Sammen for barn og unge

Transkript

1 Sammen for barn og unge Handlingsplan for bekjempelse av barnefattigdom Hobøl kommune Behandlet i kommunestyre , jfr sak 12/ Evaluering av planen gjennomføres i løpet av 2014.

2 Innhold Innhold BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN Aktiviteter FORMÅL MED HANDLINGSPLANEN AVGRENSNINGER Tilgrenset prosjekt FATTIGDOMSDEFINISJONER FATTIGDOM OG LEVEKÅR Barnefattigdom i Norge Hvem er de inntektsfattige barna? Hva lever barnefamilier med lavinntekt av? Økonomisk sosialhjelp Barn og unges helse Fattigdommens psykologi SITUASJONSBESKRIVELSE FOR HOBØL Befolkningen i Hobøl Barnefattigdom i Hobøl Nav Arbeidsledighet Økonomisk sosialhjelp Unge sosialhjelpsmottakere Økonomisk rådgivning Helsestasjon Barnehager Skoler Frafall i videregående opplæring Barnevern Asylmottak SLT koordinator Familiens Hus AKTUELLE SAMARBEIDSPARTNERE Frivillige organisasjoner

3 7.2 Næringslivet FAU Menigheten BRUKERMEDVIRKNING BARNEKOORDINATOR EVALUERING AV TILTAK LOKALT ENGASJEMENT OVERORDNET ANSVAR POLITISK FORANKRING MÅL FOR PLANPERIODEN BESKRIVELSE AV NOEN AV TILTAKENE Kartlegging av fattigdomsproblemer Økt kunnskap om hverandres tjenester Nettverk Kompetansehevende tiltak Motiverende intervju Økonomisk rådgivning Individuell plan Utstyrsbod Gratisprinsippet Tilgang til datamaskiner Kultur og idrett Samarbeidsrutiner Økonomisk rådgivning og personlig økonomi Møtearena TILTAKSOVERSIKT Litteraturliste

4 1. BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN Regjeringen har satt seg som mål å avskaffe fattigdom. Regjeringen la sammen med statsbudsjettet for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen ble fulgt opp i statsbudsjettet for 2008 og I Handlingsplanen for 2009 ble det gjort opp status for innsatsen mot fattigdom for 2008 samt en presentasjon av nye satsingsområder og tiltak. Utgangspunktet for den videre satsningen var handlingsplanens tre delmål: Alle skal gis muligheter til å komme i arbeid. Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg. Bedre levekårene for de vanskeligst stilte (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2009). Til tross for nasjonal satsning over flere år, har antall fattige barn i Norge økt (Nadim og Nielsen 2009). Antall fattige barn har økt i en periode hvor fattigdommen i Norge for øvrig har vært stabil. Andelen fattige barn er størst i fylkene Oslo, Østfold og Telemark. En stor andel av de kommunene som har høye fattigdomsandeler har lavt folketall (ibid.). Det betyr at det ikke er så mange barn som rammes. Samtidig burde det være enklere å hjelpe de fattige barna når kommunen er liten. Antall fattige barn i Hobøl kommune er mer enn fordoblet i perioden 2000 til 2006 (Statistisk Sentralbyrå, Inntektsstatistikk). En slik utvikling er bekymringsfull og bryter med kommunes visjon om at: Hobøl kommune skal utvikles som en god oppvekstkommune hvor arbeidsplasser, boliger, gode omsorgsløsninger og kulturtilbud finnes i lokalmiljøet ( ). Dersom Hobøl kommune skal leve opp til sin visjon, må barnefattigdom settes på dagsorden. I 2009 søkte Hobøl kommune om tilskuddsmidler med tanke på å bekjempe barnefattigdom lokalt. I 2010 ble det innvilget kr for å utvikle og forankre en handlingsplan for bekjempelse av barnefattigdom i Hobøl kommune. Handlingsplanen som nå foreligger er et resultat av ulike aktiviteter i Aktiviteter Prosjektgruppen har hatt jevnlige møter gjennom hele Høsten 2011 ble det arrangert to fagseminarer om fattigdom generelt, og om barnefattigdom spesielt. I september holdt Karin Gustavsen fra Telemarksforskning et foredrag om fattigdomsproblematikk i Norge. I 4

5 november ble det arrangert et oppfølgingsseminar med representanter fra brukerorganisasjonen KREM. Mange tjenestesteder har vært representert på fagseminarene. Ordføreren (forrige periode), Rådmannen i Hobøl samt Fylkesmannen i Østfold har alle bidratt aktivt i prosessen. Formålet med fagseminarene har vært å sette fattigdomsproblematikk på dagsorden lokalt. Det har dessuten vært viktig å involvere de ulike tjenestestedene i prosessen mot en handlingsplan. I dette ligger det en forståelse av at alle må bidra dersom vi skal lykkes med å bekjempe barnefattigdom i Hobøl kommune. I handlingsplanen legger vi derfor opp til et tverrsektorielt samarbeid. I tillegg er det lagt opp til et tett samarbeid med næringsliv, frivillige organisasjoner, innbyggerne i Hobøl og ikke minst de fattige barnefamiliene. 2. FORMÅL MED HANDLINGSPLANEN Formålet med handlingsplanen er å bidra til en bedre samhandling mellom kommunes tjenester, styrke kunnskapen og kompetansen om barnefattigdom samt utvikle tiltak for å avhjelpe barnefattigdom i Hobøl kommune. Bedre samhandling forutsetter kjennskap til hverandres tjenester og virksomhetsfelter. Det legges derfor opp til kunnskapsutveksling på tvers av tjenestene. Vi ønsker at innbyggerne i Hobøl opplever å møte et helhetlig og samordnet tjenesteapparat som sørger for hjelp av rett instans til rett tid. Det skal være enkelt å få oversikt over tjenester og tiltak knyttet til fattigdom. Kunnskaps- og kompetanseheving om barnefattigdom kan bidra til åpen dialog og tidlig intervensjon i forhold til fattige barnefamilier. I handlingsplanen er noe av det eksisterende tjenestetilbudet presentert, og nye tiltak er foreslått. Handlingsplanen bør ikke betraktes som et endelig produkt, men som et prosessuelt dokument gjenstand for jevnlige evalueringer og revisjoner. I evalueringene vil det rettes særskilt oppmerksomhet mot aktiviteter som er iverksatt. Prosjektleder vil ha det overordnede ansvaret for evalueringer og revisjoner. Gjennomføringen av planen avhenger av samarbeid med offentlige tjenestesteder, brukere, frivillige organisasjoner m.m.. Det er derfor viktig at også disse deltar i evalueringsarbeidet. 5

6 3. AVGRENSNINGER I handlingsplanen har vi i første omgang valgt å avgrense innsatsen overfor barn i aldersgruppen 0-17 år og deres foreldre. Vi ønsker i tillegg å ha fokus på fattige voksne som venter sitt første barn. Vi ønsker i hovedsak å iverksette aktiviteter og tiltak som direkte retter seg mot de fattige barnefamiliene. For å kunne iverksette treffsikre tiltak, må vi skaffe oss kunnskap om hvem de fattige familiene er og hvilke behov de har. Det forutsetter god dialog og tett samarbeid med offentlige tjenestesteder, frivillige organisasjoner og ikke mist de som er i målgruppen for handlingsplanen - de fattige barnefamiliene i Hobøl kommune. Med denne handlingsplanen vil Hobøl kommune arbeide for å få økt kunnskap om hvem de fattige barnefamiliene er, og utvikle tiltak for å avhjelpe barnefattigdom. 3.1 Tilgrenset prosjekt Hobøl kommune fikk i 2010 innvilget fornyingsmidler fra Fylkesmannen i Østfold. Midlene blir brukt til prosjektet Tydelig samhandling av tjenester for utsatte barn og ung i Hobøl. Kommunen er dermed deltager i nettverket for Østfold, for utsatte barn og unge. Målet med prosjektet er å optimalisere samhandlingen mellom virksomheter og tjenester til beste for barn og unge i kommunen. Det skal blant annet utarbeides rutiner som sikrer at kommunen fanger opp utsatte barn så tidlig som mulig. Det legges opp til at barn og unge samt deres foreldre er delaktige i samarbeidet med tjenestene. Prosjektet berører områder skissert i denne handlingsplanen. Det kan derfor være aktuelt å samordne tiltakene slik at ressursene utnyttes fullt ut. Det forutsetter en dialog mellom de ulike prosjektgruppene. Det er likevel viktig å merke seg at denne handlingsplanen legger vekt på den samordning som må til for å iverksette tiltak rettet mot fattige barnefamilier. 4. FATTIGDOMSDEFINISJONER Fattigdomsbegrepet brukes i mange sammenhenger, og hva som legges i begrepet, varierer. Fattigdom kan knyttes til det å mangle helt fundamentale levekårsgoder som mat, klær eller tak over hodet (Fløtten 2009). Det handler med andre ord om mangel på ressurser til å opprettholde et eksistensminimum. Andre mener at fattigdom i vestlige land ikke kan 6

7 avgrenses til det som har med fysisk overlevelse å gjøre, men at man også må tas hensyn til individenes sosiale situasjon (ibid.). Det handler med andre ord om hvilke ressurser som skal til for å sikre sosial fungering. Ifølge Townsend (1979) er en person fattig dersom vedkommende mangler ressurser til å delta i samfunnets aktiviteter og å oppnå den levestandarden som er vanlig i dette samfunnet. Dette er en fattigdomsdefinisjon som har hatt stor gjennomslagskraft både forskningsmessig og politisk. Det er imidlertid ikke gitt at vi har en felles forståelse av hva som regnes som en vanlig levestandard, eller hvor mye ressurser man trenger for å opprettholde dette (ibid.). Stortingsmelding nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom var det første offentlige dokument som anvendte begrepet fattigdom om sider ved det norske samfunn. Tiltaksplanen redegjør for den norske fattigdommen slik samarbeidsregjeringen forstår den, og fattigdom defineres som følger: Med fattigdom forstås at personer har så lav inntekt, eventuelt i kombinasjon med høye nødvendige utgifter til sykdom, funksjonshemning mv., at de over lengre tid ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov. I tiltaksplanen legges til grunn lavinntekt, målt ved 50 prosent av medianinntekten, som varer i tre år som en hovedindikator på fattigdom ( :7). I Norge og resten av Europa er det mest vanlig å bruke EU eller OECDs mål for fattigdom (NOU 2009:10). Det betyr at begrepet barnefattigdom avgrenses til barn som lever i husholdninger med en ekvivalert husholdningsinntekt som er mindre enn enten 50 eller 60 prosent av medianinntekten til alle barnefamilier i Norge. Medianinntekten er det beløpet som deler en gruppe i to like store deler når inntekten sorteres økende eller fallende, det vil si at det er like mange over som under grensen. Dette kalles et relativt mål på fattigdom. Noe av kritikken som har vært rettet mot en slik fattigdomsdefinisjon, er at grensen for hvem som regnes som fattige er vilkårlig, og at målet ikke forteller noe om hvilken levestandard som knytter seg til den valgte inntektsgrensen (Fløtten og Pedersen 2009). En annen kritikk er at man i empiriske studier finner en svak sammenheng mellom husholdningsinntekten og de materielle levekårene for husholdningsmedlemmene. Isteden bør fattigdomsgrensen fastsettes ut fra kunnskap om hva det koster å oppnå en på forhånd definert levestandard, og at alle barnefamilier som ikke har råd til å nå dette nivået, burde klassifiseres som fattige (ibid.). Det relative målet for fattigdom (medianinntekten) forteller oss at antall fattige barn i Norge er økende. Denne kunnskapen gir oss grunnlag for å utarbeide en handlingsplan for bekjempelse av barnefattigdom i Hobøl kommune. Siden fattigdom er et sammensatt problem 7

8 både på individ- og samfunnsnivå er det lite formålstjenlig å bruke en enkelt definisjon eller indikator for å beskrive fattigdom. I denne handlingsplanen ønsker vi å legge til grunn to forståelser av fattigdom. Den ene retter seg mot familien som helhet. Den andre retter seg direkte mot barn og unge. 1. Barnefamilier som mangler ressurser til å delta i samfunnets aktiviteter og å oppnå den levestandarden som er vanlig i samfunnet, regnes som fattige. 2. Barn og unge som føler seg ekskludert eller utestengt fra sosiale og kulturelle arenaer som følge av familiens økonomi, regnes som fattige. 5. FATTIGDOM OG LEVEKÅR 5.1 Barnefattigdom i Norge I 2006 bodde 8 prosent av alle norske barn i alderen 0-17 år i et hushold med inntekt under fattigdomsgrensen (NOU 2009:10). Dette tilsvarer barn. Om lag barn bodde i et hushold som mottok økonomisk sosialhjelp i en kortere eller lengre periode i 2006 (Nadim og Nielsen 2009). I 2009 bodde 9,1 prosent av alle norske barn i alderen 0-17 år i et hushold med inntekt under fattigdomsgrensen (Statisk Sentralbyrå, Inntektsstatistikk). Antall barn som lever i husholdninger under fattigdomsgrensen har dermed økt i perioden 2006 til Hvem er de inntektsfattige barna? Risikoen for å leve i en inntektsfattig husholdning ikke jevnt fordelt. Barn som vokser opp i en husholdning med mange barn eller i en husholdning med er lavt utdanningsnivå er andelen inntektsfattige barn stor (Nadim og Nielsen 2009). Barn som lever med en forsørger er også overrepresentert blant de inntektsfattige (ibid.). Fattigdomsrisikoen er dessuten større for de som mottar sosialhjelp eller lever i hushold som kan karakteriseres som velferdsavhengige, det vil si husholdninger hvor over halvparten av de samlede inntekter kommer fra offentlige overføringer (Nadim og Nielsen 2009). I husholdninger med ikke-vestlige innvandrerbakgrunn lever ett av tre barn i inntektsfattigdom (ibid.). 5.3 Hva lever barnefamilier med lavinntekt av? I husholdninger til barn med vedvarende lavinntekt utgjør inntekt fra eget arbeid 42 prosent av husholdningens samlede inntekt, mens ulike pensjoner, trygder og stønader utgjør 52 8

9 prosent (Epland og Kirkeberg 2009). I husholdninger til barn uten vedvarende lavinntekt er yrkesinntekt i gjennomsnitt 84 prosent av den samlede husholdningsinntekten. Sosialhjelp har ofte en stor inntektsmessig betydning for lavinntektsgruppen (ibid.). Denne stønaden har ofte liten betydning for barnefamilier over lavinntektsgrensen. 5.4 Økonomisk sosialhjelp Det er ikke slik at alle som er inntektsfattige mottar økonomisk sosialhjelp (Nadim og Nielsen 2009). Økonomisk sosialhjelp er en behovsprøvd ytelse. Det er dermed ikke gitt at alle som har en inntekt under fattigdomsgrensen blir vurdert å ha behov for økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp skal i hovedsak dekke de mest nødvendige utgifter. Det betyr at det kan være utgifter som ikke dekkes over sosialhjelpen. Eksempel på utgifter som ikke dekkes er avdrag på boliglån, utgifter til bilhold, forbruksgjeld. Det er heller ikke slik at alle inntektsfattige søker økonomisk sosialhjelp. Hvor mange som mottar sosialhjelp i er dermed ikke nødvendigvis en indikator på antall fattige i en kommune. 5.5 Barn og unges helse Forskning viser at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt. Mennesker fra høyere sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Det er en kontinuerlig økning i helseplager med synkende sosioøkonomisk status gjennom hele befolkningen. I en nordisk undersøkelse gjennomført i 1996 ble det funnet at foreldre med lav utdanning og lav inntekt hadde ca. 1,7 ganger høyere odds for å ha et barn med kronisk sykdom sammenlignet med foreldre i de høyeste sosiale gruppene (Grøholt m.fl. 2001). En svensk undersøkelse konkluderte med at fysiske helseproblemer i gjennomsnitt var 60 prosent vanligere blant barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status enn hos foreldre med høy sosioøkonomisk status (Bremberg 2002). 5.6 Fattigdommens psykologi Kjell Underlid (2006) har intervjuet mennesker om hvordan de opplever fattigdomssituasjonen i sitt hverdagsliv. Forskningen viser blant annet at mennesker som lever i fattigdom har negative følelser knyttet til sin livssituasjon. Det viste seg at fattige reagerte med aggressive, engstelige og depressive følelser, og med skyld- og skamfølelse om sin egen fattigdomssituasjon og ulike trekk ved den. Følelsene kan ikke utelukkende forklares ut fra en objektiv fattigdomssituasjon. Mennesker er sosiale vesen med bakgrunnshistorier, personligheter og følelser. Underlid mener likevel at fattigdom rører ved grunnleggende behov hos mennesker, og at fattigdom således kan forstås som behovsrelatert. Det er i møte 9

10 mellom fattigdom og behov at de følelsesmessige reaksjonene på fattigdom ligger. Dersom mennesker ikke hadde hatt behov, ville heller ikke fattigdom vært et likegyldig fenomen for individ og samfunn (ibid.). 6. SITUASJONSBESKRIVELSE FOR HOBØL Hobøl kommune ligger i Østfold og grenser til Akershus fylke. Kommunen ligger sentralt ved E18 og jernbanen, Østre linje. Mange av innbyggerne i Hobøl arbeider i Oslo og Akershus. Reisetiden til Oslo er ca. 40 minutter med tog, buss eller bil. Ski, Askim og Moss er de byene som ligger aller nærmest. Det er tre tettsteder i kommunen, Tomter, Knapstad og Ringvoll. Byggeaktivitet er stor, med mange spennende utbyggingsprosjekter på gang. Hobøl har de siste årene hatt en befolkningsøkning, og anses således å være en kommune i sterk vekst. 6.1 Befolkningen i Hobøl Per 1. januar 2011 hadde Hobøl 4852 innbyggere. Av disse var 1110 barn mellom 0 og 17 år. Den største andelen barn befinner seg i aldersgruppen 0 til 12 år (786 barn). Blant den voksne delen av befolkningen finner vi hovedtyngden i alderen 20 til 54 år. Andel av menn og kvinner er nokså jevnt fordelt. Per 1. januar 2011 hadde Hobøl 2170 husholdninger, hvorav 659 hadde barn i aldersgruppen 0 til 17 år. Blant disse var 512 husholdninger par (ektefeller, samboere eller registrerte partnere), mens 147 besto husholdninger med enten en mor eller far ((Statistisk Sentralbyrå, Befolkningsstatistikk). 6.2 Barnefattigdom i Hobøl I 2000 levde 42 barn i Hobøl kommune i husholdninger med inntekt under 60 prosent av medianen. I 2006 var tallet økt til 90. Tabellen under viser hvor mange personer i husholdninger som har en årlig inntekt under 60 prosent av EUs mål for fattigdom fordelt på hele landet og Østfold fylke for 2008 og I tabellen presenteres tall fra Skiptvet, Spydeberg og Våler i Østfold. Dette er kommuner som har demografiske likhetstrekk med Hobøl kommune, og som det derfor er naturlig å sammenligne seg med i arbeidet med fattigdomsproblematikk. Hvor mange av husholdningene som har barn i aldersgruppen 0-17 år er foreløpig ikke tilgjengelig i statistikkbanken til Statisk Sentralbyrå. Det er ikke noe som tilsier at Hobøl kommune avviker fra resten av landet når det gjelder fattigdomsproblematikk. Det vil si at selv om antall husholdninger med inntekt under fattigdomsgrensen i Norge holder seg relativt stabil, øker antall fattige barn. 10

11 Alle husholdninger Hele landet 10,2 9,5 Østfold 11,2 10,7 Hobøl 9,1 8,6 Skiptvet 9,5 9,0 Spydeberg 7,4 7,2 Våler 7,5 7,3 6.3 Nav Arbeidsledighet Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Forskning viser at barn som bor sammen med en eller to forsørgere som ikke er i jobb, har mye større fattigdomsrisiko enn andre (Nadim og Nielsen 2009). Ser vi på tall fra Hobøl kommune, var 58 personer registrert arbeidsledige per Av disse var 29 menn og 29 kvinner. I samme tidsrom hadde Våler i Østfold 48 arbeidsledige, Skiptvet 46 og Spydeberg 60 (Statistisk Sentralbyrå, Arbeidslivsstatistikk) Økonomisk sosialhjelp Ved utgangen av første kvartal 2011 hadde Nav Hobøl var 71 husholdninger registrert med aktiv sak i sosialtjenesten ved Nav Hobøl. Av disse var 28 barnefamilier med forsørgeransvar for barn i alderen 0-17 år. Av disse igjen var 12 husholdninger registrert som enslig forsørgere. Husholdningene hadde til sammen 54 barn. De fleste barna er født i perioden Det vil si at de befinner seg i barnehage- og småskolealder. I tabellen under er viktigste kilde til livsopphold oppgitt for alle voksne i kategorien barnefamilier med barn i aldersgruppen 0-17 år: Viktigste kilde til livsopphold for voksne Antall over 18 år Uføretrygd 1 Arbeidsavklaringspenger 11 Arbeidsledighetstrygd 3 Sykepenger 4 Introduksjonsstønad 1 Overgangsstønad 1 Arbeidsinntekt 10 11

12 Økonomisk sosialhjelp Unge sosialhjelpsmottakere Det er bred politisk enighet om at det skal settes inn ekstra ressurser for å få unge i aldersgruppen år ut i arbeid og/eller aktivitet. Ved Nav Hobøl har man valgt å utvide innsatsen til 25 år. Første kvartal 2011 var 18 personer i aldersgruppen år registrert med aktiv sak i sosialtjenesten ved Nav Hobøl. I denne aldersgruppen var 12 menn og 6 kvinner. Det er altså dobbelt så mange menn som kvinner i aldersgruppen år med aktiv sak i sosialtjenesten ved Nav Hobøl. Kun en av disse hadde inntekt fra ordinært lønnsarbeid. Over 50 prosent av de unge i denne aldersgruppen er uten inntekt. Disse har økonomisk sosialhjelp som sin viktigste inntektskilde. I tabellen under er viktigste kilde til livsopphold oppgitt for unge i aldersgruppen år: Viktigste kilde til livsopphold i alders- Antall gruppen år Uføretrygd 1 Arbeidsavklaringspenger 4 Arbeidsledighetstrygd 1 Lån/stipend 1 Arbeidsinntekt 1 Økonomisk sosialhjelp Økonomisk rådgivning Økonomisk rådgivning er en lovpålagt tjeneste. De fleste kommuner har egne økonomiske rådgivere med dette som spesialfelt. Nav Hobøl har en økonomisk rådgiver i 50 prosent stilling. Antall nye henvendelser var 38 i 2010, mens det i 2009 var 26. Det er i hovedsak enslige menn som henvender seg til Nav Hobøl. Flere av de som tok kontakt, trengte bistand til å håndtere en gjeldsbyrde. I tabellen under kan vi se antall henvendelser summert for 2009 og Økonomisk rådgivning i 2009 og 2010 Antall Nye henvendelser 64 Saker oversendt Namsmannen 10 12

13 Utenrettslige avtaler 20 Aktive saker overført fra 2009 til Avsluttede saker (uteblitt og lignende) Helsestasjon Alle barn har rett til helsekontroller og de aller fleste benytter helsestasjonen til dette. Her blir barna regelmessig undersøkt av helsesøster og lege. Helsestasjonen foretar vaksinering etter det offentlig anbefalte vaksinasjonsprogrammet, hjemmebesøk til nyfødte, barselgrupper og foreldreveiledning hos helsesøster eller PPT-rådgiver. 6.5 Barnehager Det er seks barnehager i Hobøl. Tre av barnehagene er kommunale og tre er private. Alle barnehagene i Hobøl er pålagt å følge lov om barnehager med forskrifter og Rammeplanen for barnehager. Det er et godt samarbeid på tvers av barnehagene med tanke på planleggingsdager, faste møter og enkelte felles arrangementer. Kommunen har full barnehagedekning. 6.6 Skoler Kommunen har tre barneskoler og én ungdomsskole. Tomter, Knapstad og Ringvoll har barneskoler trinn. Ved skolestart skoleåret 2010/2011 var det 178 elever på Tomter, 136 elever på Knapstad og 139 elever på Ringvoll. Hobøl ungdomsskole ligger på Knapstad i Østfold, i nærheten av både E18 og Østfoldbanens østre linje. Skolen har i øyeblikket rundt 200 elever fra 8. til 10. trinn. Hobøl ungdomsskole er kommunens eneste, og ble etablert i Elevene kommer fra barneskolene Ringvoll, Tomter, Knapstad og Hobøl Statlige Asylmottak Frafall i videregående opplæring Frafall i videregående opplæring ligger noe høyere i Østfold (9,9 %) enn i resten av landet (9,5 %). Andelen som faller fra i Østfold har likevel gått ned fra 11 % (2006/2008) til 9,9 % (2007/2009). Tallene gir informasjon om andelen av elever i videregående opplæring i Østfold som ikke er i utdanning to år på rad. Selv om noen elever kommer tilbake etter et opphold, gir det en indikasjon på den gruppen av elever som står i fare for å falle ut av utdanningssystemet på relativt varig basis. Fravær i to år på rad blir her kategorisert som frafall, og indikatoren gir informasjon om hvor stor del av elevgruppen som tilhører en særlig utsatt gruppe sosialt og økonomisk (Utdanningsdirektoratet, Skoleporten). 13

14 6.7 Barnevern Barneverntjenesten har ansvar for å ta i mot bekymringsmeldinger om barns situasjon, undersøkelse av meldingene og gjennomføring av tiltak i henhold til lov om barneverntjenester. Tiltak kan være råd og veiledning, støttetiltak i hjemmet og til barna, slik at barnets grunnleggende behov kan dekkes. Tiltak settes fortrinnsvis i gang i samarbeid med familien. Per 1. januar 2011 hadde Hobøl kommune 77 barn inn under barnevernet. Av disse var 13 barn under 18 år plassert utenfor familien. Barnevernet i Hobøl kommune melder at sakene de jobber med er mer komplekse og sammensatte enn tidligere. 6.8 Asylmottak Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDI) sender årlig ut en anmodning til kommunene om å motta nye flyktninger. Anmodningen behandles av kommunestyret. Det er kommunen som skaffer boliger og sørger for at flyktingene får norskopplæring. På Elvestad ligger Hobøl asylmottak. Mottaket drives av Ostra Consult AS. Kommunen sørger for helsetjenester, skolegang og PP-tjenester. Lov om barneverntjenester gjelder alle barn som oppholder seg i kommunen. Barneverntjenesten har opprettet en veiledningsgruppe på mottaket. Hobøl asylmottak har i tillegg til vanlig mottak, en forsterket avdeling. Mottaket har bemanning hele døgnet. 6.9 SLT koordinator SLT er en samordningsmodell for den rus- og kriminalitetsforebyggende innsatsen hos politiet og kommunen. Den griper inn på alle nivåer fra toppledelse til utførernivået. Modellen har sitt utspring i den danske modellen SSP (Skole, Social, Politi) er utviklet av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) til bruk i norske kommuner. SLT skal sikre at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet, blir mer samkjørt og målrettet. SLT er i hovedsak rettet mot barn og unge og deres foreldre og foresatte. Hobøl kommune ansatte en SLT koordinator i 50 % stilling fra januar Familiens Hus Familiens Hus er ett tverrfaglig kommunalt ressurssenter for barn og unge, opptil 18 år og deres foresatte, som opplever problemer av ulik art. Familiens Hus er et lavterskeltilbud, og ønsker tidlig intervensjon i forhold til målgruppen. Saker kan diskuteres anonymt. Dersom de bringes videre, behandles de ut fra gjeldende retningslinjer og lover knyttet til taushetsplikt. Familiens Hus ønsker å benytte eksisterende kompetanse i kommunen på en hensiktsmessig måte, og vil tilby en samordnet og helhetlig bistand til målgruppen. 14

15 7. AKTUELLE SAMARBEIDSPARTNERE 7.1 Frivillige organisasjoner Vi ønsker å etablere et tett samarbeid med frivillige organisasjoner i Hobøl kommune. Vi tenker at frivillige organisasjoner og det offentlige tjenesteapparatet kan utfylle hverandre i arbeidet med å bekjempe barnefattigdom. Frivillige organisasjoner treffer innbyggerne i Hobøl på andre arenaer og på andre premisser enn det offentlige hjelpeapparatet. Frivillige organisasjoner kan dessuten bidra med kunnskap om fattigdomsproblematikk i Hobøl kommune. Det blir derfor viktig å utarbeide gode samarbeidsrelasjoner. Dette kan blant annet gjøres ved å invitere frivillige organisasjoner inn i de fora hvor barnefattigdom settes på dagsorden. Vi ser for oss at noen sentrale organisasjoner som jobber mot barn og unge blir invitert til å delta i et nettverk med offentlige tjenester. Det å trekke frivillige organisasjoner med i prosjektet kan bidra til å etablere nye og styrke eksisterende samarbeidsrelasjoner. 7.2 Næringslivet Et tett samarbeid med næringslivet i Hobøl er viktig på flere måter. Arbeid er en viktig faktor for å bekjempe fattigdom. Det er derfor viktig å utnytte de ressurser og muligheter som finnes i det lokale næringslivet i Hobøl særlig med tanke på å få unge sosialhjelpsmottakere ut i aktivitet og/eller arbeid. Det bør i tillegg undersøkes hvorvidt næringslivet kan bidra med økonomisk støtte til lag og organisasjoner i Hobøl, som både direkte og indirekte jobber med fattigdomsproblematikk. Vi ser i tillegg for oss muligheten for at næringslivet i Hobøl kan bidra ved å gi bort utstyr som de ikke lenger trenger. 7.3 FAU Vi ser det som viktig å etablere et samarbeid med FAU på de ulike skolene. FAU har fokus på mange ulike områder. Vi ser på FAU som en ressurs som vi kan dra nytte av i arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Hobøl kommune. Et samarbeid kan bidra til å synliggjøre behov og innsatsområder for fattige barnefamilier. Det er dessuten viktig å være i dialog med de ulike FAU knyttet til spørsmål som for eksempel gratisprinsippet i skolen. Vi ønsker å invitere oss inn i FAU møtene for å informere om handlingsplanen og om arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Hobøl kommune. 7.4 Menigheten Menigheten i Hobøl er en viktig samfunnsaktør, og bør trekkes inn i arbeidet med fattigdomsproblematikk. Vi ønsker derfor knytte kontakter i menigheten. Gjennom erfaringsutveksling og dialog kan vi få kunnskap om hvilke erfaringer de har med 15

16 fattigdomsproblematikk i Hobøl kommune, og hvordan de kan bidra inn i det videre arbeidet med å bekjempe barnefattigdom. 8. BRUKERMEDVIRKNING Vi ønsker å etablere kontakt med voksne som opplever seg selv som fattige. Vi ser for oss at de som ønsker å bidra, settes inn handlingsplanens formål, og at de gjennom sin deltagelse bidrar i utformingen av ulike tiltak, aktiviteter og strategier knyttet til bekjempelse av barnefattigdom. I tillegg ser for oss at dialog med fattige kan gi tjenestene økt kunnskap og forståelse om hvordan det er å være fattig med omsorg for barn, hvilke handlingsstrategier de tar i bruk og hvordan de opplever møtet med det offentlige tjenesteapparatet. Denne kunnskapen skal settes i system og brukes i det videre arbeidet i bekjempelse av barnefattigdom i Hobøl. Det er et ønske at kunnskapen nedfelles og distribueres ut til de ulike tjenestene i form av brosjyrer eller annet materiell. På denne måten sikrer vi at kunnskapen sikres og videreføres inn i tjenesteapparatet. Dialog med de som har erfaring med å være fattig er helt avgjørende for å kunne iverksette treffsikre tiltak både på kort og lang sikt. Vi ser det som viktig at barn og unge i Hobøl får en stemme inn i arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Hobøl kommune. Vi tror at barn og unge i Hobøl kommune sitter på unik kunnskap om hvordan det er å leve, bo og vokse opp i Hobøl. Vi ønsker å etablere kontakt med barn og unge i Hobøl med tanke på utforming av tiltak og aktiviteter. Det vil være et kontinuerlig fokus på brukermedvirkning i arbeidet med bekjempelse av barnefattigdom. Kontakten med fattig barn og unge og dere foreldre vil være verdifull med tanke på å utvikle nye former eller systemer for brukermedvirkning. 8. BARNEKOORDINATOR Evaluering av fattigdomstiltak viser at det kan være krevende for ansatte i kommunen å holde oversikt over hva som pågår av tiltak, og at dette kan være et hinder for at barn og unge i målgruppen henvises til tiltak de kunne ha nytte av (Nuland m.fl. 2010). Utfordringen ligger blant annet i at det ofte settes i gang mange ulike prosjekter og tiltak med ulikt sektoransvar. En annen utfordring er at det foregår et viktig arbeid innenfor de etablerte tjenestene både innenfor offentlig sektor og frivillige organisasjoner. En koordinator kan bidra til at kunnskap 16

17 om aktiviteter i kommunen er samlet på ett sted og holdes oppdatert, samt at informasjon gis til relevante aktører. Vi anbefaler at noen tillegges en slik funksjon i arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Hobøl kommune. Det er tenkt at barnekoordinatoren har et overordnet ansvar for handlingsplanen, sørge for at tiltak blir iverksatt samt forløpende evaluering og rapportering underveis. Barnekoordinatoren vil ha en sentral rolle ut mot de ulike tjenestene, frivillige organisasjoner og andre aktører som deltar i arbeidet. 9. EVALUERING AV TILTAK Erfaring viser at det ofte kan være vanskelig å måle effekten av tiltak som har til hensikt å avhjelpe barnefattigdom (Nuland m.fl. 2010). Vi ønsker likevel å utarbeide gode rutiner for å evaluere tiltakene som settes i gang. Vi ser for oss at en eventuell barnekoordinator har et overordnet ansvar for å lage gode rutiner for evaluering av tiltak. Evalueringen må imidlertid skje i et nært samarbeid med involverte aktører og brukere. Evalueringen må skriftliggjøres og legges frem for de organer som har en særskilt interesse for utviklingen av barnefattigdomssatsningen i Hobøl kommune. Dette vil gi oss en kunnskap om tiltakene treffer målgruppen, og muligens gi oss en pekepinn på om tiltakene har tiltenkt effekt. 10. LOKALT ENGASJEMENT Vi ønsker at alle innbyggerne i Hobøl kommune skal være kjent med at barnefattigdom er satt på dagsorden. Informasjon om handlingsplanen skal være lett tilgjengelig både for de som trenger hjelp eller som ønsker å hjelpe. Hensikten er blant annet å sette barnefattigdom på dagsorden, også for de som ikke er fattige eller direkte berøres av fattigdomstiltakene. Vi ønsker at handlingsplanen skal skape et lokalt engasjement og i beste fall fungere som en rekrutteringskanal for frivillige. Vi håper at det å sette barnefattigdom på dagsorden i Hobøl kommune kan bidra til å endre holdninger til fattigdomsproblematikk generelt og til de fattige spesielt. Vi ønsker å involvere så mange aktører som mulig i arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Hobøl kommune. Tanken at bekjempelse av barnefattigdom er et felles anliggende, og at alle kan bidra. 17

18 11. OVERORDNET ANSVAR Det er viktig at fokus på bekjempelse av barnefattigdom også skjer på et overordnet nivå i kommune, og at tiltak som iverksettes ikke alene springer ut av behov som meldes fra førstelinjetjenesten, frivillige organisasjoner eller brukere. Kommunen har et overordnet ansvar for å utarbeide tiltak for å avhjelpe fattigdom blant barn og unge i Hobøl kommune. Tiltakene må imidlertid utarbeides i samarbeid med andre aktører, herunder de som skal avhjelpes. Arbeid med fattigdom blant barn og unge involverer en rekke ulike aktører. Forskning viser at måten arbeidet er organisert på, samt hvordan man samarbeider med ulike aktører er viktig for hvilken grad man lykkes med innsatsen (Nuland m.fl. 2010). 12. POLITISK FORANKRING Tidligere studier har pekt på at politisk forankring og engasjement fra lokalpolitikere er viktig for at tiltak for vanskeligstilte skal bli levedyktige og fører ofte til større bevissthet rundt de aktuelle problemstillingene blant lokalpolitikere (Nuland m.fl. 2010). Vi ønsker derfor at Handlingsplanen forankres i kommunens overordnede handlingsplaner og de øvrige tjenestenes virksomhetsplaner. Handlingsplanen vil derfor bli lagt frem for politikerne i Hobøl kommune. Vi tror at lokalpolitisk involvering er en forutsetning for å lykkes med planarbeidet, og avgjørende i forhold til forankring og videreføring etter endt planperiode. En politisk forankring kan dessuten bidra til å skape trygghet og forutsigbarhet med tanke på videreføring av tiltak og aktiviteter som settes i gang i planperioden. 13. MÅL FOR PLANPERIODEN Hobøl kommune har lagt følgende hovedmål for planperioden: 1. Økt kunnskap om fattigdomsproblematikk i Hobøl kommune. 2. Kompetansehevende tiltak for ansatte i Hobøl kommune. 3. Barn og unge skal ha mulighet til å delta på sosiale og kulturelle arenaer i Hobøl kommune. 4. Sette i gang tiltak som kan hindre at risikoutsatte barn og unge blir fattige voksne. 18

19 5. Redusere fattigdom blant barnefamilier i Hobøl kommune. 14. BESKRIVELSE AV NOEN AV TILTAKENE 14.1 Kartlegging av fattigdomsproblemer Evaluering av fattigdomstiltak viser at det er få kommuner som har kartlagt og identifisert sine fattigdomsproblemer (Nuland m.fl. 2010). Mangel på identifisering av fattigdomsproblemer lokalt kan føre til at tiltak som iverksettes er av mer universell karakter, det vil si at de i liten grad retter seg mot de fattige. Systematiske kartlegginger i forkant kan benyttes til å avdekke omfanget av fattigdom lokalt. Det kan i tillegg bidra til å identifisere mulige årsaker til og mulige virkemidler mot fattigdom. I denne handlingsplanen har vi lagt opp til å gjennomføre en systematisk kartlegging av fattigdomsproblemene i Hobøl kommune. En slik kartlegging vil for det første kunne si oss noe om omfanget av barnefattigdom i Hobøl kommune. For det andre vil det gi oss kunnskap om målgruppen for prosjektet. For det tredje kan kartleggingen gi oss tilgang til personer som lever i fattigdom. Kartleggingen vil involvere alle tjenestesteder i Hobøl kommune som jobber med barn og unge og deres foreldre. Det må utarbeides en felles strategi for hvordan kartleggingen skal gjennomføres og hvordan kunnskapen skal brukes. Vi ser for oss at kartleggingen danner grunnlag for det videre arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Hobøl kommune, det vil si hvilke handlinger som skal til for å nå målene som er skissert i handlingsplanen Økt kunnskap om hverandres tjenester Økt kunnskap om hverandres tjenester og virksomhetsplaner er avgjørende for å kunne dra nytte av hverandres kunnskap og kompetanse i arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Hobøl kommune. Det legges derfor opp til en kunnskapsutveksling både gjennom dialogmøter og informasjonsmateriell. Vi ønsker å utforme en informasjonsbrosjyre som beskriver de ulike tjenestene og deres kjerneområder. Vi tenker at brosjyren bør utformes på en slik måte at også gjøre tilgjengelig for kommunens innbyggere Nettverk Vi ønsker å etablere et nettverk bestående av representanter fra de ulike tjenestene i Hobøl kommune. Det bør vurderes om frivillige organisasjoner og andre sentrale aktører bør være representert i nettverket. Nettverket skal ha fokus på fattigdomsproblematikk generelt og lokale forhold spesielt. Nettverket skal i tillegg ha en løpende dialog med eventuelle 19

20 brukergrupper som blir etablert. Representantene i nettverket rekrutteres blant ansatte som ønsker å ha en sentral rolle i arbeidet med fattigdom i Hobøl. Det kan være aktuelt å rekruttere blant de som har deltatt på de innledende fagseminarene om barnefattigdom. De som deltar i nettverket vil få et overordnet ansvar på eget tjenestested både når det gjelder etablering av rutiner, videreformidling av kunnskap samt informasjon til ansatte på eget tjenestested og ut til brukere. Vi vil i samarbeid med de ulike tjenestestedene utarbeide en tjenestemodell og - instruks som sikrer lik praksis. Vi tenker at denne rollen opprettholdes så lenge det er behov Kompetansehevende tiltak Motiverende intervju Vi ønsker at alle ansatte som jobber med barn og unge og deres foreldre skal få muligheten til å lære seg samtalemetoden Motiverende Intervju (også kjent som Endringsfokusert Rådgivning). Motiverende intervju er en målrettet samtalemetode som går ut på å motivere til atferdsendring samt bistå ved endringsprosesser. Metoden består av et sett med teknikker, hvor empati, bekreftelse og respekt står sentralt. Metoden legger dessuten vekt på at det er viktig å gi støtte, håp og oppmuntring slik at det skapes et trygt klima som gir rom for å ta opp vanskelige temaer. Utgangspunket er at endring skjer ut fra egne vilkår, og ikke ut fra overtalelse og konfrontasjon. På denne måten kan det bygges opp motivasjon for endringer. Fordelen med metoden er at den kan tilpasses det enkelte tjenestested, og til brukere av tjenestestedet, når det gjelder teknikker. Vi tenker at hvert enkelt tjenestested er best egnet til å vurdere hvilke teknikker som bør tas i bruk. Det er viktig å presisere at Motiverende Intervju ikke utelukker andre tilnærminger og metoder. Motiverende Intervju er kun en av flere mulige tilnærminger i møte med de fattige barnefamiliene Økonomisk rådgivning Vi ønsker at alle tjenestesteder skal ha fokus på tidlig intervensjon i møte med fattige barnefamilier. Det forutsetter at ansatte i Hobøl kommune har en grunnleggende kunnskap om personlig økonomi og kompetanse til å identifisere problemer knyttet til økonomi. Ansatte bør derfor få tilbud om kurs i grunnleggende økonomisk rådgivning. Vi tror at påfyll av denne type kunnskap kan gjøre det lettere å samtale om personlig økonomi, og at terskelen for å henvise videre til økonomisk rådgiver blir lavere Individuell plan Vi ønsker at alle tjenestesteder skal ha mulighet til å styrke sin kompetanse om individuelle planprosesser. Bruk av individuell plan som verktøy kan styrke helhetstenkningen i arbeidet 20

21 med de fattige barnefamiliene. Personlig økonomi er ett av flere kartleggingsområdene i arbeidet med individuell plan. Bruk av individuell plan kan dermed gjøre det lettere å bringe inn personlig økonomi som tema i samtaler, og dessuten bidra til å sette økonomi på dagsorden på flere tjenestesteder. Det er et krav at det innhentes informert samtykke, noe som bidrar til å ivareta personvernet i arbeidet med disse familiene. En skiftliggjøring av samarbeidet kan gi trygghet både for den som eier planen og fagpersoner som er involvert i planprosessen. Det en person som har hovedansvaret for å koordinere arbeidet og fremdriften av planprosessen, noe som bidrar til å sikre kontinuitet i arbeidet med de fattige barnefamiliene Utstyrsbod Både skoler og barnehager erfarer at barn og unge mangler sportsutstyr til aktivitetsdager. Vi ønsker derfor å etablere en utstyrsbod for sportsutstyr på hver skole i Hobøl. Dette skal fungere som en låneordning hvor voksne og barn kan låne sportsutstyr for enkeltaktiviteter eller for en sesong. Det skal være gratis å låne utstyr. Etter endt lånetid, leveres utstyret tilbake til utstyrsboden. Det er aktuelt å annonsere etter utstyr i lokalavisen. Det er et ønske å inngå en avtale med lokalavisen for å få gratis annonsering til dette formålet. På denne måten kan lokalavisen støtte fattigdomssatsningen i Hobøl. Tiltaket er tenkt drevet enten av frivillige aktører, frivillighetssentralen, elever eller FAU Gratisprinsippet Vi ønsker å rette en særskilt oppmerksomhet mot foreldrebetaling i den offentlige skolen. Til tross for at den offentlige skolen skal være gratis, har det etablert seg en praksis med foreldrebetaling knyttet til aktiviteter som leirskole og skoleturer. Det tas dessuten for gitt at elever stiller med sportsutstyr når det arrangeres aktivitetsdager i regi av skolen. Finansiering av tiltak utover det som skolens budsjett dekker, bør være et felles anliggende og skal ikke avsløre hvem som er fattige eller ikke. Slik det er per i dag kan foreldrebetaling i skolen bidra til å stigmatisere og ekskluderer elever. Dersom aktiviteter skal gjennomføres på tross av gratisprinsippet, må skolene i samarbeid med elever og foreldre finne løsninger som ikke direkte berører den enkelte families økonomi Tilgang til datamaskiner Foreldrenes økonomi skal ikke være styrende for hvorvidt barn og unge i Hobøl kommune har tilgang til data. Vi ønsker at alle barn og unge skal ha tilgang til å låne datamaskiner til lekser og til å holde seg oppdatert om lekseplaner og annen elektronisk informasjon. Det legges 21

22 derfor opp til at det opparbeides en datapool for utlån av datamaskiner til barn og unge i den offentlige skolen. Det kan være aktuelt å inngå et samarbeid med næringslivet i Hobøl for å nå dette målet. Det må vurderes om skolen skal ha ansvaret for å drifte maskinparken. Det krever imidlertid kunnskap og ressurser Kultur og idrett Vi ønsker at alle barn og unge skal kunne ta del i kulturtilbud i Hobøl uavhengig av familiens økonomi. Det kan være aktuelt å iverksette en ordning med kulturkort for barn fra inntektsfattige familier. Dette er igangsatt i andre kommuner. Vi vil derfor undersøke muligheten for å gjøre noe tilsvarende for barn og unge i Hobøl. Det vil være aktuelt å undersøke hvordan det lokale nærings- og kulturliv bidra til at barn og unge fra familier med svak økonomi får innpass på kulturelle arenaer på lik linje med andre. Det bør gjøres en kartlegging av hvilke kulturtilbud som finnes og hva de koster. Vi ønsker i tillegg at alle barn og unge i Hobøl kommune skal kunne delta i idrett uavhengig av familiens økonomi. Det bør derfor utredes muligheten for at barn og unge kan få subsidierte plasser innenfor organiserte fritidsaktiviteter Samarbeidsrutiner Det er allerede i dag etablert et samarbeid mellom Nav og Oppfølgingstjenesten i arbeidet med unge som faller ut av videregående skole. Vi ønsker å videreutvikle dette samarbeidet gjennom å utarbeide gode rutiner, og at dette skriftliggjøres. Dette samarbeidet må være forpliktende for begge parter. Det er et mål at slike samarbeidsrutiner også blir vurdert ut mot lokalt næringsliv Økonomisk rådgivning og personlig økonomi Vi ønsker at barnefamilier som har økonomiske problemer skal være kjent med at Nav tilbyr gratis økonomisk rådgivning. Tilbudet om økonomisk rådgivning ved Nav kontoret bør derfor gjøres kjent for alle innbyggere i Hobøl kommune. Økonomisk rådgivning skal være et lavterskeltilbud og det bør være kort ventetid på denne type tjeneste. I dag må alle som ønsker økonomisk rådgivning i kommunen, møte opp ved Nav kontoret. Vi er kjent med at mange har høy terskel for å ta kontakt med Nav. Det vil bli vurdert om økonomisk rådgivning bør være mer fleksibel med tanke på møtearenaer. For noen kan være lettere å ta imot økonomisk rådgivning hjemme, enn på et Nav kontor. Det er i tillegg et ønske at personlig økonomi settes på agendaen i ungdomsskolen. Økonomisk rådgiver i kommunen har sagt seg villig til å utforme og gjennomføre et alderstilpasset undervisningsopplegg i skolen. 22

23 14.11 Møtearena Vi ønsker å skape en felles møtearena hvor representanter fra de ulike tjenestene, frivillige organisasjoner, eksterne aktører og brukere deltar. En slik møtearena vil gi mulighet for gjensidig kunnskapsutveksling og dialog rundt fattigdomsproblematikk. Hvem som bør delta og hvor ofte vil fortløpende bli vurdert. 16. TILTAKSOVERSIKT Økt kunnskap om fattigdomsproblematikk i Hobøl kommune. Tiltak Ansvarlig Ferdig Hobøl kommune skal ha kunnskap om fattigdomsproblemer i kommunen. Kartlegging. Bidra til at det gjennomføres en systematisk kartlegging av fattigdomsutfordringer i Hobøl kommune. Prosjektgruppen Høsten 2012 Kompetansehevende tiltak for ansatte i Hobøl kommune. Ansatte i Hobøl kommune skal ha kjennskap til hverandres tjenester. Ansatte i Hobøl kommune skal være i dialog og samarbeide i spørsmål knyttet til barnefattigdom. Ansatte i Hobøl kommune skal ha kompetanse på å møte barnefamilier som lever i fattigdom. Tiltak Ansvarlig Ferdig Kunnskapsutveksling. Bidra til at tjenestene blir bedre kjent med hverandres tjenester og tiltak samt sørge for at det blir utarbeidet skriftlig informasjon om de ulike tjenestene. Nettverk. Bidra til at tjenestene har en arena for å drøfte aktuelle problem- stillinger knyttet til lokal fattigdomsproblematikk. Kommunikasjon. (Motiverende Intervju, Økonomisk rådgivning og individuell plan). Bidra til at tjenestene har tilstrekkelig kunnskap til å tørre å snakke om personlig økonomi og fattigdom. Prosjektgruppe n Prosjektgruppe n Prosjektleder / Barnekoordina tor Våren 2012 Våren 2012 Kontinuerlig 23

24 Barn og unge skal ha mulighet til å delta på sosiale og kulturelle arenaer i Hobøl. Fattige barn og unge skal ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter uavhengig av familiens økonomi. Fattige barn og unge skal ha mulighet til å delta på alle aktiviteter i regi av barnehage og skole uavhengig av familiens økonomi. Fattige barn og unge skal ha tilgang til nødvendig datautstyr for å kunne følge opp lekser og annen elektronisk informasjon knyttet til skolearbeid. Fattige barn og unge skal ha mulighet til å delta på kulturelle arenaer uavhengig av familiens økonomi. Tiltak Ansvarlig Ferdig Utstyrsbod. Barn og unge som mangler sportsutstyr skal kunne låne dette gjennom en utstyrsbod. Gratisprinsippet. Søke andre løsninger enn foreldrebetaling når barnehager og skoler arrangerer aktiviteter. Et eksempel er leirskole eller klasseturer til utlandet. Datamaskiner. Barn og unge skal gis mulighet til å låne pc`er på skolen. Subsidierte kultur- og idrettstilbud. Opparbeide avtaler med ulike kulturtiltak og idrettsklubber samt utrede mulighet for Kulturkortordning. Prosjektleder /Barnekoordi nator Barnehagene og skolene Nettverk/ Barnekoordin ator Høsten 2012 Kontinuerlig Våren 2013 Prosjektleder Høsten 2012 Sette i gang tiltak som kan hindre at risikoutsatte barn og unge blir fattige voksne. Unge som faller ut av skolen eller som står utenfor arbeidslivet skal raskt fanges opp. Barn og unge skal få kunnskap om personlig økonomi. Tiltak Ansvarlig Ferdig Samarbeidsrutiner. Bidra til at det utarbeides gode samarbeidsrutiner med Oppfølgingstjenesten og det lokale næringsliv. Personlig økonomi. Bidra til at det alle på i ungdomsskolen får kurs i personlig økonomi. Nav Hobøl Nav og ungdomsskol en. Kontinuerlig Høsten

25 Redusere fattigdom blant barnefamilier. Fattige barnefamilier skal vite hvor de kan få hjelp. Fattige barnefamilier skal få bistand til å håndtere sin økonomi. Fattige barnefamilier skal få informasjon om hva hjelpeapparatet kan bistå med. Tiltak Ansvarlig Ferdig Informasjonsbrosjyre. Bidra til at det blir utarbeidet en brosjyre med informasjon om de ulike tjenestene og deres virksomhetsområde. Økonomisk rådgivning. Bidra til at økonomisk rådgivning er lett tilgjengelig for de fattige barnefamiliene. Møtearena for kunnskapsutveksling. Interne og eksterne med kunnskap om fattigdomsproblematikk vil bli invitert til å delta. Prosjektgrup pen Våren 2013 Nav Hobøl Høsten 2012 Prosjektlede/ Prosjektgrup pen/barneko ordinator Våren

26 Litteraturliste Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hentet fra Arntzen, A. (1996). Sociodemographic factors and outcomes of pregnancy. Department of Population Health Sciences National Institute of Public Health. Bremberg, S. (2002). Sociala skillnader i ohälsa bland barn och unga i Sverige. En kunnskapöversikt. Statens folkhälsoinstitut. Epland, J. og Kirkeberg, M. I. (2009). Barn i lavinntektsfamilier Omfang og utvikling. I Tone Fløtten, (red.) Barnefattigdom. Gyldendal Akademisk: Oslo. Fløtten, T. (2009) Barnefattigdom. Gyldendal Akademisk: Oslo. Fløtten, T. og Pedersen, A. W. (2009). Når kan barn kalles fattige? En opinionsbasert tilnærming. I Tone Fløtten (red.). Barnefattigdom. Gyldendal Akademisk: Oslo. Nadim, M. og Nielsen, R. A. (2009). Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon. Fafo-rapport 2009:38. Oslo: Fafo. Grøholt, E-K., Nordhagen R., Stigum, H. og Köhler, L. (2001). Children with chronic health conditions in thenordic countries in 1996 influence of socio-economic factors. Ambulatory Child Health 7: NOU (2009:10). Fordelingsutvalget. Norges offentlige utredninger. Oslo: Departementenes servicesenter. Nuland, B. R., Reegård, K. og Sandlie, H. C. (2010). Tiltak for fattige barn og unge. Evaluering av fattigdomstiltakene innenfor tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Fafo-rapport 2010:19. Oslo: Fafo. Sosial- og helsedirektoratet (2005). Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. Gradientutfordringen. Statistisk Sentralbyrå. Arbeidslivsstatistikk. Hentet fra 26