Velkommen til studiestart og førskolelærerstudiet

Transkript

1 Førskolelærerstudiet heltid Velkommen til studiestart og førskolelærerstudiet Foto: Björn Abelin/Mira i Kihlström (1998)

2 Velkommen til førskolelærerutdanningen! I dette heftet finner du: Studiestartprogrammet for uke 33 Det er program tirsdag, onsdag og torsdag i oppstartuken. Fredag er studiedag. Uke 33 er i hovedsak viet møte med kontaktlærer, introduksjon til førskolelæreryrket og - utdanningen, samt fadderprogram. Programmet for uke 34 I uke 34 skal alle klasser ha pedagogikk og IKT. I IKT - økten deles klassen i to for at alle skal få tilgang til en pc. Halve klassen møter på datalab B321 og den andre halvparten på datalab F323. Begge disse rommene ligger i P52. Kontaktlærere hjelper til med inndeling av klassen. I uke 34 er det også utdeling av adgangskort for nye studenter. Kortet er gyldig som studentbevis kun sammen med semesterkortet du får tilsendt når du har betalt semesteravgift og semesterregistrert deg. Se tid for utdeling for din klasse i programmet i uke 34. Husk gyldig legitimasjon! Veileder i oppgaveskriving Alle oppgaver ved utdanningen skal følge oppsettet i denne veilederen. Du finner formelle krav til blant annet forside, innholdsfortegnelse, henvisninger i oppgaven og litteraturliste. Retningslinjer for arbeidskrav Hvert fag har visse arbeidskrav som må være bestått for at studenter kan gå opp til eksamen. Arbeidskravene er spesifisert i fag og studieplanen til det enkelte fag. Retningslinjene i dette hefte gjelder for alle arbeidskrav. Timeplanen for studiet ligger elektronisk på nett. Du finner den ved å gå inn på HiOA sin hjemmeside, Det vil skje endringer i timeplanen underveis i studiet, blant annet bytte av rom, sjekk derfor planen jevnlig. På samme nettside finner du lenke til fag og studieplaner for hele førskolelærerstudiet. I fagplanene finner du også pensumlistene. Studenter plikter også og følge daglig med på Fronter. Opplæring i Fronter gis i uke 34.

3 Studiestartprogram 2011 FLU heltid Tirsdag 16. august Tid Program Sted Velkommen til Høgskolen i Oslo Skolegården Pilestredet Ca Velkommen til førskolelærerutdanningen! Informasjon og opprop Faddere tar med klassene videre til klasserom Auditorium 3 Pilestredet 52 Ca Fadderprogram Klasserom: A:P52- F514 1B: P52-F515 1C: P52-B111 Aud 1 1D: P52-F511 1E: P52-A412 1F:P48-S742 Onsdag 17.august Tid Program Sted Informasjon. Internasjonal koordinator, Team praksis Forelesning v/ Anne Haakonsrud: Førskolelærerutdanningen; en lederutdanning. Gymsal Pilestredet 52 Gymsal Pilestredet 52 Kontaktlærerne er til stede mot slutten og tar over

4 Kontaktlærerne tar med sine klasser til klasserommene Klasserom: 1A: P52-A357a 1B: Fg5-C363 Plenum 3 1C: P52-B111 Aud 1 1D: P52 F511 1E: P52-A412 1F:P52-F515 Fadderne møter i klasserommene og overtar Fra ca Fadderprogram Samme klasserom som over. Torsdag 18. august Tid Program Sted Informasjon. Studenttorget, læringssenteret, studieledelse Forelesning: Hanne Berit Myrvold: Å være førskolelærer en introduksjon til yrket! Gymsal Pilestredet 52 Gymsal Pilestredet 52 Fadderne er til stede mot slutten og tar over Fra Fadderprogram Klasserom: 1A: P52-F514 1B: P52-F515 1C: FG5-C363 Plenum 3 1D: P52-B317 1E: P52-A412 1F: P52-B111 Aud 1

5 UKE 34 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D Klasse A, B og C: Datalab B321 og F323 Datalab B321 og F323 Datalab B321 og F323 Datalab B321 og F323 (P48-P173) IKT/LMS: Innføring i Fronter IKT/LMS: Innføring i Fronter IKT/LMS: Innføring i Fronter IKT/LMS: Innføring i Fronter Kari Kildahl: Rettigheter og plikter som student Klasse B (rom A357a) Klasse F (rom A357a) Klasse B (rom A357a) Klasse A (rom A357b) Klasse D (rom A357a) Klasse C (rom D113) PEDAGOGIKK: PEDAGOGIKK: Første møte med kontaktlærer. Klasse E (rom A357b) PEDAGOGIKK: Klasse F (rom A357a) PEDAGOGIKK: PEDAGOGIKK: Grupper og gruppedynamikk Første møte med kontaktlærer. Grupper og gruppedynamikk Grupper og gruppedynamikk Klasse D (rom A357a) Alle klasser: (Aud 3) Klasse C (rom A357a) Klasse D, E og F: (P48-S141) Klasse E (Aud 2) PEDAGOGIKK: Første møte med kontaktlærer. Torgeir Alvestad: Med fryd og latter i barnehagen PEDAGOGIKK: Grupper og gruppedynamikk Kari Kildahl: Rettigheter og plikter som student Klasse F Datalab B321 og F323IKT/LMS: Innføring i Fronter

6 Klasse E Datalab B321 og F323 IKT/LMS: Innføring i Fronter Klasse A (P52-E513) PEDAGOGIKK: Første møte med kontaktlærer. Tid på kortsenteret for 1.heltid Tirsdag 23.august Kl Klasse D rom D122 Kl Klasse C rom D122 Kl Klasse A rom D122 Onsdag 24.august Kl Klasse B rom D122 Kl Klasse E rom D122 Torsdag 25.august Kl Klasse F rom D122

7 Veiledning i oppgaveskriving Hvert fagfelt har sin tradisjon for hvordan skriftlige tekster utformes. I vår utdanning er det praktisk å ha en mal som både studenter og lærere forholder seg til. Alle studenter ved førskolelærerutdanningen skal derfor benytte seg av denne veilederen i oppgaveskriving. 1.0 Oppsett Alle hjemmeoppgaver og prosjektoppgaver skal normalt være maskinskrevet etter følgende mal: 1.1 Marger, skrift og linjeavstand Sideoppsett - normal (v/bruk av PC, Microsoft Word) Linjeavstanden skal være 1,5. Skrifttype Times New Roman Skriftstørrelse 12 pkt. En side skal inneholde ca. 345 ord. Dette vil man få ved bruk av 12-punkts Times Roman og linjeavstand 1,5 innenfor standardmarger. Oppgi alltid antallet ord til sist i oppgaven. Innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg skal ikke telles med i antall ord i oppgaven. Bruk også topptekst eller bunntekst med opplysninger om navn, klasse, fag og type besvarelse. 1.2 Skriveflate og avsnitt Oppgaven skal ordnes i kapitler og underkapitler. Oppgaven skal skrives på ark av A4 format. Avsnitt skal benyttes når en går over til å omtale noe annet, og angis systematisk ved et ekstra linjeskift. 1.3 Sideangivelse Alle sider nummereres, f.o.m. innholdsfortegnelse t.o.m. litteraturliste. Tallene kan stå midt på siden eller i høyre hjørne, øverst eller nederst på arket. 1.4 Kapittelinndeling og overskrifter Oppgaven deles inn i hovedkapitler med kapitteloverskrifter som er instruktive i den forstand at de dekker det kapittelet omhandler. Hovedkapitlene deles inn i underkapitler dersom de er store og inneholder flere tema. Strukturen synliggjøres ved å benytte ulike skriftstørrelser til de ulike overskriftene. Overskrifter av samme rang skal ha samme skrifttype og størrelse. Kapitteloverskrifter markeres med større typer (og fet skrift) enn underkapitler.

8 I tillegg bør strukturen synliggjøres ved å benytte tallinndeling på overskriftene. Overskrifter angis fra venstre marg (dvs. venstrejustert), og det skal ikke være punktum etter overskriften. Det vil være naturlig å benytte overskrift av 1., 2. og ev. 3. rang der -Overskrift av 1. rang er kapittelnavn. -Overskrift av 2. rang er hovedpunkter innenfor et kapittel. -Overskrift av 3. rang er underpunkter innenfor hovedpunkter. Eksempel: 1.0 OVERSKRIFT AV 1. RANG 1.1 Overskrift av 2. rang Overskrift av 3. rang Etter hver hovedoverskrift bør det være en liten innledning som sier noe om hva som presenteres i kapittelet. Det gjør at den røde tråden følger oppgaven. 2.0 Innhold og rekkefølge 2.1 Oppgaven organiseres på følgende måte: - Forside - Innholdsfortegnelse med sideangivelser - Innledning/presentasjon av oppgaven - Eventuelt en metodedel - Hovedinnhold - Konklusjon/oppsummering - Litteraturliste - Eventuelle vedlegg Forside - Kandidatens navn/eventuelt kandidatnummer og klasse. - Høgskolen og studieretningens navn. - Type skriftlig arbeid (refleksjonsnotat, praksisoppgave, hjemmeeksamen) - Fag - Semester og studieår - Dato og årstall Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelsen skal vise oppgavens kapitler og underkapitler med sideangivelser. Innholdsfortegnelsen bør vise overskriftenes eventuelle nummerering. Litteraturliste føres også opp som punkt med sidetall.

9 2.1.3 Innledning Det er mange måter å skrive en innledning på. Innledningen gir oftest en kort presentasjon av oppgaven. Skriv hvordan du tolker oppgaveteksten. Pek på eventuelle avgrensinger du vil gjøre og hva du ønsker å få frem gjennom oppgaven Metodedel En type oppgave, er oppgaver hvor en skal samle inn data gjennom for eksempel observasjon, intervju og spørreskjema. Slike oppgaver skal ha et metodekapittel. Her redegjør studenten for hvilke metoder som er brukt i innsamlingen av informasjon. Det er også lurt å skrive noe om hvem en har samlet informasjon fra, og hvor sikre dine kilder er Hovedinnhold Hovedinnhold er selve tekstmaterialet/teorien, inndelt i kapitler og eventuelt underkapitler. I denne delen blir du ofte bedt om å redegjøre og/eller om å drøfte. En redegjørelse består av en gjennomgang av relevant teori, skrevet på en selvstendig måte. I en drøfting skal du diskutere ut i fra faglige begreper og teorier. Hvilke synspunkter, retninger eller problemstillinger er aktuelle i fagfeltet? Hvilke er mest aktuelle i forhold til ditt emne? Det kan også være at du blir bedt om å diskutere tekster opp mot praksiserfaringer. Er det synspunkter fra ulike fag som skal brukes for å belyse samme problemstilling? Forsøk å finne en god balanse mellom teori og egne erfaringer og meninger. Dersom du har samlet inn data, f eks gjennom observasjon vil du i hoveddelen analysere og drøfte dine resultater. Husk at du må bruke relevant teori i alle typer oppgaver og skrive korrekte henvisninger i teksten. Mer om dette i kapitel Konklusjon/Oppsummering I den avsluttende delen av oppgaven oppsummerer du ditt arbeid. I avslutning trekker du linjene til innledningen. Hva har du lovet å gjøre (i innledningen) og hva kan du nå si (i avslutningen) at du har gjort og vist i oppgaven. Hva har du funnet ut? Trekk en konklusjon. Hvor sikre er dine konklusjoner? Kan du eventuelt antyde hvordan man kan jobbe videre med dette tema? Litteraturliste Alle typer oppgaver skal bruke teori i hoveddelen. All teori som henvises til i oppgaven skal oppgis i litteraturlisten, og alle kilder i litteraturlisten må være henvist til i oppgaven. Mer om litteraturliste og kildehenvisning i neste kapitel. Husk å være konsekvent når du setter opp litteraturliste.

10 3. Oppgi kilder skrive sitater lage litteraturliste Denne veilederen tar utgangspunkt i Harvard-systemet som vi anbefaler blir brukt på førskolelærerutdanningen. Uansett hvilken stil du bruker, må du være konsekvent i bruken gjennom hele oppgaven. 3.1 Oppgi kilder Henvisning betyr at du i den løpende teksten viser til en kilde. Når du skriver en oppgave må du gjøre rede for hvor du har hentet stoff fra, og henvise til det på en slik måte at andre kan følge dine referanser og finne det samme som deg. I teksten skal det tydelig komme fram hva du har hentet fra andre og hva som er ditt eget. To hovedregler: a) Kilden må oppgis når du gjengir direkte avskrift av en artikkel, bok etc. Dette kaller vi et direkte sitat. b) Kilden må gjengis når du gir et detaljert referat av en spesifikk tekst, altså når du med egne ord "låner" et resonnement. Dette er et indirekte sitat. Både ved indirekte sitat og direkte sitat angir du forfatternavnet, etterfulgt av utgivelsesåret og eventuell sidehenvisning (gjelder direkte sitat) for det materialet du henviser til, satt i parentes i teksten. Direkte sitat settes i anførselstegn. Dette gjelder for alle typer dokumenter med personlig forfatter. Eksempler på direkte sitat: «Læring er ein relativt varig modifikasjon av oppleving og av åtferd som fylgje av tidligare erfaring.» (Steine 1996:30) Ved direkte sitat som går over mer enn to linjer brukes innrykk (ikke anførselstegn): Når vi fortel eller les for barn, opplever vi noko saman med dei og dette noko kan danne grunnlaget for samkjensle og kontakt [ ] slik at vi får lyst til å snakke saman, kanskje blir vi felles om noko vi tidlegare ikkje hadde ord for, eller vi blir oppglødde til leik og spel. (Gravir og Imenes 1995:17) Hvis du utelater en del av teksten i sitatet skal dette markeres med (...) Eksempler på indirekte sitat: Steine (1996) skriver om barn med ulike funksjonshemninger og hvilke tilpasninger som kan gjøres for å få et best mulig utbytte av treningen. I Eg kan eg klarer skriver Steine (1996) om kroppen som instrument for å oppleve verden og menneskene omkring seg. Tittelen på boka settes i kursiv. De samme reglene gjelder for henvisninger fra internettkilder.

11 Henvisninger til alle dokumenter uten forfatter og utgivelser fra offentlige institusjoner (som heller ikke opererer med forfatter) skrives slik: (Tittel år). Ved direkte sitat: (Tittel år side) Eksempel: (Forskrift om rammeplan for barnehagen 2006: 36). Legg også merke til at henvisning til rammeplanen i teksten forkortes i forhold til oppføringen av rammeplanen i litteraturlisten (se side 6). Ved gjentatte henvisninger til samme kilde etter hverandre, og uten at andre kilder kommer mellom, kan forfatter og årstall erstattes med den latinske forkortelsen ibid. Ibid skal stå i parentes. Av og til blir en nødt til å bruke en sekundærkilde. Det vil si at den kilden du benytter refererer til en annen kilde. En hovedregel er at du prøver å få tak i primærkilden, men noen ganger viser det seg dessverre umulig. Eksempel på henvisning til sekundærkilde: En problemstilling skal si noe om hvilke fenomener som skal undersøkes, og hvilke egenskaper ved dem det skal sies noe om. (Hellevik 2002, her i Larsen 2007:117) 3.2 Hvordan sette opp en litteraturliste All litteratur som du har referert eller sitert til i teksten, skal føres opp i litteraturlista. All bruk av andres materiale skal dokumenteres. Kilden må oppgis slik at det siterte materialet lett kan gjenfinnes for sensorene. Det skal være samsvar mellom henvisningene i teksten og litteraturlisten. Det vil si at all litteratur som er referert eller sitert i teksten skal være med, og ingenting skal stå i lista som det ikke er referert til i teksten. Litteraturlista ordnes alfabetisk etter forfatternes etternavn og plasseres til slutt i oppgaven, (men før eventuelle vedlegg). Det er viktig å være konsekvent i oppsettet Referanser til bøker 1. Forfatterens navn (Etternavn, fornavn). Du kan skrive forfatterens fornavn fullt ut eller bruke initialene. Har forfatteren dobbelt etternavn, skal det siste stå først, unntatt hvis det er bindestrek mellom de to etternavnene. Et mellomnavn skal skrives etter fornavnet (eller initialene.) Har verket to til fem forfattere skal alle føres opp, med komma mellom hver, men med & foran det siste navnet. Er det seks eller flere navn, angis det første fulgt av et al. 2. Utgivelsesår (Settes i parentes) 3. Bokas tittel (Settes i kursiv) 4. Utgave (Hvis det står i boka skal det oppføres) 5. Utgivelsessted 6. Forlag Går teksten over mer enn én linje, skal de påfølgende linjene rykkes inn. Er det redaktører av boka, markeres det med (red.).

12 Eksempler: Birkeland, T. og Risa, G. (red.) (1990). Litteratur for barn: Artiklar om barns bøker og lesing. 2. opplag Oslo: LNU/Cappelen Ekholm, B. og Hedin, A. (1993). Det sitter i veggene. Oslo: Ad Notam, Gyldendal Gravir, M. og Imenes, O. (1979). Bøker for barn: Analyse-vurdering-formidling. 4. utgave Oslo: Universitetsforlaget Repstad, P. (1992). Sosiologiske perspektiver på helse- og sosialinstitusjoner. Oslo: Tano Tetzschner, S. et al. (1988). Barns språk. 2. utgave Oslo: Ad Notam Gyldendal Primærkilder som Vygotsky eller Saussure siteres ofte i bøker skrevet av andre. Bruker du slike sitater, er det sekundærkilden som skal oppgis i litteraturlisten, siden det er den du har lest Referanser til tidsskriftartikler Ved bruk av tidsskriftartikler skrives først navnet på artikkelforfatter, årstall for utgivelse i parentes, tittelen på artikkelen skrives med vanlig skrift uten anførselstegn. Navnet på tidsskriftet kursiveres, etterfulgt av komma, så kommer nummeret på tidsskriftet og sidetall der artikkel står (nummer og sidetall skilles med kolon). Eksempel: Thoresen, V. (1994). Leker og utstyr for 6-åringer. Debattserien for barnehagefolk, 1: Referanser til Seriepublikasjoner Ved Stortingsmeldinger, Norges offentlige utredninger og lignende publikasjoner angis nøyaktig serietittel, samt evt. år og serienummer. Det som er felles for alle offentlig dokumenter er at tittelen kursiveres. Hvilken rekkefølge opplysningene kommer i er avhengig av hvilken publikasjon det er snakk om. Eksempler: NOU 1993:17 Levekår i Norge. Er graset grønt for alle? Norges offentlige utredninger. Finans- og tolldepartementet. Statistisk sentralbyrå, NOS Levekårsundersøkelsen 1991 NOU 1995:18 Ny lovgivning for opplæring Kunnskapsdepartementet (2006): Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Utdannings- og forskingsdepartementet. St.meld. nr. 20, , Vilje til forsking Referanser til avisartikler (i papirform) Ved henvisning til aviser skrives navnet på avisen i kursiv (punktum), deretter årstall og dato: Eksempel: Aftenposten november.

13 Kronikker skrives slik: Kuhnle, S. (1994). Europas velferd. Dagbladet. 19. september Referanser til digitale kilder Dokumenter i elektronisk form blir i økende grad tilgjengelig over Internett. Noe av hovedproblemet er at slike dokument ofte er veldig ustabile. Det vi vil vite: Forfatterens navn, utgivelsesår, tittel etterfulgt av [online], utgave, hvor den er utgitt (eks. serie), hvor du fant den (URL) og datoen du fant det på nettet. Dersom du ikke finner forfatter bruker du den minste organisatoriske enheten som utgiver. Eksempler: Zwilgmeyer,B. (2009) Endringer i formålsparagrafen 1 [online]. URL: ( ) Hafstad, A. (2002). Sosial status avgjørende for astma [online]. URL: ( ) Elektroniske tidsskrift Forfatterens navn, utgivelsesår, tittel etterfulgt av[online], årgang, nummer (i parentes), hvor i dokumentet du fant det (gjelder dersom du henviser til et sitat eller spesiell del og dokumentet har sidehenvisning e.l.), hvor du fant det (URL) og datoen du hentet det fra nettet. Church, K.B. (1995). People machines:on Robot-Consciousness. I: Psychology [online], 6 (15). URL: gopher://wwachaw.ai.univie.ac/psychology/1654/ ( ) Henvisninger til muntlige kilder, forelesninger, utstillinger og lignende Vi anbefaler at man kontakter kilden for å sikre at sitat eller gjengivelse blir korrekt og i tråd med kravet om lojalitet mot kilden. Ofte vil en foreleser vise studenten til kildene han selv har brukt. Om øvrige kilder oppgis opplysningene som er nødvendige for at leser kan kontrollere dem. For utstillinger og konserter oppgir man så vidt råd hvordan uttrykkene er dokumentert.

14 4.0 Generelle kriterier for en god oppgave En skriftlig fremstilling bør bære preg av at oppgaveområdet er dekket klar terminologi, dvs. at du definerer eller presiserer begreper som inntar en sentral plass i fremstillingen, og nytter disse konsekvent videre i oppgaven klar fremstilling både faglig og språklig med korrekt ortografi kunnskap innen oppgaveområdet, som kan dokumenteres ved henvisninger til litteratur grundighet og saklighet i argumentasjonen. Prøv å se problemfeltet fra flere synsvinkler. Dette gir et innblikk i at du ser nyansert på spørsmål som oppgaven stiller og at du klarer å vurdere flere forhold ved en sak. Det gir også innblikk i hvor godt egne vurderinger underbygges av kunnskap og evne til logisk resonnement balanse i stoffet: De enkeltproblemer en har skissert i innledningen bør bli drøftet etter den betydning de tillegges balanse mellom teoretisk og praktisk del. Dersom oppgaven du velger er tydelig todelt, eller du selv velger å gjøre dette, er det viktig å være oppmerksom på tendensen til å skrive for mye teori, og at det blir lagt for liten vekt på det praktiske. Bruk helst ikke mer teori enn det du klarer å anvende, eller vise betydningen av i den praktiske delen balanse konkretisering - generalisering. Du bør tilstrebe en balanse mellom egne erfaringer og andres (gjennom teori/forskningsresultater). Dersom du presenterer enten den ene eller det andre, vil oppgaven i det første tilfelle lett preges av et for konkret og i verste fall lite anvendbart opplegg. I det andre tilfellet kan oppgaven lett få slagside i retning av et for generelt og fjernt opplegg. Se for øvrig spesifikke kriterier for det enkelte fag og eksamen i fagplanene 5.0 Om dette vedlegget Anbefalingene rundt henvisninger og litteraturliste er basert på Helness, A., Izquierdo, J.M., Løken, A. & Wiltil, M. (2005). Gode råd for skriving av akademiske oppgaver. Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo (2. utgave) Her på URL: (rtf-filen kompendium ) ( ) Spangen, I. C. (2001): Henvisninger til kilder og utforming av litteraturlister (online) URL: ( ) For videre lesning anbefales Dalland, O. (1993). Metode og oppgaveskriving for studenter. 3.opplag Oslo: Gyldendal Larsen, A. K. (2007). En enklere metode. Veiledning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Oslo: Fagbokforlaget Sandvik, M. (2006). Skriving i lærerutdanningene. Oslo: Cappelen

15 RETNINGSLINJER FOR ARBEIDSKRAV - FLU ARBEIDSKRAV Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling samt sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav skal ikke gis gradert karakter, men skal bedømmes i form av godkjent/ikke godkjent, hvor godkjent er et vilkår for å kunne gå opp til eksamen. Eksempler på arbeidskrav er alle typer individuelle arbeider, gruppearbeider, obligatorisk deltaking i undervisning eller annet som er fastsatt i fag og studieplanen. 2. GODKJENNING Ansvarlig lærer i klassen vurderer og godkjenner arbeidskrav. 3. ANTALL FORSØK En student som får underkjent arbeidskrav får minimum ett, maksimum to nye forsøk for å fullføre samme arbeidskrav. Ikke levert arbeidskrav innen fastsatt frist, teller som et forsøk. Fagplanen for det aktuelle emnet/faget skal ha en beskrivelse av rammene for arbeidskravet, deriblant antall forsøk. 4. FRISTER OG VARSLING Ansvarlig lærer fastsetter frist for når arbeidskrav skal være gjennomført. Fristene for første, andre og eventuelt tredje forsøk informeres om når arbeidskravet deles ut til studentene. Disse fristene skal være like for alle klasser som gjennomfører arbeidskravet gjeldene studieår. Første frist må settes slik at studenten har mulighet til å gjennomføre et eller to nye forsøk. Siste frist kan ikke være senere enn 3 uker før eksamen som arbeidskravet er knyttet opp mot. Ingen arbeidskrav levert etter siste mulige frist vil vurderes. Når et arbeidskrav ikke godkjennes, skal studenten få skriftlig melding om dette fra faglærer på Fronter eller via e-post. Dersom siste frist for levering av utført arbeidskrav ikke overholdes, mister studenten adgang til eksamen det aktuelle studieåret. 5. UNNTAK FRA FRIST I spesielle tilfeller hvor det er umulig å levere til fastsatt frist på grunn av sykdom eller sterke velferdsgrunner, kan studieleder avgjøre at manglende innlevering ikke teller som et forsøk. Studenten har ansvar for å varsle studieleder umiddelbart dersom særskilte forhold fører til at man ikke kan levere til fastsatt frist. Studenten må dokumentere gyldig årsak. I all hovedsak godkjennes kun sykemelding fra lege. Slik dokumentasjon må legges fram for studieleder innen en uke etter innleveringsfristen. Siste frist kan imidlertid ikke være senere enn 3 uker før eksamen som arbeidskravet er knyttet opp mot, selv med gyldig grunn. 6. KONSEKVENSER VED IKKE GODKJENT/IKKE INNLEVERT ARBEIDSKRAV Ikke levert arbeidskrav innen angitt frist, teller som et forsøk. Dersom siste frist for levering av utført arbeidskrav ikke overholdes eller arbeidskravet ikke godkjennes innen siste frist, mister studenten adgang til eksamen det aktuelle studieåret. Eksamenskontoret sender studenten brev om at han/hun ikke lenger har adgang til eksamen.

16 7. VIDERE MULIGHETER VED IKKE GODKJENT ARBEIDSKRAV Studenter som ikke har fått arbeidskrav godkjent, kan levere arbeidskravet innen innleveringsfrist som gjelder for tilsvarende arbeidskrav påfølgende studieår. Studenten må selv ta kontakt med den aktuelle faglærer om godkjenning av arbeidskrav, og deretter melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Dersom en student har fått godkjent arbeidskravene, men er syk på eller ikke består eksamen, kan eksamen tas på nytt ved neste mulighet uten å måtte levere og få godkjent arbeidskravene på nytt. 8. ARBEIDSKRAVENES GYLDIGHET Arbeidskravene er gyldige helt til emnet revideres og nye arbeidskrav blir utformet, med mindre annet er fastsatt i studieplanen/fagplanen. 9. UTGIFTER KNYTTET TIL ARBEIDSKRAV Statlige institusjoner kan ikke kreve betaling av studenter utover materiell som kan sidestilles med læremidler. Obligatoriske arbeidskrav kan derfor ikke forutsette utgifter som må dekkes av studentene. 10. FUSK Reglene om fusk i lov om universitet og høgskoler 4-7 og 4-8 gjelder for arbeidskrav.