Rapport Utgravninger på Nes: Etterundersøkelse på

Transkript

1 Rapport Utgravninger på Nes: Etterundersøkelse på stedet for et stort vikingtidsfunn (T18194) Sæbjørg Walaker Nordeide Senter for Middelalderstudier (CMS), Universitetet i Bergen

2 1 GNR. BNR 26/46 KOMMUNE 1539 Rauma FYLKE 15 Møre og Romsdal TILVEKSTNR T25662 ASKELADDEN ID DATERING T25662: Yngre steinalder og bronsealder, T18194: Vikingtid En rapport under prosjektet The Emergence of micro-christendoms at the Edge of the World around AD 1000: The Romsdal Case, CMS, Universitetet i Bergen. Prosjektleder: Sæbjørg Walaker Nordeide. Foto tittelblad: Lokaliteten sett mot nord. S. W. Nordeide. Bergen 2012 Sæbjørg Walaker Nordeide TAKK Feltarbeidet er utført med støtte av CMS, og Universitetsmuseet i Bergen har lånt meg utstyr. Rauma kommune stilte oppmålingsutstyr og oppmålingsekspertise til rådighet, og vi fikk rimelig innkvartering ved Grand Hotell Bellevue, Åndalsnes. Jeg vil også takke Jostein Gundersen ved Riksantikvaren og Kristoffer Dahle ved Fylkeskommunen i Møre og Romsdal for godt samarbeid. Takk også til Hans Skiri for hjelpsomhet og grunneierne ved Aud Eriksen og Bodil Wenche Einang for stor velvillighet. Rauma historielag v. Per Arne Skomsø sørget for at tanker og resultater ble formidlet til befolkningen i Rauma. Uten disse bidrag hadde feltarbeidet vært langt mindre fruktbart og ikke mulig.

3 2 Innhold Rapport: Utgravninger på Nes: Etterundersøkelse på stedet for et stort vikingtidsfunn (T18194)... 0 Oppsummering... 3 Bakgrunn og formål med undersøkelsen... 3 Undersøkelsene i Praktiske forhold... 4 Terrengbeskrivelse... 4 Etablering av feltet... 4 Utgravningen... 6 Datering og tolkning... 7 Tildekking av feltet, innlevering av funn... 8 Liste over tegninger... 8 Funnliste... 9 Fotoliste Vedlegg Vedlegg 1: Søknad om dispensasjon fra Lov omkulturminner Vedlegg 2: Dispensasjon fra Lov om kulturminner: Brev fra Riksantikvaren av 24/ Vedlegg 3: Oppmåling med GPS ved Arvid Meyer, Rauma kommune Vedlegg 4: C14-dateringer Figurer Figur 1: Plantegning av feltet (Tegning 2, basert på Tegning 1) Figur 2: Nordprofil i Sjakt 1, sett mot nord Figur 3: Nordprofil i Sjakt 2, sett mot nord Figur 4: T Slagg fra Sjakt Figur 5: T Slagg fra Sjakt

4 3 Oppsummering Undersøkelsene på Nes er en ettergravning av et mangelfullt dokumentert, stort vikingtidsfunn med bl.a. flere våpen, T18194, som ble gjort i Funnet T18194 er sammensatt av flere våpen per art, datert både til tidlig og sein vikingtid, og kunne tolkes som å stamme fra minst en, helst flere ulike vikingtidsgraver. Lokaliteten er kun beskrevet i Vitenskapsmuseets tilvekst som Dette funn ble gjort under en lav heller i fjellet like ovenfor husene. Formålet med gravningen var å lokalisere eksakt funnplass, finne ut mer om funnkontekst og få en alternativ datering. Spørsmålet var om dette var en bortgjemt plassering av graven, for å skjule en sein, muligens lovstridig begravelse etter at kristenretten hadde fått fotfeste. Undersøkelsen fant at tidligere lokalisering i Askeladden ID var feil, og lyktes i å påvise eksakt funnsted. T18194 ble gjort på et lite platå innved en N-S-gående bergvegg med begrenset overheng. Lokaliteten er en av de mest solrike på Åndalsnes, og det er god utsikt mot sør, vest og nord. Det kan ikke beskrives som bortgjemt, med mindre det har vært tett skog på stedet. To sjakter ble undersøkt, Sjakt 1 med rett vinkel til bergveggen, og sjakt 2 langs bergveggen. Av gjenstander ble det kun funnet slagg i øvre lag i Sjakt 1. Det var mye kull i sjaktene, og kullprøver for C14-datering ble tatt nær bunnen av sjaktene. Disse ble datert til yngre steinalder og bronsealder. Bakgrunn og formål med undersøkelsen Undersøkelsene på Nes i Bjørmosen, Åndalsnes er en ettergravning av et stort vikingtidsfunn, T18194, som ble gjort av grunneier Jonas Eriksen i 1964, men som det nesten ikke fantes opplysninger om i museets arkiver, ikke en gang eksakt plassering av lokalitet. Funnet er sammensatt av flere eksemplarer av hver art, og med datering både til tidlig og sein vikingtid, og kunne tolkes som å stamme fra to ulike vikingtidsgraver. Lokaliteten var kun beskrevet som Dette funn ble gjort under en lav heller i fjellet like ovenfor husene. Formålet med gravningen var å lokalisere funnplassen mer eksakt, finne ut mer om funnkontekst og få en alternativ datering. Spørsmålet var om dette var en bortgjemt plassering av graven, for å skjule en sein, muligens lovstridig begravelse etter at kristendommen hadde fått fotfeste (se Vedlegg 1). Utgravningene er en del av et prosjekt om kristningen av Romsdal, og er ført i regi av Senter for Middelalderstudier (CMS), Universitetet i Bergen ved prosjektleder Sæbjørg Walaker Nordeide. CMS har finansiert utgravningene. Arbeidet er en oppfølging av prosjektleders post.doc. prosjekt ved CMS, der formålet var å datere når kristendommen ble etablert i Sør- og Midt-Norge. I dette prosjektet ble det påvist at de eldste funn av kristen kult i landet er gjort i Romsdal, på Veøy (Solli 1996a, Solli 1996b; Nordeide in press). Rauma i Romsdal er også den kommunen med flest funn fra yngre jernalder (ca e.kr.) i Vitenskapsmuseets distrikt, særlig gravfunn. I østre deler av Romsdal finnes samtidige kristne og ikke-kristne graver. Regionen har dessuten et markant landskap som varierer mellom fjord og fjell, utmark, trygge jordbruksbygder og ras-utsatte områder. Romsdal er derfor særlig egnet for å studere forholdene mellom ulike folkegrupper i den tidligste tid da kristendommen etablerte seg i Norge. Det vil være vesentlig å studere hvorvidt relasjonen mellom kulturminner og landskap kan hjelpe oss til en forståelse av kristningsprosessen. Mot denne bakgrunn er det ønskelig med mer detaljerte studier av Romsdal, men mange data er ufullstendige og gamle, og det er forsket lite på det aktuelle materialet. Det er derfor behov for å forbedre data på viktige kristne og ikke- kristne lokaliteter. 3/ ble det søkt Riksantikvaren om dispensasjon fra Lov om kulturminner for å kunne undersøke til sammen fem objekter på fire lokaliteter, inklusive denne på Nes.

5 4 Lokaliteten på Nes var kartfestet i Askeladden ID113239, og befaring på stedet ble utført 9/ , med deltagelse fra Riksantikvaren, Vitenskapsmuseet, Møre og Romsdal fylkeskommune og prosjektleder. Søknaden ble innvilget med vilkår for Nes i brev av 21/ Det ble også søkt Skjelettutvalget, Forskningsetiske komiteer 27/ Skjelettutvalgets innstilling av 21/ samsvarer med Riksantikvarens tillatelse av 24/ (Vedlegg 2). Undersøkelsene i 2011 Praktiske forhold Undersøkelsene ble gjort i tiden mai 2011, i alt 4 arbeidsdager. Været var kjølig, med en del regn og snø i fjellet. Prosjektleder var feltleder. Stian Hamre deltok som feltassistent og humanosteolog den første dagen, men ble deretter tilkalt til Bergen i anledning fødsel. Arvid Meyer, Rauma kommune, utførte innmålinger med GPS. Det var umulig å gjøre en GPS-måling for de deler av feltet som lå under betydelig overheng fra fjellveggen, som faktisk var store deler av feltet. Det var heller ikke mulig å nivellere i dette området, av samme grunn. Utgravningen foregikk i en hage, og det var et ønske fra grunneier at vi tok hensyn til planter og ryddet opp etter oss. Vi ønsket ikke å vannsolle av hensyn til omgivelsene, og tørrsolling var ikke mulig pga. feit, fuktig jord, som stort sett var av typen blomsterjord. Stauder ble spadd opp og satt til side, for så å bli satt ned igjen etter avsluttet undersøkelse. Terrengbeskrivelse Lokaliteten må karakteriseres som en av de lokaliteter på Åndalsnes med best beliggenhet: den ligger høyt, fritt og solfylt, med god utsikt i alle retninger, unntatt i øst. I sør åpner Romsdalen seg mot Isterdalen, som gir ekstra gode solforhold på dette stedet, og det er ellers god utsikt til fjorden og fjellene omkring. I øst rager bergveggen opp, og danner en varm steinvegg når solen står på. Lokaliteten danner et lite, flatt platå ved bergveggen, og dette platået kan ha blitt utvidet noe ved anleggelsen av hagen. Det kan uansett ikke ha vært plass til mange graver på platået. Fra platået skrår terrenget ganske kraftig nedover mot både sør, vest og nord. Innved bergveggen er det anlagt blomsterbed. Utenfor bedet og ned til gårdsplassen er det plen med enkelte frukttrær. Etablering av feltet Det ble på forhånd tatt kontakt med grunneier, som i tråd med opplysninger i Askeladden skulle være Hans Skiri, Åndalsnes. Skiri var ukjent med funnet, men var behjelpelig med å finne fram til riktig grunneier og satte prosjektleder i kontakt med Bodil Einang, Nesøya, datter av Jonas Eriksen som fant og leverte inn gjenstandene i Hun var til stede som ung jente den gang funnet ble gjort, og hun kunne opplyse at funnet ble gjort i forbindelse med at Jonas Eriksen skulle sette opp et steinbord opp ved fjellveggen, bak i hagen. Riksantikvaren ga i sitt brev av 14/ tillatelse til å grave to sjakter på 1 x 2 meter, anlagt etter med prøvestikking med positivt utslag. Undersøkelsen skulle foregå med minimal forstyrrelse av vegetasjonen, men dette punktet var basert på en antagelse om at lokaliteten lå oppå det bergplatået som den faktiske lokaliteten befant seg nedenfor. Vi startet med å studere lokaliteten rundt steinbordet nærmere. Det viste seg å være et forståelig valg for plassering av et hagebord; lunt, solrikt og med god utsikt til alle kanter. Vi

6 5 så etter tiltak som kunne ha foregått i forbindelse med oppsetting av det aktuelle steinbordet, og som kunne ha ført til funnet av alle gjenstandene fra vikingtid: Det synes å være et slags sirkulært fundament rundt sokkelen av det runde bordet som etter sigende skulle ha vært årsak til funnet. Etter å ha studert plassen oppsøkte vi grunneier, Aud Eriksen, Åndalsnes, enke etter finneren Jonas Eriksen. Hun fulgte med ut og kunne påvise eksakt funnsted ved helleren: sett fra gårdsplassen er den et par meter til venstre for steinbordet, inntil et lite overheng i bergveggen. På stedet er det i dag et bed som strekker seg langs bergveggen, med et rundt bord og plen foran. Funnet ble gjort ved oppsetting av bordet i 1964, men likevel et par meter nord for bordet og trolig ikke ved anleggelsen for selve fundamentet til bordet. Vi åpnet to prøveruter på 50 x 50cm innved berget: ett på påviste sted for T18194 (Prøvestikk 1), ett sør for dette (Prøvestikk 2), begge nokså tett på bergveggen. Jordsmonnet i de to stikkene var svært forskjellig: brunt / lys brunt i Prøvestikk 1, mørk brunt / svart med mye kull i Prøvestikk 2. Det fantes imidlertid litt kull i begge prøvestikk. I Prøvestikk 1 ble det funnet en relativt tung slaggkake (T a), kun 12cm dypt. Det ble også påvist en steinkonsentrasjon med kull blant steinene i nordre profil. Funnene og det faktum at dette var stedet for det opprinnelige funnet som vi ønsket å vite mer om konteksten til avgjorde at vi ønsket å gjøre dette til én av de to prøvesjaktene, Sjakt 1. Sjakt 1 fikk lengderetning fra bergveggen og ut, altså ca. retning øst-vest, med ytre mål ca. 1,4 x 1m. I Prøvestikk 2 ble det ikke gjort gjenstandsfunn, men den kraftige kullkonsentrasjonen gjorde at vi utvidet prøvestikket mot sør, øst og vest. Dette ble den andre sjakten, Sjakt 2, med lengderetning langs fjellveggen, altså nord-sør. Ytre mål på Sjakt 2 ble ca. 1,8 x 0,8-1,1m. Vi etablerte et midlertidig koordinatsystem i himmelretningene for registrering av funn, y-aksen økende mot nord, x-aksen økende mot øst, origo sørvest for hagebordet. Koordinatene ble imidlertid konvertert til UTM-koordinater etter GPS-innmålingen. Figur 1: Plantegning av feltet (Tegning 2, basert på Tegning 1).

7 6 Utgravningen Sjaktene ble avtorvet og deretter gravd stratigrafisk med graveskje. Massene ble samlet i utkant av feltet med tanke på gjenfylling. I Sjakt 1 ble det ganske raskt og ikke langt under torven påvist steril, lys grågrønn leire i vestre / ytre del av stikket, og det ble funnet en patronhylse fra nyere tid nesten nede ved steril. Denne ble ikke tatt vare på. I nordøstre del av sjakten, nær bergveggen ble det påvist en ca. 60cm bred og 25-30cm dyp nedgravning i ca.35cm lengde (K1). Den lot til å være uforstyrret i nord ( Figur 1: Plantegning av feltet (Tegning 2, basert på Tegning 1). og Figur 2: Nordprofil i Sjakt 1, sett mot nord. ). Dette ble tolket som mulige rester etter en grav som i alle fall deler av funnet fra 1964 muligens kunnen stammet fra. 1 En uregelmessig nedgravning i søndre del av sjakten, kryssende skrått sørøst-nordvest mot den mulig graven, kunne være et resultat av Jonas Eriksens graving (K2). Krysset mellom K1 og K2 var uheldigvis i Prøvestikk 1, der forskjellen mellom de to nedgravningene ikke lyktes påvises. Imidlertid var K2 noe dypere enn K1, og den kan ha gravd bort det som fantes i sørenden av K1. En steinpakning med kull som ble påvist i nordprofilen av Prøvestikk 1 viste seg kun å bestå av de to steinene observert i prøvestikket. Figur 2: Nordprofil i Sjakt 1, sett mot nord. Lag 1 er torv, markert med vertikal skravur. Lag 2: Brun humus med røtter Lag 3: Gråbrunt lag med mye kull Lag 4: Brun leire med litt kull Lag 5: Grågrønn leire, steril. Det ble funnet et par stykker slagg like under torven nærmere bergveggen (markert som Funn 2 på Figur 1). Det ble også påvist svært mye kull med ganske store kullbiter ganske 1 C14 dateringen viser at denne tolkningen ikke kunne være riktig (se under).

8 7 dypt. Bortsett fra slagg i de øvre lag og en moderne patronhylse ble det ikke observert funn i det hele tatt. Det var heller ikke nevneverdig stein i masssene. Det ble tatt kullprøve fra kullkonsentrasjonen i Lag 3, i nedgravningen, denne har førsteprioritet (se Figur 1). I Sjakt 2 var det mye mer kull og svart jord enn i Sjakt 1, men det ble ikke gjort noen funn i det hele tatt. Det var heller ikke en så tydelig nedgravning knyttet til kullet (Figur 1). Det var to andre markerte skråninger i leiren, men det var uklart om dette skyldtes vann ved avrenning / drenering fra fjellet, eller om det var menneskeskapt. Mest sannsynlig kan det være en kombinasjon av begge. De rike kullforekomstene i massene over steril tyder i alle fall på at det har vært en aktivitet her, men dette kan ha vært forstyrret i forbindelse med anleggelse av bed og bord. Det fantes hverken funn eller konstruksjonsspor som ga klare svar mht funksjon. Det ble tatt pollenprøve fra profilen, og kullprøven er tatt i relasjon til pollenprøve 2 (Figur 3). Håpet var at kullprøven sammen med pollenprøvene kanskje kunne si noe om vegetasjonen bidro til å prege lokaliteten i vikingtid, og ha gitt den preg av å være bortgjemt til tross for beliggenheten, i. e om det var skog på stedet. Når denne prøven (T ) ga datering til bronsealder (se Vedlegg 4), kan pollenprøvene ikke gi sikker informasjon om vegetasjonen på stedet i vikingtid. Pollenprøvene vil ikke bli prioritert analysert for dette formål. Figur 3: Nordprofil i Sjakt 2, sett mot nord. Lag 1) er torv, markert med vertikal skravur. Lag 2) Humus, seig, med mye røtter Lag 3) Svartbrun jord med mye kull, til dels store biter Lag 4) Brun leire, steril 1-6: pollenprøver Datering og tolkning Det ble prioritert to kullprøver for radiologisk datering; én fra hver sjakt. Prøve T ble tatt fra kullkonsentrasjon i Sjakt 1 (Figur 2), ca. 30 cm under overkant av torven. Resultatet av denne prøven ble 3735 ± 35, kal. BC

9 8 Prøve T ble tatt fra Sjakt 2 ved pollenprøve 2 (Figur 3). Resultatet av denne prøven ble 2760 ± 30, kal. BC Ingen av disse prøvene kan sies å ha noe som helst med vikingetidsfunnet å gjøre. Det er fortsatt gåte hvordan deponeringen i vikingetid kan ha satt så lite spor ette seg, hvis det var gravfunn det dreide seg om. De daterte lagene stammer fra aktivitet i stein- og bronsealder, men aktiviteten var ikke synlig som annet enn kull. Ut fra de gode bevaringsforholdene for kull, med store, velbevarte biter, skulle en tro at det kunne ha vært bevart organisk materiale fra den daterte aktiviteten, men ingen konstruksjoner eller funn kunne gi konkret informasjon om karakteren på denne aktiviteten. Funnet fra vikingtid (se Vedlegg 1) har mest sannsynlig vært fra graver under flat mark med uanselig karakter, hvis de i det hele tatt stammet fra graver. Funnsammensetningen tyder på det, men uten mer informasjon er dette usikkert. Tildekking av feltet, innlevering av funn Det ble lagt glassfiberstrie i bunnen av sjaktene, og sjaktene ble så gjenfylt med den oppgravde massen. Teglstein som var brukt som kantstein for bedet ble lagt på plass, og stauder som var gravd opp og satt til side ble satt ned igjen. Oppgravd jord ble forsøkt rensket vekk fra plenen. Arvid Meyer, Rauma kommune, målte inn de vestre punktene av sjaktene med GPS. T og T ble innlevert til Vitenskapsmuseet, NTNU, 5/ Prioriterte C14-prøver ble innlevert radiologisk laboratorium, NTNU, 5/ Pollenprøver ble tatt for analyse ved Bergen Museum v. Kari Hjelle. Etter resultatet av C14- dateringene ble kjent, vil disse ikke bli prioritert for analyse. Liste over tegninger Tegning 1: Plantegning av Sjakt 1 og 2, målestokk 1:20, Nord profil i Sjakt 1, Nordprofil i Sjakt 2, målsetokk 1:10 Tegning 2: Rentegning av plantegning fra Tegning 1. Målestokk 1:20 Tegning 3: Rentegning av Nordprofil i Sjakt 1, Målestokk 1:10 Tegning 4: Rentegning av Nordprofil i Sjakt 2, Målestokk 1:10

10 9 Funnliste Funnr T25662 Gjenstand 1 Slagg Funnsted N koordinat prøvehull 1 i sjakt Slagg Sjakt C14-prøve. Kull C14-prøve. Kull C14-prøve. Kull C14-prøve. Kull 7 Pollenprøver Ø koordinat Mål Dato a)l100mm b)l38mm c)l20mm L40mm B25mm prøvehull 1 i sjakt Prøvehull 2 i sjakt Sjakt 1. 2x y Sjakt 2. N-profil v pollenpr Sjakt 2. N-profil Tegning nr / funndybde Vekt 1 / 12cm u ok torv a)370g b)8g c)2g under torv 12g 1 / 32cm u ok torv i N- profil 1 / 36cm u ok torv 1 / 30cm u ok torv 1 / v pollenprøve 2 1 / N-profil Sjakt 2 Figur 4: T Slagg fra Sjakt 1 Figur 5: T Slagg fra Sjakt 1

11 Fotoliste Alle fotos er tatt av S. W. Nordeide Bilde nr Navn Motiv Sett mot Dato DA IMG_1260 Oversikt over lokaliteten S DA IMG_1272 Oversikt over lokaliteten Ø DA IMG_1267 Oversikt over lokaliteten N DA IMG_1263 Utsikt fra lokaliteten V DA IMG_1492 Sjakt 1 Ø DA IMG_1493 Sjakt 1 N DA IMG_1511 Sjakt 2, N-profil N DA IMG_1514 Sjakt 2, N-profil, pollenprøver N DA IMG_1522 Sjakt 2 N DA IMG_1525 Sjakt 2 Ø DA IMG_1527 Sjakt 2 S DA IMG_1530 Sjakt 2, oversikt S

12 11 Vedlegg Vedlegg 1: Søknad om dispensasjon fra Lov omkulturminner (Utdrag om Nes) Sæbjørg Walaker Nordeide, Senter for Middelalderstudier (CMS), Universitetet i Bergen, Postboks 7805, 5020 Bergen Bergen 27/ Sak nr. 10/00277 (Opprinnelig søknadsdato 3/2-2010) Søknad om dispensasjon fra Lov om Kulturminner jfr. 8 første ledd Undertegnede vil med dette søke dispensasjon fra Lov om Kulturminner jfr. 8 første ledd, for tiltak som beskrevet under. Tiltakene skal utføres i forbindelse med prosjektet The emergence of micro-christendoms at the edge of the world around AD 1000: The Romsdal case. Et pilotprosjekt vedrørende kristningen av Romsdal. Jeg er prosjektleder for kristningsprosjektet ved CMS, og dette prosjektet inngår som en del av aktiviteten ved dette prosjektet. Problemstilling Vår hovedproblemstilling med prosjektet er: å undersøke forholdene mellom kristne og ikke kristne i landskapet i den periode hvor kristendommen blir etablert i området. Til tross for rikdommen av kulturminner i området (Rauma er den kommune med flest funn fra yngre jernalder i Vitenskapsmuseets distrikt), er det min påstand at det er underkommunisert i forskning og forvalting, og viktige kulturminner mangler datering og dokumentasjon. Ved pilotprosjektet ønsker vi å bedre dokumentasjon og datering av viktige kultsteder, som grunnlag for videre forskning. Inngrepene søkes å gjøre minimale, men samtidig slik at de gir et forsvarlig innblikk i kulturminnet, dvs. at det gir et tilstrekkelig utsnitt som grunnlag for tolkning. Det har vært kontakt både med Vitenskapsmuseet og fylkeskommunen i forbindelse med lignende planer tidligere, som alle har stilt seg positive til prosjektet. I forkant av denne søknaden ble det på ny tatt kontakt med Vitenskapsmuseet, og søknaden ble sendt til gjennomsyn 14/1-2010, og Birgitta Berglund så positivt på søknaden (E-post til undertegnede 10/2-2010). Det er ønskelig fra vår side at kontakten med Vitenskapsmuseet og Fylkeskommunen kan være best mulig, både før, under og etter arbeidet med tiltakene, for eksempel også for diskusjon og formidling av forskningsresultater, og grunneiere vil også måtte kontaktes i forkant av tiltak.

13 12 Objekt 3: Mulige graver ved heller på Ness 27/4, Grytten (T.18194) Ness G. nr. 26, Br. nr. 46, Rauma kommune Askeladden ID: Fig.11: Plassering av helleren.

14 13 Fig. 12: Mer detaljert lokalisering av helleren, angitt med sirkel og Askeladden ID. Her skal det være gjort gravfunn under en lav heller i fjellet like overfor husene. Det doble settet med sverd og øks kan tyde på flere graver, og dateringen i alle fall på Q-sverdet tyder på at i minst en av dem er fra siste del av vikingetiden, men ingen dokumentasjon av stedet finnes i Vitenskapsmuseets arkiver. I Tilveksten til Vitenskapsmuseet er kun følgende anført: T Gravfunn fra vikingetiden fra Ness (gnr. 27,4), Grytten s. og pgd., Romsdal. (matr.nr ) a. Tveegget sverd av jern av J. Petersens type Q (Vikingesverd fig. 110). Øvre hjalt er noe beskadiget, likedan er klingen bare fragmentarisk bevart. b. Grepet til et sverd av jern, som bør henføres til type M (Vikingesverd fig. 99). Øvre hjalt er jevnbredt, mens underhjaltet har tilspisset tverrsnitt. c. Øks av jern av J. Petersens type L (Vikingesverd fig. 43) med sterkt beskadiget skafthullparti. L. 18,8 cm. d. Øks av jern som representerer de yngste former av type E hvor bladet er sterkt utsvunget med svakt markert avsats (sml. Vikingesverd fig. 35). L. 18 cm., bredde over eggen 13,2 cm. e. Spydspiss av jern, nå så sterkt forrustet at typen ikke lar seg sikkert fastslå, men overgangen mellom bladet og den smale tangen minner om J. Petersens type M (Vikingesverd fig. 25). Nåv. l. 21,4 cm. f. Rester av kransen til en skjoldbule av jern. g. Et skjebor av jern, nå sterkt forrustet. L. 16,2 cm. h. En tynslehammer av jern av tynn form og flat i den ene ende, 10,2 cm. l. i. En liten sterkt forrustet hammer av jern, nåv. l. 7,1 cm.

15 14 k. Fragmenter av en større gryte av kleberstein. l. Fragment av et skiferbryne. Dette funn ble gjort under en lav heller i fjellet like ovenfor husene. Gave fra eieren Jonas Eriksen. Gravene er interessante fordi de blant annet kan være eksempel på bortgjemt gravplass i en tid da kristendommen var ved å få dominans over den tidligere religionen i distriktet. Lignende er kjent fra Irland, der sene, skandinaviske graver er funnet i en hule (Connolly and Coyne 2005). Planlagt inngrep: 2 sjakter, 1 x 1m. Mål: få bedre lokalisert stedet, få innblikk i eventuelle kulturlag og bevaringsgrad, prøve å etterspore eventuelle graver for å forstå bedre om det er graver, og i så fall, hvor mange det kan ha vært og av hvilken alder. Få ut prøvemateriale for datering. Hvis mulig er det ønskelig at dette tiltaket kan utføres i samarbeid med Anne Haugs hule- og heller prosjekt ved Vitenskapsmuseet. Bergen 1/9-2010, Sæbjørg Walaker Nordeide Litteratur: Connolly, M., and F. Coyne Underworld. Death and burial in Cloghermore cave, Co. Kerry. Dublin: Wordwell Ltd. Nordeide, S. W "The Christianization of Norway," in Medieval Europe 2007, 4e Congrès International d'archéologie Médiévale et Moderne. Paris: Medieval Europe, l'institut National d'histoire de l'art - Université Paris 1 Panthéon-Sorbonne. in press. The Viking Age as a Period of Religious Transformation: The Christianization of Norway from AD /1200. Vol. 2. Studies in Viking and Medieval Scandinavia (VMSS): Brepols. Solli, B. 1996a. Narratives of encountering religions. On the Christianization of the Norse around AD Norwegian Archaeological Review 29: b. Narratives of Veøy. An Investigation into the Poetics and Scientifics of Archaeology. Vol. 19. Universitetets Oldsaksamlings Skrifter. Ny rekke. Oslo.

16 15 Vedlegg 2: Dispensasjon fra Lov om kulturminner: Brev fra Riksantikvaren av 24/ (Utdrag om Nes) SAKSBEHANDLER Jostein Gundersen Live Johannessen INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAX VÅR REF. 10/ DERES REF. Ark. Forvaltning Postadresse: Besøksadresser: A:15893 Riksantikvaren Dronningens gate 13 Distriktskontor Øst Distriktskontor Syd Distriktskontor Vest Distriktskontor Nord Postboks 8196 Dep Oslo Tønsberg Bergen Trondheim 0034 Oslo Dronningens gate 13 Nedre Langgate 30 D Dreggsallmenningen 3 Kjøpmannsgata 25 Tlf Senter for Middelalderstudier Universitetet i Bergen Postboks BERGEN Sæbjørg Walaker Nordeide KRISTNINGEN AV ROMSDALEN. INNVILGELSE AV SØKNAD OM DISPENSASJON JF. KULTURMINNELOVEN 8 FØRSTE LEDD FOR ID , OG 25299, RIKSANTIKVARENS VILKÅR. AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON JF KULTURMINNELOVEN 8 FØRSTE LEDD FOR ID Vi viser til brev fra Sæbjørg Walaker Nordeide av 27. august 2010 med søknad om dispensasjon fra lov om kulturminner (kml) av 1978 nr første ledd. Videre viser vi til uttalelse fra Møre og Romsdal fylkeskommune av 9. september 2010, og fra NTNU Vitenskapsmuseet av 21. september Vi viser også til befaring i Romsdalen den 9. november 2010, samt annen kontakt og korrespondanse i saken. De omsøkte tiltakene vil berøre graver og bosetnings-/aktivitetsspor som er automatisk fredet i medhold av kml 4 første ledd, bokstav a og j. Saken er oversendt og behandlet som en søknad om dispensasjon etter kml 8 første ledd, da forskningsundersøkelser gjennomført av andre enn rette myndighet i forhold til faglig og geografisk ansvarsfordeling ikke bare kan meldes i hht kml 11 første ledd bokstav b. Forskningsprosjektet Kristningen av Romsdalen Forskningsprosjektet Kristningen av Romsdalen har som hovedmål å undersøke forholdene mellom kristne og ikke-kristne i landskapet (Romsdalen) i perioden hvor kristendommen blir etablert i området. Det omsøkte prosjektet er et pilotprosjekt til støtte for å eventuelt formulere et større prosjekt på et senere tidspunkt. Prosjektet er

17 16 basert på resultater fra tidligere forsking omkring kristningsprosessen på Veøy og i Sør- og Midt-Norge generelt. Pilotprosjektet har som målsetning å bedre dokumentasjon og datering av viktige kultsteder, som grunnlag for videre forsking. Prosjektet ledes av Sæbjørg Walaker Nordeide ved Senter for Middelalderstudier (CMS) ved Universitetet i Bergen, og utføres i samarbeid med Britt Solli ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Id Nes, gnr 26 bnr 46, Rauma kommune Lokaliteten på Nes er et funnsted for to våpensett som ble levert inn til Vitenskapsmuseet rundt midten av 1900-tallet. Det er uklart om funnene stammer fra graver eller en form for deponering. Søker ønsker å lokalisere funnsted for mulige graver i heller på Nes, gjennom å grave to sjakter på 1 x 1 meter. Målet er også å få innblikk i eventuelle kulturlag og bevaringsgrad, etterspore graver, vurdere antall og alder, samt ta ut materiale til datering. Møre og Romsdal fylkeskommune uttaler Møre og Romsdal fylkeskommune er i utgangspunktet positive til et forskningsprosjekt omkring kristningen av Romsdalen. Fylkeskommunen understreker at det er viktig at dokumentasjonsmateriale og rapporter fra forskningsgravinger også blir overført til fylkeskommunen, ikke bare til landsdelsmuseene. Dokumentasjonen må minst holde den standard som fylkeskommunen selv bruker. Videre er det viktig at alle undersøkte lokaliteter og objekter blir tilbakeført etter tiltak, og at slik tilbakeføring skjer i samråd med fylkeskommunen. Møre og Romsdal fylkeskommune er skeptiske til tiltakene på id Villa, fordi det her foreligger datert materiale som kan gi svar på noen av problemstillingene, selv om materialet ennå ikke er publisert. De andre tiltakene har fylkeskommunen ingen vesentlige merknader til. NTNU Vitenskapsmuseet uttaler NTNU Vitenskapsmuseet er i utgangspunktet positive til forskningsprosjektet knyttet til kristningen av Romsdalen, men har noen merknader knyttet til finansiering, organisatoriske og faglige forhold. NTNU Vitenskapsmuseet foreslår et mulig samarbeid når det gjelder undersøkelser på Horgheim og Nes, i forbindelse med hhv en sikringsundersøkelse og et pågående forskningsprosjekt. Videre anbefaler museet at søker i større grad vurderer bruk av geofysiske metoder for å lokalisere mulige kirketufter på Villa og Kors, samt plassering av graver. Museet er usikre på om den foreslåtte finansieringen vil holde til de planlagte inngrepene, og er spesielt opptatt av avsatte midler til konservering og tilbakeføring av kulturminnene. Når det gjelder de konkrete omsøkte tiltakene mener NTNU Vitenskapsmuseet at en ikke bør legge opp til ytterligere inngrep på Villa når det allerede finnes datert materiale herfra, selv om dette ennå ikke er publisert. Riksantikvarens merknader og begrunnelse Riksantikvaren mener det omsøkte forskningsprosjektet om kristningen av Romsdalen er interessant og prosjektet vil kunne frembringe ny og utfyllende kunnskap om kulturminner og kulturhistorie i Romsdalen. Søker og samarbeidspartner har betydelig arkeologifaglig kompetanse og vil kunne gjennomføre tiltaket på en faglig forsvarlig måte. Riksantikvaren har sammen med søker, NTNU Vitenskapsmuseet og Møre og Romsdal fylkeskommune vært på befaring til samtlige omsøkte lokaliteter, og gjennomgått de ulike tiltakene som er omtalt i søknaden.

18 Id Nes, Rauma kommune Funnstedet i/ved helleren på Nes er ikke godt dokumentert, og heller ikke sikkert lokalisert. Det er også få og sparsommelige opplysninger knyttet til funnet. Riksantikvaren finner at lokaliteten i dag har en svært begrenset formidlingsverdi, blant annet av ovennevnte grunn. Videre er den vitenskapelige verdien til lokaliteten også begrenset av at konteksten er såpass usikker som den er. Riksantikvaren er av den oppfatning at en undersøkelse av funnstedet vil kunne bidra til å kaste lys over uklarheter rundt stedet nøyaktige stedfesting og kontekst. En undersøkelse av funnstedet bør innledes med prøvestikking eller mindre inngrep for å kunne lokalisere nøyaktig funnsted, før sjakter eventuelt graves som beskrevet i søknaden. Riksantikvaren finner derfor å kunne gi tillatelse til tiltaket på Nes i tråd med vårt vedtak med vilkår. Forholdet til naturmangfoldloven Prinsippene i Lov av 19. juni 2009 nr. 100 (naturmangfoldloven) 8-12 skal legges til grunn ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet. Riksantikvaren har gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning for å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. Id , Nes, ligger også innenfor et område som regnes som et spesielt verneverdig kulturlandskap i henhold til Naturbasen. I tillegg ligger lokaliteten tett opptil Bjørmosen, med en rik edelløvskog som regnes å ha svært viktig verdi. Her er det registrert et høyt antall boreonemorale arter knyttet til edelløvskogen. Det er ikke registrert spesielt sårbare eller trua arter i Artsdatabankens Artskart i nærheten av lokaliteten. Riksantikvaren anser de planlagte tiltakene på Nes som såpass beskjedne at de ikke vil påvirke verneverdiene i Bjørmosen på en vesentlig måte, eller på annen måte vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning. Vedtak Med hjemmel i kml 8 første ledd fatter Riksantikvaren følgende vedtak: I forbindelse med gjennomføring av forskningsprosjektet Kristningen av Romsdalen gis det med dette tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner, id og i Rauma kommune, og i Vestnes kommune, jf avmerking på vedlagte kart, stemplet Riksantikvaren og datert 24. November Det gis ikke tillatelse til inngrep i id Tillatelsen gis med følgende vilkår: Søker skal før undersøkelsene starter opp ha forpliktende avtaler for fullfinansiering av undersøkelsene, konservering, analyser og publisering av det vitenskapelige materialet. Fullfinansieringen kan omfatte egen forskningstid. Søker skal før undersøkelsene starter ha utarbeidet og underskrevet samarbeidsavtaler med Møre og Romsdal fylkeskommune og NTNU Vitenskapsmuseet. Formålet med samarbeidsavtalene er foruten et nødvendig forskriftsmessig samarbeid knyttet til dokumentasjon, innlevering av funn og funnbehandling, å sikre involvering og nødvendig kunnskapsoverføring til den ansvarlige regionale kulturminneforvaltningen. Søker plikter å innhente tillatelse til inngrep i grunnen fra grunneier i de ulike områdene, og tilpasse tidspunkt for undersøkelsene til annen aktivitet i området. Det skal ikke brukes gravemaskin eller annet mekanisk utstyr ved undersøkelsene. 17

19 18 For id , Nes, gnr 26 bnr 46, Rauma kommune, gis søker tillatelse til ordinær prøvestikking (inntil 50x50 cm) for å lokalisere eventuelt funnsted ved heller. Ved påvisning av funnsted gis søker tillatelse til å grave inntil to sjakter på 1x2m for utfyllende undersøkelse. Samtlige prøvestikk og sjakter skal måles inn og dokumenteres. Eventuelle funn fra prøvestikk skal ivaretas på lik linje med andre funn fra undersøkelsen. Undersøkelsen skal søke å minimalisere påvirkning av vegetasjon i området, og så langt det er mulig unngå å kutte ned trær, busker og lignende. Søker skal avholde minst to åpne dager eller tilsvarende åpne publikumsarrangementer i forbindelse med undersøkelsene, ett i Rauma kommune og ett i Vestnes kommune. Arrangementene skal skje i samråd med Møre og Romsdal fylkeskommune. Alle nyregistreringer, endringer av registreringer, samt fjerning av kulturminner gjennom undersøkelsene i regi av prosjektet skal registreres i kulturminnedatabasen Askeladden. Tillatelsen gjelder kun de omsøkte tiltakene, med de begrensninger som ligger i Riksantikvarens vedtak med vilkår. Tillatelsen bortfaller dersom tiltakene ikke er iverksatt innen 3 år fra mottakelsen av dette brev. Klageadgang Vedtaket kan påklages innen 6 uker fra mottakelsen av dette brev, jf. kml 8 første ledd tredje punktum. En eventuell klage rettes/adresseres til Miljøverndepartementet, men sendes Riksantikvaren. Vennlig hilsen Ingrid Smedstad (e.f.) seksjonssjef Jostein Gundersen Vedlegg: 3 kart stemplet Riksantikvaren og datert 24. november 2010 Kopi til: NTNU - Vitenskapsmuseet, 7491 TRONDHEIM Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkeshuset, Julsundveien 9, 6404 MOLDE

20 Vedlegg 3: Oppmåling med GPS ved Arvid Meyer, Rauma kommune Rauma kommune Dato: Side 1 Oppdrag : Universitetet i Bergen arkeolog G/L-Land Punkt i P-Liste Punkt N E H Kode JE SPIKER JE SPIKER JE SPIKER JE SPIKER 19