Bygninger (bygg, akustikk, brann) Tekniske installasjoner (VVS, kulde, elektro, lys, tele/it) Avfall og miljø Samferdsel Vann og avløp Prosjektledelse Om COWI AS Hovedkontor i Danmark Norge - ca. 800 medarbeidere på 21 kontorsteder COWI-gruppen - ca medarbeidere i 35 land Varmepumper og kjøleanlegg satsningsområde i Norge # 2
3 Energieffektivitet effektfaktor varmefaktor Q k Q f W Q VP E VP Figur Jørn Stene, COWI AS Avgitt varmeeffekt fra varmepumpen (kw) Avgitt kjøleeffekt fra varmepumpen i kjøledrift (kw) Tilført el. effekt til kompressorer og evt. vifter/pumper (kw) Avgitt varme- og evt. kjøleenergi fra varmepumpen (kwh) Tilført el. energi til kompressorer og evt. vifter/pumper (kwh) Effektfaktor varme (COP VP ) relatert til levert varmeeffekt i et driftspunkt momentanverdi (kw) COP Q& k = W Effektfaktor kjøling (COP KJ ) relatert til levert kjøleeffekt i et driftspunkt momentanverdi (kw) COP Varmefaktor (SPF netto ) relatert til levert varme- og evt. kjøleenergi over en periode (kwh) SPF Q& f = W netto Q = E VP VP # 3
4 Brutto årsvarmefaktor årsenergifaktor SPF brutto = Q v Q α COP VP V VP + α η SL Kun varmeleveranse SPF tot = Q v α COP VP VP + Q V α η SL + Q KJ + Q KJ β 1 COP KJ Varme- og kjøleleveranse Q V Q KJ Årlig varmeleveranse fra varmepumpe og spisslastenhet (kwh/år) Årlig kjøleleveranse fra varmepumpe inkl. evt. frikjøling fra varmekilde (kwh/år) COP VP Midlere COP varmepumpe i varmedrift (-) COP KJ Midlere COP varmepumpe i kjøledrift (-) η Midlere virkningsgrad for spisslastenhet (-) α VP Andel av Q V som dekkes med varmepumpe (-) α SL Andel av Q V som dekkes med spisslast (-), hvor α SL = (1 α VP ), dvs. (α SL + α VP ) = 1 β Andel av Q KJ som dekkes med kjølemaskin (-) SPF brutto varmepumpesystemets årsvarmefaktor (-) SPF tot Varmepumpesystemet årsenergifaktor (-) # 4
5 Årlig energisparing for varmepumpesystemer Ulineær sammenheng mellom SPF brutto og %-vis energisparing Figur Jørn Stene, COWI AS Figur Jørn Stene, COWI AS E 1 1 SPF brutto 100% SPF = 2 ca. 50% energisparing SPF = 3 ca. 65% energisparing SPF = 4 ca. 75% energisparing SPF = 5 ca. 80% energisparing SPF = 6 ca. 85% energisparing # 5
6 Hvilken årsvarmefaktor kan forventes av ulike varmepumpesystemer? # 6
7 Aktuelle varmepumpestandarder Testing av varmepumpeaggregater beregning av SPF NS-EN (1997) Testing av varmepumper for varmtvannsberedning Klimaaggregater, væskekjøleaggregater og varmepumper med elektrisk drevne kompressorer Del 3, Prøving og krav til merking av aggregater NS-EN (2007) Testing av varmepumper for romoppvarming/-kjøling Klimaaggregater, væskekjøleaggregater og varmepumper med elektrisk drevne kompressorer for oppvarming og avkjøling av rom. CEN-TS (2003) testing av varmepumper ved dellast Air conditioners, liquid chilling packages and heat pumps with electrically driven compressors for space heating and cooling Testing and rating at part load conditions NS-EN (2007) Prosjektering av varmepumper Varmesystemer i bygninger utforming av varmesystemer med varmepumpe. Annex C (normative) Beregning av årsvarmefaktor (SPF) NS-EN (2008) Bl.a. beregning av effektfaktor og årsvarmefaktor (SPF) Varmesystemer i bygninger Metode for beregning av systemets energikrav og systemvirkningsgrader Del 4-2: Varmepumpesystemer for oppvarming NS-EN 3031 (2007) Bl.a. tabelldata for beregning av system-effektfaktor Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data, Tillegg B Veil. inndata # 7
8 Testing av varmepumper i Europa Testing av varmepumper NS-EN luft/luft-, luft/vann-, vann/vann- og væske/vann-anlegg NS-EN luft/vann-, vann/vann- og væske/vann-anlegg Akkrediterte test laboratorier (ISO/IEC 17025) i: Sverige Sveriges Tekniske Forskningsinstitut (Borås) Tyskland Institut für Luft und Kältetechnik (Dresden) Østerrike Arsenal Research (Wien) Sveits Wärmepumpen Testzentrum (Buchs) EHPA Quality Label (tidligere DACH) Maks. 100 kw varmeeffekt effektivitetskrav: Væske/vann (B0/W35) COP = 4,0 (75 %) Vann/vann (W10/W35) COP = 4,5 (78 %) Luft/vann (A2/W35) COP = 3,0 (67 %) # 8
9 Varmepumpestandarder testing NS-EN 14511/255-3 testing av varmepumpeaggregater Måling/beregning av COP og varmeeffekt ved gitte rammebetingelser Alltid forenklede (omforente) testbetingelser tids-/kostnadsspørsmål Gir korrekt informasjon om aggregatene ved aktuelle testbetingelser Eksempler på ulemper og begrensninger Testing i enten romoppvarmingsmodus (NS-EN 14511) eller varmtvannsmodus (NS-EN 255-3) ikke tilfredsstillende testing for kombi-anlegg Ikke inkl. testing ved dellast krever separat testing i hht. CEN-TS Ikke inkl. positive/negative effekter av ulike systemløsninger Inkl. kun varmepumpe, ikke varmepumpe + spisslastenhet Figurer Lars Fransson, Sveriges Tekniska Forskningsinstitut (SP) # 9
10 Varmepumpestandarder SPF-beregninger NS-EN 15450/15316 beregning av årsvarmefaktor (SPF tot ) Relativt kompliserte beregninger, men med betydelige forenklinger Resultatet, dvs. beregnet årsvarmefaktor (SPF), blir aldri mer nøyaktig enn kvaliteten på inndata samt forenklinger i beregningene Inkluderer ikke viktige faktorer som: COP ved varierende dellast avhengig av bl.a. kompressortype/-regulering System-COP ved bruk av flere varmepumpeaggregater Økt bruk av tilleggsvarme (spisslast) pga. temperaturbegrensning for varmepumpen avhengig av arbeidsmedium, utstyr og type varmeanlegg Uheldig utforming og drift som fører til mindre effektiv varme- og kjøleproduksjon for varmepumpen og økt bruk av tilleggsvarme (spisslast) Figurer Lars Fransson, Sveriges Tekniska Forskningsinstitut (SP) # 10
11 Laboratoriemålinger luft/luft-varmepumper Eksempel på måledata for effektfaktor og varmeytelse Sveriges Tekniska Forskningsinstitut (SP) Effektfaktor, COP (-) COP [-] 4,5 Ved 100% rpm 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Utelufttemperatur [ C] ( C) A B C D E F G H I J K L M Varmeytelse (kw) Varmeytelse [kw] 6,0 Ved 100% rpm 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Utelufttemperatur ( C) Utelufttemperatur [ C] A B C D E F G H I J K L M Effektfaktor (COP) og avgitt varmeeffekt måles/beregnes ved 4 lufttemperaturer COP inkluderer energibruk til avrimning Høyt/flatt forløp for COP og flatt forløp for varmeeffekt gir høyest årsvarmefaktor # 11
12 Testbetingelser luft/vann-varmepumper NS-EN romoppvarming NS-EN Samme temp.betingelser på luftsiden som ved testing av luft/luft-varmepumper # 12
13 Laboratoriemålinger luft/vann-varmepumper NS-EN romoppvarming NS-EN # 13
14 Laboratoriemålinger luft/vann-varmepumper Utvikling i målt COP (WPZ) NS-EN 14511, A2/W35 # 14
15 Laboratoriemålinger luft/vann-varmepumper Fordeling mht. målt COP i perioden (WPZ) NS-EN 14511, A2/W35 # 15
16 Laboratoriemålinger luft/vann-varmepumper NS-EN varmtvannsberedning NS-EN # 16
17 Testbetingelser væske/vann-varmepumper NS-EN romoppvarming NS-EN Samme temp.betingelser på vannsiden som ved testing av luft/vann-varmepumper # 17
18 Laboratoriemålinger væske/vann-anlegg Utvikling i målt COP i perioden (WPZ) NS-EN 14511, B0/W35 # 18
19 Laboratoriemålinger væske/vann-anlegg Fordeling mht. målt COP i perioden (WPZ) NS-EN 14511, B0/W35 # 19
20 Norsk Standard 3031 (2007) Beregning av bygningers energiytelse metode og data B.9 Veiledende effektfaktorer for nyere varmepumpesystemer Nr. Type varmekilde Varmedistribusjon COPverdier η distribusjon η regulering System- COP E 3.1 Uteluft Luft 2,4 1,00 0,90 2,16 54 % 3.2 Uteluft Gulvvarme 2,4 0,95 0,90 2,05 51 % 3.3 Uteluft Radiatorer 2,3 0,95 0,95 2,08 52 % 3.4 Fjell, vann Luft 2,6 1,00 0,90 2,34 57 % 3.5 Fjell, vann Gulvvarme 2,6 0,95 0,90 2,22 55 % 3.6 Fjell, vann Radiatorer 2,5 0,95 0,95 2,26 56 % Spisslast Diverse η kjel η distr η reg η system Tar ikke hensyn til varmepumpeanleggets installerte varmeeffekt Tar ikke hensyn til energidekningsgraden (α) for varmepumpen viktig faktor Minimale forskjeller i system-cop og energisparing ( E) mellom varmepumpene # 20
21 Norsk Standard 3031 (2007) Beregning av bygningers energiytelse metode og data B.10 Veil. effektfaktorer for varmepumpesystemer eldre enn 1990 Nr. Type varmekilde Varmedistribusjon COPverdier η distribusjon η regulering System- COP E 3.1 Uteluft Luft 1,98 49 % 3.2 Uteluft Gulvvarme 1,88 47 % 3.3 Uteluft Radiatorer 1,90 47 % 3.4 Fjell, vann Luft 2,16 54 % 3.5 Fjell, vann Gulvvarme 2,05 51 % 3.6 Fjell, vann Radiatorer 2,08 52 % Spisslast Diverse η system Tar ikke hensyn til varmepumpeanleggets installerte varmeeffekt Tar ikke hensyn til energidekningsgraden (α) for varmepumpen viktig faktor Minimale forskjeller i system-cop og energisparing ( E) mellom varmepumpene # 21
22 Norsk Standard 3031 (2007) Beregning av bygningers energiytelse metode og data B.11 Veiledende system-effektfaktorer for kjølesystemer Type kjøleanlegg Beskrivelse System COP Luft-luft kjølemaskin Luft-vann kjølemaskin Vann-luft kjølemaskin Vann-vann kjølemaskin Mindre aggregat kjølt luft direkte varmeavgivelse til luft 2,5 Større aggregat kjølt luft direkte varmeavgivelse til luft 2,4 Kjølt luft varmeavgivelse til vannbasert avkjølingssystem 2,7 Kjølt luft varmeavgivelse til vannbasert syst. m/tørrkjøler 2,4 Kjølt vann direkte varmeavgivelse til luft 2,4 Kjølt vann varmeavgivelse til vannbasert avkjølingssystem 2,4 Kjølt vann varmeavgivelse til vannbasert syst. m/tørrkjøler 2,2 Tar stort sett ikke hensyn til kjøleanleggets installerte kjøleeffekt Minimale forskjeller i system-cop mellom de ulike typene av kjøleanlegg Behov for revisjon av COP-verdiene for tab. B.9, B.10 og B.11 i NS 3031 # 22
23 Feltmålinger på varmepumpeanlegg Målingene viser reell energisparing for varmepumpesystemer Måling av for eksempel: Varmepumpeaggregat(er) inkl. varmeopptakssystem Avgitt varmeeffekt Tilført elektrisk effekt til kompressor(er), vifter, pumper osv. Temperaturer og trykk for varmepumpen Varme-/kjøledistribusjonssystem Temperaturer og tilført varme-/kjøleeffekt Utfordringer, problemer og begrensninger Mangelfull og/eller forenklet instrumentering Målefeil kan oppstå på grunn av: Måleutstyr med feil måleområde Måleutstyr med utilstrekkelig nøyaktighet Utilstrekkelig registrering, systematisering og presentasjon av måledata Målinger må utføres av akkreditert institusjon for å ha troverdighet # 23
24 Feltmålinger på varmepumpeanlegg Eksempler på måleprogrammer i Europa Norge ( ) 60 PoD-anlegg alle typer varmekilder (SINTEF) Sveits ( ) FAWA-prosjektet 250 anlegg nye/eksisterende boliger jord, fjell, uteluft Sverige ( ) Sveriges Tekniska Forskningsinstitut 10 anlegg eksisterende boliger fjell Tyskland ( ) Fraunhofer ISE 50 anlegg passivhus jord, ventilasjonsluft Varmekilder jord og ventilasjonsluft Tyskland ( ) Frauhofter ISE 110 anlegg nye boliger div. varmekilder Østerrike ( ) Austrian Institute of Technology 10 anlegg lavenergi-/passivhus grunnvarme, uteluft # 24
25 Feltmålinger på varmepumpeanlegg Eksempler på måleprogrammer i Norge SINTEF Energi AS (tidl. SINTEF Kuldeteknikk) 60 prototyp- og demonstrasjonsanlegg ( ) 24 yrkesbygg, 15 boliger, 6 fjernvarmeanlegg, 7 veksthus, 8 industrianlegg Varmekilder sjø (19), luft (18), spillvarme (14), grunnvarme (9) FoU-fokus på: Dimensjonering, komponentvalg, nye arbeidsmedier, systemløsninger osv. NTNU + private målinger 2,9 kw vann/vann-varmepumpe i 172 m 2 passivhus Romoppvarming og varmtvannsberedning med varmepumpeaggregat med bl.a. sugegassvarmeveksler og overhetningsvarmeveksler tilkobling til to akkumuleringstanker Varmepumpe med propan (R290) som arbeidsmedium Dekker hele boligens varmebehov inkl. varmtvann ved 65 C Måleprogram inkludert i Norges aktiviteter i IEA HPP Annex 32 # 25
26 Prototyp- og demonstrasjonsanlegg Norge måling av blant annet årsvarmefaktor (SINTEF) Figur Geir Eggen, COWI AS Figur A Avgitt varmeeffekt (kw) De fleste anlegg mellom 10 og kw Figur B Spesifikk investering (kr/kw) Middelverdi ca kr/kw Figur C Årsvarmefaktor inkl. energi til spisslast (SPF brutto ) Gjennomsnitt, SPF brutto = 3, for varmepumper i bygninger Figur D Ekvivalent driftstid (τ) Middelverdi ca timer # 26
27 Feltmålinger uteluft/vann-varmepumper Norge årsvarmefaktor (SPF) inkl. elektrisk tilleggsvarme 5,5 5,0 4, SPF -HP unit SPF -total SPF, average - HP unit SPF, average - total 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 Peter Leendert Zijdemans og David Zijdemans Gjennomsnittlig SPF brutto ca. 3,1 gir 68 % energisparing i forhold til el.varme Reell energisparing er høyere pga. unøyaktigheter i målesystemet for varmtvann # 27
28 Feltmålinger uteluft/vann-varmepumper Norge årsvarmefaktor (SPF) inkl. elektrisk tilleggsvarme Spesifikasjoner Vann/vann-aggregat 2,9 kw varmeeffekt Propan (R290) som arbeidsmedium Akkumuleringstanker med varmevekslere for varmtvann og romvarme Sugegassvarmeveksler og overhetningsvarmev. 3 driftsmodi Dekker 100% av boligens varmebehov, dvs. ikke behov for spisslast/ettervarming Utforming/dimensjonering - David Zijdemans # Varmepumpekonferansen 2010 NOVAP
29 Feltmålinger uteluft/vann-varmepumper Sveits årsvarmefaktor (SPF) inkl. el. til spisslast P. Hubacher, HPC Newsletter (2/2004) Nye boliger Eksisterende boliger Alle Årsvarmefaktor (SPF brutto ) Gjennomsnittlig SPF brutto ca. 2,6 gir 60 % energisparing i forhold til el.varme År # 29
30 Feltmålinger væske/vann-varmepumper Sveits årsvarmefaktor (SPF) inkl. el. til spisslast Nye boliger Eksisterende boliger Alle Årsvarmefaktor (SPF brutto ) P. Hubacher, HPC Newsletter (2/2004) Gjennomsnittlig SPF brutto ca. 3,4 gir 70 % energisparing i forhold til el.varme År # 30
31 Feltmålinger væske/vann-varmepumper Sverige årsvarmefaktor (SPF) inkl. el. til spisslast SPF varmepumpe SPF varmepumpe inkl. tilleggsvarme Årsvarmefaktor (SPF) Varmeleveranse til romvarme (radiatorsystemer) og varmtvann SPF brutto = ca. 2,6 ca. 62 % energisparing i forhold til elektrisk oppvarming SPF brutto = 2,6 og 90% energidekning for varmepumpe gir SPF varmepumpe = ca. 3,2 # 31
32 Feltmålinger væske/vann-varmepumper Tyskland eksempel på måleopplegg Pumpe SPF = Måling Romoppvarming Pumpe El.kassett Pumpe Vannoppvarming Varmepumpe Måling Nettvann Varmekilde # 32
33 Feltmålinger væske/vann-varmepumper Tyskland varmefaktor (SPF brutto ) inkl. el. til spisslast Varmefaktor (SPF brutto ) Andel oppvarmingsbehov varmtvann Andel oppvarmingsbehov romvarme Gj.snitt* * Tilsvarer ca. 74 % energisparing # 33
34 Feltmålinger væske/vann-varmepumper Tyskland temperaturmålinger og årsvarmefaktor (SPF) 2008 Årsvarmefaktor (SPF) Turtemperatur væske, middelverdi alle anlegg Turtemperatur væske, jordvarmeanlegg Turtemperatur væske, bergvarmeanlegg Turtemp. romvarme Turtemp. varmtvann Turtemp. gjennomsnitt # 34
35 Feltmålinger uteluft/vann-varmepumper Tyskland varmefaktor (SPF brutto ) inkl. el. til spisslast Varmefaktor (SPF brutto ) Andel oppvarmingsbehov varmtvann Andel oppvarmingsbehov romvarme Gj.snitt* * Tilsvarer ca. 65 % energisparing # 35
36 Hvilke tiltak kan gjøres for å oppnå høyest mulig årsvarmefaktor? # 36
37 Totalkvalitet for varmepumpesystemer Et varmepumpesystem blir aldri bedre enn sitt svakeste "ledd" Fagdisipliner: Arkitekter energirådgivere rådgivende ingeniører entreprenører varmepumpeleverandører brønnborere installatører rørleggere elektrikere drifts- og vedlikeholdspersonale # 37
38 Dimensjonering av varmepumpesystemer Oppvarming og kjøling av bygninger Varmebehov Klimaavhengige varmebehov oppvarming av rom og ventilasjonsluft Varmepumpe dimensjoneres for % effektdekning ved DUT (netto) Effektdekning avh. av klimasone, bygning, SPF, kostnader og energipriser Spisslastenhet dimensjoneres for 100 % effektdekning ved DUT (brutto) Varmtvannsberedning Små varmebehov ulike metoder med f.eks. forvarming fra varmepumpen Stort varmebehov f.eks. CO 2 -varmepumpe, dimensjoneres for midlere effektbehov over døgnet, P m Kjølebehov Klimakjøling og dataromskjøling Varmepumpesystemet skal normalt dekke 100 % av maks. kjølebehov Utnytte frikjøling i størst mulig grad (sjøvann, grunnvann eller fjell) Varmepumpen kjøres som kjølemaskin ved behov # 38
39 Valg av arbeidsmedium (kuldemedium) Temperaturbegrensning og nødvendig kompressorvolum 1) Høytrykkskompressor 2) To-trinns anlegg, trykklasse avhengig av medium og temp. R404A Maks. 50 C (60 C) 1 Middels kompressorvolum R407C Maks. 50 C (65 C) 1 Middels kompressorvolum R410A Maks. 50 C (60 C) 1 Lite kompressorvolum R134a Maks. 60 C (70-90 C) 2 Stort kompressorvolum Ammoniakk Maks. 50 C (70-90 C) 2 Middels/lite kompressorvolum Propan Maks. 60 C Middels kompressorvolum CO 2 Maks. 90 C Svært lite kompressorvolum R404A, R407C og R410A standardaggregater Redusert varmeleveranse/energisparing ved varmeleveranse ved høye temperaturer Høye driftstemperaturer vil kunne redusere kompressorenes levetid og gi tidlig havari # 39
40 CO 2 -varmepumpe Gir høy energisparing i bygninger med store varmtvannsbehov CO 2 -varmepumpe Figur Tore Hjerkinn, Multiconsult AS Varmekilde Turtallsregulert Varmtvannssystem # 40
41 Varmekilde og varmeopptakssystemer Uteluft, ventilasjonsluft og grunnvann Uteluft Uteluft/vann-aggregater eller væske/vann-aggregater m/luftkjøler Veldimensjonert utedel (fordamper/luftkjøler), effektiv fordamperregulering, energieffektive samt behovsstyrt og effektiv avrimning Varmeleveranse til varmesystem med moderat temperaturkrav Ventilasjonsluft Begrenset varmeuttak pga. gitt luftmengde i ventilasjonssystem Eventuelt behov for tilleggsvarmekilde Grunnvann Forundersøkelser med bl.a. måling av grunnvannsmengde og kvalitet i både fjellbrønner og løsmassebrønner Benytte geologisk kompetanse ved f.eks. setningsproblematikk Frikjøling dim. kjølebatterier for høye temp., f.eks. 10/16 C # 41
42 Varmekilder og varmeopptakssystem Bergvarme (indirekte systemer med kollektorslanger) Bergvarme Dimensjonere brønner i hht. geologiske forhold og effekt-/energiutttak Grunnvannsbevegelse bør ikke antas men heller gi en "bonus" Kun vannfylt del av borehull overfører varme evt. tilbakefylling Tilstrekkelig avstand (15-20 m) mellom energibrønner for kun varmeuttak Større anlegg forundersøkelse m/termisk responstest og datasimulering Sørge for turbulent strømning i borehullskollektorene men lavt trykktap Tilbakeføring av varme i større brønnparker ved hjelp av frikjøling, varme fra ventilasjonsluft, andre spillvarmekilder og evt. sol energibalanse Utnytte geologisk spisskompetanse ved behov (f.eks. NGU) Utnytte frikjøling dim. kjølebatterier for rel. høye temp., f.eks. 10/16 C Tett oppfølging av anlegget (prøvedrift, energioppfølging) Vil avdekke evt. underdimensjonering av brønnparken tiltak # 42
43 Varmekilder og varmeopptakssystem Sjøvann indirekte og direkte systemer Sjøvann Forundersøkelser, bl.a. med måling av temperatur på aktuelle dyp Indirekte anlegg kollektorsystemer Tilstrekkelig varmevekslerflate for kollektorsystem (på sjøbunn el. trommel) Turbulent strømning i kollektor, tilstrekkelig dimensjoner for tur-/returrør Regelmessig rengjøring av trommelkollektorer Direkte anlegg oppumpet sjøvann Tilstrekkelig inntaksdybde, minimum -20 meter Tilstrekkelig hastighet i sjøvannsledning (> 1 m/s) Evt. benytte lyskasse på inntak ved næringsholdig vann Frostsikker varmeveksler/fordamperløsning Regelmessig rengjøring av varmevekslere og sjøvannssystem Utnytte frikjøling dim. kjølebatterier for rel. høye temp., f.eks. 10/16 C # 43
44 Maksimal utnyttelse av "frikjøling" Varmepumper med sjøvann, grunnvann eller fjell/berg Figur Jørn Stene, COWI AS Dimensjonere kjøledistribusjonssystemet for relativt høy temperatur, f.eks. 10/16 C # 44
45 Effektdekning kontra energidekning Påvirkes av dimensjonering og type varmekilde Figur Jørn Stene, COWI AS Sjøvann, grunnvann, fjell rel. konstant temperatur og tilgjengelig varmeeffekt Uteluft synkende tilgjengelig varmeeffekt ved avtagende lufttemperatur # 45
46 Energisparing for varmepumper inkl. spisslast E avhengig av SPF netto og varmepumpens energidekning (α) Figur Jørn Stene, COWI AS 80 Relativ energisparing, E (%) SPF=2,0 SPF=2,5 SPF=3,0 SPF=3,5 SPF=4,0 SPF=5,0 Væske/vann Luft/vann Luft/vann Væske/vann Varmepumpens energidekning, Q α (%) Høyest prosentvis energisparing ( E) ved høy SPF netto og høy energidekning (α) Uteluft-varmepumper har relativt lav energidekning og moderat SPF netto # 46
47 Varmedistribusjon Problemer/utfordringer med høyt temperaturnivå Høyt turtemperatur COP avtar 2-4 % per C økning i kondenseringstemperaturen Drift ved høy kondenseringstemperatur (høyt trykkforhold) og høy trykkgasstemperatur gir redusert levetid for kompressorene Ved prosjektering av varmepumper for høytemperatur varmesystemer bør det gjennomføres tiltak for å redusere temperaturnivået Høy returtemperatur Standard aggregater med R404A, R407C, R410A og R717 bør maks. levere C vann fra kondensatoren temperaturbegrensning Ved høy returtemperatur i varmesystemet må varmepumpens varmeeffekt reduseres eller anlegget slås helt av Redusert varmeleveranse gir lavere energidekning og lavere SPF brutto Ved prosjektering av varmepumper med temperaturbegrensning bør det gjennomføres tiltak for å redusere returtemperaturen til lavt nok nivå # 47
48 Kompressorvalg og anleggsoppbygging Fokus på høy COP under alle driftsforhold Kompressorvalg og anleggsoppbygging Benytte flere varmepumpeaggregater øker også leveringssikkerheten Benytte kompressor(er) med høy virkningsgrad også ved dellast Benytte flere kompressorer per aggregat med drift i "optimalt" område Kompressorvalg/-regulering låst for standardaggregater Stempel tilpasser trykkforholdet til driftsforholdene På/av (små kompressorer) Løfting av sugeventil (store kompressorer) Scroll fast innebygd volumforhold gir ekstra energibruk Best turtallsregulering På/av-regulering + akkumuleringstank Skrue fast innebygd volumforhold gir ekstra energibruk Best turtallsregulering + evt. V i -regulering Sleideregulering til min. 50 % kapasitet 2 kompressorer per aggregat # 48
49 Kompressorvirkningsgrad Prinsipp for virkningsgrad ved dellast for ulike kompressorer 100 Figur Jørn Stene, COWI AS Tilført elektrisk effekt (%) Avgitt varmeeffekt (%) Turbo - ledeskovlreg. Stempel - sugevent.reg. Stempel - turtallsreg. Skrue - sleideregulering Skrue - turtallsregulering Scroll - turtallsregulering Ideell kompressor # 49
50 Sammenkobling av aggregater samt spisslast Fokus på høy COP under alle driftsforhold Varmepumpeaggregater Seriekobling vs. seriekobling av kondensatorer på vannsiden Medvirker til lavere gjennomsnittlig kondenseringstemperatur (t k ) og dermed høyest COP når ett eller flere aggregater er i drift Mindre problem med evt. temperaturbegrensning for aggregatene Viktig at seriekoblede kondensatorer ikke gir for høyt trykktap Parallellkobling av fordampere på vannsiden Medvirker til høyest gjennomsnittlige fordampningstemperatur (t f ) og dermed høyest mulig COP lavest mulig trykktap Varmepumpe og spisslastenhet (kjel) Varmepumpen skal alltid installeres på returledningen i varmeanlegget Spisslastkjeler skal alltid installeres i serie etter siste kondensator Medvirker til høyest mulig effektfaktor (COP) Parallellkobling kan medføre nedregulering og evt. stopp av varmepumpen pga. for høy utgående vanntemperatur fra varmepumpen # 50
51 Sammenkobling av varmepumpeaggregater Kondensatorer og fordampere eksempel på temperaturer Seriekobling av to kondensatorer på vannsiden Parallellkobling av to fordampere på vannsiden Figur Jørn Stene, COWI AS # 51
52 Sammenkobling av varmepumpe og spisslast Varmeleveranse til vannbårent varmesystem Varmepumpeaggregat(er) Spisslastsystem Tur høyeste temperatur Retur laveste temperatur Figur Jørn Stene, COWI AS Varmepumpeaggregater skal levere varme ved lavest mulig temperaturnivå Spisslastsystem skal installeres på turledningen i serie etter varmepumpen # 52
53 Optimal styring og regulering Oppvarming og kjøling vannbårne distribusjonssystemer Oppvarming Turtemperaturen i vannbårne systemer bør reguleres i hht. en reguleringskurve Kompressorene samkjøres for lavest mulig energibruk under alle lastforhold Spisslastenheten bør benyttes hvis varmepumpen går på full kapasitet Figur Jørn Stene, COWI AS Kjøling Turtemperaturen i vannbårne systemer bør reguleres i hht. en reguleringskurve Frikjøling skal utnyttes i størst mulig grad # 53
54 Testing, prøvedrift, oppfølging og vedlikehold Tilstrekkelig instrumentering og kompetent driftspersonale Overleveringsprøve med funksjons- og ytelsestest Teste funksjoner av alt levert utstyr og alle systemer Måle varme-/kjøleeffekt og tilført el.effekt beregne COP Eventuelt bot- og bonusordning ved hhv. negative og positive avvik Sikrer at varmepumpeanlegget er i hht. tilbudet (spesifikasjon) Prøvedrift Tett oppfølging med videre innregulering av anlegget i 3-12 måneder Energioppfølging Måle varme-/kjøleeffekt, tilført elektrisk effekt m.m. beregne COP Måle alle relevante størrelser (temperaturer, trykk, volumstrøm) Avdekke evt. avvik og evt. optimalisere anleggsoppbygging/-drift Regelmessig/tilstrekkelig vedlikehold #
55 Årsvarmefaktor for varmepumpeanlegg Oppsummering og konklusjon Testing av varmepumper i hht. NS-EN og De fleste europeiske varmepumpeprodusenter tester sine aggregater Målt/beregnet varmeeffekt og COP er stort sett tilgjengelig via brosjyrer og datablad fra produsenter, grossister og leverandører pålitelige data? Mulig å estimere SPF brutto for ideell varmepumpeinstallasjon godt nok? Behov for revisjon av COP-verdiene for B.9 til B.11 i NS 3031 Hvilke COP-verdier skal legges til grunn? Nedsette arbeidsgruppe! Feltmåledata for varmepumper i boligbygg og større bygninger Feltmålinger viser virkelig energisparing for varmepumpesystemer Behov for systematiserte feltmålinger i Norge hvem vil betale? Hvordan oppnå høy SPF for varmepumpesystemer? Fokus på totalkvalitet, dvs. kvalitet i alle "ledd" Varmepumpe # 55
Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene
Utfasing av oljefyr Varmepumper, biovarme og solvarme Jørn Stene jost@cowi.no AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og prosessteknikk 1 Mai 2012 Pelletskjel eller -brenner Uteluft som varmekilde Jord
DetaljerSmarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene
Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
DetaljerVARMEPUMPER. Utarbeidet av Norsk Gartnerforbund med finansiering av SLF
VARMEPUMPER UtarbeidetavNorskGartnerforbund medfinansieringavslf «Varmepumperutnytterfornybarvarmeformaveksterne,fritt tilgjengeligevarmekilder.behovetforenergitiloppvarming reduseresdermedmedtypisk50til80forholdtilkonvensjonelle
DetaljerSlik lykkes du med varme- pumpe i rehabiliteringsprosjekter i større bygninger
Slik lykkes du med varme- pumpe i rehabiliteringsprosjekter i større bygninger Jørn Stene Spesialist COWI AS, Divisjon bygninger Førsteamanuensis II NTNU, Energi- og prosessteknikk 1 Rehabiliteringsprosjekter
Detaljervarmepumper Fagpresentasjon om NTNU Det skapende universitetet Jørn Stene NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk COWI AS, Trondheim
Fagpresentasjon om varmepumper Jørn Stene, Institutt for energi- og prosessteknikk COWI AS, Trondheim Utarbeidet av Jørn Stene jost@cowi.no 2011 1 Varmepumper i bygninger og industri Hvorfor bruker vi
DetaljerAvanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer
Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer V/ KRISTIAN H. KLUGE, ERICHSEN & HORGEN AS Nytt Nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanen i Oslo. Byggherre: Statsbygg. Areal: 54.400 m² Byggestart:
DetaljerSystem. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.
Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke
DetaljerRådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø
Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi Rådgivende ingeniører i miljø N 1 PROSJEKTORGANISASJON Utbygger/byggherre: Statsbygg RIV: Hovedentreprenør: HENT Rørlegger: VVS Senteret Automatikk: Siemens
DetaljerHØGSKOLEN I MOLDE UTREDNING OPPTA VARME OG AVGI KONDENSATORVARME FRA VARMEPUMPE TIL VENTILASJONSANLEGGET FOR BYGG A. Ålesund,
Side 1 av 10 HØGSKOLEN I MOLDE UTREDNING OPPTA VARME OG AVGI KONDENSATORVARME FRA VARMEPUMPE TIL VENTILASJONSANLEGGET FOR BYGG A Ålesund, 22.08.2013 Side 2 av 10 SAMMENDRAG Oppdrag Etter avtale med Statsbygg
DetaljerNS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603
NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS
DetaljerRåd om energimåling av varmepumper for boligeier
Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Hvorfor energimåling av varmepumper? Ville du kjøpt en bil uten kilometerteller? For å finne ut hvor mye "bensin" varmepumpen din bruker "per kilometer"
DetaljerVarmegjenvinning fra industriprosesser til oppvarmingsformål. Av siv.ing. Vidar Havellen, Norconsult AS seksjon Energi og infrastruktur
Varmegjenvinning fra industriprosesser til oppvarmingsformål Av siv.ing. Vidar Havellen, Norconsult AS seksjon Energi og infrastruktur Industriprosesser fra lett -industri Overskuddsvarme fra autoklaver,
DetaljerVeileder for installasjon av energimåling av varmepumper
Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi.
Detaljer1 Sammendrag og konklusjon Varmepumpeanlegget 6. 4 Vedlegg Data fra EED-simulering 13
MALVIK KOMMUNE BERGVARMEPUMPE FOR HOBOS OG FOLKETS HUS, HOMMELVIK ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Sammendrag og konklusjon
Detaljerenergibrønner vs. uteluft
energibrønner vs. uteluft som energikilde til varmepumper Oppdragsgiver Norsk brønnborerforening Bjørn Halvorsen Oppdragstaker Futurum Energi AS Bjørn Gleditsch Borgnes Sted / Dato Asker 31.03.09 Futurum
DetaljerVarmepumper. Av Thomas Lund. COWI presentasjon
Varmepumper Av Thomas Lund 1 Temaer 1.Hva er en varmepumpe 2.Aktuelle varmekilder, tekniske krav og bruksområder 3.Eksempel på anlegg 2 Hva er en varmepumpe? 2deler 1del 3 deler lavtemp. + el. = varme
DetaljerSimulering av CO 2 - varmepumpe til oppvarming og klimakjøling av kontorbygg Case-studium Bygdøy Allé 23
TR A6041 Simulering av CO 2 - varmepumpe til oppvarming og klimakjøling av kontorbygg Case-studium Bygdøy Allé 23 Trond Andresen Jørn Stene November 2004 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 INNLEDNING...3 2
DetaljerRåd om energimåling av varmepumper for boligeier
Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi. Vårt
DetaljerDenne varmen kan en bergvarmepumpe foredle til varme. Ved å bore ett eller flere hull 80-300 meter ned i fjellet hentes varmen opp.
Varmepumpe brukt mot energibrønn. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde
DetaljerRENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen 8.11.2013. VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson
RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen 8.11.2013 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson 1 Relevante arenaer VKE v/mats Eriksson er aktiv på følgende arenaer med relevans for Energivurdering av
Detaljerenergi fra omgivelsene av Roy Peistorpet
Varmepumper energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet Emner Varmepumpens virkemåte Varmekilder Fjernvarmeløsninger Dimensjonering Varmepumper - viktige momenter Andre navn på varmepumper Omvendt kjøleskap
DetaljerGrenland Bilskade Geovarmeanlegg
Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.
DetaljerBehov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15
Montasje av varmesystem mot vannbårne varmepumper. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av
DetaljerRåd om energimåling av varmepumper for boligeiere
Råd om energimåling av varmepumper for boligeiere Råd om energimåling av varmepumper for boligeiere Hvorfor energimåling av varmepumper? Ville du kjøpt en bil uten kilometerteller? For å finne ut hvor
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE. Side
2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 INNLEDNING...4 1.1 VARMEPUMPER FOR OPPVARMING OG KJØLING AV STØRRE BYGNINGER...4 1.2 CO 2 SOM ARBEIDSMEDIUM I VARMEPUMPER...4 1.3 FORPROSJEKT FOR PROTOTYP CO 2 -VARMEPUMPE...5
DetaljerVarmepumper. Luft/vann- kontra vann/vannog væske/vann-aggregater driftsmessige forskjeller. Jørn Stene
Norsk Kjøleteknisk Årsmøte 22.-23. mars, 2012 Bodø Varmepumper Luft/vann- kontra vann/vannog væske/vann-aggregater driftsmessige forskjeller Jørn Stene COWI AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og
DetaljerViftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!
PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,
DetaljerKursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
DetaljerTerralun - energilagring i grunnen - brønner
Terralun - energilagring i grunnen - brønner Månedens tema, Grønn Byggallianse Nær nullenergibygg 13.3.2013 Randi Kalskin Ramstad, Asplan Viak og NTNU Institutt for geologi og bergteknikk Per Daniel Pedersen,
DetaljerNye ideer / gamle produkter
Nye ideer / gamle produkter Grunnvann Dalførene i Norge har store grunnvannsforekomster Grunnvannet egner seg også til kjøling sommerstid Jordvarme 40 mm plastrør legges på ca. 1 meters dyp og en senteravstand
DetaljerVARMEPUMPER. NTNU Det skapende universitetet. TEP4120 Termodynamikk 1. Førsteamanuensis II, NTNU-EPT Spesialist, COWI AS. dr.ing.
TEP4120 Termodynamikk 1 VARMEPUMPER dr.ing. Jørn Stene Førsteamanuensis II, -EPT Spesialist, COWI AS Jørn Stene jost@cowi.no 2012 1 Varmepumper i bygninger og industri Hvorfor bruker vi varmepumper Hvordan
DetaljerDimensjonering av varme og kjøleanlegg
Dimensjonering av varme og kjøleanlegg Scandic Airport Flesland. CGER Bergen, 23 mai 2017. Henrik Holmberg PhD Asplan Viak AS Ove Sivertsen, Fondenes Rørlegger AS Disposisjon Scandic Flesland Airport Om
DetaljerUtarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune
NV-001 Oppdragsnavn: Sandvolleyball hall i Åmli Oppdragsnummer: 12142 Oppdragsgiver: Åmli kommune Dato: 19. oktober 2016 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll:
DetaljerSAK/OPPGAVE (tittel) TEMAHEFTE Varmepumper i boliger. Jørn Stene og Marit Brånås OPPDRAGSGIVER(E) ENOVA SF
TEKNISK RAPPORT Energiforskning SAK/OPPGAVE (tittel) TEMAHEFTE Varmepumper i boliger SINTEF Energiforskning AS SAKSBEARBEIDER(E) Jørn Stene og Marit Brånås Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands
DetaljerTerralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010
Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert
DetaljerVarmepumper for oppvarming og kjøling av bygninger
Varmepumper for oppvarming og kjøling av bygninger Jørn Stene SINTEF Energiforskning AS Avdeling Energiprosesser 2000 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. INNLEDNING...3 1.1 Hovedprinsipp og virkemåte...3 1.2
DetaljerFrydenhaug skole. Fra passivhus til nesten Frudenullenergi
Fra passivhus til nesten Frudenullenergi Drammen Eiendom KF Frydenhaug skole Frydenhaug skole Et miljøbygg med varmepumpe og solfanger i et vakkert samspill som produserer det grønne gull Godt inneklima
DetaljerSemesteroppgave. Varmepumpe
Semesteroppgave Varmepumpe Sted: Kuldelaboratorium, Kolbjørn Hejes vei 1.d (til høyre for hovedinngangen til Kjelhuset) Målsetting: Etter å ha gjennomført semesteroppgaven skal studenten ha fått kjennskap
DetaljerUtfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS
Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er
DetaljerVarmepumper i fjern- og nærvarmeanlegg. Daniel Kristensen. ABK AS
Varmepumper i fjern- og nærvarmeanlegg. Om varmeopptak 04 november 2010 Om varmeopptak. 04.november 2010 Daniel Kristensen. ABK AS Om ABK Klimaprodukter ETABLERT: 1991. Juridisk navn. ABK AS. JOBBER MED:
DetaljerArnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS
Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS Horten VGS Norges første BREEAM OUTSTANDING SKOLEBYGG Et forbildeprosjekt innen energiytelse: PLUSSHUS Energikonsept - Bygningsdesign
DetaljerInformasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene
Informasjon om energieffektive varmeløsninger Varmepumpe et smart alternativ til panelovnene Varmepumpe gir behagelig oppvarming og lavere strømutgifter En varmepumpe gir deg varme til boligen din. Mange
DetaljerBIM I ENERGI- OG INNEKLIMABEREGNINGER DEL 2: DETALJERT SIMULERING AV ENERGISENTRALER
BIM I ENERGI- OG INNEKLIMABEREGNINGER DEL 2: DETALJERT SIMULERING AV ENERGISENTRALER Rapporten er utarbeidet av: På oppdrag for: OSLO: Postboks 4464 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: 22 02 63 00 LILLEHAMMER:
DetaljerSemesteroppgave. Varmepumpe
Semesteroppgave Varmepumpe Sted: Kuldelaboratorium, Kolbjørn Hejes vei 1B (nærmest veien), 1. etg. Målsetting: Etter å ha gjennomført semesteroppgaven skal studenten ha fått kjennskap til hvordan en varmepumpeprosess
DetaljerVarmepumper miljøvennlig og kostnadseffektivt
Varmepumper miljøvennlig og kostnadseffektivt Bjørn Gleditsch Borgnes Futurum Energi AS Rådgivning fornybar energi Mulighetsstudier, tidlig planlegging Varmepumper Andre energikilder (bio, sol, etc) Lønnsomhetskalkyler
DetaljerEnergi- og miljølære Varmepumper
Energi- og miljølære Varmepumper HIO Per Daniel Pedersen 24. November 2003 Rembra as E-mail: post@rembra.no Varmepumpe i energisystemet transmisjonstap ventilasjonstap Tilført energi infiltrasjon - - varmtvann
DetaljerMODELLERING AV BRØNNPARKER. EED Earth Energy Designer
MODELLERING AV BRØNNPARKER EED Earth Energy Designer Bjørn Gleditsch Borgnes Futurum Energi AS VVS-dagene Lillestrøm 22. oktober 2014 Grunnvarme (fellesbetegnelse) EED Geotermisk energi Direkte utnyttelse
Detaljer- Vi tilbyr komplette løsninger
Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.
DetaljerAbsorpsjonskjøleanlegg Ny mulighet i forbindelse med fjernkjøleanlegg
Absorpsjonskjøleanlegg Ny mulighet i forbindelse med fjernkjøleanlegg av Geir Eggen, COWI AS Innhold Absorpsjonskjølemaskinens prinsipp Forskjellige anvendelser av absorpsjonsmaskiner Fjernvarme og Fjernkjøling
Detaljerluft/vann varmepumpe Garantert drift ned til -25 C Kan levere 10,1 kw ved -20 C Patentert Zubadan teknikk
Revolusjonerende luft/vann varmepumpe Garantert drift ned til -25 C Kan levere 10,1 kw ved -20 C Patentert Zubadan teknikk Ecodan luft/vann varmepumpen er utviklet og patentert i Japan av Mitsubishi Electric.
DetaljerMÅLINGER OG FEILSØKING
Energisentrum MÅLINGER OG FEILSØKING PÅ VARMEPUMPEANLEGG INNHOLD Innledning 2 Målepunkter i varmepumpen 3 Flytdiagram 3 Målinger Kondenseringstemperatur 4 Fordampningstemperatur 4 Suggasstemperatur 4 Temperatur
DetaljerEnergimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS
Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og
DetaljerTermisk energidistribusjon - lavenergi krever nye løsninger. siv. ing. Vidar Havellen
Termisk energidistribusjon - lavenergi krever nye løsninger siv. ing. Vidar Havellen Status i dag Dagens fjernvarmetariffer - stive regler, lite fleksible Fjernvarmeselskapene vil ha strømlinjeformet kundemasse,
DetaljerÅrssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2
Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra
DetaljerHøringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15
Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika
DetaljerLuft-vann varmepumpe. - smart oppvarming
Luft-vann varmepumpe - smart oppvarming Smart oppvarming Smart sparetiltak Ved å installere kwsmart luft-vann varmepumpe vil det totale energiforbruket i boligen din reduseres betraktelig. Strømregningen
DetaljerEcodan varme Ecodan Next Generation Luft-vann varmepumpe. www.gemshop.no www.gronn-energi.no
Ecodan varme Ecodan Next Generation Luft-vann varmepumpe www.gemshop.no www.gronn-energi.no Varmekapasitet (kw) Spar penger med nye Ecodan Next Generation Det er stille, effektiv og miljøvennlig oppvarmings
DetaljerCleantuesday. Hybrid Energy AS. Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities. Hybrid Høytemperatur Varmepumpe. 11 Februar 2014.
Cleantuesday Hybrid Energy AS Hybrid Høytemperatur Varmepumpe Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities 11 Februar 2014 vann/ammoniakk Varmepumper i Norge Norge har god kapasitet og tilgang på
DetaljerVann. Det handler om å bryte grenser
Luft Vann Det handler om å bryte grenser 12 Som leverandør av Norges bredeste luft/vann sortiment, ser vi at det kan være nødvendig med klargjøring av de faglige begrepene. Anleggene kan hovedsakelig deles
DetaljerInnovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013
Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Kort om ABK Etablert 1991. Hovedkontor i Oslo Norges ledende grossist, leverandør og kompetansesenter innenfor varmepumper og varmeopptak 72 ansatte hvorav 17 ingeniører
DetaljerLØSNINGSFORSLAG. Eksamen i Fag SIO 7050 Varmepumpende prosesser og systemer Tirsdag 22. mai 2001
LØSNINGSFORSLAG Eksamen i Fag SIO 7050 Varmepumpende prosesser og systemer Tirsdag 22. mai 2001 Oppgave 1 a) t R 0 C t sjøvann 15 C t o -8 C t K + 20 C Anlegget består av 4 hovedkomponenter: Fordamper
DetaljerI høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:
Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi
DetaljerValg av varmepumpeløsning for et fjernvarmeanlegg
Valg av varmepumpeløsning for et fjernvarmeanlegg En gjennomgang av aktuelle varmepumpeløsninger i et fjernvarmeanlegg avhengig av størrelse og krav til temperaturer i anlegget Gjermund Vittersø www.thermoconsult.no
DetaljerVarmesystemer i nye Energiregler TEK
Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved
DetaljerECODAN NEXT GENERATION. www.miba.no. Importør i Norge:
ECODAN NEXT GENERATION www.miba.no Importør i Norge: Spar penger med nye Ecodan Next Generation Med en Ecodan Next Generation vil du få en betydelig energibesparelse sammenlignet med andre oppvarmingsalternativer.
DetaljerKjøpsveileder luft/vann-varmepumpe. En veileder fra Enova og Miljødirektoratet.
Kjøpsveileder luft/vann-varmepumpe En veileder fra Enova og Miljødirektoratet. 1 Hva er en luft/vann-varmepumpe? En luft/vann- varmepumpe henter varmen fra ute- eller avtrekksluft og distribuerer den i
DetaljerA 14.10.10 Varmepumpevurdering JOST SLI Rev Dato Tekst Egenkontroll Sidemannskontroll TFK/ Godkjent
Nedre Melhus Omsorgssenter NOTAT - Vurdering av varmepumpesystem 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON... 2 2 VURDERING AV VARMEPUMPEANLEGG... 4 2.1 ENERGIRAMMEBEREGNING DIMENSJONERENDE EFFEKT- OG ENERGIDATA... 4
DetaljerTemamøte om utfasing av fossil olje
Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk sjef hos LK Systems Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler eldre
DetaljerNullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA
Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»
DetaljerKJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe
EN GUIDE TIL KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe Oppvarmingskostnader er kjedelig, men nødvendig i et land som Norge. For å redusere dem behøver du riktig oppvarming som fungerer for huset ditt. En
DetaljerOSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.
OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte
DetaljerEnergi 21 (2010) Innsatsgruppe for fornybar termisk energi Varmepumpe- og kuldesystemer. Varmekilde og frikjøling. Varmeavgivelse
Energi 21 (2010) Innsatsgruppe for fornybar termisk energi Varmepumpe- og kuldesystemer Varmekilde og frikjøling Varmeavgivelse 1 Innhold 1 Sammendrag og konklusjon... 3 1.1 Arbeidsgruppe "Varmepumpe-
DetaljerSluttrapport for Gartneri F
PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale
DetaljerTemamøte om utfasing av fossil olje
Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Daglig leder Norsk Varmeteknisk Forening Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler
DetaljerFjernvarmedagene 2012
Fjernvarmedagene 2012 Norsk fjernvarme Gardermoen 2012-10-25 Lavenergibygninger med lavtemperaturvarme av Rolf Ulseth SINTEF / NTNU 4. generasjons fjernvarmesystemer! Hva er det? Det er fjernvarmesystemer
DetaljerNS-EN 378-1:2016, Kuldeanlegg og varmepumper Sikkerhets- og miljøkrav Del 1: Grunnleggende krav, definisjoner, klassifisering og vurderingskriterier
Utvalgte standarder for kulde og varmepumper Sikkerhets- og miljøkrav NS-EN 378-1:2016, Kuldeanlegg og varmepumper Sikkerhets- og miljøkrav Del 1: Grunnleggende krav, definisjoner, klassifisering og vurderingskriterier
DetaljerKjøpsveileder Væske-til-vann-varmepumpe. En veileder fra Enova og Miljødirektoratet.
Kjøpsveileder Væske-til-vann-varmepumpe En veileder fra Enova og Miljødirektoratet. Hva er en Væske-til-vann-varmepumpe? En varmepumpe henter ut energien fra omgivelsene, tilfører noe elektrisitet, og
DetaljerTekniske installasjoner i Passivhus.
. Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen
Detaljerwww.dahl.no EFFEKTBEHOV
EFFEKTBEHOV Varmebok 1 Effektbehov Vi må vite byggets største effektbehov for å bestemme hvor stor oppvarmingskilden skal være. Eksempler på oppvarmingskilder er: dobbeltmantlet bereder, varmepumpe, oljekjele,
DetaljerStandard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS
Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS 19. august 2014, v. 1.0 1. Innledning Denne kravspesifikasjonen gjelder for de bygningene som skal tilknyttes
DetaljerPSHRI VARME PUMPE SPLIT INVERTER luft/vann
PSHRI VARME PUMPE SPLIT INVERTER luft/vann 2 Innhold: 1 Introduksjon 2 Kapasiteter og hoved karakteristik 3 Bruksområder 1 Introduksjon I mer en 30 år,har TECHNIBEL designet og produsert varme Pumper for
DetaljerAlle aggregatere har en konvolutt for arbeidsområdet. For NRK må vannet inn ikke bli lavere en 25 C
Unngå disse feilene For lav vanntemp inn på varmepumpe. En varmepumpe eller kjølemaskin bruker gasser og trykk for å kjøre en prosess. Den største feilen er oftest at vannet i retur fra anlegget blir for
DetaljerHindrer fjernvarme passivhus?
Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam
memo01.docx 2012-03-28-14 NOTAT OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 09.12.2013 S-33 Strateginotat energi Frognerhagen
Detaljer24 gode grunner til å velge Altherma luft/vann-varmepumpe!
24 gode grunner til å velge Altherma luft/vann-varmepumpe! I følge forhandlere som også har montert de fleste konkurrerende systemer innen vann/vann- og luft/vannvarmepumper, så er Altherma fra Daikin
DetaljerGK Kulde. Den naturlige kuldeentreprenør.
GK Kulde. Den naturlige kuldeentreprenør. Systemdesign varmeanlegg Optimal design av varmepumpe 1 Hvem er jeg Navn: Gert Nielsen Tittel : Seniornerd og fagansvarlig kulde naturlige kuldemedier Fagsjef
DetaljerCTC EcoLogics konstruksjon og funksjon
CTC EcoLogics konstruksjon og funksjon I dette kaptlet skal vi se på hovedkomponentene og delsystemene som i ulike konfigurasjoner inngår i de seks hovedsystemene (EcoLogic system 1-6). Hvis du ønsker
DetaljerGamlingen. Alternativer for dekning av energibehov, v2. 2013-09-23 Bjørn Sollie
Gamlingen Alternativer for dekning av energibehov, v2 2013-09-23 Innledning Dette dokument baseres til en viss grad på tidligere skrift «Mulig energileveranse fra Tjensvoll til Gamlingen» datert 2013-03-06.
DetaljerStandard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS
Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av kjøleanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS 19. august 2014, v.1.0 1. Innledning Denne kravspesifikasjonen gjelder for de bygningene som skal tilknyttes
DetaljerHEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING
Oppdragsgiver Aurskog Høland kommune v/ Dag Hovdhaugen Rapporttype Notat 2012-09-05 HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING UNDERLAG FOR DIMENSJONERING 3 (10) UNDERLAG FOR DIMENSJONERING
DetaljerVarmepumpe og kjøleaggregat i ett
+ + Varmepumpe og kjøle i ett Den reversible varmepumpen ThermoCooler HP kan integreres i våre Envistar Flex-er. Alle delene til den reversible varmepumpen er innebygd i en moduldel som plasseres i ventilasjonset.
DetaljerNøkkeldata - YIT. Riktig luftmengde til riktig behov dimensjonering innregulering styring
iktig luftmengde til riktig behov dimensjonering innregulering styring VVS Dagene, 29.10.2008 Odd Drage Teknologisjef 1 Nøkkeldata - YIT Hovedkontor i Helsinki Ca 27 000 ansatte Aktivitet i Norge, Finland,
DetaljerNeste generasjon behovsstyring. Geir Bruun Frokostmøte
Neste generasjon behovsstyring Geir Bruun Frokostmøte 10.5.17 1 Kort om GK Historie GK ble etablert i 1964. GK eies i dag 100 % av familien Karlsen. Fagområder Ventilasjon, byggautomasjon, kulde, rør og
DetaljerLuft-vann varmepumpe. Systemskisser
Luft-vann varmepumpe Systemskisser Erstatning av oljefyr Mot dobbelmantlet bereder Komplett løsning i nye boliger Flerboliger eller stort varmebehov Stort varmtvannsbehov 1 Boligoppvarming og varmt tappevann
DetaljerOmrådet Stavanger Forum RÅDGIVANDE INGENJÖR KYLTEKNIK
Området Stavanger Forum Ny Ishall Siddishalle n Ny Utstillingshall Eks. hotell, IMI, Stavanger Forum Fremtidig hotell Fremtidig Oilers Arena Eks. idrett Eks. idrett Vedtak energibruk Stavanger Forum De
DetaljerPowerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg
Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Asplan Viak AS Peter Bernhard Omvisning Naturvernforbundet, 14. mars 2015 Powerhouse Kjørbo - Prosjektopplysninger Prosjekttype: Rehabilitering av kontorbygg
DetaljerFjernkjøling tekniske aspekter
Fjernkjøling tekniske aspekter Geir Eggen, COWI AS Innhold Litt historie og status for fjernkjøling Kjølekilder frikjøling/kunstig kjøling Noen eksempler på fjernkjøleanlegg i Norden Utviklingsmuligheter
DetaljerTemamøte om utfasing av fossil olje
Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Forretningsutvikler i Boligenergi AS Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler
DetaljerScancool. Vannkjølere og varmepumper med stor kapasitet. Oilon ChillHeat. Optimal kjøling og oppvarming
Scancool Vannkjølere og varmepumper med stor kapasitet Oilon ChillHeat Optimal kjøling og oppvarming Prisgunstig, miljøvennlig energi med varmepumper Lav-temperatur spillvarme inneholder verdifull energi
Detaljer