Veileder: Kulturplanlegging i norske byer og tettsteder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder: Kulturplanlegging i norske byer og tettsteder"

Transkript

1 Veileder: Kulturplanlegging i norske byer og tettsteder

2

3 INNHOLD Forord 3 1.Kultur og kreative næringer som satsingsfelt i by- og stedsutvikling Hvorfor satse på kulturplanlegging? Hva må avklares på forhånd? Eksempler på kulturplanlegging Kulturstrategier eksempel Manchester Kriterier for å lykkes 9 2.Metoder for kartlegging av stedets muligheter SWOT-analyse Scenarier Fysiske stedsanalyser Sosiokulturelle stedsanalyser Workshops m.m Charrette 12 3.Partnerskap i by- og stedsutviklingen Eksempler på samarbeid 15 4.Samarbeid og samspill mellom kultur og næringsliv Hvorfor samarbeide? Forutsetninger for samarbeid Hindringer for samarbeid Verdien av kreativt omland Økonomisering av kulturen og kulturalisering av økonomien Kultur- og opplevelsesindustrien Kultur som egen næring Eksempler på kulturens ringvirkninger 20 8.Med loven på laget Plan- og bygningsloven Bindende og ikke-bindende planformer Samspillet med kulturminneloven Kulturplanlegging i ulike plansituasjoner By-eksempler Områdeplanlegging Økonomi og gjennomføring Estetikk og design Tiltak for innhold og aktiviteter i bygninger Tiltak for sikring av historiefortelling og bevaring av kulturminner 37 9.Vedlegg: Casebeskrivelser Narvik og Odda Narvik Trekanten Planhistorien Kulturplanleggingsprosessen Overordnet strategi for Trekanten Odda Situasjonsbeskrivelse Planhistorie 40 5.Ulike situasjoner for kulturplanlegging By- og stedsutvikling Revitalisering av sentrumsområder i Norge 25 6.Lokal forankring, involvering og eierskap Folkemøter og campingvogn Lokal Agenda Kulturoppfølgingsprogram for bedre styring Grunnleggende krav til en KOP-prosess Forløpet i en typisk KOP-prosess 30

4

5 FORORD 3 Hensikten med denne veilederen er å vise kulturens positive effekter i utvikling av byer og tettsteder. Vi viser norske og internasjonale eksempler og presenterer også spesielle metoder og angrepsvinkler i kulturplanleggingen. Her understrekes verdien av samarbeid mellom kultursektoren, næringslivet og andre aktører i kommunen. Vi legger også vekt på verdien av et eget kulturoppfølgingsprogram, som et rammeverk med anbefalinger og retningslinjer for hvordan kultur skal tas hensyn til i planlegging og utbygging, og hvilke prosedyrer som bør følges for å oppnå dette. Veilederen gir innblikk i sentrale forutsetninger for å få til en vellykket kulturplanlegging i kommunen. I tillegg viser den hvordan lovverket kan brukes som et aktivt element i realiseringen av kommunens visjoner på området. Når kulturliv, næringsliv og det offentlige møtes i en felles satsing, skapes det store verdier, menneskelig og økonomisk Statsbygg har tatt initiativ til og hatt hovedansvar for utarbeidelse av veilederen. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har vært engasjert for å bistå oss i dette arbeidet, sammen med Arkitekthøgskolen i Oslo som også har hatt et særansvar ved etablering av nettstedet kryss.no. Videre har Statsbygg hatt en referansegruppe med deltakere fra Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Miljøverndepartementet, Odda kommune, Narvik kommune og Oslo Teknopol. Oslo, juni 2005 Øivind Christoffersen administrerende direktør May L. Hølen Balkøy direktør Plan og utredning STATSBYGG

6

7 1. KULTUR OG KREATIVE NÆRINGER SOM SATSINGSFELT I BY- OG STEDSUTVIKLING 5 Mange europeiske industribyer er i omdanning fra industribyer til tjeneste- og kunnskapsbaserte byer. Turbinhaller og kraftstasjoner inntas av musikere, kunsthåndverkere, opplevelsesbaserte næringer og andre typer aktiviteter. I mange tilfeller tuftes hele bydeler på industriens ruiner, og mange byer får et nytt ansikt og image. Slike omdannelser kan medføre at nye områder av byen blir tatt i bruk. Kultursektoren er en viktig arena for meningsdannelse og refleksjon, og har således en sentral funksjon i samfunnsutviklingen. Overordnede økonomiske og samfunnsmessige endringer har ført til økt samspill mellom kultur og næringsliv. St.meld. nr. 22 ( ) Kultur og næring er det første regjeringsdokumentet i Norge som gir en samlet oversikt over dette feltet. Kultur i lokal-, by- og regionutvikling er et av flere temaer i skjæringspunktet mellom kultur- og næringsliv som behandles i stortingsmeldingen. Det foreligger også andre stortingsmeldinger som tar opp temaer i dette området, som man kan se kulturplanlegging i sammenheng med, nemlig St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner, St.meld. nr. 25 ( ) Om regionalpolitikken og St.meld. nr. 31 ( ) Storbymeldingen Om utvikling av storbypolitikk. I tillegg er det bebudet en stortingsmelding om hovedstaden. Kultur og opplevelsesbaserte næringer betraktes stadig oftere som midler til å motvirke stagnasjon og utflytting og til å skape attraktive byer å bo og investere i. Mange byer og steder satser også på å markedsføre seg offensivt ved å eksponere sine særegne kvaliteter på en attraktiv måte. På sett og vis kan vi si at de bygger seg opp som merkevarer, hvor gjenkjennelse, troverdighet og unikhet er sentrale nøkkelord. 1 ) En slik oppbygging krever at man har et bevisst forhold både til seg selv og til omgivelsene. Produktet som skal selges må holde hva det lover, og man må ha kunnskap om dem man konkurrerer med. Hva har vi å tilby som andre ikke har? Hvem andre satser på omtrent det samme som oss? Hva er deres merkevarestrategi og hvordan kan vi konkurrere med den? Dette er spørsmål som er viktig å få avklart før man setter i gang tiltakene. 1.1 Hvorfor satse på kulturplanlegging? Fordi samfunnet endrer seg: Vekst i kreative næringer/ opplevelsesindustrien, mindre industriproduksjon Kulturalisering av økonomien og økonomisering av kulturen Teknologisk utvikling Kultur benyttes som konkurransefaktor for tradisjonelle næringer Økt interesse for underholdning og opplevelser Økt vekt på konsum som markør for livsstil og identitet. Fordi det har mange fordeler: Tidligere industriområder kan revitaliseres ved å bruke bygningsmassen til kulturaktiviteter og kreative/opplevelsesbaserte næringer Kulturbasert utvikling kan skape nye arbeidsplasser og innby til samarbeid mellom kunstnere, kommune og næringsliv. Den kan også bidra til å øke innslaget av byturisme, hvor kulturelle tilbud er særlig viktig Byområder preget av kulturaktivitet kan bli attraktive bolig-, rekreasjons- og arbeidssteder. Arkitektonisk interessante og estetisk attraktive byområder kan tiltrekke seg nye beboere og næringsliv Kultur og historie kan bidra til at befolkningen føler sterkere tilhørighet. 1 ) Merkevarbegrepet handler om de assosiasjoner og symboliseringer som knyttes til et produkt, slik det er vanlig å forstå ARKITEKTHØGSKOLEN I OSLO det innenfor reklame og markedsføring. Produktnavnet skal gi enkelte umiddelbare assosiasjoner ut over produktet selv. Se bl. a. Soloman, Michael M Consumer Behavior og Boston. Allyn and Bacon. Flere europeiske byer konsentrerer sin merkevarebyggingen om kultur (jfr. Bergen kulturby 2000 og Stavanger som skal bli Europisk kulturby i 2008). I Bilbao er Guggenheimmuseet blitt et ikon for byen, noe som gjør at Bilbao for mange assosieres med kultur, nyskaping og innovativ design.

8 6 1. KULTUR OG KREATIVE NÆRINGER SOM SATSINGSFELT I BY- OG STEDSUTVIKLING DEN GYLNE OMVEI 1.2 Hva må avklares på forhånd? Skal man satse på kultur- og opplevelsesbasert by- og stedsutvikling, er følgende punkter viktig å ha klart for seg: Hvorfor vil man satse på kultur og kreative næringer? Hva har stedet av kvaliteter og særtrekk å spille på? Hvilke nye tiltak er det aktuelt å satse på? Hvem er målgrupper for satsingene? Hvordan kan man få planene inn i forpliktende former (strategier)? Hvem er sentrale aktører og samarbeidspartnere i realisering av planene? Hva kreves av ressurser (sosial, kulturell og økonomisk kapital) for å realisere målene? Er markedet stort nok for det man ønsker å satse på? Gode ideer og inspirasjon kan hentes både fra Norge og fra utlandet. 2 ) Det viktigste er at man tar utgangspunkt i, og bygger videre på, egne særtrekk, kvaliteter og historie. For å lykkes må politikere, administrasjon, investorer, nærings- og kulturlivet spille på lag. Det må også være full klarhet når det gjelder de ulike aktørenes ansvar og plikter. God kulturby Kreative miljøer i bred forstand omfatter kulturen fra så vel gatenivå, musikkscenen og undergrunnsteatret som den store operaen eller ballettscenen Richard Florida I byplanleggingen må det tas utgangspunkt i hva som kan være en god kulturby for ulike kategorier av befolkningen. Vi må tenke på dem som allerede bor i byen, så vel som på potensielle innflyttere, turister og andre tilreisende. Det betyr blant annet at det bør gis plass til spontane og uorganiserte kulturuttrykk, det uryddige mangfoldet som ofte barn og ungdom står for. Det er viktig at sentrale byområder sikres som fellesskapets offentlige rom og ikke privatiseres, kommersialiseres og forbeholdes de få. 1.3 Eksempler på kulturplanlegging Betegnelsen kulturintensive soner betyr at enkelte områder defineres spesielt som områder for kultur. Retningslinjene for disse sonene skal bidra til fleksibilitet og åpenhet i utbyggingsprosesser som kan strekke seg over flere år. 3 ) Hensikten er å sikre et minimum av kulturaktiviteter i bestemte områder, f.eks. ved at en viss andel av arealer skal forbeholdes kulturformål. Områder med kunst- og kulturmiljøer tiltrekker seg gjerne andre kulturaktører, noe som kan gi synergieffekter i form av økt samarbeid og utveksling av tjenester. LPO VIA NOVA / PBE DEN GYLNE OMVEI 2 ) Europeiske byer som har valgt kultur som regenereringsstrategi har gjerne et større befolkningsgrunnlag å satse på, både når det gjelder lokalbefolkning og tilreisende, enn det norske byer og steder har. Å direkte omsette strategier fra byer som Bilbao, Glasgow eller Barcelona til norske forhold bør man derfor være forsiktig med. 3 ) Bærekraft i Bjørvika Kulturoppfølgingsprogram ( ). Se ellers Bjørvika Informasjonssenter:

9 1. KULTUR OG KREATIVE NÆRINGER SOM SATSINGSFELT I BY- OG STEDSUTVIKLING 7 I Helsingfors har man etablert Arabiastranden som er et boligområde nært tilknyttet kunstindustrielle miljøer i gamle industrilokaler Art and Designcity, som blant annet skal romme en kunstindustriell høyskole og Pop- og Jazz-konservatorium, i tillegg til en rekke kunstindustrielle bedrifter. Bydelen Ørestad i København blir omtalt som den største byutviklingsoppgaven i København i nyere tid. Her finner vi en tett miks av boliger, butikker og kreative næringer som IT og TV/radio, annen næringsvirksomhet samt universitet. Ulike kulturtiltak er under planlegging. I det sentrale København har områder for industriell havnevirksomhet gjennom flere år blitt omdannet til områder for bolig, rekreasjon, kultur og tjenesteproduksjon. I det tidligere militære området Holmen har man skapt et kulturhistorisk verdifullt bymiljø, hvor de gamle bygningene har fått nytt liv og nå rommer boliger og kunstskoler. Den nye operaen befinner seg også her. Akerselva er et norsk eksempel på transformasjon fra industri til kultur og kreative næringer. Store arealer langs Akerselva i Oslo er under stadig omdanning til områder for kunst, design, utdanning (innenfor kunstneriske/estetiske fag), næring (spesielt informasjonsteknologi) og boliger. Europeiske paralleller til det som skjer langs Akerselva finnes blant annet i Tampere og Dublin. 4 ) Utvikle partnerskap for å støtte kulturaktiviteter som utdanning, museer og gallerier Utvikle levende og bærekraftige kulturelle virksomheter Utvikle og støtte en infrastruktur som ivaretar kulturaktiviteter og kreative næringer Fremme barne- og ungdomskultur Bevare og fortolke Edinburghs kulturarv Fremme lokalt, nasjonalt og internasjonalt Edinburghs mangfoldige kulturelle identitet og øke de kulturelle erfaringene gjennom internasjonale kontakter. Edinburgh satser i stor grad på den lokale kulturidentiteten, slik den forstås av Charles Landry: Culture in its humanistic and artistic dimension connects to the desire of places and institutions to understand themselves better. As an empowering, self expressive activity, providing meaning, purpose and direction, the arts are vital (www.comedia.org.uk) Kulturstrategi eksempel Manchester Manchester er en av byene som har utarbeidet en omfattende handlingsplan for å gjøre byen til regionens kulturelle hovedstad og samtidig utviklet indikatorer for arbeidet. I Edinburgh har byrådet fremmet en rekke visjonære målsettinger for utviklingen av byens kulturstrategi: Gi Edinburghs innbyggere og besøkende muligheten til å delta i og nyte et bredt spekter av kulturopplevelser Stimulere til høyest mulige standard for kreativitet og kvalitet når det gjelder kulturaktiviteter 4 ) For mer informasjon om Akerselva Innovasjonspark, samt relevante nettadresser, se:

10 8 1. KULTUR OG KREATIVE NÆRINGER SOM SATSINGSFELT I BY- OG STEDSUTVIKLING Manchesters handlingsplan for å bli regionens kulturelle hovedstad 5 ) Innsatser Nøkkelaktiviteter Ressurser og muligheter Milepæler Resultater (1) Kulturelle partnerskap Rekruttere medlemmer Regionalt samarbeid Analysere turiststrømmer Kunstadministrativt forum Et nytt rammeverk for Englands museer Lokalt strategisk partnerskap Rapport om utviklingsprioriteringer 2002/3 Kvalitet og mangfold i kulturprodukter og service (2) Merkevarebygging Fremme Manchesters status og kultur for regjering og agenter Benchmark ift. andre suksessfulle kulturdestinasjoner Økonomiske utviklingssoner English Heritage Partnerskaper Økonomiske midler for investeringer sikret Oxford Raod Corridor Vibrerende bysentrum Integrering av historie, design og kulturelle aktiviteter Trygge og tilgjengelige parker og torg (3) Kreativ læring Konsolidere Capeprosjektet i skolene Utvikle en kunstlæringsfestival Utvikle bibliotekenes rolle Kreative partnerskap & nasjonale forsøksordninger Etablere et nærmiljøfornyelsesfond 25 skolepartnerskaper senest 2004 Manchesters CAPEkontor etablert skoler med spesialistkulturstatus (sport, kunst, entreprenørskap) Økt deltakelse gjennom større involvering Sport og kunst som strategisk part i planen for forbedringer av skolene (4) Kapasitet soppbygging Partnerskap med den kommersielle sektor, idretten m.v. Støtte til etniske frivillige grupper Støtte unge og nærmiljøers involvering i kulturbegivenheter Små støtteprogrammer Regionale kunstlotteri Frivillige sektor Spirit of friendship Festival 2002 Forsøk med lokalradio 2002/3 Sportsmulighetene forbedres over hele byen Høyere lokal deltakelse i kulturaktiviteter (5) Næringsutvikling Infrastruktur for næringsliv rettet mot kultursektoren Inkubasjonsinitiativer f.eks. støtte i forbindelse med ansettelser Utvikle fasiliteter for film og TV-næring og sportsindustrien NWDA Økonomisk vekststrategi Inkubasjonsstudie 2002 Forbedre næringslivets muligheter og økonomisk vekst (6) Handel og investering Utvikle medieservice Skape database med kreative firmaer Koordinere Manchesters turiststrategi NWDA Økonomisk vekstsenterstrategi Økonomisk utviklingssone 2002 Oxford Road Corridor Manual for service 2003/4 Forbedre den regionale økonomi: turisme, næring og forretningsvirksomheters relokalisering (7) Arbeid Utvikle coaching og frivillighetsprogram mer Samarbeid mellom utdanning og næring Forbinde lokale jobbinitiativer med kultur industrien ERDF: Priority 2 Greater Machester Learning and Skills Strategy Utstilling og events i forbindelse med 2002 Skills Festival Commonwealt Games Øke oppmerksomheten om jobbmuligheter Øke antallet av lokale kreative næringer Manchesters kulturhandlingsplan er mer omfattende enn vist her. Likevel får vi et klart bilde av hvilke innsatsområder det bør arbeides med og også hvordan kreative løsninger kan vokse fram. 5 ) Dette er kun et utdrag av handlingsplanen. Den finnes i sin helhet på

11 1. KULTUR OG KREATIVE NÆRINGER SOM SATSINGSFELT I BY- OG STEDSUTVIKLING 9 Suksesshistorier er i bred forstand knyttet til kreative sentre. Disse karakteriseres ved de tre T er: Teknologi, Talent og Toleranse. 6 ) Richard Florida Det er ingen enkel fasit eller nøkkel til suksess i kultur- og opplevelsesbasert by- eller stedsutvikling, men noen faktorer er definert som suksesskriterier. 7 ) Charles Landry 1. 4 Kriterier for å lykkes Visjonære enkeltindivider Ofte er det lokale visjonære enkeltindivider som er i stand til å initiere og drive fram prosjekter og prosesser. Politisk vilje og lederskap Uten politisk vilje og solid lederskap er det neppe mulig å etablere en kulturplanlegging som det i mange tilfeller vil ta år å gjennomføre. Lederskapet må være visjonært, åpent og kreativt, og må ha evne og vilje til å ta risiko for å oppnå resultater. God tilgang til bygninger og arealer Det må finnes bygninger og arealer som kan brukes til kulturformål. Det må også finnes boligarealer, økonomisk rimelige og arkitektonisk attraktive kontorlokaler, kulturelle møtesteder og områder for realisering av gode ideer. Risikovilje I mange tilfeller mangler det politisk vilje til langsiktig kulturplanlegging. Landry understreker at omstillingen tar tid lang tid og at det kreves både visjoner, valg og risikovilje for å oppnå resultater. Ifølge Landry er det svært mange felter som i prinsippet har potensial for en kulturstrategi. Disse omfatter: Kunst, lokalt håndverk, bygningsarv og kulturhistorie Landskap, topografi og landemerker Offentlige roms arkitektur og lyssetting Produksjon, service og handel Sport og fritidsaktiviteter, festivaler og konserter Nye kulturindustrier og kreative næringer. Sosialt og kulturelt mangfold Kulturplanleggingen må bygge på og styrke byens og stedets sosiale og kulturelle mangfold. Dynamisk organisasjonskultur gjennom nettverk Lokale nettverk mellom politikere, kulturorganisasjoner og privatkapital er avgjørende for varig suksess. Man må arbeide mot et felles mål, og det må utvikles incentiver for å nå disse målene. Et nettverk er også mer fleksibelt enn kommunens tradisjonelle sektoroppbygging. JAN HAUGE 6 ) Richard Florida The Creative Class 7 )

12

13 2. METODER FOR KARTLEGGING AV STEDETS MULIGHETER SWOT-analyse Det finnes ulike metoder for å kartlegge steders kvaliteter og muligheter. Den såkalte SWOTanalysen kartlegger stedets styrke (Strength), svakheter (Weaknesses), muligheter (Opportunities) og trusler (Threats). SWOTanalyse har blant annet vært brukt ved utviklingen av Akerselva Innovasjonspark. 2.2 Scenarier Scenarier er mulige, alternative fremtidsbilder eller fortellinger om hvordan stedet kan komme til å arte seg. I gode scenarioprosesser sorterer man ut framtidsbilder som ikke er sannsynlige eller mulige, samtidig som man identifiserer drivkrefter og trender som kan betraktes som uavvendelige. (Se Osmundsen 1999: www2.tekblad.no). Mulige scenarier for steder og byer kan være: Utdannings- og forskningsbyen Kultur- og fritidsbyen Handels- og konsumbyen Den kreative næringsbyen Den gode by å bo i Byen som reisemål 2.3 Fysiske stedsanalyser Fysiske stedsanalyser dreier seg i hovedsak om beskrivelser og registreringer av fysiske strukturer, gateløp, topografi, karakteristiske trekk, estetikk, byggeskikk og bygningshistorie. Slike analyser finnes allerede for en rekke norske byer og tettsteder. 8 ) Miljøverndepartementet har utarbeidet et veiledningshefte i stedsanalyse som skal kunne tilpasses ulike situasjoner, og hvor formålet er å gi inspirasjon og veiledning. 9 ) Hva som anses som gode løsninger i stedsutvikling er vanligvis basert på vurderinger fra fagfolk, gjerne arkitekter. 10 ) 2.4 Sosiokulturelle stedsanalyser Sosiokulturelle stedsanalyser går blant annet ut på å kartlegge sosiale og kulturelle prosesser som bidrar til å forme steder og stedsoppfatninger og kan supplere fysiske stedsanalyser. Ofte ønsker man å avdekke hvordan ulike deler av befolkningen bruker og opplever steder, og hvordan oppfatningene påvirkes av interesser og synsvinkler (Røe, Eidheim, Schmidt 2002). 11 ) DEN GYLNE OMVEI DEN GYLNE OMVEI 8 ) Arge,1996: Evaluering av Miljøverndepartementets arbeid med stedsforming Oslo: Civitas. Se også Tennøy og Saglie: Stedsanalyser i planlegging. Prosjektrapport 2000:19, Oslo, NIBR. I denne rapporten undersøkes bruken av stedsanalyser i planlegging i et utvalg norske kommuner. 9 ) Se bl.a.: Veileder i stedsanalyse, Miljøverndepartementet, ) Se ellers for flere referanser om stedsanalyser. 11 ) Tilfanget av sosiokulturelle stedsanalyser fra norske byer og tettsteder er foreløpig begrenset, sammenliknet med DEN GYLNE OMVEI fysiske stedsanalyser. Av de få studiene som finnes vil vi vise til Røe, Eidheim og Schmidt Sandvika i støpeskjeen. En sosiokulturell studie av stedsutvikling (NIBR-rapport 2002:14), og Stedsutvikling som sosiokulturell prosess. Evalueringsrapportering fra arbeidet med sentrumsutvikling i Eidskog (Vestby 2004). Notatet ligger elektronisk tilgjengelig på NIBRs hjemmeside, under publikasjoner (www.nibr.no).

14 12 2. METODER FOR KARTLEGGING AV STEDETS MULIGHETER 2.5 Workshops m.m Workshops egner seg godt til framskaffe ideer om et steds utvikling. Til forskjell fra åpne folkemøter arrangeres gjerne workshops for et mer avgrenset publikum, som på ulike måter er interessenter i byutviklingen. Dette kan f.eks. være utbyggere, investorer, næringsliv, lokalpolitiske aktører, representanter for organisasjoner, kulturlivet og eksperter på temaet. Metoden kan, når den fungerer optimalt, gi sentrale byutviklingsaktører et viktig erfaringsmateriale. Den har blant annet vært benyttet i Bjørvika, Narvik og Odda i forbindelse med endringsprosesser som disse står overfor Charrette Dette er en variant av workshops som blant annet har vært benyttet i Oslo i forbindelse med utbygging av T-baneområdet på Majorstuen og utviklingen i Fjordbyen i Oslo. Over flere dager var byplanleggere, utbyggere, arkitekter og interesserte lekfolk samlet for å komme fram til et anbefalt forslag om områdets framtidige utforming. Charrette har et sterkere preg av ekspertmetode enn workshops, noe som innebærer at ekspertvurderinger kan komme til å dominere lekfolks vurderinger. AHO AHO

15 2. METODER FOR KARTLEGGING AV STEDETS MULIGHETER 13 VIA NOVA / PBE VIA NOVA / PBE

16

17 3. PARTNERSKAP I BY- OG STEDSUTVIKLINGEN 15 Større byutviklingstiltak gjennomføres i økende grad i form av spleiselag eller partnerskap mellom offentlige myndigheter, nærings- og kulturliv og det sivile samfunnet, ofte representert ved lag og foreninger. Dette gjør det mulig å realisere tiltak som ellers ikke ville sett dagens lys. I kulturplanlegging er det viktig å skape samarbeid mellom aktører som ellers kanskje ville sittet på hver sin tue, slik kultur og næringsliv tradisjonelt har gjort. Å styre byutviklingen ovenfra er vanskelig i komplekse samfunn, og gode løsninger krever stadig oftere forpliktende samarbeid mellom aktørene. Partnerskapet peker seg her ut som en svært velegnet samarbeidsform. Et hovedpoeng er at partnerskapsformen overskrider det gamle mønsteret med strengt skille mellom privat og offentlig sektor. I stedet skapes det nye arenaer for samhandling som preges av dialog og tillit mellom selvstendige parter. 12 ) Samarbeidet antas dessuten å stimulere til nytenkning og kreativitet, noe som gir økt beredskap for forandring. Med en deling av ansvar og risiko, blir det også mulig å ta større løft i fellesskap. 3.1 Eksempler på samarbeid Det finnes etter hvert et stort tilfang av internasjonale og norske eksempler på kultursatsinger som springer ut av samarbeid mellom offentlige myndigheter og private aktører. I Stavanger er kultur blitt et hovedelement i all tenkning om videreutvikling av byen. Det er f.eks. utarbeidet egne estetiske kriterier for utformingen av byens offentlige rom. For å skape en best mulig kulturell infrastruktur, satses det på et nært samarbeid mellom kommunen (og mellom etatsnivåer i kommunen), private institusjoner, kulturmiljøer og andre kommuner i regionen. 13 ) I Møllebyen i Moss har partnerskap mellom kommune, grunneier (Møllefossene Eiendom) og lokalt engasjerte ildsjeler resultert i et veritabelt løft. Møllebyen er restaurert og inneholder nå bibliotek, museum, kino, kafé, utdannings- og kunnskapssenter (primært for industriell design), reklamebyrå og designmiljøer. Eieren av området avsto tomtegrunn mot at kommunen bekostet brolegging og gatebelysning. En kapitalsterk eier med kulturelle visjoner og langsiktige perspektiver, koblet med lokalt engasjement, synes altså å være et gunstig utgangspunkt for å oppnå konkrete resultater. Eksempler på kreative allianser mellom offentlige og private aktører har også resultert i prosjekter som TOU Scene i Stavanger, Fabrikkene langs elven i Fredrikstad, samt Verftet USF i Bergen. JIRI HAVRAN 12 ) Arbo, Peter: Partnerskap den nye universalløsningen? I Plan nr. 6/2002. Se mer om partnerskap som samarbeidsform i STEN NILSEN publikasjonen Kulturbasert by- og stedsutvikling hvorfor og hvordan? 13 ) (Kulturliv 03/2003:54)Kulturliv viser til juryens begrunnelse for å tildele Stavanger kommune prisen som Årets kulturkommune 2003.

18 16 3. PARTNERSKAP I BY- OG STEDSUTVIKLINGEN STIG TRONVOLD / NN / SAMFOTO CAMERA PRESS / JAMES VEYSEY / SCANPIX RENDERING BY SNØHETTA AS RENDERING BY SNØHETTA AS RENDERING BY SNØHETTA AS

19 3. PARTNERSKAP I BY- OG STEDSUTVIKLINGEN 17 Det mest omfattende norske eksemplet på byutvikling med kultur som sentralt element er trolig Bjørvikaprosjektet. Bjørvika kultur og næring ble etablert for å sikre både kultur- og næringinteresser. Hensikten var å utvikle kreative allianser mellom og skape modeller for fremtidsrettet samarbeid som ville utvikle området. 14 ) Man mente imidlertid at det var behov for kulturtilbud og aktiviteter i området i anleggsperioden fordi: kulturtilbud kan bidra til å starte en positiv økonomisk prosess kulturaktiviteter kan skape positivt omdømme hos ulike brukergrupper. Utenfor Norge er partnerskap mellom overnasjonale (EU), nasjonale, regionale og lokale myndigheter, samt næringsliv og lokalbefolkning en modell som har bidratt til å realisere kulturprosjekter i byer som Birmingham, Glasgow, Barcelona og Dublin. TORE WUTTUDAL / NN / SAMFOTO IMPERIAL WAR MUSEUM OF THE NORTH, MANCHESTER CAMERA PRESS / JAMES VEYSEY / SCANPIX 14 ) For en mer detaljert gjennomgang og analyse av Bjørvika Kultur og Næring, henvises til et notat av Anne-Britt Gran og Anne Beate Hovind, Bjørvika Kultur og Næring et kreativt samarbeid om byutvikling

20

21 4. SAMARBEID OG SAMSPILL MELLOM KULTUR OG NÆRINGSLIV Hvorfor samarbeide? Kulturlivet kan få nye finansieringskilder og allianser som styrker grunnlaget for å realisere prosjekter Kulturlivet kan få tilgang til nye arenaer for formidling og markedsføring samt til profesjonell kompetanse i forvaltning og forrentning av kulturens kommersielle verdi Næringslivet kan tilføres kompetanse og inspirasjon i produktutviklingen, noe som kan gi tilgang til større markeder Bedrifter som tilbyr miljøer med høy livskvalitet, hvor et bredt kulturtilbud inngår, vil styrkes i konkurransen om arbeidskraft Næringslivet kan få tilgang til nye finansieringskilder og nye arenaer for formidling og markedsføring Kulturlivet kan få tilgang til lokaler hvor nye arenaer kan etableres, f. eks. tidligere industribygg Kultur kan være en kilde til kreativitet og inspirasjon for næringslivet, og kulturlivet kan søke inspirasjon i næringslivets kompetanse og kunnskaper Næringslivet har mye kreativitet og kompetanse som kulturlivet kan utnytte. 4.3 Hindringer for samarbeid Aktørene snakker forskjellig språk Aktørene er for kontroversielle Aktørene mangler visjoner Aktørene vet ikke nok om hverandre Aktørene har ikke identifisert felles mål og interesse. 4.4 Verdien av et kreativt omland Mye tyder på at steder preget av kulturelle aktiviteter tiltrekker bedrifter med krav til høyt utdannings- og kompetansenivå, hvor kultur oppfattes som en viktig kilde til kreativitet, innovasjon og utdanning. Byområder som virker tiltrekkende ut fra historiske, kulturelle og andre miljømessige faktorer vil ha større muligheter til å bli valgt som lokalisering for fremtidsrettede virksomheter. Slike områder kan utvikle seg til vitale profesjonelle sentra, møtesteder for forretningsreisende, arenaer for messer, konferanser, utstillinger og andre arrangementer. 15 ) 4.2 Forutsetninger for samarbeid Tillit mellom partene Aksept for kritikk Gjensidig åpenhet Tidlige avklaringer Ansvarlighet mellom partene Felles forståelseshorisont Langsiktige rammevilkår Kommunen må være med på laget Deltakerne må ha noe å vinne på samarbeidet. ARKITEKTHØGSKOLEN I OSLO SVEIN GRØNVOLD / NN / SAMFOTO STATSBYGG 15 ) Haukeland, Jan Vidar, Turisme og byenes kultur, I. Viken, Arvid Turisme, Tradisjoner og trender. Oslo. Gyldendal.

22 20 4. SAMARBEID OG SAMSPILL MELLOM KULTUR OG NÆRINGSLIV 4.5 Økonomisering av kulturen og kulturalisering av økonomien Ofte er det ingen klare grenser mellom kulturliv og næringsliv. Dette gjelder f. eks. når det er snakk om kreative næringer og den såkalte opplevelsesindustrien. Når disse to verdener møtes, kan det skapes en synergi som er interessant så vel fra et næringmessig som et kulturpolitisk synspunkt. I følge Østlandsforskning har kultur som næring bl.a. disse karaktertrekkene: Høy vekst i forhold til andre næringer Blanding av mange små-foretak og noen store Geografisk samlokalisering, ofte i urbane strøk Miljøvennlig Stedbundne Genererer positive eksterne virkninger. 4.6 Kultur- og opplevelsesindustrien 4.7 Kultur som egen næring Definisjon av kulturnæringene: de næringene som fremstiller produkter der de kommunikative egenskapene er de primære. JIRI HAVRAN Arkitektur Design Film/video Kunst Litteratur Scenekunst Musikk Mote Reklame/PRvirksomhet Media (inkl. informasjonsteknologi) Restauranter, kafeer og andre serveringssteder Turisme Opplevelsesbasert læring/forlystelser/ begivenheter (inkl. museer, fornøyelsesparker, festivaler og sportsaktiviteter) Historiske steder/attraksjoner Kultur er i seg selv en næring med betydelig omsetning. Kulturaktiviteter har økonomiske ringvirkninger, og kultur er en viktig innsatsfaktor og katalysator med ringvirkninger for annen næringsvirksomhet. I St.meld.nr. 22 ( ) Kultur og næring vises det til at kulturnæringenes andel av den totale sysselsettingen i Norge er ca personer (2002) og av BNP ca. 3,5 %. Dette er to ganger mer enn jordbruk og skogbruk, tre ganger mer enn fiske, fangst og fiskeopprett og noe mer enn nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Kultur- og opplevelsesindustrien 16 ) benyttes blant annet i markedsføring i bilindustrien. Når Saab lanserer et nytt bilkonsept anvender de for eksempel budskapet: Direkte fra opplevelsesindustrien i Trollhättan. Kartlegging av kulturnæringen i Norge økonomisk betydning, vekst- og utviklingspotensial er en undersøkelse gjennomført på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet av Østlandsforskning, hvor man bl.a. analyserer kulturnæringens betydning for norsk økonomi og sysselsetting. Fra 2003 til 2004 har antallet kreative næringer økt med 18,9 % (til bedrifter), og i Oslo er drøye åtte prosent sysselsatte innenfor dette feltet, mot snaue fire prosent i landsgjennomsnitt. Bruttoproduktet i kulturnæringene var 33,6 mrd. kroner i Dette innebærer en økning på ca. 8 mrd. kroner siden Gruppen utøvende kunst har størst vekst i bruttoproduktet fra 1,8 mrd. i 1996 til 3,2 mrd. kroner i Pr. januar 2004 var det bedrifter innenfor kulturnæringene. Dette utgjør ca. 7,2 % av alle bedriftene i landet. Kulturnæringenes andel av BNP er identifisert i en rekke land, og i de fleste tilfellene ligger vekstraten på ca. 5 % i året. Dette er mer enn i tradisjonelle industrier. Kulturnæringene regnes derfor for å være en dynamisk sektor med et betydelig vekst- og utviklingspotensial. 16 ) Danmark i kultur- og opplevelsesindustrien 5 nye skridt på vejen. Regeringen 2003, og Upplevelsesindustrin 2003, KK Stiftelsen. Evans, Graeme 2001: Cultural Planning. An Urban Renaissance London: Routledge.

Forelesning i kulturplanlegging. Ragnhild Skogheim Norsk institutt for by- og regionplanlegging

Forelesning i kulturplanlegging. Ragnhild Skogheim Norsk institutt for by- og regionplanlegging Forelesning i kulturplanlegging Ragnhild Skogheim Norsk institutt for by- og regionplanlegging Disposisjon Hva er kulturplanlegging og hvorfor er det interessant i by- og stedsutvikling? Hva slags kultur

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 Kommunedelplan kultur - Orientering i driftskomiteen 15. oktober 2014 1 Bakgrunn og formål Planen er utarbeidet i lys av de overordna

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Planprogram REGUT 30.04.2012 Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag Utkast til planprogram.

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune. Kulturloven og kulturplanlegging

Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune. Kulturloven og kulturplanlegging Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune Kulturloven og kulturplanlegging Kulturloven et slag i luften? Mange er avventende til virkningen av kulturloven Kulturloven krever aktiv

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST Røst, 15 juni 2016 Regional plan for kulturminnevern Planprogram godkjent i fylkesutvalget mars 2015 Ønsker fokusendring fra vern til bruk Økt

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Nesodden kommune Planprogram for ny kulturplan - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv Vedtatt: Kommunestyret 19.06.14. Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren.

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012 Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Et eller annet sted Foto: I. B. Amundsen, Nils Anker Spirit of Place in Spirit of

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? fra et ledelses- og organiseringsperspektiv AV DR. OECON DONATELLA DE PAOLI HANDELSHØYSKOLEN BI NORSK PUBLIKUMSUTVIKLING 28 OKT 2011 Innhold Kulturens

Detaljer

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Tromsø Synnøve Riise Bøgeberg 12 november 2015 Groruddalen i Oslo: 137 000 innbyggere,

Detaljer

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling. SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Arkitektur.nå : Innledning Hva er arkitektur? Hovedutfordringer. 1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen

Arkitektur.nå : Innledning Hva er arkitektur? Hovedutfordringer. 1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen Arkitektur.nå : Innledning Hva er arkitektur? Hovedutfordringer 1. Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen 2. Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet 3. Staten

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Planprogram

Planprogram Planprogram 15.02.2017 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Trysil kommune 2018-2033 Bakgrunn og innledning Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er viktige fellesgoder i lokalsamfunnet.

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2015/218-9 Arkiv: C00 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: 26.03.2015 Drøftingssak - Planprogram ny kulturplan Utv.saksnr Utvalg Møtedato 18/15 Kulturkomitéen 16.04.2015 Rådmannens

Detaljer

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv 1. Bakgrunn og forankring Revidering av gjeldende kommunedelplan for kultur er vedtatt av Skien bystyre i Kommunal planstrategi

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan Kulturminnefondets strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Kulturminnefondet er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Plan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune

Plan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 1 Plan Den kulturelle skolesekken Narvik kommune 2013-2016 Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 HVOR

Detaljer

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit?

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? PORSGRUNN SENTRUM Fra Strategisk sentrumsutvikling til Kreativ byutvikling. Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? Festivaler og steder 20. Juni 2006 Tore Kildal, Frøydis Straume,

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM Måløy - utvikling av bysentrum PROSJEKT: Videreutvikling og konkretisering av arbeid med områdeplan for Måløy Sentrum. Prosjektleder: Arne Åsebø, Vågsøy

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Innlandsbykonferansen

Innlandsbykonferansen Innlandsbykonferansen Lillehammer, 06.september 2012 Byfortetting som samspill mellom gammelt og nytt ved Ingun Bruskeland Amundsen, Riksantikvaren Seksjonsjef for by- og tettsted, arkitekt MNAL Dr.ing.

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Samhandling og utvikling av byen og omlandet

Samhandling og utvikling av byen og omlandet Samhandling og utvikling av byen og omlandet Innlegg på samling faglig nettverk for regional bolig-, areal- og transportplanlegging i storbyregionene Bergen, 3.-4. februar Hege Hofstad, NIBR Bærekraftig

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP ENHETSAVTALE/UTVIKLINGSPLAN - - 2019 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert

Detaljer

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser SMS Interreg IVA Kattegat-Skagerrak Fredrikstad kommune Gøteborg stad lead partner Halmstad kommun Kristiansand kommune

Detaljer

Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet?

Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet? Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet? Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 12-13 november 2012. Lillestrøm Marit Ekne Ruud NIBR Tema Bakgrunn: Kunnskapsstatus

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

planprogram kultur

planprogram kultur Offentlig ettersyn planprogram kultur 2013 2018 Nedre Eiker kommune Vedtatt av Utvalg for Oppvekst og kultur Frist: 15. august 2012 Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Saksbehandler: Jorunn

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Figur 5 Faksimile fra Stavanger Aftenblad

Figur 5 Faksimile fra Stavanger Aftenblad 10 2.3 Hva skal til for å styrke Stavanger sentrum og hvordan sikrer vi best at det skjer? Mennesker styrker sentrum Utgangspunktet for en positiv sentrumsutvikling er at sentrum tiltrekker seg mennesker.

Detaljer

Odda alt i ett. Odda kommune. Til kommuneplankonferansen 2005. Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap. 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km²

Odda alt i ett. Odda kommune. Til kommuneplankonferansen 2005. Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap. 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km² Odda alt i ett Til kommuneplankonferansen 2005 Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap Odda kommune 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km² Nabokommuner: Ullensvang Kvinnherad (Jondal) Etne Suldal Sauda Vinje Kommune

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER 28.04.2016, Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan 1 Disposisjon Hvorfor storbysatsing? Regjeringens storbypolitikk Storbysatsing hos Fylkesmannen Bymiljø-

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Stedsutvikling, aktører og interesser Alstahaug Lene Schmidt, NIBR

Stedsutvikling, aktører og interesser Alstahaug Lene Schmidt, NIBR Stedsutvikling, aktører og interesser Alstahaug 02.09.09. Lene Schmidt, NIBR Stedsutvikling aktører og interesser Erfaringer fra stedsutviklingsprosesser i Lovund, Vardø, Sandvika, Eidskog Sosiokulturelle

Detaljer

Fra plansmia på Brokelandsheia, Gjerstad kommune 2009. Deltakerne stemmer over planforslaget. Hva er en plansmie?

Fra plansmia på Brokelandsheia, Gjerstad kommune 2009. Deltakerne stemmer over planforslaget. Hva er en plansmie? Fra plansmia på Brokelandsheia, Gjerstad kommune 2009. Deltakerne stemmer over planforslaget. Hva er en plansmie? Plansmier er en arbeidsmåte for lokal planlegging av stedsutvikling. Hovedformålet er å

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05 Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Hvis du er opptatt av Å trekke til deg ungdom, grûndere Å satse på

Detaljer

Entreprenørskap i Verranskolen

Entreprenørskap i Verranskolen VERRAN KOMMUNE Oppvekst Entreprenørskap i Verranskolen 1. Innledning Verran kommune har undertegnet samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap Trøndelag. I Verranskolen, særlig ved Folla skole, er det lang

Detaljer

Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober

Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober Attraktivitetsmodellen: Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet

Detaljer

Dialogseminar 22. mai 2013 Kommunestyret i Levanger

Dialogseminar 22. mai 2013 Kommunestyret i Levanger Dialogseminar 22. mai 2013 Kommunestyret i Levanger Hva kan kulturen bety for samfunnsutviklingen hos oss. Foran oppstart av kommunedelplanen for kultur v/iodd Håpnes, enhetsleder kultur, kultursjef Idrett

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sauda

Omstillingsprogrammet i Sauda Omstillingsprogrammet i Sauda Strategisk utviklingsanalyse en kort gjennomgang 29.11.2013 1 STRATEGI- OG FORANKRINGSFASEN Formålet med strategi- og forankringsfasen er: - å avdekke områdets sterke/svake

Detaljer

Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling

Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling Per Ingvar Haukeland Senter for natur- og kulturbasert nyskaping -Bø Kystnasjonalparkseminar 14. oktober 2010

Detaljer

FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE

FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE 2015 2019 Frivillig sektor med lag, foreninger, organisasjoner, frivillige enkeltpersoner (ildsjeler) og grupper gjør en stor innsats og utgjør en stor forskjell

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Arkitekturstrategi et virkemiddel

Arkitekturstrategi et virkemiddel Arkitekturstrategi et virkemiddel Hamar 31. oktober 2012 Marius Unnerud og Maja Cimmerbeck Regjeringen lanserte arkitekturpolitikken i 2009 i dokumentet «arkitektur.nå» Involverer 13 departement Følges

Detaljer

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser SMS Interreg IVA Kattegat-Skagerrak Fredrikstad kommune Gøteborg stad lead partner Halmstad kommun Kristiansand kommune

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Orientering i Formannskapet Kulturminneplan status og videre arbeid

Orientering i Formannskapet Kulturminneplan status og videre arbeid Orientering i Formannskapet 22.11.2016 Kulturminneplan status og videre arbeid 22.11.2016 Bakgrunn - bestilling - Bystrategien og kommuneplanens arealdel Bystrategien Byutviklingen i Drammen må skje på

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form Inspirerende fortid levende fremtid Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form 2 Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i Norge Norsk Form En formidlings- og prosjektbasert organisasjon

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORSLAG TIL VISJON FOR TRONDHEIMS BYKJERNE Arkivsaksnr.: 11/22781

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORSLAG TIL VISJON FOR TRONDHEIMS BYKJERNE Arkivsaksnr.: 11/22781 Saksframlegg FORSLAG TIL VISJON FOR TRONDHEIMS BYKJERNE Arkivsaksnr.: 11/22781 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret gir sin tilslutning til at Hjertebyen skal

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer