Sense of coherence - En faktor av betydning for muskel-skjelettplager og jobbnærvær?

Transkript

1 Sense of coherence - En faktor av betydning for muskel-skjelettplager og jobbnærvær? Grete Geving 1 2, Steffen Torp 2, Susanne Hagen 2, Hege F. Vinje 2 Abstract Muskel-skjelettplager er viktigste årsak til sykefravær i Norge. Sannsynligvis er fravær og nærvær til jobb påvirket av flere forhold enn den enkeltes helsetilstand. I følge Antonovsky (1987b) vil arbeidstakere som har en sterk opplevelse av sammenheng (sense of coherence [SOC]) i tilværelsen, dvs. en forventning om og tillit til at man vil oppleve de ulike situasjonene man erfarer som begripelige, håndterbare og meningsfulle, oppleve at de har god helse til tross for høy psykososial belastning i arbeidslivet. Med utgangspunkt i Antonovskys teori om SOC var formålet med denne studien å undersøke hvilke arbeidsmiljøfaktorer som er viktige for at en klarer å fungere i jobb til tross for muskel-skjelettplager. Studien er gjennomført i en virksomhet som driver innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Data fra fem kvalitative dybdeintervjuer med arbeidstakere med muskel-skjelettplager ble analysert ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse. Resultatene viser at utviklingsmuligheter, bemyndigelse og fellesskapet er arbeidsmiljøfaktorer av stor betydning for disse arbeidstakernes jobbnærvær, og disse kan i hovedsak knyttes til meningsdimensjonen i SOC. Arbeidsmiljøfaktorene ser ut til å skape en gjennomgripende meningsopplevelse som stimulerer et mentalt, emosjonelt og sosialt nærvær. Jobbnærvær må derfor forstås som noe annet og mer enn det motsatte av sykefravær. Key Words: sense of coherence, SOC, sykefravær, jobbnærvær, muskel-skjelettplager Received: , Accepted: , Published Introduksjon Sykdom kan ses som avvik fra normal funksjon, mens helse er en opplevelse av velbefinnende og mulighet til å fungere til tross for eventuell sykdom (Lindberg, 2006). Fravær av sykdom er verken tilstrekkelig eller nødvendig for å oppleve god helse (K. Eriksson, 1996). De viktigste meningsbærende elementene i legfolks helsedefinisjon er trivsel, funksjon, natur, humør, mestring og energi. Helse vektlegges som en ressurs, totalopplevelse og et personlig og situasjonelt fenomen Grete Geving Hjelp 24 HMS, avd. Vestfold Åslyveien Sem, Norway grete.geving@hjelp24.no 1. Hjelp 24 HMS, Vestfold 2. Institutt for helsefremmende arbeid, Høgskolen i Vestfold, Tønsberg (Fugelli & Ingstad, 2001). Dette er i tråd med idègrunnlaget for helsefremmende arbeid, hvor helse ses som en ressurs i dagliglivet (World Health Organization, 1986). Det er i dag liten tvil om at et godt arbeidsmiljø fremmer velbefinnende, som igjen har innvirkning på nærvær, arbeidsprestasjon og kvalitet (Aronsson & Lindh, 2004). I helsefremmende arbeid vektlegges betydningen av at folk selv skal få definere sine problemer og ta kontroll over eget liv. Bemyndigelse blir her ofte anvendt for den hverdagsmakt og tilgang til ressurser mennesket behøver for å kunne håndtere sine liv på en helsefremmende måte (Hanson, 2008). Muskel-skjelettplager utgjør hovedandelen av sykefraværet i Norge og står for ca 40 % av sykepengedagene (Arbeidstilsynet, 2011), og det er derfor knyttet store samfunnsøkonomiske kostnader til denne type plager. Eksisterende forskning viser at både fysiske, psykiske, sosiale og organisatoriske forhold har betydning for utvikling av muskelskjelettplager, og risiko knyttes til både tungt-, ensidig- og repetitivt arbeid (Statens

2 33 Geving, Torp, Hagen og Vinje Arbeidsmiljøinstitutt, 2008). Flere studier finner muskel-skjelettplager relatert til psykososiale faktorer i arbeidet (Andersson, 2007; Eriksen, Natvig, Knardahl & Bruusgaard, 1999; Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2011; Torp, Riise & Moen, 2001; Wahlström, Lindegård, Ahlborg, Ekman & Hagberg, 2003; Woods, 2005). Arbeidstakere med ensidig skjermarbeid har høyere risiko for å utvikle muskel-skjelettplager enn andre arbeidstakere (Sørensen, Rapmund, Fuglerud, Hilsen & Grimsmo, 1998). I følge Statens Arbeidsmiljøinstitutt (2011) er det behov for brede undersøkelser som ser på mange aspekter ved arbeidet for å finne frem til de faktorene som har betydning for muskel-skjelettplager. Nye forklaringer innen smerteforskning viser hvordan biologiske, psykologiske og kognitive forhold påvirker smerteopplevelsen (Knardahl, 1998, 2001). Arbeidsmessig og sosial funksjon er avhengig av hvordan smertene oppleves og håndteres, noe som i stor grad ser ut til å være under psykologisk kontroll (Knardahl, 1998). Det er derfor interessant å undersøke hvordan arbeidstakere med muskel-skjelettplager som tilsynelatende fungerer godt i arbeidslivet, opplever sitt arbeidsmiljø. Det vil si hvilke arbeidsmiljøfaktorer som har betydning for deres helseopplevelse og motivasjon for å stå i arbeid til tross for plager. Antonovsky (1979) har forsket på mestring av psykososiale belastninger og har utviklet en teoretisk modell vedrørende faktorer som fremmer velvære og helse. Hans teori om sense of coherence (SOC) eller opplevelse av sammenheng i tilværelsen beskriver forhold som er viktige for at helse skal bedres eller bevares. Den mest sentrale hypotesen i teorien er at jo sterkere SOC et individ eller gruppe individer har, jo bedre kapasitet vil de ha for å takle ulike stressfaktorer. Antonovskys forståelse er at menneskets grunnvilkår i livet er en dynamisk tilstand av ubalanse, nedbryting og aldring. Stressfaktorer antas å være allestedsnærværende og håndteringen av spenningen de utgjør er avgjørende for om faktorene er helsenedbrytende, nøytrale eller helsefremmende (Antonovsky, 1987b). Stress forstås derfor som noe mer enn risikofaktorer som må unngås. Generelle motstandsressurser for å håndtere stresset kan være personlige og miljømessige faktorer som medvirker til at livserfaringen oppleves å være konsistent, gi en passende belastning, samt gi mulighet for medvirkning (Antonovsky, 1987b). Hva som utgjør motstandsressurser vil variere fra person til person, men kan finnes i materiell velstand, kunnskap, selvfølelse, mestringsevne, sosialt nettverk, engasjement, kulturell stabilitet, fantasi, religion eller bevissthet rundt egen helse (Hanson, 2008). Teorien om SOC ble utviklet da Antonovsky (1987b) undersøkte hva som var felles for generelle motstandsressurser og så dette i sammenheng med positive livserfaringer og en god håndtering av spenning. SOC oppnås gjennom å utvikle en global evne til å se verden som begripelig, håndterbar og meningsfull, som utgjør henholdsvis den kognitive, atferdsmessige og motivasjonsmessige komponenten i teorien (Antonovsky, 1987b). Begripelighet refererer til i hvilken grad stimuli et individ konfronteres med gir kognitiv mening. Håndterbarhet refererer til i hvilken grad et individ oppfatter at tilgjenglige ressurser er tilstrekkelige for å møte kravene som stilles. Meningsfullhet refererer til i hvilken grad et individ føler at livet gir mening i både emosjonell og kognitiv forstand (Antonovsky, 1987a). Mange studier har vist at mennesker med høy SOC rapporterer bedre fysisk og i særlig grad mental helse og livskvalitet enn mennesker med lav SOC (M. Eriksson, 2007). I følge Antonovsky (1987a) vil den virkelige styrken til SOC i stor grad være formet av tidligere livserfaring, men han antar at kvaliteten på nåværende arbeidsmiljø kan endre SOC i positiv eller negativ retning. I utgangspunktet antok Antonovsky (1987b) at påvirkningen var sterkest frem til ca 30 års alder, men en omfattende reviewstudie konkluder med at SOC ser ut til å øke gjennom hele livsløpet (M. Eriksson & Lindström, 2005). Antonovsky (1987a) argumenter for at SOC er en teoretisk modell som kan brukes ved analysering av arbeidsforhold gjennom hvordan SOC, og dermed evnen til å håndtere stressende situasjoner kan vurderes og forstås. Spørsmål til arbeidstakere om hvordan arbeidsforhold bidrar til deres opplevelser i forhold til begripelighet, håndterbarhet og mening, kan gi en bedre forståelse rundt helsekonsekvenser av arbeidet. Det finnes få studier i arbeidslivsforskningen som har anvendt teorien om SOC relatert til jobbnærvær generelt, og for muskel-skjelettplager spesielt. Denne studien søkte derfor svar på følgende problemstilling: Hvilke forhold på jobben virker bestemmende for om arbeidstakere går på arbeid til tross for muskelskjelettplager, og hvordan kan dette relateres til arbeidstakernes sense of coherence (SOC)?

3 Scandinavian Journal of Organizational Psychology 2011, 3:2 34 Metode Forskingsdesign Studien har et uforskende kvalitativt design og benyttet dybdeintervjuer som datainnsamlingsmetode. Studien har en fenomenologisk ansats ved at den er opptatt av hvordan jobbnærvær til tross for muskel-skjelettplager leves og erfares av deltakerne. Metodologisk posisjonerer studien seg som fenomenologisk hermeneutisk ved at både beskrivelser og fortolkninger ble samlet inn, utforsket og presentert her. Den er gjennomført i en virksomhet som driver utvikling, vedlikehold og kundeservice av tekniske løsninger innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). De IKT-tekniske løsningene benyttes av samfunnsviktige institusjoner som driver rehabilitering. Arbeidet i virksomheten er preget av ensidig skjermarbeid med høye kvalitative og kvantitative krav. IKT er et fagfelt med rask utviklingstakt som medfører store krav til arbeidstakerne om å holde seg faglig oppdatert til enhver tid. Forut for denne studien gjennomførte vi en kartlegging av hvordan alle ansatte og ledere i bedriften opplevde sitt arbeidsmiljø og sin helse. I denne kartleggingen benyttet vi strukturerte intervjuer (30-60 minutter) der flere spørsmål hadde faste svaralternativer. Av 28 personer oppga 18 muskelskjelettplager, hovedsakelig i nakke, skuldre og armer. De fleste av disse rapporterte i tillegg en opplevelse av å ha god helse og høyt jobbengasjement. For å forstå mer av mekanismene bak god helseopplevelse og jobbnærvær til tross for muskel-skjelettplager, ble det gjort et strategisk utvalg av informanter. Utvalget var en gruppe på fem personer, fire kvinner og en mann, som skåret likt med hensyn til muskel-skjelettplager, helse og sykefravær. Informantene var mellom 30 og 65 år med ansettelsestid fra seks måneder til åtte år. Vi benyttet kvalitative dybdeintervjuer med en varighet på en til to timer. Datainnsamlingen var styrt gjennom en tematisert intervjuguide for å bringe inn aspekter av den begrepsmessige og teoretiske forståelsen som forelå. Guiden fungerte mest som en huskeliste som skulle sikre at alle temaene ble dekket. Før vi gjennomførte de fem intervjuene testet vi intervjuguiden i tre pilotintervjuer. Dette for å gi intervjueren en forståelse av hvordan spørsmålene ble tolket. Som et resultat av før-kartlegginen og litteraturreviewen ble den salutogene helsemodellen valgt som teoretisk perspektiv før datainnsamlingen begynte. Den teoretiske referanserammen informerte derfor intervjuguiden, og la delvis også føringer for analysestrategien, men både intervjuguide og analyseverktøy ble utviklet underveis i studien slik det er vanlig i utforskende kvalitative design. Gjennomføring Intervjuguiden ble bygd opp rundt de tre kjerneelementene i SOC-teorien; begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Hanson (2008) har forsøkt å gjøre SOC-teorien mer anvendbar for arbeidslivet ved å definere ulike arbeidsmiljøtemaer inn under de tre kjerneelementene i teorien. Kunnskap og tilbakemeldinger er definert under begripelighet; ressurser, støtte, påvirkningsmuligheter og ork er definert under håndterbarhet; og motivasjon, vurderinger og positive opplevelser er definert under meningsfullhet (2008, s. 126). Disse arbeidsmiljøfaktorene utgjorde temaene i intervjuguiden. Det var rom for endring av tema og spørsmålsstilling underveis for å kunne undersøke om det var andre temaer enn antatt som var av betydning for arbeidsrelatert SOC. Det var også et særlig fokus på sosiale relasjoner og jobbengasjement. Intervjuene ble tatt opp elektronisk med diktafon og deretter transkribert. Vi transkriberte intervjuene ord for ord. Lengre pauser ble registrert, men ikke endring i tonefall etc. Analysen ble gjennomført med både beskrivende og fortolkende tilnærming. Analysen var i utgangspunktet inspirert av Giorgis (1999) fenomenologiske meningsfortetting i fem faser, hvor beskrivelse av essensen av fenomenet er målet for analysen. For å bringe inn historisk og kulturell avhengighet hos både forskere og informanter, inneholdt analysen også elementer fra Graneheim og Lundmans (2003) kvalitative innholdsanalyse i hermeneutiskfenomenologisk forskningstradisjon. Dette medførte to tolkningsnivåer i analysen, det åpenbare innholdet og det usagte, underliggende nivå. Første trinn i den kvalitative dataanalysen var gjennomlesning for å skape en helhetsforståelse av materialet. Deretter ble naturlige meningsbærende enheter identifisert, utgjort av en mening eller et lengre stykke i teksten som uttrykte en likeartet betydning. Meningsenhetene ble deretter fortettet og kodet. De ulike kodene ble endret og spisset underveis. De kodene som hadde få meningsbærende enheter ble utelatt eller inkludert i andre kodegrupper. I den avsluttende delen av analysen ble kodegruppene gjennomgått flere ganger og vurdert opp mot problemstillingen og tolket for å finne tekstens latente budskap. Subtemaer og temaer ble formulert med den hensikt å belyse hvorfor informantene klarer å stå i arbeid til tross for plager, og for hvordan disse kan relateres til SOC. Meningsfullhet er SOC-teoriens motivasjonskomponent, og uttalelser

4 35 Geving, Torp, Hagen og Vinje og beskrivelser om motivasjon er derfor tolket som uttrykk for meningsfullhet i arbeidet. Tabell 1 viser noen eksempler på de ulike trinnene i analysen. For å skape et mest mulig pålitelig utgangspunkt for analysene, benyttet vi underveis i intervjuene inngående spørsmål for å forfølge svar ansett som viktige for problemstillingen. For å øke gyldigheten i studien ble det i stor grad brukt fortolkende spørsmål gjennom omformulering av svarene. Dette klargjorde meninger og bidro til å fjerne tvetydighet i svarene. Videre ble den transkriberte teksten forelagt informantene slik at de kunne bekrefte innholdet og gi eventuelle modereringer og utfyllende informasjon. Analysen og tolkning av resultater har fortløpende blitt diskutert med medforskere og andre kollegaer. Personvern og forskningsetikk Studien er godkjent av Personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste. Det er innhentet informert samtykke fra informantene. De mottok i forkant et informasjonsskriv med beskrivelse av studien, samt at deltagelsen var frivillig og at de når som helst kunne trekke seg uten begrunnelse. Ledere utgjør tredjepersoner i studien, og det er av denne grunn også innhentet informert samtykke fra disse. Studien er gjennomført i et forholdsvis lite miljø. Det kreves derfor særlig aktsomhet da enkeltpersoner kan gjenkjennes selv om beskrivelsene er anonymisert. Informantene ble gjort kjent med denne problemstillingen i forkant. Siden det transkriberte materialet ble forelagt informantene for gjennomlesning og godkjenning, fikk de mulighet for gi tilbakemelding om spesielt identifiserbare opplysninger. positive opplevelser i jobben mens andre beskriver det som om smertene reduseres når kroppen er i gang. De tilbakevendende temaene i materialet som vektlegges og som fremkommer i analysen sett i lys av problemstillingen er fellesskap, utviklingsmuligheter og bemyndigelse. Fellesskap og utviklingsmuligheter fremsto etter meningsfortettingen som et åpenbart innhold i alle intervjuene uten videre tolkning, mens bemyndigelse fremsto på et tolkende analysenivå som et resultat av krysslesning av beskrivelsene i den strukturelle analysen. Tabell 2 viser subtemaer som leder opp til funnene. Sett i lys av SOC-teorien viser beskrivelsene at de tre arbeidsmiljøfaktorene har betydning for både begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. I tråd med Hansons (2008) operasjonalisering av teorien knyttet til arbeidsplassen knyttes bl.a. bemyndigelse og utviklingsmuligheter til håndterbarhet, men viktigst synes betydningen faktorene har for motivasjon og mening i arbeid. Informantenes beskrivelser viser en særlig stor vilje og lyst til å mestre hverdagen til tross for sine plager, og at jobben gir dem noe. Resultater Gjennom samtalene fremstår deltagelse i arbeidslivet som viktig for informantene. De ser deltagelsen som en naturlig del av livet, og flere understreker en lyst og vilje til å være på jobb. Beskrivelsene viser at arbeidstakernes muskel-skjelettplager ikke hindrer en opplevelse av god helse, og selve arbeidsdeltagelsen ser ut til å være avgjørende for helseopplevelsen. Mestringsfølelse og positive opplevelser i arbeidet ser ut til å spille inn når en vurderer eller definerer sin helse. I spenningsfeltet som oppstår mellom smerter fra muskler og ledd og ønsket om å mestre hverdagen, ser arbeidsdeltagelsen ut til å redusere spenningen ved å bidra til en redusert smerteopplevelse. Noen beskriver dette som en fokusendring bort fra smertene gjennom

5

6 Scandinavian Journal of Organizational Psychology 2011, 3:2 36 Tabell 1: Eksempler på de ulike trinnene i analysen Meningsenhet Utsagn ved dialog rundt trivsel i arbeid: Man har mye større driv i forhold til jobb hvis man har gode relasjoner på arbeidsplassen Det er med å øke energien i arbeidet. Samholdet mellom kollegene her, det at vi kan slå ann en fleip og ha det moro. Det er sånne ting som påvirker meg veldig positiv, fordi jeg blir jo i enda bedre humør av det. Svar på spørsmål om mening i arbeid: Det er viktig for meg at noen ser at det man gjør betyr noe. At det er noen vits i det man gjør at vi som er her, ser litt hva hver enkelt gjør. Hvordan man utvikler seg faglig sett Transformert meningsenhet Energi i jobbsammenheng har sammenheng med gode relasjoner Trivsel og humor fra samholdet med kollegaer øker energien i arbeidet og har en positiv innvirkning Bli sett av kollegaer i arbeidet oppleves meningsfylt Kode Subtema Tema Gode relasjoner er en motivasjonsfaktor i arbeidet Samhold som gir trivsel og humor er en motivasjonsfaktor i arbeidet Anerkjennelse for jobben en gjør gir økt mening i arbeid Omsorg og trivsel knyttes til mening/motiv asjon Fellesskap sammenheng med meningsfullhet Det som øker energien er respekten og forståelsen jeg får fra kollegene mine. Når de ser og gir uttrykk for at jeg får det til, eller gjør en god jobb. For eksempel sier; skjønner ikke at du får det til, du har jo så mye Økt energi i arbeidet skapes ved respekt og forståelse fra kollegaer Anerkjennelse er en motivasjonsfaktor i arbeidet Anerkjennelse og verdsettelse knyttes til mening/motiv asjon

7 37 Geving, Torp, Hagen og Vinje Tabell 2: Fremstilling av subtemaer som leder opp til funnene Subtema Omsorg og trivsel knyttes til motivasjon/mening Anerkjennelse og verdsettelse knyttes til motivasjon/mening Faglige diskusjoner og drøftelser en ressurs i arbeidet Tema Fellesskap Instrumentell støtte og rådgivning i arbeidet Informasjonstøtte og kunnskapsdeling i arbeidet Trygghet om bistand fra kolleger Målsetting og utvikling for individ, team el. organisasjon Læring og utfordringer aktualisering av eget potensial knyttes til motivasjon/mening Høy prioritering og tilgang til kompetanse- heving i arbeidet Utviklingsmulighet Vilje og tradisjon for kompetanseoverføring mellom kolleger Høyt fremme på teknologisk utvikling i organisasjonen God kunnskaps- utveksling i organisasjonen Aktiv deltagelse gir trivsel Aktiv deltagelse bekrefter menneskeverd Har innflytelse på beslutningstaking Bemyndigelse Maktoverføring basert på tillit - fleksibel arbeidssituasjon Ansvarliggjort for å synliggjøre utviklingsbehov

8 Scandinavian Journal of Organizational Psychology 2011, 3:2 38 Dette noe knyttes i første rekke til mening, motivasjon eller et driv i arbeidet. Funnene står sentralt i disse beskrivelsene, og de tre arbeidsmiljøfaktorene/temaene synes derfor å ha sterkest sammenheng med kjernekomponenten meningsfullhet i SOC. Fellesskap Informantenes ønske om å fungere i jobb til tross for muskel-skjelettplager relateres til at jobben gir dem noe, eller en tro på at situasjonen ikke ville blitt bedre av å være hjemme. Sentralt i beskrivelsene står arbeidsfellesskapet, og det refereres til flere former for sosial støtte. Deltagelse i et fellesskap ble eksplisitt uttalt å være av betydning for meningsopplevelse i arbeid. En av informantene beskriver mening i arbeid slik: det å ha noe å gå til, være noe sammen med andre, være i et fellesskap jobben er faktisk også en arena for et fellesskap med andre. Det gis rike beskrivelser av omsorg, trivsel og anerkjennelse på arbeidsplassen, som kan forstås som en emosjonell og evaluerende sosial støtte fra fellesskapet: Miljøet her er i grunnen veldig bra. Det er ivaretakende. Man er opptatt av hverandres ve og vel det jobbfellesskapet er viktig altså, det sosiale. Det gir påfyll. Det å virke sammen med andre Samholdet mellom kollegene her, det at vi kan slå an en fleip og ha det moro. Det er sånne ting som påvirker meg veldig positivt Jeg får tilbakemeldinger slik at jeg føler at det jeg bidrar med blir verdsatt og respektert... (Sitat fra intervju) Å dele faginteresse med andre, sammenlikne seg med andre eller ha kollegaer som gir tilbakemeldinger og som man kan strekke seg etter beskrives motiverende. En av informantene beskriver det slik: Det er mange forskjellige felt og de (kollegene) kan så veldig mye, og det inspirerer selvfølgelig... Faglig, er vi veldig engasjert i de problemstillingene vi har, vi diskuterer (Sitat fra intervju). Dette kan forstås som en form for evalueringsstøtte som gir økt mening i arbeidet. Kolleger stiller opp når en trenger teknisk eller praktisk hjelp i arbeidet, og har slik en instrumentell funksjon. Informantene opplever god faglig støtte i form av råd og forslag til problemløsning, noe som kan forstås som informasjonsstøtte. Funksjoner i fellesskapet i form av informasjon- og instrumentell støtte gir økt kognitiv forståelse i arbeidet. Kravene oppleves dermed mer håndterbare fordi en har støtte og ressurser til rådighet blant kollegaene. Arbeidsmiljøet skaper trygghet, dvs. en økt tro på at en kan håndtere arbeidsoppgavene. Beskrivelsene viser til kvaliteter i fellesskapet som gir økt begripelighet og håndterbarhet i arbeidet: Det er bare å spørre den du tror kan hjelpe deg Det jeg som oftest gjør hvis jeg opplever en vond usikkerhet, er å diskutere med folk rundt meg, for å få noen innspill Da kommer jeg på mer trygg grunn (Sitat fra intervju) Utviklingsmuligheter Arbeidsplassen beskrives som en viktig setting for utvikling og læring. En setting disse arbeidstakerne ønsker å ta del i til tross for helseplager. Det gis rike beskrivelser av læring og utfordringer i arbeidet. Ut fra de teoretiske antagelsene var kompetanse definert til å øke håndterbarheten. Dette bekreftes i beskrivelsene, men viktigst synes den betydning utviklingsmuligheter har for mening i arbeid. En av informantene uttrykker det slik: Det har stor viktighet (egenutvikling). Jeg føler at jeg vokser som menneske. Jeg har en helt annen bakgrunn nå, enn hva jeg hadde for fem år siden. Jeg har lært veldig mye, både menneskelig og faglig. Jeg har fått veldig mye tilførsel, så jeg er ikke det samme menneske som jeg var. (sitat fra intervju) På grunn av den høye endringstakten innen fagfeltet er behovet for oppdatering og videreutvikling stort for å kunne mestre kravene. Informantene opplever at ledelsen gir mulighet for oppdatering og kursing, men at ansvaret ligger på den enkelte til å ta initiativ. Utfordring og læring skaper motivasjon som relateres til vitalitet, entusiasme og fordypelse i arbeidet: Plutselig så flyr tiden av gårde. Det er de gangene man går litt i dybden, graver litt Selv om jeg er voksen og har gjort mye og lært mye, er jeg fortsatt avhengig av læring Når du ikke jobber er det ikke like lett å få lære noe nytt, da må du finne på noe (Sitat fra intervju) Uttalelsene henleder til tanker om at læring er en essensiell del av det å være menneske. Entusiasmen de beskriver i arbeidet relateres i hovedsak til oppgaven eller utfordringen ved oppgaven. Målsetting for seg selv, teamet eller organisasjonen representerer en motivasjonsbærer. Det råder stolthet over arbeidet, og

9 39 Geving, Torp, Hagen og Vinje kravene oppleves verdt å engasjere seg i. En utfordres og ser frem til å gå på jobb. Bemyndigelse Til tross for en hektisk arbeidshverdag med både høye kvantitative og kvalitative krav, viser beskrivelsene at disse arbeidstakerne er aktive deltakere med innflytelse på beslutningstakning i teamet eller organisasjonen. En informant sier: Det er fordi de som er i ledelsen har evnen til å lytte, de hører på deg og vi kan snakke om alle ting, kan ta opp alle ting. Informantene opplever å bli hørt og at deres meninger er av betydning. Beskrivelsene tyder på en maktoverføring nedover i organisasjonen basert på tillit, og dette kan tolkes til at disse arbeidstakerne er bemyndiget i arbeidet: Det er veldig demokratisk. Vi prøver å få med alle Jeg føler så absolutt at jeg blir hørt og at jeg får være med å påvirke. Det betyr nok litt for meg. Jeg trives med å være i den posisjonen Man blir sett som menneske, man blir respektert som menneske. De meninger jeg har blir hørt og tatt hensyn til Det betyr mye fordi du føler at du er verdt noe Blir man sett og hørt, så føler man at man er tilstede (Sitat fra intervju) Aktiv deltagelse i organisasjonen bekrefter menneskeverd og gir trivsel. Som aktive deltagere har de økt mulighet for å oppleve begripelighet i arbeidet. Samtidig vil høy grad av kontroll gi bedre håndterbarhet. I beskrivelsene kommer den emosjonelle siden av å være en aktiv deltager sterkest frem, det å føle seg hørt, sett og verdsatt. Beskrivelsene som ledet til tolkningen av bemyndigelse vektla betydningen dette har for bekreftelse av egenverd. Uttalelsene ga assosiasjoner til at dette var meningsskapende. Drøfting Denne studien viser at tilgjenglige ressurser i fellesskapet, utviklingsmuligheter og bemyndigelse på jobben har betydning for at arbeidstakere opprettholder en god helseopplevelse og går på jobb til tross for muskel-skjelettplager. Disse arbeidsmiljøfaktorene synes å styrke arbeidstakernes opplevelse av både begripelighet, håndterbarhet og mening i arbeidet, og vi kan derfor anta at faktorene kvalitativt påvirker arbeidstakernes sense of coherence. Tabell 3 viser sammenhengen mellom de tre arbeidsmiljøfaktorene/temaene og de tre kjerneelementene i SOC-teorien gjennom eksempler på arbeidsmiljøfaktorer avdekket i denne studien. Selv om arbeidsmiljøfaktorene påvirker alle tre kjerneelementene i SOC knyttes de i sterkest grad til meningskomponenten. I studien fremkommer også en forståelse av jobbnærvær som noe mer enn det motsatte av fravær. Jobbnærvær kan også handle om et Tabell 3: Sammenhenger mellom funn og de tre kjerneelementene i teorien om sense of coherence

10 Scandinavian Journal of Organizational Psychology 2011, 3:2 40 eksistensielt, mentalt, emosjonelt og sosialt nærvær i arbeidet. Helse og arbeidsfunksjon ved muskelskjelettplager Et folkelig helseperspektiv der helse ses som en helhetlig subjektiv opplevelse uløselig vevd inn i livet og de settinger mennesket deltar i (Fugelli & Ingstad, 2001), og ny smerteforskning hvor opplevelse av smerter i stor grad ser ut til å være under psykologisk kontroll, kan forklare hvordan arbeidsmiljøfaktorer påvirker arbeidstakeres helse- og sykdomsopplevelse. Trolig vil faktorer som påvirker vår helseopplevelse ha innvirkning på sykdomsopplevelsen, og gi mulighet til å fungere til tross for sykdom. I Antonovskys (1987a) forståelse kan plager bli lindret og velbefinnende økt hvis det er en tilstrekkelig forståelse av måten arbeidsforhold kan skape SOC, og at man gjennom å påvirke SOC kan endre arbeidstakeres helse. I denne studien beskrives arbeidsdeltagelsen å redusere opplevelsen av muskel-skjelettplagene enten ved fokusendring eller ved at smertene reduseres når kroppen er i gang. Siden opplevelse og håndtering av smerter i stor grad ser ut til å være under psykologisk kontroll, kan forhold på jobben være bestemmende for arbeidsmessig og sosial funksjon. Jobbdeltagelse er i seg selv viktig for hvordan disse arbeidstakerne opplever sin helse. Dette er i tråd med bl.a. Fugelli og Ingstad (2001) som viser at mestring av hverdagen er et viktig element for folks opplevelse av å ha god helse. Fellesskap Ulike former for sosial støtte i arbeidsfellesskapet virker bestemmende for at disse arbeidstakerne går på jobb til tross for muskel-skjelettplager. Informasjonsstøtte gir økt begripelighet i arbeidet og den instrumentelle støtten øker håndterbarheten. Emosjonell støtte fremkommer sterkt i denne studiens materiale gjennom trivsel, omsorg og anerkjennelse, og knyttes hovedsaklig til mening og motivasjon i jobben. Funnet har derfor sterkest relasjon til SOC-teoriens meningselement. Siden det er relatering til alle teoriens elementer, bidrar trolig fellesskapet til bedre sammenhengsfølelse hos disse arbeidstakerne. Sosial støtte er en kjent helsedeterminant, både gjennom belastningsbalanse (Antonovsky, 1987b), som bufferfunksjon (Karasek & Theorell, 1990) og for anerkjennelse (Siegrist, 1998). Emosjonell støtte er vist å være en viktig determinant for både helseopplevelse (Fugelli & Ingstad, 2001) og som buffermekanisme ved påkjenninger (Thoits, 1995). I følge Antonovsky (1987b) kan karakteren av de sosiale relasjonene til tider være viktigere for spenningshåndtering enn våre egne ressurser eller de ressurser den formelle strukturen stiller til rådighet. Utviklingsmuligheter Utviklingsmuligheter i arbeidet som gir passende utfordringer, mulighet for læring og både personlig og faglig utvikling, ser ut til å være av betydning for at disse arbeidstakerne går på arbeid til tross for muskelskjelettplager. Funnet relateres til alle de tre kjerneelementene i SOC-teorien og bidrar trolig til sammenhengsfølelse. God mulighet for faglig oppdatering innen et fagfelt som er i stadig og rask utvikling, beskrives som en viktig faktor for begripelighet og håndterbarhet i arbeidet. I likhet med fellesskap virker det likevel som at funnet har sterkest relasjon til motivasjon og mening. Der utviklingsmuligheter kombineres med mål for seg selv, teamet eller organisasjonen, synes det å skape et driv i arbeidet. I følge Bakker og Demerouti (2007) antas jobbressurser som bidrar til vekst, læring eller utvikling å skape en indre motivasjon. Selvrealisering og indre motivasjon settes ofte i sammenheng med meningsdannelse for arbeidstakere (Schaufeli & Salanova, 2007). Funnet finner støtte i en kvalitativ studie blant sykepleiere med høyt jobbengasjement som blant annet viste at en innstilling om at livet handler om læring, vekst og utvikling, og det å kunne bidra etter beste evne ved å virkeliggjøre sentrale personlige og faglige verdier gjennom arbeidet, er sentralt for opplevelsen av mening som igjen er drivende for jobbengasjement (Vinje & Mittelmark, 2008). Bergström, Bodin, Bertilsson & Jensen (2007) fant at positive utfordringer i arbeidet kan redusere risiko for sykemelding for nakke- og ryggsmerter. Mening, selvrealisering, personlig vekst og utvikling er sentralt for livskvalitet sett i et eudiamonisk perspektiv (Ryan & Deci, 2001), og kan slik knyttes til helseopplevelsen gjennom et psykologisk velvære. Bemyndigelse Gjennom bemyndigelse er arbeidstakerne aktive deltakere, istedenfor passive mottakere av arbeidsorganisasjonens forutsetninger og beslutninger, noe som trolig har betydning for at disse arbeidstakerne går på arbeid til tross for muskel-skjelettplager. Analysene viser at bemyndigelse trolig bidrar til sammenhengsfølelse siden faktoren er viktig for alle de tre kjerneelementene i SOC-teorien. Bemyndigelse gir både trivsel, kontroll og bekreftelse av menneskeverd. Sterkest relatering ses også her til mening i arbeidet fordi informantene føler seg verdsatt og respektert. I følge Antonovsky (1987a) vil det å ha en stemme i forhold til hvordan en oppgave skal utføres medføre et

11 41 Geving, Torp, Hagen og Vinje ønske om å investere energi. Dette bekreftes av beskrivelsene i denne studien. I følge SOC-teorien forekommer mestring når individet velger den mest hensiktsmessige kombinasjon blant de motstandressurser vedkomne har tilgjengelig (Antonovsky, 1987b). I denne studien ser bemyndigelsesprosessene ut til å øke den enkeltes identifisering og involvering i arbeidet, noe som bidrar til gode håndteringsstrategier. Arbeidstakerne tilegner seg eller bruker tilgjengelige ressurser i form medbestemmelse, kompetanse, hjelpemidler, og bruker jobbfellesskapet både som informasjon-, instrumentell-, emosjonell- og evaluerende støtte. Bemyndigelse har en klar sammenheng med helse (World Health Organization, 1986), og har vist seg å være en viktig helsedeterminant innen mange kulturer (Laverack, 2004). Mening i arbeidet Meningsfullhet i jobbsammenheng ser ut fra funnene i denne studien å referere til i hvilken grad en person opplever at arbeidslivet gir mening i både emosjonell, kognitiv og sosial forstand. Personen vil dermed måtte engasjeres både på et intrapersonlig og et interpersonlig plan. Gjennom denne omseggripende meningsopplevelsen blir personen tilgjengelig for arbeid til tross for sine muskel-skjelettplager. I Antonovskys (1987b) forståelse ligger mening og engasjement nært opp til hverandre ved at mening fordrer engasjement, og engasjement beskrives som et slags drivstoff. Der hvor noe fremstår som meningsfylt vil det engasjere til å finne de nødvendige ressurser som trengs for å håndtere situasjonen. Informantene viser en innstilling om at de ønsker å mestre jobbsituasjonen til tross for muskel-skjelettplager. Antonovsky (1987a) fremstiller forskjellen mellom en teknisk innretning og mennesket nettopp ved at mennesket must care to cope (s 156). Dette refererer han til meningsfullhet både i emosjonell og kognitiv forstand, og at dette er avgjørende for ønsket om å investere energi, forplikte seg og engasjere seg i krav og se dem som en utfordring fremfor en byrde. Opplevelse av meningsfullhet antas å ha avgjørende betydning for informantenes innstilling og ønske om å mestre jobbsituasjonen til tross for muskel-skjelettplager. Ravn (2008) definerer mening i arbeidslivet som en opplevelse av å inngå i og skape en større sosial sammenheng ved å bruke sine særlige styrker til å yte et vesentlig bidrag i et produktivt arbeidsfellesskap, hvor man skaper verdi og utvikling for kunder og omverden... (s. 71). Funnene i vår studie er i tråd med denne definisjonen. Antonovsky (1987b) hevder at den sterkeste komponenten for meningsdannelse i arbeidet er at arbeidstakere er sosialt verdsatte deltagende aktører. Hensikten med arbeid kan beskrives som å finne det stedet hvor man kan være til nytte for andre etter beste evne, og derigjennom oppleve selvrespekt, anerkjennelse og mening (Vinje & Mittelmark, 2008). For å forstå meningsdannelsen påpeker Antonovsky (1987b) betydningen av de historiske og kulturelle perspektivene arbeidet er leiret inn i. Der hvor arbeidsplassen er kulturelt verdsatt vil de enkelte arbeidsvilkår og spesifikke arbeidsoppgaver ha mindre betydning enn symbolikken rundt arbeidet eller bedriften. Dette fremkommer også i Ravns definisjon av mening. Virksomheten i studien kan defineres som kulturelt verdsatt med bakgrunn i dens samfunnsfunksjon. Beskrivelsene i studien viser at det råder stolthet over arbeidet og kravene en møter oppleves verdt å engasjere seg i. Det er sannsynlig at denne virksomhetens oppgave og samfunnsnytte spiller en stor rolle for arbeidstakernes meningsdannelse. Nærvær Utgangspunktet da vi gikk i gang med studien var en forståelse av nærvær som det motsatte av sykefravær. I den sammenheng etterspørres en forståelse av fenomenet sykenærvær, som innebærer at arbeidstakere kommer på jobb til tross for sykdom. Årsaker til sykenærvær antas å være disiplinering knyttet til omstilling, nedbemanning og frykten for å miste arbeidet (Norges Forskningsråd, 2009). En annen årsak kan være at det tas hensyn til at du er syk, og at jobben tilrettelegges slik at du kan utføre den uten å bli verre og forhåpentligvis samtidig oppnå en helsefremming (Saksvik, Guttormsen & Thun, 2011). Sykenærvær kan derfor omtales i både positiv og negativ forstand. Informantene oppgir at nærvær på jobb for dem gir en bedret helseopplevelse. Mestring av jobb er viktig for hvordan de definerer sin helse, men selve smertene fra muskler og ledd oppleves også mindre når de er i arbeid. Dette kan ses som et mestringsnærvær, dvs. et positivt nærvær som bidrar til bedret subjektiv helse. En rekke krefter i individet og situasjonen påvirker individets endelige valg om nærvær eller fravær (Saksvik, Guttormsen & Thun, 2011). Antagelig vil opplevd subjektiv helse være en sterk påvirkningsfaktor i denne sammenheng. Johns (2010) dynamiske modell om valget mellom nærvær og fravær tar hensyn til kontekstuelle begrensinger, interaksjonen mellom personen og situasjonen, sykdommens art,

12 Scandinavian Journal of Organizational Psychology 2011, 3:2 42 arbeidskarakteristikker og personlige faktorer. Vår studie fremhever betydningen av arbeidskonteksten som en ressurs og ikke som en begrensing. Positive arbeidsmiljøfaktorer som fellesskap, utviklingsmuligheter og bemyndigelse ser ut til å gi mulighet for et nærvær til tross for muskelskjelettplager og med økt helseopplevelse som resultat. I en pågående studie om nærvær i arbeidslivet viser det seg at fenomenet nærvær er komplisert og kan forstås som et mer helhetlig begrep, inkludert mentalt, emosjonelt og sosialt nærvær, i tillegg til det eksistensielle nærværet. Det vil si at arbeidet oppleves som grunnleggende verdifullt og meningsfullt for personen (Vinje & Ausland, 2010). En slik forståelse av nærvær løftes også fram i forskning som sentralt for arbeidsglede og jobbengasjement (Vinje, 2007), og for utvikling av lærende og sunne organisasjoner (Scharmer, 2007; Senge, Scharmer, Jaworski & Flowers, 2005). Gjennom analysene i vår studie ble det klart at informantene i tillegg til det fysiske nærværet snakket om nærvær på flere ulike måter. Informantenes erfaringer kan blant annet forstås og fortolkes i lys av Kahns teori om personlig engasjement og psykologisk nærvær (Kahn, 1990, 1992). Personlig engasjement beskrives som å uttrykke seg og å ta i bruk seg selv fysisk, kognitivt og emosjonelt i arbeidet. Engasjementet er betinget av at personen opplever å være trygg, har nødvendige indre og ytre ressurser i arbeidsrollen, og finner jobbsituasjonen meningsfull. Personen kan da sies å være fullstendig nærværende ( to be fully there ), vedkommende er fysisk involvert, tankemessig oppmerksom, og emosjonelt koblet til det som gjøres på jobben (Kahn, 1992). Kahn betegner tilstanden som et psykologisk nærvær (psychological presence) som resulterer i en personlig tilgjengelighet som er nødvendig for genuint å bidra med krefter og ideer, for å være åpen og innlevende, og for å oppleve vekst og utvikling. Nærværet som beskrives av informantene stimuleres av bemyndigelsesprosessene, av det gode fellesskapet og av utviklingsmulighetene som er til stede. Det er en gjennomgripende meningsopplevelse som gjør personen tilgjengelig for arbeidsplassen rent fysisk, men også mentalt, emosjonelt og sosialt. Nærværet ser dermed ut til å måtte forstås som noe annet og større enn sykenærvær i negativ forstand, selv om informantene faktisk er tilstede på jobben med muskel-skjelettplager. Metodebegrensinger Gyldighet i studien er sikret gjennom fortolkende spørsmål under intervjuene for å sjekke vår egen oppfatning, samt informant- og forskervalidering. Siden materialet er transkribert ord for ord, kan emosjoner kommunisert non-verbalt ikke ha blitt fanget opp. Siden meningsfullhet er en emosjonell komponent som er vanskelig å analysere fordi flere omkringliggende faktorer spiller inn, kan dette anses som metodekritikk. Transkripsjonen er en reduksjon av det som faktisk skjedde under intervjuet. Førsteforfatter som også gjennomførte intervjuene transkriberte materialet. Lydopptaket ga derfor forskeren en mulighet til igjen å komme tilstede i samtalen, og på ny huske mimikk og nonverbale uttrykk som ble formidlet underveis og slik fange intervjuenes generelle stemning og utrykk. Dette ble beskrevet i analysens første fase. Lydopptakene av intervjuene ble av god kvalitet og for å sikre en grundig og detaljert analyse valgte vi å benytte en datamatrise for å strukturere analysearbeidet. I kvalitativ forskning overføres forskningsresultater fra utvalg til populasjon på et teoretisk og logisk grunnlag. Gjenkjennelse og analytisk generalisering er her sentralt. For at leseren skal kunne kjenne seg igjen og følge våre resonnementer, er veien fra data til resultat beskrevet for leseren. Vi har tydeliggjort analysenivå ved å skille mellom beskrivelser og tolkninger. Utvalget ble rekruttert på bakgrunn av forstudien og anses adekvat i forhold til å svare på problemstillingen. Imidlertid kan folk være lite bevisst drivkrefter bak egne handlinger. Det kan derfor hende at vi har fått ufullstendig informasjon, ved bare å registrere folks subjektive mening eller opplevelser i en situasjon gjennom intervjuer. Det er derfor vanskelig å konkludere med at en har gitt en uttømmende beskrivelse av fenomenet, men vi kan si noe om variasjonen og hvilke mønstre vi ser. Identifiserte kjennetegn og fellestrekk i materialet er sett i sammenheng med aktuelle teorier og funn i andre studier. Dette danner bakgrunn for studiens analytiske generalisering. Funnene samsvarer med funn i andre studier og teorier, og har sannsynligvis en viss overføringsverdi til arbeidstakere med liknende arbeid og arbeidsmiljø. Studiens fenomenologiske ansats vil kunne kritiseres i det studien er relativt teoristyrt. Det vesentlige er likevel at studien har inntatt en fenomenologisk ansats i betydningen innstilling om å utforske nettopp disse fenomenene så grundig som mulig på informantenes premisser. I intervju og i analyse ble det etterstrebet en åpenhet mot opplevelser og erfaringer ved at spørsmål som Hva mer kan du fortelle? Hva annet vil du trekke fram? og for analysens del: Hva mer fortelles, oppleves, beskrives? Hva annet kan vi se i denne empirien? ble hyppig anvendt. Eksempler på at noe mer og annet trådte fram er forståelsen av at nærvær er noe mer enn det motsatte av fravær og den overraskende vektleggingen av motivasjon og mening.

13 43 Geving, Torp, Hagen og Vinje En og samme virkelighet kan alltid beskrives ut fra ulike perspektiver, og forskerens perspektiv og posisjon har stor betydning for hva slags kunnskap som kommer frem (Malterud, 2002). Vårt perspektiv har gitt en utdypet forståelse av jobbnærvær til tross for muskelskjelettplager, og en beskrivelse og fortolkning av fenomenets variasjoner, nyanser og muligheter i denne spesielle sammenhengen. Som drøftet samsvarer de enkeltstående funnene med funn i andre studier og teorier. Dette underbygger den enkelte arbeidsmiljøfaktorenes betydning for helse og sykdom, men samtidig viser dette at funnene også kan tolkes i lys av andre perspektiver. Studien har gitt noen antagelser om hvordan arbeidsmiljøfaktorer påvirker helse- og sykdomsopplevelse. Med utgangspunkt i resultatene vil det i videre forskning være aktuelt med en kvantitativ målestudie med en sammenlignende analyse basert på målinger av SOC og endringer i SOC over tid. Konklusjon Fellesskap, utviklingsmuligheter og bemyndigelse ser ut til å virke bestemmende for at disse arbeidstakerne klarer å stå i arbeid til tross for muskel-skjelettplager. Funnene kan relateres til alle tre kjerneelementene i SOC-teorien, og kan derfor kvalitativt påvirke arbeidstakernes sammenhengsfølelse med god spenningshåndtering som resultat. Av elementene i SOC-teorien har funnene sterkest relasjon til meningskomponenten. Der noe fremstår meningsfylt, vil arbeidstaker trolig motiveres til å finne nødvendige ressurser som trengs for å håndtere situasjonen, noe som kan øke muligheten til å fungere i arbeid til tross for muskel-skjelettplager. Deres nærvær på arbeidsplassen må forstås som noe mer og større enn sykenærvær. Når arbeidstakeren opplever et godt fellesskap, utviklingsmuligheter og reell bemyndigelse ser det ut til at det skapes en gjennomgripende meningsopplevelse som stimulerer et mentalt, emosjonelt og sosialt nærvær. Arbeidstakeren blir tilgjengelig og ønsker å bidra med sine ressurser. Flere faktorer spiller trolig inn i forhold til den enkeltes opplevelse av mening i arbeidet, og type virksomhet og dens samfunnsrolle kan være en viktig faktor i denne sammenheng. Funnene i studien indikerer at identifisering av generelle motstandsresurser i arbeidsmiljøet som er avgjørende for en god spenningshåndtering, kan brukes som utgangspunkt for utviklingsarbeid på arbeidsplassen. Det er imidlertid behov for videre forskning av SOC relatert både til jobbnærvær generelt og for muskel- og skjelettplager spesielt, samt påvirkbarheten av SOC gjennom hele arbeidslivet. Referanseliste Andersson, A. L. (2007). Working technique during computer work. Associations with biomechanical and psychological strain, neck and upper extremity musculoskeletal symptoms. (Doktoravhandling). The Salgrenska Academy at Göteborg university. Hentet fra LindegardAndersson_ThesisFrame.pdf Antonovsky, A. (1979). Health, stress, and coping. London: Jossey - Bass Publishers. Antonovsky, A. (1987a). Health promoting factors at work: The sense of coherence. I R. Kalimo, A. E. Mostafa, & C. L. Cooper (Red.), Psychosocial factors at work and their realtion to health (s ). Geneva: World Health Organization. Antonovsky, A. (1987b). Helbredets mysterium. København: Hans Reitzels Forlag. Arbeidstilsynet. (2011). Faktaark om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hentet 31. april 2011 fra tid= Aronsson, G., & Lindh, T. (2004). Långtidsfriskas arbetsvillkor. En populasjonsstudie. Arbete och Hälsa, 10. Arbetslivsinstitutet, Stockholm. Hentet fra _10.pdf Bakker, A. B., & Demerouti, E. (2007). The job demands-resources modell: State of the art. Jounal og Managerial Psychology, 22(3), Bergström, G., Bodin, L., Bertilsson, H., & Jensen, I.B. (2007). Risk factors for new episodes of sick leave due to neck or back pain in a working population. A prospective study with an 18 month and a three yearfo Medicine, 64, Eriksen, W., Natvig, B., Knardahl, S., & Bruusgaard, D. (1999). Job characteristics as predictors of neck pain: A 4-year prospective study. Journal of Occupational & Environmental Medicine, 41(10), Eriksson, K. (1996). Hälsans ide. Stockholm: Almqvist & Wiksell/Medicin.

14 Scandinavian Journal of Organizational Psychology 2011, 3:2 44 Eriksson, M., & Lindström, B. (2005). Validity of Antonovsky s sense of coherence scale: A systematic review. Journal of Epidemiology & Community Health, 59, Hentet fra Eriksson, M. (2007). Unravelling the mystery of salutogenesis. (Doktoravhandling). Helsinki: Folkhälsan research centre. Fugelli, P., & Ingstad, B. (2001). Helse - slik folk ser det. Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 30, Giorgi, A. (1999). Phenomenology and psychological research. Pittsburg: Duquesne University Press. Graneheim, U. H., & Lundman, B. (2003). Qualitative content analysis in nursing research: Concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24, Hanson, A. (2008). Hälsopromotion i arbetslivet. Hungary: Studentlitteratur. Johns, G. (2010). Presenteeism in the workplace: A review and research agenda. Jornal of Organizational Behavior, 31, doi: /job.630 Kahn, W. A. (1990). Psychological conditions of personal engagement and disengagement at work. Academy of Management Journal, 33(4), Kahn, W. A. (1992). To be fully there: Psychological presence at work. Human Relations, 45(4), Karasek, R., & Theorell, T. (1990). Healthy work. Stress, productivity and the reconstruction of working life. New York: Basic books. Knardahl, S. (1998). Kropp og sjel. Psykologi, biologi og helse. Oslo: Universitetsforlaget. Knardahl, S. (2001). Kroniske smerter - gjør vi alt galt? Tidsskrift for Den Norske Legeforening, 22(121), Laverack, G. (2004). Health promotion practice. Power & empowerment. London: Sage publications. Lindberg, P. (2006). The work ability continuum. Epidemiological studies of factors promoting sustainable work ability. (Doktoravhandling). Stockholm: Karolinska institute. Malterud, K. (2002). Kvalitative metoder i medisinsk forskning - forutsetninger, muligheter og begrensinger. Tidsskr. Nor. Lægeforening, 25(122), Norges Forskningsråd. (2009). Forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. (Programplan ). Oslo: Norges Forskningsråd. Ravn, I. (2008). Mening i arbejdslivet - Definition og konceptualisering. Tidsskrift for Arbeijdsliv, 10(4), Regjeringen. (2010, 24. februar). Enige om tiltakspakke for lavere sykefravær og ny IA-avtale (pressemelding). Hentet fra essemeldinger/2010/enige-om-tiltakspakke-forlavere-sykefravar-og-ny-ia-avtale.html?id= Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2001). On happiness and human potensials: A review of research on hedonic and eudaimonic well-being. Annu. Rev. Psychol., 52, Saksvik, P. Ø., Guttormsen, G. & Thun, S. (2011). Sykenærvær, nærværspress, fraværsmestring og langtidsfriskhet - nye begrep i sykefraværsforskningen. I P. Ø. Saksvik (Red.), Arbeids- og organisasjonspsykologi. Aktuelle tema til inspirasjon for et bedre arbeidsliv, ( ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk Forlag. Schaufeli, W. B., & Salanova, M. (2007). Work engagement. An emerging psycological consept and its implications for organizations. I S. W Gilliand, D. D. Steiner, og D. P. Skarlicki (Red.), Reasearch in social issues in Management, 5, (s ). Greenwich, CT: Information Age Publishers. Senge, P., Scharmer, C. O., Jaworski, J., & Flowers, B. S. (2005). Presence: An exploration of profound change in people, organizations, and society. New York, USA: Random House. Scharmer, C. O. (2007). Theory U: Leading from the future as it emerges. The social technology of presencing. Cambridge, USA: The society for organizational learning. Siegrist, J. (1998). Adverse health effects of effortreward imbalance at work. Theory, empirical support, and implications for prevention. I C. L. Cooper (Red.), Theories of organizational stress, (s ). Oxford: Oxford University Press. Statens Arbeidsmiljøinstitutt. (2011). Nakkesmerter er vanlige i arbeidslivet. Hentet 20. april 2011 fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt. (2008). Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser. Kunnskapsstatus Rapport Statens arbeidsmiljø institutt, Oslo, 9(22). Hentet fra tid=103322