Fremkommelighet og tilgjengelighet 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fremkommelighet og tilgjengelighet 2009"

Transkript

1 Ruterrapport 2010:3 Versjon Fremkommelighet og tilgjengelighet 2009 Årsrapport for Oslo og Akershus

2 Innhold Sammendrag... 3 Rammer for fremkommeligheten i Oslo og Akershus... 4 Målinger og utviklingen av fremkommeligheten... 5 Fysiske tiltak Feilparkering Universell utforming Lover, forskrifter, regler og bevilgninger Nøkkeltall for kollektivtrafikkprioriteringer i Oslo og Akershus Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t

3 Sammendrag Ruter har som mål å øke reisehastigheten for trikk og buss med 20 % i rushtidene i forhold til referansetidspunktet vinteren 2002/2003. Målet ble i 2003 fulgt opp av Samferdselsdepartementet gjennom en handlingsplan for fremkommelighet for trikk og buss i Oslo og Akershus. Statens vegvesen fikk oppgaven med å lede arbeidet. Det er i denne forbindelsen opprettet flere arbeidsgrupper som ledes av Statens vegvesen og Samferdselsetaten. Veiholderne har også opprettet egne avdelinger for kollektivtrafikk. Ruter kombinerer rollen som aktiv pådriver overfor statlige og kommunale myndigheter med gjennomføring av egne tiltak, f eks å redusere stoppestedsopphold. Målet om 20 % økning av reisehastighet fra vinteren 2002/2003 innen utgangen av 2005 ble ikke nådd, slik ambisjonen opprinnelig var. Linje 19, som er den linjen som har oppnådd størst økning i reisehastigheten siden 2002/2003 har oppnådd en økning i reisehastigheten på 10 prosent. For buss er det linje 20 som har den største økningen i reisehastighet fra 2002/2003 med nesten 9 prosent. Kjøretiden mellom holdeplassene har gått ned fra 2008 til 2009 for alle trikkelinjene untatt for en og alle bybussene. Samlet reisetid er derimot ikke gått ned for alle disse linjene. Det betyr at holdeplassoppholdene har blitt lenger. For regionbuss ser en ikke samme trenden, men også her er holdeplasstiden gått opp. Hovedårsaken til lengre holdeplassopphold er flere passasjerer. Antall kollektivreisende i Oslo og Akershus har økt de siste årene. Biltrafikken i Oslo og Akershus er redusert. Andelen kollektivreisende har økt noe fra 2008 til Disse tallene viser at det er effekt av fremkommelighetstiltakene som er gjennomført i Oslo de siste syv årene. Det at en ikke ser samme trend i Akershus viser betydningen av gjennomførte tiltak, fordi det per i dag er gjennomført svært få fremkommelighetstiltak i Akerhus. Redusert antall biler bidrar også til å øke fremkommeligheten for kollektivtrafikken. Fremtidige fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken bør i fremtiden i større grad enn hittil, prioritere kollektivtrafikken på bekostning av privatbilen. I årene fremover vil antall gjennomførte tiltak forsette å gå ned, men hvert tiltak vil bli mer omfattende, fordi en nå har gjennomført alle de enkle, små tiltakene. Det vil i fremtiden også bli nødvendig å bygge spesielle tiltak for kollektivtrafikken som bussbane og mer egen trasé for trikk. Ruter j har i 2009 i samarbeid med organisasjonene utarbeidet strategi for universell utforming av kollektivtrafikken. Hovedmålet er at flest mulig kan benytte Ruters tilbud og at flest mulig skal være fornøyd. Dette inkluderer også mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Mye arbeid gjenstår for å nå dette målet. Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t 3

4 Rammer for fremkommeligheten i Oslo og Akershus Trikk og buss i Oslo og Akershus har lavere prioritet i trafikken enn i tilsvarende byområder i Europa som det ellers er naturlig å sammenligne med. For å få gjennomslag for mer funksjonelle og miljøriktige trafikkløsninger trengs det et konstruktivt samspill mellom myndigheter og myndighetspersoner som kontrollerer de aktuelle virkemidlene. For politiske myndigheter gjelder dette på to nivåer. På statlig nivå er fastsettelse av lov og forskrift vesentlig, inkludert vedtak om politiets håndhevelse av trafikkregulerende skilt. På lokalt nivå, som i bystyret i Oslo og kommunestyrene i Akershus skapes rammene for kollektivtrafikkens fremkommelighet blant annet ved planer etter planog bygningsloven og trafikksaneringsplaner. For å få til bedre fremkommelighet er det nødvendig at politikerne prioriterer kollektivtrafikken. Det betyr at bilen må få mindre prioritet enn den har i dag, og vedlikeholdet av infrastrukturen må bli bedre. Dårlig vedlikeholdt skinnegang på Grünerløkka. 4 Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t

5 Målinger og utviklingen av fremkommeligheten Reisetid Redusert reisetid for kollektivtrafikken gir store gevinster både for samfunnet, de reisende og Ruter. I dag er reisehastigheten i kollektivnettet unødvendig lav. Statens vegvesen har i 2006, 2007, 2008 og 2009 gjennomført fremkommelighetsregistreringer basert på sanntidsinformasjonssystemet SIS. Reisetidene i 2009 er dokumentert i PROSAM-rapport 180. I de to forgående årene er dataene tatt ut i september, men for 2008 og 2009 er dataene fra april, for at dataene i PROSAM-rapporten skal være fra samme tidspunkt som Statens vegvesens rapportering til departementet. Det finnes også noen ikke signifikante målinger på et begrenset antall linjer i Oslo fra vinteren 2002/2003. Alle dataene er hentet innenfor de definerte rushtidsperiodene som er 07:00 09:00 (morgenrush) og 15:00-17:00 (ettermiddagsrush). Det er gjennomført målinger på alle trikkelinjene, og et representativt utvalg av bussene i Oslo og Akershus.. 0-kjøringene som er etablert, og som baserer seg på de 10 % raskeste kjøringene over hele driftsdøgnet, viser at det er et stort potensial for å kjøre raskere i rush, om fremkommeligheten for kollektivtrafikken blir bedret. Reisehastighet er gjennomsnittshastighet en på linjen inklusive opphold på holdeplass. Kjørehastighet er gjennomsnittshastighet uten holdeplass stopp. Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t 5

6 Alle trikkelinjene har økning i kjørehastigheten (Hastighet mellom holdeplassene) fra 2008 til 2009 unntatt linje 13. Nedgangen i kjørehastighet for linje 13 skyldes i hovedsak at linjen er forkortet fra Jar til Lilleaker. Strekningen Lilleaker Jar er en strekning med egen inngjerdet trasé der det er mulig å holde høy hastighet. Stengingen skyldes ombygningene på Kolsåsbanen. Reisehastigheten (hastighet inkludert stopp på holdeplasser) for trikk har gått opp for linje 11, 12 og 17, men har hatt en svak nedgang for linje 18 og 19. Linje 13 har hatt en betydelig reduksjon i reisehastigheten som skyldes stengingen av strekningen fra Lilleaker til Jar. Økningen i kjørehastighet fra 2008 til 2009 er større enn for reisehastigheten for alle trikkelinjene. Det betyr at holdeplassoppholdene er blitt lenger. Dette skyldes at holdeplassoppholdene er blitt lengre. Lengre holdeplassopphold skyldes sannsynligvis flere passasjerer, fordi det ikke selges flere enkeltbilletter og flexikort på trikken enn tidligere. For de av trikkelinjene som en har data for fra vinteren 2002/2003 har reisetiden forbedret seg med mellom 3,4 og 10,4 prosent. Hvis en ser på endringer i reisetiden fra målingene i 2006 til målingene i 2009 har 4 linjer fått ca. 2 prosent høyere reisehastighet. En linje har fått ca 2 prosent lavere hastighet. I tillegg utmerker også her linje 13 seg med svært negativ reisetidsutvikling som skyldes forhold nevnt over. Den andre linjen som har negativ utvikling fra 2006 kjører over Carl Berners plass, der det har vært byggearbeider de siste to årene. Det vil bli interessant å se hvordan hastighetsutviklingen for trikk blir når disse arbeidene er ferdige. Reduksjonen i kjøretid skyldes at aktiv signalprioriteringssystemet nå på det nærmeste er ferdig utbygget og at flere andre fremkommelighetstiltak er gjennomført. Antall biler over bompengesnittene er også redusert i perioden. Alle bybusslinjene som er med i rapporten til Statens vegvesen har økt kjørehastighet, men det er bare syv av femten som også har økt reisehastighet. Utviklingen for kjørehastigheten er bedre enn 6 Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t

7 reisehastigheten, som betyr at holdeplasstiden har økt for alle bybusslinjene. Årsaken til økt holdeplasstid skyldes flere passasjerer og at flexikort håndstemples på en del linjer. Det er heller ikke på buss økt salg av billetter. Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t 7

8 8 Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t For regionbussene er bildet mer sammensatt. For to av de åtte linjene som er registrert er kjøretidsutviklingen negativ. For de andre seks er det ubetydelig endring for to av linjene og positiv utvikling for fire. Reisetidsutviklingen for regionbussene er negativ eller uendret for alle unntatt to linjer. Oppholdene på holdeplass er blitt lengre også for regionbuss. De to linjene som har forverring både for kjørehastighet og reisehastighet er det en som går over Carl Berners plass (linje 301) og for den andre har forsinkelsene vært størst på Jernbanetorget og Lysaker stasjon. Alle disse stedene hadde anleggsarbeid i perioden registreringene ble foretatt. Økt holdeplasstid skyldes trolig økt antall passasjerer også for regionbussene.

9 Punktlighet Forbedret punktlighet har ikke vært uttrykt som et primært mål for Frem 2005 og Frem 2006, som er Statens vegvesens fremkommelighetsprosjekter. Punktlighet og frekvens er blant de kvalitetsfaktorene kundene legger størst vekt på. Begge vil være en viktig bieffekt av fremkommelighetstiltakene. Det har vært en betydelig nedgang i punktligheten fra 2008 til 2009 for både trikk og buss. Målingene er de dårligste siden vi startet elektronisk registrering. Trikk har i årene fra 2005 hatt en jevn bedring av punktligheten, for så å gå ned 15 prosentpoeng fra 2008 til Buss hadde en nedgang i punktlighet fra 2005 til 2006, men har holdt seg stabilt frem til 2009 der det er en nedgang på 7 prosentpoeng fra 2008 til Nedgangen i punktlighet fra 2008 til 2009 skyldes sannsynligvis byggearbeidene på Carl Berners plass, på Jernbanetorget og i Grensen. Jernbanetorget og Grensen er ferdig, og Carl Berners plass ventes ferdig i Når disse tiltakene er ferdige vil punktligheten sannsynligvis bli bedre fordi målinger viser at kjøretiden mellom holdeplassene har gått ned for alle bylinjer i Oslo. Punktlighet - mindre enn 3 minutter forsinket Trikk 42 % 57 % 53 % 53 % 52 % Buss 39 % 46 % 46 % 47 % 54 % Andel avganger som er mindre enn 3 minutter etter rutetabell. Det er kun foretatt målinger på Jernbanetorget for trikk og bybusser. Det finnes ikke tilsvarende målinger for regionbusser i Akershus. Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t 9

10 Fysiske tiltak Gjennomførte tiltak i 2009 De viktigste tiltakene som ble gjennomført både for Oslo og Akershus i 2009 var ferdigstillelsen av aktiv Signal Prioritering (ASP) i alle signalanlegg der det går kollektivtrafikk i Oslo, videreføringen av sanntidsinformasjonssystemet (SIS) som omfatter både aktiv signalprioritering og sanntidsinformasjon i form av dynamiske skilt på holdeplassene og via internett og mobiltelefon. Det er i 2009 gjennomført totalt 80 tiltak som vil bedre fremkommeligheten i Oslo, og det har vært fremmet kun 60 nye tiltak. I Akershus er det gjennomført 15 tiltak i 2009, men ikke fremmet noen nye tiltak. Det at det er fremmet så få nye tiltak skyldes at Ruters utredning av nye fremkommelighetstiltak, ble utsatt fra 2009 til Antall gjennomførte tiltak i 2009 i Oslo har gått ned sammenlignet med For Akershus er antall gjennomførte lavt, men stabilt. For Oslo er dette som forventet fordi en nå er ferdig med de små enkle tiltakene. I Akershus er det fremmet svært mange tiltak tidligere, sammenlignet med hva som er gjennomført. 10 Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t

11 I årene som kommer vil det bli færre tiltak, men hvert tiltak vil være mer omfattende. Det vil bli nødvendig i større grad enn hittil å prioritere kollektivtrafikken på bekostning av biltrafikk. Det vil også bli nødvendig å bygge spesielle tiltak for kollektivtrafikken som f. eks. bussbane. Aktiv Signal Prioritering (ASP) I 2009 er ASP blitt fullført i Oslo. Alle signalanlegg (277) i Oslo der det går kollektivtrafikk har ASP. I Akershus er det enda noen anlegg (10 av 36) som gjenstår, disse vil bli fullført i Lysdiode som blinker når buss/trikk har meldt seg inn, slik at føreren vet at han er registrert i anlegget. Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t 11

12 Installasjonsfasen for ASP nærmer seg slutten, og det vil bli viktig å få etablert en driftsorganisasjon som kan stå for løpende vedlikehold, retting av feil og omprogrammering. Driftserfaringene hittil viser at det stadig oppstår feil i enkelte anlegg, både er forklarlige og uforklarlige. Det er derfor svært nødvendig med en driftsorganisasjon både hos veiholderne, og operatørene som kan ivareta dette. Det er viktig at Ruter har kapasitet til å legge inn nye og bedre meldepunkter og oppdatere gamle meldepunkter i sine rutedata. Ruter har også en viktig rolle overfor operatørene slik at den enkelte operatør vedlikeholder det utstyret som står på kjøretøyene. Kjørecomputerne må virke, odometer må være kalibrert og kjøretøyene må være logget på når de er ute i trafikken. Kjøretøy med feil på kjørecomputeren vil ikke få prioritet og signalanlegg med feil vil ikke gi prioritet. Begge tilfellene vil derfor gi forsinkelser for kollektivtrafikken. Ut fra dette er det derfor viktig at det settes av ressurser til drift og vedlikehold hos alle involverte parter. Hvis ikke vil fremkommelighetsgevinsten av ASP snart være borte. Sanntidsinformasjon I 2008 er det ikke installert nye skilt i Oslo. I Akershus er det installert 8 skilt. Det er i dag totalt 274 SIS-skilt skilt i Oslo og 21 i Akershus. De aller fleste SIS-skiltene er satt opp i Oslo, fordi det er her det største passasjergrunnlaget er. Det har vært en norm at det bør være mer enn 300 påstigende passasjerer per i dag på de holdeplassene der en setter opp SIS-skilt. I 2009 har det vært arbeidet med en løsning til lyddusj for de holdeplassene som har bjelkeløsning for SIS-skiltet. Også for SIS-skiltene er det viktig å få etablert gode vedlikeholdsrutiner og ryddige ansvarsforhold når prosjektet nå etter hvert går over i en driftsfase. Eksempel på SIS-skilt 12 Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t

13 Andre fremkommelighetstiltak Andre tiltak enn ASP og SIS som er nevnt foran er for eksempel: Ombygging av Jernbanetorget Oppgradering av Grensen Ombygging av Lysaker terminal Ombygging av Olavsgård terminal Midlertidig kollektivfelt på Ring 1 Høystandardholdeplasser for trikk(9), buss (35) Kollektivfelt i Oslo og Akershus Utbedringer av spor på forstadsbane Ombygging av Grorud terminal Reoppmerking Venstresvingende buss kan ligge i høyre felt Etablering av nullpunkt for elbil i kollektivfelt. Nytt Jernbanetorget åpnet 26. april 2009 Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t 13

14 Feilparkering Feilparkerte biler er et stort problem for kollektivtrafikken, spesielt for trikken som ikke kan kjøre utenom. En feilparkering kan gi stopp for trikken i mange minutter. I 2009 medførte feilparkeringer stans i over 51 timer. Denne stansen forplanter seg til flere avganger og linjer. En beregning av en stans på 32 minutter (linje 17) for den første trikken videreføres til etterkommende trikker på samme linje og på andre linjer, til et totalt tidstap på hele 167 minutter. Det vil si at den oppgitte forsinkelsen på en trikk gir en reell forsinkelse på trikkenettet som er opptil 5 ganger hvis stedet trafikkeres av 3 trikkelinjer. Også på steder med bare en linje vil den reelle forsinkelsen være dobbelt så stor som målt. Antall feilparkeringer som stoppet trikken i 2009 har nesten doblet seg sammenlignet med Når en ser på feilparkeringene fra 2002 til 2009 er det tydelig at 2005 og 2008 var bra år og at 2006 var et spesielt dårlig år hadde en svært snørik vinter. Hvis en ser bort fra månedene januar til mars, og bare ser på de snøfrie månedene har antall feilparkeringer siden 2005 bare hatt mindre variasjoner. Dette betyr at hvis en skal få ned antall feilparkeringer som på årsbasis, stopper trikken, må snøryddingen bli bedre slik at antall feilparkeringer i år med snørike vintre ikke fører til dobling av antall feilparkeringer. Problemgater der feilparkeringer ofte medfører trikkestans Inkognitogata Akersgata X Tollbugata Thorvald Meyers gate Riddervolds gate Valkyriegata Thereses gate Grensen Trondheims veien Kristian Augusts gate Frognerveien Vogts gate Holtegata Cort Adelers gate Schweigaards gate Andre i Oslo Total Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t

15 Middelkollisjoner mellom parkert bil og trikk er også et problem, men her er det ikke sammenheng med snørike vintre. Thereses gate topper listen over gater som har flest feilparkeringer, og den har også flest middelkollisjoner. Oslotrikken har utarbeidet løsningsforslag basert på kartleggingen av feilparkeringer for de syv verste stedene. I dette arbeidet er det kommet frem at bredden på parkeringsfeltet er svært viktig. I Statens vegvesens håndbok 017 er anbefalt bredde 2 m pluss en klaring på 50 cm for personbil og 3 m ved varelevering og parkering for større kjøretøy. Det betyr at avstanden fra fortauskant til skinne bør være 3,24 m. Ved målinger viser det seg at bare 2 av de syv verste stedene har denne bredden eller mer. Middelkollisjon i Thereses gate 38 B, krysset med Wilhelms gate/sporveisgata. Kran bil må løfte vekk lastebilen Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t 15

16 Universell utforming Ruter har i 2009 utarbeidet strategi for universell utforming (UU). Arbeidet ble gjennomført i samarbeid med brukerorganisasjonene. For å arbeide mest mulig effektivt for å oppnå målet om universell utforming av Ruters trafikktilbud satses det på følgende tre hovedområder. 1. Utvikling av interne styrings- og rapporteringssystemer, kompetanse og kunderelasjoner vedrørende kunder med stort behov for tilgjengelighet. 2. Utvikling av mer tilgjengelig rute- og trafikantinformasjon, etablering av informasjon om tilgjengelighet og inkludering av tilgjengelighetsinformasjon i Ruters trafikantinformasjons- og designprogram (TID). 3. Oppgradering av tilgjengelighet til de enkelte driftsarter gjennom utbedring av infrastruktur, materiell og service. Hovedmålet er at flest mulig skal kunne benytte Ruterstilbud og at flest mulig skal være fornøyd med tilbudet. Det vil koste 1,8 milliarder kroner å oppgradere kollektivtrafikken i Oslo og Akershus til universell standard. For å kunne gjennomføre oppgraderingen i rimelig tid, må det brukes ca. 300 millioner kroner i Status for plattformer Totalt antall i 2009 UU i 2009 Andel i % UU Trikk % T-bane ,6 % Buss totalt ,4 % Buss Oslo % Buss Akershus ,2 % Som en ser av tabellen over er det langt frem før en har universell utforming av alle plattformene for trikk, buss og T-bane. Det er trikken som er kommet lengst med høystandard holdeplasser. Ser en på rullende materiell i tabellen under, er det trikken som har lengst igjen før det rullende materiellet har høystandard. I 2009 ble det oppgradert 9 trikkeholdeplasser og 35 bussholdeplasser til universell utforming. Status for rullende materiell Totalt antall i 2009 UU i 2009 Trikk % T-bane % Buss totalt % Buss Oslo % Buss Akershus % Andel i % UU 16 Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t

17 Det vil bli opprettet en vogndatabase for å få oversikt over standarden på alt rullende materiell. I 2010 vil det bli gjennomført en egen spørreundersøkelse blant mennesker med nedsatt funksjonsevne for å få et mål på hvor fornøyd denne gruppen er med Ruters tilbud. Ny universelt utformet bussterminal på Nesoddtangen. Denne sto klar samtidig som nye universelt utformete båter ble tatt i bruk på Nesodden-sambandet. T-banen er i utgangspunktet godt tilgjengelig, men god tilpasning mellom vogngulv og plattformkant må ha økt oppmerksomhet i det løpende vedlikeholdsarbeidet. Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t 17

18 Lover, forskrifter, regler og bevilgninger I tillegg til konkrete fysiske tiltak på gate og vei arbeides det med å forbedre rammebetingelsene for kollektivtrafikken gjennom lovgivning, forskrifter, normer og ikke minst bevilgninger. Intensivert overvåkning Vegdirektoratet satte i 2004 i gang en studie som skulle se på flere muligheter for intensivert kontroll/overvåkning. Rapporten anbefaler å arbeide videre med manuell overvåkning gjort av trafikkbetjenter, automatisk overvåkning med stasjonære kamera og automatisk overvåkning med kamera på buss. Ruter har store forventninger til prosjektet. I bytrafikk er det ofte for lite plass til å avvikle tradisjonelle kontroller med stans av kjøretøy som har overtrådt reguleringene. Manglende kapasitet hos politiet til slike kontroller medfører til dels at håndhevingsnivået blir for lavt og ikke minst at nye prioriteringstiltak ikke blir innført under henvisning til manglende kapasitet til, underforstått, tradisjonell håndheving. Et forprosjekt var ventet gjennomført i Det var planlagt at Statens vegvesens eksisterende systemer skulle brukes til å overvåke kollektivfeltet forbi Ullevål universitetssykehus i retning Majorstuen. Dette prosjektet er ikke gjennomført. Dette skyldes at Statens vegvesen ikke har fått godkjenning hos Datatilsynet. Statens vegvesen region øst, Vegdirektoratet og Samferdselsetaten startet i 2009 opp et forprosjekt for ITS strategi. Automatisk overvåkning er en naturlig del av denne strategien. I 2010 må vi få fortgang i dette arbeidet. Bevilgningsøkning til fremkommelighetstiltak Kollektivtrafikkprioriteringstiltak i Oslo er blant de samferdselstiltak som har høyest nytte-/kostnadsforhold. I 2009 var budsjettet for Oslo på 206 mill kr og i Akershus på 14 mill kr. I 2010 er bevilgningen 7, 2 MNOK for statlig vei og 116 MNOK på kommunal vei i Oslo og 40,2 MNOK på statlig vei i Akershus. På fylkeskommunal vei er det ikke fastsatt beløp. Personenheter i kapasitetsberegninger Det må være antall personer (og godsmengde) som passerer gjennom et gatekryss eller et vei- og banesnitt, som er kriteriet for plankvalitet. En buss eller trikk kan tilsvare en bilkø på 1 2 km. Dagens normer tilsier imidlertid at vekten legges på kjøretøyer eller personbilenheter. Konsekvent bruk av personenhet må inn i regelverket, for så vel veisom kollektivtrafikkplanlegging. Den nye kollektivveilederen fra Statens vegvesen som kom i 2008, baserer seg på personenheter. Lik timepris for kollektivreisende og bilister Tidskostnader veier tungt i nytte-/kostnadsberegninger av samferdselstiltak. Etter normale norske retningslinjer er en bilisttime dyrere enn en kollektivtrafikanttime. Selv om det i praksis er akseptert lik timepris i Oslo når dette begrunnes særskilt, f eks i grunnlaget for vedtaket om T-baneringen, er retningslinjene uheldige og bør fjernes. 18 Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t

19 Skiltmyndighet Det vesentlige av myndigheten til å fastsette skiltreguleringer tilligger vedkommende veimyndighet. Overføring også av den resterende skiltmyndigheten som tilligger politiet, vil gi bedre sammenheng i tiltakene, et mer enhetlig ansvar og bedre beslutningsprosesser. Det er et prinsipielt problem at politiet kan begrunne et nei til innføring av skiltreguleringer etaten selv har beslutningsmyndighet for, med manglende håndhevingskapasitet eventuelt manglende ønske om å prioritere slik kollektivtrafikkprioriterende håndheving. Etter Ruters oppfatning ser veimyndighetene klarere enn politiet sammenhengene i summen av trafikkregulerende tiltak, og de har et godt analytisk utredningsapparat. Ruters prinsipielle ønske om overføring av politiets resterende skiltmyndighet til veimyndighetene deles av Statens vegvesen. Ruter videreførte i 2009 en ny samarbeidsprosess med politiet, med et håp om bedre forståelse for behovet for, og samfunnsnytten av, prioritering av fremkommelighet for trikk og buss fra politiets side. Det har vært gjennomført ett møte i 2009 mellom Ruter og politiet. Nye formelle fremstøt fra Ruters side avventer resultatet av denne samarbeidsprosessen. Ruter er skuffet over at resultatet av prosessen for endring av skiltforskriften så langt har medført at myndigheten i 2006 ble overført til veimyndighetene med unntak for Oslo og noen andre større byer. Innsigelsesmyndighet Kollektivtrafikken og Ruter må sikres en sterkere plass i planprosessene. Ruter står i dag svakere enn andre interesser det er naturlig å sammenligne med. Administrasjoner i Oslo og Akershus bør ikke kunne fatte vedtak på myndighet delegert fra politisk nivå når det foreligger tung protest fra Ruter. Veimerking Det er et problem at merking av kollektivfelt, skiller seg lite fra oppmerking av vanlige felt. Det er vanskelig å se forskjell på stiplingen som viser kollektivfelt og stipling for vanlig felt. I andre land som det er naturlig å sammenligne seg med er kollektivfelt merket med heltrukket linje. Dagens merking av kollektivfelt gjør at det ofte er tilbakeblokkering i kollektivfelt av høyresvingende biler, fordi det er utydelig hvor kollektivfeltet slutter, og hvor høyresvingefeltet starter. Dette problemet er løst noen få steder ved at det er en øy der kollektivfeltet slutter med påbudt kjørefelt. Dette er det dessverre ikke plass til de fleste steder, og ny tydeligere merking vil være av stor betydning. Håndbøker og normaler I løpet av 2008 er Statens vegvesens håndbok 017, Veg og gateutforming, og håndbok 232, Tilrettelegging for kollektivtrafikk på veg, kommet ut. Ruter har fått gjennomslag for de fleste av innspillene vi kom med. Bussholdeplasser skal om mulig være på rettstrekning og ha 18 cm kantsteinsvis eller 16 cm vis hvis det ikke er mulig å få til holdeplassen på en rett strekning. Holdeplasser skal i by legges i veibanen, og hvis det må bygges lommer av sikkerhetsmessige årsaker, skal de være 70 m Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t 19

20 lange, slik at en sikrer at bussen kommer helt inn til kantsteinen med alle dørene og en får universell utforming. Målstyrt signalprioritering Prioritering av kollektivtrafikk er et lite eksakt begrep. Hvor raskt skal kollektivtrafikken få grønt lys? Hvor mye venting er akseptabelt? Konkretisering og tallfesting av politiske mål er nødvendig for å gi meningsfull etterprøving og for å unngå at urimelig mye overlates til den enkelte saksbehandlers skjønn. Spørsmålet bør tas opp i håndbøker og normaler, og for øvrig gis større politisk oppmerksomhet. Spesielle regler Sikker prioritering av trikk i gangfelt Trikk har ikke vikeplikt for fotgjengere i gangfelt. Det er derfor viktig at det, som f eks i Sverige, blir utarbeidet egen merking av fotgjengerfelt der det går trikk, slik at fotgjengerne forstår at de har vikeplikt for trikken. Så langt har vi oppnådd at det ikke lenger merkes fotgjengerfelt der det bare går trikk eller det males et trikkesymbol i veibanen. Der trikk går i blandet trafikk arbeides det med å finne en løsning. Buss gjennom sentraløy i rundkjøringer Det er vanskelig for buss å komme fra midtstilt kollektivfelt inn i rundkjøring og så tilbake igjen i midtstilt kollektivfelt. Flere av bussoperatørene ber sine førere som kjører 15 m busser om å velge bilfeltet inn mot rundkjøringer med midtstilt kollektivfelt, selv om de da må stå i kø, fordi de ofte kolliderer med andre kjøretøy når de velger kollektivfeltet fordi bakenden svinger så mye ut. Det er derfor ønskelig at kjøremønster for trikk og buss i samme trasé kan være likest mulig. Det 20 Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t

21 anlegges stadig flere rundkjøringer i busstraseene, og problemene øker tilsvarende. Det er vanskelig for bussene å komme inn og ut av midtstilte kollektivfelt i forbindelse med rundkjøringer, og det er et betydelig komfortproblem for passasjerene. For stående passasjerer kan det også være et sikkerhetsproblem. Rundkjøringer gjør det også vanskelig å prioritere kollektivtrafikken foran annen trafikk. Det er nå satt i gang et prøveprosjekt i regi av Vegdirektoratet, der en lar buss kjøre gjennom sentraløya i Stavanger. Forkjørsregulering av trikketraseer Ruter ønsker tilslutning til prinsipp om forkjørsregulering av alle trikketraseer og helst også viktige busstraseer. Dette har både et fremkommelighets- og et sikkerhetsaspekt. Prinsippet har så langt ikke fått fullt gjennomslag, men mer pragmatisk arbeider Samferdselsetaten med å forkjørsregulere enkelte kollektivtraseer. Elbiler i kollektivfelt I 2009 er det gjennomført et PROSAM prosjekt i regi av Vegdirektoratet som ser på trafikk i kollektivfelt, og da spesielt på elbilens rolle i kollektivfelt. Dimensjonerende for kollektivfelts kapasitet er punkter der busser må stanse eller redusere hastigheten betydelig som på holdeplasser, i kryss og på ramper. Per i dag er det ikke mange nok elbiler til at de bidrar vesentlig til å hindre bussavviklingen. Hvis elbilandelene blir i størrelsesorden hva prognosene for det neste tiåret antyder (noen kilder sier 10 % av bilparken i 2020), vil de med stor sannsynlighet medvirke til betydelig kapasitetsreduksjon i kollektivfeltene hvis dagens ordning opprettholdes. Prosjektet viste at dagens elbileiere har endret reisevaner som følge av anskaffelsen. De har redusert bruken av kollektivtransport til/fra arbeid til bare en fjerdedel av hvordan de reiste før, dvs. fra ca 23 % til under 6 %. Elbileierne går, sykler og bruker kollektivtransport mye sjeldnere enn befolkningen for øvrig, Dagens elbil-eiere sier at adgangen til å kjøre elbil i kollektivfelt er den viktigste faktoren for anskaffelsen av elbil. Konklusjonen er at dagens ordning med elbil i kollektivfelt bidrar til mer individuell transport. Elbil i kollektivfeltet på E18 ved Sjølyststranda Å r s r a p p o r t F r e m k o m m e l i g h e t 21

Fremkommelighet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Årsrapport 2008

Fremkommelighet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Årsrapport 2008 Fremkommelighet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Årsrapport 2008 Innhold FREMKOMMELIGHET I OSLO OG AKERSHUS ÅRSRAPPORT 2008...1 INNHOLD...2 SAMMENDRAG...3 RAMMER FOR FREMKOMMELIGHETEN...4 I OSLO

Detaljer

Fremkommelighet og tilgjengelighet 2011

Fremkommelighet og tilgjengelighet 2011 Ruterrapport 2012:6 Versjon 1.0 11.4.2012 Fremkommelighet og tilgjengelighet 2011 Årsrapport for Oslo og Akershus Innhold SAMMENDRAG 3 RAMMER FOR FREMKOMMELIGHETEN I OSLO OG AKERSHUS 5 MÅLINGER OG UTVIKLINGEN

Detaljer

Fremkommelighet og tilgjengelighet 2010

Fremkommelighet og tilgjengelighet 2010 Ruterrapport 2011:3 Versjon 1.0 5.4.2011 Fremkommelighet og tilgjengelighet 2010 Årsrapport for Oslo og Akershus Innhold SAMMENDRAG... 3 RAMMER FOR FREMKOMMELIGHETEN I OSLO OG AKERSHUS... 5 MÅLINGER OG

Detaljer

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Mål fremkommelighet Mål i Oslo og Akershus siden 2001: Øke reisehastigheten for buss og trikk med 20 %.

Detaljer

Ruterrapport 2013:4. Versjon 1.0 28.06.2013. Fremkommelighet og tilgjengelighet 2012. Årsrapport for Oslo og Akershus. Ruter #

Ruterrapport 2013:4. Versjon 1.0 28.06.2013. Fremkommelighet og tilgjengelighet 2012. Årsrapport for Oslo og Akershus. Ruter # Ruterrapport 2013:4 Versjon 1.0 28.06.2013 Fremkommelighet og tilgjengelighet 2012 Årsrapport for Oslo og Akershus Ruter # Innhold SAMMENDRAG 2 RAMMER FOR FREMKOMMELIGHETEN I OSLO OG AKERSHUS 4 MÅLINGER

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem?

Hvordan få bussen raskere frem? Hvordan få bussen raskere frem? Kan vi øke farten på bussen uten å miste passasjerene? Innlegg på Kollektivtransportforums arbeidsseminar, 21. mai 2014 Øystein Otto Grov, fagsjef metro og trikk, Ruter

Detaljer

Utfordringer og løsninger i Oslo kommune hvilken driftsstrategi bør velges

Utfordringer og løsninger i Oslo kommune hvilken driftsstrategi bør velges Oslo kommune Utfordringer og løsninger i Oslo kommune hvilken driftsstrategi bør velges Tom Kristoffersen Oslo kommune Hvilke standard på vinterdriften gir billigst og best tjeneste. Store snømengder i

Detaljer

Universell utforming kollektivtrafikk

Universell utforming kollektivtrafikk Generelle krav Alle ledd i reisekjeden må være tilgjengelige. Materiell og infrastruktur må være tilpasset hverandre. Krav til materiell Universell utforming kollektivtrafikk Trinnfri atkomst må sikres

Detaljer

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007. Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007. Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007 Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as Hvorfor trenger vi attraktiv kollektivtransport? Miljøutfordringer i våre største

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005 SWECO GRØNER NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Dato: 245202 31.10.2005 Til: Statens vegvesen, att: Øystein Tandberg / Marit Skibakk Kopi til: Fra: Kimme Arnesen BUSSFRAMKOMMELIGHET, RING 1 - ØST 1 INNLEDNING

Detaljer

bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk

bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk N Y T E K N O L O G I - S I S bedre trafikantinformasjon økt framkommelighet for buss og trikk Hvor ofte har du ikke ergret deg over mangelfull informasjon om forsinkelser i kollektivtrafikken? Hvorfor

Detaljer

Belønningsordningen 2013-2016 Innspill til Oslo kommunes søknad

Belønningsordningen 2013-2016 Innspill til Oslo kommunes søknad Belønningsordningen 2013-2016 Innspill til Oslo kommunes søknad 6.12.2012 Plandirektør Tore Kåss Dobbel oppfordring til søknad 2 25 % økt kollektivtrafikk, 2 % redusert biltrafikk 130 125 Indeksutvikling

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Framkommelighet for kollektivtrafikken Tiltak og effekter

Framkommelighet for kollektivtrafikken Tiltak og effekter Framkommelighet for kollektivtrafikken Tiltak og effekter Prosjektgruppe i som jobber for fremkommelighet og tilgjengelighet til kollektivtransport Andreas Fuglum Oslopakke 2 Fremkommelighetsseminar 7.

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MJV-14/14026-2 68815/14 29.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 25.09.2014

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Ruterrapport 2011:4. Versjon 2.0, 5.7.2011. Fremkommelighetsstrategi. Ruter Ruter #

Ruterrapport 2011:4. Versjon 2.0, 5.7.2011. Fremkommelighetsstrategi. Ruter Ruter # Ruterrapport 2011:4 Versjon 2.0, 5.7.2011 Fremkommelighetsstrategi Ruter Ruter # Ruterrapport 2011:4 Fremkommelighetsstrategi Sammendrag 4 1 Innledning 6 2 Føringer og utfordringer 8 2.1 Nasjonale føringer

Detaljer

Januar 2013 Juni 2013 Pågår

Januar 2013 Juni 2013 Pågår TIDLIG I 2013 LANSERTE BYMILJØETATEN OG RUTER 100 TILTAK FOR Å BEDRE FREMKOMMELIGHETEN TIL BUSS OG TRIKK - NÅ PLANLEGGES OG GJENNOMFØRES ARBEIDET Ny tiltakspakke Linje 20 og 11 Januar 2013 Juni 2013 Pågår

Detaljer

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?»

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Bussen er motoren i kollektivtilbudet i Norge, men slåss om plassen med bilene og forsinkes ofte i rushtrafikken. Hastighet og regularitet

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

TRAFIKKANALYSE /// CARL BERNERS PLASS - BUSSTERMINALEN

TRAFIKKANALYSE /// CARL BERNERS PLASS - BUSSTERMINALEN TRAFIKKANALYSE /// CARL BERNERS PLASS - BUSSTERMINALEN TILTAK NR. 12 KRAFTP AKKE 1 /// APRIL 2014 OPPDRAGSGIVERE Bymiljøetaten & Ruter KONSULENT Plan Urban Storgata 8 0155 Oslo www.planurban.no FORORD

Detaljer

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Aud Tennøy, prosjektleder Jørgen Aarhaug Paal Brevik Wangsness Bakgrunn Store endringer i transportsystemene i

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS

TRONDHEIM SWARCO NORGE AS TRONDHEIM SWARCO NORGE AS Innledning Høsten 2009: SWARCO tildeles PT system leveransen i Trondheim SWARCO tildeles omgjøringen av 51 signalanlegg i Trondheim Februar 2010: SWARCO åpner kontor i Trondheim

Detaljer

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner

Detaljer

Syklister tar ansvar

Syklister tar ansvar Syklister tar ansvar 1 SLF_18x18.indd 1 22.08.12 15:49 Syklister tar ansvar Du som sykler tar ansvar! Når du sykler tar du ansvar for helse og miljø. Men vi som sykler er sårbare i trafikken. Og vi kan

Detaljer

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Agenda Hvorfor trikk til Tonsenhagen? Bakgrunn Hva er et planprogram? Markedsgrunnlag, ( Truls

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Fra trafikkslum til byrom Malmø 10. oktober 2011 Toril Presttun Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Carl Berners plass er et kryss mellom to hovedveger i Oslo Ring to

Detaljer

5 Kjøring i kryss. Kjøring i kryss

5 Kjøring i kryss. Kjøring i kryss 5 Kjøring i kryss Kjøring i kryss 5 Innhold - Kjøring mot kryss - Plassering foran kryss - Vikeplikt i kryss - Rundkjøring er også veikryss - Kjøremønstre i tre vanlige rundkjøringer - Oppgaver 59 Kjøring

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

FORSLAG TIL 100 TILTAK FOR BEDRE FREMKOMMELIGHET

FORSLAG TIL 100 TILTAK FOR BEDRE FREMKOMMELIGHET FORSLAG TIL 100 TILTAK FOR BEDRE FREMKOMMELIGHET VEDLEGGSRAPPORT TIL PROSJEKTET KRAFTFULLE FREMKOMMELIGHETSTILTAK JANUAR 2013 Forsidefoto: Fotomontasje utført av INBY FORORD INNHOLD Ruter og Bymiljøetaten

Detaljer

Ruters arbeid med universell utforming:

Ruters arbeid med universell utforming: Ruters arbeid med universell utforming: Presentasjon til Frokostseminar standarder for et mer inkluderende samfunn Svend Wandaas, Juridisk rådgiver, Ruter Lysaker den 4.12.2014 Rammer for arbeidet med

Detaljer

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Kollektivtrafikkløsning til Fornebu Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Oppgave og rammer Fra Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune i mai 2008: Ruter skal frembringe beslutningsgrunnlag for en bybaneløsning

Detaljer

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet

30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet 30.05.2013 Kollektivtiltak og framkomst Kollektivtiltak og fremkommelighet Seminar for erfaringsdeling Litteraturhuset i Bergen, 30. mai 2013 Bakgrunn for dagens seminar Skyss/HFK er i gang med et arbeid

Detaljer

E18 Bjørvika Etappe 2. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS

E18 Bjørvika Etappe 2. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Hovedvegsystem i Oslo før Bjørvika-prosjektet Festningstunnelen 1986-1991 Ekebergtunnelen 1991-1994 Svartdalstunnelen 1995-1997 Hovedvegsystem i Oslo etter Bjørvika-prosjektet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRFIKKSIKKERHET OG ITS ULYKKER NOVEMBER Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i november var 525 ulykker med personskader

Detaljer

Universell utforming i Samferdselsetaten Oslo kommune

Universell utforming i Samferdselsetaten Oslo kommune Universell utforming i Oslo kommune Partnerforum 10.10.08 av Trine Presterud har ansvar for å planlegge og forvalte kommunale veier, gater og plasser i Oslo. Vi er en av flere etater underlagt Byrådsavdelingen

Detaljer

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010. Erik Spilsberg (Prosjektleder)

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010. Erik Spilsberg (Prosjektleder) BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010 Erik Spilsberg (Prosjektleder) DISPOSISJON Hva er en bybane og hvorfor bygger man bybaner? Utgangspunkt og forutsetninger for utredningsarbeidet Foreløpige skisser

Detaljer

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no

NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomiske r for trafikant og miljø med et effektivt innfartsparkeringssystem langs hovedårene inn til Oslo Medlem av: Noen forutsetninger:

Detaljer

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport Guro Berge ! Perspektiver bak miljøvennlig transport! Befolkningens transportmiddelbruk! Prinsipper for tilrettelegging! Valg som

Detaljer

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør

Detaljer

Kollektivtransporten i Trondheim

Kollektivtransporten i Trondheim Kollektivtransporten i Trondheim Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Kollektivtransporten i Trondheim Organisering, utvikling, tiltak, spesielt framkommelighets-

Detaljer

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad

Detaljer

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Informasjonsmøte om Fornebubanen Agenda Fornebubanen:

Detaljer

TID. 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss

TID. 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss TID 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss Uten fortelling ingen kollektivtrafikk For å fortelle om kundene om tilbudet trenger vi et enkelt fattbart fortellerverktøy. Enkel tilgjengelighet ved ruteopplegg,

Detaljer

Samferdselsdepartementet. Sendes bare elektronisk til postmottak@sd.dep.no. Dear [Name] NYTT FELLES PARKERINGSREGELVERK - HØRINGSUTTALELSE

Samferdselsdepartementet. Sendes bare elektronisk til postmottak@sd.dep.no. Dear [Name] NYTT FELLES PARKERINGSREGELVERK - HØRINGSUTTALELSE Samferdselsdepartementet Sendes bare elektronisk til postmottak@sd.dep.no Dear [Name] NYTT FELLES PARKERINGSREGELVERK - HØRINGSUTTALELSE Dato 1. september 2014 Vi viser til høring av forslag til nytt felles

Detaljer

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april

Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april Den universelle reisen Seminar i Svolvær, 19. april 1. Tilskuddsmuligheter innen kollektivtransporten 2. Strategi for universell utforming for Statens vegvesen, Region nord. Ved Randulf Kristiansen, koordinator

Detaljer

Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger:

Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger: Kollektiv Alta BRA søknader 2013 Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger: 1. Sannstidsinformasjon (SIS) medsøker er Finnmark fylkeskommune 2. Kurs i universell

Detaljer

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune I forbindelse med at nye gangfeltkriterier er innført, vil Statens vegvesen gå igjennom alle gangfelt langs riks- og fylkesveger i fylket.

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til:

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til: NOTAT Til: Kopi Fra: Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune Nils Kristian Raddum, Kontur AS Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 2.11.2011 Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN Farverikvartalet er et

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

DOWN TOWN / PORSGRUNN SENTRUM SØR TRAFIKKUTREDNING

DOWN TOWN / PORSGRUNN SENTRUM SØR TRAFIKKUTREDNING DOWN TOWN / PORSGRUNN SENTRUM SØR TRAFIKKUTREDNING NOTAT Til: Kopi Fra: Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 20.5.2009 Down Town Porsgrunn Trafikkutredning BAKGRUNN Down Town er i dag et varehus på 33.400

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

Sårbarhetsanalyse. Samfunnsøkomisk konsekvens av hendelser. Ruterrapport 2011:7. Rapport utarbeidet av Det Norske Veritas på vegne av Ruter AS

Sårbarhetsanalyse. Samfunnsøkomisk konsekvens av hendelser. Ruterrapport 2011:7. Rapport utarbeidet av Det Norske Veritas på vegne av Ruter AS Ruterrapport 2011:7 Rapport utarbeidet av Det Norske Veritas på vegne av Ruter AS Versjon 1.0 April 2011 Sårbarhetsanalyse Samfunnsøkomisk konsekvens av hendelser 04 Forord Sårbarhet er et uttrykk for

Detaljer

Fornebubanen Fra Fornebu til Majorstuen Presentasjon for vellene i Ullern bydel 15.3.2016

Fornebubanen Fra Fornebu til Majorstuen Presentasjon for vellene i Ullern bydel 15.3.2016 Fornebubanen Fra Fornebu til Majorstuen Presentasjon for vellene i Ullern bydel 15.3.2016 Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Fornebubanen Bakgrunn

Detaljer

Østre Rosten 68. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-02 Trafikknotat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.

Østre Rosten 68. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-02 Trafikknotat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj. Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel Marit Stadheim ARC Arkitekter AS Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 0 1. utgave MST KRL MST

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak Sammendrag: Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak TØI rapport 1280/2013 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2013 79 sider Norske myndigheter ønsker å få flere

Detaljer

Innkomne saker. vkt no

Innkomne saker. vkt no BRØYTING, STRØING & SALTING Svært dårlig fremkommelighet for bussene for Tide i vinter. Ønske om fellesmøte med VKT, busselskapene (ledelse, tillitsvalgte og verneombud) og kommunene for gjennomgang av

Detaljer

RAPPORT 161 FREMKOMMELIGHET FOR TRIKK OG BUSS I OSLO OG AKERSHUS 2007. www.prosam.org

RAPPORT 161 FREMKOMMELIGHET FOR TRIKK OG BUSS I OSLO OG AKERSHUS 2007. www.prosam.org RAPPORT 161 FREMKOMMELIGHET FOR TRIKK OG BUSS I OSLO OG AKERSHUS 2007. www.prosam.org II Prosam-rapport 161 FAKTA OM PROSAM 1. Deltagere i PROSAM PROSAM er et samarbeid mellom følgende offentlige etater

Detaljer

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5 Oppdragsgiver: Eiendomsselskapet BRT AS Oppdrag: 534758 KU Langmoan næringsområde Oppdragsleder: Lars A. Uttakleiv Dato: 2014-05-26 Skrevet av: Marthe Fuglesang og Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Geir

Detaljer

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer TØI rapport 508/2001 Forfattere: Erik Carlquist og Nils Fearnley Oslo 2001, 84 sider Sammendrag: Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer Bakgrunn og problemstilling

Detaljer

Trafikkregler for syklister

Trafikkregler for syklister Trafikkregler for syklister brosjyre_redigert.indd 1 13.09.10 13.46 Hvor kan du sykle? På sykkel kan du bevege deg på mange forskjellige trafikkarealer i tillegg til den vanlige vegen; på sykkelveg, på

Detaljer

Trafikkregler for syklister

Trafikkregler for syklister Trafikkregler for syklister Hvor kan du sykle? På sykkel kan du bevege deg på mange forskjellige trafikkarealer i tillegg til den vanlige vegen; på sykkelveg, på gang- og sykkelveg eller på fortauet. Men

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen

Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen - Trafikkutvikling, framkommelighet, transportmiddelfordeling og byspredning Jon Inge Lian Transportøkonomisk institutt (TØI) Transport i by, Oslo 20.9.2005

Detaljer

Klimarettet by. by og kollektivtrafikkutvikling K2010. Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Klimarettet by. by og kollektivtrafikkutvikling K2010. Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Klimarettet by by og kollektivtrafikkutvikling K2010 Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter Oslo, 6.10.2009 Om Ruter Ruter er hovedstadsregionens kollektivtrafikkselskap, og de to

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Ruterrapport 2011:18. Versjon 2,0. 23.02.2012. Sentrumsplan for trikk og buss. Sluttrapport utarbeidet av Rambøll for Ruter.

Ruterrapport 2011:18. Versjon 2,0. 23.02.2012. Sentrumsplan for trikk og buss. Sluttrapport utarbeidet av Rambøll for Ruter. Ruterrapport 2011:18 Versjon 2,0. 23.02.2012 Sentrumsplan for trikk og buss. Sluttrapport utarbeidet av Rambøll for Ruter Ruter # SLUTTRAPPORT 2 (71) SENTRUMSPLAN FOR TRIKK OG BUSS SLUTTRAPPORT Oppdragsnr.:

Detaljer

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Anne Madslien, TØI Hva kan oppnås med økonomiske virkemidler? Har beregnet

Detaljer

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Logg Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Innkjøring på større veg de på veien. Når du skal kjøre inn på en større veg der du har vikeplikt,

Detaljer

Fornebubanen og sammenhenger i nettutviklingen. Adm. direktør r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 3.3.2010

Fornebubanen og sammenhenger i nettutviklingen. Adm. direktør r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 3.3.2010 Fornebubanen og sammenhenger i nettutviklingen Adm. direktør r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 3.3.2010 Kollektivtrafikken øker og tar markedsandeler 45 40 36 37 41 42 Andel (%) av motorisert trafikk 35

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Kollektivtiltak i Moss

Kollektivtiltak i Moss Fakta om kommunen Kollektivtiltak i Moss Spesielt om fergetrafikken som lager rush 25 ganger i døgnet Pendlere 1500 månedskort med tog +3000 bilpendlere Historikk kollektivandel i bytrafikken Gjennomført

Detaljer

Håndbok 017 del B Gater. Rune Gjøs - Vegdirektoratet

Håndbok 017 del B Gater. Rune Gjøs - Vegdirektoratet Håndbok 017 del B Gater Rune Gjøs - Vegdirektoratet Dagens tekst Kort om revisjon av håndbok 017, Veg- og gateutforming Grunnlag for gatedelen Hovedtrekk fra gatedelen Håndbokens status Statens vegvesen

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Saksframlegg BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Forslag til vedtak: 1) Trondheim kommune prioriterer følgende områder for

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

Guro Berge, Vegdirektoratet. Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk

Guro Berge, Vegdirektoratet. Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk Guro Berge, Vegdirektoratet Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk Guro Berge, Vegdirektoratet Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk Perspektiver

Detaljer

DAGENS SITUASJON - TRAFIKK. 04.06.14 Tor Homleid, Vista Analyse AS

DAGENS SITUASJON - TRAFIKK. 04.06.14 Tor Homleid, Vista Analyse AS DAGENS SITUASJON - TRAFIKK 04.06.14 Tor Homleid, Vista Analyse AS Transportmarkedet Transporttilbud: Transporttilbud Etterspørsel: Infrastruktur Rammebetingelser Arbeidsplasser Befolkning Reisevaner Utvikling

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt

Detaljer

I byen uten bilen! Hvor avhengige er vi av bilen - egentlig?

I byen uten bilen! Hvor avhengige er vi av bilen - egentlig? I byen uten bilen! Hvor avhengige er vi av bilen - egentlig? Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI I tette byer er vi mindre avhengig

Detaljer

FLEKSIBLE TIDTABELLER /// PILOTFORSØK PÅ LINJE 31

FLEKSIBLE TIDTABELLER /// PILOTFORSØK PÅ LINJE 31 FLEKSIBLE TIDTABELLER /// PILOTFORSØK PÅ LINJE 31 RAPPORT /// DESEMBER 2014 OPPDRAGSGIVER Ruter AS KONSULENT Plan Urban Storgata 8 0155 Oslo www.planurban.no FORORD Ruter og Bymiljøetaten gjennomfører

Detaljer

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Redegjørelse under fjerde fylkesting om drift av ferjene i Nordland sommeren 2014 Bodø, 13.

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Redegjørelse under fjerde fylkesting om drift av ferjene i Nordland sommeren 2014 Bodø, 13. Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Redegjørelse under fjerde fylkesting om drift av ferjene i Nordland sommeren 2014 Bodø, 13. oktober 2014 Redegjørelse om drift av ferjene i Nordland sommeren

Detaljer

Trafikkregler for sykling

Trafikkregler for sykling Trafikkregler for sykling Sykling er bra for miljøet, helsa og økonomien Sykling gir deg mosjon og transport på én gang. Du holder deg frisk og opplagt, kommer raskt fram og er fleksibel i trafikken. Sykling

Detaljer

Unibusslinjen i Dammen. Presentert av Randi Fosso Vestviken kollektivtrafikk AS 3. Oktober 2006

Unibusslinjen i Dammen. Presentert av Randi Fosso Vestviken kollektivtrafikk AS 3. Oktober 2006 Unibusslinjen i Dammen Presentert av Randi Fosso Vestviken kollektivtrafikk AS 3. Oktober 2006 Vestviken Kollektivtrafikk AS, er etablert med virkning 1. januar 2006 Bakgrunn for selskapet Fylkeskommunene

Detaljer