Utvalg: Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtested: Vegår, Aust-Agder Fylkeshus Dato: Tid: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtested: Vegår, Aust-Agder Fylkeshus Dato: Tid: 12:00 Innkallingen er sendt til: Navn Atle Svendal Terje Stalleland Linda Jenssen Irene Henriksen Aune Signe Sollien Haugå Marianne Landaas Arne Thomassen Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Forfall meldes snarest mulig til Arendal, 12. februar 2016 Atle Svendal Styreleder Sign. Side1

2 Side2

3 Saksnr ST 16/28 Innhold Godkjennelse av protokoll fra forrige styremøte 5. februar 2016 ST 16/29 Oppfølging av tildelte tilskudd 19. februar 2016 ST 16/30 Avkastning på fondets kapital pr ST 16/31 SØKNAD OM UTSETTELSE FRA FLUMILL AS ST 16/32 Søknader fra Universitetet i Agder 2015 ST 16/33 ST 16/34 ST 16/35 ST 16/36 ST 16/37 ST 16/38 ST 16/39 ST 16/40 Søknad fra NYMO: Effektivitet i verdiskapning med fokus på kostnadseffektiv prosjektgjennomføring Søknad fra Visit Sørlandet: Digitalt innovasjons for USUSbedrifter Søknad fra CDF Marine AS: Anvendelse av CDF for bygg og eiendom SØKNAD FRA MACGREGOR PUSNES AS: MACGREGOR PUSNES OFFSHORE VIND SØKNAD FRA PANTERRA AS: HVORDAN IVARETA KONKURRANSEFORTRINN VED KRAFTIG VEKST OG ORGANISATORISK ENDRINGER SØKNAD FRA ENVIROTECH SOLUTIONS AS: DATAHEAT SØKNAD FRA BERGENE HOLM AS, AVD. NIDARÅ: BERGENE HOLM GRØNT KARBON SØKNAD FRA SYNSEL ENERGI AS: FORSTUDIE OG KONSEKVENSUTREDNING FOR JORDØYA ST 16/41 Søknader fra GCE NODE 2015 ST 16/42 ST 16/43 ST 16/44 ST 16/45 Søknader fra Teknova Søknader fra Agderforskning Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2015 Søknader som er unntatt offentlighet ST 16/46 Eventuelt til 19. februar 2016 Side3

4 Dato: Arkivref: / /2016 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/28 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA FORRIGE STYREMØTE FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Protokoll fra forrige styremøte 5. februar 2016 godkjennes. Vedlegg: Protokoll fra styremøte 5. februar 2016 Side4 1

5 Møteprotokoll Utvalg: Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtested: Vegår, Aust-Agder Fylkeshus Dato: Tid: 12:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Atle Svendal Leder Terje Stalleland Nestleder Linda Jenssen Medlem Irene Henriksen Aune Medlem Signe Sollien Haugå Medlem Marianne Landaas Medlem Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Arne Thomassen Medlem Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling John Georg Bergh Daglig leder Bent Sørensen Rådgiver Dag Ole Teigen Rådgiver Lisbeth Ramsdal Konsulent Åshild Martinussen var innkalt som vara, men kunne ikke stille. Linda Jenssen deltok i behandling fra og med sak nr. 16/4. 1 Side5

6 Arendal, 5. februar 2016 Atle Svendal Terje Stalleland Linda Jenssen Styreleder Marianne Landaas Irene Henriksen Aune Signe S. Haugå John G. Bergh Daglig leder 2 Side6

7 Saksnr ST 16/1 Innhold Godkjennelse av protokoll fra forrige styremøte 27. november 2015 ST 16/2 Oppfølging av tildelte tilskudd februar 2016 ST 16/3 Avkastning på fondets kapital i 2015 ST 16/4 ST 16/5 ST 16/6 Sluttrapport fra Atletica Sluttrapport fra Setesdal regionråd Søknad om utsettelse fra Nils Cato Glamsland AS ST 16/7 Søknader fra Universitetet i Agder 2015 ST 16/8 Søknad fra NIBIO (tidligere bioforsk, øst) avdeling Landvik - Videreføring av tilskudd. ST 16/9 Søknad VRI III - videreføring år 3/3 ST 16/10 ST 16/11 ST 16/12 ST 16/13 ST 16/14 ST 16/15 ST 16/16 ST 16/17 ST 16/18 ST 16/19 ST 16/20 ST 16/21 Søknad fra Devoteam AS - Continua test- og sertifiseringssenter Søknad fra Teamtec AS/IMS Group AS - videreføring ANG. BEVILGNING TIL AGDERPROSJEKTET Søknad fra NYMO: Effektivitet i verdiskapning med fokus på kostnadseffektiv prosjektgjennomføring Søknad fra Visit Sørlandet: Digitalt innovasjons for USUSbedrifter Søknad fra CDF Marine AS: Anvendelse av CDF for bygg og eiendom SØKNAD FRA MACGREGOR PUSNES AS: MACGREGOR PUSNES OFFSHORE VIND SØKNAD FRA PANTERRA AS: HVORDAN IVARETA KONKURRANSEFORTRINN VED KRAFTIG VEKST OG ORGANISATORISK ENDRINGER SØKNAD FRA ENVIROTECH SOLUTIONS AS: DATAHEAT SØKNAD FRA BERGENE HOLM AS, AVD. NIDARÅ: BERGENE HOLM GRØNT KARBON SØKNAD FRA SYNSEL ENERGI AS: FORSTUDIE OG KONSEKVENSUTREDNING FOR JORDØYA Søknader fra universitetet i Agder - Videreføring av tilskudd ST 16/22 Søknader fra GCE NODE 2015 ST 16/23 ST 16/24 ST 16/25 Søknader fra Teknova Søknader fra Agderforskning Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 3 Side7

8 2015 ST 16/26 Søknader som er unntatt offentlighet ST 16/27 Eventuelt til 5. februar Side8

9 ST 16/1 Godkjennelse av protokoll fra forrige styremøte 27. november 2015 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Protokoll fra forrige styremøte 27. november 2015 godkjennes. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 16/2 Oppfølging av tildelte tilskudd februar 2016 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar sak om oppfølging av tildelte tilskudd til etterretning. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 16/3 Avkastning på fondets kapital i 2015 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 16/4 Sluttrapport fra Atletica Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 5 Side9

10 Styret tar sluttrapporten fra Atletica til etterretning. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 16/5 Sluttrapport fra Setesdal regionråd Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar sluttrapporten fra Setesdal regionråd til etterretning. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Signe Sollien Haugå ble erklært inhabil i saken. Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 16/6 Søknad om utsettelse fra Nils Cato Glamsland AS Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond innvilger søknaden fra Nils Cato Glamsland AS om utsettelse til Det forutsettes at prosjektet gjennomføres i henhold til opprinnelig søknad. For øvrig vises det til styrets vedtak i sak 6/2014. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 6 Side10

11 ST 16/7 Søknader fra Universitetet i Agder 2015 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Lokal fundamentering av et internasjonalt ledende senter (SFF) for marin forskning i Agder: a. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Universitetet i Agder et tilskudd på kroner til prosjektet Lokal fundamentering av et internasjonalt ledende senter (SFF) for marin forskning i Agder. b. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslaget slik det fremgår av søknaden. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. c. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. d. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 2. Søknad om støtte til prosjektet Foresight blå vekst Sørlandet, avslås. 3. Søknad om støtte til prosjektet Elev 2.0, avslås. 4. Søknad om støtte til prosjektet WiSure A Wireless Home Leaving Alert System as a Proactive Lost Avoidance Solution for People Suffering Dementia, avslås. 5. Søknad om støtte til prosjektet Grønt skift ingeniørutdannelsen som endringsdriver, avslås. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar ST 16/8 Søknad fra NIBIO (tidligere bioforsk, øst) avdeling Landvik - Videreføring av tilskudd. Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 7 Side11

12 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger NIBIO et tilskudd på til sammen kroner til prosjektet kompetanse og infrastruktur oppbygging innen resirkulerte systemer for samproduksjon av fisk i Tilskuddet er bevilget ut fra et kostnadsoverslag på kr i perioden Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader blir tilskuddet tilsvarende avkortet. Tilsagnet er gyldig bevilgningsåret pluss to år. Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkår i tilsagnsbrevet. 3. Søknad om justering av prosjektet godkjennes. 4. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 5. Støtte gis til målrettede kompetansetiltak, det gis ikke støtte til utstyr eller til ordinære driftsutgifter. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 16/9 Søknad VRI III - videreføring år 3/3 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger et tilskudd på kroner for 2016 til VRI Agders siste prosjektfase VRI 3, Nye stier på Agder. 2. Totalrammen for prosjektet i 2016 er på 11,8 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet er gyldig ut bevilgningsåret pluss to år. Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 8 Side12

13 ST 16/10 Søknad fra Devoteam AS - Continua test- og sertifiseringssenter Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Devoteam et tilskudd på 1,4 mill. kroner for 2016 til prosjektet ehelse: Continua Test- og sertifiseringssenter. 2. Bevilgingen gis under forutsetning av at Advokatfirmaet Kluge AS konkluderer med at bevilgingen kan gis innenfor statsstøtteverket 3. Tilskuddet er bevilget ut fra et kostnadsoverslag på 13,72 mill. kroner for perioden Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 4. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 5. Støtte gis til målrettede kompetansetiltak, det gis ikke støtte til utstyr eller til ordinære driftsutgifter. 6. Tilsagnet er gyldig ut bevilgningsåret pluss to år. Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 7. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølgning av prosjektet i gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Irene Henriksen Aune ble erklært inhabil ved behandling av saken. Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 16/11 Søknad fra Teamtec AS/IMS Group AS - videreføring Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger TeamTec/ IMS Group et tilskudd på kroner til prosjektet Team IMS 2019 i Tilskuddet er bevilget ut fra et kostnadsoverslag på 5,4 mill. kroner i perioden Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at 9 Side13

14 støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdien i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 4. Det er en forutsetning at bedriftene deltar aktivt i Sørlandsparken teknologinettverk med erfaringsutveksling fra prosjektet. 5. Tilsagnet er gyldig bevilgningsåret pluss to år. Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkår i tilsagnsbrevet. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 16/12 ANG. BEVILGNING TIL AGDERPROSJEKTET Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger 2,1 mill. kroner til Agderprosjektet i Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 16/13 Søknad fra NYMO: Effektivitet i verdiskapning med fokus på kostnadseffektiv prosjektgjennomføring Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Nymo AS et tilskudd på 1,1 mill. kroner i 2016 til prosjektet Effektivitet i verdiskapning med fokus på kostnadseffektiv prosjektgjennomføring. 2. Tilskuddet er bevilget ut fra et kostnadsoverslag på 2,7 mill. kroner i Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnad i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 10 Side14

15 4. Tilsagnet er gyldig 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar ST 16/14 Søknad fra Visit Sørlandet: Digitalt innovasjons for USUS-bedrifter Styreleder fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Visit Sørlandet et tilskudd på kroner i 2016 til prosjektet Digitalt innovasjonsprogram for USUS-bedrifter. 2. Tilskuddet er bevilget ut fra et kostnadsoverslag på 4 mill. kroner for perioden Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnad i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølgning av prosjektet i 2017 gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. 6. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar Side15

16 ST 16/15 Søknad fra CDF Marine AS: Anvendelse av CDF for bygg og eiendom Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger CFD Marine AS et tilskudd på kroner i 2016 til prosjektet Anvendelse av CFD for bygg og eiendom. 2. Tilskuddet er bevilget ut fra et kostnadsoverslag på kroner i Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnad i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdien i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar ST 16/16 SØKNAD FRA MACGREGOR PUSNES AS: MACGREGOR PUSNES OFFSHORE VIND Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger MacGregor Pusnes AS et tilskudd på kroner til prosjektet MacGregor Pusnes Offshore Vind. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 2,5 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 12 Side16

17 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdien i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar ST 16/17 SØKNAD FRA PANTERRA AS: HVORDAN IVARETA KONKURRANSEFORTRINN VED KRAFTIG VEKST OG ORGANISATORISK ENDRINGER Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Panterra AS et tilskudd på kroner til prosjektet Hvordan ivareta konkurransefortrinn ved kraftig vekst og organisatoriske endringer. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 4,552 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet i 2017 og 2018, gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift og at bevilgningen er lovlig i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler. 13 Side17

18 Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar ST 16/18 SØKNAD FRA ENVIROTECH SOLUTIONS AS: DATAHEAT Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Envirotech Solutions AS et tilskudd på kroner til prosjektet DataHeat. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 7 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdien i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet i 2017, gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift og at bevilgningen er lovlig i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar ST 16/19 SØKNAD FRA BERGENE HOLM AS, AVD. NIDARÅ: BERGENE HOLM GRØNT KARBON Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 14 Side18

19 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Bergene Holm AS et tilskudd på kroner til prosjektet Bergene Holm Grønt karbon. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 5,4 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet i 2017, gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift og at bevilgningen er lovlig i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar ST 16/20 SØKNAD FRA SYNSEL ENERGI AS: FORSTUDIE OG KONSEKVENSUTREDNING FOR JORDØYA Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Synsel Energi AS et tilskudd på kroner til prosjektet Forstudie og konsekvensutredning for Jordøya. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslaget slik det fremgår av søknaden. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte 15 Side19

20 opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdien i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar ST 16/21 Søknader fra universitetet i Agder - Videreføring av tilskudd Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Prosjektet Stipendiatstilling i innovasjon. a. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Institutt for arbeidsliv og innovasjon ved Universitetet i Agder, et tilskudd på kr ,- for 2016 til prosjektet Stipendiatstilling i innovasjon b. Tilskuddet er bevilget ut fra et kostnadsoverslag på kr kroner for prosjektperioden fram til våren Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til kostnadsoverslaget, blir tilskuddet tilsvarende avkortet. c. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. d. Tilsagnet er gyldig bevilgningsåret pluss to år. Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkår i tilsagnsbrevet. e. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre tilskudd for 2017 gitt at programmet har en tilfredsstillende framdrift. 2. Prosjektet Regionale tilpasninger til nasjonale utfordringer. a. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Senter for omsorgsforskning Sør, Universitetet i Agder, et tilskudd på kroner for b. Tilskuddet er bevilget ut fra et kostnadsoverslag på kr ,- i perioden Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader for 2016 i forhold til kostnadsoverslaget, blir tilskuddet tilsvarende avkortet. Tilsagnet er gyldig bevilgningsåret pluss to år. Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkår i tilsagnsbrevet. c. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet i 2017 under forutsetning av at prosjektet gjennomføres etter den 16 Side20

21 fremdriftsplan og det faglige innhold som er beskrevet i søknaden. d. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. e. Tilsagnet er gyldig ut bevillingsåret pluss to år. Nærmere vilkår for tilsagnet framgår av utbetalingsvilkår i tilsagnsbrevet. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Atle Svendal ble erklært inhabil ved behandling av saken. Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 16/22 Søknader fra GCE NODE 2015 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. SFI Mechatronics PhD s: a. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger GCE NODE et tilskudd på kroner til prosjektet SFI Mechatronics PhD s Kompetanseløft for Teknologiindustrien på Sørlandet. b. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslaget slik det fremgår av søknaden. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. c. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. d. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. e. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdien i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 2. Søknad om støtte til prosjektet Videreføring av klyngeprosjekt med fokus på økt kompetanse hos bedriftene i NODE, avslås. 17 Side21

22 Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar ST 16/23 Søknader fra Teknova Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Advanced vision systems for offshore applications, søknad fra Teknova AS, avslås. 2. Drone-levering av pakker på Sørlandet, søknad fra Teknova AS, avslås. 3. SmartCameras, søknad fra Teknova AS, avslås. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar ST 16/24 Søknader fra Agderforskning Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Partnerskapsbasert innovasjon i integreringsarbeidet på Agder (PIA), søknad fra Agderforskning, avslås. 2. Kunnskaps- og innovasjonsledelse i sykliske næringer, søknad fra Agderforskning, avslås. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar Side22

23 ST 16/25 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2015 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. IP-Group Floor Concept Multipurpose System, søknad fra IPG Intelligent Packaging Group AS, avslås. 2. Havbeite, søknad fra Båtservice Sør, avslås. 3. AviorProtection, søknad fra Avior Protektion (SUS), avslås. 4. ufoniks, søknad fra ufoniks Ltd Nuf, avslås. 5. Utvikling av global mobil betalingsløsning, søknad fra The Payment House AS, avslås. 6. Kunnskapsutvikling Enhetlig ledelses Innsatssystem, søknad fra Grimstad Brann- og Feiertjeneste, avslås. 7. Bratt friluftsliv i Valle, søknad fra Erik&Erik AS og Helle Herberge AS, avslås. 8. Kompetansesenteret Stine Sofie Senteret, søknad fra Stine Sofies Stiftelse, avslås. 9. Pilotsertifisering av likestilte virksomheter, søknad fra Vest-Agder fylkeskommune, avslås. 10. Smarte byggeprosesser for økt konkurransekraft, søknad fra EBA Agder, avslås. 11. Utvikling av mikrobielle gjødsler gjennom vermikompostering, søknad fra Høst verdien i avfall AS, avslås. 12. Agder som litterær turistdestinasjon en internasjonal mulighet, søknad fra Sørlandets Europakontor AS, avslås. 13. Sting Sildens atferd som bio-indikator av toksikologiske forbindelser i vannmiljøet, søknad fra NIVA Sør, avslås. 14. Multi access tool, søknad fra Skild AS, avslås. 15. CELLAR, søknad fra Centre for Integrated Emergency Management, avslås. 16. Liten og Stor, søknad fra Evjeklinikken AS, avslås. 17. Grønne konferanser synliggjøring av klimagevinsten, søknad fra Klimapartnere med medlemsbedriftene Thon Hotel Arendal og Miljøfyrtårn, avslås. 18. Internasjonalisering, søknad fra Innoventus Sør AS, avslås. 19. Terapeuten inn på tunet, søknad fra Farm in Action AS, avslås. 20. Mixed reality laboratorium, søknad fra LABO mixed realities AS, avslås. 21. GreenCurrency, søknad fra GlobePow AS, avslås. 19 Side23

24 22. Innovation through design and entrepreneurship, søknad fra Sørlandsporten Næringshage/BeyondRisør, avslås. 23. Kurs i naturkunst på Dømmesmoen, søknad fra Blomstrende Sørland, avslås. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar ST 16/26 Søknader som er unntatt offentlighet Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Byggelementer basert på trefiber og sement, søknad fra Cemfib AS, avslås. 2. Blue Growth, søknad fra GCE NODE, avslås. 3. Forskning og utvikling av nye høyteknologiske stoffer og prototyper, søknad fra NJORK, avslås. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar ST 16/27 Eventuelt til 5. februar 2016 Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Side24

25 Dato: Arkivref: / /2016 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/29 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond OPPFØLGING AV TILDELTE TILSKUDD 19. FEBRUAR FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar sak om oppfølging av tildelte tilskudd til etterretning. Side25 1

26 2. BAKGRUNN FOR SAKEN I henhold til rutine for håndtering av tildelte tilskudd, skal det ved hvert styremøte informeres om status angående delutbetalinger og sluttutbetalinger i de ulike prosjektene. 3. TILSAGN GITT I 2011 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i TILSAGN GITT I 2012 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i TILSAGN GITT I 2013 Sluttutbetaling til Agderforskning og til prosjektet Barn som strever med kr Tilsagn nr. 2013/ TILSAGN GITT I 2015 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i Vedlegg: Oversikt tilskudd 2013 Side26

27 Side27

28 Dato: Arkivref: / /2016 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Bent Sørensen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/30 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond AVKASTNING PÅ FONDETS KAPITAL PR FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Side28 1

29 2. RAPPORTERING PR Det viser seg nå at markedsverdien pr er 1,2 mill. lavere enn tidligere rapportert per Den prosentvise avkastning for 2015 er ut fra dette 4,7 % i 2015 og ikke 5,0 % som tidligere rapportert. Dette skyldes at det var en feil i desemberrapportene fra Gabler. Feilen har sitt opphav i at kursen til Lansdowne DM LO per var feil i avkastningsrapporten for desember. Lansdownes avkastning for desember var -0,8 prosent og ikke 1,7 prosent som tidligere rapportert. Dette innebærer en avkastning for 2016 på 19,4 mill. kroner i stedet for 20,6 mill. kroner som tidligere rapportert. En avkastning på 19,4 mill. norske kroner er fortsatt et godt resultat. Et anslag på kostnader i 2015 på størrelsesorden 1 mill. kroner gir et anslag på overskudd på 18,4 mill. kroner. Med en KPI på 2,1 % må det avsettes 6,2 millioner kroner til tilleggskapital. Med 12,0 mill. kroner til utdeling er det ca. 0,2 mill. kroner til oppbygging av bufferkapital. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Ved inngangen til 2016 hadde Aust-Agder utviklings og kompetansefond (AAUKF) en markedsverdi på 416,5 mill. kroner. AAUKF hadde ved utgangen av januar 2016 en markedsverdi på 405,2 mill. kroner. Markedsverdien av aktivaklassene per , kjøp og salg av andeler, verdiendringer og markedsverdi av aktivaklassene per har vært slik: Tabellen viser markedsverdi av porteføljen per , kjøp og salg siden , verdiendring siden og markedsverdi per Beløp i mill. kroner. Markedsverdi Kjøp/salg Verdiendring Markedsverdi Norske aksjer 24,2 0,0-1,9 22,3 Globale aksjer 91,2 18,0-6,7 102,4 Aksjer framvoksende markeder 12,0 0,0-0,9 11,1 Eiendom 43,6 0,0 0,2 43,7 Bank 2,3 1,4 0,0 3,7 Norske obligasjoner 143,7-22,1 0,8 122,4 Globale obligasjoner 99,3 0,0 0,3 99,6 Sum 416,2-2,7-8,3 405,2 Strategien inneholder regler for sammensetning av porteføljen og eventuelt rebalansering av porteføljen. Porteføljen er sammensatt etter AAUKFs strategi for Investeringsporteføljens fordeling på ovennevnte aktivaklasser ved utgangen av januar, april, juli og oktober skal legges til grunn for beslutning om det skal foretas rebalansering eller ikke. Hvis faktisk allokering i en aktivaklasse avviker mer enn 3 prosentpoeng fra strategivektene, skal man rebalansere porteføljene tilbake til strategivektene. Det skal også foretas rebalansering dersom den samlede allokeringen til aksjer eller obligasjoner avviker med mer enn 3 prosentpoeng fra samlet strategisk vekt. Det skal ikke foretas rebalansering i eiendomsfond. Per skal det ut fra ovenstående ikke vurderes rebalansering. Side29

30 Styret vedtok ny kapitalforvaltningsstrategi for 2016 i styremøte Tilpasning til ny kapitalforvaltningsstrategi ble gjennomført i januar. 3. NÆRMERE OM AVKASTNINGEN PER Den første tabellen porteføljeoversikt siste måned i vedlegget, viser markedsverdien på totalporteføljen fordelt på aktivaklasser for januar måned. Videre vises aktivasammensetningen, avkastningen og utviklingen i referanseindeksene, også det fordelt på aktivaklasser. Samlet er det en verdiendring på -8,3 mill. kroner i januar måned. Følgende tabell viser verdiendringer for hver enkelt aktivaklasse: Tabellen viser verdiendring for januar i mill. kroner. Verdiendring Norske aksjer -1,9 Globale aksjer -6,7 Aksjer framvoksende markeder -0,9 Norske obligasjoner 0,8 Globale obligasjoner 0,3 Eiendom 0,2 Pengemarked 0,0 Sum -8,3 Den andre tabellen porteføljeoversikt i kroner i vedlegget viser markedsverdien på totalporteføljen fordelt på aktivaklasser for perioden fra januar til og med januar Videre vises aktivasammensetningen og avkastningen og utviklingen i referanseindeksene, også det fordelt på aktivaklasser. Samlet er det en gjennomsnittlig avkastning for fondet i januar på -2,0 %. Referanseindeksen viser en gjennomsnittlig avkastning i desember på -1,7 %. Dette gir en mindreavkastning på 0,3 %. Side30

31 Tabell viser avkastning portefølje, avkastning indeks og meravkastning for hver enkelt aktivaklasse for januar Avkastning portefølje (%) Avkastning indeks (%) Meravkastning (%) Norske aksjer -7,9-8,1 0,1 Globale aksjer -6,4-7,2 0,8 Aksjer framvoksende markeder -7,4-9,2 0,8 Norske obligasjoner 0,7 0,4 0,3 Globale obligasjoner 0,3 1,5-1,2 Eiendom 0,4 0,4 0,0 Pengemarked 0,2 0,0 0,2 Totalt (gjennomsnitt) -2,0-1,7-0,3 Den tredje tabellen porteføljeoversikt i % i vedlegg viser også totalporteføljens utvikling siden oppstart av forvaltningen i mai 2004 og frem til og med januar Her vises bl.a. gjennomsnittlig årlig avkastning på porteføljen og for referanseindeksene. Som en ser har fondet når vi ser hele perioden under ett en årlig avkastning på 6,1 % og en årlig meravkastning på 1,0 %. Videre viser arket for relativ avkastning II avkastningstall for hvert av de siste 4 kalenderårene og de siste 3, 6 måneder, samt grafisk framstilling av tre andre parametre. 4. KONKLUSJON Januar var en urolig måned i aksjemarkedene. Det er stor usikkerhet knyttet til den finansielle utviklingen i 2016 og det er derfor vanskelig å si noe om avkastningen i 2016 på bakgrunn av utviklingen i januar. Porteføljen har totalt en mindreavkastning på 0,3 % i januar. Globale obligasjoner har i perioden en mindreavkastning. Eiendom har i perioden en avkastning som indeks. Øvrige aktivaklasser har en meravkastning i perioden. Vedlegg: Avkastning på fondets kapital pr Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Dato: Arkivref: / /2016 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/31 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond SØKNAD OM UTSETTELSE FRA FLUMILL AS 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond innvilger søknaden fra Flumill AS om utsettelse til Det forutsettes at prosjektet gjennomføres i henhold til opprinnelig søknad, og at støtte er tillatt i henhold til EØS-avtalens regler om offentlig støtte. For øvrig vises det til styrets vedtak i sak 58/2013. Side36 1

37 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Flumill AS ble i sak 58/2013 tildelt 1 mill. kroner i tilskudd til prosjektet Kompetanseutvikling om tidevannsenergi. Samtidig ble tilskuddene på kroner i 2012 og kroner i 2011 trukket tilbake. Tilsagn bevilget i 2013 utløp i utgangspunktet Flumill har i etterkant av dette søkt om at tilsagnet får forlenget varighet til Formålet med Flumill-prosjektet er bl.a. å utvikle kompetanse om tidevannsforekomster og energiutbyttet knyttet til dette. I søknaden vises det til at kompetanseoppbygging skal gå parallelt med den overordnede utviklingen av Flumillteknologien for øvrig, og at dette er planlagt i tre faser: Fase 1: Teknisk og konseptuell forskning og utvikling, og tester i egen testtank. Fase 2: Bygging av testmodell, slepetester og testing ved EMEC det europeiske testsenteret for tidevannsenergi i Skottland. Fase 3: Bygging av et fullskala pilotanlegg. Videre vises det til at de to første fasene er gjennomført i henhold til planer og med vellykkede resultater, mens den tredje fasen har vært mer krevende og tatt mer tid enn forutsatt. Bakgrunnen for dette er bl.a. valget av lokasjon for pilotanlegg. Planen om å etablere dette i Rystraumen i Troms fylke møtte utfordringer knyttet til forhold som at potensielle kunder har ønsket å verifisere systemet på et internasjonalt anerkjent testsenter, og at Fylkesmannen i Troms har fremmet forslag om at Rystraumen skal inngå i et nasjonalt verneområde, slik at en ikke vil tilråde å åpne for etablering av tidevannskraftverk. Flumill oppgir dessuten at prosjektet har fått 57 mill. kroner i støtte fra ENOVA. ENOVA er imidlertid bundet av at støtte fra disse skal bidra til å produsere fornybar energi, eller spare energi, i Norge. I samarbeid med Innovasjon Norge har en derfor valgt en ny strategi som innebærer at Den europeiske investeringsbanken (EIB) gir lån tilsvarende 50 prosent av prosjektkostnadene, mens Innovasjon Norge selv støtter 25 prosent og de resterende 25 prosent dekkes i form av ny egenkapital. Det er en pågående dialog med disse partene. Det oppgis i søknaden at Flumill-prosjektet er i aktiv utvikling. Med bakgrunn i de nevnte og forholdsvis omfattende prosessene, ber en imidlertid om at tilsagnets gyldighet forlenges. 3. VURDERING OG KONKLUSJON Flumill ble først gitt tilsagn om tilskudd allerede i En utsettelse til utgangen av 2017 innebærer dermed at tilsagnets samlede gyldighet vil overstige seks år. Normalt er tilskudd fra kompetansefondet gyldig i to år utover bevilgningsåret. Samtidig legger sekretariatet til grunn at prosjektets aktualitet neppe er redusert siden forrige vedtak i saken ble gjort i Videre vurderer sekretariatet prosjektets omfang og kompleksitet til å være av en slik karakter at en utsettelse av tilsagnets gyldighet vil være hensiktsmessig. Med bakgrunn i dette tilrår sekretariatet at styret innvilger søknaden fra Flumill AS om utsettelse til , under forutsetning av at prosjektet gjennomføres i henhold til opprinnelig søknad, og at støtte er tillatt i henhold til EØS-avtalens regler om offentlig støtte. For øvrig vises det til styrets vedtak i sak 58/2013. Vedlegg: Side37

38 Søknad om forlenget gyldighet for tilsagn om tilskudd Side38

39 Side39

40 Side 40

41 Dato: Arkivref: / /2016 / 242 Saksframlegg Saksbehandlere: Tine Mette Falck og Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/7 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 16/32 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond SØKNADER FRA UNIVERSITETET I AGDER FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Lokal fundamentering av et internasjonalt ledende senter (SFF) for marin forskning i Agder: a. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Universitetet i Agder et tilskudd på kroner til prosjektet Lokal fundamentering av et internasjonalt ledende senter (SFF) for marin forskning i Agder. b. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslaget slik det fremgår av søknaden. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. c. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. d. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 2. Søknad om støtte til prosjektet Foresight blå vekst Sørlandet, avslås. 3. Søknad om støtte til prosjektet Elev 2.0, avslås. Side41 1

42 4. Søknad om støtte til prosjektet WiSure A Wireless Home Leaving Alert System as a Proactive Lost Avoidance Solution for People Suffering Dementia, avslås. 5. Søknad om støtte til prosjektet Grønt skift ingeniørutdannelsen som endringsdriver, avslås. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar Side42

43 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2015 å lyse ut midler til prosjekter og piloter som kan bidra til forskningsbasert innovasjon og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskapingsevne i fylket. Å bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder er et viktig element i fondet formål. Samtidig bør søknadene for 2015 som hovedregel komme fra bedrifter, næringer eller klynger med aktivitet i fylket. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. I henhold til styrets vedtak ble utlysningsteksten for nye tiltak innrettet for prosjekter og piloter som kan bidra til forskningsbasert innovasjon, og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskapingsevne i fylket. Kompetansefondet har mottatt til sammen 46 søknader til nye prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 60 mill. kroner, hvorav om lag 30 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 12 mill. kroner vinteren Ettersom inntil 6 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 6 mill. kroner til nye prosjekter. Gitt den økonomiske rammen har det dermed vært nødvendig med en stram prioritering. Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger støtte til prosjektet Lokal fundamentering av et internasjonalt ledende senter (SFF) for marin forskning i Agder. Sekretariatet tilrår videre at universitetets øvrige søknader avslås. 3. VURDERING AV SØKNADEN LOKAL FUNDAMENTERING AV ET INTERNASJONALT LEDENDE SENTER (SFF) FOR MARIN FORSKNING I AGDER 3.1 Bakgrunn Universitetet i Agder (UiA) og Havforskningsinstituttet Flødevigen (HI) har tatt initiativ til en felles satsing for å styrke forsknings- og undervisningskompetansen i Agder innen kunnskapsbasert forvaltning av marine ressurser og miljø i kystsonen. Målsettingen er å utvikle et sterkt og varig forskningsmiljø innen marin økologi som skal bidra til et styrket undervisningsmiljø ved UiA, støtte en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av Sørlandets marine ressurser, levere internasjonalt ledende marin forskning og stimulere en utvikling i retning av flere høykompetanse-arbeidsplasser og økt verdiskaping i Agderregionen, organisert gjennom et Senter for Fremragende Forskning (SFF). 3.2 Søknaden For kommunene langs sørlandskysten representerer sjø og skjærgård et viktig grunnlag for bosetting, friluftsliv og næringsutvikling. Kystnaturen er biologisk sett mangfoldig, men også svært sårbar. Det marine økosystemet langs sørlandskysten stresses av mange former for menneskelig aktivitet, slik som utbygging, forurensning, overfiske og klimaendringer. Mange av disse faktorene øker i omfang og kan virke sammen slik at den samlede påvirkningen blir ekstra negativ. UiA søker om midler til tilrettelegging for søknad til Forskningsrådet om etablering av et SFF innen marin økologi med oppstart i Lokal og regional forankring av forskningsgruppen vil øke mulighetene for at et slikt SFF kan realiseres. Side43

44 Satsingen innen marin økologi har resultert i etablering av et marint forskningssenter Centre for Coastal Research som inkluderer NIVA, Høgskolen i Telemark, GRID-Arendal og Universitetet i Oslo (UiO). Et SFF vil kunne trekke vesentlig aktivitet og kompetanse til regionen. I søknaden vises det også til at en SFF-status kan gi betydelige ringvirkninger. Dette eksemplifiseres ved at biologimiljøet ved UiO ble tildelt 10 mill. kroner av Forskningsrådet etter å ha oppnådd SFFstatus i 2007, og videre ved at dette miljøet har økt sin årlige omsetning fra 40 til 110 mill. kroner, bl.a. på grunn av økt deltagelse i internasjonale forskningsprosjekter. Søkeren trekker videre frem at satsingen er i tråd med Regionplan Agder 2020 som har Kunnskapsregionen som et spesielt satsingsområde, herunder å styrke FoU samarbeidet mellom universitetene, høyskolene, næringslivet og offentlig sektor. I konkurransen om å få SFF-midler vektlegges bl.a. gjennomførbarhet, faglig kompetanse, vitenskapelig produksjon og lokal og regional vilje til å støtte prosjektet. 3.3 Organisering Administrativt ansvarlig for prosjektet er Dag Olav Andersen ved UiAs Institutt for Naturvitenskapelige fag. Prosjektleder er seniorforsker Dr. Halvor Knutsen ved HI/UiA. Samarbeidspartnere er forskere ved HI, UiA og UiO. 3.4 Budsjett og finansieringsplan Prosjektets budsjett- og finansieringsplan fremgår av følgende tabeller: 3.5 Vurdering Etter sekretariatets vurdering vil prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder, sikring og etablering av arbeidsplasser og å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet deler UiAs vurdering med hensyn til at et SFF vil kunne trekke vesentlig aktivitet og kompetanse til regionen, i tillegg til å gi positive ringvirkninger økonomisk og kompetansemessig. Ettersom kompetansefondet også tidligere har bidratt til å understøtte samarbeidet mellom HI og UiA om marin forskning, kan en søknad om SFF-status være en Side44

45 positiv videreføring av dette. Det er i regionens og kompetansefondets interesse at et slikt senter kan bli realisert. Universitetet søker Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og Sørlandets Kompetansefond om til sammen 6 mill. kroner til prosjektet fordelt over tre år med 2 mill. kroner per år. Den samlede prosjektkostnaden på 56,4 mill. kroner er meget høy. Å tilrettelegge for en SFF-søknad krever vesentlige ressurser knyttet til selve søknadsprosessen kombinert med parallell vitenskapelig produksjon. Målet er å etablere et SFF fra Etter sekretariatets vurdering kan det være hensiktsmessig å vurdere tilretteleggingen av SFF-søknad isolert, slik at en tildeler støtte for 2016, og behandler en eventuell søknad fra UiA for 2017 og videre på fritt grunnlag. Sekretariatet tilrår derfor at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond tildeler støtte for Det fremgår av prosjektets budsjett at har til hensikt å benytte støtte fra kompetansefondene til finansiering av en stipendiat og en professor II-stilling. Det vil være mest hensiktsmessig å tildele støtte til professor II-stillingen, ettersom et stipendiat krever forutsigbar finansiering over en treårsperiode. Etter sekretariatets vurdering kan det dermed være hensiktsmessig at kompetansefondene tildeler til sammen 1 mill. kroner til prosjektet for Marin forskning ligger utenfor satsingsområdene til Sørlandets Kompetansefond. Sekretariatet i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er imidlertid kjent med at sekretariatet i Sørlandets Kompetansefond likevel ønsker å vise at prosjektet er av regional interesse, og derfor vil anbefale en tildeling av symbolsk støtte til prosjektet på kroner. Med bakgrunn i dette foreslår sekretariatet at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond tildeler kroner til prosjektet. Med hensyn til EØS-avtalens statsstøtteregler legger sekretariatet til grunn at universitetet ikke opererer som et foretak i den aktuelle betydningen av begrepet. Søknaden berøres dermed ikke av regelverket i denne sammenheng. Oppsummert harmonerer prosjektet, etter sekretariatets vurdering, med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. I tillegg oppfyller kravene til prosjektkvalitet på en overbevisende måte. Med bakgrunn i dette tilrår sekretariatet etter en helhetsvurdering at kompetansefondet tildeler støtte til prosjektet. 4. VURDERING AV SØKNADEN FORESIGHT BLÅ VEKST SØRLANDET Søker: Universitetet i Agder Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: Foresight blå vekst Sørlandet er et prosjekt som har vokst ut av prosjektet Raet nasjonalpark og næringsutvikling. Ambisjonen med prosjektet er å etablere og fasilitere en ledende forsknings- og innovasjonsplattform for blå vekst som kobles med andre tilsvarende plattformer globalt. Målet er altså å bidra til å styrke forskningssamarbeidet i regionen og å legge til rette for nyskaping, nye bedriftsetableringer og spin-off fra eksisterende næringsliv. UiA har levert en gjennomarbeidet søknad med en interessant innfallsvinkel knyttet til bl.a. mulighetene ved en eventuell etablering av Raet som nasjonalpark. Det vil være meget positivt dersom en slik etablering kan resultere i næringsutvikling og sysselsetting i regionen. Side45

46 Arendal kommune har søkt om VRI-midler til et forprosjekt for blå vekst på Sørlandet. VRI Agder har ikke innvilget søknaden, bl.a. med bakgrunn i at en beslutning om etablering av nasjonalparken først er ventet senere i 2016, og at en oppfordrer til å invitere inn sentrale næringsaktører som er sentralt plassert langs forventet etablering av nasjonalparken. Det er UiA som søker kompetansefondet om støtte. Samtidig deltar bl.a. Arendal kommune i prosjektet. Eventuell støtte til prosjektet må tilfredsstille betingelsene for å kunne tildele støtte til stifterne selv, kommunene. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Sekretariatet er kjent med at også sekretariatet for Sørlandets Kompetansefond foreslår at søknaden avslås. 5. VURDERING AV SØKNADEN ELEV 2.0 Søker: Universitetet i Agder Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: UiA søker om midler til å gjennomføre et pilotprosjekt for innlæring av gode studievaner for elever i videregående skole. Prosjektet vil fokusere på å skape systemer for innlæring av gode læringsstrategier ved hjelp av metodikk og teknologi. Prosjektet Elev 2.0 er en videreføring av Student 2.0 som er et igangsatt prosjekt ved UiA. I Elev 2.0 skal UiA samarbeide med to skoler hvor den ene bruker Elev 2.0 og den andre ikke. Resultatene fra de to skolene skal sammenlignes for å se om læringsopplegget har ønsket effekt. På bakgrunn av resultatene fra pilotprosjektet tar UiA sikte på å bygge et digitalt verktøy for å kunne jobbe med innlæring av gode studiestrategier i videregående skole. Det er positivt at pilotprosjektet Elev 2.0 bygger på et allerede igangsatt prosjekt ved UiA og at resultater fra prosjektene skal sees i sammenheng. Prosjektplanen og søknaden fremstår imidlertid som lite gjennomarbeidet. Utfra søknaden er det vanskelig å skille mellom hva som er målet og aktivitetene i pilotprosjektet kontra et eventuelt hovedprosjekt basert på Elev 2.0. Prosjektet vurderes lavt på de vurderingskriteriene som er knyttet til årets utlysning, da prosjektet har lavt næringsmessig potensial og ikke bidrar til nyskapingsevne i fylket i særlig grad. I henhold til stiftelsens strategi kan en maksimalt søke om 50 % støtte fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Samlet offentlig støtte til bedrifter kan ikke overstige 50 %. UiA søker i dette tilfellet om dekning av om lag 75 prosent av kostnadene. Sekretariatet foreslår at søknaden avslås. 6. VURDERING AV SØKNADEN WISURE A WIRELESS HOME LEAVING ALERT SYSTEM AS A PROACTIVE LOST AVIODANCE SOLUTION FOR PEOPLE SUFFERING DEMENTIA Søker: Universitetet i Agder Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: I dette prosjektet ønsker UiA å utvikle et trådløst varslingssystem som varsler helsepersonell og pårørende når en person med demens forlater hjemmet sitt. Formålet med prosjektet er å lage en proaktiv løsning for at personer som lider av demens ikke skal gå seg bort eller forsvinne. Prosjektet bygger opp under satsningen på e-helse ved UiA, da WiSure systemet Side46

47 skal testes og implementeres i deres e-helselab. Prosjektet skal gjennomføres av UiA i samarbeid med Teknova og Grimstad kommune. Det vurderes som positivt at prosjektet ønsker å videreutvikle kompetansen innenfor e-helse ved UiA og e-helselaben. Kompetansefondet har tidligere støttet prosjekter rettet mot e- helse og omsorgsteknologi gjennom en egen utlysning rettet mot dette temaet. Prosjektet fremstår som godt gjennomarbeidet med klare mål og aktiviteter. I midlertid vurderes helse og e-helse tematikken å ligge noe utenfor satsningsområdet for årets utlysning. Ut fra en helhetlig vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. 7. VURDERING AV SØKNADEN GRØNT SKIFT INGENIØRUTDANNELSEN SOM ENDRINGSDRIVER Søker: Universitetet i Agder Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: 2016 Det overordnede målet for prosjektet Grønt skift er å utvikle næringslivet på Agder i en miljøvennlig retning. Dette skal gjøres gjennom å endre den kompetansen som ingeniører utdannet ved UiA opparbeider seg gjennom studiet samt ved å iverksette ett eller flere FoUpilotprosjekter på grønn utvikling. UiA søker om midler fra kompetansefondet til å gjennomføre et forprosjekt som skal gi et bedre utgangspunkt for å gjennomføre prosjektet Grønt skift. I forprosjektet skal UiA kartlegge hvilke drivere for grønn utvikling som eksisterer i konkrete planer og tiltak hos et utvalg av samfunnsaktører i Agderregionen. Med utgangpunkt i dette skal UiA undersøke hvilke muligheter de har for å bidra til den grønne utviklingen gjennom endringer i deres teknologistudier. Det er et politisk fokus på at Norge trenger en dreining mot mer miljøvennlig produksjon og forbruk, noe ofte omtales som det grønne skiftet. Agder er en teknologitung region som har gode forutsetninger for å kunne lykkes med en grønn utvikling. Hovedprosjektet Grønt skift fremstår derfor som relevant for Agders fremtidig næringsutvikling. Forprosjektet som det her søkes midler til fremstår imidlertid som noe teoretisk da det i hovedsak går ut på kartlegging av allerede eksisterende planer og tiltak. Det er dermed vanskelig å vurdere den konkrete nytteverdien av forprosjektet samt graden av forskningsbasert innovasjon og næringsmessig potensial. Videre vurderer sekretariatet at det å tilpasse og endre den kompetansen som ingeniører utdannet ved UiA opparbeider seg gjennom studiene, er noe UiA bør gjennomføre uavhengig av støtte fra Kompetansefondet. Ut fra en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. 8. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Universitetet i Agder et tilskudd på kroner til prosjektet Lokal fundamentering av et internasjonalt ledende senter (SFF) for marin forskning i Agder. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslaget slik det fremgår av søknaden, og forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Sekretariatet tilrår videre at de øvrige søknadene fra universitetet avslås. Vedlegg: Side47

48 14 Søknad 14 Budsjett 27 Søknad 39 Søknad 39 Budsjett 42 Søknad 42 Budsjett 43 Søknad Side48

49 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Universitetet i Agder Kontaktperson Dag Olav Andersen Adresse Pb. 422 Postnummer/sted 4604/Kristiansand E-post (obligatorisk) dag.o.andersen@uia.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Lokal fundamentering av et internasjonalt ledende senter (SFF) for marin forskning i Agder (SMarAgder) Søknadsbeløp første år (Søker fra begge kompetansefondene i Agder) Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Side49

50 Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Hovedfokus er tilrettelegging for søknad til Norges Forskningsråd om etablering av et Senter for Fremragende Forskning (SFF) innen marin økologi med oppstart i For å maksimere sannsynligheten for at et slikt SFF blir realisert er det svært viktig å kunne vise til lokal og regional forankring av forskningsgruppen. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Universitetet i Agder (UiA) og Havforskningsinstituttet Flødevigen (HI) har tatt initiativ til en felles satsning for å styrke forsknings- og undervisningskompetansen i Agder innen kunnskapsbasert forvaltning av marine ressurser og miljø i kystsonen. Målet er å utvikle et sterkt og varig forskningsmiljø innen marin økologi som skal (1) generere et bredt faglig tilbud til studenter og et styrket undervisningsmiljø ved Universitetet i Agder, (2) støtte en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av Sørlandets marine ressurser, (3) levere internasjonalt ledende marin forskning og (4) stimulere en utvikling i retning av flere høykompetanse-arbeidsplasser og økt verdiskapning i Agder-regionen organisert gjennom et Senter for Fremragende Forskning (SFF). 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Satsingen har så langt resultert i etablering av et marint forskningssenter (Centre for Coastal Research, CCR) som inkluderer NIVA, Høgskolen i Telemark (HiT), GRID-Arendal og Universitetet i Oslo ( med UiA som vert. Neste steg er å søke NFR om etablering av et SFF med oppstart i Et SFF vil trekke betydelig aktivitet og kompetanse til Agder-regionen. For eksempel fikk biologi-miljøet ved Universitetet i Oslo 10 mill. NOK av Norges Forskningsråd da de oppnådde sin senter-status i I løpet av påfølgende år har omsetningen ved senteret (CEES) økt gradvis fra 40 til 110 mill. NOK per år, noe som i vesentlig grad skyldes økt Side50

51 deltakelse i internasjonale forskningsprosjekter. Ringvirkningene av å få et SFF er med andre ord store. Konkurransen om disse midlene er imidlertid hard, og viktige momenter i søknadsvurderingen handler om gjennomførbarhet. Hvor realistisk er det å gjennomføre ideen i praksis? Her vil man bli nøye vurdert med henblikk på faglig kompetanse, vitenskapelig produksjon, infrastruktur og ikke minst lokal og regional vilje til å støtte prosjektet Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Annet Et Senter for Fremragende Forskning (SFF) vil øke og utvikle kompetansen og nyskaping i Aust-Agder. Arbeidsplasser spesielt innen forskning og undervisning vil bli sikret og etablert. Forskning på kystsoneøkologi og fornuftig forvaltning vil indirekte bidra til gode levekår i Aust-Agder Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Bra! 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Hovedmålet er å etablere et SFF med oppstart i Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Forvaltningen av naturressurser (bl.a. Fylkesmannens miljøvernavdelinger) er sentrale "kunder" Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Nytteverdien ligger i økt forståelse av prosesser i naturen som vil bidra til bedre forvaltning for samfunnet som helhet. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Seniorforsker Dr. Halvor Knutsen ved Havforskningsinstituttet (HI) Flødevigen/UiA er prosjektleder. Samarbeidspartnere er kvalifiserte forskere både ved HI Flødevigen, UiA og UiO som har det beste utgangspunkt for å gjennomføre prosjektet som planlagt. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. 8. Tidsplan og milepæler Side51

52 Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Prosjektet er planlagt over 3 år med oppstart i 2016 og "slutt" i Mer detaljert beskrivelse vil bli ettersendt. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Ettersendes! Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Nei Side52

53 Side53

54 Side54 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330368_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Universitetet i Agder Kontaktperson Erik Arntsen Adresse Postboks 422 Postnummer/sted 4604 Kristiansand E-post (obligatorisk) erik.arntsen@uia.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Foresight blå vekst Sørlandet Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode

55 Side55 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330368_fix.html Side 2 av Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. EUs satsing på «blå vekst» representerer et mulighetsområde for Agder, gitt våre maritime tradisjoner og et næringsliv som er sterkt avhengig av offshoreaktiviteter. EUs forskningsprogram Horisont 2020 er ett av instrumentene som skal stimulere til nye satsinger innen områder som kan bringe frem nye næringsmuligheter for Agder samt løse samfunnsutfordringer. Ambisjonen med «Foresight blå vekst Sørlandet» er å etablere og fasilitere en ledende forsknings- og innovasjonsplattform for blå vekst som er koblet mot andre tilsvarende plattformer globalt. Målet er altså å bidra til både å styrke forskningssamarbeidet i regionen og legge til rette for nyskaping, nye bedriftsetableringer og spin off fra eksisterende næringsliv. Blå vekst er i EU et vekstområde og det estimeres en økning fra 5 millioner til 7 millioner arbeidsplasser i Europa innen Målet med prosjektet er at det bidrar til at det skapes nye arbeidsplasser på Sørlandet innenfor blå vekst ved å etablere en langsiktig innovasjonsplattform. I forbindelse med en rapport fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge, «Forslag til mer koordinert FoU-innsats mot leverandørindustrien av havteknologier til marin, maritim og offshoreindustrien» fra 2014 på oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Oljeog energidepartementetuttalte uttalte næringsminister Monica Mæland: «Rapporten fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge viser at det offentlige bruker nærmere 1 milliard kroner årlig på forskning og utvikling (FoU) knyttet til teknologi for marin-, maritim- og offshorenæringene. De blå næringene kan skape mer vekst ved å styrke FoU-samarbeidet, koordinere virkemidlene sine, og slik få en bedre kommersialisering av forskningsresultater». Dette er en bestilling som «Foresight blå vekst Sørlandet» skal svare på. Prosjektet skal bidra til å løfte satsningen på blå vekst i regionen og slik skape nye arbeidsplasser med utgangspunkt i havet som ressurs. Sørlandet har mulighet til å ta en nasjonal rolle innenfor blå vekst dersom man tar grep i regionen. Etableringen av Raet nasjonalpark kan også være en katalysator for blå vekst i regionen. Både i forhold til å utvikle nye bærekraftige produkter og materialer som er i tråd med vernebestemmelsene, forbedre og utvikle ny infrastruktur og skape vekst for opplevelses- og besøksnæringen. Blå vekst i turisme er f.eks. et satsningsområde for blå vekst. Jf. «Study in support of policy measures for maritime and coastal tourism at EU level" (2013). Prosjektet «Foresight blå vekst Sørlandet» bygger videre på «Raet nasjonalpark og næringsutvikling», som er en prosess som gjennomføres i regi av Sørlandet Kunnskapshavn høsten Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet «Foresight blå vekst Sørlandet» er et prosjekt som har vokst ut av prosjektet «Raet nasjonalpark og næringsutvikling».

56 Side56 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330368_fix.html Side 3 av Raet og næringsutvikling Sørlandet Kunnskapshavn inviterte sommeren 2015 aktører som er tilknyttet Sørlandet Kunnskapshavn og noen samarbeidspartnere til en prosess for å identifisere hvilke muligheter etableringen av Raet nasjonalpark gir til å skape nye arbeidsplasser i regionen. Prosjektet gjennomføres i perioden august-desember 2015 og består av tre halvdagssamlinger og har hittil involvert 22 personer. Se boks under. Dette prosjektet har som siktemål å bygge partnerskap og nettverk rundt Raet nasjonalpark og randsonene, skape koblinger mellom næringsutvikling og FoU og initiere næringsprosjekter med FoU som viktig innsatsfaktor. Prosjektet har definert følgende fyrtårnssatsninger: Fyrtårn 1: Knutepunkt blå vekstsenter: Kunnskap, formidling, læring, forskning og lab. Fyrtårn 2: Reiseliv, IKT og næringsutvikling: Reiselivsprodukter, aktiviteter og digitale løsninger. Fyrtårn 3: Teknologi i nasjonalparken: Produktutvikling, materialer og infrastruktur. Innenfor disse områdene arbeides det nå med å konkretisere prosjekter i skjæringsfeltet mellom FoU/kunnskap og næringsutvikling. Et konkret mål er at aktører i partnerskapet går sammen om et interreg-søknad i februar Se liste over virksomheter/personer til slutt i denne delen. Blå vekst Deltagerne i prosjektet har påpekt at det kan være begrensende å bare fokusere på næringsmuligheter i forbindelse med Raet nasjonalpark. På første workshop ble det påpekt at Raet nasjonalpark handlet i stor grad om å skape vekst som er i tråd med EUs definisjon av blå vekst. Raet nasjonalpark vil fortsatt være et interessant case i det den vil kreve næringsutvikling som er bærekraftig iht. verneformålet. Men potensialet for blå vekst på Agder strekker seg langt utover Raet nasjonalpark og er knyttet til Sørlandets maritime tradisjoner. Landsdelen har mye kompetanse som passer inn. Utfordringen blir å skape en helhetlig innovasjonsplattform som bidrar til å akselerere utviklingen innen blå vekst. Sitat fra Europakommisjonen: Blue Growth is the long term strategy to support sustainable growth in the marine and maritime sectors as a whole. Seas and oceans are drivers for the European economy and have great potential for innovation and growth. It is the maritime contribution to achieving the goals of the Europe 2020 strategy for smart, sustainable and inclusive growth. The 'blue' economy represents roughly 5.4 million jobs and generates a gross added value of almost 500 billion a year. However, further growth is possible in a number of areas which are highlighted within the strategy. Målet er å kapitalisere på en megatrend som blå vekst er, bidra til næringsutvikling og økt innovasjonsaktivitet, samt kompetanseutvikling og markedsadgang og internasjonalisering. For bedriftene er utfordringen å finne nye forretningsområder og de har behov for kvalifiserte nettverk og hjelp til å nå markeder. Å styrke relasjonene mellom de ulike miljøene her i regionen og ved å skape relasjoner med andre innovasjonshuber innen blå vekst vil bidra til spin off og nyetableringer samtidig som forskningsbehov avdekkes. For å få til dette kreves det at det etableres en innovasjonsplattform og foresight er et virkemiddel for å etablere denne. Potensial i Norge og Agder Den maritime næringen i Norge gir arbeid til over mennesker og skaper verdier for 160 milliarder kroner i året. Den norske maritime strategien tar mål av seg å opprettholde posisjonen som

57 Side57 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330368_fix.html Side 4 av en verdensledende maritim nasjon, og sikre omstilling for utnyttelse av fremvoksende muligheter. Strategien dekker «blå vekst» synergier mellom norske havbaserte næringer (maritim, marin og offshorevirksomhet) og verdiskapingspotensialet knyttet til marin og maritim teknologi for å utnytte havrommet. Regioner som ønsker å satse tungt på blå vekst kan få en nasjonal posisjon og Sørlandet bør ha ambisjon om å ha en fremskutt posisjon nasjonalt når det gjelder blå vekst. For Agder vil blå vekst representere et stort mulighetsområde, da vi har lange maritime tradisjoner og et næringsliv som er sterkt avhengig av offshore aktiviteter. NODE og EYDE bedriftenes omstilling til cleantech/green-tech løsninger representerer en del av mulighetsområdet, samt at USUS og DIGIN vil også finne stort rom innen Blue Growth. Det er viktige er å involvere bedrifter som er tilknyttet disse klyngene, og vi har allerede etablert relasjon med Eyde og USUS som vil være døråpner til relevante bedrifter i deres klynger. EUs strategi og Horisont 2020 EUs Blue Growth-strategi fokuserer på utnyttelse av havet og dets muligheter, og har som mål å skape bærekraftig vekst og sysselsetting i den maritime- og offshore relaterte økonomien. Strategien identifiserer de mest fremtredende sektorene i den blå økonomien i forhold til jobbskapning og vekstpotensial. Fokuset ligger på å skape et innovasjonsvennlig miljø, fremme tiltak for å støtte næringsutvikling, for å utvikle offentlig-private partnerskap og overvinne byråkratiske hindringer. EUs forskningsprogram Horisont 2020 konkretiserer satsingen på blå vekst gjennom spesifikke utlysninger etter innovative prosjekter som kan gi Europa et innovativt og konkurransedyktig næringsliv samtidig som de bidrar til løsning av samfunns- og miljøutfordringer. I det nye arbeidsprogrammet for Horisont 2020 for årene videreføres satsingen på blå vekst. Innen satsinger på samfunnsutfordringer, område "matsikkerhet, bærekraftig jordbruk og skogbruk, marine, maritime og innenlands vannforskning og bioøkonomi", er blå vekst et prioritert område. Utlysninger vil fokuseres rundt fire pillarer og to av dem handler om følgende: 1) Styrke innovasjoner knyttet til fremvoksende «blå vekst»-aktiviteter: målet er å teste, demonstrere, oppskalere og bringe til markedet eksisterende eller nye bærekraftige marin og maritime næringer, og støtte innovative produkter og utvikling av nye tjenester samtidig som marine økosystemer respekteres. Koble sunne hav og sjøer med friske mennesker: målet er å utforske interaksjoner mellom den menneskelige dimensjon, hav, helse og marine økosystem-tjenester. 2) Koble sunne hav og sjøer med friske mennesker: målet er å utforske interaksjoner mellom den menneskelige dimensjon, hav, helse og marine økosystem-tjenester. Illustrasjon: EUs årlige maritime dag i Bremen 19. og 20. mai. Norge var representert på politisk nivå ved statssekretær Dilek Ayhan fra Nærings- og fiskeridepartementet. Det er umulig for en nasjon alene å utvikle den nøvendige kunnskap for å fremme blå vekst. Internasjonalt samarbeid om forskning og utvikling er derfor nødvendig, sier statssekretær Ayhan. I sitt innlegg la hun vekt på betydningen av marin/maritim forskning for å utløse potensialet for blå vekst. regjeringen.no, Følgende virksomheter/personer har deltatt til nå i prosessen:

58 Side58 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330368_fix.html Side 5 av Arendal kommune: Kåre Andersen, Monica Lunøe Rand og Anne Cathrine Haugland. Aust-Agder fylkeskommune: Gunnar Knutsen. Asplan Viak: Lars Dag Theisen og Espen Evensen Reinfjord. Ernst & Young: Ole Jørn Horntvedt. Etablerersenteret IKS: Inge Juul-Petersen. Frameworks: Geir Andrew. Grimstad kommune: Bodil Slettebø Lindestad. Havforskningsinstituttet: Erlend Moksness og Jan Atle Knutsen. Hove drifts- og utviklingsselskap: Terje Stalleland. Næringsforeningen i Arendal: Morten V. Haakstad. Mind the Gap: William Fagerheim. Rambøll: Arve Berge. Sevan Marine: Morten M. Brevik. Sintef: Bjørnar Henriksen. Sørlandets Europakontor: Stig Marthinsen. Universitetet i Agder: Frank Reichert. USUS: Hildegunn Teinum. Vitensenteret Sørlandet, Kine Wangerud. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Ambisjonen med prosjektet er å legge grunnlaget for å bygge en ledende forsknings- og innovasjonsplattform for blå vekst i regionen som er koblet mot andre tilsvarende plattformer globalt. Foresight er et virkemiddel for å få en slik plattform etablert. F.eks. ble foresight benyttet i NODE i tre år ( ) og et av resultatene av foresightprosessen i klyngen var at klyngen fikk status som Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Foresight er metodikk som er mye anvendt innenfor EU, og anvendes ofte i regional utviklingssammenheng. Den bidrar til skape en felles plattform mellom ulike aktører gjennom involvering. Det er også et systematisk verktøy og forener metodikker og kunnskap fra flere områder (innovasjon, entreprenørskap, strategi, scenarioer, nettverksbygging m.m.). Foresight er når det virker, handlingsorientert. Det skal skape resultater ved at aktørene samhandler i forpliktende partnerskap. Foresight kan defineres på følgende måte: Foresight er en tilrettelagt, deltagerbasert prosess for systematisk å innhente fremtidsrelevant kunnskap og bygge visjoner på mellomlang til lang sikt, der målet er å forbedre dagens beslutninger og mobilisere til felles handlinger. IPTS og FOREN-nettverket (2001). Hensikten med «Foresight blå vekst Sørlandet» er altså både å koble sammen aktørene og virkemidlene i innovasjonsplattform for blå vekst. Å koble sammen aktørene betyr å skape kompetansebro mellom sentrale FoU-aktører i regionen og å benytte FoU som utgangspunkt for næringsutvikling. «Kompetansebroen» er både melloml eksisterende kompetanse i regionen som passer inn mot området blå vekst og nye vekstbedrifter og mellom regionen og andre regioner internasjonalt. Vi mener også at å samle forskningsaktørene er en viktig forutsetning for å utløse potensialet som ligger i nyetableringer, spin off og utvikling av nye forretningsområder og produkter i eksisterende virksomheter. Å koble sammen virkemidlene betyr å samle nettverk som kan bidra til å sette fart både på forskningssamarbeid, samarbeid mellom forskning og næring og næringsutvikling og entreprenørskap. F.eks. ønsker Sørlandets Europakontor å spille en sentral rolle for å utløse EUfinansierte prosjekter. Vår oppgave er ikke å velge ut bestemte områder, men å etablere og skape plattformen. Aktørene selv må velge ut satsningsområder for blå vekst. Tilsvarende må det offentlige utvikle strategier for blå vekst i regionen. Foresightprosessen vil slik si noe om mulighetsrommet for blå vekst i regionen. Mulighetsrommet slik vi ser det er stort: akvakultur, kystturisme, havbioteknologi, havenergi er noen områder. I første fase av prosjektet vil vi rekruttere nye bedrifter inn til denne plattformen (et arbeid

59 Side59 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330368_fix.html Side 6 av vi allerede er i gang med). Vi søker VRI-midler for å komme i gang med dette arbeidet for fullt, slik at partnerskapet kan være klart i slutten av januar. I løpet av foresightprosessen vil vi etablere to typer arenaer. Den første arenaen er nettverkssamlingen. To nettverkssamlinger for innovasjonsaktører på Sørlandet sammen med potensielle internasjonale aktører, vil være viktige milepæler i prosjektet. Disse samlingene vil legge grunnlaget for å bygge innovasjonsplattformen og skape relasjoner mellom aktørene. Målgruppen for disse samlingene er alle innovasjonsaktører som er sentrale for å skape en innovasjonsplattform for blå vekst. Den andre arenaen er en serie med gründercamps som henvender seg til bedrifter og enkeltstående gründere. F.eks. er nedbemanningen i servicenæringen innen olje og gass en mulighet og et viktig perspektiv inn i prosjektet. Gründercampene skal være en operativ del av innovasjonsplattformen og ha fokus på forretningsutvikling og kommersialisering. Både å utvikle innovasjonsplattformen, samt koble den mot andre innovasjonsplattformer globalt, er et sentralt arbeid. Et slikt arbeid er tidkrevende og vi ser på dette som en organisk og pågående prosess. Vi legger opp til 2 studieturer og besøk og vår ambisjon er at vi klarer å etablere et samarbeid med 2 innovasjonsplattformer internasjonalt Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Vi mener prosjektet svarer på hovedformålet med årets tildeling: "prosjekter og piloter som kan bidra til forskningsbasert innovasjon og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskapingsevne i fylket". Prosjektet legger nettopp vekt på at det må etableres en innovasjonsplattform for å bidra til større effekt av forskningen med tanke på nyskaping, kommersialisering og internasjonalisering, i tråd med næringsministerens anbefaling. I tillegg bidrar prosjektet til å styrke forskning i Aust-Agder og er et ledd i at Universitetet i Agder får større aktivitet også i Arendalsregionen. Et tettere samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Agder er et uutnyttet potensiale. Prosjektet er operativt dvs. har vekt på å anvende kunnskap (og ikke innhente kunnskap) og har som overordnet mål å bidra til å etablere flere arbeidsplasser i Aust-Agder (og regionen for øvrig) og styrke fylkets og regionens posisjon innenfor blå vekst. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Hovedmålet er å etablere en forsknings- og innovasjonsplattform for blå vekst på Sørlandet med dedikerte partnere. Hensikten med denne innovasjonsplattformen er at den skal være et redskap for nærings- og bedriftsutvikling og for å identifisere forskningsbehov.

60 Side60 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330368_fix.html Side 7 av Hovedmål og delmål er beskrevet nedenfor. Hovedmål: Etablere en forsknings- og innovasjonsplattform for blå vekst på Sørlandet med dedikerte partnere. Delmål 1: Rekruttere bedrifter og FoU-aktører på Sørlandet til å delta i å skape forsknings- og innovasjonsplattformen i tillegg til aktørene som allerede er positiv til å delta. Delmål 2: Etablere kontakt med 2 innovasjonsplattformer for blå vekst internasjonalt med tanke på samhandling mellom innovasjonsplattformene. Delmål 3: Arrangere 2 nettverkssamlinger à 2 dager for innovasjonsplattformen på Sørlandet sammen med internasjonale samarbeidspartnere. Delmål 4: Arrangere 8 gründercamps. Delmål 5: Utarbeide prosjektsøknader innen blå vekst med fokus på å styrke kompetanseutvikling, FoU og næringsutvikling. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Foresightprosjektet skal involvere forskningsaktører, næringsliv og offentlige aktører i det som ofte kalles for et triple helix-samarbeid. I tillegg skal prosjektet knytte til seg noen nettverksorganisasjoner på Sørlandet som dels kan bistå internasjonalt og mot næringslivet i regionen. Dette er «kunden» for prosjektet. Målgruppe 1: Forskningsmiljøer på Agder. I første rekke Universitetet i Agder, Havforskningsinstituttet, Sintef, Bioforsk og Niva. Disse aktørene representer sentral kompetanse på blå vekst, innovasjon, entreprenørskap og nettverksutvikling. Målgruppe 2: Toneangivende bedrifter fra Sørlandet som har satsning på blå vekst i og utenfor Raet nasjonalpark. Prosjektet vil innledningsvis handle om å rekruttere disse, jf. delmål 1. Målgruppe 3: Offentlige aktører (Arendal kommune, Grimstad kommune, Kristiansand kommune, Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen i Agder). Målgruppe 4: Nettverksorganisasjoner (Sørlandet Europakontor, næringsforeningene i Arendal, Grimstad og Kristiansand, samt næringslivet klyngene på Agder representerer). Målgruppe 5: Gründere på Sørlandet inkludert mennesker uten gründererfaring, men som har sentral kompetanse, f.eks. arbeidsledige ingeniører. Målgruppe 6: Potensielle internasjonale partnere innenfor blå vekst. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Prosjektet har nytteverdi for hele regionen, og slik er det et regionalt utviklings- og næringsprosjekt. Prosjektet skal bidra til et mer integrert og slagkraftig vekstmiljø innenfor blå vekst. Resultatet skal være nye bedrifter og arbeidsplasser, samt nye tunge forskningsprosjekter i regionen. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektansvarlig:

61 Side61 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330368_fix.html Side 8 av Bjørn-Tore Flåten, Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder Prosjektleder: Erik Arntsen, Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder Prosjektgruppe: Erik Arntsen, Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder Erik Berglihn, Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder Jan Atle Knutsen, Havforskningsinstituttet Bjørnar Henriksen, Sintef William Fagerheim, Mind the Gap Geir Andrew, Frameworks Prosjektgruppen og ressursgruppen har en bredde i kompetanse og dekker over områder som: entreprenørskap, innovasjon, klynge- og nettverksbygging, foresight og scenarioer, internasjonalisering, offentlig forvaltning, miljø/klima, turisme, IKT, materialteknologi, prosessindustri, mekatronikk og diverse kompetanse innenfor havområdet. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Ressursgruppe: Frank Reichert, Universitetet i Agder Erlend Moksness, Havforskningsinstituttet Kåre Andersen, Arendal kommune Stig Marthinsen, Sørlandets Europakontor Helene Fladmark, Eyde Kirsti Mathiesen Hjemdahl, USUS Når det gjelder deltagere for øvrig, vil vi bygge videre på det nettverket som allerede er etablert rundt prosjektet «Raet nasjonalpark og næringsutvikling», samt rekruttere nye aktører. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Prosjektets oppstart vil være , med sluttdato Milepælene i foresightprosjektet er 2 samlinger som involverer partnere og nettverk innen blå vekst på Sørlandet og internasjonale samarbeidsaktører. Vi ser for oss en gradvis vekst av antall aktører fra workshop 1 til workshop 2 da prosjektet skal være dynamisk og etablere en innovasjonsplattform. Vi ser for oss at det vil være behov for slike samlinger også i 2017 og frem til det er etablert en struktur og organisering for å drive arbeidet frem videre. Overordnet arbeids- og tidsplan for hovedaktivitetene er som følger: Rekruttere bedrifter og virksomheter fra Sørlandet. Note 1: feb./mars. Designe, gjennomføre og dokumentere workshops: mai/juni (samling 1) og okt./nov. (samling 2). Etablere kontakt med internasjonale samarbeidspartnere: mars-nov. Utenlandsturer (studietur og besøk): april og sept. Prosjektsøknader: hele prosjektperioden.

62 Side62 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330368_fix.html Side 9 av Designe og gjennomføre gründercamps: mars/des. Møte i prosjektgruppen og ressursgruppen: jevnlig møter. Dialog og kommunikasjon med deltagerne i innovasjonsplattformen: forløpende. Rapport: Sammenfatter resultatene fra prosessen og evaluering: des.-jan. 16. Note 1. Hovedrekrutteringen vil skje innledningsvis i prosjektet, men det vil være mulig for aktører å komme til etter hvert. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Ingen aktuelle. Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

63 Side63 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330538_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Universitetet i Agder Kontaktperson Rune Andersen Adresse Postboks 422 Postnummer/sted 4604 Kristiansand E-post (obligatorisk) rune.andersen@uia.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Elev 2.0 Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode

64 Side64 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330538_fix.html Side 2 av Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. 1. Prosjekt «Elev 2.0» er en videreføring av et igangsatt prosjekt ved UiA kalt «Student 2.0». «Student 2.0» ble igangsatt fordi man opplevde at mange studenter så ut til å ha lite innsikt i sin egen evne til å studere. De mangler en klar studiestrategi. Årsakene til dette kan være mange, men i undersøkelser gjennomført i grunnskole og videregående skole, kan man se klare tegn til at graden av prokrastinering øker år for år og har en svært negativ effekt på læring (1). Det å utsette viktige gjøremål, skaper senere stress og fører til at gjennomføringsevnen og motivasjonen for gjennomføring synker. Vår antagelse er at dette forplanter seg videre i høyere utdanning. Vi ønsker å finne ut hvorvidt det vil hjelpe å sette inn tiltak tidlig for å «lære» studiestrategi, det vil si å lære på en slik måte at en skaper permanente studievaner. I Student 2.0 blir studenter aktivt opplært til å følge et mønster for å lære og å etablere gode studievaner gjennom konkrete arbeidsoppgaver og bruk av teknologi. I Elev 2.0 vil vi tilrettelegge arbeidsmåter og tekniske løsninger for bruk i videregående skole. Vi ønsker å peke på elementer som vil bedre elevers og studenters studievaner samt undersøke om tidlig inngripen øker sjansen for at de tar med seg gode studievaner videre. (1) Garmannslund Per Einar Utsettelsesatferd som strategisk tilnærming til læringsarbeid (2013). Spesialpedagogikk. ISSN (5), s Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Bakgrunnen for «Elev 2.0» er det faktum at vi daglig ser universitetsstudenter som sliter med å gjennomføre studiene på en god måte og med de resultater en burde kunne forvente. Stadig oftere faller de ut av studieløpet, utsetter eksamener og innleveringer eller ikke føler seg kompetent nok til å gjennomføre oppgaver som generelt sees på som grunnleggende innen studieprogrammet. Flere av de ansatte på instituttet har observert det samme, og sett behovet for å tenke nytt. Dette førte til prosjekt «Student 2.0». Dette prosjektet kan i korthet defineres som følger: «Prosjekt Student 2.0 satser på å forbedre studentenes studiestrategier. Vi etablerer «riktige» standard studieteknikker for IKT («slik gjør vi hos oss»). Med dette skal vi løfte standarden på studievaner for IKT-studentene. Merk at studieteknikk er ikke det samme som studiestrategi. Vi skal undervise metakognitive ferdigheter i sammenheng med selve faget. Metakognisjon kan defineres som kunnskap og innsikt i egne tankeprosesser. Utdanningsforskeren John Hattie mener det finnes evidens for at dette gir effekt (Hattie)(1). Det er mest viktig å etablere gode vaner, og ikke bare undervise teori» Det å tilegne seg meta-kognitive ferdigheter understrekes også i NOU2015:8 «Fremtidens skole», der et utvalg under ledelse av Sten Ludvigsen kommer med forslag til hvordan fremtidens skole skal bygges og hvilke hovedområder det bør satses på. En ser i dette dokumentet på flere fagovergripende kompetanser hvor det å lære er en metakompetanse i seg selv (2). Skal en oppnå slik kompetanse må vi også jobbe med den og øve på den. I arbeidet med student 2.0, ble vi kjent med arbeid og undersøkelser rundt læringsstrategi og andre relaterte emner i grunnskolen gjennomført av førstelektor i pedagogikk Per Garmannslund. Undersøkelser utført av Garmanslund viser at utsettelsesatferden stiger år for år i de årskullene han har undersøkt (3). Vi ønsker å se nærmere på om samme tendens gjør seg gjeldende i videregående skole og i høyere utdanning. Det ville i tillegg være interessant å se om konkrete tiltak kan tilpasses lavere skoletrinn, og videre om slike tiltak vil kunne ha en målbar effekt på de elevene som fortsetter inn i høyere utdanning.

65 Side65 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330538_fix.html Side 3 av Å kunne jobbe på en slik måte, samt å samarbeide tett med videregående skoler, vil være viktig i arbeidet med å forstå årsaken til både frafall i videregående skole og de problemer vi møter med gjennomføringsevne i høyere utdanning. Det er et faktum at jo bedre bakgrunnsmateriale en har, jo mer konkret og signifikante blir resultatene en henter ut fra det. Vi mener at å sette fokus på denne problemstillingen og kanskje finne strategier for å forhindre dette vil være til stor hjelp og ligger godt innenfor kompetansefondets visjon definert som: «Prosjekter som mottar støtte skal utvikle kunnskap og kompetanse på høyere nivå ut over videregående skoles nivå. Kompetansen skal ha påvisbar nytte enten for institusjonens egen utvikling og/eller lokalt næringsliv og/eller lokalforvaltningen». Det å kunne overføre arbeidet med Student 2.0 til Elev 2.0 mener vi vil skape bedre kvalifiserte ressurser for lokalt næringsliv og lokal forvaltning, samt bidra tungt til å øke universitetets kompetanse relatert til kunnskap om studenters læringsvaner. Det vil i tillegg være grunnlag for mye forskning senere rundt dette emnet og relaterte emner. Dette vil igjen resultere i senere publikasjoner som vil utvikle enda mer kunnskap. (1) Hattie, J. (2012). Visible learning for teachers: Maximizing impact on learning. Routledge. (2) NOU 2015:8 Fremtidens skole (Ludvigsen m.fl.) (3)Garmannslund Per Einar Utsettelsesatferd som strategisk tilnærming til læringsarbeid (2013). Spesialpedagogikk. ISSN (5), s Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Sluttproduktet vil være et verktøy/rammeverk samt en metodikk konstruert for å lære elever gode studievaner og læringsstrategier. Vi har samme fokus som «Student 2.0» har for høyere utdanning. Ved hjelp av dette verktøyet, vil vi da være i stand til å legge grunnlaget for gode studievaner og læringsstrategier som igjen kan forhindre frafall samt motivere for videre studier. Gjennom mestring skapes motivasjon. Ved å identifisere dårlige vaner, endring av atferd og opplæring i samt implementering av gode vaner, ønsker vi å legge til rette for en bevisstgjøring rundt læringsstrategier og innarbeide gode teknikker for å tilegne seg slike strategier, samt internalisere dem som en del av handlingsmønsteret. Vi skaper vaner. Universitetet har, gjennom prosjekt Student 2.0, jobbet en del med opplæring i vaner og endring av studieatferd. Dette prosjektet tar sikte på å bygge på eksisterende prosjekt samt skape godt bakgrunnsmateriale for å se om det er elementer som er viktigere enn andre for å skape de resultatene vi ønsker. Elev 2.0 vil, som Student 2.0, fokusere på å skape systemer for innlæring av gode læringsstrategier, både ved hjelp av metodikk og teknologi. For å hjelpe elevene med læringsstrategiene har vi allerede satt i gang en del tiltak relatert til studiestrategi. Vi fokuserer i hovedsak på en læringsstrategi inndelt i følgende 3 faser: planlegging, utførelse og evaluering, samt noen viktige underprosesser koblet til disse. Vi ønsker å sette i gang et pilotprosjekt der vi implementerer en digital læringsressurs (Elev 2.0 MOOCen) for å hjelpe elevene med å fokusere på de tre fasene og de viktige prosessene relatert til disse. I Elev 2.0 MOOCen vil vi fokusere på læringsaktiviteter som fremmer disse prosessene samt utvikle læringsressurser (videoer/tekster) for å understøtte fasene, prosessene og læringsaktivitetene. Vi ønsker i tillegg å hjelpe til at elevene får tilgang til videoer med gode studie teknikker som de kan benytte seg av i læringsaktivitetene. For å oppnå dette, ønsker vi å gjennomføre i et utviklingsprosjekt som innebærer å jobbe med to samarbeidsskoler hvor en skole bruker «Elev 2.0» og den andre ikke. Vi legger til rette for den ene skolen slik at både lærere og elever får informasjon om, og instruks i å bruke Elev 2.0. I dette opplæringsarbeidet ønsker vi at alle deltar. Vi legger til rette for at lærerne i videregående skole skal lære å bruke verktøyet og kunne formidle dette videre. Vi vil benytte oss av aktive læringsmetoder som samarbeidslæring og «blended learning», noe som gjør oss i stand til å formidle det vi skal jobbe med på en effektiv måte. Det vil også redusere behovet for å være samlet, da vi kan fordele opplæringen på flere områder. Den andre skolen jobber med innlæring av læringsstrategi som de har gjort tidligere. Deretter sammenligner vi de resultatene som avdekkes gjennom eksperimentet og

66 Side66 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330538_fix.html Side 4 av sammenligner med de resultatene som allerede foreligger for grunnskolen. I tillegg henter vi inn våre resultater fra undersøkelsen i høyere utdanning. Dette er resultater vi har siden vi allerede har kjørt en lignende undersøkelse som ble gjennomført i grunnskolen på våre studenter. Ved å ta med de videregående skolene vil vi kunne danne oss et enda bredere bakgrunnsmateriale for å identifisere hvilke tiltak som bør settes inn for å oppnå bedre resultater. På bakgrunn av Elev 2.0 piloten og informasjonen vi tilegner oss, ønsker vi å skape et produkt: «Elev 2.0» som tar sikte på å bygge et digitalt verktøy/rammeverk for å kunne systematisk jobbe med innlæring av gode studiestrategier, på samme måte som Student 2.0 gjør det i utvalgte emner på UiA. I dag ser en for seg å utvikle en MOOC lignende løsning til bruk i høyere utdanning med fokus på å lære gode studiestrategier og gode studievaner. Det er denne teknologien og tankegodset vi ønsker å tilrettelegge for bruk i videregående skole og se om dette vil ha noen effekt Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet «Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder». Om en legger disse overordnede målsettingene til grunn ser en klart at både «Student 2.0» og «Elev 2.0» bidrar til økt kompetanse både rundt studenters forhold til læringsstrategier og innlæringen av disse. Å samarbeide med videregående skole og innhente relevante data for å skape best mulige produkter, styrkes universitetets rolle og gir oss mye bedre og mange flere data å basere vår forskning på. I tillegg vil en MOOC-lignende ressurs konsentrert rundt dette være en nyskaping og kompetansehevende både for universitetet og andre aktører. UiAs visjon om å være et digitalt universitet med fokus på fremtidens undervisning, vil også styrkes i et slikt prosjekt. Lykkes vi, vil andre institusjoner og sentrale myndigheter også kunne benytte seg av slike verktøy, noe som igjen vil styrke vårt universitet internt og eksternt. Vi skaper også nye tanker rundt innholdsproduksjon og forskning, som i tillegg til å forsterke universitetets posisjon utad, vil utløse andre prosjekter som igjen utvikler ny kompetanse. Vi ønsker å jobbe med Elev 2.0 for å utvikle vår kompetanse og gi bedre grunnlag for forskning innen studiestrategi. Vi ser også at denne kompetansen vi bruker kan utvikle nye gode læringsmetoder i en digital hverdag. Vi ser at skal vi ta i bruk moderne undervisningsmetoder som «Flipped classroom», «Blended Learning», «Spillifisering» osv. så er det essensielt at studentene styrker sin egen studiestrategi og læringskompetanse, da mye av ansvaret for læringen forskyves over på studentene. Vi ser derfor på det som svært viktig at vi komme i gang med gode tiltak tidligst mulig i skolen. Derfor ønsker vi å se om vi kan være med å hjelpe å bidra til at elevene i videregående øker sin studiestrategikompetanse ved hjelp av Elev 2.0 prosjektet. Hvis prosjektet lykkes i å øke elevenes studiestrategi og læringskompetanse vil dette prosjektet også ha effekt for de elevene som går rett fra videregående og inn i arbeidslivet. Det å tilegne seg vaner rundt fasene plan, utføre og evaluere er ferdigheter alle arbeidstakere trenger for å gjennomføre sine arbeidsoppgaver og lære nye ting i arbeidet. Lykkes piloten i å forbedre elevenes studiestrategi kompetanse bør en klar videreutvikling være at dette bør prøves ut på flere videregående skoler i fylket Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Elev 2.0 er et nyskapende pilotprosjekt der vi ønsker å utvikle gode læringsstrategier og studievaner

67 Side67 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330538_fix.html Side 5 av basert på dagens videregående skole. Vi vil teste dette ut på en videregående skole i fylket og se om opplegget har en effekt på elevene i forhold til studiestrategi og gjennomføringsevne. Prosjektet vil gi verdifull erfaring og kunnskap om aktuelle tiltak for å bedre elevers studiestrategi. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Målet med Elev 2.0 er å danne grunnlaget for gode studievaner og læringsstrategier som elevene kan benytte seg av og videreutvikle i senere studier. Dette vil vi oppnå gjennom å skape verktøy for å kunne gjennomføre dette basert på data som vi tilegner oss i samarbeid med skolene direkte. Ved å gjennomføre Elev 2.0, vil også elevene bli forberedt på det som venter i høyere utdanning og vil nyttiggjøre seg Student 2.0 i enda større grad i etterkant. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Målgruppen for hele prosjektet vil være elever i videregående skole. I tillegg vil dette kunne gi gode tilbakemeldinger til videregående skoler som kan benytte seg av dette for å starte opplæringen i gode læringsstrategier tidlig. Dette kan da være en viktig bidragsyter for å jobbe med frafallsproblemet i videregående skole. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Som tidligere nevnt vil dette kunne være til nytte for alle videregående skoler og høyere utdanning. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Rolle: Navn: Kompetanse: Prosjektgruppemedlem UiA Rune Andersen Universitetslektor UiA (e-læring, pedagogikk) Prosjektgruppemedlem UiA Halvard Øysæd Universitetslektor Prosjektgruppemedlem UiA Andreas Prinz Professor Representanter Sam Eyde Oppnevnes senere Lektor(Avtale inngått med Sam Eyde) Representanter Dahlske Oppnevnes senere Lektor(Avtale inngått med Dahlske) Alle prosjektets medlemmer er erfarne undervisere med stor faglig kompetanse innen sitt fagfelt. Alle har erfaringer med prosjekter av ulik type og gjennomføringen av disse. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Prosjektet vil også ha en referansegruppe bestående av et utvalg lærere og relevante personer som vil bidra med tilbakemeldinger og utprøving slik at sluttresultatet blir optimalt. Referansegruppens medlemmer kan variere etter hvilke delmål en skal jobbe med. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Måned/År 2016 Aktivitet Mars Oppstart og utvikling av Elev 2.0 April Implementering Mai Arbeid i forkant av eksamenene og ferdigstillelse av Student 2.0 i Elev 2.0 format.

68 Side68 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330538_fix.html Side 6 av Juni Statusrapport. Systemet skal nå være implementert og klar til å kjøre fra August. Juli Ferie August Oppstart i VGS September Kjøring av prosjekt. Alle skal ha gjennomført en læringsaktivitet med peer review. Oktober-November Kjøring av prosjekt Desember Kjøring av prosjekt/sammendrag av foreløpige resultater 2017 Januar Oppsummering og erfaringer. Levere skriftlig rapport basert på resultater og forslag til veien videre. Februar-Mars Ferdig rapport inkludert sammenfatning av resultater UiA 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Ingen tidligere offentlig støtte er gitt til dette prosjektet. Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

69 Side69

70 Side70 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330546_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) University of Agder Kontaktperson Alireza Borhani Adresse Jon Lilletunsvei 9 Postnummer/sted 4879 Grimstad E-post (obligatorisk) alireza.borhani@uia.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn WiSure A Wireless Home-Leaving Alert System as a Proactive Lost Avoidance Solution for People Suffering Dementia Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Kr Prosjektets totalkostnad Kr

71 Side71 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330546_fix.html Side 2 av Prosjektperiode (One year) 3. Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. The WiSure project designs, prototypes, tests, and validates a wireless home-leaving alert system as a proactive lost avoidance solution for people suffering dementia, especially for those with Alzheimer s disease symptoms. The WiSure system first detects if the person is about to leave the home, second sends voice alerts to the person reminding her/him to take safe actions, such as wearing a GPS tracking bracelet and/or carrying a mobile phone, prior to leave, and finally informs the person s caregivers about her/his home-leaving action via cellular infrastructure. We follow the Agder Living Lab (financed by Directorate of Health) concept for a quick transition from the idea to the WiSure system prototype, in which end-users requirements and Directorate of Health specifications will be considered. Accordingly, the WiSure system will be designed and prototyped in the Mobile Communications Group (MCG) lab at UiA. It will be tested, evaluated, and verified first in the UiA s ehealth Lab and then in Frivolltun bo- og Omsorgssenter owned by Grimstad Municipality. The WiSure system can be considered as a technological contribution to the main objective of Dementia Plan 2020, according to which all regional counties are supposed to invest on improving the quality of life of people with dementia. The WiSure project actuates m-health (ehealth) knowledge development in the region. The WiSure project visions the boldness of Aust- Agder County in contributing to Dementia Plan 2020 and also foresees the creation of new products and new caregiving services (jobs) in both regional and national levels. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Global: Dementia is a general term to describe a group of mental disorders, such as loss of memory, judgment, complex motor skills, and other intellectual functions caused by the permanent damage/death of brain's nerve cells over a prolonged period. One or more of several diseases, including Alzheimer's disease, can cause dementia. Alzheimer's disease is the most common cause of dementia, representing about 70% of all dementias identified at clinical assessment [1]. The number of people living with dementia worldwide is currently estimated at 47.5 million and is projected to increase to 75.6 million by This number is estimated to be million by 2050 [1]. Statistics in 2005 show that there are around Alzheimer s patients who attempt to leave the safety of their home, unwilling or unable to return. If they are not found within 24 hours, statistics indicate that they have only a 56% chance of survival [2]. National: Norway is not an exception in this tragedy. According to the National Association of Public Health (Nasjonalforeningen for folkehelsen), today, more than people suffer from dementia in Norway. There are also persons who are very prone to get dementia [3]. It is expected that Norway homes people with dementia in 2040 and up to in 2100 [4]. To mitigate the consequences of these disastrous statistics, the Norwegian Ministry of Health and Care Services launched (in 2007) a seven-year national plan called Dementia Plan 2015, which will be expired soon. The government is preparing the next plan, Dementia Plan 2020, and is willing to receive comments, recommendations, and solutions from counties and Universities individuals with/without dementia. According to the recent letter of Anne Sofie Syvertsen, the medical governor of Aust-Agder County, to the Ministry of Health, vi støtter tanken om et demensvennlig samfunn, og ikke et eget samfunn for personer med demens. Dette krever en gjennomgripende endring både i

72 Side72 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330546_fix.html Side 3 av nasjonal og kommunal planlegging med tilretteleggelse av bla infrastruktur, gode bomiljø, riktige boliger og fritidsområder. The national plan addresses the following three objectives: 1) adapting living facilities/equipment to patient needs and 2) assuring enough daily activities of the target group and 3) increasing knowledge on dementia, towards which all counties are supposed to invest. In this project proposal, we show how the WiSure project addresses the first two objectives. History: In line with the goals of Dementia Plan 2015, SINTEF together with Drammen, Bærum, Trondheim, Bjugn and Åfjord municipalities defined a two-year project (SafeTrack) to develop knowledge on the use of Global Positioning System (GPS) to help persons with dementia experience a safer and more active life. The project is now working on a clear ambition to implement GPS as a tool in dementia care at regional level. Nevertheless, the fundamental question that arises is that what if the person forgets to use/wear the developed GPS tool/bracelet? Adding the fact that people with dementia are very prone to forget things, their research does not necessarily result in a proactive lost avoidance solution. Wish: With the support of AAUKF, we in the MCG and ehealth lab at UiA wish to coin a technological solution in Aust-Agder s name that sparkles in the national level, particularly when it comes to the Dementia Plan We plan to develop a wireless home-leaving alert system, called WiSure System, as a proactive lost avoidance solution for people suffering dementia (target person). The WiSure system will be built on an existing motion detection system, in which timely alerting functionality and 4G/3G cellular infrastructure accessibility will be integrated. The WiSure system reminds the person to wear any tracking system, such as a GPS bracelet, that she/he typically uses if she/he is about to leave the home. The system also sends a voice/text message to a list of caregivers via 4G/3G cellular infrastructure, informing them about the outgoing decision. Vision: We already have NFR supports for providing a proof-of-concept for a so-called WiCare system, a non-wearable fall detection system for elderlies. Our 2018 s vision is to merge the ideas of WiCare and WiSure to deliver a complete healthcare package/system that not only detects falls, but also proactively avoids people with dementia to get lost, while informing their caregivers via emerging 5G cellular infrastructure. Our 2020 s vision is to manufacture and commercialize the product in the global market. To achieve these visions, we together with our planned national partners (NTNU, Telenor, Grimstad Municipality, Devoteam, SuperRadio) and international partners (MIT, Beijing University of Posts and Telecommunications, Polytechnic University of Catalonia, Rohde & Schwarz) are in the process of developing a comprehensive EU (HORIZON 2020) project proposal. Accordingly, the development of the WiSure system is one of our primary needs. Our visionary system contributes to the achievement of increasing the average healthy lifespan of EU citizens by two years by 2020, which has been targeted by the European innovation partnership on active and healthy ageing [5]. References [1] M. Prince et al., World Alzheimer Report 2015: The Global Impact of Dementia, Alzheimer s Disease International (ADI), London, Aug [2] M. Warner, In Search of the Alzheimer's Wanderer: A Workbook to Protect Your Loved One, Purdue University Press, Dec [3] E. K. Grøholt, Folkehelserapporten 2014: Helsetilstanden i Norge, Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt, Dec [4] B. Røsjø, Frykter med demens i Norge, forskning.no, Apr [5] 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester

73 Side73 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330546_fix.html Side 4 av Motivated by a five-fold reason (see Section 1, Background): 1) shocking statistics on people suffering dementia (target group) in Norway/world, 2) disastrous consequences of not having facilitated/equipped homes for the target group, 3) Ministry of Health s calls for cooperation in fulfilling the objectives of Dementia Plan 2020, 4) lack of technological solutions for the needs of the target group, and finally 5) coining a technological solution to this context in Aust-Agder s name, we propose the development of a wireless home-leaving alert system that proactively avoids persons with dementia to get lost. Idea: In a nutshell, the idea is to monitor activities of the person in the entrances/exits of the home by means of electromagnetic waves. In this context, the home is treated as a radio propagation environment (including static objects, walls, roofs, as well as moving persons), through which transmitted radio waves travel and are modulated by the person s activities in the target areas. A receiver then receives the modulated waves and detects if the home-leaving activity is in the process. The WiSure system will be built upon an existing wireless motion detection system that will be expanded by a timely alerting functionality and 4G/3G cellular infrastructure accessibility. The WiSure system thus detects any home-leaving activity, sends timely alert messages to the target person, and informs caregivers, such as relatives, neighbors, hospitals, healthcare service providers, police departments, and other relevant public sectors about the home-leaving decision via 4G/3G cellular infrastructures. The alert message to the target person can be customized to ask her/him to take some safe actions, such as wearing a GPS bracelet and/or carrying a mobile phone, prior to leave. Other possible technological approaches: There are basically four different ICT-based approaches to the development of a home-leaving monitoring system: 1) Using real-time video capturing devices for monitoring the person and/or target areas; 2) Using biologically-inspired visual sensors towards resolving privacy concerns caused by the first approach, 3) Using wearable sensors; 4) Finally, using RF sensors. Among these techniques, the first one severely threatens the user privacy, while the second one (first one too) has a limited coverage range and does need line-of-sight to the person/area, and the third one is dependent on the participation of the user. The last one is based on tracking user activities leveraging RF reflections off the user to detect activities of interest. The WiSure system is based on the fourth approach. Novelty: The chosen approach is a new trend towards the development of in-home monitoring systems, via which having a line-of-sight to the person is not required, thus a relatively large area can be covered by a single wireless device. The WiSure system offers a passive healthcare solution, according to which no user involvement (no wearable device) is needed for the detection phase. The WiSure system does not touch the privacy of the target person, as no video capturing is involved in the system. To our best knowledge, the WiSure system will be the first wireless home-leaving alert system with an automatic emergency call making mechanism that is designed as an ICT-based healthcare solution for people suffering dementia. Given the objectives of the WiSure project, there exist three major R&D domains that we will address: 1) Wireless monitoring of the person using a proper radio technology (short-rage radio sensors, WiFi techniques, millimeter-wavelength radio, etc.); 2) Emergency call making to caregivers via 4G/3G cellular infrastructure; 3) Integration of the system into Norway s healthcare system according to the Continua Personal Connected Health Alliance and Directorate of Health specifications. The Centre for ehealth at UiA (a member of Continua) has an ongoing project (financed by AAUKF) in establishing a reference infrastructure for designing, testing, and certifying new ICTbased healthcare solutions according to the Continua and Directorate of Health specifications. During autumn 2015, the ehealth Lab at UiA together with Grimstad Municipality will also kick off a project (financed by the Directorate of Health) for establishing an Agder Living Lab concept for the test and evaluation of new e-health technologies.

74 Side74 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330546_fix.html Side 5 av To assure that the WiSure system meets the Continua and Directorate of Health specifications, we use the Agder Living Lab concept to design, implement, and test the system. The Agder Living Lab concept allows for a well-defined process with quick steps from the core idea of the WiSure system to its clinical test and proof-of-concept. Accordingly, we define the following working packages (WPs). WP1: Designing the WiSure System Based on End-Users Requirements Phase 1.1: Finding an existing motion detection system: Together with primary end-users (patients and close relatives) and secondary end-users (health care personnel), the project team members will define actual functional requirements prior to investing on an existing motion detection system as the foundation of WiSure system. The healthcare personnel of Grimstad Municipality will be one of the key references that we will use for collecting these requirements. In addition to the end-users requirements, we (at MCG) will use our competence in wireless communications to make sure that the chosen motion detection system satisfies our detection coverage concerns, operates at a frequency range that meets the national regulations defined by Norwegian Communications Authority (NKOM), does not interfere with any other inhome wireless devices, and is energy efficient. In Phases 1.1, we will also prepare a website for the WiSure project to make its goals, impacts, and results publicly available. Phase 1.1 of WP1 will be supervised by Prof. Matthias Pätzold (MCG leader). Phase 1.2: System integration with 4G/3G cellular infrastructure: After finding the right motion detector system, we (at MCG) start prototyping the WiSure system, such that the system allows for using 4G/3G cellular infrastructure as a medium for communicating with formal and informal caregivers. Again, we consider end-users requirements as the basis of this integration phase. We expect that end-users are concerned with the reliability of emergency incoming calls, the type (message or voice or both) of the call, and the repeatability of the call to name just a few. Technically, we will have the challenge of programming and embedding a processing unit (FPGA/microprocessor) into the motion detection system that allows for the call making mechanism, as well as for featuring the call according to the end-users needs. After finishing Phases 1.1 and 1.2, we will write an international conference paper (Paper 1) to disseminate the obtained results. Phase 1.2 of WP1 will be supervised by Assoc. Prof. Alireza Borhani (Project Manager, MCG). Within WP1, we will receive technical inputs from Teknova to choose the right motion detection system and to integrate the system with cellular infrastructure. WP2: Implementing and Evaluating the WiSure System in the ehealth Lab The WiSure system will be implemented in the ehealth infrastructure and lab facilities, which include a smart-house/patient home. Technical tests and validations will be performed according to the Norwegian standards and requirements determined by in the Continua Alliance and Directorate of Health. We will have Teknova s inputs and recommendations on implementing and testing the system. We take this opportunity to improve the performance of the system prior to the involvement of actual patients with Dementia (WP3). In the ehealth lab, actual scenarios will be defined and used in an advanced usability evaluation process involving representatives from actual users. We run the test in different entrance/exit corridors, as well as different speeds of the home-leaving action. We also evaluate the scenarios in which a pet is involved. We will find out how to install the sensor(s) to minimize the number of false

75 Side75 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330546_fix.html Side 6 av detections/alerts/calls. Indeed, we take the ehealth Lab as an opportunity to improve the performance of the system prior to the real-world implementation. WP2 will be supervised by Prof. Rune Fensli (ehealth Lab leader) and co-supervised by Dr. Ahmed Nabil Belbachir (Chief Scientist, Smart Instrumentation Department) from Teknova. WP3: Implementing and Evaluating the WiSure System in Real Home Environments Grimstad Municipality owns a housing and care center (Frivolltun Bo- og Servicesenter) with some rooms for testing new technologies. The municipality will assist us to invite some patients with Dementia to those test rooms, where the WiSure system will be installed and tested. During the test, the patient will not receive any healthcare support (triggered by the WiSure call making system), as only the technical solution is tested and evaluated, but not the respond to the call. Results from this clinical trial will give an indication of how the developed solutions can be implemented and used within sustainable caregiving services. We will then compare the test results obtained in WP2 and WP3 to draw some useful conclusions. The outcomes will be written as a national conference paper (Paper 2) in the area of e-health. We use this opportunity to attract the attention of researchers, manufacturers, and end-users to the WiSure system prototype. WP3 will be supervised by Silje Bjerkås (Professional Development Leader, Grimstad Municipality) and co-supervised by Prof. Rune Fensli (ehealth Lab leader). Deliverables: 1) Report on the accomplishment of WP1. 2) Paper 1 after finishing WP1. 3) Report on the accomplishment of WP2. 4) Report on the accomplishment of WP3. 5) Paper 2 after finishing WP3. 6) Report on the accomplishment of the project as a whole Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet The WiSure project also allows for a new type of caregiving services, thus results in new job opportunities in the region. Nonetheless, this will not be the quick outcome of the WiSure project Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? The WiSure system contributes particularly to the improvement of quality of life of people suffering dementia in both regional and national levels. The WiSure project brings Aust-Agder County into a technological competition for achieving a national goal drawn in the Dementia Plan 2020 by Ministry of Health. Our vision is to set Aust-Agder County at the forefront of innovative and implementable technological solutions for the national healthcare concerns. The WiSure project uses UiA resources to develop knowledge and innovation in the region. It exploits Agder Living Lab as one of the recent investments of Directorate of Health on e-health research. The project has the Grimstad Municipality s supports for implementing and testing the system with the presence of actual patients. The WiSure project also allows for new types of caregiving services, and thus results

76 Side76 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330546_fix.html Side 7 av in new job opportunities in the region. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. 1. Conducting outstanding R&D activities at UiA towards developing a wireless home-leaving alert system/prototype as a proactive lost avoidance solution for people suffering dementia in both regional and national levels. 2. Cooperating between regional resources (project partners) towards knowledge development in cutting-edge m-health/e-health technologies, and towards testing the WiSure system in real patients home. 3. Exploiting Agder Living Lab as one of the recent investments of the Directorate of Health on e- health research. We optimize the steps towards prototyping the system by following the Agder Living Lab concept. 4. Stimulating the creation of new products and new caregiving services (jobs) on both regional and national levels. 5. Contributing to the Aust-Agder s role in Dementia Plan We remark that the WiSure system allows for a smart yet facilitated home (addressed in the national Dementia Plan) that suits people suffering dementia. The system also eases the implementation of the daily activity program (also addressed in the national Dementia Plan) through a safe outgoing activity. 6. Contributing to the achievement of increasing the average healthy lifespan of EU citizens by two years by 2020, which has been targeted by the European innovation partnership on active and healthy ageing. 7. Raising a researcher in the region. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? The potential market of the WiSure system is not only regional but also national and international. The system is beneficial to both public and private sectors. In particular, we expect that the WiSure system has a great market among: 1. Directorate of Health 2. Public elderly houses 3. Private formal end-users, e.g., healthcare service providers 4. Informal end-users, e.g., relatives of persons with dementia Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? 1. Reducing fear of getting lost for people with dementia (target group). 2. Avoiding reduction of physical activities of the target group caused by fear of getting lost. 3. Avoiding depression and social isolation of the target group caused by the lack of physical activities. 4. Helping immediate relatives of the target group to feel less concerned with their loved ones alone at home. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre

77 Side77 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330546_fix.html Side 8 av prosjektet som planlagt: Associate Prof. Alireza Borhani (Mobile Communications Group, UiA): is the project manager and monitors the accomplishment of all WPs and their interactions, and will supervise Phase 1.2 of WP1. He received the Ph.D. and the M.E. both in Telecommunications Engineering from University of Agder in Norway and University of Shahed in Iran, respectively. He also received the B.E. in Electrical Engineering-Biomedical Systems from the Science and Research branch of Azad University in Tehran. In 2013, he worked as a researcher at Wireless Systems Lab at the Georgia Institute of Technology, Atlanta, USA towards S2EuNet Project, an EU project funded under FP7 Program. He is now an Associate Professor in Mobile Communications Group (MCG) at UiA, Grimstad, Norway. He is mainly involved in the development of research project proposals, among which WiCare project, an NFR project under the IKTPluss program, is the most recent one. His research interests include mobile radio communications, especially multipath fading channel modelling under non-stationary conditions, vehicular communications, ICT-based healthcare solutions, especially m- health, and information theory. He has published numerous journal and conference papers, some of which were awarded, as well as a book chapter on the topics above. He has been actively participating in different international events serving as a TPC member for IEEE conferences, such as VTC, PIMRC, ICC, and WCNC. He has been also served as a reviewer for distinguished journals, such as IEEE Transactions on Wireless Communications, IEEE Transactions on Vehicular Technology, and AEÜ-International Journal of Electronics and Communications. In 2015, he received Outstanding Reviewer Award from Computer Communications-Elsevier Journal. Prof. Matthias Pätzold (MCG, UiA): is the head of the MCG at UiA and will supervise Phase 1.1 of WP1. He received the Dr.-Ing. degree from Ruhr-University Bochum in 1989 and the habil. degree from the Technical University of Hamburg-Harburg in Since 2001, he is full professor at UiA. He authored and co-authored more than 270 technical publications in high-impact journals and in highly prestigious international conferences and has received 13 best paper and other awards. According to Google Scholar, his publications received 3928 citations, his present h-index equals 30 and his i10-index is 80. Prof. Pätzold has extensive management experience in large-scale national research projects (VERDIKT) and EU projects (FP7). Prof. Pätzold has a solid experience in educating postdoc researchers and PhD students. In the past, he supervised 9 PhD students and 2 postdocs in areas that are relevant for the planned project. Prof. Rune Fensli (ehealth Lab, UiA): is the head of the ehealth Lab at UiA and will supervise WP2 and co-supervise WP3. The ehealth is a state-of-the-art test area offering advanced possibilities for collaboration between healthcare professionals and patients. The Centre for ehealth and Health Care Technology is an innovative research environment which is being developed in close cooperation with: industrial partners, health care sectors at hospitals and in the municipality health care, general practitioners, public authorities, patient associations and research institutions both national and international. Prof. Fensli s scientific competence is in the centre of the health care part of the planned projects. When developing the WiSure system, trials can be accomplished in the patients smart-home within UiA s ehealth Laboratory. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. 1. Mobile Communications Group (MCG), UiA (see the previous section) 2. ehealth Group, UiA (see the previous section) 3. Teknova, Grimstad (contact person: Dr. Nabil Belbachir): is an independent non-profit institute for applied R&D. Teknova s core competences include the fields of smart instrumentation, modelling & simulation, and energy & environmental technologies. Dr. Ahmed Nabil Belbachir: He is Chief Scientist at Teknova and Senior Researcher at UiA. He was awarded a PhD in computer science from Vienna University of Technology in Previously, he

78 Side78 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330546_fix.html Side 9 av was involved in the ESA-Herschel project, where he was responsible for the Austrian contribution in the development of the compression software to PACS instrument from the European Space Agency. He is also coordinating the European project CARE on Ambient Assisted Living and acting as principal investigator in many other European projects. His research interests include computer vision, signal/image processing, machine intelligence, and pattern analysis. He has published more than 80 scientific publications; including two books: smart cameras as editor (in English 2009, in Chinese 2014) and on-board processing for infrared observatories as author in He is a member of the IEEE, IAPR, and EURASIP; and he has been the general chair of the IEEE Embedded Computer Vision Workshop of 2010, 2011, and He holds 5 patents. Planned activity: Assisting the project consortium in finding the proper motion detection sensor (WP1), and in the installation and test of the WiSure system (WP2). 4. Municipality of Grimstad, Grimstad (contact person: Silje Bjerkås): Planned activity: Assisting the project consortium in collecting end-users requirements prior to the design phase (WP1). Supervising the tests (WP3) with the presence of actual patients with dementia in the rooms (Frivolltun Bo- og Servicesenter) owned by the municipality. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. WiSure is a one-year project starting from and ending on The administrative process (WP0) for hiring a researcher will be performed after receiving the notification of acceptance. The starting point of the project is Phase 1.1 of WP1, which runs from to Phase 1.2 of WP1 starts on This phase has numerous R&D challenges, and thus needs more time. We expect to finish Phase 1.2 by , when Paper 1 (one of our deliverables) is ready for submission. WP2 has a lab preparation phase with a short overlap with Phase 1.2 of WP1. WP2 starts on , and we plan to finish our lab tests and verifications by Next, WP3 starts on with some preparations in Frivolltun Bo- og Servicesenter, including patients invitation. We will finish the actual tests and corresponding analysis by , when we will have Paper 2 ready for submission. A report on the progress of each WP will be written and published on the WiSure website right after finishing each WP. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte N.A. Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

79 Side79 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330546_fix.html Side 10 av N.A.

80 Side80

81 Side81 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330549_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Universitetet i Agder v/institutt for ingeniørvitenskap Kontaktperson Rein Terje Thorstensen Adresse Jon Lilletunsvei 9 Postnummer/sted 4879 Grimstad E-post (obligatorisk) rein.t.thorstensen@uia.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Grønt skift ingeniørutdannelsen som endringsdriver Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode

82 Side82 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330549_fix.html Side 2 av Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Det søkes her om oppstartsmidler for å etablere prosjektet «grønt skift». Det overordnede målet for prosjektet er å utvikle kapabilitetene for den teknologitunge del av arbeidslivet i Agder i miljøvennlig retning. Dette søkes gjennom å endre den kompetanse som ingeniører utdannet ved UiA opparbeider seg gjennom studiet, samt ved å iverksette ett eller flere FoU-pilotprosjekt for grønn utvikling. Fou-prosjektene skal være i samarbeid mellom industriklynger i Agder eller offentlig sektor og universitetet. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Agderregionen er teknologitung. Betydningen av industriklyngene for sysselsetting og verdiproduksjon er velkjent, med ca ansatte i NODE- og i Eydeindustrien. Bygge- og anleggssektoren er også sterk og voksende. Nasjonalt står BA-sektoren for rundt 8 % av sysselsettingen og 9 % av norsk verdiproduksjon, hvilket skulle bety rundt arbeidsplasser i BA-sektoren i Agder (iflg SSB). I tillegg er offentlig sektor store innen sysselsetting av teknologisk kompetanse og sterke premissgivere for teknologisk utvikling, eksempelvis gjennom arealplanleggingens forutsetninger for transport og infrastruktur. Den siste tids hendelser med redusert oljepris og herav følgende konsekvenser for sysselsettingen i industrien, er egentlig bare målbare indikatorer på de endringer som samfunnet er klar over vil komme. Det er stadig sterkere økonomisk og politisk fokus på at Norge og Vesten trenger en dreining mot mer miljøvennlig produksjon og forbruk et «Grønt skift». Selv om mange diskuterer «hva vi skal leve av etter oljen», er det lite som tyder på at noen har realistiske formeninger om hvilke konkrete endringer vi må foreta oss for å bevege oss i den ønskede retning på en økonomisk bærekraftig måte. Samtidig synes det å herske en nokså klar enighet om at teknologi er en nødvendig drivkraft for denne endringen. Dette prosjektet har som målsetting å fremme en miljøvennlig tenkning hos næringslivet og offentlig forvaltning på Agder. Dette håper vi kan bidra til å skape sikre arbeidsplasser også i fremtiden. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Ved UiA tror vi at fremtiden til regionen vil bygge på den industri og de utdannelsesinstitusjoner som allerede eksisterer. UiA ønsker med sin ingeniørutdannelse å være en aktiv bidragsyter til denne utviklilngen, der målet er å sørge for at regionens samlede nærings- og arbeidsliv forblir attraktivt og konkurransedyktig. Denne utvikling kommer ikke av seg selv. Gjennom forprosjektet «Grønt skift ingeniørutdannelsen som endringsdriver» ønsker vi å kartlegge hvilke drivere for den ønskede utvikling som faktisk eksisterer i form av konkrete planer og tiltak hos et bredt utvalg av samfunnsaktører i Agderregionen og nasjonalt, hvilke muligheter vi selv har for å bidra til ønsket utvikling gjennom endringer i våre teknologistudier, og sammenligne denne virksomheten med virksomhet i tilsvarende miljøer i våre nordiske naboland. Et forprosjekt er nødvendig som første skritt for å avklare hvilke endringer og endringsdrivere som

83 Side83 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330549_fix.html Side 3 av eksisterer eller kan aktiveres. Det er nødvendig å kjenne til hvilke planer og tiltak som iverksettes i industri og offentlig forvaltning, for å komme opp med egne tiltak som kan understøtte og i noen tilfeller lede utviklingen i arbeidslivet. Men det er ikke bare arbeidslivet som har kompetanse på området, og som bør få styre utviklingen alene. Eksempelvis er en del av miljøvernorganisasjonene, samt arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene ressurssterke premissleverandører. Gjennom å søke samarbeid med alle de viktigste premissleverandørene for en næringsutvikling styrt mot et «Grønt skift», ønsker vi å endre våre egne teknologiutdannelser som nødvendig forutsetning for den ønskede samfunnsutvikling. Vi har stor tro på at dette best skjer gjennom FoU-prosjekter i felleskap med premissleverandørene for å øke kunnskapen både internt i vår egen institusjon og for våre samarbeidspartnere i regionens industri og offentlige forvaltning. Slike FoU-prosjekter vil være naturlige oppfølgere av dette kvalifiseringsprosjektet både innen NFRs program for utdanningsforskning (eks FINNUT), og innen de mer teknisk rettede program (eks EnergiX og Petromaks2) Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Dette prosjektet har som mål å skape en møteplass der ulike aktører kan møtes for å øke kunnskap om grønn innovasjon og forskning. I tillegg skal prosjektet munne ut i ett eller flere FOUprosjekter. Disse forskningsprosjektene skal bidra til å sikre økt kunnskap om grønne løsninger både for samarbeidspartnere og på universitetet. Dette prosjektet ønsker derfor å bidra til forskningsbasert innovasjon og kunnskapsutvikling, noe som kan bidra til å skape trygge «grønne» arbeidsplasser i fylket. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Prosjektet har som målsetning å utvikle kapabilitetene for den teknologitunge del av arbeidslivet i Agder i miljøvennlig retning. Dette søkes gjennom å endre den kompetanse som ingeniører utdannet ved UiA opparbeider seg gjennom studiet, samt ved å iverksette ett eller flere FoU-pilotprosjekt for grønn utvikling i samarbeid mellom industriklynger i Agder og universitetet. I dette kvalifiseringsprosjektet arbeides det mot hovedmålet gjennom følgende delmålsetninger: * M1: Kart over reelle premissleverandører for «Grønt skift» av den teknologitunge del av arbeidslivet. * M2: Dannelse av et operativt nettverk for igangsetting av Grønt skift i Agder. Under dette målet ligger en konferanse der ny forskning blir presentert for næringsliv, akademia og offentlig forvaltning. * M3 Etablering av ett- eller flere FoU-hovedprosjekter med potensial for viktige endringer ett for endring av ingeniørutdannelsen, et annet som FoU-pilotprosjekt for endring av en industriell prosess med betydning for industri i Agder. Hvilken eller hvilke industrielle prosesser dette skal omfatte, avgjøres gjennom arbeidet med M2. Utdannelsesprosjektet kan gjerne også omfatte EVU-tiltak for kompetansehevning innen næringslivet herunder bruk av digitale læringsplattformer for å muliggjøre studium ved siden av arbeidet.

84 Side84 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330549_fix.html Side 4 av Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Klimaet er i ferd med å endres. Forskere har prøvd å fortelle dette i mange år, men det er bare den siste tiden at budskapet har nådd gjennom. Samtidig er vårt forbruk av ressurser ikke bærekraftig. Et «grønt skift» tvinger seg derfor frem. Dette prosjektet ønsker å være i forkant og vil derfor kunne være interessant både for næringsliv, akademia og offentlig forvaltning. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Vi håper dette prosjektet kan bidra til trygge arbeidsplasser, samt utdanne ingeniører til å tenke grønt. Samfunnet som helhet trenger denne endringen for å redusere klimagassutslipp og skape nye «grønne» arbeidsplasser. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektet er forankret ved UiA, Institutt for Ingeniørvitenskap. Utgangspunktet for å kunne gjennomføre prosjektet er at prosjektet får ekstern finansiering. Prosjektleder (PL) er Førstelektor Tom Viggo Nilsen, med betydelig engasjement innen pedagogisk utvikling, fysisk miljøarbeid og Corporate Social Responsibilty (CSR), herunder bidrag til fagbøker på området. Prosjektmedarbeider (PM) Dosent Rein Terje Thorstensen, Instituttleder. Som særlig kvalifisert prosjektmedarbeider (PM2) engasjeres Julie Nilsen, som nå er mastergradsstudent i Sustainable Construction, og som også har mastergrad i Statsvitenskap og lærerutdannelse. Hun har dermed formell kompetanse innen både teknologi og sosiale endringsprosesser, samt innen pedagogikk. Alt dette er betydningsfullt i prosjektet. I tillegg til den formelle kompetansen har hun bred kjennskap til offentlig forvaltning og beslutningsprosesser gjennom politiske verv. Hun er i dag leder for Naturvernforbundet i Kristiansand, og behersker dermed den «bransjespesifikke» kultur som vi ønsker tilgang til for å engasjere dem i prosjektet. Studielederkollegiet for ingeniørutdannelsen og enkeltansatte ved UiA (PM) vil dessuten være en viktige diskusjonspartner og premissleverandør i prosjektet, og vil bli inkludert etter behov og ønske. Partnere Hensikten med M1 i prosjektet er jo nettopp å identifisere og tilknytte prosjektet partnere. Det endelige konsortiet er dermed ikke ferdigstilt. Imidlertid kan vi uten videre regne følgende partnere fra våre eksisterende formelle samarbeidsorganer: * GCE NODE, samt utvalgte av deres medlemsbedrifter * NCE Eyde, samt utvalgte av deres medlemsbedrifter * EBA (Entreprenørforeningen bygg og anlegg), samt utvalgte av deres medlemsbedrifter * Statens Vegvesen * Arendal, Grimstad og Kristiansand kommuner Ytterligere partnere tilsluttes som resultat av arbeidet under M1 og M2. Disse hentes fra * Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene * Miljøorganisasjonene * Akademia i Norden Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. 8. Tidsplan og milepæler

85 Side85 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330549_fix.html Side 5 av Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Kvalifiseringsprosjektets levetid er ut I begynnelsen av denne perioden vil fokus ligge på mål M1. Dette arbeidet vil sluttføres i løpet av mars Informasjonen som ligger i dette målet vil brukes når en setter sammen konferansen i M2. Litt avhengig av finansiering og mulighet til å skaffe innledere er målet at konferansen vil kunne avholdes i juni-august. Prosjektbeskrivelser under M3 tilpasses aktuelle finansieringskilder (identifiseres som del av arbeidet), og sluttføres i tide til aktuelle søknadsfrister. Disse antas i hovedsak å ligge i slutten av året. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

86 Dato: Arkivref: / /2016 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Tine Mette Falck Saksnr. Utvalg Møtedato 16/14 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 16/34 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond SØKNAD FRA VISIT SØRLANDET: DIGITALT INNOVASJONSPROGRAM FOR USUS- BEDRIFTER 1. FORSLAG TIL VEDTAK Styreleder fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Visit Sørlandet et tilskudd på kroner i 2016 til prosjektet Digitalt innovasjonsprogram for USUS-bedrifter. 2. Tilskuddet er bevilget ut fra et kostnadsoverslag på 4 mill. kroner for perioden Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnad i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølgning av prosjektet i 2017 gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. 6. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. Side86 1

87 Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar BAKGRUNN FOR SAKEN Digitalisering er et at av de viktigste utviklingsområdene for USUS-klyngens bedrifter. USUS er et nettverk for bedrifter i reiselivs-, opplevelses- og kulturnæringen på Sørlandet. I perioden ble det gjennomført en foresight-prosess i USUS-klyngen, hvor en rekke fremtidsmuligheter og trender innen reiselivs- og opplevelsesnæringene ble identifisert. Som følge av foresight-prosessen ble det identifisert tre mulige utviklingsløp innen digitalisering for USUS-bedriftene. Dette er videre konkretisert som tre pilotprosjekter som til sammen utgjør prosjektet Digitalt innovasjonsprogram for USUS-bedrifter. Daglig leder sitter i styret i Visit Sørlandet og er dermed inhabil, det er derfor styreleder som innstiller i denne saken. 3. SØKNAD Visit Sørlandet søker om midler fra kompetansefondet til å igangsette et innovasjonsprogram for USUS-bedrifter. Innovasjonsprogrammet vil bestå av tre pilotprosjekter innen digitalisering: Pilotprosjekt 1: Mobil betaling med lojalitetspoeng på tvers av medlemsbedriftene Det foreslås å lage et lojalitetsprogram basert på en USUS-app med oversikt over opptjente lojalitetspoeng samt muligheten til å betale med lojalitetspoeng på tvers av USUS-bedrifter. Pilotprosjekt 2: Spillifisering og digitalt assistert regi av opplevelser på tvers av klyngen Det foreslås et konsept for digital assistert regi av lokasjonsbaserte opplevelser basert på spillifisering. Her skal besøkende engasjeres i spillbaserte oppgaver på mobilen i interaksjon med de fysiske omgivelsene. Pilotprosjekt 3: Deling av kundedata for skreddersøm av lokale opplevelsespakker Det foreslås å gjennomføre et pilotprosjekt på deling av kundedata på tvers av utvalgte medlemsbedrifter. Kundedataene skal analyseres og benyttes til å utforme lokale opplevelsespakker basert på preferert reisemønster innen ulike kundesegmenter. Det legges opp til at det pilotprosjektet som har størst pågang og interesse blant USUSbedriftene kan gjennomføres to ganger. Det er en ramme for at bedrifter kan delta per pilotprosjekt. Prosjektet går over to år ( ) og målet er at de tre pilotprosjektene skal videreutvikles til fullskala prosjekter. 3.1 Organisering Side87

88 Prosjektet skal gjennomføres av USUS-klyngen i samarbeid med InFurture som er et rådgivningsfirma innen strategi og innovasjon. Prosjektleder er Camilla Tepfers fra InFurture. Prosjektkoordinator er Heidi Sørvig som er delprosjektleder i USUS. Styringsgruppen for USUS-klyngen vil fungere som styringsgruppe for prosjektet. 3.2 Budsjett og finansieringsplan Prosjektets budsjett- og finansieringsplan fremgår av tabellene nedenfor: Det understrekes at det oppgitte søknadsbeløpet i søknaden og vedlagt budsjett og finansieringsplan avviker fra hverandre. Sekretariatet vært i dialog med Visit Sørlandet vedrørende dette og fått avklart at prosjektets budsjett og finansieringsplan er riktig, mens oppgitt søknadsbeløp i søknaden er feil. Sekretariatet tar i denne saken utgangspunkt i prosjektets finansieringsplan hvor Visit Sørlandet totalt søker om 2 mill. kroner fordelt over to år fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Det er planlagt gjennomført fire pilotprosjekter i prosjektet over to år. Hvert av pilotprosjektene har direkte kostnader på kroner per år. I tillegg kommer prosjektkoordinering og deltakelse (egeninnsats) på kroner per prosjekt per år. Den totale kostnadsrammen for prosjektet med fire pilotprosjekter blir dermed 8 mill. kroner for prosjektperioden VURDERING Digitalt innovasjonsprogram for USUS-bedrifter fremstår som et spennende og innovativt prosjekt. Prosjektet kan bidra positivt både med hensyn til kompetanse, sysselsetting, innovasjon og næringsutvikling innen regionens reiselivs- og opplevelsesnæringer. Et fokus på innovasjon ved anvendelse av digitale verktøy kan øke bedriftenes konkurransekraft gjennom Side88

89 økt attraktivitet og gjenkjøp. Det er positivt at resultatene fra de tre pilotprosjektene skal deles med USUS-klyngens medlemsbedrifter, noe som øker prosjektets nytteverdi. Prosjektet vurderes således å ha regional relevans. Prosjekt fremstår som godt forankret i USUS sine medlemsbedrifter. Det vurderes som positivt at prosjektet bygger på resultater av en tidligere gjennomført foresight-prosess i USUSklyngen, noe som understreker prosjektets relevans og forankring i bedriftene. Visit Sørlandet beskriver de ulike pilotprosjektene på en konkret og god måte. Søknaden kunne med fordel vært mer spesifikk på videre fremdrift i prosjektet. Generelt fremstår søknaden som litt lite gjennomarbeidet, noe som trekker ned helhetsinntrykket av prosjektet. Visit Sørlandet har ikke tilknyttet seg et FoU-miljø som aktiv bidragsyter i prosjektet. Den eksterne samarbeidspartneren i prosjektet er InFuture som er et rådgivningsfirma innen strategi og innovasjon med kompetanse innen forretningsutvikling for tjenesteytende virksomheter. Basert på søknadens tematikk og innretning vurderes InFuture å være en egnet samarbeidspartner for prosjektet. Likevel er det en svakhet med prosjektet at det ikke er et samarbeid med andre kompetansemiljøer i regionen eller et FoU-miljø. Visit Sørlandet søker Aust-Agder utviklings- og kompetansefond om til sammen 2 mill. kroner fordelt over to år med 1 mill. kroner per år. Ut fra en helhetsvurdering foreslås det at kompetansefondet bevilger kroner for 2016 og at en er positiv til videre oppfølging i 2017 gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. Visit Sørlandet har også søkt Sørlandets Kompetansefond om støtte til dette prosjektet. Administrasjonen i Sørlandets kompetansefond foreslår å bevilge kroner til Visit Sørlandet i Hvert av pilotprosjektene har direkte kostnader på kroner per år. I tillegg beregnes det en egeninnsats fra Visit Sørlandet og deltakende bedrifter på kroner per prosjekt per år. Pilotprosjektene skal gjennomføres separat og prosjektet kan derfor nedskaleres ved å redusere antall pilotprosjekter som iverksettes. Visit Sørlandet har uttrykt at dersom en får en reduksjon i innvilget støtte sammenlignet med opprinnelig søknadssum vil antall pilotprosjekter som iverksettes i nedskaleres. Dersom Visit Sørlandet tildeles til sammen 1 mill. kroner fra begge kompetansefondene i 2016 og tilsvarende i 2017, betyr dette at antall pilotprosjekter som iverksettes i prosjektet reduseres fra fire til to. Prosjektets totalkostnad vil da bli redusert til 4 mill. kroner totalt for prosjektperioden Sekretariatet legger til grunn at bevilgningen til prosjektet kan regnes som statsstøtte (offentlig støtte) i EØS-sammenheng. Visit Sørlandet oppgir i søknaden at en har søkt Sørlandets Kompetansefond om midler til prosjektet samt at virksomheten totalt sett har mottatt annen offentlig støtte på til sammen 4,7 mill. kroner. Det samlede beløpet for mottatt offentlig støtte vil derfor overstige beløpsgrensen for bagatellmessig støtte. Sekretariatet viser til at kompetansefondet oppfyller vilkårene for innmelding under gruppeunntaket for forskning, utvikling og innovasjon. Skjema og følgebrev er sendt NFD, og det legges til grunn at NFD melder inn kompetansefondet under gruppeunntaket innen fristen som er 20 dager etter vedtaket om å bevilge støtte ble gjort. En legger til grunn at bevilgningen til prosjektet Digitalt innovasjonsprogram for USUS-bedrifter faller inn under begrepet forundersøkelse, som tillater bevilgninger på inntil 7,6 millioner euro per undersøkelse, med en støtteintensitet på inntil 50 prosent. 5. KONKLUSJON Styreleder tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Visit Sørlandet et tilskudd på kroner i 2016 til prosjektet Digitalt innovasjonsprogram for USUSbedrifter og at styret stiller seg positive til videre oppfølging av prosjektet i Tilsagnet Side89

90 forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Tildelingen foreslås gitt i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og gruppeunntaket for forskning, utvikling og innovasjon. Vedlegg: Søknad Budsjett og finansieringsplan Side90

91 Side91 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330558_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Kontaktperson Heidi Sørvik Adresse Rådhusgaten 6 Postnummer/sted 4611 Kristiansand E-post (obligatorisk) heidi@visitsorlandet.com Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Digitalt Innovasjonsprogram for USUS-bedrifter Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad

92 Side92 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330558_fix.html Side 2 av Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Digitalisering er et av de mest forretningskritiske utviklingsområder for USUS-klyngens bedrifter. USUS vil derfor igangsette et digitalt innovasjonsprogram, bestående av tre spesifikke utviklingsløp: Prosjekt 1: Mobil betaling med lojalitetspoeng på tvers av USUS-bedrifter Prosjekt 2: Spillifisering og digitalt assistert regi av opplevelser på tvers av klyngen for økt engasjement og besøk Prosjekt 3: Deling av kundedata for skreddersøm av lokale opplevelsespakker 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Fra juni 2014 til februar 2015 ble det gjennomført en omfattende foresight-prosess i USUS-klyngen, hvor også strategiske samarbeidspartnere og kunder ble involvert. Gjennom tre faser med 1) forprosjekt med fokus kun på klyngebedriftene gjennom dybdeintervju, 2) trendsamling hvor også samarbeidspartnere var med, og 3) fremtidsbilder hvor også kunder ble invitert, var ca 400 mennesker involvert. Som en følge av foresight-prosessen ble det aktualisert, diskutert og stemt over betydningen av en rekke fremtidsmuligheter. Basert på de trendene og fremtidsbildene som hadde betydelig treffpunkter med USUS-bedriftene, så har USUS utfordret InFuture til å konkretisere tre muligheter for konkret videreutvikling av det som Foresighten synliggjorde. InFuture har blitt en strategisk samarbeidspartner for USUS-klyngen, på grunn av sin inngående kunnskap til tjenesteinnovasjon. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Prosjekt 1: Mobil betaling med lojalitetspoeng på tvers av medlemsbedriftene Bakgrunn: I foresight 2025 prosessen så vi et sterkt engasjement rundt følgende trender og tema fra fremtidsbildene (avstemningsresultat1 gitt i parentes): Trender: Mobilen som administrasjonssentral (5,7), økt tilgang på kundedata (4,8) og vekst i lojalitetsprogram (4,6) Tema fra fremtidsbilder: Mobil betaling (5,41), handel som integrert del av reiseopplevelsen (4,96) og USUS-appen som administrasjonssentral (4,94) Prosjekt: infuture foreslår å gjennomføre et pilotprosjekt for lojalitetsprogram styrket av mobil betaling med lojalitetspoeng: Usus-app med oversikt over opptjente lojalitetspoeng fra Usus-bedrifter Mulighet til å gjennomføre betaling hos Usus bedrifter ved bruk av lojalitetspoeng Innhold i leveransen fra infuture: a) Kravspek til app b) Etablere egnet forretningsmodell c) Business case d) Testing av kravspek mot et utvalgt publikum Hvorfor gjennomføre dette prosjektet? Øke besøk, kjøp og gjenkjøp per besøkende

93 Side93 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330558_fix.html Side 3 av Styrke samarbeidet mellom Arena-Usus bedriftene og fremme innovasjon Skape engasjement blant kunder og klyngemedlemmer Øke kundeinformasjon og samtidig fremme mobilen som et verktøy i reiselivet Hvorfor infuture? a) InFuture vet hvor Arena Usus ønsker å innovere og utfordringer knyttet til fremtidens reiseliv. b) InFuture har innovert norsk bank- og finanssektor (eks. mobilbank i DNB og fremtidens betalingsformidling) c) De leder et stort forskningsprosjekt med bruk av mobil i handel e) De har lang erfaring med betalingsformidling Prosjekt 2: Spillifisering og digitalt assistert regi av opplevelser på tvers av klyngen for økt engasjement og besøk Bakgrunn: Fra spørreundersøkelsen i Foresight 2025 kom det frem at: 75% av medlemmene i klyngen anså reisesammensetning av barn og/eller ungdom som viktigst 53% av medlemmene i klyngen anså «besøkende på familieferie» som viktigste besøkende neste 5 10 år Fra fremtidsbildet ble temaet «turister som deltar selv» stemt meget høy frem på entusiasme (score 4,96 av 6) Prosjektforslag: infuture foreslår å konseptualisere et pilotprosjekt for digitalt assistert regi av lokasjonsbaserte opplevelser, basert på spillifisering. Formålet er å øke engasjement og besøk, samt samle adferdsdata som grunnlag for mer datadrevet tjenesteutvikling. Engasjere besøkende i spillbaserte oppgaver på mobilen, i interaksjon med de fysiske omgivelsene. Løsning basert på bruk av lokasjonsbasert kommunikasjon (beacons) og eksempelvis fotohistorier (Instagram). Data om besøkendes bevegelser kan kobles med data om deres profil og tilfredshet, for analyse og videreutvikling av opplevelsene Innhold i leveransen fra infuture: a) Konsept for spillifisering på tvers av aktører i klyngen b) Design av pilotløsning* (spillelement, app, beacons utrulling, datafangst) c) Test av konsept mot et utvalgt publikum d) Veikart og business case for bredere utrulling Hvorfor gjennomføre dette prosjektet? Styrke regionens posisjon som «barnas region» Ta en ledende innovativ posisjon gjennom et konkret prosjekt som møter barn og unge på deres arena Samle data og bygge kunnskap om besøkendes bruk av opplevelsene, som grunnlag for videreutvikling av dem Verdiskapning: Spillifiseringsprosjektet «I Spy Denton», konkurranse der deltakerne skulle gjennomføre oppgaver i interaksjon med omgivelsene, viste at 50% ble igjen i Denton til neste dag og at 50% av deltagerne økte sitt forbruk med 20 USD Prosjekt 3: Deling av kundedata for skreddersøm av lokale opplevelsespakker Bakgrunn: Fremtidsbildet fra foresight 2025 viste hvordan reiseruter på tvers kan benyttes for å lage lokale opplevelsespakker «Økt tilgang på kundedata» ble stemt frem blant topp fire viktigste trender av medlemsbedriftene i Usus «Personalisering» ble stemt frem blant topp tre viktigste trender Fra fremtidsbildet ble temaet «digitale reiseassistenter basert på dataanalyse» stemt meget høy frem på entusiasme (score 4,96 av 6) Prosjektforslag: infuture foreslår å gjennomføre et deling av kundedataprosjekt på tvers av utvalgte medlemsbedrifter og benytte disse til å skreddersy lokale opplevelsespakker basert på faktisk preferert reisemønster innen ulike kundesegmenter Innhold i leveransen fra infuture: a) Prioritering og selektering av kundedata b) Midlertidig lagring

94 Side94 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330558_fix.html Side 4 av og oppfølging av disse c) Analyse av innsamlet kundedata d) Definere opplevelsespakker til segmentert markedsføring Hvorfor gjennomføre dette prosjektet? Starte et pilotprosjekt for å øke deling av data og samarbeid på tvers av medlemsbedriftene Skreddersy et bedre verdiforslag for besøkende i regionen Prosjektet vil gi viktige erfaringer til vurdering om et helhetlig samarbeid om deling av data for hele klyngen for økt presisjon i utgående salg og markedsføring Verdiskapning: Analyser viser at en personalisert predefinert rute øker antall besøk med 33% sammenliknet med en predefinert rute 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet Vi søker Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond om finansiering av 2 av prosjektene, og søker Sørlandet Kompetansefond om 2. Slik får vi anledning til å sjonglere med å tilby to kurspakker for det av prosjektene som har størst pågang av bedrifter. Hvert av prosjektene har en kostnad på kr ,- inkludert prosjektledelse Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Dette prosjektet tilbyr nettopp piloter som kan bidra til forskningsbasert innovasjon og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskapingsevne. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Målet er at disse prosessene skal lede til at prosjektene vil kunne videreutvikles til fullskala-prosjekt, med mulighet for å søke videre risikoavlastning enten gjennom Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd eller Inter-Reg. Prosjektene vil markedsmessig være koordinert mot ambisjonene i USUS sine NCE-planer om internasjonalisering. Her vil særlig markeder i Nord-Europa, Asia og USA være aktuelle. Avklaringer og skreddersøm ift vurdering av markedskopling vil være en vesentlig del av konseptutviklingen. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? En vesentlig del av konseptutviklingen vil være å invitere/tilby et utvalg USUS-bedrifter kopling til de ulike prosjektene (her vil være stor interesse, basert på resultatene av foresighten), skreddersy utviklingsbehov i forhold til disse og kople til riktig/nødvendig kompetanse. Det er en ramme for at bedrifter deltar pr. prosjekt. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Alle forsknings- og innovasjonsprosjekt innen USUS-klyngen deles med resten av klyngens bedrifter, i form av work shops, erfaringsdeling på konferanser, eller ved at bedriftene oppsøker hverandre utenfor USUS-klyngen. Det vil også være tilfelle for disse prosjektene.

95 Side95 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330558_fix.html Side 5 av Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektleder er Camilla Tepfers, fra InFuture Heidi Sørvig, som er delprosjektleder og ansvarlig for det digitale i USUS vil være prosjektkoordinator Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Styringsgruppen til USUS 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Oppstart primo 2016 og avslutning slutten av Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Innovasjon Norge Arena-programmet 2,4 mill VRI Agder RUP-midler Aust- og Vest-Agder 1 mill Sørlandets kompetansefond Sørlandets kompetansefond Innovasjon Norge Innovasjonsrammen Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Nei

96 Side96

97 Dato: Arkivref: / /2016 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Tine Mette Falck Saksnr. Utvalg Møtedato 16/15 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 16/35 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond SØKNAD FRA CFD MARINE AS: ANVENDELSE AV CFD FOR BYGG OG EIENDOM 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger CFD Marine AS et tilskudd på kroner i 2016 til prosjektet Anvendelse av CFD for bygg og eiendom. 2. Tilskuddet er bevilget ut fra et kostnadsoverslag på kroner i Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnad i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdien i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. Side97 1

98 Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar Side98

99 2. BAKGRUNN FOR SAKEN CFD Marine AS er lokalisert i Tvedestrand og er i dag markedsledende i Norge på å utføre numeriske strømningsberegninger for marin sektor. Selskapet har høy kompetanse innen bruk av CFD-teknologi (Computational Fluid Dynamics), en programvare som regner ut hvordan væsker i bevegelse påvirker objekter som skrog, plattformer, livbåter og andre marine fartøy. CFD Marine ser et stort potensial i anvendelse av CFD-beregninger innen bygge- og eiendomsbransjen, særlig med hensyn på miljøvennlige lavutslippshus og plusshus. 3. SØKNADEN CFD Marine ønsker å utvikle sin kompetanse for å kunne bli en regional og nasjonal aktør innen leveranse av CFD-beregninger innen bygge- og eiendomsbransjen. I samarbeid med Universitetet i Agder (UiA) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vil CFD Marine utvikle en beregningsmetodikk tilpasset bygninger samt verifisere beregninger mot tilgjengelige måledata. I prosjektet skal det utvikles en virtuell modell av et aktuelt bygg, eksempelvis plusshus eller aktivhus, hvor det vil bli tatt hensyn til indre og ytrepåvirkninger. Denne modellen vil kunne anvendes til parameterstudier og undersøkelser av ulike scenarier, hvor man blant annet tar høyde for forskjellige temperaturer, materialegenskaper, energikilder og vindpåvirkning. Målet med prosjektet er å bygge kompetanse og bevissthet i markedet rundt muligheter ved anvendelse av numeriske strømningsberegninger (CFD) innen bygge- og eiendomsbransjen. 3.1 Organisering Prosjektet ledes av CFD Marine og gjennomføres i samarbeid med UiA og HiOA. Prosjektleder er Andreas Grimsland som er analyseingeniør hos CFD Marine. Det kan for øvrig nevnes at daglig leder i CFD Marine er førsteamanuensis II ved UiA. Kontaktpersoner fra UiA er professor Henrik Kofoed Nielsen, førsteamanuensis Souman Rudra og instituttleder Rein Terje Thorstensen. Kontaktperson fra HiOA er førsteamanuensis Ole Melhus. Side99

100 3.2 Budsjett og finansieringsplan Prosjektets budsjett og finansieringsplan for 2016 framgår av følgende tabeller: 4. VURDERING Etter sekretariatets vurdering vil prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder samt sikring og etablering av arbeidsplasser. Det er positivt at CFD Marine ønsker å videreutvikle og tilpasse sin kompetanse på numeriske strømmingsberegninger til et nytt marked. Dersom en lykkes med å overføre bruk av CFDberegninger til bygge- og eiendomsbransjen, kan dette bidra til en ny markedsposisjon for CFD Marine som videre kan bidra til økt sysselsetting i den østlige delen av fylket. Søknaden fra CFD Marine samsvarer med årets utlysningstekst som særlig retter seg til bedrifter, næringer og klynger, og som vektlegger forskningsbasert innovasjon og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskapingsevne i fylket. Det er positivt at prosjektet er forskningsbasert og at prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med UiA og HioA. Etter sekretariatets vurdering kunne imidlertid UiA og HiOA sin tilknytning til prosjektet med fordel vært utdypet i søknaden. En bredere kunnskap om anvendelse av CFD-beregninger innen bygge- og eiendomsbransjen vil kunne føre til sikrere og bedre utbygging av energieffektive hus. Prosjektet vil også kunne styrke kompetansen ved UiA på anvendelse av CFD-beregninger innenfor ingeniørstudiene bygg og fornybarenergi. Prosjektet vurderes således å ha regional relevans og betydning utover prosjektets deltakere. Prosjektet harmonerer, etter sekretariatets vurdering, med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. Med hensyn til EØS-avtalens regler om offentlig støtte, oppgir CFD Marine at en tidligere har mottatt støtte fra Innovasjon Norge, Skattefunn og Norges forskningsråd. Totalt har CFD Marine mottatt 1,25 mill. kroner offentlig støtte i 2014 og Om en legger til grunn dagens vekslingskurs mellom euro og norske kroner, faller tilskuddet fra Aust-Agder utviklingsog kompetansefond inn under beløpsgrensen for bagatellmessig støtte, også kumulert med Side100

101 annen oppgitt offentlig støtte. En eventuell tildeling av midler til CFD Marine vil dermed gjøres i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). 5. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger CFD Marine AS et tilskudd på kroner til prosjektet Anvendelse av CFD for bygg og eiendom. Tilskuddet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført, og bevilges med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. Tildelingen foreslås gitt i henhold til EØS-avtalens regler om statsstøtte, og kommisjonsforordningen om bagatellmessig støtte. Vedlegg: Søknad Budjett og finansieringsplan Side101

102 Side102 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330543_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) CFD Marine AS Kontaktperson Hans Jørgen Bjelke Mørch Adresse Nyvei 37 Postnummer/sted 4900 Tvedestrand E-post (obligatorisk) hjm@cfdmarine.com Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Anvendelse av CFD for bygg og eiendom Søknadsbeløp første år kr ,- Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad kr ,- Prosjektperiode

103 Side103 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330543_fix.html Side 2 av /1-31/ Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. En målsetting for CFD Marine AS er å bygge egen kompetanse for å kunne tilby tjenester til byggeog eiendomsbransjen i form av numeriske strømningsberegninger (CFD). Aktuelle problemstillinger er varme og ventilasjon i bygg, anvendelse av ny fornybar energi, vindlaster, vann og avløp, samt brannteknisk prosjektering. Arbeidet vil skje i samarbeid med Universitet i Agder og Høgskolen i Oslo og Akershus. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet CFD Marine AS har i dag store ressurser hva gjelder beregningskapasitet, programvare og kunnskap om anvendelse av numeriske strømningsberegninger, CFD først og fremst for maritim og offshorerettet virskomhet. CFD Marine AS ønsker å bli en regional og nasjonal aktør innen bygge- og eiendomsbransjen med leveranse av CFD-beregninger. Vi ser stort potensiale i anvendelse av CFD-beregninger innen bygge- og eiendomsbransjen, spesielt med hensyn på miljøvennlige lavutslippshus og plusshus. Prosjektet vil også styrke kompetansen ved UiA, som i dag i kun liten grad anvender CFD ved mastergradsstudiene for bygg og fornybar energi. Et slikt prosjekt vil kunne knyttes opp mot bygging av ny videregående skole i Tvedestrand i et mulig samarbeid med med Aust-Agder fylkeskommune. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester I samarbeid med Universitet i Agder og Høgskolen i Oslo og Akershus, vil vi finne relevante problemstillinger. Vi vil utvikle beregningsmetodikk og verifisere beregninger mot tilgjengelige måledata. Gjennom prosjektet vil det bygges opp en fullstendig, virtuell modell av et aktuelt bygg (f.eks. plusshus eller aktivhus) hvor det vil bli tatt hensyn til indre og ytre påvirkninger. Denne modellen vil kunne nyttes til parameterstudier og undersøkelser av forskjellige scenarier, hvor man tar høyde for forskjellige temperaturer innvendig og utvendig, materialegenskaper og dimensjoner, energikilder, solpåvirkning, vindpåvirkning med hensyn til temperatur og krefter, brukerlast med mere Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet

104 Side104 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330543_fix.html Side 3 av Bistand mot universitetet/høgskole med faglig veiledning og kompetanse ved eksempelvis hovedfagsoppgaver Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Bra, med hensyn på utvikling av kunnskap og kompetanse på høyere nivå ut over videregående skoles nivå, som har nytte for institusjonens egen utvikling, lokalt næringsliv og lokalforvaltningen. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Øke egen kompetanse og bevissthet i markedet rundt muligheter ved av CFD-beregninger innen bygge- og eiendomsbransjen Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Markedet vil være private aktører og offentlige myndigheter innen bygg og eiendom. CFD Marine AS ønsker å være en leverandør av tjenester til prosjekterende byggefirmaer, arkitekter og byggherrer. Det vil kunne være aktuelt å kunne tilby tjenester til offentlige myndigheter innen arealplanlegging og vann og avløp. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Prosjektet vil kunne bidra til mer energieffektive hus med bedre innemiljø. Bedre kunnskap vil kunne føre til sikrere og bedre utbygging. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Kontaktperson: Hans Jørgen Bjelke Mørch, Dr.Ing. daglig leder CFD Marine AS, og førsteamanunensis II ved Universitet i Agder. Prosjektleder: Andreas Grimsland, M.Sc. og B.Sc. innen bygg og energi, analyseingeniør CFD Marine AS. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Prosjektet er drøftet med professor Henrik Kofoed Nielsen, førsteamanuensis Souman Rudra og instituttleder Rein Terje Thorstensen ved Universitet i Agder, og førsteamanuensis Ole Melhus, Høgskolen i Oslo og Akershus, som alle er positive til faglig samarbeid. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Planlagt oppstart 1/ Planlagt sluttdata 1/ Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om

105 Side105 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330543_fix.html Side 4 av eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte 2013 ingen 2014 totalt kr , Innovasjon Norge: kr ,- (andel CFD Marine AS kr ,-) 2015 hittil totalt kr , Innovasjon Norge: kr ,- (andel CFD Marine AS kr ,-) Norges Forskningsråd: kr ,- (andel CFD Marine AS kr ,-) Skattefunn Skatteoppgjøret 2013 kr ,- Skatteoppgjøret 2014 kr ,- Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

106 Side106

107 Dato: Arkivref: / /2016 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/17 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 16/37 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond SØKNAD FRA PANTERRA AS: HVORDAN IVARETA KONKURRANSEFORTRINN VED KRAFTIG VEKST OG ORGANISATORISKE ENDRINGER 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Panterra AS et tilskudd på kroner til prosjektet Hvordan ivareta konkurransefortrinn ved kraftig vekst og organisatoriske endringer. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 4,552 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. Side107 1

108 6. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet i 2017 og 2018, gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift og at bevilgningen er lovlig i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar Side108

109 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Panterra er en industriell aktør som produserer produkter som er ferdig testede, sertifiserte og dokumenterte i henhold til kundespesifikasjonene. Dette innebærer et bredt spekter av forskjellige prosjekter, med varierende kompleksitet, infrastruktur, dokumentasjonskrav og styringsbehov i verdikjeden. Panterra har vært organisert med en flat organisasjonsstruktur. Virksomheten regner høy kompetanse, flat organisasjonsstruktur, fleksibilitet, faglige bånd mellom engineering og produksjon, nærhet til kunde og felles arbeidskultur som konkrete konkurransefortrinn. I den senere tid har imidlertid prosessene i virksomheten økt i kompleksitet, samtidig som antall ansatte har økt fra 8 i 2011 til 25 i I denne forbindelse ser en det som hensiktsmessig å gjennomføre et innovasjonsprosjekt for å utvikle et forretningssystem som er tilpasset aktivitetene i verdikjeden, og som ivaretar eller forbedrer konkurransefortrinnene. 3. SØKNADEN Panterra vil gjennomføre en fortløpende kartlegging av prosessene i bedriftens verdikjede, og analysere disse i lys av virksomhetens konkurransefortrinn. Med utgangspunkt i dette vil en implementere et nytt forretningssystem som ivaretar behovet for fleksibilitet, innsyn og kontroll, og som forsterker konkurransedrivende faktorer. Innovasjonen i prosjektet ligger i den merverdi prosjektet vil gi Panterra og andre sammenlignbare bedrifter regionalt. Universitetet i Agder (UiA) er tilknyttet prosjektet som ekstern FoU-aktør. UiA representerer sterke fagmiljøer innen både mekatronikk, verdikjedestyring og innovasjon. I tillegg er UiA en aktiv aktør i flere teknologinettverk. I det aktuelle prosjektet har UiA ansvaret for både metode, datainnsamling og analyse, i tillegg til å ville bidra bl.a. med å formidle resultatene fra prosjektet. Panterra har også knyttet kontakt med andre lignende bedrifter. Dette vil sikre at kartleggingen og analysen som finner sted i prosjektet ikke blir gjennomført bare med en isolert bedrifts vurderinger alene. De tilknyttede bedriftene ligner Panterra når det gjelder verdikjede, markedssituasjon og eksisterende utfordringer. 3.1 Organisering Prosjektleder er Kjell Einar Karlsen. Prosjektet har tilknyttet seg en nettverksgruppe med bedriftene Alustrax, Petroleum Technology Company Forus, Frank Mohn Mongstad og Matre Maskin. 3.2 Budsjett og finansieringsplan Prosjektet har en totalkostnad på kroner. Panterra AS søker Aust-Agder utviklingsog kompetansefond om støtte på til sammen kroner, fordelt på tre år med kroner per år. Prosjektperioden er Prosjektets budsjett og finansieringsplan fremgår av følgende tabeller: Side109

110 4. VURDERING Etter sekretariatets vurdering kan prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder, til sikring og etablering av arbeidsplasser og til å bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Prosjektet harmonerer, etter sekretariatets vurdering, med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. Årets utlysning retter seg særlig til bedrifter, næringer og klynger, og vektlegger forskningsbasert innovasjon og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskapingsevne i fylket. Det finnes en ikke ubetydelig forskningslitteratur knyttet til vekst og organisatoriske endringer i virksomheter. Samtidig vurderes det som positivt for prosjektkvaliteten at UiA har ansvaret for det faglige knyttet til metode, datainnsamling og analyse, at en har tilknyttet seg sammenlignbare virksomheter, og at det foretas måling på kundetilfredshet og økonomi på forskjellige tidspunkter i prosjektperioden. Videre er det positivt at resultatene vil formidles både i form av forskningsartikler og direkte til nettverkene UiA representerer. Slik kan prosjektet få reell nytteverdi. Panterra AS søker Aust-Agder utviklings- og kompetansefond om til sammen 1,5 mill. kroner fordelt over tre år med kroner per år. Sekretariatet tilrår at kompetansefondet tildeler støtte til prosjektet i tråd med søknaden. Søkeren oppgir i søknaden at en ikke har mottatt annen offentlig støtte. Av den ettersendte finansieringsplanen fremgår det imidlertid at en har mottatt støtte fra NAV og VRI. Disse støttebeløpene, kumulert med eventuell støtte fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, kan overstige beløpsgrensen for bagatellmessig støtte. Sekretariatet viser til at kompetansefondet oppfyller vilkårene for innmelding under gruppeunntaket for forskning, utvikling og innovasjon. Skjema og følgebrev er sendt NFD, og det legges til grunn at NFD melder inn kompetansefondet under gruppeunntaket innen fristen som er 20 dager etter vedtaket om å bevilge støtte ble gjort. Videre legges det til grunn at det aktuelle prosjektet faller inn under kategorien industriell forskning, som tillater bevilgninger på inntil 20 millioner euro per foretak per prosjekt, med en støtteintensitet på inntil 50 prosent. Side110

111 Sekretariatet tilrår at styret stiller seg positive til videre oppfølging av prosjektet i 2017 og 2018, gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift og at bevilgningen er lovlig i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler. 5. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Panterra AS et tilskudd på kroner til prosjektet Hvordan ivareta konkurransefortrinn ved kraftig vekst og organisatoriske endringer, og at styret stiller seg positive til videre oppfølging av prosjektet i 2017 og 2018, gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift og at bevilgningen er lovlig i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler. Tilskuddet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført, og bevilges med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 4,552 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. Beløpet tildeles i henhold til EØSavtalens statsstøtteregler og gruppeunntaket for forskning, utvikling og innovasjon. Vedlegg: Søknad fra Panterra AS Side111

112 Side112 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330354_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Panterra AS Kontaktperson Kjell Einar Karlsen Adresse Torbjørnsbu 14 Postnummer/sted 4847 ARENDAL E-post (obligatorisk) kjell@panterra.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn "Hvordan ivareta konkurransefortrinn ved kraftig vekst og organisatoriske endringer" Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad

113 Side113 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330354_fix.html Side 2 av Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Panterra skal gjennomføre en komplett fortløpende kartlegging av samtlige prosesser i bedriftens verdikjede. Etter kartlegging vil vi foreta en analyse av prosessene sett i lys av de ovenfor nevnte konkurransefortrinn. Med utgangspunkt i de behov og krav som kommer frem i analysen vil vi implementere et nytt komplett forretningssystem som ivaretar behovet for fleksibilitet, innsyn og kontroll, samt forsterker konkurransedrivende faktorer. Innovasjonen i prosjektet ligger i den merverdi prosjektet vil gi Panterra og andre sammelignbare bedrifter regionalt. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Panterra er en mekanisk industriell aktør som produserer komplette produkter, ferdig testet, sertifisert og dokumentert i henhold til kunders spesifikasjoner. Dette innebærer et vidt spekter av ulike typer prosjekter, hvor kompleksitet, infrastruktur, dokumentasjonskrav og styringsbehov i verdikjeden varierer i stor grad. Panterra har som leveregel å forene en flat og effektiv organisasjon med høy kompetanse i alle ledd. Selskapet er uredd og villig til å utvikle egen kompetanse og infrastruktur så snart mulighetene byr seg. En fleksibel og smidig organisasjon har manifistert seg som et konkurransefortrinn, spesielt i tilfeller hvor jobbene er tidssensitive og endringer i spesifikasjoner skjer underveis. Kundene er Engineering bedrifter innen olje/gass som kjøper produksjonstjenester eksternt. Panterra er lokalisert i nærheten av verdensledende engineerings-bedrifter, som f.eks Macgregor, NOV, APL Norway og MH Wirth. Nærhet til produksjonen gir kundene gode muligheter for oppfølging og utvikling av egne produkter og ansatte, og når utfordringer i produksjonen oppstår løses dette kost- og tidseffektivt. Det er Panterra sin styrke som leverandør at produksjon og engineering er tuftet på gjensidig forståelse og erfaring. Dette bidrar til økt kunnskap og veridskapning for både kunde og Panterra. Høy kompetanse, flat organisasjonsstruktur, fleksibilitet, faglige bånd mellom engineering og produksjon, nærhet til kunde og felles arbeidskultur er konkrete konkurransefortrinn. Panterras verdiskapende prosesser organiseres og styres av flere uavhengige systemer. Organiseringen og styringssystemene var godt tilpasset bedriften størrelse for 4 år siden da det kun var 8 ansatte. Ettersom prosessene har blitt mer komplekse og antall ansatte økt (25 ansatte per dagsdato) dekker metoden i liten grad dagens behov for planlegging, kommunikasjon og styring av prosesser. For å holde kontroll og oversikt i en kompleks prosjektorganisasjon er det hensiktsmessig å gjennomføre et innovasjonsprosjekt for å utvikle et forretningssystem som er tilpasset aktivitetene i verdikjeden og ivaretar eller forbedrer konkurransefortrinnene. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester

114 Side114 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330354_fix.html Side 3 av Panterra skal gjennomføre en komplett fortløpende kartlegging av samtlige prosesser i bedriftens verdikjede. Etter kartlegging vil vi foreta en analyse av prosessene sett i lys av de ovenfor nevnte konkurransefortrinn. Med utgangspunkt i de behov og krav som kommer frem i analysen vil vi implementere et nytt komplett forretningssystem som ivaretar behovet for fleksibilitet, innsyn og kontroll, samt forsterker konkurransedrivende faktorer. Innovasjonen i prosjektet ligger i den merverdi prosjektet vil gi Panterra og andre sammenlignbare bedrifter regionalt og nasjonalt. For å sikre at kartleggingen, analysen og implementeringen som finner sted ikke blir gjennomført med kun en isolert bedrift sine oppfatninger som beslutningsgrunnlag, har vi knyttet kontakt med fire andre tilsvarende bedrifter. De vil bidra med innspill og erfaringer i de ulike fasene av prosjektet. Dette er bedrifter Panterra kan identifisere seg med i forhold til verdikjede, markedssituasjon og eksisterende utfordringer. Det er naturlig at god kunnskapsveksling vil bidra til økt kvalitetssikring, ny kunnskap, formidling av resultater og samlet økt verdiskapning. Som ekstern FOU-aktør har vi opprettet samarbeid med Universitetet i Agder (UiA) som representerer et sterkt fagmiljø innen feltene mekatronikk, verdikjedestyring og innovasjon. UiA er en aktiv aktør i teknologi nettverk som blant annet Sørlandsporten teknologinettverk og NODE. UiA skal ha ansvaret for metode, innhenting av data og analyse. I tillegg vil de bidra med kunnskap, inspirasjon, råd, veiledning og formidling av resultat. Panterra skal kartlegge og analysere eksisterende verdiskapende prosesser og utføre nødvendige endringer. Prosjektet er i aller høysete grad nytt for bedriften fordi det ikke er utført lignende organisatoriske innovasjoner før. Formålet er å sikre bedre resultatet, mulighet for vekst og tiltak som opprettholder og styrker konkurranseevnen/arbeidsplasser. Innovasjonen i prosjektet er økt verdiskapning basert på ny eller forbedret forretningsmodell og organisering/styring av verdikjeden. Organisering og spesielt «økt styring» av verdikjeden kan være problematisk å innføre i en bedrift som er tuftet på høy kompetanse, flat organisasjonsstruktur og god kommunikasjon mellom engineering og produksjon. Et vesentlig nyhetselement i innovasjonen er i hvilken grad endringene kan gjennomføres slik at konkurransefortrinnene ivaretas eller forbedres Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet Forskningsbehovet UiA representerer et sterkt fagmiljø innen mekatronikk, innovasjon og verdikjedestyring. For Panterra er det viktig med et samarbeid fordi det vil tilføre ny kunnskap, sikre gjennomføring og kvalitet på innovasjonsprosessen. Resultater av innovasjonen vil kunne måles og benyttes for å oppnå økt lønnsomhet. Resultatene fra innovasjonsprosjektet vil styrke fagmiljøet på UiA og brukes inn mot andre prosjekter i regionen. UiA har et godt samarbeid med NODE nettverket og Sørlandsporten teknologinettverk. Resultatene vil formidles i form av forskningsartikler og direkte til nettverkene UiA representerer og dermed få en reell næringsverdi. Fra UiA sitt synspunkt er det ekstra nyttig å forske på problemstillinger knyttet til hvordan man kan ivareta eksisterende konkurransefortrinn ved slike organisatoriske endringer i små og mellomstore bedrifter. Konkurransefortrinnene det refereres

115 Side115 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330354_fix.html Side 4 av til er stor fleksibilitet, god kommunikasjon og flat organisasjons kultur. En organisk og levende organisasjonskultur kan fort bli skadelidende ved innføring av fastlagte systemer Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Tildeling av midler for 2014 ønskes gitt til prosjekter og piloter som kan bidra til innovasjon og næringsutvikling i fylket. Målet er at prosjektene som innvilges støtte kan bidra til å videreutvikle næringslivets kompetanse og konkurransekraft gjennom innovasjon og samarbeid med forskningsog utviklingsmiljøer (FoU-miljøer). Vi hevder at årets utlysning er nær overensstemmelse med vårt prosjekt. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Hovedmålet med innovasjonen er økt lønnsomhet med de ressursene bedriften har tilgjengelig. Et konkret og etterprøvbart hovedmål er dermed verdiskapning per årsverk. Hovedmålet kan måles før og etter innovasjonsprosessen. Delmål er direkte knyttet opp mot formålet med endringen og de allerede eksisterende konkurransefortrinnene. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Dette er et samarbeidsprosjekt mellom ulike bedrifter og FoU-institusjon med tanke på utvikling av potensiale i en spesifikk bedrift med tanke om at dette skal være konverterbar kunnskap og informasjon til andre bedrifter som er i samme situasjon. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Resultatene fra innovasjonsprosjektet vil styrke fagmiljøet på UiA og brukes inn mot andre prosjekter i regionen. UiA har et godt samarbeid med NODE nettverket og Sørlandsporten teknologinettverk. Resultatene vil formidles i form av forskningsartikler og direkte til nettverkene UiA representerer og dermed få en reell næringsverdi. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektleder: Kjell Einar Karlsen (eier og driver Panterra, tidligere daglig leder Nøgne Ø, grunder for flere selskaper) Anvarlig UiA: Tore Helleland Ness (overingeniør på UiA, Institutt for IKT) Ansvarlig Necon AS: Tanja Renate Erichsen: Seniorkonsulent Necon, tidligere QA-avdeling NOV Kristiansand) Ansvarlig Jakob Hatteland Computer AS: Olaf Magnus Olsen (allsidig erfaring innen produksjon og ERP-systemer) Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Refereansegruppe/Nettverksgruppe: Alustrax: Leverandør av nisjepregede tjenester innen bearbeiding av aluminium.kjenner godt til utfordringer med vekst og tilpasning i forhold til krevende kunder. Vil være aktiv deltaker i prosjektets nettverksgruppe. Petroleum Technology Company Forus: Leverandør av avansert brønnutstyr innen olje- og gass

116 Side116 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330354_fix.html Side 5 av bransjen.lang erfaring med komplekse og krevende produksjonsprosesser. Vil være aktiv deltaker i prosjektets nettverksgruppe. Frank Mohn Mongstad: Nylig endret navn til WellConnection Mongstad. Service- og vedlikeholdsbedrift inne drill-/borreutstyr.virksomhet med mye erfaringen innen avansert prosjektstyring. Vil være aktiv deltaker i prosjektets nettverksgruppe. Matre Maskin:Leverandør av utstyr og tjenester til olje- og gassvirksomheter. Bedriften har lang fartstid innen lignende bransje som initiativtaker Panterra. Vil være aktiv deltaker i prosjektets nettverksgruppe. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. HOVEDAKTIVITET 1: ANALYSE: Etablering av felles forankring av omfang av prosjekt og kartlegging av Panterras hoved- og delprosesser med tilhørende roller som danner grunnlaget for gjennomføring av workshop og GAP-analyse i Design-aktivitet. TID: Q HOVEDAKTIVITET 2: DESIGN OG IMPLEMENTERING: Med basis i mottatt GAP-analyse vurdert mot Panterra sin kravspesifikasjon foretas det beslutning om implementering, alternativt at grunnlaget må forbedres før beslutning tas.parallell utvikling av to systemer; et til opplæring/test og et produksjonssystem som klargjøres til Go-live i løpet av implementeringen. Implementering, opplæring og igangkjøring av nytt forretningsssystem. TID: Q2-Q HOVEDAKTIVITET 3: UNDERSØKELSE OG JUSTERING START: Planlegging og gjennomføring av datainnsamling. Analyse av data og eventuelle justeringer i forretningssystemet basert på de opplysninger som kommer frem. Generell måling på kundetilfredshet og økonomipunkter. TID Q Q HOVEDAKTIVITET 4: UNDERSØKELSE OG JUSTERING MIDT: Planlegging og gjennomføring av datainnsamling. Analyse av data og eventuelle justeringer i forretningssystemet basert på de opplysninger som kommer frem. Generell måling på kundetilfredshet og økonomipunkter. TID Q Q HOVEDAKTIVITET 5: UNDERSØKELSE OG JUSTERING SLUTT: Planlegging og gjennomføring av datainnsamling. Analyse av data og eventuelle justeringer i forretningssystemet basert på de opplysninger som kommer frem. Generell måling på kundetilfredshet og økonomipunkter. Evaluering og sluttrapport. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte

117 Side117 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330354_fix.html Side 6 av I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte 0 Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. 0

118 Dato: Arkivref: / /2016 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/18 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 16/38 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond SØKNAD FRA ENVIROTECH SOLUTIONS AS: DATAHEAT 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Envirotech Solutions AS et tilskudd på kroner til prosjektet DataHeat. 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 7 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdien i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet i 2017, gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift og at bevilgningen er lovlig i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler. Side118 1

119 Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar Side119

120 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Bakgrunnen for prosjektet er den vesentlige økningen i datamengder, som gir et økende behov for datasentre hvor datamengden kan lagres. Søkeren viser til forventninger om at det i Europa kan være behov for 700 nye datasentre innen Som følge av høyt elektrisitetsforbruk, produserer datasentrene betydelige mengder varme. Dette skaper igjen behov for mer miljøvennlige løsninger. I prosjektet DataHeat er målet å utvikle nye teknologier for å optimalisere kjølekretsløpet av vann og luft i datasentre for slik å kunne redusere vann- og energiforbruket. Satsingen på grønne datasentre øker både nasjonalt og regionalt. Det aktuelle prosjektet er initiert med bakgrunn i kontakt mellom ressurser i Setesdal med utfyllende kompetanse og interesser, og kobler kompetanse innen industriell økologi, ingeniørvitenskap, internasjonal markedsføring og IT. Selskapet Envirotech Solutions AS ble formelt stiftet i august Prosjektets inspirasjon kommer fra de fornybare naturressursene i Setesdal med tilgang på grønn kraft og rent vann. En har tidligere fått i oppdrag av Setesdal Regionråd å utrede regionens potensiale med hensyn til etablering av grønne datasentre. Gjennom dette arbeidet fremkom det bl.a. at overskuddsenergi fra datasentre gir et betydelig mulighetsrom som i liten grad er utforsket. Forretningsidéen har dette som grunnlag for oppgaven en vil bidra til å løse. 3. SØKNADEN 3.1 Organisering Prosjektleder er Tommy Johannessen fra Serverhagen AS. Kontaktperson for søknaden er Hans Olav Omnes. Som partnere i prosjektet har en tilknyttet seg SINTEF, Serverhagen AS og inkubatorselskapet ELAB AS. 3.2 Budsjett og finansieringsplan Prosjektets budsjett- og finansieringsplan fremgår av følgende tabeller: Side120

121 4. VURDERING Prosjektet vil fokusere på et modulært datasenterkonsept med utvikling av innovative og effektive metoder for utnyttelse av datasentrenes spillvarme. Ved å optimalisere kjøleanlegget vil en kunne redusere strømforbruket og dermed bidra positivt for datasenterindustrien i form av kostnadsreduksjoner og miljøhensyn tilknyttet strømforbruk. Etter sekretariatets vurdering vil prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser. Det er positivt at prosjektet er forskningsbasert og at bl.a. SINTEF er inne i utviklingen av ny forbedret kjøleteknologi. Etter sekretariatets vurdering kunne imidlertid SINTEFs tilknytning til prosjektet med fordel vært utdypet i søknaden. Dersom en lykkes med kommersialisering av konseptene for datalagring og gjenbruk av spillvarme, kan dette bidra til økt sysselsetting i indre deler av fylket. Prosjektet har en spennende innovasjonsgrad, og synes å kunne bidra positivt til den regionale og nasjonale satsingen innen grønne datasentre. Prosjektet harmonerer, etter sekretariatets vurdering, med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. Med bakgrunn i dette tilrår sekretariatet at kompetansefondet tildeler støtte til prosjektet. Envirotech Solutions AS søker Aust-Agder utviklings- og kompetansefond om til sammen 1,8 mill. kroner fordelt over tre år med kroner per år. Etter en helhetsvurdering tilrår sekretariatet at kompetansefondet innvilger til sammen 1,5 mill. kroner fordelt over tre år med kroner per år. Søkeren oppgir ikke å ha mottatt annen offentlig støtte. Om en legger til grunn dagens vekslingskurs mellom euro og norske kroner, faller tilskuddet inn under bagatellmessig støtte. Disse forutsetningene kan endre seg i prosjektperioden. Sekretariatet tilrår at styret stiller seg positive til videre oppfølging av prosjektet i 2017 og 2018, gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift og at bevilgningen er lovlig i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler. 5. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Envirotech Solutions AS et tilskudd på kroner til prosjektet DataHeat, og at styret stiller seg positive til videre oppfølging av prosjektet i 2017 og 2018, gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift og at bevilgningen er lovlig i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler. Tilskuddet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført, og bevilges med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 7 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. Vedlegg: Søknad fra Envirotech Solutions AS Budsjett og finansieringsplan Side121

122 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Kontaktperson Hasn Olav Omnes Adresse Hovdetun Postnummer/sted Hovden E-post (obligatorisk) Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn DataHeat Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Side122

123 Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Datamengdene i verden pr dags dato vokser i en enorm fart. 90% av dagens datamengder er blitt produsert i løpet av de siste to årene, og det er forventet en årlig vekst på en Zettabyte årlig fremover mot Med denne enorme veksten av data, kommer også et økende behov for datasentre hvor all denne datamengden kan lagres. Det er forventet at i Europa alene vil det trengs 700 nye store datasenter innen Per dags dato produserer datasenter verden over enorme mengder varme som følge av høyt elektrisitetsforbruk, tilsvarende cirka 3 % av verdens strømforbruk. Det har derfor blitt stadig viktigere for større aktører og finne alternative og mer miljøvennlige løsninger på dette problemet. I prosjektet DataHeat er målet derfor å utvikle nye teknologier for å optimalisere kjølekretsløpet av vann og luft i datasenter for å redusere vann- og energiforbruket; samt å utvikle nye, innovative løsninger for utnyttelse av den enorme mengden spillvarme tilgjengelig fra datasentre. Datasentret kan tilbys som en modulløsningspakke som kan plasseres inni eller på toppen av et bygg som en egen varmeproduksjonsenhet, eller integreres i et nær- eller fjernvarmenett. Alternativt kan spillvarmen utnyttes direkte inn mot matproduksjon. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Dette prosjektet har oppstått som en følge av at det ble etablert kontakt mellom ressurser i Setesdal med sammenfallende kompetanse og interesser. men som samtidig var ulike og utfordrende for hverandre Fagene industriell økoolig, ingeniør, internasjonal markdesføring og IT ble koblet. Dette skjedde paralelt med at satsingen både på nasjonalt plan pg på regionalt plan i Agder på "Grønne Datasentre" skjøt fart. Siden 2013 har vårt prosjekt vært i "støpeskjeen" og i august 2015 ble selskapet Envirotech Solutions AS formelt stiftet Ambisjonene er store og internasjonale og etter å ha jobbet over lengre tid med prosjektet er vi også blitt sikre på at vårt konsept har fremtiden for seg Hoved ide og inspirasjon kommer egentlig fra de "utømmelige" naturressursene i Setesdal med enorm tilgang på GRønn kraft og rent vann Begge deler er noe en stadig voksende datasenterindustri jakter og vår lille gruppe startet å se på hvordan mulighetene for å få lokalisert ett eller flere datasentre til Setesdal kunne bli Side123

124 realsiert. Vi kom snart i kontakt med prosjektet Grønne Datasentre på Agder ledet av Vest- Agder Fylkeskommune. Videre så fikk vi i oppdrag av Setesdal Regionråd og utrede fakta og potensiale for Setesdal regionen med tanke på en slik etablering I denne prosessen ble det stadig klarere for oss 4 sentrale punkter - behovet for datalagring vokser eksepsjonelt - behovet for å redusere energibruken mhp på datalagringssentre er enorm - mulighetsrommet som overskuddsenergi fra et datasenter kan gi er store og i liten grad utforsket - energibesparende løsninger med fokus på "smart city" - utviklingen av energibesparende byer er i stor vekst Vår forretningside sentraliserer rundt dette og har disse utfordringene som grunnlag for den oppgaven vi vil bidra til å løse 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Prosjektet vil fokuserer på en modulær datasenter konsept med utvikling av innovative og effektive måter for å utnytte spillvarmen fra datasentrene på. Ved å optimalisere kjøleanlegget vil man kunne redusere strømforbruket og dermed bidra positivt for datasenterindustrien i form av kostnadsreduksjoner og miljøhensyn tilknyttet strømforbruk.. Konseptet kan anvendes på ulike måter og dermed skape flere muligheter for innovasjon: En modulløsningspakke som kan plasseres inni eller på toppen av et bygg som en egen varmeproduksjonsenhet. Dette er for eksempel gjort i Nederland hvor et firma har bygd om server-racks til en slags radiator som kan festes på veggen i et hus for å forsyne varme til romoppvarming og varmtvannsproduksjon fra spillvarmen2 Ett oppskalert konsept til kontainere med servere inni som kan bli integrert i et nær- eller fjernvarmenett, eller som en del av et større energisystem basert på fornybar energiproduksjon, slik det allerede er blitt gjort i Sverige3 Gjennom å bruke spillvarmen inn mot matproduksjon, for eksempel hydroponics- og aquaponicsindustriene, hvor nettopp varme er den største kostnaden. Hydroponics er dyrking av planter i vannsystemer, mens aquaponics kombinerer fiskeoppdrett med hydroponics4 redusere utslipp fra fiskeoppdrett til null, og samtidig redusere forbruk av vann, energi og næringsstoffer. Dette vil også redusere risiko for spredning av fiskesykdommer. Driftskostnadene knyttet til aquaponics stammer nesten utelukkende fra oppvarming av vannet i systemet, og nedkjøling av vannet på sommerstid. Bruk av spillvarmen fra datasentre mot aquaponics vil medføre energibesparelser, samtidig som det kan bidra til kortreist matproduksjon. Resirkulering av spillvannet etter at det har vært i kretsløpet til relevante tilleggsmoduler, vil være et stort og innovativt konsept. Her vil en omfattende energigevinst som i dag ikke eksisterer være mulig å oppnå. Innovasjonen i kjølesystem og utvidet bruk av spillvarmen vil kunne være meget attraktiv for datasenterindustrien nasjonalt og internasjonalt med tanke på store kostnadsbesparelser og muligheten for å bli mer miljøvennlig. Bransjen har både egeninteresse av Side124

125 kostnadsreduksjonen og bedre miljøløsninger samtidig som det er et økende fokus på offentlige reguleringer av både vann- og strømforbruk og utslipp fra denne raskt voksende industrien. Videre vil nye løsninger som beskrevet her kunne være attraktive for blant annet bedrifter som driver med konsepter innen hydro/aquaponics og fjernvarme.,, 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? " Midler ønskes tildelt til prosjekter og piloter som kan bidra til forskningsbasert innovasjon og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskapingsevne i fylket. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Fondet søker denne gang prosjekter og piloter som vil bidra til at Agder blir en konkurransedyktig region som er preget av høy innovasjonsgrad og kunnskapsintensive arbeidsplasser." Envirotech Solutions mener vårt konsept og vår ambisjon dekker mange av disse kriteriene i årets utlysning - vårt prosjekt er forskningsbasert og b.la SINTEF er tungt inne i utiklingen av ny forbedret kjøleteknologi - ved kommersialiseringa v våre modul konsepter for "smart city" datalagring og gjenbruk av spillvarme- vil det bli behov for et større antall arbeidsplasser i indre Aust - Agder - innovasjonsgraden er høy og ikke minst komplimenterende til den regionale og nasjonale satsingen som pågår nå på å gjøre Norge til en "Grønn Datasenter nasjonan. Her ligger Agder med sine naturlige fortrinn og sin store felles satsing godt an. Envirotech Solutions sitt konsept og sin teknologi vil være internasjonal interessant alene og bli ytterligere styrket av den regionale satsingen. Vi tror også dette vil gå begge veier og vil øke sannsynligheten for å å gjøre Agder til en Grønn Datasenter region hvor formålet ikke er kun å tiltrekke seg større datasenter aktører men også utvikle ny og produktifisert teknologi for eksport 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle en modulbasert datasenter løsning til bruk i urbane strøk som er optimalsiert mhp å redusere energi- og vannforbruket i datasenteret samt å gjenvinne spillvarmen fra vannkjøling slik at den kan foredles og brukes til ulike formål. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Markedet for datasentre er i en enorm vekst og ofte delt i geografiske segmenter Europa/Asia/USA. Løsninger utviklet i prosjektet vil ha en viss risiko for å ikke Side125

126 kunne penetrere i et tradisjonelt og konservativt marked; men samtidig er det en så rivende utvikling i antall aktører og aktørenes fokus på miljøvennlige løsninger at dette langt på vei kompenserer for denne markedsrisikoen. Videre er det en omfattende vekst i løsninger som fokuserer på økt bruk av spillvarme, innen for eksempel hydroponics- og fjernvarmebransjene, samt i Smart Cities-konseptet, og dette segmentet vil dra opp det totale markedet og interessen betydelig. Kundene vil kunne være alt fra utbyggere av større leilighetskonsepter, fabrikk og industribygg til ulike aktører innen datasenterindustrien og Smart city industien. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Prosjektet kan bidra positivt til den nasjonale satsingen som pågår for å etablere Norge som en datasenternasjon. Dette arbeidet ledes av Innovasjon Norge, Statkraft og Energi Norge i tett samarbeid med både fylker og kommersielle aktører og ikke minst energiverkene. For Agder-regionen sin store satsing som datasenterregion vil prosjektet definitivt ha en klar positiv effekt. Det satses stort på å etablere Sørlandet som den nye store internasjonale "datasenterverten og dette prosjektet vil kunne bidra positivt til dette. For Setesdalregionen vil prosjektet kunne ha en stor og sentral effekt for videre vekst innen grønn industri og for etablering av et større antall tiltrengte arbeidsplasser. Samarbeidet med inkubatoren ELAB vil også kunne medføre flere relevante grønne industri- og teknologietableringer og det vil kunne være en utløsende faktor for etablering av et grønt cluster. Kommuner og regionråd er dessuten behørig informert om prosjektet og bidrar fremover til realiseringen og gjennomføringen. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Følgende informasjon er på engelsk: Project manager is Tommy Johannessen from Serverhagen AS :Serverhagen is a small but ambitious company focusing on hig end serverhosting and related consultancy services as big data, cloud computing and cloud software simulation Tommy has a master degree within computer science. He has become an experienced project manager with focus on software development, infrastructure set-up and cloud management. He has experience with system architecture, UX developer, project management and business development. He is currently the project manager for Skylink a strategic RnD project that will utilize cloud based services for the publishing business. Tommy is currently hired as a project managr for Boklink. Boklink is a company that hosts the solutions for Aschehoug, Gyldendal, Bokklubbene, Norli, ARK and Kunnskapsforlaget. Tommy has been working both on the software side and the infrastructure side. He is currently working with a hybrid solution that utilizes the on-premise infrastructure and the cloud based infrastructure. This is a strategic project where Tommy is reporting to the Board. Hans Olav Omnes is also co-owner and Chairman of Envirotech Solutions AS. Hans Olav holds over 10 years of experience from construction projects. He is a former entrepreneur in Side126

127 the AF Group where he has lead several projects. Hans Olav is also a daily manager at Nomeland Construction AS, and holds a master s degree in industrial ecology from the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Morten Johan is Envirotech Solutions Chief Technology Officer (CTO) with responsibilities concerning engineering and innovation across all of Envirotech s data center locations. He holds a bachelor degree in IT and Information Systems from the University in Agder (UiA), which also led him to take a master s degree in Information Systems, where he did a research paper for National Oilwell Varco. Morten Johan also provides support to the board in problem resolution and change management. Morten Johan has been part of the Envirotech Solutions management team from the outset. Partnere - Følgende informasjon er på norsk SINTEF Prosjektet ledes av SINTEF Energi AS, med Dr Krzysztof Banasiak som prosjektleder. SINTEF Energi er et anvendt forskningsinstitutt som skaper innovative energiløsninger. SINTEF Energi har kompetanse innen termodynamikk og prosessteknologi, og er en anerkjent forskning aktør innen kulde- og varmepumpeteknologi. SINTEF Energi har solid erfaring i å utforme integrerte energisystemer for bygninger og industri gjennom prosjekter som KPN INTERACT11 og IPN DSTG12 og ulike industrielle prosjekter. Serverhagen AS er et Norsk selskap etablert i Setesdal i Aust-Agder. Deres forretningsområdet er innen drift av dataservertjenester og rådgiving innen datasenterteknologi/ big data og data-analyse. Serverhagen AS er i sitt marked i økende grad fokusert på å kunne tilby sine sluttkunder en grønnere og mer miljøvennlig løsning for serverdrift. ELAB AS er et inkubatorselskap med en visjon om å samle og hjelpe gründerbedrifter innenfor cleantech-konseptet under et tak. ELAB er prosjektkoordinator i dette prosjektet og den aktøren som organiserer samarbeidet mellom bedriftene. ELAB vil bidra med en kombinasjon av kompetanse innen prosjektledelse, teknologi og marked/kommersialisering. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. H1: Markedsundersøkelse og systembeskrivelse Oppgavene: O1.1: Markedsundersøkelse og litteraturstudie om eksisterende løsninger og teknologitrender for kjølesystem i datasentre og termisk integrering av datasentre til for eksempel fjernvarmenett. Skaffe informasjon om mulige løsninger for termisk lagring og bruk av varmepumper, samt om programvare brukt for regulering av varmestrømmene fra datasentre. Intervjue aktører i bransjen for å høre om deres erfaringer, utfordringer og teknologiønsker, og finne antatte utviklings- og samarbeidsmuligheter. O1.2: Utvikling av system- og produktspesifikasjoner med bakgrunn i brukerbehov og tekniske Side127

128 rammer. Lage overordnet systembeskrivelse og plan for et teknisk system og et merkantilt system. Kartlegge eventuelle offisielle eller uoffisielle standarder og ISO sertifiseringer som kan eller vil ha innvirkning på systemspesifikasjon. O1.3: Finne mulige pilotkunder, inkludert fjernvarmeselskaper og matprodusenter, og kartlegge deres varmebehov. H2: Modellering av datasenterenhet Oppgavene: O2.1: Basert på systemspesifikasjonene fra H1, velge systemkomponentene for bruk på en modell. Modellere enkeltkomponentene i Modelica: serverne, kjølesystem, termisk lager og varmepumpeenhet. O2.2: Lage systemmodeller bygget av enkeltkomponenter. Bruke modellen for å undersøke ulike systemløsninger for kjøling og for å optimalisere enkeltkomponentene. Oppgavene: O3.1: Utvikle en fungerende fysisk prototype med nødvendige komponenter, varmeveksling, festeløsninger og nødvendig programvare i laboratoriet til SINTEF Energi. Prototypen skal brukes for å sikre optimal funksjon og for å verifisere simuleringsresultatene. O3.2: Bruke resultatene fra prototypen for å tilrettelegge for en pilot hos en passende kunde. H4: Systemprogramvare Oppgavene: O4.1 Spesifisere og utvikle en testversjon av sentral systemprogramvare for regulering og overvåking av varmestrømmene. Testing av ulike løsninger for optimal varmestrømstyring. Q5. 1 Utvikle modulkonseptet for optimalisert løsning: - modul transport - modul energibruk - modul kjøling - modul luft og vann samt strøm transpor q6. Pilot test i egen testlab Q6. Test hos kunde 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Side128

129 Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Side129

130 Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Norske kroner SUM 0.00 Finansieringsplan Kilde Merknad Norske kroner Sum 0.00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.) Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Første år Andre år Tredje år Senere Sum Markedsundersøkelse og systembeskrivelse Modellering av datasenterenhet Laboratorieprototype Regulering og overvåking Prototype testing kunde Side130

131 Sum Finansieringsplan Kilde Første år Andre år Tredje år Senere Sum Egeninnsats AAUKF Andre finansieringskilder Sum Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder. Side131

132 Dato: Arkivref: / /2016 / 242 Saksframlegg Saksbehandlere: Tine Mette Falck og Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/22 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 16/41 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond SØKNADER FRA GCE NODE FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. SFI Mechatronics PhD s: a. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger GCE NODE et tilskudd på kroner til prosjektet SFI Mechatronics PhD s Kompetanseløft for Teknologiindustrien på Sørlandet. b. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslaget slik det fremgår av søknaden. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. c. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. d. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. e. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdien i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. Side132 1

133 2. Søknad om støtte til prosjektet Videreføring av klyngeprosjekt med fokus på økt kompetanse hos bedriftene i NODE, avslås. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar Side133

134 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2015 å lyse ut midler til prosjekter og piloter som kan bidra til forskningsbasert innovasjon og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskapingsevne i fylket. Søknadene for 2015 bør som hovedregel komme fra bedrifter, næringer eller klynger med aktivitet i fylket. Søkerne bør være tilknyttet et FoU-miljø som er aktive bidragsytere i prosjektet. Det er imidlertid ikke et krav at FoU-miljøet er lokalisert i fylket. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. I henhold til styrets vedtak ble utlysningsteksten for nye tiltak innrettet for prosjekter og piloter som kan bidra til forskningsbasert innovasjon, og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskapingsevne i fylket. Kompetansefondet har mottatt til sammen 46 søknader til nye prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 60 mill. kroner, hvorav om lag 30 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 12 mill. kroner vinteren Ettersom inntil 6 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 6 mill. kroner til nye prosjekter. Gitt den økonomiske rammen har det dermed vært nødvendig med stramme prioriteringer. Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger støtte til GCE NODEprosjektet SFI Mechatronics PhD s. 3. VURDERING AV SØKNADEN SFI MECHATRONICS PHD S 3.1 Bakgrunn Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI Offshore Mechatronics, ) skal arbeide med bl.a. hydraulikk, bevegelseskompensasjon, robotisering, automatisering og overvåking. Målet er å utvikle elementer som er relevante for industrien. Tildelingen av SFI Mechatronics til UiA i 2014 innebærer et vesentlig kompetanseløft for mekatronikkmiljøet i landsdelen. Forliket i Stortinget om statsbudsjettet for 2016 innebar at bevilgningene til innovasjonslaben ble økt med 20 mill. kroner. Dette gir et positivt signal med hensyn til videre finansiering av prosjektet. Det overordnede målet for SFI Mechatronics er å styrke næringslivets evne til nyskaping ved å støtte langsiktig forskning i nært samarbeid mellom forskningsaktive bedrifter og fremstående forskningsgrupper. Innovasjonslaben skal bidra som et internasjonalt kunnskaps- og forskningsknutepunkt for offshoremekatroniske systemer for helautomatisk drift og tilstandskontroll med hensyn til boresystemer under kontroll av landbaserte operasjonssentre, for å sikre trygg og effektiv drift i dypere vann og mer krevende omgivelser. SFI Mechatronics skal ferdigstilles over en åtteårsperiode. I denne perioden skal det gis rom for opptak og utvikling av 26 PhD-kandidater. Om lag halvparten av disse kan rekrutteres fra industrielle deltakere, som i vesentlig grad er tilknyttet NODE-nettverket. Grunnlaget for søknaden er justert i henhold til oppdaterte og godkjente budsjetter for SFI Mechatronics. Saksframlegget baserer seg på de godkjente budsjettene. Både opprinnelig og justert søknad følger som vedlegg til saken. Side134

135 3.2 Søknaden Den aktuelle søknaden gjelder delfinansiering av PhD-stipendiater som rekrutteres fra bedriftene i NODE-nettverket i Aust-Agder. SFI Mechatronics dekker kandidatenes grunnlønn. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til å tiltrekke de beste kandidatene. Differansen mellom grunnlønn og beregnet normallønn foreslås dekket likt mellom kandidaten selv, bedriften vedkommende er ansatt i og et studiestipend som tildeles gjennom NODE. Søknaden gjelder dekning av dette studiestipendet. Kandidatene som gis støtte har avtale med bedriften om bindingstid etter endt studium. Slik sikrer en at regionens bedrifter får tilført kompetanse fra den enkelte kandidat. For NODE er hovedmålet med prosjektet å sikre et kompetanseløft som kommer teknologiindustrien i landsdelen til gode, bl.a. ved at den videre utvikling i større grad enn før blir forskningsbasert, at en oppnår å fylle om lag halvparten av PhD-stipendiatene med kandidater fra bedriftene selv, at den aktuelle kompetansen forblir i bedriftene etter endt utdannelse, og at en bidrar til en verdensledende mekatronikk-klynge som kan gi ny og attraktiv kompetanse både til regionens bedrifter og til universitetet selv. 3.3 Organisering Universitetsrektor Frank Reichert er senterleder ved SFI Mechatronics. Senteradministrasjonen ledes av en styringsgruppe med medlemmer fra bl.a. NODE, NOV, NTNU, UiA og Teknova. Leif Haukom, som er oppført som GCE NODEs kontaktperson for den aktuelle søknaden, er medlem av styringsgruppen. 3.4 Budsjett og finansieringsplan Det er budsjettert med oppstart av ti PhD-prosjekter fra industrien i I søknaden anslås det at åtte stipendiater rekrutteres fra Vest-Agder, en kandidat fra Aust-Agder og en kandidat fra bedrifter utenfor regionen. Søknaden gjelder delfinansiering av kandidaten fra Aust- Agder. I den justerte søknaden henvises det til følgende finansieringsplan: Side135

136 3.5 Vurdering Etter sekretariatets vurdering vil prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder, og til sikring og etablering av arbeidsplasser i regionen. Den offshore-relaterte teknologiindustrien på Sørlandet er verdensledende. SFI Mechatronics søker å opprettholde regionens posisjon gjennom mer kostbesparende og fjernstyrte operasjoner. Prosjektet medfører en positiv samhandling med universitetet innen forskning og utdannelse, i tillegg til at ny teknologiutvikling kan gi positive miljømessige effekter. Etter sekretariatets vurdering kan SFI Mechatronics gi et vesentlig kompetanseløft for landsdelen på et meget relevant område. Den aktuelle søknaden sammenfaller dessuten i vesentlig grad med utlysningstekstens vektlegging av forskningsbasert innovasjon og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskaping i fylket. Med hensyn til den aktuelle økonomiske situasjonen, med bl.a. oljeprisfall, kan finansiering av PhD-prosjekter bidra til en positiv og langsiktig strategi for regionens næringsliv. Videre er det positivt med et etablert samarbeid mellom NODE-klyngen og universitetet innen forskning og utdanning. GCE NODE forventer å rekruttere PhD-kandidater fra NODE-bedrifter i begge Agderfylkene, og søker følgelig om tilskudd fra begge kompetansefondene. Sekretariatet er kjent med at sekretariatet for Sørlandets Kompetansefond innstiller at søknaden avslås, bl.a. med bakgrunn i en helhetlig vurdering av GCE NODEs finansiering. Driften av GCE Node finansieres i det vesentligste av Innovasjon Norge, Aust-Agder og Vest- Agder fylkeskommuner og medlemskontingenter fra medlemsbedriftene selv. Sekretariatet for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond understreker behovet for at den samlede innsatsen fra de respektive offentlige virkemidlene sees i en helhetlig sammenheng. Midlene det søkes om i den aktuelle søknaden vil imidlertid gå uavkortet til stipendordningen for PhD-kandidatene fra de respektive fylkene. GCE NODE oppgir at en ikke forutsetter annen offentlig støtte til dette programmet. Videre legger GCE NODE til grunn at antallet PhDkandidater fra Aust-Agder blir vesentlig lavere enn antallet kandidater fra Vest-Agder. Dette innebærer også at søknadsbeløpet til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er vesentlig lavere enn tilsvarende beløp til Sørlandets Kompetansefond. Etter sekretariatets vurdering er prosjektet utformet på en slik måte at det kan være naturlig for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond å bidra økonomisk. I tillegg vil delfinansiering fra kompetansefondet være positivt med hensyn til å bidra til at minst én av de respektive stipendiatene rekrutteres fra fylket. Med hensyn til EØS-avtalens statsstøtteregler, viser sekretariatet til at søknadsbeløpet ikke overstiger beløpsgrensen for bagatellmessig støtte, og legger til grunn at de aktuelle kostnadene ikke er dekket ved annen offentlig støtte. Etter sekretariatets vurdering harmonerer prosjektet med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst, i tillegg til å oppfylle kravene til prosjektkvalitet på en overbevisende måte. Med bakgrunn i dette tilrår sekretariatet etter en helhetsvurdering at kompetansefondet innvilger søknaden. Side136

137 4. VURDERING AV SØKNADEN VIDEREFØRING AV KLYNGEPROSJEKT MED FOKUS PÅ ØKT KOMPETANSE HOS BEDRIFTENE I NODE Søker: GCE NODE Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: 2016 I dette prosjektet ønsker NODE å øke samspillet mellom NODE bedriftene samt øke små og mellomstore bedrifter (SMB) sin deltakelse i FoU-prosjekter i regi av klyngen. Målet med prosjektet er å finne samarbeidsformer og prosjekter som kan utnytte synergien mellom bedriftene, eksempelvis overføring av kompetanse fra offshore industri til andre bransjer. Aktivitetene i prosjektet er et program basert på 6-8 samlinger i halvåret for NODE bedrifter. Innholdet i samlingene vil være en blanding av foredrag, diskusjon, gruppearbeid og case studier. Hensikten med prosjektet er at de små og mellomstore bedriftene øker sin attraktivitet og konkurransekraft som selvstendige bedrifter, og som samarbeidspartnere i verdikjeden til de store NODE bedriftene. Det er viktig for næringsutviklingen i Aust-Agder at de små og mellomstore NODE bedriftene øker sin konkurransekraft. Det vurderes som positivt at NODE ønsker et økt fokus på dette segmentet og på kompetanseoverføring mellom bedriftene i klyngen. Aktivitetene i prosjektet fremstår som meget generelle med lite innslag av innovasjon, forskning og nyskaping. I konkurranse med andre søknader vurderes dermed prosjektet lavt på noen av de vurderingskriteriene som er knyttet til årets utlysning. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. NODE har også søkt Sørlandets Kompetansefond om finansiering til dette prosjektet. Sekretariatet er kjent med at administrasjonen i Sørlandets Kompetansefond også foreslår at søknaden fra NODE innvilges. 5. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger GCE NODE et tilskudd på kroner til prosjektet SFI Mechatronics PhD s Kompetanseløft for Teknologiindustrien på Sørlandet. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslaget slik det fremgår av søknaden, og forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Sekretariatet foreslår videre at søknaden fra GCE NODE om støtte til videreføring av klyngeprosjektet avslås. Vedlegg: 13 Søknad 13 Budsjett 13 Revidert søknad 13 Revidert finansieringsplan 50 Søknad 50 Budsjett Side137

138 Side138 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/328700_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) GCE NODE: Kontaktperson Leif Haukom Adresse Rådhusgata 3 Postnummer/sted 4611 Kristiansand E-post (obligatorisk) leif@gcenode.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn SFI Mechatronics PhD's Kompetanseløft for Teknologiindustrien på Sørlandet Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad (Kompensasjon 22 PhD kandidater)

139 Side139 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/328700_fix.html Side 2 av Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Søknaden gjelder del-finansiering(stipend) av PhD kandidater rekruttert fra NODE nettverket i Aust Agder. Tildelingen av SFI Mechatronics til UIA i 2014, betyr tidenes kompetanseløft for Mekatronikkmiljøet på Sørlandet. Mekatronikk er kjerneteknologien som benyttes av den offshore-relaterte industrien vår. SFI'en ble tildelt blant annet på grunn av den sterke samhandlingen som er demonstrert mellom Akedemia og vår Teknologiindustri. UIA og bedriftene får nå en unik mulighet til å utvikle sin kompetanse. Samarbeidet med UIA og de andre akademiske miljøene i prosjektet gir bedriftene muligheten til å dreie nytenkningen fra tradisjonell "utvikling" til forskning. Dette er noe vi anser som kritisk for å opprettholde vår status som verdensledende innen offshore boring, lasting og lossing samt avansert løfteutstyr. Teknologien som nå utvikles, vil også være sentral i "det grønne skiftet". SFI'en finansieres av Forskningsrådet (50%), Akademia(25%), Industrielle partnere (25%). Ref.: Denne søknaden gjelder stipend til PhD kandidater som rekrutteres fra bedriftene i NODE nettverket i Aust Agder. SFI dekker kandidatenes grunnlønn, men dette er ikke tilstrekkelig til å tiltrekke seg de beste kandidatene. Differansen opp til "normal" lønn er derfor tenkt å dekkes likt mellom kandidaten selv (som får øket kompetanse og attraktivitet), bedriften hun/ han er ansatt i og et studiestipend (denne søknaden) som tildeles gjennom Node. Dersom deler av studiet må gjennomføres utenfor UIA, søkes det også om støtte til å dekke ekstra kostnader forbundet med dette. Kandidatene som gis støtte, vil også ha en avtale med sin bedrift om bindingstid etter endt studium. På den måten sikrer vi at tilført kompetanse til den enkelte kandidaten, også forblir i bedriften. SFI Mechatronics hadde offisiell oppstart 1. April 2015, og skal ferdigstilles i løpet av en periode på 8 år, og gir i denne perioden rom for opptak og utvikling av PhD kandidater. Målet er at ca. halvparten av disse skal rekrutteres fra de industrielle deltakerne som i hovedsak er tilknyttet NODE. Vi søker i denne omgang om 3 års stipend til kandidatene med oppstart Det gjøres oppmerksom på at det også sendes søknad til Sørlandets kompetansefond. Vi har anslått antall søkere fra hver region, og søker her eksplisitt tilskudd for søkere fra Aust Agder. Fordelingen fremgår av vedlagte finansieringsplaner. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Den offshore-relaterte teknologiindustrien på Sørlandet er verdensledende. Markedsandelene globalt innenfor boreanlegg, losse og lasteutstyr samt avansert løfteutstyr, er i størrelsesorden 80%. SFI Mechatronics mål er å ta denne teknologien et langt steg videre mot mer kostbesparende og fjernopererte operasjoner og på denne måten opprettholde vår verdensledende posisjon. Dette samsvarer også med den strategiske retningen kundene (oljeselskaper og operatører nasjonalt og internasjonalt)har satt. Utvikling av denne teknologien vil også være viktig for nye anvendelser innen "grønn teknologi".

140 Side140 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/328700_fix.html Side 3 av Samhandlingen med Universitetet innen forskning og utdannelse av høyt kvalifisert kompetanse, vil komme hele Sørlandet til gode i fremtiden. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Visjon SFI Mechatronics: Det overordnede målet for Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er å styrke evnen til næringslivet for å skape noe nytt ved å gi støtte til langsiktig forskning i nært samarbeid mellom forskningsaktive bedrifter og fremstående forskningsgrupper. SFI skal bli et internasjonalt kunnskaps- og forskningsknutepunkt for neste generasjon av avanserte offshoremekatroniske systemer for helautomatisk drift og tilstandskontroll av «topside» boresystemer under kontroll av landbaserte operasjonssentre for å sikre trygg og effektiv drift i dypere vann og i tøffe omgivelser. SFI skal bidra vesentlig til vekst og innovasjon i bransjen, skape arbeidsplasser og virksomhet med potensial både innenfor og utenfor sektoren, slik som maritim industri, med en positiv innvirkning på samfunnet. SFI Mechatronics hadde offisiell oppstart 1. April 2015, og skal ferdigstilles i løpet av en periode på 8 år, og gir i denne perioden rom for opptak og utvikling av PhD kandidater. Målet er at ca. halvparten av disse skal rekrutteres fra de industrielle deltakerne som i hovedsak er tilknyttet NODE. Gjennom et fulltids studium, trenger kandidatene ca. 3 år for å ta en PhD. Oppstart-tidspunktene vil variere, og vi ser derfor for oss at vi vil ha kandidater i sving over hele prosjektperioden over 8 år. Viser derfor til tids- og finansieringsplaner der man har forsøkt å anslå behovene over tid. (Se Excel ark under pkt. 9) 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Dette prosjektet passer helt innenfor utlysningens målsettinger. SFI'en dreier bedriftene sin tradisjonelle utvikling mot forskningsbasert innovasjon og pilotering. Samarbeidet med UIA og de andre forskningsmiljøene vil bidra sterkt til dette. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Den offshore-relaterte teknologiindustrien på Sørlandet er verdensledende. Markedsandelene globalt innenfor boreanlegg, losse og lasteutstyr samt avansert løfteutstyr, er i størrelsesorden 80%. SFI Mechatronics mål er å digitalisere denne teknologien ytterligere og bidra til at mer kostbesparende og fjernopererte operasjoner kan realiseres. I tillegg til utstyr vil det da legges til

141 Side141 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/328700_fix.html Side 4 av rette for å økt tjenesteinnhold i leveransene som kan bidra til økt kostnadseffektivitet og økt konkurransekraft slik at industrien kan opprettholde sin verdensledende posisjon. Utvikling av denne teknologien med tilhørende digitalisering og software utvikling vil også være viktig for nye anvendelser innen "grønn teknologi", der flere bedrifter allerede er leverandører. Hovedmålet er med andre ord å sikre et solid kompetanseløftet som kommer hele teknologiindustrien på Sørlandet til gode ved at; Utviklingen videre blir i større grad enn før, forskningsbasert vi oppnår å fylle ca. 50% av PhD posisjonene (15 20 stk.) med godt kvalifiserte og motiverte kandidater fra bedriftene denne kompetansen forblir i bedriftene etter endt utdannelse UIA får et styrket Mekatronikk-miljø som vil fortsette den gode samhandlingen med bedriftene en verdensledende Mekatronikk-klynge vil tiltrekke seg ny og attraktiv kompetanse både til UIA og bedriftene i regionen Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Oppdragsgiver er Universitetet i Agder som er eier av SFI Mechatronics. Teknologi og kompetanse som utvikles, skal sikre arbeidsplasser på Sørlandet, opprettholde vår konkurranseevne samt gjøre oss til førstevalg hos offshore-kunder som har behov for vår teknologi og derigjennom oppnå effektivisering og kostnadsbesparelser. Teknologien som utvikles vil også ha anvendelse innenfor "det grønne skiftet", og derigjennom en potensiell ny kundebase. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Prosjektet har nasjonal og internasjonal nytteverdi ved at resultatene vil gjøre Norges og den internasjonale offshore-industrien mer konkurransedyktig. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Dekan ved UIA, Frank Reichert, er SFI senterleder. Det henvises til: Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Senteradministrasjonen styres av en styringsgruppe med følgende sammensetning; Leif Haukom (GCE Node, Chairman) Bjarne Sandrib (MH Wirth) Charlotte Skourup (ABB) Felix Strassburger (RWTH) Kari Nielsen (Lundin) Jørn Vatn (NTNU) Rein Terje Thorstensen (UiA) Klaus Schöffel (Teknova deputy member) Stian Myhre (NOV, deputy member) Øyvind V. Salvesen (RCN observer)

142 Side142 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/328700_fix.html Side 5 av Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Se plan innlimt i Excel Finansieringsplan under. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Drift av GCE Node finansieres i det vesentlige av Innovasjon Norge/ klyngeprogrammet, Fylkeskommunene i Aust og Vest-Agder og gjennom medlemskontingent fra bedriftene. Midlene det søkes om i denne søknaden, vil gå uavkortet til stipendordningen for PhD kandidatene fra de respektive fylkene. Det er ikke forutsett annen offentlig støtte til dette programmet. Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

143 Side143

144 GCENode 4612 Kristiansand Kristiansand 3. Desember, 2015 Sak: Oppdatert søknad SFI Mechatronics; Støtte til PhD kandidater rekruttert fra bedrifter i NODE nettverket i Aust- og Vest Agder. Viser til søknad sendt i Oktober Grunnlaget søknaden ble laget fra, er nå justert i henhold til oppdaterte og godkjente budsjetter for SFI Mechatronics. Nye budsjetter viser at det blir færre PhD er enn først antatt av lederne for de enkelte arbeidspakkene. Industrien får fortsatt ca. 50% av stillingene. Dette vil totalt utgjøre 13 PhD er av totalt 26 for hele prosjektet. 11 av disse kandidatene forventes å bli rekruttert fra NODE bedriftene. Det er budsjettert med oppstart av 10 PhD s fra industrien i Fordelingen av disse er, før søknader/ ansettelse foreligger, anslått til: 8 kandidater fra Vest Agder 1 kandidat fra Aust Agder 1 kandidat til bedrifter utenfor vårt distrikt Reviderte søknadsbeløp for 3-års perioden fra 2016, blir da: Sørlandets kompetansefond : AA Utviklings og Kompetansefond : Se vedlegg for detaljert oppstilling. Hilsen Leif Haukom Prosjektansvarlig GCENode Side144 E mail: post@gcenode.no Business identity code: NO VAT Registered in Norway

145 FINANSIERINGSPLAN,rev. 1. Total Sørlandets kompetansefond + Aust Agder MNOK Totalt Antall PhD studieplasser, Agder PhD's SFI Mechatronics Bedriften Kompetansefond stipend Kompetansefond Utestasjonering Total tilskudd kompetansefond Søknad Vil bli søkt Sørlandets Kompetansefond AA Utviklings og Kompetansefond Siden det forventes PhD kandidater fra NODE bedrifter i begge Agder-fylkene, søkes det derfor om tilskudd fra begge fondene. Tyngdepunktet vil komme fra Vest-Agder, der de største bedriftene er. Se neste side for søknadsbeløp pr.fond. Det antas å komme 2 kandidater fra industrien utenfor Node Mobilisering er «fortung» i forhold til prosjektets levetid. Dette begrunnes med prosjektbehov og tilgang på de beste ressursene nå når bedriftene reduserer kapasiteten. For å skape trygghet for kandidatene, søkes det om tilskudd for hele studieperioden (3 år) Dersom deler av studiet må gjennomføres utenfor UIA, er det inkludert støtte til å dekke ekstra kostnader forbundet med dette. Revisjon 1, 3. Desember 2015 Side145

146 Side146 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330569_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Kontaktperson Bjørn R SAltermark Adresse Rådhusgata 3, Postnummer/sted 4611 Kristiansand E-post (obligatorisk) bjorn@gcenoide.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Videreføring av klyngeprosjekt med fokus på økt kompetansen hos bedriftene i NODE Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad

147 Side147 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330569_fix.html Side 2 av Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Programmet er basert på 6-8 samling i halvåret. Hver samling vil behandle ett eller flere aktuelle tema. Arbeidsformen vil være en blanding av foredrag, diskusjon, gruppearbeid og case studier for å fremme aktiv og engasjert deltagelse. Flere av samlingene vil bli lagt til distriktskommuner. Det vil spesielt legges vekt på å få toppledelse i de store NODE bedriftene til å delta på samlingene og å holde innlegg og foredrag innenfor utvalgte tema. NODE bedrifter med spesiell kompetanse eller erfaring innenfor aktuelle områder vil engasjeres. Eksterne forelesere vil også bli benyttet, f.eks fra UiA. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet De store bedriftene i NODE, og i økende grad de mellomstore og små bedriftene i klyngen, har det internasjonale markedet som hovedfokus. De setter ut deler av arbeidet som skal inngå i de pakker de leverer i tillegg til at de i økende grad etablerer seg i nye markeder med Agder som utgangspunkt. Det krever at leverandørene i verdikjeden forstår dynamikken i et slikt samspill og evner å posisjonere seg i forhold til de muligheter og trusler det kan representere. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Prosjektet har elementer som dekker både kompetanse, innovasjon og forretningsutvikling. Det legges vekt på å inkludere og engasjere SMB i distriktene og styrke deres posisjon i klyngen. Prosjektet skal bidra til økt interaksjon mellom SMBene og de store bedriftene i NODE klyngen og bidra til at klyngen både blir mer robust og attraktiv. Målet er å finne samarbeidsformer og samarbeidsprosjekter som kan utnytte synergien i grensesnittet mellom bedriftene og det varierte leveranseaspektet disse representerer med hensyn til produkter, systemer og tjenester. Et av hovedområdene nå er å overføre teknologi, erfaringer og produkter til andre områder. Det antas at det kan ligge en uutnyttet markedsmulighet i disse grensesnittene som kan utvikles videre i et klyngeperspektiv. Fokus skal være på bedriftenes behov og ønsker. Målet er å motivere og tilrettelegge for kompetanseheving, innovasjon, økt FOU deltakelse og forretningsutvikling og økt samspill i klyngen. Målet er at de små og mellomstore bedriftene øker sin attraktivitet og konkurranse- og innovative kraft både som selvstendige bedrifter og som kvalifiserte samarbeidspartnere i verdikjeden til de store NODE bedriftene, i tillegg til nasjonale- og internasjonale kunder utenfor klyngen. Økt kunnskap og forståelse av «infrastruktur» knyttet til forretningsutvikling, innovasjon, strategi mv. Økt deltakelse i NODE klyngens FOUI prosjekter Fokus på internasjonalisering og krav til internasjonal forretningsdrift. Fokus på produksjon, leveranser og operasjon i geografiske områder.

148 Side148 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330569_fix.html Side 3 av Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? NODE satser på å tilrettelegge for F&U prosjekter 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Hensikten med videreføring av klyngeprogrammet er å øke samspillet i verdikjeden, fokus på internasjonalisering og å øke SMBenes deltakelse i de FoUI prosjekter klyngen igangsetter for å øke framtidig konkurransekraft for regionen, klyngen og den enkelte bedrift. Målsetning er å øke kompetansen ifb. med FOU prosjektene som gjennomføres. Flere store søknader er under utforming til ulike finansieringskilder og FOU deltakelse vil være del av klyngeprogrammet som videreføres i Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Planen er overføring av kompetanse fra offshore og maritim industri til andre nisjer/bransjer Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Øke kompetansen på FoU og innovasjon 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektleder er Bjørn R Saltermark Education BSc Regional college of Trondheim (TIH) Electronic Regional college of Agder (AID) Industrial Electronic Regional college of Agder (AID) Petroleum Technology Regional college of Agder (AID) Marketing Norwegian Sales School Sales training Norwegian Export School Export Candidate Program Mercuri Urval Management Training Program NITO Management Training Program Ringom Institute Inspiring Coach Program Background and experience: GCE NODE Project Manager GCE N ODE IMS group AS Vice President Lifecycle Services Watertight Sliding Doors NORSAFE AS Vice President Customer Services Lifeboats Aker Solutions PUSNES AS Project Manager Sales Marine Equipment Deck Machinery.

149 Side149 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330569_fix.html Side 4 av HERNIS Scan Systems AS Marketing Director Close Circuit TV Systems (CCTV) HERNIS Scan Systems AS Marketing Manager Close Circuit TV Systems (CCTV) HERNIS Scan Systems AS Sales Manager Marine Close Circuit TV Systems (CCTV) Moland Automation AS Alarm, control and monitoring systems for vessels. UiA, Teknova og bedriften Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Ingen styringsgruppe er foreløpig oppnevnt 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs Delmål Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 D1 Karlegging D2 Kontrakts-kurs D3 SCM 1 D4 Erfaringsutveksling D5 Rapportering 2015 D6 F&U + Invasjon D7 Internasjonalisering D8 SCM 2 D9 Erfaringsutveksling D10 Rapportering Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Totalt egenandel: Det er de eksterne kostnadene som det søkes finansiering av, totalt: Finansieringsplan (avrundet % av totalt): Egenandel NODE bedriftene (timer og reiser): % Distriktsfond / Fylker: * 5 % Innovasjon Norge: % Sørlandets Kompetansefond: % Aust-Agder utviklings- og kompetansefond %

150 Side150 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330569_fix.html Side 5 av *Listerfondet, Lindesnesfondet, Regionalt Næringsfond for østregionen, Arendal, Grimstad & Froland tilskudd til regional og næringsutvikling, Vest Agder Fylkeskommune tilskudd til regional og næringsutvikling, Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Ingen støttebeløp er tildelt

151 Budsjett og kostnadsfordeling for prosjektet (hele kroner) Aktivitet Internasjonalisering Sum F&U + I SCM Prosjektledelse / koordinering av SMB programmet Samlinger, foredragsholdere ( /samling) * + div reiseutg. Arrangementskostnader (lokaler, bevertning, etc., / samling) Egenandel (timer og reiser) ** Sum * Det antas at en del foredragsholdere vil stille opp uten kompensasjon annet enn dekning av utgifter ** Den enkelte bedrifts egenandel kommer i form av timer og interne utgifter avsatt til prosjektet. Egenandel (timer og kostnader) for samlingene er estimert som følger: 25 deltagere, 22 8 timer (reisetid, forberedelse og gjennomføring), Totalt egenandel: Det er de eksterne kostnadene som det søkes finansiering av, totalt: Finansieringsplan (avrundet % av totalt): Egenandel NODE bedriftene (timer og reiser): % Distriktsfond / Fylker: * 5 % Innovasjon Norge: % Sørlandets Kompetansefond: % Aust-Agder utviklings- og kompetansefond % *Listerfondet, Lindesnesfondet, Regionalt Næringsfond for østregionen, Arendal, Grimstad & Froland - tilskudd til regional og næringsutvikling, Vest Agder Fylkeskommune tilskudd til regional og næringsutvikling Side151

152 Dato: Arkivref: / /2016 / 242 Saksframlegg Saksbehandlere: Tine Mette Falck og Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/23 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 16/42 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond SØKNADER FRA TEKNOVA FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Advanced vision systems for offshore applications, søknad fra Teknova AS, avslås. 2. Drone-levering av pakker på Sørlandet, søknad fra Teknova AS, avslås. 3. SmartCameras, søknad fra Teknova AS, avslås. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar Side152 1

153 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2015 å lyse ut midler til prosjekter og piloter som kan bidra til forskningsbasert innovasjon og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskapingsevne i fylket. Søknadene for 2015 bør som hovedregel komme fra bedrifter, næringer eller klynger med aktivitet i fylket. Søkerne bør være tilknyttet et FoU-miljø som er aktive bidragsytere i prosjektet. Det er imidlertid ikke et krav at FoU-miljøet er lokalisert i fylket. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. I henhold til styrets vedtak ble utlysningsteksten for nye tiltak innrettet for prosjekter og piloter som kan bidra til forskningsbasert innovasjon, og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskapingsevne i fylket. Kompetansefondet har mottatt til sammen 46 søknader til nye prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 60 mill. kroner, hvorav om lag 30 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 12 mill. kroner vinteren Ettersom inntil 6 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 6 mill. kroner til nye prosjekter. Gitt den økonomiske rammen har det dermed vært nødvendig med stramme prioriteringer. 3. VURDERING AV SØKNADER Advanced vision systems for offshore applications Søker: Teknova AS Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: 2016 Teknova AS søker om støtte til å utvikle sensorteknologier for olje- og gassindustrien, bl.a. såkalt 4D-teknologi. Målsettingen er at prosjektet skal resultere i et vegkart for teknologi som beskriver nødvendige behov for utvikling for å oppfylle de aktuelle kravene. Prosjektet er et samarbeid mellom Teknova og selskaper som er lokaliserte i Aust-Agder og som utvikler kamerasystemer. Teknova søker støtte til et prosjekt med høy faglig kvalitet. En oppgir i søknaden som er gjennomarbeidet og med presise beskrivelser av prosjektet at støtte fra kompetansefondet er nødvendig for å at dette skal kunne realiseres. Etter sekretariatets vurdering har en tatt initiativ til et positivt samarbeid mellom Teknova og bedriftene det refereres til. Effektene av prosjektet er imidlertid usikre. I henhold til stiftelsens strategi kan en maksimalt søke om 50 % støtte fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Samlet offentlig støtte til bedrifter kan ikke overstige 50 %. Teknova søker i dette tilfellet om dekning av om lag 75 prosent av kostnadene. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Side153

154 Drone-levering av pakker på Sørlandet Søker: Teknova AS Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: 2016 Teknova AS søker kompetansefondet om støtte til et prosjekt som skal utvikle kompetanse i regionen på dronelevering av pakker. I prosjektet skal det demonstreres at pakker av en begrenset størrelse og vekt, innenfor et avgrenset geografisk område, kan leveres ved hjelp av droner. Målet med prosjektet er å bygge opp kompetanse rundt operativ bruk av moderne droneteknologi, for å vise hvilke muligheter bruk av droner kan gi innen pakkelevering. Prosjektet er et samarbeid mellom Teknova AS, Inflight Systems AS, Kristiansand Dyrepark AS, Posten Norge AS, Stormberg AS, og Vennesla Transport AS. Prosjektet fremstår som spennende og godt gjennomarbeidet. Teknova AS har i dette prosjektet knyttet til seg flere gode samarbeidspartnere, noe som styrker kvaliteten på prosjektet. Det er imidlertid vanskelig å vurdere om prosjektet vil resultere i økt konkurransekraft og flere arbeidsplasser i fremtiden. Det samfunns- og næringsmessige potensialet i prosjektet vurderes som lavt. I henhold til stiftelsens strategi kan en maksimalt søke om 50 % støtte fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Samlet offentlig støtte til bedrifter kan ikke overstige 50 %. Teknova søker i dette tilfellet om dekning av om lag 75 prosent av kostnadene. Ut fra en helhetlig vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Teknova har også søkt Sørlandets kompetansefond om midler til dette prosjektet. Sekretariatet er kjent med at administrasjonen i Sørlandets kompetansefond også foreslår at søknaden avslås. SmartCameras Søker: Teknova AS Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: Prosjektet handler om såkalte smarte kameraer, som ikke bare skaffer data, men også forstår dem, bl.a. med muligheter for å varsle om uventet aktivitet. Slike kameraer muliggjør forbedret overvåking av bevegelser og prosesser, med tilhørende industrielle og samfunnsmessige muligheter. Prosjektaktiviteter vil ligge i tre programmer: - Intelligent produksjon/drift i retning fremtidens fabrikker, i samarbeid med Eydeselskaper herunder automatisering av prosesser med sikte på kostnadsreduksjon og økt produktivitet, oppgaver knyttet til inspeksjon, feilsøking og forebygging av feil. - Samfunnsberedskap, i samarbeid med regionale myndigheter. - Trygghet, i samarbeid med sykehusene, kommuner og sykehjem. Prosjektet virker til å være av høy faglig kvalitet. Etter sekretariatets kjennskap er det imidlertid en ikke ubetydelig utvikling innen smart kamera-teknologi. Kombinert med potensielle utfordringer knyttet til et strengt regelverk for personvern, kan noen av disse prosjektene være krevende å realisere. Den regionale nytten av prosjektet med hensyn til bl.a. sikring og etablering av arbeidsplasser er usikker. Etter en samlet vurdering foreslås sekretariatet at søknaden avslås. Side154

155 Teknova har også søkt Sørlandets Kompetansefond om midler til dette prosjektet. Sekretariatet er kjent med at også sekretariatet for Sørlandets Kompetansefond tilrår at søknaden avslås. Vedlegg: 28 Søknad 28 Budsjett 31 Søknad 31 Budsjett 32 Søknad 32 Budsjett Side155

156 Side156 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330369_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Teknova AS Kontaktperson Rune Schlanbusch Adresse Terje Løvås vei 1 Postnummer/sted 4879 Grimstad E-post (obligatorisk) rune.schlanbusch@gmail.com Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Advanced vision systems for offshore applications Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode

157 Side157 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330369_fix.html Side 2 av Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. This project relies on evaluating state of the art within sensing technologies and sensor fusion to develop sensing capabilities meeting future demands from the offshore oil and gas industry. The outcome of this project is a technology roadmap describing the necessary needs for development to fulfill these demands. Data will be collected through industrial meetings with possible end users, literature and patent reviews, and through establishing connection with the worldwide sensing industry through visiting one of the biggest expositions within the vision domain, VISION ( Based on the needs described by the end users, the technology gap between existing technology and future needs will be identified. By evaluating the different existing options, this project will assess capabilities obtained through fusion of sensing capabilities, forming a multisensor platform. Especially 360 panoramic cameras and 4D vision are of high interest for the industry. We foresee that development of advanced panoramic sensing systems will be a key success factor for the future O&G industry towards autonomous operation. Moreover, as the drive for cost reduction will reduce offshore staffing, an increased interest in intelligent surveillance systems is expected. This requires large spatial coverage, for onshore personnel to evaluate risks in real-time during incidents, thus a focus on low cost systems is crucial. Panoramic cameras will play a key role in future surveillance systems on offshore installations. As operating (oil) companies are working toward reducing the number of offshore personnel, robust and intelligent vision systems are needed for autonomous monitoring and alarming. 4D vision combines depth sensing and novel spatiotemporal algorithms for analyzing an interpretation of scene dynamics. This new vision paradigm will enable robust detection, segmentation and tracking capabilities of ambiguous spatial and temporal information. Unambiguous interpretations can be generated more robustly than in a sequential frame-to-frame way of standard computer vision. Segmentation in the spatiotemporal volume does detection and tracking simultaneously; even in the case of missing data. 4D vision will provide a great multi tool for a large variety of applications offshore such as control, synchronization, tracking, surveillance and security, to name a few. Advanced vision technology will also provide similar benefits for other industries as well due to its versatility. Developing this type of competence within the region of Aust-Agder will increase its competitiveness, and pave the road for developing these new technologies. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet The single largest industry in the Agder region is oil and gas, covering among 80-90% of the world offshore drilling equipment market with 95% exports (Blomgren et al., 2015). The process of obtaining this world leading position has been a long journey based on research, innovation and successful business development. To keep this extraordinary market share, the regional companies

158 Side158 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330369_fix.html Side 3 av need to strive more than ever to stay at the utmost technological forefront, when competition from low cost countries prove to be increasingly demanding. One of the key developments nowadays is development towards automation in the O&G industry. Especially for offshore applications, where the cost of transporting and housing people at offshore facilities are extremely expensive, operators evaluate options for reducing the on-site work force. One key aspect of autonomous operations is real-time perception of the working environment through highly advanced sensors, e.g. as can be seen in the automotive industry related to development of driverless cars. For static environment, agents (in this context, an agent is a general expression for an entity participating within a topology of mechanical systems in an unknown environment. A cooperating agent could be e.g. a robot manipulator or a crane, while a non-cooperative agent could be a ship as part of a loading operation. The environment would then be the unknown sea state) are easily synchronized due to its fixed position and excellent knowledge of its own configuration, which can be communicated between the different agents. In mobile outdoor applications, satellite navigation has been integrated as an indispensable part for obtaining position and velocity, and is widely used in a great variety of applications. For relative synchronization, the states (linear and angular position and velocity) have to be communicated between the agents based on (inertial) sensing performed by the different agents within the agent network topology (Nijmeijer and Van der Schaft, 1996). The relative states between the agents can then be estimated by various means. Yet, for agent systems controlled in unknown environments or where high accuracy is needed, navigation systems such as integrated GPS/INS (Inertial Navigation Systems) (Tawk et al. 2014) is not sufficient due to course accuracy and intolerable time delays. Thus, the agents need to rely on direct sensing through use of other means. In the recent years, advanced relative sensing suits are in development, typically based on sensor fusion including e.g. computer (stereo) vision, radar or LIDAR. The outcome of such sensor suites are typically the relative position of the sensed agents, and possibly the estimated relative velocity. The described technology is now viable due to new sensor and processing technologies. Previously, estimating motion from 2D camera pictures required heavy computations rendering the technology for real-time applications impossible. Nowadays a tremendous development within the area of small and relative cheap sensors is seen, including miniaturized object and motion detectors. The combination of cameras, detectors and advanced processing algorithms will be a great addition to numerous existing and future offshore applications and operations. The main purpose of this project is to evaluate the latest development within 4D vision based on new sensing technology. The term 4D vision has been coined with a large variety of capabilities depending on the community, e.g. 3D movie with physical effects such as spraying water at the audience. In our context, we mean by 4D vision research and investigation of scene understanding methods using spatiotemporal approaches (Belbachir et al. 2008, 2011) a system capable of sensing in three spatial (physical) dimensions and one temporal (time) dimension. This is obtainable by combining depth imaging (e.g. 3D cameras or time of flight sensors like LIDAR or radar) and temporal registration and advanced algorithms (Schraml et al. 2010, Piatkowska et al. 2012). By applying such a system, the relative states between the sensor platform and the viewed object can be sensed directly without relying on communication between the agents. References A.N. Belbachir, M. Litzenberger, N. Brändle, R. Pflugfelder, C. Beleznai, Space-time Segmentation, Austrian Patent number A1945/2008. A.N. Belbachir, A. Nowakowska, S. Schraml, G. Wiesmann and R. Sablatnig, Event-driven Feature Analysis in a 4D Spatiotemporal Representation for Ambient Assisted Living," In proc. of the IEEE International Conference on Computer Vision Workshops in ICCV 2011, pp , Spain, A. Blomgren et al. Industribyggerne 2015, Rapport IRIS 2015/031.

159 Side159 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330369_fix.html Side 4 av H. Nijmeijer and A. Van der Schaft, Nonlinear Dynamical Control Systems, Springer, E. Piatkowska, A.N. Belbachir, S. Schraml and M. Gelautz, Spatiotemporal Multiple Persons Tracking using Dynamic Vision Sensor," In proc. of the IEEE Computer Vision and Pattern recognition Workshops in CVPR 2012, pp , USA, 2012 S. Schraml and A.N. Belbachir, A Spatiotemporal Clustering Method Using Real-time Motion Analysis on Event-based 3D Vision, In proc. of the 3D Vision Workshop in CVPR 2010, USA, Y. Tawk, P. Tomé, C. Botteron, Y. Stebler and P.-A. Farine, Implementation and Performance of a GPS/INS Tightly Coupled Assisted PLL Architecture Using MEMS Inertial Sensors, Sensors 14(2), , Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester This project is a collaborating between the companies in Aust Agder developing camera systems, including Hernis Scan Systems AS, Primatec AS and HF Danyki AS, and the research institute Teknova. The companies want to develop their technology within computer vision and open up for new applications within the offshore market. For instance, Hernis Scan Systems AS deliver the HERNIS Radar Tracking System which combines live video with radar sensor for positioning of elements with tracking. This product would form a natural basis for further development of 4D vision systems for incorporating the true motion of the target. The support of Aust-Agder utviklingsog kompetansefond is necessary to fulfill this goal, facilitating future success of the companies delivering products and solutions sought by a large number of regional and national companies, along with the world-wide offshore industry in general. Teknova s competence within design and development of advanced computer vision systems, together with the competence and domain knowledge within robot vision and offshore market of the companies will be the key factor for success. Research Content P1. Which are the most relevant use-cases within offshore operations that are in need of new sensing capabilities such as low cost and intelligent panoramic systems and 4D vision, or which new usecases can be uncovered by such technologies? Hypothesis: Today, a large variety of integrated offshore operations is performed by manual control and with workers used for spotting, i.e. working as human sensors. By explicit domain knowledge, such use cases can be uncovered and assessed. Ambition: Uncover and elaborate the use-cases through defining a strict set of requirements for applications where new vision technology is strictly necessary for future developments, or where new vision technology greatly may increase the performance and/or safety of today s system. Requirements will be developed through meetings between project group and relevant industrial companies. Leader: Teknova AS. P2. As new sensors are developed at great pace, which type of sensors is available today within other industries, what premature technologies are under development, and what are their capabilities? Hypothesis: In recent years, a variety of new sensor technologies have been developed for low cost consumer market or the mass market, such as driverless cars and unmanned aerial vehicles. This development has started an important step towards development of advanced multisensory platforms. Such systems will be important for the future oil and gas market as operators and suppliers strive towards autonomy. Ambition: The ambition is to record recent development within sensing technology related to

160 Side160 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330369_fix.html Side 5 av dynamic states (translational and rotational position and velocity). Leader: Teknova AS. P3. For a variety of sensing applications, one data stream is not sufficient to fulfill the application needs. What sensors can be fused (multi-sensor platform), and at which gains and costs? Hypothesis: In previous years, sensors have a reputation of being costly, especially within the oil and gas market. As the oil and gas market strives for cost reduction these days, it is a great desire to develop new technologies within a reasonable price range. As cost for advanced sensors are rapidly dropping, along with greatly enhancement of processing power, new opportunities for fusing different sensors within one platform emerge at an affordable price. Ambition: The ambition is to look at combinations of sensor technologies that together enhance the sensing capabilities beyond the limits of each individual sensor, with a focus on minimizing cost. Leader: Teknova AS. P4. What is the needed technology development for obtaining a multi sensor platform capable of fulfilling the needs of the defined use-cases? Hypothesis: When the proper use-cases have been uncovered with a certain set of needs/requirements, a matching process (gap analysis) with existing technology can be performed to evaluate the need for developing new technologies. Such an exercise is called technology roadmapping. This process is an important step for assessing the needs for development, and for estimating the total size of such developments within constraints such as cost and time. Ambition: The ambition of this step is to develop a viable technology roadmap, which will be realized by the companies. Leader: Teknova AS. P5. What is the best way of developing the required technology? Hypothesis: For small and medium sized companies it is difficult, even sometimes impossible, to execute large and advanced research projects on their own, because of lack in financial resources and/or research expertise. Several options exists, such as collaboration with other companies and public funding. Both in combination has in numerously occasions proven to be of great success. Ambition: One or more of the companies in this consortium and Teknova AS will strive for attracting end users for the chosen use cases. The goal is to form a research and development consortium, which together will apply for a joint industry project, e.g. research council of Norway (RCN) project, during autumn Leader: Teknova AS. Research questions related to sub tasks 1. Use-cases a. Which offshore operations are in need of new vision based sensing technology to increase their performance and/or safety? b. What are the particular technical requirements related to e.g. accuracy, time-delay, frame rate, view angle etc.? c. What are the environmental constraints typically found in the region to operate? 2. State-of-the-art a. Which sensing capabilities can be obtained through existing technology? b. What is the state-of-the-art of applicable technology under development and who are developing these systems? c. Which sensing capabilities can successfully be fused to increase the capabilities beyond the range of each individual sensor, covering the needs for the use-cases? d. How can these technologies best be fitted for the offshore environment? e. What is the expected cost related to these technologies? 3. Utilization a. Benchmarking of new technological concepts against existing state-of-art. b. Description of the strengths and weaknesses of new technology concept compared to existing state-of-art.

161 Side161 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330369_fix.html Side 6 av Documentation requirements a. What standards should the new technology relate to? b. What must be documented in order to verify the new technology s advantages? c. What are the required resource needs for documentation? 5. Cost-benefit-ratio a. What is the added value for the costumers? b. What is the expected need for resources related to cost, scheduling, expertise etc. for development and production of the new technology? c. What is the market potential for the new technology? d. Which other markets can benefit from the technology? 6. Basis for realization of technology road map a. How should it be structured? b. What is the estimated cost? c. What is the realistic time scale? d. Who are preferred and applicable partners? 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? This year the fund seeks projects that increases the competitiveness of the Aust-Agder region, which are highly innovative, and which are related to employments that require expert-knowledge. Through this project and its follow-up, the developed knowledge and results will be highly fitting for this year s call as the competence will increase competitiveness, requires advanced technical knowledge and is highly innovative, even from a global perspective. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. The main goal of this project is to evaluate advanced vision technology for security, monitoring and operation for offshore application. The project can is divided into the following sub goals: M1. Use-cases: Define relevant use cases where new vision technology brings benefit e.g. security for threat assessment ability and reducing risk, motion tracking such as active heave compensation and relative synchronizations for operation of offshore load handling. M2. New vision sensor technologies: Explore a variety of new vision sensor concepts including low cost 360 panoramic technology, and 4D cameras such as light field cameras, laser sensors (digital chip laser), and microwave sensors developed for automotive industry. M3. Multi sensor fusion: Investigate a variety of sensors to be fused for increased sensing capabilities including vision, time of flight laser and time of flight radar. M4. Roadmap: Explore and analyze the technologies from M2 and M3, and compare with the needs

162 Side162 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330369_fix.html Side 7 av of the use-cases defined in M1 to develop a roadmap for a new multi-sensor platform. M5. Roadmap realization: The roadmap, along with the competency developed through completing this project, will be important input for realizing the roadmap. This can be accomplished preferable through a larger and focused joint industry project, e.g. RCN PETROMAKS2 or User-driven Research based Innovation (BIA). Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? The main market for this application is the vision systems for offshore O&G. The main customers will be system integrators for offshore top side engineering and production, while the installation owners, i.e. oil companies, will be the end user. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Enhanced market position and development of new products sought by the global O&G industry will secure current employment positions and probably pave way for new positions. This will benefit the inhabitants in particular and region in general. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Ahmed Nabil Belbachir from Teknova AS with competence within smart cameras and computer vision will lead the project and conduct the main part of the research in cooperation with developers at Hernis Scan Systems AS, Primatec AS and HF Danyko AS. The industrial partners will contribute with domain knowledge of robotic vision systems and industrial state of the art vision systems. Moreover, they will provide the industrial use cases, which are integral to success for developing new technology. As they are well aware of the offshore market and its stakeholders, they will explore the needs and opportunities for establishing a consortium for realizing the roadmap developed through this project. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. A status meeting between industrial partners and Teknova AS will end each sub-task. This is considered as sufficient for controlling the project direction for a project of the proposed size. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. The project, if accepted, will start at 1st of February 2016 and finish at 30th of November Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Use-case xxx xxx New sensor technology xxx xxx xxx xxx Multi sensor fusion xxx xxx xxx xxx xxx Roadmap xxx xxx xxx xxx Roadmap realization xxx xxx 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte

163 Side163 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330369_fix.html Side 8 av I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Not applicable. Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

164 Side164

165 Side165 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330504_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Teknova AS Kontaktperson Espen Oland Adresse Terje Løvåsvei 1 Postnummer/sted 4879 Grimstad E-post (obligatorisk) eol@teknova.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Drone-levering av pakker på Sørlandet Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode

166 Side166 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330504_fix.html Side 2 av Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Dette prosjektet vil utføre dronelevering av pakker på Sørlandet for å fremheve og videreutvikle kompetansen som eksisterer i regionen. Ved bruk av eksisterende teknologi, vil droner bli tilpasset for å kunne yte pakkeleveringstjenester og demonstrert gjennom en kampanje på en måned i Dette vil fremheve de positive mulighetene som eksisterer ved bruk av droner og vise at dette får vi til på Sørlandet. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Pakkelevering med droner har allerede vært omtalt i flere år, men foreløpig er det lite å vise til internasjonalt, selv om store aktører som Amazon, Google og DHL aktivt har frontet tjenesten. Den påkrevde teknologien er i stor grad tilgjengelig per i dag, men mye av utviklingsfokuset på dronefronten har vært på selve droneplattformen, og mindre knyttet opp mot tjenesten. Den største antatte årsaken til denne utviklingen er at regelverket for kommersiell bruk av droner verden over er relativt strengt, både i form av opplæring, men spesielt ved bruk utenfor synsvidde og f.eks. i områder med mange mennesker, grunnet sikkerhet. Dette gir store begrensninger til en tjeneste som pakkelevering, der man gjerne har behov for å bevege seg relativt langt og samtidig levere pakker til der det befinner seg mennesker. Spesielt i USA praktiseres et svært konservativt regelverk der det er vanskelig å få dispensasjon. Derfor ser amerikanske aktører mot Europa for å teste ut aktuell teknologi. I Norge blir regelverket praktisert relativt pragmatisk. Dvs. at ved å vise til god planlegging mht. risiko og skadebegrensning, er det gode muligheter for å få dispensasjon til å gjennomføre et prosjekt avgrenset i tid og rom for å teste ut dagens teknologi for pakkelevering ved bruk av droner. Dette prosjektet er et samarbeid mellom Teknova AS, Inflight Systems AS, Kristiansand Dyrepark AS, Posten Norge AS, Stormberg ASog Vennesla Transport AS, med sterk Sørlandsk forankring. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Per i dag leveres alle pakker i siste distribusjonsledd stort sett ved bruk av budbiler. Selv om de tradisjonelle bilene i noen områder har blitt byttet ut med elektriske biler er miljøavtrykket relativt stort i forhold til å erstatte tjenesten ved bruk av droner. En annen fordel ved bruk av en slik tjeneste er at pakkene sendes ut én og én rett fra sortering slik at leveringstiden vil gå ned, hvis kapasiteten er tilstrekkelig, sammenliknet med vanlig batch-kjøring. Siden moderne droner har mulighet for høy grad av innebygd autonomitet (selvstyring), vil tidsbruken for pakkelevering kunne reduseres i og med at én person kan overvåke et relativt stort antall droner. Målet med dette prosjektet er å bygge opp kompetanse rundt operativ bruk av moderne droneteknologi og industriell tjenesteutvikling, for å vise mulighetene ved bruk av droner. Et annet viktig element er at erfaringen opparbeidet gjennom en slik demonstrasjon vil være viktig for bransjeorganisasjonen for ubemannede fly, UAS Norway, i sitt arbeid mot luftfartstilsynet for å forme morgendagens regelverk for ubemannede fly. Prosjektet er av en slik karakter at det potensielt vil tiltrekke seg svært bred nasjonal og internasjonal

167 Side167 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330504_fix.html Side 3 av oppmerksomhet siden mediebrukere har stor appetitt for denne typen nyheter. Prosjektgruppen er hovedsakelig satt sammen av lokale aktører med sterke merkenavn, men er også støttet av Posten Norge AS, som er en landsomdekkende og svært viktig aktør i dagens tjenestelandskap for logistikk av pakker. Vi vil derfor gjennom prosjektet legge stor vekt på dette gjennom mantraet «Dette får vi til på Sørlandet». Dette prosjektet går inn som en større satsning om å bygge opp kompetanse for å utvikle et industrielt senter, med tilhørende arena, for industriell bruk av droner, lokalisert på Sørlandet, med et nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt. Hovedinnovasjonen i prosjektet vil være å tilpasse eksisterende teknologi for å effektivisere pakkelevering i distribusjonsledd mht. tid, personalkostnad, og for å redusere miljøavtrykket. Gjennom dialog med luftfartstilsynet vil vi kartlegge hvilke muligheter og krav som ligger til grunn for å få dispensasjon fra dagens regelverk, og gjennom erfaringene i prosjektet være med på å påvirke utarbeidelsen av morgendagens regelverk for droner. Hovedarbeidet i prosjektet vil være utvikling av logistikksystemet hvor pakker adressert til deltakerbedrifter innenfor krav til størrelse og vekt blir sortert ut av Posten. Pakkene vil bli festet til en drone vha. et aktuatorstyrt gripesystem designet for å håndtere pakker av ønsket størrelse. Pakken blir fløyet til destinasjonen og avlevert. Deretter vil dronen returnere for et nytt oppdrag, eventuelt gjennomgå batteribytte, eller bli tatt ut av tjeneste hvis det foreligger tekniske utfordringer. Luftkorridorer for de forskjellige flygningene til deltakerbedriftene vil bli designet med marginer for å unngå potensielle kollisjoner. Program for beregning av resterende flytid vil bli tatt i bruk eller utviklet og sammenliknet med forventet flytid får å unngå å måtte avbryte flygninger grunnet tomme batterier. Utfordringer knyttet til lange avstander (batteritid) og værforhold (eks. snø) vil bli redusert ved å avgrense prosjektet til et gitt geografisk område i sommerhalvåret. Avtaler blir gjort med bedrifter som etter tilbud takker ja til å delta i prosjektet. Under befaring vil område for avlevering av pakker bli merket hos bedrift. En SMS- eller eposttjeneste vil bli benyttet slik at mottakerbedriften får beskjed når de kan forvente å motta forsending på avtalt område. Det vil bli satt opp et kontrollrom slik at operatør kan følge med på video og housekeeping data fra alle dronene i sanntid, og manuelt overstyre autopiloten ved behov Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Dette prosjektet vil føre til økt regional kompetanse på droner, både blant de som utfører prosjektet og andre bedriftene i regionen som vil se hvilke muligheter som eksisterer ved bruk av droner. Denne regionale kompetansehevingen blant sluttbrukerne vil så kunne føre til identifisering av problemstillinger som kan løses vha. droner, noe som kan føre til etablering av nye dronebedrifter i regionen. Det langsiktige målet (ut over dette prosjektet) er å etablere et kompetansesenter for droner på Sørlandet av NODE og Eyde modellen, hvor dette prosjektet ses på som en viktig byggestein for å oppfylle denne visjonen. Gjennom et slikt kompetansesenter, vil man kunne identifisere behov hos sluttbrukere og knytte det opp mot forskjellige dronebedrifter og fungere som en katalysator for økt vekst i regionen.

168 Side168 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330504_fix.html Side 4 av Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Hovedmålet med prosjektet er å demonstrere at pakker av en begrenset størrelse og vekt, innenfor et avgrenset geografisk område, kan leveres ved hjelp av droner over et bestemt tidsrom. Prosjektet deles inn i følgende deloppgaver: 1. Utvikle plan for gjennomføring av pakkelevering med droner basert på nødvendige avgrensinger, med fokus på minimering av risiko. 2.Tilpasse prosjektet de muligheter som ligger i dagens regelverk for bruk av droner gjennom dialog med luftfartstilsynet og lokale luftfartsmyndigheter (Det kan være aktuelt å søke særskilt tillatelse). 3. Tilpasse og eventuelt videreutvikle droner for å kunne gjennomføre utarbeidet plan, og oppsett av tilhørende logistikksystem. 4. Gjennomføre kampanje under utarbeidede forutsetninger uten nødvendig rapportering av ulykker, uønskede hendelser/tilstander eller systemavvik. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Markedet for dette prosjektet er transport og logistikk av pakker, hvor det er mer enn 15 millioner sendinger i året på landsbasis (NHO Logistikk og Transport, 2015). Ut av dette er en del av pakkene av en størrelse som kan leveres med droner. I fremtiden vil det stilles større krav til rask leveringstid (fra bestilling til mottak i løpet av mindre enn en dag), hvor en kontinuerlig strøm av leveringer vha. droner vil kunne redusere leveringstiden, og tilfredsstille mottakerne av pakkene. I hovedsak vil en slik tjeneste med dagens teknologi være kostbart grunnet begrensning i rekkevidde og dertil behov for et stort antall kontrollposter for å dekke hele distribusjonsleddet. I første omgang etter kommersialisering vil det antakeligvis være et hovedfokus på nisjemarkeder, spesielt med hensyn til tid, sånn som levering av medisin til områder som er vanskelig å nå f.eks. der det er behov for ferge. Ettersom teknologien utvikler seg, og prisen på droner faller samtidig som spesifikasjonene blir bedre, er det forventet at droner i økende grad vil opparbeide markedsandeler innenfor distribusjon. Det er forventet at distribusjon i endeleddet gradvis vil endres fra type batch-levering til mer rettet enkelt-leveringer med fallende priser. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Den 7. juli 2015 sa Posten Norge AS at droner ikke er aktuelt for dem med det første, men i et møte hos Teknova AS den 7. september 2015 sa de at de var interessert i det, men at de kunne for lite om det. Det samme gjelder Jernbaneverket som den 15. april 2015 sa at de var skeptiske til bruk av droner, mens de inviterte til dialogkonferanse vedrørende dronetjenester den 21. august 2015 for å kartlegge potensialet til droner for deres bruk. Dette vitner om at ting skjer veldig raskt i et eksplosivt marked. Dette har også ført til at mange offentlige og private selskaper ikke vet hvilke muligheter som eksisterer ved bruk av droner, og har rett å slett ikke oversikten over hvilken kompetanse som finnes i markedet. Ved å gjennomføre dette prosjektet, vil sluttbrukerne (Posten Norge AS, Jernbaneverket, Veivesenet, osv.) se hvilke muligheter som eksisterer ved bruk av droner. Dette vil føre til at nye spennende problemstillinger som kan løses med hjelp av droner vil bli identifisert, noe som vil føre til etablering av nye tjenesteytende dronebedrifter. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Søkerbedriften er Teknova AS lokalisert i Grimstad og Kristiansand. Prosjektet vil bli ledet av Dr. Espen Oland som har en doktorgrad i teknisk kybernetikk fra NTNU med en spesialisering på

169 Side169 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330504_fix.html Side 5 av autonom styring av droner. Dr. Rune Schlanbusch, også med doktorgrad i teknisk kybernetikk, men med fokus på orienteringsstyring av satellitter, vil også delta i prosjektet. Andre prosjektdeltakere inkluderer Inflight Systems AS, Kristiansand Dyrepark AS, Posten Norge AS, Stormberg AS og Vennesla Transport AS. Prosjektgruppen er satt sammen med tanke på å dekke mest mulig av verdikjeden innen logistikk av pakker fra produksjon og salg (Stormberg AS), transport (Vennesla Transport AS og Posten Norge AS), distribusjon (Posten Norge AS), sluttkunde (Kristiansand Dyrepark AS), samt sterk operativ og regulativ kunnskap og erfaring innen droner (Inflight Systems AS), og forskning på droner (Teknova AS). Gruppen er hovedsakelig satt sammen av sterke Sørlandske merkenavn og ansees som særdeles godt egnet til å gjennomføre prosjektet. Det jobbes også med å få droneprodusenten Aerialtronics fra Nederland til å delta i prosjektet. De vil trolig kunne stille droner til disposisjon og støtte nødvendig tilpasnings- og utviklingsarbeid. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Prosjektet vil gå over ett år og bestå av en del forberedelser, samt en kampanje på en måned hvor pakker under en viss størrelse vil bli levert vha. droner. En tidsplan følger under: Q1 2016: Forberedelser Regelverk Q1-Q2 2016: Forberedelser Planlegging (analyse av omfang, risikovurdering og begrensning, og befaring hos bedrifter) Q2 2016: Anskaffelse av 2 droner (leie, tilpassing, baneplanlegging) Q2 2016: Etablering av operasjonssenter Q2-Q3 2016: Gjennomføring av kampanje på 1 måned Q3-Q4 2016: PR/Publisering (faglig og populærvitenskapelig) Q3-Q4 2016: Rapportering av resultater og erfaringer til dronebransjen 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

170 Side170

171 Side171 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330506_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Teknova AS Kontaktperson Nabil Belbachir Adresse Sørlandet Teknologipark, Terje Løvås vei 1, ground floor Postnummer/sted 4892 E-post (obligatorisk) nabil.belbachir@teknova.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn SmartCameras: Competency Building on Smart Cameras Enabling Factories of the Future and Secure Society Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad

172 Side172 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330506_fix.html Side 2 av Prosjektperiode March 2016 February Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. This project is devoted to build a competency on smart cameras across teknova and UiA and to form a regional critical mass able to pioneer with new technological capabilities and to contribute with solutions for the raising industrial and societal challenges. The vision of this research is to primarily enabling creating values for the regional and national society and industry by means of an internationally team of leading experts on smart cameras technologies, applications and societal and industrial integration. Smart cameras are information systems based on optical, thermal, acoustic or microwave sensors, which do not only acquire data but also understand them. They allow enhancing capabilities in monitoring and surveillance leading to an enabling technology for a large number of industrial and societal applications. The project activities will lie in three main applications: 1) intelligent production and maintenance towards factories of the future in collaboration with the Eyde companies; 2) secure society in collaboration with regional authorities; 3) safe independent living in collaboration with Agder hospitals, municipalities and elderly homes. The existence of the Mechatronics Innovation Laboratory at UiA in Grimstad is of high benefit for building high skilled researchers with practical expertise. For increasing the relevance of this competency building to the regional industry, collaboration with existing companies (e.g. Hernis-Eaton, Devoteam and many others) will be initiated for industrial relevance of this research. The outcomes of the project consist of research collaboration activities at the national level (i.e. RCN-funded proposals) and at the European level (i.e. Horizon2020) together with regional actors (public and private partners) and international partners. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Autonomy and automation are more and more required in industrial applications, for enhancing the operational performance and decreasing the cost related to controlled and manual deployment. Autonomy relates to systems able to take decision without human intervention. Examples include the mobile robot sent to the planet Mars with a capability in taking decision about its navigation procedure, trajectory and speed in an unknown environment. Automation relates to systems that do not take decision by themselves as they have to follow a list of planned tasks and will stop for an unplanned situation. The best known example is the industrial inspection of products (e.g. drink bottles, banknote) where the camera system has to check for faults according to pre-defined templates. Smart cameras are key elements in industrial processes for enabling factories of the future where classical sensors are no more sufficient, and where vision based technologies offer the potential to allow automation and autonomy. Conventional vision sensors, based on general purpose cameras pushing data to any intelligent processing are not optimally designed for this purpose due to computational bottleneck, challenging illumination conditions and real-time requirements. Consequently, a smart system can solve most of these challenges. Indeed, the smart approach consists in coupling on-board processing s architectures to dedicated sensing devices as it allows an efficient matching between automation tasks and problems of perception (autonomy). In this project, we will target three application areas relevant for the Aust-Agder region. 1. The first area concerns factories of the future where automation and autonomy of processes will

173 Side173 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330506_fix.html Side 3 av allow the cost reduction and increase of the productivity of companies. The Metal-producing industries in Agder is the first beneficial of this competency for tasks related to automated process management and control, inspection, fault detection and failure prevention for increasing the competitiveness and reducing the costs. Another beneficial is the Oil and Gas companies, which is pushing for more and more autonomy and automation of the production offshore for drastic cost savings, important in this this current business downturn situation. 2. The second area concerns safety and security applications where smart cameras can play an important role for surveillance and monitoring of persons and infrastructure. The key partners in the region are transport organizations and national authorities. Smart cameras can enable solutions for solving societal challenges as border management, security of critical infrastructures and safety of citizens. 3. The third area concerns ageing well and assisted living. This is one of the major societal challenge in the next decades such the EU commission has attributed the highest budget for this topic in its Horizon 2020 programme. Smart cameras can play an important role in the future generation of assistive technologies for this application area. The three application areas were chosen with respect to the regional industrial landscape and to the future challenges described in the EU and Norwegian roadmaps with respect to societal needs and industrial challenges. However, these topics will be readjusted in the frame of the project lifetime to adapt to the societal needs and industrial interest. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester The primary objective of this competency building project is to form a strong research group across teknova and UiA to take a leading position in the Agder innovation system and a key role in Norway and Europe with a strong focus on smart cameras as an enabling technology for solving key societal and industrial challenges. This competency building project will tackle three research lines as listed below. New sensor technologies: During the past five years a large numbers of new sensors were introduced in the literature for being low-cost reliable, non-intrusive and having high penetration capabilities. Many of these sensors are emerging because of the rapid development on mobile phones, gaming and in the automotive sectors in the pedestrian detection and driver assistance. These sensors include scannerless and scanning LIDAR (Laser Imaging, Detection and Ranging), acoustic cameras, x-ray cameras and microwave cameras. This technologies can serve as a basis for an agnostic research either on improvement of existing sensors based on the physical principles of each modality and possible use of new technologies or to the use of several new sensors that provide access to discriminating features. Those technologies can form a good basis for designing a new generation of camera systems, such a competency building will serve to understand the advantages and limitations and their applicability for the targeted application areas. Machine vision: Machine vision aims to exploit computer vision techniques for industrial applications. These techniques are concerned with processing sequences of digital frames that are produced at a fixed rate. High-level computer vision (cognition) relies on low-level tasks like edge extraction, segmentation and matching. These low-level steps are still major issues and the automation of these tasks for machine vision has not yet been achieved. The work will consist in designing the sensing system for detecting and matching modalities that must provide 3D models with sufficient accuracy. New algorithms for object detection and identification will allow to assess the potential of the new sensor technologies described in the previous subsection to recognise new descriptors for calculation of robust and reliable features. The use of one of these sensors at a different wavelength than a visual range may provide additional information, which can be exploited for enhancing the system reliability of the identification of object. We will also investigate methods to identify scale and rotation invariant descriptors for robust and efficient feature detection. We will select commercial products for this step including Kinect 2 (time-of-flight), FLIR (thermal camera),

174 Side174 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330506_fix.html Side 4 av Xethru (radar) and Microflown camera (acoustics). This latter will be selected with care with respect for person safety, though there are few products in the military market. In the second step, we will evaluate the different technologies in terms of robustness of the sensing and the detection breakdown with respect to the object. Finally, this competency will allow developing new service for industrial or societal challenges to lead to innovative solutions. Sensor data fusion: This research aims to build competency on combining different sensor modalities for robust and reliable solutions. In this task, the different unimodal techniques (from the processing of the single sensor data), will be analyzed for a robust non-intrusive detection and identification using a fused representation towards multimodal feature description. We will investigate information fusion to improve detection and identification. This research will investigate on various fusion techniques for in-topic fusion (i.e., disparate information on the same topic) and cross-topic fusion (i.e., information available on various topics to form a new, higher-level topic). This will be supported by the development of state-integrators, which, based on the input from the previous tasks, will apply the various fusion techniques to achieve an enriched picture. Multimodal feature analysis will be done on aggregated data for a robust non-intrusive detection and reliable identification of objects and features. These 3 topics will allow to build a competitive research group across teknova and UiA capable to perform forefront research and innovation in the 3 application scenarios: factories of the future, safety & security and ageing well and assisted living. This regional investment will be an engine for several subsequent projects and activities at both national and European levels as targeted competencies have impacts in several innovation domains Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? The question is why do we need a competency group in the Aust Agder on smart cameras and how this topic to the actual call? Dr. Belbachir is an internationally leading expert in smart cameras and computer vision. He was recruited in November 2014 at teknova in order to support the regional industry with innovative, automated and autonomous solutions based on smart cameras. There are several topics discussed between Dr. Belbachir and regional industries and public organization like process monitoring (e.g. Alcoa, Elkem and Glencore), autonomous drilling and people safety (e.g. NOV, Hernis, VOCA), elderly independent living (e.g. Devoteam) and DIGIN, Eyde and NODE networks. Furthermore, other leading Norwegian SME (e.g. ViaTech, Novelda) from the Oslo region are keen to build collaboration with Dr. Belbachir for innovation activities related to solving concrete problems like automated tunnel inspection and elderly sleep monitoring. Therefore, it is of high relevance to support this project to allow establishment of a critical mass around Dr. Belbachir and a collaboration with UiA to exploit the currently available expertise for building a strong group fostering thecagder innovation system. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig.

175 Side175 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330506_fix.html Side 5 av Strategy establishment In order to guide this competency project to valuable outcomes into the region, a strategy document will be established between teknova and UiA. This document will establish, framework conditions, topics, applications and markets for enforcing the innovation system of the research group. M1: strategy document by June National co-funded project applications This project will act as an engine for generating several research and innovation activities, which will be co-funded by public and private sector. M2: At least 1 proposal submissions in 2016, 2 proposals in 2017 and 3 proposals in International project applications A strong focus of this competency building will lie in an active participation into Horizon 2020 project preparations and with motivating strong involvement of partners from the Agder region. M3: At least 1 proposal submission in 2016, 2 proposals in 2017 and 2 proposals in Industrial project applications For fostering the innovation system in Agder, industrial research contract will be established for solving specific problems in the industrial context. M4: 1 project in 2016, 2 projects in 2017 and 3 projects in Recruitment of personnel The key target of this project is to increase the critical mass on this competency by recruitment of qualified personnel. 3 scientists are targeted in this recruitment by the end of this project. M5: 3 persons before 2019 Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Three markets and applications are targeted: 1. factories of the future: Process industry, Oil and Gas industry and other manufacturing industry. 2. Safety and security applications: transport organizations, local authorities. 3. Ageing well and assisted living: The municipalities, elderly home, hospitals. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Other regional partners and actors will benefit for an increased research and activities through Horizon 2020 projects or NFR-funded projects to be involved in solution for new societal problems, use cases and scenarios and for fostering the Agder innovation system. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Teknova is the project owner and Dr. Belbachir is the leader and responsible for project implementation. The project team is described below. a. Project team Company Name Expertise Teknova AS Nabil Belbachir, PhD Smart Camera Teknova AS Åge Såghus Camera systems Teknova AS Karl Magnus Laundal, PhD Applied mathematics, Computer Vision UiA Prof. Baltasar Berefull Lozano, PhD Signal processing, wireless networks UiA Assoc. Prof. Martina Comes, PhD Decision support systems Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv.

176 Side176 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330506_fix.html Side 6 av In the frame of the project, a steering group will be setup including persons from Eyde, NODE and DiGIN networks as well as persons from companies. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. 2016: 01. March: project start. 30. June: strategy document. 31. December: 3 project submissions (including 1 EU project). 2017: 30. June: 1 EU project submission. 31. December: 4 project submissions (including 1 EU project). 2018: 30. June: 2 EU project submissions. 31. December: 6 project submissions (including 1 EU project). 2019: 31. January: The latest date for recruiting 3 persons. Those persons may be recruited before, if we get projects accepted. 28. February: Project end. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

177 Side177

178 Dato: Arkivref: / /2016 / 242 Saksframlegg Saksbehandlere: Tine Mette Falck og Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/24 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 16/43 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond SØKNADER FRA AGDERFORSKNING FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Partnerskapsbasert innovasjon i integreringsarbeidet på Agder (PIA), søknad fra Agderforskning, avslås. 2. Kunnskaps- og innovasjonsledelse i sykliske næringer, søknad fra Agderforskning, avslås. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar Side178 1

179 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2015 å lyse ut midler til prosjekter og piloter som kan bidra til forskningsbasert innovasjon og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskapingsevne i fylket. Søknadene for 2015 bør som hovedregel komme fra bedrifter, næringer eller klynger med aktivitet i fylket. Søkerne bør være tilknyttet et FoU-miljø som er aktive bidragsytere i prosjektet. Det er imidlertid ikke et krav at FoU-miljøet er lokalisert i fylket. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. I henhold til styrets vedtak ble utlysningsteksten for nye tiltak innrettet for prosjekter og piloter som kan bidra til forskningsbasert innovasjon, og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskapingsevne i fylket. Kompetansefondet har mottatt til sammen 46 søknader til nye prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 60 mill. kroner, hvorav om lag 30 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 12 mill. kroner vinteren Ettersom inntil 6 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 6 mill. kroner til nye prosjekter. Gitt den økonomiske rammen har det dermed vært nødvendig med stramme prioriteringer. 3. VURDERING AV SØKNADER Partnerskapsbasert innovasjon i integreringsarbeidet på Agder (PIA) Søker: Agderforskning Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: 2016 Agderforskning planla opprinnelig å søke Aust-Agder utviklings- og kompetansefond om midler i oktober 2016, men valgte å fremskynde søknaden med bakgrunn i den aktuelle flyktningsituasjonen. Prosjektet gjelder to planlagte forstudier som skal generere data til et prosjekt hvor en i samarbeid med Lindesnes- og Listerrådet, IMDi Sør og universitetene i Agder og Malmø skal drive kunnskapsbasert inkrementell utvikling og nytenkning på feltet integrering av innvandrere i arbeidsliv. Prosjektet, som fokuserer på integrering av innvandrere i arbeidslivet, vurderes som et viktig og høyaktuelt levekårsprosjekt med et spennende samarbeid mellom forskjellige relevante aktører. Prosjektet er imidlertid ikke direkte koblet til næringslivet, og den praktiske virkningen av prosjektet er vanskelig å vurdere. Prosjektet sammenfaller heller ikke i vesentlig grad med årets utlysningstekst. Sekretariatet er kjent med at sekretariatet i Sørlandets Kompetansefond foreslår at søknaden avslås. Ettersom forstudiene og prosjektet henger sammen, kan dette tale for at også Aust-Agder utviklings- og kompetansefond avslår søknaden. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Side179

180 Kunnskaps- og innovasjonsledelse i sykliske næringer Søker: Agderforskning Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: Markedsforutsetningene for mange av regionens bedrifter har endret seg kraftig, særlig innenfor olje- og gassleverandørindustrien. Funn i tidligere studier som Agderforskning har gjennomført viser at kunnskaps- og innovasjonsledelse i sykliske næringer fremstår som viktig for å styrke bedriftenes omstillingsevne. Agderforskning ønsker i dette prosjektet å gjennomføre en studie som skal utvikle kunnskap om hvordan bedriftene i leverandørindustrien kan utøve kunnskaps- og innovasjonsledelse for å øke aktiviteten gjennom innovasjon. Målet for prosjektet er å styrke bedriftenes omstillingsevne ved å frembringe ny kunnskap om kunnskaps- og innovasjonsledelse i sykliske næringer. Agderforskning har gjennom flere prosjekter de siste årene studert industriens utvikling i regionen, eksempelvis krise, omstilling og vekst (2013) og Hidden Champions (2015/16). Det vurderes som positivt at prosjektet bygger kunnskap og funn fra tidligere prosjekter. Prosjektet har regional relevans og en godt gjennomarbeidet prosjektplan. Prosjektet fremstår som imidlertid som en ren studie hvor involveringen av næringslivet er begrenset. Det er dermed vanskelig å vurdere den konkrete nytteverdien av prosjektet. Utfra en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Agderforskning har også søkt Sørlandets kompetansefond om midler til dette prosjektet. Sekretariatet er kjent med at administrasjonen i Sørlandets kompetansefond også foreslår at søknaden avslås. Vedlegg: 26 Søknad 26 Budsjett 37 Søknad 37 Budsjett Side180

181 Side181 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330365_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Agderforskning Kontaktperson May-Linda Magnussen Adresse Gimlemoen 19 Postnummer/sted 4630 E-post (obligatorisk) mlm@aforsk.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Partnerskapsbasert innovasjon i integreringsarbeidet på Agder (PIA) Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode

182 Side182 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330365_fix.html Side 2 av Januar-desember Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Agderforskning har nettopp søkt Sørlandets kompetansefond om delfinansiering på totalt kroner i 2016 ( kroner i 2017) til et FoU-prosjekt som også har i seg annen tildelt/omsøkt finansiering (midler + egeninnsats) på totalt kroner i 2016 og i 2017). I prosjektet skal Agderforskning, i tett partnerskap med Universitetet i Agder, Lindesnes- og Listerrådet, IMDi Sør og Universitetet i Malmö, drive kunnskapsbasert inkrementell utvikling og nytenkning på feltet integrering av innvandrere i arbeidsliv. Prosjektet tar utgangspunkt i to allerede gjennomførte forstudier i regionene i partnerskapet. Prosjektet skal, i tett samarbeid med lokale aktører fra offentlig, privat og sivil sektor, både fremskaffe kunnskap som er nødvendig for å få til slik nytenkning og utvikling, gjøre det nødvendige utviklingsarbeidet, samt implementere og evaluere utvalgte deler av det. Prosjektet skal ende ut i en modell for integrering av innvandrere i arbeids- og samfunnsliv som bidrar til å utnytte deres ressurser og ulike samfunnsaktørers ressurser bedre enn det som er tilfelle i dag. Vi planla opprinnelig å søke Aust-Agder utviklings- og kompetansefond om midler til to forstudier i Aust-Agder oktober På grunn av den akuttheten som nå preger integreringsfeltet, og på grunn av et nokså unikt, bredt engasjement i befolkningen akkurat nå, søker vi imidlertid om disse midlene allerede nå, slik at vi kan komme fort i gang med arbeidet. Vi søker om til å gjennomføre to forstudier knyttet til tematikken integrering av innvandrere i arbeidslivet i kommuner i Aust-Agder. Vi har allerede etablert et samarbeid med Risør kommune, én av forstudiene vil gjøres i Risør, og kommunen har allerede bekreftet egeninnsats til en verdi av kroner inn i prosjektet. Planen er at den andre kommunen vi får med oss på laget også bidrar med egeninnsats til en verdi av kroner, slik at prosjektets totale kostnader er på Vi vet at det gjøres mye godt integreringsarbeid også i Arendal og Grimstad, og vi vil sondere mulighetene for at den andre studien gjøres i en av disse kommunene. Akkurat hva de to forstudiene skal spisses mot, må bestemmes i partnerskap mellom forskerne og andre involverte i prosjektet. Vi vil bruke disse forstudiene for å generere data fra Aust-Agder til det prosjektet vi har søkt Sørlandets kompetansefond om, til å koble kommuner i Aust-Agder på prosjektet, samt til å skaffe legitimitet og utløse ytterligere lokale og regionale FoU-midler til tematikken integrering av innvandrere, slik vi har gjort i Lindesnes- og i Listerregionen. Vi vil i neste omgang bruke det til å skaffe nasjonale og internasjonale FoU-midler på feltet. Behovet for partnerskaps- og kunnskapsbasert utvikling og innovasjon på feltet kan knapt overvurderes. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Personer som har innvandret til Norge utgjorde i 2014 rundt 13 prosent av befolkningen i Vest- Agder, og i regionene i vårt partnerskap i Vest-Agder utgjorde innvandrere samme år rundt 5200 personer. Immigranter på Agder utgjør en betydelig ressurs i landsdelen og vil utgjøre en enda større ressurs fremover. Realiseringen av disse ressursene i arbeidslivet vil imidlertid ofte avhenge av at migrantene selv og ulike lokale og regionale aktører arbeider og samarbeider godt på ulike stadier i prosessen med å komme i og bli værende i lønnet arbeid. Norske kommuner har relativt stor autonomi når det kommer til å utforme og organisere sitt kvalifiserings- og integreringsarbeid, og både arbeidet som gjøres og dets resultater varierer veldig mellom kommunene. Forskning antyder at kommunenes arbeid på dette området har betydelige mangler, samt at det er nettopp kvaliteten på og

183 Side183 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330365_fix.html Side 3 av organiseringen av kvalifiserings- og integreringsarbeidet i kommunene som aller mest påvirker resultatene (Djuve, Kavli og Hagelund 2011, Lillegård og Seierstad 2013, Friberg og Elgvin 2014). Dagens situasjon med høy tilstrømming av syriske flyktninger peker mot et behov for nytenkning i et arbeid som jevnt over allerede har store utfordringer. De syriske flyktningene som nå ankommer ser samlet sett ut til å ha et relativt høyt utdanningsnivå. Hvorvidt kommunene er rustet for å kunne bosette, kvalifisere og integrere flere flyktninger er én ting. En annen ting er hvordan kvalifiseringsog integreringsarbeidet er rustet for å håndtere det økende spennet i flyktningenes behov. Det gir grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt norske kommuner vil kunne klare å gi effektiv og individuelt tilpasset kvalifisering og integrering av flyktninger med en noe annen utdanningsprofil enn det vi har sett til nå. Partene i vårt partnerskap i Vest-Agder har over tid anerkjent behovet for og viktigheten av kunnskap, innovasjon og utvikling på feltet kvalifisering og integrering av innvandrere. Dagens flyktningsituasjon gjør både behovet og viktigheten mer akutt. For kommunene i vårt partnerskap i Vest-Agder kan behovet for kunnskap og innovasjon på feltet knapt overdrives. Det nye statsbudsjettet løfter frem de store og akutte utfordringene knyttet til kvalifisering og integrering av innvandrere og ber kommunene prioritere dette arbeidet. Regionrådene i vårt partnerskap i Vest- Agder identifiserer imidlertid en parallell utfordring som ikke får så mye oppmerksomhet nasjonalt og som også øker behovet for kunnskap og nytenkning akkurat nå: Lavkonjunktur og oppsigelser fører til økt arbeidsledighet blant arbeidsmigranter som har opparbeidet seg rett til ytelser fra NAV. Samtidig identifiserer de også et unikt mulighetsrom; et engasjement og en dugnadsånd knyttet til den såkalte flyktningkrisen som er nærmest uten sidestykke, hvor både frivillige organisasjoner, enkeltpersoner og bedrifter tar kontakt med kommunene for å bidra. Denne situasjonen må brukes til å trekke nye krefter inn i et mer helhetlig, partnerskapsbasert og godt koordinert integreringsarbeid. Her er det altså rom for å tenke utover den «klassiske» flyktningen kommunen skal bosette. For det første bør man trekke med andre migranter inn i integreringsarbeidet. For det andre bør man trekke krefter i privat og sivil sektor inn i arbeidet. For det tredje bør både migranter, samt krefter fra privat og sivil sektor, trekkes inn i inkrementell utvikling og nytenkning av og rundt dette arbeidet. Kommunene i vårt partnerskap i Vest-Agder vil gå foran i dette viktige arbeidet, og det samme gjelder for Risør kommune. Prosjektet vi har søkt Sørlandets kompetansefond om midler til har som mål å utvikle en modell som også kan videreføres til andre kommuners arbeidslivsintegrering av ulike grupper innvandrere, i tett samarbeid med privat og frivillig sektor lokalt. I dette arbeidet vil vi også bygge på Agderforskning-prosjektet Modeller for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor (OFFRI). Samarbeidsformen Med hjerte for Arendal er en sentral empiri i dette OFFRI-prosjektet. Som vi har sett, peker nasjonale kvantitative studier mot at studier av hvordan godt integreringsarbeid faktisk gjøres i kommunene er det riktige stedet å starte når dette arbeidet skal forbedres og fornyes. I en situasjon med store variasjoner i integreringsarbeid fra kommune til kommune og også med store variasjoner i de mulighetene som finnes i lokale arbeids- og næringsliv, så er studier som kartlegger og forstår lokalt integreringsarbeid innenfor en større samfunnsmessig kontekst avgjørende. Også på Agder er der et uutnyttet potensiale når det kommer til integrering av ulike kategorier av immigranter i arbeidslivet. Samtidig gjør flere kommuner i vårt partnerskap i Vest-Agder et fremragende arbeid på dette området, og har åpenbart mye å lære andre kommuner i og utenfor Agder. Det ene av forprosjektene som vi bygger på i prosjektet vi søker midler om her viser at Lindesnes kommune kan trekkes frem på dette området. Kommunen bidrar til arbeidsintegrering av flyktninger på måter som gjør at til og med grupper som nasjonalt sett ofte kategoriseres som «vanskelige å integrere», kommer i jobb og også inkluderes i samfunnet for øvrig. Agderforskning har, i tett samarbeid med flyktningetjenesten i kommunen, identifisert kritiske suksessfaktorer med høy overføringsverdi til andre kommuner. Studien viser at det som utenfra kan se ut som resultatene til dedikerte og dyktige ildsjeler i realiteten bare er inngangen til og koordineringen av et helt nettverk av relasjoner mellom aktører i offentlig, privat og sivil sektor lokalt. Det er nettopp i disse relasjonene flyktningene trekkes inn, og at mesteparten av det gode integreringsarbeidet skjer. Også i Lyngdal, hvor Universitetet i Agder har gjort den andre forstudien vi bygger på i denne søknaden, så kommer betydningen av såkalt nettverksarbeid klart frem når det gjelder å få kvinnelige migranter i lønnet arbeid. Lyngdal har også tenkt nytt i forhold til hvilke

184 Side184 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330365_fix.html Side 4 av innvandrerkategorier som bør inkluderes i deres arbeid knyttet til integrering i arbeidslivet, og man har også klart å bygge tette og gode bånd mellom NAV og det private næringsliv i prosessen med å få kvinner med minoritetsspråklig bakgrunn ut i arbeidslivet. Disse to forstudiene gir grunn til å trekke frem betydningen av samarbeid mellom offentlig, privat og sivil sektor når det kommer til integrering av innvandrere i arbeidslivet. Offentlig ansatte kan ikke alene klare å integrere nye samfunnsborgere i lokale og regionale arbeidsmarkeder og i lokalsamfunnene mer generelt. Ei heller kan velferdsstaten fortsette å vokse, noe som har bidratt til at samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor trekkes frem som avgjørende for å sikre bærekraftige velferdsløsninger på lang sikt (Stortingsmelding 29 ( ). Norge skiller seg ut internasjonalt ved høy frivillig aktivitet i befolkningen (Stortingsmelding nr. 39 ( ). Samtidig er samspillet mellom offentlig og frivillig langt mer utbredt i land som Danmark (Wulff 2013, Jensen 2012), og blant OECD-landene utmerker Norge seg ved at frivillige organisasjoner i veldig liten grad er involvert i det arbeidet som gjøres for å integrere migranter inn i arbeidsliv og lokalsamfunn mer generelt (Liebig 2009). Skal regionene i vårt partnerskap I Vest-Agder, og eventuelt nye partnere i Aust-Agder, kunne videreutvikle erfaringene til en modell for arbeidsintegrering som utnytter ulike innvandreres og ulike samfunnsaktørers ressurser bedre enn det som gjøres i dag, samt involvere flere samfunnsaktørers ressurser utover det offentlige, er det behov for koordinert og systematisk kunnskapsutvikling og innovasjon samt følgeforskning. Med utvikling, implementering og følgeforskning av en slik modell vil det som i dag kalles en flyktningkrise samtidig ha store sjanser for å samtidig kunne innebære store muligheter for økt tilgang på arbeidskraft og på kompetanse, samt økte muligheter for innovasjon, bedriftsetablering og verdiskaping for lokalsamfunnene rundt om i Norge. Dette gjelder ikke minst dersom kommunene parallelt inkluderer nye grupper av migranter i sitt kvalifiserings- og integreringsarbeid. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Forstudiene vi søker midler til her vil gå inn som arbeidspakker i et større prosjekt. Arbeidspakkene vi har søkt Sørlandets kompetansefond om delfinansiering til er følgende: Arbeidspakke 1: Identifisering av arbeids- og ektefellemigranter. Kommunene i våre partnerskap registrerer at mange arbeids- og ektefellemigranter som bor i kommunene, samt deres barn under skolealder, er generelt lite integrert i lokalsamfunnene sine. De registrerer som nevnt også at mange ektefellemigranter ikke er i lønnet arbeid, samt at en del som har kommet som arbeidsmigranter har mistet jobbene sine. Én første utfordring som må løses på veien mot å inkludere disse gruppene i kommunenes kvalifiserings- og integreringsarbeid, samt å integrere dem i samfunnet også utover arbeidslivet, er hvordan kommunene kan identifisere og komme i kontakt med sine arbeids- og ektefellemigranter. Det er kanskje mulig å sammenholde politiets registre med arbeidstaker- og arbeidsgiverregistre. Sistnevnte registre gir imidlertid ikke kontinuerlig oppdatert informasjon. Det kan også gå an å identifisere en del via registre over de som mottar kontantstøtte. Der vil en finne en del av de kvinnene som kommer til kommunene som ektefeller, som er utenfor arbeidslivet og som har barn som ikke er i barnehage. Ikke minst kan der være uformelle arenaer eller arenaer i regi av frivillig organisasjonsliv hvor kommunene kan treffe de nevnte migrantene. Arbeidspakke 2: Høyt utdannede migranter og arbeidsliv i Listerregionen. Kommunene i Listerregionen registrerer at en del høyt utdannede migranter ikke er i arbeid eller er i arbeid som ikke utnytter kompetansen og erfaringen deres godt nok, og at dette i stor grad ser ut til å gjelde for en del kvinner. De registrerer også at mange av disse ikke er godt nok integrerte i lokalsamfunnene for øvrig. Dette er tilfelle i en situasjon hvor regionen mister stadig flere arbeidsplasser som krever lang, høyere utdanning. Listerregionen ser det å kunne integrere disse i arbeidslivet og å skape nye

185 Side185 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330365_fix.html Side 5 av muligheter sammen med disse høyt kompetente menneskene som en nøkkel til å sikre fremtidig vekst og nyskaping. Universitetet i Agder ved Hanne S. Haaland og Hege B. Wallevik vil gjennomføre en studie som skal identifisere og dokumentere hva som skal til for å flere høyt kvalifiserte arbeidsinnvandrere, ektefelleinnvandrere og flyktninger i Listerregionen i jobb eller i jobber som utnytter deres ressurser bedre. Studien vil ta utgangspunkt i utvalgte migranter i målgruppa sine egne erfaringer og perspektiver. For å kunne identifisere faktorer som både hemmer og fremmer arbeidsintegrering vil både migranter som er utenfor arbeidslivet og som er i arbeid være informanter i prosjektet. Slik disse informantene selv opplever og ser det, hvem gjør hva i arbeidsintegreringsprosessen, hvordan fungerer de ulike delene av prosessen og hva kunne gitt denne høyere måloppnåelse? Prosjektet vil også rigge opp en referansegruppe av representanter fra offentlig, sivil, privat sektor og Agderforskning som skal gi innspill til studiens utforming og anbefalinger. Leveransen fra prosjektet skal være en kortfattet prosjektrapport i Agderforsknings rapportserie, én vitenskapelig publisering samt et innlegg på en konferanse om lokalt integreringsarbeid våren Arbeidspakke 3: Flyktninger og arbeidsliv i Lindesnesregionen. Lindesnes kommune er som nevnt en beste-praksis-kommune på integrering i Lindesnesregionen. De andre kommunene i regionen ønsker, sammen med Lindesnes kommune, å forbedre og tenke nytt rundt eget arbeid for å integrere flyktninger i lokalsamfunn og arbeidsliv. Derfor har rådmannsutvalget tatt initiativ til at det etableres et nettverk for flyktningemedarbeidere i kommunene i regionen. For å kunne gjøre dette forbedringsog nytenkningsarbeidet trenger imidlertid kommunene kunnskap om utvalgte flyktninggruppers erfaringer og perspektiver på dagens integreringsarbeid i kommunene. Agderforskning ved May-Linda Magnussen og Trond S. Mydland vil gjøre en studie som skal identifisere og dokumentere hva som skal til for å flere flyktninger og særlig kvinnelige flyktninger i Lindesnesregionen i jobb eller i jobb som utnytter deres ressurser bedre. For å få til det trengs det kunnskap over hvordan dagens arbeid for å integrere flyktninger i Lindesnesregionen (kommunene Mandal, Marnardal, Åseral og Audnedal, arbeidet er allerede studert i Lindesnes) vurderes fra utvalgte flyktningers eget ståsted. For å kunne identifisere faktorer som både hemmer og fremmer arbeidsintegrering vil både flyktninger som er utenfor arbeidslivet og som er i arbeid være informanter i prosjektet. Slik disse informantene selv opplever og ser det, hvem gjør hva i arbeidsintegreringsprosessen, hvordan fungerer de ulike delene av prosessen og hva kunne gitt denne høyere måloppnåelse? Vi vil bruke nettverket som skal starte opp til å få innspill til informanter i prosjektet. Nettverket vil også inngå i en referansegruppe av representanter fra offentlig, sivil, privat sektor og Universitetet i Agder som skal gi innspill til studiens utforming og anbefalinger. Leveransen fra prosjektet skal være en kortfattet prosjektrapport i Agderforsknings rapportserie, én vitenskapelig publisering samt et innlegg på en konferanse om lokalt integreringsarbeid våren Arbeidspakke 4: Å utforske integrasjon som lokal praksis. Kontakter, kommunikasjon og fellesskap i lokalt hverdagsliv. For å kunne bygge videre på det brede engasjementet kommunene som er representert inn i vårt partnerskap nå ser i ulike lokalsamfunn, vil vi gjøre en studie som finner ut hvordan innbyggere i lokalsamfunn som er kjente på å være gode på integrering forstår «integrering» og hvordan de selv «gjør integrering». Agderforsking, Universitetet i Agder og Universitetet i Malmö, ved May-Linda Magnussen, Hanne S. Haaland, Hege B. Wallevik og Maja Povrzanović Frykman vil gjennomføre denne studien. Ofte ses integrering som migrantenes ansvar og som noe bare migranter skal gjøre, samtidig som manglende integrering forklares med såkalte kulturelle trekk ved migrantene (se for eksempel Schmidt 2015). Men hva slags rolle spiller regionen, med sin sosioøkonomiske profil? Og hva betyr det at integrering skal skje i lokalsamfunn som historisk sett ikke har noen lang tradisjon på integrering (se Glick Schiller og Schmidt 2015)? Hvis vi starter ut med å studere lokale integreringsprosesser, for eksempel i nærmiljøer, på arbeidssteder eller i skoler, ser vi da at skillet mellom minoriteter og majoriteten forsterkes eller får vi et mer nyansert bilde (se Jensen 2015)? I denne studien vil vi se nærmere på kontakt, kommunikasjon og fellesskap i utvalgte lokalsamfunn som er representerte inn i våre partnerskap. Hvordan opplever og reflekterer innbyggerne selv uavhengige av om de er migranter eller etniske norske over temaer som er

186 Side186 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330365_fix.html Side 6 av relatert til integrering? Vi vil også spørre hvorvidt og hvordan integreringspraksiser er innvevd i lokalsamfunn. Hva betyr det at folk føler at de tilhører i et lokalsamfunn for integreringen (se Povrzanović Frykman 2008)? Kan integrering rekonseptualiseres fra det å dele felles kulturelle verdier og mønstre til å heller handle om menneskelig interaksjon og lokal kunnskap som deles av mennesker i et lokalsamfunn, uansett hvor folk kommer fra? Leveransen fra prosjektet skal være én vitenskapelig publisering, søknader om hovedprosjekter til Norges forskningsråd og til Horisont 2020, samt et innlegg på en konferanse om lokalt integreringsarbeid våren Arbeidspakke 5: Kartlegging av kommunenes integreringsarbeid. For å utvikle en modell for bedre integreringsarbeid i norske kommuner så trenger kommunene i vårt partnerskap å få på bordet hva slags integreringsarbeid som gjøres lokalt, hvem som gjør hva, hvem som har ansvar for hva, hvilke samfunnsaktører som deltar og ikke deltar i arbeidet, hva og hvor kompetanse- og ressursbehovene er, hvordan arbeidet er koordinert og hvor der eventuelt mangler koordinering. Arbeidspakke 2 og 3 vil gi innspill til dette fra et brukerståsted, det vil si fra utvalgte grupper av migranter sine ståsted. I arbeidspakke 5 inntar vi i stedet et systemståsted. Vi starter ut kartleggingen med å først innhente kunnskap og erfaringer fra representanter fra offentlig, frivillig og privat sektor som bidrar inn i arbeidsintegreringsprosessene lokalt og som er tett på ulike grupper av migranter, på tvers av kommunene i partnerskapet. Vil vil starte med å gjennomføre intervjuer og gruppeintervjuer. Vi vil så samle nøkkelpersoner som kommunene i partnerskapet selv peker ut til maksimalt 4 workshops. Her skal disse sammen og i samarbeid med involverte forskere få frem det arbeidet som gjøres i dag, hvem som gjør det og hvem som eventuelt koordinerer det, samt hvor forbedringspotensialet og behovet for nytenkning er størst, slik de selv ser det. Det er også viktig å få frem eventuelt samarbeid på tvers av kommunene. I neste omgang vil vi inkludere representanter fra de samme sektorene, men på et høyere administrativt nivå, for maksimalt 2 workshops som skal belyse de samme spørsmålene, men da fra et noe annet ståsted enn de som er aller tettest på brukergruppene. I dette arbeidet er det avgjørende at vi i forkant forankrer arbeidet i de involverte kommunenes politiske og administrative toppledelse. Kartleggingen skal gjennomføres av Øyvind Hellang og Trond S. Mydland fra Agderforskning og skal også involvere forskerne fra Agderforskning og Universitetet i Agder som er involverte i arbeidspakke 2 og 3. Leveransen fra prosjektet er en prosjektrapport i Agderforsknings rapportserie. Arbeidspakke 6: Utvikling av modell for bedre integrering av innvandrere i arbeidslivet i norske kommuner. I denne delen av prosjektet skal vi dra nytte av den kunnskapen som har blitt generert og de relasjonene og arbeidsformene som har blitt etablert i de andre arbeidspakkene i prosjektet til å utvikle en modell for bedre integrering av innvandrere i arbeidslivet i norske kommuner. Agderforskning har bred og lang erfaring fra innovasjonsprosesser i ulike sektorer, og vet at det er avgjørende at forskere ikke detaljplanlegge slike prosesser i forkant, men snarere legger til rette og bidrar med å fasilitere en kunnskapsutvikling blant sentrale samarbeidsaktører. Det vil her etableres en prosjektgruppe med forskere og representanter fra offentlig, privat og sivil sektor i våre partnerregioner som sammen skal planlegge og drive modellutviklingen og legge opp et løp med presentasjon av kunnskap og involvering av ulike grupper etter behov. Medlemmer til denne prosjektgruppa vil vi rekruttere under arbeidet med de andre arbeidspakkene og i dialog med prosjektets overordnede styringsgruppe. Gruppa vil også ha en prosjektleder. Agderforskning har bred erfaring fra innovasjonsprosesser i ulike sektorer. Utviklingsprosessene vil fra forskerhold involvere Øyvind Hellang og Trond S. Mydland fra Agderforskning og skal også involvere forskerne fra Agderforskning og Universitetet i Agder som er involverte i arbeidspakke 2 og 3. Behov for og utvikling av informasjonssystemer på tvers av organisasjoner og kommuner vil kunne være en mulig del av modellen som utvikles, og derfor er det viktig at personer med kompetanse på informasjonssystemer er en del av prosjektteamet. Vi vil ikke forskuttere hva som kommer til å være viktigst i den nye modellen, men tidligere forskning og pågående lignende prosjekter peker mot at behovet for koordinering, samarbeid og arbeidsdeling mellom integreringsarbeid på tvers av offentlig, privat og sivil sektor vil være viktig. Leveransen fra prosjektet er en prosjektrapport i Agderforsknings rapportserie som dokumenterer innovasjonsprosessen og som presenterer en ny modell for kommuners integrering av innvandrere i arbeidslivet, samt et innlegg på en konferanse om lokalt integreringsarbeid høsten Vi anser

187 Side187 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330365_fix.html Side 7 av denne konferansen, hvor de andre arbeidspakkene presenterer foreløpige funn et sted i Lindesneseller Listerregionen, som en kick-off for arbeidet i arbeidspakke 6. Arbeidspakke 7: Implementering av modell i én kommune i Lister- eller Lindesnesregionen. I denne arbeidspakken gjennomføres et modellforsøk for å implementere utvalgte tilnærminger for integrering. Forsøket vil rettes mot kommunale tjenester i én kommune i Lister- eller Lindesnesregionen, og vil gjennomføres som samarbeid med andre deler av offentlig sektor, samt med privat og sivil sektor. Denne praktiske utprøvingen vil utgjøre et viktig grunnlag for forskningsdelen i prosjektet. Blant annet gjennom muligheten til å studere og vurdere muligheter og hindre ved modellimplementering og erfaringsoverføring mellom kommuner. Arbeidspakke 8: Følgeforskning av modell-implementering. Denne arbeidspakken vil løpe parallelt med den kommunale implementeringen (arbeidspakke 7) av utvalgte tilnærminger for integrering. Ved å tilbakeføre kunnskap underveis i følgeforskningen får aktørene som driver forsøksprosjektene muligheter til å reflektere rundt både utvalgte tilnærminger og dimensjoner som oppstår under utprøving, og derigjennom gjøre valg om hvordan man arbeider med gjeldende tema videre. Tilnærmingen i arbeidspakken er innrettet som en aksjonsrettet og brukerinvolvert følgeforskning (Coghlan & Brannick 2005, Levin & Klev 2002, Baldwin 2001) av et modellforsøk for samarbeid og samordning av tilbud overfor innvandrere. Følgeforskningen i arbeidspakken vil altså både bidra med kunnskap underveis i utprøvingen av modellforsøket og samtidig dokumentere utviklingen av det nye modellforsøket. Samarbeidsmodellen mellom arbeidspakkene 7 og 8 bygger på erfaringer fra Agderforsknings tilrettelegging gjennom følgeforskning innen tidligere og pågående utviklings- og samarbeidsprosjekter mellom frivillig sektor, offentlig sektor og forskning. Her vil vi vise til aksjonsforskningsbasert tilrettelegging og følgeforskning som en god tilnærming for å lykkes med å utvikle helhetlige og individuelt tilpassede tjenester. Eksempler på samarbeidprosjekter som ligger til grunn for arbeidspakken er Prosjektet Ettervern rus ( ), Forsøk med Høgskole- og universitetssosialkontor ( ), OU-prosess i Songdalen kommune om rus og psykisk helsetjenester (2012), Kompetanseutvikling om samarbeid og samordning på tvers ( ), Modeller for samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor ( ) og Innovation and Service Development through evolving Forms of Collaboration ( ). I og med at vi jobber partnerskapsbasert og vi bare så vidt har begynt å etablere relasjoner til kommuner i Aust-Agder, så kan vi per nå ikke gi veldig konkrete beskrivelser av hva de to arbeidspakkene vi ber Aust-Agder utviklings- og kompetansefond om å delfinansiere vil rette seg mot og hvordan de vil utformes. Det er nettopp lokale kunnskaps-, utviklings-og nytenkningsbehov som skal styre utformingen av studiene. Vi ser dette som en nødvendighet for å sikre nytte, involvering og eierskap. Vi vil imidlertid anbefale kommunene at vi studerer integreringsarbeid hvor også andre enn kommunene selv og andre offentlige aktører er involverte, og vi vil være på utkikk etter praksis som "virker". Leveransen fra prosjektet vil være to prosjektrapporter i Agderforsknings rapportserie samt to innlegg på en regional konferanse om integrering i arbeidslivet Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet

188 Side188 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330365_fix.html Side 8 av Vi sender gjerne over hele prosjektbeskrivelsen til Sørlandets kompetansefond om det er ønskelig Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Særdeles bra. Hovedprosjektet er et partnerskapsbasert innovasjonsprosjekt, og de forstudiene vi søker midler til fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond gjøres også for å legge til rette for innovasjon i neste omgang. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Hovedmålet med prosjektet vi har søkt Sørlandets kompetansefond om er å syntetisere og videreutvikle erfaringer med å oppnå sysselsetting av flere innvandrere i arbeidslivet og å få folk sysselsatt på måter som på best mulig utnytter ressursene deres. Dette vil også innebære bedre og mer effektiv bruk av ressurser i lokalt integreringsarbeid. For å få til denne innovasjonen må flere delmål nås: Delmål 1: Kartlegge hvordan kommunene i større grad kan identifisere og komme i kontakt med migranter som kommer som arbeidsmigranter eller ektefeller til Lindesnesregionen og Listerregionen Delmål 2: Dokumentere praksis og identifisere mulige tiltak for å få flere høyt kvalifiserte arbeidsinnvandrere og ektefelleinnvandrere i Listerregionen i jobb eller i en type jobb som bedre utnytter deres ressurser Delmål 3: Dokumentere praksis og identifisere mulige tiltak for å få flere flyktninger i Lindesnesregionen i jobb eller i jobb som bedre utnytter deres ressurser Delmål 4: Finne ut hvordan innbyggerne i utvalgte lokalsamfunn forstår «integrering» og hvordan de selv «gjør integrering» Delmål 5: Syntetisere den erfaringsbaserte kunnskapen som er utviklet. Kartlegge kommunenes integreringsarbeid i dag. Delmål 6: Utvikle ny modell for integrering av innvandrere i arbeidslivet i norske kommuner, i samarbeid med privat og sivil sektor Delmål 7: Modellforsøk. Implementere modellen i én kommune Delmål 8: Følgeforske implementeringen av modellen i denne kommunen I søknaden til Sørlandets kompetansefond har vi knyttet disse delmålene opp mot hver sin arbeidspakke. Forstudiene vi nå søker Aust-Agder utviklings- og kompetansefond om, vil ha et langsiktig hovedmål som samsvarer med hovedmålet vi beskrev over. Delmål for disse to forstudiene/arbeidspakkene vil imidlertid være: Delmål 1: Å få frem god lokal praksis og dens overføringsverdi Delmål 2: Å bruke denne kunnskapen inn i prosjektet vi har søkt Sørlandets kompetansefond om Delmål 3: Å koble kommuner i Aust-Agder på prosjektet vi har søkt Sørlandets kompetansefond om, det vil si å etablere relasjoner og nettverk vi kan bygge på i en videreføring av arbeidet som legger forholdsvis mer ressurser inn i utviklings- og innovasjonsaktiviteter, slik vi nå gjør i Vest-Agder

189 Side189 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330365_fix.html Side 9 av Delmål 4: Å skaffe legitimitet til og i første omgang mer lokale og regionale midler til videre FoUaktiviteter på feltet Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Målet for prosjektet er at kommuner skal gjøre inkrementelle endringer og nytenkning i sitt integreringsarbeid, i tett samarbeid med privat og sivil sektor. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Prosjektet har særdeles stor generell samfunnsverdi. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: May-Linda Magnussen i Agderforskning er prosjektleder for PIA-prosjektet. Magnussen er sosiolog og har arbeidet i Agderforskning siden 2001, som forsker, avdelingsleder og stipendiat. Hennes kompetanse er knyttet til feltet kjønn, migrasjon og arbeidsliv. Hun disputerer for PhD-graden november Hun er for tiden forskningsleder for det faglige satsningsområdet Likestilling og inkludering på Agderforskning, og avsluttet nylig et forprosjekt om arbeidsintegrering av kvinner med flyktningbakgrunn i arbeidslivet i Lindesnes kommune. Magnussen har de siste årene jobbet med fremgangsmåten institusjonell etnografi, som er særlig godt egnet for å få frem ulike former for praksis/arbeid og ikke minst koordinering mellom ulike typer praksis/arbeid. Magnussen har ledet og leder flere store FoU-prosjekter. I Agderforskning jobber vi som regel i tette partnerskap med aktører i privat og sivil sektor, og det vil vi gjøre også i dette prosjektet. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Alle arbeidspakkene i prosjektet, også de forstudiene vi søker om å få midler til i Aust-Agder, vil ha sine egne ressursgrupper. Representanter fra Aust-Agder vil også få plass i prosjektets overordnede styringsgruppe. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Siden forstudiene/arbeidspakkene vi søker Aust-Agder utviklings- og kompetansefond om ikke er ferdig utformet, er det vanskelig å lage en detaljert tidsplan med milepæler. Vi vil imidlertid starte arbeidet i januar 2016 og avslutte i desember 2016, og vi vil presentere foreløpige funn fra studiene på en konferanse i Lister- eller Lindesnesregionen tidlig høst De to rapportere fra forstudiene vil foreligge januar Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i

190 Side190 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330365_fix.html Side 10 av tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte På prosjektets problemstillinger har Agderforskning kun fått støtte til de to nevnte forstudiene i Lindesnes og i Lyngdal kommuner. Disse forstudiene er finansierte med midler fra Senter for likestilling ved UiA, av Agderforsknings grunnbevilgningsmidler fra NFR, av IMDi Sør (40 000) og av Fylkesmannen i Vest-Agder (40 000). Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

191 Side191

192 Side192 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330537_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Agderforskning AS Kontaktperson Geir Jørgensen Adresse Gimlemoen 19 Postnummer/sted 4630 Kristiansand E-post (obligatorisk) geir.jorgensen@agderforskning.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Kunnskaps- og innovasjonsledelse i sykliske næringer Søknadsbeløp første år kroner Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) kroner Prosjektets totalkostnad kroner

193 Side193 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330537_fix.html Side 2 av Prosjektperiode Fra til Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Agderforskning har gjennom flere prosjekter de siste årene utviklet nyttig kunnskap om industriens utvikling i regionen. Nå har markedsforutsetningene for mange av bedriftene (Hidden Champions) vi har studert endret seg kraftig, og inkrementelle forbedringer i eksisterende produkter i samme takt som tidligere er ikke lenger tilstrekkelig. Funn i tidligere prosjekter som Agderforskning har gjennomført, viser at kunnskaps- og innovasjonsledelse i sykliske næringer fremstår som et viktig tema for videre forskning for å styrke bedriftenes omstillingsevne i denne situasjonen. Markedssituasjonen gjør at leverandørindustrien står overfor to muligheter for å øke aktiviteten; utvikle nye og mer kostnadseffektive løsninger som møter utfordringene med lavere oljepris og redusert lønnsomhet i oljeindustrien, og/eller bruke eksisterende kunnskap og teknologi for å utvikle nye produkter til nye markeder. Det første alternativet krever forsterket innsats på inkrementell innovasjon, mens det andre krever mer radikale innovasjoner. Bedriftene erkjenner at markedssituasjonen krever utvikling av nye og mer kostnadseffektive løsninger som er tilpasset en lavere lønnsomhet i oljenæringen. Den økte innovasjonsinnsatsen vil finne sted i en tid hvor bemanningen reduseres kraftig. Selskapene må håndtere denne prosessen på en slik måte at de klarer å beholde kritisk kompetanse og har medarbeidere som kan samhandle for å utvikle og bevare innovasjonsevnen. Kunnskapsledelse blir derfor en kritisk suksessfaktor. De Hidden Champions vi har studert følger en nisjestrategi, er del av globale verdikjeder og har utenlandske eiere som gjennom foretaksstrategien har gitt klare føringer for hvilke markeder enhetene i Norge skal konsentrere seg om. Innovasjonsprosessen i bedriftene er innrettet mot å styrke konkurranseposisjonen i eksisterende produktmarkeder. Dette gir en tydelig retning på utviklingsarbeidet og klar prioritering av ressurser. Dersom bedriftene skal utvikle nye produkter til nye markeder, utfordres imidlertid grunnpilarene i innovasjonsarbeidet. Hittil har ideer om nye produkter til nye markeder blitt avvist fordi disse har ligget utenfor bedriftenes strategi. Skal bedriftene lykkes med radikale innovasjoner og gå inn på nye markeder med nye produkter, er det nødvendig med en ny innovasjonsstrategi og en annen innretning på innovasjonsarbeidet. Målet for dette prosjektet er derfor å styrke bedriftenes omstillingsevne gjennom å frembringe ny kunnskap som svarer på følgende relevante forskningsspørsmål: 1. Hvordan utvikler og bevarer bedriftene kjernekunnskapen, og dermed innovasjonsevnen, når bemanningen svinger kraftig som følge av sykliske markeder? 2. I hvilken grad møter bedriftene sviktende etterspørsel med å utvikle nye produkter til nye markeder, og hvilke betingelser må være oppfylt for at det skjer? 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Agderforskning har gjennom flere prosjekter de siste årene opparbeidet viktig og nyttig kunnskap om industriens utvikling og utfordringer i regionen. I prosjektet «Krise, omstilling og vekst» (2013)

194 Side194 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330537_fix.html Side 3 av ble det med utgangspunkt i bedriftenes regnskaper utarbeidet en beskrivelse av hvordan tolv næringer hadde utviklet seg fra 2006 til Rapporten ga blant annet innsikt i hvordan finanskrisen og de etterfølgende årene med europeisk lavkonjunktur har påvirket aktivitetsnivået og lønnsomheten til industrien i Agder. I prosjektet «Mekanisk industri Status, utfordringer og forslag til tiltak» (2014) gjennomførte vi en dybdestudie av mekanisk industri, som var en av næringene vi identifiserte med særlige lønnsomhetsutfordringer i «Krise, omstilling og vekst». I denne studien har vi presentert forklaringsmodeller for denne næringens utvikling, og vi har foreslått tiltak for bedriftene, klyngene og offentlige myndigheter. Behovet for produkt- og prosessinnovasjoner fremheves i rapporten, og vi har samarbeidet med både klyngene og enkeltbedrifter for å implementere forslagene. Vi har i prosjektene «Hidden Champions Hvem er de og hva kjennetegner disse?» (2015) og «Innovasjonspraksis i Hidden Champions» (2016) kartlagt hva som kjennetegner bedriftene som har lykkes på globale markeder og hvordan disse arbeider med innovasjon. Vi har i disse prosjektene utviklet kunnskap om innovasjonspraksis og brukt industriklyngene i landsdelen til å overføre disse erfaringene og kunnskapen til andre industribedrifter som kan ha stor nytte av denne læringen. Rapportene fra disse prosjektene er under utarbeidelse, og vi er i gang med å formidle resultater i work-shops. Nå har markedsforutsetningene for mange av de bedriftene vi har studert endret seg kraftig (fall i oljepris og redusert etterspørsel etter utstyr fra oljeindustrien), og inkrementelle forbedringer i eksisterende produkter i samme takt som tidligere er ikke lenger tilstrekkelig for å møte utfordringen. Denne utfordringen koblet med funn i de forskningsprosjektene vi allerede har gjennomført, gjør at kunnskaps- og innovasjonsledelse i sykliske næringer fremstår som et viktig tema for videre forskning. På disse områdene viser de tidligere prosjektene at det er behov for mer kunnskap for å styrke selskapenes omstillingsevne. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Prosjektets formål I prosjektet «Innovasjonspraksis i Hidden Champions» studerte vi 12 bedrifter, og åtte av disse bedriftene tilhører leverandørindustrien til olje- og gassnæringen. I årene etter finanskrisen har disse bedriftene opplevd en historisk høy vekst, men nå står bedriftene overfor betydelige utfordringer som følge av fallende etterspørsel. Oljeprisen (brent front month) har falt fra 115 dollar per fatet i juni 2014 til 53 dollar 9. oktober 2015, det vil si et fall på 54 prosent. Fallet har medført en kraftig reduksjon i oljeselskapenes investeringer i utvikling av nye oljefelt og dermed redusert behovet for bygging av nye borerigger og boreskip. I dag viser estimater at det er 280 borerigger i arbeid eller klare for oppdrag, og 79 rigger er under arbeid. Allerede er 90 rigger i opplag, mens 40 eldre rigger er hugget opp. Selv om de fleste analytikerne ikke forventer at alle de 79 riggene som er under arbeid vil bli ferdigstilt, er det i dag betydelig overkapasitet i riggmarkedet. Dette har gitt et sterkt fall i riggratene, og riggselskapene bestiller derfor ikke nybygg. Konsekvensen er at det ikke har blitt bestilt en eneste komplett borepakke fra leverandørindustrien på Sørlandet de siste 18 månedene. Ordrereserven i bedriftene har derfor falt kraftig og selskapene foretar store nedbemanninger. Det vil ta tid å få balanse mellom tilbud og etterspørsel, og den lave etterspørselen etter utstyr fra leverandørindustrien forventes å vedvare over lang tid. Dette innebærer at leverandørindustrien står overfor to krevende alternativ for å øke aktiviteten; utvikle nye og mer kostnadseffektive løsninger som møter utfordringene med lavere oljepris og lavere lønnsomhet i oljeindustrien, og/eller bruke eksisterende kunnskap og teknologi til å utvikle nye produkter til nye markeder. Den første utviklingsbanen krever forsterket innsats på inkrementell innovasjon, mens den andre krever mer radikale innovasjoner. Dette utviklingsarbeidet skal samtidig finne sted i en tid da bedriftene foretar

195 Side195 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330537_fix.html Side 4 av betydelige nedbemanninger og i bedrifter som har hatt som strategi å spesialisere seg i smale markedsnisjer, som for eksempel boreutstyr, kraner og vinsjer, eller laste-, losse- og forankringsutstyr. Dette betyr at både kunnskapsledelse og utforming av en ny innovasjonsstrategi blir avgjørende for å møte de nye markedsutfordringene. Målet med dette prosjektet er å dekke kunnskapsgapet på disse områdene, og dermed bedre bedriftenes forutsetninger for omstilling. Prosjektets forskningsspørsmål Behovet for innovasjon og omstilling er tydelig for leverandørindustrien på Sørlandet. Vår studie av innovasjonspraksis i Hidden Champions viser at de store bedriftene i leverandørindustrien ønsker å bruke denne perioden med lav oljepris og svak ordreinngang til å ruste seg for økt etterspørsel fra det samme markedet i fremtiden. Bedriftene erkjenner at dette krever utvikling av nye og mer kostnadseffektive løsninger som er tilpasset en lavere lønnsomhet i oljenæringen. I prosjektet «Innovasjonspraksis i Hidden Champions» rapporterer derfor også våre informanter om at investeringene og arbeidsinnsatsen knyttet til innovasjon vil bli større fremover. Økte investeringer i innovasjon vil finne sted i en periode hvor antall hoder i selskapene reduseres kraftig. Dette betyr at selskapene må håndtere denne prosessen på en slik måte de klarer å beholde tilstrekkelig mange kloke hoder for å utvikle og bevare innovasjonsevnen. Kunnskapsledelse blir en kritisk suksessfaktor. Dette er bakgrunnen for forskningsspørsmålet i den første arbeidspakken (WP1). Et annet sentralt funn i studiene av Hidden Champions er at bedriftene følger en nisjestrategi og leverer en eller to produktkategorier til ett markedssegment (oljeindustrien). Bedriftene er del av globale verdikjeder og har utenlandske eiere som gjennom foretaksstrategien har gitt klare føringer for hvilke markeder enhetene i Norge skal konsentrere seg om. Enhetene inngår i en helhetlig global strategi hos morselskapet og har derfor en klart definert rolle. Hele innovasjonsprosessen i bedriftene i Norge er som en konsekvens av dette innrettet mot å styrke konkurranseposisjonen i eksisterende produktmarkeder. Dette gir en tydelig retning på utviklingsarbeidet og klar prioritering av ressurser. Disse bedriftene har i tillegg utviklet en tydelig «stage gate» prosess for å håndtere innovasjoner fra ide til implementering. Disse faktorene er en viktig del av forklaringen på hvorfor bedriftene har utviklet sterke, globale nisjeposisjoner gjennom kontinuerlig inkrementell innovasjon. Dersom bedriftene skal utvikle nye produkter til nye markeder, utfordres imidlertid det som har vært noen av grunnpilarene i innovasjonsarbeidet. Hittil har ideer om nye produkter til nye markeder blitt silt ut i de første fasene av innovasjonsprosessen fordi disse har ligget utenfor bedriftenes strategi. Skal bedriftene lykkes med mer radikale innovasjoner og gå inn på nye markeder med nye produkter, er det nødvendig med en ny innovasjonsstrategi og en annen innretning på innovasjonsarbeidet. Dette er bakgrunnen for forskningsspørsmålet i den andre arbeidspakken (WP2). Ifølge Kim og Mauborgne (2005) i Blue Ocean Strategy kan ikke selskap lykkes gjennom å slåss mot konkurrenter om de samme kundene med de samme produktfordelene, men må skape det de kaller «blå hav» av ledige rom i markedet hvor konkurransen er liten og man selv kan sette premissene. Det er bare da man kan skape verdier for selskapet, kundene og de ansatte over tid. Dette gjøres gjennom å identifisere nye kundebehov og ønsker som andre bedrifter ikke kan fylle. På denne måten utløser bedriften ny etterspørsel, gjør seg selv unik og konkurransen blir irrelevant. Den sentrale påstanden er at dersom man i dagens hyperkonkurranse ikke bryter ut av tradisjonelle handlingsmønstre, men forsetter å konkurrere på de gamle premissene, vil dette føre til «rødt hav» en blodig konkurranse hvor prisene presses ned og lønnsomheten forsvinner. Disse argumentene forsterkes dersom etterspørselen i markedet faller slik situasjonen nå er for bedriftene i leverandørindustrien. Kombinerer vi denne beskrivelsen med Ansoffs (1957) ekspansjonsmatrise betyr dette at våre forskningsspørsmål kan fremstilles som i figur 2 (se fullstendig prosjektbeskrivelse i vedlegg). Forskningsspørsmålene berører kritiske suksessfaktorer for at bedriftene kan skape «blått hav» gjennom inkrementell og radikal innovasjon. De overordnede forskningsspørsmålene for studien er som følger:

196 Side196 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330537_fix.html Side 5 av Hvordan utvikler og bevarer bedriftene kjernekunnskapen, og dermed innovasjonsevnen, når bemanningen svinger kraftig som følge av sykliske markeder? (WP1) 2 I hvilken grad møter bedriftene sviktende etterspørsel med å utvikle nye produkter til nye markeder, og hvilke betingelser må være oppfylt for at det skjer? (WP2) Prosjektets teorigrunnlag WP1: Kunnskapsledelse Kunnskapsledelse defineres gjerne som prosessen med å fremskaffe, videreutvikle, dele og anvende kunnskap i organisasjoner (Davenport, 1994). Det er vanlig å skille mellom to typer kunnskap; eksplisitt og taus (Polanyi, 1966; Snowden, 2002). Eksplisitt kunnskap er kodifiserbar, objektiv, upersonlig, kontekstuavhengig og lett å dele, mens taus kunnskap er subjektiv, personlig, kontekstavhengig, vanskelig å dele og ikke mulig å utrykke i kodifisert form. Basert på empiri fra Japan hevdet Nonaka (1994) at kunnskapsutvikling i organisasjoner skjer gjennom en kunnskapsutviklingsprosess som består av fire steg som kontinuerlig repeteres. Steg 1 som kalles sosialisering (socialization), handler om å overføre taus kunnskap fra en medarbeider til en annen. Steg 2, eksternalisering (externalization), handler om å gjøre den tause kunnskapen som besittes av individer i organisasjonen eksplisitt for større grupper. Steg 3, kombinasjon (combination), handler om å gjøre den eksplisitte kunnskapen kjent for større deler av organisasjonen. Steg 4, internalisering (internalization), handler om å konvertere den eksplisitte kunnskapen til taus kunnskap slik at den kan benyttes av medarbeidere. Kunnskapsutviklingsprosessen foreslått av Nonaka (1994) kalles SECI-prosessen og har blitt diskutert intensivt i forskningslitteraturen. Noen av kritikerne hevder at skillet mellom eksplisitt og taus kunnskap er overforenklet og at kunnskap alltid er både taus og eksplisitt samtidig (Wright, 2005). Basert på en gjennomgang av forskningslitteraturen hevder Nonaka og Von Krogh (2009) likevel at skillet mellom taus og eksplisitt kunnskap bør opprettholdes, og at kunnskapsutvikling handler om samspillet mellom disse typene av kunnskap. Det er imidlertid fortsatt behov for mer innsikt i om hvordan kunnskapsutviklingsprosessen varierer mellom ulike kontekster. I WP 1 i dette prosjektet vil vi fokusere på en bestemt kontekst; kunnskapsutvikling i bedrifter som opererer i sykliske markeder. Denne konteksten er særlig relevant for Hidden Champions bedrifter på Sørlandet da flertallet av bedriftene opererer i slike markeder. Siden bedrifter som opererer i sykliske markeder av erfaring ofte vet at omfattende nedbemanninger vil være nødvendig med jevne mellomrom for å tilpasse kapasiteten til etterspørselen, er det naturlig å forvente at disse bedriftene også har implementert kunnskapsutviklingsprosesser som tar høyde for denne utfordringen. Den første arbeidspakken vil avdekke hva som kjennetegner disse prosessene, og hva som kan gjøres for å bevare innovasjonsevnen som er avgjørende for omstilling. WP2: Ledelse av radikal innovasjon i multinasjonale bedrifter Innovasjonslitteraturen skiller gjerne mellom inkrementelle og radikale innovasjoner der inkrementelle innovasjoner handler om å forbedre eksisterende løsninger, mens radikale innovasjoner handler om å ta frem noe helt nytt (Tidd og Bessant, 2013). Innovasjonsledelsespraksis som fungerer godt for inkrementelle innovasjonsprosesser fungerer ikke nødvendigvis like godt for radikale innovasjonsprosesser (Tidd og Bessant, 2013). Forskjellene relaterer seg både til selve innovasjonsprosessen og til de ressursene som er nødvendige for å gjennomføre prosessen. Forskning har for eksempel vist at mens kildene for inkrementelle innovasjonsideer ofte er tilbakemeldinger fra eksisterende kunder, så er kildene for radikale innovasjonsideer typisk brukere med ekstreme krav (Von Hippel, 2005) eller intraprenører (Hydle, Aas og Breunig, 2014). En strategisk satsning på radikal innovasjon vil altså både kreve implementering av andre metoder og involvering av andre ressurser i innovasjonsprosessen. På samme måte vil en satsning på radikal innovasjon kreve at andre beslutningskriterier benyttes i innovasjonsprosessen enn dersom bedriften fokuserer på inkrementell innovasjon (Tripsas og Gavetti, 2000). Beslutninger knyttet til investering

197 Side197 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330537_fix.html Side 6 av i inkrementelle innovasjonsprosjekter regnes for å være relativt enkle fordi det som regel er mulig å estimere den finansielle gevinsten med lav usikkerhet (Cooper, 1994), mens beslutninger knyttet til investering i radikale innovasjonsprosjekter regnes for å være betydelig mer komplisert fordi det sjelden er mulig å estimere gevinstene uten betydelig usikkerhet (Tidd og Bessant, 2013). De fleste Hidden Champions bedriftene på Sørlandet har oppnådd suksess ved kontinuerlig å arbeide med inkrementell innovasjon. For å møte dagens utfordrende markedssituasjon, kan en mer radikal innovasjonsstrategi der man søker å utvikle nye produkter til markeder som er nye for bedriftene representere en mulighet. Mange av Hidden Champions på Sørlandet er imidlertid en del av store multinasjonale konserner, og en slik endring av innovasjonsstrategien vil antakelig kreve forankring i konsernledelsen. Innovasjonsledelsesforskningen har til nå kun i begrenset grad fokusert på hva som kjennetegner radikal innovasjonsledelsespraksis i store multinasjonale selskaper (Slater, Mohr og Sengupta, 2014). Den andre arbeidspakken adresserer dette kunnskapshullet. Prosjektets metodiske tilnærming Dette prosjektet vil ha et eksplorativt design, og vi vil samle inn data gjennom dybdeintervju. En eksplorativ fremgangsmåte innebærer i dette tilfellet at vi kartlegger et område der det tidligere ikke er drevet systematisk forskning. Dette er en fleksibel fremgangsmåte, som også gir rom for å ta hensyn til uventede forhold. Vi har gjennom tidligere prosjekter samlet inn et betydelig og unikt materiale, og dette vil vi bygge videre på i dette prosjektet. Siden de to tidligere studiene av Hidden Champions har hatt andre forskningsspørsmål, er det behov for å gjennomføre supplerende intervju med HR-ledere i den første arbeidspakken (WP1) og ledere i morselskapene i den andre arbeidspakken (WP2). Vi vil i denne studien konsentrere oss om de Hidden Champions som har inngått i tidligere studier, tilhører leverandørindustrien og har internasjonale eiere. Vi vil i hver bedrift gjennomføre 3-4 intervju, noe som i sum vil resultere i maksimalt 20 nye intervju. Prosjektets formidling av resultater Formidling av resultatene fra studien blir en viktig og sentral del av arbeidet. Formålet med prosjektet er å bidra med kunnskap som kan forsterke innovasjonsarbeidet i bedriftene i en periode med bortfall av etterspørsel i markedet og store nedbemanninger. Disse utfordringene står bedriftene midt inni, og det er derfor viktig med en rask tilbakeføring av ny kunnskap. For å formidle resultatene på en god måte, vil vi anvende samme formidlingsstrategi som i prosjektene «Mekanisk industri status, utfordringer og forslag til tiltak» og «Innovasjonspraksis i Hidden Champions». Prosjektets resultater vil bli formidlet gjennom fire ulike kanaler, hvor de tre første er de viktigste for å realisere prosjektets formål. For det første vil resultatene fra studien bli presentert i en FoU-rapport i Agderforsknings rapportserie. Her vil prosjektets fulle bredde fremkomme. All empiri, alle analyser og resultater fra prosjektet vil bli presentert og diskutert i denne rapporten. Det vil bli lagt stor vekt på at rapporten skal inneholde klare anbefalinger som industribedriftene i regionen kan omsette til tiltak i egen bedrift. For det andre vil vi aktivt formidle resultatene fra studien for industribedriftene gjennom presentasjoner og work-shops. Vi vil samarbeide med klyngene og nettverkene i regionen, og bruke disse som infrastruktur for å spre kunnskapen prosjektet frembringer. Den tredje kanalen er populærvitenskapelig formidling gjennom kronikker i aviser. På denne måten vil vi stimulere til debatt rundt relevante problemstillinger for industriens videre utvikling i regionen. En slik debatt vil synliggjøre hvorfor det er viktig at også andre aktører utvikler strukturer og virkemidler som støtter bedriftene i dette arbeidet. I tillegg vil resultatene fra studien være empiri i artikler vi vil publisere i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Dette arbeidet vil bli finansiert av midler fra for eksempel Norges Forskningsråd. Vitenskapelige artikler vil ikke være en hensiktsmessig formidlingskanal for å spre kunnskap og bidra til læring i industrien i Agder, men gjennom å arbeide med disse artiklene

198 Side198 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330537_fix.html Side 7 av parallelt vil man sikre at de anbefalingene som gis representerer den innovasjonsfaglige forskningsfronten Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Annet Prosjektet bidrar til å oppfylle følgende av kompetansefondets målsettinger (fikk ikke krysset av i boksene): Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Prosjektet er svært godt tilpasset årets utlysning. Kompetansefondet ønsker å tildele midler til prosjekter og piloter som kan bidra til forskningsbasert innovasjon og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskapingsevne i fylket. I dette prosjektet vil vi frembringe ny innsikt i kunnskaps- og innovasjonsledelse (utformingen av nye innovasjonsstrategier) i sykliske næringer, noe som er avgjørende for at bedriftene i leverandørindustrien kan øke aktiviteten gjennom økt innovasjonsinnsats. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Målet for dette prosjektet er å utvikle kunnskap om- og gi klare anbefalinger til hvordan bedriftene i leverandør-industrien kan utøve kunnskaps- og innovasjonsledelse for å øke aktiviteten gjennom inkrementell- og radikal innovasjon. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Bedriftene i leverandørindustrien er den primære målgruppen for kunnskapen som utvikles i dette prosjektet. Disse bedriftene må møte en utfordrende markedssituasjon ved å enten utvikle bedre og mer kostnadseffektive løsninger til eksisterende produktmarkeder eller å bruke sin kunnskap og teknologi til å utvikle nye produkter til nye markeder. Dette skal skje i en situasjon hvor bedriftene nedbemanner og i bedrifter som tradisjonelt har spesialisert seg i smale markedsnisjer. Dette gjør at ny kunnskap om hvordan disse bedriftene bør utøve kunnskaps- og innovasjonsledelse (utforming av nye innovasjonstrategier) i denne situasjonen vil være et verdifullt bidrag i omstillingsprosessen. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Kunnskapen som utvikles i prosjektet, vil også være nyttig for virkemiddelapparatet, universiteter, FoU-institusjoner og politikere. Innsikt i hvilke betingelser som må være oppfylt for at bedriftene skal velge å utvikle nye produkter til nye markeder vil være nyttig for virkemiddelapparatet i deres arbeid med å utvikle virkemidler som støtter bedriftene i denne prosessen. Prosjektet vil også gi ny kunnskap om industrien i Agder, og dette vil kunne bidra til mer praksisnær undervisning og videre forskning på Universitetet i Agder (UiA). En av prosjektmedarbeiderne har sin hovedstilling på Handelshøyskolen på UiA, hvor han foreleser i- og forsker på innovasjon, og flere av de andre prosjektmedarbeiderne har i ulike perioder hatt bistilling som forelesere på UiA. Mer generelt vil kunnskapen fra prosjektet også være nyttig i nasjonal og regional politikkutforming. 7. Organisering

199 Side199 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330537_fix.html Side 8 av Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektleder: Geir Jørgensen Geir Jørgensen (f. 1970) er leder for industriutvikling og innovasjonsledelse i Agderforskning. Han har lang ledererfaring som direktør i energibransjen, og han har bakgrunn fra flere styreverv. Geir er utdannet MS in Economics and Business Administration med spesialisering i strategi, innovasjonsledelse, markedsføring og internasjonalisering. Han har publisert internasjonalt om innovasjonsledelse, deltatt med artikler på konferanser om innovasjon og skrevet en rekke kronikker om temaet. Geir og professor Arne Isaksen utarbeidet sammen med de respektive klyngelederne innovasjonsstrategien og søknadene som ga NODE Global Centre of Expertise status i 2014 og gjorde EYDE til Norwegian Centre of Expertise i Prosjektmedarbeider: Tor Helge Aas Tor Helge Aas (f. 1974) er seniorforsker i Agderforskning og førsteamanuensis på Handelshøyskolen på Universitetet i Agder. Tor Helge var tidligere tilknyttet Senter for tjenesteinnovasjon på Norges Handelshøyskoles som postdoktor. Han har doktorgrad fra Institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole og mastergrad i informasjons- og kommunikasjonsteknologiledelse fra Universitetet i Agder. Tor Helge arbeider med tema knyttet til ledelse og styring av virksomheters innovasjonsprosesser, og har publisert innenfor dette feltet i flere internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter. Prosjektmedarbeider: Bram Timmermans Bram Timmermans (f. 1981) er seniorforsker i Agderforskning og førsteamanuensis i innovasjonsstudier ved Ålborg Universitet i Danmark. Bram har en doktorgrad i innovasjon og økonomi, og en mastergrad i innovasjon, kunnskap og økonomi fra Ålborg Universitet. Han har i tillegg en mastergrad i økonomisk geografi fra Universitet i Utrecht. Bram arbeider med innovasjon i bedrifter og regioner, og er opptatt av hvordan sammensetningen av bedriftens menneskelige ressurser og arbeidskraftens mobilitet kan bidra til innovasjon. Bram har publisert sin forskning i internasjonalt fagfellevurderte tidsskrift, og har rollen som koordinator for temautgavene til Industry & Innovation. Prosjektmedarbeider: Christine Svarstad Christine Svarstad (f. 1986) er forsker i Agderforskning. Hun er utdannet statsviter med spesialisering administrasjon og ledelse. Christine har arbeidet med en rekke prosjekter knyttet til industriutvikling og innovasjon de siste årene og har vært medforfatter på flere av de største FoUrapportene i Agderforskning på disse områdene. Hun har spisskompetanse innenfor datanalyse og er en ressurs innenfor samfunnsvitenskapelig metode. Kvalitetssikrer for prosjektet er professor ved UiA og seniorforsker ved Agderforskning Arne Isaksen (f. 1954). Arne forsker blant annet på regional næringsutvikling med fokus på regionale klynger og regionale innovasjonssystemer, små bedrifter og innovasjon, regional utvikling fra et evolusjonært perspektiv, og evaluering av innovasjonspolitiske virkemidler. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Oppstart av prosjektet vil være 1. april 2016, da sluttrapport for prosjektet «Innovasjonspraksis i Hidden Champions» skal være ferdig 31. mars Sluttdato for prosjektet det nå søkes om midler til er satt til 31. mars Milepælene for prosjektet, og når disse skal være ferdigstilt, er vist i oversikten under:

200 Side200 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330537_fix.html Side 9 av M1: Teoretisk forarbeid og utvikling av intervjuguide Ferdigstilles i 2. kvartal 2016 M2: Innsamling av data gjennom dybdeintervju (inntil 20 intervju)- Ferdigstilles i 3. kvartal 2016 M3: Analyse og utarbeidelse av rapport Ferdigstilles i 1. kvartal 2017 M4: Kunnskapsdeling og formidling av resultater (presentasjoner, work-shops, kronikker) Ferdigstilles i 1. kvartal Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

201 Prosjektets budsjett Budsjett (i 1000 kroner) 2016 Prosjektledelse 100 Teoretisk forarbeid og utvikling av intervjuguide 100 Innsamling av data gjennom dybdeintervju (inntil 20 intervju) 400 Analyse og utarbeidelse av rapport 600 Kunnskapsdeling og formidling av resultater (presentasjoner, work-shops, kronikker) 300 Totalt 1500 Finansieringsplan (i 1000 kroner) 2016 Sørlandets Kompetansefond 800 Aust-Agder Fylkeskommune 500 Egenfinansiering Agderforskning 200 Totalt 1500 Egenfinansieringen vil være proporsjonal i forhold til eventuell bevilgning av midler. Side201

202 Dato: Arkivref: / /2016 / 242 Saksframlegg Saksbehandlere: Tine Mette Falck og Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/25 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 16/44 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond DIVERSE SØKNADER TIL AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. IP-Group Floor Concept Multipurpose System, søknad fra IPG Intelligent Packaging Group AS, avslås. 2. Havbeite, søknad fra Båtservice Sør, avslås. 3. AviorProtection, søknad fra Avior Protektion (SUS), avslås. 4. ufoniks, søknad fra ufoniks Ltd Nuf, avslås. 5. Utvikling av global mobil betalingsløsning, søknad fra The Payment House AS, avslås. 6. Kunnskapsutvikling Enhetlig ledelses Innsatssystem, søknad fra Grimstad Brann- og Feiertjeneste, avslås. 7. Bratt friluftsliv i Valle, søknad fra Erik&Erik AS og Helle Herberge AS, avslås. 8. Kompetansesenteret Stine Sofie Senteret, søknad fra Stine Sofies Stiftelse, avslås. 9. Pilotsertifisering av likestilte virksomheter, søknad fra Vest-Agder fylkeskommune, avslås. 10. Smarte byggeprosesser for økt konkurransekraft, søknad fra EBA Agder, avslås. 11. Utvikling av mikrobielle gjødsler gjennom vermikompostering, søknad fra Høst verdien i avfall AS, avslås. Side202 1

203 12. Agder som litterær turistdestinasjon en internasjonal mulighet, søknad fra Sørlandets Europakontor AS, avslås. 13. Sting Sildens atferd som bio-indikator av toksikologiske forbindelser i vannmiljøet, søknad fra NIVA Sør, avslås. 14. Multi access tool, søknad fra Skild AS, avslås. 15. CELLAR, søknad fra Centre for Integrated Emergency Management, avslås. 16. Liten og Stor, søknad fra Evjeklinikken AS, avslås. 17. Grønne konferanser synliggjøring av klimagevinsten, søknad fra Klimapartnere med medlemsbedriftene Thon Hotel Arendal og Miljøfyrtårn, avslås. 18. Internasjonalisering, søknad fra Innoventus Sør AS, avslås. 19. Terapeuten inn på tunet, søknad fra Farm in Action AS, avslås. 20. Mixed reality laboratorium, søknad fra LABO mixed realities AS, avslås. 21. GreenCurrency, søknad fra GlobePow AS, avslås. 22. Innovation through design and entrepreneurship, søknad fra Sørlandsporten Næringshage/BeyondRisør, avslås. 23. Kurs i naturkunst på Dømmesmoen, søknad fra Blomstrende Sørland, avslås. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Saken kommer til endelig behandling i styremøte 19. februar Side203

204 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2015 å lyse ut midler til prosjekter og piloter som kan bidra til forskningsbasert innovasjon og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskapingsevne i fylket. Søknadene for 2015 bør som hovedregel komme fra bedrifter, næringer eller klynger med aktivitet i fylket. Søkerne bør være tilknyttet et FoU-miljø som er aktive bidragsytere i prosjektet. Det er imidlertid ikke et krav at FoU-miljøet er lokalisert i fylket. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. I henhold til styrets vedtak ble utlysningsteksten for nye tiltak innrettet for prosjekter og piloter som kan bidra til forskningsbasert innovasjon, og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskapingsevne i fylket. Kompetansefondet har mottatt til sammen 46 søknader til nye prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 60 mill. kroner, hvorav om lag 30 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 12 mill. kroner vinteren Ettersom inntil 6 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 6 mill. kroner til nye prosjekter. Gitt den økonomiske rammen har det dermed vært nødvendig med stramme prioriteringer. 3. VURDERING AV SØKNADER IP-Group Floor Concept Multipurpose System Søker: IPG Intelligent Packaging Group AS Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: IPG Intelligent Packaging Group AS søker om støtte til å utvikle et logistisk gulvsystem til bruk i nød- og konfliktområder. Konseptet skal designes for å bl.a. kunne bygge landingsplattformer og for å hindre at mennesker må sove på bakken. Produktet er et flerbrukssystem for mennesker i nød, nødhjelpsorganisasjoner og soldater i utenrikstjeneste, og konseptet skal kunne settes sammen med bruk av tre enkle verktøy, uten behov for elektrisitet. Prosjektet har en sympatisk målsetting, med mulig potensiale både økonomisk og for mennesker i nød- og konfliktområder. Det er god innovasjon i å utvikle et tradisjonelt produkt som paller til en slik bruk som det redegjøres for i søknaden, og søker beskriver prosjektet, prosjektmålene og målgruppen på en tydelig måte. En redegjør imidlertid i mindre grad for prosjektets betydning for Aust-Agder. IPG Intelligent Packaging Group AS er registrert med forretningsadresse i Kristiansand. Prosjektet ble startet 2. oktober 2015, og det kan dermed være noe usikkert om eventuell støtte til prosjektet vil være utløsende eller om en finansierer virksomhetens ordinære drift. Kompetansen i prosjektet er høy, men det synes ikke som en har etablert samarbeid med kompetansemiljøer utenfor virksomheten selv. Sekretariatet foreslår at søknaden avslås. Side204

205 Havbeite Søker: Båtservice Sør Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: Søkeren har patentsøkt utstyr til bruk i fiskeoppdrett. Prosjektet gjelder fiskemærer i glassfiberarmert plast med midtparti i netting/rustfritt stål. Søker oppgir at formarbeidet vil være tidkrevende og kostbart, og er avhengig av partner som disponerer produksjonshall. Søker oppgir videre at en vil være avhengig av å gjøre avtale med et av de større havbruksselskapene for å kunne selge patent og motta ferdig produserte mærer. Båtservice Sør søker støtte til et prosjekt med gode målsettinger på et viktig område. Med bakgrunn i at selve utstyret allerede er patentsøkt, vurderer sekretariatet det slik at eventuell støtte vil gå til videreutvikling og kommersialisering av produktet. Det synes ikke som det er etablert samarbeid med kompetansemiljøer i regionen, og videre fremdrift for prosjektet fremstår noe uklar. Sekretariatet foreslår at søknaden avslås. AviorProtection Søker: AviorProtection (SUS) Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: AviorProtection ønsker å lansere et nytt beskyttelsesprodukt som er designet for områder med behov for beskyttelse mot slag og riper. Produktet er bl.a. utviklet for å løse problemer knyttet til skader på kranbommer, boreutstyr, lasse/losseområder for rigger og skip, kaianlegg, flytebrygger og parkeringshus. Produktet er i hovedsak basert på kompositt, og er beregnet for å gå inn i en livsløpssyklus. Prosjektet ble igangsatt etter samtaler med aktører innen bl.a. petroleumsbransjen. AviorProtection oppgir at bl.a. rederier, forsikringsselskaper og leverandørindustri kan være aktuelle kunder for produktet. En har således lansert et prosjekt med potensiell markedsinteresse. En oppgir at NOV er interessert i å kunne teste produktet i samarbeid med prosjektet, og at det er ønskelig å innlede et samarbeid med UiA. Støtte til prosjektet vil ikke nødvendigvis være utløsende for prosjektets omfang, da alle oppgitte aktiviteter i henhold til tidsplan er påbegynt før beslutning om eventuell støtte fra kompetansefondet kan fattes. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. ufoniks Søker: ufoniks Ltd Nuf Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: ufoniks ønsker å kunne tilby en digital plattform hvor artister får vise frem sitt materiale, og få mulighet til å samhandle med sitt publikum. Tjenesten vil utvikles som en musikkatalog etter modell av bl.a. Gule sider, men bare inkludere musikk og kultur. Tjenesten er ment å koble artister, forretninger og offentlige og private aktører med hverandre. Samtidig vil tjenesten gi artistene mulighet for å kunne laste opp og fremvise sitt kunstneriske materiale. ufoniks ønsker å utvikle en kulturell digital plattform som er spennende og interessant. Slik tjenesten er beskrevet i søknaden er det imidlertid nærliggende å anta at konkurransen med Side205

206 andre digitale plattformer vil kunne representere en utfordring med å nå frem. Søknaden redegjør ikke for eventuelle samarbeider med kompetansemiljøer i regionen. Videre er det vanskelig å vurdere i hvilken grad prosjektet kan bidra til sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder. Sekretariatet foreslår at søknaden avslås. Utvikling av global mobil betalingsløsning Søker: The Payment House AS Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: The Payment House AS har det siste året utviklet en global mobil betalingsløsning som ikke er avhengig av bank, telefontype eller andre bindende elementer. Kundene skal kunne betale på tvers av kundegrupper og land etter å ha registrert seg én gang. Prosjektet har særlig tilknyttet seg kunder innen taxinæringen. Dette har ført til utvikling også av applikasjoner knyttet til for eksempel taxibestillinger. Et interessant samarbeid som trekkes frem er å samkjøre betalingsløsningen med Apple Pay i London-taxier. The Payment House AS har levert en søknad av høy kvalitet, og kan bl.a. vise til samarbeider med Devoteam, I-Taxi og Apple Pay. Dersom prosjektet lykkes, kan det økonomiske og næringsmessige potensialet være vesentlig. Generelt er det betydelig konkurranse innen området betalingsløsninger. At en retter seg inn mot taxinæringen spesielt, vil imidlertid kunne bidra til å øke realismen i prosjektet. Søknaden kan synes å omhandle en videreutvikling av et produkt, på en slik måte at støtte ikke nødvendigvis er utløsende og at prosjektet kan grense opp til virksomhetens ordinære drift. Videre har prosjektet en totalkostnad på over 46 mill. kroner, hvorav til sammen 6 mill. kroner fordelt over tre år søkes dekket av kompetansefondet. For Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er dette en vesentlig kostnadsramme, og det er usikkert om beløpet vil kunne tildeles lovlig i henhold til EØS-avtalens regler om statsstøtte. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Kunnskapsutvikling Enhetlig ledelses Innsatssystem Søker: Grimstad Brann- og Feiertjeneste Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: 2015 Enhetlig ledelsessystem for innsats (ELS) er en ny måte å organisere innsatser, som er implementert av ildsjelder i brannmiljøet og som er anerkjent av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Systemet er tilpasset større brannvesen-enheter i utlandet. Grimstad Brann- og Feiertjeneste søker om midler til å tilpasse systemet til norske enheter som generelt er mindre i størrelse. Prosjektet er ledd i en masterutdanning ved UiA. I forbindelse med utførelse av masteroppgave vil det påløpe kostnader utover brannvesenets ordinære økonomiske rammer. Disse kostnadene er bl.a. knyttet til innhenting av kvalitative data gjennom intervjuer og lignende. Prosjektet omhandler en form for innovasjon i offentlig sektor som er grunnleggende positiv, innen et område av vesentlig samfunnsmessig betydning. Prosjektets omfang er imidlertid begrenset til én oppgave. Videre faller tjenesten innenfor det kommunale ansvarsområdet på en slik måte at søknaden ikke nødvendigvis tilfredsstiller de særlige kriteriene ved tildeling av midler til stiftelsens opprettere, kommunene selv. Sekretariatet foreslår at søknaden avslås. Side206

207 Bratt friluftsliv i Valle Søker: Erik&Erik AS og Helle Herberge AS Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: Firmaene Erik&Erik AS og Helle Herberge AS, Universitetet i Agder ved senter for entreprenørskap, lokale grunneiere i Valle og representanter fra Valle kommune har i noe tid jobbet sammen for å utvikle konseptet Bratt friluftsliv i Valle. Gjennom 2015 har en kommersialisert konseptet via Ferrata. En søker nå støtte til å videreutvikle konseptet til å omfavne hele kommunen slik at tiltak, utvikling, etablering og drift kan bidra til å gjøre Valle til en bratt destinasjon. Dette innebærer utvikling av kurs for guider for å kommersialisere allerede etablerte tilbud, samarbeid med klatreklubber, etablering av nye tilbud innen bl.a. klatring, syklig og paragliding. Gjennom samarbeid med UiA vil en også se på hvordan en kan markedsføre tjenestene gjennom sosiale medier med Europa som marked. I søknaden kan en vise til minst 14 deltidsansatte og overskudd i lokal bedrift etter første sesong. Slik kan det være spennende å bidra til en videreutvikling av konseptet. Det vurderes som positivt at en har etablert samarbeid med UiA, og at prosjektet har fått støtte fra Valle kommune og Setesdal regionråd. Videre kan prosjektet ha betydning for næringslivet i regionen. Samtidig kan prosjektet synes mer som et næringsprosjekt/reiselivssatsing enn som forskningsbasert innovasjon eller kunnskapsutvikling som bidrar til nyskaping i fylket. Søknaden sammenfaller dermed ikke fullt ut med den aktuelle utlysningsteksten. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Kompetansesenteret Stine Sofie Senteret Søker: Stine Sofies Stiftelse Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: Stine Sofies Stiftelse søker kompetansefondet om støtte til etablering og drift av et kompetansesenter for voldsutsatte barn. Målet er at kompetansesenteret skal kunne samle stiftelsen, faginstitusjoner og fagpersoner til felles innsats for livsglede og mestring til den aktuelle målgruppen. En vil også ha gjestekontor for forskere og fagpersoner, møterom og rom med mulighet for fortrolige samtaler med barn og foreldre. Det er gjennomført en pilotstudie med gjennomføring av en prøveuke tilsvarende tilbudet som er tenkt gitt på senteret. Stine Sofies Stiftelse søker støtte til et prosjekt med en viktig og sympatisk målsetting. Eventuell støtte vil dessuten være utløsende i den forstand at prosjektet ikke påbegynnes før tilstrekkelige midler er på plass. Etter sekretariatets vurdering vil et kompetansesenter for barn i den aktuelle målgruppen kunne være et viktig levekårsprosjekt med positiv samfunnsmessig nytte. Samtidig er det av vesentlig betydning at behandlingstilbudet til gruppen koordineres med helsevesenet for øvrig og at tilbudet blir gitt til barna som del av en helhetlig behandlingskjede. Prosjektet sammenfaller ikke fullt ut med årets utlysning som særlig retter seg til bedrifter, næringer og klynger, og som vektlegger forskningsbasert innovasjon og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskaping i fylket. Prosjektet søker om støtte til etablering og drift. I henhold til kompetansefondets strategi kan støtte gis til målrettede tiltak, men ikke til en institusjons ordinære drift. Dessuten er prosjektets økonomiske rammer høye, slik at eventuell støtte fra kompetansefondet primært blir av symbolsk betydning. Etter en samlet vurdering tilrår sekretariatet at søknaden avvises. Side207

208 Pilotsertifisering av likestilte virksomheter Søker: Vest-Agder fylkeskommune Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: Våren 2016 setter Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner i gang et pilotprosjekt for å teste ut indikatorer for likestilling i private og offentlige virksomheter. Indikatorene omhandler kjønn, etnisitet og funksjonsevne, og skal styrke virksomhetenes evne til å rekruttere mangfoldig, beholde kompetansearbeidskraft og på den måten styrke sin innovasjonsevne. Når prosjektet er gjennomført skal en standard for likestilte virksomheter være fastsatt, og en varig organisasjon med ansvar for sertifisering etableres. Søknaden omhandler et viktig tema, har tydelige mål og en bearbeidet prosjektplan. Prosjektet søkes finansiert i samarbeid mellom Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner, Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Sørlandets kompetansefond og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Prosjektleder er utdannet med doktorgrad fra Universitetet i Agder. Søknaden omhandler ikke eventuelle samarbeider med UiA i prosjektet. Det er Vest-Agder fylkeskommune som formelt oppgis som søker, og det er fylkeskommunene i fellesskap som setter i gang pilotprosjektet. Sekretariatet oppfatter at prosjektet faller innenfor fylkeskommunenes egne ansvarsområder, og at det ligger i Aust-Agder utviklings- og kompetansefonds formål at fondet skal utgjøre et virkemiddel som kommer i tillegg til fylkeskommunens egne. Med bakgrunn i denne vurderingen foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Sekretariatet er kjent med at administrasjonen i Sørlandets Kompetansefond også foreslår at søknaden avslås. Smarte byggeprosesser for økt konkurransekraft Søker: EBA Agder Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: 2016 EBA Agder søker støtte til å gjennomføre en dybdestudie av byggenæringen på Agder med et spesielt fokus på entreprenørene som er med i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA). Studien skal gi en oversikt over den økonomiske utviklingen i næringen fra med analyser av nøkkeltall, verdikjeder, konkurranseparametere i ulike deler av de aktuelle verdikjedene, samhandling, produktivitet, kvalitetsmål og kompetansebehov. Studien skal danne grunnlag for å definere virksomhetskritiske områder. Videre vil en undersøke hvor i verdikjeden bedriftene eventuelt må styrke sin innovasjonsevne og konkurransekraft. Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen er en betydelig næring for Agder, så vel som for landet for øvrig. Søknaden fra EBA Agder er meget gjennomarbeidet, og inneholder en klar prosjektplan og fyldige beskrivelser av videre fremdrift. I prosjektet ligger det et spennende samarbeid mellom EBA Agder og Agderforskning. Støtte fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vil ikke nødvendigvis være utløsende, da en gitt næringens størrelse må anta at næringen har interesse av og økonomisk anledning til å gjennomføre studien også på egen hånd. Videre er det vanskelig å vurdere om og i hvilken grad studien vil resultere i økt konkurransekraft i fremtiden. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. EBA Agder har også søkt Sørlandets Kompetansefond om midler til prosjektet. Sekretariatet er kjent med at administrasjonen i Sørlandets Kompetansefond også foreslår at søknaden avslås. Side208

209 Utvikling av mikrobielle gjødsler gjennom vermikompostering Søker: Høst verdien i avfall AS Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: Hvert år produseres flere milliarder tonn organisk avfall. Avfallet representerer kilder til energi, jordforbedring og gjødselprodukter. Samtidig ødelegges jord i et økende tempo. Høst verdien i avfall AS (HØST) er en virksomhet med betydning i gjenvinningsarbeidet nasjonalt, i tillegg til å være engasjerte i land som Kina og Vietnam. I prosjektet vil HØST etablere et pilotanlegg for vermikompostering ved NIBIO på Landvik. I piloten skal det videreutvikles en industriell produksjonslinje for produksjon av mikrobiologisk gjødsel, som kan oppskaleres for desentralisert produksjon. HØST søker om støtte til et spennende prosjekt med relevante samarbeidspartnere. Samarbeidet mellom forskningsinstituttet NIBIO og den private virksomheten HØST kan gi positive synergier. Det er krevende å vurdere innovasjonsgraden i forskningsprosjektet og det næringsmessige potensialet i form av sikring og etablering av arbeidsplasser i fylket. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Agder som litterær turistdestinasjon en internasjonal mulighet Søker: Sørlandets Europakontor AS Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: 2016 Sørlandets Europakontor viser til at Sørlandets kulturarv knyttet til forfattere som Henrik Ibsen og Knut Hamsun gir mulighet for å utvikle litterær turisme. I samarbeid med UiA, Agderforskning og Sørlandets Litteraturfestival vil en gjennomføre et forprosjekt som skal mobilisere regionens aktører herunder USUS-klyngen for nyskaping innen litterær turisme, bygge internasjonalt nettverk og søke finansiering fra EU til gjennomføring utviklingstiltak. Målet med prosjektet er å styrke Sørlandets omdømme og attraktivitet som internasjonal kultur- og reiselivsdestinasjon gjennom publikumsutviklingstiltak i samhandling med litterære turistdestinasjoner i Europa. Agder som litterær turistdestinasjon vurderes som et spennende forprosjekt som kan videreutvikle og understøtte reiselivssatsingen på Agder. Søknaden fra Sørlandets Europakontor er godt gjennomarbeidet med tydelige mål og aktiviteter. Det vurderes som positivt at forprosjektet har som mål å søke finansiering fra EU. Prosjektet vurderes imidlertid lavt på en del av kompetansefondets hovedmålsettinger som eksempelvis sikring og etablering av arbeidsplasser i regionen samt økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder. Prosjektet sammenfaller ikke helt årets utlysning, da prosjektet i mindre grad inneholder forskningsbasert innovasjon og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskapingsevne i fylket. Sekretariatet foreslår at søknaden avslås. Side209

210 Sting Sildens atferd som bio-indikator av toksikologiske forbindelser i vannmiljøet Søker: NIVA Sør Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: 2016 NIVA ønsker i dette prosjektet å etablere en metode for å måle effekter av uønskede stoffer i vannmiljøet på atferden til trepigget stingsild. Arbeidet skal utføres at NIVA på deres våtlab. Målet med prosjektet er å utvikle en metode for å spore økologiske effekter av forbindelser ved hjelp av studier av fiskeadferd. Det skal også undersøkes hvilke konsentrasjoner Citalopram (antidepressiv medisin) som påvirker fiskens adferd. Det står beskrevet i søknaden at forekomst av legemidler og deres metabolitter i miljøet har fått økt fokus de senere årene, men at det er få studier på hvordan giftige stoffer påvirker økologi og fiskens adferd. Prosjektet fremstår dermed som relevant innenfor marinforskning. Prosjektet kan bidra til å nå kompetansefondets målsettinger om økt kompetanse samt styrking av forskning og forskningsinstitusjoner i Aust-Agder. Prosjektet fremstår imidlertid som et rent forskningsprosjekt i regi av NIVA og det er dermed vanskelig å vurdere den konkrete nytteverdien av prosjektet. Prosjektet vurderes også å ha lavt næringsmessig potensial. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Multi access tool Søker: Skild AS Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: SKILD søker om midler fra kompetansefondet til å utvikle en arbeidsplattform tilpasset arbeid i høyden. I prosjektet skal det utvikles en basis maskin som er godkjent og sertifisert for løft av personell og arbeid i høyden både på land og rigg. Målet med prosjektet er å utvikle en arbeidsmetode som effektiviserer og forenkler arbeid som i dag utføres med stillas, klatreutstyr eller demontering av utstyr. Det er positivt at SKILD ønsker å utvikle en arbeidsplattform for arbeid i høyden basert på tilbakemeldinger i markedet om at dagens utstyr ikke er effektivt nok. Produktideen fremstår som god. I midlertid fremstår prosjektet og prosjektplanen som noe uferdig, og videre fremdrift for prosjektet er derfor uklar. Det er blant annet ikke etablert prosjektgruppe, gjennomført markedsavklaring eller avklart annen ekstern finansiering. Prosjektet vurderes å ligge noe utenfor årets utlysning, da prosjektet bærer mer preg av produktutvikling fremfor forskningsbasert innovasjon. Det fremgår heller ikke av søknaden at man i prosjektet har tilknyttet seg et FoU-miljø som aktiv bidragsyter i prosjektet. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. CELLAR Søker: Centre for Integrated Emergency Management Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: CIEMLab er en av de viktigste satsningene for Centre for Integrated Emergency Management (CIEM). CIEMLab vil bli integrert i den planlagte SørlandsLab ved Universitetet i Agder, campus Grimstad. Prosjektet er utformet for å øke kapasiteten på CIEMLab som et Living Lab for beredskap. Living Lab er et forskningskonsept basert på en systematisk tilnærming med Side210

211 brukeren i sentrum. Målet med prosjektet er å styrke CIEMLab som et kompetansesenter for innovasjon og forskning på fremtidig teknologi innen beredskap og krisehåndtering. Innovasjonen i prosjektet vil være utformingen av et Living Lab og metodikken knyttet til dette. Utviklingen av CIEMLab og SørlandsLab er viktig for å øke aktiviteten innen forskningsbasert innovasjon samt å styrke Universitetet i Agder. Det vurderes som positivt at prosjektet har som mål å styrke disse to satsingene. Prosjektet og søknaden fremstår som godt gjennomarbeidet, med klare mål og aktiviteter. I konkurranse med andre søknader vurderes imidlertid prosjektet noe lavere på de vurderingskriterier som er knyttet til årets utlysning. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. Liten og Stor Søker: Evjeklinikken AS Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: Evjeklinikken AS ønsker å videreutvikle en modell for behandling av familier hvor barn og voksne sliter med fedme. Evjeklinikken AS har vært med i en større studie på behandling av fedme blant barn sammen med Helse Sørøst og Helse Midt ( ). Resultatene fra dette prosjektet var så gode at Evjeklinikken AS nå ønsker å gjøre en pilot-test av en utvidet modell basert på det tidligere prosjektet. I Pilotstudien Liten og stor vil 12 familier følges opp over to år gjennom repeterte opphold på Evjeklinikken kombinert med interaktiv internettbasert oppfølging og oppfølging fra kommunehelsetjenesten. Hovedmålsettingen med pilotstudien er å prøve ut en ny form for familieorientert fedmebehandling, der familier endrer livstil og hvor vektreduksjon oppstår som en sekundær gevinst av livsstilsendringen. Pilotstudien Liten og stor fremstår som et godt prosjekt som har solid forankring i tidligere studier på behandling av overvektige barn og familier. Prosjektplanen fremstår som godt gjennomarbeidet med klare mål og målgrupper. Innovasjonsgraden og det næringsmessige potensialet i prosjektet vurderes imidlertid som lav. Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad prosjektet kan bidra til nyskapingsevne i fylket. Sekretariatet forslår at søknaden avslås. Grønne konferanser synliggjøring av klimagevinsten Søker: Klimapartnere med medlemsbedriftene Thon Hotel Arendal og Miljøfyrtårn Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: 2016 Klimapartnere ønsker i samarbeid med Thon Hotel Arendal og Miljøfyrtårn å videreutvikle konseptet med Grønne konferanser gjennom å synliggjøre klimaeffekten. Hovedinnsatsen i prosjektet vil være å samle inn og analysere data fra standard konferanser og sammenligne dette med Grønne konferanser for å synliggjøre klimagevinsten. Målet med prosjektet er at Thon Hotel Arendal får videreutviklet konseptet med Grønne konferanser og at virksomheter som ønsker å redusere sitt klimaavtrykk får synliggjort klimagevinsten ved å velge Grønne konferanser. Grønne konferanser er et spennende og konkret miljøtiltak. Dette prosjektet går i hovedsak ut på å analysere og synliggjøre klimagevinsten ved Grønne konferanser. Et slikt evalueringsarbeid er viktig for å utvikle konseptet videre. Prosjektet imidlertid faller utenfor Side211

212 årets utlysning, da det ikke er tilknyttet et forskningsmiljø eller inneholder forskningsbasert innovasjon og kunnskapsutvikling i særlig grad. Sekretariatet foreslår at søknaden avslås. Internasjonalisering Søker: Innoventus Sør AS Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: 2016 Innoventus Sør søker om støtte til å igangsette et forprosjekt for å øke muligheten for lokale gründere og oppstartsbedrifter til å lykkes internasjonalt. Målet i forprosjektet er å kartlegge, og bygge nettverk med, internasjonale inkubatormiljøer samt heve den interne kompetansen om internasjonalisering i Innoventus Sør. Et fokus på internasjonalisering er viktig for at nye forretningsideer og bedrifter skal være bærekraftige over tid. Hovedaktivitetene i prosjektet er nettverksbygging og intern kompetanseheving. Kostnadsdriverne er deltakelse på arrangementer samt midler til reise og opphold hos andre inkubatorer. Søknaden omhandler slik sett aktiviteter og kostander som Innoventus Sør uansett bør gjennomføre for å opprettholde god kvalitet på sine tjenester. Det vurderes dermed at støtte fra kompetansefondet ikke er utløsende og prosjektet kan grense opp til virksomhetens ordinære drift. Tildelingskriterier satt for tildeling av midler fra kompetansefondet er blant annet at det ikke er anledning til å tildele midler til ordinær drift. Videre fremstår søknaden som lite gjennomarbeidet, og den konkrete nytteverdien av prosjektet fremstår som noe uklar. Sekretariatet foreslår at søknaden avslås. Innoventus Sør AS søker også Sørlandets kompetansefond om støtte til dette prosjektet. Sekretariatet er kjent med at administrasjonen i Sørlandets kompetansefond også foreslår at søknaden avslås. Terapeuten inn på tunet Søker: Farm in Action AS Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: Farm in action (FIA) er et rehabiliterings- og motivasjonssenter for unge voksne med rusavhengighet, hvor gårdsbruk er rammen for tilbudet. FIA ønsker i dette prosjektet å utvikle en modell for individuelt tilrettelagte tiltak for unge rusavhengige i siste fase av rehabilitering. Helse- og sosialfagligkompetanse vil være et sentralt element i gårdstiltakene. Målet med prosjektet er å skape en mykere overgang til hverdagslivet etter avsluttet institusjonsopphold. FIA søker støtte til et prosjekt som har et sympatisk formål og fokus på en utsatt gruppe i samfunnet. Prosjektet sammenfaller imidlertid ikke med årets utlysning som vektlegger forskningsbasert innovasjon og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskaping i fylket. Sekretariatet foreslår at søknaden avslås. Side212

213 Mixed reality laboratorium Søker: LABO mixed realities AS Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: I prosjektet Mixed reality laboratorium ønsker LABO å videreutvikle og drifte et filmlaboratorium for utvikling av virtuell scenografi. Målet med prosjektet er å skape et verdensledende laboratorium for filmproduksjon samt utvikle produksjonsteknikker innen filmproduksjon. Prosjektet skal være et treårig prøveprosjekt, der målet er at laboratoriet skal være selvfinansierende etter prosjektets slutt. Det er positivt at LABO ønsker å satse på forskning og utvikling innen virtuell scenografi og videre etablere et film-laboratorium. Prosjektet vil kunne føre til både økt kompetanse og nyskaping innenfor film- og kulturbransjen i regionen. I konkurranse med andre gode søknader vurderes søknaden fra LABO som svakere både på prosjektkvalitet og de vurderingskriteriene som er knyttet til årets utlysning. Etter en samlet vurdering foreslår sekretariatet at søknaden avslås. GreenCurrency Søker: GlobePow AS Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: 2016 Globe Pow AS ønsker å skape den første nordiske crowdfunding plattformen (Green Currency) som skal å samle inn kapital til prosjekter innen fornybar energi. Målet med prosjektet er å muliggjøre at privatpersoner kan investere i kommersielt attraktive, fornybare prosjekter over landegrensene. Gjennom prosjekt ønsker Globe Pow å skape ny kunnskap som gir selskapet et konkurransefortrinn og muligheter for internasjonal vekst. Green Currency fremstår som et spennende og nyskapende konsept for å samle inn investorkapital til prosjekter innenfor fornybar energi. Søknaden omhandler en videreutvikling av et produkt/firma, på en slik måte at prosjektet kan grense opp til virksomhetens ordinære drift. Tildelingskriterier satt for tildeling av midler fra kompetansefondet er blant annet at det ikke er anledning til å tildele midler til ordinær drift. Prosjektet vurderes å ha lav grad av forskningsbasert innovasjon og næringsmessig potensial. Sekretariatet foreslår at søknaden avslås. Innovation through design and entrepreneurship Søker: Sørlandsporten Næringshage/BeyondRisør Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: 2016 Prosjektet Innovation through design and entrepreneurship (IDE) ønsker å koble designkompetanse med regionalt næringsliv for å øke innovasjonskraften i næringslivet. IDE er en videreføring av Masterkurs i design og entreprenørskap (MDE) som avsluttes i år. Prosjektet baseres på to konsepter; Prosjektkonsept 1 er en pop up Design camp i Risør for studenter innen design og entreprenørskap. Prosjektkonsept 2 er et IDE-designkontor hvor nyutdannede studenter skal jobbe med oppdrag fra næringslivet ved strategisk anvendelse av design. Side213

214 Kompetansefondet har tildelt midler til Masterkurs i Design og Entreprenørskap (MDE) i 2013 og Koblingen mellom de to prosjektene er godt beskrevet i søknaden og IDE fremstår som en god måte å ta satsingen på bruk av designkompetanse videre. Prosjektet har tydelige mål og en godt gjennomarbeidet prosjektplan. Etter sekretariatets vurdering har kompetansefondet gitt tilstrekkelig støtte til denne satsingen gjennom to tidligere tildelinger, slik at en videreføring bør kunne gjennomføres uten støtte fra kompetansefondet på nåværende tidspunkt. Sekretariatet foreslår at søknaden avslås. Kurs i naturkunst på Dømmesmoen Søker: Blomstrende Sørland Totalkostnad: kroner Søknadsbeløp 2016: kroner Prosjektperiode: 2016 Blomstrende Sørland søker om midler til å utvikle og gjennomføre et kurs for 8. klassinger i naturkunst på Dømmesmoen. Kurset vil bli gjennomført som to dagskurs på våren og høsten. Målet med prosjektet er å gjennomføre kurs i naturkunst for alle 8. klassinger i Grimstad i Utvikling og gjennomføring av kurs i naturkunst for 8. klassinger vurderes å falle utenfor kompetansefondets hovedmålsettinger samt årets utlysning. Prosjektet inneholder ikke forskningsbasert innovasjon og vil i mindre grad kunne bidra til nyskaping i fylket. Innovasjonsgraden i prosjektet vurderes som lav. Sekretariatet foreslår at søknaden avslås. Vedlegg: 8 - Søknad IPG Intelligent Pacakaging Gr. 8 - Budsjett 9 - Søknad Båtservice Sør 10 - Søknad AviorProtection 10 - Budsjett 11 - Søknad ufoniks 12 - Søknad The Payment House AS 12 - Budsjett 16 - Søknad Grimstad brann- og feiertjeneste 16 - Budsjett 19 - Søknad Erik og Erik as og Helle Helleberge as 19 - Budsjett 22 - Søknad Stine Sofies Stiftelse 24 - Søknad Vest-Agder fylkeskommune 24 - Budsjett 25 - Søknad EBA Agder 25 - Budsjett 29 - Søknad Høst verdien i avfall AS 29 - Utvikling av Intelligent fertilizers 33 - Søknad Sørlandets Europakontor 33 - Budsjett 35 - Søknad NIVA Sør 35 - Budsjett 36 - Søknad Skild AS 36 - Budsjett Side214

215 38 - Søknad CIEM 38 - Budsjett 40 - Søknad Evjeklinikken 40 - Budsjett 44 - Søknad Klimapartnere 44 - Budsjett og finansieringsplan 45 - Søknad Innoventus Sør 45 - Kostnader forprosjekt 46 - Søknad Farm in Action AS 46 - Budsjett 48 - Søknad LABO 48 - Budsjett 49 - Søknad GlobePow 49 - Budsjett 51 - Søknad Sørlandsporten Næringshage 51 - Budsjett 52 - Søknad Blomstrende Sørland 52 - Budsjett Side215

216 Side216 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/323442_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Kontaktperson Geir Vidar Persen Adresse Idunvei 9 Postnummer/sted 4632 E-post (obligatorisk) geir.persen@ip-group.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn IP-Group Floor Concept Multipurpose System Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad

217 Side217 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/323442_fix.html Side 2 av Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. IPG Floor Concept er et flerbrukssystem (Multipurpose) for mennesker i nød, nødhjelpsorganisasjoner samt til soldater i utenrikstjenester. Elementer: Spesialutviklet grunnplater, Miljøpall, Gulvplater samt senger, bord og benker bygd på ny innovativ Miljøpall (Green Pallet). 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Og lage et smart logistisk gulvsystem for hjelpeorganisasjoner og UN og knytte dette opp i et totalkonsept logistisk tilpasset slik at mennesker og hjelpearbeidere får et komplett, smart og hygienisk gulv som er utrolig viktig når krisen oppstår. I dag finnes det ikke slike løsninger. Skal bruke en ny lastebærer som er Green Pallet med alle detaljer innebygget og som kun veier 13 kg til utsendelse av gods for så å bruke denne til alle konseptelementer i etterkant. Sparer 40 % på vekt på utsendelser, 40 % mindre karbonutslipp og 40 % færre returtransporter i og med at denne er staplingsbar. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester 1. Benytte IPG Ground Floor og Green pallet som gulv i nødhjelps og konfliktområder 2. Koble til toalett, dusj og vask i samme system. Senger og benker bygger på samme system 3. Transportere gods og benyttes videre til et komplett og hygienisk gulvsystem 4. Betydelig vektreduksjoner (opp mot 50%) ved flyfrakt 5. IPG Ground Floor designet for å kunne ta ned helikopter og benytte disse som landingsplattform (sand og stein må ikke slå opp i rotor) 6. Belaste 20 tonn pr m2. Kan benyttes som transportvei for å komme frem til konflikt og nødhjelpsområder for tunge lastebiler 7. Designet for å henge under helikopter og transporteres ut for så å bygge landingsplattform 8. Hele konseptet designet for betydelig bedret hverdag for mennesker i nød og konfliktområder ved at man slipper å sove rett på marken Hele konseptet settes sammen med kun bruk av 3 enkle verktøy. Ikke bruk for elektrisitet Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder?

218 Side218 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/323442_fix.html Side 3 av Annet Fremme grønn innovasjon som er en av IP-Groups bærebjelker Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Ved å utvikle dette konseptet og utvikle en av markedets smarteste lastebærere som er 100 % grønn innovasjon der alle elementer og løsninger ligger i en lastebærer, vil fremme vårt felles fokus på å redusere utslipp, få bedrifter til å tenke miljøvennlig og redusere vekt. Og gjøre dette om til et Multipurpose System og bruke et slikt konsept på mange ulike områder krever betydelig grad av innovasjon. Samtidig hjelpe mennesker i nød og bidra til bedre levevilkår og arbeidsvilkår for folk i nødhjelps og konfliktområder 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Målsetning: 1. Hjelpe mennesker i nød til en bedre hverdag 2. Nødhjelpsorganisasjoner med krav til hygienisk gulv 3. Soldater i utenrikstjeneste Forventninger: Kontrakt med FN (World Food Programme) Det Norske Forsvar Nødhjelpsorganisasjoner Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? 1. UN (World Food Programme) Vi tester IPG Ground Floor System hos Innovation Lab som er testsenteret for alle nyskapninger i Brindisi Italia 2 Forsvaret med soldater i utenrikstjeneste 3. Røde Kors, norske og internasjonale 4. Norske hjelpeorganisasjoner 5. Arrangementsområder som krever unikt og enkelt system for å beskytte underlaget Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Vi mener det har stor nytteverdi. Verktøy vi nå prøver å søke hjem finansiering til skal bli den nye Miljøpallen som skal utgjøre en forskjell. Ikke bare for de som håndterer den, men også bedriftsøkonomisk og ikke minst miljømessig. En ny EUR-trepall koster rundt 120 NOK/st. En av våre tilsvarende Miljøpaller koster mer. Kan det virkelig lønne seg? JA! Det er hele tanken med vårt unike konsept. Alle skal vinne. Du, vi og miljøet rundt oss. MANGE FORDELER I tillegg er det store besparelser å hente. På flere plan. Vi snakker om 40 prosent færre returtransporter, 40 prosent redusert lagerplass, 40 prosent lavere vekt, 40 prosent redusert karbonutslipp og 100 prosent resirkulering og gjenbruk. Vi skal få bransjen til å gå bort i fra trepaller som skader miljø rundt oss over på 100 % miljøvennlige produkter 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektleder: Geir Vidar Persen med 18 års erfaring innen for avansert logistikk og lagerløsninger, manuelle som automatiserte. Tobias Josefson med 20 års erfaring innen logistikk.

219 Side219 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/323442_fix.html Side 4 av Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Som over 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Oppstart Sluttdato: Fase 1: Starte produksjon av IPG Ground Floor System, grunnplater og presentere dette for potensielle aktører Fase 2: The Multipurpose Green Pallet starte produksjon mars april Presenteres i bred skala for alle hjelpeorganisasjoner og transportbransjen Fase 3. Toalett, vanntank, dusj og vask 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

220 Side220

221 ,26.a.2o15_ søknadsskjemal Aust Agder utviklings-ogkompetansefond I 6 CLJSTARSDEQ. T u x» Lx riss JG \ci 7':THn5E=I:'1o.i,O Fyll ut og send inn skjemaet nedenfor og send inn. Last ned, rediger og last opp igjen Excel-dokumentene på anviste plasser. Påse at du bruker nyeste versjon av din nettleser for optimal funksjonalitet íäf/s/le og sikkerhet. Æv/sf/æ/s/v QB,(7%,;>4/3 W/7/1 L%/3'7 <<;,////*/EA `, i ' /7/f /37/://///: 9%/ '/7/sfl/. VC//0/,1: K,27297/4/39/éé«7,<_K///t/,(/2 J ~ 70 /27/Pf» f / /: ~ F i. /Z/4,/5/{ /1/(:2///7/,:CFzZL/~/::Lf;/:>A Z////:1}/7! WwkfiJ/H/ Ãæ/FÃ i % %"/ "7~ ~5\/, fiéw 7%?/ //f/6?/fl/777/-7 l. SØKER Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) r2 (9. < ' L #?75/5/3c /5,5 5%/Q Ãåcxfaa, 1/z~*«"?r > 795»/7~ Konta ktperson 7 //5742:f? /I/3&7 / s/>/127/.» flfl,/ 7:/2/pi 5%? / é7?7o Adresse z O 5/: ~,570/12,g,<;/7/L*z99// 4/cfv //5%7//6* 07 / =" * */ kjemal Side221

222 _ Søknadsskjemal Aust-Agderutviklings- og kompetansefond Postnummer/sted ÉTÆU/2/ E-post(ob `gatorisk) Telefon Det gjøres oppmerksom oppretterne/kommunene på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? -eelsett kryss av dersom ja NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse av?w //7/a9W 77/ 7 A/ 9//V/zl /Em?/,</,a;o/>/W/7/ 777 /1554»1,/7:57;//rgr få., fl//5/l //l ( zea' /7;? NE/ & /77/?0? ;é. 72>/z//5/.7: 7/5/r 7?/27/4. 7/975/1 75 / 7,4;-r gz,,3/7 //7:79/)?;_?///xémrg 7;/ /?,g7%<war? go /5757/, Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta må dette saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan feks gis jmf. 13Tekniskeinnretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, forskningsopplysninger. eller 26 Unntak fra eksamensdokument, 2. PROSJEKTNAVNOG SØKNADSBELØP Prosjektnavn ~/7 /7y TE, / // /,/,/r("/fl//it//fl f? Side222

223 , Søknadsskjemal Aust-Agderutviklings- og kompetansefond Søknadsbeløpførste år Ø/Ø, zxfi/cvøfv,- Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år),8 / //}L,Zfr>,V,4-5,6, Prosjektets totalkostnad Å/ fi/f/«affl/v/g/q Prosjektperiode 3/ SAMMENDRAG Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. +7 < :m,5 /A?/{:5/c f 64/Z45/175;;/3/_7,p, ;g,;,» flu M/a7/7/7/:77 X/t/, 77;-)1»/2, ( ;;_5>(,/, f; çzåic fö/ö//?/f)5e/`p/e V//L [/H/E 7/J)///{ : L//2 /pg/ /1Gå 73f?/737,5/77//7 H/E/:45 z?//'74/6/l /$1/Kr Æ; /?.7p7:{/; :/3 ($0/1 Æ! Pc*~/VE7?ÆÆA; /1 STK/å 7?/{ (7/;)[////_ 7(;x,Z, I 4. BAKGRUNN Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet p t Yovf? 2 /Ubz/37%/'/E/9 '/9/V52751 ////E/ ÆA/54/K PKW7 /aéefi, /r7 /M/Esra/3 74//217/,9 /75/7,67 HW //0/ //V5 7 /974 /='r [7/E/250/1//J4//////5471 gvf/27%) 5/5/ex aéé A/Em:/.T<,g" 5. PROSJEKTBESKRIVELSE /$3 3/7 Side223

224 Søknadsskjemal Aust-Agderutviklings- og kompetansefond 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester /V/-i/if z»/7.me/?/e 4:/%//91//r/ /9/72//94?fr 7/ zfl»l//zl /"M57711/2 /1; å (HC/mg few x;/327/7,4,5 /y/g5/57 /71» 5/E 5 76>/6/L:v é"7z' >?zz//5 5'/5;/.5//,1;/>, /2 727»,/3å 5/g;.( _. 5D W? va»m 77/?Eee 0/4P/an0425;/57/S / /45 /0/E/2,, 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekårfor befolkningen iaust-agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet /_y; 75/$757/empzz//5/z>4EA» f' /fñâe7 P/ :7/4///*7" /xx /+6;/s/2 A650/:,/9/5ms z//72/uv/2279/5.av /zyi//lífiå/vf/lf/r, /y/50 cf/ ff/yás /,'/g;/;/p/_:;,47[/c /Q {/ 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? /É/YfñYffe/í fær»,5/z/7c 7 /L /L/ é?//2' /W527 oflfl/m?/577,5/34//e 2,1//z/S/9/ZÆ? 7ZG/e/bøÆ/L/f//ê/D / /E4/EA f' /:78 OW/«. 6. PROSJEKTIVIÅLOG MÅLGRUPPE Formuler målet så klart som mulig. f//íláæz/fiflfl/if /e/z P/êoøzzsf/ifr/.f/e,x7z/7523/4 0% sxr/gum 922, / /f/v5 A0,/5 //[if/egg/3 ///7,52gd/V fl"/27 1/(«G/L Pz/:9///=7A=/<-:z>7 7/.~.7v A.///VFro/229, p em a/ 4/7 Side224.få

225 _ Søknadsskjemal Aust-Agderutviklings- ogkompetansefond Hvem er kunden eller markedet for prosjektet?,~'5/;ar z>,/e//z/5tvø/5 Éf vfflfc>fififlffbêfffêfäfl/7:» /292///$7/:>m7; /L/4:/15% Hvilkennytteverdiharprosjektetfor aktørerutoverdeltakendeprosjektpartnere? /EAL;/2 mer 754 7/904 Æ/f 274/64'7/iaé-W. 7? / z/./524: / / E, må 7/ /Lzfcé/ae/e, ///-av( 15,/,%, % of, 7?/91/7* /23 L/,5/.9 ~; 1/<=zL z ',E/WE Z/7>/3;/////5/g /94/Q4, 7.0/V /1744?!lt f 7. ORGANISERING FFe/efi Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere kunne gjennomføre 17,'F/Zobl/5/2: /Uf, 2, P/Es/alt)/5/1; å ffutth//æ/ír 171,, 3:?)/U/E710;Q/Q. prosjektet som planlagt: og utgangspunkt for å.få Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv..com aug/j. 8. TIDSPLAN OG IVIILEPÆLER Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. 3 Ãfihttp:// 5/7 Side225

226 _ Søknadsskjemal Aust-Agderutviklings- og kompetansefond _/ r 9. ØKONOMI Last ned Budsjett og finansieringsplan her (excel). Fyll ut, og last opp ferdig utfylt Budsjett-og-finansieringsplan.xlsx igjen her: {X/éigfiimgIngenmvalgt /// /U Z?/74/5 /Zgç Ã/ å/å /7/7/7/zzig/pg/7v 7 /244,9:/2 /E/Q C?/0/E OFFENTLIG STØTTE I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår,samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksen under ;-4/4 797?/2C?/94/A,»/L2/57 S5 //no/% _ (W /~/ Kié/5 7' /U/270,5 f 5,1 /yfi/gg//k/gf Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkesom i denne søknaden?hvisja, redegjør for hvilke. /j/eft 7/ 4 7/in//,5/< 72/.821/72"577/ 4, x,-:, } gm) 7/1 Ø 5%/f/~23FE»/z/ /1/4/ (;/gin/,<g,::,;,7 % g?uf:%}z 7 /5 m' fl/fwe /fl/azv /Msi/a ',Æ»,>,//Q~V~ Side226 (I//99;? 6/7

227 Søknadsskjemal Aust-Agderutviklings- og kompetansefond ' ø I f 1//E/fl/ (%4~~ f 8+. Designet av Elegant Themes l Drevet av WordPress httpz// 7/7 Side227

228 Side228 á

229 .1. g.».g,mlljoseksjon l Side229

230 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Avior Protektion (SUS) Kontaktperson Olav Nerhus Adresse Frolandsveien 4 Postnummer/sted 4847 Arendal E-post (obligatorisk) olav.nerhus@avior.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn AviorProtection Søknadsbeløp første år ,- Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Side230

231 Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. AviorProtection vil lansere en ny type beskyttelse produkt som er designet for de fleste steder som trenger beskyttelse mot slag og riper. I den sammenheng har studenter ved UIA Grimstad fått i oppgave og lage en 3D visualisering og promosjonsvideo for AviorProtection av produktet i deres Bachelor oppgave. AviorProtection er utviklet for å løse hovedsakelig tre problemer: skader på kraner, skader på biler i parkering-hus «rundt bære stolpene» og uteliggere i båthavner «stålbjelken», fordi produktet er designet på en slik måte at det skal absorbere sammenstøtet mellom to materialer. AviorProtection har en strukturell sammensetting for å få den unike egenskapen. Produktet er hovedsakelig basert på kompositt, produktet er beregnet for å gå inn i en Livsløpssyklus og på den måten å bidra til et bedre produkt, struktur og utforming gjør AviorsProtection s materiale til et utmerket valg til dets formål. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Igangsettelse av dette prosjektet kom til etter samtaler med aktører innen Petroleums og marine bransjen, da det viste seg at dette produktet ikke finnes på markedet i dag og at industrien viste interesse for denne type løsninger og kostnads besparelse på utstyret og anlegg. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Selskapet AviorProtection AS (SUS) vil bli etablert med det formål å tilby et produkt for beskyttelse av kranbommer, boreutstyr, laste/losseområde for rigger og skip, men også for kaianlegg, flytebrygger og parkeringshus /lagerbygg. Livsløpsyklus: Side231

232 Siden produkt som planlegges ikke fines i dag og det er essensielt å evaluere miljømessige konsekvenser knyttet til produksjon av produktet. Identifisere og beskrive energi- og materialforbruket ved produksjonen, kartlegge avfall og mulighet for gjenbruk. Aktuelle tester og kjemiske analyser planlegges utført ved godkjent analyse lab (for eksempel Norner/ UIA ). Det er også ønskelig å innlede et samarbeid med UIA. Fokus på om det finnes mulighet til bruk av resirkulert materiale i prototypen, videre å identifisere mulige bruksområder for avfall under produksjonen og utrangert produkt. Aktører i petroleumsbransjen og forsikringsselskap har signalisert at det vil være svært interessant med tiltak/produkt som hindrer skader på produksjonsutstyr som nevnt over. I denne sammenheng nevnes at NOV er interessert i å kunne teste ut slike produkter i samarbeid med prosjektet. Her er også startet innledende samtaler med en interessert produksjonsbedrift.(strukturplast AS ) Markedspotensiale Det er etter våre undersøkelser på det nåværende punkt ingen som har kommet opp med denne type produkt og festemetode, og i denne sammen heng vil det bli søkt fortløpende på patent eller annen beskyttelse som Designe, Varemerke, Material sammensetning, etc. For å belyse kostnadsaspektet er innhentet noen eksempler: -NOV, Ocean-rig, 2015: En kran krok slenger tilbake og treffer en tverrstang på en kranbom under arbeid. Skadeomfang; reparasjon på ca 10 dg * (1,4 mill), ved mulig driftsstans (10 dg * 3,2 mill), totalt ca 33,4 mill. Dette antas å være en «rimelig» skade innen bransjen. -Det er videre innhentet tall fra forsikringsselskapet Gjensidige (referanse) som viser betydelig utbetalinger til reparasjoner av biler som har bulket i bærestolper osv i parkeringshus, med anslagsvis utbetalinger på kr pr uhell. -Det samme vil være aktuelt for småbåt-marinaer, der det vil være et behov for et produkt for enkelt beskyttelse på uteliggere, kaier, etc Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Produktet passer inn under nye prosjekter 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Side232

233 Ved å tilby et produkt for beskyttelse av kranbommer, boreutstyr, laste/losseområde for rigger og skip, men også for kaianlegg, flytebrygger og parkeringshus /lagerbygg. I den sammenheng vil en målrettet styrke næringslivets kunnskap og arbeidsplasser her i Agder, med å styrke forsknings miljøet her i Agder. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Kundene for dette produktet omfavner Skipsrederi, Forsikringsselskap, Oljeservice selskaper, Oljeselskap, Logistikk/Lager bygg, Havner/små båt marinaer samt Parkerings selskaper. Markedet ligger i å redusere kostnader for næringslivet, private og offentlige instanser. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Nytteverdien for aktører utenfor, er den samme som er prosjekt partnere. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Det er tilknyttet kontakter i offshore næringen, Uia og mulig produsent for produktet. Videre har en tilordnet seg personell med kompetanse innen offshore og maritim virksomhet der de har bred ledererfaring, innen ulike jobber i blant annet Ugland-gruppen, Rasmussen-gruppen, Ocean Rig, Saipem, OSM og Avior Axess AS. Det er videre tilknyttet personell med utdanning innen media og miljøledelse. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Senteradministrasjonen styres av en styringsgruppe med følgende sammensetning; Olav Nerhus, Hans Hellsten, Lena Stokke 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. UIA "forskning/ Utvikling demo film" januar 2015 juli 2016 Marked undersøkelse mai 2015 juli 2016 Strukturplast AS "mulig pilot Prototype produsent, PRI 1" september 2015 juli 2016 Livsløpsyklus september 2015 juli 2016 NOV "produkt testing" Jan 2016 juli Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte Side233

234 I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Side234

235 Side235

236 Side236 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/326617_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) ufoniks Ltd Nuf Kontaktperson Ajee Lolimbawansa Adresse Nordårsbakken 2d Postnummer/sted 4760, Birkeland E-post (obligatorisk) ajee@ufoniks.com Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn ufoniks Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad

237 Side237 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/326617_fix.html Side 2 av Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. NB: Søknaden er fyllt ut av oss, Eirene av ufoniks, to engelskmenn uten noe oversettelsesmidler og søknaden kan og vil derfor innholde grammatiske feil. Vi taker for forståelse for dette. ufoniks er et prosjekt som bryr seg om å kunne samle alt informasjon innenfor musikk, inkludert verdensdekkende forretninger, usignerte artister og selve publikum og lage en nett-catalogue som kombinere alle partier. Vår største prioritet er å kunne tilby en digitalsk platform der artister får vise fram sitt matriale og få et nøyaktig oversikt over sine fans med samarbeidings muligheter samt tilknytning av nære bedrifter. Publikum skal i samme slengen får sjansen til å samhandle seg med sine favoritte artister. For bedrifter vil det være en stor mulighet for å annonsere seg til potensialle eller gjenbesøkende kunder, og tilby sine tjenester til aktuelle folk. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet ufoniks ble skapt i sommer 2014 av Agith Lolimbawansa og Sean Ayres. Prosjekten gikk umiddelbart under konseptuel og utviklings plannlegging, og til dags dato har begge partene jobbet med hele konsepten av eget hånd. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Tjenesten I seg selv vil faller under en musikk katalogue. Gulesider aktig, men kun om musikk og kultur. Å kunne slå sammen alle innenfor denne kunsten, både offentlige og private enheter og fungere som en koblingsfunksjon. Samtidig vil prosjektet består av bidragsmuligheter for selve artisten, som befinner seg I en tjeneste som gir en platform for å kunne laste opp og vise fram sitt materiale 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Prosjektet passer inn med årets utlysningen I at den ville kunne bidra til kulturen innenfor Agder. Etterhvert vil den skape arbeidsmuligheter da det er behov for å ansatte folk lokalt I prosjektet og i bransjer som får et økt kundeantall grunnet være en økning I lokalt kultur.

238 Side238 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/326617_fix.html Side 3 av Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Tjenesten består av tre brukegrupper. Målet er å lagre en database som består av artister og forretninger som kan arbeide sammen I et sted. Der man kan kollaborere I både kulturisk og musikkalsk arrangementer sammen med brukere I denne trekanten. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Markedet, som overnevnte består av tre hovedgrupper: Musikk/Kultur artister, bedrifter og lyttere (brukere). Overmarkedet vil da være den generelle samfunnet som får nyte av et økt kultur innenfor Agder. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Nytteverdien her vil igjen være den generelle samfunnet som får nyttelse av mere kultur basert innenfor Agder. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektledere er oss partnere (2). Vi står for ledelsen for alt. Samarbeidspartnere vil etterhvert, etter etablering, være arrangørene av festivaler, og utesteder som tilbyr forestillinger. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Styringsgruppen vil for det forutsett fremtiden være oss I ledelsen (Agith Lolimbawansa & Sean Ayres). 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Vi håper og tror at det ikke vil være en sluttdato på prosjektet og at den vil kunne fortsette å utvikle seg. Startdatoen offentlig vil helst være Sommer Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis.

239 Side239 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/326617_fix.html Side 4 av Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Vi har for tiden ingen støttemidler, men har søkt støttepenger hos innovasjonnorge. Alt økonomiske bidrag har foreløpig vært ut av eget lomma. Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Nei.

240 Side240 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/328585_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Kontaktperson Staale Reiersen Adresse Langbryggen 17 Postnummer/sted 4841 Arendal E-post (obligatorisk) staale@thepaymenthouse.com Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Utvikling av global mobil betalingsløsning Søknadsbeløp første år 2,000,000 Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) 6,000,000 Prosjektets totalkostnad 46,350,000

241 Side241 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/328585_fix.html Side 2 av Prosjektperiode 4 år 3. Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Vi har det siste året utviklet en global mobil betalingslølsning som ikke er avhengig av bank, telefontype eller andre bindende elementer. Løsningen er i dag i utrullingsfasen i både Norge, Sverige og England i en første basis utgave. Løsningen er unik da vi har klart å gjenbruke sikkerhetsnøklene mellom kredittkort og bankene i løsningen vår. På denne måten kan kundene registrere seg 1 gang, men da betale på tvers av kundegrupper og land. Gjennom prosjektet vårt har vi knyttet til oss flere gode kunder, da spesielt innen taxi segmentet. De ønsker å benytte våre løsninger som en konkurent til den mer kjente globale taxi løsningen Uber. Prosjektet har allerede gitt oss nye løsninger å utvikle sammen med kundene våre som taxi booking apper hvor vi også har utviklet dette så det fungerer på tvers av både taxiselskap og land. En kunde kan da bruke sin lokale taxi booking app og bestille taxi i alle land vi har avtaler med andre taxi selskap. Vi har også integrert vår mobile betalingsløsning mot både taxi booking appene og i taksameterene til taxiene. Nye prosjekt dukker opp hver måned. Ett av de mer interresante er ett samarbeid med Apple Pay i London for å samkjøre vår betalingsapp med Apple Pay i ca 10,000 black cabs i London. Vi bruker mange lokale leverandører. Sånn sett bidrar vi godt med å ivareta lokale arbeidsplasser også 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Alle ansatte i firmaet har lang fartstid fra bank, kortselskaper og betalingsbransjen. Vi så at de mobile betalingsløsningene som ble utviklet hadde store mangler da de ikke fungerer på tvers av landgrenser / telefoner osv. Mange større kunder ville ha en løsning som ikke fantes på markedet. Det ble derfor besluttet å utvikle vår egen løsning da vi så store muligheter for å vokse i det internasjonale markedet. Via samarbeid med en av våre første og i dag største kunder, Digitax, utviklet vi en mobil betalingsløsning som kunne integreres i deres taxameter. I dag har vi ansatte og kontorer i både Norge, Sverige, England og Latvia. Videre bruker vi innleide konsulenter fra Devoteam i Grimstad, samt andre land. For å sikre at vi er i forkant av våre internasjonale konkurenter må vi hele tiden utvikle løsningene våre. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Vi har bygd opp ett stort IT system for å drifte tjenestene våre. Alle data systemene våre er bygd opp med nyeste teknologi. Per i dag kan vi håndtere opp mot 110 transaksjoner per sekund med en svarstid på 0,11 sekunder. Dette er langt over det Nets håndterer i den travleste shopping perioden før jul. Vi har lagt stor vekt på sikkerhet og oppetid. Systemmessig har vi også lagt stor på vekt på skalerbarhet og oppbygging av nye løsninger uten å måtte bygge om grunndatabasene våre. Videre har vi flere integrasjoner mot banker og innløsere hvor vi får over transaksjonsdata som vi matcher i våre systemer og deretter utfører automatisk utbetaling av kort og mobil transaksjoner til våre kunder. Alle appene våre er selvsagt bygd mot og rundt data systemene våre, som igjen er full integrert mot

242 Side242 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/328585_fix.html Side 3 av både kunder og globale partnere innen bank og finanstransaksjoner Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet Vi har ett stort nettverk av internasjonale partnere og aktører med oss i dette prosjektet. Vekst og videre utviklingsmuligheter er store. Våre løsninger vil også nå taes i bruk av flere aktører i Arendal. Dette vil forenkle folks hverdag Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Via vårt behov for stadig utvikling av systemene benytter vi lokale leverandører så mye vi kan. Blandt annet har prosjektet allerede gitt jobb til ressurser fra Devoteam i Grimstad. Videre har Devoteam leid inn andre lokale aktører for å støtte opp rundt utviklingsprosjektene våre. Videre gjør vi innkjøp av en del tjenester lokalt og leverer tjenester til lokale bedrifter. Vi støtter også opp under lokale idrettsutøvere så godt vi kan. I fjor inngikk vi ett 4 årig støtteprogram mot junior skjøyteløpet Magnus Myhren Kristensen som igjen har gitt han mulighet til å fortsette sin utenlanssatning for å nå sine mål som er å være blandt de beste i verden innen skøytesporten. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Vårt mål er å bli en ledende aktør innen mobile betalinger knyttet mot apper og andre løsninger. Videre ønsker vi å bli en ledende aktør på transport tjenester og betalinger knyttet til denne bransjen. Både mot taxi, men også buss reiser og annen kollektiv transport. Vi er i dag med i flere store prosjekt innen dette segmentet, men vi må ha midler til å fortsette utviklingen videre. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Løsningene våre kan brukes i alle bransjer. Vi har valgt å ha høyt fokus på transportbransjen ut Dette fordi vi i dag har mange kontraker i dette segmentet, samt at det er store åpninger i transport bransjen for å benytte vår løsning. Vi har i den senere tid også signert avtaler innen reiseliv, hotell og håndtverkerbransjen. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Via våre tjenester kan sluttbrukere få en enklere hverdag innen transport sektoren. Ved alle kjøp sendes det en kvittering som SMS eller epost, avhengig av hva du har valgt i din profil. Vi trygger arbeidsplassen til mange sjåfører da kontant betalinger blir i mindretall, noe som igjen fører til at det ikke forekommer ran i biler / busser. Våre tjenester vil på sikt gjøre det mye enklere for både fastboende, men også tilreisende turister å finne riktig transport leverandør når de er i Aust Agder. Videre vil vår nye kontrakt innen håndtverkerbransjen nå ett stort antall håndtverkere. Målet med avtalen er å innføre en større grad av kredittkort / bankkort betalinger innen dette segmentet, som igjen vil fjerne en del av den svarte økonomien som finnes i dette segmentet.

243 Side243 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/328585_fix.html Side 4 av Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Alle våre ansatte og deltagere / samarbeidspartnere har lang erfaring fra betalings og transport bransjen. Vi har alle hatt ledende stillinger innen de største aktørene i Norden over de siste årene. Om mulig sender jeg over egen oversikt over de mest sentrale i prosjektet. Av samarbeidspartnere kan følgende firmaer nevnes Devoteam I-Taxi Apple Pay Digitax Norge Barclays Elavon Payworks Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Vil gjerne få presentere dette i ett eventuelt møte med dere. Dersom dere ønsker refferanser er det bare å ta kontakt. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Vi har over de siste 2 årene utviklet og programmert opp våre første utgaver av løsningene våre, både back-end og front-end delene. De nærmeste årene vil ha høyt fokus på å videreutvikle løsningene, samt integrere mot nye banker og kunder. I dette tilfelle vil det ikke være en gitt sluttdato. Det vil hele veien være behov for utvikling. De nærmeste aktivitetene vi nå jobber med er å integrere løsningene våre mot en satelitt kommunikasjonsleverandør. Vi må utvikle en måte å aktivere data trafikk via mobil telefoner over det gamle 2G nettet.dette er ett prsojekt som vil gå de nærmeste 6-8 månedene. Utover dette har vi flere andre prosjekt vi er i ferdigstillingen av og andre som skal påbegynnes i den nærmeste fremtid. Som dere vil se av vedlagt fil for økonomi har vi nå gjennomført fase 1 av prosjektet vårt. Den kan sees i den fanen som heter Fase1. Vi søker nå støtte for fase 2 og fase 3 som vil komme i 2016 og Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte

244 Side244 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/328585_fix.html Side 5 av Per i dag har vi ikke mottatt støtte fra det offentlige. Vi ble godkjent for i Skattefunn sitt program for 2014, men vi har ikke fått utbetalt noe fra de. Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

245 Side245

246 Side246

247 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Grimstad Brann- og Feiertjeneste Kontaktperson Tore Olsen Adresse postmottak, pb 123 Postnummer/sted 4891 Grimstad E-post (obligatorisk) Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. Brannvesen er tradisjonelt konservative og det er lite midler til innovasjon og kunnskapsutvikling utover det lovpålagte. Kunnskapsutvikligen som foregår er stort sett obligatoriske kompetanse kurs, samt egentrening/-opplæring. Dette følger av de økonomiske rammene som begrenser aktiviteter som kunnskapsutvikling og innovasjoner. Prosjekter på dette området er derfor svært begrenset. Enhetlig ledelses system for innsats (ELS) er de senere år kommet inn som en ny organisering i forbindelse med innsatser. Dette er implementert av ildsjeler i brannmiljøet og har etterhvert blitt anerkjent av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som en adekvat måte å organisere en innsats på. Organiseringen er hentet fra liberale markedsøkonomier med store brannvesen enheter og er forutsatt skal kunne tilpasses og brukes i Norge (koordinert markedsøkonomi - generelt små brannvesen). Side247

248 Omgjeldene søknad om midler til dette, vil styrke de vitenskapelige arbeidene i Grimstad, noe som medfører økt innovasjon og kunnskapsutvikling i Agder. Se ytterligere informasjon sendt pr epost til dag.ole.teigen@austagderfk.no 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Kunnskapsutvikling - Enhetlig ledelses Innsatssystem Søknadsbeløp første år ,- Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) ,- Prosjektets totalkostnad ,- (ordinær lønn) Prosjektperiode Jan - juni Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Se oversendt vedlegg (dag.ole.teigen@austagderfk.no) 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Prosjektets kime startet med kunnskapsutvikling internt og et mer bevisst søkelys mot kunnskapsutvikling og innovasjoner i brannvesenet. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Prosjektet er et ledd i en Master utdanning ved Universitetet i Agder. I forbindelse med utførelse av masteroppgaven vil det påløpe kostnader utover det brannvesenes egnetlige budsjetterte rammer. I oppgaven skal det fortrinnsvis benyttes kvalitative undersøkelser som intervju, spørreskjema, diskursanalyser mv. Det vil av den grunn påløpe kostnader i gjennomføringen. Side248

249 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet Prosjektet vil bidra til kunnskapsutvikling, mulig innovasjon, samt styrke forskningen i Agder Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Fra vårt ståsted passer prosjektet rett inn i innretningen for årets utlysning - og det på et området som tradisjonelt ikke er spesielt innovativt og ny kunnskapende, ei heller innenfor akademia. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Sette fokus på og sjekke ut den vitenskapelig tuftede grunnplanken for implementering av ELS i små- og mellomstore brannvesen. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Markedet er brannvesen og deres ledelses apparat ift ivaretakelse av hendelser i samfunnet. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Prosjektet kan medføre endringer som vil kunne påvirke brannvesenets ledelses organisering som vil komme samfunnet tilgode i bedre ledelse av innsatser. Det kan også medføre endringer nasjonalt i formindelse med hvordan brannvesen skal utøve ledelse. Dette kan også berøre andre ledelsesprinsipper inn mot eksempelvis lov om kommunal beredskapsplikt og herunder kommunnens kriseledelse. Hvilket da eventuelt vil kunne bety noe for kommunens kriseledelse i håndtering av større hendelse - ikke bare på brannområdet. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektet ledes av utøvende - can. mag og varabrannsjef Eirik Evensen og er veiledet av Univeristet i Agder. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Side249

250 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Prosjektet starter i Januar 2016 og avsluttes i Juni Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Grimstad brann- og feiertjeneste holder lønn i prosjektperioden - anslagsvis ,- samt andre faciliteter Side250

251 Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Norske kroner 6 netter med overnatting 12000,00 Transport 10000,00 Diett 7000,00 Arbeid utenfor normalarbeidstid 21000,00 0,00 0,00 0,00 SUM 50000,00 Finansieringsplan Kilde Merknad Norske kroner Arbeid innefor normalarbeidstid ,00 Arbeid utenfor normalarbeidstid 50000,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum ,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.) Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Første år Andre år Tredje år Senere Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Finansieringsplan Kilde Første år Andre år Tredje år Senere Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder. Side251

252 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Erik&Erik as og Helle Herberge as Kontaktperson Erik Berglihn Adresse Bjørnebakken 33 Postnummer/sted 4631 Kristiansand s E-post (obligatorisk) erikberglihn@icloud.com Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Bratt friluftsliv i Valle Søknadsbeløp første år 150 Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) 450 Side252

253 Prosjektets totalkostnad 930 Prosjektperiode til Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Firma Erik&Erik as, Helle Herberge as, Universitetet i Agder ved senter for entreprenørskap, lokale grunneiere i Valle, samt representanter fra Valle kommune har i noe tid arbeidet sammen for å utvikle konsept "bratt friluftsliv" i Valle. Et konsept som undertegnede presentert for 2-3 år siden basert på kommunens ressurser og steds egenskaper. Fokus har vært med overnevnte som tema, å få driv og utvikling av bærekraftig nærings og reiseliv i Valle Kommune. Gjennom 2015 har vi kommersialisert konsept "via Ferrata" på Helle i Valle kommune. Vi kan til nå registrere million omsetning, over 14 deltidsansatte og overskudd i lokalbedrift etter første sesong. Vi ønsker å videreutvikle konseptet til å omfavne hele kommunen slik at tiltak, utvikling, etablering og drift kan bidra til å gjøre Valle til en "bratt" destinasjon og en lønnsom næringsvei for større deler av næringslivet. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet For tre år siden lanserte undertegnede konseptet "bratt friluftsliv" for Setesdal og spesielt Valle kommune. Dette basert på å få nye kvalifiserte tanker inn i utviklingen. Konsept er i løpet av denne tiden, omfavnet av både næringsliv og kommunen. Satsningen nevnes spesifikt i kommende kommuneplan for Valle. Firma Erik&Erik as har sammen med lokalt næringsliv, Helle Herberge og Arne Holskog etablert et samarbeide om å videreutvikle bedriftene, være en sentral bidragsyter i oppstart og kommersialisering og en drivkraft i utvikling og etablering av bærekraftige virksomheter. Samarbeide med UIA er pågående via Senter for Entreprenørskap, da spesielt for linjene innen opplevelsesbasert reiseliv. Vi ønsker å bidra med kurs, kunnskapsdeling, veiledning og etableringer slik at man i løpet av perioden kan få tid til å utvikle varig og lønnsom virksomhet. 5. Prosjektbeskrivelse Side253

254 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester ÅR 1. Fokus på kommersialisering av allerede etablerte tilbud eks Via Ferrata Helle. Utvikling av kurs for guider som er helt avgjørende for lønnsom drift (sommeren 2015 har vi hatt 14 deltidsansatte guider, de fleste lokale) Opplæring av lokale og samarbeide med klatreklubber, norsk Tindeklubb og DNT. Bruk av guider for å etablere også andre ulike tilbud om opplevelser i "bratt lende" er avgjørende for opplevelsenes aktualitet og lønnsomhet. Etablere en sterk posisjon via sosiale medier som sør Norges alternativ til ekstremsportens vugge Voss. ÅR 2. Fokus på etablering av flere ulike tilbud, da konkret etablering av nye lokale firma innen klatrepark/buldrepark, sykling på sti og "downhill", Paragliding, Toppturer sommer som vinter, kurs i å bli gjeter etc. ÅR 3 Kurs, veiledning og videreutvikling av de etablerte tiltak. Hovedfokus på hvordan skape lønnsomme opplevelser og hvordan selge via sosiale medier med Europa som marked. Dette i tett samarbeide med UIA, senter for entreprenørskap og Innovasjon Norge Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet Det er viktig å merke seg at investeringer som gjøres i fysisk matriell, utstyr etc er unntatt fra beskrivelse og søknad 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Vi mener at vårt prosjekt passer som "hånd i hanske" med utlysningen. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Målet er å etablere mer robuste og kompetente reiselivs aktører innenfor konsept "bratt friluftsliv" Valle kommune i Setesdal Øke kunnskap og kompetanse om drift, salg og markedsføring for å lykkes i et krevende reiselivs marked. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Kundene er deltakerene i prosjektet som gjennom dette vil være vesentlig bedre i stand til å kunne drive lønnsom virksomhet. i tillegg vil opplæring av lokale krefter gi at man gjennom perioden har flere kompetente ressurser til å følge opp utviklingen. Side254

255 Til sist vil utvikling av "bratt friluftsliv" være et frisk pust inn i Setesdal og har mulighet til å bidra til vesentlig økt reiselyst. Vårt først tiltak har helt konkret fungert som de berømmelige "spikermattene" denne sommeren. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Allrede nå har vi fått tilbakemelding fra lokale serveringsbedrifter, sølvsmeder etc at de opplever ringvirkningene av at flere reisende stopper og tilbringer mer tid i dalen. Enkelte hevder at de har hatt omsetnings økning på opptil 20% delvis basert på vårt seneste tiltak "Via Ferrata" på Helle Vi mener at dette bare er begynnelsen. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektleder, Erik Berglihn fra firma Erik&Erik as. Arbeidet med reiseliv, næringsutvikling og opplevelser i flere 10 år ( Også Setesdal regionråd, foreleser ved Uia, etablerte nylig firma Elgtun i Bygland, veileder/ salg/marked for Via ferrata Helle, Barnas øy, Sunsense, Telemarksvegen mflere) se nett for videre referanser. Arne Holskog, eiere av firma Helle Herberge as. Grunneier av flere eiendommer på Helle i Valle kommune, finansierte Via Ferrata, uvbygger av camping,jakt og friluftsopplevelser, camping og jordbærdyrker. Erik Arntsen. Seniorkonsulent på Universitetet i Agder, senter for entreprenørskap Samarbeidspartnere: Valle kommune v/ Frode Buen. Lokale grunneiere på Helle, Straume og i Valle sentrum. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Foreløpig ikke etablert 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Oppstart planlagt til 1 november Vedr avslutning innen 2019 antar man at prosjektet overtaes og driftes videre av de kommersielle aktører Vinter 2015/16 Etablering av Guide kurs med spesielt fokus på lokalbefolkning Vår 2016 etablering av 3 nye tilbud innen det bratte friluftslivet. Spesielt fokus på kunnskap om opplevelser, innhold, pakketering, salg og marked sommer 2016 Etablering av lokalt guidekontor Konstant oppfølging på medier, markedsføring og salg. Side255

256 Høst 2016 Kurs for lokalbefolkning etablering av aktivitets og historie guider Vinter 2017 Deltakelse på messer i Tyskland/Frankrike Vår 2017 Etablering av 2 nye tilbud innen det bratte friluftsliv Sommer 2017 Deltakerene omsetter samlet for over 6 millioner Vinter Heltidsansatte guider som organiserer alle turer, og deltar noe selv Sommer 2018 Samlet omsetning over 8 millioner 25 deltidsansatte Høst 2018/vinter heltidsansatte 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Valle kommune : til kommersialisering av Via Ferrata Helle Bratt friluftsliv 2015 Setesdal Regionråd : støtte til kurs og kompetanseutvikling 2015 Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Ja Valle kommune har bidratt til å iverksette kurs, bygge sosial nettverk, til markedsføring og generell kommersialisering. Beløpet har også blitt brukt til da 15 studenter ved uia senter for entreprenørskap, opplevelsesbasert reiseliv nå jobber med ulike muligheter omkring konsept " bratt friluftsliv" Studentene har også besøkt Valle i 2 dager og hatt møter med ulike grunneiere, reiseliv, Innovasjon Norge og kommunen. Side256

257 Side257

258 Side258 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330352_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Stine Sofies Stiftelse Kontaktperson John Are Jonassen Adresse Frivoldveien 11 Postnummer/sted 4877 Grimstad E-post (obligatorisk) post@barnerett.com Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Kompetansesenteret Stine Sofie Senteret Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad

259 Side259 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330352_fix.html Side 2 av Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Stine Sofie Senteret blir verdens første senter med formål å gi mestring og livsglede til voldsutsatte barn, der man skal fremme ivaretakelse og gode opplevelser både for barna og de voksne omsorgspersonene Sentret vil ha tilrettelagte program for voksne og barn, hovedsakelig med mestringsgivende og rekreerende aktiviteter for barna og fagseminar og aktivitets- og rekreasjonstilbud for de voksne. Senteret krever god faglig tilstedeværelse og oppfølgning og Stine Sofies Stiftelse vil derfor etablere et kompetansesenter for voldutsatte barn som en del av Stine Sofie Sentret. Her skal Stiftelsen, ansatte på senteret, faginstitusjoner og fagpersoner jobbe sammen innenfor livsglede og mestring til denne målgruppen. Barn som utsettes for vold og overgrep har ofte store utfordringer i lang tid etter overgrepet og har ofte utfordringer skole og arbeids situasjoner. Et opphold på senteret vil kunne være med å avhjelpe disse utfordringene, slik at barna kan få et godt voksenliv til tross for sine opplevelser i barndommen.stine Sofies Stiftelse søker Aust-Agder Utviklings-og Kompetansefond om støtte til etablering og drift av Kompetansesentret på Stine Sofie Senteret. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Stine Sofies Stiftelse har gjennom forarbeidet til Stine Sofie Senteret og gjennom Stiftelsen virksomhet sett et stor behov for økt kompetanse. Kompetansesentret er en viktig del av Stine Sofie Sentret, her skal fagmiljø, Stiftelsen og ansatte på Sentret samarbeide og bidra til ny kunnskap, nye metoder og gi fokus på det tabubelagte område vold mot barn. Stiftelsen har arbeidet med etableringen av Stine Sofie Senteret siden Prosessen for etableringen har hele tiden vært faglig forankret. Vi har fått bidrag fra sterke fagmiljøer og fagpersoner til utvikling av konseptet. Dette har vært helt avgjørende for at vi i dag har lovnader om støtte til drift fra statlig hold. Stiftelsen har per i dag ingen økonomiske bidragsytere på etableringen av kompetansesentret. Kompetansesentret er avgjørende for at kvaliteten på senteret skal bli optimal. Samtidig muliggjør kompetansesenteret at vi kan bidra til økt kunnskap om hvordan vi kan bidra til mestring, livsglede og håndteringen av det daglige livet for voldutsatte barn og deres familier. Kompetansesentret skal ha åpenhet og deling av kunnskap som en grunnlag for arbeidet. Allerede har vi i dag forespørsler fra flere land som ser på mulighet til å etablere noe tilsvarende. Stine Sofies Stiftelse er opptatt av å formidle sin kunnskap og skape åpenhet rundt tematikken. Nå som det nærmer seg oppstart ser vi allerede stor interesse fra eksterne forskermiljøer som ønsker en større tilknytning til senteret, noe som vanskeliggjøres dersom man ikke har lokaliteter tilsvarende et kompetansesenter på stedet. Kompetansesenteret vil huse de fast ansatte i stiftelsen, faglig ansatte på senteret og ha gjestekontor for forskere og fagpersoner. Her skal det etableres møterom og rom som gir mulighet for fortrolige samtaler med barn og foreldre. Stine Sofies Stiftelse gjennomførte en faglig vurdering for behov av et senter for voldsutsatte barn, støttet av Justisdepartementet. Faggruppen anbefalte at det ble gjennomførte en kartleggingsstudie av målgruppen for å finne ut hvilke tilbud det er størst behov for. Det ble anbefalte at det før oppstart ble gjennomført en pilotstudie basert på den tiltenkte driftsmodellen for Stine Sofie Senteret, hvor deltakere ble observeret, og hvor man kartla den enkeltes subjektive opplevelse av egen mestring i for- og etterkant av kursene. Dette for å vinne mer kunnskap om målgruppens faktiske behov.

260 Side260 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330352_fix.html Side 3 av Stiftelsen gjennomførte pilotstudie i september i år, finansiert av Egmont fondet. En del av pilotstudie var gjennomføring av prøveuke tilsvarende det vi skal tilby på senteret. Den ble avsluttet 11.september Etter gjennomført prøveuke ser vi betydningen av at kompetansesenteret er på plass ved inntak av voldsutsatte barn august Behovet for faglig tilstedeværelse gjennom hele oppholdet er helt nødvendig. Vi har erfart at ansatte fagpersoner får nye utfordringer hver dag og at det er svært viktig med god tilgang på grupperom og fagpersoner tilstede på senteret. Dette gjelder gruppeledere, psykologer, jurist m.fl. Tanken om at en kunne plassere disse i lokaliteter annet sted i byen blir en stor og vanskelig utfordring. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Opphold Et opphold på Stine Sofie Senteret varer i seks dager. For at det skal være mest hensiktsmessig for tilreisende blir det innsjekkingsdag på mandag og utsjekksdag på lørdag. Varigheten er satt til seks dager fordi det er vurdert til å kunne gi best mulig utbytte. Faggruppen som utarbeidet fagrapporten for Stine Sofie Senteret har funnet støtte hos andre aktører, som driver tilsvarende mestringstilbud innen somatikken, når det gjelder erfaringer knyttet til å organisere opphold av seks dagers varighet. Blant annet har det vist seg vanskelig å få til gode kurs av mer enn en ukes varighet, da det er utfordringer knyttet til det å være borte fra skole og jobb over lengre perioder. Rekruttering Familier vil rekrutteres gjennom at de selv søker om opphold. Det vil si at tilbudet om opphold på Stine Sofie Senteret markedsføres på Statens Barnehus, BUP, Helsestasjoner, Alternativ til vold (ATV), krisesentrene, fastleger m.fl. over hele Norge. Disse instansene er vurdert til å være hovedarena for rekruttering da de kan bidra til å hjelpe familien med egenvurdering om det er hensiktsmessig for de å søke opphold med tanke på hvor mottakelig barna og de voksne er for tilbudet ved senteret. Mål for opphold Barn Hovedmålet for barns opphold på Stine Sofie Senteret 1) Økt livsglede og begeistring 2) Møte andre i liknende situasjon og erfare at de ikke er alene 3) Lære å benytte sine omsorgspersoner som et støttesystem. Sekundært er det et mål at de skal ha lært seg egne mestringsteknikker som de kan benytte seg av når de returnerer til hverdagen, at de skal føle at det er fjernet tabu rundt å snakke om det de har vært utsatt for og at de skal ha styrket sine sosiale evner. Voksne Hovedmålet for de voksnes opphold på Stine Sofie Senteret: 1) Lære seg å være et støttesystem for barna. 2) Styrke relasjonen mellom omsorgspersoner og barna 3) Få økt kunnskap om det å være omsorgsperson for et barn utsatt for vold og/eller overgrep 4) Økt livsglede og rekreasjon Sekundært er det et mål at de voksne deltakerne skal bli kjent med hvilke tilbud som finne (lokalt og nasjonalt) for støtte og oppfølging av videre behov. Kompetansesentret Det er viktig for Stine Sofie Senteret at det er en sterk faglig kompetanse på senteret. Det skapes en arena hvor ny viten om våre målgrupper kan brukes videre til å skape bedre levekår for dem.

261 Side261 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330352_fix.html Side 4 av Kompetansesentret skal bruke den muligheten som etableres her til å danne ny kunnskap til bedre forståelse og bedre rammer for en stor gruppe av samfunnet vårt Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Stine Sofie Senteret blir verdens første senter for livsglede og mestring for voldsutsatte barn, deres søsken og trygge omsorgspersoner. Kompetansesentret på Sine Sofie Sentret vil sammen med Stiftelsen ansatte, senterets ansatte, institusjoner og fagmiljø forske og utvikle ny kunnskap. Senteret vil ved full drift ha 25 arbeidsplasser i Grimstad, i tillegg til Stiftelsen syv ansatte i dag. Kompetansen som utvikles og etableres på Sentret i Grimstad vil kunne bedre livssituasjonen til voldsutsatte barn og deres pårørende. Kompetansesentret vil ha en unik mulighet ved arenaen som blir på Stine Sofie Sentret. Ved at senteret vil ha 500 voldsusatte barn, deres søsken og trygge omsorgspersoner samlet på senteret hvert år. Det er allerede stor interesse både nasjonalt og internasjonalt for etableringen av sentret. Kompetansesenteret gjør at sentret kan ha en åpenhet og mulighet for kompetanseoverføring som er vesentlig for å kunne formidle de erfaringer og den kunnskap som etableres. Kompetansesentret tilfredsstiller etter vår bedømming Kompetansefondets formål ved at det gir økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder, skaper arbeidsplasser og bidrar til bedre levekår. Stine Sofie Sentret ser det som helt naturlig og ønskelig oppretter et tettere samarbeid med Universitetet i Agder. Universitet i Agder jobber med denne tematikken innenfor blant annet Samfunnsvitenskapelige og medisinske fag. Kompetansesentret på Stine Sofie sentret vil således kunne bidra til at UiA styrker sin posisjon med økt kompetanse og skaper en arena som UiA vil kunne få mulighet til utvikling. Prosjektet er i dag tilknyttet flere ulike fagmiljøer og har fra dag en hatt faglig fundamentering som utslagsgivende for utviklingen av prosjektet. Stine Sofies Stiftelse har gjennomført både en fagrapport, kartleggingsstudie og en pilotstudie av sentret og innholdet i et opphold på senteret. Bidragsytere til fagrapport og pilotstudie har vært: Willy-Tore Mørch: psykolog, professor ved Universitetet i Tromsø, Regionsenter for barn og unges psykiske helse. Stian Tobiassen: psykolog og under spesialisering i klinisk psykologi. Ragnhild Bjørnebekk, forsker ved Politihøgskolens forskningsavdeling. Unni M. Heltne: Daglig leder, Cand. psychol., psykologspesialist 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Stine Sofie Senteret retter seg mot barn mellom 0 18 år som har vært utsatt for vold og overgrep eller vært vitne til vold i nære relasjoner, samt deres søsken og primæromsorgspersoner. Barn som er utsatt for kriminelle handlinger som faller inn under straffeloven kapittel 25 og 26, vil prioriteres ved opptak til senteret. Det er ikke et krav om at det må foreligge en domfellelse for å få innvilget opphold på Stine Sofie Senteret. Det er tilstrekkelig at saken er anmeldt eller at det er søkt om voldsoffererstatning. Et opphold på Stine Sofie Senteret tilbys til søkere fra hele landet og vil

262 Side262 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330352_fix.html Side 5 av fungere som et supplement til eventuell behandling som foregår lokalt. Det er ønskelig at Barnehusene, fastleger, psykologer, helsesøster med mer opplyser om tilbudet og bistår sine pasienter/brukere i å søke opphold på senteret. Stine Sofie Senteret har en estimert kapasitet på omkring 500 barn i året. Dette tilsvarer omkring 12 barn med familie per uke i 42 uker. Det er beregnet et gjennomsnitt på tre søsken/omsorgspersoner per barn, noe som tilsvarer 48 deltakere per uke, totalt overnattingsdøgn per år. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Opphold på Stine Sofie Senteret for voldutsatte barn, deres søsken og trygge omsorgspersoner skal ikke dekkes av kursdeltakerne. Stine Sofies Sentret driften av senteret skal finansieres av driftstilskudd fra staten som finansieres oppholdet på senteret. Stiftelsens ansatte finansieres av innsamlede midler og prosjektstøtte fra både offentlig og private midler. Forskningsprosjekter vil gjennomføres av stiftelsens midler og etter konkrete søknader til slike prosjekt. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Justisdepartementet anslår at det hvert eneste år er barn i Norge som blir utsatt for vold eller er vitne til vold. Vold og overgrep mot barn er et stort samfunnsproblem i Norge med alvorlige konsekvenser. Utvikling av kompetanse gjennom kompetansesentret på Stine Sofie Sentret vil helt klart komme denne gruppen til gode. Det er store samfunnsmessige gevinster om vi sammen kan styrke mestringen og livsglede for voldutsatte barn og deres trygge omsorgspersoner. Vista Analyse sin rapport i 2012 beregnet den samfunnsøkonomiske kostnaden av vold i nære relasjoner lå i området 4,5 mrd til 6 mrd kroner i Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Eget dokument vil bli ettersendt om organiseringen av Stine Sofie Senteret. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Eget dokument vil bli ettersendt om organiseringen av Stine Sofie Senteret. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Anbudet på alt arbeidet som er planlagt gjennomført på Stine Sofie Sentret vil gå ut nå i oktober, med byggestart på boenhetene og ombygning på sentret med start november. Grunnarbeidet for Kompetansesentret vil gjennomføres vinter/vår Kompetansesentret vil ikke bli bygg får det har fått tilstrekkelig bidrag til bygging. Når Kompetansesenteret er etablert vil dette bli et permanent tilbud. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i

263 Side263 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330352_fix.html Side 6 av tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Kompetansesentret har ikke mottatt offentlig støtte. Deler av driften til kompetansesentret faller inn under driftstilskuddet som er forventet fra statlig hold. Stine Sofie Senteret har mottatt offentlig støtte til gjennomføring av oppfølgingseminar for pilotstudie. Samtidig har Stine Sofie Senteret for lovnad om offentlig støtte til driften av kursopplegget. Stine Sofies Stiftelse jobber videre med å få midler til kompetansesenteret. Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Deler av driften vil finansieres av drifttilskudd fra staten.

264 Side264 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330355_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Vest-Agder fylkeskommune Kontaktperson Helle Ingeborg Mellingen Adresse Serviceboks 517 Postnummer/sted 4605 Kristiansand S E-post (obligatorisk) hme@vaf.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Pilosertifisering av likestilte virksomheter Søknadsbeløp første år kroner Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad , hvorav til følgeforskningsprosjekt

265 Side265 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330355_fix.html Side 2 av Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Våren 2016 setter Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner i gang et pilotprosjekt for å teste ut indikatorer for likestilling i private og offentlige virksomheter. Indikatorene omhandler kjønn, etnisitet og funksjonsevne, og skal styrke virksomhetenes evne til å rekruttere mangfoldig, beholde kompetansearbeidskraft og på den måten styrke sin innovasjonsevne. Målet med hovedprosjektet er å teste og videreutvikle indikatorene som ble utarbeidet i forprosjektet ved å gjennomføre pilotsertifiseringer av anslagsvis virksomheter. Når prosjektet er gjennomført skal en standard for likestilte virksomheter være fastsatt, og en varig organisasjon med ansvar for sertifisering etableres. Det er første gang i Norge at man prøver ut sertifisering som metode for å øke likestilling i arbeidslivet, og om prosjektet lykkes vil det innebære virksomhetsetablering innenfor kategorien sosialt entreprenørskap. Dette innebærer en radikal innovasjon, og behovet for ny kunnskap er stort. Det vil styrke prosjektet betydelig å gjennomføre følgeforskning av hele prosessen. Dette er en unik mulighet til å utvikle forskningsbasert kunnskap om systematisk endringsarbeid ute i virksomheter: Hvordan kan nødvendige endringer oppstå, og hva fører til slik endring? Gjennom systematisk kunnskapsdeling og dialog med prosjektledelse, vil forskerne bidra til at pilotsertifiseringene bygger på forskningsbasert kunnskap som utvikles underveis i prosjektet. Dette er kunnskap som vil være svært viktig for både Agder og Norge i framtiden, og som kan generere nye prosjekter både nasjonalt og internasjonalt. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet I et RFF Agder-finansiert forprosjekt gjennomført i samarbeid med Fafo i 2014, ble det utarbeidet et forslag til en Standard for likestilte virksomheter, med 6 indikatorer. Fylkesutvalgene i både Aust-Agder og Vest-Agder har vedtatt prosjektplan og finansiering, og Barne- og likestillingsdepartementet har innstilt på medfinansiering over statsbudsjettet Prosjektet er også tatt inn i Meld.St. 7 Likestilling i praksis. Fafos vurdering etter forprosjektet, var at å utvikle en likestilling- og mangfoldstandard kan være et nyttig verktøy for å få til likestilling- og mangfoldsarbeid på virksomhetsnivå i norsk arbeidsliv. Virksomhetene som deltok i forprosjektet ga også uttrykk for at en slik standard vil kunne innebære en forskjell, fordi det kan gi tilgang til kompetanse og konkrete verktøy for å definere praktiske tiltak. Det ble i tillegg lagt vekt på at en slik standard kan bidra til å gi virksomheter et godt omdømme. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Målet med hovedprosjektet er å teste og videreutvikle indikatorene som ble utarbeidet i forprosjektet gjennom å gjennomføre pilotsertifiseringer av anslagsvis virksomheter. og med mål om variasjon i typer bedrifter som deltar. Når prosjektet er gjennomført skal en standard for likestilte virksomheter være etablert, og en varig organisasjon som varetar sertifiseringen og bistår virksomheter som ønsker sertifisering kan

266 Side266 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330355_fix.html Side 3 av etableres. Følgende hovedaktiviteter vil gjennomføres i prosjektet: 1. Rekruttering av pilotvirksomheter: minimum fem fra privat og fem fra offentlig sektor, med mål om mangfold i størrelse, virksomhetstype og geografisk spredning på Agder.Man vil gå åpent ut gjennom ulike kanaler og invitere private og offentlige virksomheter til å delta i prosjektet. Virksomhetene skal velges ut på bakgrunn av søknad. 2. Gjennomføre likestillingsanalyse i samråd med virksomhetene, knyttet opp mot indikatorene. Gjennomføre møter med ledelse, arbeidstakerrepresentanter og HR-avdelinger. 3. Kontinuerlig dialog om gjennomføring av nødvendige endringer i virksomheten. 4. Arrangere felles fagdager for virksomhetene på prioriterte tema. 5. Utarbeide en enkel rapportmal med tanke på sertifisering. 6. Gjennomgå rapporter for hver enkelt virksomhet og innstille på sertifisering dersom rapporten er tilfredsstillende. Styringsgruppa fatter vedtak etter forslag fra prosjektleder. 7. Evaluere indikatorene på bakgrunn av erfaringer fra pilotvirksomhetene og foreslå en standard basert på erfaringen og evalueringen av forprosjektet. Styringsgruppa fatter vedtak etter forslag fra prosjektleder. 8. Jobbe parallelt med å etablere en selvstendig organisasjon med forretningsmodell ved prosjektslutt, og drive eksternt informasjonsarbeid. Målet med følgeforskningsprosjektet som det søkes spesielt om midler til, er å dokumentere effekten av sertifiseringen hos bedriftene. Dette skal gjøres gjennom en dybdestudie av fem virksomheter, samt en breddestudie av alle virksomhetene som deltar i pilotprosjektet. Følgende forskningsspørsmål skal besvares: Hvilke forventninger og holdninger har ledelse og ansatte i virksomheter som skal delta i pilotsertifiseringer? -Hvordan arbeides det i virksomhetene med utgangspunkt i indikatorer etablert gjennom en Likestilling- og mangfoldstandard? Hvilke utfordringer er særlig fremtredende? Hvilke muligheter avdekkes? Hvilke behov for kompetanse og bistand har virksomhetene i dette arbeidet? Hvordan dekkes disse behovene gjennom prosjektorganiseringen i fylkeskommunene på Agder? Hvilke endringer skjer i holdninger og i praksis hos ledelse og ansatte i virksomhetene gjennom prosjektperioden? Forskerne vil gjennomføre en dybdestudie i fem virksomheter, hvor både arbeidsgiver og ansatte intervjues (totalt 5 personer i hver bedrift) 3 ganger i løpet av prosjektperioden. Dette materialet skal understøttes av en breddestudie i form av en websurvey som blir sendt ut til utvalgte personer i alle virksomheter som deltar i pilotprosjektet. Samlet vil dette gi god kunnskap om effekten av pilotprosjektet, og gjøre det mulig å justere kursen underveis. Det skal være dialog mellom forskere og prosjektleder og -ansatte underveis med tanke på at pilotprosjektet skal holde høy kvalitet og at virksomhetene skal følges opp på best mulig måte Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet Gjennom prosjektperioden vil deltakerbedriftene få økt sin kompetanse på likestilling og mangfoldsledelse gjennom tett dialog med prosjektmedarbeiderne samt innspill fra forskerne som følger prosessen. Resultatene skal i neste omgang bidra til at stadig flere bedrifter får tilgang til forskningsbasert kunnskap på dette feltet. Sertifiseringsordningen skal også etablere kompetansearbeidsplasser ved at det opprettes en egen

267 Side267 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330355_fix.html Side 4 av organisasjon hvor det må ansettes rådgivere og sertifisører. (En slik organisasjon kan ha kontor i begge fylker.) Koblingen mellom økt utfordringer knyttet til levekår og manglende likestilling er godt dokumentert, og prosjektet forventes å ha en positiv effekt i forhold til levekår. Følgeforskningsprosjektet vil bidra til at det konkrete arbeidet bedrifter gjør for å øke sin grad av likestilling, vil være forskningsbasert, og vi vil oppnå ny kunnskap om hva som fører til endringer på dette feltet i private og offentlige bedrifter.fra forskernes side representerer prosjektet en unik mulighet til å utvikle forskningsbasert kunnskap om systematisk endringsarbeid ute i virksomheter: Hvordan kan nødvendige endringer oppstå, og hva fører til slik endring? Gjennom systematisk kunnskapsdeling og dialog med prosjektledelse, vil forskerne bidra til at pilotsertifiseringene bygger på forskningsbasert kunnskap som utvikles underveis i prosjektet. Dette er kunnskap som vil være svært viktig for både Agder og Norge i framtiden Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Prosjektet passer godt til årets utlysning fordi det dreier seg om å bistå bedrifter og offentlig forvaltning i et nødvendig endringsarbeid for å styrke konkurransekraft og innovasjonsevne. Lav grad av likestilling har ført til at Agder som region har fått et omdømme som gjør at særlig kvinner med høy utdanning ser regionen som mindre attraktiv (Omdømmebarometeret 2013). Både den enkelte pilotbedrift og regionen vil derfor styrke sin konkurransekraft ved å synliggjøre endringsvilje og ta i bruk innovative virkemidler. Følgeforskningsprosjektet vil spesifikt gi oss kunnskap om hvordan endring skjer i enkeltvirksomheter, og hvilke effekter slik endring har for virksomheten. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Målet med pilotprosjektet er å teste og videreutvikle indikatorene som ble utarbeidet i forprosjektet gjennom å gjennomføre pilotsertifiseringer av anslagsvis virksomheter. Når prosjektet er gjennomført skal en nasjonal standard for likestilte virksomheter være etablert, og en varig organisasjonsform kan etableres. Målet med følgeforskningen er å besvare problemstilling og forskningsspørsmål, og slik innhente verdifull kunnskap underveis i pilotprosjektet. Følgeforskningsprosjektet skal bidra til å bygge kompetanse i prosjektledelsen og i virksomhetenes om deltar, og vil utgjøre et betydelig bidrag til videreutviklingen av indikatorene og etablering av en organisasjon for sertifisering. Kunnskapen og kompetansen skal komme offentlige og private virksomheter på Agder til gode underveis i prosjektet. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Markedet/målgruppen er alle offentlige og private virksomheter som ønsker å få nye verktøy og økt kompetanse til å jobbe aktivt og målrettet med likestilling og mangfold i egen virksomhet. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Følgeforskningsprosjektet skal bidra til at vi får større kunnskap om hvordan man kan gjennomføre endringer knyttet til likestilling og mangfold i den enkelte virksomhet, og undersøke hvilke effekter endringsarbeidet har for virksomhetene som deltar, og for konkurransekraft, rekruttering og innovasjonsevne. Denne kunnskapen skal gjøres tilgjengelig for allmennheten gjennom en åpen konferanse og en publikasjon. Kunnskapen skal brukes videre i sertifiseringsarbeidet, slik at bedrifter som senere velger å sertifisere seg får nytte av den. Prosjektet vil også være nyttig for regionen, som leverandør av innovative løsninger på et felt den i utgangspunktet markerer seg negativt på. 7. Organisering

268 Side268 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330355_fix.html Side 5 av Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Det skal ansettes egen prosjektleder samt prosjektmedarbeider(e)snarlig, med tiltredelse tidlig 2016 (jan./feb.) Prosjektansvarlig på vegne av Vest-Agder fylkeskommune, i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune, er Helle Ingeborg Mellingen. Hun har en ph.d fra Universitetet i Agder. Følgeforskningsprosjektet gjennomføres av Fafo, ved Beret Bråthen (ph.d), som vil være prosjektleder samt Ragnhild Steen Jensen (ph.d). Dette er erfarne forskere som har bred kompetanse på likestilling og arbeidsliv. Beret Bråthen var også en av sekretærene for NOU 2011:18, Struktur for likestilling og NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Barne- og likestillingsdepartementet har innstilt på å bevilge midler til prosjektet over statsbudsjettet, og vil involveres i det faglige arbeidet. Flere av virksomhetene i forprosjektet har allerede nå signalisert at de ser for seg å delta i pilotprosjektet. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Prosjektplanen foreslår en styringsgruppe bestående av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner, Barne- og likestillingsdepartementet, partene i arbeidslivet samt IMDI Sør og Innovasjon Norge. Dette må forankres hos de nevnte partene. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Januar/februar 2016: prosjektoppstart April 2015: virksomheter er rekruttert og det er inngått forpliktende avtaler. Juni 2016: Første felles fagsamling for virksomhetene Oktober 2016: Alle virksomhetene har gjennomført første likestillingsanalyse av egen virksomhet ihht indikatorene Desember 2016: Ny felles fadag:virksomhetene presenterer sine forslag til forankring av likestillingsperspektiv i strategiske planer og viser hvilke prosesser de har satt i gang/skal sette i gang knyttet til indikatorer og egen analyse. April 2017: Workshop for virksomhetene sammen med Fafo: midtveisevaluering, notat og seminar med virksomhetene og prosjektgruppe Desember 2017: Forslag til reviderte indikatorer og en helhetlig standard vedtas av styringsgruppa. Prosjektet avsluttes Juni 2017: Prosjektgruppa presenterer forslag til rapporteringsmal for sertifisering samt forslag til videreføring/etablering av selvstendig sertifiseringsorgan vedtas av styringsgruppa.og en selvstendig organisasjon etableres. Desember 2017: Forslag til reviderte indikatorer og en helhetlig standard vedtas av styringsgruppa. Prosjektet avsluttes og en selvstendig organisasjon etableres. Vår 2018: Sluttkonferanse, presentasjon av resultatene og oppstart for varig sertifiseringsorganisasjon Milepælsplan for følgeforskningsprosjektet: Oppstart, møter med prosjektgruppen og virksomheter Tidlig 2016 Utarbeidelse av spørreskjema og intervjuguider Vår 2016 Første web-survey, alle virksomheter Vår 2016 Første runde kvalitative intervjuer med 5 virksomheter Vår 2016 Andre runde kvalitative intervjuer Høst 2016 Workshop, midtveisevaluering, notat og seminar med virksomhetene og prosjektgruppe Vår 2017 Tredje runde med kvalitative intervjuer Høst 2017 Andre web-survey, alle virksomheter Ved prosjektslutt 2017 Endelig sluttrapport Vår 2018 Sluttkonferanse/seminar Vår Økonomi

269 Side269 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330355_fix.html Side 6 av Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Til forprosjektet ble det bevilget fra Regionalt Forskningsfond Agder. Prosjektet har sitt utspring i Likestilling som regional kraft, et 3-årig prosjekt som gikk fra hvor Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner var prosjekteiere og finansierte prosjektstilling og kostnader. Til dette prosjektet ble det bevilget prosjektmidler over Regionalt utviklingsprogram Agder. Fylkesutvalgene i Aust-Agder og Vest-Agder har som prosjekteiere forpliktet seg på prosjektmidler til gjennomføring av pilotprosjektet.(hhv og per år). Barne- og likestillingsdepartementet har innstilt på bevilgning på kroner over statsbudsjettet for Det vil også sendes en søknad til VRI-Agder om støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Det søkes spesifikt om midler til følgeforskning i denne søknaden. Det er også sendt søknad til Sørlandets kompetansefond om midler til følgeforskning. Beløpene det redegjøres for over er øremerket gjennomføring av pilotprosjektet, det vil si lønnsmidler og driftsmidler, men ikke midler til følgeforskning.

270 Side270

271 Side271 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330363_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) EBA Agder (Entreprenørforening Bygg og Anlegg Avdeling Agder) Kontaktperson Petter Blomkvist Adresse Kjøita 17 Postnummer/sted 4630 Kristiansand E-post (obligatorisk) pb@eba.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Smarte byggeprosesser for økt konkurransekraft Søknadsbeløp første år Kr Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Kr Prosjektperiode

272 Side272 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330363_fix.html Side 2 av Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Prosjektet skal gjennomføre en dybdestudie av byggenæringen på Agder med et spesielt fokus på entreprenørene som er med i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) i Agder. Denne næringen har stor betydning for regionen knyttet til bosetting og sysselsetting i hele fylket/fylkene i tillegg til at byggenæringen har store ringvirkninger for andre næringer på Agder. Studien skal gi en oversikt over den økonomiske utviklingen i næringen fra med tilhørende analyser av nøkkeltallene. Videre vil prosjektet inneholde en analyse av de ulike verdikjedene, de viktigste konkurranseparameterne i de ulike delene av disse verdikjedene, samhandling/koplinger i verdikjeden, produktivitetsmålinger, kvalitetsmål og kompetansebehov. Dette skal danne et grunnlag for å definere virksomhetskritiske områder og hvilke deler av verdikjeden bedriftene eventuelt må styrke sin innovasjonsevne og konkurransekraft i; både gjennom intern utvikling og ved bruk av eksterne kunnskaps- og forskningsmiljøer. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet «Bygg-, anlegg og eiendomsnæringen (BAE-næringen) er en av Norges største og mest verdiskapende næringer. BAE-næringen bygger alt vi omgir oss med, fra enkle bygg til store komplekse konstruksjoner og anlegg. Næringen er viktig både som stor sysselsetter og stor verdiskaper, men også som en næring som legger til rette for økt verdiskapning i andre næringer» (Reve og Sasson, 2011, side 238). Videre finner Reve og Sasson (2011) at BAE-næringen har, i motsetning til mange andre næringer, en utpreget desentralisert struktur, selv om de største og mest kunnskapsintensive delene av næringen er lokalisert i de store byene. Også for Agder er denne næringen betydelig, både i og utenfor de større byene. Foretak registrert under næringskodene Bygg og anlegg ( ) i Brønnøysund representerer i sum 2932 foretak. Ser man på foretakene som har ansatte er dette 1478 foretak med driftsinntekter på NOK 20 mrd. og ca ansatte (Purehelp). Dette er de selskapene som har registreringsadresse i Agder, men det er også foretak som har aktivitet og ansatte i regionen men som er registrert i andre regioner, og det er også en rekke foretak uten ansatte. I Vest-Agder var det i 2014 registrert 883 foretak (AS/ASA) med ansatte under næringskodene for Bygg og anleggsvirksomhet. Disse selskapene hadde i 2014 driftsinntekter på NOK 15,3 mrd., driftsresultat på NOK 0,6 mrd. og 8148 ansatte. I Kristiansand var det i regnskapene for 2014 Brønnøysund meldt inn 4266 ansatte under Bygg og anlegg, noe som betyr at det var 3882 ansatte i resten av Vest-Agder(Purehelp). I Aust-Agder var det i 2014 registrert 578 foretak (AS/ASA) med ansatte under næringskodene for Bygg og anleggsvirksomhet ( ). Selskapene hadde NOK 4,7 mrd. i driftsinntekter, 0,3 mrd. i driftsresultat og 3944 ansatte. I Arendal er det 1126 ansatte registrert i disse selskapene, og 2818 utenfor Arendal (Purehelp). I begge fylkene er det i tillegg mange foretak uten ansatte med omsetning. Disse tallene sier lite om den relative betydningen denne næringen har i forhold til andre næringer. Det er derfor interessant å se på byggenæringens andel av totale driftsinntekter i Agder opp mot

273 Side273 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330363_fix.html Side 3 av gjennomsnittet for Norge, i tillegg til lokaliseringskvotienten som måler hvor mange sysselsatte et fylke har i en næring sett i forhold til næringens betydning på landsbasis. Tall for 2013 på driftsinntekter for alle allmenn aksjeselskaper (ASA) og aksjeselskaper (AS) med registreringsadresse Agder viser en næringsstruktur som er noe annerledes her sett i forhold til gjennomsnittet for resten av landet som helhet. Målt etter sum driftsinntekter for Agder (ASA/AS) ser vi at andelen industri er 28,5 % mot en andel på landsbasis på 12,8 %. Agder har altså en betydelig høyere andel industri enn landsgjennomsnittet. En annen bransje som skiller seg ut er bygg og anlegg med tallene 13,3 % på Agder og 6,3 % på landsbasis. De samme trendene gjør seg gjeldende dersom man måler etter antall ansatte med forholdstallet 23,6 % på Agder mot 10,5 % på landsbasis innen industri og 15,1 % mot 11,5 % innen bygg og anlegg. For å se hva som er spesialiseringene for en region, er det vanlig å benytte den såkalte lokaliseringskvotienten. Dette er et mål på hvor mange sysselsatte et fylke har i en næring sett i forhold til næringens betydning på landsbasis. Den sier altså i hvilken grad sysselsettingen i en næring er over- eller underrepresentert i en region. Her kan man velge å definere ulike intervaller. Isaksen og Normann (2013) valgte i sin rapport om «Næringsutvikling og funksjonell region» å sette intervallet på 1,2 og 0,8. Dette betyr at de næringene som har stor betydning for Agder er de med en lokaliseringskvotient over 1,2 og de som er mindre viktige har en lokaliseringskvotient på mindre enn 0,8. For Agder som helhet er det Industri, Bygg og anlegg, samt Elektrisitet, vann og renovasjon som har høyest lokaliseringskvotient altså over 1,2. De minst fremtredende bransjene i regionen er Jordbruk og fiske, Bergverksdrift og utvinning, Informasjon og kommunikasjon og Teknisk/forretningsmessig tjenesteyting altså under 0,8 (Isaksen og Normann, 2013). Reve og Sasson (2011) beskriver i sin bok Et kunnskapsbasert Norge BAE-næringen som en produktiv næring, som har økt sin produktivitet betydelig de senere år målt i verdiskapning per ansatt, og at man har gått fra å være en svak til en relativt sterk næring på denne måleindikatoren. De karakteriserer dette som imponerende i en så arbeidsintensiv bransje. På den annen side er det flere som hevder at byggenæringen er en bransje med lav innovasjonstakt, pressede marginer og lav FoUintensitet, noe som kan gi store utfordringer på sikt (Bygballe og Golden, 2012). Det vil av den grunn være viktig å definere de fremtidige konkurranseparameterne og hvilke tiltak man kan iverksette for å imøtekomme fremtidens krav. Dette er noe av bakgrunnen for etableringen av samarbeidsprosjektet Bygg21 med tittelen Sammen bygger vi framtiden En strategi for en konkurransedyktig bygg- og eiendomsnæring. På oppdrag fra Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) har Bygg21 utarbeidet tre nasjonale strategier for: 1) FoU og innovasjon, 2) utdanning og kompetanseutvikling, og 3) formidling av kunnskap og erfaringer. Strategien er delt inn i prioriterte satsingsområder både for Bygg og Byggeprosess, innenfor de tre nevnte nasjonale strategiene. Dokumentet beskriver de overordnede trendene samt bygg- og eiendomsnæringens styrker og utfordringer. Noen av utfordringene nevnt er: 1) Svak produktivitetsutvikling og svake målemetoder, 2) kvalitetsavvik, 3) Lav bestillerkompetanse og lite helhetlig kostnadsfokus, 4) Lav innovasjonstakt, og 5) svak samhandling i produksjonsprosessene. Vi ønsker i dette prosjektet å adressere noen av utfordringene med analyser og forslag til tiltak. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Det er gjennomført flere analyser av byggenæringen og det er også iverksatt flere nasjonale tiltak for å øke innovasjonsevnen, produktutvikling og konkurransekraften innenfor denne industrien, blant annet gjennom Bygg21 og utvidede rammer i BIA-programmet i Norges forskningsråd. Flere

274 Side274 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330363_fix.html Side 4 av rapporter adresserer utfordringene, blant annet: Et kunnskapsbasert Norge (2011), En verdiskapende Bygg-, Anlegg- og Eiendomsnæring (2015), og en rekke prosjekter utført av Byggforsk ved SINTEF og NTNU. I flere rapporter er det foretatt analyser av forskjellene mellom de ulike aktørene innen byggenæringen knyttet til samarbeid, kunnskapskoplinger, lønnsomhet og innovasjonsevne. Vi vil bygge videre på det arbeidet som er gjort i disse rapportene, men vil også utforske ulike parametere knyttet til produktivitet og kostnadsoptimalisering i ulike deler av verdikjeden. Her vil forprosjektet Prestasjonsmåling i norsk BAE-næring, gjennomført av SINTEF Teknolog og Samfunn, være et viktig underlag. Videre vil denne studien bygge på den kunnskap og erfaring vi har fra tidligere studier, blant annet «Krise, omstilling og vekst» (Wallevik og Jørgensen, 2013), «Mekanisk industri status, utfordringer og forslag til tiltak» (Jørgensen og Wallevik, 2014) og «Påvirkbare drivkrefter i Kristiansandsregionen» (Cruickshank og Lysgård, 2013). Basert på dette har vi formulert følgende forskningsspørsmål: 1) Hva er de økonomiske utviklingstrekkene i perioden ? 2) Hva er de viktigste konkurranseparameterne i de ulike delene av verdikjeden for bedriftene i EBA? 3) Hvilke deler av verdikjeden er virksomhetskritiske i forhold til innovasjon og verdiskapning? a. Hvor må bedriftene styrke seg? b. Hva er kompetansebehovet knyttet til innovasjon og FoU innen næringen? 4) Innenfor hvilke segmenter kan man se en vekst i markedet? 5) Hvilke tiltak er viktige for å møte markedets fremtidige krav til eksempelvis: a. Effektive byggeprosesser b. Produktivitetsmål (på ulike måle-nivåer) c. Kvalitet d. Teknologi e. Forretningsmodeller (eks. OPS og andre modeller) f. Kompetanse Metodisk gjennomføring: Det vil bli samlet inn data på et utvalg aksjeselskaper for årene 2006 til 2014 innen Bygg og anleggsektoren. Et viktig kriterium er at det er offisielle data vi benytter og at vi tar utgangspunkt i legale enheter. Informasjonen hentes fra Purehelp, en database som benytter data fra Brønnøysund i sine rapporter, i tillegg til annen tilgjengelig sekundær informasjon. Vi vil innhente data på et stort antall variabler slik som; et bredt sett av regnskapsdata fra , styresammensetning, eierskapsstruktur, alder på bedrift, og geografi, for å nevne noen. En viktig presisering er at datasettet kun benyttes på aggregert nivå og ikke på enkeltbedrifter da vi i denne studien er opptatt av trendene i bransjen og ikke den enkelte bedrift. Sekundærdata vil gi en bakgrunn og historisk utvikling for bedriftene i utvalget. Det vil videre bli gjennomført dybdeintervjuer med tilsammen 27 ledere fra medlemsbedriftene i EBA. Dersom prosjektet skulle bli godkjent i begge kompetansefondene vil utvalget bestå av bedrifter i begge fylkene. Dersom det kun skulle bli godkjent i et av fondene vil det bli foretatt analyser av bedriftene i det aktuelle fylket. Gjennom intervjuene ønsker vi å få en dypere forståelse av; verdikjedene, samhandling og kopling i mellom de ulike delene av verdikjeden, kvalitetskrav, arbeidsprosessene, konkurransesituasjonen, markedsutsiktene, kompetansebehov, innovasjonsevne, og nivå på innovasjons og FoU-aktiviteten. Deretter vil det bli foretatt en vurdering/utredning av ulike produktivitetsmål opp mot det som finnes av litteratur på feltet. Her vil det være flere miljøer som kan være aktuelt å kontakte. Formidling: Formidling av resultatene fra studien blir en viktig og sentral del av prosjektet. Hovedformålet med prosjektet er å bidra med kunnskap som kan legge til rette for videreutvikling av byggenæringen i

275 Side275 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330363_fix.html Side 5 av regionen. Vi legger opp til at prosjektets resultater vil bli formidlet gjennom fire ulike kanaler, hvor de tre første er de viktigste for å realisere prosjektets formål. For det første vil resultatene fra studien bli presentert i en FoU-rapport i Agderforsknings rapportserie. Her vil prosjektets fulle bredde fremkomme. All empiri, og alle analyser og resultater fra prosjektet vil bli presentert og diskutert i denne rapporten. For det andre vil vi aktivt formidle resultatene fra studien for de aktuelle bedriftene i regionen gjennom presentasjoner og workshops. Den tredje kanalen er populærvitenskapelig formidling gjennom kronikker i aviser. På denne måten vil vi stimulere til debatt rundt relevante problemstillinger for næringens videre utvikling i regionen. En slik debatt vil synliggjøre hvorfor det er viktig at også andre aktører, for eksempel offentlige myndigheter gjennom sine prioriteringer, utvikler strukturer og virkemidler som støtter bedriftene i dette arbeidet. I tillegg vil resultatene fra studien være empiri i artikler vi vil publisere i internasjonale vitenskapelige tidsskrift, hvor vi vil søke om finansiering til dette arbeidet fra Norges Forskningsråd eller andre kilder. Vitenskapelige artikler vil ikke være en formidlingskanal for å spre kunnskap til og bidra til læring i byggenæringen på Agder, men gjennom å arbeide med disse artiklene parallelt, vil man sikre at kunnskapen som produseres er i forskningsfronten Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Byggenæringen er en næring med lange tradisjoner i regionen. Mange av disse virksomhetene gir grunnlag for spredt bosetting i regionen i tillegg til at det representerer et betydelig antall arbeidsplasser for Agder. I tillegg til å bidra til næringsutvikling generelt kan man også se for seg at denne næringen kan være et viktig bidrag i å oppnå et mer bærekraftig og klimavennlig samfunn. Dersom man ønsker å videreutvikle denne industrien kan det synes som om det vil være et økende behov for kompetanse knyttet til innovasjon og FoU, både gjennom å øke den interne kompetansen, men ikke minst benytte eksterne kunnskapsmiljøer. Denne analysen kan også defineres inn i diskusjonen om hvilke næringer regionen kan ha et fortrinn innenfor i fremtiden basert på teorien om sti-avhengighet benyttet i VRI Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Målet med prosjektet er å øke kunnskapen om de ulike konkurranseparameterne for denne næringen som kan bidra til å sikre konkurransekraft i fremtiden og dermed opprettholde aktivitet i regionen. Delmålene er å få økt kunnskap knyttet til identifisering av virksomhetskritiske faktorer og hvordan bedriftene kan øke forsknings og innovasjonsgraden knyttet til de kritiske områdene av virksomheten. Hovedspørsmålet i prosjektet er: Hvordan sikre en konkurransedyktig og robust byggenæringen i Agder også i fremtiden? Delmålene er å øke kunnskapen om: Nåsituasjon, trusselbilde og muligheter Kvalitet og lønnsomhetskrav

276 Side276 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330363_fix.html Side 6 av Teknologibehov, forretningsmodeller og erfaringsoverføring Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Markedet for prosjektet er byggenæringen og hvordan den kan forberede seg på den omstillingen det fremtidige markedet krever. Brukerne av kunnskapen som fremkommer i prosjektet er aktørene i byggenæringen. Bedriftene vil være aktive deltakere i prosjektet og bidra med sin kunnskap om næringen og de utfordringer de ser. Formidlingen fra prosjektet vil benyttes i mange fora med det formål å spre kunnskapen til så mange som mulig. Det er også tenkt at man bruker kunnskapen fra dette prosjektet til å søke midler i forskningsrådet, både under BiA og Bygg21. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Kunnskapen er primært tenkt benyttet av bedriftene i næringen, men er også relevant for deler av virkemiddelapparatet, FoU-institusjoner, og som innspill i den regionale politikkutformingen. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektet vil drives av en sammensatt prosjektgruppe som består av forskere med ulik kompetanse og erfaring. Dette anser vi som en viktig styrke ved prosjektet, som også vil bidra til en kompetanseutveksling og -styrking internt i prosjektgruppa. Det vil også være et tett samarbeid med næringen selv. Prosjektet vil bli ledet av seniorforsker Kristin Wallevik ved Agderforskning, som også har vært prosjektleder for «Mekanisk industri Status, utfordringer og forslag til tiltak» som ble ferdigstilt nylig, og for prosjektet «Krise, omstilling og vekst», som ble ferdigstilt i I tillegg vil prosjektgruppen bestå av seniorforskerne Geir Jørgensen (Agderforskning),Eirin Mølland (NHH/Agderforskning) og Bram Timmermans Aalborg Universitet/Agderforskning). Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Det vil bli oppnevnt en kvalitetssikrer fra byggfag, fra UiA og/eller fra HiOA. Det vil i tillegg opprettes en referansegruppe for prosjektet som består av representanter for bedrifter, samt leder av bransjeforeningen EBA (i NHO) Petter Blomkvist. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Oppstart av prosjektet vil være 1. mars Sluttdato er satt til 31. mars Milepælene (M1 til M5) for prosjektet er satt til del-leveranser for prosjektperioden, som angitt i liste med tidsplan under. 1. kvartal 2016 M1: Ferdigstilling av innhenting sekundærdata (regnskapsdata etc.) 2. kvartal 2016 M2: Intervjuguide og gjennomføring av intervjuer 3. kvartal 2016 M3: Ferdigstilling av rapport 4. kvartal 2016 M4: Gjennomføring workshops 1. kvartal 2016 M5: Formidling 9. Økonomi

277 Side277 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330363_fix.html Side 7 av Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Lærlingtilskuddet kanaliseres gjennom EBA til bedriftene, men EBA mottar ikke offentlig støtte til sin virksomhet. Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Nei.

278 Side278

279 Side279 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330371_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) HØST VERDIEN I AVFALL AS Kontaktperson TORLEIV NÆSS UGLAND Adresse HASSELDALEN 3 Postnummer/sted 4878 GRIMSTAD E-post (obligatorisk) TNU@VERDIENIAVFALL.NO Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn UTVIKLING AV MIKROBIELLE GJØDSLER GJENNOM VERMIKOMPOSTERING Søknadsbeløp første år (2016) Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad

280 Side280 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330371_fix.html Side 2 av Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. I prosjektet vil HØST etablere et pilotanlegg for vermikompostering ved NIBIO på Landvik. I piloten skal det videreutvikles en industriell produksjonslinje for produksjon av mikrobiologisk gjødsel, som kan oppskaleres for desentralisert produksjon. I prosjektet skal HØST utvikle unike mikrobielle gjødsler basert på organiske og mineralske avfallstyper som representerer et problem for industri og storsamfunn. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Verden oversvømmes av organisk avfall. Hvert år produseres flere milliarder tonn. Fokus rettes i stadig høyere grad mot utnyttelse av ressursene som går til spille. Avfallet representerer åpenbare kilder til energi, jordforbedring og gjødselprodukter. Fortsatt etterlater altfor store volumer negative miljøfotavtrykk gjennom utslipp til luft og vann fra mer eller mindre kontrollerte deponier eller fører til generell forsøpling av miljøet. Dette skjer samtidig som dyrkbar jord utarmes eller tapes i et stadig større og deprimerende omfang. Det er vårt ansvar å unngå at avfall produseres og at de avfallsvolumene som oppstår utnyttes til beste for miljøet som fornybar energi og / eller som innsatsfaktor for å bygge og reetablere en organisk, nærings- og humusrik jord. Samtidig ødelegges jord i et økende tempo. Ifølge FAO er 65% av all landbruksjord på verdensbasis skadet. Årsakene er sterk bruk av kjemikalier og mineralsk gjødsel, redusert humusinnhold og biodiversitet samt skadelige dyrkingsmetoder. Høst verdien i avfall AS (HØST) er stolte av å spille en ikke ubetydelig nasjonal rolle i gjenvinningsarbeidet ( og at vi også er engasjerte i prosjekter og selskap i utlandet. I Kina eier HØST 24,5 % i en gjødselprodusent som utnytter avfallsbaserte råstoff, og flytter avfall ut fra deponier og forurensning til vannkilder og luft inn i gjenbruk til ny matproduksjon. I Vietnam har HØST etablert en egen avdeling for promotering og salg av organiske, avfallsbaserte gjødsler som er produsert i Norge. I Armenia er HØST eier i et selskap som foredler avfall fra produksjon av sjampinjong gjennom vermikompostering ( HØST planlegger å flytte tilbake til Landvik og samlokalisere med NIBIO etter 5 år i Hasseldalen i Grimstad i løpet av Selskapet ser det formålstjenlig å være lokalisert nær arealer, fasiliteter og relevant kompetanse som bidrar til å styrke arbeidet vårt med å utvikle fremtidens behandlingsløsninger med formål å tilby bærekraftige gjødsel produkter til samfunnet. Gjennom prosjektmidler fra Innovasjon Norge har HØST vært i stand til å utvikle teknologiløsninger for vermikompostering og gjødselproduksjon, sist nevnte med stabilisert og hygiensiert (tørket) slam som vesentlig innsatsfaktor. I det følgende skal HØST ta et steg videre og utvikle FREMTIDENS MIKROBIELLE GJØDSLER gjennom vermikompostering. Sluttproduktet i en vermikompostering har blant annet følgende fordeler (University of Guelph): *Høyere innhold av nitrat og de viktigste plantenæringsstoff

281 Side281 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330371_fix.html Side 3 av *Svært mye høyere mikrobiologisk aktivitet (opp til 1000 ganger) *Gir økt plantevekst selv når plantene har fått optimalt med næringsstoff for øvrig. *Gir økt spiring *Høyt innhold av nyttige mikroorganismer beskytter plantene mot konkurrerende patogener *Beskytter mot flere plantesykdommer 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester I forbindelse med etablering ved NIBIO på Landvik (tidligere Bioforsk)vil HØST investere i et driftsbygg der det skal etableres laboratorie, vekstrom og en egen forsøksavdeling for vermikompostering. I forsøksavdelingen vil HØST særlig undersøke hvordan sammensetningen av fôr til meitemarken bidrar til å utvikle biostimulanter som gir spesielle effekter når det brukes som plantegjødsel. Slike effekter kan være vekststimulering og inhibering av plantesykdommer. Innledende studier hos HØST tyder på at foring med marint avfall og industrifraksjoner gir en "casting" (ekskrementer fra marken) som har særlig verdifulle egenskaper brukt som gjødsel. Dette planlegges videreutviklet i nært samarbeid med NIBIO på Landvik i dette prosjektet. I prosjektet vil vi i piloten videreutvikle en industriell produksjonslinje for produksjon av mikrobiologisk gjødsel. I prosjektet skal vi utvikle unike mikrobielle gjødsler basert på organiske avfallstyper som representerer problem for industri og storsamfunn. Basert på piloten vil produksjonslinje kunne oppskaleres for desentralisert produksjon av vermikompost og mikrobielle gjødsler med nærhet til der avfallet oppstår. Mikrobielle av næringsstofftilbyr nødvendig infrastruktur for å huse et pilotanlegg for vermikompostering og innenfor en tidshorisont på 1 2 år også en gjødsel- og pakkelinje for avfallsbaserte gjødselprodukter. Et pilotanlegg utstyrt for opparbeiding og dokumentasjon av råstoff og sluttprodukter, gjør HØST i stand til å drive innovativ og kosteffektiv FoU, som bl.a. vil underbygge løsninger og økonomi i morgendagens produktrettede behandlingsløsninger Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet NIBIO vil være prosjektpartner, der gjødselproduktene blir testet og verifisert og sammenliknet med mineralske alternativ. Forskningen vil skje både i veksthus og på friland Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Prosjektet innebærer etablering av en pilot som er sentral for forskningsbasert innovasjon innen feltet det søkes om. Prosjektet er nyskapende og vil ved suksess bidra til økt verdiskapning, sysselsetting og sette Aust- Agder på kartet da dette er nyvinnende innfor sitt slag. Prosjektet vil gi økt kompetanse og økt synergi mellom den private aktør HØST Verdien i Avfall AS og forskningsmiljøet NIBIO på Landvik i Grimstad 6. Prosjektmål og målgruppe

282 Side282 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330371_fix.html Side 4 av Formuler målet så klart som mulig. UTVIKLING AV DOKUMENTERT EFFEKTIV MIKROBIELL GJØDSEL, PRODUSERT MED BASIS I MINERALSK OG ORGANISK AVFALL GJENNOM VERMIKOMPOSTERING UTVIKLING AV INDUSTRIELL PRODUKSJONSLINJE SOM KAN OPPSKALERES OG ANVENDES DESENTRALISERT VED KILDEN TIL AVFALLET Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? KUNDEN ER I HOVEDSAK GÅRDBRUKERE SOM VIL BLI TILBUDT GJØDSEL SOM GIR ØKT AVLING OG ØKT KVALITET, MEN MULIGHET FOR MINIMERING AV KJEMISKE INNSATSMIDLER MARKEDET ER A: DET NORSKE LANDBRUKET, BÅDE FOR ØKOLOGISK OG KONVENSJONELL DRIFT. B: DET ASIATISKE MARKEDET DER HØST HAR ETABLERT SALGSKANALER OG DER DET ER STOR ETTERSPØRSEL ETTER MIKROBIOLOGISK GJØDSEL Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? PROSJEKTET VIL HA STOR NYTTEVERDI FOR LANDBRUKSSEKTOREN VED Å FREMBRINGE NYE EFFEKTIVE GJØDSELTYPER PROSJEKTET VIL HA STOR NYTTEVERDI FOR STORSAMFUNNET SOM HAR STORE ORGANISKE AVFALLSMENGDER SOM SAVNER GODE SLUTTBEHANDLINGER SAMT INDUSTRIBEDRIFTER MED BÅDE MINERALSKE OG ORGANISKE FRAKSJONER 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektleder er Erik Norgaard, Mikrobiolog og FOU sjef i HØST. Norgaard har tidligere arbeidet som forsker ved SI(senter for industriforskning), Agderforskning og NIVA. Prosjektmedarbeidere er Tina Elida Andersen, Mikrobiolog og Torleiv Ugland, sivilagronom, nå CEO i HØST og tidligere forsker i NIBIO. Samarbeidspartner vil være NIBIO med Trygve Aamlid og Erling Stubhaug som forskere. Aamlid er internasjonalt anerkjent for sin forskning innen frøavl og gress til golfbaner. NIBIO på Ås vil engasjeres i forbindelse med tester for inhibering av plantesykdommer Teamet har den fremste faglige kompetanse i Norge innen dette fagfeltet og har godt utgangspunkt for å gjennomføre prosjektet. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Styringsgruppe: Erik Norgaard, Torleiv Ugland, Erling Stubhaug og Trygve Aamlid 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. November 2015 desember Løpende produksjon av vermikompost November 2015: screening ved Bioforsk av 1 generasjon vermikompostprodukter Januar 2016 > prosjektering av pilotanlegg April 2016 > august 2016 Feltforsøk med vermikompostprodukter August 2016 > november 2017 Etablering av pilotanlegg Desember 2016 Februar 2017: Screening av 2 generasjon vermikompostprodukter

283 Side283 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330371_fix.html Side 5 av Mars 2017 august 2017 testing i felt av mikrobiologisk gjødsel September 2017 desember Konklusjoner, rapportering, avslutning 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte IFU prosjekt Innovasjon Norge Etablering av eksport til det vietnamesiske marked 2.52 mill støttebeløp IFU prosjekt Development of flow through Technology. Armenia Støttebeløp 1 mill. Utover dette benytter HØST skattefunnordningen Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. IFU prosjekt Armenia har lagt grunnlaget for å fremme gjeldende søknad, da dette er en videreutvikling av teknologi og utvikling av mikrobielle gjødsler som ikke er gjort før.

284 UTVIKLING AV "INTELLIGENT FERTILIZERS" BUDSJETT SUM Pilotanlegg for vermikompostering Tester, screening og forsøk ved NIBIO Timer HØST medarbeidere SUM FINANSIERING Aust Agder Utviklings og kompetansefond Skattefunn Egne midller Side284

285 Side285 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330508_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Sørlandets Europakontor AS Kontaktperson Stig Marthinsen Adresse Kunnskapsparken, Gimlemoen 19 Postnummer/sted 4630 Kristiansand E-post (obligatorisk) sm@south-norway.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Agder som litterær turistdestinasjon en internasjonal mulighet Søknadsbeløp første år kr ,00 Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad kr ,00 Prosjektperiode

286 Side286 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330508_fix.html Side 2 av Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Sørlandets store kulturarv knyttet til de største norske forfatterne Henrik Ibsen og Knut Hamsun gir en internasjonal mulighet for å utvikle litterær turisme som sikrer vekst og arbeidsplasser innen kultur og turisme og relatert næringsliv, stimulerer innovasjon og bidrar til det gode liv på Agder. Sørlandets Europakontor, i samarbeid med UiA, Agderforskning og Sørlandets Litteraturfestival, vil gjennomføre et forprosjekt som skal: 1) Mobilisere regionens aktører, herunder USUS klyngen, for nyskaping innen litterær turisme og relatert næringsutvikling rundt Hamsun og Ibsen som internasjonale kulturikoner, 2) Utvikle og forankre forskningsbasert handlingsplan med innovative prosjekt- og forretningsidéer, herunder 5 næringsfremmende piloter. 3) Bygge internasjonalt nettverk og læringsarena hvor Agder kan kontinuerlig videreutvikle kunnskap om destinasjons- og publikumsutvikling i internasjonale markeder gjennom innovative fellestiltak samt erfarings- og kompetanseutvikling, som danner grunnlaget for å søke internasjonal prosjektfinansiering 4) søke finansiering fra EU og internasjonale kilder til gjennomføring av utviklingstiltak innen rammen av det internasjonale nettverket. Således skal prosjektet skape fundamentet for å løfte Agder inn i et spennende og innovativt utviklingstiltak, som understøtter Regionplan 2020, internasjonal strategi og VINN planen. Etter dialog med lokale aktører og de internasjonale destinasjonene i Sligo (IE) og Sunne (SE) vil prosjektet ta føringen i etablering av internasjonalt samarbeid med tunge litterære turistdestinasjoner, for å sikre publikumsutvikling og styrking av lokale tilbud gjennom innovative prosjekter. På lang sikt vil forprosjektets videreføring kunne øke Agders omdømme og attraktivitet, øke porteføljen av levedyktige kulturelle og kommersielle tilbud knyttet opp mot internasjonal litterær turisme, skape spin-offs og nye innovasjoner, samt danne grunnlaget for etablering av nasjonalt kompetansesenter på litterær og artistisk turisme. Dette prosjektet gir anledning til å skape et «økosystem» for litteratur og litteraturentusiaster og vil derved bidra til økt aktivitet for mange kultur- og reiselivsaktører på Sørlandet. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Invitasjon fra Irland På vestkysten av Irland ligger Sligo, hvor den kjente forfatteren W.B. Yeats bodde. Det har vokst frem en hel litterær turistsektor rundt W.B. Yeats. Etter samtaler mellom Sørlandets Europakontors og sentrale aktører i Sligo, har Agder, med sin rike kulturarv fra ledende norske forfattere, blitt invitert til samarbeid for å utvikle felles internasjonal satsing på litterær turisme Sørlandets Europakontor har i etterkant vært i kontakt med andre regioner, herunder Mårbacka Minnesgård i Sunne, Sverige, som signaliserte stor interesse for samarbeid, spesiell i områder som erfaringsutveksling og publikumsutvikling. Således konstateres det at internasjonale

287 Side287 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330508_fix.html Side 3 av turistdestinasjoner innen litterær turisme ønsker samarbeid med Agder. Kulturturisme verdifullt for regional utvikling og det gode liv på Agder I følge UNESCO er kulturarv en meget viktig faktor for turisme. Forskning viser at 37 % av den globale turisme er kulturell motivert og at det finnes en kausal sammenheng mellom økt investering i kultur og kulturarv og økning av turisme. Videre slå forskningsrapporten fast at hver euro investert i kulturarv øker aktiviteter rundt det med opptil 12 ganger. Dessuten forblir kulturarv turister lenger på stedet og bruker 2 ½ ganger mer enn andre besøkende (1). I en nylig europeisk turiststudie definerte hele 27 % av respondentene at kulturminne er avgjørende for deres valg av feriemål (2). Litterær turisme har potensialet til å nå flere og økonomisk mer attraktive målgrupper enn henholdsvis sportseller rendyrket rekreasjons-turisme. Kulturturisme er også mer uavhengig av moter, økonomiske sykluser og demografiske trender. Europakommisjonen forsterker muligheten UNESCO peker på. Europakommisjonen anser ikke masseturisme som bærekraftig modell, snarere anbefaler alternative former som nisjeturisme (3). Litterær turisme, som en form av nisjeturisme, gir mulighet for å utvikle permanente, helårstilbud til turister fra hele verden. På Agder er vi knyttet til to store internasjonale forfattere, Henrik Ibsen og Knut Hamsun. Disse kulturikonene skaper grunnlag for turistbesøk i stor skala. Ser vi til store destinasjoner innen litterær turisme, så finner vi at Shakespeares Stratford Upon Avon er Storbritannias fremste destinasjon. Ifølge Wikipedia mottar stedet 4,9 millioner turister årlig (4). Dets lokale teater Royal Shakespeare Company mottar 1 millioner besøkende, i tillegg til å nå ut til unge gjennom et nasjonalt «Learning and Performance Network». I Nederlands hovedstad Amsterdam mottok Anne Franks Hus 1,2 millioner besøkende i I vår naboland Sverige tiltrekker Nobelprisvinnere Selma Lagerlöf turister fra hele Europa. Ulike aktiviteter og attraksjoner, som Mårbacka Minnesgård eller Sunne Kulturvecka, er bygget rundt hennes forfatterskap. I Nord Tyskland eksiterer ulike litterære destinasjoner knyttet til storforfattere Theodor Storm. Dette er bare noen få eksempler som viser at litterær turisme kan være en katalysator for kulturutvikling, vekst og det gode liv. Sørlandets rike kulturarv mer enn Ibsen og Hamsun Sørlandet er Norges feriested nr.1 (5). Innovasjon Norge kom i sin studie «Key Figures for Norwegian Tourism 2013» fram til at Agder scoret høyere i forhold til pengebruk av besøkere enn hele Nord-Norge til sammen og dobbelt så høyt som Trøndelag når det gjelder ferie og nærings relatert reising (6). Dette illustrerer potensialet og muligheter reiselivsnæring representerer for regionen. Sørlandet bærer en stor kulturarv med en rekke kjente forfattere og kunstnere som har vært tilknyttet landsdelen på ulikt vis. Spesielt spennende er tilknytningen til de største norske forfatterne Henrik Ibsen og Knut Hamsun. Disse to er av internasjonalt format og er kjent verden over. Samme gjelder norsk-ættede Roald Dahl, som ferierte regelmessig på Fevik, herunder hos morens familie. I en skandinavisk dimensjon er det Thorbjørn Egner og sine dyr i Hakkebakkeskogen som begeistrer, ikke bare de unge lesere. Vilhelm Krag, Gabriel Scott, Henrik Wergeland med flere understøtter koblingen regionen har til kulturikoner. Disse forfattere og deres historier representerer for Sørlandet en mulighet til å utvikle, gjennom litterær turisme, både kultursektoren, næring og det offentlige rom, som innbyggere kan benytte seg av. Internasjonal læringsarena og felles publikumsutviklingstiltak For å utnytte Sørlandets potensial, vil en samarbeidsmodell med litterære turistdestinasjoner i Europa åpne for at regionen får; 1. En internasjonal læringsarena hvor man kan utveksle kompetanse med andre litterære turistdestinasjoner, inkludert; a. Faglig påfyll; b. Inspirasjon til produkt- og tjenesteutviklingstiltak; c. Kunnskap om "bærekraftige forretningsmodeller" og finansieringsmuligheter, inkludert offentlig-

288 Side288 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330508_fix.html Side 4 av privat samarbeid og donasjoner; 2. Nettverksplattform for internasjonal produktutvikling og markedsføring a. Økt markedsforståelse gjennom felles markedsanalyser og utveksling av informasjon; b. Gjensidig støtte til markedsføring av hverandres destinasjoner; i. Profileringstiltak som brosjyre markedsføring på hver destinasjon c. Felles markedsføringstiltak, inkludert markeder utenfor Europa som USA, Kina, India i. Web portal, sosiale medier, osv. ii. Media profilering iii. Bookingsystem d. Felles produkt- og tjenesteutviklingstiltak i. Eksempler Litterær Nobel Tur, The ultimate literary tour, Poetry Cruise (til litterære kystdestinasjoner), vandreutstillinger eller modeller med spesifikt fokus på skandinavisk litteratur. 3. Basis for internasjonal prosjektfinansiering a. Kjernenettverk for bruk i EU søknader og prosjekter; En internasjonal samarbeidsmodell gir konkrete prosjekt- og finansieringsmuligheter på europeisk plan. Europakommisjonen har fokus på å stimulere kultur- og kreative næringer, som en av bærebjelkene i den europeiske økonomien. Programmet Kreativt Europa gir blant annet støtte til innovative europeiske samarbeidsprosjekter som skal heve kompetansen og understøtte publikumsutvikling for kultur- og mediesektoren, herunder litterær turisme. Interreg programmer åpner for liknende muligheter, og representerer således en finansieringsmulighet. Således kan Agder, gjennom samarbeid med andre litterære turistdestinasjoner, få internasjonal finansiering til utvikling av vår egen region som litterær turistdestinasjon. En satsing vil også bygge opp under Aust-Agder Fylkeskommunes kulturstrategi som fremhever at «god samhandling blir stimulert av gode møteplasser. Faglig påfyll og nettverksbygging inspirerer til nytenkning og felles satsinger. Kulturansatte trenger kolleger og samarbeidspartnere, og delingskultur utvikles gjennom jevnlige og varierte treffpunkter» (7). Videre gir prosjektet anledning til å skape et «økosystem» for litteratur og litteraturentusiaster og vil kunne bidra til økt aktivitet for mange aktører på Sørlandet. De potensielle effekter som oppstår fra «Agder som litterær turistdestinasjon» omfatter et bredt spektrum, fra generering av bedre kulturtilbud til lokalbefolkning og flere besøkende i Agder regionen, med tilhørende effekter for turist- og opplevelsessektoren, til styrket arena for forskningsmiljøet på UiA og ringvirkninger for næringsliv generelt. Stor Agder interesse Basert på forespørselen fra Irland, har muligheten for å etablere et europeisk samarbeidsprosjekt for utvikling av litterær turisme på Agder blitt testet på miljøer i Grimstad, som er koblet mot Ibsen og Hamsun. Torolf E. Kroglund, festivalsjef Ibsen- og Hamsun-dagene/ Sørlandets litteraturfestival mener at en slik satsing kan gi eksisterende tiltak mulighet til å løftes til nye høyder samt åpne for helårsaktiviteter. Han ønsker derfor å ta del i videre arbeid, samt koordinere dette mot dikternes by en lokal satsing i Grimstad og til festivalen, som har et regionalt nedslagsfelt, men mulighet for å utvikles til å bli en nasjonal og internasjonal festival. Sørlandets Litteraturfestival er medlem av USUS, og det er initiert et kunnskaps- og kompetanseoverføringsprosjekt via VRI Agder, hvor festivalen har blant annet knyttet seg til Agderforskning, som regional FoUoI partner. I Agderforskning vil satsingen kobles mot forskningsprosjektene Chinavia og "Reasons to Return". Det kan også nevnes at i styret til Sørlandets Litteraturfestival sitter forskere og sentrale representanter fra UiA og samfunnslivet på Agder. Destinasjon Sørlandet og USUS er også involvert, og bifaller satsingen da den korresponderer med fokus på Agder "Powered by Culture". Dyreparkens nye satsing på barnekultur (Torbjørn Egner) vil skape synergimuligheter. Grimstad Næringsråd ved Harald Erlandsen er også veldig entusiastisk, og ønsker å ta konseptet videre.

289 Side289 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330508_fix.html Side 5 av Sammen med Sørlandets Kulturfestival og Agderforskning har Sørlandets Europakontor dannet en arbeidsgruppe, som skal utvikle og koordinere ulike tiltak for å iverksette dette prosjekt. Foreløpig har fokuset vært på å undersøke potensialet for prosjektet, både nasjonalt og internasjonalt. Teamet har også kartlagt litterære turistdestinasjoner i Europa, og indentifisert potensielle samarbeidspartnere for en referansegruppe på Agder, som skal tilføre ressurser til prosjektet i form av ideer, nettverk og finansielle midler. Kilde: (1) Ulrike Guerin, UNESCO 2011 (2) (3) Study in support of measures for maritime and costal tourism at the EU-level, 2013 (4) (5) Hjemdahl, K.M Tur-retur temapark. Kristiansand: Høyskoleforlaget (6) Key Figures for Norwegian Travel and Tourism 2013 (7) Strategisk plan for kunst og kulturformidling i Aust-Agder , 2013, s13 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Seks distinkte arbeidspakker Sørlandets Europakontor vil i samarbeid med Universitet i Agder, Agderforskning og Sørlandets Litteraturfestival gjennomføre aktiviteter innen fem arbeidspakker for å nå prosjektets kortsiktige mål og legge grunnlaget for oppnåelse av langsiktige mål. Tabell 1; Arbeidspakker T1 Regional mobilisering og mulighetsavklaring, ansvarlig Agderforskning (USUS), periode 03/16 10/16 T2 Audit Agder, ansvarlig UiA, periode 03/16 04/16 T3 Piloter, ansvarlig UiA, periode 04/16 09/16 T4 Europeisk litterært turismenettverk, ansvarlig Sørlandets Europakontor, periode 03/16-10/16 T5 EU-prosjektsøknad på publikumsutvikling, ansvarlig Sørlandets Europakontor, periode 05/16 10/16 T6 Ledelse og administrasjon av prosjektet, ansvarlig Sørlandets Europakontor, periode 03/16 10/16 T1: Regional mobilisering og strategi Først og fremst vil en referansegruppe etableres for å sikre aktiv involvering fra viktige aktører på Sørlandet. Referansegruppen skal veilede forprosjektet og bidra med ideer, lenker til nettverk og forslag til finansieringsmuligheter, samt hjelpe til å forankre initiativet på Agder. Med basis i referansegruppen, vil prosjektet gjennomføre tre distinkte aktiviteter under regional mobilisering og mulighetsavklaring. Det vil organiseres 3 workshops med referansegruppen. Innledende workshop skal omhandle Agders muligheter og hvordan regionen kan utnytte mulighetene på litterær turisme knyttet til kulturikoner som Hamsun og Ibsen, samt spille inn konkrete muligheter rundt disse. Mulighetsanalysen vil baseres på eksisterende kunnskap hos Sørlandets Litteraturfestival og gjennom Norsk Publikumsutvikling, CHINAVIA-prosjektet med mer. Påfølgende workshop skal diskutere resultatene fra T2, konkretisere mulige tiltak, samt

290 Side290 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330508_fix.html Side 6 av spesifisere forutsetningene som må oppfylles for å realisere mulige tiltak, piloter og langsiktig porteføljeutvikling. Basert på workshopen vil arbeidsgruppen (Sørlandets Europakontor, UiA, Agderforskning og Sørlandets Litteraturfestival) lage utkast til handlingsplanen. Det er Agderforsknings oppgave å informere og konsultere USUS om handlingsplanen. Tredje og siste workshop skal behandle denne planen og danne grunnlaget for veien videre. T2: Audit Agder Formålet med denne arbeidspakken er å analysere nå-situasjonen i Grimstad som litterær turistdestinasjon. Dette betyr en kartlegging av alle relevante litteraturtobjekter i regionen, som inkluderer museer, kulturgjenstander, materielle og immaterielle kultur- og opplevelsesgoder (for eksempel Hamsuns gjengrodde stier) i forhold til de to storforfatterne. Videre befatter denne arbeidspakken seg med aktøranalyse for å identifisere aktørenes interesser, motivasjoner og krav for samarbeid og felles tiltak. Et viktig element er også analyse av eksisterende publikum og deres sosio-demografiske sammensetning. Basert på denne analysen diskuterer arbeids- og referansegruppene ulike muligheter for å utvikle publikummet som en del av T1. Målet er å lage en publikumsutviklingsplan som integreres i handlingsplanen. Denne arbeidspakken ledes av UiA, i tett samarbeid med lokalmiljøet i Grimstad-regionen. T3: Piloter Basert på arbeidet i arbeidspakkene T1 og T2, samt inspirasjon fra utenlandske destinasjoner (T4), vil Handelshøyskolens Senter For Entreprenørskap lede identifiseringen av lokale aktører i Grimstad og USUS medlemmer som kan tenke seg å primus motorer i utviklingen av piloter som gir publikumstilbud bygd på Ibsen og Hamsun. Konkret vil det søkes partnerskap med aktører som kan realisere minimum 5 attraktive tilbud med internasjonalt potensial og som vil testes ut i løpet av prosjektet. Sammen med de utvalgte aktørene vil Senter for Entreprenørskap lede prosessen og bistå aktørene til å utvikle hvert sitt tilbud. Dette gir en bottom-up approach som tuftes på egeninteresser til aktørene, slik at tilbudet kan bli permanent. Hver aktør må bidra meg egne ressurser, og vise gjennomføringskraft under veiledning av Senter for Entreprenørskap. Målet er at tilbudene skal testes ut sommeren 2016, og Senter for Entreprenørskap vil evaluere for å sikre læring og tilpasning. For å understøtte og integrere satsingen på de 5 pilotene, vil en markedsføringsplan spesifiseres, og deler av den implementeres sammen med Grimstad kommune og aktørene innen den korte tidsperioden for prosjektet. Markedsføringsplanen integreres i Handlingsplanen. Senter for Entreprenørskap vil nok en gang være ansvarlig for planlegging og gjennomføring. T4: Europeisk litterært turismenettverk for internasjonal publikumsutvikling For å skape den viktige internasjonal læringsarenaen, og understøtte arbeidet i T1 og T3, vil prosjektets arbeidsgruppe initiere arbeidet med å utvikle partnerskap, som i neste fase kan danne grunnlaget for et internasjonalt litterært turismenettverk. Målet er at Sørlandet kan spilles gode gjennom innovative fellestiltak samt erfarings- og kompetanseutvikling, og som danner grunnlaget for å søke internasjonal prosjektfinansiering. Tre delaktiviteter vil gjennomføres: Første aktivitet blir å bygge videre på det arbeid som Sørlandets Europakontor allerede har startet. Identifisering og etablering av dialog med potensielle partnere vil være første steg. Her vil det avdekkes konkret hvilke felles interesser man har på tvers av landegrenser. Litterære turistdestinasjoner med sammenfallende interesser og motivasjoner som Grimstad og Sørlandet, vil inviteres til konkret dialog rundt etablering av det litterære turismenettverket. For å sikre Sørlandets interesser i et europeisk nettverk, så er det viktig at vår region er med å sette premisser sammen med våre "beste venner". En konkret nettverksmodell med tilhørende driftsmodell (sekretariat), vil utvikles og defineres, med formål å bygge et levedyktig nettverk. Avdekke mulige inntektskilder og utnyttelse av finansieringsmodeller i EU programmer og Interreg vil stå sentralt i planleggingen. Prosjektet vil ha som ambisjon at Sørlandet skal ha en sentral rolle i nettverket,

291 Side291 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330508_fix.html Side 7 av inkludert drift av sekretariat. Sammen med minimum 5 litterære turistdestinasjoner i Europa, vil nettverket etableres i løpet av prosjektperioden. Sørlandets Europakontor vil utarbeide vedtekter og bistå med den formelle etableringen sammen med aktuelle partnere på regionalt og internasjonalt nivå. T5: EU-prosjektsøknad på publikumsutvikling Basert på Sørlandets mulighetsområde og aktuelt samarbeid i det europeiske nettverket, vil Sørlandets Europakontor ta ansvaret for å utforme søknad til konkrete publikumsutviklingstiltak innen litterær turisme. Creative Europe og Interreg vil være av spesifikk interesse. Flere programmer vil også være aktuelle, herunder Horizon 2020 (Reflective Societies og Cultural Heritage), og kartlegging vil derfor gjennomføres hvor et litterært turisme-prosjekt best kan søke prosjektstøtte i Prosjektleveranse Konkret vil prosjektet levere følgende: 1) Regional handlingsplan 2) Audit Agder: Grunnlaget for litterær turisme bygd på Ibsen og Hamsun 3) 5 Piloter 4) Internasjonalt litterært turismenettverk 5) EU-søknad 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Prosjektet representerer et praktisk og godt eksempel på tiltak som bygger opp under satsingene i Regionplan Agder, Strategisk plan for kunst- og kulturformidling i Aust-Agder, internasjonal strategi, VINN planen og ikke minst årets prioriteter i Aust-Agder Utviklings- og Kompetansefond. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Basert på mulighetsområdet og den utviste interessen på Sørlandet, så etableres et prosjekt tuftet på visjonen om å styrke Sørlandets omdømme og attraktivitet som internasjonal kultur- og reiselivsdestinasjon gjennom innovative publikumsutviklingstiltak, i samhandling med litterære turistdestinasjoner i Europa. Tar vi en praktisk innfallsvinkel til muligheten for å utvikle litterær turisme sammen med andre europeiske og internasjonale destinasjoner, kan vi på kort og lang sikt se for oss følgende muligheter for det som kan bli et internasjonalt prestisjeprosjekt: Kortsiktige mål 1) Mobilisere Agder regionens aktører for nyskaping innen litterær turisme og relatert næringsutvikling rundt Hamsun og Ibsen som internasjonale kulturikoner.

292 Side292 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330508_fix.html Side 8 av ) Utvikle og forankre forskningsbasert handlingsplan med innovative prosjekt- og forretningsidéer som kan danne grunnlag for utvikling av nye arbeidsplasser, samt styrking av eksisterende. a) Agder lærer fra andre litterære turistdestinasjoner og gjennom regional dialog hvordan vi kan utnytte Ibsen og Hamsun til kulturutvikling, vekst og det gode liv, som forankret i Agders Regionplan. b) Vi vil spesielt se på hvordan forskningsbasert IKT fra UiA kan brukes til innovasjon og publikumsutviklingstiltak, samt hvilken rolle lokal mat og maritime tradisjoner kan spille. 3) Bygge internasjonalt nettverk og læringsarena hvor Agder kan kontinuerlig videreutvikle kunnskap om destinasjons- og publikumsutvikling i internasjonale markeder gjennom innovative fellestiltak samt erfarings- og kompetanseutvikling, som danner grunnlaget for å søke internasjonal prosjektfinansiering a) Agder medstifter og sentral deltaker i internasjonalt nettverk på innovativ og bærekraftig utvikling av litterær turisme. Nettverket skal gjennom samarbeid og kompetanseutveksling utvikle nye muligheter og øke antall besøkende for hver destinasjon. Et viktig delmål blir å sikre en langsiktig finansieringsmodell fra oppstart av. 4) Søke prosjektfinansiering fra EU (Kreativt Europa, Horizon 2020 og/eller Interreg) a) EU prosjekter og finansiering vil være en naturlig forlengelse, og høsten 2016 har et nettverk av litterære turistdestinasjoner muligheten til å søke prosjektstøtte til et første samarbeidsprosjekt, hvor konkrete utviklingstiltak og aktiviteter kan iverksettes. Langsiktige mål 1) Agders omdømme og attraktivitet som internasjonal kultur- og reiselivsdestinasjon styrkes gjennom innovative publikumsutviklingstiltak. 2) Diversifisering av reiselivsprodukter og attraksjoner i Agder gjennom litterær turisme, som skal bidra til a) utvidelse av turistsesongen og b) styrking av konjunkturuavhengighet. 3) Agder utvikler en portefølje av levedyktige kulturelle og kommersielle tilbud knyttet opp mot internasjonal litterær turisme, som sikrer fundamentet for en god og vedvarende vekst for Agder som destinasjonsmål. 4) Agder utvikler innovative spin-offs fra litterær turisme, etter inspirasjon av type prosjekter som skoleprosjektet til Royal Shakespeare Theatres «Learning and Performance Network». Her har vi muligheter til alt fra å gjenopplive «Ibsen og Hamsun for ungdom», til å finne helt nye tiltak. UiA vil spesielt utfordres, da universitet har stort potensial for å være en motor for nyskaping og regional kunnskapsutvikling. 5) Nasjonalt kompetansesenter på litterær og artistisk turisme vil være et langsiktig mål. Dersom vi lykkes i forhold til 2) og 3), vil Agder kunne bygge opp spisskompetanse på litterær turisme. Se avsnitt om nytteverdi. Målsettingene over gir en helt klar regional gevinst ikke bare lokal som krysser kommunegrenser, turistsegmenter, kulturinteresser, næringsinteresser og offentlig velferd, om det være seg skole eller generell livskvalitet. Derfor er det nødvendig å fokusere tiltaket på regional utvikling hvor formålet er at en styrket Agder destinasjon vil kunne gjøre oss mer attraktive i ulike destinasjonssammenhenger og skape en styrket merkevare «Agder», f.eks. overfor turister som kommer med cruise skip. Det er helt naturlig å forestille seg at det vil være lettere å «selge» besøk til Kristiansand når man kobler det til besøk ved Hamsun/Ibsen attraksjoner i Grimstad. Således vil effekten av regionalt samarbeid rundt litterær turisme kunne bli veldig god. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Prosjektet rettes mot nasjonale og internasjonale, kulturmotiverte turister. Litterært motiverte turister vil representere kjernen. Prosjektet vil primært fokusere på internasjonale turiststrømmer til Sørlandet. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Prosjektet har et stort potensial for å generere nytte for turisme- og opplevelsessektoren som strekker

293 Side293 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330508_fix.html Side 9 av seg langt på utsiden av Grimstad. Det vil også skapes ringvirkninger for næringsliv, forskning og utvikling og ikke minst Sørlandets omdømme. Prosjektet representerer et praktisk og godt eksempel på tiltak som bygger opp under satsingene i Regionplan Agder, internasjonal strategi, VINN planen og ikke minst årets prioriteter i Aust-Agder Utviklings- og Kompetansefond. Næringsliv Direkte ringvirkninger vil selvfølgelig bli generert i tradisjonell turistnæring som hotell, restaurant, reiseformidling og transport. Sørlandets hotellbransje har tradisjonelt sin høytid under sommermånedene, dvs i juli og i august (8) og det er en kvalifisert antakelse at disse turistene har betydelig andel av omsetningen i hotell og restaurantbransjen, turistsektor for øvrig samt handelsstanden. Tallene fra statistikknett (9) viser at hotellromutnytting på Sørlandet i de to sommermåneder i 2014/2015 ligger på over 70%. Dessverre viser tallene også at kapasitetuttnyting i perioden januar- mai ligger langt under 40%. I 2013/2014 kommer det tydelig fram at utnyttingen av hotellrommene var på rundt kun 45% totalt. Kulturinteresserte turister er statistisk sett mellom 35 og 65 år. De fleste av dem har ingen barn eller deres barn står allerede på egne bein (10), som gjør kulturturister sesonguavhengig. Videre viser statistikken at disse turistene foretrekker å reise utover hovedsesongen. Derfor vil vårt prosjekt gi mulighet for å utvikle permanente, helårstilbud til turister fra hele verden. Forskning & utvikling og kompetanseheving Som erfaringer fra andre land viser, bidrar litterære destinasjoner til å bevare og fremme den nasjonale kulturarven. Slike steder er ofte svært nyskapende når det gjelder å utvikle nye metoder for å gjøre litteratur tilgjengelig for et nytt publikum. Ikke sjelden er disse nye formene rettet mot den yngre generasjonen. Dette prosjektet har potensialet til å utvikle nye (digitale) læringsprodukter, samt at det bidrar til å fremme kultur i skolen. Litterære turiststeder er også et nyttig verktøy i forhold til kompetanseheving innen kulturarbeid, og gir mulighet til å bli en arena for forskningsmiljøet, både nasjonalt og internasjonalt. Forskning og utvikling rundt nye opplevelsesprodukter vil også kunne utvikles rundt litterær turisme, f.eks i grensesnittet mellom kultur tilrettelagt med avansert IKT. Nasjonal spisskompetanse Som nevnt under målsettingene, så vil det spores til å utvikle et nasjonalt kompetansesenter på litterær og artistisk turisme. Denne kompetansen kan brukes til utvikling av et nasjonalt kunnskapsmiljø som yter informasjon og rådgivning til andre kulturdestinasjoner i Norge, samt deltar i FoU aktiviteter på feltet. Det er naturlig å tenke et slikt nasjonalt kompetansesenter plassert hos UiA og Agderforskning. Nyskaping og arbeidsplasser Gjennom utvikling av litterær turisme vil eksisterende arbeidsplasser i reise- og opplevelsessektoren på Sørlandet styrkes ved siden av tradisjonelle handels- og håndverksbedrifter som lager kulturrelaterte souvenirer og produkter. Eksempelvis vil flere cruiseanløp, motivert av Ibsen og Hamsun opplevelser, sikre økt omsetning og spore til utvikling av nye tjenester og produkter for turistene. Kombinert med forskning og utvikling, så kan man se for seg at Sørlandet kan bli en fremtredende turistdestinasjon i norsk sammenheng, som bygger på mer enn bare den populære Dyreparken. Omdømme I følge Ordkraft (11) er omdømme et mål på den oppfatningen omgivelsen har i forhold til en person, en virksomhet eller et sted. Et godt omdømme kan derfor anses som en slags magnet, hvor tiltrekningskraft øker jo sterkere omdømme blir. Sørlandet kjemper med nedgang i omdømme. Dette fenomenet er likt for alle norske regioner for et flertall av årsaker. Regionene er avhengig av et godt omdømme for å tiltrekke folk som skal studere, arbeide, bosette seg eller feriere der. Når det gjelder turisme, så troner Sørlandet på toppen (12), ikke minst på grunn av den vakre naturen. For å styrke og for å utvide denne posisjonen bidrar vårt prosjekt ved å diversifisere turisttilbudet i regionen.

294 Side294 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330508_fix.html Side 10 av Kilde: (8) Statistikknett Sørlandet (9) Statistikknett Sørlandet (10) Ulrike Guerin, UNESCO 2011 (11) Omdømmebarometeret 2013 Sørlandet (12) Omdømmebarometeret 2013 Sørlandet 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Sørlandets Europakontor har inngått et strategisk partnerskap med Handelshøyskolen ved UiA og Agderforskning. Begge institusjonene vil tilføre den nødvendige akademiske tyngden, og sikrer en funksjonell arbeidsdeling som utnytter regionens ekspertiser og kompetanseområder. I tillegg har samarbeid blitt etablert med Sørlandets Litteraturfestival, en av Sørlandets fremste promotører av Ibsen- og Hamsun-arven regionen besitter. Innen partnerskapet vil Sørlandets Europakontor, ved Stig Marthinsen, være prosjektansvarlig og prosjektleder. UiA, Agderforskning og Sørlandets Litteraturfestival vil inngå i arbeidsgruppen som koordinerer og gjennomfører prosjektet. Gruppen vil støttes av en referansegruppe. Handelshøyskolen ved UiA vil i første omgang bli ansvarlig for å kartlegge og analysere nåsituasjonen på Agder, i forhold til å utvikle Grimstad som litterær turistdestinasjon. Dette inkluderer en kartlegging og gjennomgang av relevante tilbud, fasiliteter og kulturobjekter i regionen, samt en dyptgående beskrivelse av eksisterende publikum. Sistnevnte gir grunnlaget for å definere videre publikumsutviklingstiltak. I neste omgang vil Handelshøyskolens Senter for Entreprenørskap utvikle en regional satsing rundt, og med, lokale aktører, som gir en første portefølje med bærekraftige og kompatible litterære turisttilbud bygd rundt Ibsen og Hamsun. Agderforsknings rolle, i samarbeid med USUS, er i hovedsak å lede mobiliseringsarbeidet og å utvikle mulighetsavklaringen i tett samhandling med Sørlandets Litteraturfestival. En referansegruppe vil understøtte og forankre arbeidet. Gruppen vil bestå av representanter fra Grimstad kommune og dens næringsliv, USUS medlemmer, UiA og potensielle finansieringskilder. Videre skal Agderforskning være den ledende part ved utarbeidelse av et posisjonsdokument som konkretiserer mulighetsområdet for regionen som helhet. Sørlandets Europakontor vil bidra med internasjonal kompetanse og nettverksbygging på internasjonalt nivå, som også vil gi inspirasjon til posisjonsdokumentet og regional satsing. Ved siden av å utvikle grunnstammen til et internasjonalt nettverk av litterære turistdestinasjoner, vil kontoret ta satsingen inn i et EU program gjennom en konkret søknad på publikumsutviklingstiltak sammen med internasjonale partnere. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Referansegruppen skal være sparringspartner for arbeidsgruppen, og bidra gjennom 3 workshops til utvikling av regionalt posisjonsdokument med innovative prosjektideer for Agder og innspill til utvikling av konkret strategi- og handlingsplan, herunder utnyttelse av samarbeid med internasjonale nettverkspartnere. Følgende inviteres i referansegruppen: USUS, v Kirsti Mathiesen Hjemdahl (bekreftet) Visit Sørlandet, v Heidi Sørvig (bekreftet) Grimstad Kommune Grimstad bys museer Næringsforeningen i Grimstad UiA, fakultetet for kunstfag, fakultetet for teknologi og realfag

295 Side295 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330508_fix.html Side 11 av Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Prosjektet vil startes mars 2016 og avsluttes oktober Tidsplan pr arbeidspakke: T1 Regional mobilisering og mulighetsavklaring, ansvarlig Agderforskning (USUS), periode 03/16 10/16 T2 Audit Agder, ansvarlig UiA, periode 03/16 04/16 T3 Piloter, ansvarlig UiA, periode 04/16 09/16 T4 Europeisk litterært turismenettverk, ansvarlig Sørlandets Europakontor, periode 03/16-10/16 T5 EU-prosjektsøknad på publikumsutvikling, ansvarlig Sørlandets Europakontor, periode 05/16 10/16 T6 Ledelse og administrasjon av prosjektet, ansvarlig Sørlandets Europakontor, periode 03/16 10/16 Milepæler: Prosjektet har tre milepæler: 1) Mobilisering av regionale aktører, mai 2016 (T1) 2) 5 Partnere til internasjonalt litterært turismenettverk, september 2016 (T4) 3) Godkjent regional handlingsplan, oktober 2016 (T1) 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

296 Side296

297 Side297 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330512_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) NIVA SØR Kontaktperson Erik Höglund Adresse Jon Lilletuns vei 3 Postnummer/sted 4879 Grimstad E-post (obligatorisk) erik.hoglund@uia.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Sting Sildens atferd som bio-indikator av toksikologiske forbindelser i vannmiljøet (Sting Detekt) Søknadsbeløp første år ,00 Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad ,00 Prosjektperiode

298 Side298 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330512_fix.html Side 2 av Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Til tross for at Norge er en maritim nasjon der fisk og fiske spiller en stor rolle, er det relativt få studier på hvordan toksikologiske forbindelser påvirker økologi og adferd på fisk. I dette prosjektet ønsker vi å etablere en metode for å måle effekter av uønskede stoffer i vannmiljøet på atferd hos yngel av trepigget stingsild. Arbeidet skal utføres av NIVA på våtlab ved Centre of Coastal research, Flødevigen. At en slik metode blir etablert av NIVA Sør vil betyd et stort potensiale for å kunne generere nasjonale og internasjonale forskningsamarbeid på slike problemstillinger i AustAgder. Forekomst av legemidler og deres metabolitter i miljøet har fått økt fokus de senere årene. Disse forbindelsene, som kan ha uheldige virkninger på levende organismer, brukes i utstrakt og økende grad både i human- og veterinærmedisin,. Mange av disse stoffene består av ganske stabile molekyler som har vist seg å akkumulere i næringskjeden når de slippes ut i miljøet. Nylig har psykiatriske legemidler i kommunalt avløpsvann vist seg å påvirke fiskens atferd. Dette prosjektet har to mål: (1) å utvikle en metode for å spore økologiske effekter av forbindelser med hjelp av stuider av fiskeatferd. (2) som et "proof of consept " for å undersøke ved hvilke konsentrasjoner Citalopram, et ganske vanlig antidepressiv medisin, påvirker fiskens adferd. Vi har valgt trepigget stingsild som forsøksdyr. Denne fisken lever i kystområder i både sjø- og ferskvann i nesten hele Norge, og har en godt karakterisert adferd og et fullt sekvensert DNA. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Behavior of an animal is the link between ecological and physiological processes. Thus, it is an ideal indicator for studies of environmental effects of pollutants, and their impact on the biota. According to this, the use of fish behavior assays has started to be integrated in aquatic toxicology. One reason for this is the development of image tracking systems, which have made a significant progress in the ease, utility, and affordability of obtaining, interpreting, and applying fish behavior in a variety of applications from water quality monitoring to use in toxicity (for references see: Kane et al., 2005). However, the use of fish behavior in ecotoxicological studies in Norway is relatively limited. This is a bit surprising considering that Norway is a maritime nation where fish and fisheries play a central role. Predator avoidance is quite robust behavioral response with high ecological relevance. In zebrafish, this response has been utilized for developing high flow through behavior assays of pharmacological compounds (for references see review by; Love et al., 2004). In this project we will develop a high flow through behavioral assay, utilizing behavioral responses in three spined stickle back (Gasterosteus aculeatus). This fish can be found almost all over Norway and lives in both fresh and sea water, and is an important prey fish for brown trout and other predatory fish. This, together with that it has a rather well characterized behavior and that its DNA is fully sequenced, makes it a promising candidate species for developing a method for assaying ecological effect of compounds on the Norwegian biota.

299 Side299 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330512_fix.html Side 3 av The occurrence of pharmaceuticals and their metabolites in the environment is becoming a matter of concern. These compounds, which may have adverse effects on living organisms, are extensively and increasingly used in human and veterinary medicine and are released continuously into the environment. Many of these drugs consist of rather stable molecules which have been shown to accumulate in the food chain. Recently, behavioral effects of psychiatric drugs in concentrations found in municipal waste water have been shown in fish. One reason for this could be that predator avoidance seems to be regulated with similar hormonal and neural systems as those involved in fear and anxiety in humans (Höglund et al., 2005). Thus, methods utilizing fear responses in fish have the potential to reveal effect of pharmaceuticals and other compound on the aquatic environment. References Brodin, Tomas, et al. "Dilute concentrations of a psychiatric drug alter behavior of fish from natural populations." Science (2013): Höglund, Erik, et al. "Avoidance behavior and brain monoamines in fish." Brain research (2005): Kane, A. S., J. D. Salierno, and S. K. Brewer. "Fish models in behavioral toxicology: automated techniques, updates and perspectives." Methods in aquatic toxicology 2 (2005): Love, Donald R., et al. "Technology for high-throughput screens: the present and future using zebrafish." Current opinion in biotechnology 15.6 (2004): Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester In this project we are going to investigate if behavioral changes in three spined sicklebacks can be utilized for developing high flow through assay ecological effect of chemical compounds. In order to do this we will evaluate the video tracking system ethovison from Noldus ( can be used for detecting effect on the behavior of sicklebacks. Behavioral responses quantified will be based on zebrafish methods developed for pharmacological research ( In this method basal swimming activity, position in the swimming arena and responses to simulated predator attack is quantified. As a proof of concept of the sickleback behavioral assay we will by performed by investigating the effects of citalopram. This is a psychiatric drug which has been found in municipal waste water. It acts on specific receptors and increases the concentration of released neurotransmitter serotonin in the brain. Moreover, this neurotransmitter is found in the brain in all vertebrates and is involved in the integration of the physiological and behavioral stress responses, suggesting that it also affects predator avoidance in sticklebacks. Fully developed this fish behavior assay can be used for detection of environmental effects of pollutants, and their impact on the Norwegian biota Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? -Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder Utilizing fish behavior in ecotoxicological studies in Norway is relatively limited, and developing such a tool is expected to generate regional, national and international research collaborations. The principal investigator of this project, Erik Höglund, newly took up a position as a senior Scientist at

300 Side300 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330512_fix.html Side 4 av NIVA( ). His main research area in fish behavior and underlying neuroendocrinology, and funding Sting Detekt will be important for utilizing his research competence. -Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Apart from above scientific gains, a fully developed method for environmental surveys have the potential to generate assignments both from the industry and the public sector. This, in turn, is expected to generate jobs. -Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Coastal zones are complex social-ecological systems playing an important role in the economic, social and political development of many countries and regions. This is also true for AustAgder, where a well-functioning coastal ecological system, and methods for detecting adverse effects of chemical compounds on this system, is of paramount importance for maintaining the region attractive both for its inhabitants and tourists. -Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder. See "-Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder" and "5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning?" 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? A fully developed assay will generate jobs, demanding higher education at master level in biology or similar. Moreover, potentially, further development of the assay includes innovation, requesting personal with higher education in biology, chemistry and information technology. Moreover, we foresee that these innovation and research activities can be included in a PhD, co-supervised with center of Coastal Research (CCR) and UiA. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. The study has two mail aims: (1) To develop a method for assaying negative environmental effects of chemical compounds, utilizing fish behavior. (2) As a "proof of concept, the behavioral effects of Citalopram, a rather common psychiatric drug which has been found in municipal waste water, will be investigated. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet?

301 Side301 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330512_fix.html Side 5 av The Scientific society and the industry and public sector. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Erik Höglund (PhD) will be the principal investigator of the project. Previously he has been working as senior researcher for seven years at the technical University of Denmark at the National Institute for aquatic research and has had thre post Doc periods in Norway and USA. His main researcharea, is fish behavior and underlying neuroendocrinology, where he has been working in 20 years and has published 2 book chapters and 50+ articles in scientific articles. Moreover, his research has been presented in vitenskapens verden in Danish National radio (DR 1) and in Politiken, a leading Danish national Newspaper. Erik Höglund will perform by the experimental parts of the project at Flødevigen Research station, and also be responsible for the analysis and evaluation of the method. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Time plan O Setup and testing of video-tracking system Collection of three spined sickle backs and hatching of larve Exposure fish to different concentrations of Citalopram Analysis of results, evaluation of the method and scientific publishing. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Har just tiltrett som senior forsker, har ikke fått noe annen offentlig støtte. Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

302 Side302

303 Side303 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330514_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Kontaktperson Kjell Rune Heia Adresse Nesmoen Postnummer/sted 4745 Bygland E-post (obligatorisk) kjell.heia@skild.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Vi søker om midler for utvikling av ett produkt og en arbeidsmetode som skal øke effektivitet i både offshore og onshore operasjoner. Der det er stor fokus i markedet på både sikkerhet og kostnader i forbindelse med klasse jobber av bore rigger og andre installasjoner der tilkomst og arbeids utførelse er av kritisk art. Videre vil dette være med å styrke posisjon for vår litt utradisjonelle satsing mot offshore markedet med lokasjon i Bygland kommune, i motsetning til de tradisjonelle lokasjonene som er enten i Kristiansands regionen eller vestlandet med Stavanger området og Bergens regionen. Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Multi access tool Søknadsbeløp første år

304 Side304 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330514_fix.html Side 2 av Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Estimert til Prosjektperiode 3 år 3. Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Tilkomst og operasjons tekniske løsninger for arbeid i høyden 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Skild AS er ett selskap som er etablert med eiere som har forskjellige bakgrunn og ekspertise. AMV AS i Flekkefjord er en mekanisk bedrift som har 70 % av sin virksomhet fra tunnel og anlegs bransjen, og 30 % som en underleverandør inn mot de store innen bore utstyr til offshore industrien. RVD AS som i dag er gått inn i driften av Skild og som dermed ikke lenger en en aktiv bedrift innehar lang erfaring fra de forskjellig nevnte leverandørene som AMV leverer produksjon til som MH Wirth, Cameron og NOV. VSkild AS er ett selskap som er etablert med 3 eiere som har forskjellige bakgrunn og ekspertise. AMV AS i Flekkefjord er en mekanisk bedrift som har 70 % av sin virksomhet fra tunnel og anlegs bransjen, og 30 % som en underleverandør inn mot de store innen bore utstyr til offshore industrien. RVD AS som i dag er gått inn i driften av Skild og som dermed ikke lenger en aktiv bedrift innehar lang erfaring fra de forskjellig nevnte leverandørene som AMV leverer produksjon til som MH Wirth, Cameron og NOV. Gjennom vårt arbeid har vi fått mye innspill til at det er ett behov for å kunne ha enklere og sikrere måter å utføre forskjellige arbeid i høyden. Dette går på at det i dag er utbrakt bruk av tilkomst teknikk, dette innebærer bruk av klatre utstyr som tauverk og annet sikrings utstyr som igjen gjør at det ikke kan utføres operasjon i områdene som det skal arbeides i. Der det ikke er mulig å gjøre arbeid med denne teknikken er det som oftest bruk av stillas, eller demontering av utstyr for så å sende dette i land for reparasjon/overhaling. Vi ønsker å utvikle en arbeids plattforms løsning der denne er utviklet spesielt mo denne type operasjoner hvor det kan bygges på med moduler tilpasset de forskjellige operasjonene som skal utføres. Slik at det er en basis plattform som kan konfigureres med rekkevidde, last kapasitet og utstyr som er nødvendig for de forskjellige operasjonene. Utstyr som er tilgjengelig i dag er ikke beregnet for bruk i den form som det er behov for på en rigg, det er ikke så vidt vi kjenner til alternative løsninger i markedet som kan utføre ett spekter av oppgaver slik vi tenker oss her. Vi ser og at dette vil kunne være aktuelt for salg og også eksport mot internasjonalt offshore, og onshore marked. Vi ønsker å gjøre en dypere studie på hva som finnes av løsninger i markedet i dag, og kjøre prosjekt

305 Side305 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330514_fix.html Side 3 av mot operatører og rigg eiere med tanke på konsepter og områder som dette kan være ett aktuelt alternativ til løsninger de bruker i dag sett fra deres ståsted. JL Offshore Dette er en bedrift med lokasjon i Stavanger som driver med salg og service mot offshore markedet, de har i tillegg til dette ett bredt nettverk mot både olje selskap og rigg eiere som vi ser at vi kan dra nytte av i både utviklings fasen og i salgs og markedsførings fasen av dett produkt som vi her har beskrevet. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Dette er delvis beskrevet i punkt 4. Men i korte trekk så ønsker vi å utvikle ett utstyr som kan tilpasses forskjellige oppgaver og arbeids steder om bord på en rigg eller i landbasert industri. Det som er hoved tanken bak konseptet er at det utvikles en basis maskin som innehar alle nødvendige godkjenninger og sertifiseringer som er nødvendig for personell løft og arbeid i høyden både på land og offshore. Denne skal ha en rekkevidde på minimum 25 Meter og kunne bygges ut med moduler for en rekkevidde på opptil 40 meter i vertikal retning. Det må være en maskin som kan håndteres enkelt med kraner og som ikke er større enn at den kan opereres på trange områder. I tillegg så vil vi integrere nødvendig tilgang på Trykk luft, hydraulikk, strøm, avsug og frisk luft til arbeids plattformen for å mulig gjøre at det kan arbeides i områder der det er annen aktivitet som pågår med at det ikke blir trukket slanger elle kabler i området det skal jobbes i. Vi vil og utvikle arbeids plattform med variabelt dekk slik at det kan jobbes med flere personer o samme operasjon og at det kan integreres utstyr for sikker operasjon som for eksempel bytte av hydraulikk sylindere på kraner osv. Utfordringen med dette ligger i at det må utvikles og type godkjennes en lift og utstyr som kan operere med nokk last til ønsket oppgave samt at det kan være modul basert slik at maskinen kan være en «multi purpose» leveranse der en maskin dekker de fleste oppgaver som skal utføres Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Annet Vi har fått konkrete forespørsler på om vi kan levere alternative løsninger for utførsel av oppgaver som Maersk Drilling i dag har problemer med å løse på sine rigger og som fører til produksjon stopp i med agens løsninger. Vi har definert ett prosjekt som sendes inn nå, men grunnet søknadsfrist så vil det kunne bli endringer i framdrift og finansiering da vi ikke har fått dette planlagt detaljert nok. Kostnader er basert på erfaringstall og vil kunne øke avhengig av endelig omfang, korrigert budsjett med mer detalj vil foreligge før oppstart av prosjekt etter studie i Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Vi mener dette er helt innenfor kompetanse utvikling og at det er innenfor nyskapning i og med at dette er konkrete oppgaver som i dag er en utfordring i markedet som der ikke er løsninger for slik vi ser for oss og løse dette.

306 Side306 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330514_fix.html Side 4 av Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Målet med prosjektet er at vi ønsker å utvikle en arbeids metode for forskjellige oppgaver som finnes på en rigg eller i industri på land som effektiviserer og forenkler arbeid som i dag gjøres med tilkomst teknikker som beskrevet tidligere. Det skal utvikles en basis løsning med de mest normale oppgaver som mulige med denne maskinen, samt at det kan videre utvikles og spesial tilpasses moduler til kunde spesifikke oppgaver der vi ikke må utvikle helt ny løsning for hver oppgave noe som er veldig kostnads drivende men at det kan bygges ut på en basis modell som er type godkjent for moduler og bruk av forskjellige konfigurasjoner. Vi har som mål å kunne få denne markedsført både i Norge men og internasjonalt. Samt at dette vil være en stor styrke for vår etablering i Setesdal (Bygland) og vil sette oss i stand til å styrke ett kompetanse miljø i og med at vi arbeider med oppgaver som og kan nyttig gjøre produkter og tjenester som er relatert til land markedet som AMV allerede er sterkt inne i. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Kunder er Bore Operatører, rigg eiere og olje selskaper, samt landbasert industri. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Dette vil være ett produkt som supplerer løsninger som finnes på markedet i dag, der vil kunne bli produksjon for verksteds industri og det vil kunne effektivisere og forenkle jobber som gjør at de som kan tilby denne løsningen vil kunne ha ett konkurranse fortrinn framfor andre løsninger. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Dette vil organiseres som ett intern prosjekt i Skild hvor vi vil rekruttere til dette lokalt i Bygland, dette mener vi er mulig i dagens marked samt at vi vil dra inn AMV AS i Flekkefjord med tanke på produksjons metoder og godkjenninger for person løft utstyr. De har lang erfaring på dette og kan og produsere og utvikle proto type for sertifisering og test formål. Vi har i tillegg en dialog med Maersk Drilling med tanke på løsninger og behov som vil være førende for basis versjon av maskinen i og med at dette kan gi oss en markeds referanse for produktet. Prosjekt leder vil være Daglig leder i SKild, Kjell Rune Heia Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Ikke satt enda, Styret I Skild vil bli godkjennings organ for oppstart av prosjekt og avgjøre organisasjons form for prosjektet. Styret består av alle 3 eiere og vil ha kontrollerende funksjon med tanke på kost og finansiering. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Prosjektet er planlagt kjørt i 2015 til og med 2017 med mulig forlengelse avhengig av fremdrift og finansiering. Vi har satt opp en grov skisse på finansiering, det vil bli søkt om skattefunn for prosjektet om det blir

307 Side307 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330514_fix.html Side 5 av bestemt startet, evaluering i år vil avgjøre om oppstart og andre tilskudds ordninger skal søkes, samt endelig finansiering må på plass før oppstart Kartlegge marked, og sjekke ut finansiering og tilskudds muligheter samt søke respektive instanser Finne samarbeids partner for spesifisering av basis modell og ut testing (Maersk Drilling mulig partner) Utvikling, produksjon og testing, markedsføring og salg 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Vi har ikke startet opp ett prosjekt på dette enda men kommer til å kjøre markeds analyse og ta vurderinger ut fra dette om det er forsvarlig å kjøre igang prosjektet. Dette vil foregå fram mot nyttår og søknader om eventuell støtte vil bli utarbeidet basert på konklusjon fra disse studiene. Dersom der er uklarheter så ta kontakt med Kjell Rune Heia mail: kjell.heia@skild.no eller telefon Vi var ikke klar over denne ordningen og har formulert en søknad med budsjett som vi håper kan bli med i vurderingen, uklarheter vil bli oppdatert men grunnet frist så velger vi å sende søknaden. Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

308 Side308

309 Side309 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330534_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Centre for Integrated Emergency Management (CIEM) Kontaktperson Prof. Ole-Christoffer Granmo/ Dr. Jaziar Radianti Adresse Jon Lilletunsvei 9 Postnummer/sted 4879 E-post (obligatorisk) jaziar.radianti@uia.no Telefon Prof. Ole-Christoffer Granmo: Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn CELLAR (CIEM Living Lab for Agder Resilience) Søknadsbeløp første år NOK 704,873 Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) NOK 4,041,366 Prosjektets totalkostnad NOK 5,837,973

310 Side310 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330534_fix.html Side 2 av Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. The CELLAR project is designed to increase the capacity of CIEMLab as a living lab for emergency management integrated into the planned SørlandsLab at the University of Agder, Grimstad. A living lab by definition is a real-life test and experimentation environment where users and producers cocreate innovations. The lab links academia with the public and private sector, aiming at co-creation, exploration, experimentation and evaluation of technology, methods and training for crisis management. The goal of the CELLAR project is to lay the foundation for strengthening the CIEM- Lab as a competence center and a living-lab for accelerating innovation and research in future crisis management technology. The main activities of the CELLAR Project will be: To collect user requirements for manifesting a living lab and crisis management technology innovation, control room, and real training facilities. To adapt experimental interoperable exchange platform for information sharing and collaboration that will connect public authorities, responders, industries and the public in Agder and beyond. To integrate various data sources via experimental exchange platform into map visualization To establish closer contact with industries to realize a real-world training facility and explore the use-case, relevant scenarios, and applications To establish closer contacts, experience and knowledge exchange with the relevant regional stakeholders through Public-Private-People Partnerships (PPPP). To realize an experimental control room and explore the use case for virtual crisis simulation and real test scenarios The outputs of CELLAR project are: 1) Experimental Interoperability Platform and Virtual-based Crisis Response Platform; 2) Experimental control room with virtual training facilities and user testing, and 3) Plan for realizing experimental real training facilities and user testing. The CELLAR project timeline will be 36 months (August 2016-August 2019). Our overall goal is to establish CIEMLab as a hub that connects researches and business development to promote regional-national resilience and Agder as a smart region. Grimstad kommune, Grimstad Fire Station, Kristiansandsregionen brann og redning IKS, Arendal Næringsforening, Grimstad Røde Kors and Scanmatic as a business representative that join the project as partners. We conducted a pre-workshop with most of the partners to get feedback before submitting this proposal. Note that we also attach the PDF version of the CELLAR application via Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet 4.1 Background The newly established CIEMLab is one of the backbones of Centre for Integrated Emergency Management (CIEM Currently, CIEM targets to be a Centre of Excellent Research or Senter for Fremragende Forskning (SFF) in the emergency management area, addressing

311 Side311 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330534_fix.html Side 3 av technological, organizational and cultural challenges. This status can be obtained from the Norwegian Research Council if we successfully can show this competence. As a part of the University of Agder, CIEMLab shall host ongoing research and innovation activities, forming a novel competence center. The CIEMLab has a central role in increasing the visibility of the CIEM research work and is projected as a living lab. According to the European Network of Living Labs (ENoLL), the living lab is a real-life test and experimentation environment where users and producers co-create innovations ( CIEMLab will be located in the planned SørlandsLab, a nationally funded lab in cooperation with the local industries ( SørlandsLab consists of two main buildings: Mechatronic Innovation Labs and Common ICT Labs. The timeline to finish the planned physical building of the SørlandsLab is Spring 2017 (The physical construction process: Spring 2016-Spring 2017). The Sørlandslab itself will serve as an innovation and research center enhancing the competence in the technological areas such as mechatronics and offshore technology, and is projected to be a powerful partner for industries in this region. The Sørlandslab expects to trigger more education capacity, new study programs, new specializations which are expected to affect the creation of innovation, increased R&D capacity, testing, certification and prototyping as well as lab facilities and technicians. The overall Sørlandslab will consist of the following Labs: motion lab, high-force lab, material testing lab, component test lab, robotic lab (located in Mechatronic Innovation lab building). Smart- Rig Lab, Future Interaction Lab, Future Education Lab, CM/CBM Lab-TEKNOVA and CIEMLab will be situated in the common ICT Lab building. Thus, CIEM-Lab will be placed in the middle of a highy professional environment. CIEMLab will benefit from such atmosphere that will be positive for future technological knowledge exchange between the labs. This CELLAR project is designed to prepare several meaningful CIEMLab activities together with relevant actors, in line with the plan for the physical construction of the SørlandsLab. Our overall goal is to establish CIEMLab as a hub connecting researchers, public authorities and business development to promote local-regional-national resilience and Agder as a smart region. 4.2 The Concept of CIEMLab CIEMLab is planned to have both a regional, national and international scope. Further, CIEMLab encompasses four interlinked cornerstones that underpin the lab activities: technology research, collaboration platform, knowledge exchange, and experimental control room. CIEMLab pursues ground-breaking innovation and technology research involving decision support, an intelligent sensor system (static, mobile and wearable sensors), and better information management in crisis situations. The ultimate goal is to contribute toward the enhancement of efficient, timely collaborative decision making, as well as cultural and organizational coordination. In addition, we will engage in training and knowledge dissemination activities, with respect to new ICT technology research. The overall goal is to contribute towards the enhancement of efficient, timely collaborative decision making, as well as cultural and organizational coordination in emergency situations. 4.3 The Current Status of the CIEMLab Personnel: currently CIEMLab employs one senior engineer who will start to lay down the foundation of the CIEMLab. A planned recruitment of a CIEMLab Ph.D will further strengthen the establishment of CIEMLab. The competence and role of this Ph.D. student will be explained further in Section 8. Infrastructure support: CIEMLab has invested in recent technologies such as wearable devices for example smartwatch and smartglasses. We will have a big-data platform that is empowered by a GPU computing infrastructure (massive graphics processor unit based parallelization) to support

312 Side312 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330534_fix.html Side 4 av massive data harvesting for real-time big data analytics. Deployment of web-based services and platforms: CIEMLab has deployed several open source platforms that will be adapted to support the planned CELLAR project. For example, installation of CrisisTracker to collect real-time TwitterData, the Ushahidi-based crisis mapping ( and the first experiment of the XchangeCore-based interoperability platform ( The latter platform is intended for information sharing/collaboration that facilitates emergency planning and response through geospatial visualization on maps that mimics the real-world practice. 4.4 Motivation for applying funding for CELLAR project The CELLAR project if funded makes it possible to build the different pillars of the CIEMLab: technology research, collaboration platform, knowledge-exchange, and experimental control room. By hiring researchers with necessary competences and establishing sustainable relations with the stakeholders within emergency management, the establishment of all pillars of the CIEM-Lab will be met quicker. This will bring further CIEMLab to achieve its goal as a competence center and a living-lab for accelerating innovation and research in future crisis management technology. Moreover, this project can bring further the results from the previous AAUKF co-funded project SmartRescue ( ). The summary of the SmartRescue Project results are as follow: 1) Publications Five journal articles [1-5], 16 international conference articles, one book chapter. All these publications appeared between , and show that there are many aspects of the project that has successfully been explored, and thus can be documented. 2) Technical development (Prototype) The project provides an Android-based app prototype with an intelligent system layer that can predict the fire development, locate people in a room, and interpret room environment based on data sensed by the phone sensors. 3) User Testing Proof-of-concept sensor data collection testing (Mandal Terrorøvelse, 2013). User testing on Fire Development features in the Campus Vesta Belgium (2014). Testing indoor localization and prediction features in the University of Agder (2014). It was fully initiated by the SmartRescue project to test our own technology, and observed by professional firefighters. 4) A Ph.D. student is finalizing the Ph.D. thesis based on the SmartRescue project. 5) Teaching: we have had more than ten student projects, and master theses in ICT and Industrial Economics that have used the SmartRescue project as a case. 6) Workshop and Exhibition Activities Forskningsdagene, Grimstad 22 September 2012 (Exhibition, local scope). Evaluation workshop for Mandal Terrorist Attack Drill, 23 October 2013, Kristiansand (Presentation, Regional scope). CIEM Workshop Kristiansand 27 November 2013 (Presentation, Regional scope). ISCRAM Summer School, University of Tilburg the Netherlands, August 2014 (International scope). CIEM Workshop, Kristiansand 4 November 2014 (National participants). Digitalkonferansen Change IT, Kristiansand 18 March 2015 (Presentation, Regional scope). Kristiansandskonferansen, Kristiansand 21 April 2015 (Exhibition, Regional scope).

313 Side313 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330534_fix.html Side 5 av ISCRAM Conference, Kristiansand May 2015 (Exhibition, International scope). The overview of the SmartRescue project results have been published in the DSBs nyhetsmagasin Samfunnssikkerhet 2/2015. The list of publications and the summary of the results are also documented in the CIEM project website ( CELLAR project will create a more sustainable platform where our previous research will be maintained, integrated or even developed further. 4.5 Existing living-labs and CELLAR innovation elements There are approximately 400 recognized living labs worldwide in the ENoLL (European Network of Living Labs) [6]. However, in fact, there are a very little number of living-labs so far has been established for emergency management purposes. A key-word search of the living labs using disaster term in ENoLL network results in two living labs: Slovenia elivinglab and Green China Living Lab. Both Living Labs are in fact not specifically dedicated to emergency or disaster management. The former focuses on ecommerce, egovernment, and elearning while the latter focuses on building a user-centric platform to enable innovative technology applying to the environment, energy, well-being and intercultural communication area. The key-word search for emergency, resulting in the couple of the living-labs serves for health issues such as telemedicine and dementia. Outside these networks, we recognize the Kathmandu Living Lab [7], Disaster Resilience Lab [8], Earthquakes LivingLab [9], Disaster Tech Lab [10] The GovLab [11]. These are among examples of living-lab which trying to address disasters response. The main approaches and methods vary from lab to lab. The approaches are ranging from crowdsourcing, develop technologies, rapid response to disasters and providing communication networks, the design analysis and improvement of the decision support system for disaster management, to teaching purposes. The main innovation of the CELLAR project is the design of the living-lab. It covers experimental control room serving as virtual and real world training facility. It is designed for facilitate a decision support, supporting interactivity, real-time data exchange that assure interoperability, big data integration and data exchange from various sources, massive data computation through the GPU computing infrastructure (massive graphics processor unit based parallelization) big data analytics. Unlike commercial technologies for control rooms such as NICE Situator software produced by Norwegian RAPCOM [12] or Cruiser, an Australian company that provides commercial emergency response and crisis management control rooms [13], CIEMLab also highlights research and education aspects. UiA also has a tradition for successfully establishing living labs as the one initiated by Prof. Rune Fensli through the e-health living lab. For networking purpose, CELLAR will explore the the possibility for establishing a network of volunteers in Norway or even Scandinavia for helping the first responders in a disaster, e.g. through the crisis mapping using the crowdsourcing technique. Even though the technique itself is not entirely new, but the application in for Norwegian context can be novel. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester The main products of the CELLAR project are three outputs as follow: 1) Experimental Interoperability Platform and Virtual-based Crisis Response Platform Interoperability Platform

314 Side314 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330534_fix.html Side 6 av The main goal of the interoperability platform is to connect various actors, technologies, and data sources/big data through the platform that will ensure the interoperability of the data being exchanged. Interoperability is the ability of the systems and devices to exchange data, and interpret and present that shared data in such way that a user can understand it. In the emergency management context, the data can be visualized in the map, and the users should also be able to cooperate in real time and take actions based on these exchanged data.this proposed interoperability platform will be based on the XChangeCore ( adapted to our research needs. To extract useful crisis information through this platform, we will connect different sensors, wearable devices and other open data sources, including our SmartRescue app that is currently in the experimental proof-of-concept level. Our new GPU computing infrastructure (massive graphics processor unit based parallelization) to support massive data harvesting for real-time big data analytics, will be exploited here. The plan for adapting this XchangeCore interoperability platform will include accommodation of the information from different data sources. The design will mimic real-world operation, but the data being exchanged through this platform, will not be the real data that is normally used by the real responders. We will instead invite third parties to share crisis tools and technologies both for this interoperability experiment and other open data sources. This organization is to ensure the flexibility of this platform as a tool for research, learning and training purposes. Virtual-based Crisis Response Platform The idea of establishing the platform for the virtual crisis response is not completely novel since it has been used in many different crisis situations such as has been initiated by the Standby Task Force ( Katmandu living-lab ( or even those who join CrisisMappers ( This platform is used in combination with the crowd-sourcing approach that, in essence, tries to connect grass-roots with the government in a crisis. In our CELLAR context, the crowd-sourcing can be broadly defined as information flow shared partly or wholly by volunteers remotely through the mean of the internet to supply responders or voluntary organizations with relevant, needed crisis information. Crowdsourcing for non-crisis context are numerous, but Wikipedia could be the best example of the crowdsourcing approach that has involved million authors with digital voluntary basis. Our focus is more related to the establishment of the CIEM digital volunteers and formulating the digital volunteer working procedures. The aim is that CIEM may also contribute to activating them and cooperate with local actors concerning the crisis that occurs in our surroundings and when crisis mapping is needed. It includes defining who is the user of the map, how it can be useful for coordination of humanitarian relief efforts, who are the contributors, and how to cooperate with them. This particular product is a common research interest with Department of Information System in UiA Kristiansand that will sublit a proposal through the Sørlandets Kompetasefond that will be linked to and strenghthen the CIEMLab research. 2) Experimental control room with virtual training facilities and user testing In crisis situations, decision makers gather and monitor the development of the crisis, and provide necessary decision support remotely to those who are responding to the crisis in the field. In the Sørlandslab context, we will get physical infrastructure: a room with the size approximately m2, located in the first floor of the Common ICT building (see Section 4). The final size, however, is still under negotiation with building planners and other parties that will be part of the Sørlandslab. The planned CIEMLab will be designated as an experimental control room, with minimum and nice to have requirements. As minimum requirements, the room will come as a standard office or meeting room space and some expected supporting technologies may not be in place. As the nice to have requirements, the planned control room will be equipped with advanced technologies such as

315 Side315 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330534_fix.html Side 7 av interactive table-multi-touch surface, a wall multi-touch screen monitor with webcam mounted above the screen, and video-conferencing infrastructure. There will be multiple monitors for monitoring the virtual crisis. These lab equipment will gradually be invested/developed over time. The CELLAR project will make use of this experimental control room as a center for technology testing, user testing, and virtual training facilities. At the end of the project, CELLAR will deliver: One or two crisis scenario modules supported with realistic animations/videos that can be used multiple times for virtual training, especially decision making and responding to the crisis. Guidelines on how to use these modules. One crisis scenario and user testing in a real-world setting where we combine our lab facilities, and developed technologies with a more realistic event, including the guideline. The evaluation instruments, either as a scoring or performance evaluation. Note that on the daily basis, this room can serve as a space for non-regular activities of future CIEMLab PhDs/researchers, meeting point for regular knowledge exchange among researchers, training facility for CIEM staffs to increase our competencies and to mature any scenarios produced from this lab. 3) Platform, network and contact point for realizing experimental real-world training facilities and the use case scenarios. CIEM has established connections with local actors representing 110 Agder, Arendal County, Industry, Aust-Agder Civil Defense and Statens Vegvesen (December 2014), and with Arendal Næringsforening. A part of the discussion is about the possibility to strengthen our Lab with the realworld training facilities, such as airport and a tunnel. In this project, we plan to follow-up and looks closer at the following: Exploring opportunities in the industries. Connecting the CELLAR project with the relevant stakeholders in the industry. Establishing platform for innovation with interconnected industries. Arendal Næringsforening will play a central role here. At the end of the project, CELLAR will have a platform of relevant industrial actors and an action plan to realize the real-world training facilities. Technology Readiness Level (TRL) of CELLAR outputs Based on the EU H2020 criteria there are nine TRLs for the research projects: TRL 1: Basic Principles Observed; TRL 2: Technology concept formulated; TRL 3: Experimental proof of concept; TRL 4: Technology validation in lab; TRL 5: Technology validation in relevant environment. TRL 6: Demonstration in a relevant environment. TRL 7: Demonstration in an operational environment. TRL 8: System complete and qualified. TRL 9: Successful mission operations. The technology products resulted from CELLAR projects are: the interoperability platform that will be delivered in TRL 3 the experimental control room with virtual training facilities/modules which will be delivered as TRL 4 or TRL 5, depend upon future possibility for the demonstration and possible user testing available for the CELLAR project. Ethics, Security and the Privacy Issues Materials obtained from the discussion with users/reference groups that indirectly contain restricted internal security and safety information will not appear in CELLAR publications. CELLAR respects privacy by de-identification of the respondents from the research data.

316 Side316 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330534_fix.html Side 8 av Concerning the privacy issues that may arise from CELLAR products: Experimental interoperability platform: as a proof of concept which will be validated in a relevant environment, we will NOT use the restricted data from the public authorities. Hence no security or privacy issues. Data obtained from devices: for the technology part of CELLAR research, privacy can be an issue. The user consent will be required, before the apps are allowed to access different parts of the user s hardware. The use of GPS could allow third parties to track users. Thus we will ensure that the user actions are separated from their identity so that they remain anonymous. The Virtual-based crisis response platform: the main focus of any crisis mappings will be the needs of the crisis responders or voluntary organizations on specific crisis information such as infrastructure surrounding the affected areas and NOT tracking persons who are affected by the crisis. Hence no privacy issues. The control room, virtual and real-world training, and user testing: there is no privacy concern for the creation of the training modules. However, on the user testing part, we may evaluate and conduct interview/questionnaire or do video recordings for documentation. In this case, we will ask for consent from the participants, and submit our questionnaires to obtain approval from Personvernombudet ( CELLAR follows «Etiske retningslinjer» published by NESH (Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora) for activities that may collect human data. We also abide by the guidelines for research in science and technology published by Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). In publications, we will respect the Vancouver Convention, and avoid the honorary authorships Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet Bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? The CELLAR project will contribute to the research-based innovation, the knowledge development, and increasing the innovation capability in the county through the project ideas has been explained in the section 5, especially in the area of future crisis technology. The CELLAR project will strengthen the competence of the University of Agder in the area of the multidisciplinary approach to the Crisis Management and the effort to pursue the status of Center of Excellence for CIEM. The CELLAR has a potential to make the Aust-Agder and Agder region in general, an attractive area for learning, research and creating innovation center in the area or crisis management 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. The main goal of the CELLAR project is to lay the foundation for strengthening the CIEM-Lab as a competence center and a living-lab for accelerating innovation and research in future crisis management technology. Secondary Objective (SO): (SO1.1) To establish closer contacts, experience and knowledge exchange with relevant regional

317 Side317 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330534_fix.html Side 9 av stakeholders through Public-Private-People Partnerships (PPPP). (SO1.2)To collect user requirements for manifesting a living lab and crisis management technology innovation. (SO2.1) To adapt and deploy experimental interoperable exchange platform for information sharing and collaboration that will connect public authorities, responders, industries and public in Aust-Agder and beyond. (SO2.2) To integrate various data sources via experimental exchange platform into map visualization. (SO3.1) To realize an experimental control room and explore the use cases for virtual crisis simulation and real-world training. (SO4.1) To establish closer contact with industries to realize a real-world training facility and explore the use-case, relevant scenarios, and applications. These secondary objectives will be elaborated further in Section 8.2 Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Public authorities at municipal and county level; ICT companies producing relevant tools, software or services for crisis management or communication, and related companies dealing with the crisis management activities; The industries including the owner of real facilities that can be used as real-world experiment venues and the crisis technology providers, NGO and other first responders in Agder. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? For public authorities at municipal and county level, NGO and the first responders in Agder: a simulation-based decision making through the development of the crisis management modules in the control room is a way to learn how to improve action and preparedness, possible response actions, and the impacts of crisis depending on both the external factors driving the crisis development and the various actions of the crisis management team. CELLAR project is also an opportunity for the local actor to cooperate and contribute with UiA in building new capacity through CIEMLab and shaping the Lab so that in line with the real world practice. For ICT companies and other business entities: the project may be attractive to evaluate the limitations and advantage of the technologies based on the testing with the researchers and users, or other possibilities that can turn the CIEMLab facilities/competencies into economic opportunity. For UiA: opens possibility of new capacity as a virtual/real-world training provider in cooperation with local responders, possibility of new study or subjects and new specialization in the area of future crisis management technologies, improved research and development capacities in the field of integrated emergency management, increase the competencies accumulated in the Sørlandslab. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: The organization of the CELLAR project will consist of a project leader, a technical coordinator, a post-doc researcher, a Ph.D. student and a technical developer. We also have partners representing kommune, public authority, Non-Governmental Organization (NGO), and business/industry. The personnel description and role in the project: 1. Project Leader Prof. Ole-Christoffer Granmo, the project leader, is a Director of the Centre for Integrated Emergency Management (CIEM) and heads the Artificial Intelligence and Its Industrial Applications

318 Side318 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330534_fix.html Side 10 av Group at University of Agder, Norway. He obtained his M.Sc. in 1999 and the Ph.D. degree in 2004, both from the University of Oslo, Norway. His research interests include Intelligent Systems, Stochastic Modelling and Inference, Machine Learning, Pattern Recognition, Reinforcement Learning, Distributed Computing, Computational Linguistics, and Surveillance and Monitoring. Within these areas of research, Dr. Granmo has written more than 100 refereed journal and conference publications. He has led several research projects such as SmartRescue ( ), cofunded by AAUKF, and lead the GO2D ( ) project, funded by UiA. In CELLAR project, Prof. Granmo will be the main responsible of the overall project implementation and coordination with external partners. 2. The Technical Coordinator The technical coordinator, Dr. Jaziar Radianti, is the manager of the CIEMLab. She received her Ph.D. from the University of Bergen (2010) in cooperation with the University of Agder. Currently, she is one of the main CIEM researchers of the EU H2020 funded project Smart Mature Resilience. She had the experience to lead day-to-day the SmartRescue Project ( ), co-funded by AAUKF. Previously ( ) Dr. Radianti was a principal researcher in Tingtun AS (Lillesand), where she was partly involved in egovernment Monitoring (egovmon) project, and the eship pilot project development, co-funded by Sørlandetskompetansefond. Dr. Radianti actively participated as an observer in local drills, e.g. brannøvelse i Risør (2012), mobile-sensing experiment in Terrorøvelse Mandal (2013), and led UiA Fire Drill (2014) to test SmartRescue app in cooperation with local firefighters. Her research interests include the application of simulation approaches, mobile sensing, and artificial intelligence for crisis management. She is also interested in scenario development for serious game training. Dr. Radianti has published more than 30 refereed journals and conference publications and serves as a reviewer for various international conferences. In the CELLAR project, Dr. Radianti will ensure that all project milestones are achieved. 3. CIEM Lab Ph.D. student The CIEM-Lab Ph.D. student will be funded by UiA, and 50% of the position will be dedicated to the CIEM Lab as a part of own-contribution. The required competence of the Ph.D. candidate includes: Gathering and analyzing of big data from social networks. Gathering and analyzing data from the internet of things (IoT) composed of all kind of smart sensors and devices (including smartphones, smart watches). Investigating how this data can be analyzed to detect crises situations. Use of artificial intelligence and machine learning on this data to enhance the crises assessment process and facilitate the intervention of crises responders. Use artificial intelligence alone with augmented reality to present possible threats and needs to the crises responders and enhance the effectiveness of the response. Image video and sound analysis using machine learning techniques to detect crises The role of the Ph.D. student in the CELLAR project is to participate in the requirement gathering and data collection from sensors and devices. The student will create the intelligence layer of the collected big data on the top of the XChangeCore layer, and participate in the user testing in the realistic environment and the virtual training environment. 4. Post-Doc Researcher The Post-Doc researcher is a 100% position for two years, will be funded by AAUKF. The expertise of the post-doc researcher should cover the following expertise/knowledge: Data integration, data exchange, and interoperability issue. Serious game design and implementation and performance evaluation. Qualitative and quantitative analysis of the field survey. Organization and operation of the crisis response.

319 Side319 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330534_fix.html Side 11 av Familiarity with different crisis mapping tools. The main tasks of the post-doc researcher are to implement the interoperability platform and digital volunteers or crisis mapping activities and participate in the user testing in the realistic environment and the virtual training environment. The postdoc will write guidelines for the usage of the control room. Together with the CIEMLab manager, technical developer and Ph.D. student, the post-doc researcher sets up the design of the control room. 5. Technical Developer The technical developer is a 100% position for two years, will be funded by AAUKF. The expertise needed is: The ability to develop 3D animation/augmented reality and video game. Familiarity with popular wearable technologies and interactive technologies. Knowledge about user-friendliness and human-computer interaction. Knowledge about gaming, gamification, serious game and game designs. The main tasks of the technical developer are to develop virtual training modules for interactive crisis simulations. This virtual training will be linked to the overall control room design. 6. Project Partners Kommune/Public Authority participants Tore Olsen (Brannsjef, Grimstad brann- og feiertjeneste). Marit Fagernes (Rådgiver IKT, Grimstad Kommune). Ann-Karin Jørgensen (Topplederstøtte, Grimstad Kommune). Ivar Lyngstad, (Kvalitetssjef, Grimstad Kommune). Vidar Ekse (Beredskapsleder Kristiansandsregionen brann og redning IKS). Trond Busterud (Kristiansandsregionen brann og redning IKS). Note that even though the physical location of KBR-IKS is in Kristiansand, the operation area also cover some mulicipalities under Aust-Agder administration, especially Lillesand and Birkenes. Business/Industry participants Morten V. Haakstad (Daglig leder, Arendal Næringsforening, Arendal Næringsforening is an association that promotes commercial interests in Arendal Region Kim Steinsland, (CEO Scanmatic Scanmatic delivers robust system solutions and products in the fields of instrumentation, data collection and remote monitoring and control. The company is located in Arendal. The participation and the role from the Arendal Næringsforening are as follow: To explore the opportunities and to connect the relevant partners in the industries to link to the CIEM Lab. To establish platform for innovation with interconnected industries. As a network contact point. As to the participation of the business partner: Scanmatic commits to send their experts to the CELLAR project workshops. NGO participant Trond Erik Bognø (Leder, Grimstad Røde Kors). In general, the participation of the partners are as follow: Two workshops in August and October 2016 to define the requirements and design. One workshop in September or October 2017 to define scenarios for user testing.

320 Side320 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330534_fix.html Side 12 av Two user testings/drills on April and August 2019 in real-world setting and virtual setting based on the CIEMLab control room. The partners may expect to answer some questionnaires from the Ph.D./PostDoc Researchers, especially during the scenario development and user testings, and one update meeting in The CELLAR project will be strengthened with a cooperation with the Information System (IS) Department in the UiA Kristiansand. The IS Department will apply for the Sørlandets Kompetansefond (SKF) through the project called Teknologioverføring ved CIEM Lab. The proposed project will be led by Prof. Bjørn Erik Munkvold. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. 7. Reference Group/User Group/Partner cooperation The steering committee will be established later, and have representatives for partners. Their role will be important at a decision point if there are significant changes or events that may affect the project implementation such as partner withdrawing, funds to be redistributed or some major change in the project plan. The CELLAR project links its research with the partners that could be the user groups as well such as Grimstad Brannstasjon, Grimstad Kommune, Grimstad Røde Kors and KBR-IKS. If CELLAR project is funded, we will have an open policy that in the first three months, new entities/organizations can join as user-group member. The user groups will be involved in the several workshops or user testings carried out in this three-years project. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs Project Timeline The project is anticipated to commence on August 1, 2016, and last for 36 months. The progress plan will be organized per semester (S1 (Semester 1-Spring) and S2 (Semester 2-Autumn)). The identified milestones are organized around the sub-goals, research questions and tasks defined in section Milestones (M), Secondary Objectives (SO), Research Questions (RQ) In line with the main goal of the CELLAR project to lay the foundation for strengthening the CIEM- Lab, we divided the project timeline into milestones, where we address the main research question: How can we build a living lab that combines Public-Private-People partnership and establish research innovation center in Agder for future crisis management technology? Phase 1: Requirement Gathering (S2-August-December 2016, Ph.D and PostDoc is involved) Milestones M1.1: Kick-off meeting (August 2016). M1.2: Technical Requirement and Living Lab Concept documents (December 2016). Secondary Objectives SO2.1: To build a basis for establishing closer contacts with relevant regional stakeholders for experience and knowledge exchange. SO2.2: To collect user requirements for manifesting a living lab and innovation in the future crisis management technologies.

321 Side321 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330534_fix.html Side 13 av Research Questions RQ1.1: How can we make the XchangeCore a useful and realistic platform for collaboration and information sharing that connects different web applications, maps, databases, devices and other data sources with emergency responders? RQ1.2: What are the requirements for adapting XchangeCore-based collaborative platforms so that it can be usable for data exchange in crisis response? RQ1.3: How to define the use-case scenarios for this interoperability platform? RQ1.4: What kind of technologies will be linked into this interoperability platform and required visualization in a crisis? What companies that may share relevant tools and technologies with us for testing? RQ 1.5: What aspects are relevant and not relevant for the actual emergency response practice with respect to the interoperability ideas? Deliverables A requirements document (technical requirements and the living-lab concept). A scientific publication on the Living Lab Design. Phase 2: Implementation (S1-Jan S2-Dec 2018, Ph.D and Post-Doc are involved) Milestones M2.1: Integrated Data Source (August 2017). M2.2: Working Interoperability Platform (August 2018). Secondary Objectives SO2.1: To adapt and deploy experimental interoperable exchange platform for information sharing and collaboration that will connect public authorities, responders, industries and public in Aust- Agder and beyond. SO2.2: To integrate various data sources via experimental exchange platform into map visualization, and other interoperability platforms. Research Questions RQ1: How the adaptations are implemented technically, and how can the connectors that link between selected applications/maps/services/devices and XChangeCore be developed? RQ2: How are the different big data sources technically integrated into the interoperability platform? RQ3: What kind of intelligent systems are needed to process and extract the data in real time suitable for crisis management? RQ4: How to maximize the use of the GPU infrastructure within the context of this interoperability platform? RQ5: How to build sustainable crowdsourcing crisis map/platforms that are relevant for the need of the decision makers, and sustainable organization of the local/regional/national digital volunteers? RQ6: How to link these two platforms in the context of the control room? Deliverables 2 scientific publications on interoperability platform and big data integration/analytics Interoperability platform Network contact point and action plan for digital volunteer Phase 3: Virtual and Real-World Crisis Scenarios S2-Aug S1-Jul 2019 (Technical Developer is hired) Secondary Objective SO3.1 To realize an experimental control room and explore the use cases for virtual crisis simulation and real-world training. Milestones

322 Side322 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330534_fix.html Side 14 av M3.1: Interactive virtual training/augmented reality requirement gathering (October 2017). M3.2: Real world training links to CIEM Lab control room requirement gathering (October 2017). M3.3: Experimental Control Room and User Testing (August 2019). Research Questions RQ1: What are the requirements, procedures, available resources, required efforts for manifesting the planned experimental interactive control room with virtual training facilities? RQ2: What kind of scenarios, use cases, and user testing need to be developed for these virtual training facilities? RQ3: What types of training modules that are useful and relevant for the responders with respect to these training facilities? RQ4: How to transfer the requirements into the training modules and required 3D animation or augmented reality simulations that support interactive decision-making during the crisis and performance evaluation? RQ5: How to implement the user testing for the experimental control room? RQ6: How to make good user interfaces (usable and user-friendly) for the control room? RQ7: Are there possible business cases and a way to make this control room facility sustainable? Deliverables 2 scientific publications on architecture of experimental control room and user testing 1-2 training modules/ scenarios (depend upon the complexity of the agreed technical requirements) Guidelines 1-2 user testings (Depend upon the agreed implementation of the virtual and realistic testings as one or two separate events) Phase 4: Exploring Opportunities toward Real Training Facilities S1-Jan 2018 S1 July 2019 (All) Milestones M4.1: Platform of relevant industrial/business partners for realizing the experimental training facilities and user Testing (July 2019). Secondary Objective SO4.1: To establish closer contact with industries to realize a real-world training facility and explore the use-case, relevant scenarios, and applications. Research Questions RQ1: What are the requirements, procedures, available resources, relevant actors from industry and required efforts for manifesting the planned experimental training facilities? RQ2: What kind of scenarios, use cases, and user testing need to be developed for these training facilities? RQ3: What kind of training is useful and relevant for the responders with respect to these training facilities? RQ4: Are there possible business cases and a way to make these facilities sustainable, if such facilities are possible to realize? Who will maintain these and how? Deliverables: Contact point of a network consisting of interconnected relevant industries. Document on opportunities and action plan. 9. Økonomi Se vedlegg.

323 Side323 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330534_fix.html Side 15 av Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ( ): SmartRescue Project, støttebeløp: NOK 2,683,000, type støtte: post.doc.-stilling, reise og utstyr Sørlandets Kompetansefond ( ): SMARTEmis Project, støttebeløp: NOK 1,800,000, type støtte: gjesteprof., post.doc., ½ PhD-stilling Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Nei

324 Side324

325 Side325 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330541_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Evjeklinikken AS Kontaktperson Alf Tore Moen Adresse Jørgen Løvlands veg 5 Postnummer/sted 4735 Evje E-post (obligatorisk) atm@evjeklinikken.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Liten og Stor Søknadsbeløp første år NOK ,- Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) NOK ,- Prosjektets totalkostnad NOK ,-

326 Side326 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330541_fix.html Side 2 av Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Evjeklinikken AS ønsker å videreutvikle en modell for familiefokusert behandling av familier der både voksne og barn sliter med fedme og alvorlig overvekt. Klinikken har vært med i et større barnefedmeprosjekt sammen med Helse Sørøst og Helse Midt og resultatene derfra er så lovende at klinikken ønsker å gjøre en pilot-test av en utvidet modell der 12 familier følges opp over 2 år, og der interaktiv internettbasert oppfølging kombineres med oppfølging fra kommunehelsetjenesten der familiene hører hjemme. Den overordnede målsetting er å endre hele familiens livsstil slik at barnas overvekt og fedme reduseres som en sekundær gevinst og uten at barnet/barna blir sett på som pasienter. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Evjeklinikken AS er et spesialisert behandlingssenter for personer med alvorlig fedme. Klinikken har siden oppstarten i 2004 gitt behandlingstilbud til mer enn 3000 personer. Klinikken er en del av spesialisthelsetjenesten bl.a. gjennom avtale med Helse Sørøst. Klinikken har et aktivt forskningsmiljø og har gjennomført selv, og også bidratt til, flere forskningsprosjekter for å utvikle det faglige grunnlaget for behandlingen som tilbys. Klinikkens forskningsfokus har bidratt til mer enn 15 internasjonalt publiserte vitenskapelige artikler de siste årene. Forekomsten av overvekt og fedme i befolkningen har tredoblet seg i løpet av de siste 30 år. Data fra helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at det nå er mer vanlig å være overvektig enn å være normalvektig. Omtrent en fjerdedel av alle voksne har en etablert fedmetilstand og ca. 5% har en tilstand av alvorlig fedme der med tilleggslidelser som diabetes, høyt blodtrykk, høye nivåer av blodfett og nattlig pustestopp eller har betydelig økt risiko for å utvikle slike tilleggslidelser. Forekomsten av overvekt og fedme hos barn viser samme utviklingstrend. En rekke studier viser at foreldre med en fedmetilstand også ofte har barn som er overvektige eller som har fedme. Barn som har en fedmetilstand har en betydelig økt risiko for å også beholde sin fedme når de vokser til, med påfølgende risiko for tilleggslidelser. Barn som har fedme utsettes ofte for stigmatisering og mobbing. Det er dokumentert at dette ofte fører til sosial isolasjon og økt risiko for psykiske plager. Behandlingstilbudet for barn med fedme er oftest poliklinisk orientert på sykehus og det mangler gode behandlingsmodeller som ivaretar barnet som en del av en familie. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester I perioden har klinikken blant annet drevet et familieorientert forskningsprosjekt sammen med Helse Sørøst og Helse Midt. I dette doktorgradsprosjektet har overvektige barn, sammen med sine foreldre, fått tilbud om en sommerleir med oppfølging fra kommunehelsetjenesten i 2 år. Analyser av resultatene fra dette prosjektet viser svært lovende resultater for barna, både med hensyn til vekttap og livskvalitet. Klinikkoverlege Einar Kristian Tveito er i styringsgruppen for prosjektet

327 Side327 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330541_fix.html Side 3 av og forskningsleder Tor-Ivar Karlsen er medforfatter på publikasjoner fra studien. Doktorgradsstudien ventes avsluttet primo Resultatene fra studien er så lovende at klinikken allerede nå ser behov for å videreutvikle modellen som er benyttet. Vi ønsker å utvide behandlingsopplegget slik at familiene kommer inn på repeterte opphold og der oppfølging skjer via et allerede utviklet interaktivt internettbasert system. Oppfølgingen skjer også i samarbeid med kommunehelsetjenesten (primært helsesøster og fastlege). Det ønskes i første omgang igangsatt en pilotstudie, der foreldre med en etablert fedmetilstand og som samtidig har barn med etablert overvekt eller fedme, tas inn til behandling ved klinikken i et løp over to år. Intervensjonen vil benytte kognitiv atferdsterapi, tradisjonell familieterapi og interaktiv internettbasert oppfølging som hovedmetodikk. Siktemålet er å endre familiens livsstil slik at barnet kan oppnå normalisering av vekt som en sekundær gevinst. Før vi kan sette i gang en større randomisert studie for å beregne effekten av et slikt tiltak er det behov for å teste ut modellen på en begrenset gruppe. Denne pilotstudien vil baseres på 12 familier som rekrutteres fra klinikkens egne (voksne) pasienter. Barn og foreldre vil bli testet på en rekke relevante parametre som biometriske-, biokjemiske-, og fysikalske mål samt livskvalitet, livsmestring og skoleprestasjoner ved inklusjon i studien, ved 6 mnd. 1 år og 2 år. Alle tester utføres ved klinikken og blodprøver vil bli analysert ved Sørlandet Sykehus. Studien vil også baseres på kvalitativ forskning, spesielt innenfor området livsmestring og skoleprestasjoner. Inklusjonskriterier vil være familier der de voksne har en etablert alvorlig fedme (KMI 35 kg/m2 med etablert tilleggslidelse, eller KMI 40 kg/m2 uten etablert tilleggslidelse) der barn (alder år) har en ISO-KMI 30 kg/m2. Dersom det innvilges støtte til dette pilotprosjektet vil det utarbeides en forskningsprotokoll som vil godkjennes av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk før inklusjon av studiedeltakere kan ta til Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Årets utlysing synes å ha fokus mot prosjekter som kan sikre næringsutvikling gjennom regional og bedriftsrettet kompetanseheving. Det er i utlysingen gitt uttrykk for at pilotprosjekter som kan generere større prosjekter i etterkant vil prioriteres. Slik sett synes Evjeklinikkens prosjekt å passe godt inn i forhold til utlysingen. I tillegg kan det anføres at klinikkens markedsmessige målgruppe er todelt, på den ene siden offentlige myndigheter som helseforetak (sykehus) og regionale helseforetak. På den andre siden er målgruppen voksne, barn og familier som sliter med alvorlig fedme. For begge disse målgruppene er det avgjørende at behandlingsmodellene som klinikken tilbyr er basert på vitenskapelige studier og testing. En studie som på sikt kan beregne effekt av den foreslåtte familieorienterte behandlingsmodellen vil gi klinikken et betydelig markedsmessig fortrinn. Klinikken har som målsetting å framstå som et nasjonalt ledende senter for behandling av fedme,

328 Side328 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330541_fix.html Side 4 av herunder barnefedme. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Hovedmålsettingen med pilotstudien er å teste ut en ny form for familieorientert fedmebehandling, der familien endrer livsstil og der familiens og barnets vektreduksjon oppstår som en sekundær gevinst av livsstilsendringen. Konkret vil dette målet kvantifiseres som følger: 1. Vektreduksjon hos studiedeltakerne på > 15% av vekt ved oppstart (målt som vekttap i kilo og som KMI-reduksjon) 2. Økt fysisk kondisjon registrert som en økning av maksimalt oksygenopptak på 5% 3. Normalisering av høyt blodtrykk, blodsukker og blodfett 4. Økt generell og fedmespesifikk livskvalitet, målt med validerte spørreskjema tilpasset alder og kontekst 5. Økt evne til livsmestring, målt gjennom validerte spørreskjema og kvalitative intervjuer 6. Forbedrete skoleprestasjoner gjennom kvalitative familieintervjuer og speilintervjuer med lærer Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Som nevnt tidligere er den markedsmessige kunden helseforetak og regionale helseforetak. Studiedeltakerne vil være familier der voksne og barn har en etablert fedmetilstand. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Pilotstudien vil gjøres i et samarbeid med Universitetet i Agder. Studenter på bachelor og masternivå vil bli engasjert i pilotstudien og vil skrive sine bachelor og masteroppgaver i tilknytning til denne. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektleder: Forskningsleder Evjeklinikken, førsteamanuensis PhD UiA Tor-Ivar Karlsen Prosjektmedarbeider: Klinikkoverlege PhD Einar Kristian Tveito I forbindelse med utarbeiding av forskningsprotokoll vil flere prosjektmedarbeidere etableres. Klinikken vil samarbeide med Universitetet i Agder i dette prosjektet. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Klinikkens brukerutvalg vil være referansegruppe for prosjektet. Aktiv brukermedvirkning er førende for prosjektets planlegging (skriving av forskningsprotokoll), gjennomføring (regulær rapportering til referansegruppen) og sluttføring (referansegruppen er med på å tolke funnene fra studien). 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs Utarbeidelse av forskningsprotokoll godkjenning fra REK, etablering av prosjektorganisasjon Inklusjon av studiedeltakere

329 Side329 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330541_fix.html Side 5 av Prosjektgjennomføring etter godkjent protokoll Analyse, sammenstilling og formidling av resultater 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Nei.

330 Side330

331 Side331 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330550_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Klimapartnere med medlemsbedriftene Thon Hotel Arendal og Miljøfyrtårn Kontaktperson Torstein Thorsen Ekern Adresse Klimapartnere Agder, co/ Aust-Agder fylkeskommune, Postboks 788 Stoa Postnummer/sted 4809 Arendal E-post (obligatorisk) torstein.thorsen.ekern@austagderfk.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? Sett kryss av dersom ja NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Grønne konferanser synliggjøring av klimagevinsten Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode

332 Side332 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330550_fix.html Side 2 av Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Thon Hotel Arendal har utviklet et konsept med Grønne konferanser som gjør reiselivsnæringen litt mer klimavennlig. Konseptet går kort og godt utpå å ta miljøhensyn i alle faktorer som til sammen skaper konferansen. Grønne konferanser-konseptet, som startet i Arendal, har blitt en stor suksess og tilbys nå ved alle konferansehoteller i Thon-kjeden i Norge. Klimapartnere ønsker i samarbeid med Thon Hotel og Miljøfyrtårn (begge Klimapartnermedlemmer) å utvikle det vellykka konseptet rundt Grønne Konferanser videre. Det er mange som lurer på hvor stor klimagevinsten er ved å velge Grønne konferanser i stedet for tradisjonelle konferanser. Det har det frem til nå ikke vært mulig å gi noe svar på. Dette prosjektet vil søke å gi Thon Hotel og deres kunder et mest mulig gjennomarbeidet og kvalifisert svar på hvor stor klimagevinst man får ved å velge Grønne konferanser. Ved å kunne synliggjøre klimagevinsten ved å velge grønne konferanser, er det også stor sannsynlighet for at man får en økt etterspørsel og økt bruk av grønne konferanser. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Reise- og turistindustrien står i dag for ca. 5 prosent av de globale utslippene av drivhusgasser, hvorav hotellene bidrar med 23 prosent. Dersom prognosene for økt turisme legges til grunn, forventes disse utslippene å tredobles frem til 2030 dersom ikke tiltak settes inn. Thon Hotels Grønne konferanser er et slikt tiltak; et produkt for lavutslippssamfunnet som vil gjøre reiselivsnæringen litt mer klimavennlig. Thon Hotel Arendal har utviklet konseptet med Grønne konferanser i samarbeid med Arendal kommune og Miljøfyrtårn. Konseptet går kort og godt utpå å ta miljøhensyn i alle faktorer som til sammen skaper konferansen. Grønne konferanser-konseptet har blitt en stor suksess og tilbys nå ved alle konferansehoteller i Thon-kjeden i Norge. Thon kjeden har også i noen tilfeller sett at muligheten for å gjennomføre konferanser grønne, har medvirket til at oppdragene har vippet i riktig retning for Thon-kjeden og at det dermed har blitt et konkurransefortrinn. Mer informasjon om Grønne konferanser kan finnes i kunnskapsnotat om Grønne konferanser. Klimapartnere ønsker i samarbeid med Thon Hotel og Miljøfyrtårn (begge Klimapartnermedlemmer) å utvikle det vellykka konseptet rundt Grønne Konferanser videre. Det er mange som lurer på hvor stor klimagevinsten er ved å velge Grønne konferanser i stedet for tradisjonelle konferanser. Det har det frem til nå ikke vært mulig å gi noe svar på. Grunnen til at man ennå ikke har noe godt svar, er at det er en ganske omfattende og krevende jobb å sette seg inn i klimafotavtrykket til en vanlig konferanse. Det er vanlige konferanser som grønne konferanser må måles opp mot når man skal beregne og synliggjøre klimagevinsten. Dette prosjektet vil søke å gi Thon Hotel og deres kunder et mest mulig gjennomarbeidet og kvalifisert svar på hvor stor klimagevinst man får ved å velge Grønne konferanser. Ved å kunne synliggjøre klimagevinsten ved å velge grønne konferanser, er det også stor sannsynlighet for at man får en økt etterspørsel og økt bruk av grønne konferanser.

333 Side333 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330550_fix.html Side 3 av Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Grønne konferanser innebærer at man tar miljøhensyn i alle faktorer som til sammen skaper konferansen. Dette inkluderer: 1. Kundedialog og planlegging 2. Hotell / destinasjon 3. Transport og reise 4. Møterom 5. Rekvisita 6. Mat og drikke 7. Event og aktivitet 8. Klimanøytralitet Grønne konferanser innebærer at man søker å oppnå et minst mulig klimafotavtrykk innen alle disse områdene. Det er en egen sertifiseringsprosess, som blant annet Miljøfyrtårn gjennomfører, som gjennomgås for at man skulle kunne tilby Grønne konferanser. I dette prosjektet vil man ikke gå nærmere inn på punkt 8. klimanøytralitet, da det her menes om man kjøper klimakvoter for det rest-utslippet man får selv ved å velge en grønn konferanse. Det foreliggende prosjektet vil gå nærmere inn for å finne: A. Gjennomarbeidede og velbegrunnede tall på utslipp i aktivitetene når man velger grønne konferanser. Dette vil være et spesifikt tall for den konkrete grønne konferansen og vil også avhenge av de valg som kunden tar innenfor punkt Vi vil her vise en konkret Grønn konferanse som Thon Hotel Arendal har gjennomført siste år (med et bestemt antall deltakere) B. Gjennomarbeidede og velbegrunnede tall på utslipp (referanseverdier) for alternativet med en standard konferanse. Hovedinnsatsen i dette prosjektet vil gå inn på å finne gjennomarbeidede og velbegrunnede tall på standard konferanser. Resultatene vil systematiseres i en tabell. På den måten vil kunden få et realistisk tall på hvor stor klimagevinst man har oppnådd når man har valgt en Grønn konferanse. Fremgangsmåten og metodikk er som følger: 1. Kundedialog og planlegging Grønn konferanse: Denne forutsettes lik inntil videre Standard konferanse: Denne forutsettes lik inntil videre 2. Hotell / destinasjon Grønn konferanse: Energiregnskap til selve hotellet hvor den grønne konferansen avholdes. Mengden avfall skal estimeres. Grønne konferanser sørger for mindre avfall og bedre håndtering av avfallet sammenlignet med vanlige konferanser. Det skal være lett tilgjengelige avfallsstasjoner. Standard konferanse: Gjennomsnittsverdi på energiregnskap for alle hotell i Norge (Tall fåes fra Enova). Mengde avfall fra standard konferanser må innhentes og kategoriseres (restavfall kontra kildesortert avfall). Basert på dette vil klimaavtrykket fra avfall til en standard konferanse bli beregnet 3. Transport og reise Grønn konferanse: Det skal fylles ut en sjekkliste som skal gi svar på følgende: Estimat på buss, tog,

334 Side334 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330550_fix.html Side 4 av bil, minibuss, fly, båt, annet. Det skal hele tiden etterstrebes å velge transportløsninger med minst mulig klimautslipp Standard konferanse: Transportøkonomisk Institutt (TØI) kontaktes for å finne referansetall på forretningsreiser/ reiser til konferanser. Det utarbeides to ulike referansetall: A. Konferanse i nærområdet B. Konferanse i flyavstand 4. Møterom Grønn konferanse: Energibruk per m2 estimeres for det spesifikke møterommet/ møterommene Standard konferanse: Energibruk per m2 estimeres for et standard møterom 5. Rekvisita Grønn konferanse: Rekvisita med tilhørende klimafotavtrykk for den spesifikke konferansen utregnes. Rekvisita holdes til et minimum. Standard konferanse: Det undersøkes nærmere hva som er et standard tall på rekvisita per deltager (For eksempel: To brosjyrer, en penn og en notatblokk, reklameartikler og/eller vareprøver (pin, klistremerke, kopp)) 6. Mat og drikke Grønn konferanse: Klimafotavtrykk for meny ved grønn konferanse. Estimat på økologisk kortreist mat, lokalproduserte råvarer. Redusere bruk av kjøtt. Standard konferanse: Klimafotavtrykk for meny ved en standard konferanse. Analysere alle retter i en standard meny ved vanlig konferanse. Utarbeide et gjennomsnitt for hele menyen. 7. Event og aktivitet Grønn konferanse: Klimafotavtrykk for event/aktivitet til den spesifikke konferansen utregnes. Event/aktivitet med klimautslipp bør unngås i størst mulig grad. Standard konferanse: Klimafotavtrykk for event/aktivitet ved en standard konferanse. Samler inn informasjon og analyserer eventer som er gjennomført ved standard konferanse siste år (Thon Hotell) og finner en gjennomsnittsverdi. Ved å beregne forskjellene i punkt fåes samlet klimagevinst ved å velge Grønn konferanse Dette prosjektet vil også kort skissere og drøfte hvordan man kan anvende resultatene videre. Dette inkluderer: Utvikling av en App Til bruk i virksomhetenes klimaregnskap Hjemmeside til Thon Hotel (beregning av klimagevinst) Annet? 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Annet Ja, på alle punktene over Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? I utlysningen for 2015 ønskes midler tildelt til prosjekter og piloter som kan bidra til forskningsbasert innovasjon og kunnskapsutvikling som bidrar til nyskapingsevne i fylket.

335 Side335 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330550_fix.html Side 5 av En videreutvikling av Grønne konferanser vil være midt i blinken i forhold til tema for årets utlysning. Grønne konferanser har representert en innovasjon i næringslivet her i Arendal som har spredd seg videre til alle Thons hoteller i hele Norge og Grønne konferanser har blitt et begrep i hele hotell-bransjen. Dette prosjektet fører til videre innovasjon av dette konseptet ved at man nå også får synliggjort klimagevinsten. Dette er noe helt nytt (men som man har ønsket å få på plass lenge). 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. 1) Thon Hotel Arendal får videreutviklet et innovativt og fremtidsrettet produkt 2) Offentlige og private virksomheter som ønsker å redusere sitt klimafotavtrykk, får nå synliggjort sin klimagevinst ved å velge Grønne konferanser. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Offentlige og private virksomheter som ønsker å redusere sitt klimafotavtrykk Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Grønne konferanser er blitt et velkjent konsept med en egen sertifiserings-prosess i hele hotell- og konferansebransjen. Grønne konferanser tilbys på mange ulike konferansesteder, ikke bare i Thon hotell. Andre aktører som tilbyr grønne konferanser, eller som vurderer å tilby grønne konferanser, får også nytteverdi fra dette prosjektet. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektansvarlig: Torstein Thorsen Ekern, Klimapartnere Prosjektgruppe: Torstein Thorsen Ekern, Klimapartnere Anette Stave Severinsen, Miljøfyrtårn Erik Riis Jacobsen, Thon Hotell Arendal I tillegg til prosjektgruppen vil andre medarbeidere i både Miljøfyrtårn og Thon Hotel også bidra i prosjektet. Asplan Viak vil brukes til å kvalitetssikre omregningsfaktor/utslipp som settes på de aktuelle temaene. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Nei 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Prosjektet er tenkt gjennomført basert på følgende milepæler: Uke 1. Oppstartsmøte. Avklaring av hvem som innhenter og analyserer informasjon og tall i punktene over Uke 1.-Uke 4. Innhenting og analyse av informasjon og datagrunnlag

336 Side336 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330550_fix.html Side 6 av Uke 5. Kvalitetssikring og systematisering av tall. Uke 5. Prosjektmøte Uke 6. Sammenstilling av resultater i tabell Uke 7.-Uke 8. Utarbeidelse av rapport-utkast Uke 8. Prosjektmøte Uke 9. Ferdigstilling av resultater og rapport 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

337 Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Norske kroner Innhente og analysere informasjon og tall: Kundedialog og planlegging 5000,00 Innhente og analysere informasjon og tall: Hotell/destinasjon 20000,00 Innhente og analysere informasjon og tall: Transport/reise 15000,00 Innhente og analysere informasjon og tall: Møterom 10000,00 Innhente og analysere informasjon og tall: Rekvisita 20000,00 Innhente og analysere informasjon og tall: Mat og drikke 40000,00 Innhente og analysere informasjon og tall: Event/aktivitet 20000,00 Kvalitetssikring og systematisering 20000,00 Prosjektmøter inkl. forberedelser 20000,00 Annet prosjektarbeid 20000,00 Utarbeidelse av rapport 40000,00 Grafisk design og trykk av rapport 30000,00 0,00 SUM ,00 Finansieringsplan Kilde Merknad Norske kroner Egeninnsats ,00 AAUKF ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum ,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.) Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Første år Andre år Tredje år Senere Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Finansieringsplan Kilde Første år Andre år Tredje år Senere Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder. Side337

338 Side338 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330552_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Innoventus Sør AS Kontaktperson Kamilla Sharma Adresse Jon Lilletuns vei 3 Postnummer/sted 4879 E-post (obligatorisk) kamilla@innoventussor.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn INTERNASJONALISERING Søknadsbeløp første år KR Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) KR Prosjektets totalkostnad KR

339 Side339 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330552_fix.html Side 2 av Prosjektperiode 1/ / Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Innoventus Sør er et innovasjonsselskap som har som mål å gjøre gründeres idéer til suksess. Selve driftsmåten ved Innoventus Sør er avhengig av å ta inn over seg beste praksis fra inkubatormiljøer internasjonalt. Innoventus Sør må øke sin kompetanse innen internasjonalisering, men viktigst av alt: å bygge opp et kontaktnettverk som gjør slik kunnskap og kobling mulig. Innoventus Sør søker derfor støtte fra Sørlandets Kompetansefond til å igangsette en et forprosjekt som vil øke muligheten for lokale grundere og oppstartbedrifter med å lykkes internasjonalt. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Fusjonen mellom de tre inkubatorbedriftene NODE Inkubator, Coventure og Innoventus betyr at det nå er skapt en mer slagkraftig arena for entreprenørskap og innovasjon på Sørlandet. Det har gjennom fusjonsprosessen blitt avdekket en rekke muligheter og styrker, men også mangler. Det gjelder spesielt internasjonalisering, både intern kompetanse, men også et internasjonalt nettverk til andre inkubatormiljøer. Regionen må tilpasse seg en stadig mer globalt drevet økonomi hvor bedrifter på Sørlandet merker endringer i verdensøkonomien i større grad enn tidligere. Den generelle utviklingen mot sterkere integrasjon i internasjonal handel og økonomi, kombinert med en stadig mer åpen informasjonsflyt, gjør at nye forretningsideer må være forberedt på å kunne bryne seg på internasjonal beste praksis dersom de skal være bærekraftige. Et regionalt innovasjonssystem, som her på Sørlandet, må minst ha en aktør som har et kontaktnett som gjør best practice tilgjengelig for bedrifter i inkubasjonsfasen. Innoventus Sør ønsker å ta denne rollen ikke bare i inkubatoren, men også i det regionale innovasjonssystem. Selve driftsmåten ved Innoventus Sør er avhengig av å ta inn over seg beste praksis fra inkubatormiljøer internasjonalt. Innoventus Sør må øke sin kompetanse innen internasjonalisering, men viktigst av alt: å bygge opp et kontaktnettverk som gjør slik kunnskap og kobling mulig. I skivende stund er der flere medieoppslag om oppsigelser og nedskjæringer i norsk økonomi. Dette rammer også Sørlandet hardt. Konsekvensene for regionen kan bli store i form av redusert sysselsetting og multiplikatoreffekter av dette. Erfaring fra Grimstad på tidlig 2000-tallet viser at en slik nedgang i sysselsetting kan få positiv virkning for innovasjon og nyskapning jf. Ericsson. I rapporten Agder Innovasjon, (2013) vises det til at nedlegging av hjørnesteinsbedrifter i steder som Kirkenes, Mo i Rana, Kongsberg og til dels Horten har resultert i betydelig nyetablering og vekst, ofte med basis i kjerneteknologi og spin-offs knyttet til de nedlagte bedriftene. I kjølvannet av nedbemanningen i leverandørindustriene, et det rimelig å anta ar regionen vil bli vitne til en oppblomstring av nye suksessfulle spin-offs og oppstartbedrifter. (I skjæringspunktet mellom IKT og leverandørindustrien) Av bedriftene tilknyttet leverandørindustrien, har flere vært flinke til å eksponere seg internasjonalt, men den kunnskapen som allerede eksisterer har en tendens til å bli internalisert i bedriftene. Dette

340 Side340 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330552_fix.html Side 3 av hemmer kunnskapsdeling mellom bedrifter og en mer kunnskapsbasert næringsutvikling (Utfordringer på Agder, (2015)). Innoventus Sør søker derfor støtte fra Aust Agder Utviklings og Kompetasefond til å igangsette en et forprosjekt som vil øke muligheten for lokale grundere og oppstartbedrifter med å lykkes internasjonalt. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester INTERNASJONALISERING- søknad om støtte til forprosjekt for Innoventus Sør 1. Overordnet ide og bakgrunn for prosjektet Fusjonen mellom de tre inkubatorbedriftene NODE Inkubator, Coventure og Innoventus betyr at det nå er skapt en mer slagkraftig arena for entreprenørskap og innovasjon på Sørlandet. Det har gjennom fusjonsprosessen blitt avdekket en rekke muligheter og styrker, men også mangler. Det gjelder spesielt internasjonalisering, både intern kompetanse, men også et internasjonalt nettverk til andre inkubatormiljøer. Regionen må tilpasse seg en stadig mer globalt drevet økonomi hvor bedrifter på Sørlandet merker endringer i verdensøkonomien i større grad enn tidligere. Den generelle utviklingen mot sterkere integrasjon i internasjonal handel og økonomi, kombinert med en stadig mer åpen informasjonsflyt, gjør at nye forretningsideer må være forberedt på å kunne bryne seg på internasjonal beste praksis dersom de skal være bærekraftige. Et regionalt innovasjonssystem, som her på Sørlandet, må minst ha en aktør som har et kontaktnett som gjør best practice tilgjengelig for bedrifter i inkubasjonsfasen. Innoventus Sør ønsker å ta denne rollen ikke bare i inkubatoren, men også i det regionale innovasjonssystem. Selve driftsmåten ved Innoventus Sør er avhengig av å ta inn over seg beste praksis fra inkubatormiljøer internasjonalt. Innoventus Sør må øke sin kompetanse innen internasjonalisering, men viktigst av alt: å bygge opp et kontaktnettverk som gjør slik kunnskap og kobling mulig. I skivende stund er der flere medieoppslag om oppsigelser og nedskjæringer i norsk økonomi. Dette rammer også Sørlandet hardt. Konsekvensene for regionen kan bli store i form av redusert sysselsetting og multiplikatoreffekter av dette. Erfaring fra Grimstad på tidlig 2000-tallet viser at en slik nedgang i sysselsetting kan få positiv virkning for innovasjon og nyskapning jf. Ericsson. I rapporten Agder Innovasjon, (2013) vises det til at nedlegging av hjørnesteinsbedrifter i steder som Kirkenes, Mo i Rana, Kongsberg og til dels Horten har resultert i betydelig nyetablering og vekst, ofte med basis i kjerneteknologi og spin-offs knyttet til de nedlagte bedriftene. I kjølvannet av nedbemanningen i leverandørindustriene, et det rimelig å anta ar regionen vil bli vitne til en oppblomstring av nye suksessfulle spin-offs og oppstartbedrifter. (I skjæringspunktet mellom IKT og leverandørindustrien) Av bedriftene tilknyttet leverandørindustrien, har flere vært flinke til å eksponere seg internasjonalt, men den kunnskapen som allerede eksisterer har en tendens til å bli internalisert i bedriftene. Dette hemmer kunnskapsdeling mellom bedrifter og en mer kunnskapsbasert næringsutvikling (Utfordringer på Agder, (2015)). Innoventus Sør søker derfor støtte fra Aust Agder Utviklings og Kompetasefond til å igangsette en et forprosjekt som vil øke muligheten for lokale grundere og oppstartbedrifter med å lykkes internasjonalt.

341 Side341 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330552_fix.html Side 4 av Mål for prosjektet Forprosjektet har som mål å identifisere, kartlegge og bygge et nettverk med internasjonale inkubatormiljøer, samtidig som man hever den interne kompetansen om internasjonalisering. Dette er for å skape et godt fundament for internasjonalisering av lokale forretningsideer. Innoventus Sør sitt hovedmål er å gjøre Sørlandet til en mer attraktiv region for gründere og oppstartbedrifter for å satse på nye internasjonale forretningsideer. Dette skal realiseres gjennom: Samarbeide med Universitetet og de regionale klyngene Bygge et sterkt internasjonalt nettverk med anerkjente inkubatormiljøer Bygge et internasjonalt nettverk for testing av potensielle forretningsideer Øke muligheten for grundere og oppstartbedrifter til å nå internasjonale markeder Øke antallet internasjonale suksessfulle oppstartbedrifter som kommer fra Sørlandet Utveksle erfaringer med andre inkubatormiljøer 3.Verdiskapingspotensial hva er forventet gevinst for oppstartbedrifter og grundere? Potensialet ved internasjonalisering av regionale oppstartbedrifter har både lavthengende og høythengende gevinster for alle, både for Sørlandet, men ikke minst for gründere. Innoventus Sør er et innovasjonsselskap som har som mål å gjøre gründeres idéer til suksess. Bærebjelken i selskapets strategi er inkubasjon og inkubatordrift. For oppstartbedrifter og grundere, kan nettverk være avgjørende for overlevelse og vekst. Nettverk gir tilgang til kunnskapen som kreves for å gå inn i et nytt marked, og ikke minst til ressurser og distribusjonskanaler. Et strategisk samarbeid med andre internasjonale inkubatormiljøer og aktører vil øke sannsynligheten for internasjonal suksess for regionale oppstartsselskaper. En kompetanseheving innen internasjonalisering i Innoventus Sør vil kunne bidra til økt verdiskaping for regionen, det i form av større sannsynlighet for grunder suksess og etablering av flere oppstartbedrifter. 4. Prosjektaktiviteter Dette forprosjektet vil ta for seg to nivåer av internasjonalisering, både nettverksbygging og intern kompetanseheving. Hvorvidt grundere eller oppstartbedrifter lykkes, avhenger av hvor godt de klarer å skape et nettverk utover egne klienter. Ettersom Innoventus Sør ikke er bransjespesifikk, er inkubatoren avhengig av å finne inkubatormiljøer som operer innenfor for forskjellige bransjer og teknologi innen flere områder, derav forskjellige internasjonalisingsløp og miljøer. Innoventus Sør ønsker derfor å arbeide tett med de regionale klyngene og Universitetet i Agder for å etablert tematiske grupper. En leveranse fra de tematiske gruppene er såkalte «roadmaps», som skal være ledende for den videre oppfølgning av det tematiske område. «Roadmaps» vil avdekke innfallsvinkler og potensielle kontaktflater mot internasjonale aktører. Disse tematiske gruppene vil gi grunnlag for videre arbeid mot internasjonale inkubatormiljøer og vil fungere som en «sikkerhetsventil» for rett valg av samarbeidspartner. Det er velkjent at de suksessfulle inkubator miljøene er langt mer utviklet for eksempel i USA og Europa, selv om både innovasjonskultur, markedets størrelse og tilgang på tidligkapital er forskjellig. I henhold til kompetanseheving, vil det være nødvendig at man tar grep for å studere internasjonal best practice. Dette kan gjøres gjennom dybdestudier av etablerte miljøer (Y Combinators og Surge Venture (USA)). Videre kan en se for seg å inngå i et internasjonalt nettverk. Innoventus Sør har for eksempel mye å hente fra organisasjonen International Incubator Association & Organizations (InBIA) som er en viktig aktør for faglig innholdig på den internasjonale arena. Innoventus Sør er avhengig av å lære fra andre miljøer og derav samarbeid med andre inkubatorer. Et slikt samarbeid kan for eksempel utnyttes for å teste ut state-of-the-art innen teknologi, eller for å utføre enkle markedsundersøkelser eller utvekling av personell med anerkjente inkubatormiljøer for en viss periode. Innoventus Sør har allerede god erfaring fra KASK prosjektet (som er et samarbeid

342 Side342 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330552_fix.html Side 5 av mellom inkubatorer i Norden) og ser nytte av å inngå i lingende programmer. Forankring og organisering (inkl. samarbeidskonstellasjonen, partnere osv.) Innoventus Sør forankret internasjonalisering som et viktig satsingsområde. Både på intern kompetanseheving, men også et internasjonalt nettverk til andre inkubatormiljøer. Det har også blitt inngått avtaler med de regionale klyngene (GCE NODE, NCE Eyde, Digin og Usus) og Universitetet i Agder for å bygge opp et sterkt økosystem rundt innovasjon. CEO er også deltager i MIT REAP programmet som skal fremme regional entreprenørskap. I sammenheng med disse aktiviteter og utvikling av strategien i Innoventus Sør, ser man behov for et løft i kunnskapen om internasjonalisering. Dette ses som en viktig komponent i økosystemet for at gründere og oppstartbedrifter skal lykkes. Prosjektet INTERNASJONALISRING vil ha en styringsgruppe bestående av CEO og to ansatte. (Det er også ønskelig å få Dr. Rotem Shneor fra Senteret for entreprenørskap ved UIA inn i styringsgruppen. Dette basert på hans han bakgrunn innenfor internasjonalisering) CEO vil også fungere som prosjektkoordinator og ha ansvar for prosjektets implementering, drift og rapportering samt ansvar for å bygge innhold rundt medlemskapet av InBIA. I tilfelle av problemstillinger vil det være opp til styringsgruppen å finne en hensiktsmessig løsning på problemet og igangsette tiltak. Det er prosjektkoordinatorens ansvar at prosjektet utnytter sin tilknytning til InBIA og andre inkubatormiljøer. Ettersom satsningen er forankret i strategien, vil ALLE ansatte blir involvert i forprosjektet. Det nye nasjonale Ut-i-Verden programmet til Innovasjon Norge vil også ha fokus på internasjonalisering. Dette vil medføre gode muligheter for deltakelse. 6. Økonomi: Kostnadsplan, finansieringsplan (inkl. tilleggsfinansiering/egeninnsats) + tidsplan Koordineringsinnsatsen er helt sentral for at prosjektet skal lykkes og derfor er en vesentlig del av budsjettet allokert til koordineringsressurser i Innoventus Sør. Forprosjektet skal gjennomføres på 1 år og det er viktig at det er fremdrift fra dag en. Kostnadsdrivere er derfor koordinering, gjennomføring og deltakelse på arrangementer, samt midler til reise og opphold hos andre inkubatorer. Det er estimert at styringsgruppen møtes 3 ganger i løpet av forprosjektet. Et realistisk estimat er 10 ulike samlinger årlig med gjennomsnittlig med minimum 5 deltakere fra Innoventus Sør, klynger, bedrifter og FoUs to-timers møte ekskl. 2 timers forberedelse. Det forventes også en løpende strøm av workshops, bedriftsbesøk og seminarier for de ansatte i Innoventus Sør Det estimeres derfor at forprosjektet vil ha en kostnad på NOK, inkludert i dette er kostnad på ca NOK for medlemskap av Incubator Association & Organizations (InBIA). Finansieringsplanen tar utgangspunkt i en kostnadsdeling mellom Innoventus Sør og Aust Agder Utviklings og Kompetasefond 8. Referanser Utfordringer for Agder Innspill til planstrategiprosessen for Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner (2015)Rapport fra RIS-senteret 15. mars 2015 Av Hans Chr. Garmann Johnsen, Arne Isaksen, Jon P. Knudsen, James Karlsen, Roger Normann og Mikaela Vasstrøm Agder Innovasjon (2013) Av Magne Dåstøl og Hanne Nyborg Abrahamsen 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder?

343 Side343 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330552_fix.html Side 6 av Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Forprosjektet har som mål å identifisere, kartlegge og bygge et nettverk med internasjonale inkubatormiljøer, samtidig som man hever den interne kompetansen om internasjonalisering. Dette er for å skape et godt fundament for internasjonalisering av lokale forretningsideer. Innoventus Sør sitt hovedmål er å gjøre Sørlandet til en mer attraktiv region for gründere og oppstartbedrifter for å satse på nye internasjonale forretningsideer. Potensialet ved internasjonalisering av regionale oppstartbedrifter har både lavthengende og høythengende gevinster for alle, både for Sørlandet, men ikke minst for gründere. Innoventus Sør er et innovasjonsselskap som har som mål å gjøre gründeres idéer til suksess. Bærebjelken i selskapets strategi er inkubasjon og inkubatordrift. For oppstartbedrifter og grundere, kan nettverk være avgjørende for overlevelse og vekst. Nettverk gir tilgang til kunnskapen som kreves for å gå inn i et nytt marked, og ikke minst til ressurser og distribusjonskanaler. Et strategisk samarbeid med andre internasjonale inkubatormiljøer og aktører vil øke sannsynligheten for internasjonal suksess for regionale oppstartsselskaper. En kompetanseheving innen internasjonalisering i Innoventus Sør vil kunne bidra til økt verdiskaping for regionen, det i form av større sannsynlighet for grunder suksess og etablering av flere oppstartbedrifter. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Prosjektmål Forprosjektet har som mål å identifisere, kartlegge og bygge et nettverk med internasjonale inkubatormiljøer, samtidig som man hever den interne kompetansen om internasjonalisering. Dette er for å skape et godt fundament for internasjonalisering av lokale forretningsideer. Innoventus Sør sitt hovedmål er å gjøre Sørlandet til en mer attraktiv region for gründere og oppstartbedrifter for å satse på nye internasjonale forretningsideer. Dette skal realiseres gjennom: Samarbeide med Universitetet og de regionale klyngene Bygge et sterkt internasjonalt nettverk med anerkjente inkubatormiljøer Bygge et internasjonalt nettverk for testing av potensielle forretningsideer Øke muligheten for grundere og oppstartbedrifter til å nå internasjonale markeder Øke antallet internasjonale suksessfulle oppstartbedrifter som kommer fra Sørlandet Utveksle erfaringer med andre inkubatormiljøer Gjennom dette skape vekst på Sørlandet Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Oppstartbedrifter og grundere på Sørlandet Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Multiplikatoreffekter vil kunne bidra til etablering av nye arbeidsplasser

344 Side344 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330552_fix.html Side 7 av Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Forankring og organisering (inkl. samarbeidskonstellasjonen, partnere osv.) Innoventus Sør forankret internasjonalisering som et viktig satsingsområde. Både på intern kompetanseheving, men også et internasjonalt nettverk til andre inkubatormiljøer. Det har også blitt inngått avtaler med de regionale klyngene (GCE NODE, NCE Eyde, Digin og Usus) og Universitetet i Agder for å bygge opp et sterkt økosystem rundt innovasjon. CEO er også deltager i MIT REAP programmet som skal fremme regional entreprenørskap. I sammenheng med disse aktiviteter og utvikling av strategien i Innoventus Sør, ser man behov for et løft i kunnskapen om internasjonalisering. Dette ses som en viktig komponent i økosystemet for at gründere og oppstartbedrifter skal lykkes. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Prosjektet INTERNASJONALISRING vil ha en styringsgruppe bestående av CEO og to ansatte. (Det er også ønskelig å få Dr. Rotem Shneor fra Senteret for entreprenørskap ved UIA inn i styringsgruppen. Dette basert på hans han bakgrunn innenfor internasjonalisering) CEO vil også fungere som prosjektkoordinator og ha ansvar for prosjektets implementering, drift og rapportering samt ansvar for å bygge innhold rundt medlemskapet av InBIA. I tilfelle av problemstillinger vil det være opp til styringsgruppen å finne en hensiktsmessig løsning på problemet og igangsette tiltak. Det er prosjektkoordinatorens ansvar at prosjektet utnytter sin tilknytning til InBIA og andre inkubatormiljøer. Ettersom satsningen er forankret i strategien, vil ALLE ansatte blir involvert i forprosjektet. Det nye nasjonale Ut-i-Verden programmet til Innovasjon Norge vil også ha fokus på internasjonalisering. Dette vil medføre gode muligheter for deltakelse. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Forprosjektet skal kjøres mellom 1/ og 1/ Hovedaktivetetene: Dette forprosjektet vil ta for seg to nivåer av internasjonalisering, både nettverksbygging og intern kompetanseheving. Hvorvidt grundere eller oppstartbedrifter lykkes, avhenger av hvor godt de klarer å skape et nettverk utover egne klienter. Ettersom Innoventus Sør ikke er bransjespesifikk, er inkubatoren avhengig av å finne inkubatormiljøer som operer innenfor for forskjellige bransjer og teknologi innen flere områder, derav forskjellige internasjonalisingsløp og miljøer. Innoventus Sør ønsker derfor å arbeide tett med de regionale klyngene og Universitetet i Agder for å etablert tematiske grupper. En leveranse fra de tematiske gruppene er såkalte «roadmaps», som skal være ledende for den videre oppfølgning av det tematiske område. «Roadmaps» vil avdekke innfallsvinkler og potensielle kontaktflater mot internasjonale aktører. Disse tematiske gruppene vil gi grunnlag for videre arbeid mot internasjonale inkubatormiljøer og vil fungere som en «sikkerhetsventil» for rett valg av samarbeidspartner. Det er velkjent at de suksessfulle inkubator miljøene er langt mer utviklet for eksempel i USA og Europa, selv om både innovasjonskultur, markedets størrelse og tilgang på tidligkapital er forskjellig. I henhold til kompetanseheving, vil det være nødvendig at man tar grep for å studere internasjonal best practice. Dette kan gjøres gjennom dybdestudier av etablerte miljøer (Y Combinators og Surge Venture (USA)). Videre kan en se for seg å inngå i et internasjonalt nettverk. Innoventus Sør har for eksempel mye å hente fra organisasjonen International Incubator Association &

345 Side345 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330552_fix.html Side 8 av Organizations (InBIA) som er en viktig aktør for faglig innholdig på den internasjonale arena. Innoventus Sør er avhengig av å lære fra andre miljøer og derav samarbeid med andre inkubatorer. Et slikt samarbeid kan for eksempel utnyttes for å teste ut state-of-the-art innen teknologi, eller for å utføre enkle markedsundersøkelser eller utvekling av personell med anerkjente inkubatormiljøer for en viss periode. Innoventus Sør har allerede god erfaring fra KASK prosjektet (som er et samarbeid mellom inkubatorer i Norden) og ser nytte av å inngå i lingende programmer. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

346 Kostnader forprosjekt "INTERNASJONALISERING" 2016 Organisering: Kordinering/ tilrettelegging Arrangering av: Workshops Bedriftsbesøk Seminarer Reise til div. arrangementer: Nasjonalt Intenajonalt (USA/ Europa Meldemskap: InBIA Andre Total kostand Side346

347 Side347 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330555_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Farm in Action AS Kontaktperson Edith Somdal Adresse Nygrenda 19 Postnummer/sted 4886 Grimstad E-post (obligatorisk) edith.somdal@farminaction.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Terapeuten "inn på tunet" Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad

348 Side348 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330555_fix.html Side 2 av Prosjektperiode 3 år 3. Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. FIA ønsker å utvikle og prøve ut en modell for individuelt tilrettelagte tiltak for unge rusavhengige i siste fase av rehabilitering. Vi vil prøve ut potensialet og effekten av Inn på tunet tiltak for målgruppen, når helse- og sosialfaglig kompetanse på høyskolenivå inngår som en vesentlig faktor. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Farm in Action (FiA) er et rehabiliterings- og motivasjonssenter for unge voksne med problematikk knyttet til rusavhengighet. Virksomheten ligger i Grimstad kommune. Gårdsbruk er ramme for tilbudet. Personalgruppen har bred fagkompetanse innen rusproblematikk og psykisk helse. Ca 10 årsverk er knyttet til driften. Virksomheten ble startet i 2012, og har hatt en jevn og stabil vekst siden oppstart. FiA gir tilbud motivasjonsopphold i forkant av tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og rehabiliteringsopphold i etterkant- eller for de som ikke gjennomfører tradisjonell behandling. Vi ønsker på denne måten å bidra til å fylle hullene som kan oppstå i behandlingskjeden, og bidra til sømløse overganger i større grad. Oppholdene er institusjonsopphold, med døgnbemanning. FiA har samarbeid med mange kommuner i Aust og Vest Agder. Vi får gode tilbakemeldinger på arbeidet vi gjør, både fra brukere og fra våre samarbeidspartnere i kommunene og NAV. FiA ønsker å være en foregangsaktør innen rusrehabilitering, bidra med nytenkning og kjennetegnes av kvalitet og gode resultater. Det er tid for å tenke nytt om innhold og metode innen rusrehabilitering. Tilbakefallsprosenten er stor, også blant dem som gjennomfører rusbehandling og følger tradisjonelle rehabiliteringsløp. Mange får tilbakefall etter lang tids oppfølging. Dette skjer ofte i den sårbare overgangen fra institusjonslivet til selvstendig bolig. Pasientene bør derfor i større grad forberedes på de utfordringer som vil møte dem i hverdagen, ute i samfunnet. FiA ønsker derfor å gjøre noe for å gi klientene bedre forutsetninger for å mestre den sårbare overgangen fra institusjonslivet og over i egen bolig. Vi ønsker å prøve ut en modell hvor brukerne etter institusjonsoppholdet tilbringer en periode på særskilt tilrettelagte gårder, med tett oppfølgning av terapeuter i disse omgivelsene. Dette som en siste fase i rehabiliteringen, og et aller siste skritt på veien ut i selvstendig bolig. Inn på tunet tiltak er kjent for god terapeutisk effekt på brukerne, men på tross av dette har det vært utfordringer knyttet til etableringen og drift av Inn på tunet tiltak. Det har vært utfordringer å få til forutsigbare avtaler for gårdbrukerne, og til utnytte potensialet i disse tiltakene. Ved å trekke inn større grad av terapeuter "inn på tunet" og etablere en tett kobling mellom denne kompetansen, gårdsbruk og gårdbruker mener vi at langt flere kan nyttiggjøre seg av disse virkningsfulle og gode tiltakene. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester FIA ønsker å utvikle og prøve ut en modell for individuelt tilrettelagte tiltak for unge rusavhengige i siste fase av rehabilitering. Vi vil prøve ut potensialet og effekten av Inn på tunet tiltak for målgruppen, når helse- og sosialfaglig kompetanse på høyskolenivå inngår som en vesentlig faktor.

349 Side349 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330555_fix.html Side 3 av Inn på tunet tiltak er en samlebetegnelse på gårdsbruk brukt som arena for tjenester innen helse- og sosialsektoren. Det finnes mye dokumentasjon på god helsemessig effekten av Inn på tunet tiltak. Gårdbrukeren benytter fasilitetene som gården har, og bidrar med praktiske ferdigheter og personlig erfaring. I modellen vi ønsker å utvikle kommer helse- og sosialfaglig terapeutkompetanse inn som et sentralt element i gårdstiltakene. Ved en bevisst kombinasjon av de to faktorene mener vi at gården som arena for tjenester til målgruppen vil kunne bli tiltak som kan få en stor betydning innen fremtidens rusrehabilitering, og gi løft og anerkjennelse til Inn på tunet virksomheter. Farm in Action tilbyr i dag institusjonsopphold. For mange av våre brukere blir overgangen fra institusjonsopphold til selvstendig bolig for stor. Vi ønsker derfor å utarbeide og prøve ut en ny modell for å dekke denne sårbare fasen, og skape en mykere overgang ved å tilby individuelle plasseringer på tilrettelagte gårder, etter avsluttet institusjonsopphold/behandling. Målet er at brukerne får trening på normalitet og hverdagsliv utenfor institusjon, før det siste steget ut til egen bolig. Mange inn på tunet tilbydere faller ut av systemet pga uforutsigbare avtaler og utfordringer i samarbeidet med kommunene. Oppdragsgiverne på sin side vil ofte ha behov for et høyere faglig nivå på tjenestene enn det gårdbrukeren kan tilby. Modellen vi ønsker å utvikle og prøve ut skal skape forutsigbarhet, og gi ryddige og stabile forventninger og avtaler mellom bruker, tilbyder og oppdragsgiver Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Prosjektet er et pilotprosjekt, med mål om å utvikle ny kunnskap. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Farm in Action vil prøve ut potensialet og effekten av Inn på tunet tiltak for unge voksne med rusavhengighet, når helse- og sosialfaglig kompetanse på høyskolenivå inngår som en vesentlig faktor. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Markedet er det offentlige, på både kommunalt og statlig nivå. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Prosjektet skal generere kunnskap som på sikt kan styrke tilbudet for målgruppen på nasjonalt nivå, og bedre tilbakefallsprosenten.

350 Side350 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330555_fix.html Side 4 av Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektleder: Magnus Syvertsen Gellein. Utdannet sosionom med videreutdanning innen kognitiv terapi. Blant annet erfaring fra arbeid som behandler på spesialisthelsetjenestenivå/ tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Egenerfaring som pårørende til rusavhengige. Gellein er ansatt i FiA som fagutvikler/ fagansvarlig og terapeut, og har vært sterkt delaktig i å bygge opp det arbeidet vi har i FiA i dag. Med et sterkt engasjement for rusfeltet, og med sin erfaring og bakgrunn, vil han kunne lede prosjektet på en god og effektiv måte. Samarbeidspartner: Olav Kjetil Bang. Utdannet lærer. Videreutdanning i familieterapi og i rusbehandling. Bred og lang erfaring fra Inn på tunet tiltak på eget gårdsbruk i Vest-Telemark. Mulig arena for pilotprosjekt og utvikling av modellen. Samarbeid med UIA: Anne Brita Thorød, førstelektor. Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Deltager i prosjektgruppen: Edith Somdal, FIA. Psykiatrisk sykepleier. Mange års erfaring fra egne Inn på tunet tiltak i samarbeid med helse- og sosialsektoren, med gode resultater. Tidligere leder for Inn på tunet tilbyder-nettverket i Agder. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Varighet , tre år. Våren 2016: Utarbeide modell og finne egnede klienter og gårdbrukere for utprøving av modellen. Høsten 2016: Pilotprosjekt starter. Evaluering og justering av modellen underveis våren 2018: Hovedprosjekt klienter i Inn på tunet tiltak for utprøving av rehabiliteringsmodellen. Høst 2018: Evaluering og konklusjon. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte Arbeids- og velferdsdirektoratet ,-

351 Side351 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330555_fix.html Side 5 av Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

352 Side352

353 Side353 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330561_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) LABO mixed realities AS (i samarbeid med EQUIPPE as) Kontaktperson Jon M. Puntervold Adresse Bieveien 21 Postnummer/sted 4878 E-post (obligatorisk) puntervold@gmail.com Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Mixed reality laboratorium Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad

354 Side354 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330561_fix.html Side 2 av Prosjektperiode 3 år 3. Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Mixed reality laboratorium Bruk av virtuelle elementer utgjør en økende grad av scenografien på moderne filmproduksjoner. Men hvor går grensen mellom digitale visuelle effekter og scenografi? I dag velger produsenter ofte å erstatte deler av kostbar scenografi med digitale visuelle effekter. Med få unntak gjøres visuelle effekter uten noen form for sanntidsvisualisering for 'on-set' stab. Dette medfører at fotograf, regissør og kreativt team nærmest må jobbe i blinde når virtuelle elementer brukes. Ved å ta i bruk mixed-reality teknologi vil virtuelle elementer kunne integreres, nærmest sømløst, med det kunstneriske arbeidet som foregår på et filmset, og åpne opp kreative muligheter som tidligere kun har eksistert for de mest påkostede Hollywood-produksjonene. Målet med prosjektet er å videreutvikle og drifte et film-laboratorium for lokal, nasjonal og internasjonal filmbransje. En arena der forskning og innovasjonsarbeid på høyeste internasjonale nivå, kan integreres og prøves opp mot reelle produksjonsteknikker sammen med utøvende aktører, i trygge rammer uten at produksjonstaksameteret tikker. Selv et filmsett i relativt beskjeden norsk skala, koster fra ca til kroner per dag, dermed er graden av teknisk utprøving som kan gjøres på et filmsett svært begrenset. Et mixed reality laboratorium med vekt på filmproduksjonsteknikker vil kunne legge grunnlaget for store fremskritt for virtual-reality, augmented reality og mixed reality, i en bransje der kombinasjon av elementer fra forskjellige "virkeligheter", fra miniatyr-modeller i filmens barndom til motion capture og fullstendig fotorealistiske virtuelle elementer i nåtidens mest krevende produksjoner, er en naturlig del av filmens uttrykk og dens industri. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Til en viss grad har laboratoriet allerede eksistert siden 4. kvartal 2013, men drevet og bygget opp utelukkende på dugnad og finansiert gjennom annet arbeid, f.eks. produksjon av reklamefilm og arkitekturvisualisering, samt bidrag fra LABO mixed realities AS og J.M. Puntervold Filmproduksjon det siste året. Dette har vært viktig for å holde anlegget i gang, men er ikke en bærekraftig finansieringsordning på kort og mellomlang sikt. Arbeid gjort i Studio1/Laboratoriet var en viktig inngansport for å bli tatt seriøst av det som ble til partnerne i POPART-konsortiet. Dette prosjektet legger opp til et tre års prøveprosjekt, der laboratoriet har som mål å kunne drives som en egen selvfinansierende enhet etter prosjektets slutt. Mer historikk:

355 Side355 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330561_fix.html Side 3 av Våren 2011 ble Jon M. Puntervold tildelt utredningsmidler fra Regionalt næringsfond for Utvikling av et moderne mediesenter. Blant annet takket være moralsk og skriftlig støtte fra påtroppende rektor ved UiA, Frank Reichert. Prosjektet har frem til dags dato hatt et vesentlig fokus på innovative produksjonsteknikker. Eksempelvis ble det tidlig gjort en utredning av et konsept for forskning og utvikling på sanntidsvisualisering av virtuelle elementer på filmsett. Dette ledet frem mot selskapet LABO mixed realities AS, og deretter det internasjonale og EU-finansierte innovasjonsprosjektet POPART, som mottok en million euro fra Brüssel i fjor høst. Prosjektet startet og består av en rekke internasjonale partnere, deriblant MikrosImage, som er det største franske VFX-huset, den annerkjente filmutstyrsforhandleren BandPro og Universitetet i Toulouse. Fullskala utprøving og prototype-testing skjer ved Studio1 på Bergemoen, der vi nå ønsker å formalisere laboratoriet, slik at det ikke lengre kun finansieres med goodwill, men kan bli et langsiktig prosjekt med forutsigbar finansiering. LABO mixed realities AS ble stiftet mot slutten av Målet med LABO er å utvikle metoder og produkter for å arbeide med virtuell scenografi, dynamisk og interaktivt, i motsetning til å være en ren etterarbeidsoperasjon. Våren 2014 kjøpte Simula Research Laboratory 35% av aksjene i LABO i forbindelse med en emisjon og 01. august 2014 ble LABO en fulltidsaktivitet med tre faste ansatte. I dag har selskapet 6 høyt spesialiserte ansatte, med bakgrunn fra forskning, telecom, off-shore og film/tv-bransje. EQUIPPE ble stiftet første kvartal 2012, og har foruten å ha bygget Norges største greenscreenstudio, bygget opp infrastruktur for filmbransjen på Sørlandet. Kamera, lys, optikk og grip-utstyr kan nå hentes lokalt. J.M. Puntervold Filmproduksjon (som drives av co-founder av EQUIPPE og LABO) produserte i 2015 blant annet kortfilmen Small Talk (totalbudsjett ), som vant hovedprisen på Kortfilmfestivalen i Grimstad/The Norwegian Short Filmfestival i sommer. Sammen med produsent Gudrun Austli (Tuba Atlantic, m.m.) er kortfilmen Corporate Love under utvikling, både Norsk Filminstitutt og Sørnorsk Filmsenter har gått inn med utviklingsmidler og det er gjort en omfattende teknisk test som danner bakgrunn for et pågående innovasjonsprosjekt Koherente bilder, som gjøres i Studio1/Lab en på Bergemoen. Kombinasjonen sterkt kunstnerisk fokus og 'teknisk' fokus I løpet av høsten 2014 ble det klart at vi måtte takke nei til en større internasjonal produksjon som ønsket å benytte EQUIPPE og Studio1 i kombinasjon med overnattingsmuligheter på Dømmesmoen. Dette var et hardt slag for prosjektet, men det var ikke nok økonomiske ressurser og tid til å tilrettelegge for innspillingen på en god måte. Dette har vist viktigheten av å kunne benytte Studio1 og EQUIPPE til mer innovasjonsarbeid og utvikling for å sikre nisjeprosjekter, som igjen kan genere nok kapital for å få produksjonsfasilitetene klare for større prosjekter, som på sikt kan være med på å finansiere laboratorie-arbeidet sammen med innovasjonsprosjekter som generer avkastning. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Med prosjektet 'Mixed reality laboratorium' ønsker vi å skape en arena mellom utvikling og produksjon. LABO mixed reality AS er et selskap som arbeider med utvikling av teknologi for produksjon basert på forskning. EQUIPPE as er et selskap som tilrettelegger for produksjon, med kamera, lys og studio. Sammen kan disse selskapene arbeide videre med å lage en arena for både nasjonale og internasjonale aktører, der ny mixed-reality teknologi for filmproduksjon kan prøves ut i realistiske scenarioer og skape inspirasjon og synliggjøre problemstillinger for både teknologer og

356 Side356 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330561_fix.html Side 4 av kreative utøvere. Det finnes ofte en avstand i virkelighetsforståelse mellom utviklere og produsenter, om hvor utviklingsarbeid slutter, og der den kunstneriske og filmtekniske produksjonen overtar et utviklingsarbeid og gjør det til en prosess. På samme måte som at et utviklingsarbeid ofte må begynne med kunstnerisk og filmteknisk premiss må prøves ut før et utviklingsarbeid kan begynne. Med mixed reality laboratoriet ønsker vi å skape en arena for dette arbeidet. Som et biprodukt vil prosjektet sørge for at Sørlandet også de neste 3 årene har et operativt filmstudio, med sterke internasjonale bånd. Regjeringens varslede insentiv-ordning vil kunne føre til flere internasjonale produksjoner gjøres i Norge, og på grunn av filmproduksjonens dynamikk vil et studio i nærheten av 'locations' være avgjørende for en effektiv produksjon, slik at produsenter kan rigge parallelle løp og filme i scener i studio de dagene været ikke spiller på lag Et operativt filmstudio i regionen vil gjøre det mer attraktivt å spille inn film i omegn, og kan være med på å stryke turisme og andre næringer i regionen Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet "Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder?" Etter at produksjonsselskapet (som holder til på Bergemoen) vant Gullstolen under Kortfilmfestivalen var det mange fra Grimstad som viste stor stolthet over at det skjer spennende ting i byen. På samme måte mener vi at laboratoriet på Bergemoen vil være med på å skape gode levekår for befolkningen, i den forstand at film- og teknologibransjen får mye oppmerksomhet, og at det er aktivitet i bransjen i Aust-Agder er med på å skape mer selvtillit i en region som i mange sammenhenger, i allefall statistisk har havnet 'litt i bakevja', samtidig vil et film og virtual-reality-miljø skape entusiasme hos unge Austegder, da dette er teknologi som mange unge er opptatt av, og leter etter steder der deres interesser kan stimuleres, som igjen kan bidra til motivasjon til å fullføre skole og utdannelser, og etterhvert starte deres egne virksomheter. Vi har allerede hatt flere innom prosjektet, som har fått nytt giv og blitt motivert av arbeidet vi gjør. Teknologi-bransjen er avhengig av at nye og unge talenter kan drømme og se at det er mulig å være med på å skape fremtiden. Vi håper at Mixed reality lab'en kan være en liten positiv del av et miljø som inspirerer Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? "Fondet søker denne gang prosjekter og piloter som vil bidra til at Agder blir en konkurransedyktig region som er preget av høy innovasjonsgrad og kunnskapsintensive arbeidsplasser." Mixed reality laboratoriumet er en pilot på to vis. På den ene siden ønsker vi at dette skal være et pilotprosjekt som kan skape en ramme for et kontinuerlig FoU-arbeid på filmteknologi i Norge, avgrenset til en 3 års periode. Innenfor denne rammen ønsker vi å skape rammen for konkrete pilotprosjekter som fyller gapet mellom utviklingsarbeid og filmproduksjonsarbeid. F.eks. uttesting av POPART-teknologien, mixed-reality scenografi-verktøy eller nye og brukervennlige motion capturesystemer som kan benyttes fra touch-tablets. Ved å skape rammen for unik førstehåndskunnskap og kompetanse er målet å legge til rette for flere arbeidsplasser som kan bli en del av film- og teknologimiljøet i regionen.

357 Side357 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330561_fix.html Side 5 av Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Målet for prosjektet er å skape et verdensledende laboratorium og arena for mixed-reality og filmproduksjon, produksjonsteknikker som vil kunne utgjøre et teknologisk skifte innen filmproduksjon, og åpne nye kreative muligheter for en ny generasjon filmskapere. Gjennom prosjektet EU-prosjektet POPART ( og selskapet LABO mixed realities AS er deler av dette arbeidet delvis forankret i Grimstad, men uten en forutsigbar finansieringsmodell lever det fysiske studio og laboratoriet på lånt tid, etterhvert som flere og flere 'sentralt beliggende' og økonomisk sterke aktører engasjerer seg i arbeidet vårt. Kort og godt er målet med prosjektet å forankre de teknologi-prosjektene EQUIPPE og LABO er involvert i til Grimstad og Aust-agder, samtidig som vi åpner opp for nye og uante prosjekter gjennom samarbeidspartnere som Simula Research Laboratory og våre internasjonale film-partnere (som f.eks. Zentropa og NRK). Som en bieffekt vil Sørlandet ha det eneste operative norske filmstudioet utenfor Oslo. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Internasjonal og nasjonal filmbransje Akademiske institusjoner/forskningspartnere Sørnorsk Filmbransje Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Prosjektet vil skape en ramme for ledende nasjonalt og internasjonal FoU-arbeid på mixed-reality og film, samtidig vil prosjektet videreføre drift filmstudio i regionen, som tangerer den varslede insentivordningen. Et filmstudio med tilhørende infrastruktur er avgjørende for å videreutvikle miljøet som er vokser under Sørnorsk Filmsenters kompetente paraply. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektleder: Jon M. Puntervold (filmprodusent, daglig leder i EQUIPPE as & medstifter av LABO mixed realities AS) Administrasjonsansvarlig: Magne Eimot (daglig leder LABO) Prosjektet gjøres som er samarbeid mellom LABO (50%) og EQUIPPE (50%), og dersom styringsgruppen synes det er fornuftig, skiller vi laboratoriet ut i en egen organisasjon. Nåværende samarbeid, som vi ønsker å dra inn i prosjektet: NRK (LABO faser inn sin metadata-applikasjon hos NRK i disse dager, og NRK er svært interessert i arbeidet vi gjør) Zentropa (Nordeuropas største filmproduksjonsselskap, kanskje mest kjent i Norge for Lars von Trier, Klovn og Dogme-filmene) J.M.Puntervold Filmproduksjon (utvikling av scenografiske tester) Revenka AS (kortfilmprodusent med oscarnominasjon på CV'en)

358 Side358 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330561_fix.html Side 6 av Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Styringsgruppen vil være med på å planlegge aktivitetene i laboratoriet og ta initiativ til nye prosjekter: Kirsten Rask leder Sørnorsk Filmsenter Håvard Espeland co-founder av LABO og har vært med EQUIPPE fra starten Randy Wedick arbeider for BandPro i Los Angles som leverer tekniske løsninger til de store Hollywood-produksjonene I tillegg er følgende deltakere fra POPART-prosjektet foreslått Lars "Lalo" Werner etterarbeidsleder hos ZENTROPA i Kjøbenhavn, har lenge vært begeistret for studio i Grimstad, de kreative øvelsene og teknologi-prosjektet Carsten Griwodz Chief Research Scientist, Simula Research Laboratory Og fra UiA håper vi Frank Reichert vil stille, dersom vi får finansiering til prosjektet. Reichert har vært en viktig pådriver for samarbeidet mellom akademia og industri i regionen. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Prosjektet starter opp ved evt. tilsagn om midler, og vil vare i tre år, følgende workshop'er foreslått, og det er planlagt 2-3 workshop'er i kvartalet, styringsgruppen vil legge konkrete planer og vil kunne komme med innspill, men her følger foreløpig planlagte aktiviteter: 1) First POPART/development workshop utprøving av komponenter i full-skala 2) 'Koherente bilder' workshop fremvising av resultater fra prosjektet 'Koherente bilder' og utprøving av teknikkene 3) Final POPART workshop, summer 2016 utprøving av hele systemet og avsluttning på POPART-prosjektet i Grimstad med hele den internasjonale gruppen 4) First motion control work-shop workshop med Milo motion-control rig fra Syndicate i Stockholm 5) Motion capture work-shop workshop med motion capture 6) Motion control work-shop, integration work with POPART & LABO technology workshop med integrasjon av motion-control i POPART-systemet 7) Motion capture work-shop, integration work with POPART & LABO technology workshop med integrasjon av motion-capture i POART-systemet 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt

359 Side359 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330561_fix.html Side 7 av inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte EU POPART-project, 1 million EUR fordelt på flere partnere ESA-godkjente gruppeunntak Norge FORNY (forskningsrådet) 4,7 Million NOK til LABO mixed realities AS verifisering av trackingteknologi Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Det enste som tangerer noe er POPART-prosjektet, men i dette prosjektet budsjetterte vi aldri med en arena for utprøving, så all utprøving i Grimstad er blitt gjort ved hjelp av annen privat finansiering.

360 Side360

361 Side361 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330564_fix.html Side 1 av Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) GlobePow AS Kontaktperson Nicolai S. Løvdal Adresse Strandgata 10 ( og Postnummer/sted 4790/Lillesand E-post (obligatorisk) nicolai@globepow.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn GreenCurrency Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad Prosjektperiode

362 Side362 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330564_fix.html Side 2 av Q til Q Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust- Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. GlobePow AS, located in Lillesand, is launching the first Nordic crowdfunding platform dedicated to fundraising to renewable energy projects and the first one in the world covering small hydro power. The platform is named Green Currency (from here on GC). It aims to enable private persons to invest in commercially attractive, renewable energy projects across the borders and to provide renewable energy production facilities with a possibility to bring in capital via crowdfunding. Our pilot customers is a small hydro power projects in the South of Norway. Through the project supported by Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, we will collaborate closely with the University of Agder to develop better business models for energy projects and private investors The financial support from AA Utviklings- og kompetansefond is instrumental towards our vision: "Everyone can invest in sustainable energy anywhere". 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Energy projects are critical infrastructure to society. This type of infrastructure is linked to low risk and stable revenue potential. They are attractive investment objects for professional investors, but considered non-available investment objects to private people. Furthermore many projects, such as Norwegian small hydro power plants (typically less than 10MW), are too small to justify the transaction cost when bringing in capital from professional investors. There are no crowdfunding platforms for renewable energy in the Nordic countries. There are no crowdfunding platforms in the world dedicated to hydro power.this innovation project will develop know-how and tools to provide small hydro power projects with a totally new route to capital, offer investors a new asset class to invest in and enable fast international growth of GreenCurrency effectively giving new content to the much discussed Norwegian Green Capital. The GC platform is currently under development (a preliminary version can be found on An agreement of intent has been signed with the first energy project (Risdal Energi confidential) and the official launch date for the platform is planned for February 1st While the basic idea of crowdfunding many people contributing money to realize a project or idea has existed for hundreds of years, in most recent years the Internet has revolutionized crowdfunding into its modern form. The global crowdfunding market is expected to exceed US$90 billion by 2025, which would be almost twice the size of the global venture capital industry today, and almost 20 times the size of the global crowdfunding market in During the first three years we plan to widen the palette of energy projects (solar, wind etc)and expand geographically (Nordic countries + Europe).

363 Side363 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330564_fix.html Side 3 av Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Through this innovation project, we wish to create new knowledge to give us unique competitive advantages and prepare us for international growth. Problem: Preferences of project developers and investors on crowdfunding platforms for renewable energy is not very good understood. Hence, know-how about preferences and risk perception of project developers and various investor types is not very good understood. We have established a relationship to CrowdFundRes, an EU research project with the overall objective to contribute to the acceleration of the renewable energy growth in Europe by unleashing the potential of crowdfunding for financing renewable energy projects. This small project will seek new know-how of energy projects' and investors' preferences and risk perceptions. We will do this through an initial review of success factors and risks from the main stream crowdfunding research, and deepen this through case studies and surveys on crowdfunding of renewable energy projects. Our project is designed to gain understanding of the preferences of project developers and various investor types, and to enable know-how exchange with CrowdFundRes. In effect, this gives us a cheap way to access valuable know-how and the opportunity to present the Nordic scene on workshops arranged by CrowdFundRes Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet We believe GreenCurrency represents a modern business model where it is actually possible to be sited in small towns, like Lillesand, and still aim for rapid growth in an international market. Our services and products are web based and our mission is to earn money on sustainability. To facilitate more private capital into renewable energy projects is one of the few agreed actions given by academia on how our society may reach the ultimate goal of becoming sustainable Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? This project is a perfect fit to the quest of bringing our region into more future-fit and sustainable businesses. We embrace web technology, we embrace collaboration with UiA and we seek to provide prosperity and jobs to the region. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Main objectives: Enabling crowdfunding as a main stream fundraiser to renewable energy in Norway and beyond. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet?

364 Side364 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330564_fix.html Side 4 av We have to customer types: energy projects in need of capital and private investors with preferences for fixed return with a green profile. Our first customer is on the project side is Ridal Energi in Froland (see attached Letter of Intent). There are small hydro projects in Agder and Rogaland under development aggregating to 1672GW. 2/3 of these project are expected to find challenge in raising funds for equity. On the private investor side, we will invite all persons with regional connections to a project with a special attractive deal, but our main focus will be targeting foreign investors in Germany, Switzerland etc. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? For GlobePow AS this project will be instrumental for a successful start-up with global growth potential. For UiA, Centre for Entrepreneurship, Crowdfunding is a strategic field. Dr. Rotem Sneor is the leader of Nordic Crowfunding Alliance and aims to build a research group on this theme. In UiA, Grimstad, renewable energy and IT/communication is a strategic field. GreenCurrency and this project will support UiA to stay in the forefront of science and innovation in these fields -and will UiA will support GreenCurrency on the quest to become the world leading crowdfunding platform on renewable energy. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektleder: Nicolai Løvdal (see attached CV) Nicolai has extensive experience from energy projects in the Nordics and in developing countries, international entrepreneurship and understanding of energy technologies and market in general. He has worked on everything from start-ups to Ministry of Foreign Affairs on these issues. The project will be planned and executed in collaboration with WIP Renewable Energy who coordinate the EU project CrowdFundRes ( and Dr. Rotem Shneor, Centre for Entrepreneurship, UiA. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. The project is too small to call for a reference group, but we have included Småkraftforeningen as a sparring partner in the project to assure good relationship to many small hydro projects. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Feb-16: Literature review Mar-16: Knowledge transfer from EU project (CrowdFundRES) May-16: Case on project and investors Oct-16: Survey on project and investors Dec-16: Redesign crowdfunding platform online based on results from case and survey 9. Økonomi Se vedlegg.

365 Side365 file:///d:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/330564_fix.html Side 5 av Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Støttegiver Støttebeløp Evt. type støtte nei Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. nei

366 Side366

367 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Sørlandsporten Næringshage og BeyondRisør Kontaktperson Michel Esnault, daglig leder Adresse Prestegata 7 Postnummer/sted 4950 Risør E-post (obligatorisk) me@sorlandsporten-naringshage.no Telefon Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Innovation through design and entrepreneurship - IDE Søknadsbeløp første år ,- Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) Prosjektets totalkostnad ,- Prosjektperiode Sammendrag Dette prosjektet ble tildelt forprosjektmidler i 2013 og ytterligere prosjektmidler i da under navnet MDE, Masterkurs i Design og Entreprenørskap. Denne søknaden dokumenterer utviklingen i prosjektet hittil, og viser hvordan vi ønsker å gå frem for å realisere masterkurskonseptet i et nytt og innovativt format, og likeledes hvordan vi ønsker å etablere et kompetansesenter innen design for å kunne utfordre eksisterende næringskultur. Innovation through Design and Entrepreneurship (IDE) er et innovasjonsprosjekt som stadig søker å koble akademia med regionalt næringsliv for å øke innovasjonskraften i Aust-Agder. IDE blir således en videreføring av MDE - masterkurs i design og entreprenørskap, som er forklart i tidligere søknad fra Gjennom arbeidet i prosjektets innledende runder, fant vi flere utfordringer: lokal næringskultur var ikke moden nok til å se verdien i å delta i en tverrfaglig setting med høy fokus på design og entreprenørskap utdanningsinstitusjonene trengte tid for å kunne få etablert faget i sitt offisielle studietilbud Side367

368 å relokalisere studentene fra sine respektive studiesteder var mer utfordrende enn prosjektgruppen opprinnelig hadde forespeilet seg - mye av dette fordi studentene har øvrige forpliktelser Det har tatt tid å gi både prosjektpartnere og lokalt næringsliv tid til tilvenning, og vi har med glede observert en positiv endring i alle de tre overnevnte punktene: lokalt næringsliv har i større grad vist interesse og vilje til å delta og fremme egne problemstillinger knyttet til sine utfordringer. Nye metoder og tenkemåter er krevende og man må gi næringslivet tid til å modnes. både Universitetet i Agder (UiA) og Arkitektur- og Designhøyskolen i Oslo (AHO), er i ferd med å få etablert faget i sine studietilbud. Det heter henholdsvis ORG450 Innovation Through Design and Entrepreneurship hos UiA, og Design Management hos AHO. Antall studenter har økt med over 100% og viser helt tydelig en klar tendens til at utdanningskonseptet fenger, og at basert på studentenes egen erfaring av pre-pilot i 2014, så er de mer modne for å oppholde seg i Risør En viktig oppgave i arbeidet med utviklingen av Pilot 2015, som gjennomføres november 2015, har vært å skreddersy og optimalisere masterkurset basert på faktiske tilbakemeldinger og brukerundersøkelser, samt pre-pilot fra 2014, samtidig som man fokuserer på hvordan kurset og konseptet skal introduseres for stadig flere private og offentlige virksomheter - og for lokalsamfunnet i Risør og omegn. For å utvikle et mer bevisst kompetansemiljø innen design og entreprenørskap i kommunen, ser vi at muligheten for å etablere et designkontor med nyutdannede studenter, kan gjøre akkurat dette. Her vil studenter som har deltatt på pop up camp/design camp få tilbud om å drive egen praksis rettet mot lokalt næringsliv på en stipendordning. Etableringen vil være et viktig ledd i å videreføre regionens satsning på innovasjonsdrevet vekst. I strategisk næringsplan for Østre Agder står det under Rett Kompetanse: Nye utfordringer vil kreve ny kompetanse. En stadig større del av verdiskapningen i Norge handler om å omsette nye idèer, ny kunnskap og fremfor alt kombinere kompetanse fra ulike felt til nye lønnsomme initiativer og produksjon. Å tilføre regionen en designkompetanse vil styrke tilbudet i et tverrfaglig perspektiv. Prosessmodellen under viser hovedtrekk i utviklingen av prosjektet fra start i 2014 til videre utvikling i 2016, og hvordan utviklingen i 2016 vil gå over i en 2 delt fase som er gjensidig utviklende for hverandre. Side368

369 4. Bakgrunn Dette prosjektet ble tildelt forprosjektmidler til aktivitet i 2014 og til gjennomføring av pilot i Følgende søknad er en foredling av erfaringene vi har gjort oss i de to foregående årene og viser samtidig hvilken retning vi mener det er riktig å satse videre basert på erfarings - og brukerinnsikt. Vi ser at prosjektet i løpet av pilotåret 2014/2015 har tatt en delvis styrt og delvis akkumulert utvikling i to retninger, basert på de erfaringer vi har gjort oss. Disse retningene er gjensidig avhengig av hverandre. Dette vil utdypes videre i søknaden. Rapport for inneværende år vil bli ettersendt. Samarbeidet mellom Risør kommune, UiA, AHO og Sørlandsporten Næringshage ble i hovedsak etablert gjennom fire workshops i forprosjektåret Målet for pilotåret 2015 var å ytterligere forsterke dette samarbeidet og gjennomføre et mer omfattende studietilbud for studenter fra UiA og AHO lokalisert i Risør. Gjennom workshops våren 2015 ble det klart at det er utfordrende å «flytte» studenter for lengre perioder, og konseptet har derfor tatt en ny retning. Konseptet er likevel fremdeles knyttet til et tverrfaglig innovasjonsarbeid, med utgangspunkt i designtenkning, metoder og case som et knutepunktet for selve utdanningsmodellen. Erfaringen viser også at det lokale næringslivet har en mer moden og mottakelig innstilling til å inkludere ny tenkning og metoder, samt studentressursene inn i sine utfordringer. Erfaringer: Vår erfaring er nå at design metoder og tenkning har i større grad gjort seg gjeldende som en integrert del av forretningsutvikling på tvers av bransjer og fagfelt, og er følgelig en logisk del av entreprenørskapsundervisning. Side369

370 Vi har i 2015 jobbet for å få et større prosjekt over lengre tid - med 4 pop up uker i løpet av året, men ulike utdanningsmodeller hos de akademiske prosjektpartnerne gjør dette umulig. Som en konsekvens av dette, ble konseptet derfor nok en pop-up basert med én samling á en uke. I denne sammenhengen mener vi pop- up som et konsept man kan rulle ut på et sted, gjennomføre det, for så å rulle det sammen igjen og ta det med seg videre. Det kan poppe opp hvor som helst, gitt den riktige fasiliteringen. Formatet og innholdet er relevant: Universitetet i Agder har integrert MDE-kurset som en modul under kursbeskrivelse ORG450 Innovation through Design and Entrepreneurship og tilbys på engelsk. Studentene møtes til èn samling og får utdelt pensumlister og litt undervisning før de deltar på den ukeslange pop up campen i Risør. AHO har strukturert seg annerledes, og tilbyr studentene undervisning i løpet av hele semesteret, og som kulminerer med pop up campen i Risør. Fagmodulen heter Design Management og undervisningen er også her på engelsk. Disse forskjellene i undervisningsopplegg ved de ulike skolene gjør, som sagt, at utdanningsmodellen kun lar seg gjennomføre som en pop-up. De eksisterende, nasjonale utdanningsstrukturene har hverken SPH eller BR noen direkte mulighet til å endre. Man kan således si at utdanningsstrukturen er en hemmer for konseptets utvikling samtidig som den på samme måte er en driver for den. Et paradoksalt, men reelt element som vi har tatt høyde for i utviklingsprosessen. BeyondRisør og Sørlandsportens Næringshage har et sterkt ønske om å drive prosjektet videre fra pilot til praksis, og vil i så måte jobbe for å inkludere UiA og AHO som bidragsytere også på et finansielt plan. Det har i denne andre fasen av prosjektet, vært forsøkt å utnytte de ulike faginstansenes kompetanse gjensidig - også med tanke på å kunne forlenge involveringen fra BeyondRisør og Sørlandsporten Næringshage - ved å ha fysiske gjesteforelesninger hos hverandre. Dette har også vist seg utfordrende da faglige utdanningspartnerne har så ulik studieoppbygning å forholde seg til. Pop up konseptet har av overnevnte årsaker vært utfordrende å strekke på i tidslengde. Èn konsekvens av det korte tidsrommet som studentene faktisk jobber sammen fysisk, er at det blir et krevende innsalg ovenfor næringslivet som skal kunne bidra med relevante og utfordrende utgangspunkt til problemstillinger til studentene. For næringslivets del, og konseptets forventning om at de skal involveres, ser vi at det er vanskelig å få bedrifter til å betale for studentenes kompetanse når de kun har én uke å direkte samarbeide på. Til tross for dette - ved nærmere presentasjon av konseptet, og etterhvert som flere virksomheter opplever vanskelige omstillingsprosesser - opplever vi en endring fra skepsis til mer imøtekommenhet. Det er i disse veiskillene at dette prosjektet ser noe av sin verdi. Når kvalitet og fleksibilitet rangeres som to av de konkurransefortrinnene i mekanisk industri (jmf.fou-rapport nr. 12/2014, Mekanisk industri i Agder, fra Agderforsknig), vil vi med dette prosjektet ytterligere styrke innovasjonsperspektivet i det å jobbe tverrfaglig med designtenkning som base. I strategidokumentet til Sørlandsporten Teknologinettverk , kan man også lese at Produkt- og tjenestedesign kan bli et betydelig konkurransefortrinn for STN -bedriftene. Det vil være naturlig å se på muligheter for å samarbeide innen dette området. Likvel, betalingsviljen sitter til nå langt inne da den dokumenterte effekten av å delta på prosjektet enda ikke kan beskrives eller bevises i form av konkrete resultater. Vi får inn noe salg av deltakelse på «case ene» som vi har laget, men det er vanskelig å strekke det mye lenger. Utfordringen videre i fase III blir derfor både å selge de gode historiene om hva studentenes ressurser bidrar til, samtidig som man bearbeider næringslivets innstilling til både å åpne opp interne prosesser i tillegg til å utfordre etablerte tankesett i enda større grad. Side370

371 Prøveprosjekt med designkontor i Risør: Går vi lenger tilbake i tid, kan vi ta med erfaringen fra 2011 da Risør arrangerte Sommerdesignkontor. Basert på erfaring om at samarbeid med designere fører til økt konkurransekraft og bedre lønnsomhet, arrangerte Risør kommune i 2011 Sommerdesignkontoret. Dette prosjektet var i regi av NTNU, Innovasjon Norge og Bedriftsforbundet hvor lokale bedrifter fikk muligheten til å praktisk å prøve ut hvordan design kunne bistå dem i sin forretningsutvikling og prosesser. Dette var en designressurs som lokale bedrifter måtte betale for. I seks uker i løpet av sommeren 2011, var fem designstudenter fra Institutt fra produktdesign ved NTNU i Risør på Sommerdesignkontoret, og fikk arbeidet med seks ulike bedrifter innen ulike bransjer. Picomed AS var èn av bedriftene som kjøpte et oppdrag. De produserer hjelpemidler og ga sommerdesignkontoret i oppgave å utforme og forbedre en fjernkontroll for variert bruk. Dette var, ifølge studentene, en tradisjonell industridesignoppgave, og prosessen tok dem alle stegene i en designprosess - fra feltarbeid og skisser til ferdig prototype. Arbeidet med fjernkontrollen resulterte i et produkt som i dag er i produksjon og salg - dog via designbyrået Inventas som sluttførte designarbeidet. Vi hadde ikke høye forventninger til hva studentene ville få til, men ble mektig imponerte over kompetansen og hvilke metoder de benyttet seg av. Dagens fjernkontroll som er i markedet, fikk sin form basert på arbeidet til Sommerdesignkontoret. Prisen vi betalte, var rimelig i forhold til avkastningen sett i ettertid. Adm. dir i Picomed AS, Roger Pedersen Innsikt: dersom virksomhetene sitter nær designkompetansen, er de positivt innstilt til å benytte seg av den. Dersom virksomhetene hører andres gode erfaring med å bruke design, er de mer velvillig innstilte selv til å søke denne kompetansen. Interesse for deltakelse: Til Pre-pilot i november 2014, deltok 20 studenter, mens det i år kommer til å delta 45 studenter, henholdsvis 21 fra Universitetet i Agder (UiA), Senter for Entrepenørskap, og 24 fra Arkitektur-og Designhøyskolen i Oslo (AHO), Institutt for Design. Økningen skyldes trolig word-of-mouth effekten, i tillegg til intern promotering hos den enkelte utdanningsinstitusjon. Man kan således utlede at konseptet treffer en nerve hos masterstudentene. Til pop up camp 2014, var antall studenter halvparten av det vi opprinnelig så for oss, men til vår gledelige overraskelse har det i år har skjedd en dobling av deltakelse. Årsaken til den lave deltakelsen i 2014 var at studiestedene ikke klarte å mobilisere sin markedsføring mot studentene på grunn av strukturene på studiestedet - med frister for påmelding til fag og programmer. Dette spikres på våren for høsten, altså før alle våre workshops var gjennomførte. Det er derfor desto mer gledelig å se at dette har vært mulig å få reklamert for i år og at søkermassen har gjenspeilet interessen for en slik tverrfaglig arena. Gjennomfører i år en pilot i uke 45 med dobbelt antall studenter fra 2014 og rapporten fra samarbeidet i 2015 ettersendes når dette arbeidet er gjennomført og evaluert. Erfaringene og erkjennelsene fra prosjektet viser at konseptet med en tverrfaglig arena er fruktbart og attraktivt for studentmålgruppen (jmf økningen av deltakere). Industriens behov for endring og nyskaping, kombinert med studentens kunnskaper og nyskjerrighet, ureddhet etc vil føre Sørlandet fremover. Dagens omstillingsprosess gjør at et tverrfaglig lavterskeltilbud med design som kjernekompetanse er svært relevant. At man skal arbeide for å utvikle det regionale næringslivet til å benytte seg mer av kreative metoder, viser både Statsbudsjettet og Gründerplanen. Et IDE-kontor (se videre i søknaden) vil kunne møte utfordringene som dagens næringsliv opplever, ved å være en arena som påvirker deres tankesett, og som i en intim setting tilbyr relevante og effektive problemløsninger for bedriftene. Side371

372 Som grunnlag for denne søknaden ønsker vi å spille på BeyondRisørs kjerneverdi å utfordre = Paradigme pushere, som innebærer en endring av mindset og næringskultur. Business as usual is not an option. I en økonomisk verden som er dynamisk og endrer seg hurtig, vet alle at det må legges til rette for at innovasjon og nyskapning, tar en enda større og mer naturlig del av det å drive business. In-house kompetanse er oftest den påvirkningskraften som er mest bidragsytende, men man kan eksternt stimulere nye tanker og utfordre det vante, ved å etablere kompetansen lokalt i en by/kommune/næringsliv. I klassisk faglitteratur om adapsjon av nye produkter, har Everett Rogers visuelt presentert hvordan man som mennesker forholder seg til å adoptere nye produkter. En bedrift vil oppføre seg på samme måten, og man ser at det å skulle endre tankesett og måten man gjør business på, er en prosess som krever langsiktige mål og tålmodighet. En stor andel av beslutningstakere på kundesiden tilhører gruppene "sen majoritet" og "etternølere" (laggards) på adapsjonskurven. Disse gruppene krever sterke bevis før man går med på endring, det være seg teknologisk eller metodisk. En slik risikoaversjon medfører at man søker trygghet, selv der det trygge objektivt sett oppfattes som mindre bra. Næringslivet i regionen, tenderer mot å være bak på kurven i motsetning til fremme, og en tilføring av ny kompetanse i regionen kan være bidragsytende til at man går fra en reaktiv holdning til en mer proaktiv og fremoverlent posisjon. Det å etablere et IDE-designkontor i Risør, vil bidra til å utfordre det regionale næringslivet og på nåværende tidspunkt ivareta den modenheten som har vokst frem i det regionale næringslivet siden BeyondRisør i 2005 startet å utfordre lokalt, regionalt og nasjonalt - at næringslivet modnes og blir mer mottakelig for design tenkning og metoder. Samtidig vil etablererkompetansen som SPH innehar bli ivaretatt og videreført til de som skal drifte kontoret. Mennesker som er vant til å drive innovasjon og finne nye løsninger, blir viktige i utviklingen av næringslivet fremover. Designere er gode til dette - de er skolerte i å forholde seg til begrensninger, men likevel ha mulighetsrom å bevege seg i. De jobber iterativt, og trekker brukeren inn i prosessen. Det er et stort potensiale for økt bruk av design hos bedriftene og bedriftsklyngene i Agder, men det krever en kompetanseheving til for at bedriftene skal se verdien av å bruke designere. Dette vil Designkontoret bidra til! På Sørlandsportens Teknologinettverks medlemsmøte 7.september 2015 kommenterer daglig leder i LETTI AS, Roger Bach, om sin erfaring med en designprosess internt i bedriften: Viktig at vi som er så små, treffer noen som snakker samme språk! Jeg håper at vår erfaring med designprosessen har påvirket LETTIs måte å arbeide og utvikle seg på. LETTI brukte et designbyrå i utviklingen av et nytt magasinverktøy basert på brukerinnsikt og designmetoder. Side372

373 Innovasjon Norge Agder har også kommentert at 90% av alle designoppdragene i Aust-Agder, tilfaller designkompetansen i Oslo og omegn. Dette vil IDE Designkontoret ha mulighet til å gi konkurranse på nettopp gjennom å gjøre næringslivet i økende grad bevisst omkring bruken og nytten av designtenkning. Som figuren viser, søker man å øke en bevissthet omkring design metoder og tenkning, ved at bedriftene får muligheten til å henvende seg til et lavterskel -tilbud av sultne studenter. Det er gjennom erfaring at grenser flyttes, og bedriftene i Agder trenger å utvide sine grenser. Man ønsker verdiskapningen skal være holistisk - i kraft av å være 1) noe kunden og markedet ønsker 2) teknologisk gjennomførbart og realistisk og 3) være levedyktig og generere inntekt. Ved å bruke design metoder strategisk, vil dette triple perspektivet forhåpentligvis sikre en langsiktig investering i vekstkraftig produksjon. Modellen under viser essensen av designtenkning og hvordan et løft i kompetanse og kunnskap omkring designtenkning vil bidra til å sikre innovasjon og nyskapning med suksess. Side373