Miljøpolitisk plattform for Oslo Natur og Ungdom Vedtatt på årsmøtet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøpolitisk plattform for Oslo Natur og Ungdom Vedtatt på årsmøtet 23.11.2013"

Transkript

1 1 2 3 Miljøpolitisk plattform for Oslo Natur og Ungdom Vedtatt på årsmøtet

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Kapittel 1 - Transport Kollektivtrafikk Jernbane Ferge Vei Miljøvennlige biler og alternativt drivstoff Sykkel Flytrafikk... 6 Kapittel 2 - Energi Oppvarming av bygninger Produksjon av energi... 7 Kapittel 3 - Arealpolitikk Byplanlegging Parker... 8 Kapittel 4 - Biologisk mangfold Skog Oslomarka Marinbiologisk mangfold Kapittel 5 - Forbruk og avfall Avfall Forbruk

3 Innledning: Oslo er en by med, og som skal ha, ambisjoner. Bystyret har vedtatt åtte mål og satsningsområder for Oslo i årene fremover. Disse lyder: 1. Oslo skal redusere støy, luftforurensing og klimagassutslipp 2. Oslo skal ha et miljøeffektivt transportsystem 3. Oslo skal ha en bærekraftig byutvikling med miljøvennlige bygningsmiljøer og byrom 4. Oslo skal ha kretsløpsbasert avfallshåndtering 5. Oslo skal bevare og styrke sin blågrønne struktur 6. Oslo skal ha en miljøeffektiv kommuneforvaltning 7. Oslo skal samarbeide med innbyggerne, næringslivet og staten for et bedre oslomiljø 8. Oslo skal bidra til og samarbeide for et bedre miljø regionalt, nasjonalt og globalt Oslo Natur og ungdom har som oppgave å passe på at disse overholdes og at Oslo kommune har en offensiv miljøpolitikk. Miljøpolitisk plattform for Oslo Natur og Ungdom tar for seg, over fem kapitler, de fleste aspekter hvor miljø og klima må ha et overordnet fokus Kapittel 1 - Transport Oslo står overfor en kraftig befolkningsvekst. Fra 2010 til 2040 er det estimert en befolkningsvekst i Oslo og Akershus på rundt mennesker. Den enorme veksten gir Oslo store transportutfordringer. Veitrafikken står for om lag 40 prosent av klimagassutslippene i Oslo. For at Oslo skal nå sine klimamål, er man helt avhengig av at utslipp fra transportsektoren kuttes. Samtidig som man skal frakte flere, må utslippene fra transportsektoren reduseres. Oslo Natur og Ungdom mener at det må satses tungt på kollkektivtrafikk og transportreduserende arealplanlegging. All transportplanlegging i Oslo må ta hensyn til målet om at all vekst i persontrafikken skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. 1.1 Kollektivtrafikk Kollektivtrafikk gir mulighet til å frakte store mengder trafikanter på en rask, effektiv og miljøvennlig måte. En videre utvidelse av kollektivnettet i Oslo med t-bane, buss og trikk er et viktig virkemiddel for å ta personveksten på en miljøvennlig måte Kollektivnettet i Oslo utvides kraftig Det satses på fremkommelighetsfremmende tiltak for kollektivtrafikken T-banenettverket skal utvides kraftig. I første omgang bør det prioriteres å bygge en ny t-banetunell i Oslo sentrum, utbygging til 3

4 Fornebu i vest og Ahus og Lillestrøm i øst, samt knytte t-bane i Groruddalen sammen til en Grorudring Trikkene og trikkeskinnene skal vedlikeholdes og oppgraderes. Gjennomsnittshastigheten for trikken i Oslo må økes Trikkenettet utvides til Tonsenhagen Det skal være større tilgjengelighet for nattbuss i Oslo. Prisene på månedskortet reduseres. Prisen på månedskort for ungdom, studenter og lærlinger bør ligge på 200 kroner Veier med trikk gjøres bilfrie, der det er mulig Ordningen med gratis månedskort til skoleelever, som går på skoler 3 kilometer unna hjemmet sitt, utvides til videregående skole 1.2 Jernbane Jernbanen har potensiale til å fjerne store mengder personbiler og godstrafikk fra Norges veier. Jernbanen er viktig for å redusere klimagassutslippene, og for å gjøre dette må det være effektivt for pendlere og andre passasjerer å velge tog framfor bil. Da må det bli effektivt og attraktivt å reise med jernbanen. En satsning på jernbanenettet på Østlandet vil redusere bilbruken i og rundt Oslo Det bygges ny togtunell under Oslo Det satses på rask utbygging av InterCity-triangelet mellom Lillehammer, Halden, Skien og Oslo. Det gjøres mer attraktiv for pendlere til Oslo å velge lokaltog. Det bør jobbes for videre koordinering mellom kollektivtrafikk og jernbane på Østlandet, for eksempel at det blir mulig å kjøpe felles månedskort for kollektivtrafikk og jernbane også utenfor Oslo og Akershus. Det jobbes for å flytte mer gods fra vei til bane, blant annet gjennom rask utvidelse av Alnabruterminalen Ferge Biltrafikk og vogntog på vei øker klimagassutslippene og står for store deler av Norges klimagassutslipp. Mye av denne trafikken kan overføres til sjøen. De fleste fergene går i dag på forurensende diesel, noe som står for omlag 1% av Norges klimagassutslipp. Disse utslippene kan reduseres ved å for eksempel basere fergesambandene på batteriferger. En større andel av godstrafikken i Oslo-området skal overføres fra vei til sjø Det skal utredes muligheter for batteridrevne ferger i Oslofjord-området 4

5 Det skal ses på muligheten for å forstørre nettverket av fergeruter i Oslofjorden Vei For å nå det nasjonale målet om at all personbilvekst skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange, samt at utslippene fra transportsektoren reduseres, kan det ikke satses på kapasitetsøkende veiutbygging i Oslo Det ikke bygges kapasitetsøkende vei i Oslo eller på innfartsveiene mot Oslo Det prioriteres å bygge kollektivfelt/omgjøre eksisterende bilfelt til kollektivfelt på veier i Oslo og innfartsveier mot Oslo Det føres en svært restriktiv parkeringspolitikk i Oslo, da særlig innenfor ring 3 og på steder nært forbundet med kollektivtrafikk. Antall parkeringsplasser innenfor ring 3 må heller reduseres enn å økes Det innføres køprising og økte bomavgifter på innfartsveiene mot Oslo Inntektene fra bomstasjoner på innfartsveiene mot Oslo skal i hovedsak gå til kollektivtrafikk og tiltak for myke trafikanter Miljøvennlige biler og alternativt drivstoff Selv om det er et mål å redusere bilbruken i Oslo, er det mange som er avhengig av bilen. Det må tilrettelegges for at de gjenværende bilene på veiene er miljøvennlige Oslo kommune må tilrettelegge for tilstrekkelig infrastruktur for miljøvennlige biler Antall ladestasjoner for elbil må økes kraftig. Flere parkeringsplasser i sentrum må tilrettelegges slik at de kan benyttes som ladestasjoner og parkeringsplasser for elbil Dieseldrevne busser i Oslo fases ut til fordel for busser drevet på miljøvennlig drivstoff Sykkel Sykkeltransport er både miljøvennlig, har stor folkehelsegevinst og vil minske privatbilismen. Forholdene for syklister i Oslo er ikke tilfredsstillende. 5

6 Oslo kommune må prioritere utbygging av sykkelveier, sykkelekspressveier, sykkelfelt og sykkelprioritering i lyskryss. Bevilgningene til sykkel fra kommunen må være tilfredsstillende for å sikre effektiv og rask utbygging med mål om å øke sykkelandelen Oslo kommune må ikke fjerne sykkelveier som ikke er en del av hovedsykkelveinettet Oslo kommune må sørge for tilfredsstillende vedlikehold og brøyting av sykkelveier Oslo kommune må fortsette utbyggingen av sykkelparkeringer. Tyverisikre og overdekkede sykkelparkeringer på sentrale steder og knutepunkter bør prioriteres Utbyggere av bolig- og næringsområder i Oslo må bli pålagt å legge til rette for sykkelparkering Bysykkelområdet utvides til å omfatte ring 3. Det bør i tillegg være bysykkelstativ på sentrale steder og knutepunkter utenfor ring Flytrafikk Flytrafikken er en av de mest forurensende formene for transport. Klimagassutslippene fra innenriks flytrafikk i Norge økte med 24 prosent i perioden 1990 til Flytrafikken må reduseres fremfor å økes Kapasiteten på Oslo Lufthavn ikke må økes ytterligere 6

7 Kapittel 2 - Energi I Norge kommer omtrent 40% av den energien vi bruker fra ikke-fornybare, forurensende energikilder. Dette er altfor mye, når vi vet at verdens samlede CO 2 utslipp må reduseres kraftig, skal vi greie å nå togradersmålet. Oslo burde derfor stå fram som et eksempel for andre norske byer for hvordan man kan nærme seg fornybar-samfunnet, slik at Norge igjen kan bli et forbilde for hele verden. 2.1 Oppvarming av bygninger Cirka 70 prosent av all energi vi bruker går til oppvarming av bygg. Fordi vi bruker så mye energi til dette formålet, er det viktig at den energien er miljøvennlig. I 2012 sto utslipp knyttet til oppvarming av bygg for til sammen 1,4 millioner tonn CO 2. Dette er slett ikke så ille som det kunne ha vært, men det er stort forbedringspotensial. Fjernvarme kan for eksempel erstatte oljefyr i flere bygg Oslo kommune skal jobbe aktivt for at all oljefyr i Oslo skal fjernes på lang sikt, og erstattes med mer miljøvennlig oppvarming Oslo kommune må opprettholde og styrke sine incentivordninger for å erstatte oljefyren med miljøvennlig oppvarming Det må legges til rette for mer fjernvarme i hele Oslo. Fjernvarmen bør kun baseres på fornybar energi Det bør forskes mer på, og på sikt bygges ut mer grunnvarme. Det informeres bedre om ulike ENØK -tiltak fra kommunen, slik at Oslo kan bli Norges beste by på å spare energi. Det må satses hardere på bygging av pluss- og passivhus Produksjon av energi Energiproduksjon har ofte en negativ konsekvens for natur og miljø. Enten det er i form av klimagassutslipp, eller om det går utover det biologiske mangfold i nærområdet. Det finnes likevel mange måter å produsere energi på, som ikke har disse negative miljøkonsekvensene, blant annet biogass, fjernvarme, grunnvarme Kommunene i Oslo og omegn jobber for å øke produksjon av biogass Oslo kommune i større grad skal benytte biogass i offentlig transport Det satses på andre energigjenvinningsmetoder, slik at man kan anvende energi mer effektivt. 7

8 Kapittel 3 - Arealpolitikk Arealpolitikken er et felt det er viktig å tenke miljøvennlige løsninger. Oslo har en voksende befolkning, byen utvides stadig og det er viktig at alle utvideleser gjøres med miljø og klima i tankene. Miljøvennlige tettsteder og bysentrum med fokus på konsentrasjon og samlokalisering, grønne lunger, prioritering av kollektivtrafikk og begrensning av biltrafikk er ting som gjør et område attraktivt å bo i og som må satses på. 3.1 Byplanlegging For at Oslo skal bli en grønn by, er det viktig at det er en smart by. At vi finner de gode løsningene for byplanlegging i en ellers full by. Da er kanskje det viktigste med god tilgang på kollektivtransport det viktigste. Byen burde ha som mål å være så lite avhengig av bil som mulig. Eksisterende områder og spesielt sentrum må tilrettelegges mer for kollektivtransport. Nye områder må ha sikret god kollektivtransport og det er viktig å ikke bygge nye bilbaserte kjøpesentre. Natur og ungdom i Oslo mener at: Sentrum innenfor ring 1 må bli bilfritt, med unntak for kollektivtrafikk, næringstransport innenfor gitte tidsrammer, utrykningskjøretøy og kjøretøy for funksjonshemmede. På sikt bør dette også gjelde innenfor ring 2 Alle nye områder som bygges må sikres klare kollektivknutepunkter Man satser på fortetting av boliger rundt eksisterende kollektivårer og i sentrale områder Man skal ha et forbud mot videre utbygging av bilbaserte kjøpesentre Man skal avgiftslegge parkeringsplasser knyttet til bilbaserte kjøpesentre Servicepunkter, som skoler og barnehager, skal legges nærme boligområder slik at det ikke oppfordres til privatbilisme Parker Grønne lunger er byens hjerter. De pumper liv inn i befolkningen og har en uvurderlig verdi. Oslo kommune må ikke bygge ned parker og grøntområder, men heller sikre flere nye grøntområder. Oslo Natur og ungdom mener at: Eksisterende parker i Oslo må bevares Det må sikres utvikling og bygging av nye parker når det er relevant 8

9 Kapittel 4 - Biologisk mangfold Naturen er en helhet og alt som finnes der, virker inn på alt det andre. Når vi utrydder en art vet vi sjelden hvilket samspill vi ødelegger samtidig. Det biologisk mangfoldet må ivaretas, vernes og prioriteres. Det er menneskenes ansvar. På samme måte som vi har et ansvar for planeten, har vi et ansvar for de vi deler den med. Vi må ikke glemme at handlinger vi foretar oss ikke bare ødelegger for oss selv, men for alle variasjonene av livsformer i dag. Endret bruk av naturområdene er den største trusselen mot plante- og dyrelivet. I Oslo er det tre store utfordringer; utbygging, gjengroing av verdifulle kulturlandskap og spredning av fremmede arter. Når det kommer til utbygging er det viktig at infrastruktur bygges uten at det går på bekostning av dyrebare områder. Gjengroing; at man vedlikeholder viktige områder for sårbare økosystemer, og spredning; at det opprettes lover rundt introduksjon av fremmede arter. Oslo Natur og ungdom mener at: Aspektet om biologisk mangfold bør bringes og belyses i aktuelle debatter. Oslo kommune må følge nøye opp Aktsomhetsplikten og Akvakulturtillatelsen Oslo kommune skal satse på kartlegging av arter Oslo kommune må jobbe for å bevare rødlistede arter. Områdene til rødlistede arter må sikres beskyttelse Oslo kommune sikrer at videre utbygging av arealer ikke skal gå på bekostning av biologisk mangfold Mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde. 4.1 Skog I 2010 ble det registrert 1517 områder med verdifulle naturtyper i Oslo. Til sammen var det 38 ulike naturtyper som bør ivaretas. I tillegg har Oslo registrert flere naturtyper vi har et nasjonalt ansvar ovenfor. Av disse for eksempel kalkrike strandberg og kalkskog. Disse finnes i området rundt Oslofjorden og har en tilknytting til fjorden. Kalkskogen er spredt over mange områder, men rundt Oslofjorden utbrer den seg hovedsaklig. Den vokser på spesielt mineralrik jord og har derfor særegne planter. For eksempel mange av Norges mest sjeldne orkideer. Kalkskog har også spesielle marklevende sopper, og annen artsrik 9

10 vegetasjon. Den uvanlige og frodige floraen er også grunnlag for mange insekter. Trusselen mot kalkskogen i Oslo er utbygging av bolig, veier og jernbane. Oslo Natur og ungdom mener at: Produktiv skog og områder med stort artsmangfold i Oslo vernes Kalkskog i Oslo-området med sjeldne arter skal beskyttes. Kalkskogen rundt Oslofjorden skal beskyttes av lover Man skal kartlegge alle arter i kalkskogen Det ikke skal plantes sitka-gran i Oslo-området 4.2 Oslomarka Markaloven er en lov som verner om fire friluftslivsområder i Oslo kommune. Områdene kan neppe innskrenkes, men gjerne utvides så fremt de er et nytt viktig friluftslivsområde, eller kan bli det ved tilrettelegging. Markaloven ble vedtatt av stortinget i 2009 og sikrer en helhetlig forvaltning av marka. Loven kom av et stort behov. Det er 1,2 millioner mennesker som har Marka som sitt nærmeste store turområde. Loven skal ivareta friluftsområdene med et langsiktig perspektiv. Oslo Natur og Ungdom mener at det i tillegg til markaloven, er behov for at deler av Østmarka skal bli en nasjonalpark. Nasjonalparker kan ikke bare være langt unna, men må også finnes der det bor mange. Ved at deler av Østmarka blir en nasjonalpark vil Oslo bli en mer bærekraftig hovedstad. En nasjonalpark forhindrer inngrep i urørt natur, sikrer mangfoldet i området, men er også åpen for almenheten. Markaloven ikke skal innskrenkes Det stadig vurderes nye områder som kan inkluderes i markaloven Deler av Østmarka skal bli en nasjonalpark Spredningen av hjortelusflue skal stoppes 4.3 Marinbiologisk mangfold Det ble kartlagt 28 fremmede marine arter i Oslofjorden, og det er kun blant de registrerte artene. Fordi fremmede arter har vist seg å kunne utkonkurrere det opprinnelige artsmangfoldet, mener Oslo Natur og Ungdom at dette er et område som burde forskes mye mer på. Hele Oslofjorden bør kartlegges, og 10

11 det bør evalueres hvorvidt man skal gripe inn. Fisking er tillatt i Oslofjorden, men det er noen regler. Blant dem er reglene; torsk under 40cm, og krabbe under 11cm skal settes ut igjen. Dette er regler basert på forskning for å sikre levedyktige bestander, men dessverre overholdes de ikke. Oslo Natur og Ungdom mener at høsting av fisk ikke bør tillates, med mindre dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Dette gjelder vilt og lakse- og innlandsfisk. Vi mener dette fordi fisk kun er en fornybar ressurs om vi forvalter den riktig. Elven Akerselva har også lenge vert et debattområde. Den er Oslos by-elv da den er ni kilometer lang, og strekker seg fra Maridalsvannet til Bjørvika. Elva ble forurenset sterkt etter industrialiseringen på grunn av Oslos fabrikker. Fordi Akerselva tidligere var en fiskerik elv, jobbet man målrettet i mange år for å opprette liv der igjen, og man lyktes. Laksen vendte tilbake, og man kunne fiske midt i hovedstaden. I 2011 rant 6000 liter klor ut i elven og store deler av dyrelivet ble utradert. Forskning fra Universitetet i Oslo og Naturhistorisk museum viser heldigvis at elva nesten er tilbake der den var før utslippet, men slike utslipp skal slås hardt ned på. Oslo må dessuten følge EUs vanndirektiv, slik vi har forpliktet oss. Et annet problem i Oslofjorden og andre vannarealer, er forsøpling. Mange organisasjoner deltar aktivt i denne debatten, og enkelte her organisert frivillig opprydning. Enkeltpersoner med dykkersertifikat har da dykket ned etter sine evner. Dette mener Oslo Natur og Ungdom er et meget godt initiativ. Oslo Natur og ungdom mener at: Det bør satses på forskning av marint liv i Oslofjorden. Alle arter i Oslofjorden bør kartlegges, og eventuelle svartelistede arter skal utredes, om hvorvidt de bør fjernes. Det bør opprettes tiltak som sørger for at reglene for fiske blir overholdt. Det blir forbudt med fiskegarn i Oslofjorden. Man sikrer levedyktige bestander i Oslofjorden, blant det naturlige artsmangfoldet. Oslomarka-vassdragene skal vernes videre Det satses på tiltak for å gjøre Akerselva til en bærekraftig elv Oslo følger EUs vanndirektiv. Private initiativ for opprydning av fjorder må støttes 11

12 Kapittel 5 - Forbruk og avfall Som storby er det vanskelig å komme unna store avfallsmengder. Det langsiktige målet med all avfallspolitikk er derfor å redusere mengden med avfall som oppstår. Dagens samfunn forbruker og kaster mye, og det er viktig at avfallet behandles på en måte som gagner kloden og miljøet. På grunn av det er det også viktig å holde forbruket på et minimum og sikre at varer som kjøpes inn, er kjøpt med miljøhensynet i tankene. Dette gjelder for alle deler av samfunnet, men det offentlige har et særlig ansvar. 5.1 Avfall Den årlige avfallsmengden har doblet seg i en periode på 20 år og er forventet å stige ytterligere. Da er det viktig å både ha et godt system for avfallshåndtering, som gjør det enklest mulig å gjøre det beste for miljøet. Målet vil alltid være at alt avfall blir riktig håndtert, men det er mange grep som må tas for å komme dit. Så vel som å oppfordre, må det også belønnes å gjøre det riktige. Tiltak som å heve pantesatsen, som ikke har blitt gjort på flere tiår, kan være et viktig steg i å sørge for at resirkulering når sitt fulle potensiale. Oslo Natur og ungdom mener at: All avfallslevering i Oslo må være gratis Alt avfall i Oslo skal fortrinnsvis resirkuleres, gjenvinnes eller inngå i panteordninger. Oslo kommune må legge til rette for et helhetlig avfallshåndteringssystem Pantesatsene må kronejusteres og økes Oslo kommune må drive jevnlige oppfordringer og kampanjer om riktig avfallshåndtering Oslo kommune må sørge for resirkuleringsmuligheter i alle offentlige bygg og plasser Forbruk For å få Oslo kommune til å fungere, er det mye som må kjøpes og forbrukes. Mange innkjøp er helt nødvendige, men det stiller høye krav til innkjøpene. Oslo burde være en foregangsby med tanke på miljøvennlige innkjøp i alle sektorer. Oslo Natur og ungdom mener at: Oslo kommunes innkjøp skal gjøres med tanke på bærekraftighet og miljøet 12

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Ruters miljøstrategi

Ruters miljøstrategi Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo

Detaljer

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen SmartCity Bærum, frokostseminar 28 januar 2014 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruter

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

INNSPILL TIL HØYRES KOMMUNEVALGPROGRAM FOR OSLO I PERIODEN 2015-2019

INNSPILL TIL HØYRES KOMMUNEVALGPROGRAM FOR OSLO I PERIODEN 2015-2019 Til program2015@oslohoyre.no; omb@hoyre.no; tony.tiller@oslobystyre.no Vøienvolden, 10. oktober. 2014 INNSPILL TIL HØYRES KOMMUNEVALGPROGRAM FOR OSLO I PERIODEN 2015-2019 Naturvernforbundet viser til mail

Detaljer

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Oslo kommune Klima- og energiprogrammet Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Klima- og energiprogrammet Øystein Ihler Oslo en smart by i endring

Detaljer

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Transport og utslipp Hva er transport? Transport er å flytte noe fra et sted til et annet sted. De vanligste formene for transport er sykkel, motorsykkel, bil, tog, fly, buss, lastebil og båt. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest Det gode i seg sjølv om bærekraft i planane Kelly Nesheim Iversen Miljøkoordinator Statens vegvesen, Region vest Bærekraftig utvikling en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Fjellandsbyer i Norge

Fjellandsbyer i Norge Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter

Detaljer

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012 HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Konsekvensutredning for Bybanen på strekningen Bergen sentrum - Åsane Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet Hordaland

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand?

Mål om nullvekst - vesentlige tiltak. By og land hand i hand? Mål om nullvekst - vesentlige tiltak Bybane til Fyllingsdalen By og land hand i hand? Bybane til Åsane Knutepunktsutvikling Noen umiddelbare innspill til NTP-grunnlaget Realisering av (gang- og) sykkelstrategi

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune VISJONER Oslo skal være en by i bærekraftig utvikling preget av økonomisk, sosial og kulturell

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019

Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019 Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019 Miljøpartiet De Grønnes formålsparagraf: Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Norsk forening mot støy, 19.09.2012 Byer er formet ut fra: 1. g j e l d e n d e s t r a t e g

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

SV transportplan en grønn transportrevolusjon

SV transportplan en grønn transportrevolusjon SV transportplan en grønn transportrevolusjon SVs landsstyres visjon for Nasjonal transportplan (NTP) 2014 2023 er å utvikle gode, grønne og trygge transportløsninger i hele landet. Folk skal kunne komme

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Vår ref.: 2.21.81 Deres ref.: Dato: 27.02.15 Felles plansekretariat for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune v/akershus fylkeskommune post@akershus-fk.no Kopi: Alle OOFs medlemmer Høringsuttalelse til

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling Inspirasjon fra Freiburg Forskningsleder Gustav Nielsen Transportøkonomisk institutt, Oslo Miljøverndepartementets Bykonferanse 2007 Oslo, 19. 20. juni

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

GRØNNE BYOMRÅDER. Et hefte om å begrense biltrafikken

GRØNNE BYOMRÅDER. Et hefte om å begrense biltrafikken GRØNNE BYOMRÅDER Et hefte om å begrense biltrafikken Dette heftet setter søkelyset på miljøproblemene fra biltrafikken i byområdene og deres omland. Heftet har til hensikt å bringe mer kunnskap om utfordringene,

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer

Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer Framtidens byer og fylkesplanen som virkemidler for attraktive byer Knut H. Ramtvedt, Samfunnsplanavdelingen, Østfold fylkeskommune Framtidens byer Framtidens byer er et samarbeid mellom staten, næringslivet

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Bakgrunn og historikk Utgangspunktet for arbeidet med en felles

Detaljer

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver Fra: Bondevik Susanne Sendt: 10. september 201510:42 Til: VFK - FADM - FIRMAPOST Emne: Høringsuttalelse fra Norges Automobil - Forbund - Plan for klima og energi i Vestfold Vedlegg:

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Utfordringer og tiltak

Utfordringer og tiltak Oslo og Omland Friluftsråd er i stor grad positiv til Bærum kommunes temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Den fanger opp mange av de utfordringene innenfor området, har gode prioriteringer

Detaljer

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer i Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av arbeidsplasser i

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer