Rapport fra ekstern skolevurdering. Gard skole, Haugesund kommune Oktober 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra ekstern skolevurdering. Gard skole, Haugesund kommune Oktober 2010"

Transkript

1 Rapport fra ekstern skolevurdering Gard skole, Haugesund kommune Oktober 2010

2 Forord Rammen for det kommunale systemet for skolevurdering bygger på Opplæringsloven 13-10, og forskriften til Opplæringsloven 2-1 og 2-2. Systemet for skolevurdering skal være et redskap som skoleeier og skolen opplever som nyttig i det å utvikle skolen. Skoleeier er oppdragsgiver for vurderingsoppdraget. Skoleeier har valgt Tilpasset opplæring som område for ekstern vurdering i vurderingsperioden Det valgte området har betydning for elevenes læring og læringsutbytte og omfatter skolen som organisasjon. Ekstern skolevurdering bygger på -hovedområdet TPO og Kjennetegn på god praksis -analyse av dokumentasjon, observasjon og intervju -rapport og tilbakemelding -oppfølging Mål med vurderingsarbeidet er - å gi et bilde av elevenes læring - å gi hjelp i vurderings- og utviklingsarbeidet og stimulere til videre utvikling i skolen - å kunne dokumentere kvalitet i skolen Oktober 2010 Side 2 av 11

3 I. Fakta om skolen Skole: Gard skole Rektor: Bjarte Nesheim Skoletype: Barneskole (1.-7.trinn) Antall lærere: 39 Antall elever og klasser: 439 elever fordelt på 19 klasser Dato for vurdering: II. Deltakere i vurderingsarbeidet Skolevurderere, stilling og kommune: Marianne Notland (leder), Inspektør, Haugesund kommune Trine Halvorsen Inspektør, Haugesund kommune Kirsten Synnøve Rolland Rektor, Tysvær kommune André Håland Lærer, Tysvær kommune Informanter som er brukt i vurderingsarbeidet: Elever, foresatte, lærere, og skoleledelsen ved Gard skole. III. Grunnlag for vurdering Skolevurderingen har følgende hovedområder innenfor Tilpasset opplæring: Læring og læringsmiljø Planlegging og vurdering for læring Skolen som lærende organisasjon For hvert hovedområde er det utarbeidet kjennetegn på god praksis. Kjennetegnene er utformet som påstander og uttrykker aksepterte og forskningsbaserte standarder for god praksis innen Tilpasset opplæring. Kjennetegnene på god praksis er utarbeidet av skolevurdererne. Oktober 2010 Side 3 av 11

4 IV. Kjennetegn på god praksis Læring og læringsmiljø Elevene er engasjerte og deltar i læringsprosessen Elevene bruker læringsstrategier for å organisere egen læring Elevene samarbeider for å fremme læring og utvikling Undervisningen er variert og elevene bruker ulike hjelpemidler og læringsarenaer Lærer er faglig trygg og formidler lærerstoffet på en engasjerende måte Lærer har høye forventninger til elevene Lærer kjenner den enkelte elevs behov og gir utfordringer som elevene kan strekke seg etter Det er kultur for å ha faglige ambisjoner i klassen Lærer og foresatte samarbeider om å tilrettelegge elevens læring og utvikling Lærer er en tydelig leder Lærer er en god rollemodell for elevene Planlegging og vurdering for læring Læringsarbeidet er godt planlagt og gjennomført Elevene arbeider etter tydelige læringsmål. De vet hva de skal lære og hvorfor Det er god sammenheng mellom læringsmål og læringsaktivitet Læringsøktene har god oppstart, gjennomføring og oppsummering Elevene vet hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen Lærer gir læringsstøttende fremovermeldinger Elevene deltar i vurdering av eget arbeid og faglig utvikling Lærer støtter og oppmuntrer elevene underveis i læringsløpet Skolen som lærende organisasjon Skolen har en felles forståelse av tilpasset opplæring Skolens ledelse har fokus på læring Skolen bruker resultater fra kartlegginger og nasjonale prøver for å heve elevenes læringsutbytte Lærerne har mulighet til å lære, reflektere, samarbeide og dele gode erfaringer Lærer holder seg faglig oppdatert Skoleledelsen legger til rette for faglig utvikling Skoleledelsen har oversikt over lærernes kompetanse og bruker denne på en bevisst måte Lærerne er lojale til skolens vedtatte planer Skolen har rutiner for og gjennomfører utviklingssamtale og trekantsamtale Oktober 2010 Side 4 av 11

5 V. Metode og verktøy I vurderingsoppdraget er følgende metoder og verktøy benyttet: analyse av innsendte dokumenter, samt egenvurderingen og rektors analyse av denne teorier, lover og forskrifter kjennetegn på god praksis intervjuer med 29 lærere, 15 elever, 10 foresatte og 4 fra skoleledelsen observasjon av 27 undervisningsøkter i 19 klasser Vurdererne har på forhånd utarbeidet ulike intervjuguider til støtte i samtaler med nevnte grupper. Dokumentasjon (intervjuer, notater, ukeplaner m.m.) som er brukt i vurderingsarbeidet sees på som interne arbeidsdokumenter og vil bli makulerte. Oktober 2010 Side 5 av 11

6 VI. Oppsummering/konklusjon Gard skole er en skole med faglig fokus og læringstrykk. Undervisningsøktene er gjennomgående preget av tydelige voksne, struktur og god atmosfære i klasserommet. Både lærere og ledelse er bevisste på viktigheten av god klasseledelse. Skolen har utarbeidet felles mal for arbeidsplaner med mål for perioden. Læringsstrategier er godt innarbeidet både hos lærere og elever. Undervisningsøktene virker godt planlagte og er varierte. Det er høy grad av trivsel både blant elever og i voksenmiljøet. Det er gode rutiner mot mobbing noe som er synliggjort i alle klasserommene. Dette samsvarer både med elevundersøkelsen og Olweusundersøkelsen. Skolen har skriftliggjort mange tiltak og plandokumenter. Lærerne har i varierende grad gitt uttrykk for felles forståelse for tilpasset opplæring. Når det gjelder tydeliggjøring og kommunikasjon av sammenhenger mellom de ulike satsningsfeltene og å se tilpasset opplæring som et overbyggende begrep, har skolen en vei å gå. Fysiske forhold som trangboddhet og spredt bygningsmasse er en utfordring i forhold til logistikk og tekniske hjelpemidler. Det er heller ikke nettilgang i alle klasserom, noe som krever tenkning rundt digitale muligheter og heving av teknisk kompetanse av personalet. Pedagogene ved skolen har en positiv holdning til å dele opplegg med hverandre. Delingen foregår for det meste muntlig og papirbasert. Fronter som digital læringsarena mellom lærerne er foreløpig lite brukt. Her ligger en uutnyttet ressurs som på sikt også vil kunne gi bedre oversikt og være tidsbesparende. Oktober 2010 Side 6 av 11

7 VII. Funn klasseledelse og rollemodell Vår videre analyse bygger på funn gjort gjennom observasjoner og intervjuer. Dette er sammenholdt med kjennetegn på god praksis og skolens dokumentasjon. Egenvurderingen er en del av skolens interne vurdering. Den egenvurderingen vi har forholdt oss til er fra høsten Læring og læringsmiljø I våre observasjoner så vi gjennomgående god klasseledelse med tydelige voksne, gode rollemodeller og struktur. Gjennom lærerintervjuene kom det fram at lærerne hadde høy grad av bevissthet på å skape trygghet, forutsigbarhet, tydelige rutiner og gode oppstarter. Videre fortalte flere av lærerne at det i personalet var snakket mye om viktigheten av god klasseledelse og hva som ligger i det. Ledelsen bekrefter at det har vært satset på dette i de seinere år og at de har fokus på dette når de besøker klassene og observerer praksis. læreprosess og elevengasjement Vi opplevde gjennomgående god og trygg atmosfære i timene. I intervjuene kom det fram at lærerne var opptatt av å se og strekke den enkelte elev. Foresatte uttalte at lærerne gjør en god jobb og at de har fokus på elevene. faglige ambisjoner, forventninger Gjennom intervju med de foresatte kom det fram at elevene vet hva som forventes av dem. Det er til god hjelp at mål og forventninger står på arbeidsplanen. Målprøver i slutten av uken er med på å øke bevisstheten til elevene. Foresatte sa videre at det er høyt læringstrykk på skolen. Ledelsen og lærerne bekreftet i intervju at de er opptatt av å gi elevene utfordringer. læringsmiljø Elevene på Gard skole sa at det er lov å være god. Videre sa elevene at de kjenner til at elever har svake og sterke sider, og dette er akseptert. Elevene gav uttrykk for å ha kjennskap til begrepet mobbing, og fortalte at det er lite mobbing på skolen. Dette viser igjen på gode resultater på elev- og Olweusundersøkelsen. lærings strategier Skolen gir gjennom dokumentasjon og informasjonsfolder utrykk for at de er en MILL- (Mange Intelligenser, Læringsstiler og Læringsstrategier) skole. Vi så elementer av denne tenkningen både i undervisningen og visualisert i klasserom. Elevene fortalte i intervju at de kjenner og bruker flere læringsstrategier, men bare et fåtall av elevene vi intervjuet hadde laget en egen MI profil. Mange av lærerne sa gjennom intervju at de bruker læringsstrategier etter skolens vedtatte plan. De uttalte videre at MI nyttes i varierende grad. Lærerne sier også at det ikke er samme trykk på MI som det var tidligere. Noen lærere fortalte at de bruker MI bevisst på arbeidsplanen og i undervisningen. Foreldrene sa i intervju at det var et tydeligere fokus på MI før. elevsamarbeid for læring Et av kjennetegnene i vurderingen på god praksis er at elevene samarbeider for å fremme læring. På Gard skole observerte vi flere ganger at lærerne gav samarbeidsoppgaver både på småskole- og mellomtrinnet i ulike fag og sammenhenger. Elever bekreftet dette inntrykket i intervju, og fortalte videre at de ofte blir oppfordret til å hjelpe hverandre faglig. Lærerne sa at de bruker samarbeid bevisst i undervisningen. Oktober 2010 Side 7 av 11

8 variasjon, hjelpemiddel og læringsarenaer Ledelsen fortalte i intervju at skolen venter på en rehabilitering, men at lærerne utnytter de mulighetene som finns. Skolen har et flott nærområde som også blir benyttet. Vi observerte at enkelte spesialrom måtte brukes til klasserom på grunn av trange fysiske rammer. Lærerne sa i intervju at de er opptatt av å variere undervisningen. Vi så gode eksempler på variert undervisning og klasserom utstyrt med konkretiseringsmateriell. Kunnskapsløftet har digital ferdighet som en av fem ferdigheter som skal inn i alle fag. Elevene fortalte i intervju at de bruker datarommet av og til, og at klasserommet har noen datamaskiner de får bruke. Elevundersøkelsen (2009) viser at 54,4 % bruker PC/data til arbeid på skolen 1 3 ganger i måneden eller sjeldnere. Ledelsen og lærerne poengterte at ikke hele skolen har nettilgang, og at dette oppleves som et hinder for IKT i undervisningen. Vi så i liten grad databruk i observasjonsuken, da skolen gjennomførte nasjonale prøver digitalt denne uken. Planlegging og vurdering for læring struktur av læringsøkten I vår observasjon så vi gode eksempler på lærere som formidlet tydelige læringsmål, både muntlig og skriftlig. Vi så engasjerte formidlere som klargjorde mål i oppstart av timene, kom raskt i gang og hadde en god sammenheng mellom læringsmål og aktivitet i klasserommet. Oppsummeringer i slutten av timen så vi i varierende grad. læringsmål og læringsaktivitet Arbeidsplanene ved skolen har samme mal, og inneholder mål. Mange av elevene sa at de vet hva de skal lære og hvorfor. Elevundersøkelsen 2010 bekrefter dette. Foreldre bekreftet at de har kjennskap til målene gjennom arbeidsplanen og mener dette er et godt redskap for å kunne følge opp barnet sitt. vurdering for læring og kriterier I intervjuene fortalte elevene at de av og til deltar i vurdering av eget arbeid. Elevene velger ut arbeid til portifolien. I elevundersøkelsen 2010 sier vel 50% av elevene at de i noen/svært få fag får spørsmål om hva de selv synes om skolearbeidet sitt. Elevene uttalte i intervju at de får veiledning og tips på hvordan de skal arbeide videre, framovermelding. Vi så at lærerne støttet og oppmuntret elevene i timen. Lærerne bekreftet at de gir framovermelding, men er i startgropen når det gjelder kriterier. Imidlertid er lesekriterier godt innarbeidet. Ledelsen trakk fram at det kommunale nettverksarbeidet som er kommet i gang i forhold til elevvurdering vil være et svært viktig arbeid for skolen framover. Oktober 2010 Side 8 av 11

9 Skolen som lærende organisasjon En lærende organisasjon er en organisasjon som tilrettelegger for læring for alle sine medlemmer, og som kontinuerlig utvikler seg selv.(peder Senge 1990). Senge sier videre at lærende organisasjoner må ha: systemtenking, personlig mestring, mentale modeller, felles visjoner og kollektiv læring. (Bedre skole 2010) forståelse av TPO På spørsmålet om skolen har en felles forståelse av TPO (TilPasset Opplæring) sa flertallet av lærerne at forståelsen kan variere. Intervjuene viste også at mange ønsker å gå videre i bevisstgjøring rundt TPO og få en likhet i hva som ligger i begrepet. Skolens visjon er Gard skole vil være en trygg og trivelig skole der det legges mest mulig til rette for den enkelte elevs læring og vekst. Skolen har ved siden av visjonen plandokumenter på pedagogisk plattform, TPO og MI. I forskningsrapporten til Bachmann/Haug 2006 opererer de med en smal og en vid forståelse av tilpasset opplæring. Den smale forståelsen er knyttet til en forestilling om at tilpasning er ulike former for konkrete tiltak, metoder og bestemte måter å organisere opplæringen på. Den vide forståelsen av tilpasset opplæring er mer å oppfatte som en ideologi eller en pedagogisk plattform som skal prege hele skolen og all virksomhet der. Gjennom ledelsesintervjuet kom det fram at TPO er et overordnet begrep i alt skolen holder på med. Dette samsvarer med den vide forståelsen av TPO og definisjonen på lærende organisasjoner. Ledelsen uttalte videre, at den største pedagogiske utfordringen framover, er å få til den kollektive skolen hvor alt henger sammen. fokus på læring Plandokumenter viser at ledelsen har fokus på læring. Gjennom intervju bekreftet ledelsen dette. De viste til stoppesteder med læringsfokus på møter med team, trinn og klassebesøk. Lederteamet mente det er viktig med en bevisstgjøring på hvorfor en gjør de ulike grepene på skolen. Foresatte synes lærerne har høyt læringstrykk på Gard skole, noe lærerne viser i sin praksis og understreker ved intervju. kartlegging av prøver Gard skole følger kommunens kartleggingsplan og har rutine for oppfølging av elever som ligger under kritisk grense. 24% av lærerne sier i egenvurderingen at skolen ikke har tilfredsstillende bruk av resultater fra kartleggingene for å bedre elevenes læringsutbytte. Rektor har i sin analyse foreslått å revidere rutinebeskrivelser og oppfølgingsplaner og holde fokus på dette. I lærerintervju kom det fram at matematikk- og lesekurs blir satt i gang på grunnlag av kartleggingen. Elever og foresatte bekreftet dette. Elever og foresatte uttalte videre at de får vite resultater av nasjonale prøver og kartlegging. Foresatte kjente lite til rutiner for oppfølging av resultat og etterlyste dette fra skolen. Ledelsen bekreftet i intervju at det finnes en plan for oppfølging etter kartlegging, men at rutinen ikke er kommunisert ut til alle foresatte. Berørte elevers foresatte har fått informasjon. Oktober 2010 Side 9 av 11

10 delekultur og refleksjonsarena faglig oppdatering og utvikling I intervju uttalte lærerne at de har en god muntlig delekultur og at det er lett å komme som ny lærer til Gard skole. De påpekte videre at trinn- og teammøtene er gode refleksjonsarenaer. Imidlertid viser egenvurderingen at 22% av lærerne mente at de ikke har en tilfredsstillende mulighet til å reflektere og dele de gode erfaringene. I rektors analyse av egenvurderingen skriver han at de må ha fokus på dette i semesterplanen. Lærerne fortalte i intervju at læringsplattformen Fronter som delingsarena og digital møteplass ikke var tatt i bruk i særlig grad. I lærerintervju uttrykte de stor grad av frihet til å legge timeplanen selv på trinnet Dette mente de gjør at de får utnytte hverandres ressurser på en god måte. Lærerne sa også at ledelsen tar dem på alvor og er lydhøre i forhold til deres behov, men at kursmidlene til faglig utvikling er begrenset. Egenvurderingen viser at 24 % ikke synes de får tilfredsstillende tilrettelegging til faglig utvikling. I rektors analyse foreslår han å ha fokus på dette i medarbeidersamtalen. I intervjuet nevnte ledelsen også kartleggingen av kompetansen til personalet som et redskap for en bedre oversikt over personalets kompetanse. skole / hjem samarbeid Foresatte uttalte i intervju at de opplever skolen som positiv og åpen i forhold til innspill. De fortalte at de har en god dialog med ledelsen. Noen av de foresatte ønsket enda mer foreldreengasjement fra flere i foreldregruppa. De sa at FAU har regelmessige møter, blir hørt og kan gi innspill. Ledelsen bekreftet i intervju den gode dialogen med FAU, men ønsket en tidligere konstituering av nytt FAU. Lærerne uttrykte i intervju at de følger oppsatt plan for samtaler med hjemmet. Vi har ikke vurdert foreldreundersøkelsen opp mot dette kjennetegnet da svarprosenten var for lav. Oktober 2010 Side 10 av 11

11 VIII. Råd om veien videre Vi vil her peke på områder hvor vi mener skolen har utviklingspotensial. Det er imidlertid skolens oppgave å foreta prioriteringer og gjøre valg i forhold til videre utviklingsarbeid. I rapportens del VII vil en kunne finne andre utviklingsområder/ utfordringer som kan være viktige. Gard skole har utviklingspotensial innen: Skape felles forståelse for TPO og se sammenhenger mellom ulike satsningsområder Gard skole har gode strategier og mange plandokumenter som kan sikre tilpasset opplæring. Tydelig kommunikasjon for å sikre felles forståelse hvordan disse skal passe sammen, er en forutsetning for å gjøre TPO til et overordnet begrep. For å få til den vide forståelsen i hele organisasjonen må en videreutvikle og fortsette den gode prosessen en iverksatte i forbindelse med bevisstgjøringen av kjennetegnene i forkant av skolevurderingen. Digital lærings- og delingsarena Lærerne på Gard skole har en positiv holdning til å dele pedagogiske opplegg og ideer med hverandre. Skolen har en digital lærings- og deleplattform, Fronter, som er lite utnyttet som delingsarena. Her ligger et stort utviklingspotensial, som vil kunne gi struktur i lærernes planarbeid og virke tidsbesparende. Dette vil også være en del av videre oppbygging av den digitale kompetanse i personalet. Haugesund, den 8. november 2010 Marianne Notland André Håland Trine Halvorsen Kirsten Synnøve Rolland Oktober 2010 Side 11 av 11

Rapport fra ekstern skolevurdering. Rossabø skole, Haugesund kommune Februar 2011

Rapport fra ekstern skolevurdering. Rossabø skole, Haugesund kommune Februar 2011 Rapport fra ekstern skolevurdering Rossabø skole, Haugesund kommune Februar 2011 Forord Rammen for det kommunale systemer for skolevurdering bygger på Opplæringsloven 13-10, og forskriften til Opplæringsloven

Detaljer

Rapport fra ekstern skolevurdering. Haraldsvang skole, Haugesund kommune oktober 2009

Rapport fra ekstern skolevurdering. Haraldsvang skole, Haugesund kommune oktober 2009 Rapport fra ekstern skolevurdering Haraldsvang skole, Haugesund kommune oktober 2009 Forord Rammen for det kommunale systemet for skolevurdering bygger på Opplæringsloven 13-10, og forskriften til Opplæringsloven

Detaljer

Rapport fra ekstern skolevurdering. Straumen skole, Tysvær kommune november 2010

Rapport fra ekstern skolevurdering. Straumen skole, Tysvær kommune november 2010 Rapport fra ekstern skolevurdering Straumen skole, Tysvær kommune november 2010 Forord Rammen for det kommunale systemet for skolevurdering bygger på Opplæringsloven 13-10, og forskriften til Opplæringsloven

Detaljer

Rapport fra ekstern skolevurdering. Frakkagjerd ungdomsskole, Tysvær kommune mars 2010

Rapport fra ekstern skolevurdering. Frakkagjerd ungdomsskole, Tysvær kommune mars 2010 Rapport fra ekstern skolevurdering Frakkagjerd ungdomsskole, Tysvær kommune mars 2010 Forord Rammen for det kommunale systemer for skolevurdering bygger på Opplæringsloven 13-10, og forskriften til Opplæringsloven

Detaljer

Rapport fra ekstern skolevurdering. Røvær skole, Haugesund kommune mars 2011

Rapport fra ekstern skolevurdering. Røvær skole, Haugesund kommune mars 2011 Rapport fra ekstern skolevurdering Røvær skole, Haugesund kommune mars 2011 Forord Rammen for det kommunale systemet for skolevurdering bygger på Opplæringsloven 13-10, og forskriften til Opplæringsloven

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Rapport fra ekstern skolevurdering. Brakahaug skole, Haugesund kommune november 2012

Rapport fra ekstern skolevurdering. Brakahaug skole, Haugesund kommune november 2012 Rapport fra ekstern skolevurdering Brakahaug skole, Haugesund kommune november 2012 1. Innholdsliste kapittel... side 1. Innholdsliste... 2 2. Forord... 3 3. Fakta om skolen... 4 4. Deltakere i vurderingsarbeidet...

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE 2012-2016 Strategisk plan Dette er en fireårig strategisk plan for Krohnengen og Eventyrskogen skole. Vi beskriver hvordan vi vil utvikle oss innenfor

Detaljer

Virksomhetsplan 2016

Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Samspill og læring for alle! Innholdsfortegnelse Kommunens overordnede mål og utviklingsmål 3 Mer og bedre læring..4 Matematikk.. 5 Klasseledelse/vurdering for læring 6 Andre viktige

Detaljer

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Folkestad skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere:Gerd Helga Stifoss-Hanssen og Kjersti Østmoe I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Rapport fra ekstern skolevurdering. Saltveit skole, Haugesund kommune januar 2012

Rapport fra ekstern skolevurdering. Saltveit skole, Haugesund kommune januar 2012 Rapport fra ekstern skolevurdering Saltveit skole, Haugesund kommune 23.-25- januar 2012 1. Forord Rammen for system for skolevurdering bygger på: Opplæringslova 13 10 Ansvarsomfang: "Kommunen skal ha

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole Utviklingsplan skoleåret 2017 2018 Maudland skole Læringsresultater og læringsmiljø Emne Resultat Kommentarer 2014-2015 2015-2016 2016-2017 Nasjonale prøver Regning Lesing 2,4 2,3 54, 66 50, 67 53 56 Resultatene

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling

Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Erikstad skole i uke 17 2018 Skoleutvikling I. Forord Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Bø skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Sonja Næss og Erik Støen Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011/12

HANDLINGSPLAN 2011/12 HANDLINGSPLAN 2011/12 VISJON: MESTRING OG GLEDE Verdier: På Austrheim skole skal vi være: engasjerte rause lærende modige SATSINGSOMRÅDER A. TIDLIG INNSATS B. LESING OG REGNING GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene.

Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene. Ved Skarpsno skole benyttes digitale ferdigheter i alle fag for å øke det faglige utbyttet til elevene. i uke 10/2016 Eksterne vurderere: Torleif Høyvik og Heidi Midtlien - 2 - Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Rapport fra ekstern skolevurdering. Tysvær opplæringssenter. November 2008

Rapport fra ekstern skolevurdering. Tysvær opplæringssenter. November 2008 Rapport fra ekstern skolevurdering Tysvær opplæringssenter November 2008 1. Innledning Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Opplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2016/17

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2016/17 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2016/17 1. Styringsdokumenter 1.1 Sentrale styringsdokumenter Opplæringsloven med forskrift og andre lover og forskrifter(forvaltningsloven, Offentlighetsloven,

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Kjelsås skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Kjelsås skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Kjelsås Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...4 Elevenes grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Smestad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Smestad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Smestad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune

Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: 25.-28.10.2010 Vurderingsgruppa i Gauldal

Detaljer

Ekstern vurdering Tanabru skole

Ekstern vurdering Tanabru skole Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Strategisk plan Garnes skule

Strategisk plan Garnes skule Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er

Detaljer

Hauknes skole. Plan for kvalitetsutvikling Oktober Innhold: Side 1 Forside. Side 2 Skolen / visjon. Side 3 Grunnleggende ferdigheter

Hauknes skole. Plan for kvalitetsutvikling Oktober Innhold: Side 1 Forside. Side 2 Skolen / visjon. Side 3 Grunnleggende ferdigheter Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2016 2019. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er

Detaljer

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre.

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Maridalen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Virksomhetsplan. for grunnskolene i. Vevelstad kommune Vedtatt av kommunestyret Revidert

Virksomhetsplan. for grunnskolene i. Vevelstad kommune Vedtatt av kommunestyret Revidert Virksomhetsplan for grunnskolene i Vevelstad kommune 2018-2022 Vedtatt av kommunestyret 14.2.2018 Revidert 20.6.2018 Innledning Virksomhetsplanen for skoleverket i Vevelstad gjelder for 2018-2022. Planen

Detaljer

Rapport fra ekstern skolevurdering. Grinde skule. Desember 2008

Rapport fra ekstern skolevurdering. Grinde skule. Desember 2008 Rapport fra ekstern skolevurdering Grinde skule Desember 2008 Forord Rammen for et kommunalt system for skolevurdering bygger på Opplæringsloven med forskrifter og det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering.

Detaljer

Handlingsplan for Varden skole

Handlingsplan for Varden skole Handlingsplan for Varden skole Visjon Kompetanse for alle i mulighetenes skole Handlingsplan for Varden skole 2010-2011 Rektor Magne Blom - 25.11 10 Styringsdokument Opplæringsloven Kunnskapsløft for bergensskolen

Detaljer

Strategisk plan for Fridalen skole

Strategisk plan for Fridalen skole Strategisk plan for Fridalen skole I. Skolens verdigrunnlag A. Visjon for vår skole: 2012-2016 Oppdatert utgave: 22.01.2013 Fridalen skole skal være en trygg arena for læring av faglige, sosiale og kulturelle

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Refstad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole Utviklingsplan for Ener ungdomsskole 2017-2018 Eners visjon: Et godt sted å være et godt sted å lære- for alle Skolens satsingsområder: Kultur for læring i en digital skolehverdag Sosial kompetanse og

Detaljer

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Kriterium Skolen har rutiner/systemer som legger rette for vurdering for læring for alle elever Skolen

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole flytter høsten 2016 inn i Lynghaugparken avlastningsskole 1. Skolen har skoleåret 2016/17 ca.

Detaljer

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson Selsbakk skole Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

Rapport fra ekstern skolevurdering. Førland skule, Tysvær kommune Desember 2012

Rapport fra ekstern skolevurdering. Førland skule, Tysvær kommune Desember 2012 Rapport fra ekstern skolevurdering Førland skule, Tysvær kommune Desember 2012 1. Innholdsliste kapittel... side 1. Innholdsliste... 2 2. Forord... 3 3. Fakta om skolen... 4 4. Deltakere i vurderingsarbeidet...

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lysejordet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret Årsmelding for Selvik skole Skoleåret 2016-17 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Fernanda Nissen skole Strategisk Plan - Fernanda Nissen skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Strategisk plan Hellen skole

Strategisk plan Hellen skole sk plan 2012-2016 - Hellen skole 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommune sin visjon for skole: «Kompetanse for alle i mulighetens skole» Hellen skole sin visjon for skole: «Hjem og skole - sterke bånd.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrudåsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrudåsen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ellingsrudåsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole holder til i Avlastningsskole nr. 1 skoleåret 2017/18. Skolen har dette året ca. 350 elever. Lynghaugparken

Detaljer

Strategiplan for Vadmyra skole

Strategiplan for Vadmyra skole 2012-2016 Strategiplan for Vadmyra skole 1 Strategisk plan for Vadmyra skole 2012-2016 Vadmyra skolen bygger på Bergen kommunes verdigrunnlag. Vi ønsker en skole som er kompetent, åpen, pålitelig og samfunnsengasjert.

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

i gang med skoleutvikling

i gang med skoleutvikling Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Vikhammer skole i uke 43/2013 i gang med skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2013

VIRKSOMHETSPLAN 2013 VIRKSOMHETSPLAN 2013 Visjon for stjerneskolen Åsgård Faste tiltak Årsplan 2013 har som tema God faglig og sosial utvikling for alle elevene Arbeids- og læringsmiljøet til elevene. Åsgård - en mobbefri

Detaljer

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis Den gode lærerpraksis Rektors ansvar God skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen (utd.dir. 2007) Ja, det er vårt ansvar, men det ser ikke ut som alle rektorer er enige i

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Roger Federici Hege Ose

Roger Federici Hege Ose Roger Federici Hege Ose MORGENSAMLING Læreren er på plass før elevene. Vi håndhilser på elevene. Øyekontakt. Elevene går rolig til sin plass, står og hilser god morgen. Ingen uønskede gjenstander på pulten.

Detaljer

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Maridalen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5

Detaljer

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport 11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Læringsledelse 05.03-08.03 Herefoss skole rektor: Jarle Tommy Hansen Adresse: Torsbumoen, 4766 Herefoss e-post: Jarle.Tommy.Hansen@birkenes.kommune.no

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Midtstuen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Midtstuen skole n Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Midtstuen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

Vurderingsrapport Haugtun skole uke 17 /2016. Tema: Vurdering for læring

Vurderingsrapport Haugtun skole uke 17 /2016. Tema: Vurdering for læring REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Haugtun skole uke 17 /2016 Tema: Vurdering for læring Rektor: Ole Martin Øyen Adresse: Toreidvegen 19, 1925 Blaker E-post: postmottak@sorum.kommune.no

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Morellbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer