Smykkeseminar med snert

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Smykkeseminar med snert"

Transkript

1 Smykkeseminar med snert I januar ble det innkalt til et smykkekunstseminar i Oslo, og hovedstaden var for anledningen også døpt om til The Coolest Corner. Seminaret, som gikk over to dager, ga anledning til en viss grad av selvfeiring selvfølgelig. Men fra talerstolen kom det også en rekke påstander som, i større grad enn vanlig, tenderte mot kontroverser, problematiseringer og konflikt. tekst: christer dynna illustrasjon: samuel nyholm Marjan Unger møtte opp med sin sedvanlige stamina. Den nederlandske kunsthistorikeren har gjennom en mannsalder bidratt til å fremme en allmenn smykkedille, som hun selv helhjertet deler. Eller kanskje er det nå riktigere å si delte, ettersom hun i fjor, som årets inviterte foreleser under de faglig og sosialt intense Schmuck-dagene i München, tok bladet fra munnen og meddelte et pessimistisk og kritisk syn på smykkekunstens situasjon og fremtid. Unger innrømmer gladelig at hun står i ledtog med aktørene hun kritiserer, og at hun mer enn gjerne pisker dem for å få feltet «sitt» ut av dets aktuelle krise. Problematiseringen hennes av det sporet smykkekunsten har slått inn på, fremholdt Unger igjen i Oslo, da hun på ny også manet forsamlingen til å tre ut av «innavlede kretsløp», og gi opp selvdyrkingen. Arrogant Før hun selv entret salen i Oslo, nådde Ungers spissede budskap og tordentale fra i fjor ut i verden også i form av en pdf-fil. Likvel gjorde det inntrykk å høre henne vurdere at The Coolest Corner kom på «det verst tenkelige tidspunkt, ettersom denne smykkekunsten i dag er døende og i ferd med å gjøre seg overflødig fordi den er for arrogant til å ta innover seg hva det er som skjer i den virkelige verden». Understatements ligger ikke for seniorer som vil «kick some ass» på en måte som får ungdommen til å rette seg i ryggen, så da Unger talte til studentene, ba hun dem innse at forhold som de ikke styrer over, i stor grad vil avgjøre hvem av dem som vil klare seg som kunstnere. De i Ungers øyne lite realietsorienterte kunstutdannelsesinstitusjonene ble kritisert for «fremdeles å utdanne kunststudenter i optimisme, og for å lære dem at innsatsen deres betaler seg, uten å fortelle dem at vel så mye avhenger av hell og tilfeldigheter». I Ungers spåkule synes det overhode å være lite rom for hell med det første, for krisen har festet grepet. Likevel mente Unger at en reorientering var mulig, om man ville og maktet å fire på kunstnerambisjonene. «Smykker er overalt, det er noe folk kjøper fremdeles. Ved å kjøpe slikt tilfredsstiller mennesker sine behov og hemmelige begjær», sa Unger, og spurte retorisk: «Dere trenger vel ikke alltid å provosere?» før hun konkluderte med at når smykkekunsten går inn for å være et «separat kunstfelt», gjør det den for arrogant for dens eget ve og vel. Og, fremdeles med et smil om munnen, kom så Unger til det store spørsmålet, adressert til Norden, The Coolest Corner; «Do you want to take part in a fatigued and overripe movement?»

2 Emosjonelt og sosialt Uten å vente på svar, gikk Unger i tu med selve denne bevegelsen. Begrepet sikter til det fra 1960-tallet av gryende estetiske opprøret som sprang frem av den nye ungdomskulturen. Estetikken er blitt kalt «radikale smykker» fordi den søkte å bli et alternativ til den tradisjonelle, borgerlige estetikken, og gi en annen forståelse av hva smykker kan være og gjøre. Kunsthistorikernes særlige fokus har i den anledning vært på Nederland og Tyskland, også dels England, der body art motiverte enkelte til å vende seg vekk fra tradisjonelle, edle smykker og heller annamme en friere estetikk. Etter å ha vært dens medløper i over 30 år, kritiserer Unger bevegelsen for ensidig dyrking av sin frihet og ekspressivitet, og for dermed å ha overgitt viktige verdier, så som aspektet av at smykker også har sosiale og emosjonelle verdier. Norden forsinket? Samtidig som hun konkluderte med at den nederlandske og tyske utviklingen ikke var så mye å trakte etter lenger, ønsket Unger implisitt den nordiske smykkekunsten «velkommen etter». Slik sett var budskapet hennes også på linje med den historieskrivingen som fremmes av Liesbeth den Besten, som også talte på seminaret. Hun er en annen viktig nederlandsk kunsthistoriker med stor affinitet for smykkekunsten, og gitt et særlig ansvar i kraft av å sitte som juryeleder og velge ut blandt arbeider innsendt til the Coolest Corner-utstillingen. Selv om Ungers blikk for smykkekunstens nærstående endelik ikke deles av den Besten, forfekter også hun at Amsterdam og München var arnestedet for denne smykkekunsten, som springer ut fra et knippe små, radikale miljøer i disse byene. Det den Besten derimot skildrer enda tydeligere enn Unger, er bildet av en forsinket, nordisk modernisme. I sitt katalogbidrag til Coolest Cornerutstilling ens engelskspråklige publikasjon, minner hun om at man i Norden var sene til å melde seg på denne bevegelsen. Og hun minner om at man på kontinentet først på 1980-tallet rettet oppmerksomhet mot smykkekunst fra Norden: «Det gikk lang tid før Europa ble på det rene med at det fantes kontemporær smykkekunst i de nordiske landene, og dette skjedde først etter at den kontemporære smykkekunsten allerede hadde nådd en viss modenhet i andre land. Utslag av radikal og freakete smykkekunst var alt blitt historie i sentralog Vest-Europa da det ble tydelig at noe var i bevegelse i de nordiske landene også.» I motsetning til hva Unger muligens ville ha gjort, vektlegger ikke den Besten hell og tilfeldigheter i sin tolkning av denne historien. I stedet beskriver hun en særegen, nordisk holdning som hun mener kom i veien for de nordiske smykkekunstnerne som eventuelt hadde nok bagasje til å gjøre suksess utenfor eget revir: «. vågemot synes å være akkurat hva som Tone Vigeland, halssmykke (1985), stål, gull kt, 24 cm ytre diameter. Foto: Nasjonalmuseet, Oslo. Aino Favén, Garland (2010) plastposer, polyesterduk, 35 cm. Foto: Foto: Coolest Corner. mangler hos mange smykkekunstnere i de nordiske landene. Det synes å være en allmenn nordisk moral, som sier man skal vise normal oppførsel, være gjennomsnittlig og ikke spesiell og en følelse av menneskelig likeverd, noe som kan holde folk igjen og være et hinder for fremskritt og for å overskride uskrevne lover.» Politisk forstått estetikk Beskrivelsen av sosial kontroll eller moral i Skandinavia er vel noe karikert, men favner nettopp den uskrevne Janteloven: «Du skal ikke tro at du er noe» så bildet av en nordisk fargeløs, ikke-opponerende karakter har rot i virkeligheten. Likevel finner jeg en slik forklaring på at den nordiske smykke-estetikken frem til 1980-tallet ikke har fulgt samme utvikling som på kontinentet, som noe søkt. Andre relevante særtrekk og fenomen, er at de relativt små landene i Skandinavia siden 70-tallet har vært ansett som noe av den moderne verdens mest avanserte land, noe som gir et bilde av samfunn i modernismens fortropp. I særdeleshet svensk industri og dansk design medvirket til at Norden erobret større markeder ute i verden enn det demografien skulle tilsi. Dermed Konrad Mehus, Bolesølje (med eske) (2012), sølv, potteskår, mynter, perlemorsknapp, tinnboks, 86x27mm (boks 101x34mm). Foto: Coolest Corner. blir heller ikke den Bestens tabloide argument om kulturelt skapte, mentale sperrer, veldig troverdig. Skjeler man til politisk ståsted og ideologi blant studentene som de estetiske utdannelsene rekrutterte under og 80-tallet, fremstår nok den svake interessen disse hadde for det den Besten kaller å bli «akseptert av og inngå i det internasjonale, kontemporære smykke-nettverket», mindre mangelfull og mer villet. Hos den Besten heter det at «being contemporary has to do with an eagerness to be part of an international scene instead of a local one», så ifølge henne må en kunstner bryte ut og satse utenfor hjemmemarkedet for å regnes som «kontemporær». I dag er dette muligens relevant, men under den kalde krigens epoke var ikke verden så global som i dag. Den var delt i to. Mange kunsthåndverkere adopterte liksom kunstnerne en radikal anti-kommersiell holdning. Fremfor å jobbe for industrien eller å se etter mesener eller samlere, ville de selv selge egne arbeider gjennom verkstedsutsalg direkte til bruker. Aksepten for andre, formidlende mellomledd, som gallerister, var lav, fordi man anså at disse kreftene bare kapitaliserte på deres kreativitet. Følgelig ble denne delen av kunstmarkedet underutviklet i Norden, slik også den Besten er inne på. Nordens demografi ligner heller ikke det urbaniserte Nederland eller industrialiserte Tyskland, og de store geografiske avstandene i de folketallmessig små nordiske landene forklarer også De store geografiske avstandene i de folketallmessig små nordiske landene forklarer også hvorfor kunstnerne her opptrer annerledes enn sine kolleger på kontinentet. Kim Buck, Bonsai I og II(/V) (2012) bjerkegreiner med utskjæringer, ca 150mm. Foto: Kim Buck. hvorfor kunstnerne her opptrer annerledes enn sine kolleger på kontinentet. Amerikanske røtter At man i denne lokale konteksten søkte å selge bredt til alminnelige folk, formet kunstnerens autonomi og estetiske frihet så den pragmatisk nok ble preget av en viss påholdenhet, og slik både estetisk og ideologisk utviklet seg på tvers av de idealer som spesialiserte markeder i de store byene på kontinentet dikterte. Mot et slikt politisk-estetisk bakteppe fremstår seminar-innlegget til Jorunn Veiteberg mer relevant. Veiteberg er en norsk kunsthistoriker, hvis teorier har fått stort nedslagsfelt i kunsthåndverkskretser i Vesten, og hun har samme grad av innsikt i og oversikt over smykkekunsten her som sine nederlandske kolleger. Likevel kritiserte hun deres, og den av bransjen allment aksepterte, ensidige vektleggingen av Amsterdam München-aksen, og hun forsøkte å så tvil om hvorvidt diskursen som ledet frem til den radikale, nye smykkekunsten først oppstod i kjølvannet av 1960-tallets politiske oppvåkning og kritikk. Fremfor baby boom-generasjonen og 68-erne pekte Veiteberg i sitt innlegg på at etterkrigstidens USA fikk frem viktige utstillinger med nye typer av smykker, i form av en estetikk som ble skapt dels med henblikk på behovet for å gjenoppbygge samfunnene (og markedene) som lå i grus etter andre verdenskrig. Ustillingen som Veiteberg konkret pekte på, Modern jewelry under 50$, ble i 1946 første gang arrangert av Walker Art Institute i Minneapolis, USA. Serien av utstillinger som fulgte hadde en viss suksess, men utover noe spredt omtale på nettsider som handler om kontemporær smykkekunst, finner en i dag ikke mye vedrørende dette kapittelet i smykkekunstens historie

3 Ray og Charles Eames, lachair (1947). Foto: Meg Allan Cole/www.enderbynest.blogspot.no I 1947 kom en tilsvarende konkurranse-utstilling som Modern jewelry under 50$ i stand på MOMA. Dette toneangivende kunstmuseet i New York viste da frem lavt priset møbeldesign, og bidro dermed til at en hvit loungechair i glassfiberarmert plast ble ikonifisert, enda Ray og Charles Eames først mange år senere lyktes i å fremstille stolen industrielt. Undertiden fikk ideen deres likevel stor innflytelse på den organiske, moderne estetikken, og dermed også på designhistorien. På invitasjonene fra Walker Art Institute sendte allehånde kunstnere inn ny, rimelig smykkeestetikk både i form av unikaer og design skapt for masseproduksjon. Kanskje man, kun ut ifra navnene på de deltagende kunstnerne og katalogenes sort-hvite reproduksjoner av disse smykkeeksemplene, kunne påvise former for estetisk eller ideologisk slektskap med de holdningene som senere ble fremmet i Skandinavia? En direkte virkningshistorie fra utstillingene i Minneapolis kan være utfordrende. Men en slik form for biografisk orientert kunsthistoriemetode, som det den Besten leverer ved å henvise til hvordan enkelte radikale smykkekunstnere «også frekventerte et Fine artmiljø», er jo i dag hvor fokuset gjerne er på diskurs og tankegods heller ikke den eneste gangbare metoden. i andre land og å sikte seg inn på å vise arbeidene sine på så mange internasjonale smykkevisninger som det er mulig». En multippel, kontemporær kunstscene I 2013 må man nok også stille spørsmål ved hvor gyldig dette å angi smykkekunsten som et kontemporært estetisk uttrykk med en dertil naturlig plass på den store kontemporære kunstscenen er, på samme tid som man forfekter at interessene til en liten, eurosentrisk klikk i München og Amsterdam skal trekke opp grensene for denne estetikken. Det hegemoniske syn på denne «aksens» fortreffelighet fortrenger fort dynamikken og de energiene man finner på den kontemporære billedkunstens mer globaliserte arenaer. På samtidskunstfeltet har man helt måttet gi opp tanken om at kunstens ypperste bevegelser utgår fra enten Paris eller New York. Den kontemporære kunstens bevegelser formes av logikken i varehandelens globale, kommersielle forgreininger på samme tid som andre, mer idealistiske posisjoner slik de dyrkes frem og synliggjøres i for eksempel lokale biennaler er av avgjørende betydning for utviklingen. Ikke bare har dette gitt samtidskunsten adgang til flere kontinenter eller kulturer der det også kan etableres nye markeder det har også gjort disse stedene til leverandører av kunstnere, som har andre typer bagasje og perspektiver enn dem vestlig kunstsyn har vært tuftet på. Selv om noen enkeltinstitusjoner tillegges sterkere utsagnskraft enn andre, råder likevel stor frihet og mangfoldighet, og mot denne bakgrunnen er det vanskelig å dele den Bestens dystre observasjon av at smykkekunsten, På samtidskunstfeltet har man helt måttet gi opp tanken om at kunstens ypperste bevegelser utgår fra enten Paris eller New York. liksom annen kontemporær kunst, «lider under egen fremmedgjorthet fra alle dem som ikke er blant de innvidde i den innerste sirkelen» fordi dette er prisen man betaler for sin «freedom of creation». Diagnosen lyder nær identisk med Ungers smykkekunstkritikk, men kan ikke i en enkel håndvending utvides til også å gjelde kontemporær billedkunst. I alle fall ikke tatt i betraktning de kødannelsene som har oppstått utenfor gamle kunstmuseer som f.eks. Versailles, der man har ryddet sine saler og sokler for eldre kunst og i stedet forsøker å lokke publikum med samtidskunst. Nå er det heller ingen dårlig idé å lytte til det smykkekunsten selv sier, og det som karakteriserer mange seminarer på kunsthåndverkfeltene, er at utøvere selv får komme til orde på lik linje med teoretikere. I Coolest Corner-seminarets program ble kunsthistorikerne supplert av en rekke kunstnerpresentasjoner. Så foruten å levere en praksis, ser det ut til at kunstnerne også blir «tatt med på råd». Statement rettet mot Unger Coolest Corner ble også kalt januars smykkebonanza, med henvisning til listen over sidearrangementene, som talte 13 utstillinger herunder Aftermath, en vandreutstilling etter et initiativ av Sigurd Bronger, som åpnet på Gustav Vigelands Museum. Gjennom en årrekke er Bronger representert hos en viktig nederlandsk formidler, Galleri Ra, og i kraft av denne forbindelsen er han den norske smykkekunstens link til Amsterdam. Men Bronger er også eksponent for det ideologiske tankegodset som farget over på mange kunsthåndverkere i Norge på 70-tallet; han uttrykker nemlig selv at han ikke er kommersiell. Bronger oppgir å lage under ti nye arbeider i året, kanskje bare fem, og innrømmer at i årenes løp har smykkene hans heller ikke solgt i noen særskilt grad. Han anser etter eget sigende også at det garanterer en viss kunstnerisk frihet å ha arbeidsinntekt ved siden av kunsten. At hans estetiske uttrykk viser standhaftighet, skyldes dermed ikke at han er blitt et offer for sin egen suksess, men at konseptet han jobber etter, tåler tidens tann. Bronger er dermed på mange måter radikal både på en kontemporær måte à la den den Besten skisserer, samtidig som han uttrykker en nordisk tenkemåte. Fra München til Oslo Ved å sette opp Aftermath med tre norske kolleger og fire utenlandske, som har «gått München-skolen», fremstår utstillingen som et strategisk statement. Utstillingstittelen peker i denne retningen. Bronger skriver selv i katalogen at Aftermath-begrepet Diskutabel definisjon Gitt den korte aksen hun meisler ut sin definisjon av kontemporær smykkekunst fra, bør ikke den Bestens oppskrift på hva som gjør smykkekunsten kontemporær, appliseres overalt. Definisjonen hennes av kontemporær smykkekunst resulterer i at den nordiske grenen må avfeies fordi smykkekunsten her i for sterk grad hjemsøkes av fortidens strukturer og tenkning. Dermed er det, ifølge den Besten, bare i den yngste generasjonen smykkekunstnere her i Norden hun finner eksempler på noen som har valgt å bli «avhengige av å selge gjennom smykkegallerier Annika Åkerfelt, Men on spheres (2008), porselen, dekaler, sølv, stål, plastkabel,30x30x800mm. Foto: Coolest Corner

4 Reinhold Ziegler, Orange Pouch (2012), leather, silver, nylon Foto: Aftermath. Sigurd Bronger, No more fear of flying (brosje/anheng) (1995), herdet skum, sølv, gull 18kt, mikromotor, 60x50x110mm. Foto: Nasjonalmuseet, Oslo. betegner «det som etterfølger det som har vært», og sier at utstillingen er ment som «et innlegg i diskusjonen om hvor veien videre går for denne kunstformen». Samtidig skal aftermath-begrepets opphav i landbruket vektlegges, for der angir det den eller de avlinger man høster der man allerede har sanket markens grøde. Aftermath-utstillingen i januar kom symbolske ni måneder etter at Unger holdt sin tale i München, dit den er på vei denne våren. At Aftermath er skrudd sammen i et ønske om å parere Ungers kritiske «pessimisme» til feltet, ble enda tydeligere under seminar-programmet, da de fire mannlige Aftermath-utstillerne talte fra scenen. Ikke samlet som et rockeband, men i tur og orden. Bronger forklarte i et intervju fra scenen at på Aftermath deltok kunstnere som alle behersker et høyt nivå av craftmanship, eller håndverkskunnen, samtidig som de også makter å håndtere avanserte tanker om kunst. Arbeidene som vises har således et høyt refleksjonsnivå, og for å gjøre det poenget enda tydeligere, forklarte han at dette ikke var et forsøk på å redegjøre for en trend. Tvert imot oppgir katalogen at Aftermath gir «en oppsummering av viktige utviklingstrekk innen den kontemporære smykkekunsten». Med andre ord skuer utstillingen, som både i Oslo og i München vises innenfor rammen av museer, både bakover og fremover, ifølge Bronger. Zieglers søken Reinhold Ziegler, som er Brongers norske medutstiller, gikk på scenen og talte om sin egen «Søken etter en dypere forståelse av smykker». Etter å ha snakket kort om sin utvikling som smykkekunstner, trakk Ziegler opp noen lange linjer innenfor smykkekunsthistorien, før han konkluderte med at han søkte «noe mer åndelig», eller soulfull, enn det han fant her og i familiebedriften, som han hadde forlatt. Ziegler, som også berørte betydningen av yoga og dessuten Zen-tenkningens begrep om «Death of the ego», vektla sitt prosjekt som et «counter project». Han fastslo at «sosial distinksjon er overvurdert»; «social distinction is overrated». Fremfor et antropologisk fotografi tatt i Mexico av en talisman båret av en naken mann fotografert bakfra erklærte han at «Dette er veien videre for smykkekunsten». Foruten høy grad av finish og pertentlige detaljer, er et viktig karakteristika i Zieglers egne arbeider at de tilsynelatende ikke omfavner smykkekunstbevegelsens trang til å bryte ut eller være ekspressiv for ekspressivitetens skyld. Og til forskjell fra oppdriften i Brongers ballonger, utforsker Ziegler gjennom sin praksis betegnende nok objekter som friksjonsfritt innretter seg etter tyngdekraften. I Aftermath viser han blant annet frem en liten skinnpung med glidelås, som bevitner at håndverksaspektet også veier tungt. Under foredraget relaterte Ziegler selv denne pung-formen til talisman-motivet. Men arbeidet som vises i utstillingen, er bare fylt med riskorn. Han overlater til den enkeltes forestillingsevne å si hvordan og med hvilket innhold anhenget fylles for å få en amuletts kraft. Problemstillingen Ziegler reiser og hans terminologi («quest» og «counter project») reflekterer deler av Ungers analyser i det at også hun søker å stagge troen på individualismen, som har blitt et mantra i den kontemporære smykkekunsten. Men mens Unger fremstår pragmatisk orientert Man kan ikke tenke seg en effektiv talisman om ikke den svarer på en konkret bestilling og et uttalt behov fra den som søker beskyttelse ved å bære den. i og med at hun fastslår at smykkekunstnerne igjen bør kunne søke nye typer samarbeid med industrien, og formgi salgbare designsmykker (fashion jewellery) for motehus, peker Ziegler mot helt andre veier, for ikke å si sfærer. For der Ungers retrett «bare» dikterer faget tilbake til å tjenestegjøre for borgerskapet (i form av et middelklassedominert merkevaremarked), gir Zieglers talisman-motiv et bilde av en ny estetisk praksis, utstyrt med ren åndelig bagasje. Ideene hans fremstår mystiske og tegner bildet av en ny smykkekunst skapt nærmest i «medisinmannens tegn», for en talisman oppstår ikke bare av ritualer, men behøver også troen på ånder og andre usynlige krefter. Den folklorikk og overtro som Ziegler dermed også peker på, gir utsikter til en førmoderne virkelighetsforståelse. Man kan ikke tenke seg en effektiv talisman om ikke den svarer på en konkret bestilling og et uttalt behov fra den som søker beskyttelse ved å bære den. Dermed bryter ideen tvert med den Bestens definisjon av kontemporær smykkekunst, ettersom hun krever at den «ikke lar kunden bestemme hvordan arbeidet skal se ut». Det er derimot en mulighet for at det åndelige rommet Ziegler åpner, deler inngangsparti med Ungers kritikk, for et slikt åndelig fellesskap ville utvilsomt kunne være en god remedie om man søker å konsolidere den nye smykkekunsten i det samfunnet den oppstår. Swarm angriper problemstillngen Utover Zieglers kunstneriske og noe lektoraktige «bekymringsmelding», som dessuten fanget opp mye av Ungers kritikk, bød sideprogrammet til seminaret på enda en utstilling som penset inn på problematiseringen av individualismen. Den norske smykkekunstneren Nanna Melland, med fartstid fra Akademiet i München, åpnet utstillingen Swarm ved Oslos største bibliotek, og søkte å involvere publikum. Svermen eller flokkens bevegelser versus individenes frihet til å følge sitt eget hode, var noen av problemstillingene Swarm reiste, men det lot til at Melland verner om retten til individualisme heller enn motsatt. Det tjener kan hende også som advarsel mot overdreven tro på at konsoliderende, kollektive idealer utgjør en løsning på smykkekunstens relative isolasjon. Dette blir fort problematisk, i og med at det også gir åpning for at majoritetens vilje og nye, eller gamle, hegemonier oppstår. Balansekunsten består i å være kollektiv uten at armslaget og muligheten for å tenke og leve på andre måter enn majoritetens, innskrenkes. Frihetene som 26 27

5 Sennetts grunntese, også for begge disse perspektivene, er en holdning som av franskmenn kalles «juste-milieu» altså å bruke akkurat rett (på)trykk for å få de riktige tingene til å skje. Han sier blant annet at sympati for andre ikke er en essensiell faktor, men at empati er tilstrekkelig og særlig verdifullt. Sennett foreskriver en viss nonchalanse eller distanse som et gode i samfunnets tjeneste. Lillian Eliassen, Courage (2012), støpeleire, kobber, 43x36cm. Foto: Lillian Eliassen den såkalte 68-generasjonen banet vei for, har medvirket til at tidligere usynlige minoritetsgrupper nå har fått sine stemmer hørt større makt til kvinner, større frihet for homoseksuelle, etniske minoriteter, psykisk syke og andre samfunnsgrupper. Sosiolog og filosof Richard Sennett diskuterer i sine to seneste bøker, The Craftsman og Together, hvilken holdning man som medborger i dag bør innta om man skal forhandle frem ikke et ideelt samfunn, men et reelt samfunn. Pragmatikeren Sennett stiller seg til venstre for sentrum i anglosaxisk politikk, og prediker betydningen av sunne sosiale forbindelser som han mener støttes av ritualer. Gode ritualer gis en sentral plass i hans seneste bok, mens The Craftsman fremmer en definisjon som utgår fra håndverkerens tette forbindelse og kjennskap til sitt materiale og de ulike teknikker han kan bearbeide dette med. Potensielt stor betydning Nordens små stater, som har utviklet og praktiserer den sosialdemokratiske samfunnsmodellen, er demografisk relativt homogene. Her har man en nyttig ballast, som behøves for å skape reelt kollektive løsninger, og som kanskje også kommer til uttrykk i estetikken. For likhetsidelogien som disse demokratiene bygger på, er ikke konstant. Den er gjenstand for forhandlinger og individuell posisjonering, både i form av politikk og i hvordan hverdagslige uttrykk og små ritualer gjennomføres. I dette materialet, tett på det virkelige livet, ligger kan hende svaret på hvor smykkekunstfeltet kan høste sosiale og emosjonelle verdier og et mulig marked som kan betjenes med en kombinasjon av lokal estetikk og internasjonal stil. Smykkekunstnere var i laugenes tid omreisende handelsfolk, men de slo seg ned der de fant seg et marked. Den akademiserte kunnskapsformidlingen som i dag råder ved utdanningsinstitusjonene, bør makte å gi studentene luft nok under vingene til at de også klarer å bevege seg i ulike deler av samfunnene de er en del av. For i det ligger en åndelig og sosial frihet, med potensielt større betydning enn å nå en skare spesielt interesserte som frekventerer de samme galleriene i de samme, gamle byene. 28

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time Påmelding

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

MARGUERITE DURAS MICHELLE PORTE STEDENE EN SAMTALE MED MARGUERITE DURAS OVERSATT AV HANNE ØRSTAVIK

MARGUERITE DURAS MICHELLE PORTE STEDENE EN SAMTALE MED MARGUERITE DURAS OVERSATT AV HANNE ØRSTAVIK MARGUERITE DURAS MICHELLE PORTE STEDENE EN SAMTALE MED MARGUERITE DURAS OVERSATT AV HANNE ØRSTAVIK FORLAGET OKTOBER 2016 FORORD AV HANNE ØRSTAVIK Stedene viser en grunnholdning til hvordan være i verden.

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Telemark kommunikasjonsstrategi

Telemark kommunikasjonsstrategi Telemark kommunikasjonsstrategi 1 2 Kontraster som strategi Den overordnede ideen for den den visuelle identiteten til Telemark er kontraster som utfyller hverandre. I fargelæren heter det komplementære

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker. Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

«SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!»

«SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!» Brøset barnehage «SJÅ! HØYBALLAN HAR PÅ REGNKLÆR!» KORT OM PROSJEKTET Et prosjekt om høyballer, hvor vi har fulgt en åker gjennom et helt barnehageår. Det som egentlig skulle bli en helt annen tur, endte

Detaljer

Kunsthåndverk 2013. Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling 22.9. 15.12.2013 KUNSTINDUSTRIMUSEET, ST. OLAVS GATE 1

Kunsthåndverk 2013. Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling 22.9. 15.12.2013 KUNSTINDUSTRIMUSEET, ST. OLAVS GATE 1 Kunsthåndverk 2013 Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling 22.9. 15.12.2013 KUNSTINDUSTRIMUSEET, ST. OLAVS GATE 1 FORMIDLINGSPROGRAM KUNSTHÅNDVERK 2013 «Kunsthåndverk 2013» er Norske Kunsthåndverkeres juryerte

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Rektor Gerd Tinglums tale ved studiestart , Universitetsaulaen i Bergen, Muséplassen 3, mandag 22. august kl

Rektor Gerd Tinglums tale ved studiestart , Universitetsaulaen i Bergen, Muséplassen 3, mandag 22. august kl Rektor Gerd Tinglums tale ved studiestart 2016-2017, Universitetsaulaen i Bergen, Muséplassen 3, mandag 22. august kl. 10.30-12 Dear guests, colleagues and students: On behalf of Bergen Academy of Art

Detaljer

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Dans i Drammen Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke anmelder utstillingen Trisha Brown Company i Nøstetangenrommet, Drammens Museum. Utstillingen står til

Detaljer

TOPRO for Oma og Opa. Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet

TOPRO for Oma og Opa. Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet DEFINERE FOKUS Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet "Mennesker som deler et behov for mobilitetshjelp utgjør ikke en homogen gruppe hva gjelder smak, verdier, interesser og sosiale og

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17.

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17. VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN 1 TABLÅER CRISPIN GURHOLT Lillehammer Kunstmuseum Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer 21. april 17. juni 2012 KORT OM FORMIDLINGSOPPLEGGET Lillehammer Kunstmuseum

Detaljer

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

100% Et fotografisk prosjekt om vår psykiske helse

100% Et fotografisk prosjekt om vår psykiske helse 100% Et fotografisk prosjekt om vår psykiske helse Hvem kan kalle seg 100 % frisk? Våren 2010 skal 38 studenter fra Bilder Nordic School of Photography flytte grenser. Vi retter linsene våre innover i

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen Stephen Shore 1 Fotografen av Anne Marit Hansen Selvlært fotograf Steven Shore brukte et 35 mm kamera med film som måtte fremkalles i mørkerom. Som en selvlært fotograf måtte han også lære seg fremkallingsprosessen.

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Hva menes egentlig med. «Museer som flerkulturell arena» Per B. Rekdal Tidl. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Hva menes egentlig med. «Museer som flerkulturell arena» Per B. Rekdal Tidl. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Hva menes egentlig med «Museer som flerkulturell arena» Per B. Rekdal Tidl. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo OBS! Det som følger er grove generaliseringer som er ment å nyansere om veldig banale

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger TRASTAD SAMLINGER MUSEUM OG GALLERI FOR OUTSIDER ART Outsider Art Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger «Folk flest tror å mene at kreativt talent må være forankret i en logisk, intellektuell

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Passing Understanding

Passing Understanding Passing Understanding 0 Passing Understanding Stenersenmuseet, Oslo, 2000 Et rom vevd av papirremser Arbeidet er bygget av 45 stk. 18 m lange papirremser med årstall trykket på (laser utskrift) Remsene

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

Juvente i Arbeidsplan Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017.

Juvente i Arbeidsplan Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017. Juvente i 2017 Arbeidsplan 2015 2017 Vedtatt av landsmøtet i 2015. Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se ut i 2017. For at vi skal nå disse målene er det ikke nok at bare landsstyret

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

1) Hvordan og hvorfor skal vi jobbe med barns medvirkning?

1) Hvordan og hvorfor skal vi jobbe med barns medvirkning? 1) Hvordan og hvorfor skal vi jobbe med barns medvirkning? Hvorfor - For å bli hørt og sett - Bli selvstendig/tenke selv - Mestringsfølelse - Holdninger videre i livet - Plikter og rettigheter/regler -

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Keitsch 2001 Seminar Lecture Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene

Detaljer

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur Lillevollen barnehage HAKKEBAKKESKOGEN KORT OM PROSJEKTET Småbarnsavdelingen i Lillevollen barnehage har tatt tak i barnas interesse for Torbjørn Egners bok om Hakkebakkeskogen. De har jobbet med sang,

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Keitsch 2001 Seminar Lecture

Keitsch 2001 Seminar Lecture Bærekraft-diskursen Finne løsninger som både ivaretar miljøhensyn og økonomisk vekst (reformistisk) Inneholder tenkning omkring nye virkemidler (imaginative) Bærekraft-diskursen blir av Dryzek inndelt

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Designjungelen. Lærerveiledning

Designjungelen. Lærerveiledning Designjungelen Lærerveiledning Lærerveiledning En stor rosa filtelefant svever våkende over gulvet. Kanskje vokter den over eggene som ligger litt lengre bort? Det som ser ut som farget elefantavføring

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

Reportasjefotografen Rodsjenko

Reportasjefotografen Rodsjenko Reportasjefotografen Rodsjenko Fra Tupitsyn, The Soviet Photograph, Yale University Press, 1996 [tilt] # 2 2011 Fo to Side 1 I 1928 og et par år framover skaper Aleksandr Rodsjenko et nytt uttrykk for

Detaljer

Kritikkens forgreninger

Kritikkens forgreninger Hans Chr. Garmann Johnsen, Terje Dragseth, Oddbjørn Johannessen og Hans Kjetil Lysgård (red.) Kritikkens forgreninger Om samfunnskritikk i litteratur og samfunnsvitenskap Høyskoleforlaget N O R W E G I

Detaljer

PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK

PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK PHOTOSHOP SOM GROVSLØYD ARVE RØD, KUNSTKRITIKK LUCAS BLALOCK - ASSISTED CAMERA Peder Lund 16. november, 2013-12. januar, 2014 Arve Rød, Kunstkritikk, desember 2013 Er fotografiet dødt? Det er kanskje en

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Santa Lucia. et adventspill. Medvirkende:

Santa Lucia. et adventspill. Medvirkende: Santa Lucia et adventspill av Axel Hambræus oversatt av Vera Melland Medvirkende: 1. Søster Ensomhet 2. Søster Lætitia 3. Søster Serena 4. Søster Barmhjertighet 5. Søster Tro 6. Søster Irene 7. Søster

Detaljer

APPENDIKS B Geminittenes kalendersystem

APPENDIKS B Geminittenes kalendersystem 1 APPENDIKS B Geminittenes kalendersystem Det geminittiske året har 247 dager og er oppdelt i 13 måneder a 19 dager. (13 x 19 = 247). Geminittene opererer med en nullte måned Kloden, til Oksygenklodens

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

SPØRSMÅLSKJEMA. Hva mener du selv museenes rolle som aktiv samfunnsaktør innebærer?

SPØRSMÅLSKJEMA. Hva mener du selv museenes rolle som aktiv samfunnsaktør innebærer? Innledning: Denne spørreundersøkelsen handler om norske museumsansattes erfaringer i arbeid med kontroversielle eller følsomme tema. I dagens samfunn forventes at museer i større grad enn før opptrer som

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

NOTAT NR. 2-2011 UDDANNELSE FOR DE MANGE. Av Lars Olsen. Omtale

NOTAT NR. 2-2011 UDDANNELSE FOR DE MANGE. Av Lars Olsen. Omtale NOTAT NR. 2-2011 UDDANNELSE FOR DE MANGE Av Lars Olsen. Omtale 2 NOTAT NR 2-2011 RAPPORT NR. X 2011 Omtale av Uddannelse for de mange av Lars Olsen (Gyldendal DK 2011). Skrevet av Julie Lødrup Kr. Augusts

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring

Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring Fylkesmannens privatskolemøte «I skolen skal man træde varsomt, for der bliver mennesker til -!» (Fra H. C.

Detaljer

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder Øystein Wiik Best når det virkelig gjelder Om forfatteren: Med utgangspunkt i sin karriere som sanger og skuespiller har Øystein Wiik jobbet som motivator og foredragsholder, nasjonalt og internasjonalt,

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

SERO - Brukervennlighet i fokus

SERO - Brukervennlighet i fokus SERO - Brukervennlighet i fokus Det er fint at Sero er norsk fordi det muliggjør tett kontakt uten for mange mellomledd. Tett oppfølging og mulighet til å diskutere problemer med produsenten er viktig

Detaljer

MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM

MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM Bodø Røde Kors og Kunst og kultursenteret gjennomførte i forbindelse med tv-aksjonen et fotoprosjekt rettet mot enslige mindreårige flyktninger

Detaljer

Den digitale tidsklemma

Den digitale tidsklemma Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

SILVIA PAPAS GALLERI PINGVIN. 30. januar - 20. februar 2010

SILVIA PAPAS GALLERI PINGVIN. 30. januar - 20. februar 2010 SILVIA PAPAS GALLERI PINGVIN 30. januar - 20. februar 2010 RAPPORT FRA 2010 Velkommen til åpning av utstillingen Rapport fra 2010 Lørdag den 30.januar kl. 12 18 malerier for salg Kunstneren er tilstede.

Detaljer

press review DET Menneskelige mønster hannah ryggen I vår tid Kunsthall Oslo 5. Mars -24. APRIL 2011

press review DET Menneskelige mønster hannah ryggen I vår tid Kunsthall Oslo 5. Mars -24. APRIL 2011 press review DET Menneskelige mønster hannah ryggen I vår tid Kunsthall Oslo 5. Mars -24. APRIL 2011 Det menneskelige mønster Hannah Ryggen i vår tid Hannah Ryggen, Gerd Arntz, Anna-Eva Bergman,

Detaljer

Å lykkes med et skoleprosjekt

Å lykkes med et skoleprosjekt Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Eventyrskogen PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

Eventyrskogen PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Tusseladden barnehage, Bodø. PROSJEKTTITTEL «Eventyrskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN Prosjektet Eventyrskogen omfatter alle fagområdene i rammeplanen, men spesielt følgende kapittel: 3.3

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer