Normal nevrologisk utvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Normal nevrologisk utvikling"

Transkript

1 Normal nevrologisk utvikling Ved Jon Skranes, professor,, Trondheim

2 Hva kjennetegner hjernen til svært prematurt fødte barn I? Cortex: Manglende sulci og gyri

3 Hva kjennetegner hjernen til svært prematurt fødte barn II? Hvit substans: Manglende myelinisering

4

5 Alkohol - Teratogen effekt på fosteret

6 Barnenevrologi Nevrologisk utviklingsdiagnostikk Hovedkomponenter: Motorikk (grov-, fin-): bevegelsesmønstre, tempo, koordinasjon, balanse, motoriske milepæler. Sanseundersøkelser: syn, hørsel, persepsjon, Språkutvikling / kommunikasjon Sosial utvikling: atferd, lek, kontakt,samspill, ADL Vurdering av psykomotorisk utvikling Ferdighetene / refleksmønsteret som bedømmes bør vise/være: a. Klar og konstant utviklingstrend: cephalocaudal, proximodistal utviklingsrekke (eks. hodekontroll før sitting, kontroll skulder før pinsettgrep) b. Lette å fremkalle c. Aldersadekvate d. Forutsetninger tilstede: Barnet, undersøker, omgivelser

7 Barnenevrologi forts. Den klinisk-nevrologiske undersøkelsen Kommer i tillegg til antropometri og full somatisk undersøkelse Observasjon av spontanbevegelse / lek / kommunikasjon Hjernenervestatus: blikk, skjeling?, syn, hørsel, mimikk, svelging, spising, sikling, artikulasjon Motilitet: muskelfylde, muskeltonus, kraft, tempo, koordinasjon, balanse, lokomosjon, bevegelsesutslag, ballaktiviteter etc. Reflekser: primitive reflekser, utviklingsreflekser, dype senereflekser, plantarrefleks Vurdere supplerende undersøkelser Bildediagnostikk, elektrofysiologiske undersøkelser, blodprøver, spinalvæske-us, muskelbiopsi / hudbiopsi etc.

8 Utviklingsdiagnostikk Normal psykomotorisk utvikling Stor variasjonsbredde, eks. gangfunksjon Arvelige faktorer Forsinket utvikling Generelt forsinket utvikling: mental ret.? isolert / spesifikk forsinkelse, eks. språk, eks. CP Finmotorikk kontra grovmotorikk Avvikende utvikling patologisk Kvantitative forandringer Kvalitative forandringer: eks. CP Obs: tilbakegang/tap av ferdigheter: ø.hj innleggelse

9 Normalt bevegelsesmønster hos nyfødt

10 Nevrologisk undersøkelse nyfødte Atferd state våkenhetsgrad Hjernenerver reaksjon på lys og lyd, blikkontakt, følgebevegelser med øynene, Doll s sign, ansiktsmuskler Hodeomkrets Hodeform og suturer Tonus: hvileposisjon, spontanmotorikk, overeks, undereks, skulderbue, hodekontroll, traksjon Posisjonering: ryggleie, mageleie, horisontalt, vertikalt Reflekser: Dype senereflekser, plantar refleks Reflekser: Primitive reflekser Søke, suge, Moro, Galant, automatisk gangrefleks, griperefleks

11 Primitive reflekser

12 Refleksmønster Søke-sugerefleks: 0 3mnd Placing refleks: 0 2mnd Automatisk gangrefleks: 0 1mnd Moro: 0 3mnd Palmar griperefleks: 0 3mnd Plantar griperefleks: 0 9mnd Symm. tonisk nakkerefleks: 1 8mnd Bibeholdte primitive reflekser er tegn på hjerneskade, eks. ved CP.

13 Tidligdiagnostikk Risikobarn i neonatalperioden Asymmetrisk leie/ bevegelsesmønster Tonusavvik Suge/svelgvansker cerebralt skrik Kramper Patologisk refleksmønster Hypotoni

14 Oculocephalic Reflex (Doll s Eyes) Teknikk Åpne øyne, hodet roteres fra side til side Tolkning Normalt: Øynene skal deviere motsatt (kontralateralt), blikket rettes bort fra rotasjonen Patologisk: Øynene følger retningen som hodet roteres Hjernestamme skade: Hjernenerve III, IV og VI

15 Utviklingsvurdering 1 mnd: Beveger armene like mye: ja/nei Beveger beina like mye: ja/nei Løfter hodet fra underlaget i mageleie: ja/nei Fikserer blikket: ja/nei Reagerer når snakkes til: ja/nei 2 mnd: Følger med øynene og hodedreining: ja/nei Sosialt smil: ja/nei 3 mnd: Begynnende hodekontroll i sittende/vertikal/traksjon: ja/nei I mageleie løftes hodet til 45 grader: ja/nei Tar egen vekt i 3 5 sek: ja/nei God tonus i favnhengende: ja/nei Kan åpne hendene av og til: ja/nei Kikker på egne hender: ja/nei Sosialt svar med lyder: ja/nei

16 Utvikling ved 3mnds alder

17 6 mnd: Sparker eller bøyer beina når barnet løftes vertikalt opp: ja/nei I mageleie løftes hodet 80 grader: ja/nei I mageleie hviler på underarmene: ja/nei Ved traksjon kommer hodet før truncus: ja/nei Leker med hendene i midtlinjen: ja/nei Snur hodet mot lydkilde: ja/ne Ryggleie: Griper etter ting innen rekkevidde: ja/nei 9 mnd: Skifter ting fra hånd til hånd: ja/nei Leker med begge føttene: ja/nei Ruller fra rygg til mage og omvendt: ja/nei Kravler: ja/nei Kommer opp i 4-fots krabbestilling: ja/nei Sitter alene uten støtte med hodekontroll: ja/nei Holder en ting fast, tar en annen ting med den andre hånda: ja/nei Sier dada-baba eller gag: ja/nei

18 Utvikling ved 6 mnds alder

19 Utvikling ved 6mnds alder forts.

20 12 mnd: Griper småting med tommel-pekefingergrep: ja/nei Går langsetter: ja/nei Fire-fots krabbing: ja/nei Fra mageleie til sittende: ja/nei Trekker seg opp til stående fra sittende stilling: ja/nei Vinker ha det : ja/nei Babler ved lek: ja/nei Går med støtte i 2 hender: ja/nei Slår 2 klosser mot hverandre: ja/nei Kan leke titt-deg : ja/nei Sier mamma og pappa spesifikt: ja/nei Kan bake-kake : ja/nei 15 mnd: Krabber opp 2 trappetrinn: ja/nei Går med støtte i en hånd: ja/nei Putter ting inn i og ut av eske/kasse: ja/nei Leker gi og ta: ja/nei Forstår enkle dagligdagse ord: ja/nei Sier 2 ord som det forstår: ja/nei Gir uttrykk for ønsker: ja/nei Drikker av kopp selv: ja/nei

21 Utvikling ved 12 mnds alder

22 18 mnd: Går uten støtte: ja/nei Hiver en ball uten å falle: ja/nei Stabler 2 klosser oppå hverandre: ja/nei Undersøker omgivelsene: ja/nei Sier 3 ord utenom mamma og pappa: ja/nei Går baklengs: ja/nei Peker på og kan ta 2 benevnte ting: ja/nei 2 år: Går opp trapper: ja/nei Sparker ball: ja/nei Plukker opp ting i huksittende: ja/nei Legger 3-tingsformbrett: ja/nei Legger en ball i en eske: ja/nei Løper bra: ja/nei Stabler 3 klosser: ja/nei Sier 2 ords setninger: ja/nei Aper etter andre: ja/nei 2 ½ år: Kaster en ball vekk: ja/nei Kan hoppe: ja/nei En-fot stående i 1 sek: ja/ne Klarer tågang: ja/nei Tar av seg klesplagg: ja/nei Stabler 6 klosser: ja/ne Spiser med skje selv: ja/nei Peker på 3 ulike ting i en bok: ja/nei Snakker om seg selv i jeg-form eller med navn: ja/nei Vasker/tørker hendene: ja/nei

23 Utvikling ved 18 mnds alder

24 Utvikling ved 18 mnds alder forts.

25 Tidligdiagnostikk - risikobarn Det første leveår: forsinket psykomotorisk utvikling, pareser, spastisitet, hyperrefleksi, strabisme, nedsatt syn, epilepsi Det andre leveår: gangvansker, språkforstyrrelser, nedsatt hørsel, ataxi, atetose, mental retardasjon, autisme spekter sykdommer, epilepsi

26 Utvikling ved 2 ½ års alder

27 Utvikling ved 2 ½ års alder forts.

28 3 år: Sykler på 3 hjul sykkel: ja/nei Tar imot ball: ja/nei En-fot stående i 3 sek: ja/nei Hinker på stedet 3 hink: ja/nei Stabler 8 klosser: ja/nei Bygger bru av 3 klosser: ja/nei Bruker 3 eller flere-ords setninger: ja/nei Kler på seg med noe hjelp: ja/nei Peker på 4 kroppsdeler: ja/nei Klipper med saks: ja/nei Tegner etter forbilde en sirkel: ja/nei 4 år: Står på tå i 2 sek: ja/nei En-fot stående i 6 sek: ja/nei Hinker 8 hink på hver fot: ja/nei Klipper ut en sirkel på 45 sek: ja/nei Kopierer et kryss: ja/nei Gjenkjenner 3 farger: ja/nei Kan sitt for- og etternavn: ja/nei Kler på seg selv: ja/nei

29 5 år: En-fot stående 10 sek: ja/nei Hopper jamsis minst 91 cm: ja/nei 8 skips: ja/nei Ruller 2 hodekråker: ja/nei Kan tå-hæl gang: ja/nei Bygger bru av 5 klosser: ja/nei Plasserer binders: ja/nei Klipper ut en firkant på 45 sek: ja/nei Tegner menneske med minst 6 deler: ja/nei 6 år: Spretter og tar i mot tennisball: ja/nei Galopperer: ja/nei Skipping 3 meter: ja/nei Baklengs tå-hæl gang: ja/nei Bygger pyramide av 6 klosser: ja/nei Angir hva ting består av: ja/nei Fingeropposisjon på 5 sek: ja/nei Forstår motsatt av : ja/nei

30 Nevrologisk undersøkelse av småbarn Observasjon under samspill, lek Observasjon av motorikk Ferdighetstesting under lek: ball, såpebobler, tegning, klipping, lekeklosser, puttekasse Hjernenervetesting

31 Nevrologisk undersøkelse av førskolebarn Observasjon under samspill, lek Observasjon av motorikk, språk, kontaktfunksjon Ferdighetstesting under lek: ball, såpebobler, tegning, klipping, lekeklosser, puttekasse Nevrologisk us: Hjernenerver, motilitet: tempo, koordinasjon, kraft (?), hånddominans, balanse (statisk, dynamisk), ballaktiviteter, tonus, reflekser

32 Nevrologisk undersøkelse av skolebarn Kommunikasjon, kontaktfunksjon, sosial funksjon Samspill med deg, foreldre, kamerater Skole, fritid, interesser Nevrologisk us: Hjernenerver, motilitet: tempo, koordinasjon, presisjon, kraft, balanse (statisk, dynamisk), ballaktiviteter, tonus og bevegelsesutslag (på indikasjon), reflekser

33 Klinisk nevrologisk undersøkelse I Balanse og koordinasjon

34 Klinisk nevrologisk undersøkelse II Finmotorisk funksjon / håndfunksjon

35 Klinisk nevrologisk undersøkelse III Muskeltonus For lav tonus hypoton For høy tonus - spastisk

36 Klininisk nevrologisk undersøkelse IV Primitive reflekser og utviklingsreflekser

37 Klinisk nevrologisk undersøkelse V Dype senereflekser og plantarrefleks

38 Sykdomspanoramaet innen barnenevrologien 1. Statiske encephalopatier: cerebral parese, MMC, Hydrocephalus, epilepsi 2. Mental retardasjon / psykisk utv.hemning: kromosomsykdommer, FAS, andre syndromer 3. Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser: autisme spekter forstyrrelser 4. Progressive encephalopatier: tumor cerebri, infeksjoner, nevrodegenerative sykdommer, nevrometabolske sykdommer 5. Sansedefekter: ofte i kombinasjon med andre handicap 6. Nevromuskulære sykdommer. Nevropatier, myopatier 7. Andre: forsinket psykomotorisk utvikling, risikobarn, eks. ELBW, AHDH / spesifikke lærevansker, DAMP

39 SLUTT

40 Primitive reflekser forts. ATN = asymmetrisk tonisk nakkerefleks

Barnenevrologisk undersøkelse av spedbarn

Barnenevrologisk undersøkelse av spedbarn Barnenevrologisk undersøkelse av spedbarn Jon Skranes, - Professor, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, Trondheim - Overlege, HABU, Barnesenteret, Sørlandet sykehus, Arendal

Detaljer

BARN 0-7 ÅR M O T O R I K K. Gjøvik, Juli 2019, Fysio- og ergoterapitjenesten, Barne- og ungdomsteam

BARN 0-7 ÅR M O T O R I K K. Gjøvik, Juli 2019, Fysio- og ergoterapitjenesten, Barne- og ungdomsteam BEVEGELSESUTVIKLING BARN 0-7 ÅR M O T O R I K K Gjøvik, Juli 2019, 6-9 mnd: - Sterk og god hodekontroll i alle stillinger. - Perioden preges av en sterk utforskertrang. Forflytning mot underlaget kommer

Detaljer

Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser

Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser Jon Barlinn Hva bør dere lære/repetere Systematikk i en nevrologisk underesøkelse Symptom

Detaljer

LEGEUNDERSØKELSE AV BARN

LEGEUNDERSØKELSE AV BARN St. Olavs Hospital LEGEUNDERSØKELSE AV BARN Barnets navn: F.dato: Undersøkt av: U.s.dato: DokumentID: 17791 Legeundersøkelse 1 St. Olavs Hospital Legeundersøkelse Barnets navn: A. Anamnese Dersom grundig

Detaljer

Prosedyre utredning. Følgende informasjon må foreligge ved inntak/utredningstidspunkt:

Prosedyre utredning. Følgende informasjon må foreligge ved inntak/utredningstidspunkt: Utredning FASD Utkast 1.2 til prosedyre Prosedyre til utredning av FASD for Regional Kompetansetjeneste Medfødte Russkader Helse Sør-Øst (RK-MR HSØ). 19.10.2017 Prosedyre utredning Følgende informasjon

Detaljer

Helsestasjonsprogrammet 0-5 år

Helsestasjonsprogrammet 0-5 år Helsestasjonsprogrammet 0-5 år Hjemmebesøk av jordmor: I tillegg til ene i tabellen anbefaler Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen hjemmebesøk av jordmor, se Nasjonal faglig retningslinje for

Detaljer

Fysioterapeuten informerer

Fysioterapeuten informerer Fysioterapeuten informerer Bevegelsesutvikling Det er store variasjoner innen motorisk utvikling og barn utvikler seg i sitt eget tempo. Det å gi barn mulighet til bevegelse er viktig og at omgivelsene

Detaljer

Fysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014

Fysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014 Fysisk aktivitet og fysioterapi Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014 Grov og finmotoriske utfordringer Kan ha noe slapp muskulatur (hypotoni)+ svake muskler + nedsatt leddstabilitet

Detaljer

Helsestasjonsprogrammet 0-5 år

Helsestasjonsprogrammet 0-5 år Helsestasjonsprogrammet 0-5 år Hjemmebesøk av jordmor: I tillegg til ene i tabellen anbefaler Helsedirektoratet hjemmebesøk av jordmor, se Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen for mer informasjon.

Detaljer

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1 CP og motorikk Hjernen utvikles ved bruk nevroplastisitet Vekst i dendritt-treet Økt myelinisering (bedre kabling) Endringer i transmittersubstansen Vekst i aksonet Forandringer i kjernen Evnen til å

Detaljer

Aktive barn i barnehage Fokus på grov motoriske ferdigheter

Aktive barn i barnehage Fokus på grov motoriske ferdigheter Aktive barn i barnehage Fokus på grov motoriske ferdigheter Fysio- og ergoterapitjenesten Bevegelsesutvikling 0-6 år Barn i alderen 0-2 år Det første leveår kjennetegnes motorisk av store individuelle

Detaljer

Små i aktivitet. Ellen Isaksen Tone Hammer Kirsti Ulmo Rønneseth. Fysio- og ergoterapitjenesten

Små i aktivitet. Ellen Isaksen Tone Hammer Kirsti Ulmo Rønneseth. Fysio- og ergoterapitjenesten Små i aktivitet Ellen Isaksen Tone Hammer Kirsti Ulmo Rønneseth Fysio- og ergoterapitjenesten Bevegelsesutvikling 0-6 år Hvorfor er motorikk viktig i barnehagen? Barns utvikling Kultur og samfunn i konstant

Detaljer

Helsestasjonsprogram 0-5 år

Helsestasjonsprogram 0-5 år Helsestasjonsprogram 0-5 år Alder 0-2 uker Hjemmebesøk 7-10 dager etter fødsel Foreldreveiledning/ Helseopplysning Temaer som foreldrene ønsker å ta opp Barnets trivsel og vektøkning Spedbarnsernæring

Detaljer

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering

Detaljer

Helsestasjonslegeforum

Helsestasjonslegeforum 20. og 22. september 2016 Helsestasjonslegeforum Foto: Carl-Erik Eriksson Forslag saksliste 14/16 Velkommen / referat fra forrige møte: Noen innspill? 15/18 Klinisk snutt - noen som vil dele en klinisk

Detaljer

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE INNLEDNING RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE Rytmisk gymnastikk er en kjempe fin idrett for barna. Alle barn kan drive med dette. Denne idretten utvikler eleganse, smidighet,

Detaljer

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE BALLPROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. August 2018

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE BALLPROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. August 2018 BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE BALLPROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF August 2018 OBLIGATORISK PROGRAM: BALL TRINN 1 DEL FELTKOREOGRAFI BESKRIVELSE MERKNADER Utgangsstilling: Sittende på knærne

Detaljer

Barns motoriske, perseptuelle og språklige utvikling

Barns motoriske, perseptuelle og språklige utvikling Barns motoriske, perseptuelle og språklige utvikling Innledning Alle barn følger samme skjema i sin utvikling, selv om tempo alltid er og skal være individuelt. Ylva Elllneby har i boken Barns rett til

Detaljer

Aktivitetsbanken. Basisøkt Lærerkurs NIH 10.08.2015 Varighet: 60 min. Blind kunstner

Aktivitetsbanken. Basisøkt Lærerkurs NIH 10.08.2015 Varighet: 60 min. Blind kunstner Aktivitetsbanken Øvelser og treningsprogram for ski, friidrett, orientering, svømming & golf Basisøkt Lærerkurs NIH 10.08.2015 Varighet: 60 min Innledning og bakgrunn for økta: Fra ungdom og opp til eliteløpere

Detaljer

Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV!

Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV! OPPGAVERALLY Målsetting med timen: Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV! Utstyr: Seks A4 ark nummereres fra 1-6 (legges i plast)

Detaljer

Hvordan oppstår fotproblemer? v/ute Imhof, Spesialist i barnefysioterapi, Sundvollen 15.9.2012

Hvordan oppstår fotproblemer? v/ute Imhof, Spesialist i barnefysioterapi, Sundvollen 15.9.2012 Hvordan oppstår fotproblemer? v/ute Imhof, Spesialist i barnefysioterapi, Sundvollen 15.9.2012 Begynnelsen I syvende uke roteres lemmene armene klargjøres for gripefunksjon bena forberedes Gl støhefunksjon

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Utvikling, læring og mulige tiltak David Bahr Spesialpedagog Hovedsymptomer Stor klinisk variasjon Karakteristisk utseende Hjertefeil (mange ulike) 49-83% Immunsvikt Hormonforstyrrelser

Detaljer

DE 20 DELØVELSENE. Mål Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte

DE 20 DELØVELSENE. Mål Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte DE 20 DELØVELSENE Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte 1) Hodet under vann 2) Rytmisk pusting 3) Hopp - hodet under vann 4) Flyte

Detaljer

Døgnet har mange timer. Tone Margrete Joner og Astrid Vikingsen Fauske. - posisjonering 24/7

Døgnet har mange timer. Tone Margrete Joner og Astrid Vikingsen Fauske. - posisjonering 24/7 Døgnet har mange timer Tone Margrete Joner og Astrid Vikingsen Fauske - posisjonering 24/7 Hvem er vi? Tone Joner, spesialergoterapeut BUK avdelding for habilitering, Ahus Astrid Vikingsen Fauske, ergoterapeut

Detaljer

Syndromer, identitet, kliniske eksempler. Valeria Marton Overlege, Seksjon for voksenhabilitering, UNN

Syndromer, identitet, kliniske eksempler. Valeria Marton Overlege, Seksjon for voksenhabilitering, UNN Syndromer, identitet, kliniske eksempler Valeria Marton Overlege, Seksjon for voksenhabilitering, UNN Syndrom er Sammenstilling av symptomer og tegn som ofte opptrer sammen og har (antas å ha) felles etiologi

Detaljer

10/18/2017. Pediatri OPED Normal utvikling - milesteiner. Formål med å sette seg litt inn i generell utvikling og milesteiner

10/18/2017. Pediatri OPED Normal utvikling - milesteiner. Formål med å sette seg litt inn i generell utvikling og milesteiner Pediatri OPED3013 - Normal utvikling - milesteiner Trine Langaas 10/18/2017 Normal utvikling - milesteiner 1 Formål med å sette seg litt inn i generell utvikling og milesteiner Forstå viktigheten av milesteiner

Detaljer

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole». Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka

Detaljer

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi?

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi? Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi? v/guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV 1.amanuensis, DMF, NTNU Leder Cerebral pareseregisteret i Norge RHABU konferanse, Tønsberg 15.-16.febuar

Detaljer

Personen instrueres til å ligge på ryggen så rett som mulig, eller plasseres så rett som mulig i ryggleie og slappe av.

Personen instrueres til å ligge på ryggen så rett som mulig, eller plasseres så rett som mulig i ryggleie og slappe av. Manual- PPAS PPAS, postural kontroll i ryggleie personen kan rettes ut og plasseres i ryggleie av noen andre (nivå 2) eller om personen, pga. fikserte feilstillinger, ikke kan rettes ut og plasseres i

Detaljer

SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE

SPENST, UTHOLDENHET OG STYRKE Mål: bedret spenst, utholdenhet og styrke. Periode 3, uke 1 Nappe haler Løype, løpe til musikk Alle får hver sin hale som de fester i buksen bak. Om gjøre å verne egen hale og nappe halen fra de andre

Detaljer

Konnerud. Vi skaper gyldne øyeblikk!

Konnerud. Vi skaper gyldne øyeblikk! Konnerud BARNEHAGE Vi skaper gyldne øyeblikk! Drammen kommunale barnehagers visjon: «Vi vil gjøre hver dag verdifull» Innhold 5-åringen... 4 5 4-åringen... 6 7 3-åringen... 8 9 2-åringen... 10 11 1-åringen...

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)

Detaljer

PPAS. } Posture and Postural Ability Scale MANUAL

PPAS. } Posture and Postural Ability Scale MANUAL PPAS } Posture and Postural Ability Scale MANUAL PPAS er et kartleggingsverktøy for å vurdere holdning og posisjoneringsevne i liggende, sittende og stående stilling. PPAS er validert for både barn og

Detaljer

a) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng)

a) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng) Oppgave 1 (10 poeng) Ola ble født med keisersnitt i uke 34 på grunn av sviktende morkakefunksjon. Mor drakk noe alkohol i svangerskapet, også etter at hun visste at hun var gravid. Gutten veide kun 1,5

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Helsestasjonslegemøte 19. og 21. januar 2016. Foto: Carl-Erik Eriksson

Helsestasjonslegemøte 19. og 21. januar 2016. Foto: Carl-Erik Eriksson Helsestasjonslegemøte 19. og 21. januar 2016 Foto: Carl-Erik Eriksson Forslag til saksliste Velkommen/ referat for forrige møte. Noen innspill? Noe til evt.? Klinisk snutt noen som vil dele en klinisk

Detaljer

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg for 1.trinn - ballaktiviteter Mål: bedre ballferdighet, forståelse

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped

Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN

FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN Tverrfaglighet i oppfølgingen Bred vurdering som ivaretar komleksiteten i barnets eventuelle vansker Tverrfaglighet betyr at aktuelle fagpersoner samarbeider

Detaljer

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

HABU. www.habu.no. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs HABU Tverrfaglig utredning og oppfølging av barn og unge 0-18 år 34,9 stillinger Arendal og Kristiansand Tverrfaglig fagstab: psykolog, spesialpedagog, lege, vernepleier, logoped, fysioterapeut, sosionom,

Detaljer

Styrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige.

Styrkeprogram nivå 3. Rett teknikk er alltid viktigere enn å ta flere repetisjoner, så ta heller 7 gode repetisjoner, enn 13 dårlige. Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse. Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

1. Nakkestabilitet med partner. 2. Mageliggende nakkestabilitet. 3. Ryggliggende nakkestabilitet. 4. Håndleddsstyrke ned. 5. Håndleddsstyrke opp

1. Nakkestabilitet med partner. 2. Mageliggende nakkestabilitet. 3. Ryggliggende nakkestabilitet. 4. Håndleddsstyrke ned. 5. Håndleddsstyrke opp AKING / NIVÅ 1 1. Nakkestabilitet med partner Partneren plasserer hendene på pannen Løft hodet opp og trekk haken inn mot brystet Partneren gir motstand, svært forsiktig og jevnt 2. Mageliggende nakkestabilitet

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE

TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE Hefte 6 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson

Detaljer

FIF trenerseminar 19.januar 2008 Keeperspill - teoretiske grunnlag og morsomme øvelser Jörg Ackermann - Fagerstrand IF Keeper n redda meisterleg Det å være toppscorer er bra, men hvem er de egentlige heltene?

Detaljer

Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming 35 36 Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter.

Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming 35 36 Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter. Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming 35 36 Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på Hoppe tau Kortstokk Tau Leike og være med i aktiviteter i variert miljø der sanser

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 2 (oktober januar) Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre

Detaljer

Barnelegens oppgaver Supplerende medisinske undersøkelser

Barnelegens oppgaver Supplerende medisinske undersøkelser Barnelegens oppgaver Supplerende medisinske undersøkelser Jon Skranes, Professor, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, Trondheim /Overlege, HABU, Barnesenteret, Sørlandet

Detaljer

Bevegelighetstester og tøyningsøvelser

Bevegelighetstester og tøyningsøvelser Bevegelighetstester og tøyningsøvelser Disse bevegelighets/mobilitetstestene og tøyningsøvelsene er tilrettelagt slik at du har en mulighet til å teste din egen funksjonelle bevegelighet i ulike deler

Detaljer

Eva s babypakke. For trening og posisjonering

Eva s babypakke. For trening og posisjonering Eva s babypakke For trening og posisjonering Bamse Produkter AS Titangaten 13 1639 Gamle Fredrikstad Tlf: 69300105 info@bamseprodukter.no www.bamseprodukter.no Copyright 2011 Bamse Produkter AS. Alle rettigheter.

Detaljer

Jobb med fritt ben ut til siden. Sørg for at du ikke senker hoften når du løfter.

Jobb med fritt ben ut til siden. Sørg for at du ikke senker hoften når du løfter. Skrå ryggmuskulatur blir ofte oversett og den jobber gjerne mye statisk. Å jobbe dynamisk med å føre høyre hånd mot venstre ankel er gunstig for koordinasjonen og for muskelkvaliteten. Ønsker du å tilføre

Detaljer

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse. Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2016 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER Vi vil gjøre hver dag verdifull 2 BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka og Brannposten naturbarnehage

Detaljer

Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes

Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes Mennesker med autisme kan som andre mennesker se, høre, smake, føle og lukte bra. (Noen ganger bedre enn andre mennesker.) Å motta informasjon er ofte

Detaljer

WORKSHOP på Nafo seminar 2015 Treningsperm og gjennomføring av trening

WORKSHOP på Nafo seminar 2015 Treningsperm og gjennomføring av trening WORKSHOP på Nafo seminar 2015 Treningsperm og gjennomføring av trening 23 april 1015, kl. 15.00 19.00 Marita Kvia, Spesialpedagog i Lier kommune Hanne Thorhallsson, Spesialkontakt og Spesialpedagog i Lier

Detaljer

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Hofteleddsbøyer. 4. Lårcurl. 5. Knestående rotasjon. 6. Sidehev. 7. Push up + 8.

1. Mageliggende kryss. 2. Ryggliggende kryss. 3. Hofteleddsbøyer. 4. Lårcurl. 5. Knestående rotasjon. 6. Sidehev. 7. Push up + 8. VOLLEYBALL / NIVÅ 1 1. Mageliggende kryss Armene skal være i kontakt med underlaget Før den ene foten mot motsatt hånd 2. Ryggliggende kryss Begge skuldre i kontakt med underlaget Sving strakt bein sakte

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon

Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon Nina Jahr Kaja Giltvedt Fagdag 01.06 02.06.2017 Hvorfor ikke? Ofte den første som møter barnet og familien Tidlig «tett på» og gir støtte i samspillet mellom barnet

Detaljer

MMC en sjelden tilstand

MMC en sjelden tilstand Deltagelse og aktivitet Hva fremmer og hva hemmer barnets mulighet for aktivitet og deltagelse i barnehagen, skole og SFO Fysioterapeut Tove Helland Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi MMC en sjelden

Detaljer

Dagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie

Dagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie Dagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie Phd Gro CC Løhaugen Nevropsykolog Sørlandet Sykehus Arendal Oslo, Januar 2017 Habiliteringstjenesten for barn og ungdom (HABU) Kliniske

Detaljer

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011) . ( april 2011) I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.

Detaljer

Litt av hvordan vi på bikuba jobber med de ulike fagområdene i rammeplanen

Litt av hvordan vi på bikuba jobber med de ulike fagområdene i rammeplanen Progresjonsplan Litt av hvordan vi på bikuba jobber med de ulike fagområdene i rammeplanen Fagområde Mål Tiltak Kropp, bevegelse, mat og helse Mestre de grunnleggende bevegelsene (løpe, hoppe, hinke, klatre,

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om

Detaljer

DEL II -Undersøkelsen. Anamnese. Observasjon av spontane bevegelser. Øyemotoriskundersøkelse. HINTS batteri. Balanse.

DEL II -Undersøkelsen. Anamnese. Observasjon av spontane bevegelser. Øyemotoriskundersøkelse. HINTS batteri. Balanse. DEL II -Undersøkelsen Anamnese Observasjon av spontane bevegelser Øyemotoriskundersøkelse HINTS batteri Balanse Posisjonstester *avgrensning: klinisk undersøkelse - ikke laboratorietester 1 Debut Akutt

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE Kragerø kommune Enhet for barnehage PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE Robuste barn vokser på trær Å være i aktivitet ute hele året i all slags vær er avgjørende for at barna skal fortsette å glede

Detaljer

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper Internasjonale anbefalinger Small Step intensiv trening for babyer med høy risiko for CP Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse, PhD Diagnose < 6 mnd Spesifikk behandling Unilateral CP

Detaljer

Cerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier

Cerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier Cerebral Parese Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier CP - et samlebegrep 1861 Littles disease, første beskrivelse av CP CP - definisjon Forstyrrelse i utvikling av bevegelse og/eller stilling og

Detaljer

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst 1-2 ÅR FAGOMRÅDE: 1. Kommunikasjon, språk Bli kjent med enkle pekebøker og sanger Snakke om det vi ser og opplever, gjenta mye Snakke med bruk av begreper, f.eks navn på pålegg, klær Minstegym: lek med

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Fra bekymring for et barns utvikling til utredning

Fra bekymring for et barns utvikling til utredning Fra bekymring for et barns utvikling til utredning Tidlig hjelp til sårbare barnehjerner Barnehjernen fra fødsel til 6 år Fødsel: Alle 100milliarder nerveceller på plass Men mye gjenstår Forgreninger og

Detaljer

Feltliste: CPRN registrering ved diagnosetidspunkt (ereg v 0.100)

Feltliste: CPRN registrering ved diagnosetidspunkt (ereg v 0.100) REG1_BAKGRUNN_FODT Født i Norge? REG1_BAKGRUNN_LAND Hvilket land var barnet født i? Kodetabell REG1_STATUS_USDATO Dato for denne kliniske undersøkelse: Dato REG1_STATUS_HOYDE Høyde (cm): Numerisk REG1_STATUS_VEKT

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe S

Oppstartsmøter gruppe S Oppstartsmøter gruppe S 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

Test 1 Sosial tiltrekning. Lupin Nox Bellatrix Kendra Amos Tonks. Poengbeskrivelser

Test 1 Sosial tiltrekning. Lupin Nox Bellatrix Kendra Amos Tonks. Poengbeskrivelser Test 1 Sosial tiltrekning Hensikt Poengbeskrivelser Plasser valpen i testområdet. På et par fots avstand lokker testeren til seg valpen ved å klappe forsiktig og gå ned på kne. Testeren må lokke valpen

Detaljer

1. Hoftemobilisering. 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken. 3. Rotasjoner. 4. Knebøy med rotasjon. 5. Core stabilitet partner

1. Hoftemobilisering. 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken. 3. Rotasjoner. 4. Knebøy med rotasjon. 5. Core stabilitet partner STUP / NIVÅ 1 1. Hoftemobilisering Skyv annenhvert ben til siden Rolige og avslappede bevegelser på hvert ben 2. Krum og svai av korsrygg ved å bevege bekken Hensikt: utvikle evne til å sitte i riktig

Detaljer

Håndmotorikk. Daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, 30.04.2012

Håndmotorikk. Daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, 30.04.2012 Håndmotorikk Daglige aktiviteter Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø, 30.04.2012 i Stavanger kommune Disposisjon Ergoterapi og aktivitet Utvikling av håndmotorikk Utgangsstilling

Detaljer

Munnmotorikk og spising. Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger

Munnmotorikk og spising. Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger Munnmotorikk og spising Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger Spiseutvikling og munnmotorisk funksjon Milepeler i munnmotorikk og spiseferdigheter Munnmotoriske vansker og spising Tilrettelegging for

Detaljer

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter

God skolestart. Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke. Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter God skolestart Oppfølgende helsefremmende tiltak etter ressursuke Tilbud til skolene fra Stavanger kommunes fysioterapeuter Gymopplegg for 1.trinn - Mål: Bedre, periode 1, uke 1 Kongen befaler, kongen

Detaljer

Forum for Minipoloansvarlige Kompetansehelga 2017

Forum for Minipoloansvarlige Kompetansehelga 2017 Forum for Minipoloansvarlige Kompetansehelga 2017 Forventninger? Hvorfor Minipolo? >Alle klubber tilbyr det samme opplæringskonseptet >Likt ferdighetsnivå i turneringer >Kvalitetssikret opplæring >Enklere

Detaljer

1. Sittende roing. 2. Sittende rotasjon. 3. Albuestrekk. 4. Sideliggende rotasjon. 5. Sidestabilitet. 6. Utadrotasjon skulder. 7.

1. Sittende roing. 2. Sittende rotasjon. 3. Albuestrekk. 4. Sideliggende rotasjon. 5. Sidestabilitet. 6. Utadrotasjon skulder. 7. PARASPORT / NIVÅ 1 1. Sittende roing Hensikt: Bedre kontrollen i skulderbuen Vær rett i overkroppen 2. Sittende rotasjon Hensikt: Bedre mobiliteten i brystryggen Sitt i skredderposisjon Hold overkroppen

Detaljer

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse. Styrkeprogram Nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne

Detaljer

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter. Styrkeprogram Nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved

Detaljer

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Jødedommen Samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Toralesing, matregler og høytider.

Detaljer

Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser

Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Gjennomgående utviklingsforstyrrelser kjennetegnes av alvorlig og gjennomgående nedsettelse av funksjon innenfor flere områder: Gjensidige sosiale samhandlingsferdigheter,

Detaljer

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter. Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved

Detaljer

HØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN

HØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN HØST AKTIVITETER I SKOLEGÅRDEN PÅ FRITIDEN foto villglede.no BALANSE NATURBINGO TUR I MØRKET KLATRING 1 Skogen gir et fantastisk grunnlag for skattejakt, særlig om høsten. Engasjer barna til å finne fargerike

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Barnets navn: vedrørende: Fødselsdato: Barnehage: Avdeling/telefon:

Detaljer

1. Rett frem. 2. Hofte ut. 3. Hofte inn. 4. Sirkle. 5. Løp/hopp. 6. Hurtigløp. 7. Benken - statisk. 8. Sidehev - statisk. 9.

1. Rett frem. 2. Hofte ut. 3. Hofte inn. 4. Sirkle. 5. Løp/hopp. 6. Hurtigløp. 7. Benken - statisk. 8. Sidehev - statisk. 9. FOTBALL / NIVÅ 1 1. Rett frem Farten kan variere etter hvert som spillerne blir varme 20-30 m 2. Hofte ut Roter ut i hoften 3. Hofte inn Roter inn i hoften 4. Sirkle Sideveis fotarbeid en hel runde rundt

Detaljer

Seminar for leger, fysioterapeuter og kiropraktorer i turnustjeneste. Info om helsestasjonstjenesten i Ringsaker

Seminar for leger, fysioterapeuter og kiropraktorer i turnustjeneste. Info om helsestasjonstjenesten i Ringsaker Seminar for leger, fysioterapeuter og kiropraktorer i turnustjeneste Info om helsestasjonstjenesten i Ringsaker Terese Syljuåsen Fysioterapeut ved Moelv helsestasjon 100% stilling som fysioterapeut Peter

Detaljer

1. Aktiv tøyning-kombo. 2. Hamstring-tøyning på kasse. 3. Skulder-hofte-tøyning. 4. Plankekombinasjon punkts stående utstrekk med strikk

1. Aktiv tøyning-kombo. 2. Hamstring-tøyning på kasse. 3. Skulder-hofte-tøyning. 4. Plankekombinasjon punkts stående utstrekk med strikk FRIIDRETT / NIVÅ 1 1. Aktiv tøyning-kombo Hensikt: Bedre mobiliteten i ryggen, hoftene og baksiden av bena 1. og 2. Hold skuldrene i gulvet 3. Hold ryggen strak, brystet frem og kneet på linje med hoften

Detaljer

Tips til egentrening til deg som trener litt

Tips til egentrening til deg som trener litt Tips til egentrening til deg som trener litt Egentreningen de to første månedene består av åtte økter i hver måned som man enten kan gjennomføre sammen med noen andre eller alene. Det er meningen at man

Detaljer

Basistester for unge utøvere

Basistester for unge utøvere Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger

Detaljer

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For

Detaljer