Historisk tilbakeblikk på A/L Mellomgården borettslag gjennom 50 år

Transkript

1 Historisk tilbakeblikk på A/L Mellomgården borettslag gjennom 50 år Av Gro Kvalø Da det ble bestemt å markere 50 års jubileumet i Mellomgården borettslag, kom straks ideen om å prøve å lage et minnehefte som kan gi et lite innblikk fra små og store hendelser i borettslaget gjennom årene. Det finnes et rikt arkiv i form av protokoller og øvrig dokumentasjon som forteller mye om små og store hendelser i borettslaget, og historien viser en rivende samfunnsmessig utvikling på alle nivåer. Da det ikke fremkommer noe sted hva som er bakgrunnen for navnet på borettslaget vårt, var det interessant å prøve å finne ut hva Mellomgården står for. Fra Norrøn mytologi viser det seg at mellomgård og grensegård heter Jadratun. Dette kan jo stemme med beliggenheten til borettslaget vårt, for vi grenser jo til, og ligger mellom de to andre borettslagene på Rødtvet. Vi håper dere vil lese minnehefte med et åpent sinn, og det er et håp at utvalget av borettslagets historie vil være til glede for alle, og at de som har bodd i borettslaget siden starten, kanskje kan få noen aha opplevelser og mimre litt tilbake. Uansett er det en mulighet for alle til å se utviklingen. Vi har flettet inn bilder fra borettslagets område som beboere har levert, og fordi disse bildene er unike, takker vi for bidragene og håper de gir et historisk tilbakeblikk på livet i A/L Mellomgården borettslag gjennom 50 år. Forhistorien fra starten i 1959 er nedtegnet og sitert uten endringer til dagens utrykksmåte. I 1960 ble De formen fortsatt brukt, og titler var meget viktig og sto nesten alltid foran navnet. Hendelser og tilbakeblikk har blitt skrevet i ulike perioder opp gjennom årene, og er etter beste evne samlet kronologisk. Utgitt av styret i A/L Mellomgården Borettslag

2 Hele Groruddalen og Rødtvet var frem til 1950 et jordbruksområde med store bondegårder og spredt villabebyggelse. Kalbakken og Flaen ble utbygd rett etter krigen, og blokkbebyggelsen spiste seg innpå dyrket mark. Den nye bebyggelsen på Rødtvet i sin spede begynnelse og gårdsdriften har fortsatt sin plass i Bildene er utlånt fra Grorud historielag. 2

3 Fra årene ble Groruddalen Oslos fremste boligutbyggingsområde. Adkomsten til Rødtvet var med bussrute nr. 30, Grorudbussen fra Schøienbussene. Bussen stoppet på Flaen. Bildet er fra St. Hans feiring på Flaen i Trondheimsveien og Rødtvet sees i bakgrunnen. Der skytebanen ligger, ble senere bygningen til Politistasjonen og Posten bygget. Bildet er hentet fra Aftenposten 29. oktober Til godt utpå 1970 tallet lå det en politistasjon på Flaen i samme bygning som postkontoret er i dag. På Rødtvet var Ing. Selvaag første byggherre, og bebyggelsen av blokkene til Rødtvedt borettslag ble først ferdig. Familien Halstvedt i Rødtvetveien 20 på tur i det som skal bli deres bosted når blokkene blir ferdige. I bakgrunnen på bildet til venstre ser vi Rødtvetveien og til høyre Apalløkkveien. Bildet fra

4 Utsikt fra Rødtvet mot Bredtvet kvinnefengsel. Utlånt av fam.halstvedt Apalløkkveien sett fra det som senere vil være området der Rødvet skole blir bygd.bildet utlant av fam. Halstvedt I bygningen der Kiwi ligger idag, leide Harald Kirkeby en del av underetasjen og 1. etasje, der han sammen med barna drev butikken som het Grorud Supermarked. Kirkeby var opprinnelig landhandler, og drev fra tidligere også matvarebutikk på Kalbakken. På Grorud Supermarked ble det åpnet en moderne matvarebutikk i 1. etasje med en fristende kjøttdisk, og de som har bodd her siden den gangen, husker sikkert at bak kjøttdisken hadde Kristine alltid gode råd, og hun lagde mye god mat. Ellers var butikken selvbetjent med de øvrige matvarer. Fra matbutikken i 1. etasje gikk det en trapp ned til underetasjen der det var kiosk, manufaktur, leker og litt jernvarer. 4

5 Bildet viser Rødtvet skolekorps 17. mai 1963 når de passerer Rødtvet Supermarked I samme bygning var det lege, tannlege og frisør. 5

6 Etter hvert fikk Grorud Supermarked litt konkurranse fra Bakeren. Han kjørte flere ganger i uken rundt til alle blokkene på Rødtvet med brødbilen sin, noe som var veldig populært. Fra brødbilen sin solgte han nystekt brød og kaker, og han ble en institusjon på Rødtvet. Senere åpnet han en liten kolonial fra en kiosk i det som ble Rødtvetvkroken. Dette er ikke bakeren, men en melkekjører på Rødtvet i Bildet er utlånt fra Grorud historielag. I de første årene hadde Rødtvedt borettslag et basseng mellom blokkene på plassen der de i dag har lekeplass og juletre. Der var det en asfaltert fordypning som var fylt med vann, og den ble flittig benyttet til bading om sommeren. Den gangen ble gressplenen mellom borettslagene benyttet av mange til soling og kos mens barna lekte og badet i bassenget til 1963 A/L Mellomgården borettslag ble konstituert 11. februar 1959, og lagets vedtekter er av samme dato. Vedtektene er senere endret i samsvar med nye Lov om borettslag, sist ved lov av 17. juni 2005 nr. 94 (I kraft 15. august 2005). 6

7 Mellomgården borettslag er registrert 12. mars Boligarealet på Rødtvet ble av Oslo kommune opprinnelig delt mellom Selvaag, Stiansen og overrettssakfører Kahrs. Overretts sakfører Kahrs trakk seg imidlertid på et tidlig tidspunkt ut av bildet. Dette førte til at kommunen overlot bebyggelsen av Mellomgården borettslag til byggmester Stiansen. Forarbeidene på byggefeltet tok til vinteren 1960/61. Første innflytting var i april 1962, og ble i sin helhet avsluttet i februar Nåværende styre mener derfor det er riktig å markere 50 års jubileum regnet fra 1962, fordi det er året da innflyttingen startet. På slutten av innflyttingen gjensto en del arbeider, blant annet maling av trappeoppgangene og istandsetting av grøntarealene. Arbeidene ble i sin helhet avsluttet sent på høsten i Laget hadde i byggetiden hatt god kontakt med kommunen angående realiseringen av byggeplanene. Laget fikk kommunegaranti for byggelånet, noe som medførte at laget fikk dette lånet innvilget av Christiania bank og Kreditkasse til 4,5 % rente, provisjonsfritt. Det må anses på det rene at laget fikk en fullverdig bebyggelse til en rimelig pris, noe som har muliggjort rimelige andels- og borettsinnskudd fra andelseierne. Når det har lykkes å holde innskuddene innenfor den prosjekterte ramme, skyltes det at byggmester Stiansen ikke gjorde krav på en vesentlig del av sine pris- og lønnsforhøyelser. Han fremsatte heller ikke tilleggskrav som han kunne ha gjort gjeldende. STYRETS SAMMENSETNING I BYGGETIDEN Formann: Leiegårdbestyrer Harald Kolsøe (død 1963) Erling Krohn Styremedlem: Sekretær Carl Kjønniksen John Johanson Varamedlem: Arild Dahl Kontorsjef Erling Krohn ENDELIG FINANSIERING AV BYGGEVIRKSOMHETEN Rentebærende lån i Husbanken kr ,- Stønadslån kr ,- Husbanklån i alt kr ,- 7

8 ANDELS- OG BORETTSINNSKUDD 48 leiligheter 4 roms a kr ,- kr ,- husleie kr. 242, roms a kr ,- kr ,- husleie kr. 223, roms a kr ,- kr ,- husleie kr. 198, roms a kr ,- kr. 189,000,- husleie kr. 169, roms innskuddsfri Kr ,- Sammenlignet med dagens takster på de samme leilighetene, er prisene fra første gangs innflytning for en kuriositet å nevne. Til tross for de beløp det i dag betales for en leilighet i A/L Mellomgården borettslag, er det absolutt ingen svikt i omsetningen. ENDELIG ANBUD PR. 6. NOVEMBER 1959 Entreprise kr ,- Tilleggsarbeider kr ,- Pris og lønnstigning kr ,- Administrasjon kr ,- Avgifter, styrehonorar, etc. kr ,47 Byggelånsrente pr kr ,90 Myntmålere kr ,68 Kr ,- TOTALSUM VEDRØRENDE ENTREPRENØREN KR ,- UTDRAG FRA STATUS PR Udisponert overskudd kr På generalforsamlingen 7. april 1964 blev følgende styre valgt: Formann: Kåre R. Arnesen Rødtvetveien 24 Styremedlem: Bent Hougaard Rødtvetveien 20 Asbjørn Nielsen Rødtvetveien 22 Odd Atslev Rødtvetveien 39 Rolf Jørgensen Rødtvetveien 33 Varamedlem: Rosa Hofmo Rødtvetveien 35 Henry Karlsen Rødtvetveien 35 Kåre Tvetun Rødtvetveien 39 Forretningsfører: Per Sandborg v/ Claus Fængsrud 8

9 Bilde er utlånt fra Oslo byarkiv, ukjent fotograf, men det er et flyfoto som ble tatt i Vi ser Kalbakken og Trondheimsveien i forgrunnen. Utbyggingen av skinnene til t-bane har startet. I bakgrunnen er Mellomgården borettslag under bygging Sitater er fra de skiftende styrenes tilbakeblikk og resyme. Noen sitater er fra skriv som er delt ut til beboerne de første årene, og andre er fra styrets protokoller og årsberetninger. I de første årene ble styremøtene avholdt hjemme hos noen av medlemmene av styret fordi de manglet møterom. Eierfølelsen var nok ikke sterk den første tiden. Det var en del som trodde leiligheten tilhørte kommunen, og for flere var det viktigere å bo enn å eie. Det var fra starten vedtatt forkjøpsrett i borettslaget, slik at borettshavere som ønsket det, kunne tre inn i den andelen som ble solgt, og overta andelen til den pris og vilkår som selgeren hadde inngått. Salget av leiligheten måtte bekjentgjøres ved oppslag på oppslagstavlene i hele borettslaget. Der ble det opplyst om pris, dato for overtagelse og en fastsatt frist for å benytte forkjøpsretten. Dette medførte at andelseiere som ønsket å benytte forkjøpsretten, kunne melde sin interesse dersom de ønsket å flytte innen borettslaget. 9

10 Det første valgte styre hadde etter forholdene et rolig arbeidsår. Det forelå ikke spesielle problemer som ofte er tilfelle i nye borettslag. De første årene var styret i AL Mellomgården borettslag og Bakkely borettslag enig om å samarbeidet om vaktmesterjobben i de to lagene. Det var ansatt 3 vaktmestere som skulle utføre vaktmestertjenesten i begge borettslagene, men dette fungerte etter hvert dårlig. Utdrag fra styremøte i april 1964 der styreleder i Bakkely borettslag deltok under behandlingen av sak 1: Styrene er enig om at de i første omgang ikke aktet å utarbeide spesifiserte arbeidsinstrukser for hver av dem (vaktmesterne), men at de selv kunne planlegge og fordele arbeidsoppgavene seg imellom. Inntil videre får vaktmester Hansen ansvar for tømming av vaskeriautomater, og han får også ansvar for innkjøpsrutinene. Valget falt på vaktmester Hansen fordi lagets telefon sto i den leiligheten han skulle bo i. Pass av fyringsanlegget skulle gå på omgang med en måneds funksjonstid. Som en prøveordning ble det vedtatt å innrømme vaktmesterne en fast overtidsgodtgjørelse på kr. 100,- pr. mnd. Det viste seg at løsningen med felles vaktmestertjenester mellom Mellomgården og Bakkely ikke fungerte som ønsket, da de hadde problemer med arbeidsordningen seg imellom. I mars 1966 ansatte Mellomgården borettslag vaktmester Torbjørn Halvorsen. Avtalen mellom Bakkely borettslag og Mellomgården borettslag om drift og felles ansvar for fyringsvakt fortsatte som tidligere. De delte fyringsvakten mellom seg. Mellomgården borettslaget hadde egen vaktmesterleilighet i Rødtvetveien 33, noe som var vanlig på den tiden, og dette var et tilbud om bolig for vaktmester med familie. Leiligheten i Rødtvetveien 33 ble etter hvert leid ut til borettslagets vedlikeholdsmann, og senere til barn av andelseiere som fikk leie den etter ansiennitet. Borettslaget disponerte senere også en vaktmesterleilighet i Rødtvetveien 20 som også ble leid ut. Styreprotokollene fra de første årene viser at styrets oppgaver var mange, og utfordringene besto i å etablere tilbud og ordninger som skulle være tjenelig for alle andelseierne. Det ble oppnevnt flere komiteer som fikk sine egne ansvarsområder. Det var tørkebåskomiteen, komite til rulleinnkjøp (vaskeriet), komite for leie av fryseboksene, tillitsmenn i hver oppgang,, tilsynsmann for fritidsrom og inspektør for vakthold av grøntområder osv. Cirka 1989 ble tillitsmenn i hver oppgang avviklet. 10

11 Utdrag fra protokoll i 1964: Inspektørlue til herr Bjørklund Styret besluttet å kjøpe inn en inspektørlue til herr Bjørklund for at han skal bli behandlet med den nødvendige respekt under sitt arbeide med vakthold på grøntanlegget. Allerede i april 1964 ble det klart at det var et stort behov for et møterom, og ingeniør Paller og arkitekt Lorang hos byggmester Stiansen skulle konsulteres slik at nødvendige tegninger og byggeanmeldelser kunne bli ordnet. I begynnelsen så de på en mulighet i kjelleren i Rødtvetveien 20, men valget falt senere på Rødtvetveien 37. Opprettelsen av Rødtvedt Vel Alle de tre borettslagene på Rødtvet var nyetablerte i et nytt boområde, og tanken om samarbeide og felles tiltak var fremtredende helt fra starten. Behovet for en velforening ble raskt diskutert, og styret i Mellomgården borettslag var enig i at dannelsen av en velforening på Rødtvet var uomgjengelig nødvendig. Det ble etablert et samarbeid med Rødtvedt borettslag om å dra lasset sammen, slik at de slapp å arrangere velferdstiltak hver for seg. Bakkely borettslag meldte også sin interesse for å være med i vellet. Velstyret besto av 6 styremedlemmer pluss 3 varamedlemmer, 2 styremedlemmer og 1 varamedlem fra hvert borettslag. Rødtvedt Vel hadde egne vedtekter, og en av oppgavene til Vellet de første årene var å arrangere fellesarrangementer for barna. Det ble mange felles arrangement som 17. mai, juletrefester, tenning av julegran osv. Fra 17. mai De tre pikene på bildet til høyre fra Rødtvet skoles musikkorps er fra venstre Inger Lise, Anne Grete og May Brit Solberg. 11

12 17. mai toget i 1964 fra Rødtvetveien, krysset Rødtvetkroken og Ingebret Andersensvei. Bildet er tatt fra en balkong i Rødtvetveien 33 Lekeplassen til Mellomgården borettslag ble også planlagt, da man raskt innså at behovet for et trygt sted for barna var til stede. Bent Hougaard innhentet priser på utstyr, og som det fremgår av oversikten, så har det vært en rivende prisstigning de siste 50 år: Rutjebane kr.1400,- plankevippe kr. 455,-, parkvugger 170,-, karusell kr. 1200,- og klatrestativ kr. 410,-. Styret vedtok å kjøpe inn parkbenker, og de kostet ca. kr. 10,- pr. stk og det ble kjøpt 15 stk. Styret bevilget opptil kr. 5000,- til velferdsutvalget for innkjøpet i inneværende sesong. TV var ikke allemannseie i denne tiden, men styret inngikk avtale om fellesantenner for borettslaget. Disse svenskeantennene sørget for at man fikk se sendinger fra Sverige i tillegg til de norske sendingene til NRK. Arbeidet med å innrede et møterom hadde pågått over tid, og 25. januar 1965 ble første styremøte avholdt i nytt møterom i Rødtvetveien 37. Styret vedtok også å gå til anskaffelse av en bilinje til vaktmestertelefonen, og biapparatet ble plassert i det nye styrerommet. Som en prøveordning ble det også vedtatt å opprette en fast kontortid en time i styrerommet hver onsdag. 12

13 Utdrag fra protokoll 17. juni 1965: Husmorlaget Styret har mottatt søknad fra Rødtvet Husmorlag om lån av kr. 3000,-til oppsetting av gjerde rundt barneparkeringsplassen. Tilsagn om lån ble gitt og lånet skal være avdragsfritt og rentefritt i 2 år. Barneparken det her er snakk om, er den som ligger på hjørnet av Rødtvetveien og Sandåsveien, der hvor det falleferdig huset i skrivende stund står igjen. Denne tomten tilhører Oslo kommune, men ble i flere år leid ut til Rødtvet Husmorlag som drev barnepark der. Utdrag fra protokoll : Rødtvet Husmorlag søkte styret om bevilgning til drift av barneparkeringen på stedet. Man var enig om å bevilge inntil kr ,- på betingelse av at de to nabolagene, Rødtvedt borettslag og Bakkely borettslag bevilget det samme beløp. Rødtvet barnepark ble senere drevet av Oslo kommune, og helt fram til den ble nedlagt på nittitallet, var den et flott tilbud til barn som fikk leke under kyndig tilsyn og i trygge omgivelser noen timer hver dag. De fleste husstander hadde kjøleskap på 60-tallet, men det var svært få som hadde fryser. Leilighetene og kjellerne var varme, så oppbevaringen av mat over lengre tid var umulig. Etter ønske fra andelseierne ble det installert Blue Masters seksjonsfryseskap i kjellerne til kr. 700,- pr. boks. Beboerne kunne leie en slik boks, og prisen for strøm pr. år var kr. 20,- pr. boks. Tilbudet til ungdommen på Rødtvet de første årene var ikke stort. På Kalbakken og Veidtvet var det ungdomsklubb, og på Ammerud var det en snackbar som lå i krysset Ammerudveien og Trondheimsveien. Om sommeren var det en del ungdommer i fjellet på Grei og rundt Vesletjern, og det var vel det hele. Utdrag fra protokoll : Ungdommen i borettslaget hadde i noen år med godkjenning fra styret fått lov å benytte et hobbyrom i kjelleren i Rødtvetveien 22 til spilløvelser. Dette fungerte delvis etter avtalen, men så var det noen ungdommer som gjorde hærverk og laget bråk, slik at tiltaket måtte avsluttes. I februar 1966 fikk styret en ny søknad fra ungdom om adgang til å benytte et kjellerrom i Rødtvetveien 37 til diverse hobbyvirksomhet. Styret var enig i å 13

14 innvilge søknaden som en prøveordning, under forutsetning av at det ble et voksent tilsyn, og at man sørget for ro, orden og rengjøring. Det samme gjaldt en søknad om å få benytte et rom i kjelleren i Rødtvetveien 35 til spilløvelser. Med bakgrunn i tidligere erfaringer, ble dette godkjent som en prøveordning. I august 1966 mottok styret klage på bråk fra hobbyrommet i Rødtvetveien 37, og etter generalforsamlingen i 1967 ble det stengt etter krav om sikring fra Oslo Brannvesen, og fordi styret ville undersøke muligheten for å isolere rommet mot støy. Interessen for et fritidsrom var fortsatt like aktuelt, og det kom søknad til styret fra husmødre, ungdom, sjakk og bridgeinteresserte. I 1969 bestemte styret at de ville lodde stemningen blant beboerne ved å ta inn en artikkel i Mellomgården Meddeler for å få eventuelle ideer fra borettshaverne. Fritidsrommet ble satt i stand med støyisolering og brannsikring, og på styremøte i august 1969 ble tre yngre gutter i borettslaget innkalt til styremøte. De har søkt om tillatelse til å kunne benytte fritidsrommet i Rødtvetveien 37 til diverse fritidssysler. De var interessert i å drive med bordtennis, kurong, kortspill uten pengeinnsats og diverse spill. De har videre planer om å kjøre film for barna i alderen 3-7 år fra ca. kl.15 til kl. 17. Fra kl.18 til kl. 22 skulle fritidsrommet benyttes av ungdommen. De var svært interessert i å holde åpent på søndager. Etter at styret hadde hørt hvilke planer de tre ungdommene hadde, ble opplegget diskutert. Man var enig om at to fra styret burde ha en viss kontroll med det hele uten at man ville legge seg bort i selve virksomheten. I følge notater og protokoller fungerte tilbudet til ungdommen bra med en voksen tilstede, men på begynnelsen av 1970 ble fritidsrommet stengt etter krav fra flere beboere i blokka. Fra 1971 ble det leid ut til blant annet Husmorlaget, bridge og biljard kvelder. Parkeringsavgift I 1965 ble opparbeidelsen av reserverte parkeringsplasser utført. Det ble enstemmig vedtatt å innkassere en avgift pr. reservert parkeringsplass på kr. 5,- pr. mnd. Avgiften blir å innkassere av parkeringsutvalget, og skal fortrinnsvis benyttes til reparasjon av skiltene samt oppsetting av andre skilt så som Privat parkering og Parkering forbudt. 14

15 Sitat fra et sammendrag som et styremedlem har skrevet: I 1966 blev det til samtlige av borettslagets borettshavere sendt forespørsel om eventuell interesse for å leie garasje. Interessen var med en gang ikke overveldende. Etter at styret flere ganger hadde drøftet saken, vedtok styret å bygge 47 garasjer. Dessverre fikk vi byggestopp idet en av lagets medlemmer fikk avsagt midlertidig forføyning i Namsretten. Saksøkeren innfridde imidlertid ikke betingelsene, og arbeidet ble gjenopptatt. Siden den gang har privatbilismen hatt en eksplosjonsartet utvikling. Garasjeog parkeringsproblemene blev større og større, kjekkaskjøring på fri eksos og hvinende gummi blev et problem som vi håper vil gi seg etterhvert. Hensetting av kjøretøyer på lagets område er også et problem som skaper gnisninger. Borettshavere og besøkende setter bilen fra seg der de finner det for godt. Borettslagets uteområde var under utvikling, og flaggstangen hadde fått sin plass omtrent midt mellom blokkene. Sommeren 1966 ble plenen rundt flaggstangen reparert, og beboerne ble oppfordret om ikke å gå på plenen. Dette medførte en del problemer, da barn og unge spilte fotball og lekte der det var nysådd, men som vi vet ble det likevel en flott gressplen etter hvert. I 1966 var utbyggingen av T-banen ferdig, og i oktober ble Grorudbanen åpnet. Borettslaget hadde allerede i 1964 skrevet brev til Tunnelkontoret og spurt om det var prosjektert adkomstvei fra Rødtvetveien og ned til Rødtvet stasjon. Reklamasjonsarbeider i høyblokkene På begynnelsen av 1967 viste det seg at det hadde oppstått fuktighet og kondens i flere gavl leiligheter i høyblokkene og lavblokkene. Byggmester Stiansen var på inspeksjon, og styret ba Norsk Byggforskningsinstitutt om råd. Veggene var kledd med eternittplater, og det ble vedtatt å etterisolere gavlveggen for å få en slutt på kondensproblemene hos flere. Som bevis på utviklingene innen helseskadelige byggematerialer kan vi lese av protokollen 5. oktober 1970: Vaktmester Hougaard har rapportert om at en del yngre gutter har sparket fotball med det resultat at en rekke av de påsatte eternittplater på gavlveggene har sprukket. Det viser seg at en del av det nederste skikt på langveggene i lavblokkene og høyblokkene er ødelagt. Utskiftning av platene er nødvendig og forretningsfører ble gitt i oppdrag å ta saken opp med 15

16 vaktmesteren som har bestilt reparasjonsarbeider. Man var enig om at det måtte bestilles en del ekstra plater for eventuell fremtidig bruk. På slutten av 1967 sa vaktmester Halvorsen opp sin stilling, og borettslaget ansatte en ny vaktmester, men han sluttet våren Bent Hougaard, som hittil hadde vært styremedlem, søkte på stillingen, og Hougaard ble ansatt som vaktmester fra juni Han trådte ut av styret samme dag. Utdrag fra protokoll : Mellomgården Meddeles Formannen hadde lenge sett det som et savn at man ikke hadde noen god kontakt med borettshaverne. Han foreslår derfor at det skulle opprettes et organ under navnet Mellomgården Meddeles hvor borettshaverne skulle holdes underrettet om de ting som foregår og som skulle være av felles interesse. Denne ide slo godt an i styret og man var enig om å snarest mulig få sendt ut et eksemplar. Utgave nr

17 17

18 Linda Johansen Rødtvetveien 33 koser seg på plenen ved flaggstangen sommeren 1971 sammen med mamma Grethe. I bakgrunnen ser vi låven på øvre Kalbakken Gård. Her står Alf Johansen som bor i Rødtvetveien 33 ved flaggstangen sammen med barna, datteren Linda og i vognen sitter sønnen Roy. Bildet er tatt i

19 Grethe Johansen på spasertur med datteren Linda i det fine vårværet. Haveleiligheter Lavblokken i Rødtvetveien og 28 var opprinnelig bygd med fire etasjer, for i kjelleren er det to leiligheter i hver oppgang. Disse leilighetene hadde opprinnelig ikke utgang til noen balkong eller have. I 1972 sendte de seks andelshaverne i underetasjene i Rødtvetveien og 28 en søknad til styret om adgang til å kunne benytte en del av plenen på forsiden, slik at disse leilighetene som ikke hadde balkonger, kunne få en viss erstatning for det. Andelshaverne ble innkalt på styremøte i april De ønsket innsetting av dører ut til plenen, men dette ville ta litt tid å gjennomføre. De sendte felles søknad til styret på følgende: Tillatelse til å ta i bruk et område av plen utenfor leilighetene. Tillatelse til å sette opp skillevegger og plante nødvendig hekk for å markere skille mellom leilighetene og det tilliggende friareal. Anmodning til styret om å hjelpe med nødvendige godkjennelser. Skisse av skilleveggenes utseende, hekkens planteart og størrelsen av det ønskede areal må følge søknaden. Styret godkjente søknaden, og valgte 2 representanter til å innhente anbud fra byggmester på innvendig arbeider. Utgiftene til ombyggingen ble i sin helhet belastet de berørte andelshaver. Etter ombyggingen ble leien på haveleilighetene økt til vanlige 3- roms 19

20 leiligheter. Anbudssummen pr. haveleilighet til utligning ble kr ,-. Fordelt på 120 måneder utgjør det kr. 65,25 i tillegg til husleien. Det utarbeides egne ordensregler for bruk av forhagene. Da den offentlige godkjenning forelå, ble arbeidet med bygging av forhavene påbegynt våren I august 1979 fikk borettslaget etter søknad bevilget kr ,- fra Bydelsutvalget til diverse nytt utstyr til lekeplassen På 1980 tallet engasjerte Rødtvet Vel seg med bekymring på grunn av den økende trafikken i Rødtvetveien. Det var bygget bedrifter i Kakkelovnskroken og i Stålfjæra, noe som medførte en stor trafikkøkning i vårt boområde. Blant annet hadde Br. Mikkelsen etablert seg med bilforretning og verksted, og det var ingen tvil om at bilene stadig ble testet i Rødtvetveien. I 1988 gikk Rødtvet Vel i bresjen med protester da bomstasjonen ble planlagt bygd i Rødtvetveien ved utkjøringen til Trondheimsveien. Borettslagene på Rødtvet protesterte til Byplankontoret, og ønsket å få stengt Rødtvetveien fysisk ovenfor Kakkelovnskroken for å unngå at all trafikken til bedriftene i området ville bli ført gjennom våre boligområder. Oslo bystyre vedtok sperring av Rødtvetveien, men flere bedrifter ønsket ingen sperring, og en av de som var imot sperring fjernet denne flere ganger. I 1990 ble vedtaket i bystyre tilsidesatt uten varsel. Det var tydelig at hensynet til bedriftene ble ivaretatt på bekostning av bomiløet langs Rødtvetveien. Samfunnet hadde endret seg voldsomt siden 1960 årene, og mange mente det var bedre før. Sitat fra et tilbakeblikk som ble skrevet av styret på slutten av 1990 tallet. Da A/L Mellomgården borettslag blev etablert, var bilene firkantet, og buss og jernbane de flestes kjøretøy. Den gang var det også på en måte en bedre sosial omgangsform i samfunnet. En smule mer stil hvis man vil tilgi utrykket. 20

21 Stil er selvsagt et spørsmål om hvordan vi behandler det vi er stillet til vår disposisjon. Stil er dessuten et spørsmål om hvordan vi ønsker våre nye borettshavere velkommen. Det siste er viktig, for det dreier seg om vårt borettslags framtid. Med dette menes ikke at stil er et spørsmål om å gå rundt i borettslaget i mørk dress og si De til hverandre. Ja, tiden har forandret seg. I 1982 ansatte borettslaget en vedlikeholdsmann i tillegg til vaktmester Bent Hougaard. Siden har borettslaget i alle år mer eller mindre hatt en vedlikeholdsmann/vaktmestervikar ansatt i tillegg til fast vaktmester. Ønske om tilbud til litt organiserte fritidsaktiviteter hadde lenge vært et tema, og på våren 1984 vedtok styret å gå til innkjøp av utstyr til en ni - hulls golfbane. Dette utstyret besto av ni flagg og ni bokser. Det ble også innkjøpt fem puttekøller som ble utlånt til interesserte. Formannen gikk i spissen for anlegget, som ble anlagt på plenen utenfor Rødtvetveien 35/37. Tiltaket vakte stor interesse, og man besluttet å avvikle mesterskap for de som deltok. Startkontigenten skal være kr. 10,- og borettslaget bevilger premier bestående av i alt 20 stk. lodd i Det Norske Pengelotteri. Styret vil vurdere hvorvidt det bør igangsettes aktiviteter også vinterstid. Forslag om innkjøp av biljardbord og tilhørende utstyr virker interessant. Styret nedsatte et arbeidsutvalg bestående av tre personer som skulle organisere tilbudet. Startkapitalen til utstyr kr ,- ble satt inn på konto i Sparebanken. I kjelleren i Rødtvetveien 37 var det allerede et støyisolert rom, og her ble det montert biljardbord, og det ble innkjøpt nye gardiner og lamper. 21

22 Minigolfbanen og boccaspillet ble etter kort tid avviklet etter klager fra beboere som henviste til at det ikke var lov med ballspill på plenen. Nye vinduer På slutten av 1970 årene var det noen andelseiere som byttet til husmorvinduer. De betalte selv for utskiftningen, og borettslagets vedlikeholdsmann utførte arbeide. En forutsetning for å få tillatelse til å bytte, var at vinduene ble påsatt sprosser, slik at det ikke ble fasadeendring. I 1982 mottok styret brev fra Bygningskontrollen der borettslaget ble pålagt å sende byggemelding angående utskiftningen av vinduer og balkongdører. Bygningskontrollen påpekte i brevet at det ikke er tillatt å sette inn andre typer vinduer av annet utseende enn det som var fra før. Det ble spesielt nevnt de som manglet sprossene 22

23 17. mai toget i 1970 spaserte langs lavblokken i Rødtvetveien 37 og 39. Som det fremgår av bilde har borettslaget de gamle vinduene. Bilde er utlånt av Anne Grete Solberg. Kloakkrørene I 1982 ble hele kloakksystemet skiftet ut da det var variable skader på forskjellige strekk. Det forelå et prisoverslag på kr ,-. I styremøte ble reparasjoner av kloakkrørene tatt opp. Forsikringsselskapet Storebrand var villige til å dekke kr ,- under forutsetning at borettslaget ikke fremsa ytterligere krav om det viste seg at skadene var større enn antatt. Det forelå et prisoverslag fra Ensjø rørleggerbedrift A/S i størrelsesorden kr ,- til kr ,- på bytte av rørene. Etter å ha innhentet nærmere opplysninger og priser på omlegging av eksisterende kloakkrør, vedtok styret å gå for den løsningen. Etter først å ha fått avslag fra Oslo kommune, Vann- og avløpsverket om lov til å dytte plastrør inn i de gamle sementrørene, ble dette tatt opp på nytt med inspektøren på stedet. Han ga borettslaget tillatelse til å dytte plastrørene i sementrørene overalt, bortsett fra i Apalløkkveien, her måtte det graves. Styret ba Ensjø rørleggerbedrift A/S igangsette arbeidet snarest. 23

24 Denne tillatelsen sparte borettslaget for mange tusen kroner, og hele utskiftingen kostet laget kr ,-. Følgende sluttoppgjør fremkom: Ensjø røreleggerbedrift A/S kr ,40 Erstatning fra Storebrand ,-. Kostnaden for borettslaget ble kr , I 1984 søkte daværende styre Husbanken om reduksjon i terminbeløpet med kr ,- slik at det ikke ble behov for husleieøkning i Beplanting I 1985 søkte styret Oslo kommune, Park- og idrett om hjelp til beplanting langs Rødtvetveien, Sandåsveien og Apalløkkveien. Svaret var positivt, og Park- og idrett utarbeidet en beplantingsplan og kostnadsoverslag for deler av vårt område. Kostnaden ble beregnet til ca kr ,-. Våren 1986 ble beplantingen foretatt uten kostnad for borettslaget. I dag har hekkene vokst seg store, og de et tett og grønt skjerm som gir god beskyttelse mot trafikken i Rødtvetveien. Sekkeløp utenfor haveleilighetene i Rødtvetveien På bilde ser vi Anne Grethe Berg med barna Anette og Vibeke, Heidi Hopmoen med barn. Bilde er fra