Forsidefoto: Stock Exchng

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsidefoto: Stock Exchng"

Transkript

1

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 7 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Faktabeskrivelse Styringsdokumenter Organisering ansvarsfordeling Ressursfordelingsmodell Lærertetthet Kartleggingsverktøy Ansvar for resultatoppfølging Hvilke tiltak settes inn? Tiltakenes effekt Hva skjer om effektene uteblir? Elever med spesialundervisning Vedlegg Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

4 Hovedbudskap: Skolene bruker en rekke kartleggingsverktøy. Disse gir god informasjon om elevenes ferdigheter og verktøyene brukes aktivt på skolene. Styrkingstiltakene ser ut til å ha begrenset effekt, fordi andelen svake lesere ikke er redusert de siste årene. Det er store forskjeller mellom skolene. Andelen svake lesere i Sandnes er på samme nivå som fylkes- og landsgjennomsnittet. Det blir stadig færre elever som får spesialundervisning, men hver enkelt elev får mer. Utviklingen i Sandnes skiller seg her fra de fleste andre kommuner. Innledning Hensikten med dette prosjektet har vært å vurdere hvordan kartlegginger av læringsutbytte blir brukt for å heve nivået hos de svakeste elevene. Sentrale spørsmål har vært: Hvilke tiltak settes inn, hvilke effekter har tiltakene og hva skjer dersom effektene uteblir? Prosjektet er i første rekke avgrenset til småskoletrinnet ( trinn). Mellomskole- og ungdomsskoletrinnet er tatt med for å vurdere den samlede effekten av tiltakene. Effekter av tiltakene? Tallene vi har gjennomgått kan tyde på at tidligere års styrkingstiltak og tilpasningsopplegg har hatt noe begrenset effekt med hensyn til å redusere andelen svake lesere: Vi har funnet frem tall for to tilfeldige årskull og studert utviklingen i andel under kritisk grense på lesekartleggingene fra 1. til 3. trinn. I både Sandnes og Stavanger øker andelen fra 1. til 3. trinn og utviklingen er svært lik i de to kommunene. Andelen under kritisk grense er størst i Sandnes. Dette gjelder alle trinn. På nasjonale prøver er andelen svake lesere redusert på femte trinn, mens andelen har gått noe opp på åttende trinn, de siste fem årene. Samtidig har antallet elever som mottar spesialundervisning vært synkende. Resultatene på lesekartleggingene er svært sprikende mellom skolene i Sandnes. Resultatene varierer både med hensyn til andel elever under kritisk grense, og utvikling over tid: Våren 2012 er prosentandelen under kritisk grense rundt 10 prosent eller lavere på noen skoler, mens på andre skoler er prosentandelen rundt 40. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

5 Enkelte skoler har nærmere 20 prosent flere elever under kritisk grense på tredje trinn, sammenlignet med første. Med ett unntak, er det ingen skoler som har opplevd å få færre elever under kritisk grense fra 1. til 3. trinn. Kompetansekravene øker etter hvert som elevene beveger seg oppover trinnene. Dette er trolig den viktigste årsaken til at andelen under kritisk grense øker fra 1. til 3. trinn. En reduksjon i andelen svake lesere på femte trinn peker i retning av at tiltakene har hatt effekt. Det samme gjør nedgangen i antall elever som mottar spesialundervisning. Samtidig viser tallene fra skoleporten at stadig flere elever blir fritatt fra de nasjonale prøvene, både på femte og åttende trinn. Dersom vi slår sammen andelen som er fritatt, med andelen elever på de to laveste mestringsnivåene på de nasjonale prøvene, viser grafen en markant økning de siste fem år 1. Sandnes kommune ligger for øvrig på nivå med fylkes- og landssnittet, på både lesekartlegginger og på de nasjonale prøvene i lesing. Spesialundervisning Dersom forventede effekter av iverksatte tiltak uteblir, er det vanlig at skolen henviser saken til PP-tjenesten for en sakkyndig vurdering. Gjennomgangen viser at antall elever som blir meldt til PP-tjenesten, har gått noe ned, og at andelen som har blitt tilrådd spesialundervisning har sunket. Den sterkeste veksten i spesialundervisning finner sted fra 4. til 5. trinn. For å se på utviklingen i andelen elever med spesialundervisning oppover trinnene, har vi fulgt et årskull i Sandnes og Stavanger. Dette årskullet gikk første trinn skoleåret 2006/2007, og sjette trinn fem år senere, skoleåret 2011/2012. Mens økningen i andelen elever med spesialundervisning er sterk for årskullet i Stavanger, er utviklingen i Sandnes mer moderat. Likevel gir dette bildet grunn til å stille spørsmål ved om man lykkes med prisnippene i tidlig innsats. 2 Vekst i andel elever med spesialundervisning er en nasjonal trend, og har etter alt å dømme flere årsaker. Én av disse er kvaliteten i undervisningen, og at tiltakene som er satt inn, ikke har hatt ønsket effekt. Gjennomgangen viser at skolene setter i verk en rekke tiltak for å følge opp de som scorer under kritisk grense. I faktadelen har vi satt opp suksesskriterier for lesekursene, som er et av de vanligste tiltakene for elever som sliter med lesing. Suksesskriteriene er basert på tilbakemeldinger i intervjuer med skoler, PP-tjenesten og lesesenteret. 1 Gjelder femte trinn. 2 Tidlig innsats er et grunnleggende prisnipp bl.a. i Stortingsmelding /2007. og ingen sto igjen Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

6 Intervjuene våre tyder på at lærerne i all hovedsak står for undervisningen alene, noe som gjør det utfordrende å sette inn gode tiltak. Lavere lærertetthet på småskoletrinnet I henhold til opplæringsloven skal det være særlig høy lærertetthet fra 1. til 4. trinn. Gjennomsnittstallene viser at lærertettheten er blitt noe styrket på mellomskole- og ungdomstrinnet, men at dette ikke gjelder på småskoletrinnet. I 2011 var lærertettheten i Sandnes høyere på mellomtrinnet enn på småskoletrinnet. Vi anbefaler kommunen å Vurdere hva man kan gjøre for å redusere andelen svake lesere. En bør rette fokuset mot den tilpassede opplæringen og styrkingstiltakene som skolene setter inn i kjølvannet av kartleggingene. I den forbindelse tror vi det kan være nyttig med mer erfaringsutveksling på tvers av skolene, hvor også PP-tjenesten og kommunaldirektøren for Oppvekst skole er involvert. Vurdere om kommunaldirektøren for Oppvekst skole bør ha en tettere oppfølging av de skolene som har mange elever under kritisk grense på de nasjonale kartleggingene. Vurdere en sterkere prioritering av småskoletrinnet, slik at man skaper best mulig forutsetninger for tidlig innsats, i tråd med opplæringsloven. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

7 Rådmannens kommentar til Forvaltningsrevisjon av kartlegginger og oppfølging Rogaland Revisjon 2012 Rogaland Revisjon har evaluert hvordan et utvalg av barneskoler i Sandnes følger opp resultatene på ulike kartleggingsprøver på småskoletrinnet. Rapporten belyser på en god måte flere viktige utfordringer og aspekter som er viktig å ha med seg i den videre utviklingen av Sandnes-skolen. Samtidig bekrefter rapporten på mange punkter rådmannens oppfatning av status på dette området i Sandnes-skolen. Rådmannen vil innledningsvis kommentere enkeltpunkter i rapporten. Deretter vil rådmannen reflektere over rapportens anbefalinger og blant annet beskrive hvordan disse forslagene vil bli fulgt opp fremover. Innledningsvis vil rådmannen bemerke at kartleggingsprøvene og de nasjonale prøvene er konstruert for å måle ulike ting, noe rapporten også beskriver godt i rapportens vedlegg. Etter rådmannens oppfatning tas dette imidlertid ikke tilstrekkelig hensyn til når rapporten sammenligner resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Rapporten vier en god del oppmerksomhet til spesialundervisning og omtaler den endringsprosessen som har vært på det spesialpedagogiske området i Sandnes-skolen de senere årene, blant annet omleggingen av finansieringsmodellen. Rådmannen kjenner seg ikke helt igjen i noen av disse beskrivelsene. Når det gjelder spesialundervisning, så fremmes det på flere steder i rapporten påstander som kan gi inntrykk av at spesialundervisning på de lavere trinn i liten grad er knyttet til elevenes lese- og regneferdigheter. Det sies blant annet at Vi vet heller ikke hvor mange av de som får spesialundervisning som scorer under kritisk grense i lesing, men det er sannsynligvis en mindre andel av de 3,4 prosentene med spesialundervisning som havner under kritisk grense i lesing. Rådmannen kjenner seg ikke igjen i disse beskrivelsene og lurer på hvilket faktamessig grunnlag disse påstandene baseres på. Ut fra det som står i rapporten, kan en også få inntrykk av at omleggingen av spesialundervisningen primært ble gjort for å spare penger. Det sies blant at Fra 2012 vil ressursfordelingsmodellen få full effekt, noe som vil kunne føre til en ytterliggere nedgang i andel elever med spesialundervisning i Sandnes. Formålet med den nye finansieringsmodellen er ikke å få færrest mulig elever med spesialundervisning, og dermed å spare ressurser. Den tidligere finansieringsmodellen ga imidlertid skolene økonomiske incentiver for å melde opp elever til spesialundervisning og førte til at en del elever som hadde et bedre utbytte av tilpasninger innenfor rammen av den ordinære opplæringen fikk spesialundervisning. Dette ga uheldige konsekvenser for disse elevenes læringsutbytte. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

8 Forskning viser at de fleste elever, også de som er i randsonen til spesialundervisning, får best utbytte av en differensiert tilpasset opplæring innenfor rammen av det ordinære undervisningstilbudet. Her forblir elevene en del av en større gruppe, hvor ferdighets- og kunnskapsnivået varierer, og hvor de flinke elevene bidrar til å motivere og løfte læringsresultatene til de svakere elevene. Forskningen viser også at spesialundervisningen kan være stigmatiserende, og at den i enkelte sammenhenger fungerer som en utstøtingsmekanisme, hvor elevene i store deler av undervisningen tas ut av gruppefellesskapet. Hensikten med omleggingen av finansieringsmodellen, var å sikre at de elevene som virkelig har behov for spesialundervisning får dette, samtidig som en ønsket å styrke skolenes evne og fokus på å gi bedre differensiert undervisning i den ordinære opplæringen, til elever i randsonen til spesialundervisning. Når en i dag ser at antallet elever med spesialundervisning har gått ned, og da spesielt på de høyere årstrinnene, og at antallet timer med spesialundervisning som tildeles den enkelte elev går opp, så er dette etter rådmannens oppfatning et tegn på at de senere års grep på dette området har vært vellykket. Rapporten kommenterer også utviklingen i andelen elever under kritisk grense fra 1. til 3. trinn for to årskull og konkluderer med at det i dag er for mange elever under kritisk grense på 3. trinn i lesing og regning i Sandnes-skolen. Rådmannen deler denne oppfatningen. Samtidig skal en være forsiktig med å treffe for bastante slutninger basert på dette noe begrensede utvalget av elever. Rogaland Revisjon gjør også et poeng av at det er flere elever under kritisk grense i Sandnes enn i Stavanger. Dette skyldes primært at Sandnes har flere elever med svake resultater på kartleggingsprøvene på 1. trinn, ettersom økningen i andelen elever under kritisk grense fra trinn er omtrent identisk i begge byene. Rapporten reflekterer imidlertid ikke nærmere over denne forskjellen, men en mulig forklaring på dette kan være forskjeller i befolkningsbakgrunn og levekår. Forskning har dokumentert en klar sammenheng mellom foresattes utdanningsbakgrunn og elevenes resultater. I Sandnes har ca 30 % av befolkningen høyere utdannelse, mens tilsvarende tall for Stavanger er i underkant av 40 %. Rogaland Revisjons anbefalinger Redusere andelen svake lesere Rogaland Revisjon anbefaler kommunen å styrke arbeidet med å redusere andelen svake lesere. De foreslår å legge til rette for mer erfaringsdeling og å spesifikt se på den tilpassede opplæringen og de styrkingstiltakene som skolene setter inn i kjølvannet av kartleggingene. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

9 Rapporten bekrefter at skolenes analysekompetanse må styrkes, noe som allerede er satt fokus på i det EU-prosjektet som rådmannen starter opp i disse dager. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Sandnes og Helsingborg kommuner. Formålet med prosjektet er å styrke elevenes læringsutbytte ved å styrke skoleledernes analyse-, organisasjons- og endringskompetanse. For å bedre skolenes analysekompetanse, har rådmannen også inngått et samarbeid med Conexus-Læringslaben og gått til innkjøp av PULS, et analyseverktøy som på en enkel og oversiktelig måte gir skolene en god oversikt over alle skolens resultater og hvordan disse kan brukes i den videre utviklingen av kvaliteten på skolen. Alle Sandnes-skolene bruker i dag også kartleggingsportalen Vokal, som gir skolene muligheter til å følge enkeltelever og ulike klassers læringsresultater over tid. En bedre og mer målrettet bruk av Puls og Vokal inngår som et viktig element i det lederutviklingsprogrammet som skolelederne i Sandnes vil ta del i de to neste årene. For å sikre den erfaringsdelingen som rapporten anbefaler, har rådmannen de siste par årene opprettet flere nettverk for erfaringsdeling. Det er opprettet faglige nettverk knyttet til spesialundervisning, elevenes læringsmiljø og matematikk, og det arbeides med å opprette egne lesenettverk. Disse nettverkene ledes av nøkkelpersoner med høy faglig kompetanse og har som formål å legge til rette for den ønskede erfaringsdelingen og regelmessig faglig påfyll på det aktuelle området. Nettverkene innenfor regning og spes.ped har spesielt fokus på den tilpassede opplæringen og kvaliteten på de styrkingstiltakene som skolene setter inn etter gjennomførte kartlegginger. Tettere oppfølging av enkeltskoler I rapporten anbefales rådmannen også å innføre en tettere oppfølging av de skolene som har mange elever under kritisk grense på de nasjonale kartleggingene. Dette er noe rådmannen allerede har satt i system. Vinteren 2012 fikk de skolene som over flere år hadde oppnådd svakere resultater enn forventet på de nasjonale prøvene, tilbud om å få besøk av en av kommunaldirektørens rådgivere, for å få innspill til hvordan de kunne analysere og følge opp resultatene på de nasjonale prøvene på en bedre måte. Med utgangspunkt i positive erfaringer med dette tiltaket, og etter inspirasjon fra Oslo kommune, ble det ved starten av årets skoleår gjennomført oppfølgingssamtaler med alle grunnskolene i kommunen. Formålet med disse samtalene, er å kartlegge status på skolenes arbeid med de målene som er avtalt i intern kontrakt, og å avklare om skolene har behov for ekstra støtte fra kommunaldirektøren for å nå disse målene. I etterkant av disse samtalene har det blitt iverksatt målrettede tiltak overfor flere enkeltskoler, blant annet i forhold til oppfølging av skolenes læringsresultater. Sterkere prioritering av småskoletrinnet Den tredje anbefalingen som Rogaland Revisjon gir i denne rapporten, er å styrke prioriteringen av småskoletrinnet, slik at man skaper best mulig forutsetninger for tidlig innsats. Rådmannen deler revisjonens oppfatning av at tidlig innsats er viktig. Friske statlige midler til styrking av småskoletrinnet de senere årene er som en konsekvens av dette sluset direkte ut til barneskolene. Lærertetthet på de ulike trinnene er også et eget Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

10 punkt i de årlige utviklingssamtalene mellom rådgivere fra kommunaldirektørens stab og skolenes ledergrupper, og skoler som ikke innfrir intensjonen om høyest lærertetthet på småskoletrinnet, blir pålagt å rette opp dette så raskt som mulig. Rapporten fremhever at det ikke er høyere lærertetthet på småskoletrinnet enn på mellomtrinnet. Dersom man tar utgangspunkt i tabell 1 på side 14 viser denne at dette kun var tilfellet for skoleåret 2011/12. De foregående årene har Sandnes-skolen innfridd målet om at det skal være høyest lærertetthet på småskoletrinnet. Tabellen tar utgangspunkt i alle undervisningstimer, også timer til spesialundervisning. Samtidig gis det færrest timer med spesialundervisning på småskoletrinnet og flest på ungdomstrinnet. Opplæringslovens intensjon er at det skal være høyere lærertetthet i ordinær undervisning på småskoletrinnet. Spesialundervisning er ikke ordinær undervisning. Dersom en trekker ut spesialundervisningstimene på de ulike hovedtrinnene, har Sandnes-skolen også i 2012 høyest lærertetthet på småskoletrinnet, i tråd med opplæringslovens intensjon. Intensjonen om høy lærertetthet og tidlig intervensjon utfordres imidlertid av en stadig strammere kommuneøkonomi, som reduserer skolenes handlingsrom til å prioritere de tidligste trinnene og å forebygge behov for spesialundervisning gjennom en differensiert undervisning i den ordinære opplæringen. Denne rapporten synliggjør også utfordringene ved at en stadig større andel av undervisningstimene går til spesialundervisning. Timer til spesialundervisning er en individuell rettighet som innvilges gjennom et enkeltvedtak. Dette innebærer at når skolene får reduserte rammer, så er det ressursene til ordinær undervisning som blir mindre, noe som reduserer skolenes muligheter til å styrke lærertettheten på lavere trinn og å tilby tilstrekkelig differensiert opplæring til elever i randsonen til spesialundervisning, noe som i neste omgang vil kunne føre disse elevene over i spesialundervisning. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

11 Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

12 Formålet med prosjektet har vært å vurdere hvordan kartlegginger av læringsutbytte blir brukt for å heve nivået hos de svakeste elevene. Mandatet for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte I tillegg til formålet, framgår det av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hva er de mest sentrale kartleggingsverktøyene som brukes for å vurdere elevenes læringsutbytte? Hvilke resultatanalyser gjøres på skolene? Hvem har ansvaret for å følge opp resultatene? Hvordan brukes resultatene i den videre oppfølgingen av elevene? Hvilke læringstiltak settes inn? Og når blir tiltakene satt inn? I hvilken grad samarbeider skolene og trinnene med andre i oppfølgingen av elevene? Hvilke effekter har tiltakene? Evalueres de? Og i hvilken grad endres tiltakene dersom effektene uteblir? Metodisk er det benyttet sammenligninger (mot seg selv over tid og mot andre kommuner). Prosjektet har pågått parallelt med et tilsvarende prosjekt i Stavanger kommune. Vi har i begge kommuner valgt ut tre barneskoler for nærmere undersøkelser av hvordan kartleggingsprøvene blir fulgt opp og hvilke tiltak som iverksettes. I prosjektet har vi intervjuet skoleledelse, lærere og enkelte foresatte. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål, og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. I prosjektet legges følgende kilder til grunn for utvikling av revisjonskriterier: Opplæringslovens 1-3 om tilpasset opplæring Opplæringsloven om kommunens skoleeieransvar og krav til forsvarlig kvalitetssystem. Kunnskapsløftet Kommunale vedtak, retningslinjer, kvalitetssystem o.l., herunder Kvalitetsplan for Sandnes-skolen Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

13 Sammenligninger innad i kommunen og med andre kommuner. Vårt analysegrunnlag bygger på følgende aktiviteter: Intervjuer med: o Skoleledelse og spesialpedagogisk koordinator ved Trones, Porsholen og Kyrkjevollen skole. o Lærere på andre og tredje trinn ved ovenfor nevnte skoler o Foresatte til elever på 2. og 3. trinn ved Porsholen og Kyrkjevollen skole. Nøkkeltallsanalyser Oppstarts- og oppsummeringsmøte med kommunaldirektøren for Oppvekst skole og fagstab. En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

14 Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

15 Opplæringsloven pålegger kommunen å ha et forsvarlig system for å følge opp og sikre skolenes praktisering av aktuelt lovverk, samt å sikre kvaliteten på opplæringen i kommunen. «Kvalitetsplan for Sandnes-skolen » ble vedtatt av bystyret i Sandnes i sak 32/11, og fastsetter langsiktige mål og strategier for skolene i kommunen. Kvalitetsplanen følges opp gjennom «Kvalitetssikringshjulet», som består av følgende elementer: Skolene utarbeider en egenvurdering som beskriver skolens praksis på utvalgte områder og hvilke resultater som er oppnådd. Egenvurderingen blir diskutert i utviklingssamtalen mellom skolens ledergruppe og to representanter fra kommunaldirektørens stab. Her diskuteres skolens praktisering av etterspurt lovverk, foruten læringsresultater, herunder resultater på kartleggingsprøver, nasjonale prøver og eksamen. Hver enkelt skole inngår en intern kontrakt som fastsetter utviklingsmål for skolen det kommende året. Den enkelte skole nedfeller sine utviklingsmål i en utviklingsplan som godkjennes av skolens samarbeidsutvalg. Skolene presenterer resultatene for politikerne i en resultatvurdering og Sandnes-skolens resultater legges frem for bystyret i egen kvalitetsmelding. Kommunen har organisert sin virksomhet i fire ulike tjenesteområder: Oppvekst skoler, Oppvekst barn/unge, Levekår, samt Kultur & byutvikling. Oppvekst skoler har ansvar for ulike undervisningstjenester i Sandnes kommune, herunder 21 barneskoler og 7 ungdomsskoler. Den enkelte skole har fått myndighet til å fastsette egne mål, utarbeide planer og gjennomføre tiltak for å nå overordnede, kommunale og statlige mål. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

16 Andel elever med omfattende funksjonshemninger, store generelle lærevansker, psykososiale vansker og/eller medisinske behov varierer fra skole til skole, og fra år til år. I Sandnes kommune er ikke ressurstildelingen følsom overfor denne typen forskjeller mellom skolene. Fra 2012 er det slik at skolene får tildelt den samme økonomiske rammen, uavhengig av andelen elever med særskilte behov. I Stavanger kommune er skolenes andel av elever med særskilte behov en av faktorene som ligger til grunn for ressurstildelingen. Her tas det også høyde for levekårsutfordringer i den enkelte bydel. Ressurstildelingsmodellen fører til store forskjeller mellom skolene med hensyn til fordeling av midler. Sandnes hadde frem til nylig en lignende ressursfordelingsmodell. Men fra høsten 2012 vil Sandnes-skolene få en fast sum pr. elev 3, uavhengig av hvor skolen er lokalisert eller andel elever med særskilte behov. Fra 2010 til 2012 har ressurstildelingsmodellen blitt gradvis endret 4. Kommualdirektøren for Oppvekst skole peker på følgende begrunnelser for endringen: Elevenes utfordringer skal fortrinnsvis løses innenfor ordinær, tilpasset opplæring, for å unngå å skape..incentiver for å melde opp elever. Det er ikke så store forskjeller mellom skolene over tid, hvilket betyr at man kan spare i gode tider, og bruke mer når man har mange ressurskrevende elever. Den eneste formen for forfordeling som finner sted, er at de små skolene får noe ekstra midler grunnet færre stordriftsfordeler. I henhold til opplæringsloven skal det være særlig høy lærertetthet på 1. til 4. trinn, og den høye lærertettheten skal være spesielt rettet inn mot elever som er svake i lesing og regning. Tabellen under viser gjennomsnittlig antall elever pr. lærer i Sandnes-skolen. Dess lavere antall elever, dess høyere lærertetthet per barneskoleelev og 9516,- pr ungdomsskoleelev. 4 I 2010 fikk skolene 2/3 av mellomlegget mellom det man ville fått med den gamle modellen og det man får med den nye. I 2011 var det 1/3 og fra høsten 2012 får den nye modellen full effekt. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

17 Tabell 1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse pr. småskole, mellomskole, og ungdomsskoletrinn i Sandnes (Kilde: KOSTRA) Trinn årstrinn (småskoletrinnet) 14,4 14,4 14,2 14, årstrinn (mellomskoletrinnet) 15,2 15,2 14,8 14, årstrinn (ungdomsskoletrinnet) 16,4 15,0 15,8 15,6 Gjennomsnitt trinn 15,2 14,8 14,9 14,7 Kommentar: Dersom vi ser på gjennomsnittstallene for 1. til 10. trinn, ser vi at lærertettheten er blitt noe styrket de siste årene (færre elever per lærer). Ved nærmere ettersyn ser vi at det kun er mellomskole- og ungdomstrinnet som har opplevd en styrking. På småskoletrinnet har lærertettheten ikke endret seg. Mellomskoletrinnet hadde i 2011 en høyere lærertetthet enn småskoletrinnet. Opplæringslovens intensjon er at småskoletrinnet skal prioriteres. Gjennomsnittlig gruppestørrelse på småskoletrinnet i Sandnes, sammenlignet med de andre ASSS-kommunene: Figur 1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse utvikling fra trinn (Kilde: KOSTRA) 16 15, , , , , Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Kommentar: Vi ser at Sandnes kommune kommer relativt likt ut sammenlignet med de andre storbykommunene. Skolene bruker en rekke kartleggingsverktøy for å vurdere elevenes læringsutbytte: Lesing/norsk: Nasjonale kartleggingsprøver på 1., 2. og 3. trinn. Disse prøvene er felles for alle landets skoler. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

18 Regning: Obligatoriske kartleggingsprøver på 2. trinn og frivillige prøver for 1. og 3. trinn. Engelsk: Skolene kan gjennomføre en frivillig kartleggingsprøve på 3. trinn, men det er ingen obligatoriske kartlegginger før 5. og 8. trinn, og da gjennom de nasjonale prøvene. I tillegg finnes det nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning 5. Intervjuene i Sandnes og Stavanger tyder på at skolene opplever kartleggingene som nyttige verktøy, og at lærerne bruker disse aktivt i oppfølgingen av elevene: Lærerne er fornøyde med at Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver favner bredt, og at prøvene har en klar kobling til Kunnskapsløftet. Lærerne opplever at kartleggingsprøvene gir et reelt bilde av ferdighetene til elevene. Kartleggingsprøvene gir lærerne og ressursteamet hjelp til å systematisere og forstå informasjon man også henter inn på andre måter. Prøvene vil kunne gi eksakt informasjon om hva den enkelte elev ikke behersker. Eksempel: Eleven har gode leseferdigheter, og kan lese en tekst, men ikke en tabell eller et diagram. Lærerne brukere resultatene, både på elev- og klasse-nivå, til å finne ut hva elevene mangler av kunnskaper. Dette illustreres i figuren under, som viser resultater på kartleggingsprøven i lesing på 2. trinn: 5 For mer informasjon om forskjellen mellom kartleggingsprøver og nasjonale prøver, se rapportens vedlegg. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

19 Tabell 2 - Illustrasjon av den klasse- og elevinformasjonen lærerne får fra lesekartleggingsprøvene eksempel fra 2. trinn Kommentar: Radene viser enkeltelevers prestasjoner på de ulike delprøvene, mens kolonnene viser alle elevenes prestasjoner på en bestemt delprøve. Vi ser at det til sammen er syv delprøver 6. På bakgrunn av dette konkrete eksempelet kan læreren lese ut av tabellen at det er fire elever som sliter gjennomgående med lesingen, mens klassen som helhet har størst vansker med delprøve ni, å lese tekst. Dette gir læreren informasjon om hva klassen må jobbe mer med, og hvilke elever som trenger særskilt oppfølging. For elever som scorer under kritisk grense, kan alvorlighetsgraden være ulik. Noen scorer gjerne under kritisk grense på én eller to delprøver, men ligger godt over kritisk grense på de andre. Lærerne og det enkelte ressursteam bruker en del tid på å analysere og tolke resultatene, både på klasse- og elevnivå. Dersom en elev gjør det dårligere enn forventet, kan det være aktuelt å avlegge prøven på ny, for å vurdere om det var prøvesituasjonen som stresset vedkommende. Elever som scorer under kritisk grense blir gjerne testet med andre testverktøy i tillegg, for å få et bedre bilde 7. I tillegg til kartleggingsprøver og nasjonale prøver, foretar skolene også andre kartlegginger. Hvilke dette er, varierer fra skole til skole. I tillegg gjennomføres tester/prøver ved ukeslutt, for å vise måloppnåelse av ukeplanen. I en del tilfeller foretar skolene retesteringer, enten for trinnet som helhet eller for å evaluere effekter av styrkingstiltak. 6 Del 3 = Å kjenne igjen bokstavene, del 4 = Å skrive ord, del 5 = Å lese ord fra bilde til ord, del 6 = Å dele sammensatte ord, del 7 = Å lese setninger, del 8 = Å arbeide etter skriftlig instruksjon, del 9 = Å lese tekst. 7 Eksempler her er: Logos, Aski Raski og Språk Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

20 En innvending mot Utdanningsdirektoratets kartlegginger fra flere lærere, er at de kommer for sent på året. Som regel har skolene allerede hatt utviklingssamtaler med de foresatte, noe som medfører at de ikke blir orientert om resultatene før et stykke ut i det påfølgende høstsemesteret. Lærerne påpeker at dette også er skoleledelsens ansvar. Noen skoler får til å inkorporere kartleggingsresultatene i vårsemesterets utviklingssamtaler. Både foresatte og elev får dermed vite på et tidlig tidspunkt hva man kan trene på. For elever under kritisk grense stiller dette seg annerledes. Her er hovedregelen at foreldrene blir informert kort tid etter at resultatene foreligger. Skolene bruker en rekke kartleggingsverktøy for å vurdere elevenes læringsutbytte. De nasjonale kartleggingsprøvene er blant de mest sentrale, og resultatene herfra brukes aktivt av lærerne, i samråd med skoleledelsen. Kartleggingsprøvene gir god informasjon om elevenes ferdigheter, og synes å være gode verktøy for videre oppfølging av elevene. Lærerne oppgir selv at de er blitt mer positive til bruk av kartleggingsprøver. Lærerne har fått bedre kompetanse i å systematisere resultatene og de ser i større grad enn tidligere nytten av dem. Kartleggingsprøvene har et rent pedagogisk formål, og er i hovedsak et verktøy for lærerne. Hvert trinn drøfter sine resultater og hva som bør gjøres av oppfølging. Kontaktlærerne drøfter gjerne elever under kritisk grense med spesialpedagogkoordinatoren på skolen. Deretter blir elevene tatt med i samtaler i skolens ressursteam, som består av rektor, avdelingsleder, miljøterapeut, helsesøster og SFO-leder. Teamets oppgave er å legge til rette for systemarbeid, forebygging og tilpasning av undervisningen for elever med særskilte behov. PP-tjenesten er representert i skolenes utvidede ressursteam om lag én gang i måneden. Foruten enkeltsaker, vil også samarbeid og organisering være aktuelle tema for møtene. Kommualdirektøren for Oppvekst skole har en indirekte rolle gjennom ledersamtaler, hvor resultatene på kartleggingsprøvene er ett av flere tema. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

21 Ansvaret for oppfølgingen ligger med andre ord på skolen, med støtte fra kommunaldirektøren for Oppvekst skole og PP-tjenesten. I de to neste delkapitlene, viser vi eksempler på tiltak som settes inn overfor elever som scorer under kritisk grense på kartleggingsprøvene i lesing, på 2. og 3. trinn. I noen tilfeller er tiltakene satt inn før kartleggingsprøvene gjennomføres, fordi lærevanskene er kjente. Intervjuene tyder på at tiltakene blir satt inn nokså umiddelbart, gjerne innen et par uker etter at resultatene foreligger. Resultatene brukes også til å evaluere tiltak som allerede er iverksatt, og som grunnlag for å vurdere om nye tiltak skal settes inn. Vi har delt tiltakene inn i tre kategorier: Tiltak innenfor ordinær undervisning Tiltak i samarbeid med foreldre Tiltak utenfor ordinær undervisning Vi går ikke nærmere inn på spesialundervisning her, det kommer vi tilbake til senere. Det er ikke nødvendigvis et stort skille i tiltaksapparatet mellom de som får spesialundervisning og de som får andre tilretteleggingstiltak. Med vedtak om spesialundervisning får eleven en individuell rett som sikrer eleven et visst antall timer og et særskilt undervisningsopplegg gjennom skoleåret. I tillegg er retten basert på en sakkyndig vurdering som skal gi skolen bedre kunnskaper om elevens utfordringer, og hva som skal til for å hjelpe eleven. Stasjonsundervisning: Dette tiltaket varierer fra én til tre timer i uken. Elevene gis ulike oppgaver ved hver stasjon og de svakeste elevene får ekstra oppfølging. Undervisningsformen gjennomføres som regel sammen med en annen lærer eller assistent. Lærerne øver gjerne på det elevene scorer dårlig på. Hvis mange i klassen scorer dårlig på lesing av tekst, eller å lese skriftlig instruksjon, er det vanlig å øve på dette i klassen. For elevene på småskoletrinnet er det vanlig med en lesestund om morgenen. Her får de svakeste særskilt oppfølging. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

22 Intervjuene våre tyder på at det ikke er fast praksis å informere foresatte om innholdet i denne type tiltak. Men flere lærere gjør dette, spesielt når foreldrenes oppfølging er en del av styrkingen. Foreldrene kan bli involvert på ulike måter (eksempler): Foreldrene blir informert om hva elevene bør øve spesielt på. Dersom de foresatte synes det er vanskelig å følge opp leksesituasjonen, eksempelvis grunnet egne lese- og skrivevansker, oppfordres foreldrene til å ta kontakt med kontaktlærer. Når tiltaket er et supplement til den ordinære undervisningen, er det vanlig praksis at de foresatte blir informert, og at de blir spurt om å gi sitt samtykke. Et eksempel er dersom en elev blir tatt ut av klassen og plassert i en mindre gruppe. Ved flere av skolene brukes Aski raski, som er et databasert lesetreningsprogram. Programmet kartlegger elevens ferdigheter og eleven må trene på begreper, avkoding og leseforståelse. Treningen foregår én til én eller i grupper. Dette programmet er også mulig å bruke hjemme. Lesekurs fungerer som et supplement til den ordinære opplæringen. Kursene avholdes gjerne av en spesialpedagog. Med kun én lærer i klassen, vil det være utfordrende å differensiere undervisningen for hver enkelt elev. Lærerne på samme trinn samarbeider derfor mye. De har blant annet faste ukentlige møter og felles ukeplaner. For tiltak som skal være et supplement til den ordinære undervisningen, fremhever representantene fra PP-tjenesten, Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger og skolene følgende suksesskriterier: Tiltakene må være korte og intensive. Men samtidig må elevene få med seg det som skjer i klassen. Antallet deltakere må være begrenset (2-8 personer). Målene må være konkrete: Hvor gode skal elevene være før tiltaket er avsluttet? Skal de minske forspranget til de andre elevene? Skal de ta dem igjen? Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

23 Tiltaket må være godt tilpasset elevenes behov, og lærerne må ha god kunnskap om elevens utfordringer. Dersom tiltaket er innenfor den ordinære undervisningen (eksempelvis ekstra oppfølging av svake lesere ved stasjonsundervisning eller lignende) er det som regel lærerne på trinnet som bestemmer hvilke tiltak som settes inn. Dette skjer ofte i samråd med skolens/trinnets spesialpedagog. Dersom oppfølgingen resulterer i endring av organisering/disponering av ressurser, er det ressursteamet/skoleledelsen som avgjør. Dersom det haster, er det som regel rektor som tar avgjørelsen. Dersom tiltaket er et supplement til den ordinære undervisningen, formuleres målet med tiltaket skriftlig. Foresatte blir alltid orientert om slike tiltak, og tiltakene blir også evaluert skriftlig. Dette er viktig både for å kunne måle effekten, og for å kunne dokumentere hvilke tiltak som er prøvd ut. Våre tre utvalgte skoler oppgir at målene med tiltakene blir konkretisert i samarbeid med de foresatte. Skolene opererer med ukesmål, dagsmål, og mål for den enkelte arbeidsøkt. Noen ganger gjennomføres testene på nytt for å vurdere effekten av tiltakene, men dette er ikke fast praksis. Fordi det er vanskelig å vurdere endret læringsutbytte utelukkende på bakgrunn av tiltak som er satt inn i etterkant av kartleggingsprøver, kan effekten være vanskelig å måle. En rekke faktorer påvirker elevenes læring: Foreldrenes bakgrunn, endringer i klassemiljøet, endringer i lærersammensetningen og personlig utvikling, for å nevne noe. Læring tar tid, og det kan derfor ta lang tid før effektene av tiltakene viser seg. Gitt disse forbeholdene, gjør vi likevel et forsøk på å vurdere tiltakenes effekt. Dette gjøres ved å: - Følge andel elever under kritisk grense over tid, for kartleggingsprøver i lesing. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

24 - Vurdere utviklingen i andel på laveste nivå på nasjonale prøver fra femte til åttende trinn. I figurene og tabellene nedenfor forsøker vi å vise utviklingen i andel elever under kritisk grense på de laveste trinnene, nærmere bestemt 1. til 3. trinn. Kritisk grense beregnes på bakgrunn av elevresultatene fra et representativt utvalg. Basert på resultatene på nasjonalt nivå blir det beregnet en bekymringsgrense på 20 prosent. Utdanningsdirektoratet peker på at denne grensen ikke må tolkes absolutt. En elev som presterer like over den kritiske grensen, kan ha behov for særskilt oppfølging. På samme måte kan en elev som presterer like under den kritiske grensen, ikke ha behov for særskilt oppfølging. Her ønsker vi å presisere at kartleggingsprøvene har et rent pedagogisk formål, og er ment å være et verktøy for lærerne. De er i utgangspunktet ikke utviklet for å vurdere endringer i ferdigheter over tid. Grunnen til at vi likevel gjør dette, er at en av våre problemstillinger er knyttet til tiltakenes effekt. Med talldata har vi mulighet til å «løfte blikket», fremfor utelukkende å presentere historier om enkeltelever. I «Kvalitetsplan for Sandnes-skolen» har Sandnes kommune en generell målsetting om å redusere andelen elever under kritisk grense. I Stavanger kommune har man valgt å tallfeste kommunens målsetting. Målet i Stavanger er at maksimalt 10 prosent av elevene skal være under kritisk grense 8. I figuren nedenfor ser vi på utviklingen av andelen under kritisk grense for samme årskull, fra 2010, da de gikk første trinn, til 2012, da de gikk tredje trinn: 8 Gjelder lesing på andre trinn. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

25 Figur 2 Utviklingen i andel under kritisk grense i lesing for samme årskull over tid 9 Stavanger Sandnes ,32 18, ,12 14, ,39 10, Vår 10, 1 trinn Vår 11, 2 trinn Vår 12, 3 trinn Kommentar: Her har vi fulgt den samme gruppen elever. Vi ser at andelen under kritisk grense øker fra 1. til 3. trinn og at utviklingen er svært lik i de to kommunene. Sammenlignet med Stavanger, er andelen under kritisk grense størst i Sandnes. Dette gjelder alle trinn. Vi ser at Stavanger kommune ligger like under sin egen målsetting på andre trinn. Utviklingen forverres fra 2. til 3. trinn. Flere lærere, både i Sandnes og Stavanger, peker på at økningen fra 1. til 3. trinn har sammenheng med endringer i lærestoffet og kompetansemålene: Jo lenger opp på trinnene elevene kommer, desto større krav stilles til elevene. Blant annet stilles det større krav til forståelse av det man leser. Her ligger med andre ord noe av forklaringen i selve prøven. Denne er vanskeligere på 3. trinn og dermed mister man noe av sammenligningsgrunnlaget, men ikke alt. Vi har også tall for andelen elever med vedtak om spesialundervisning for disse årskullene, de nevnte årene (Kilde: GSI. Tallene for Stavanger i parentes): 1. trinn: 1,4 % (3,9) 2. trinn: 2 % (4,9) 3. trinn: 3,4 % (5,7) Vi ser her at andelen med vedtak om spesialundervisning, er mye lavere enn andelen elever under kritisk grense. Dette betyr at hoveddelen av elevene som scorer under kritisk grense i lesing, ikke har vedtak om spesialundervisning. 9 Kilde: Vokal og kartleggingsportalene, for hhv. tall fra 2012 og 2011,2010. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

26 Dette henger naturlig nok sammen med at det kan være flere andre årsaker til at elever får spesialundervisning (atferd, utviklingshemming osv.). Vedtaket om spesialundervisningen kan selvsagt også gjelde andre fag enn norsk 10. Figur 3 Andel under kritisk grense på 3. trinn, våren 2011 og 2012 (Kilde: Kartleggingsportalen/Vokal) Stavanger Sandnes ,33 22,83 22,32 18, Kommentar: Årets tredje trinn presterer omtrent på samme nivå som fjorårets. Vi ser at det fremdeles er færre elever under kritisk grense i Stavanger, og forskjellen har økt noe. Figur 4 Sammenligninger av andel under kritisk grense, 3. trinn, våren 2012 (Kilde: Vokal) 25 Vår 2012, 3 trinn Stavanger Sandnes Rogaland Nasjonalt 10 Et annet moment er at kritisk grense måles i antall delprøver i prosent av antall prøver totalt, mens spesialundervisning er antall elever med spesialundervisning i prosent av antall elever totalt. Men dette gjør nok ikke store utslag, ettersom forholdet er likt. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

27 Kommentar: Sandnes har en høyere andel på 3. trinn under kritisk grense, enn både Rogalands- og landssnittet. (Vi kan imidlertid ikke måle den historiske utviklingen i landet og i Rogaland. Dette henger sammen med at Kartleggingsportalen i 2011 ble erstattet med en ny kartleggingsportal, kalt «Vokal». I den gamle Kartleggingsportalen er det 7 andre kommuner, i tillegg til Sandnes og Stavanger. I Vokal (fra 2012) er det bare mulig å sammenligne med landssnittet og snittet i Rogaland). I figuren under ser vi på utviklingen i andel elever under kritisk grense for samme årstrinn, fra 2011, da de gikk 1. trinn, til 2012, da de gikk 2. trinn. Figur 5 Utvikling i andel under kritisk grense samme trinn over tid (Kilder: Kartleggingsportalen og Vokal) Stavanger Sandnes ,4 14,08 10,84 8,26 1 trinn trinn 2012 Kommentar: Også denne figuren viser at Sandnes har en høyere andel elever under kritisk grense enn Stavanger. Samtidig ser vi at andelen under kritisk grense går opp i Stavanger, mens den går ned i Sandnes. Til tross for at vanskelighetsgraden går opp, går andelen ned i Sandnes. I Stavanger er det motsatt. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

28 Figur 6 Andel under kritisk grense på 2. trinn, våren 2011 og 2012 (Kilder: Kartleggingsportalen og Vokal) Stavanger Sandnes ,31 14,08 10,44 10, trinn trinn 2012 Kommentar: En sammenligning av årets 2. trinn med fjorårets, viser små endringer. Dette indikerer at tiltakene ikke virker. Dersom resultatforbedringen uteblir, bør undervisningsopplegget endres. Figur 7 Andel under kritisk grense på 2. trinn, våren 2012, sammenligninger (Kilde: Vokal) 2 trinn Stavanger Sandnes Rogaland Nasjonalt Kommentar: Forholdet mellom Stavanger, Sandnes, landsnittet og Rogalandssnittet er nokså likt det vi så på tredje trinn, jf. figuren over. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

29 Resultatene på nasjonale prøver på femte trinn deles inn i tre nivåer, mens resultatene på åttende trinn deles inn i fem nivåer. Grensene for nasjonale prøver blir fastsatt etter følgende fordeling 11 : 5. trinn: 25 % - 50 % - 25 %. Elevene på nivå én anses å ha svake grunnleggende ferdigheter, mens elever på mestringsnivå tre anses å ha høy kompetanse. 8. trinn: 10 % - 20 % - 40 % - 20 % - 10 %. På ungdomstrinnet er nivå fem det høyeste mestringsnivået. Grensene settes ved en poengsum slik at fordelingen blir tilnærmet lik den prosentvise fordelingen på nasjonalt nivå. Samtidig er det vanskelig å gjøre sammenligninger, på grunn av følgende forhold: Andelen på nivå 1 på femte trinn (om lag 25 %) er ikke en sammenlignbar kategori med de under kritisk grense på kartleggingsprøvene (om lag 20 %). Nivå 1 på femte trinn er en langt større kategori elever enn nivå 1 på åttende trinn (hhv. 25 % og 10 %). Samtidig er det en mindre kategori enn summen av nivå 1 og 2 på åttende trinn (30 %). I figuren under ser vi på andelen elever som er på nivå én (det laveste av tre nivå) på de nasjonale prøvene på 5. trinn. Figuren viser gjennomsnittet av alle barneskolenes resultater de siste fem skoleårene. Figur 8 Utvikling i andel elever på nivå 1 på nasjonale prøver i lesing, 5. trinn, snitt skoler i Sandnes (Kilde: Skoleporten) 30,0 27,5 26,8 26,2 25,0 20,0 22,4 22,3 15,0 10,0 5,0 0,0 2007/ / / / / Kilde: Rammeverk for nasjonale prøver. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

30 Kommentar: Andelen femteklassinger på det laveste nivået varierer noe, men andelen er blitt noe redusert de siste årene. I tabellen under sammenligner vi andelen femteklassinger på nivå 1 i lesing i Sandnes, med de andre storbykommunene. Figur 9 Utvikling i andel elever på nivå 1 på nasjonale prøver i lesing, 5. trinn, sammenligninger mellom ASSS-kommuner (Kilde: Skoleporten) 35,0 30,0 25,0 27,5 26,8 26,2 Stavanger Bærum Drammen Fredrikstad 20,0 22,4 22,3 Kristiansand Sandnes Bergen 15,0 Trondheim Tromsø Oslo 10,0 2007/ / / / /2012 Kommentar: I likhet med flere av de andre storbykommunene, har Sandnes opplevd en positiv utvikling de senere årene. Stavanger har færre femteklassinger på nivå 1 enn de fleste andre kommunene. Sandnes nærmere seg nabokommunens nivå. Tallene over tyder på en positiv utvikling i andel elever på nivå 1 på nasjonale prøver i Sandnes. Samtidig viser tall fra Skoleporten at stadig flere elever blir fritatt fra de nasjonale prøvene (jf. tabell nedenfor). Skolene har mulighet til å frita elever som har spesialundervisning eller særskilt norskopplæring Skolene kan frita eleven fra å delta på de nasjonale prøvene dersom de får spesialundervisning (Vedtak om spesialundersvisning etter opplæringsloven kapittel 5), og når det dessuten er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for elevens opplæring (Forskrift til opplæringsloven 2-4.). Skolene kan også frita elever som får særskilt norskopplæring ( 2,8). Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

31 Tabell 3 Utvikling i antall elever som har vært fritatt fra nasjonale prøver i lesing, 5. trinn (Kilde: Skoleporten) Kommune 2007/ / / / /2012 Stavanger 2,1 1,8 2,6 3,2 5,3 Bærum 0,9 1,3 1,4 2,8 1,9 Drammen 3,1 2,6 3,7 3,2 5,1 Fredrikstad 2,5 2,2 4,9 3,3 3,8 Kristiansand : 2,8 1,3 4,5 4,3 Sandnes 0,9 2,2 3,7 2,4 6,3 Bergen 1,6 2,3 2,9 3,2 4 Trondheim 1,6 1,3 1,9 3,6 4,3 Tromsø 2,1 2,4 2,3 4,1 4 Oslo 3,3 3,5 7 6,6 6,1 Landet 2,2 2,6 3,6 4 4,7 Kommentar: Tabellen viser at andelen elever som fritas nasjonale prøver er økende i Sandnes. Dette er også en nasjonal trend. Figur 10 Utvikling i Sandnes dersom vi summerer andel elever på nivå 1 i lesing på femte trinn, og de som er fritatt prøvene (Kilde: Skoleporten) / / / / /2012 Kommentar: I figuren under har vi inkludert antall elever som er fritatt fra nasjonale prøver i andelen på nivå Figuren viser at andelen elever i disse to gruppene har økt litt de siste årene. Men vi ser også at det har vært en liten reduksjon de to siste skoleårene. Denne reduksjonen er etter alt å dømme litt større enn det figuren viser, ettersom en viss underrapportering av fritatte elever har forekommet i de foregående årene. 13 Dette har vi gjort ved å beregne hvor mange elever som har vært fritatt de nasjonale prøvene hvert år, og lagt til disse i brøken, slik at både teller og nevner er endret. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

32 Det gjennomføres nasjonale prøver for alle skolene på 8. trinn. De nasjonale prøvene tas tidlig på høsten, slik at resultatene først og fremst viser hvilket utbytte elevene har fått av opplæringen fra 1. til 7. trinn (barnetrinnet). For barnetrinnet er det mulig å sjekke avgangselevers prestasjoner på de nasjonale prøvene gjennom «Prøveadministrativt system», (PAS). Barneskolene oppgir at de bruker resultatene til å vurdere kvaliteten på egen opplæring, og som et verktøy for forbedring. Som nevnt er nivå én på femte trinn en langt større kategori elever enn nivå én på åttende trinn (hhv. 25 % og 10 %), men en mindre kategori enn summen av nivå 1 og 2 på åttende trinn (30 %). I figuren under viser vi derfor både utviklingen på nivå 1 og utviklingen med hensyn til summen av nivå 1 og 2. Sandnes sammenlignes med de andre storbykommunene: Figur 11 Utvikling i andel elever på nivå 1 på nasjonale prøver i lesing, 8. trinn (Kilde: Skoleporten) / / / / /2012 Stavanger Bærum Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Bergen Trondheim Tromsø Oslo Landet Fylke Kommentar: På 2. og 3. trinn ligger Sandnes merkbart dårligere an enn landsgjennomsnittet på kartleggingsprøvene. På 8. trinn har elevene «tatt igjen» dette. Sandnes ligger på nivå med landsgjennomsnittet og snittet i Rogaland når det gjelder andel elever på laveste nivå, i lesing, på 8. trinn. Selv om det ikke blir helt riktig å sammenligne resultater på kartleggingsprøver med resultater på de nasjonale prøvene, er det likevel mulig å si at elevenes prestasjoner har bedret seg på 8. trinn. Igjen ser vi at vi at Bærum utmerker seg, og at Tromsø ligger godt an. For Sandnes sin del har det vært en liten forverring, om vi ser det hele i et femårsperspektiv. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

33 Figur 12 Utvikling i andel elever på nivå 1 og 2 på nasjonale prøver i lesing, 8. trinn, (Kilde: Skoleporten) / / / / /2012 Stavanger Bærum Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes Bergen Trondheim Tromsø Oslo Landet Fylket Kommentar: Dersom vi slår sammen andel elever på laveste og nest laveste nivå i lesing på 8. trinn, ser vi at Sandnes ligger på nivå med landsgjennomsnittet og snittet i Rogaland. Utviklingen er også lik i et femårsperspektiv, se kommentar under forrige figur. Også på åttende trinn har enkelte elever fått fritatt fra de nasjonale prøvene, men andelen er langt lavere på åttende enn på femte. Dette illustreres i figuren under: Tabell 4 - Utvikling i antall elever som har vært fritatt frå nasjonale prøver i lesing, 8. trinn Kommune 2007/ / / / /2012 Stavanger 0,9 1,2 1,1 1 2 Bærum 0,4 0 0,5 0,6 0,5 Drammen 0,9 0 1,1 1,3 2,3 Fredrikstad 0,9 1,6 1 2,3 0,8 Kristiansand 0,7 1,9 1,8 2 2,5 Sandnes 1,3 1,4 2,8 2,5 3,5 Bergen 0,9 0,7 1 0,8 1,4 Trondheim 0,7 0,6 0,9 1,5 2,1 Tromsø 1,8 3,7 2,9 3,2 2,7 Oslo 1,4 2 3,3 3,4 3 Landet 1,3 1,7 1,9 2,2 2,7 Kommentar: Vi ser at andelen har økt i Sandnes og de fleste andre kommuner, og at Sandnes etterhvert har fått en høyere andel enn landssnittet. Skole - Kartlegging og oppfølging Sandnes kommune

Sammendrag... 3. Rådmannens kommentar... 8. Rapporten... 11 1 Innledning... 12. Faktabeskrivelse... 13. Vedlegg... 64

Sammendrag... 3. Rådmannens kommentar... 8. Rapporten... 11 1 Innledning... 12. Faktabeskrivelse... 13. Vedlegg... 64 Sammendrag... 3 Rådmannens kommentar... 8 Rapporten... 11 1 Innledning... 12 1.1 Formål og problemstillinger... 12 1.2 Revisjonskriterier og metode... 12 Faktabeskrivelse... 13 1.1 Innledning... 13 1.2

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201001108 : E: 030 A20 &34 : Harald Nedrelid Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 05.09.2011 70/11 RESULTATER

Detaljer

Sammendrag Rådmannens kommentar Rapporten Innledning Faktabeskrivelse Vedlegg... 64

Sammendrag Rådmannens kommentar Rapporten Innledning Faktabeskrivelse Vedlegg... 64 Sammendrag... 3 Rådmannens kommentar... 8 Rapporten... 11 1 Innledning... 12 1.1 Formål og problemstillinger... 12 1.2 Revisjonskriterier og metode... 12 Faktabeskrivelse... 13 1.1 Innledning... 13 1.2

Detaljer

Melding til utvalg for kultur og oppvekst /10

Melding til utvalg for kultur og oppvekst /10 SANDNES KOMMUNE RÅDMANNEN Melding til utvalg for kultur og oppvekst 18.01.10 28/10 Arkivsak : Arkivkode : Saksbehandler : Hege Egaas Røen MOBBING I SANDNESSKOLEN Utvalgte skoler i Sandnes ble høsten 2009,

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-1 Dato: 06.11.2014 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Kommunestyresak 0073/14 - Interpellasjon

Detaljer

Kvalitet i grunnskolen

Kvalitet i grunnskolen BAKGRUNN Revisjon Midt-Norge mottok i brev av 20.1. bestilling av forvaltningsrevisjon av kvalitet i skolen, jf. KUsak 4/17. I vedtaket ber kontrollutvalget om få prosjektplan til behandling, for å bekrefte

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet)

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet) Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2017 10736/2017 2017/1032 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 08.03.2017 Bystyret 30.03.2017 Oppfølging av elever

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing 2011

Analyse av nasjonale prøver i lesing 2011 Analyse av nasjonale prøver i lesing Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing for, sammenlignet med resultater for tidligere år. Sammendrag Det

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 15 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15. Endringen i prestasjoner fra 14 til 15 i engelsk

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012. Analyse av nasjonale prøver i lesing 2 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på., 8. på 9. trinn for 2. Sammendrag Jenter presterer fremdeles

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Analyse av nasjonale prøver i regning, Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

12/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

12/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-8 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE 2011 Data fra enhetens styringskort for 2009-2011. Tall for nasjon er oppført der slike tall er tilgjengelig. Fokusområde Suksessfaktor

Detaljer

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6 TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6 Byggingen av nye Solberg skole er godt i gang. Innflytting mars 2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/2871-1 Dato: 25.03.2014 LEKSEHJELP - OMPRIORITERING AV TILBUDET SAKEN ER UTSATT INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161 Saksframlegg KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM 2008-2009 Arkivsaksnr.: 09/47161 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret tar kvalitetsmeldingen til etterretning

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, 2007-2010

Analyse av nasjonale prøver i lesing, 2007-2010 Analyse av nasjonale prøver i lesing, - Denne analysen søker å fremstille endringer i resultater på nasjonale prøver i lesing for. og. på fylkes- og kommunenivå for til. For ble det i tillegg avholdt nasjonale

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012 Analyse av nasjonale prøver i engelsk Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i engelsk på. og 8. trinn i. Gjennomføringen av nasjonale prøver i engelsk

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013. Mål Nasjon Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2013 2012 2011 2013 Andel elever med enkeltvedtak 8,6

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 214 Sammendrag I 214 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2016

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2016 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 216 Sammendrag Det er i snitt ingen endringer i elevenes prestasjoner i engelsk og regning fra 214 til 216. Det er kun marginale endringer

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Kvalitet i grunnskolen

Kvalitet i grunnskolen BAKGRUNN Revisjon Midt-Norge har i brev av 16.2. fått en bestilling av forvaltningsrevisjon av kvalitet i skolene, jf. KU-sak 4/17. 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget har ikke beskrevet formål eller innfallsvinkel

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Grunnskoleopplæring. Innhold

Grunnskoleopplæring. Innhold Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2016 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SVANEM SKOLE Data fra enhetens styringskort for 2010-2012 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2012 2012 2011 2010 1. Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning

Detaljer

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 KAE/versjon 100211 Saksbeh: Kjell-Arne Ekeberg Behandling: TU: 090311 KST 300311 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 Forslag til vedtak: 1. Resultatene fra de nasjonale prøvene tas til orientering. 2. De foreslåtte

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Byrådssak 165/15. Svar på innbyggerforslag - Krav til norm for gruppestørrelse i skolen ESARK

Byrådssak 165/15. Svar på innbyggerforslag - Krav til norm for gruppestørrelse i skolen ESARK Byrådssak 165/15 Svar på innbyggerforslag - Krav til norm for gruppestørrelse i skolen LIGA ESARK-0183-201434236-10 Hva saken gjelder: Bystyrets kontor har 05.01.15 mottatt innbyggerforslaget «Krav til

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012. Analyse av nasjonale prøver i regning 12 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 12. Sammendrag Guttene presterer

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2011

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2011 Analyse av nasjonale prøver i engelsk Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn for. Sammendrag Det er kun små kjønnsforskjeller

Detaljer

Referat møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: torsdag. 15. desember 2011 kl

Referat møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: torsdag. 15. desember 2011 kl Referat møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: torsdag. 15. desember 2011 kl. 18.00 Sted: Personalrommet Til stede: Lærer: Gunn Lian Fugløy 2 foreldre: Astrid Liøkel, Wenche Hegstad Fra

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Fjorårets rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) i prosjektet Ressurser og læringsutbytte i grunnopplæringen

Detaljer

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato:

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato: Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune 2016 Saksnr. 16/3900 Journalnr. 15340/16 Arkiv A20 Dato: 27.10.2016 Sammendrag Rakkestadskolen har hatt stor vekst fra 2009 til 2015. Andel årsverk har økt fra

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-10 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SVANEM SKOLE Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 1. Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole...

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. og 9. trinn 2016

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. og 9. trinn 2016 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på. og. trinn 16 Sammendrag Det er i snitt ingen endringer i elevenes prestasjoner i engelsk og regning på. trinn. Det er kun marginale endringer

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

Saksframlegg. NY LOVFESTET PLIKT TIL TIDLIG INNSATS I NORSK ELLER SAMISK OG MATEMATIKK PÅ TRINN I GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.

Saksframlegg. NY LOVFESTET PLIKT TIL TIDLIG INNSATS I NORSK ELLER SAMISK OG MATEMATIKK PÅ TRINN I GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr. Saksframlegg NY LOVFESTET PLIKT TIL TIDLIG INNSATS I NORSK ELLER SAMISK OG MATEMATIKK PÅ 1. - 4. TRINN I GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 09/46445 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket

Detaljer

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN

Detaljer

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis.

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis. Resultatvurdering 2007 SKOLEFAKTA Porsmyrveien 33, 4314 Sandnes Rektor: Turid Askevold Klassetrinn: 1 7 http://www.porsholen-skole.no http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no 2007-08 2006-07 Antall

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 13/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 13/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/6864-1 Dato: 22.05.2013 VURDERING AV LÆRERNES UNDERVISNING â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk,

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, Analyse av nasjonale prøver i engelsk, Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i engelsk for til. Det presenteres også fylkesvise endringer

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Formannskap 19.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring

Retningslinjer for gjennomføring Retningslinjer for gjennomføring 2012 Kartleggingsprøver i grunnskolen Versjon desember 2012 bokmål 1 Innhold 1. Formålet med kartleggingsprøver... 3 2. Praktiske opplysninger... 3 2.1. Tidspunkt for gjennomføring

Detaljer

Tilsynsrapport. Malvik kommune og Sveberg skole

Tilsynsrapport. Malvik kommune og Sveberg skole 2, FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Tilsynsrapport 1 Malvik kommune og Sveberg skole Tema: Tidlig innsats på 1. 4. trinn 3 Forord Tema for dette tilsynet, tidlig innsats, reguleres i opplæringsloven 1-3 andre

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring

Retningslinjer for gjennomføring Retningslinjer for gjennomføring 2013 Kartleggingsprøver i grunnskolen Sist oppdatert 30.11.2012 bokmål 1 Innhold 1. Formålet med kartleggingsprøver... 3 2. Praktiske opplysninger... 4 2.1. Tidspunkt for

Detaljer

Byrådssak 185/15. Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen ESARK

Byrådssak 185/15. Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen ESARK Byrådssak 185/15 Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen LIGA ESARK-20-201419666-7 Hva saken gjelder: Byrådet har i sin politiske plattform fra 2011 uttrykt at det vil «innføre skriftlig vurdering

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SVANEM SKOLE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2013 2013 2012 2011 1. Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011 Analyse av nasjonale prøver i regning Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på., 8. og 9. trinn for. Sammendrag Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Veitvet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Veitvet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Veitvet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2008 PS sak: Utvalg Møtedato 16/09 Komite for liv og lære 01.04.2009 Arkivsak: 09/1498 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 02.03.2010 26/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - KVALITET I SKOLEN

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 02.03.2010 26/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - KVALITET I SKOLEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906245 : E: A24 : S. Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 02.03.2010 26/10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - KVALITET

Detaljer

GSI , endelige tall

GSI , endelige tall GSI 2010-11, endelige tall Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall og lærertetthet... 2 Beregnede årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter... 2 Spesialundervisning... 2 Fremmedspråk...

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 15/ Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 15/ Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3502-1 Dato: 22.04.15 KRAV OM HØYERE LÆRERTETTHET I DRAMMENSSKOLEN â INNSTILLING TILBYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Detaljer

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning

Detaljer

Skolebilde skoleåret

Skolebilde skoleåret Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Sanne Elever 2011 121 2012 113 2013 109 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Foreløpige GSI-tall 2009

Foreløpige GSI-tall 2009 Foreløpige GSI-tall 2009 Sammendrag Innledning Foreløpige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er tilgjengelige på www.wis.no/gsi fra 11.12.09. Tallene er foreløpige og må derfor brukes med forsiktighet.

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 16.5.08 utarbeidet av Karl Skaar, Oxford Research og Einar Skaalvik, NTNU Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer