Forskingsseminaret til idrettsseksjonen, våren University College Dublin, Irland

Transkript

1 Forskingsseminaret til idrettsseksjonen, våren 2008 University College Dublin, Irland

2 Omtale I veke 6 var 13 av medlemmane til idrettsseksjonen samla til forskingsseminar ved University College Dublin (UCD) i Irland saman med dekan på Avdeling for lærarutdanning og idrett, Rasmus Stokke. Dette skrivet er ein rapport som fortel om forskingsseminaret. Føremålet med forskingsseminaret var å skapa vidareutvikling og driv i forskingsarbeidet til idrettsseksjonen ved (i) å få fagleg påfyll frå ressurspersonar ved UCD og ved (ii) å konkretisera pågåande og komande forskingsaktivitet ved seksjonen. Denne rapporten vart til for å etablera eit etterarbeid frå seminaret i Dublin og for å skapa gjennomsikt i dei debattane som føregjekk der. I rapporten finn ein informasjon om seminarprogrammet, ei mellombels skisse av fou-planen til seksjonen, ein statusrapport over forskings- og utviklingsarbeidet til idrettsseksjonen, og ein statusrapport om Kartleggingsstudiet som er eit forskingsprosjekt idrettsseksjonen gjennomfører i samarbeid med Norges idrettshøgskole. Til slutt følgjer det ein omtale av dei individuelle presentasjonane som seksjonsmedlemmane gjennomførte under seminaret og som kvart einskild seksjonsmedlem har forfatta sjølv. Når det gjeld dei individuelle presentasjonane som vart gjennomførte i Dublin og som er omtala i rapporten, så har seksjonsmedlemmane brukt følgjande mal: (i) Først sa kvar einskild litt om eigen bakgrunn i form av tidlegare FoU-aktivitet. (ii) Deretter vart pågåande eller komande FoU-verksemd presentert. (iii) Så vart arbeidet plassert innanfor fagområda til idrettsseksjonen. (iv) Til slutt vart samarbeidsrelasjonar internt på seksjonen og eksternt omtala. Forskingsseminaret vart lagt til Dublin på grunn av at Geir Kåre Resaland, stipendiat ved idrettsseksjonen, har utanlandsopphald ved UCD dette året. Han la forholda godt til rette for at opphaldet til seksjonen vart særs vellukka. Onsdag 6. februar gjekk avreisa til Dublin. Deretter vart det fagseminar torsdag og fredag. Sundag 10. februar gjekk heimreisa til Sogn. Vegard Fusche Moe, Christian Frøyd og Geir Kåre Resaland var programansvarlege for seminaret.

3 Innhald Program torsdag 7. februar... 1 Program fredag 8. februar... 2 Undervisnings-, forskings- og utviklingsverksemd på idrettsseksjonen... 3 FoU på idrettsseksjonen statusrapport, Vegard Fusche Moe... 5 Kartleggingsstudiet (KAN 1), Geir Kåre Resaland og Ane Kristiansen Solbraa Individuelle presentasjonar Ane Kristiansen Solbraa, Kartleggingsprosjektet i startgropa på en stipendiatsøknad Einar Ylvisåker, Om (i) kartlegging av fysisk aktivitet for vaksne og eldre og (ii) utvikling av testlaboratorium ved HSF idrett Geir Kåre Resaland, Forsking; no og framtida Atle Hole Sæterbakken, Nevrologisk adapsjon av styrketrening Asgeir Mamen, Improvement in aerobic fitness for subjects with substance dependence.. 20 Christian Frøyd, Sentral og perifer regulering av idrettsprestasjon Birte Barsnes, Individuell mestring frå kollektive til individuelle tiltak for å redusere sykefraværet Kjersti Johannessen, Om (i) kartlegging av fysisk aktivitet og eldre i Sogndal kommune, (ii) trendar innan fitness og (iii) fysisk aktivitetsnivå hjå barnehagebarn Kari Aaberge, 15-åringar i Sogn og Fjordane Vegard Vereide, Friluftslivsvegleiaren frå eit kvalitativt perspektiv Linda Hallandvik, Kunnskap om snøskred og bruk av sender/mottaker hos off-piste kjørere som bruker sender/mottaker Reidun Nerhus Fretland, Skule ja, men kva? Jan Morten Loftesnes, Læring og motoriske ferdigheiter Vegard Fusche Moe, Kropp og bevegelse på veg inn i læringsforskinga Vidareutvikling av FoU fellessatsingar, Kari Aaberge og Vegard Fusche Moe Gruppearbeid... 32

4

5 Program torsdag 7. februar Denne dagen varma me opp med ei omvisning på UCD, opning av forskingsseminaret og ein statusrapport om FoU på idrettsseksjonen. Så følgde tre viktige økter. Den første tok opp korleis me kan bli betre til å forska og publisera gjennom to eksterne føredrag. Andre økt var ein statusrapport over kartleggingsstudiet som Norges idrettshøgskole er ansvarleg for og som fleire på idrettsseksjonen deltek på. Den tredje økta viste korleis me kan konkretisera forskingsaktiviteten til seksjonen gjennom tre individuelle presentasjonar med påfølgjande plenumsdebattar. Tid Innhald Linda Stone: Omvisning UCD Kari Aaberge: Opning av forskingsseminaret Vegard Fusche Moe: FoU på idrettsseksjonen statusrapport Pause Colin Boreham: The keys to more and better science and publishing Giuseppe De Vito: The long road How to publish in English for foreigners Kommentarar/spørsmål til Boreham og De Vito Lunsj Geir Kåre Resaland og Ane Kristiansen Solbraa: Kartleggingsstudiet (KAN 1) Ane Kristiansen Solbraa: Kartleggingssprosjektet i startgropa på en stipendiatsøknad Einar Ylvisåker: Om (i) kartlegging av fysisk aktivitet for vaksne og eldre og (ii) utvikling av testlaboratorium ved HSF idrett Plenumsdebatt om innlegga ovanfor Pause Atle Hole Sæterbakken: Nevromuskulær adapsjon av styrketrening Plenumsdebatt om innlegget ovanfor Slutt på fagprogram Spinning 1

6 Program fredag 8. februar Fokuset denne dagen vart først lagt på ti individuelle presentasjonar med påfølgjande plenumsdebattar. Deretter vart det ei kort økt om nokre fellessatsingar for seksjonen framover på FoU-sida. Så kommenterte dekan innhaldet til dei individuelle presentasjonane og la fram satsinga til ALI på læringsforsking. Dagen vart avslutta med gruppearbeid. Tid Innhald Asgeir Mamen: Improvement in aerobic fitness for subjects with substance dependence Christian Frøyd: Sentral og perifer regulering av idrettsprestasjon Plenumsdebatt om innlegga ovanfor Birte Barsnes: Individuell mestring frå kollektive til individuelle tiltak for å redusere sykefraværet Kjersti Johannessen: Om (i) kartlegging av fysisk aktivitet og eldre i Sogndal kommune, (ii) trendar innan fitness og (iii) fysisk aktivitetsnivå hjå barnehagebarn Kari Aaberge: 15-åringar i Sogn og Fjordane Plenumsdebatt om innlegga ovanfor Pause Vegard Vereide: Friluftslivsvegleiaren frå eit kvalitativt perspektiv Linda Hallandvik: Kunnskap om snøskred og bruk av sender/mottaker hos off-piste kjørere som bruker sender/mottaker Reidun Nerhus Fretland: Skule ja, men kva? Plenumsdebatt om innlegga ovanfor Lunsj Plenumsdebatt om innlegga ovanfor fortsette Jan Morten Loftesnes: Læring og motoriske ferdigheiter Vegard Fusche Moe: Kropp og bevegelse på veg inn i læringsforskinga Plenumsdebatt om innlegga ovanfor Pause Kari Aaberge og Vegard Fusche Moe: Vidareutvikling av FoU fellessatsingar Rasmus Stokke: (i) Kommentarar til dei individuelle presentasjonane og (ii) om læringsforskingsprogrammet til ALI Plenumsdebatt om innlegga ovanfor Gruppearbeid: Arbeid i tre grupper om tre utvalte problemstillingar Plenum: Oppsummering av gruppearbeidet Slutt på fagprogrammet 2

7 Undervisnings-, forskings- og utviklingsverksemd på idrettsseksjonen 1 Idrettsseksjonen har 18 fagtilsette som driv undervisnings-, forskings- og utviklingsverksemd innanfor ei brei og samansett tyding av idrettsomgrepet. På studiesida tilbyr idrettsseksjonen årsstudiet i idrett (jf. B1) og to bachelorgradar, dvs. éin i idrett, fysisk aktivitet og helse og éin i friluftsliv (jf. B2 og B3). I tillegg har seksjonen mykje undervisning på førskule- og praktisk pedagogisk utdanning (PPU), og i samarbeid med Sogn og Fjordane idrettskrins held seksjonen fleire kurs i trenarutdanning. Seksjonen er også i ferd med å utvikla ein tredje bachelorgrad som vil leggja vekt på læringsproblematikk i idrett og kroppsøving, og innan 2010/11 vonar seksjonen å tilby mastergrad i idrettsvitskap. FoU-verksemda til idrettsseksjonen er særleg retta mot tre temaområde: (i) læring i idrett og kroppsøving, (ii) fysisk aktivitet og helse og (iii) friluftsliv. Områda er på ulike måtar opptekne av å utvikla kunnskap om kroppsrørsler og aktivitetsformer slik desse kjem til uttrykk i idrett, kroppsøvingsfaget, friluftslivsaktivitetar og helsearbeid. FoU-områda er tett samanvevde med studietilbodet og undervisninga på seksjonen. FoU-området læring i idrett og kroppsøving er primært kopla til årsstudiet i idrett, bachelorgraden som er under utvikling innan idrett og kroppsøving, og undervisninga som føregår på PPU, førskule- og trenarutdanning. FoU-området fysisk aktivitet og helse er primært kopla til andre og tredje studieår på bachelorgraden i idrett, fysisk aktivitet og helse. FoU-området friluftsliv er primært kopla til andre og tredje studieår på bachelorgraden i friluftsliv. Tilsette på idrettsseksjonen har primærtilknyting til eitt av desse FoU-områda, men i praksis er grensene mellom områda opne, og det vert lagt opp til eit tett samarbeid mellom dei. FoU-gruppa for læring i idrett og kroppsøving utviklar kunnskap om kroppsleg ferdigheit og aktivitet slik denne framtrer i idrett og kroppsøvingsfaget. Læringsproblematikk står sentralt på dette temaområdet. Viktige spørsmål for gruppa er: Kva er føresetnadene til kroppsleg ferdigheitslæring (jf. taus kunnskap)? Kva er vesentlege kjenneteikn ved nybegynnar-, meistrings- og ekspertkompetanse? Kva kjenneteiknar gode læringslandskap og korleis kan ein leggja til rette for og framkalla slike miljø? Korleis kan kroppsleg rørsle, ferdigheit og aktivitet studerast via kvantitative og kvalitative metodar? Korleis har kroppsrørsler og aktivitetsformer i idrett/kroppsøving endra seg over tid? Gruppa arbeider òg med spørsmål der idrett og kroppsøvingsfaget vert sett på som danningsarena for erfaring, identitet, kultur og verdi. Spørsmåla vert hovudsakleg studert frå pedagogiske, psykologiske og historisk/filosofiske perspektiv. FoU-gruppa for fysisk aktivitet og helse utviklar kunnskap om korleis fysisk aktivitet påverkar helsa til folk. På dette området er ein særleg oppteken av å forstå og forklara verknaden av intervensjonar som bruker fysisk aktivitet som verkemiddel i fremjande, førebyggjande og rehabiliterande helsearbeid. Gruppa arbeider med spørsmål som handlar om 1 Dette skrivet skildrar den mellombelse FoU-planen til idrettsseksjonen. Innhaldet til planen vart diskutert under forskingsseminaret i Dublin og vil bli ytterlegare endra fram til ALI rullerer FoU-planen sin hausten

8 aktivitetsnivå, fysisk form og helsetilstand hjå barn og unge, vaksne og eldre, men fokuserer òg på utvalde grupper i befolkninga som langtidsledige, rusmisbrukarar og arbeidstakarar i fysisk tunge yrke. Sentrale spørsmål for gruppa er: Korleis kan aktivitetsnivå, fysisk form og helsetilstand hjå ulike grupper av befolkninga dokumenterast? Korleis påverkar fysisk aktivitet helsetilstanden til folk? Korleis kan ein skapa varige endringar i aktivitetsnivået hjå ulike befolkningsgrupper for at desse skal oppnå helsevinst? Spørsmåla vert hovudsakleg studert frå fysiologiske, sosiologiske og psykologiske perspektiv. FoU-gruppa for friluftsliv utviklar kunnskap om menneske sitt forhold til natur slik dette framstår i friluftslivsaktivitetar. Utviklingstrekk i friluftslivet og friluftslivet sin pedagogikk står sentralt på dette temaområdet. Viktige spørsmål for gruppa er: Kva slags historiske og samfunnsmessige prosessar ligg bak utviklinga av moderne former for friluftsliv? Kva slags livsstilar er knytt til risikoaktivitetar i natur? Kva slags verknader har friluftsliv på helse? Korleis kan risikovurderingar brukast til å ferdast trygt i naturen i pedagogisk augneméd? Gruppa arbeider òg med spørsmål om kjønn og friluftsliv. Spørsmåla vert hovudsakleg studert frå sosiologiske, psykologiske og pedagogiske perspektiv. Tilsette: Barsnes, Birte, fysioterapeut, høgskulelærar/masterstudent Fretland, Frode, cand. scient., høgskulelektor/doktorgradsstudent Fretland, Reidun Nerhus, cand. scient., høgskulelektor Frøyd, Christian, cand. scient., høgskulelektor Hallandvik, Linda, cand. polit., høgskulelektor Johanessen, Kjersti, cand. scient., høgskulelektor Langseth, Tommy, cand. polit., doktorgradsstipendiat Loftesnes, Jan Morten, lektor i kroppsøving, førstelektor/doktorgradsstudent Mamen, Asgeir, cand. scient., førstelektor/doktorgradsstudent Moe, Vegard Fusche, dr. scient., førsteamanuensis Resaland, Geir Kåre, cand. scient., doktorgradsstipendiat Salveson, Rolf, cand. polit., høgskulelektor Solbraa, Ane Kristiansen, master, høgskulelektor Sæterbakken, Atle Hole, master, høgskulelektor Vereide, Vegard, høgskulelærar/masterstudent Vikene, Odd Lennart, cand. polit., høgskulelektor Ylvisåker, Einar, høgskulelærar Aaberge, Kari, cand. scient., førstelektor Prosjekt Kjem Publikasjonar Kjem 4

9 Mål for FoU under Dublin-turen FoU på idrettsseksjonen statusrapport University College Dublin 7. februar 2008 Vegard Fusche Moe Nyttige dialogar i velmeinande former Skapa vidareutvikling og driv i FoU-arbeidet ved å koma fram til: ei felles forståing og ein felles driv omkring grunnleggjande strukturar på FoU-planarbeidet og korleis dette heng saman med studieporteføljen vår. ei konkretisering av FoU-arbeidet vårt gjennom individuelle presentasjonar som synleggjer moglegheiter internt og eksternt. ein gjensidig respekt og ønskje om å vidareutvikla både F en og U en i FoU-arbeidet vårt. FoU definisjonar Forsking og utviklingsarbeid er kreativ verksemd som blir utført systematisk for å oppnå auka kunnskap inkludert kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfattar også bruken av denne kunnskapen til å finna nye bruksområde. Grunnforsking er eksperimentell eller teoretisk verksemd som primært blir utført for å skaffa ny kunnskap om det underliggjande grunnlag for fenomen og observerbare fakta utan sikte på spesiell bruk. Bruksretta forsking er også verksemd av original karakter som blir utført for å skaffa ny kunnskap og er primært retta mot bestemte praktiske mål eller bruksområde. Utviklingsarbeid er systematisk verksemd som bruker eksisterande kunnskap frå forsking og praktisk erfaring og som er retta mot: å framstilla nye eller vesentleg forbetra materiale, produkt, innretningar, eller å innføra nye eller vesentleg forbetra prosessar, system eller teneste. (etter NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning) Statusrapport i tre delar 1. Bakteppe: om å utvikla ein FoU-plan for avdelinga og seksjonen frå desember 05 og fram til hausten No-situasjonen for FoU-planarbeidet (haust 07 i dag): Kva er me samde (usamde) om? Kva bør drøftast meir? 3. Utfordringar: Eksterne synspunkt Interne synspunkt 1) Bakteppe: Gjesteforskar Lars Bo Andersen, desember 05: Hvad kan disse erfaringer bruges til i Sogndal? 1. I må definere et-flere interesseområder, hvor alle interesserede kan se sin egen rolle 2. Dette gøres ved at lave en forskningsstrategi for de kommende 5 år, evt. med hjælp fra gæsteforskerne 3. Hver forskningsinteresseret kan supplere gruppen med erfaringer fra eget felt 4. Strategien innebærer plan for financiering Bakteppe 1: utviklinga av ein FoU-plan, våren : møtereferat frå Rolf, Asgeir og Frode til IS 22.02: FoU-utvalet til ALI set saman fire arbeidsgrupper 07.03: notat frå UFI v /dekan til IS ~ fysisk aktivitet og helse 13.03: notat frå Asgeir til IS 15.03: innspel/notat frå Frode til fou-gruppa til IS 16.03: møte i FoU-gruppa til IS 17.03: notat frå Asgeir til IS ei oppsummering av moment 20.03: notat frå Vegard FM til IS 20.03: notat frå Geir Kåre til IS 22.03: seksjonsmøte ~ konsensus 06.04: FoU-plan frå IS til ALI v / dekan 26.04: ALI-rådet vedtek ny FoU-plan 5

10 Bakteppe 2: FoU-planen til idrettsseksjonen, 2006 Programområdet: idrettsvitskap Utgangspunktet: programområdet må inspirera og gje glød til alle ved seksjonen. Den beste måten å få dette til på er å ta utgangspunkt i studietilboda våre Studia våre byggjer på praktisk og teoretisk kunnskap henta frå så vel samfunnsvitskap, humaniora som naturvitskap. Seksjonen går for tre satsingsområda som skal ha lik grad av prioritering: Friluftsliv Fysisk aktivitet og helse Bevegelse, kultur, skule Vegen vidare Denne skissa kan sjåast på som startskotet for at seksjonen skal utmeisla ein meir fokusert og retningsbestemmande FoU-plan. Bakteppe 3: kritikken som kom : Tilråding frå ALI til HSF sitt FoU-utval (om satsingsområde innan FoU): Som spissa forskingsfelt, kvalifisert til å ha ei eiga forskingsgruppe, er programområdet så langt for lite utvikla. Området gjenspeglar primært den FoU-verksemda som per i dag faktisk er i gang i idrettsseksjonen. For idrett bør det vere ein ambisjon å kunne få fram eit spissa FoUområde innan få år. Noko anna vil på sikt kunne undergrave den faglege basisen for idrettsutdanningane i HSF, og det vil vere svært alvorleg. Det er det idrettsfaglege miljøet i HSF som sjølv må bestemme kva strategiar og ambisjonar som er rette Munnlege kommentarar: FoU-planen er for open og inkluderande, og for lite forpliktande og retningsgjevande. FoU-planen utgjer ikkje eit godt nok søkjargrunnlag for å skaffa IS ressursar til FoU-aktivitet frå eksternt hald. Kva seier bakteppa? Bakteppe 1 (jf. diskusjonsgrunnlaget 06) viser at: eit godt diskusjonsgrunnlag å byggja vidare på. UFI har etablert eit tydeleg og positivt fokus på FoU-arbeid på IS. Bakteppe 2 (programområdet idrettsvitskap) peikar på tre satsingsområde som bør vidareutviklast med basis i: studia til IS dei tilsette sine interesser og sterke sider vidare ambisjonar om blant anna master i idrett Bakteppe 3 viser at FoU-planen bør: spissast/tydeleggjerast og bli meir visjonær/retningsgjevande ved å gå utover dagens faktiske FoU-verksemd. Gjesteforskar Gunnar Breivik, våren 07 Spelte opp fire-fem ballar : 1) fouplan/verksemd; 2) laboratorium, 3) studiestruktur på bachelornivå; 4) mastergradsstrategi; 5) å sjonglera med alle ballane samtidig: Veke 12: Innleiing, Vegard FM Synspunkt frå dekan/fou-gruppe/seksjon Synspunkt frå Gunnar Breivik Diskusjon Strategi 1 Strategi 2 Synspunkt frå dekan/fou-gruppa/seksjon veke 12, 07 FoU-plan FoU-aktivitet Tyngdepunktet i FoU-planarbeidet kjem ovanfrå Heilskapleg, samlande og spissa! Veks FoU-planen ut av føresetnadane og viljen til FoU-aktivitet hjå den einskilde? FoU-plan FoU-aktivitet Tyngdepunktet i FoU-planarbeidet kjem nedanfrå FoU-planen veks ut av føresetnadane og viljen til FoU-aktivitet hjå den einskilde! Heilskapleg, samlande og spissa? Breidde djupne/spissing Viktig med: Samarbeidsrelasjonar eksternt! Ei god kopling mellom FoU-verksemd og undervisning! Utviklingsarbeid i nærmiljøet. Dekan: Det er forventa ein klarare og tydelegare profil på FoUverksemda til IS frå avdelings- og institusjonsleiinga, men forventningar om klarare profil må ikkje verta hemmande på sjølve aktiviteten. Leiinga ønskjer at ein klarare profil skal føra til meir og betre FoU-aktivitet. Eitt spissa FoU-område slik stoda er i dag vil neppe vera lurt. Læringsforsking eit satsingsområdet for ALI. 6

11 Synspunkt frå Gunnar Breivik, veke 12, 07 Erfaringsgrunnlag: NIH og evaluering av høgare idrettsutdanning i Sverige 06/07: Viktig å klargjera grunnleggjande strukturar og dei faktorane som utgjer nøklane for aktiviteten dykkar, men som i kvardagen vert tekne for gitt og som det kan vera vanskeleg å setja ord på. Dei som lukkast i Sverige var tydelege. Dei uklare risikerte avskilting. Viktig å ha eit omgrepsapparat som viser ein klar samanheng mellom dei ulike områda og disiplinane til IS. Dette er viktig for kommunikasjonen eksternt. I tillegg kan det opna for tverrgåande diskusjonar mellom dei ulike disiplinane internt. Læringsomgrepet vart lansert som tverrgåande term. Ulike karrierevegar: ikkje gitt at alle skal administrera, undervisa og forska like mykje, men viktig med lik kreditering på ulike aktivitetar Bygg nettverk til andre ressurspersonar og -miljø framover, men de må bli interessante nok sjølve bli sjølvgåande! Viktig å få på plass mastergradsutdanning. Strategiske tiltak for å få fart på forskinga gjennom t.d. avgrensa stipend til å skriva ut artiklar. Synspunkt frå Gunnar Breivik, veke 12, 07 Skiljet mellom ein FoU-plan og ein programplan/forskingsprogram. IS bør no arbeida ut ein felles FoU-plan som dekkar aktiviteten til seksjonen. Deretter kan ein utvikla meir avgrensa program som skal brukast for å skaffa IS ressursar til konkret FoU-verksemd. IS bør ikkje stressa programtanken enno. Fleire må bli ferdig med doktorgradane sine før ein vert meir ambisiøs om å skaffa IS større ressursar til FoU-verksemd frå ulike forskingsprogram. Regionale utviklingsprogram: dersom desse tilbyr kompetansebyggjande midlar, bør IS aktivt søkja desse. IS må ha is i magen ei stund til i høve til å det å skaffa vidareutvikling og driv i FoU-verksemda si. Det tek tid å byggja opp eit godt FoU-miljø. NIH brukte over 20 år før dei fekk utvikla eit doktorgradsprogram. Det vert viktig at avdelings- og institusjonsleiinga avklarar forventningar til IS. Det er mange sprikande staur når det gjeld kompetansen i seksjonen. I framtida må prioriteringar gjerast. Viktig med ein oversikt over no-situasjonen. Kva finst av pågåande FoUprosjekt? Kva ønskjer den einskilde å utretta i dei næraste åra? Kva er det realistisk å få til framover? 2) No-situasjonen To statusrapportar for inneverande studieår (før Dublin-turen): FoU-forum, HSF 14. desember Hausten 07: ei organisering av FoU-planen Våren 08: ei konkretisering av FoU-arbeidet Januar: individuelle presentasjonar over FoU-verksemda til den einskilde Februar, veke 6: seksjonstur til Dublin for fagleg påfyll og vidareutvikla FoU-verksemda Mars, april: etterarbeid frå utlandstur, søknadsskriving Mai: Idrettskonferansen læring, tidleg spesialisering, meistring Mai, juni: ferdigstilling og innsending av prosjektsøknader internt og eksternt. Fagdagen, HSF 18. januar Spørsmål Kva kjenneteiknar aktiviteten på idrettsseksjonen, dvs. kva utgjer dei sentrale kjenneteikna på studie- og fou-verksemda vår? Kven er me? føresetnader, bakgrunn Kva held me på med? kvardagen Kva ønskjer me? vegen framover Føresetnader, bakgrunn 18 fagtilsette 1 førsteamanuensis m /doktorgrad 3 førstelektorar 2 doktorstudentar 11 høgskulelektorar m /hovudfag/master 2 er doktorstipendiatar 1 er doktorstudent 3 høgskulelærar 2 er masterstudentar Kompetanse i vekst For tida har me: 2 tilsette er i stillingar m /tyngdepunkt på forsking (ca. 1,2 årsverk) 5 tilsette er i doktorgradsutdanning 2 tilsette er i mastergradsutdanning I løpet av neste studieår vonar me å ha: 4 nye doktorgradar 2 nye mastergradar 1-2 tilsette i nye doktorgradsprogram 1-2 tilsette i nye førstelektorprogram Derfor og om alt går vel vil idrettsseksjonen i løpet av neste studieår gjera eit vesentleg sprang i det kompetansebyggjande arbeidet sitt 7

12 Kva opptek oss? Idrettsseksjonen - 19 tilsette - Driv undervisnings- og FoU-verksemd innanfor ei brei og samansett tyding av idrettsomgrepet Utviklar kunnskap om kroppsrørsler og aktivitetsformer slik desse kjem til uttrykk i idrett, kroppsøvingsfaget, friluftslivsaktivitetar og helsearbeid FoU-området fysisk aktivtet og helse B3 idrett, fys.akt. og helse - 28 stud. - FoU-området læring i idrett og kroppsøving B3 valfritt studieår FoU-området friluftsliv B3 friluftsliv - 18 stud. - Perspektiv: Naturvitskap Samfunnsvitskap B2 idrett, fys.akt. og helse - 39 stud. - B2 påbyggingsstudium i idrett og kroppsøving B2 friluftsliv - 19 stud. - Humaniora B1 årsstudium i idrett stud. - Mennesket i bevegelse Mastergrad i idrettsvitskap FoU-området fysisk aktivtet og helse FoU-området læring i idrett og kroppsøving FoU-området friluftsliv FoU-området fysisk aktivtet og helse FoU-området læring i idrett og kroppsøving FoU-området friluftsliv helse helse helse B3 idrett, fys.akt. og helse - 28 stud. - B3 valfritt studieår B3 friluftsliv - 18 stud. - læring læring læring B2 idrett, fys.akt. og helse - 39 stud. - B2 påbyggingsstudium i idrett og kroppsøving B2 friluftsliv - 19 stud. - natur natur natur B1 årsstudium i idrett stud. - Mastergradsdraum/røyndom 3) Utfordringar/spørsmål/mål Organiserer kvardagsleg aktivitet Buffer for å styrka kompetanse på seksjonen Mastergradsnivået er ein særleg eigna arena for forskingsbasert undervisning Ei gradvis styrking av FoU-aktivitet og forskingsbasert undervisning på noverande studietilbod UFI-gruppa Lars Bo Andersen Gunnar Breivik Jan Olav Fretland Vegard FM 8

13 Målsetjingar frå UFI-gruppa Innan 2010/2011: 1. Fem personar med avslutta doktorgrad personar kvalifisert til toppstilling (ein intern og ein ekstern) 3. Éin person tilsett i toppstilling 4. Eit mastergradsstudium på plass 5. Eit samansveisa kollegium som forstår og respekterer den gjensidige avhengigheit mellom praksis og teori innanfor fagfeltet idrett Lars Bo Andersen, 27. januar I skal arbejde bedre sammen, fordi i så kan udnytte de ting den enkelte er god til. 2. I skal søge flere eksterne midler, som kan anvendes til at købe jer fri fra noget af undervisningen. 3. I må se i øjnene at der kræves mer end man kan nå innnen for 37 timers arbejdsuke. Det er selvfølgelig op til den enkelte, men hvis man vil have et mer interessant arbejde, hvor man udvikler sig selv ved forskning, så kræver det en ekstra indsats. 4. Vigtigst - I må sammen formulere hvor jeres indsats forskningsmessigt skal lægges. Det betyder at I skal formulere nogle vigtige spørsmål, som alle der er involveret i det aktuelle projekt skal synes er centralt. Gunnar Breivik, 29. januar 08 Struktur i bunn er viktig for både FoU- og studieaktiviteten slik at særlig studenter ser muligheter i systemet deres. Dere har tre fine områder. Friluftsliv er naturlig med tanke på naturen og omgivelsene deres. Fysisk aktivitet og helse er i tiden. Læringsproblematikk er anvendelig og kan stå på egne ben eller brukes inn i de andre områdene. Utfordring: Hvilke faglige perspektiv skal dere basere undervisningen på? Undervisningen er bredere basert enn forskningen, men det er viktig å etablere gjennomtenkte sammenhenger mellom forskning og undervisning på perspektiv- og fagsiden. Jan Olav Fretland, seksjonsmøtet 23. januar 08 Tre område verkar fint. De er systematiske og jobbar godt, men har store utfordringar: Konkretisering av prosjekt og korleis desse påverkar FoUplanen Synlege på veven Master i kroppsøving: Kva slag masteroppgåver vil styrka TOmastergraden og ein framtidig mastersøknad frå idrett? Dublin (det er for store stengsler mellom avdelingar/seksjonar): Kva slags fagområde høyrer konkrete prosjekt til? Kva slags miljø/personar ønskjer idrett å samarbeida med internt ved HSF og eksternt? Vegard FM, Dublin 7. februar 08 Konkretisering av FoU-verksemd og ferdigstilling av FoU-plan Kompetanseheving Auka tal registreringar i forsdok for 2008 og 2009 kvantitet. Auka tal teljande publiseringar for 2010 og 2011 kvalitet. Utvikla ein mastergrad med lokal eigenart og som på sikt blir sjølvgåande. Strategi internt på seksjonen: Samspel gjennom opne dialogar for å skapa vinn-vinn-situasjonar! Overordna strategi: Framstøyt mot samarbeidsinstitusjon bør vera forankra i toppleiinga ved HSF. Oppsummering av statusrapporten Har prøvd å: teikna eit bakteppe som går om lag 2 år tilbake i tid over FoU-diskusjonane våre seia litt om kva no-situasjonen går ut på ved å peika på kva me er samde om og kva som bør diskuterast vidare peika på nokre utfordringar som ser ut til å vera sentrale for idrettseksjonen 9

14 KAN 1 Kartlegging av fysisk aktivitet og fysisk form blant et landsrepresentativt utvalg voksne og eldre i Norge Geir Kåre Resaland og Ane K. Solbraa KAN 1 Kartlegging av fysisk aktivitet og fysisk form blant et landsrepresentativt utvalg voksne og eldre i Norge Bakgrunn Stortingsmelding Resept for et sunnere Norge (2003) har som mål å oppnå fleire leveår med god helse i befolkninga og redusere skilnadar i helse mellom sosiale lag Fylgt opp av nasjonal handlingsplan : Sammen for fysisk aktivitet, med 108 spesifikke tiltak for å promotere fysisk aktivitet på et nasjonalt plan Eit av desse tiltaka er å gjennomføre ein nasjonal kartlegging av fysisk aktivitetsnivå og fysisk form Sosial- og helsedirektoratet anbodskonkurranse (oppdragsgivar) NIH vinnar og ynskjer multisenter studie Tøff kravspek og tøffe tidsfristar Første av mange kartleggingar Budsjett; Hovedprosjekt: Nkr Tilleggsprosjekt: Nkr Studien vil vere av stor interesse, og kunnskapen som kjem ut av prosjektet vil kunne knytast til politiske vedtak Kravspesifikasjon Oppdragsgivar vil ha gjennomført ein kartlegging som skal auke kunnskapen om fysisk aktivitetsvanar og faktorar relatert til fysisk aktivitet blant eit representativt utval av vaksne og eldre i Noreg. Fysisk aktivitet skal registrerast med objektiv målemetode vurdere ein tilleggsundersøking om variablar på fysisk form Metode: Generelle krav Metodane som anvendast i studien skal: Beskrive nivå og spreiing i eit representativt utval Danne basis for å registrere endringar over tid Kunne samanliknast med normdata nasjonalt og internasjonalt Tilfredsstillande mht validitet og reliabilitet 10

15 CAR BUS CYCLE WALK Utval Målgruppa er norske menn og kvinner frå 20 år til 80+ Representativ med omsyn til; små og større byar og rurale områder alder kjønn sosioøkonomisk status etnisk bakgrunn SSB vil trekke utval Fase 1: Hovedprosjektet Ca frå kvar region inviterast skriftleg til deltaking Spørjeskjema og registrering av fysisk aktivitet (akseleromter, 7 påfølgjande dagar) En responsrate på 2/3 gir ca 4000 deltakarar Akseleromter Spørjeskjema MTI ActiGraph. 3. generasjons akseleromter. NIH har lang erfaring med desse. Objektiv registrering av fysisk aktivitet: Eindimensjonalt Vertikal bevegelse Varigheit, intensitet, frekvens og døgnrytme av aktiviteten Liten og robust Validert opp mot gullstandard. Den beste metoden me har i dag. CSA counts per minute Ulemper Registrerar ikkje løfting, kasting, sykling eller symjing Dersom du går i oppoverbakke (og gjer eit større arbeid), så vil ikkje dette bli registert Har noko tungt på ryggen (t.d. ryggsekk) (og gjer eit større arbeid), så vil ikkje dette bli registert Frå høg intensitet til svært høg intensitet (spring fort spring særs fort) MTI modell 7164, Manufactoring Technology Incorporates, Shamilar, Florida Ulike typar aktivitet (symjing, sykling, gange etc) Determinantar for FA: personlige/psykologiske sosiale Miljømessige Geografiske informasjonssystem (GIS) SHUS/FHI firedelte spørsmål om FA inkluderast IPAQ gjer data samanliknbare med MoRo og internasjonalt (Bauman) Kosthald, røyke- og alkoholvanar Sosioøkonomiske faktorar som inntekt, utdanning og yrke Etnisk bakgrunn Informasjon om sesong og vær Me har moglegheit til å påverke spørjeskjema no. NIH vil lage alt ferdig og sende ut. Optisk lesing. Geografiske informasjonssystemer (GIS) Samlebetegnelse på system som nyttast i behandling av geografiske data. Kan registrere; parkar treningssenter sykkelstiar turstiar industri McDonalds vegar osv innanfor ein gitt radius frå forsøkspersonen sin heimstadsadresse Eineståande informasjon om strukturelle forhold sin betyding Tidsplan fase 1: Hovedprosjektet November 2007: Kontraktsignering NIH og SHdir Skriving av søknadar til Datatilsynet og Etisk komité Oppretting av kontakt med testsentre Januar-mars 2008: Søknader til Datatilsynet og Etisk komité Gjennomføre møte med samarbeidspartnarar (31.jan-1.feb) Pilotperiode og ferdigstiling av spørjeskjema April 2008: Promotering av undersøkinga i nokon av regionane Mai-juni 2008: Aktivitetsregistrering og spørjeskjema i nokon av regionane August-oktober 2008 Tilsvarande i resten av regionane November 2008-januar 2009: Dataanalysering og rapportskrig Deadline 20/ Sogndal 11

16 Fase 2: Tilleggsprosjektet Dei som svarer positivt på invitasjon til fase 1, randomiserast til testing av fysisk form (totalt 1000 personar) Høgare presisjon på desse målingane Aldersgruppene år og 80+ ekskluderast Testing på fysisk form skjer parallelt, men to til seks månadar etter hovedprosjektet, avhengig av tilgang på utstyr og personell lokalt Dataanalysering og rapportskriving sluttføres i november 2009 Deadline 18/ Fase 2: Tilleggsprosjektet Antropometri (høgde, vekt, mageomkrets, hudfoldsstorleik) Fysisk form (VO 2max mm) Fastande blodprøve (insulin, kolesterol, triglyserid mm) Blodtrykk Maks styrke i rygg- og bukmuskulatur Funksjonell dynamisk styrke Balanse og rørsletester Tilpassast ulike aldersgrupper Psykisk helse? Vitskapeleg utnyting av data Nasjonal rapport med deskriptive data Regionale rapporter for kvart enkelt testsenter Nasjonal og lokal formidling via media Publikasjonar i internasjonale vitskapelege tidsskrifter Stimulering til auka regionalt og nasjonalt forskingssamarbeid So, what's in it for HSF Idrett? Tilgang til ferske forskingsdata frå eige distrikt/landsbasis Publisering av artiklar Kommer i nærkontakt med nettverk av likesinna, nettverksbygging Nettverket har rettleiingskompetanse Moglegheiter for master- og Dr. gradsstudenter Forskingsbasert undervisning Det skapast aktivitet ved institusjon som blir lagt merke Institusjon eksponerast Du eksponerast So, what's in it for HSF Idrett? HSF Idrett kan; Oversample i vårt område Gjere tilleggsundersøkingar Sentralt blir å sikre rekruttering og hindre fråfall av testpersonar. Rekruttering: Media (TV, aviser, internett), telefonkontakt mm Søke ekstra midlar - internt (UFI, Fou midlar, mm) - eksternt (Fylkeskommunen, Helse Vest, NFR, mm) Spørsmål = Kva må me kjøpe inn for å vere med? - Svar = lite, me er godt utrusta Kan vurdere; akseleromter gunstig; låg dollar + rabattordning v felles innkjøp med NIH og andre 2. Høgdemålar 3. Hudfoldstorleiksmålar 12

17 Tidsfrist torsdag 14.februar Til fleire me er saman Spørreskjema Tilleggsprosjekter Oversikt utstyr Når kan vi starte? 13

18 Individuelle presentasjonar Namn: Ane Kristiansen Solbraa Stilling: Høgskulelektor Tittel på føredraget i Dublin: Kartleggingsprosjektet i startgropa på en stipendiatsøknad Bakgrunn (tidlegare FoU som er relevant og viktig for pågåande/komande FoU): I masteroppgaven så jeg på utvikling i helserelatert livskvalitet, fysisk aktivitet og trygdesituasjon hos en gruppe nye deltakere på Aktiv på dagtid i Oslo. Jeg undersøkte her på fysisk aktivitet og helseparametere for en utsatt gruppe av befolkningen. Fysisk aktivitet brukt som forebygging og behandling generelt har interessert meg og preget mine studier i mange år. Gjennom arbeidet med masteroppgaven ble jeg stadig mer interessert i spenningsområdet mellom idrett og helse, der fysisk aktivitet som en del av den kommunale helsetjenesten kan stå sentralt. At et forskningsprosjekt til en viss grad er samfunnsnyttig, er for meg en forutsetning for framtidige prosjekter. Interaksjonen mellom fysisk aktivitet og helse er derfor også nærliggende tema framover, mulig med en noe mer naturvitenskapelig vinkling. Pågåande/komande FoU: En ny mulighet har åpnet seg med prosjektet; kartlegging av fysisk aktivitetsnivå, helserelatert fysisk form og determinanter for fysisk aktivitet hos voksne og eldre i Norge. Prosjektet, som blir ledet fra NIH, er en multisenterstudie på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Ved å utvide prosjektet ved å inkludere et større utvalg i Sogn og Fjordane kan en tenke seg følgende problemområder: Deskriptive data på fysisk aktivitetsnivå og helserelatert fysisk form hos voksne og eldre i Sogn & Fjordane Sammenheng fysisk aktivitetsnivå og helserelatert fysisk form Sogn & Fjordane Sammenligne data fra Sogn og Fjordane med nasjonale data Sammenligne fysisk aktivitetsnivå og helsevariabler hos åringer i Sogndal, Leikanger og Luster med data fra åringer ved tidligere helseundersøkelser i Sogn & Fjordane (-75, -80, -85, -90, -96 og/eller - 99) Fagleg plassering av pågåande/komande FoU internt (på idrettsseksjonen) og eksternt: Faglig plassering innenfor fagfeltet fysisk aktivitet og helse på Idrettsseksjonen ved HSF og Seksjon for idrettsmedisin ved NIH. Samarbeidsrelasjonar internt (på idrettsseksjonen) og eksternt: HSF: GK, Einar, Christian, Asgeir, Kjersti, Atle NIH: Bjørge Hansen, Sigmund Andersen, Elin Kolle, Nina W. Loland Andre: Fylkeskommunen v/ Emma Bjørnstad, Fylkesmannen v/bjørg Eikum Tang 14

19 Namn: Einar Ylvisåker Stilling: Høgskulelærar Tittel på føredraget i Dublin: 1) Kartlegging av fysisk aktivitet for vaksne og eldre. Ei mogleg oppgåve mot mastergradsutdanning 2) Utvikling av testlaboratorium ved HSF idrett Bakgrunn (tidlegare FoU som er relevant og viktig for pågåande/komande FoU): 1) Eg har personleg ikkje gjort noko knytt til dette forskingsfeltet tidlegare. I initieringsfasen av dette nye prosjektet fysisk aktivitet for vaksne og eldre har eg vore deltakar i ei gruppe saman med Geir Kåre, Ane, Christian og Asgeir. Gruppa har arbeida med å førebu prosjektet lokalt. I tillegg var eg saman med Ane og Christian deltakar på eit opningsmøte/ informasjonsmøte for prosjektet ved NIH. 2) I samband med utviklinga av laboratoria våre har dette vore arbeida med sidan me flytta inn i dei nye lokala i campus. Første fase har teke føre seg uthaldslabben med innkjøp av utstyr og ferdigstilling av rommet. Dette arbeidet er no tilnærma ferdig. I den 2. fasen me no er inne i er det dei to neste labbane (analyselaboratoriet. og bevegelseslaboratoriet.) som skal gjerast ferdig og innkjøp av nødvendig utstyr blir diskutert. Pågåande/komande FoU: 1) Kartleggingsprosjektet er i startfasen og me er no starta med førebu datainnsamling i fase 1 av prosjektet. Dette arbeidet fortset no med budsjettering og søknadsskriving i samband med tilleggsprosjekt me ynskjer å utføre. Dette vil gi oss svar på kor mykje eksterne midlar me har behov for og må søke på. 2) Behovet for utstyr knytt til forskinga og utdanningane våre er styrande for arbeidet med ferdigstilling av laboratoria. Eg vil samla inn desse behova og saman med seksjonen gjere ei prioritering av innkjøp. Fagleg plassering av pågåande/komande FoU internt (på idrettsseksjonen) og eksternt: Internt går prosjektet fysisk aktivitet for vaksne og eldre inn under idrett og helse med faglege kontaktar ved NIH og andre testsentra/ høgskular som er med i prosjektet. Samarbeidsrelasjonar internt (på idrettsseksjonen) og eksternt: I kartleggingsprosjektet blir samarbeid spesielt mot prosjektansvarleg Geir Kåre Resaland og koordinator Ane K Solbraa. Eksternt vil samarbeidet kunne danne relasjonar mot ulike miljø i Noreg som er med i prosjektet og har samsvarande problemstillingar. 15

20 Namn: Geir Kåre Resaland 1 Stilling: Stipendiat Tittel på føredraget i Dublin: Forsking; no og framtida Bakgrunn (tidlegare FoU som er relevant og viktig for pågåande/komande FoU): (Publication in national not-peer-reviewed journals is included) (Publication in international -peer-reviewed journals; *) (In Norwegian; Fagfellevurdert artikkel i vitskapelig tidsskrift; *) Hallén J, Aasen SB, Resaland GK Fysiologisk effekt av "nesebøylplaster" under fysisk aktivitet. Norsk Idrettsmedisin, nr 3, 1997 Stray-Gundersen J, Karlsen T, Resaland GK, Aasen SB, Lind C, Birkeland K, Hallén J No difference in 3-day EPO response to 8, 12 or 16 hours/ day of intermittent hypoxia. Medicine & science in sport & exercise (supplement), volume 32, nr 5, may 2000 Resaland GK Er det ein individuell terskel for VO 2 slow component under intermittert isometrisk arbeid med knestrekkarane? Hovudfag, NIH, 2001 Resaland GK, Aasen SB, Hallén J External nasal strips do not alter cardio-respiratory response during submaximal and maximal exercise.medicine & science in sport & exercise (supplement), volume 33, nr 5, may 2001 Karlsen T, Resaland GK, Ri-Li G, Silveri M, Witowski S, Yates R, Levine BD EPO response to 24 hours of artificial hypobaric hypoxia predicts EPO response to natural altitude. Medicine & science in sport & exercise (supplement), volume 33, nr 5, may 2001 Witowski S, Karlsen T, Resaland GK, Silveri M, Yates R, Harber M, Ri-Li G, Stray-Gundersen J, Levine BD Optimal altitude for "living high-training low". Medicine & science in sport & exercise (supplement), volume 33, nr 5, may 2001 Hallén J, Aasen SB, Resaland GK Intermittent isometric exercise, a new model to study VO2 slow component. Medicine & science in sport & exercise (supplement), volume 33, nr 5, 2001 *Ge RL, Witkowski S, Zhang Y, Alfrey C, Sivieri M, Karlsen T, Resaland GK, Harber M, Stray-Gundersen J, Levine BD. Determinants of erythropoietin release in response to short-term hypobaric hypoxia. Journal of Applied Physiology, 92(6):2361-7, 2002 Resaland GK, Abrahamsen F, Almendingen, Strand LE, Mamen A Comparing predicted VO 2peak values to direct measurements in a multistage shuttle test. European college of sport science (supplement), volume 2, side 1074, nr O1155, juli 2002 Mamen A, Resaland GK, Gåsvær JI, Aasen SB. Comparison of VO 2peak measurements in two different instruments. Abstract, Nordic Sport Science Conference, Kristiansand, 2002 Resaland GK, Mamen A, Andersen LB, Anderssen SA. Levels of VO 2peak, body mass index, waist circumference index and waist to hip ratio in 116 nine year old children in rural Norway. Abstract, American College of Sports Medicine, Nashville, USA, Resaland GK, Mamen A, Andersen LB, Anderssen SA. 60 minutes daily physical activity. A 2 year school-based intervention in rural Norway. Abstract, European Youth Heart Study Scientific Symposium. Children, Physical Activity and Health. Institute for S and E, Middlesex U. London, England Geir Kåre Resaland vart forhindra til å presentera føredraget sitt i Dublin, men har levert inn følgjande skildring over kva føredraget hans hadde kome til å handla om. 16