Studentforeninger og aktivitetsnivå ved Universitetet i Oslo i 2008

Transkript

1 Studentforeninger og aktivitetsnivå ved Universitetet i Oslo i 2008 Christian Frey Dahl Juni 2009

2

3 Studentforeninger og aktivitetsnivå ved Universitetet i Oslo i 2008 Studentliv ved kulturkonsulent Christian Frey Dahl Juni 2009 Studentliv Studentliv er et kompetansesenter for studentaktiviteter ved SiOs medlemsinstitusjoner. Avdelingen samarbeider med lærestedene og studentforeningene for å forbedre læringsmiljøet. Studentliv jobber særlig med tilrettelegging for studentengasjement og mottak av nye studenter. Kontakt Idrettsbyggingen, Blindern Boks 94 Blindern 0314 Oslo Tlf studentliv@sio.no

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Om studentforeningsmiljøet Studentforeningene og studentpolitikken Medlemstall, økonomi og aktivitetsnivå fra Kulturstyrets søknader Tendenser i tallene fra Kulturstyret Flere medlemskap Antall arrangementer øker Lite endring i foreningenes økonomi Tidsskrifter De fleste foreningene er små Om tallene fra Kulturstyresøknadene Medlemstall og foreningsantall fra Registreringsordningen Generelle tendenser Økning i antall medlemskap De nye foreningen er små Flere medlemskap i store foreninger med massemedlemskap Synkende medlemskap i små og mellomstore foreninger Flere nye foreninger Studentliv har jobbet aktivt for å få registrert eksisterende foreninger Mange små foreninger og noen få veldig store Om tallene fra Registreringsordningen Forskjellene i tallene fra Kulturstyret og Registreringsordningen Totalt antall foreninger, medlemskap og aktive studenter ved UiO i Andre kilder Kommentarer til tallene fra høstundersøkelsen Totalt antall foreninger ved UiO i Arrangementer i regi av studentforeninger Totalt antall medlemskap og aktive studenter ved UiO i Andre dokumenter Vedlegg Studentforeninger ved UiO høsten Tabell 12. Foreninger og medlemsmasse fordelt på medlemstall

5 Tabeller og figurer Tabell 1 Studentforeninger ved UiO, Tabell 2 Medlemskap i studentforeninger ved UiO, Figur 1: Studentforeningsmiljøet ved UiO... 6 Tabell 3 Medlemstall, økonomi, arrangementer og tidsskriftsutgivelser for studentforeninger ved UiO 2001, 2007 og Tall fra søknader til Kulturstyret... 8 Tabell 4 Medlemstall i forhold til UiOs studenttall. Arrangementer og opplag pr forening Figur 2. Antall foreninger etter antall medlemmer Tall fra Kulturstyret Figur 3. Antall aktive i foreningene Tall fra Kulturstyret Tabell 5 Medlemstall fra Registreringsordningen ved UiO, november 2007 og desember Tabell 6. Medlemstall i foreninger registrert første gang i Tabell 7. Fordeling av foreninger på typer Figur 4. Kumulativ fordeling av foreninger og medlemsmasse fordelt på medlemstall. Tall fra registreringsordningen Tabell 8 Medlemskap i studentforeninger fra Studentlivs høstundersøkelse Prosent av de spurte Tabell 9 Medlemskap i studentforeninger fra Studentlivs høstundersøkelse Rene tall regnet ut fra svarprosent i tabell 7 og UiOs studenttall Tabell 10 Totalt antall foreninger ved UiO i Tabell 11 Medlemskap i studentforeninger ved UiO, 2007 og Tabell 12. Kumulativ fordeling av foreninger og medlemsmasse fordelt på medlemstall. Tall fra registreringsordningen

6 Sammendrag Denne rapporten gir en oversikt over studentforeningene ved UiO og deres aktivitetsnivå i Rapporten henter informasjon fra flere kilder for å gi en så god oversikt som mulig over antallet foreninger, arrangementer og medlemmer. Det er 305 studentforeninger ved UiO i 2008 Ved UiO er det minst 305 studentforeninger som har aktivitet i Samlet står de for arrangementer i løpet av et år, og omsetter for minst 33 millioner kroner. Foreningene er av svært forskjellig størrelse og har ulikt aktivitetsnivå. De største foreningene er fakultetsforeningene (som ofte driver egne studentkjellere) og Det norske Studentersamfund. Det er registrert 49 flere studentforeninger i 2008 enn 2007, men dette skyldes at Studentliv har kontaktet alle foreninger og fått dem til å registrere seg, slik at registreringsgraden nå er svært høy. Hvert år startes det nye foreninger, men det er også et frafall på foreninger. Tabell 1 Studentforeninger ved UiO, 2008 Antall studentforeninger ved UiO 305 Arrangementer de siste 12 månedene Foreningenes omsetning Minst 33 millioner kr Foreningenes bankinnskudd Minst 6,5 millioner kr Foreningene har medlemskap og mellom tre og fem tusen studenter er aktive Av UiOs ca studenter er det mellom og som er aktive i en studentforening. Studentforeningene har rundt studenter som medlemmer, men mange studenter er med i flere foreninger slik at foreningenes samlede antall medlemskap er omtrent Tabell 2 Medlemskap i studentforeninger ved UiO, 2008 Antall medlemskap blant studenter ved UiO Antall personer som er medlemmer Personer som er aktive i en studentforening Andel av studentene ved UiO som er medlem i en eller flere foreninger % Andel av studentene ved UiO som er aktive i en studentforening 10 20% Antallet medlemskap og arrangementer øker I 2008 har det vært en økning i antallet medlemskap i studentforeningene. Det totale antallet medlemskap er høyere fordi antallet foreninger har økt, men det er også økning hos de foreningene som var registrert i

7 I 2008 er det medlemskap i foreningene som også var registrert i Dette er en økning på 851 fra I tillegg har de nyregistrerte foreningene oppgitt å ha medlemmer, så den totale økningen er på Økningen har skjedd hos de store studentforeningene som har massemedlemskap. Det har i 2008 vært en forskyvning i medlemsmassen hvor de store foreningens andel har økt. Antallet medlemmer i foreninger med færre enn 200 medlemmer har sunket med fra Foreningene oppgir å ha hatt ca 500 flere arrangementer i 2008 enn Her må man huske på at hva en forening mener er et arrangement kan være forskjellig fra hva en annen forening mener, slik at et arrangement kan variere voldsomt i størrelse, omfang og varighet. Det samlede antall arrangementer som studentforeningene gjennomfører er til i løpet av et år. De fleste foreningene er små, men noen få er veldig store Blant studentforeningene ved UiO er det hovedtyper medlemskap. Det er foreninger som bare har medlemskap for de som er aktive (for eksempel en interesseforening) og foreninger som har massemedlemskap (for eksempel en fakultetskjeller hvor man betaler for å komme inn på et arrangement og da blir medlem). Dette gjør at de fleste foreningene er små, men at det er noen som er veldig store. Det er 9 foreninger som har mer enn 600 medlemmer og deres samlede medlemstall er , som utgjør 55 % av medlemsmassen. Det er ca 65 % av foreningene som har 40 eller færre medlemmer. I 2008 hadde de nyregistrerte foreningene et snittmedlemskap på 16 studenter. Om Studentliv og rapporten Studentliv er en avdeling i SiO og er et kompetansesenter for studentaktiviteter ved utdanningsinstitusjoner tilknyttet SiO. Avdelingen samarbeider med lærestedene og studentforeningene for å forbedre læringsmiljøet. Studentliv jobber særlig med tilrettelegging for studentengasjement og mottak av nye studenter. Hovedkildene for denne rapporten er tall fra Registreringsordningen for studentforeninger og søknader til Kulturstyret. For å være godkjent som studentforening ved UiO må man registrere seg i Registreringsordningen for studentforeninger. Hovedkravene til de som ønsker å registrere seg er at foreningens formål er å være en studentforening, og at hoveddelen av medlemmene er studenter. Kulturstyret er et styre i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) som fordeler midler til sosiale og kulturelle studentaktiviteter. Foreninger som søker om penger fra Kulturstyret sender inn en stor mengde informasjon om aktivitetsnivå, økonomi og medlemskap som er benyttet i denne rapporten. 4

8 1. Innledning 1.1. Om studentforeningsmiljøet Denne rapporten gir en oversikt over antallet studentforeninger, medlemskap og aktivitetsnivå ved Universitetet i Oslo (UiO) i Studentforeningsmiljøet ved UiO er stort og variert og er organisert på flere forskjellige måter. I hovedtrekk er organiseringen slik: Det norske Studentersamfund (DNS): Lokaler på Chateau Neuf, kontorer, serveringssteder, store og små konsert/arrangementslokaler. DNS med sine underutvalg, men også kontorer til selvstendige foreninger. Egne arrangementer og utleie. Fakultetsforeninger med studentkjeller: Foreninger på HF, SV, MatNat, UV og Medisin som driver egen studentkjeller. Her har de egne arrangementer og utleie av festlokale til andre studentforeninger. Juristforeningen: Fakultetsforening med flere medlemmer og undergrupper enn de andre fakultetsforeningene. Har egen undergruppe som driver serveringsstedet Frokostkjelleren. Andre fakultetsforeninger: Foreninger på Odontologi og Teologi uten egen fast kjeller, men med stor sosial aktivitet. Studieprogram- og instituttforeninger: Foreninger for fest og sosiale tiltak på det enkelte program/institutt. Interesseforeninger: Foreninger som samler studenter med en felles interesse. Det er alt fra religiøse foreninger, hobbyaktiviteter, politisk interesse, tidsskrifter, musikk til mer faglig orienterte foreninger. Idrettsklubber: Oslostudentenes Idrettsklubb er her den største, men det finnes også andre. En oversikt over foreninger finnes på nettsiden for registreringsordningen: 5

9 Figur 1: Studentforeningsmiljøet ved UiO DNS = Det norske Studentersamfund F.F. = Fakultetsforening Prog. = Sosiale foreninger på studieprogrammene Figuren viser hovedtrekkene ved studentforeningsmiljøet ved UiO. Hovedskillet er mellom de foreningene som er åpne for alle studenter, DNS og andre selvstendige foreninger, og foreninger med en fagspesifikk tilknytning, fakultetsforeninger og foreninger på programmer. 1.2 Studentforeningene og studentpolitikken Ved UiO har det tradisjonelt vært to separate strukturer for studentengasjement. Den ene har vært studentforeningene som er nevnt over, og den andre har vært det studentpolitiske systemet. Det studentpolitiske systemet består av flere elementer, hvor Studentparlamentet er studentenes valgte interesseorgan for hele Universitetet. Studentparlamentet velger en lang rekke representanter til styrer og utvalg ved UiO. Lokalt på hvert studieprogram er det en lang rekke studenter som er aktive i studieprogramutvalgene, som er studentens representasjonsmulighet på sitt studium. I tillegg til dette er Velferdstinget det valgte studentorganet for Studentsamskipnaden i Oslo. Denne rapporten tar ikke for seg det studentpolitiske systemet. Årsakene til dette er at Studentliv ikke har hatt dette som sitt ansvarsområde og derfor har mindre informasjon om det, det finnes ingen gode oversikter å hente tall fra og man kan argumentere for at aktiviteten er så forskjellig fra studentforeningene at det dreier seg om to separate områder. Vi skal ikke gå inn på om dette skillet er hensiktsmessig eller om det bør opprettholdes, men konstaterer at 6

10 det pr i dag er mest hensiktsmessig for Studentliv å konsentrere seg om studentforeningsmiljøet i denne rapporten. 2. Medlemstall, økonomi og aktivitetsnivå fra Kulturstyrets søknader Kulturstyret er et styre i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) som fordeler penger fra semesteravgiften til sosiale og kulturelle formål drevet av studentforeninger. Kulturstyret består av ti studenter som velges av studentene i Velferdstinget (studentenes representative organ i SiO), og har en bevilgningsramme på ca 2,3 millioner kroner fra semesteravgiften pr år. De siste årene har antallet søknader vært fra 260 til 280. Tallene nedenfor inkluderer kun informasjon fra søkere tilknyttet UiO. Søker fra andre læresteder tilknyttet SiO er tatt bort. Tallene nedenfor er hentet fra søknadene studentforeningene sender til Kulturstyret, og er sammenlignet med tall fra I fjorårets rapport ble det sammenlignet med tallene fra Kulturstyret i 2001, som var første gang en slik statistikk ble utarbeidet. Vi henviser derfor til rapporten fra 2007 for en sammenligning av tallene fra 2001 og Praksisen for medlemskap i studentforeninger er svært forskjellig. Hovedskillet går mellom de foreningene som bare har medlemskap for de som er aktive (for eksempel en interesseforening) og foreninger som har massemedlemskap (for eksempel en fakultetskjeller hvor man betaler for å komme inn på et arrangement og da blir medlem). Her kan for eksempel en forening med massemedlemskap ha svært mange betalende medlemmer, men få aktive medlemmer. Det er også noen foreninger som ikke har medlemskap, dette gjelder ofte foreninger som driver aktiviteter på studieprogrammer. Når foreninger søker om støtte fra Kulturstyret oppgir de også hvor mange som er aktive medlemmer av foreningen. Det er ingen streng definisjon av de forskjellige typene medlemskap. I dette materialet er derfor tallet for antallet betalende medlemmer egentlig tallet for antallet kjøpte medlemskap, det vi si at det er mulig for en student å være medlem eller aktiv i flere foreninger, og derfor bli regnet med flere ganger. Vi har ingen tall som sier noe om hvor mange medlemskap det er vanlig å ha. 7

11 Tabell 3 Medlemstall, økonomi, arrangementer og tidsskriftsutgivelser for studentforeninger ved UiO 2001, 2007 og Tall fra søknader til Kulturstyret 2 Medlemmer og arrangementer Betalende medlemmer Aktive medlemmer Gjennomsnittlig andel SiO-studenter hos søkerne 81,50 % 91,05 % Antall arrangementer siste 12 måneder Antall planlagte arrangementer Antall foreninger som er grunnlag for beregningen (har fylt ut) Studenttall UiO Økonomi Foreningenes samlede inntekter kr kr Foreningenes samlede utgifter kr kr Foreningenes omsetning kr kr Bankinnskudd kr kr Tildelingen fra Kulturstyrets andel av foreningens inntekter, gjennomsnitt 22 % - Kulturstyrets tildelinger til foreninger ved UiO i det aktuelle året Tidsskrifter Tidsskriftenes samlede opplag Antall tidsskriftsutgivelser Antall tidsskrifter som søkte Kulturstyret Tabell 4 Medlemstall i forhold til UiOs studenttall. Arrangementer og opplag pr forening Andel av foreningenes medlemmer som er aktive medlemmer 27,40 % 23,97 % Andel medlemskap av UiOs totale studenttall 55,40 % 72,03 % Andel aktive studenter av UiOs totale studenttall 15,20 % 17,27 % Antall arrangementer pr forening 18,4 22,6 Antall planlagte arrangementer pr forening 18,6 23,7 Gjennomsnittlig opplag pr utgivelse Gjennomsnittlig utgivelser pr tidsskrift 3,9 3,2 8

12 2.1 Tendenser i tallene fra Kulturstyret Flere medlemskap Antall medlemskap øker med samtidig som antallet foreninger er stabilt. Hvis vi ser nærmer på tallene ser vi at økningen hos de største foreningene utgjør 70 % av økningen i betalende medlemmer. I 2007 var det 15 foreninger med mer enn 200 betalende medlemmer. Disse hadde betalende medlemmer. I 2008 var det 2 av disse som ikke søkte, samt en nedgang i medlemstallet hos i 10 av foreningene (på medlemmer). Det var 7 foreninger som hadde medlemsvekst, og denne gjorde at medlemstallet for foreningene med over 200 medlemmer i 2008 var , en økning på fra Det var økningen hos fire foreninger som utgjorde hovedmengden; Det norske studentersamfund (3 392), Congregatio Forensis (1 396), Realistforeningen (968) og Juristforeningen (750) 6. Alle disse foreningene har massemedlemskap. Videre ser vi at andelen medlemskap øker (fra 55% til 72% av det totale studenttallet), men UiOs studenttall gikk ned med ca 7,5% fra 2007 til Det er verdt å merke seg at antallet aktive øker litt Antall arrangementer øker Foreningene oppgir hvor mange arrangementer de har gjennomført, og vi ser at dette tallet øker mye. Foreningene oppgir å ha hatt 670 flere arrangementer i 2008 enn Den informasjonen foreningene fyller inn om sine aktiviteter kan ha varierende betydning fra forening til forening. Hva en forening mener er et arrangement kan være forskjellig fra hva en annen forening mener, slik at et arrangement kan variere voldsomt i størrelse, omfang og varighet. Hvis vi ser på antall arrangementer i forhold til antall foreninger er det rimelig å anta at det stemmer. Vi antar at studentforeningene tar sommer- jule- og påskeferie, samt at de ikke har liten eller ingen aktivitet i de tøffeste eksamensperiodene, og antar derfor at de er aktive 35 uker i året. Med dette utgangspunktet har hver forening ca ett arrangement i uken, eller 33 i løpet av et år. Studentforeningene som søker Kulturstyret har da ca 90 arrangementer ved UiO hver uke. 7 Vi har her ikke sett på forskjeller mellom store og små foreninger eller gått detaljert gjennom tallmaterialet, så beregningen er litt grov. Den gir likevel en god indikasjon på omfanget av arrangementer ved UiO Lite endring i foreningenes økonomi Som vi ser fra tallene i tabellen er det lite endring i foreningenes økonomi. Utgiftene og bankinnskuddene går noe ned. Til tross for dette øker aktiviteten som foreningene rapporterer. Det er en del usikkerhet knyttet til tallene om økonomi for studentforeninger. Først er det noen store økonomiske aktører som ikke er inkludert i tallene. Chateau Neuf servering, 9

13 aksjeselskapet som står for all omsetningen på Det norske Studentersamfund, og Frokostkjellern, aksjeselskapet som står for omsetningen på Juristforeningens studentpub, ikke inkludert. Deretter er det slik at foreningene har svært forskjellig størrelse og aktivitetsnivå, så noen store foreningers økonomi trekker for eksempel tallene opp. Foreningenes økonomi er også så variert at det gir liten mening å snakke om gjennomsnittlig inntekt eller lignende. Det er nok mer hensiktsmessig å studere forskjellige foreningenes økonomi og finne hva som er typisk for forskjellige typer foreninger. I regnskapene som foreningene sender inn til Kulturstyret oppgir de hvilke inntektskilder de har, men dette materialet er ikke lagt inn. Det er derfor ikke mulig å si noe konkret om hva som er foreningenes viktigste inntektskilder utenom Kulturstyret, men vi vet at dette er salgsinntekter (spesielt for studentkjellerne), støtte fra andre, medlemsavgifter og støtte fra enheter ved UiO. Vi kan ikke gi noe eksakt tall for hvor mye forskjellige enheter ved UiO bidrar med til foreningens drift Tidsskrifter Antall tidsskrifter er stabilt, men de kommer med noe færre utgivelser og opplaget går litt ned. Her må man huske på at studentmedier som får direkte støtte fra Velferdstinget (Universitas, Argument) ikke er med i oversikten. De fleste tidsskriftene er knyttet til et fag eller fakultet. Det er noen som har et rent faglig fokus, som Nicolay Arkeologisk Tidsskrift, Fortid og Etter Lemkin. Andre har en blanding av faglig og sosialt innhold som for eksempel Observator, Samfunnsviteren, Stud Jur og Tidens Tann. En fullstendig oversikt over studenttidsskriftene er vedlagt denne rapporten. 10

14 2.1.5 De fleste foreningene er små Figur 2. Antall foreninger etter antall medlemmer Tall fra Kulturstyret Antall foreninger etter antall medlemmer Antall foreninger, prosent Antall medlemmer, Denne grafen viser foreningene fordelt på hvor mange medlemmer de har. Vi ser at 21 % av foreningene har fra ett til ti medlemmer. Deretter er det en jevn nedgang for kategoriene medlemmer og medlemmer. Hvis vi tar med den neste kategorien er det samlet sett 61 % av foreningene som har 40 eller færre medlemmer. Av praktiske årsaker er kategorienes størrelse forskjellige. Fra er inndelingen 10 pr kategori, fra 101 til 200 er den 50, fra 201 til 500 er den 100, fra 501 till er den 500, og deretter er kategorienes størrelse

15 Figur 3. Antall aktive i foreningene Tall fra Kulturstyret. Antall aktive i foreningene Antall foreninger, prosent Antall aktive, Over 600 For de aktive i foreningene har vi valgt en litt finere inndeling av kategoriene opp til og med 30 aktive fordi 73 % av foreningene har inntil 30 aktive. Igjen ser vi at det er vanligst med små foreninger; det er vanligst å ha 6 til 15 aktive. 2.2 Om tallene fra Kulturstyresøknadene Kulturstyrets søknader er den mest informative kilden om studentforeningenes aktivitetsnivå, økonomi og medlemstall, men det er verdt å merke seg en del begrensinger som ligger i disse tallene. Det kan være enkeltforeninger som ikke fyller ut felter og dermed påvirker tallene, for eksempel en stor forening. Det er ikke alle studentforeninger som søker om støtte fra Kulturstyret. Studentpolitikken (Studentparlamentet, Velferdstinget) og studentmediene (Radio Nova, Universitas, Argument) er ikke med i disse tallene, hverken når det gjelder medlemstall, aktivitetsnivå eller omsetning. 3. Medlemstall og foreningsantall fra Registreringsordningen Ved Universitetet i Oslo finnes det en registreringsordning for studentforeninger. Denne er opprettet for å sikre at de foreningene som er ved UiO faktisk er studentforeninger og at kontaktinformasjonen er oppdatert. Universitetsdirektøren har vedtatt et reglement for ordningen og det er Studentliv som administrerer den. For å bli registrert som forening kreves det blant annet at vedtektene fastslår at foreningen er en studentforening ved UiO og at minst halvparten av medlemmene er studenter. Informasjon om foreningen legges ut på UiOs hjemmesider, for tiden på 12

16 Når foreninger registrerer seg i ordningen sender de også inn en del opplysninger om medlemstall, og det er disse vi skal se på her. Foreningene skriver inn medlemstall, men oppgir ikke antall aktive (som i Kulturstyresøknadene), så det er bare tallet for antall medlemmer ved UiO som kan sammenlignes med tallet for betalende medlemmer fra Kulturstyret. Når det gjelder hva som regnes som medlemmer er praksisen svært varierende hos de forskjellige foreningene. Nok en gang er det antall medlemskap som er registrert, ikke antall personer som er medlemmer. Tabell 5 Medlemstall fra Registreringsordningen ved UiO, november 2007 og desember Antall medlemmer som er aktive studenter ved UiO Antall medlemmer som er studenter andre steder Antall aktive medlemmer i foreningen som ikke er studenter Totalt antall medlemmer ved slutten av forrige semester Antall foreninger som er grunnlag for beregningen (er registrert) Generelle tendenser Når vi ser på tallene ser vi at det er endringer både i medlemstallet og antallet foreninger og disse punktene blir beskrevet i detalj under. 3.2 Økning i antall medlemskap Det er en økning i antall medlemskap (2 210 flere), men siden det er flere foreninger som er registrert (48) blir det gjennomsnittlige medlemstallet for hver forening lavere. Hvis vi ser nærmere på tallene for medlemskap er det tre underliggende tendenser: - Nye foreningene er små (se punkt 3.2.1). - Flere medlemmer i store foreninger (se punkt 3.2.2). - Synkende medlemskap i mellomstore og små foreninger (se punkt 3.2.3) De nye foreningen er små Selv om antall medlemskap øker, øker også antall foreninger, fra 201 til 249. Vi ser at medlemstallet for de som er registrert for første gang i 2008 er lavt, kun på 49 foreninger. Her gir også enkeltforeninger store utslag. Justivalen har oppgitt 580 medlemmer, og hvis vi trekker fra disse blir medlemstallet for de nyregistrerte foreningene 779 på 48 foreninger, et snitt på litt over 16 medlemmer. Det vil si at det er medlemskap i de resterende 201 foreningene. Dette er en økning på 851 fra I tabellen under er de nye foreningene klassifisert etter antall medlemmer. Av de nye foreningene har 72 % under 20 medlemmer, og det er kun 6 foreninger som har mer enn 41 medlemmer. 13

17 Tabell 6. Medlemstall i foreninger registrert første gang i 2008 Antall foreninger Prosent av foreningene 1-10 medlemmer % medlemmer % medlemmer 6 14 % medlemmer 0 0 % medlemmer 1 2 % medlemmer 1 2 % medlemmer 1 2 % medlemmer 1 2 % medlemmer 1 2 % medlemmer 0 0 % medlemmer 0 0 % medlemmer 1 2 % Sum % Flere medlemskap i store foreninger med massemedlemskap I 2007 var det 10 foreninger med mer enn 200 medlemmer og disse hadde til sammen medlemmer. I 2008 var antallet foreninger med mer enn 200 medlemmer økt til 15 og disse hadde til sammen medlemmer, det vil si en økning blant foreninger med over 200 medlemmer på (de samme 15 foreningene som hadde over 200 medlemmer i 2008 hadde medlemmer i 2007). Økningen i antall medlemskap hos foreningene med over 200 medlemmer er altså større enn den generelle økningen (når man tar bort de nye) Synkende medlemskap i små og mellomstore foreninger Det er i år medlemskap i de 201 foreningene som også var registrert i Som vi så over har de store foreningene økt mye, fra til , det vil si med medlemmer. Dette betyr at medlemskap i de resterende foreninger i 2007 var (på 191 foreninger). 12 Medlemskap i resterende foreninger (trukket fra de 49 nye) i 2008 var (på 186 foreninger) og dette er en nedgang på Dette gir et snittmedlemskap i 2007 for foreninger under 200 medlemmer på 43,7, og i 2008 på 36,3. 14 Vi ser altså at antallet medlemskap i foreninger med under 200 medlemmer synker. Også for disse foreningene er det store forskjeller, og et gjennomsnittstall er en forenkling. Vi har ikke sett nærmere på tallene for hver enkelt forening men samlet er det en nedgang. Det er verdt å merke seg at tallene det kan være til dels store variasjoner i antallet medlemmer en forening oppgir. Dette varierer med når i semesteret de har registrert seg, og det trenger heller ikke være betalende medlemmer, slik at medlemslistene kan være nøyaktige. Som vi så over hadde de nyregistrerte foreningene et snittmedlemskap på 16 studenter og dette er langt lavere enn snittet for alle foreninger med under 200 medlemmer. 14

18 Selv om medlemstallet i de foreningene med under 200 medlemmer synker, må vi huske på at medlemstallet i de store foreningene øker. I 2008 er det medlemskap i foreningene som også var registrert i Dette er en økning på 851 fra 2007, og det har altså vært en forskyvning i medlemsmassen hvor de store foreningens andel har økt. 3.3 Flere nye foreninger Ved å se nærmere på tallene om antall foreninger er det også to punkter som er verdt å merke seg: - Studentliv har jobbet aktivt for å få registrert eksisterende foreninger (se punkt 3.3.1). - Det er mange små og noen få veldig store foreninger (se punkt 3.3.2) Tabellen under viser hvordan foreningene fordeler seg på de ulike foreningskategoriene. Når foreningene blir registrert blir det kategorisert etter hvilken type forening de er. Foreningene velger selv hvor de vil bli kategorisert, og i tabellen har vi også tatt med oversikten for de foreningene som er registrert for første gang i Tabell 7. Fordeling av foreninger på typer 2008 Foreningstype Alle, antall Alle, prosent Nye, antall Nye, prosent Arrangementsforeninger 11 4 % 3 6 % Faglig relaterte foreninger 22 9 % 8 16 % Fakultetsforeninger 8 3 % 0 0 % Foreninger på studieprogrammer og institutter % 8 16 % Humanitære og ideelle organisasjoner 19 8 % 6 12 % Idrettsforeninger 7 3 % 2 4 % Interesse- og hobbyforeninger % 5 10 % Internasjonale og etniske foreninger % 5 10 % Livssynsforeninger 18 7 % 3 6 % Musikk- og teaterforeninger 23 9 % 6 12 % Politiske foreninger % 0 0 % Tidsskrifter og media % 3 6 % Sum % % En fullstendig oversikt over alle foreningene som var registrert er vedlagt denne rapporten Studentliv har jobbet aktivt for å få registrert eksisterende foreninger Høsten 2008 jobbet Studentliv aktivt med å få foreninger vi visste om til å registrere seg. registreringsordningen har eksistert siden 2004, og vi kontaktet nå alle foreninger som ikke var registrert og som vi viste om eller som vi fant informasjon om på UiOs hjemmesider. Antallet nyregistrerte foreninger er derfor høyt, 49 stykker. Av disse foreningene er det 26 som er nye foreninger og 23 som vi vet at har eksistert i lengre tid. Dette passer godt med tallene fra Kulturstyret og de andre tallene fra Registreringsordningen hvor vi så at de fleste foreningene var små. De store foreningene som har massemedlemskap er som regel knyttet til et fag eller program og har eksistert lenge. 15

19 Vårt inntrykk er at det er nye foreninger hvert år. Reglementet i registreringsordningen er slik at foreningene skal oppdatere eller bekrefte at de er aktive to ganger i året. Det er også slik at foreningene blir værende registrert en periode etterpå dersom de ikke svarer på henvendelsene (ett til to semestre), så vi har ingen helt klare tall for frafall av foreninger Mange små foreninger og noen få veldig store Hvis vi ser på alle foreningene som er registrert ser vi at det er mange små studentforeninger og noen få med veldig mange medlemmer. Dette illustreres av figuren under. Her viser den gule streken antall foreninger og den rød streken medlemstall. Begge grafene er kumulative, det vil si at hvert punkt inneholder verdien til alle de foregående punkter på grafen. Det vil si at den gule linjen viser kumulativ prosentandel foreninger ut fra medlemstall. Vi ser at det var 30 % av foreningene som har 1-10 medlemmer (det første punktet i grafen), og at det er 52 % av foreningen som har inntil 20 medlemmer (det andre punktet, som også inkluderer de 30 % fra første punkt). Videre har 80 % av foreningene inntil 80 medlemmer. Den røde linjen viser kumulativ prosentandel medlemmer ut fra medlemstall. Det vil si at foreningene som har 1-10 medlemmer har 2% av den samlede medlemsmassen, foreningene som har inntil 80 medlemmer har 19% av den totale medlemsmassen. Figur 4. Kumulativ fordeling av foreninger og medlemsmasse fordelt på medlemstall. Tall fra registreringsordningen Prosent Antall medlemmer Foreninger Medlemstall Tabellen som ligger til grunn for denne grafen ligger vedlagt denne rapporten. 16

20 3.4 Om tallene fra Registreringsordningen Tallene fra Registreringsordningen gir et mer komplett bilde av antallet studentforeninger og medlemstall enn tallene fra Kulturstyret gjør. Siden Studentliv har purret på foreninger antar vi at det ikke er så mange som nå ikke er registrert. vi vet at det var 15 foreninger som ikke var registrert da de søkte Kulturstyret i 2008, men mange av disse er nå registrert som følge av purring. Kategoriene som foreningene deles inn er forskjellige fra kategoriene til Kulturstyret. Vi skal ikke gå nærmere inn på dette her, men det er verdt å merke seg at det er registrert 28 tidsskrifter. Av disse er det 4 som ikke søkte Kulturstyret, slik at det samlede tall tidsskrifter er Forskjellene i tallene fra Kulturstyret og Registreringsordningen Medlemskapstallene fra registreringsordningen er høyere enn tallet fra Kulturstyret. Dette skyldes at det er flere foreninger som er registrert som ikke søker Kulturstyret. Av de som var registrert i 2008 var ca 100 foreninger som ikke søkte. Det kan være flere årsaker til at studentforeninger ikke søker om støtte fra Kulturstyret. Det er vanskelig å si hvilke årsaker som gjelder for flest foreninger, men vi vet om forskjellige typer årsaker. For det første kan det være at studentforeningen har lav aktivitet eller ikke har de formelle papirene i orden, for eksempel at de ikke fører regnskap og derfor ikke kan motta støtte fra Kulturstyret. Vi vet også om en del foreninger som har så sterk tilknytning til et fag eller studieprogram at de ikke trenger støtte fra Kulturstyret fordi programmet dekker utgiftene deres. Det er også slik at Kulturstyret har bedre dekning blant store foreninger. Disse har jevn drift, oppfyller de formelle kravene og støttebeløpene de mottar er større, slik at de har større egeninteresse av å søke. Tidsskriftene søker også Kulturstyret jevnlig om støtte fordi de er den typen forening hvor støtten utgjør størst del av inntektene deres (støtten går som regel til trykkeutgiftene). Noen foreninger er heller ikke stønadsberettiget fra Kulturstyret (for eksempel OSI og Argument). Det varierer også hvor godt kjent Kulturstyret er blant foreningene. Kunnskapsoverføring er et problem i foreninger og da kan man lett glemme å søke et år. Selv om Studentliv markedsfører Kulturstyret er det heller ikke sikkert at denne markedsføringen når ut til alle foreningene. Til slutt er det en del studentforeninger som er registrert, men som kun eksisterer for å ha et fotfeste blant studenter. Foreningene er studentforeninger i følge kravene for registrering, men økonomien deres er dekket av andre enn Kulturstyret. Dette kan for eksempel være studentgrupper av nasjonale interesseforeninger. Blant foreningene som både søkte Kulturstyret i 2008 og er registrerte er det til dels store forskjeller i hva de oppgir i medlemstall. Det er for eksempel noen som ikke har oppgitt medlemstall hos Kulturstyret, bare antall aktive (sannsynligvis fordi de ikke praktiserer betalt medlemskap), men har ført opp medlemmer i registreringsordningen. 17