Terrorisme - krig eller kriminalitet?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Terrorisme - krig eller kriminalitet?"

Transkript

1 Ugradert Luftkrigsskolen HOVEDOPPGAVE LKSK II/2 Modul VI Terrorisme - krig eller kriminalitet? Skrevet av: Steinar Skaar Kull 55 Luftkrigsskolen 2006-MARS

2 BERIKTIGELSE De meninger og konklusjoner som kommer til uttrykk i denne hovedoppgaven står utelukkende for forfatterens egen regning. De representerer ikke Luftkrigsskolens- eller Luftforsvarets offisielle mening.

3 Innhold 1 Innledning INTRODUKSJON KRIG OG TERRORISME PROBLEMSTILLING AVGRENSNINGER OG FORUTSETNINGER DEFINISJONER METODE OG STRUKTUR Legitime aktører STATEN OG IKKE STATLIGE-ORGANISASJONER STATENS UNIKE STILING I VESTLIG KULTURFORSTÅELSE MEN INTET VARER EVIG VOLDSMONOPOLET IKKE-STATLIGE AKTØRERS LEGITIMITET, LEGALITET OG REKKEVIDDE IKKE-STATLIGE AKTØRER I KRIG Krigskompetanse og folkerett En realpolitisk tilnærming til krigskompetanse Krig uten krigskompetanse Konklusjon krigskompetanse Krig HVA ER KRIG? FENOMEN ELLER IDÉ KRIGENS TRANSFORMASJON HVA DEFINERER KRIGEN FOLKERETTENS DEFINISJON KRIG SOM AKTIVITET Konsekvenser Aktører Virkemidler Kan krigen defineres? NÅR ER KRIGEN LEGITIM? Legitim autoritet Rettferdig grunn Rett intensjon Proporsjonalitet, siste utvei og rimelig håp om å lykkes Konklusjon rettferdig krig Terrorisme HVA ER TERRORISME? HVA SKILLER TERRORISME FRA ANNEN VOLDSANVENDELSE TERRORISME SOM LEGITIM KAMPFORM TERRORISME SOM ULOVLIG STRIDSFORM ER TERRORISME EN KRIGSHANDLING? Konklusjon

4 2 1 Innledning 1.1 Introduksjon Denne oppgaven er en analyse av om ikke-statlige aktører kan oppfattes som legitime aktører i krig, og hvorvidt terrorisme utført av slike aktører kan anses som krigshandlinger. Det kan herske liten tvil om at den USA ledete operasjonen i Afghanistan høsten 2001 hadde alle krigens kjennetegn. Kampen mot terror hadde materialisert seg i rene krigshandlinger, delvis mot et regime (Taliban), og delvis mot en ikke-statlig organisasjon (Al-Qaida). Anders G Romarheim skriver i sin hovedoppgave om propaganda i USAs krig mot terrorisme: In the early 21st century a focal point of scholars, politicians and the news media has been the global war on terrorism. Efforts to combat the new and more deadly generation of terrorism have become a major concern for most key actors in international politics, and none more so than the United States of America the target of the 9/11 attacks in The attacks on New York s World Trade Center are among the most spectacular terrorist attacks ever to occur in the Western world. 1 Clausewitz beskriver krig som en konkurranse mellom viljer. Den som til slutt greier å tvinge sin vilje på motstanderen har seiret. Det er liten tvil om at det Clausewitzianske krigsbilde skisserer en krig mellom stater. Clausewits utsagn om at Krig er fortsettelse av politikk, men med andre midler underbygger statens unike rolle som krigførende part. Max Webers tese om statens voldsmonopol peker i samme retning. Konflikten som beskrives i Romarheims oppgave er imidlertid ikke, med unntak av krigen mot Taliban-regimet, en krig mellom stater. Ikke-statlige aktører er en vesentlig del av det konfliktbilde som beskrives over. En sentral oppgave i denne drøftingen blir følgelig å undersøke hvilken plass ikke-statlige aktører har i det internasjonale konfliktbildet. Krig og kriminalitet er begreper med forskjellige konnotasjoner. Krig gir assosiasjoner til eksistensielle problemstillinger, til statens overlevelse. Det er rimelig å anta at begrepet krig brukt i Norge vil gi assosiasjoner til andre verdenskrig, Vietnamkrigen eller Gulf-krigen. Utover det assosiative, så innebærer krig et eget begrepsapparat, og ikke minst et særskilt plikt- og rettighetsregime 2. Kriminalitet gir helt andre assosiasjoner enn krig. I begrepet kriminalitet er det naturlig å anta assosiasjoner som tyveri, vold, individ, politi og rettsvesen. Mens krig som begrep vil preges av typiske kollektive assosiasjoner (staten, alle, eksistens), vil kriminalitet ha tilsvarende helning mot individuelle (innbrudd, individ, vold). Til 1 Romarheim, Anders, (2005) Crossfire of Fear, Universitetet i Oslo, s 1 2 Plikt og rettighetsregimene tilknyttet krig kan utledes av begrepene Jus ad Bello og Jus in Bellum, altså når det er rett å gå til krig, og regler for hvordan krigen skal utkjempes, f.eks Genevkonvensjonene

5 3 kriminaliteten hører også et særskilt plikt og rettighetsregime 3. Det er med andre ord rimelig å hevde at til begrepene krig og kriminalitet hører forskjellige assosiasjoner, plikt- og rettighetsregimer. Kriminalitet er politiets og rettsvesenets domene, krigen har tilhørt Forsvaret og militærvesenet. I norsk offentlighet er dette den grunnleggende og dypt forankrede sannhet. På bakgrunn av denne grunnleggende forståelse har staten innrettet seg med institusjoner som håndterer henholdsvis kriminalitet eller krig. Denne forståelsen er imidlertid kun meningsfull hvis det eksisterer et klart skille mellom begrepene. Det må være åpenbart hva som er kriminalitet, og hva som er krig. Hvis skillet ikke er åpenbart, hvis det er uklart hva som er krig og hva som er kriminalitet, så er det naturlig å anta at dette har konsekvenser for hvordan staten innretter seg. Hovedtesen i dette arbeidet er at fremveksten av kraftfulle ikke-statlige aktører bidrar til at skillet mellom krig og kriminalitet er uklar og at dette ble særlig synlig gjennom handlingene utført av Al-Qaida. 1.2 Krig og terrorisme This is not a criminal action, this is war 4. USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld uttalte dette i en av sine første samtaler med president Bush etter terroraksjonene den 11. september 2001 i USA. Etter denne hendelsen ble utsagnet war on terror brukt i en rekke sammenhenger. George Bush, Donald Rumsfeld, Tony Blair og også norske politikere har brukt begrepet krig i sammenheng med terrorisme. Før den 11. september ble imidlertid terrorisme i all hovedsak oppfattet som et kriminalitetsproblem. Britene hadde sine utfordringer i Irland (IRA), Spania hadde sitt Baskerland (ETA). Fra 1970-tallet var vi kjent med grupperinger som Baader-Meinhof i Tyskland og de Røde Brigader i Italia. Krig var ikke et relevant begrep for å beskrive handlingene som disse organisasjonene utførte. De ble i all hovedsak ansett som kriminelle handlinger, og gjerningspersonene ble utsatt for strafferettslig forfølgning. I Sør-Amerika har en rekke stater, hvis regjeringer i varierende grad har vært diktaturer med ulik grad av legitimitet, blitt utsatt for forskjellige opprørsgrupperinger. Disse grupperingene har i de fleste tilfeller hatt radikale samfunnsomveltninger som sin primære målsetting, og følgelig ønsket politisk makt i den region eller stat hvor de har operert (f eks Sandinistene i Nicaragua). Deres operasjoner har i hovedsak blitt rettet mot det eksisterende regimets maktbaser (politi, militære og offentlig forvaltning). Terror mot tredjepart ble i mindre grad 3 Med plikt og rettighetsregime menes sentrale elementer i rettsstaten som f.eks et nasjonalt lovverk, politi- og påtalemyndiget og rettsvesenet forøvrig. 4 Scarborough, Rowan (2004), Rumsfelds war,washington D.C. s 1

6 4 benyttet 5. Tilsvarende kan en finne frigjørings eller opprørsbevegelser i en rekke land. I disse tilfellene har krigsbegrepet ofte vært brukt, gjerne i form av opprørskrig, frigjøringskrig eller geriljakrig. Slik bruk av krigsbegrepet finner også en viss støtte i Genevekonvensjonens tilleggsprotokoll av Men angrepet på USA i september 2001 var annerledes. Dette var første gang en ikke-statlig organisasjon gjennomførte et angrep på en nasjons statsbærende og økonomiske symboler i et slikt omfang, og med en slik kraft. Dette var ikke en stats angrep på en annen stat. Det var heller ikke en amerikansk gruppering som hadde som målsetting å endre de interne politiske forholdene i USA. Angrepet ble gjennomført av en ikke-statlig organisasjon, hvis raskt navn ble allment kjent; Al-Qaida. USAs fiende var vanskelig å få øye på. Hvem var han, hva ville han, og hvorfor ble handlingen gjennomført? Rumsfeld kalte handlingen an act of war. I henhold til folkeretten anerkjennes krig i all hovedsak som et begrep som kan benyttes for å beskrive en konflikt mellom stater. USAs de facto behandling av terrorismetrusselen etter 11. september kan imidlertid vanskelig beskrives som annet enn krig. Operasjonene Enduring Freedom i Afghanistan, og Iraqi Freedom i Irak er gjennomført som krigsoperasjoner med militære midler. Retorikken rundt disse operasjonene har i stor grad vært preget av krigens språk. War on terror har blitt et begrep som i betydelig grad påvirker internasjonale relasjoner, og som gjennom blant annet militære tap, terroraksjoner i vestlige land og flere staters særlovgivning har betydning for hver enkelt av oss. 1.3 Problemstilling Når ikke-statlige aktører anvender vold, defineres dette ofte som terrorisme. Det norske syn på terrorisme er at dette er en særlig alvorlig form for kriminalitet. Dahl går i sin bok Håndbok i militær folkerett langt i å avvise at ikke-statlige aktører kan oppfattes som legitime aktører i en internasjonal væpnet konflikt 7. Også den norske Fellesoperative doktrine beskriver krig som en tilstand mellom stater 8. Odelstingsproposisjon 61 ( ) drøfter i det alt vesentlige terrorisme fra et strafferettslig synspunkt 9. Synet om at terrorisme er en særlig alvorlig form for kriminalitet synes også å være dypt forankret i det norske Politidirektoratet 10. Felles for disse er at det er handlingen selv som definerer dens status. Motivet for handlingen anses ikke som definerende for hvordan den bør behandles. Med dette 5 Ian Beckett beskriver en rekke opprørsbevegelser i sin bok Modern Insurgencies and Counter-Insurgencies. De aller fleste av disse organisasjonene opererte innenfor et begrenset geografisk område, som oftest innen den stat hvor de hadde sin primærinteresse, og nærliggende områder mar 06 7 Dahl, Arne Willy (2003) Håndbok i militær folkerett, Oslo, s 27 8 Forsvarets Fellesoperative Doktrine, (2000) Del A, grunnlag s 26 9 Odelstingsproposisjon 61, Intervju med Bjørn Henrik Lund, Politidirektoratet, 25 jan 06

7 5 utgangspunkt er det åpenbart at ikke-statlige aktører ikke kan være legitime aktører i en krig. Jeg vil i denne oppgaven drøfte hvorvidt det likevel er aspekter ved det internasjonale konfliktbildet som tilsier at ikke-statlige aktører kan være legitime aktører i en krig. Oppgaven vil være en teoretisk drøfting av de forhold som har betydning for slike aktørers status, og dernest hvordan dette kan påvirke oppfattelsen av terrorisme som kampform. Problemstillingene som skal besvares blir følgelig: Krigen mot terror ; kan ikke-statlige aktører anses som legitime aktører i internasjonale væpnede konflikter? Kan terrorisme utført av slike aktører anses som krigshandlinger? 1.4 Avgrensninger og forutsetninger Jeg vil i denne oppgaven benytte begrepene ikke-statlige aktører og ikke-statlige organisasjoner for å beskrive det samme fenomen. Med ikke-statlige aktør må med andre ord forstås en organisatorisk enhet, og ikke et individ. Oppgavens tittel er: Terrorisme - Krig eller kriminalitet?. Terrorisme anses i norsk offentlighet primært som et kriminalitetsproblem, og det er allmenn enighet om at terrorhandlinger kan straffeforfølges. Denne oppgavens fokus vil være hvorvidt det er mulig å definere terrorisme innenfor et krigsbegrep. Jeg vil derfor i liten grad drøfte hvorvidt terrorisme også er kriminalitet, da dette anses som gitt. Ikke-statlige aktørers deltagelse i væpnede konflikter medfører betydelige utfordringer i forhold til å skille kombattanter fra ikke-kombattanter. Det faller utenfor denne oppgavens målsetting å drøfte denne identifikasjonsproblematikken. Internasjonale kommersielle selskaper er betydelige ikke-statlig aktører, med politiske agendaer. Det faller utenfor denne oppgavens målsetting å drøfte deres betydning. 1.5 Definisjoner Oppgaven er i betydelig grad definitorisk. Med dette menes at begreper som brukes søkes definert gjennom drøftingen. Begrepet Vesten må imidlertid avklares før den videre drøfting. Med Vesten forstås i denne oppgave den politiske og filosofiske tradisjon som ligger til grunn for den sekulariserte forståelse av forholdet mellom stat og individ. Vesten brukes i denne oppgaven primært som en idé og i mindre grad som et sted. Vesten kan i all hovedsak defineres som Vest-Europa og Nord-Amerika. Begrepene stat, ikke-statlig aktør/organisasjon, krig og terrorisme vil bli definert gjennom drøftingen i oppgaven.

8 6 1.6 Metode og struktur Denne oppgaven er primært basert på studier av faglitteratur, informasjon fra internett samt intervjuer med ressurspersoner innen området. Oppgaven drøfter problemstillingene i forhold til juridiske perspektiv, statsvitenskap, filosofi, etikk og militærteori. Oppgaven er i liten grad empirisk, men primært teoretisk-analytisk. Det empiriske materialet benyttes for å underbygge de teoretiske drøftinger og konklusjoner. En vesentlig del av oppgaven vil være å etablere et teoretisk og empirisk grunnlag som muliggjør en drøfting av ikke-statlige aktørers status som legitime aktører i en krig. Et slikt grunnlag må inneholde elementer som er av avgjørende betydning for disses status. Således vil oppgaven drøfte begrepene; Staten, krig og terrorisme relatert til ikke-statlige aktørers status i forhold til disse begrepene. Staten er den anerkjente aktør i internasjonale forhold. Internasjonal politikk og folkerett dreier seg i all hovedsak om forholdet mellom stater. En grunnleggende faktor for å drøfte ikke-statlige aktørers legitimitet i internasjonale konflikter ligger i forståelsen av statens bakgrunn, rekkevidde og begrensninger. Det er vesentlig for den videre drøfting at forholdet til statsbegrepet er definert. Jeg vil videre drøfte hvorvidt de realpolitiske internasjonale forhold har betydning for ikke-statlige aktørers politiske status. Krig er, slik drøftingen vil vise, intet presist begrep. Jeg vil derfor drøfte krigsbegrepet slik at det gir analytisk verdi. En drøfting av krig som begrep må nødvendigvis inneholde en drøfting av krigens transformasjon. En hovedtese i denne oppgaven er at det har skjedd en endring i konfliktbildet som har betydning for hvilken status og legitimitet som kan tillegges ikkestatlige aktører. Terrorisme er i likhet med krig ikke et selvinnlysende begrep. Begrepet er notorisk vanskelig å definere presist, selv om flere har forsøkt. Jeg vil i denne oppgaven drøfte terrorismebegrepet, og derigjennom utlede en definisjon som kan anvendes for den videre drøftingen av hvorvidt terrorisme kan anses som krigshandlinger. Et vesentlig poeng i denne drøftingen vil være terrororganisasjoners egen oppfatning av sin virksomhet i et krigsperspektiv. Jeg vil til slutt berøre noen konsekvenser av å betrakte terrorisme som krigshandlinger i stedet for kriminalitet.

9 7 2 Legitime aktører 2.1 Staten og ikke statlige-organisasjoner En drøfting av hvorvidt en ikke-statlig aktør representerer en legitim aktør i en internasjonal væpnet konflikt krever en drøfting av hvilke faktorer som skaper slik legitimitet. Det er åpenbart at staten har en slik legitimitet. Dette følger av folkeretten og av internasjonal sedvane forøvrig. Statens stilling som monopolist på krigskompetanse er imidlertid under betydelig press. Det er derfor nødvendig å avklare statens rolle, og hvilke forhold som kan virke inn på denne da dette vil ha betydning for vurderingen av ikke-statlige aktørers rolle. Kapittelet vil derfor starte med en drøfting av statens unike stilling i vestlig kulturforståelse, og hvorfor dette representerer en utfordring for statens voldsmonopol. Den neste del av dette kapittelet vil ta for seg utviklingen av ikke-statlige aktører, og hvordan disse har fått, eller tiltatt seg, legitimitet på bekostning av staten. Et vesentlig poeng i denne delen vil bli å drøfte hvordan fremveksten av slike aktører kan begrense statens suverenitet. Jeg vil deretter drøfte hvilken betydning dette kan ha for statens monopol på krigskompetanse. Jeg vil til slutt drøfte hvorvidt slike ikke-statlige aktører kan anses som legitime aktører i en internasjonal væpnet konflikt. 2.2 Statens unike stiling i vestlig kulturforståelse Grunnlaget for internasjonal politikk er et samfunn av stater. FNs hovedforsamling er satt sammen av representanter for stater. Sikkerhetsrådet representerer stater, fem faste medlemmer, mens de øvrige av rådets medlemmer roterer blant FNs medlemsnasjoner. Folkerettens primære subjekt er staten 11. Internasjonale konvensjoner dreier seg hovedsaklig om staters forhold til hverandre. Stater inngår avtaler som anses som bindende for signatarmaktene, herunder alle organisasjoner og individer som er underlagt disse statenes lovgivning. Det må følgelig være rimelig å hevde at staten har en særstilling som aktør på den internasjonale arena. Andre aktører, det være seg ikke-statelige organisasjoner eller individer, har på ingen måte hatt den samme betydning som staten. Statens særskilte status er imidlertid verken naturgitt eller spesielt gammel. Det er vanlig å føre den moderne nasjonalstatens opprinnelse tilbake til freden i Westfalen i Europa hadde nettopp gjennomlevet den høyst traumatiske 30-årskrigen, og behovet for en ny orden var påtagelig. Det viktigste prinsipp som westfalerfreden tilsynelatende frembrakte var prinsippet om statens territorielle suverenitet. Westfalerfreden innebar et skille mellom datidens føydalisme og den moderne staten. Suverenitetsprinsippets grunntanke er at statens territorium er ukrenkelig, at innbyggernes religion avgjøres av statslederen og at stater er 11 Dahl, Arne Willy (2003) Håndbok i militær folkerett, Oslo, s 19

10 8 likeverdige. Det som skjer innenfor statens grenser er med andre ord ikke noe som vedkommer andre stater. Benjamin de Carvalho henviser i sin artikkel Den westfalske fetisj i internasjonal politikk til Hans Morgentau som i sin bok Politics among nations hevder at: the rules of international law were securely established in 1648, when treaty of Westphalia brought the religious wars to and end, and made the territorial state the cornerstone of the modern state system 12 De Carvalho hevder imidlertid at Westfalertraktatenes betydning for fremveksten av det moderne statssystem er overdrevet, og har fått en nærmest mytisk status. Mjøset beskriver hvordan det italienske system av bystater representerte forløperne til nasjonalstaten 13. Det sentrale poenget her er at den moderne staten som idé oppstod i Europa. Referansene for statens tilblivelse ligger i europeisk maktpolitikk med utgangspunkt i transformasjonen fra et føydalsamfunn til et samfunn av nasjonalstater. Statens gradvise innføring har igjen betydning for individenes opplevelse av lojalitet. Mens lojalitet tidligere ble forventet til kongen, lensherren eller den øverste geistlige i regionen, ble individets lojalitet gradvis rettet mot staten. Hobbes vil hevde at det oppstår et kontraktuelt forhold mellom individ og stat. Det er folket som gir staten dens legitimitet. Individet oppgir rettigheter til livsutfoldelse, mot at staten sørger for at individet har beskyttelse. Gjennom konkrete politiske prosesser (som etablering av nasjonalstater) og politisk tenkning og filosofi (som hos Hobbes) blir staten hjørnesteinen for internasjonal politikk i Europa. De store europeiske nasjoner etablerer seg etter hvert som kolonimakter, og systemet for statsdannelser eksporteres følgelig. Statens internasjonale suksess kan derfor ses i sammenheng med europeisk ekspansjonisme i det 19. og 20. århundrede. Det er imidlertid rimelig å hevde at staten ikke har hatt den samme gjennomslagskraft i alle samfunn. I andre samfunn ivaretar klanen mange av nasjonalstatens funksjoner. Individets lojalitet er ikke rettet mot regjeringen, men mot familien eller klanen. Som sådan har systemet mange fellestrekk med det en kunne forvente å finne i det føydale Europa. Afghanistan, Balkan og Tsjetsjenia kan tjene som eksempler hvor man kan finne slike konstellasjoner. Felles for disse er at statens legitimitet og rekkevidde i mindre grad anerkjennes. Folket kan også i slike samfunn tjene som legitimerende faktor, men da i forhold til andre konstellasjoner enn staten. En av de grunnleggende utfordringer ved gjenreisningen av Afghanistan ligger i 12 De-Carvahlo, Benjamin, Den westfalske fetisj i internasjonal politikk, Internasjonal politikk, s 9 13 Birkeland, Åsmund (red) (1997) Den moderne staten, Pax, s 98

11 9 forsøket på å skape en nasjonalstat i en kultur som ikke har tradisjon for en slik måte å organisere samfunnet på. Nasjonalstaten oppstod følgelig i Europa i en særskilt kulturell, historisk og politisk kontekst. Denne konteksten er avgjørende for å forstå staten og dens rekkevidde som fenomen, og dens unike stilling i vestlig kulturforståelse. 2.3 Men intet varer evig Ut fra ovenstående betraktninger kan utviklingen av det moderne statssystemet oppfattes som en dynamisk prosess, som følge av samspillet mellom politisk tenkning og politiske realiteter 14. Prosessen har ikke vært statisk, med klare start og endepunkter. Det er derfor rimelig å hevde at denne prosessen fremdeles er levende. Staten og de prinsipper den bygger på kan, med andre ord, ikke være konstante størrelser. Politiske realiteter og politisk tenkning vil påvirke statens utvikling, og følgelig statens rekkevidde. Coker hevder at; hvis staten ikke utvikler seg vil den dø 15. Suverenitetsprinsippet utfordres også på en rekke områder. En kan i prinsippet tenke seg tre faktorer som påvirker suverenitetsprinsippet. Det første er de tilfeller hvor staten selv velger å avgi suverenitet til overstatlige organisasjoner. EU og NATO er typiske eksempler på slike. Det andre er tilfeller hvor suverenitetsprinsippet veies mot andre prinsipper som for eksempel menneskerettigheter. Et eksempel på dette er blant annet FNs aksept av intervensjon som et virkemiddel i tilfeller hvor freden er truet 16. Sikkerhetsrådet kan vedta å intervenere der hvor de anser at kriteriene for intervensjon er tilfredstilt. Statenes suverenitet gjelder ikke uavkortet hvis FN pakten legges til grunn. Et annet eksempel er begrepet humanitær intervensjon. Med humanitær intervensjon må forstås at forholdene internt i en stat er av en slik karakter at andre stater eller sammenslutninger av slike finner det nødvendig å gripe inn. Dette kan være i forhold til alvorlige menneskerettsbrudd, en stats manglende evne til å håndtere naturkatastrofer og tilsvarende forhold. Coker hevder om krigen i Kosovo i 1999 at: In holding governments accountable for the treatment of their own citizens, the western world has redefined sovereignty for the first time since the Westphalia Conference Arend og Beck har en omfattende opplisting av tilfeller hvor begrepet humanitær intervensjon har kunnet komme til anvendelse. Felles for de fleste av disse er at grunnlaget for 14 De-Carvahlo, Benjamin, Den westfalske fetisj i internasjonal politikk, Internasjonal politikk s Coker, Christopher, intervju 7 feb 06, London School of Economics 16 FN pakten, kapittel VII 17 Coker, Christopher (2001) Humane warfare, London, s 22

12 10 intervensjonene var og er omstridt, og at det i få, om noen tilfeller, har vært det rent humanitære aspekt som har vært utslagsgivende for de intervenerende stater 18. Retten til humanitær intervensjon er følgelig omstridt. Det siste tilfellet er når ikke-statlige aktører enten får, eller tiltar seg makt som tradisjonelt har vært ansett å tilhøre statens suverenitet. Palestine Liberation Organisation (PLO) kan tjene som et eksempel på en organisasjon som ble oppfattet som en legitim representant for det palestinske folk. PLO ble derfor ble ansett å ha et sett med attributter som normalt tilhører staten. Blant annet fikk Yasser Arafat i 1974 taletid i FNs hovedforsamling, et privilegium som ellers stort sett er forbeholdt statsledere, og høytstående representanter for stater 19. De reelle internasjonale politiske prosesser utfordrer deler av substansen i suverenitetsprinsippet. Stater må således anta at de har et avgrenset handlingsrom i forhold til handlinger som det er bred internasjonal enighet om er uakseptable. Denne påstanden må selvsagt modifiseres av de realpolitiske forhold. Store og mektige nasjoner kan i større grad enn mindre bevilge seg handlingsrom. Kinas bruk av dødsstraff og USAs behandling av fanger i krigen mot terror er omstridt, men medfører lite for disse nasjonene utover et visst diplomatisk press, og tidvise demonstrasjoner fra ymse ikke-statlige organisasjoner (Amnesty internasjonal m.fl). En oversettelse av Thukydids utsagn om maktforholdene i internasjonal politikk synes like relevante i dag: Den store gjør det han har makt til å gjøre, den lille gjør det han må 20 Statens status og posisjon som det eneste relevante subjekt i internasjonal politikk utfordres følgelig på flere områder. I denne oppgaven er det ikke-statlige organisasjoners inntreden på områder som i vestlig tradisjon har vært ansett som rene statsanliggender som er vesentlig. 2.4 Voldsmonopolet Til staten hører enkelte særskilte attributter som ikke kan tillegges andre organisasjoner. Hvis de ikke kan tillegges andre organisasjoner enn staten, så vil disse attributtene være konstituerende for staten. I følge Max Weber anerkjente definisjon er voldsmonopolet konstituerende for staten. Det er denne attributt som skiller staten fra andre organisasjoner. "The state is a human community that (successfully) claims the monopoly of the legitimate use of force within a given territory" Arend, Anthony C & Beck, Robert J (1993) International Law & the use of Force, London mar Wæver, Ole, Introduksjon til studiet i internasjonal politikk, s feb 06

13 11 Andre organisasjoner enn staten kan følgelig ikke benytte vold, og hevde at dette er legitimt. Av dette følger at det kun er staten som kan etablere et voldsapparat, som politi og militærvesen, for å ivareta organisasjonens sikkerhet. Konsekvensen av voldsmonopolet er at ikke-statlige organisasjoner ikke kan holde seg med et voldsapparat. En organisasjon som gjør dette vil utfordre statens legitimitet, og følgelig dens eksistensgrunnlag. En naturlig følge av Webers syn er at voldsanvendelse som ikke skjer i regi av staten verken er legitim eller legal. Det er følgelig kun stater som legitimt kan benytte makt mot individer eller organisasjoner internt i staten, eller som kan benytte makt mot eksterne aktører (utenfor staten). Av dette følger igjen at krig utelukkende kan være en tilstand mellom stater. Ikke-statlige aktører som utøver vold kan verken hevde at dette er legitimt eller legalt, og utsetter seg for statens strafferettslige system. Voldsmonopolet utfordres imidlertid på flere områder. På den ene side, så bidrar statene selv til at voldsmonopolet fragmenteres. Et kanskje ubetydelig eksempel på dette er tilstedeværelsen av private vaktselskaper på et hvert kjøpesenter. Det er neppe riktig å hevde at dette er en utfordring av statens voldsmonopol, i og med at det er klare restriksjoner for hva slike vaktselskaper kan utføre. De kan imidlertid tjene som eksempler på at staten ikke lengre greier å oppfylle alle deler av den Hobbesianske kontrakt mellom stat og individ. Staten greier ikke alene å tilveiebringe tilstrekkelig sikkerhet for sine borgere. Et mer eklatant eksempel på utfordringer på statens voldsmonopol kan finnes i Irak gjennom den store tilstedeværelsen av private sikkerhetsselskaper. Disse selskapene opererer på oppdrag fra staten (USA), og kan således oppfattes som en del av statens voldsmakt. På den annen side så er dette private selskaper, hvis primære interesse ligger i de økonomiske muligheter, og ikke i statens interesser. Det er mulig å trekke paralleller mellom disse selskapene og de leiehærer som opererte i det pre-westfalske Europa 22. Christopher Coker hevder at det kun er et tidsspørsmål før disse befinner seg i regulære kamphandlinger 23. Private selskapers inntreden for å utføre slike aktiviteter utgjør en åpenbar utfordring på Webers definisjon av voldsmonopolet. Dernest, så utfordres voldsmonopolet av kraftfulle politiske ikke-statlige aktører. Betydningen av slike aktører vil bli drøftet senere. 22 Matlary, Janne H og Østerud, Øyvind (2005) Mot et avnasjonalisert forsvar, Oslo 23 Coker, Christopher, intervju 7 feb 06, London School of Economics

14 12 Statenes egne bidrag til fragmentering av voldsmonopolet, sammen med fremveksten av ikkestatlige aktører bidrar til at en betydelig desimering av voldsmonopolets gjennomslagskraft som konstituerende for staten. 2.5 Ikke-statlige aktørers legitimitet, legalitet og rekkevidde En særlig utfordring for statens autoritet og status i det internasjonale samfunn ligger i fremveksten av kraftfulle ikke-statlige organisasjoner (ISO). Christopher Coker hevder at slike organisasjoner er en naturlig og integrert del av hva han kaller the global government system of the world 24. Coker hevder at det er umulig å drive internasjonalt arbeide uten deltagelse av slike organisasjoner. Han viser til at tyngden av vestlig u-hjelp kanaliseres gjennom ISOs, og at det ikke ville være mulig å gjennomføre nasjonsbygging uten disse. Coker viser blant annet til at International Campaign to Ban Landmines (ICBL) fikk gjennomført landminekonvensjonen som siden er blitt ratifisert av flere stater. I sum hevder Coker at en rekke diplomatiske funksjoner overlates til ikke-statlige organisasjoner. Så hevder Coker at vi har de ikke-statlige organisasjonene som har en annen agenda, som for eksempel Al-Qaida og tilsvarende organisasjoner. Disse er politiske organisasjoner som opererer globalt. Coker hevder at disse prinsipielt ikke er forskjellige fra de først nevnte. HAMAS betydelige popularitet hos det palestinske folk skyldes ikke minst deres sosiale innsats på Vestbredden og i Gaza. Forskjellen mellom HAMAS og Fatah på den ene siden og for eksempel Greenpeace på den andre, er at disse har brukt, og muligens fortsatt bruker vold eller terror som et av flere virkemiddel for å nå sine målsettinger. Dernest at de i liten grad respekterer internasjonale konvensjoner for krigføring og rettsikkerhet 25. Disse organisasjonene kan da bli gjenstand for negative sanksjoner fra stater eller allianser av slike. Coker går langt i å hevde at det kan være legitimt å føre krig mot slike organisasjoner. Et tilsvarende syn gir Creveld uttrykk for i artikkelen The Fate of the State 26. Crevelds hovedtese i denne artikkelen er at en del av de attributter som staten tradisjonelt besitter, delvis overføres til, eller overtas av, ikke-statlige eller overstatlige enheter. Som eksempel på det siste nevner Creveld EU og ikke minst FN. Som eksempel på det første nevner han multinasjonale selskaper, media og forskjellige terroristorganisasjoner. Felles for dem er, som Creveld hevder: What they all have in common is that they either assume some of the functions of the state or manage to escape its control. Being either much larger than states, or without geographical 24 Coker, Christopher, intervju 7 feb 06, London School of Economics 25 Ibid 26 Creveld, Martin Van, (1996), The Fate of the State, Artikkel i Parameters vol I, 1996

15 13 borders, they are better positioned to take advantage of recent developments in transportation and communication. The result is that their power seems to be growing, while that of the state declines 27 Cokers og Crevelds syn er at de ikke-statlige organisasjoner delvis får, og delvis tar makt, der hvor denne tidligere lå hos staten. En rimelig konklusjon av dette syn er at ikke-statlige organisasjoner i større grad må anses å ha plikter og rettigheter som stater. Hvilke plikter og rettigheter det her er snakk om er ikke innlysende. Det har formodningen mot seg at en ikkestatlig organisasjon kan gis rettigheter for sine medlemmer tilsvarende statsborgerskap. Det er også usannsynlig at slike organisasjoner kan anses å ha rettigheter i forhold til å etablere et lovverk for sine medlemmer som har forrang fremfor statlig lovverk. En kan imidlertid anta at de kan gis enkelte diplomatiske funksjoner som bl.a. Coker nevner. Når landminekonvensjonen i 1998 drives frem av en ikke-statlig organisasjon ICBL 28, så er det rimelig å hevde at dette skyldes at organisasjonen har fått en statslignende legitimitet i det internasjonale samfunn. En tilsvarende posisjon må også antas for det internasjonale Røde Kors, og andre organisasjoner som driver humanitært arbeide. Hvis dette gjelder for Røde Kors og ICBL, så er det, som Coker hevder, rimelig at det tilsvarende anføres for organisasjoner som PLO, IRA og etter hvert Hamas. PLO oppnådde vesentlig anerkjennelse som representant for det palestinske folk. IRA oppnådde å bli anerkjent som forhandlingspartner i Nord-Irland, og Hamas har nylig vunnet et demokratisk valg på Vestbredden og i Gaza. Felles for disse er at de er ikke-statlige politiske organisasjoner og de at har brukt terrorisme som middel for å nå sine mål. Det er derfor flere eksempler på at ikke-statlige organisasjoner av denne typen over tid også har fått statslignende attributter som ikke er ulike de som er nevnt for ICBL eller Røde Kors. På den annen side så er det rimelig å hevde at anerkjennelse som politisk organisasjon med statslignende attributter ikke har blitt gitt så lenge organisasjonene har hatt terrorisme som vesentlig ingrediens i sin virksomhet. Anerkjennelsen fra statlige og overstatlige organ (som FN og EU) kom etter transformasjon til en mer rendyrket politisk organisasjon. Et eksempel kan finnes i at PLOs internasjonale anerkjennelse økte vesentlig etter at de fravek sin terroristiske linje. Det er videre et poeng at de organisasjonene som har oppnådd slik internasjonal anerkjennelse har utgangspunkt i et definert folk i form av etnisitet eller territorium. PLO representerte det palestinske folk, ANC de sorte Sørafrikanerne. Deres 27 Creveld, Martin Van, (1996), The Fate of the State, Artikkel i Parameters vol I, mars 06

16 14 politiske grunnlag var sekulært og deres forankring lokal. De hadde også et politisk utgangspunkt, en sak, som høstet betydelig internasjonal sympati. Lia viser til betydningen av globalisering som årsak til fremveksten av internasjonale ikkestatlige organisasjoner med betydelig politiske ambisjoner. Globalisering legger forholdene til rette for transnasjonale grupperinger som ikke har en særskilt geografisk tilhørighet. Lia beskriver dette som: The term transnationalism was introduced precisely to fill a gap in the prevailing state centric paradigm to denote interactions between non-state actors, that is international interactions that are not directed by states. 29 Det sentrale poeng i den videre drøfting i denne oppgaven blir om slike organisasjoner også kan oppfattes som legitime deltagere i internasjonale væpnete konflikter. 2.6 Ikke-statlige aktører i krig War is clearly not an exclusively state activity, was not in the past and is not in the present, as the rise of non state warfare in the Balkans, for example painfully exemplifies. 30 Som beskrevet i forrige punkt så representerer fremveksten av ikke-statlige aktører, med politiske interesser betydelige utfordringer på en rekke områder for forståelsen av staten som suveren aktør. Jeg vil i dette kapittelet drøfte hvorvidt dette betyr at slike aktører også kan tillegges krigskompetanse. Dette er en viktig drøfting fordi den vil angi hvilke rettigheter og plikter partene har, og hvilke virkemidler de legitimt kan anvende i en konflikt. Hvis en ikke-statlig aktør besitter krigskompetanse, så kan krigens virkemidler benyttes av både denne aktøren og dens motpart. De involverte kan, såfremt de ikke begår krigsforbrytelser, ikke anses å være kriminelle, men må oppfattes som kombattanter med de plikter og rettigheter det medfører. Begrepet krigskompetanse er i utgangspunktet et presist og juridisk begrep. Folkeretten kjenner utelukkende stater som legitime aktører i krig. Jeg vil imidlertid i det følgende argumentere for at den formaljuridiske tilnærmingen ikke evner å reflektere de reelle forhold i den internasjonale utviklingen. En drøfting av krigskompetanse kan ikke bare vurderes fra et folkerettslig ståsted, men må også reflektere realpolitiske og etiske betraktninger. Statens krigskompetanse følger av forestillingen om statens suverenitet, og den politiske utvikling i kjølvannet av blant annet Westfalen-traktatene. Hvis ikke-statlige aktører skal kunne anses å besitte krigskompetanse, så er det et rimelig krav at det må kunne defineres et 29 Lia, Brynjar (2005) Globalisation and the Future of Terrorism, Oxon s Keegan, John (1998), War and our world, London, s 38

17 15 sett med kriterier for at krigskompetanse skal kunne kreves. Slike kriterier kan basers på en politisk-filosofisk tilnærming, tilsvarende Hobbes teori om forholdet mellom individ og stat, eller Webers forestilling om voldsmonopolet. De kan også baseres på en vurdering av hvilke kriterier som de-facto har blitt vektlagt når ikke-statlige aktører har oppnådd anerkjennelse som politisk enhet med statlige attributter. Jeg vil i denne oppgaven hovedsaklig benytte den siste tilnærmingen. Gjennom en praktisk og realpolitisk tilnærming unngås den skjevhet som kan følge av en ensidig vektlegging av europeisk filosofisk og politisk historie Krigskompetanse og folkerett Folkeretten anerkjenner at kun stater kan ha krigskompetanse. Jeg vil i dette avsnittet drøfte hvilke reelle utfordringer som følger av dette syn. Det finnes en rekke konvensjoner og avtaler som regulerer krigens innhold. De mest kjente er Geneve- og Haagkonvensjonene. Felles for disse er at de primært beskriver regler for hvordan krigen skal føres. Geneve-konvensjonen bruker uttrykket væpnet konflikt for når den skal komme til anvendelse, mens tredje Haag-konvensjon stiller krav om krigserklæring før fiendtligheter kan begynne. Dahl hevder at det er tilstrekkelig å konstatere at det eksisterer en væpnet konflikt før krigens regler kan komme til anvendelse 31. Dahl medgir at det er vanskelig å definere krig. Han legger imidlertid vekt på en definisjon av Dinstein som tar utgangspunkt i at krig er hostile interaction between states 32. Dahl peker videre på at folkeretten kun anerkjenner stater som legale aktører i væpnede konflikter. Kun unntaksvis vil det være aktuelt å anerkjenne organisasjoner under statsnivå som krigførende part 33. Det er med andre ord bare staten som har krigskompetanse. Statens krigskompetanse må ses i sammenheng med fremveksten av nasjonalstaten. Ved at internasjonal politikk endret seg fra et hierarkisk og føydalt system til et system av suverene stater var det naturlig at også krigskompetansen ble tillagt staten. Voldshandlinger som ikke utføres av stater, vil etter dette synet være kriminalitet. Terrorisme utført av medlemmer av en ikke-statlig organisasjon må da anses som kriminelle handlinger, og skal behandles innenfor de respektive staters strafferettslige regime. Fra et folkerettslig synspunkt er krig følgelig en væpnet konflikt av omfattende størrelse mellom to eller flere stater. Dette synet er imidlertid ikke problemfritt. De folkerettslige konvensjoner som folkeretten støtter seg på er i det alt vesentlige utviklet for å ivareta tidstypiske problemstillinger. Haagkonvensjonene er fra 1899 og 1907, og Genevekonvensjonene del I til IV fra FN pakten 31 Dahl, Arne Willy (2003) Håndbok i militær folkerett, Oslo, s Ibid s Ibid s 33

18 16 er fra De ble til under spesielle forhold både kulturelt og politisk. Dette betyr ikke at deler av deres innehold ikke er prinsipielt, allmenngyldig eller tidløst, men den situasjon de ble til i har åpenbart preget deres innhold. Den kanskje viktigste innvending er folkerettens geografiske, og derfor kulturelle skjevhet. De er alle utgått fra en vestlig eller europeisk samfunnsanskuelse. Sentralt i denne anskuelsen ligger synet på statens suverenitet, individets ukrenkelighet og rettstatens rekkevidde. I forhold til for eksempel FN-paktens relevans sier Arend og Beck: In formulating the Charter provisions for the use of force, the framers were primarily concerned about the overt acts of conventional aggression instances where a state sends regular troops into another state Kulturer som har en annen verdimessig forankring enn den som ligger til grunn for folkeretten, vil ikke nødvendigvis oppfatte denne som like bindende for sine handlinger. Osama Bin-Laden har ingen folkerettslige referanser i sin retorikk når han oppfordrer til hellig krig (jihad) mot Vesten og USA 35. Internasjonal lov blir kun å oppfatte som lov når partene anerkjenner den som det. Det finnes ingen internasjonal tvangsmakt med overstatlig jurisdiksjon. Om dette sier Arend og Beck: First, any rule of international law must be seen as authoritative. States must regard the norm as legitimate, they must perceive it as law.... Second, the prospective legal norm must be controlling to state behaviour. 36 Som det fremgår av denne beskrivelsen, og tilsvarende hos Dahl, så anses folkerettens subjekt å være stater. Dernest må statene faktisk anerkjenne retten. Det er rimelig å hevde at folkerettens kulturelle skjevhet som beskrevet over medfører en varierende grad av forpliktelse blant verdens stater. Videre så er det sannsynlig at aktører andre enn stater ikke vil føle den samme forpliktelsen i forhold folkeretten både fordi det er stater som er folkerettens subjekt, og på grunn av den tidligere nevnte skjevhet. Nå er det åpenbart at en omfattende del av folkeretten anses som bindende for langt flere enn de stater som har tiltrådt de folkerettslige konvensjoner. Internasjonal sedvane er bindende for stater, så vel som ikke-statlige organisasjoner. Utfordringen ligger i at slike organisasjoner enten kan anse dette som uforpliktende, eller ikke har noe forhold til dem, slik eksemplet med Bin-Laden kan tyde på. 34 Clark, A C & Beck R J (1993), International Law and the use of Force (London) s Hegghammer, Thomas, Intervju i London 8 februar 2006, 36 Clark, A C & Beck R J (1993), International Law and the use of Force (London), s 9

19 17 Fra et formaljuridisk ståsted er det vanskelig å argumentere mot Dahl. Han benytter retten som den er. Det er imidlertid mulig å hevde at en slik formaljuridisk innfallsvinkel bidrar til å marginalisere folkerettens betydning ved at den ikke er oppdatert på samtidens konflikttyper. Holsti og Creveld hevder at samtidens og fremtidens krig i mindre grad vil være mellom stater, og i langt større grad internt i stater, eventuelt mellom stater og ikke-statlige organisasjoner 37. Hvis dette synet skal legges til grunn, så er det liten hjelp å hente i folkeretten for å vurdere hvorvidt det faktisk er krig (i motsetning til kriminalitet). Hvis Creveld og Holstis beskrivelser skal legges til grunn, så er det rimelig å hevde at staten ikke lengre kan hevde å ha monopol på krigskompetansen En realpolitisk tilnærming til krigskompetanse Årsaken til fragmentering av krigskompetansen ligger både i folkerettens manglende evne til å reflektere gjeldende realpolitiske forhold, globaliseringens konsekvenser og endringer i konfliktmønsteret. Jeg vil i det følgende drøfte hvorvidt det kan defineres et sett med faktorer som anviser når det er rimelig å hevde at en ikke-statlig organisasjon besitter krigskompetanse. Det er i foregående drøftinger pekt på eksempler på ikke-statlige organisasjoner som har blitt tillagt statlige attributter. Det mest eklatante eksempel er antagelig PLO. Andre eksempler kan være ANC i Sør-Afrika og Sandinistene i Nicaragua. Felles for alle disse var at deres anerkjennelse ikke var universell. Det fantes stater som anerkjente organisasjonene som offisielle representanter for sitt folk, og stater som ikke gjorde det. Under den kalde krigen var anerkjennelsen normalt et resultat av organisasjons politiske ståsted. Således fikk blant annet Sandinistene ikke anerkjennelse fra USA, men betydelig politisk støtte fra Sovjetunionen. Poenget er ikke hvem som støtter hvem, men at internasjonal anerkjennelse ikke kan defineres på en universell måte. Anerkjennelsen følger av realpolitiske vurderinger like mye som av prinsipielle grunner for når slik anerkjennelse kan eller bør gis. Enkelte fellestrekk synes imidlertid å være tilstede for at en ikke-statlig organisasjon anerkjennes som legitim politisk organisasjon, med statslignende attributter. Jeg vil anføre fire årsaker til at slike organisasjoner har oppnådd slik anerkjennelse; henholdsvis politisk grunnlag (eller sak), folkelig forankring, lokal tilhørighet og en koherent organisasjon. Jeg vil i det følgende benytte PLO som eksempel på hvordan en ikke-statlig aktør kan oppnå 37 Et hovedpoeng både hos Creveld og Holsti er at krigens natur er i ferd med å endre seg. Ikke-statlige organisasjoner vil ha en fremtredende rolle i fremtidens konfliktmønster. Dette synet støttes også av Christopher Coker, som hevder at staten ikke lengre kan monopolisere på krigskompetansen.

20 18 anerkjennelse som politisk aktør med statlige attributter med utgangspunkt i de fire nevnte faktorene. Det første er organisasjonens politiske grunnlag, eller forankring. PLO utviklet seg gjennom 1970 og 1980 tallet til en politisk organisasjon med et politisk program. Ingen kunne være i tvil om at PLO ønsket opprettelsen av en palestinsk stat, basert på etnisitet (det palestinske folk), og territorium (Palestina). PLOs politiske program anga også en retning i forhold til hvilke verdier som skulle legges til grunn for denne statsdannelsen. På tross av PLOs bruk av terrorisme i sin tidlige fase, oppnådde de betydelig internasjonal anerkjennelse for sitt politiske prosjekt. Således kunne PLO i november 1988 erklære uavhengighet for en palestinsk stat på vestbredden, og anerkjente samtidig Israels rett til å eksistere 38. PLO hadde, hva man kan kalle en god sak. En god sak er et subjektivt og lite presist begrep. Det er usannsynlig at israelske myndigheter anså PLOs sak som god. Poenget er imidlertid at et tilstrekkelig antall relevante aktører anså PLOs sak som legitim, og at denne legitimiteten ble overført til organisasjonen. Andre organisasjoner, som det kurdiske PKK, har forsøkt å bruke den palestinske modellen, men har ikke oppnådd tilsvarende anerkjennelse. Folkelig forankring er den neste viktige faktor for anerkjennelse. PLO ble oppfattet som representanter for et folk. PLO var i følge Beckett en regjering i eksil, og oppnådde betydelig internasjonal anerkjennelse som en legitim representant for det palestinske folk 39. Virkeligheten er alltid mer kompleks. Ikke alle palestinere støttet PLO. Poenget er likevel at organisasjonen fikk legitimitet av det internasjonale samfunn som representanter for sitt folk. Arafat kunne således bli tildelt taletid i FNs hovedforsamling, et privilegium som vanligvis er forbeholdt statsledere eller representanter for stater. Den tredje faktoren er lokal forankring. De organisasjoner som har oppnådd internasjonal og statslignende anerkjennelse har hatt en territoriell forankring. De har ikke vært organisasjoner hvis idegrunnlag har vært basert på en misjonerende verdensforståelse. De har altså ikke ønsket en verdensomspennende systemendring. Organisasjonene har tvert om vært forankret i en klar og definerbar geografi. PLOs prosjekt var opprettelsen av Palestina som suveren stat. Også tidligere opprørsbevegelser som for eksempel Vietcong, hadde frigjøringen av Vietnam som sin målsetting. Vietcong hadde ikke ambisjoner utover denne frigjøringen. Den dominoeffekten som USA fryktet har i ettertid vist seg å være ytterst overdrevet. Det finnes få eksempler på organisasjoner som henter sin legitimitet utover det lokale. Det er to 38 Beckett, Ian (2001) Modern Insurgencies and Counter-Insurgencies, Oxon, s Ibid, s 233

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

B) Hva menes med sikkerhetsdilemmaet i internasjonal politikk?

B) Hva menes med sikkerhetsdilemmaet i internasjonal politikk? Oppgave 1 A) Hva sier teorien om maktbalanse? I internasjonal politikk, spesielt innenfor realismeteorien, er maktbalanse sentralt. Kort fortalt handler maktbalanseteorien om hvordan det internasjonalet

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Innhold Del A Generelle spørsmål

Innhold Del A Generelle spørsmål Innhold Del A Generelle spørsmål............................. 21 Del B Internasjonal væpnet konflikt.................... 39 Del C Intern væpnet konflikt (borgerkrig).............. 282 Del D Internasjonale

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Hilde Wallacher Faitradekonferansen i Sauda, 20.09.2012 Menneskerettigheter som rettesnor Hva er en rettighet? En rettighet er et rettmessig

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan.

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan. Hvor hender det? 15. september 2014 Årgang: 2014 Red.: Ivar Windheim Nr. 28 Folkerett før og under krig Geir Ulfstein De siste tiårene har vært preget av væpnete konflikter der folkerett og folkerettslige

Detaljer

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO

Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Lovgivningen står fast, mens omgivelsene endres Tekst: Gyda Kronen Stenhammer, Rettssosiolog, UiO Statsborgerskap har tradisjonelt vært knyttet til nasjonal identitet og stått som et symbol for et avgrenset

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme

Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme Trender og fremtidsutsikter i internasjonal terrorisme Presentasjon for Forsvarspolitisk utvalg, 8. november 2006 Thomas Hegghammer, Forsvarets forskningsinstitutt La meg aller først takke utvalget på

Detaljer

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

FOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Truls Hallberg Tønnessen, FFI Nasjonalt beredskapsseminar for universiteter og høyskoler. 4. desember 2012 Ulike faser

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Hvilken retning går Internett i?

Hvilken retning går Internett i? Hvilken retning går Internett i? Registrarseminar, Oslo 27. november 2008 Ørnulf Storm Seksjonssjef Seksjon for adressering og elektronisk signatur Avdeling for Internett og Sikkerhet Post- og teletilsynet

Detaljer

DIREKTE DELTAGELSE I IKKE-INTERNASJONALE VÆPNEDE KONFLIKTER

DIREKTE DELTAGELSE I IKKE-INTERNASJONALE VÆPNEDE KONFLIKTER DIREKTE DELTAGELSE I IKKE-INTERNASJONALE VÆPNEDE KONFLIKTER Christine Kiønig Bertheau Veileder: Arne Willy Dahl Til sammen 15 458 ord Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING. 1 1.1 Presentasjon av oppgavens tema

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Fredsnasjon og USA-alliert

Fredsnasjon og USA-alliert Forord Fredsnasjon og USA-alliert Når Norge markerer 100 år med selvstendighet 7. juni, markerer vi også 100 år med egen utenrikspolitikk. Riktignok argumenterer Iver B. Neumann i en artikkel i dette dobbeltnummeret,

Detaljer

ISO26000 Standard for samfunnsansvar: Prosess, innhold og betydning. Anne Kristoffersen Standard Norge

ISO26000 Standard for samfunnsansvar: Prosess, innhold og betydning. Anne Kristoffersen Standard Norge ISO26000 Standard for samfunnsansvar: Prosess, innhold og betydning Anne Kristoffersen Standard Norge Hva er ISO 26000? Beskriver Hva samfunnsansvar (SR) er Hvorfor SR er viktig Grunnbegreper innen SR

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt Norids Registrarseminar, 8. november 2006 Annebeth B. Lange Seksjonssjef Post- og teletilsynet

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI.

Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI. Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI.1995 European Treaty Series/159 Europarådets medlemsstater,

Detaljer

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007 Politiets sikkerhetstjeneste utarbeider hvert år en trusselvurdering med beskrivelse av forventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder. Trusselvurderingen som er gradert, bygger på ulike kilder, inkludert

Detaljer

Innhold. Viktige datoer og hendelser i boken... 14. Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21

Innhold. Viktige datoer og hendelser i boken... 14. Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21 Innhold Viktige datoer og hendelser i boken... 14 Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21 Kapittel 1 Nyhetsdekning av krigen i Irak: Journalistikk, propaganda eller psykologisk

Detaljer

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Etikk i gråsonen mellom krig og fred

Etikk i gråsonen mellom krig og fred Etikk i gråsonen mellom krig og fred En undersøkelse av Norges engasjement i Afghanistan Cornelia Vikan SVF-6901 Masteroppgave i Internasjonal sikkerhet, etterretning og etikk Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Senter for Strategiske Studier (SEFOSS)

Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Utrede spørsmål av langsiktig økonomisk, sikkerhetsmessig og annen strategisk betydning for Norge, med vekt på utvikling av forslag til konkrete strategier Ikke

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

ETIKKRADET. Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten

ETIKKRADET. Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten Til Finansdepartementet o ETIKKRADET STATENS PENSJONSFON D - UTLAN D 15. mai 2006 Vedrørende investeringer med tilknytning til Midtøsten Bakgrunn Finansdepartementet mottok den 6. januar 2006 brev fra

Detaljer

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN Periode 1: 34-39 SKOLEÅR 2014-2015 Utforskaren: skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22.

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22. Oslo, 15.1.2004 Finansdepartementet Økonomiavdelingen Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse

Detaljer

manual for kursledere Forfatter: K. Melf, redaktør: M. Rowson, oversetter: E. Krystad

manual for kursledere Forfatter: K. Melf, redaktør: M. Rowson, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Freds- og konfliktteori Deltakerne jobber sammen i par eller i grupper på 3. (Små grupper er bra for å få i gang diskusjon, men hvis det er mange deltakere bør gruppene likevel gjøres større

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

Child Mobility in West Africa: Strategy, Poverty or Crime?

Child Mobility in West Africa: Strategy, Poverty or Crime? Child Mobility in West Africa: Strategy, Poverty or Crime? On the Conflict Between Academia and a Politically Framed Development Agenda Anne Kielland og Ingunn Bjørkhaug Framing Hva er framing? The exercise

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Avtale mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Fakultetsoppgave i folkerett, innlevering 6. mars 2014

Fakultetsoppgave i folkerett, innlevering 6. mars 2014 Fakultetsoppgave i folkerett, innlevering 6. mars 2014 Gjennomgang, 31. mars 2014 kl 14.15 Auditorium 4 (DA) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven er spesialskrevet for anledningen. Den reiser sentrale

Detaljer

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Tirsdag 19.05.2015 kl. 09.00 Gjør rede for behaviorismen.

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

Hva er viktig for meg?

Hva er viktig for meg? Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

ÅPENHET vs. SIKKERHET

ÅPENHET vs. SIKKERHET ÅPENHET vs. SIKKERHET Når den tause taler Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen Forsvarets høgskole/forsvarets stabsskole E-TJENESTENS UGRADERTE PRODUKTER Fokusrapportene 2011, 2012, 2013 Etterretningsdoktrinen

Detaljer