Kompetansekartlegging prosjektleder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetansekartlegging prosjektleder"

Transkript

1 Statens vegvesen Kompetansekartlegging prosjektleder En oversikt over kompetansekrav Arnesen, Hauge, Horpestad, Nyland, Petkovic, Sandvin, Ulvik og Aanesland September 2015

2 Kompetansekrav til prosjektlederrollen i Statens vegvesen Bakgrunn Kompetansekartlegging av prosjektlederrollen er et resultat av et behov for å styrke prosjektstyringsfaget i Statens vegvesen. I 2014 fattet ELM vedtak i sak Prosjektlederutvikling 2014 om å etablere en gruppe «som skal komme med forslag til hvordan vi kan øke kompetanse og profesjonalisere utøvelsen av prosjekteier- og prosjektlederrollen. Gruppen settes sammen hensiktsmessig etter relevante fagområder og kompetanse.» Prosjektledere fra veg, IKT og FoU ble identifisert som relevant fagområde og kompetanse. Arbeidet med kompetansekartlegging er også en del av byggherrestrategiens tiltak 20 Fastsette kompetansekrav i henhold til SIK-modellen for rollene prosjekteier og prosjektleder, som ble vedtatt i ELM i mars Det er ikke tidligere satt dokumenterte krav til kompetanse hos prosjektledere i etaten. Prosjektledere i prosjektmiljøene har forskjellige oppfatninger av rollen og utøvelsen av den. Første steg for å tydeliggjøre prosjektstyringsfaget, starter ved å kartlegge hva faget inneholder, og hvilken kompetanse som kreves for å utøve prosjektledelse. Hensikt Enhetlig rolleforståelse og effektiv prosjektstyring Kompetansekartlegging av prosjektleder er en beskrivelse av hvilke ferdigheter, kunnskap og holdninger det forventes at en person må ha for å lykkes i prosjektlederrollen. Kompetansekrav må ikke forveksles med stillingsbeskrivelse og ansvarsområde. Kompetansekravene er definert uavhengig av fagområde (IKT, FoU og veg). I og med at prosjektstyringsfaget i seg selv utøves på samme måte, uavhengig av faglig ståsted, er det er således ikke grunnlag for å sette ulik krav til prosjektstyringen i ulike prosjekt. Kompetansekartleggingen har tre funksjoner: Et verktøy for å kunne utarbeide rolletilpasset opplæring på ulike nivåer Et grunnlag for medarbeider og leder til å evaluere egen kompetanse opp mot ansvarsområde Å gi en tydelighet til forventninger og muligheter for karriereutvikling Å rendyrke kravene til prosjektstyringsfaget vil kunne gi en enhetlig rolleforståelse og en mer profesjonell og effektiv prosjektgjennomføring, uavhengig av prosjekttype. Oppbygging og bruk av dokumentet Modellen for kartlegging I kartleggingen er det brukt en kompetansemodell utviklet av Trafikverket, Jernbaneverket og Statens vegvesen (Fig.1). Dette er en 5- trinnsmodell for å beskrive nivåene av kompetanse, fra uerfaren til rutinert. Modellen er utviklet fra standarder som EQF (European Qualification Framework og NQF (National Qualification Framework) og følger anerkjente taksonomier for beskrivelse av kompetanse.

3 Kompetanseskala Kompetansenivå Beskrivelse Eksempel på aktive verb 1 Uerfaren Har grunnleggende og generell kunnskap innen arbeidsområdet. Kan utføre enkel oppgaver under styrt ledelse og kontroll. Kan «Kan utføre enkel oppgaver under styrt ledelse og kontroll» 2 Grunnleggende Kan bruke informasjon ved anviste metoder, verktøy og materialer i selvstendig arbeid «Kan gjengi fakta og utføre enkle arbeidsoppgaver på egen hånd» 3 Fortrolig Kan bruke relevante begreper, teorier, modeller, materialer, verktøy og metoder innen eget arbeidsfeltet. Kan følge instruksjonene og utføre definerte teoretiske og praktiske «Forstå, beskrive, gjengi og forklare fakta. Kan utføre oppgaver uten tilsyn» 4 Erfaren Kan planlegge for eget ansvarsområde, utføre og identifisere ressurser for spesialiserte oppgaver. Kan løse sammensatte problemer innen eget område «Kan lede egen fremdriftsplan, kan løse sammensatte problemer, kan vurdere og evaluere kunnskap» Figur 1 5 Rutinert Har helhetsperspektiv og kan identifisere, formulere, analysere, planlegge, vurdere og løse problemer, samt utføre komplekse oppgaver «Kan identifisere problemer, planlegge og utvikle, kan anvende kunnskap i komplekse situasjoner» Beskrivelse av kompleksitet Innenfor nivåene finnes en kort beskrivelse av kompleksiteten i prosjektet. De fleste prosjektene i etaten vil kreve prosjektleder på nivå 3 Fortrolig og 4 Erfaren, og et fåtall på nivå 5 Rutinert. I beskrivelsen av prosjektleder er det ikke definert kompetansekrav til prosjektledere på nivå 1 Uerfaren og nivå 2 Grunnleggende. I praksis skal prosjekter på disse nivåene gjennomføres av personer som ikke har prosjektlederrollen alene, men som er i en opplæringssituasjon. Kompetansenivå Prosjektleder Kompleksitet innenfor fagområde VEGPROSJEKT IKT-PROSJEKT FoU-PROSJEKT Nivå 1 Uerfaren Kan følge en plan Nivå 2 Grunnleggende Kan lage en enkel plan Kan planlegge og gjennomføre enkle prosjekter Kan planlegge og gjennomføre komplekse porteføljer, program og prosjekter Kan planlegge og gjennomføre svært komplekse porteføljer, program og prosjekter Små enkle prosjekter, i enkelt terreng, med få interessenter. Eks. busslommer, korte gangveier. Små og mellomstore prosjekter i plan- og byggefase. Middels teknisk komplisert og et enkelt interessentbilde. Nivå 3 Fortrolig Driftsprosjekt med enklere geografi og topografi. Nivå 4 Erfaren Store kompliserte prosjekter i plan- og byggefase. Prosjekter med stor teknisk kompleksitet og et sammensatt interessentbilde Kompliserte driftsprosjekter f.eks. over et stort geografisk område, vanskelig topografi. Storbyområde. Nivå 5 Rutinert Store, kompliserte byggeprosjekter. Ansvar for både plan, og byggefase, store organisasjoner, har et svært komplekst interessentbilde Ikke relevant Prosjekter med kjent teknologi, enkelt interessentbilde og lav risikoprofil. Liten ekstern synlighet. Prosjekter med sammensatt interessentbilde, høy risiko, og stor ekstern synlighet. Prosjekter med et komplisert interessentbilde og høy risiko. Måten prosjektet gjennomføres på vil kunne påvirke etatens omdømme. Ikke relevant Enkle, kortvarige prosjekter innen region eller VDT (begrenset antall interessenter) Etatsprosjekter som involverer hele etaten, varer 4 år eller mer, og har et stort antall interessenter Hele prosjektporteføljer: sammensatte FoU programmer, langvarige satsinger, involverer etaten og omverdenen, har politisk tilsnitt. Figur 2 Nivå 3 er det laveste nivå på kompetanse knyttet til prosjektlederrollen. Dette nivået er tilpasset det som er kalt enkle prosjekter (se figur 2). Kompetansekravene på nivå 4 og 5 er tilpasset en økt prosjektstørrelse og kompleksitet. For noen områder vil de grunnleggende kompetansekrav være likt beskrevet for nivå 4 og 5. Forskjellen på en prosjektleder på nivå 4 og 5 er knyttet til kompleksitet i oppgaven og hvordan det er forventet å løses. En prosjektleder på nivå 5 har en større modenhet i beslutninger, og en velutviklet evne til å tenke helhetlig og strategisk.

4 Tre kompetanseområder For prosjektledelse er det identifisert tre kompetanseområder; prosjektstyring, prosjektledelse og rolleforståelse. Under kompetanseområdene er det satt opp kompetanseelementer. I matrisen finnes en detaljert beskrivelse av hvert element. Dette forklarer hva prosjektleder må kunne for å lykkes med prosjektet. Noen elementer vil kunne være mer aktuelt for veg enn for IKT eller FoU, og omvendt. Det er viktig å ha i minne den overordnede konteksten prosjektet står i når man leser beskrivelsene. Kompetansekravene her er begrenset til selve prosjektstyringsfaget. Det bør uansett stilles krav til kunnskap om fagområdet prosjektet operer i (FoU, IKT, eller veg) da det også er en kritisk suksessfaktor. Oppdragsgiver må vurdere hvilke krav som skal stilles i tillegg til prosjektstyringsfaget i hvert enkelt tilfelle. Bruksområder Kartleggingen vil bli brukt som grunnlag for opplæring, i bestillinger, kontrakter og rekruttering og der det ellers vil være behov. Dokumentet er et supplement til håndbøker og metoder for prosjektstyring. Definisjoner I dokumentet er det flere steder satt en kort definisjon på faguttrykk. Der dette ikke er gjort, er betydning og bruk av begreper oppfattet på samme måte som kjente begreper fra prosjektstyringsteorien. Portefølje, program og prosjekt Det er viktig å være bevisst forskjellen i begrepene prosjekt, program og portefølje. Både program og porteføljer er en samling av prosjekter, men det er en vesentlig forskjell: Portefølje En portefølje består av en samling prosjekter med individuelle mål og rammebetingelser. I en portefølje vil prosjekter fortløpende kunne avsluttes og nye komme til det er altså ikke definert en portefølje-slutt. Program Et program består av en samling prosjekter med felles strategisk forankring som til sammen skal bidra til felles mål innenfor felles rammebetingelser de er altså gjensidig avhengig av hverandre. Prosjekt Et prosjekt er en konkret innsats som skal føre til konkrete mål innenfor gitte rammebetingelser.

5 Kartleggingsmatrise prosjektleder Prosjektleder: Ansvar for at prosjektmålene nås innenfor rammebetingelsene Prosjektledelse: å skape resultater gjennom- eller i relasjon med andre. Nivå 3 Fortrolig Kunne planlegge og gjennomføre prosjekter Nivå 4 Erfaren Kunne planlegge og gjennomføre komplekse prosjekter Nivå 5 Rutinert Kunne planlegge og gjennomføre svært komplekse prosjekter Der det er like krav på nivå 4 og 5, er forskjellen knyttet til prosjektets kompleksitet, f.eks. et meget komplekst interessentbilde med mange grensesnitt; teknisk, politisk og organisatorisk. En prosjektleder på nivå 5 har en større modenhet i beslutninger, og en velutviklet evne til Kompetanseelementer å tenke helhetlig og strategisk. 1 Bestilling Forstår nødvendigheten av å avklare bestillingen Kan utarbeide bestilling for prosjekteier, eventuelt veilede prosjekteier i utarbeidelsen slik at prosjekteier og prosjektleder har felles forståelse av denne. 2 Prosjektstyringsplan (PSP)/ Styringsdokument SD/ Sentralt styringsdokument (SSD) Kan lage og vedlikeholde en prosjektstyringsplan. Trenger hjelp til å utarbeide mål og strategier for prosjektet, og evner å skaffe seg dette. Kan lage og vedlikeholde en PSP/SSD. Kan foreta strategiske vurderinger og ta valg på gjennomføringsstrategier. Ser konsekvenser av strategivalg som tas opp mot mål, målprioritering, rammebetingelser og prosjektstyringsbasis. Kan sikre at strategiene hele tida er i tråd med målene. Kan vurdere behov for endring i strategien underveis i prosjektet. Har et bevisst forhold til egen og prosjekteiers risikovilje. 2.1 Målforståelse Forstår mål og målhierarkiet (samfunnsmål, effektmål, resultatmål). Forstår konsekvensene av en gitt målprioritering. 2.2 Utarbeide prosjektstrategi Kan lage en strategi for kontinuerlig oppfølging Omfatter: av usikkerhet i prosjektet, og følge denne. Strategi for styring av usikkerhet Gjennomføringsstrategi Kan utarbeide en enkel kontraktstrategi. Kontraktsstrategi Organisering og ansvarsdeling 2.3 Prosjektstyringsbasis Kan lage en fremdriftsplan med tilhørende Omfatter: budsjett. Kan fastsette suksessfaktorer for alle Endringsstyring resultatmålene Prosjektnedbrytings-struktur Økonomi Tid Kvalitet HMS 2.4 Kommunikasjon og samspill Kan kartlegge prosjektets interessenter og med omgivelsene hvordan disse kan påvirke prosjektet Forstår målhierarkiet (samfunnsmål, effektmål, resultatmål) Kan foreslå konkrete målformuleringer og begrunne disse. Forstår viktigheten av å ha en omforent målprioritering med prosjekteier. Forstår at ikke alle har like stor forpliktelse til målene, og viktigheten av å sikre at alle likevel leverer på de avtalte målene. Kan lage en strategi for hvordan prosjektets usikkerheter skal håndteres og hvordan nye skal identifiseres (revidering og oppfølging av fokusliste). Kan utarbeide en kontraktstrategi for alle faser av prosjektet som omfatter både anskaffelsesform, kontraktsform, kontraktsmekanismer og kontraktstruktur. Kan kartlegge prosjektets kompetanse- og ressursbehov, og foreslå den mest hensiktsmessige organisering. Kan fastsette suksessfaktorer for alle resultatmålene. Behersker følgende; Å lage Prosjektnedbrytings struktur (PNS) for oppfølging Å lage en tidsplan og vurdere kritikalitet i aktiviteter, avhengigheter og slakk (usikkerhetsavsetning). Å utarbeide estimat, budsjett og finansieringsplan som grunnlag for et prosjektregnskap. Å kartlegge de største usikkerhetene for prosjektet, både risikoer og muligheter, og estimere usikkerhetenes mulige konsekvenser. Å iverksette tiltak for håndtering av usikkerhet (redusere risiko og realisere muligheter) Forstår avhengighetsforholdene mellom prosjektet Forstår avhengighetsforholdene mellom prosjektet og interessenter. Er og interessenter. Kan kartlegge prosjektets i stand til å håndtere et komplekst interessentbilde. Kan kartlegge interessenter, hvordan disse kan påvirke prosjektet prosjektets interessenter, hvordan disse kan påvirke prosjektet og

6 (Interne og eksterne premissgivere, mottagere av prosjektet, bransje stat, kommune, media osv.) Kan lage en tiltaksplan for kommunikasjon og følge opp denne. og utarbeide en kommunikasjonsstrategi med tilhørende tiltaksplan. Forstår motiver, rettigheter og påvirkningsmuligheter interessentene har og tilpasser tiltaksplanen i forhold til dette. Forstår når viktige premissgivere for prosjektet må involveres. utarbeide en kommunikasjonsstrategi med tilhørende tiltaksplan. Forstår motiver, rettigheter og påvirkningsmuligheter interessentene har og tilpasser tiltaksplanen i forhold til dette. Forstå når viktige premissgivere for prosjektet må involveres. Overvåker prosjektets oppmerksomhet i mediebildet og hvordan dette påvirker omdømmet både for prosjektet og etaten. 3 Kontraktsledelse og konflikthåndtering i kontrakt Forstår hvilket nivå en eventuell konflikt skal løses på. Forstår grensesnittet mellom Har god forståelse for kontraktenes konfliktløsningsmekanismer. Forstår hvilket nivå en eventuell konflikt skal løses på. Forstår grensesnittet mellom kontraktene, og at en beslutning i en kontrakt har konsekvenser for andre kontrakter. kontrakter, og at en beslutning kan ha konsekvenser for andre kontrakter Forhandling Forhandlingskompetanse God forhandlingskompetanse Fullmakter Forstår egne fullmakter Forstår prosjektets fullmakter og anskaffelsesrett kontra privatrett Bransjekunnskap Har kunnskap om praksis i bransjen. Har god kunnskap om praksis og kultur i bransjen. 4 Kvalitetsplan Kan utarbeide og følge en kvalitetsplan. Har en helhetsforståelse for hva som skal til for å oppnå riktig kvalitet i henhold til bestilling. Kan utarbeide en kvalitetsplan for basert på gjeldende regelverk, prosjektets fremdriftsplan, organisering, økonomiske rammer, og kontraktstrategi. Evner å kartlegge kritiske prosesser og etablere de nødvendige rutiner, kontrollplaner og bemanning for å håndtere disse. 5 HMS (SHA og YM) Forstår sitt arbeidslederansvar. Kjenner etatens strategier knyttet til klima og ytre miljø og vet hvilke føringer dette gir for prosjektet. Forstår sitt arbeidslederansvar. Kan planlegge på en måte som sikrer forsvarlig arbeidsmengde og ivaretakelse av prosjektmedarbeiderne Har god kjennskap til etatens strategier knyttet til klima og ytre miljø og kan planlegge prosjektgjennomføringen slik at disse ivaretas Byggherre HMS (Gjelder bare for byggherrevirksomheten) Vet å gjennomføre risikoanalyser, utarbeide og følge en enkel SHA- og YM plan Vet å sikre at det gjøres nødvendige risikoanalyser og at prosjektet har SHA-planer som på en spesifikk måte beskriver hvordan risikoforholdene i prosjektet skal håndteres for å sikre at etaten fremstår som foregangsbyggherre på HMSområdet. Forstår viktigheten av å innarbeider rutiner som sikrer at læring fra hendelser tilknyttet bygg- og anleggsvirksomheten deles på tvers i etaten. Vet at prosjektet har en YM-plan som sikrer at krav knyttet til ytre miljøet videreføres fra reguleringsplan via prosjektering til konkurransegrunnlaget, og i oppfølgingen av entreprenør. 6 Organisering og ledelse Evner å se svakheter i egen organisasjon. Søker råd og varsler om nødvendige endringer. Evne til å se hvilken organisasjon som til enhver tid er mest effektiv og hensiktsmessig. Kan se og implementerer nødvendige rapporteringslinjer og ansvar og myndighet. 6.1 Engasjement og energi Leder med tro på prosjektet, og skaper engasjement i prosjektorganisasjonen. Leder med tro på prosjektet, og skaper engasjement i prosjektorganisasjonen og i prosjektets omgivelser. Har bevissthet om sin egen påvirkningskraft og kan bruke denne aktivt. 6.2 Teambygging Uttalt interesse for og forståelse for teamarbeid. Evner å lede små team. Kan etablere og opprettholde ønsket prosjektkultur gjennom hele prosjektet, uavhengig av opp- og nedbemanning. Leder sammensatte team og har forståelse for forskjellige preferanser. Forstår hvordan lede mot mål og belønne måloppnåelser. 6.6 Bemanningsplanlegging, kapasitet og kompetanse Kan planlegge slik at prosjektet får tilstrekkelig med ressurser med rett kompetanse til rett tid. Kan planleggeslik at han/hun får nok tilstrekkelig med ressurser med rett kompetanse til rett tid, og for opp- og nedbemanning. Sørger for å holde de lenge nok til at leveransene gjennomføres, og ikke lenger. Vet hvordan han/hun skal få til kompetanseoverføring mellom personer og mellom faser i prosjektet. 6.7 Kompetanseledelse og karriereutvikling for prosjektmedarbeidere Er i stand til å vurdere om tilbudt kompetanse er i tråd med behovene. Kan kartlegge tilgjengelig kompetanse opp mot eksisterende og framtidig behov for prosjektet. Kan vurdere om gapet skal lukkes ved å utvikle kompetanse internt eller leie inn/ansette ny. Kan vurdere og varsle om det er stor gjenbruksverdi og nøkkelkompetanse etaten bør ha eller utvikle. Kan kartlegge tilgjengelig kompetanse opp mot eksisterende og framtidig behov for prosjektet og etaten. Kan vurdere om gapet skal lukkes ved å utvikle kompetanse internt eller om det skal leies inn/ansette ny. Kunne vurdere og varsle om det er stor gjenbruksverdi og nøkkelkompetanse etaten bør ha eller utvikle. Jobber bevisst og målrettet med talentutvikling av prosjektmedarbeidere. 6.8 Prosessledelse (å lede en gruppe mennesker gjennom en prosess mot felles mål på en måte som understøtter deltakelse/medvirkning, skaper Kan hjelpe en gruppe i å gjøre vurderinger ved bruk av relevante verktøy. Evner å lede mot felles mål og understøtter deltagelse og medvirkning. Kan korrigere gruppa og enkeltpersoner slik at det blir målrettet aktivitet. Er i stand til å hjelpe en gruppe til å framskaffe best mulig vurderinger gjennom bruk av relevante verktøy. Evner å lede mot felles mål på en måte som understøtter deltagelse/medvirkning, og skaper eierskap og utløser kreativitet. Kan justere metoder og framgangsmåte etter behov. Klarer å korrigere gruppa og enkeltpersoner slik at det blir målrettet aktivitet. Er i stand til å håndtere stor kompleksitet som for eksempel større grupper, interessemotsetninger og komplekse problemsetninger. eierskap og utløser kreativitet) 6.9 Møteledelse Kan planlegge og lede enkle møter med et mindre antall deltakere, på en effektiv måte som Kan planlegge og lede mange ulike typer møter som sikrer at hensikten med møtet oppnås. Evner å bruke møter på en slik måte at de understøtter prosjektets mål, og unngår å planlegge med unødvendige møter. Evner å kommunisere tydelig om

7 sikrer at hensikten med møtet oppnås. Kan trekke tydelige konklusjoner og fordele ansvar for oppfølging. hensikten med saker/møter er å informere eller å involvere. Kan lede møtet på en måte som sikrer at møtedeltakerne opplever seg hørt og involvert, når det er hensikten med møtet. Vet å trekke tydelige konklusjoner og fordele ansvar for oppfølging. 7 Rammebetingelser Er i stand til å se konsekvenser av utenforliggende hendelser og ny kunnskap gjennom prosjektperioden. 8 Konflikthåndtering (utenom God samhandlingskompetanse. Vet når det er kontrakt og leverandør). Eks. behov for å varsle og løfter sterke grunneiere, interesseorganisasjoner, interessemotsetninger. andre enheter i linja og i egen prosjektorganisasjon. 9 Erfaringsoverføring Evner å finne gode løsninger og søker å få erfaring og læring fra andre. Behersker sluttrapportering og vet at evalueringer av leverandører skal gjøres fra start og til slutt. Er i stand til å se konsekvenser av utenforliggende hendelser og ny kunnskap gjennom prosjektperioden. Klare å vurdere alvorlighetsgrad av dette og rådgi prosjekteier i forhold til endring av strategi, rammebetingelser eller til å stoppe prosjektet. Svært god samhandlingskompetanse. Evner å se potensielle konflikter og kunne løfte og løse disse på riktig nivå og på riktig måte. Kan tilpasse egen framgangsmåte; når det er nødvendig å være diplomat og når det er nødvendig å være fast. Evner å skape tillit. Evner å finne gode løsninger for å sikre opplæring av prosjektdeltagere i prosjektet, mellom prosjekter og til linja. Er bevisst på å bygge et nettverk og bruk dette aktivt for erfaringsdeling. I planleggingen, sørge for å hente erfaring fra andre/tilsvarende prosjekter for å kunne lære av andres suksess og feil. I gjennomføringen, sørge for å dele erfaringene og hente nye for å ivareta beste praksis. Vet å begynne på sluttrapportering fra dag én, og forstår nødvendigheten av evalueringer som skal gjøres fra start og til slutt.

8 Prosjektstyring: Den løpende prosessen hvor utført arbeid måles opp mot planlagt, og iverksetting av nødvendige tiltak for å sikre prosjektets måloppnåelse Nivå 3 Fortrolig Kunne planlegge og gjennomføre prosjekter Kompetanseelementer 1 Målstyring Vet viktigheten av å styre på en måte som sikrer at alle mål nås. Forstår å varsle prosjekteier dersom målkonflikt oppstår 1.1 Byggherre HMS Forstår sitt ansvar for at SHA og YM (gjelder bare for ivaretas og følges opp i alle byggherrevirksomheten) rådgiverkontrakter og entrepriser. Evner å avdekke avvik, varsler og iverksetter tiltak 1.2 Kostnadsstyring Kan lage et prosjektregnskap med faser, produkter og oppdaterte prognoser. Kjenner og opererer til enhver tid innenfor sine økonomiske fullmakter. Nivå 4 Erfaren Nivå 5 Rutinert Kunne planlegge og gjennomføre komplekse prosjekter Kunne planlegge og gjennomføre svært komplekse prosjekter Der det er like krav på nivå 4 og 5, er forskjellen knyttet til prosjektets kompleksitet, f.eks. et meget komplekst interessentbilde med mange grensesnitt; teknisk, politisk og organisatorisk. En prosjektleder på nivå 5 har en større modenhet i beslutninger, og en velutviklet evne til å tenke helhetlig og strategisk. Evner å kontinuerlig tilpasse prosjektstyringen for å unngå målkonflikt. Dersom målkonflikt allikevel oppstår kan prosjektleder vurdere konsekvensene og rådgi prosjekteier. Forstår sitt ansvar for å få gjennomført kontinuerlige risikovurderinger, og at SHA og YM ivaretas og følges opp i alle rådgiverkontrakter og entrepriser. Kan styre på en måte som sikrer at avvik avdekkes og at nødvendige tiltak iverksettes for å sikre at etaten er en foregangsbyggherrer på HMS-området, og at læring fra hendelser tilknyttet bygg- og anleggsvirksomhet deles. Kan lage et prosjektregnskap med faser, produkter og Kan lage et prosjektregnskap med faser, produkter, oppdaterte oppdaterte prognoser. Forstår forskjellen på budsjett, prognoser og ulike finansieringskilder. Forstår forskjellen på prognoser og regnskap. Vet hvordan disse hører budsjett, prognoser og regnskap. Vet hvordan disse hører sammen sammen både for kontrakt, år og totalprosjekt. Evner å både for kontrakt, år og totalprosjekt. Evner å vurdere usikkerhet vurdere usikkerhet og de mest relevante korrektive tiltak. og de mest relevante korrektive tiltak. Kjenner og opererer til Kjenner og opererer til enhver tid innenfor sine enhver tid innenfor sine økonomiske fullmakter. Vet når økonomiske fullmakter. Vet når finansieringsplan må finansieringsplan må endres og kan rådgi prosjekteier i forhold til endres og varsler dette. dette. 1.3 Tid/fremdriftsoppfølging Kan benytte enkle teknikker (eks. milepælsoppfølging) for å vedlikeholde prognoser Kan benytte enkle teknikker (eks. milepælsoppfølging) for å vedlikeholde prognoser og vurdere usikkerhet. Kan vurdere de mest relevante korrektive tiltak. Forstår og vet hvilke av de tre teknikkene inntjent verdi, analyse av kritisk vei og milepælsoppfølging som bør brukes for det konkrete prosjektet. Kan vurdere de mest relevante korrektive tiltak. 1.4 Kvalitetsstyring Kan følge opp kvalitetsplan. Evner å identifisere avvik og rapportere på disse. 2 Usikkerhetsstyring Forstår viktigheten av kontinuerlig identifisering av risiko i prosjektet, og anslår konsekvenser. Foreslår og iverksetter tiltak. 3 Omfang På bakgrunn av en identifisert endring kunne varsle om effekten på kost, tid, usikkerhet, kvalitet og gevinster/effekter. 3.1 Prosjektoptimalisering Evner å identifisere optimaliseringsmuligheter i prosjektet og iverksette tiltak innenfor prosjektets gitte mål og rammer. Skriver kvalitetsplan og følger opp denne. Kan vurdere gjennom erfaring og helhetsforståelse hva som skal til for å oppnå riktig kvalitet i henhold til bestilling. Evner løpende å tilpasse og implementere rutiner og bemanning som sikrer god kvalitetsoppfølging. Evner å holde kontinuerlig fokus på usikkerhetsstyring. Evner å vedlikeholde prognoser og fokuslister, samt iverksette og følge opp tiltak. Kan gjennomføre nødvendige prosesser for å finne risiko og muligheter. Forstår å gi usikkerhetene en verdi og sannsynlighet knyttet til prosjektets resultatmål. Kan vurdere hvilke konsekvenser dette får for andre områder. Vet hvilken risiko prosjektet kan tåle. Vet når risikoen er på et nivå som krever justering av prognoser. Evner å håndtere og se konsekvenser av pålagte krav som endrer omfanget. Evner å gi anbefaling til prosjekteier om endrede rammer. Ved innspill til andre endringer (ikke pålagte krav) skal prosjektleder kunne vurdere og beslutte om endringen kan/bør iverksettes innenfor prosjektets mål og rammer. Forstår viktigheten av å jobbe kontinuerlig og målrettet Kan gjennomføre en prosess for å finne optimaliseringsmuligheter, for å finne optimaliseringsmuligheter i prosjektet eks. verdianalyse eller andre kreative prosesser. innenfor prosjektets gitte mål og rammer.

9 3.2 Gevinstrealisering og oppfyllelse av effektmål: eks. samfunnsnytte Kan identifisere endringer som påvirker gevinst/effektmål, og varsler prosjekteier. Kan identifisere endringer som påvirker gevinster/effektmål. Kan vurdere hvilke konsekvenser dette har for prosjektets resultatmål og rammer. Evner å gi prosjekteier råd knyttet til tiltak for å forhindre reduksjon på gevinst/effektmål eller realisere tiltak for økte gevinster/effektmål. 4 Anskaffelser Har nødvendig kunnskap til å stå ansvarlig for anskaffelsen og sikre at prosessen følger gjeldende regler Kan gjennomføre evaluering av kvalifikasjonskriterier. Forstår forskjell på kvalifikasjons- og tildelingskriterier. 5 Kontraktstsyring God kontraktsforståelse. Forstår kontraktens oppbygging og kjenner egne fullmaktsgrenser. Forstår hvilken anskaffelsesform som best dekker prosjektets behov. Kan tilpasse kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier til prosjektet. Kan gjennomføre evaluering. Forstår å sikre at kvalifikasjons- og tildelingskriteriene er egnet og evaluerbare. Svært god kontraktsforståelse. Forstår kontraktens oppbygging, preklusivitet, tolkingsregler og ansvars- og risikodeling. Kjenner spesielle kontraktsbestemmelser for aktuelt prosjekt. Behersker samhandling og forhandlingsteknikk godt. Har god kjennskap til kontraktens konfliktløsningsmekanismer og evne til å løse og iverksette tiltak på lavest mulig nivå. Forstår når krav skal prosessrisikovurderes og kjenner egne fullmaktsgrenser. 6 Ressursstyring Kan avdekke og varsle om risiko for ressursmangel for å levere etter plan. Kan samarbeide på en måte som sikrer riktig ressursallokering for at prosjektet skal kunne levere etter plan. Evner å fordele og utnytte kompetanse og kapasitet. Samarbeider og sikrer riktige ressursallokering slik at prosjektet kan levere etter plan. Evner å optimalisere utnyttelsen av kompetanse og kapasitet. 6.1 HMS (SHA og YM) Forstår viktigheten av forventningsavklaring og kan gi tydelige tilbakemeldinger til prosjektmedarbeiderne på leveranser. Vet å varsle leder med personalansvar om nødvendig. Forstår viktigheten av forventningsavklaring og kan gi tydelige tilbakemeldinger til prosjektmedarbeiderne på leveranser. Evner å ivaretar prosjektmedarbeiderne uavhengig av hvor personalansvar ligger.

10 Rolleforståelse: Bevissthet om ansvar og forventninger til atferd Nivå 3 Fortrolig Kunne planlegge og gjennomføre prosjekter Kompetanseelementer 1 Ansvar og fullmakt Evner å få til et godt samspill med prosjektmedarbeidere og prosjekteier. Forstår når det er nødvendig å be om hjelp og å varsle når prosjektets mål og rammer er truet. Forstår når det er behov for- og sørger for- nødvendige avklaringer. 2 Mediehåndtering og kommunikasjon Vet innenfor hvilke områder man har myndighet til å kommunisere. Respekterer og følger etatens kommunikasjonsstrategi. 3 Politikk og fag Forståelse for politiske prosesser og rammer nasjonalt og lokalt. Evner å bruke sin posisjon på riktig måte i riktig kontekst. Forståelse for at politiske beslutninger overstyrer de faglige. 4 Omdømmebygging Er bevisst på å omtale prosjektet og kolleger med positive fortegn. Benytter strategiske kanaler for å bygge et godt omdømme. 5 Integritet Opptrer i tråd med etatens etiske retningslinjer. Forstår å søke råd ved etiske dilemma. Nivå 4 Erfaren Nivå 5 Rutinert Kunne planlegge og gjennomføre komplekse Kunne planlegge og gjennomføre svært komplekse prosjekter prosjekter Der det er like krav på nivå 4 og 5, er forskjellen knyttet til prosjektets kompleksitet, f.eks. et meget komplekst interessentbilde med mange grensesnitt; teknisk, politisk og organisatorisk. En prosjektleder på nivå 5 har en større modenhet i beslutninger, og en velutviklet evne til å tenke helhetlig og strategisk. Har forståelse for risiko og har risikovilje. Kan opptre (styre, rådgi) i samsvar med prosjekteiers ønsket risikonivå. Forstår prosjektleders fullmakter og ser når det kreves revisjon av bestillingen. Forstår når prosjekteier skal involveres, og kan rådgi prosjekteier. Kan ivareta prosjekteier og prosjekteiers interesser i all skriftlig og muntlig kommunikasjon. Vet å bruke sin posisjon på riktig måte i riktig kontekst. Bruker sin autoritet klokt og er flink til å delegere. Vet hvem som har ansvar for å kommunisere hva, med hvem og når. Identifiserer mediefarer og muligheter for omdømmebygging som kan oppstå. God formulerings- og formidlingsevne. Evner gjennom sin ledelse å bygge opp under prosjekteierens strategiske mål med prosjektet. Har inngående forståelse for politiske prosesser og rammer, både nasjonalt og lokalt. Vet hvordan man bruker sin posisjon på riktig måte i riktig kontekst. Kan tilpasse sin styring i tråd med politiske beslutninger og har. God demokratiforståelse. Er bevisst på og forstår viktigheten av å omtale prosjektet og kolleger med positive fortegn. Benytter og oppretter strategiske kanaler for å bygge et godt omdømme. Engasjerer kolleger og prosjektmedarbeidere til å gjøre det samme. Har respekt for, og god kunnskap om etatens verdier. Er en sterk rollemodell og veileder sine prosjektmedarbeidere om adferd og hvordan man bør handle. Unngår å sette seg selv eller andre i situasjoner som svekker etatens omdømme. Evner å opptrer på en slik måte at det er tydelig for omgivelsene at prosjektleder tar sitt ansvar i vanskelige saker og situasjoner.

Kompetansekrav til prosjektlederrollen

Kompetansekrav til prosjektlederrollen Vegdirektoratet Desember 2016 Kompetansekrav til prosjektlederrollen V E D LEGG Håndbok R760 Foto: Knut Opeide 2 PROSJEKTLEDER I STATENS VEGVESEN Kompetansekrav til prosjektlederrollen i Statens vegvesen

Detaljer

Kompetansekartlegging prosjekteier

Kompetansekartlegging prosjekteier Statens vegvesen Kompetansekartlegging prosjekteier En oversikt over kompetansekrav Arnesen, Ericson, Fyksen, Hauge, Horpestad, Sandvin og Aanesland September 2015 Kompetansekrav til prosjekteierrollen

Detaljer

Kompetansekrav til prosjekteierrollen

Kompetansekrav til prosjekteierrollen Vegdirektoratet desember 2016 Kompetansekrav til prosjekteierrollen VEDLEGG Håndbok R760 Foto: Knut Opeide 2 PROSJEKTEIER I STATENS VEGVESEN Kompetansekrav til prosjekteierrollen i Statens vegvesen Prosjekteier

Detaljer

Bransjemøte, 30. september Bergen. Ny byggherrestrategi. Jan Eirik Henning Vegdirektoratet

Bransjemøte, 30. september Bergen. Ny byggherrestrategi. Jan Eirik Henning Vegdirektoratet Bransjemøte, 30. september 2015 - Bergen Ny byggherrestrategi Jan Eirik Henning Vegdirektoratet 30.09.2015 Utfordringer I de aller fleste kontraktene «funker det» veldig bra! Samtidig opplever vi stadig

Detaljer

Byggherrestrategi

Byggherrestrategi 10.11.2016 Byggherrestrategi Prosjektmodell Plan- og byggherrestrategi Byggherrestrategi 10.11.2016 Byggherrestrategi Tema i strategien Kontraktstrategi HMS Økonomi Framdrift Prosjektering og utarbeidelse

Detaljer

NVF seminar 2. Juni 2015

NVF seminar 2. Juni 2015 NVF seminar 2. Juni 2015 10.06.2015 10.06.2015 Prosjektmodell 35 000 Utvikling investeringer riks- og fylkesveger 2004-2014 30 000 Tall i mill 2014 kr 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2004 2005 2006

Detaljer

Arctic Entrepreneur. Bettina Sandvin 19. januar 2016

Arctic Entrepreneur. Bettina Sandvin 19. januar 2016 Arctic Entrepreneur Bettina Sandvin 19. januar 2016 20.01.2016 Kontraktstrategi - mål Videre utvikling for effektiv, sikker og miljøvennlig produksjon Godt omdømme og et profesjonelt og respektfullt samarbeid

Detaljer

Plan- og byggherrestrategi for Statens vegvesen. Gyda Grendstad Veg og transportavdelingen Vegdirektoratet

Plan- og byggherrestrategi for Statens vegvesen. Gyda Grendstad Veg og transportavdelingen Vegdirektoratet Plan- og byggherrestrategi for Statens vegvesen Gyda Grendstad Veg og transportavdelingen Vegdirektoratet Hvorfor trenger vi en felles Plan- og byggherrestrategi? For å løse utfordringer og innfri krav

Detaljer

Byggherrestrategi. Bransjemøte 3. februar 2016

Byggherrestrategi. Bransjemøte 3. februar 2016 03.02.2016 Byggherrestrategi Bransjemøte 3. februar 2016 Byggherrestrategi Strategien omfatter Kontraktstrategi HMS Økonomi Framdrift Prosjektering og utarbeidelse av konkurransegrunnlag Ivareta teknisk

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

MODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

MODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE MODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling Morten A. Torp Version 1.3 24.08.2017 Organisering av Virksomheter Side 2 Organisering av Prosjekter Typiske kjennetegn for prosjekter: - Har min. 2-3 deltakere

Detaljer

Statens vegvesen Byggherrestrategi

Statens vegvesen Byggherrestrategi BANE VEG SAMMEN FOR EFFEKTIV VEGUTBYGGING Statens vegvesen Byggherrestrategi Novapoint brukermøte 2016 Rammebetingelsene - Politiske beslutninger, budsjett og finansieringssystem - Komplisert arealplansystem

Detaljer

Samspillet i prosjektorganisasjonen. Norsk Forening for Prosjektledelse

Samspillet i prosjektorganisasjonen. Norsk Forening for Prosjektledelse Samspillet i prosjektorganisasjonen Norsk Forening for Prosjektledelse Agenda - Kjennetegn ved prosjekt - Felles mål - Hvordan organisere arbeid for å nå målet - Hva vil det si å lykkes? - 10 hjelpemidler

Detaljer

Programbeskrivelse. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Programbeskrivelse. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering Programbeskrivelse Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 12.02.2018 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret

Detaljer

Valg av kontraktsform og mekanismer for konflikthåndtering i Statens vegvesen

Valg av kontraktsform og mekanismer for konflikthåndtering i Statens vegvesen NFF - Temadag 5. mai 2015 Valg av kontraktsform og mekanismer for konflikthåndtering i Statens vegvesen Jan Eirik Henning Statens vegvesen, Vegdirektoratet Si noe om Utfordringer Mål Kontraktsstrategi

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

UiO Saksbehandling og arkiv:

UiO Saksbehandling og arkiv: UiO Saksbehandling og arkiv: Styringsgruppen og prosjektledere roller, interesser, forventninger og samspill 50 minutter med speed-dating og plenumsdialog Sist oppdatert 17.9.2018 av EKM Speed-date 1:

Detaljer

Tevas fagdag 2018 Samspill og samhandling Gjennomføringsmodeller som skaper merverdi. Arne Malonæs, Bygg21 Bergen 13.

Tevas fagdag 2018 Samspill og samhandling Gjennomføringsmodeller som skaper merverdi. Arne Malonæs, Bygg21 Bergen 13. Tevas fagdag 2018 Samspill og samhandling Gjennomføringsmodeller som skaper merverdi Arne Malonæs, Bygg21 Bergen 13. september 2018 HOVEDMÅL 20% kostnadskutt Bygg21 er et samarbeid mellom bygge- og eiendomsnæringen

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

Prosjektansvaret i kommunale byggeprosjekter

Prosjektansvaret i kommunale byggeprosjekter NKF bygg og eiendom 26.august 2010 Prosjektansvaret i kommunale byggeprosjekter Kristine Hjellup Horne Utbyggingssjef Prosjektansvaret i kommunale byggeprosjekter Hva innebærer ansvaret? Organisasjonen

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Målrettet bruk av rådgivertjenester

Målrettet bruk av rådgivertjenester Målrettet bruk av rådgivertjenester -tydelig bestilling -forutsigbar styring v/ Liv Nordbye, Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet I fremtidige rådgiveroppdrag må Byggherren ha hånda mer på rattet og foten

Detaljer

Overordnet prosjektplan:

Overordnet prosjektplan: Overordnet prosjektplan: Ny organisering av Statens vegvesen Vedtatt av etatsledermøtet (ELM) 28. mai 2008 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 4 1.2 Prosjektnavn... 4

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Etablering av en felles prosjektmodell i politiet

Etablering av en felles prosjektmodell i politiet Etablering av en felles prosjektmodell i politiet DIFI s gevinstrealiseringsseminar 18.12.2013 Cato Rindal, IKT-direktør Politidirektoratet Mange analyser har pekt på politiets umodenhet knyttet til prosjekter

Detaljer

Konkurransepreget dialog.

Konkurransepreget dialog. Overordnede kontraktstrategier et viktig grep. Konkurransepreget dialog. Fagseminar Tunnelbygging i by Trondheim, 3.juni 2014 Siv.ing Kasper Nordmelan, Concreto Prosjektstrategi Hvordan prosjektet skal

Detaljer

Foreløpig innholdsfortegnelse

Foreløpig innholdsfortegnelse Foreløpig innholdsfortegnelse 1. Prosjekter og deres betydning 1.1 Hva er egentlig et prosjekt? 1.2 En moderne prosjektforståelse 1.3 Prosjekters mangfold i arbeidslivet 1.4 Prosjekt er svaret på endringsbehov

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner Introduksjon til prosjektarbeid del 1 Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner For å lykkes i konkurransen Er innovasjon viktig Nye produkter, markedsføring, produksjonsmåter, opplæring,..

Detaljer

Løsningsforslag oppgavesett 22

Løsningsforslag oppgavesett 22 Løsningsforslag oppgavesett 22 OPPGAVE 1 a) Her bør det drøftes hvorvidt kriteriene (kjennetegnene) til et prosjekt er oppfylt, dvs. - Konkret mål - Begrensede ressurser - Temporært (start og slutt) -

Detaljer

Veginvesteringer

Veginvesteringer SVV som riksvegeier og fylkesvegforvalter: Forholdet til våre leverandører 03.03.2016 Jane Bordal, direktør Veginvesteringer 2004-2015 35 000 30 000 Tall i mill 2015 kr 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000

Detaljer

Praktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur

Praktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur Foredrag kurslederkurs Drammen 1.sept.2011 Praktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur Hva er et prosjekt? Prosjekt blir det

Detaljer

Tema 1 - Prosjekt som arbeidsform. Hva er et prosjekt? Prosjektets livssyklus

Tema 1 - Prosjekt som arbeidsform. Hva er et prosjekt? Prosjektets livssyklus Tema 1 - Prosjekt som arbeidsform Innledning: I kapittel 1 i KG og kapittel 2 i BHG møter du prosjektbegrepet, typiske kjennetegn ved prosjekter og ulike prosjekttyper. Sentralt er beskrivelsen av prosjektets

Detaljer

Veiledning som fag og metode

Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder

Detaljer

NVF-seminar Island, september Effektiv tunnelproduksjon og dokumentasjon

NVF-seminar Island, september Effektiv tunnelproduksjon og dokumentasjon NVF-seminar Island, 12. 13. september 2011 Effektiv tunnelproduksjon og dokumentasjon Kontrakter med samhandlings- og incitamentsbestemmelser for å oppnå bedre effektivitet- og felles forståelse for kontraktsarbeid.

Detaljer

Innhold. Bruk av boken og hjelpefigurer Hva er egentlig prosjektsuksess? Dere må jobbe etter flere suksesskriterier...

Innhold. Bruk av boken og hjelpefigurer Hva er egentlig prosjektsuksess? Dere må jobbe etter flere suksesskriterier... Innhold Kapittel 1 «Hurra, jeg har blitt prosjektleder!»... 13 Du som prosjektleder... 14 Prosjekter vi ønsker suksess... 16 Prosjekt begreper og prosesser... 17 Prosjektroret hjelp til å navigere ditt

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Byggherrestrategi for Statens vegvesen

Byggherrestrategi for Statens vegvesen Vegdirektoratet Mai 2015 Byggherrestrategi for Statens vegvesen Planlegge Bygge Vedlikeholde Illustasjon: jon Opseth Byggherrestrategi for Statens vegvesen Orientering om dokumentets innhold Dette dokumentet

Detaljer

Veileder knyttet til valg av kontraktstrategi

Veileder knyttet til valg av kontraktstrategi Bransjemøte 2017 Statens vegvesen EBA - MEF RIF 8. FEBRUAR 2017 RADISSON BLU ROYAL HOTEL BRYGGEN, BERGEN Veileder knyttet til valg av kontraktstrategi Jan Eirik Henning Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Prosjekt organisering. Høyer Finseth as Rådgivende ingeniører

Prosjekt organisering. Høyer Finseth as Rådgivende ingeniører Prosjekt organisering Høyer Finseth as Rådgivende ingeniører Forum for MA-kirker i stein 4. Februar 2014 Høyer Finseth AS har solid kompetanse og stor kapasitet innen kjernevirksomhetene: Byggteknikk Prefabrikkert

Detaljer

Prosjektplan A2 Eiendom

Prosjektplan A2 Eiendom Prosjektplan A2 Eiendom Programleder: Elisabeth Enger Prosjektleder: Ulla Nordgarden Godkjent dato: Nye Drammen kommune- Prosjektplan basert på Difis mal 1 ENDRINGSLOGG [Ved større endringer i styringsdokumentet

Detaljer

Frokostseminar 13. mai 2013 KS Agenda møtesenter

Frokostseminar 13. mai 2013 KS Agenda møtesenter Gevinstrealisering Frokostseminar 13. mai 2013 KS Agenda møtesenter Hvem er vi? Etablert 8. august 1995 Sagabygget, UMB Campus Ås Forretningsidé: sikre prosjektkvalitet hos oppdragsgivere. Erfaring fra:

Detaljer

Innhold. Forord Innledning... 13

Innhold. Forord Innledning... 13 Innhold 5 Forord... 11 Innledning... 13 1 Hva er et prosjekt?... 17 1.1 Prosjektbegrepet og kjennetegn... 18 1.2 Prosjektkonseptets historie... 22 1.3 Prosjektets livssyklus og faser... 24 1.4 Prosjektgjennomføring...

Detaljer

Entreprisestrategi RÅDGIVERGRUPPEN FOR HAUGESUND SJUKEHUS OEC MOMENTUM ARKITEKTER VIKANES BUNGUM ARKITEKTER SWECO BYGGANALYSE 1

Entreprisestrategi RÅDGIVERGRUPPEN FOR HAUGESUND SJUKEHUS OEC MOMENTUM ARKITEKTER VIKANES BUNGUM ARKITEKTER SWECO BYGGANALYSE 1 Entreprisestrategi 07.12.2016 1 Begrepsavklaringer Entreprisestrategi - hvordan dele opp (eller holde samlet)? Kontraktstrategi Hvordan vi lager kontrakter som hjelper prosjektet til bedre gjennomføring

Detaljer

Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA)

Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA) Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA) For liten grad av realisering av gevinster i offentlig sektor Forvaltningen gjør enorme investeringer i IKT, men nytteeffektene av

Detaljer

MODUL A Prosjektledelse Oversikt og Innsikt Dag 3 BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

MODUL A Prosjektledelse Oversikt og Innsikt Dag 3 BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE MODUL A Prosjektledelse Oversikt og Innsikt Dag 3 Morten A. Torp Version 2.3 14.10.2017 Gjennomføringsplan Dag 1: Dag 3: 1. Prosjekter & prosjektledelse 2. Kunde og leverandør 3. Organisering 4. Eierstyring

Detaljer

Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad

Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad Risikostyring Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad Formål med innlegget Hvorfor igangsette dette arbeidet? Hva betyr det for dere?

Detaljer

Evaluering av tilbud - Vektlegging av byggherrens egne erfaringer med entreprenøren. Frokostmøte 20. oktober 2017

Evaluering av tilbud - Vektlegging av byggherrens egne erfaringer med entreprenøren. Frokostmøte 20. oktober 2017 Evaluering av tilbud - Vektlegging av byggherrens egne erfaringer med entreprenøren Frokostmøte 20. oktober 2017 Agenda Velkommen Bakgrunn for «karakterboka» Juridiske problemstillinger Hva vil skje i

Detaljer

Balansen mellom tillit og kontroll i store komplekse prosjekter. Anna Swärd- PhD Senter for Byggenæringen BI

Balansen mellom tillit og kontroll i store komplekse prosjekter. Anna Swärd- PhD Senter for Byggenæringen BI Balansen mellom tillit og kontroll i store komplekse prosjekter Anna Swärd- PhD Senter for Byggenæringen BI Hvordan kan tillit skapes i temporære relasjoner? Hva kan gjøres tidlig i prosjekter for å sette

Detaljer

Overordnet kvalitetsplan

Overordnet kvalitetsplan Eigil Røe Bygg- og Prosjektledelse AS Tinn kommune Mårvik - Avfallsanlegg (Toppdekke) Overordnet kvalitetsplan Utført Tekst Dato Rev. EIGIL RØE Overordnet kvalitetsplan 21.01.2016 2 EIGIL RØE Overordnet

Detaljer

Fet kommune - sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune - sammen skaper vi trivsel og utvikling Vedlegg 1. Kravspesifikasjon Lederutviklingsprogrammet Kaizen - 2010 / 2011 Ref. nr.: 2009/2398 1 INNHOLD 1 BESKRIVELSE AV FET KOMMUNE... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 FET KOMMUNE... 3 2 LEDERUTVIKLING... 4

Detaljer

Vegdirektoratet Styring av vegprosjekter

Vegdirektoratet Styring av vegprosjekter Vegdirektoratet 2018 Styring av vegprosjekter RETNINGSLINJE Håndbok R760 R760 - STYRING AV VEGPROSJEKTER Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet

Detaljer

Kapittel 9. Kvalitet i prosjekt. Kapittel 10. Tidsplanlegging Organisering. Kapittel 11. Usikkerhet og risiko

Kapittel 9. Kvalitet i prosjekt. Kapittel 10. Tidsplanlegging Organisering. Kapittel 11. Usikkerhet og risiko 1 Valg av spørsmål: 1. Sentrale tema 2. Entydig begrep 3. Logisk innhold 4. Utbredt, relevant, omforent 5. Korte (relativt) spørsmål korte svar 6. Rett svar er et kort svar 7. Tydelig mht evaluering «enten

Detaljer

Østre Porsgrunn Kirke Overordnet samspillsavtale Overordnet samspillsavtale gjelder foran NS 8401 med særbestemmelser

Østre Porsgrunn Kirke Overordnet samspillsavtale Overordnet samspillsavtale gjelder foran NS 8401 med særbestemmelser Østre Porsgrunn Kirke Overordnet samspillsavtale Overordnet samspillsavtale gjelder foran NS 8401 med særbestemmelser 1 Avtalens gyldighet 1.1 Den overordnete samspillavtalen gjelder for hele prosjektet.

Detaljer

Vegdirektoratet Styring av vegprosjekter

Vegdirektoratet Styring av vegprosjekter Vegdirektoratet 2018 Styring av vegprosjekter RETNINGSLINJE Håndbok R760 BRUFORVALTNING RV - R411 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet har

Detaljer

Hvordan bygge en ny kommune -Erfaringer med å jobbe med kommunesammenslåing som prosjekt i ulike faser

Hvordan bygge en ny kommune -Erfaringer med å jobbe med kommunesammenslåing som prosjekt i ulike faser Hvordan bygge en ny kommune -Erfaringer med å jobbe med kommunesammenslåing som prosjekt i ulike faser Det handler først og fremst om mennesker Styringsnivåer Politisk ledelse Mandat Rammebetingelser

Detaljer

Kontraktsstrategi i Region sør

Kontraktsstrategi i Region sør Regionvegsjef Kjell Inge Davik Kontraktsstrategi i Region sør 10.11.2016 Bransjemøte Statens vegvesen Region sør 10. november 2016 - Kjell Inge Davik Temaer i byggherrestrategien Kontraktstrategi HMS Økonomi

Detaljer

Hvordan sikre valg av optimal kontraktstrategi?

Hvordan sikre valg av optimal kontraktstrategi? Hvordan sikre valg av optimal kontraktstrategi? Morten Aagaard, Metier Legal 26 januar 2016 All rights reserved - Metier AS - BETTER PROJECTS Innhold Arbeid med kontraktstrategi Kravspesifikasjoner og

Detaljer

- i Sel kommune TIDLIG INNSATS

- i Sel kommune TIDLIG INNSATS Samarbeidsmøterretningslinjer og organisering - i Sel kommune TIDLIG INNSATS Innholdsfortegnelse 1 Retningslinjer og organisering av samarbeidsmøter rundt barn/unge og foreldre.... 1 1.1 Retningslinjer

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR PILOTPROSJEKT DIGITALT TILSYN - ROOMMATE MIDTÅSENHJEMMET

SLUTTRAPPORT FOR PILOTPROSJEKT DIGITALT TILSYN - ROOMMATE MIDTÅSENHJEMMET Sluttrapport SLUTTRAPPORT FOR PILOTPROSJEKT DIGITALT TILSYN - ROOMMATE MIDTÅSENHJEMMET Denne fylles ut ved behandling. Prosjektnummer Journalnummer Behandlet dato: Behandlet av / Prosjekteier: Utarbeidet

Detaljer

Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2016-2020 Mars 2016 INNHOLD Kompetansestrategi for BLD... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Hva er kompetanse?... 2 1.3 Utfordringer... 2

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for IKT-prosjektet A4.2

Kommunikasjonsstrategi for IKT-prosjektet A4.2 Kommunikasjonsstrategi for IKT-prosjektet A4.2 ENDRINGSLOGG [Ved større endringer i styringsdokumentet som krever godkjenning fra prosjekteier, skal prosjektlederen oppdatere endringsloggen. Her skal det

Detaljer

Etiske retningslinjer. for folkevalgte og ansatte

Etiske retningslinjer. for folkevalgte og ansatte Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Oppegård kommunes etiske standard skal hjelpe ansatte og andre som jobber for kommunen med å ta riktige valg i jobbsituasjonen. Husk at vi forvalter samfunnets

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

VERDIER OG ETIKK I CRAMOOG VERDIER I CRAMO

VERDIER OG ETIKK I CRAMOOG VERDIER I CRAMO VERDIER OG ETIKK I CRAMOOG VERDIER ETIKK I CRAMO ETIKK OG VERDIER I CRAMO Kjære kollega, Vårt varemerke og omdømme er våre viktigste eiendeler. Vi har alle et ansvar for å opprettholde våre interessenters

Detaljer

Hva hensyntas når Statsbygg velger kontraktstrategi i byggeprosjekter?

Hva hensyntas når Statsbygg velger kontraktstrategi i byggeprosjekter? Hva hensyntas når Statsbygg velger kontraktstrategi i byggeprosjekter? Tre entrepriseformer Byggherrestyrt entreprise NS 8405 og Blåboka NS 8406 og Entrepriseboka Totalentreprise NS 8407 og Totalentrepriseboka

Detaljer

MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM

MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM MANDAT A13 HELHETLIG KVALITETSSYSTEM 1 Innhold 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn...4 1.1.1. Administrative arbeidsgrupper...4 1.2. Mål for de administrative arbeidsgruppene i hovedprosjektet...4 1.2.1. Prioritering

Detaljer

Ny styringsmodell for informasjonssikkerhet og personvern

Ny styringsmodell for informasjonssikkerhet og personvern Ny styringsmodell for informasjonssikkerhet og personvern Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Rolf Sture Normann CISA, CRISC, ISO27001LI Fagleder informasjonssikkerhet

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

INTERN. Anskaffelsesstrategi

INTERN. Anskaffelsesstrategi INTERN Anskaffelsesstrategi 2013-2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 2 av 12 Innholdsfortegnelse 1 Utgangspunkt for ny strategi... 4 2 Ny strategiperiode - nye steg... 4 3 Videre

Detaljer

PROSJEKTERINGSPROSESS I BYGGEPROSJEKTER PROBY. Et samarbeidsprosjekt mellom RIF, Statsbygg og NSP. NSP Temadag 2.Mai 2013

PROSJEKTERINGSPROSESS I BYGGEPROSJEKTER PROBY. Et samarbeidsprosjekt mellom RIF, Statsbygg og NSP. NSP Temadag 2.Mai 2013 PROSJEKTERINGSPROSESS I BYGGEPROSJEKTER PROBY Et samarbeidsprosjekt mellom RIF, Statsbygg og NSP NSP Temadag 2.Mai 2013 1 Alexander Smidt Olsen Senior Manager - Metier alexander.smidt.olsen@metier.no BAKGRUNN

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet 1 Virksomhetsstrategi 2018-2021 Justis- og beredskapsdepartementet 3 Innledning Vi skal de neste årene levere på mange viktige samfunnsområder som er i kontinuerlig utvikling. Det stiller store krav til

Detaljer

Vegdirektoratet Styring av vegprosjekter

Vegdirektoratet Styring av vegprosjekter Vegdirektoratet 2019 Styring av vegprosjekter RETNINGSLINJE Håndbok R760 BRUFORVALTNING RV - R411 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet har

Detaljer

Oppgave til fylkesmesterskapet i Barne og ungdomsarbeiderfaget 2019

Oppgave til fylkesmesterskapet i Barne og ungdomsarbeiderfaget 2019 Oppgave til fylkesmesterskapet i Barne og ungdomsarbeiderfaget 2019 Tema for oppgaven er: Antall, rom og form Oppgavetekst: Dere skal planlegge, gjennomføre og evaluere aktivitet(er) med tema antall, rom

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Overordnet planlegging

Overordnet planlegging Overordnet planlegging Betydning av planlegging Prosjektmandat Milepæler Milepælsplan Suksessfaktorer og suksesskriterier Nettverksanalyse Jon Lereim Polfareren Roald Amundsen Flaks er resultat av fremragende

Detaljer

VKE Årskonferanse. Hva gjør de beste prosjektvirksomhetene, de som leverer gode resultater hver gang? Halvard Kilde, Adm. dir.

VKE Årskonferanse. Hva gjør de beste prosjektvirksomhetene, de som leverer gode resultater hver gang? Halvard Kilde, Adm. dir. VKE Årskonferanse Hva gjør de beste prosjektvirksomhetene, de som leverer gode resultater hver gang? Halvard Kilde, Adm. dir. Metier OEC Innhold i presentasjonen 1. Dele erfaringer hvorfor feiler for mange

Detaljer

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes

Detaljer

PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE. Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter

PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE. Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter 08.09.2010 1 2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning 4 2.0 Rollene i Prosjektprosessen 4 2.1 Eierrollen 2.2 Prosjektansvarlig

Detaljer

Vår felles framtid - den digitale hverdag Bane NOR sine krav og forventninger til bransjen

Vår felles framtid - den digitale hverdag Bane NOR sine krav og forventninger til bransjen Vår felles framtid - den digitale hverdag Bane NOR sine krav og forventninger til bransjen Kristin Lysebo, fagansvarlig 3D, Teknikk og konsept, divisjon Utbygging i Bane NOR Innhold 1. Strategi modellbasert

Detaljer

Hensikt, roller, konseptet bak kvalitetssikring av beslutningsdokumenter. Krav til Sentralt styringsdokument (FL) Agnar Johansen (SINTEF)

Hensikt, roller, konseptet bak kvalitetssikring av beslutningsdokumenter. Krav til Sentralt styringsdokument (FL) Agnar Johansen (SINTEF) Hensikt, roller, konseptet bak kvalitetssikring av beslutningsdokumenter. Krav til Sentralt styringsdokument (FL) Agnar Johansen (SINTEF) 1 Historisk bakgrunn KS regimet Høsten 1997 Regjeringen igangsatte

Detaljer

Samhandlingsprosessen

Samhandlingsprosessen Fagseminar Teknisk kvalitetskontroll Trondheim 9.oktober 2012 Samhandlingsprosessen Jarle Kristian Tangen Stikkord 1. Kort presentasjon av prosjektet 2. Samhandlingsprosessen 3. Erfaringer Samfunnsmål

Detaljer

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Vegdirektoratet, Byggherreseksjonen Mai 2010 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Kap. 1 Formålet med samhandlingskontrakt... 4 Konkurransegrunnlag

Detaljer

Økt kompetanse i NAV. // Kl ; Økt kompetanse i NAV

Økt kompetanse i NAV. // Kl ; Økt kompetanse i NAV Økt kompetanse i NAV // Kl. 1015 1115; Økt kompetanse i NAV NAV Langtidsplan 2018-2021 Godt forankret i langtidsplanen Økt kompetanse er ett av tre innsatsområder i Langtidsplanen for NAV (2018-20121).

Detaljer

Mandat for Konseptfasen. Modernisering UNN Breivika Bygningsmessig realisering av Pasientens helsevesen Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Mandat for Konseptfasen. Modernisering UNN Breivika Bygningsmessig realisering av Pasientens helsevesen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Modernisering UNN Breivika Bygningsmessig realisering av Pasientens helsevesen Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNN, Breivika Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2018 Versjon Dato Forfatter Godkjent

Detaljer

-hva hemmer og fremmer effektiv produksjon..?

-hva hemmer og fremmer effektiv produksjon..? Erfaringer med norske kontraktsformer her enhetspriskontrakter som utgangspunkt -hva hemmer og fremmer effektiv produksjon..? Prosjektleder Ruth G Haug Leonhard Nilsen & Sønner As Dere skal få høre om;

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold Innhold Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig Standardens oppbygging og innhold Hvordan bruke standarden i praktisk prosjektering 07.03.2014 NS 3935 ITB, Integrerte

Detaljer

Møte Tilbudskonferanse prosjektlederskolen Vår ref. Referent Sølvi Halck Telefon Referatdato Neste møte

Møte Tilbudskonferanse prosjektlederskolen Vår ref. Referent Sølvi Halck Telefon Referatdato Neste møte Møte Tilbudskonferanse prosjektlederskolen Vår ref. Møtested Grensesvingen 7, 8 etg Dato 06.04.2016 Kl. 09:00 Referent Sølvi Halck Telefon 90954278 Referatdato 06.04.2016 Neste møte Mottakere Firma Navn

Detaljer

arbeidsmiljø (SHA) Eiendomsgigant Eiendomsgigant Nasjonsbygger Nasjonsbygger 190 år i statens tjeneste 190 år i statens tjeneste

arbeidsmiljø (SHA) Eiendomsgigant Eiendomsgigant Nasjonsbygger Nasjonsbygger 190 år i statens tjeneste 190 år i statens tjeneste Styring og oppfølging av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Tanja H. Dugstad, Statsbygg 19. oktober 2009 Statsbygg i samfunnet Eiendomsgigant Nasjonsbygger Eiendomsgigant Nasjonsbygger 190 år i statens

Detaljer

Strategisk retning Det nye landskapet

Strategisk retning Det nye landskapet Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er

Detaljer

Kommunikasjonsplan Nye NAV Molde

Kommunikasjonsplan Nye NAV Molde Delprosjekt: NAV - Nye Molde kommune Mandatet er gitt av: Prosjektrådmann Nye Molde kommune Arne Sverre Dahl og fylkesdirektør i NAV Stein Veland Versjon dato: godkjent av styringsgruppen 07.02.19 // PROSJEKTDOKUMENT

Detaljer

PROSJEKTARBEID PROSJEKTLEDELSE PROSJEKTTENKNING - ET HENSIKTMESSIG VERKTØY I LEIRARBEID. Eidene april 2008

PROSJEKTARBEID PROSJEKTLEDELSE PROSJEKTTENKNING - ET HENSIKTMESSIG VERKTØY I LEIRARBEID. Eidene april 2008 PROSJEKTARBEID PROSJEKTLEDELSE PROSJEKTTENKNING - ET HENSIKTMESSIG VERKTØY I LEIRARBEID Eidene april 2008 Hva er et prosjekt? Prosjekt blir det når noen kommer på en idè, noen bestemmer at noe må gjøres

Detaljer

Bransjetreff 25.oktober 2012 Rådgivende ingeniører

Bransjetreff 25.oktober 2012 Rådgivende ingeniører Anette Aanesland Avdelingsdirektør Prosjektavdelingen Bransjetreff 25.oktober 2012 Rådgivende ingeniører Oppfølging av konsulentdagen 2010 Forventinger Kvalitet Deltakere Asplan Viak Cowi EBA Grontmij

Detaljer

OGH Fabrikasjon Leveringspresisjon

OGH Fabrikasjon Leveringspresisjon OGH Fabrikasjon Leveringspresisjon Helgeland skal være et merkenavn for leveranser med svært høy leveringspresisjon Hovedvirkemiddel: Etablere en portefølje av prosjekt med kort og lang horisont både internt

Detaljer