Vedlegg 2. Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i markedene 4 og november 2013

Transkript

1 0 Vedlegg 2 Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i markedene 4 og 5 8. november 2013

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Markedsdefinisjonen Telenor Konkurransetilsynet Broadnet Altibox Kabel Norge PTs vurdering av kommentarene Reguleringsprinsipp - duplisering av infrastruktur Telenor TDC PTs vurdering av kommentarene Tilgangsforpliktelsen Telenor Altibox NextGenTel TDC Konkurransetilsynet Telio Telecom Kabel Norge PTs vurdering av kommentarene Utvikling av konkrete tilgangsprodukter på fiber Telenor NextGenTel Broadnet Telio Telecom TDC PTs vurdering av kommentarene Pris- og regnskapsregulering Telenor NextGenTel Konkurransetilsynet Broadnet

4 6.5 Telio Telecom Kabel Norge TDC PTs vurdering av kommentarene Pris- og regnskapsregulering av kobberbasert tilgang i marked Pris- og regnskapsregulering av kobberbasert tilgang i marked Pris- og regnskapsregulering av fiberbasert tilgang i marked Pris- og regnskapsregulering av fiberbasert tilgang i marked Prisregulering av backhaultjenester Prisregulering av samlokalisering Ikke-diskriminering Broadnet NextGenTel Telio Telecom PTs vurdering av kommentarene Regnskapsmessig skille Broadnet PTs vurdering av kommentarene Offentliggjøring og standardtilbud (transparens) Broadnet NextGenTel Telio Telecom TDC PTs vurdering av kommentarene Publisering av nøkkelindikatorer for ytelse Telio Telecom NextGenTel PTs vurdering av kommentarene

5 1 Innledning Dette vedlegget oppsummerer høringssvarene til Post- og teletilsynets (PT) varsel om vedtak i grossistmarkedet for LLUB (marked 4) og grossistmarkedet for Bredbåndsaksess (marked 5). Varselet var på høring i perioden 28. september til 2. november PT har mottatt høringssvar fra Altibox, Broadnet, Kabel Norge, Konkurransetilsynet, NextGenTel, TDC, Telenor og Telio Telecom. PT inviterte aktørene til å kommentere de mottatte høringssvarene. Slike kommentarer er mottatt fra NextGenTel. TDC har også gitt tilleggskommentarer i etterkant. Uttalelsene fra de ulike høringsinstansene er oppsummert etter emne og i henhold til de enkelte punktene i varselet. De viktigste og mest gjennomgående kommentarene er i størst mulig grad gjengitt. PT gir også kortfattet uttrykk for sitt syn på de aktuelle kommentarene og hvordan vi har behandlet innspillene. PT har notert seg alle innspillene, og de er, på samme måte som muntlige tilbakemeldinger fra aktørmøter og liknende, tatt hensyn til i arbeidet med vedtak i disse markedene. De enkelte høringssvarene er tilgjengelige på PTs hjemmeside 1. 2 Markedsdefinisjonen PT har i markedsanalysen konkludert med at LLUB-markedet og Bredbåndsaksessmarkedet er separate grossistmarkeder. Begge markedene er teknologinøytrale og omfatter alt eksternt og internt salg og/eller bruk av grossistprodukter over alle aksessteknologier som benyttes for tilbud av fast bredbåndsaksess i sluttbrukermarkedet. Bredbåndsaksessmarkedet omfatter alle hastigheter som tilbys av grossisttilbyderens sluttbrukervirksomhet. Overføringskapasitet er ikke et substitutt for LLUB eller Bredbåndsaksess og inngår derfor heller ikke i disse relevante markedene. Sluttbrukermarkedet for mobilnettbasert bredbåndsaksess inngår ikke i det samme relevante markedet som fastnettbasert bredbåndsaksess, og grossisttilbud av mobilnettbaserte bredbåndsaksess inngår således ikke i LLUB- eller Bredbåndsaksessmarkedet. Fast radioaksess (punkt-til-punkt og punkt-til-multipunkt forbindelser) er imidlertid en del av disse relevante markedene. LLUB-markedet og Bredbåndsaksessmarkedet er geografisk avgrenset til Norge. 2.1 Telenor Telenor mener at PT ikke har vurdert om de to forhåndsdefinerte markedene faktisk passer for norske forhold. En mer strukturert gjennomgang av substitusjonsforholdene i sluttbrukermarkedet ville ha styrket markedsanalysen og sikret at vurderingene som blir gjort 1 Se under menyvalg Markedsregulering (SMP). 5

6 med utgangspunkt i produktmarkedene angitt av ESA, gjennomføres i henhold til forutsatt metodikk og med referanse til norske markedsrealiteter der det bygges mange lokale fibernett. Telenor mener at det er ikke usannsynlig at en kvalitativt og kvantitativt reell analyse av de nasjonale bredbåndsmarkedene ville endt opp med andre produktavgrensninger enn de forhåndsdefinerte produktmarkedene fra Telenor mener videre at tilgang til fast bredbåndstjeneste tilrettelagt for samtidig TV-leveranse er et separat produktmarked adskilt fra tilgang til fast bredbåndstjeneste uten TV-leveranse. Såkalte "over-the-top"-tjenester for distribusjon av TV-innhold kan etter Telenors oppfatning ikke anses som en erstatning for en fullverdig TV-plattform i analysens tidshorisont. Telenor mener at de store forskjellene på ned- og opplastingshastighet på tjenestene ADSL og fiber gjør at fiberbasert bredbånd kan oppfattes som et substitutt for kobberbasert bredbånd, men ikke omvendt. Denne enveissubstituerbarheten gjør at produktene ikke kan være i samme produktmarked. Telenor viser videre til at analysen er mangelfull fordi bredbåndleverandørenes egenproduksjon av aksessinfrastruktur ikke er tatt med. Dette gir et skjevt bilde av markedssituasjonen. Telenor mener videre at grossistkunder har helt andre valgmuligheter enn den enkelte sluttkunde. Grossistkunder må vurdere lønnsomheten i ulike utbyggingsprosjekter i lys av samlede investeringer og forventet levetid på prosjektet. Levetiden på prosjektet vil måtte ses på bakgrunn av teknologi- og tjenesteutviklingen. Telenor mener at de ovennevnte faktorene taler for at det er enveis substituerbarhet også i grossistmarkedene. Telenor mener derfor det bør legges til grunn en avgrensing og en definisjon som skiller mellom muligheten til å tilby nedstrøms, samtidig TV-distribusjon og tradisjonelle internett og "best effort"-tjenester. Videre påpeker Telenor at det nå er over fem år siden EU-kommisjonen gjorde sin analyse av de forhåndsdefinerte markedene. Bredbåndsmarkedene har utviklet seg slik at det nå kan være naturlig å se hen til avgrensingen som er gjort i overføringskapasitetsmarkedene (marked 6), eller gjøre en vurdering av hvorvidt infrastrukturen kan brukes som primærplattform for TV-distribusjon eller ikke. FTTH-aktører kan ha høye markedsandeler i avgrensede geografiske områder. Telenor er ikke uenig i PTs geografiske avgrensing gitt markedsanalysens avgrensning av produktmarkedet, men mener PT må synliggjøre avhengigheten av produktavgrensingen som en nødvendig premiss for konklusjonen som er gjort for geografisk marked. Dette er viktig for PTs videre vurderinger og bør påvirke valg av regulatoriske virkemidler. 6

7 2.2 Konkurransetilsynet Konkurransetilsynet viser til at PTs avgrensning av markedene for LLUB og Bredbåndsaksess må ses i lys av sitt formål, som er forhåndsregulering. Som et utgangspunkt benyttes samme fremgangsmåte for markedsavgrensing innenfor ex-ante som ex-post konkurranseregulering. Det følger imidlertid av artikkel 15 nr. 3 i Rammedirektivet at markeder definert i ESAs anbefaling eller av nasjonale sektorspesifikke tilsynsmyndigheter i enkelte tilfeller kan avvike fra markeder definert i tråd med generell konkurranserett. Derfor kan det ikke utelukkes at Konkurransetilsynet ville kommet til et annet resultat i en konkret sak. 2.3 Broadnet Broadnet er enig i at markedene må defineres som nasjonale markeder, slik at de relevante geografiske markedene for henholdsvis LLUB og Bredbåndsaksess er Norge. Broadnet er videre enig i at begge markedene må omfatte både eksternt og internt salg/bruk. Dette er nødvendig for at analysen skal gi et riktig bilde av Telenors markedsstilling og konkurransesituasjonen i markedene. 2.4 Altibox Altibox er enig i at det ikke foreligger konkurransemessige betingelser i stabile og klart avgrensede deler av landet som tilsier at det er nødvendig med en geografisk oppdeling av markedet. Altibox slutter seg videre til PTs vurdering om at konkurranseforholdene innen relativt små geografiske områder kan variere mye, og at det taler i mot oppsplitting i ulike geografiske områder. 2.5 Kabel Norge Kabel Norge støtter PTs konklusjon om at markedene må anses for å være nasjonale. 2.6 PTs vurdering av kommentarene Når det gjelder Telenors forslag om at markedet bør deles i et lavende- og et høyendemarked, viser PT til at Telenor har fremført lignende argumenter også tidligere for PT. Tilsynet er uenig i Telenors vurdering og kan ikke se at selskapet fremfører nye argumenter i denne sammenhengen i høringssvaret. PT viser derfor til tilsynets vurdering av avgrensning av produktmarkedet, herunder substituerbarhet, i markedsanalysen kapittel 3.2. PT vil videre vise til at det ikke foreligger spesielle forhold i Norge som skulle tilsi at markedsdefinisjonene fra ESA bør fravikes. Etter PTs syn er det ikke fremkommet argumenter 7

8 i høringssvarene som tilsier en endret konklusjon på dette punktet. PT fastholder på denne bakgrunn konklusjonen vedrørende markedsavgrensning. Telenor er ikke uenig i PTs geografiske avgrensning av markedet, men mener at PT må synliggjøre avhengigheten av produktavgrensingen som en nødvendig premiss for konklusjonen. PT mener det er åpenbart at den geografiske avgrensningen av markedet må gjøres på grunnlag av den produktavgrensningen man har kommet frem til i analysen og at det ikke er behov for å presisere dette ytterligere. Samtidig vil PT påpeke at tilsynet i vurderingen av reguleringsprinsipp og regulatoriske virkemidler har hensyntatt konkurransen som eksisterer fra fiberaktører og andre i enkelte geografiske områder. 3 Reguleringsprinsipp - duplisering av infrastruktur PT har i varselet kommet til at mulighetene for duplisering av infrastruktur i marked 4 og 5 ikke er til stede og har derfor varslet at markedene bør reguleres i henhold til reguleringsprinsipp Telenor Telenor viser til at duplisering av infrastruktur er av natur en langsiktig prosess og vil fortsatt skje så lenge noen finner det økonomisk interessant. Reguleringen bør derfor etter Telenors vurdering tilrettelegge for en utvikling som støtter opp under overgangen frem mot et marked med mest mulig bærekraftig infrastrukturkonkurranse (eller infrastrukturetablering) innenfor markedet (-ene) (prinsipp 3). Telenor forventer at PT vil justere sin konklusjon på dette punktet. I varselet sier PT at man vil legge til rette for mest mulig effektiv bruk av eksisterende infrastruktur, men sikre tilstrekkelig fortjeneste til vedlikehold, oppgradering og eventuelle nyinvesteringer av infrastrukturen. PT bør vurdere hvilke investeringsinsentiver det varslede vedtak gir når det gjelder etablering av ny fiberinfrastruktur for Telenor på kort sikt, og for Telenor og alternative fiberleverandører på lang sikt. Videre syntes PT å tolke uttalelser knyttet til utbygging av fiber som en nærmest irreversibel strategisk beslutning foretatt av Telenor, og PT vurderer ikke hvordan foreslått regulering vil påvirke Telenors fremtidige investeringsbeslutninger i fibernett. Telenor viser også til nye signaler fra EU knyttet til regulering av NGA og at det er andre forhold som vil spille større rolle for nybygging av NGA enn å gi tilgang til Telenors fiberbaserte infrastruktur. 8

9 Telenor påpeker også at for å stimulere til investering i nye aksessnett, kan det være mer hensiktsmessig å fokusere mye mer på tiltak for å redusere kostnadene aktørene har lokalt knyttet til offentlige avgifter, kvalitetskrav og premisser for tillatelser i forbindelse med graveog entreprenørarbeid og felles føringsveier. Her er et stort forbedringspotensial hvor den norske telemyndigheten kan spille en langt mer aktiv rolle. Telenor mener at PTs henvisninger til NGA-anbefalingen i varselet er korrekte. Dog mangler en viktig referanse til europeisk utvikling rundt prinsippene for NGA-regulering etter Kommisjonens kostnadskonsultasjon 2 i oktober Det er i tillegg kommet en del sentrale avklaringer vedrørende forståelsen av NGA-retningslinjene gjennom arbeidet med ny anbefaling om ikke-diskriminering og kostnadsmetoder knyttet til NGA. Telenor mener likevel at det overordnede prinsipp er fortsatt å se på det faktiske reguleringsbehovet i det lokale markedet. Telenor mener at den omtalte "July 12 announcement" fra kommisjonær Kroes gir en klar veiledning og oppsummering når det gjelder fremtidige retningslinjer og nye signaler for implementering av NGA-regulering i markedene. Telenor vil bemerke at når PT har valgt å begrunne både reguleringsbehov og konkrete virkemidler med referanse til EUs NGAanbefaling, er det naturlig at pågående arbeid med ny anbefaling reflekteres bedre i PTs underlag. Telenor kan ikke se at PT begrunner reguleringsbehovet for fiberaksess i de varslede vedtak ut fra nasjonale norske forhold. Telenor mener markedsutviklingen i Norge hva gjelder fibertilbud til sluttkundene fremstår som svært positiv i et komparativt lys. Man velger altså å endre en reguleringspraksis som på tross av svært høye utbyggingskostnader, har gitt Norge Europas nest høyeste FTTH-utbredelse. PT synes overhodet ikke å ha reflektert over den risikoen foreslått regulering medfører for fremtidig FTTH-utbredelse. PT ignorerer også det faktum at det på markedsmessig grunnlag har utviklet seg et grossistmarked innen høyendebredbånd (jamfør InFiber sitt tilbud til NextGenTel om fibertilgang). Telenor kan heller ikke se at PT gjør noen analyse av hvilke indikatorer som er endret vesentlig siden PTs egen rapport Høyhastighetsnett - utbygging og økt valgfrihet for brukerne - mulige tiltak, forretningsmodeller og fremtidig regulering ble publisert i februar I rapporten fremgår det at PT ikke anser at tilgangsregulering av høyhastighetsnett er et stimulerende tiltak for utbygging, men tvert i mot vil begrense aktørenes valgfrihet med hensyn til forretningsmodell og normalt medføre negative konsekvenser for investeringsinsentivene. 2 Se 9

10 Telenor mener det er helt uforståelig at PT kan konkludere med et reguleringsprinsipp for å fremme mest mulig effektiv utnyttelse av etablert infrastruktur i et norsk bredbåndsmarked i vekst. PTs valg av reguleringsprinsipp gir følgeeffekter for analysen av egnede virkemidler, og disse blir uforholdsmessige og lite målrettet. Reguleringsprinsippet som fremmer overgang mot et marked med mest mulig bærekraftig infrastrukturkonkurranse og ny infrastrukturetablering innenfor markedet, er etter Telenors vurdering det riktige valget. Det vil gi et helt andre føringer for egnede virkemidler, noe som vil gi samtlige aktører forutsigbarhet for fremtidige investeringer i høyhastighets bredbåndsnett. 3.2 TDC TDC viser til Telenors høringsuttalelse og mener den viser at Telenor også i fremtiden er innstilt på å inngå flere fusjoner og dermed redusere omfanget av alternativ infrastruktur. TDC mener dette er et forhold som understreker viktigheten av å fastholde reguleringsprinsipp 2 da dette underbygger at det norske markedet ikke vil kunne leve opp til Kommisjonens kriterium om tilstedeværelse av alternativ infrastruktur for å unnlate prisregulering av NGA. 3.3 PTs vurdering av kommentarene På bakgrunn av høringsinnspillene har PT foretatt en fornyet drøftelse av reguleringsprinsipp for aksessnett som er basert på andre teknologier enn kobber. Hensynet til investeringsinsentiver og ønsket om mer bærekraftig infrastrukturkonkurranse i bredbåndsmarkedet trekker i retning av reguleringsprinsipp 3 for den delen av disse relevante grossistmarkedene som omhandler andre aksessteknologier enn kobber. Samtidig ønsker PT å legge til rette for konkurranse også i områder hvor Telenor er eneste aksesstilbyder, uavhengig av om aksessnettet er basert på kobber eller fiber. PT har på denne bakgrunn kommet til at det i denne sammenheng ikke er hensiktsmessig å konkludere entydig med hensyn til reguleringsprinsipp 2 eller 3 og vil tilpasse virkemiddelbruken i de to relevante grossistmarkedene slik at de i størst mulig grad ivaretar begge ovennevnte hensyn. Vi viser ellers til de oppdaterte vurderingene i kapittel 6.1 i vedtakene for både marked 4 og marked 5. 4 Tilgangsforpliktelsen PT har i marked 4 varslet at Telenor vil bli pålagt å gi tilgang til det kobberbaserte og fiberbaserte aksessnettet. Dette innbefatter også tilgang til samlokalisering, informasjons- og støttesystemer og nødvendig backhaul. I marked 5 er det også varslet pålegg om å tilby Bredbåndsaksess basert på både kobber og fiber. Når det gjelder kabel-tv-nett, er det ikke varslet plikt for Telenor å gi tilgang, verken i marked 4 eller i marked 5. 10

11 4.1 Telenor Telenor tar til etterretning at PT velger å videreføre tilgangsreguleringen for kobber og tilhørende fasiliteter i begge markedene. Telenor stiller spørsmål om det er et behov for regulert tilgang til fiber i markedet. Telenor viser her til at Norge har hatt en svært gunstig markedsutvikling for fiberbredbånd i den uregulerte perioden (til sammenligning med andre EØS-land). Til forskjell fra den europeiske reguleringsdebatten synes PT i liten grad å reflektere over hva ulikhetene på FTTH-nett og kobbernett har å si for selve tilnærmingen til regulering i de to forhåndsdefinerte markedene. Telenor mener at PT forenkler ved kun å kopiere tilgangsforpliktelsene slik disse av historiske grunner ble utformet i kobbernettet. Telenor vil også bemerke at det forutsettes at enhver tilgangsforpliktelse kun gjelder allerede tilknyttede kundeaksesser på fiber («homes connected») og ber PT presisere dette. Presiseringen må også gjelde slik at tilgangsproduktene som diskuteres kun gjelder mellom en definert kundeadresse og et definert aggregeringspunkt i nettet. Videre bemerker Telenor at ved en eventuell overtakelse av en annen fiberoperatør, må det ved anmodning om tilgang være forståelse for at det ikke er mulig å gi tilgang før selskapet er konsolidert inn i Telenors systemer. Tilgang til grossistprodukt kan med andre ord ikke gis umiddelbart etter at Telenor overtar formelt eierskap, men en rimelig tidsfrist bør være en konkret vurderingssak i forbindelse med kjøpet. Telenor mener at PT undervurderer verdien av tilgang til føringsveier/telelosji og at en del øvrige forpliktelser er overflødige som følge av denne tilgangsformen (samlokalisering). Ideelt sett burde ikke-diskriminerende tilgang på dette laveste nivået stille alle investorer i FTTx-nett overfor noenlunde samme investeringsbeslutning i det tilfelle alle føringsveier (rør etc.) var tilgjengelige på symmetriske vilkår. Et krav om gjensidighet (resiprositet) når det gjelder bruken av hverandres føringsveier i telelosjiavtalen bør således kunne være akseptabelt og samfunnsmessig ønskelig. Telenor foreslår at PT gir signaler om at dette er et rimelig krav og en ønsket utvikling. Dersom tilgangsplikten i markedet for Bredbåndsaksess bortfaller, vil Telenor kunne godta begrunnelsen for en tilgangsplikt i LLUB-markedet. Når det gjelder henvisningene til ulike tilgangsformer, vil Telenor kun bekrefte at tilgangsformen fysisk aksess til fibertråd i en GPON-struktur er problematisk av tekniske og økonomiske årsaker. Telenor mener det er svært lite realistisk at et LLUB-produkt på "optisk splitter nivå" i nettet vil være etterspurt og formålstjenlig i det norske markedet. 11

12 "Virtual Unbundled Local Access"-tilgang (VULA) på OLT-nivå er blitt lansert som et alternativ. Dersom PT velger å opprettholde tilgangsplikten i markedet for LLUB, anser Telenor et VULAprodukt, slik tjenesten er blitt definert av andre europeiske teleoperatører, som det eneste reelle alternativ. Telenor mener at konkrete begrensninger (for eksempel flere parallelle TV-strømmer) ved et VULA-produkt må gjennomgås ved utforming av produktet. Dette er for øvrig noe som vil være dynamisk ettersom teknologien stadig utvikler seg. Det poengteres imidlertid at det vil bli en «delt ressurs» på den måten at begrensningene vil ramme alle aktører like hardt. PTs varsel om vedtak kan leses som om Telenor vil være forpliktet til å utvikle grossistprodukter også i ulike kombinasjoner av GPON- og P2P-strukturer som følge av dagens portefølje av ulike fibernett. Telenor antar PT ikke har ment å legge en føring som vil sementere muligheten for forretningsmessig integrasjon av Telenors ulike produksjonsplattformer. Telenor vurderer for eksempel samkjøring av verdikjedene for Telenors og CDKs 3 fiberleveranser i forbindelse med pågående organisasjonsendring for konsumentmarkedet for å kunne effektivisere fiberleveransene. Flere grossistgrensesnitt vil i følge Telenor fordyre og komplisere produktrealisering og ytterligere forlenge tiden som anses nødvendig for å fremskaffe et komplett avtaleverk og vilkår, samt lansering av Telenors grossistprodukt på fiber. Telenor mener tilgang til samlokalisering og en tilgangsplikt for et fiberprodukt i LLUBmarkedet vil være tilstrekkelig for å løse de eventuelle gjenværende konkurranseproblemene i det norske bredbåndsmarkedet. Hvis tilgangsplikten i markedet for LLUB bortfaller, vil Telenor kunne godta begrunnelsen for en tilgangsplikt i markedet for bredbåndsaksess. Telenor presiserer at det mest kompliserende forholdet for et regulert grossistprodukt for Bredbåndsaksess er dersom forpliktelsen knyttet til mulighet for tjenesteproduksjon på lik linje med grossisttilbyder har som konsekvens at støtte for QoS TV er en forventning til dette tilgangsproduktet (det kan tenkes en rekke ulike muligheter for å distribuere TV-tjeneste - strømme-tv (OTT), multicast-tv og RFTV). Det finnes teknologiske muligheter for å åpne for andres TV-produksjon eller tilby videresalg av Telenors TV-produksjon over en Bredbåndsaksessløsning, men alternativene er både kostnadskrevende og kostnadsdrivende. Særlig i det tilfelle flere andre ISPer selv skal produsere IPTV og sende parallelt med Telenors IPTV-produkt basert på Bredbåndsaksess fiber, vil dette kunne drive kapasitetsforbruket i alle deler av fibernettet. 3 Canal Digital Kabel-TV 12

13 Telenor kan ikke se at PT har dokumentert et selvstendig reguleringsbehov med hensyn til den varslede plikten til å gi operatører tilgang til backhaultjenester og viser til at varslet regulering er en gjeninnføring av særskilt regulering av det nylig deregulerte markedet for høyhastighetssamband. 4.2 Altibox Altibox viser til den sterke konkurransen på infrastrukturnivå, både blant fiberutbyggere og mellom ulike bredbåndsteknologier. Altibox ønsker derfor en nærmere drøftelse av i hvilken grad tilgangsregulering i fiberaksessnett vil bidra til økt konkurranse og bedre og billigere tjenester for sluttbrukerne. Altibox viser til at konkurransesituasjonen i bredbåndsmarkedene har endret seg og at det er mer likt med infrastrukturkonkurransen i mobilmarkedet enn med tilgangskonkurransen i kobberaksessmarkedet. Det hadde derfor vært naturlig at PT hadde gjennomført en grundigere vurdering av den konkurransemessige viktigheten av tilgangsaktører i fibernett, slik tilsynet de siste årene har gjort i mobilnett, og heller innrettet virkemiddelbruken mot å stimulere til enda sterkere konkurranse på infrastrukturnivå. Et annet forhold som trekker i samme retning er at den største konkurransefaktoren på tjenestesiden i fibernett i årene fremover sannsynligvis uansett ikke vil komme fra tilgangsaktører, men fra "over-the-top"-aktører. Sett fra sluttbrukernes ståsted, og ut fra hensynet til tjenestemangfold og innovasjon, vil således nettnøytralitet sannsynligvis være et mye viktigere virkemiddel enn tilgangsregulering i marked 4 og 5 i årene fremover. Dette er et forhold som ikke drøftes i noe særlig grad verken i analysen eller de to vedtaksvarslene. På denne bakgrunn mener Altibox at myndighetene bør ha hovedfokus på rammebetingelser som legger til rette for mest mulig markedsbasert fiberutbygging, herunder blant annet en fremføringspolitikk som stimulerer til utbygging og etterspørselsstimulerende tiltak innen offentlig sektor. Det må i tillegg utarbeides effektive modeller for organisering og finansiering av fiberutbygging i områder som ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut. l et slikt perspektiv virker ny regulering av tilgang til fibernett som er under utbygging, mot sin hensikt. Fiberutbygging er kapitalkrevende, og hvis inntektsstrømmene knyttet til utbygging av slik ny infrastruktur ikke er forutsigbare for nettutbygger, vil insentivene for utbygging i de minst lønnsomme områder svekkes. På denne måten kan tilgangsregulering av fiberaksessnett, som innebærer at nettutbygger må legge til grunn reduserte sluttbrukerinntekter i sine investeringsog forretningsplaner, føre til mindre markedsbasert fiberutbygging enn i en situasjon uten slik regulering. 13

14 Altibox mener videre at Telenors kabel-tv-nett konkurransemessig sett utgjør en mye viktigere flaskehals i det norske bredbåndsmarkedet enn Telenors fiberaksessnett. Om lag 30 prosent av markedet for fast bredbånd i Norge i dag er basert på kabel-tv-nett, og denne aksessformen har hatt den største absolutte veksten i antall abonnement de siste årene. Altibox synes på denne bakgrunn at det er overraskende at PT, med en teknologinøytral markedsdefinisjon, ønsker å innføre tilgangsregulering i fiberaksessnett, men ikke i kabel-tvnett. Oppgraderingen av kabel-tv-nett for å kunne tilby bredbånd er tilnærmet fullført i de områdene hvor slik oppgradering er kommersielt forsvarlig. Det betyr at eventuell ny regulering av kabel-tv-nett ikke vil påvirke investeringsinsentiver i samme grad som i fiberaksessmarkedet hvor mye utbygging fortsatt gjenstår. Terskelen for tilgangsregulering i kabel-tv-nett bør derfor være lavere enn for tilgangsregulering i fiberaksessnett. Forpliktelsen om LLUB-tilgang gjelder i følge varsel om vedtak også punkt-til-multipunkt fibernett. Det fremstår da som noe merkelig at tilsvarende tilgang i punkt-til-multipunkt kabel-tv-nett ikke pålegges med den begrunnelse at Kommisjonen mener at det ikke er teknisk mulig. Anbefalingen fra Kommisjonen er nå fem år gammel, og Altibox mener derfor det hadde vært naturlig med en mer grundig og helhetlig vurdering av det tekniske mulighetsrommet for LLUB i kabel-tv-nett før PT eventuelt konkluderer med å unnta regulering av en utbredt teknologi i et relevant marked med en teknologinøytral definisjon. Selv om det skulle hefte tekniske hindre for LLUB i kabel-tv-nett, er det teknisk mulig å tilby bitstrømtilgang i kabel-tv-nett, slik erfaringene fra Danmark viser. Det betyr at argumentet om absolutte tekniske hinder for tilgangsregulering i kabel-tv-nett uansett ikke er gjeldende for bitstrømtilgang. Bitstrømtilgang i kabel-tv-nett må derfor vurderes selvstendig og uavhengig av vurderingene av LLUB-tilgang. PT viser i varselet til uttalelser fra TDC om at nye tilgangsprodukter vil kreve betydelige investeringer for å unngå begrensninger i produktet for grossistkunden. PT ser ut til å bruke dette som en del av begrunnelsen for å unnta kabel-tvnett fra bitstrømregulering. Det er grunn til å anta at tilsvarende betydelige investeringer vil kreves for alle aksessformer/teknologier hvor ny tilgangsregulering pålegges, og dette kan ikke brukes som tungtveiende argument for ikke å pålegge tilgang til kabel-tv-nett. Det er derfor vanskelig å unnta kabel-tv-nett tilgangsforpliktelser, gitt at markedsdefinisjonen og virkemiddelbruken i dette relevante markedet skal være teknologinøytral. 4.3 NextGenTel NextGenTel opplever den varslede reguleringen som et steg i riktig retning og fremhever spesielt forslaget om å utvide tilgangsplikten for Telenor i både marked 4 og marked 5 til også å gjelde fiberaksess. NexGenTel er tilfreds med forslaget om at Telenor må gi tilgang til samlokalisering, informasjons- og støttesystemer i marked 4 og 5, og backhaultjenester i marked 4. 14

15 NextGenTel er imidlertid ikke enig i den avgrensningen som gjøres mot Telenors kabel-tvnett. NextGenTel mener begrunnelsen som oppgis for ikke å gi tilgang til Telenors kabel-tvnett, ikke er holdbar, og under enhver omstendighet mener NextGenTel det er behov for en nærmere presisering fra tilsynets side med hensyn til hva som menes med kabel-tv-nett. De senere årene har det skjedd en betydelig økning i antall bredbåndsabonnementer via kabel- TV-nett. Kabel-TV-nett er den aksessformen som har hatt den største absolutte veksten i antall abonnementer, og Telenor er den desidert største aktøren innen bredbånd levert over kabel-tv-nett. Etter NextGenTels mening innebærer avgrensningen at en forholdsvis stor andel av bredbåndsmarkedet unntas fra konkurranseutsetting. Slik NextGenTel ser det, er begrunnelsen for å ekskludere kabel-tv-nett fra tilgangsplikten ikke holdbar. ESAs anbefaling om relevante markeder er teknologinøytral, og det er således i utgangspunktet ikke grunn til å ekskludere kabel-tv-nett når det skal reguleres. At det ut fra tekniske hensyn kan være vanskelig å gi tilgang til kabel-tv-nett, er i seg selv ikke god nok grunn til å gjøre unntak fra forannevnte. Selv om tilgang til kabel-tv-nettene per i dag er problematisk å få til på grunn av tekniske forhold, er det ikke sikkert dette er et problem i morgen. Dette er uansett en vurdering som tilsynet ikke behøver å ta stilling til, men som fint kan overlates til markedsaktørene. Dersom det i praksis skulle vise seg at det også i tiden som kommer er teknisk umulig for Telenor å gi tilgang til kabel-tv-nettet, følger det av ekomloven 4-1 annet ledd at dette er et forhold som i det enkelte tilfellet kan medføre at tilgangsanmodningen ikke fremstår som rimelig og som Telenor således ikke er forpliktet til å imøtekomme. I forlengelsen av ovennevnte om at de tekniske vanskelighetene som PT viser til trolig av forbigående art, antar NextGenTel at oppgradering av eksisterende, og utbygging av nye, kabel-tv-nett i all hovedsak vil skje ved at det etableres fiberforbindelser Det må derfor presiseres nærmere hva som i regulatorisk sammenheng menes med begrepet "kabel-tvnett". PT presiserer i varselet at levering skal skje innen rimelig tid. NextGenTel er fornøyd med dette, men etterlyser samtidig klarere føringer med hensyn til om dagens leveransetider anses rimelige. Det vises i denne sammenheng til misforholdet som eksisterer med hensyn til faktiske og avtalte leveransetider fra Telenors side. Det bør konkretiseres en kortere frist enn den maksimale leveringstiden på 20 dager som følger av Telenors standardavtale. Telenor opererer normalt med leveransetider mellom 8-11 dager, hvilket bør gi en pekepinn om hva som skal anses som "rimelig tid". Forannevnte vil, sammen med gjeldende kompensasjonsordning, gi Telenor et ytterligere insitament til å effektivisere leveransekjeden. 15

16 4.4 TDC TDC mener det er viktig at PT presiserer at det skal gis tilgang til både mørk fiber, bølgelengder og bitstrømaksess. Noe annet vil i betydelig grad begrense utfordrende aktørers mulighet til å konkurrere. TDC påpeker at det er viktig å ha differensierte produkter slik at ulike aktører kan velge hvordan de vil bygge opp sin forretningsmodell og om de vil utvikle denne over tid. Dersom det kun gis tilgang til ett produkt, slik Telenor synes å mene er tilstrekkelig i sin høringsuttalelse, vil det være vanskelig for utfordrende aktører å selv bestemme forretningsmodell og hvordan de igjen skal differensiere seg i konkurranse med den dominerende aktør. TDC er enig i at et virtuelt tilgangsprodukt er et godt alternativ, men mener det er viktig å presisere at det må være i tillegg til mørk fiber i marked 4 og ordinær bitstrømadgang i marked 5, og ikke i stedet for. TDC mener videre at PT må presisere hva innholdet i denne tilgangsforpliktelsen innebærer, herunder detaljert informasjon om elementer som hastighetsprofiler, rutingsprotokoller, QoS, MTU, VLAN, CPE med videre. TDC kjøper i dag både fiberkapasitet/bølgelengder og mørk fiber av Telenor. TDC mener at selskapet må gis tilgang til dette som et minimum, også etter at reguleringen trer i kraft. Fiber kjøpes i dag på kapasitetsavtalen, men all den tid fiberen i mange tilfeller benyttes til å levere aksesser, mener TDC at dette i realiteten er et produkt i marked 4. I Danmark er TDC pålagt å gi tilgang til mørk fiber, bitstrømproduktet VULA i marked 4 og bitstrømstilgang i marked 5. TDC ønsker at tilsvarende skal være en del av Telenors tilgangsforpliktelse i Norge. TDC viser til at selskapet er helt avhengig av tilgang til mørk fiber for å levere nettverksløsninger med den kapasitet og krav til sikkerhet og tjenester som kundene etterspør. TDC viser til at tilgang til backhaul er nødvendig i sammenheng med bitstrømtilgang og mørk fiber. TDC ber PT presisere dette i vedtaket. TDC er tilfreds med PTs forslag med hensyn til tilgang til samlokalisering og informasjons- og støttesystemer. TDC viser til at tilnærmingen blir den samme med hensyn til fiber som for kobberaksess. TDC ønsker som utgangspunkt å kjøpe dedikert mørk fiber, og så supplere med bitstrømprodukter der kundegrunnlaget tilsier at det er fornuftig. TDC mener Telenor må gi tilgang så langt ut i nettet som mulig. Hvis ikke TDC får slik tilgang, vil selskapet ikke kunne nyttiggjøre seg av stamnettet selskapet disponerer. Med hensyn til VULA og mørk fiber mener TDC for eksempel at selskapet må få tilgang på første sentralpunkt hvor aksessnettet terminerer (OLT). TDC viser til at Telenor tidligere har antydet at de vil gi TDC tilgang til 40/80 punkter. Det er på langt nær tilstrekkelig for TDC. Etter TDCs vurdering må selskapet få tilgang til alle sentraler. For å gjennomføre dette i praksis bør derfor Telenor pålegges å utarbeide en liste over alle aksesspunkter (POl) som er tilgjengelig, herunder plassering og kundeunderlag. Denne listen 16

17 bør oppdateres én gang per måned for å sikre at TDC har mulighet til å levere fiber til samme kunder som Telenor. TDC viser til at Telenor i stor grad bygger ut fiber til Canal Digitals tjenesteproduksjon. TDC mener det er avgjørende at selskapet får tilgang til den fiberinfrastrukturen som Telenor bygger, og at det ikke skal differensieres med hensyn til hvilken bruk Telenor selv har sett for seg. I Telenors høringsuttalelse skrives det at de ser det som viktig at de ulike verdikjeder holdes fra hverandre. Dette er TDC sterkt uenig i. I henhold til prinsippet om teknologinøytralitet er det naturlig at grossistkundene skal ha tilgang all fiber uansett hva Telenors forretningsenheter vurderer å benytte infrastrukturen til. TDC mener dette må presiseres i vedtaket. 4.5 Konkurransetilsynet Konkurransetilsynet mener at PTs forslag om tilgangsregulering av bredbånd over fiber kan sikre lave priser på kort sikt. Det er imidlertid ikke entydig hvilken effekt reguleringsforslaget har på aktørenes investeringsinsentiver for høyhastighetsbredbånd og dermed den dynamiske konkurransen. Konkurransetilsynet er på denne bakgrunn usikker på om tilgangsreguleringen av fiberbredbånd er formålstjenlig. 4.6 Telio Telecom Telio Telecom er i all hovedsak enig i de reguleringsforslag som er varslet både for marked 4 og 5. PT har imidlertid tilkjennegitt at det kan være aktuelt å avgrense tilgangsplikten mot Telenors kabel-tv-nett. Utviklingen har gått og går fortsatt mot en klar økning i bredbånd over kabel-tv-nett. Telio Telecom kan vanskelig se de reelle begrunnelsene for å gjøre en teknologisk motivert avgrensning mot slike nett. Kabel-TV-nett utgjør i dag en betydelig del av bredbåndsmarkedet og skiller seg ikke på mange måter fra øvrige bredbåndsnett. Uansett skal i utgangspunktet reguleringen være teknologinøytral, og slik Telio Telecom ser det, kan det ikke være tilstrekkelig signifikante skiller mellom kabel-tv-nett og bredbåndsnett for øvrig til at det kan være legitimt å skille ut kabel-tv-nett. 4.7 Kabel Norge Kabel Norge gir sin tilslutning til synspunktene PT anfører vedrørende mulig tilgangsregulering i kabel-tv-nett og viser også til synspunkter fra PTS i Sverige om tilsvarende spørsmål. 17

18 4.8 PTs vurdering av kommentarene PT registrerer at den varslede videreføringen av tilgangsforpliktelsene for kobber i marked 4 og 5 tas til etterretning både av Telenor og andre aktører. PTs vurderinger nedenfor er derfor i hovedsak knyttet til høringsinnspill vedrørende tilgang til aksessnett som er basert på andre teknologier enn kobber. Når det gjelder tilgangsforpliktelser for fiber i marked 4 og 5, inneholder høringsuttalelsene argumenter både for og imot en slik tilgangsplikt. Oppsummert taler den teknologinøytrale markedsdefinisjon i begge disse relevante markedene, føringene i NGA-anbefalingen, samt Telenors vekstmål for fiber, sett i sammenheng med den varslede gradvise avviklingen av det kobberbaserte bredbåndstilbudet, for å pålegge Telenor tilgangsforpliktelser for fiber i begge markedene. Når det gjelder det siste momentet, registrerer PT at Telenors vekstmål for fiberkunder opprettholdes til tross for PTs varslede tilgangsforpliktelser og prisregulering for fiberaksessnett, jamfør Telenors resultatfremleggelse 13. februar På den annen side kan nye tilgangsforpliktelser ha negativ innvirkning på fiberutbyggernes investeringsinsentiver. Mens tilgangsforpliktelsene for kobberbasert bredbånd i sin tid ble innført basert på tilgang til et eksisterende landsdekkende aksessnett, vil en eventuell tilgangsplikt for fiber de nærmeste årene innebære tilgangsregulering til et nett som er under utbygging. Dette kan tale for at en tilgangsplikt for fiber bør utformes annerledes enn tilgangsplikten for kobberbasert bredbånd. Det faktum at Telenor frem til nå ikke har ledet an i fiberutbyggingen i Norge, mens i de fleste andre land i Europa har den tidligere monopolisten vært markedsleder på fiber, har kunnet tale for en annen tilnærming til tilgangsforpliktelser i fibernett i Norge enn NGA-anbefalingen legger opp til. Dette er imidlertid et moment som etter PTs oppfatning kan tillegges stadig mindre vekt ettersom Telenor har varslet en kraftig satsning på fiberaksess de nærmeste årene. På den annen side innebærer økt konkurranse på infrastrukturnivå i det norske fiberaksessmarkedet at reguleringsbehovet må vurderes nøye for å unngå at ny regulering hemmer dynamikken i et marked i rask utvikling. Den nye anbefalingen fra Kommisjonen knyttet til regulering av NGA inneholder ikke nye punkter knyttet til selve tilgangsformene for fiberbasert aksess. For tilgang er det stort sett krav til ikke-diskriminering som kan oppleves som skjerpet i denne nye anbefalingen. Slik PT ser det, er hovedformålet med å innføre tilgangsforpliktelser for fiber i marked 4 og 5 å forhindre at det oppstår nye konkurranseproblemer i disse grossistmarkedene når kobberaksessnettet, med tilhørende tilgangsforpliktelser, gradvis avvikles og erstattes av nett basert på andre aksessteknologier. Dette kan i utgangspunktet tale for at det er tilstrekkelig med ett tilgangsprodukt for fiber, slik Telenors anfører i sitt høringsinnspill. På den annen siden 18

19 baserer aktørene på etterspørselssiden i disse grossistmarkedene seg på ulike forretningsmodeller og har uttrykt ulike behov for tilgang til Telenors fibernett for å kunne bidra til effektiv konkurranse i sluttbrukermarkedet for bredbåndsaksess i årene fremover. Dette taler for en tilgangsregulering som gir fleksibilitet og valgfrihet med hensyn til hvordan Telenors konkurrenter i ulike markedssegmenter i sluttbrukermarkedet kan tilknytte seg Telenors fibernett. Tilgang til fibernett i marked 5 Telenor har i sitt høringsinnspill foreslått VULA-tilgang som et egnet tilgangsprodukt for fiber. VULA-tilgang nevnes også som et alternativ i NextGenTels høringsuttalelse. VULA-tilgang er også allerede en realitet i flere europeiske land som Danmark, Storbritannia, Østerrike og Italia. Spesifikasjoner for VULA-produktene i disse landene er tilgjengelig på grossistportalene til henholdsvis TDC, BT Openreach, Telecom Austria og Telecom Italia. Basert på høringsinnspillene og erfaringer med bruk av VULA i andre land, har PT kommet til at tilgangsforpliktelsen for fiber i marked 5 kan oppfylles gjennom et VULA-produkt. VULA er ikke et entydig definert produkt, men sentrale egenskaper bør være: - Mulighet for differensiert tjenestekvalitet og kapasitet på aksess til sluttbruker - Mulighet for å levere differensierte sluttbrukertjenester - Hensiktsmessige tilgangspunkter i nettet for tilgangskjøper - Fleksibilitet i valg av netterminering/brukerutstyr hos sluttbruker PT har på bakgrunn av dette oppdatert tilgangsplikten i marked 5. Tilgang til fibernett i marked 4 PT har, basert på Telenors høringsinnspill, foretatt en vurdering av om det er tilstrekkelig med kun én tilgangsforpliktelse for fiber i form av VULA-tilgang i marked 5, eller om det i tillegg er nødvendig å pålegge Telenor en tilgangsforpliktelse i marked 4, slik det ble lagt opp til i varsel om vedtak. PTs justerte konklusjon med hensyn til reguleringsprinsipp for andre aksessteknologier enn kobber kan tale for en mildere regulering av tilgang til Telenors fiberaksessnett enn i varsel om vedtak. Slik PT ser det, er det imidlertid mer naturlig at dette kommer til uttrykk i form av justeringer med hensyn til prisregulering for fibertilgang, og ikke i selve tilgangsforpliktelsene. Når det gjelder tilgangsforpliktelsen i marked 4, finner PT grunn til å presisere i vedtaket at denne forpliktelsen kun gjelder når forholdene ligger til rette for fysisk tilgang til ledig aksessfiber i Telenors nett (heretter omtalt som LLUB-tilgang for fiber). Anmodningen må være rimelig, noe som i denne sammenheng blant annet innebærer at nett-topologien i Telenors 19

20 fibernett i de aktuelle områdene hvor tilgang etterspørres må være egnet for LLUB-tilgang for fiber. I praksis betyr dette at mens det er vanskelig å se for seg en anmodning om VULAtilgang i marked 5 som ikke er rimelig, må det påregnes av etterspørselssiden i marked 4 at noen anmodninger om LLUB-tilgang for fiber ikke anses som rimelig og således kan avslås av Telenor. Avslag på en slik anmodning skal begrunnes. PT har justert vedtaket i tråd med vurderingene ovenfor. Tilgang til kabel-tv-nett i marked 4 og 5 Når det gjelder en eventuell tilgangsforpliktelse for kabel-tv-nett i marked 4 og 5, har NextGenTel, Telio og Altibox etterspurt en nærmere vurdering av dette, gitt den teknologinøytrale markedsdefinisjonen, samt at Telenor per i dag har langt flere bredbåndsaksesser via kabel-tv-nett enn via fibernett. NextGenTel ønsker også en presisering av hva som i regulatorisk sammenheng menes med kabel-tv-nett. Med kabel-tv-nett mener PT i denne sammenhengen nett som i utgangspunktet har vært bygget for TV/radio-distribusjon, men som siden har blitt oppgradert til å håndtere toveis kommunikasjon for også å kunne levere bredbåndstjenester. PT har presisert dette i vedtaket. PT er enig i at den teknologinøytrale markedsdefinisjonen i både marked 4 og 5 i utgangspunktet taler for at tilgangsforpliktelsene for Telenor i disse relevante grossistmarkedene bør omfatte alle teknologier som selskapet benytter for å tilby bredbåndsaksess i sluttbrukermarkedet. På den annen side er det fortsatt slik at tekniske forhold gjør det vanskelig å gi tilgang til kabel-tv-nett. Samtidig har oppgraderingen av kabel- TV-nett til bredbåndsformål pågått over flere år, og denne oppgraderingen har, slik PT ser det, ikke skapt nye konkurranseproblemer som tilsier at det nå er nødvendig å innføre ny tilgangsregulering i kabel TV-nett i marked 4 og 5. Det er dessuten få andre europeiske land som har inkludert tilgang til kabel-tv-nett i tilgangsforpliktelser i marked 4 og 5. PT har videre merket seg at selv om tilgangsplikt til kabel-tv-nett er innført i Danmark i marked 5, og TDC har tatt frem et slikt tilgangsprodukt, synes etterspørselen å være svært begrenset. PT vektlegger dessuten at NGA-anbefalingen gjelder tilgang til fibernett, og den inneholder ikke tilsvarende føringer for tilgangsregulering i kabel-tv-nett som for fibernett. PT har på denne bakgrunn kommet til at det i denne omgang ikke er grunnlag for å pålegge tilgangsplikt for Telenors kabel-tv-nett. På bakgrunn av høringskommentarene har tilsynet likevel gjort enkelte presiseringer i vedtakstekstene. Tilgang til samlokalisering Telenor foreslår at PT i vedtaket gir signaler om at krav om gjensidighet med hensyn til bruken av hverandres føringsveier bør være et rimelig vilkår å ha i Telenors telelosji-avtale. Til dette vil 20

21 PT bemerke at det ikke er naturlig i et vedtak om sterk markedsstilling å pålegge, eller å gi signaler om, samlokaliseringsforpliktelser for andre enn den regulerte tilbyderen i det aktuelle relevante markedet. Tilgang til backhaul- tjenester Selv om det finnes alternative leverandører av backhaul-kapasitet i enkelte områder og reguleringen av markedet for høyhastighetssamband er avviklet, mener PT at det er nødvendig og forholdsmessig å videreføre tilgangsplikten for backhaul som tilknyttet tjeneste til tilgangsproduktene i marked 4. PT kan ikke se at Telenors høringsinnspill gir grunnlag for å endre konklusjonen om å pålegge slik tilgangsplikt. PT har likevel gjort noen presiseringer i teksten i kapittel i vedtaket i marked 4. Tidsbruk i forbindelse med anmodning om tilgang Det er i høringssvarene fremmet synspunkter om at Telenor bør gis en eksakt frist for hvor mange dager leveransetiden for et produkt skal være. Dette kravet er satt fram som følge av at dagens krav til maksimalt 20 dagers leveringstid ikke er godt nok siden de fleste leveranser skjer innen 8-11 dager. PT viser her til at bruk av uthalelsestaktikker vil kunne rammes av konkurranseloven 11, og at behovet for forutberegnelighet og raske inngrep i markedet taler for at denne bestemmelsen i mindre grad enn et konkret pålegg vil være egnet til effektivt å hindre bruk av uthalelsestaktikker. Det er imidlertid gjort en mindre endring i vedtaket knyttet til leveransetider i og med at kravet er endret fra innen rimelig tid til uten ugrunnet opphold. 5 Utvikling av konkrete tilgangsprodukter på fiber I varselet viser PT til at Telenor må utvikle de konkrete grossistproduktene for fiberaksesslinjer. Grossistproduktene skal utformes på en slik måte at tilgangskjøpere har mulighet til å tilby tilsvarende tjenester som Telenor i sluttbrukermarkedet. PT har i varselet pålagt Telenor å utarbeide forslag til konkrete grossistprodukter, med produktbeskrivelser og komplette avtaleverk, innen tre måneder etter ikrafttredelse av de aktuelle markedsvedtakene. 5.1 Telenor Telenor anser den angitte fristen på tre måneder som urealistisk med tanke på utviklingsoppgavene og avklaringene som skal gjøres i et produktutviklingsløp. Fristen for å presentere et komplett avtaleverk og produktvilkår tre måneder etter endelig markedsvedtak anses uforsvarlig, gitt omfang og nødvendige krav til slik utviklingsprosess i en kompleks verdikjede der IS-utvikling er spesielt utfordrende. 21

22 Telenor presiserer at det ikke kun vil være snakk om definering av grossistproduktet, men at prosess, støtte og rutiner for bytte mellom ISPer og/eller leverandør av selve fiberen også må utarbeides. Dette tar tid. Telenor mener erfaringene rundt "Digital aksess", som Telenor i sin tid ble pålagt å utvikle i grossistmarkedet for overføringskapasitet, er relevant. "Digital aksess" ble aldri kjøpt av Telenors grossistkunder. Anslag på et normalt produktutviklingsløp i Telenor på denne størrelsesorden er mer enn 12 måneder. Telenor kan derfor uansett prioritering realistisk sett umulig klare å presentere et nytt fiberaksessprodukt i henhold til foreslåtte krav tidligere enn seks måneder etter ikrafttredelse av endelig vedtak fra PT. Lansering av produktet kan deretter forventningsvis skje 12 måneder etter at PT har godkjent at det produktet Telenor planlegger å utvikle er i tråd med kravene i vedtaket. Telenor påpeker dessuten at implementeringstid må ta hensyn til behovet Telenor har i forbindelse med at selskapet nå går inn i en prosess med samkjøring av dokumentasjonssystemer mellom Canal Digital Kabel-TV og Telenor sine verdikjeder. Det må finnes fungerende felles løsning for fiberverdikjeden internt, før det kan utvikles og tilbys som ekstern løsning. Det vil ha alvorlige bremsende konsekvenser for Telenors effektivitet og leveranseevne dersom Telenor må levere fiberbasert LLUB og Bredbåndsaksess i grossistmarkedet før det er definert et eget system for dette. Gitt den positive utviklingen til det norske fibermarkedet i en uregulert periode, stiller for øvrig Telenor spørsmålstegn ved PTs hastverk med en så viktig produktutviklingsprosess. 5.2 NextGenTel NextGenTel viser til at PT varsler at det er hensiktsmessig å gi Telenor tid til å utvikle forslag til konkrete grossistprodukter, både LLUB (marked 4) og Bredbåndsaksess (marked 5), for så vidt gjelder tilgang til den fiberbaserte infrastrukturen. Bakgrunnen for dette er at Telenor per i dag ikke tilbyr noen former for tilgang til fiberaksessnettet i grossistmarkedet. NextGenTels kommentar til dette forslaget er for det første at det må gis føringer fra tilsynets side om at produktutviklingen både i marked 4 og 5 må skje i samhandling med potensielle kjøpere på grossistnivå, for eksempel ved at det opprettes pilotprosjekter. Videre må det gis klare føringer om at tilgangsproduktene på grossistnivå må fremstå som differensierte. Det vises i denne sammenheng til uttalelser fra Telenor om at de ser for seg ett tilgangsprodukt når det gjelder fibernettet, jamfør artikkelen "Vil halvere ADSL-grossistprisene" i Inside Telecom. NextGenTel mener at det allerede nå må gis klare føringer fra PT at utviklingen av grossistprodukter må skje i parallell med tilsynets regulatoriske arbeid for øvrig. Dette er nødvendig av hensyn til at produktene kan være operative så raskt som overhode mulig etter at tilsynets vedtak foreligger. NextGenTel er særlig opptatt av at tilgang sikres på et ledd i 22