Statsbudsjettet. Venstre Om nr. 4/2006. SOSIALISTISK VENSTREPARTI Returadresse: Akersg 35, 0158 Oslo Tlf: Faks:

Transkript

1 Finansministeren Kristin presenterer statsbudsjettet Side 3 7 Intervju Vill vest eller veto Side 12 Oppsummering 365 dager med Soria Moria Side 16 Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti Foto: Stein J. Bjørge, Aftenposten/scanpix Statsbudsjettet B SOSIALISTISK VENSTREPARTI Returadresse: Akersg 35, 0158 Oslo Tlf: Faks:

2 Leder Statsbudsjettet Vi gjør en forskjell! Den 17. oktober fyller den rødgrønne regjeringen ett år. Vi i SV har bak oss et krevende år som førstereis i regjering. Men vi har også bak oss tolv måneder med historiske gjennomslag for SVs politikk. På 80-tallet ble SV latterliggjort for vårt syn på barnehager. Nå er vi i ferd med å gjennomføre en barnehagerevolusjon i Norge, som sikrer full barnehagedekning og lavere priser for alle. Satsingen på barnehager er et politisk kinderegg: Det utvikler barnet, fremmer likestilling og integrering, og betyr svært mye for hverdagen til småbarnsforeldre med dårlig råd. I 2003 stod finansminister Kristin Halvorsen foran mennesker på Youngstorget i protest mot krigen i Irak. Ved nyttårstider i år trakk regjeringen de siste norske styrkene ut av landet, og sendte dem hjem. Senere har regjeringen trukket norske styrker ut av den USA-ledede operasjonen Enduring Freedom i Afghanistan. For freds- og solidaritetspartiet SV er det en etterlengtet seier å se at utenrikspolitikken dreies i retning av fred, menneskerettigheter og utvikling. De etiske retningslinjene i oljefondet er satt ut i praksis. Norge støtter en solidaritetsavgift på flytrafikk. Vi sier nei til EUs terrorliste. Og vi har økt støtten til FNs nødhjelpsfond, for å nevne noe. Vi gikk til valg i 2005 på en ny retning i norsk politikk. I stedet for nye, dyre skatteletter til dem med mest fra før, skulle vi styrke fellesskapsløsningene. Det har vi klart. I 2006 ble kommunenes inntekter økt med 9,1 milliarder kroner. Det er penger som gir bedre skole og omsorg over hele landet. Vi har stanset veksten i privatskoler, for å verne om fellesskolen. Vi har omgjort en rekke privatiseringsforslag, fordi vi vil beholde viktige avgjørelser og ressurser under folkevalgt kontroll. Og vi har styrket arbeidstakernes rettigheter, blant annet ved å begrense muligheten for midlertidige ansettelser og økt overtid. Denne styrkingen av fellesskapet går som en rød tråd også i statsbudsjettet Kristin Halvorsen la fram den 6. oktober. Kommuneøkonomien styrkes med 5,4 milliarder i U-landsgjeld fra 1970-tallet slettes og bistandsbudsjettet økes til historiske 20, 75 milliarder som ledd i en ny og mer rettferdig internasjonal politikk. Det innføres gratis læremidler i videregående skole over tre år, for å sikre den like retten til utdanning. Du kan lese mer om de store satsingene og budsjettdetaljene i denne avisa, eller på våre nettsider. Det er ikke bare SVs fem statsråder som er i regjering. Hele SV er i regjering. Det er avgjørende med godt samspill mellom SVs regjeringsapparat, stortingsgruppe, våre lokale folkevalgte og partiorganisasjonen hvis vi skal lykkes. Viktige avgjørelser må forankres i partiet. Jeg synes håndteringen av to vanskelige miljøsaker dette året viser at vi er på riktig vei. Behandlingen av forvaltningsplanen for Barentshavet og av CO2-frie gasskraftverk, viser at SV er drivkraften i norsk miljøpolitikk. Og at vi får viktige gjennomslag når vi jobber godt sammen. Vi har fått til mye på bare ett år, samtidig som vi vet at vi har langt igjen. Derfor skal vi fortsette å være et stolt, men utålmodig parti. Vi vet at Norge trenger mer SV-politikk. Og fra regjeringskontorene skal vi fortsette å gjøre en forskjell. VENSTRE OM. Medlemsblad for Sosialistisk Venstreparti. Adresse: Akersgata 35, 0158 Oslo. Telefon: Ansvarlig redaktør: Edle Daasvand Redaksjon: Torgeir Knag Fylkesnes (redaktør) Torgeir.Knag-Fylkesnes@sv.no, Lars Kolltveit, Eugenia Tapia, Audun Herning, Sylvi Bratten, Roger Sandum, Roger Pedersen og Thor Egil Braadland. Opplag: Et budsjett for Full barnehagedekning Kunnskapsløft og gratis læremidler Historisk satsing på jernbane og vei Skatteendringer for mer rettferdig fordeling Økt bistand og sletting av u-landsgjeld Omfattende plan mot fattigdom Styrket sykehusøkonomi Satsing på energi og miljø Kulturløftet gjennomføres Mer penger til kommunene Foto: Bjørn Sigurdsøn/Scanpix rettferdighet og fellesskap 2 3

3 Statsbudsjettet Statsbudsjettet Kjære partifeller i SV! Det er ett år siden de rødgrønne partiene fikk et mandat fra velgerne om å danne regjering. Fire år med skattelette, sulteforing av kommunene, privatisering og en visjonsløs utenrikspolitikk var over. Vi hadde og har et annet prosjekt: Et tydelig rødt og Vi prioriterer miljø Miljøpolitikken går som en grønn tråd gjennom dette budsjettet. Det er en stor styrke for SV å ha miljøvernministeren, miljøkompetanse i Stortinget og ikke minst en aktiv og bevisst partiorganisasjon som vet å ta ansvar for miljøprioriteringene våre. Vi setter av penger til CO2 -kjeder og rensing av CO2 fra gasskraftverk. Grunnfondet for energieffektivisering og fornybar energi foreslås etablert med 10 mrd. kroner. Det foreslås også vel 100 mill. kroner til kjøp av klimakvoter, for å bidra til oppfyllelse av Kyoto-avtalen. Innsatsen for miljørettet bistand øker med 350 mill. kroner. Vi legger også om skatte- og avgiftspolitikken i mer miljøvennlig retning, der vi premierer miljøvennlig atferd. Vi prioriterer internasjonal solidaritet Fattigdomskløften er kanskje verdenssamfunnets største utfordring. Regjeringa trapper opp bistanden med over 2 mrd. kroner. Det utgjør 0,97 % av BNI. Skipseksportkampanjen fra slutten av 70-tallet, der vi ga lån til fattige land for at de skulle kjøpe norskproduserte skip var feilslått utviklingspolitikk. Vi sletter gjenværende skipseksportgjeld på i alt 520 mill. kroner uten betingelser. Vi prioriterer barn og unge I en årrekke har vi i SV krevd at barn og unge må prioriteres. Endelig kan vi sette ord ut i handling: Det har aldri tidligere vært lagt fram et statsbudsjett med en så sterk satsing på barnehager og vi har aldri vært så nær å oppfylle målet om full barnehagedekning. En god barnehage gir et godt grunnlag for læring resten av livet, og det gir trygghet for foreldrene. I valgkampen i fjor sa vi: Bunnen er nådd for skole-norge. Nå skal pila peke oppover. Norges viktigste formue er nemlig ikke olje og gass, men folk. Det hver enkelt av oss kan bidra med til fellesskapet er vår viktigste ressurs. I budsjettet settes det av penger til oppfølging av kunnskapsløftet, og til gratis læremidler i videregående opplæring. Jeg er glad for å kunne fastslå at pila har snudd, og peker i riktig retning. Vi prioriterer arbeid for alle Arbeid for alle har vært et hovedkrav fra venstresida i en årrekke. Å ha en jobb gir tilhørighet og mulighet til å bidra. Det skaper inntekt for den enkelte og verdier for oss alle. Å få lønn i stedet for trygd betyr økt velstand for den som var arbeidsløs. Sysselsettingstallene er derfor hyggelig lesning: Det har aldri før i historien vært så mange mennesker i landet som har en jobb. Det er noen som mener at arbeidsledigheten må øke i en høykonjunktur. Jeg har motsatt utgangspunkt. Vi må videreføre den positive utviklingen og sørge for at nye grupper inkluderes i arbeidslivet. Vi prioriterer helse og omsorg Alle skal få et godt helsetilbud, uavhengig av hva de tjener eller hvor de bor. Derfor øker vi bevilgningene til sykehus. Samtidig fortsetter vi opptrappingen av opptrappingsplanen for psykisk helse. Den viktigste innsatsen for helse og omsorg gjøres hver dag i alle norske kommuner. Det er i kommunene eldre og pleietrengende skal få det tilbudet som er nødvendig for å leve verdige liv. Rundt 40 % av kommunenes budsjetter går til helse og omsorg. Derfor er kommuneøkonomien så viktig for vår regjering. Kursendringen etter fire år med Erna Solberg som kommunalminister merkes. Jeg har ikke en eneste gang møtt en ordfører fra Høyre som har betakket seg disse pengene. Tvert i mot, så jubles det selv fra borgerligstyrte kommuner. Vi bekjemper fattigdom Det aller viktigste vi kan gjøre for å bekjempe fattigdom er å sikre den enkelte arbeid og inntekt. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk, særlig for utsatte grupper er derfor viktig. Vi vet at etniske minoriteter er overrepresentert på arbeidsledighetsstatistikken. Også mange høyt kvalifiserte med minoritetsbakgrunn sliter med å få jobb. Det er sløsing med verdifull arbeidskraft. Regjeringa legger fram to handlingsplaner sammen med statsbudsjettet. En handlingsplan mot fattigdom og en handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Samlet foreslås det mer enn 1 mrd. kroner til de to handlingsplanene. For første gang øker de generelle sosialhjelpssatsene mer enn prisstigningen, når Regjeringa foreslår at de veiledende normene for sosialhjelp skal økes reelt med 5 pst. Det er en viktig håndsrekning til dem som har minst i samfunnet vårt. Vi prioriterer verdiskaping i hele landet Mange av morgendagens arbeidsplasser kan ligge i områder av landet som i dag ikke har sterk vekst. Derfor er det så viktig at vi har lykkes med å opprettholde vårt viktigste og mest effektive virkemiddel i distriktspolitikken differensiert arbeidsgiveravgift. Derfor satser vi på å bygge ut bredbånd i hele landet. Samtidig satser vi på forskning og utvikling på en lang rekke områder for å legge et godt grunnlag for framtida. Samferdselsbudsjettet i 2007 er et stort løft for jernbanen i Norge. Investeringene i Jernbanen øker med 50 % og det totale jernbanebudsjettet er det beste på 25 år, når vi holder Gardermobanen utenfor. Også vegbudsjettet styrkes. Vi foreslår å øke bevilgningene til vedlikehold av riksveger med 25 % og vi styrker innsatsen for rassikring med over 20 pst. Vi prioriterer kultur Få andre budsjettområder når så mange og gir så mye aktivitet for pengene som kultur. Det vet mange SVere rundt omkring. Neste års kultursatsing betyr økt satsing på orkestre og skolekorps, styrking av museer, scenekunst og nasjonale kulturbygg, film og rock og flere frivillighetssentraler. Totalt er det mer enn 250 formål som får små eller store påplussinger. Et budsjett med mye god SV politikk! Vi har lagt fram et budsjett som inneholder mye god SV-politikk. Likevel vil det være noen som blir skuffet. Men det kommer flere muligheter. Vi vil fortsette arbeidet for rettferdig fordeling, miljø og fellesskap framover. Vi gir oss ikke! Takk for innspill og samarbeid underveis. Dere er våre viktigste premissleverandører når vi utvikler politikk, og våre viktigste ambassadører etter at vi har levert. Hilsen Kristin Halvorsen I uker og måneder har Kristin Halvorsen gått rundt som en slags politikkens svar på Tause Birgitte, en rolle som ikke akkurat faller henne naturlig. Nesten uansett hva folk har spurt finansministeren om, har svaret vært at de må vente til 6. oktober før de får svar. Det datoen for framleggelsen av statsbudsjettet for Hva er Kristin Halvorsen mest fornøyd med selv? Som SV-leder er jeg særlig fornøyd med miljøprofilen på budsjettet og med at vi har vært med på å sette barn og unge først i praksis. Det totale jernbanebudsjettet er det beste på 25 år, når vi holder Gardermobanen utenfor. Aldri før er det brukt så mye over statsbudsjettet på bistand, og aldri før har vi vært så nær målet om å bruke 1 prosent av BNI. Det er takket være oss og våre velgere at vi har fått dette til. Som finansminister er jeg fornøyd med helheten. Vi har laget et budsjett som alle de rødgrønne partiene har satt sitt preg på, og som tydelig viser et brudd med den høyrepolitikken som fikk dominere i forrige periode Reaksjonene etter budsjettframleggelsen kan tyde på at hun har rett. Nordlysredaktør Hans Kristian Amundsen skriver : Tok Jens Stoltenberg, Åslaug Haga og Kristin Halvorsen steg i retning Soria Moria i går? Mitt svar er ja. Det første rødgrønne budsjettet ble levert med tydelig profil. Hallgeir Westrum i avisa Hadeland skriver: Finansminister Kristin Halvorsen presenterte et økonomisk opplegg for neste år som innebærer kursendring og satsing i tråd med signalene ved tiltredelsen i fjor høst Bergens Tidene slår fast på lederplass at Soria Moria-erklæringen lever i beste velgående, og at regjeringen passerer viktige milepæler gjennom budsjettet for Og Arne Strand i Dagsavisen gir budsjettet terningkast fem: Statsbudsjettet er et langt skritt i retning Soria Moria. På sentrale områder stakes det ut en ny politisk kurs sammenlignet med regjeringen Bondevik Men det har også vært kritiske røster. I VG får regjeringen kritikk for at summen av skattepolitikken i 2006 og 2007 gir lettelser på kroner for de rikeste. Hva er hennes kommentar til dette? Det er rett og slett feil. Journalisten har tatt utgangspunkt i en tabell over skatteskjerpelser i 2006, og trodde det var skattelettelser! Dermed ble regnestykket galt. Realiteten er at Regjeringen i 2006 og 2007 til sammen har økt skatten med over kroner for folk med 1 million kroner i inntekt og høyere. Kristin Halvorsen er oppgitt: grønt budsjett! VG er gjort oppmerksom på sin feil og vil skrive en rettelse i avisen, men jeg frykter at det feilaktige regnestykket, og inntrykket, får feste seg hos noen Hun mener budsjettet gir en bedre fordelingsprofil: Vi skjerper skatten for dem med høye inntekter og dem med store formuer. De største lettelsene går til skattebetalere med inntekt på mellom 150 og kroner. De med over 1 mill. i inntekt får de største skjerpelsene Vi øker toppskatten med 1,2 mrd. kroner. Vi øker formuesskatten særlig på aksjer og på andeler i rentefond. Samtidig øker vi bunnfradraget i formuesskatten og skjermer pensjonister med lav inntekt når vi reduserer formuestillegget i skattebegrensningsregelen. For lønnstakere og pensjonister med lave inntekter gir vi skattelette på 800 mill. kroner når vi øker minstefradraget. Finansministeren er opptatt av rettferdig fordeling og at de som har mest bidrar til fellesskapet: Vi gjennomførte en stor snuoperasjon i skattepolitikken da vi tok over i fjor! Vi avblåste den høyredominerte skattelettepolitikken. Vi droppet de skattelettene som den forrige regjeringa ville innføre for 2006 og skjerper skattene ytterligere. I dette budsjettet bringer vi skatter og avgifter tilbake til det nivået de var på i 2004 slik vi har lovt velgerne. Samlet sett har vi dermed ca 12 mrd. kroner mer i inntekter som vi kan bruke til å ruste opp fellesskapet enn den forrige regjeringa ville hatt. Hva betyr dette i praksis? Det har bidratt sterkt til at vi kan satse på barnehager, skole, helse, kultur og samferdsel i dette budsjettet. Over hele 4 års-perioden vil vi til sammen ha nærmere 50 mrd. kroner mer til fellesskap enn hvis den forrige regjeringa hadde fått videreføre sitt skatteforslag for Når vi vet at Høyre lovte ytterligere skattelettelser over dette, og vi så hvor sterk innflytelse de hadde på skattepolitikken under Bondevik, så skjønner vi hvor viktig regjeringsskiftet var for fellesskapet og felleskassa i dette landet! Det går svært bra i norsk økonomi. Det handler blant om at det er høykonjunktur i verdensøkonomien og at vi er i en heldig situasjon der vi tjener godt på å eksportere olje, samtidig som vi importerer billige varer fra Asia. Men det fritar oss ikke fra å gjøre valg, sier finansministeren, som ser fram til at opposisjonen skal legge fram sine alternative budsjetter. Det vil tydeliggjøre forskjellene i norsk politikk: Hva skal vi bruke handlingsrommet til? Den forrige regjeringa valgte skattelette i mangemilliardklassen. Det hadde sin pris i form av for få barnehager, for få lærere i skolen, får dårlig pleie og omsorgstjenester i kommunene. Vi har en helt annen prioritering. Vi bygger ut, ikke ned, velferdsstaten. De store pengene skal gå til de viktigste oppgavene. Budsjettet gjenspeiler dette. Hvor mye oljepenger brukes i dette budsjettet? Vi foreslår å bruke mange oljekroner over statsbudsjettet for milliarder. Dette tilsvarer nesten like mye som de samlede bevilgningene til helseforetakene eller tre fjerdedeler av utgiftene til alderspensjon. Hver 12. utgiftskrone på statens og kommunenes budsjetter er en oljekrone. Ser vi på hele oljealderen under ett, er over halvparten av statens oljeinntekter brukt over statsbudsjettet. Vi bruker så mye oljepenger vi kan i budsjettet uten å risikere brå og store renteøkninger. 20 % av førstegangsetablerere tar opp lån på 100 % av verdien på den leiligheten de kjøper. Halvparten av dem tar opp lån på 80 % av verdien. Derfor må vi føre en politikk som tar hensyn til dette. Noen vil si at det er uvant å høre en SV er advare mot renteøkning? Da har de fulgt dårlig med i timen! Vi har ført en ansvarlig økonomisk politikk i våre alternative statsbudsjetter i opposisjon. Fordelen med at SV har finansministeren i regjering er at vi kan slå hull på myten om vår uansvarlige budsjettpolitikk en gang for alle. I Soria Moria erklæringen heter det at regjeringen vil avskaffe fattigdommen. Det er et ambisiøst mål? Ja, men vi kan ikke sikte noe lavere enn det. Det er uverdig at det finnes fattigdom i verdens rikeste land. For dem som har havnet i en fattigdomsfelle, er det både provoserende og fortvilende å se den velstanden vi andre tar del i. Da Bondevik II oppsummerte sin regjeringsperiode, skrøt de av at de hadde brukt 1,3 milliarder på tiltak mot fattigdom. Så langt har denne regjeringen brukt 1,5 milliarder på samme formål. Samtidig styrker vi de universelle ordningene og bygger ut fellesskapsløsningene. Det tjener vi alle på, men betyr mest for dem som lite fra før. Du har mange ganger sagt, og senest i finanstalen at det som er viktigst i livet også må være viktigst i politikken. Hva mener du med det? Vi er alle opptatt av at ungene våre skal ha det bra. Det er viktig at vi får delta i arbeidslivet og bruke våre evner til fordel for oss selv og for andre. Vi vil være sikre på at vi får hjelp og omsorg når vi er syke, og at våre pleietrengende blir møtt med respekt og forståelse. Det må være rettesnoren for politiske prioriteringer også. Av Torgeir Knag Fylkesnes 4 5

4 Statsbudsjettet Statsbudsjettet raftig satsing på barnehagar og utdanning Regjeringa foreslår nye barnehageplassar, gratis læremiddel for elevar i den vidaregåande opplæringa, auke av dei totale løyvingane til forsking og utvikling med nær 900 millionar kroner, og 1,4 milliardar kroner til å styrke gjennomføring av Kunnskapsløftet. Dette er dei sentrale prioriteringane i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag for Er kunnskapsminister Øystein Djupedal nøgd? Budsjettforslaget legg til rette for den største barnehagesatsinga nokosinne. I tillegg er det lagt stor vekt på kvalitet i skulen. Regjeringa aukar kapitalen til Forskingsfondet med 24 milliardar kroner over to år, den sterkaste auken nokon gong, så eg har god grunn til å vere nøgd. Men eg er ein av mange budsjettvinnarar i dette budsjettet, seier kunnskapsminister Øystein Djupedal med eit smil. Korleis ligg vi an med i høve til målet om full barnehagedekning? Vi ligg godt an! Det legg til rette for å etablere nye barnehageplassar, noko som kan gi plass til nye barn. Ei slik etablering blir den største utbygginga av nye barnehageplassar nokosinne. Løyvinga til barnehagane aukar med om lag 3,2 milliardar kroner i Av dette er 1,24 milliardar kroner knytte til å byggje ut nye plassar Djupedal fortel at dei foreslår å innføre eit tilskot til permanente plassar i mellombelse barnehagelokale frå 1. januar 2007 for å auke utbyggingstakten i barnehagesektoren. Det er foreslått eit tilskot på 8400 kroner for kvart nye barn som får ein heiltidsplass, og 4200 kroner for kvart nye barn som får ein deltidsplass. Han blir ikkje fornærma om nokon kallar han for barnehageministeren. Ungane er det viktigaste me har. Vi som er foreldre vil vete at dei har eit trygt og godt tilbod medan me er på arbeid. Barnehagane har altfor lenge vore nedprioritert i norsk politikk, seier Djupedal. Han veit godt kva han snakkar om. Han var initiativtakaren til barnehageforliket i si tid, der opposisjonspartia på Stortinget gjekk saman om å tvinge fram ei satsing på barnehagar mot den dåverande regjeringa si vilje. Etter kvart blei også dei borgarlege regjeringspartia med på hovudlinene i dette forliket. Men det må vere lov å seie at det ikkje blei full trøkk i barnehagepolitikken før Djupedal blei kunnskapsminister? Det har i alle fall ikkje vore tvil om at eg og regjeringa meiner alvor med utbygginga av barnehagane. Me snur kvar stein for å finne gode løysingar, me inviterer kommunar og andre utbyggarar til samarbeid og me garanterer at den statlege innsatsen er høg og varig. Det gjer resultatar. Men Djupedal er ikkje berre ansvarleg for barnehagane. Også grunnskulen merkar at dei har fått ein ny minister. No satsast det på fellesskulen over heile landet, etter fire år med privatiseringseksperiment under Kristin Clemet. Regjeringa foreslår å løyve om lag 1,4 milliardar kroner til Kunnskapsløftet, den store reforma i grunnopplæringa, i Av dette skal om lag 670 millionar kroner gå til kompetanseutvikling og utviklingstiltak. Lærarar og tilsette i skulen skal få den oppfølginga dei treng for å gje elevane god og tilpassa opplæring, seier Øystein Djupedal. 295 millionar brukast til andre kvalitetsfremmande tiltak. Det er utviklet strategiar og tiltaksplanar på mange område, mellom anna realfag, lesing, betre læring for språklige minoritetar og fremmedspråk. Vi vil også stimulere til meir variert og motiverande undervisning. Eit konkret tiltak for dette er dei såkalte vitenssentra som med dette budsjettet vil få ein auking frå 10 til 16 millionar. Det borgar for mykje god opplæring, meiner han. Han trekk også fram betringa av kommuneøkonomien: Det gjer at kommunane tør satse på skulen igjen. No har dei rom for å prioritere born og unge på ein heilt anna måte enn under den førre regjeringa. God kommuneøkonomi er god skuleøkonomi. Eg er glad for rapportane om at det investerast meir i skulen rundt om i landet. Kva med skulebygg? SV har jo vore oppteken av arbeidsmiljøet til elevane? Elevane i grunnutdanninga skal ha eit godt fysisk læringsmiljø, slår kunnskapsministeren fast, og fortel at Regjeringa foreslår å utvide investeringsramma for ordninga med rentekompensasjon for investeringar i skuleanlegg med ytterlegare 2 milliardar kroner i Løyvinga blir dermed styrkt med 39 millionar kroner. Med dette er heile investeringsramma på 15 milliardar kroner fasa inn to år tidlegare enn planlagt. Det vil merkast. Rett til gratis opplæring har vore eit anna krav frå SV i mange år. Ikkje minst har SU kjempa for dette. Øystein har ikkje noko i mot å snakke om dette: Vi foreslår å innføre ei ordning med gratis læremiddel til elevane i den vidaregåande opplæringa frå hausten Ordninga er todelt. Fylkeskommunane får ansvar for at elevane får nødvendige trykte og digitale læremiddel. I tillegg blir det innført eit ikkje-behovsprøvd stipend gjennom Statens lånekasse for utdanning som skal vere med på å dekkje utgifter elevane har til andre læremiddel og nødvendig individuelt utstyr. Ordninga med gratis læremiddel skal innførast gradvis, først for elevar i vidaregåande trinn 2 frå skuleåret , deretter for elevar i vidaregåande trinn 3 frå skuleåret og til slutt for elevar i vidaregåande trinn 1 frå skuleåret Men også høgare utdanning og forsking får sitt: I tillegg til ein nominell vekst på 900 millionar til forsking til neste år, foreslår regjeringa å styrkje det langsiktige grunnlaget for forsking ved å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 10 milliardar kroner til 60 milliardar kroner. Det gir ei auka avkasting i 2008 på om lag 440 millionar kroner. Regjeringa har dermed økt forskinga med 24 milliardar kroner over 2 år. Det er et stort sprang frå barnehagen til universitetet? Det som er spanande med å vere kunnskapsminister er at eg har ansvaret for kunnskap og kunnskapsutvekling frå vogge til grav, så å seie. I alle fall frå barnehagen til forsking. Det gjer høve til å sjå på kunnskap som ein heilskap, og ha ei brei tilnærming til feltet. Det tener samfunnet på, avsluttar Øystein Djupedal. Av Sylvi Bratten Den grønne tråd Mange i SV har grunn til å glede seg over forslaget til statsbudsjett for Miljøvernminister Helen Bjørnøy en av dem som smiler aller bredest. Målsettingen om å gjenreise Norge som miljønasjon fra Soria Moria erklæringen setter sitt preg på budsjettet. I finanstalen sa Kristin Halvorsen at miljø går som er en grønn tråd gjennom hele budsjettet. Det har virkelig skjedd et taktskifte i norsk miljøpolitikk etter regjeringsskiftet. Regjeringen har som mål at Norge skal være et foregangsland i miljøvernpolitikken, både nasjonalt og internasjonalt. Dette budsjettet er ett viktig skritt i riktig retning. Totalprofilen er veldig bra for miljøet, sier miljøvernministeren. Miljøpolitikken har fått et oppsving i det siste. Klimaendringer og grunnleggende miljøspørsmål er igjen i vinden. Al Gores miljøfilm An inconvenient truth går for fulle hus, NRK har hatt ekstremværuke på skjermen og miljøproblemene har nok engang vært tema i debattprogrammene på TV. Venstre Om spurte miljøvernministeren om hva som egentlig har skjedd. Har miljø blitt trendy? Jeg tror først og fremst det handler om at konsekvensene ved klimaendringene begynner å gjøre seg gjeldende. Etter at orkaner og ekstremvær har herjet i USA, må de begynne å ta miljø på alvor. Orkanen Katarina var en stor katastrofe som skapte store ødeleggelser og drepte mange mennesker. Men orkanen hadde også en enorm økonomisk kostnad. Forsikringskravene etter orkanen kan komme opp i 100 milliarder dollar nesten et helt norsk statsbudsjett. Det er fem ganger så mye som kravene etter terrorangrepene den 11. september i 2001, sier Bjørnøy. Nå som SV er i regjering får vi praktisere mye av vår miljøpolitikk. Hvordan syntes du miljø kom ut i statsbudsjettet? Jeg er veldig fornøyd med miljøprofilen i statsbudsjettet. Hensynet til miljø og bærekraftig utvikling går igjen i hele budsjettforslaget. Vi ser det i samferdselspolitikken, hvor det kommer en storstilt satsing på jernbane. Vi ser det i energipolitikken, hvor satsingene på alternativ energi og energieffektivitet økes, og hvor vi setter av 700 millioner kroner til CO2-håndtering i gasskraftverk. Og vi ser det ikke minst i skatte- og avgiftspolitikken. Vi har fått en finansminister som tar miljøpolitikken på alvor, blant annet ved å legge om skatte- og avgiftssystemet slik at det oppmuntrer til miljøvennlige handlinger. Dette helhetlige fokus på miljø vil gi resultater, påpeker hun. Er det noen avgifter du er spesielt fornøyd med? Det er mange gode forslag til miljøavgifter. For eksempel er foreslått en avgift på NOXutslipp, for å bidra til å redusere sur nedbør og oppfylle våre internasjonale miljøforpliktelser. Innføringen av CO2-avgift på innenlands bruk av gass er et annet eksempel. Sistnevnte vil motvirke at bruk av gass utkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer til oppvarming, for eksempel bioenergi, sier Helen. Dessuten legger vi om bilavgiftene i mer miljøvennlig retning. Det vil oppmuntre til kjøp av biler med lave CO2-utslipp. I tillegg fritas bioetanol fra CO2-avgift når den blandes i bensin. Fra før av har vi fritatt E85 for alle avgifter. Samtidig utvides dieselavgiften til å omfatte fritidsbåter. Alle disse er viktige skritt i riktig retning. Selv om mange av de viktigste satsingene kommer på andre deler av budsjettet enn det Helen Bjørnøy disponerer, har hun en rekke positive nyheter fra Miljøverndepartementets eget budsjett. Her er det satt av 89 millioner kroner til nye miljøtiltak. Hovedprioriteringene er bevaring av naturmangfoldet, sikring av områder for friluftsliv, kulturminnevern, oppfølging av Handlingsplanen for Barentshavet og styrking av det folkelige miljøengasjementet, sier hun. Andre prioriterte saker er å rydde opp i forurenset sjøbunn og forurenset jord i barnehager og lekeplasser. Ungene våre skal være trygge, slår Helen fast. I tillegg vil arbeidet med å sikre friluftsarealer fortsette. Å sikre allmennhetens tilgang til friluftsområder for folk flest, ikke minst i strandsonen, og i og omkring de store byene, er viktig. Den foreslåtte økningen i tilsagnsfullmakten på 30,9 mill. kroner gjør at vi kan opprettholde innsatsen til oppkjøp av areal i strandsonen på det samme høye nivået som i I det store og det hele er miljøvernministeren opptatt av folks plass og deltakelse i miljødebatten. SV har tatt klare miljøstandpunkt, selv i perioder hvor dette ikke har vært særlig populært i befolkningen. Det gir troverdighet nå som klimaproblematikken tvinger seg fram. Men en ting er jeg sikker på; vi kan være så dyktige vi bare vil i regjeringen på miljøpolitikk, men hvis vi ikke har folk flest med oss, taper vi denne kampen på sikt. Derfor bevilger vi penger til øke kunnskapen om og engasjementet for miljø i befolkningen. Det legger grunnlaget for en fortsatt offensiv miljøpolitikk og veivalg for framtida, avslutter hun. Av Eugenia Tapia 6 7

5 Dag Seierstad 70 år Dag Seierstad 70 år Under Dags lupe i 70 år Arkivfoto: Anders Horn/Ny Tid Brobygger'n vant: På landsmøtet i 1999 var det Dag Seierstad sitt kompromissforslag som sikret ro i partiet. Han er ikke den du først legger merke til, men han er alltid til stede der SVs historie blir til. Fra dannelsen av Sosialistisk Folkeparti og helt fram til dagens rød-grønne regjering har Dag Seierstad vært en av SVs virkelige støtter. Den 5. august i år fylte han 70 år. Noen karakteristikker dukker ofte opp når partikamerater blir bedt om å beskrive Dag. Han er en folkeopplyser, med troen på at kunnskap og gode argumenter kan forandre verden. Han er en strateg, som har brukt sin politiske klokskap til å se hvor det er mulig for SV å gå. Og han er en brobygger, som nyter en spesiell respekt i hele partiet. Fortsatt er han den som ringes til når vanskelig avgjørelser skal tas. Dag er den som gir de avgjørende råd for å løse saker som virker har låst og han er den som syr sammen et kompromiss der utgangspunktet virker umulig. Kanskje var det Heikki Holmås som sa det best, da han i et øyeblikk av akutt fremtidsangst på partiets vegne, utbrøt: Hvem skal være Dag hvis Dag blir borte? Gjennom islaget Gjennom tolv stortingsvalg, tre EU-kamper og under ni ulike ledere har han på sin egen, beskjedne men likevel så overbevisende måte, satt sitt preg på den norske venstresida. Med Berge Furres ord: Dag var der alltid trufast og stø gjennom dei vanskelege prosessar venstresida måtte slite seg gjennom. I november gir Pax forlag ut et festskrift som samler en rekke av hans artikler fra et langt forfatterskap. Det blir en reise gjennom et politisk liv med både oppturer og nedturer. Hele starten på 60-tallet var en sammenhengende opptur, mimrer Seierstad på telefon fra hjemmet i Lillehammer. Det lot seg ikke gjøre å få et intervju ansikt til ansikt. 70 år gammel er Dag fremdeles vanskelig å få tak i. Det å stifte et parti som kommer inn på Stortinget etter fire måneder, og som bryter gjennom dette islaget som lå over norsk politikk fra den kalde krigen, er vel den største oppturen jeg har vært med på. Utgangspunktet for et slikt prosjekt var ikke en gang null, det var minus. Hva drømte dere om den gangen? Hva var det som dreiv dere? Å få en stemme som andre måtte ta hensyn til. Vi opplevde at vi levde i et samfunn der våre meninger aldri kom til orde i andre media enn dem vi lagde sjøl. Det store, kortsiktige målet som mobiliserte oss var å kunne si fra høyt og å bli hørt. Så var vi overbevist om at rustningskappløpet var rent vanvidd og at rustningsmilliardene heller burde brukes på sjukehus og skoler i fattige land. Dette var så overveldende oppgaver, at det fylte oss dag og natt. Vi satte oss nok også mer langsiktige mål, et sosialistisk samfunn om du vil, men jeg tror ikke vi ofte tenkte så langt fram i tid. Det at vi brøyt med blokkpolitikken, var et langt mer dramatisk standpunkt enn noe SV står for i dag. På 60- og 70-tallet satte ideer og perspektiver fra SF og SV stadig dagsorden i norsk debatt. Ottar Brox for eksempel, satte hele forholdet mellom sentrum og periferi i Norge i et helt nytt lys. Sosialmedisineren Rolf Hanoa, et ukjent navn i dag, satte arbeidsmiljøkampen på den politiske dagsordenen gjennom en serie Pax-bøker og ei ukentlig spalte i Orientering. Dessverre opplevde jeg etter hvert SV som et parti med mange riktige standpunkter, men få slike viktige politiske initiativ. I tillegg forfalt skoleringsarbeidet. Utover på 90-tallet var jeg veldig i tvil om SVs framtid fordi jeg syntes ikke vi var på høyde med de samfunnsmessige utfordringene vi stod overfor. Det bedret seg da partiet etter gikk inn i kampen mot den konsernstyrte globaliseringen, mye på grunn av nye generasjoner med SU-aktivister. La oss slippe flere bomber nå På 70- og 80-tallet brukte Dag det meste av tida på det lokalpolitiske arbeidet, i Lillehammer og Oppland SV. Med en ny EU-strid i emning, blei han raskt en sentral skikkelse i både SV og i Nei til EU. Til tross for brakvalget i 89, og seier i EU-avstemninga, var 90-tallet også ei vanskelig tid for SV. Under EU-kampen var jeg lenge misfornøyd med SVernes engasjement. Særlig gjaldt det innsatsen de to første åra, før EØS-avtalen blei banka gjennom i Stortinget. Innføringen av EØSavtalen er det største politiske tapet i mitt liv. Den hindrer så mye av den politikken vi burde ha ført i Norge, og undergraver demokratiet vårt. Avtalen griper jo til og med inn i saker et samla storting har gått inn for. EU-seieren ga heller ikke SV det samme løftet i neste valg, slik valgforbundet hadde opplevd etter EU-kampen i Sett i ettertid kan det hende jeg burde gått ut med min kritikk av SV under EØS-kampen. Mot slutten av Eriks lederperiode var jeg veldig uenig med hans håndtering av en del ting. Det jeg gjorde da, var å gå inn i sentralstyret i 1995, mye fordi jeg var uenig med Eriks linje. Men jeg gikk ikke ut med mitt syn offentlig, og det kan det hende jeg burde ha gjort. Aldri så stolt som nå Landsmøtet på Lillehammer i 1999 ble et av de mest turbulente i SVs historie. Bakgrunnen var uenighet i partiet om støtten til krigføringen i Kosovo. La oss slippe flere bomber nå, lød det tvetydige forslaget til kompromiss i SVs galgenhumoristiske landsmøteavis. Det virkelige kompromisset, var det Dag Seierstad som stod bak. Ja, hva skal man egentlig si om Kosovolandsmøtet? Kanskje dette: Det viste seg at det gikk bra. Vi klarte å overleve. Det var delvis takket være ytre begivenheter, men også takket være is i magen når det gjaldt den interne håndteringen av konflikter i partiet. De fleste uenighetene blei bilagt på landsmøtet i Stjørdal i 2001 og da vi tok avstand fra krigen i Afghanistan og i Irak. Da samla vi partiet realpolitisk. Kristin Halvorsen stod foran mennesker på Youngstorget i 2003, med hele SV og hele fredsbevegelsen i ryggen. Da forferdelige ting skjedde ute i verden, viste vi at vi holdt mål og stod sammen på tvers av uenigheter i partiet. Seks år etter landsmøtet på Lillehammer vedtok et enstemmig landsmøte å åpne for et rødgrønt regjeringssamarbeid, noe som blei en realitet et halvt år seinere. Jeg har aldri vært så stolt av partiet mitt som jeg er nå, var ordene Dag nylig brukte foran SVs landsstyre. Og det mener jeg fortsatt! Ta håndteringa av gasskraftsaken på forrige landsstyremøte. Kampen for CO2-frie gasskraftverk gjør at SV igjen setter dagsorden i norsk politikk. Også internasjonalt skjer det spennende ting. Soria Moria-erklæringa dreier norsk utenrikspolitikk til venstre på viktige områder for eksempel i forhold til Irak og Afghanistan. Et annet godt eksempel er at regjeringa trakk norske GATS-krav til fattige land. SV var før Soria Moria det eneste partiet med slik politikk. Historien har altså tatt Seierstad og SV fra opposisjon i Ap, til opposisjonsparti, til samarbeid med Ap i regjering. Har det vært en naturlig vei å gå? Også for meg er det overraskende at vi sitter i regjering. Hadde du spurt meg på 60-, 70- eller 80-tallet, hadde jeg ikke trodd det var mulig. Først og fremst fordi vi den gangen ikke hadde noen fagbevegelse som halte og dro Ap mot venstre. Det at fagbevegelsen bestemte seg for at SV trengs i regjering, er altfor undervurdert. SV deler LOs syn i mange av stridsspørsmålene mellom Ap og LO, noe som gir rom for SV i et regjeringssamarbeid. I en situasjon uten faglig press fra venstre, tror jeg ikke det er noen vits for SV å sitte i regjering. Vi er helt avhengig av støtten fra bevegelser utenfor oss hvis vi ikke skal bli en rein juniorpartner. Rådgiveren I sitt forord til festskriftet til Dag, takker SV-leder Kristin Halvorsen ham som en av sine viktigste rådgivere. Han har vært en solid, men aldri servil støttespiller. Han er analytisk, han fremfører gode motforestillinger, han har alltid god kjennskap til hva som rører seg i partiorganisasjonen. Denne kunnskapen har han alltid brukt som medspiller, og det har vært av uvurderlig verdi, skriver hun. Men hvilke råd ville han gitt til statsminister Jens Stoltenberg? Det første han bør gjøre er å lese Soria Moria-erklæringen en gang til. Så bør han ta med seg Kristin Halvorsen på en langhelg med forbundslederne i LO. Det er helt avgjørende at den kontakten er god, og forbundslederne må forstå at de må opprettholde presset fra venstre hvis regjeringen skal lykkes med en ny kurs. Til slutt burde han invitere Al Gore til Norge en gang til, og ta en Dag Seierstad - Født 5. august 1936 i Oslo - Gift, tre barn. - Utdannet fysiker. Arbeidet en rekke år som amanuensis i samfunnspolitikk ved Høgskolen i Lillehammer, hvor han fortsatt er bosatt. - Blei med i Sosialistisk Studentlag i Medlem i SF fra starten i 1961, og sentralstyremedlem i SF fra Sentralstyremedlem i SV fra Førstekandidat i Oppland ved stortingsvalgene i 1993 og I dag er han direktevalgt landsstyrerepresentant. - Kampen mot EF og EU har vært Dags merkesak. Søker du på dag seierstad + EU på google, får du over treff. - Har skrevet en lang rekker bøker, hefter og artikler om EF og EU, for blant annet Ny Tid, Klassekampen og Nei til EUs skriftserie. - i midten av november utgir Pax forlag Festskrift for Dag Seierstad, som samler en rekke av hans artikler utgitt i perioden 1949 til i dag. diskusjon med norsk miljøbevegelse etter å ha sett filmen hans. Det tror jeg Jens hadde trengt. Og Audun Lysbakken hva bør han gjøre for å bevare SVs profil gjennom arbeidet utenfor regjering? Også for Audun er kontakten med de folkelige bevegelsene - fagbevegelsen, miljøbevegelsen, fredsbevegelsen - helt avgjørende. De direkte kanalene inn til SV-ledelsen må være vidåpne for dem. Audun står i en mye friere rolle enn våre statsråder og stortingsrepresentanter. Dette må han utnytte for å nå fram med våre primærstandpunkter, også dem som ikke er med i Soria Moria. Vi kan ikke gjemme bort partiet vårt helt fram til neste valg. Mitt viktigste ønske er at det er SVere som best skal forstå hvilke samfunnsutfordringer vi står overfor. Hvis vi skjønner det, så er grunnlaget lagt for en riktig politikk som folk vil forstå. Skal vi lykkes med det, må vi må jobbe mer med skolering. Vi skryter av at vi skal bygge kunnskapssamfunnet, samtidig som vi sårt trenger et kunnskapsløft i vårt eget parti. Målet må være at det er vi som forstår verden best. Av Lars Kolltveit Festskrift for Dag Seierstad utkommer på Pax forlag i midten av november. Hvis du ønsker å forstå verden bedre, er det vanskelig å tenke seg en bedre start. Arkivfoto: Anders Horn/Ny Tid Arkivfoto: Britt Myhrvold/Ny Tid Arkivfoto: Sidsel Jørgensen/Ny Tid Arkivfoto: Kjell Vesje/Ny Tid Arkivfoto: Gudmund Dahl/Ny Tid Arkivfoto: Edith Waage/Ny Tid Arkivfoto: Ny Tid Arkivfoto: Ny Tid 8 9

6 Debatt Debatt En folkevalgt med minoritetsbakgrunn I folkets tjeneste Som kommunestyremedlem skal jeg i ordets beste forstand være i folkets tjeneste. Som sosialist forplikter det meg også på arbeidsstil Neste år er det kommune- og fylkestingsvalg i Norge. Representanter i 425 kommunestyrer og 19 fylkesting skal velges. Fylkestingene og kommunestyrene forvalter svært mye ansvar, makt og ressurser i landet. Det er meget viktig at disse organene er representative. Alle aldre, kjønn, sosiale lag, legninger, etniske grupper osv. bør være representert i disse organene. Et demokrati Kronikk Akhtar Chaudhry, bystyrerepresentant har ikke råd til at noen grupper blir utelatt. Som en SVer med minoritetsbakgrunn vil jeg at flere med minoritetsbakgrunn lar seg velge på SV-listene rundt omkring i landet i Etter mine 11 år i Oslo bystyre vil jeg reflektere over hva det betyr å sitte i et folkevalgt organ i Norge. Dette er mitt lille bidrag for å få flere nye stemmer i den offentlige debatten og å og få norske folkevalgte organer til å bli representative. Hvorfor folkevalgt En hvilken som helst nominasjonskomité vil stille deg følgende spørsmål: Hvorfor ønsker du bli valgt inn i et kommunestyre/fylkesting. Du kan like gjerne stille dette spørsmålet til deg selv. Er det fordi du syns at Norge er et grunnleggende urettferdig land hvor minoritetene har det meget vankelig; hvor rasisme og diskriminering herjer og ødelegger for minoritetene; hvor majoriteten gjør alt for å holde minoriteten nede og utenfor det gode selskapet; hvor majoriteten fortsetter i det gamle sporet hvor minoritetene ble prøvd fornorsket; og er det kun dette politikkfeltet som opptar deg? I så fall må jeg advare deg. Du kommer til bli skuffet grundig. Da er ikke folkevalgte organer noe for deg. Derimot: Hvis du mener at Norge i utgangspunktet er et flott land å bo i både for majoriteten og for minoritetene. Men at landet står overfor utfordringer både når det gjelder velferdsstaten og prosjektet det flerkulturelle Norge. I så fall er det sårt behov for deg blant folkevalgte i Norge. Et flott land å bo i Min grunnleggende tro er at Norge er et flott land å bo i, men at det kan og bør bli bedre for minoritetene. Jeg mener at Norge er et velfungerende demokrati, hvor minoritetenes plass er sikret i grunnloven. Det er imidlertid fortsatt mye som gjenstår når det gjelder definisjon og gjennomføringen av integrasjon av minoritetene noe som er grunnforutsetning for et vellykket flerkulturelt samfunn. Ikke minst gjelder det å overbevise den norske folkesjela at det flerkulturelle Norge er ingen trussel mot den norske økonomien. Heller ikke mot den norske kulturen, hva enn det nå måtte være. Dette må gjøres med både ord og handlinger. Her er det stort behov for folkevalgte med minoritetsbakgrunn som kan fremme den balanserte og nøkterne, men samtidig kritiske og utfordrende samtalen. Da må man kjenne sin styrke og sine begrensninger. Det flerkulturelle prosjektet er meget risikofylt for minoritetene. Det gjelder uansett land. Gjennomføringen av dette krever kløkt og klokskap. Det er alt for mange aktører med minoritetsbakgrunn i den offentlige debatten som ikke er klar over dette og spiller russikk rullett med minoritetenes fremtid. De kan bli en katastrofe for minoritetene i det lange løp. Din lojalitet Du må spørre deg hvor dine lojaliteter ligger. I politikk er det viktig at man har klart og gjennomtenkt forhold til sin lojalitet. En politiker med minoritetsbakgrunn vil slite mye. Du vil bli utsatt for mye krysspress. Majoriteten, for eksempel, vil aldri nominere deg som en alminnelig politiker. Du vil alltid være en representant for minoritetene. Det stilles aldri spørsmål om hvorfor fem av de første ti kandidatene på en valgliste er kvinner. Men kommer det to kvinner med minoritetsbakgrunn blant de fem første, vil en umiddelbart spørre hvorfor en har satt to kvinner med minoritetsbakgrunn på toppen. Når du er valgt, vil majoriteten kreve at du representerer partiet og storsamfunnet. Det vil kreves at du engasjerer deg i forurensingen, høyden på byens hotell, vannkvaliteten i fjorden og veisikkerheten til skolebarna. Dine egne altså minoritetene, vil oppfatte deg som sin representant. De vil kreve at hver gang du åpner kjeften, må du si ordene integrasjon, innvandrere, urettferdig, diskriminering, rasistisk osv. De vil aldri legge merke til at du engasjerer deg i forurensingen, høyden på byens hotell, vannkvaliteten i fjorden og veisikkerheten til skolebarna. En altfor stor andel av dem er dessverre ikke opptatt av dette. Din lojalitet vil hele tiden bli satt på prøve. Fra flere hold! Min lojalitet ligger mange steder. Jeg er SVer, nordmann, norskpakistaner, verdensborger, muslim, Groruddølen, Furusetbeboer, sporveisansatt og pappa til lille Salman. Men min viktigste lojaliteten ligger hos fellesskapet. Min tro er at det som gagner fellesskapet må nødvendigvis også gagne minoritetene, SVere, nordmenn, norskpakistanere, verden, muslimer, Groruddalen, Furuset, sporveisansatte og lille Salman. Og omvendt. Isolert sett hender det at jeg noen ganger må kritisere minoritetene. Da mener jeg faktisk at minoritetene og fellesskapet er tjent med denne kritikken. Jeg ser det som mitt ansvar at jeg korrigere mine egne når det er behov for det. For øvrig er det bedre at jeg gjør det enn at Fremskrittspartiet gjør det. Vi dvs. både minoritetene og SVere slipper å komme på defensiven. Dessutten gjør en ærlig politiker livet ganske mye lettere for seg selv. En erfaren partikollega sa til meg en gang: Du må aldri la taktikken gå foran ærligheten. Si og gjør det du mener er rett og riktig uansett. Det vil du i det lange løp tjene på, sa hun. Foto: Britt Myhrvold/Ny Tid Ta utfordringene Jeg ønsker at vi får flere folkevalgte med minoritetsbakgrunn som tar utfordringene i det flerkulturelle Norge på alvor. Som tar ansvar, og som viser mot ved å drøfte vanskelige temaer i det offentlige rom. Det mangler ikke folk som ønsker minoritetene vel. Det er mange som tar minoritetenes utfordringer opp i den offentlige debatten og jobber for å finne løsninger. Problemet er at påfallende få av dem også går inn i vanskelige temaer og adresserer dem når det kan bety en ubehagelig kveld for minoritetene. Arenaen blir da overlatt til FrP og deres sympatisører. Dette er en bjørnetjeneste til minoritetene og det flerkulturelle samfunnet. En tikkende bombe, som jeg åpenbart misliker. Kreves besluttsomhet Det er unødvendig å si at du må ha et godt grep om språket. Du må være interessert i arbeidet i de folkevalgte organer. I disse organene krever kommuneloven at du MÅ ta stilling. Du er pålagt å stemme ja eller nei, med kun et unntak: Personvalg. I alle andre saker må du velge. Du må derfor være besluttsom og villig til å ta konsekvenser av dine egne beslutninger. Beslutningsvegringen finnes det ikke rom for. Du må være klar over at det å bli valgt inn i et folkevalgt organ betyr alvor. Kommuneloven pålegger deg å delta i møtene i kommunestyret ditt og i underliggende utvalg. Riktig nok finnes det unntak for fravær, men de er få. I tillegg må du regne med å delta i masse møter i din kommunestyregruppe som riktignok ikke er lovpålagte, men er en del av opplegget. Jeg trenger ikke å nevne oppgaven med å representere partiet blant velgere og ha kontakt med velgere som folkevalgt. Det betyr at du må regne med mye tidsbruk i politikken. Et folkevalgt verv i mange tilfeller vil bety en belastning for ditt privatliv. På den andre siden er politikken morsom og givende. Du lærer mye og får anledning til å bruke din kompetanse og erfaringer. Som folkevalgt får du enormt mye informasjon og kunnskap om din kommune og fylke. Du får innflytelse over det som skjer i kommunen og fylket. Du får realisere dine ideer og tanker. Du får utbygd et større nettverk. Med andre ord: Utfordringene som jeg nevnte over er vel verd å ta. Jeg håper at du blir med. Vi trenger å være flere. Lykke til med nominasjonsprosessen! Nominasjonsprosessen foran neste års kommuneog fylkestingsvalg er i gang. Mer enn kandidater skal fylle de lokale valgliste og partienes nominasjonsprosesser skal kritisk se på hvem som er egnet til å fronte dem i kommunestyrene. Som sosialist har jeg et verdisyn for en annen politikk. Min rolle som folkevalgt dreier seg ikke om Kronikk Ivar Johansen, sentralstyremedlem i KS og bystyremedlem i Oslo hvem som er best til å administrere byen, men om å skape en annen by - basert på helt grunnleggende interesse- og klasseforskjeller. Politikk er å prioritere. Sosialister sloss for felleskapsløsninger. Det innebærer et særlig ansvar for å sikre gode offentlige tjenester både når det gjelder dimensjonering, kvalitet og ressursbruk, innenfor en saldert budsjettramme. Vi skal ikke forsvare dårlig forvaltningspraksis. Offentlig sektor og felleskapsløsninger undergraves dersom den framstår som ineffektiv og byråkratisk. Effektivisering, fornyelse og nytenkning må stå helt sentralt, slik at tjenestene omdannes i forhold til endrede behov. Å være sosialist forplikter også på arbeidsstil. Noen h ar sin basis i verdisyn, men de fleste burde være allmenngyldig for alle folkevalgte. Åpenhet Folkevalgte skal konsekvent sloss for åpne prosesser. Mot hemmelighold av opplysninger og lukkede møter. Der hemmelighold unntaksvis kan være aktuelt; still kontrollspørsmålet: tjener dette fellesskapets interesser? Hvis svaret er nei; vær bevisst på at det er kommunens innbyggere som er din egentlige oppdragsgiver og med det ansvar det gir deg som sitter på opplysningene. Bruk moderne teknologis muligheter til å informere om hva du som folkevalgt har gjort. Det gir muligheter for tilbakemeldinger og korrigere praksis. Men vel så viktig: gå aktivt ut i de miljøer som har synspunkter, interesser eller blir berørt av de saker som er til behandling før beslutning er fattet. Ved kombinasjon av nettstedet og bruk av temamessige mailregistere har jeg hatt gode muligheter til dialog med byens befolkning. Krev god saksframstilling Vær deg bevisst at som folkevalgt er du legmann. Grav deg ikke lenger ned i detaljene enn nødvendig. Fagfolka og administrasjonen må stå for fakta og gjøre utredningen, og det er en dårlig sport og forsøke å bli bedre detaljorientert enn fagfolka selv. Saksframstillinger skal ikke være ensidige argumentsamlinger for en bestemt løsning, men drøfte alternativer. Krev at de alltid belyser konsekvensene for dem som berøres, og at berørte grupper og fagmiljøers syn skal være innhentet og framgå av saksframstillingen. Og: døgnet har sin begrensning også for deg. La deg ikke drukne i volumiøse innstillinger, skrevet i et uforståelig språk. Krev kortfattende og tydelige innstillinger. Vær lagspiller Du er (som oftest) valgt inn som en del av en større gruppe. Gruppas samlede gjennomslagskraft er avhengig av et godt lagspill, basert på at den enkelte besitter viktig kompetanse og er nødvendig for å utmeisle politikken og få en god ressursutnyttelse. Laget og fellesskapet er viktigere enn egenmarkeringer. Det er partiets medlemmer som, gjennom nominasjonsmøtet, har valgt deg til å fronte partiet i kommunestyret. Velgerne har gitt partiet tillit ved å bruke partiets liste. De har gitt deg personlig tillit ved kumuleringer. Politikken skal derfor utformes i tett dialog med partiets medlemmer og organer, og ha sin forankring der. Og samtidig skal en være bevisst på at vi skal ha et parti med representasjon i parlamentariske organer, og ikke bli et parlamentarisk parti. Ditt parti har ikke rent flertall i kommunestyret. Det vil måtte skapes allianser og inngås kompromisser med andre partier for å få flertall. Vær tydelig på hva som er partiets primærstandpunkter og sloss for disse, men vis vilje til kompromisser. Men dette kan ikke være allianser som dreier politikken i gal retning. Forutsetningen er at resultatet enten hindrer en forverring, men helst: at det dreier politikken mot venstre. Utenomparlamentarisk arbeid Som folkevalgt er du avhengig av løpende innspill og korrigering av kursen gjennom en bred kontaktflate med de brede folkelige bevegelser, fagbevegelsen, interesseorganisasjoner, grupper og enkeltpersoner. Resultater skapes gjennom allianser. Det parlamentariske og utenomparlamentariske arbeid må sees i sammenheng. Et bredt utenomparlamentarisk mobilisering er ofte en forutsetning for et godt resultat. Funger som en lyttepost og informatør begge veier. Mange ytrer seg gjennom direktehenvendelser. Dette gir verdifull tilleggskunnskap, og tas i mot med åpne armer. Men still samtidig spørsmål om hvems interesser de ivaretar. Lobbyismen har en slagside, hvor noen interesser og samfunnslag konsekvent er overrepresentert. Vær særlig våken overfor de interessegrupper som ikke selv har økonomiske eller menneskelig kraft til å formulere seg eller drive lobbyvirksomhet. Ombud Som folkevalgt er du også ombud, og må være den ressurssvakes advokat inn i kommunen. Derfor: Vær tilgjengelig i alle kanaler, slik at folk kan nå deg med sin sak. Selv har jeg opprettet nettstedet Osloombudet.no og får gjennom dette mange henvendelser som gir nærhet til folks problemer. Lytt til og bring videre enkeltinnbyggeres egenerfaringer og eksempler fra sin sak, da det er innbyggernes konkrete erfaringer som er lakkmustesten på om kommunens regelverk og praksis virker etter intensjonen. Vær en del av folket, og det miljø som har valgt deg. Du skal bruke de samme tjenester og tilbud som dine velgere, og ikke etablere privilegier for politikerne. For å beholde leg-rollen må tendenser til å bygge opp stadige større politikerbyråkratier og flere heltidspolitikere motarbeides. Folkevalgte må fortrinnsvis være i ordinære jobber, med den bakkekontakt og løpende kompetanse dette gir. Dette krever folkevalgte som evner å skille det viktige fra det uviktige. Se hva som er fagspørsmål som kan overlates til kommunens dyktige fagfolk. Se hva som er detaljer som kan delegeres til administrasjonen med bakgrunn i overordnede retningslinjer. Alt for mange politikere tror de har størst makt når flest mulig av kommunens saker behandles i kommunestyret, formannskap eller komiteer. Men konsekvensen av detaljorienteringen er at de dermed ikke får nødvendig fokus og tid på den overordnede styringen, og at administrasjonen derfor selv får utforme denne gjennom sin løpende praksis. Nominasjonsprosessene må sikre oss kommunestyremedlemmer som i ordets beste forstand vil være i folkets tjeneste. SVs innsamlingsaksjon 1. mai 2006 SVs lokal- og fylkeslag samlet inn kroner under årets innsamlingsaksjon 1. mai. Fordi NORAD bidrar med ni kroner per innsamlet krone, har SV dermed sørget for kroner til organisasjonen BADIL i Palestina. BADIL er en organisasjon som arrangerer offentlige møter og debatter om det palestinske flyktningspørsmålet i palestinske byer, landsbyer og flyktningleirer slik at flyktningene selv skal få komme til orde. BADIL arbeider med opplæring av talspersoner for flyktningbefolkningen, og de støtter grasrotsorganisasjonene i flyktningleirene. Flyktningekvinner blir også mobilisert til politisk deltakelse og lederutvikling. Mer informasjon om BADIL finner du på deres hjemmesider: Heder og ære til alle SV-ere som samlet inn penger, og en spesielt stor applaus til Nøtterøy og Tønsberg SV som skiller seg veldig positivt ut på innsamlingsstatistikken! 10 11

7 Tjenestedirektivet Flu Vill vest eller veto I løpet av høsten kommer EU til å vedta tjenestedirektivet, som vil ramme Norge fordi vi er en del av EØS-avtalen. Men de rødgrønne kan bruke vetoretten. Dette blir et tjenestedirektivlandsmøte og skal markere starten for kampanjen for norsk veto til tjenestedirektivet, sier leder av Nei til EU, Heming Olaussen. Tjenestedirektivet er et foreslått EU-direktiv som skal opprette et felles marked for tjenester innenfor EU og EØS-området som ligner det felles markedet for handel med varer. Direktivet skal sikre fri bevegelse av tjenester i EU og EØSområdet. Striden har stått om dette vil føre til sosial dumping. Denne striden strømmet ut av det kanskje mest kontroversielle forslaget i direktivet som sier at et selskap må følge lover og regler fra det landet hvor bedriften har hovedkontor, ikke fra landet hvor bedriften opererer. Videre krever direktivet at selskap som er godkjent i et land også er godkjent i alle andre EU-land. For eksempel vil en rørlegger fra et polsk firma som jobber i Sverige kunne ha polske lønninger og arbeidsvilkår, ikke svenske. Direktivet har blitt vannet ut siden første gang det ble foreslått for to år siden. Kritikerne mener stridstemaer bevisst har blitt tåkelagt for å få direktivet gjennom. Slik direktivet er formulert nå er det uklart hvilke offentlige tjenester det kommer til å omfatte, som energiforsyning, vannforsyning, post og utdanning. - En slu måte å få gjennomført det opprinnelige forslaget. Gjennomført markedsliberalistisk tankegang, ifølge Olaussen. Og uklarheter skal tolkes av EF-domstolen, som har som hovedoppgave å sikre en markedsliberal tolkning av EUs regelverk. 16. november kommer EU-parlamentet dermed til å stemme over noe de ikke helt vet hvordan kommer til å se ut. Mens dette skjer har tilfeldighetene gjort at Nei til EU har landsmøte den november. Naturlig nok blir tjenestedirektivet den store saken. Hvilken betydning kan tjenestedirektivet få? Tjenestedirektivet kan i verste fall undergrave den nordiske velferdsmodellen og svekke fagbevegelsen og arbeideres rettigheter. Spesielt utsatt er bransjer med lav organisasjonsgrad og lavtlønte kvinner. Direktivet vil rett og slett skape et mer vill vest arbeidsliv, uoversiktlig og utrygt. Fagbevegelsen står med ryggen mot veggen. Daglig får vi inn rapporter om arbeidere fra Øst-Europa som er underbetalt. Spesielt fagforeningene og venstresiden i Europa har engasjert seg mot tjenestedirektivet. Hvordan ser den politiske situasjonen i Norge ut? Vi ser en gryende motstand i fagbevegelsen mot forslaget. Dette er spesielt viktig siden LO ennå ikke har konkludert. Vi er mer bekymret for hva den rødgrønne regjeringen komme til å gjøre. Arbeiderpartiet har tidligere vært allergisk mot å bruke vetoretten. Men Soria Moria-erklæringen sier at regjeringen vil legge ned veto hvis direktivet fører til sosial dumping. Sammen med 12 e R nservativ MEAnNnaINFuGnddsEerenforomskerdrpåap kosom kunsnsrutd 6 BER 200 ANG SEPTEM / 54. ÅRG NUMMER septe mber 2006 NUmmer 34 / 54. årgang G KR 29 LØSSAL MENINGER Laila Bokhari er potensiell terro Anita Bårdsen oppl rist iatrie w.nnytid.no Carl Kr. Johansen evde psykww Anna Politkovskajabyr på gladstøy i russisk rulett [nyheter, kultu r, politikk, deba tt, analyse, miljø, teknologi] NORGE I KRIG Norske soldater ROMFORSKNIN har G vært i Afghanistan Satellittsatsning skafem år. Politikerne i per tvil om Svalbards grer ingenting. sideandemilitariserte status 16. side 42 LØSSALG KR SKOGEN TØMM ES Sjeldne arter er storindustri. Men snart det ikke flere dyr er igjen. 29 kgrunn], miljø, ba analyse debatt, politikk,, kultur, kolen [nyheter Hip hop-s var ikke hop Tidlig hip som vi tror. k på veien så politis e som en Hydrogen ilen gir ikke Det begyntside 50 Hydrogenb enn. lipp festkultur andre uts blir den n vann. Me SIDE 42 lønnsom? Pass opp! allianse. Vi har kompetanse og folk. Gjennom opplysningsarbeid og bred motstand skal våre medlemmer bidra til å presse for et norsk veto mot tjenestedirektivet. Landsmøtet skal brukes til debatter og skolering om temaet, og til sammen skal dette markere starten på en ny offensiv mot direktivet. Og hvordan ligger dere an? Alle sier EU-saken er død for tiden. En viktig grunn til at den forblir død er den sterke nei-vinden i befolkningen. Og den kommer ikke av seg selv. Jo sterkere Nei til EU, jo sterkere vil denne vinden være. Vi trenger derfor flere medlemmer, både aktive og passive. Det er mange EØS-slag fremover. Av Torgeir Knag Fylkesnes MENING Frida No ER me drøm s-biskop Henter ek lsett har Gunnar Ståfra Ramosl fått et kal bidra på å Horta om SIDE 6 Øst-Timor. [nyheter, kultur, SKJULT Norge boistøtte offisielt kotter Ha gir penger mas, men likevel. side 6 politikk, debatt, analyse, miljø, Ny tid avslø RER siden fem årttet mot L: For re n SPESIArdens blikk å ser verde var ve gtårnene. N e tvillin edes ut. Sid annerl side 26 regjeringens 10-punktsplan mot sosial dumping, representerer dette en frontkollisjon med tjenestedirektivet. Vi mener veto er uunngåelig. Vi legger maksimalt press på SV, Sp og fagbevegelsen for å få dette frem. Hvilket press da? Vi oppfordrer alle fylkeslag i SV til å følge Soria Moria og kreve veto. Helt konkret, hvordan vil folk flest oppleve tjenestedirektivet? Man vil få billigere malere og rørleggere, men prisen for dette er at kollektive avtaler og lønnsvilkår for vanlige folk blir svekket. Hva er Nei til EUs rolle oppi alt dette? Det er ingen direkte sammenheng å være mot EU og være mot tjenestedirektivet. Mange ja-folk er mot tjenestedirektivet. Vi må forme en bred NuMME august 200 R 33 / 54. årg6 ang Lars Sven im om Dag Herbjør rakne Erik Solhe shid ser Pakistan Ahmed Ra GJØR CO Miljøaktiv MEBACK ubehageligist Al Gores tar verden e sannheter med sto rm. Norge s tungtva elger nn side 42 Dag Herbj mer om Marit O. ørnsrud ber UD Beirut Shah M. Bromark om slø rydde opp Rais om r totalitæ og sex re regim bakg er runn] LØSSAL G KR 29 VEIEN TIL Verden har FRED Her er eks problemer. forslag til per tenes løsninger side 16. Få ny tid rett hjem spar penger! Siden 19 tungtvan 88 har norsk Tungtvan n foregått i deeksport av av atom n kan brukes t skjulte. nå full åpvåpen og eksp i utviklingen ministere enhet av finanerter krever sn. Side bc Regjeringen kan å ta statsborgersknå gå til sak for landsmenn. Side apet fra nye 6-7 Bestill på eller tlf (09 16) bc bc 0211 Ja takk, jeg vil abonnere på ny tid! Ordinært abonnement 3 mnd 6 mnd 1 år kr 290 kr 540 kr 980 Løper automatisk inntil abonnementet sies opp. Ordinært abonnement 1 år kr mnd kr mnd kr 290 Svarnummer Oslo Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Underskrift: Venstre om 0406

8 Libanon Libanon Ns Fredsstyrker et skritt mot rettferdig fred? Etter Israels krig mot Libanon har FNs fredsstyrker kommet i søkelyset. SV var med å vedta å sende bidrag til UNIFIL styrken i Libanon og vårt parti vil trolig stå ovenfor flere slike valg i tiden fremover. Er fredstyrker alltid et bra tiltak? Er FNs fredstyrker et skritt mot rettferdig fred? Venstre Om tok en prat med SVs forsvarspolitiske talsmann Bjørn Jacobsen og SVs utenrikspolitiske talskvinne Ågot Valle for å få svar. SV har gjennom regjeringen støttet norsk deltakelse i FNs fredsbevarende styrker i Libanon. Nylig har Norge stilt soldater til disposisjon til en eventuell FN-operasjon i Sudan. Er FNs fredsstyrker et konstruktivt tiltak for å skape fred? Bjørn Jacobsen (BJ): FN er verdens største fredsoperatør. Fordi SV ønsker at Norge skal være et land som aktivt støtter fredsarbeidet internasjonalt er det viktig at Norge støtter initiativ som kan bidra til fred. FNs fredsstyrker vil aldri kunne skape fred alene, men de er likevel et viktig tiltak for å stabilisere en situasjon og gi rom for politiske forhandlinger som kan føre til fred. I mange situasjoner er FNs fredsstyrker en forutsetning for å skape politisk handlingsrom og dermed skape håp om fred. Ågot Valle (ÅV): FNs fredsstyrker er et av instrumentene det internasjonale samfunn har for å kunne gripe inn i voldelige konflikter. Jeg tror at FNs fredstyrker er et konstruktivt tiltak fordi det er tydelig signal om at verdenssamfunnet ikke godtar at sivilbefolkningen skal fortsette å lide under en væpnet konflikt. Når overgrep som Israels krigføring mot Libanon finner sted, må det internasjonale samfunn, og Norge, ta ansvar. BJ: I de senere årene har Norges engasjement i FNs fredsstyrker vært veldig lite. Hovedårsaken til dette er Bondevikregjeringene. Ingen pratet mer om FN enn Bondevik, men nesten alle de norske blå hjelmene (FNs fredsstyrker red.) forsvant under hans styre. Den rød-grønne regjeringen har startet jobben med å snu denne trenden og vil fortsette arbeidet med å styre Norge tilbake på FN-sporet. I Soria Moria står det klart at regjeringen vil øke deltakelsen sivilt og militært i FN-operasjoner og øke Norges bidrag til konfliktforebygging, fredsmekling og fredsbygging. FNs fredsstyrker har, blant annet, blitt kritisert for å kun bevare status quo. Etter utplassering kan de stanse konflikten, men det betyr ikke at fredsstyrker i seg selv skaper en varig fred. Hvordan kan man sikre at en FN-operasjon blir en suksess og fremmer fred? BJ: Det er en myte å tro at bare man sender soldater inn, løser FNs fredsstyrker Fredsbevarende soldater er bare en av mange metoder FN bruker for å redde kommende slektsledd fra krigens svøpe, som det heter i FN-pakten. FNs fredsstyrker kan kun utplasseres når begge stridende parter godkjenner deres tilstedeværelse og at landet hvor de skal inn ønsker dem velkommen. FNs fredsstyrker blir vanligvis utplassert etter vedtak i FNs sikkerhetsråd, men det finnes unntak hvor initiativet til utplassering av styrker har vært tatt opp i FNs general forsamling. tallet på FN-personell i fredsoperasjoner er oppe i , men med operasjonen i Libanon og forventede operasjoner bl.a. i Sudan kan tallet øke til Siden 1945 har Norge deltatt i 21 av FNs fredsstyrker operasjoner. Mer enn norske militære og 750 politibetjenter har deltatt i disse operasjonene. Per 31. juli 2006 hadde Norge 78 soldater i FN-tjeneste. Med deltakelsen i UNIFIL vil dette tallet øke til 178. i tillegg til deltakelse i FNs fredsstyrker deltar Norge i 3 NATO ledede operasjoner og en internasjonal militær operasjon. Kilde: FN-sambandet FNs departement for fredsbevarende styrker (DPKO) index.asp og Norgesportalen Mer informasjon: Forsvarsdepartementet: Norske bidrag til internasjonale operasjoner første halvår p /bn.html det alle problemer. Formålet til FNs fredsstyrker er å understøtte politiske løsninger. Jeg tror at for å sikre at en fredsstyrke skaper gode rammebetingelser for fred må fredsstyrken ikke bare fokusere på militære løsninger, men også på humanitær hjelp og gjenoppbygning. Nasjonsbygging, støtte til demokratisk utvikling, skole, helse, nasjonal hær og politi er alle viktige biter på veien mot rettferdig fred. ÅV: FNs fredsstyrker er ikke det viktigste bidraget det internasjonale samfunnet har for å skape fred. Å sende inn fredsstyrker er et lite, men viktig, bidrag. Politiske prosesser og langsiktige prosesser er det viktigste. Nylig snakket jeg med Indonesias president Susilo Bambang Yudhoyono. Han er en meget klok mann som sa at verden må slutte å tro ensidig på militære løsninger. Det er jeg helt enig i. Likevel deltar både Indonesia og Norge i fredsstyrker. Det er fordi vi tror at vi må opprette et klima for forhandlinger og minke lidelsene for lokalbefolkningen. Deretter kan man forsette det langvarige arbeidet for å skape politiske løsninger som fremmer en rettferdig fred. Selv om det var en UNIFIL styrke tilstede i Sør-Libanon greide den ikke å avverge Israels krig mot Libanon. Kan den nye UNIFIL styrken spille en annen rolle enn den forrige? ÅV: Som mange vet hadde vi i SV bekymringer i forhold til å sende en ny UNIFIL styrke til Libanon. Forutsetningen for å støtte en ny UNIFIL styrke er å sikre sivilbefolkningen, begrense deres lidelser og støtte de politiske prosesser som har som målsetning å skape fred. Norges bidrag til UNIFIL styrken skal vare i 6 måneder, så skal den opp til vurdering. Dette gir en sikkerhet om at vi følger prosessen nøye og sørger for at vi kan stå inne for UNIFIL styrkens handlinger. BJ: En av hovedforskjellene fra nå og tidligere er at den nåværende UNIFIL styrken er større enn den forrige. Det er også flere land involvert. Med såpass mange land til stede og såpass stor variasjon i landene som deltar i styrken, vil det være vanskeligere for Israel å invadere på nytt. ÅV: Den nye UNIFIL styrken har også et sterkere mandat som er bedre tilpasset den nye situasjonen. Det nye mandatet vil gjøre det mulig for sivile å bidra. For eksempel kan norsk folkehjelp nå gå inn og rydde de hundretusen klasebombene Israel slapp i slutten av krigen. Libaneserne trenger beskyttelse fra de udetonerte klasebombene, og før de fjernes kan man ikke snakke om at libaneserne har fått sikkerheten tilbake. BJ: Fortsatt tilstedeværelse er også et viktig poeng. Selv om ikke UNIFIL styrken greide å stanse Israels aggresjon kunne de i det minste være objektive vitner på hva som egentlig foregikk. I debatten om å sende FN styrker til Libanon var mandatet til fredsstyrken en sentral del av debatten. Hvorfor er mandatet til FN styrker av så stor betydning? ÅV: Det sentrale for SV var at mandatet skulle bygge opp om den Libanesiske regjeringens suverenitet. Det kunne ikke være et mandat som betød at FN styrken fortsatte der hvor Israel sluttet. Mandatet måtte gi ansvaret for veien videre til Libanons regjering. For SV var det helt nødvendig at Libanon ønsket fredsstyrken. BJ: For SV var det veldig viktig at det ble en såkalt kapittel 6 styrke. Altså at fredstyrkens mandat var å være fredsbevarende, og ikke fredsopprettende altså en kapittel 7 styrke. Hovedforskjellen er at en fredsopprettende styrke går inn i konflikten og aktivt prøver å skape fred ved kamphandlinger. Mandatet til UNIFIL sier at fredsstyrken har et fredsbevarende oppdrag, men ved Lokale libanesere i Ebel Es Saqi i Sør-Libanon i samtale med Norbatt-offiser i Foto: Arne Flaaten aktivt angrep mot styrken, eller aktiv hindring fra å utføre sitt oppdrag skal UNIFIL kunne forsvare seg. ÅV: Samtidig sier mandatet til UNIFIL-styrken gjør det helt eksplisitt at det ikke er FN som har ansvaret for å avvæpne Hizbollah. Det er og skal være Libanon sitt ansvar. Hizbollah har en sterk stilling i sør- Libanon. Hvis FN styrken hadde fått et mandat for å avvæpne Hizbollah ville det vært en krigserklæring fra FNs side! FN ville dermed fortsatt Israels misjon med avvæpning av Hizbollah og FN styrken ville dermed underbygget Israels krigshandlinger. Selv om SV ikke støtter Hizbollah, ser vi helt klart deres rolle i Libanon og i fredsprosessen. Skal det bli en rettferdig og langvarig fred må Hizbollah inkluderes i dialog. Norge har stilt styrker til disposisjon for en eventuell FN styrke i Sudan. Hvorfor støtter SV at Norge sender styrker til Sudan? BJ: Et hovedpoeng for meg er at Norge skal hjelpe de fattige landene og menneskene istedenfor å rydde opp i USAs folkerettsstridige kriger. SV har lenge vært bevisst på at det er i Afrika det er mest nød og fattigdom. UNIFIL-styrken til Libanon er veldig viktig, men det er først og fremst i Afrika folk trenger hjelp. Millioner av mennesker har dødd i konflikter i Afrika og det internasjonale samfunnet kan ikke sitte og se på. Det er svært viktig at Sudan ikke blir et nytt Rwanda! ÅV: Situasjonen i Sudan er kritisk. FNs nødhjelpskoordinator Jan Egeland advarer til stadighet om at en humanitær katastrofe truer og dette må vi politikere ta på alvor. Nå har ikke FN fått lov av Sudan til å gå inn i konflikten, men hvis Sudan åpner for dette, er det viktig at FNstyrken er parat og klar til utplassering på kort tid. Det er derfor et veldig viktig signal at Norge stiller styrker og personell til disposisjon. Norge har kapasitet nok til å bidra og dermed skal vi også ta ansvar. Samtidig kan vi ikke støtte alle fredstyrker. Hvis mandatet er feil slik at FNs fredsstyrker kan bli oppfattet som på stormaktenes side, kan fredsstyrker virke mot sin hensikt. Ved et slikt tilfelle skal SV si ifra om at Norge ikke bør delta. BJ: Det kan bli aktuelt med fredsopprettende styrker hvis situasjonen i Sudan forverres ytterligere. Fredsstyrkene til den Afrikanske Union har vist seg for underbemannet og har derfor ikke lykkes i sitt oppdrag. I slike situasjoner kan FNs fredsstyrker være et viktig tiltak for å stabilisere situasjonen og starte en reell fredsprosess. Selv om vi i SV har en sunn skepsis til fredsopprettende styrker, må vi huske på at hvis folkemord truer har FN rett til intervensjon etter folkeretten. ÅV: For at SV skal gå inn for en kapitel 7 styrke, må en slik fredsopprettende styrke være svært godt forankret i partiet, i FN og i henhold til folkeretten. Det er viktig at SV er kritiske og har en sunn skepsis til fredsopprettende styrker, men samtidig må vi ikke utelukke at det kan finnes situasjoner hvor fredsopprettende styrker kan være nødvendige. Finnes det forbedringspotensiale for FNs fredsbevarende styrker? ÅV: Et konkret tiltak som vil kunne forbedre arbeidet til fredsstyrker er en bred internasjonal implementering av resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet som FN vedtok for seks år siden. Resolusjon henstiller at kvinneperspektivet skal inn i alle fredsprosesser og sier at FNs medlemsland skal sikre økt representasjon av kvinner i fredsarbeid og fredstyrker. Vår regjering har utarbeidet en handlingsplan på hvordan vi skal jobbe for implementere resolusjonen. Norge er og skal være en ledende nasjon på dette området. I tillegg til viktige bidrag i fredsforhandlinger kan økt kvinneandel også forbedre kvaliteten på fredsstyrkenes arbeid. For eksempel ved å heve terskelen for at soldater overgriper seg mot kvinner og barn (slik som i Kongo og Costa Rica skandalene). Slike overgrep skader fredsstyrkenes legitimitet og hindrer lokalbefolkningens tillit til at fredsstyrkene jobber for deres sikkerhet. BJ: Tillitsaspektet er veldig viktig. Essensen i fredsstyrker er at de skal bygge opp om politiske prosesser og det krever tillitt fra lokalbefolkningen. Jeg var i Kabul våren 2005 og besøkte ISAF-styrken. Jeg så hvordan ISAF-styrken arbeidet, og at mange av soldatene gjorde en god jobb. Samtidig så jeg forbedringspotensiale på enkelte områder. For eksempel beholdt mange av soldatene solbrillene på når de snakket med lokalbefolkningen. Jeg tror at hvis de hadde tatt av seg solbrillene når de snakker med folk, så ville de oppnådd en annerledes kontakt. At fredsstyrkene har legitimitet i FN og Stortinget veldig viktig, men det viktigste er legitimiteten i lokalsamfunnene i de land hvor fredsstyrker er utplassert. Sammenlignet med andre land er Norge bidrag til FNs fredsstyrker små. Utgjør Norges bidrag en forskjell? BJ: Verden har for mange menn med maskingevær! FN trenger ikke bare flere menn med maskingevær eller jagerfly. For å kunne gi reelle bidrag for å starte en fredsprosess må FN fredsstyrker også ha sanitet, samband, etterretning, ingeniørstyrker, transport etc. Ja, vi skal bidra med militært personell, men vi bør hovedsakelig bidra med kompetanse. Dette er naturlig fordi vi som et lite land ikke kan stille med store troppestyrker. Bidraget fra Norge skal ikke være kvantitet, men kvalitet. ÅV: Norges bidrag er små, men ikke ubetydelige. Det er viktig å være tilstede og sikre at mange land stiller opp. Jo flere land som tar ansvar, jo sterkere står FN og FNs fredsstyrker. Som Bjørn påpeker krever fredsbygging mye mer enn kun militære bidrag. Det er her Norge kan spille en betydelig rolle. Det viktigste bidraget Norge kan gi er humanitær hjelp og støtte til politiske prosesser som fremmer rettferdig fred. Av Eugenia Tapia, politisk rådgiver 14 15

9 365 dager med Soria Moria Allerede før statsbudsjettet for 2007 ble lagt fram 6. oktober kan vi vise til mange saker der velgerne har fått uttelling for støtte og tillit til den rødgrønne regjeringa. Under følger noen overskrifter. Dette og mye annet kan du lese om på SVs nettsider under vignetten SV i Regjering på dens ettårsdag den 17. oktober! BARN, UNGE OG UTDANNING Mer penger til skolene Flere og rimeligere barnehageplasser Etterlengtet realfagssatsing Økt kvalitet i grunnopplæringen Rett til fedrekvote seks uker etter fødsel Ny rammeplan for barnehagene Miljøopprydding i barnehagene 60 millioner kroner til kompetanseløft for barnehagene Bygger 600 nye studentboliger Barnas Hus startes opp Oppfølgingsteam mot barne- og ungdomskriminalitet Sikring av det forebyggende barnevernet Økte midler til forskning 100 nye doktorgradsstillinger til universiteter og høgskoler Utdanner flere lærere 1 mrd. for å skape fortgang i opprustning av skolebygg Stanser privatskolene Valgfritt annet fremmedspråk Utvider ordningen med skikkethetsvurdering MILJØ Forvaltningsplanen sårbare områder skjermes mot olje Vefsna vernes En lang rekke nye friluftsområder Offentliggjøring av hemmelige miljørapporter 58 områder langs Vestfold- og Telemarkkysten vernet Miljøgebyr skal sikre særegen natur og kultur på Svalbard Styrket jordvern Birkelunden på Grünerløkka fredes som første kulturmiljø i by Gir 5,5 mill kr til friområdet Nedre Foss ved Akerselva Hovedøya i Oslofjorden er nå vernet Miljøopprydding i barnehagene Systematisk arbeid med frivillig vern av skog Stølsheimen landskapsvernområde utvida Nei til helikopterlanding i nasjonalpark Mer miljø inn i hytteområder Innsats for kulturminner Miljøpris til norske solceller Internasjonalt miljøvernsamarbeid, nytt femårsprogram Norge og Sør- Afrika 20 milliarder til ny fornybar energi Mer til miljørettet energiforskning Arbeidet med CO2-håndtering satt i gang Statoil og Shell lanserer gasskraftverk med CO2-rensing på Tjeldbergodden Startsignal for handlingsplan: Hydrogen som energibærer Tilskuddsordning for å begrense elektrisitetsbruk i husholdninger Styrking av belønningsordningen for kollektivtransport Økt vannkvalitet i to vassdrag ett i Østfold og ett i Rogaland Svovelfri anleggsdiesel fra 2009 Strengere krav til svovelinnholdet i skipenes drivstoff Opprydding av forurensa tomter Kjernekraft? Ikke tale om 4 millioner til utvidelse av Karlsvika friluftsområde i Tønsberg Klimagjennomgang av norsk lovverk Forbyr kvikksølv Regjeringen fjerner gift-drikkeflaske Økt satsing for et giftfritt Norge Startsignal til plan for 15 prosent økologisk Mer økologisk i landbruket Sterkere miljøsatsing i kommunene Bekjempelse av gyro Nye byggeforskrifter skjerper energikravene i nybygg Økt kontroll med vannutslipp Fortsatt midlertidig forbud mot hvitt fosfor Trygg deponering av giftslam ARBEIDSLIV En bedre arbeidsmiljølov Handlingsplan mot sosial dumping Likestilling av svangerskapspenger med sykepenger Opprettelse av likelønnskommisjon Ny kjønnslov i private ASA Rett til fedrekvote seks uker etter fødsel Lønnsoppgjørene 2006 i havn, hvor regjeringen bidro med 90 mill kr ekstra til lærerne Sekstimersdagen; forsøks- og forskningsvirksomhet planlegges Ferietillegget for arbeidsledige gjeninnføres Økt støtte til basiskompetanse i arbeidslivet Økt fagforeningsfradrag INTERNASJONALT Norske soldater ut av Irak Etiske retningslinjer settes ut i praksis Norge sier nei til EUs terrorliste Norge gir 300 millioner kroner til Afrikas Horn 240 millioner til oljesjokkfondet 100 millioner kroner til skolegang for barn i væpnede konflikter Solidaritetsavgift på fly Økt støtte til FN mindre til Verdensbanken Krever innsyn i skatteparadisene Norsk representasjonskontor på Gaza gjenåpnes Norge gir 89 millioner til gjeldslette i Mosambik Støtte til internasjonalt abortfond Norske soldater til disposisjon i fredsbevarende FN-operasjoner Norge gir 10 millioner kroner i nødhjelp til flomrammede i Etiopia 200 millioner mer til FNs nødhjelpsfond 500 mill kr til jordskjelvrammede i Pakistan Klare norske signaler mot liberalisering FNs tusenårsmål: Vaksinesatsing til 500 millioner fra Norge Utviklingspolitikken får venstredreiing 51 millioner kroner til kampen mot fugle- og humaninfluensa KULTUR Et løft for kulturen Kulturkort for ungdom Økt tilskudd til friluftsliv 1,2 mrd kr til idrettsformål Nasjonalt senter for kunst og kultur Innsats for kulturminner Birkelunden på Grünerløkka fredes som første kulturmiljø i by Historisk idrettssatsing til VM 2011 VELFERD OG RETTFERDIGHET Mer velferd i kommunene med 7,1 milliarder i økte inntekter i 2006 Bedre fordelingsprofil i skatteopplegget Likestilling av svangerskapspenger med sykepenger Rett til fedrekvote seks uker etter fødsel Seier for asylbarna Økt innsats mot fattigdom Enklere å stebarnsadoptere i partnerskap Ferietillegget for arbeidsledige gjeninnføres Én dør til velferd Gjennomslag for homoforskning Tiltak mot spilleavhengighet Fjerner skattefritak for private pensjonsspareordninger Overføringsflyktninger, integreringstilskudd for familiegjenforente gjeninnføres Forsøk med gratis kjernetid i barnehager Opprettelse av ventemottak Nye innkjøpsregler med sosial vinkling, til universell utforming Oppretter trainee-ordning for funksjonshemmede Økt kompetanse på vold og overgrep blant helseansatte 90 millioner for å hjelpe voldtektsofre Utvikling av nettportalen Gender i Norge Kutt i kontantstøtten Større bevilgninger til rusomsorg Lavere egenandel tak 2 Samlivskurs for homofile Tomtefestere får styrket rettighetene Mer til minstepensjonistene En mer edruelig gebyrpolitikk NÆRING, DISTRIKT OG EIERSKAP Differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnføres Etablerer seks sentre for innovasjon Etterlengtet realfagssatsing 20 milliarder til ny fornybar energi Mer til miljørettet energiforskning Arbeidet med CO2-håndtering satt i gang Statoil og Shell lanserer gasskraftverk med CO2-rensing på Tjeldbergodden Startsignal for handlingsplan: Hydrogen som energibærer Bredbånd til alle Nevekamp med ESA om hjemfall Nytt fag i entreprenørskap og bedriftsutvikling Bedre sporing av maten Økt satsing på næringsretta forskning og innovasjon Ny distriktspolitikk med plan for å utvikle attraktive småsamfunn 35 millioner til ny tresatsing Grønt reiseliv BaneTele sikret offentlig eierskap Styrking av det offentlige eierskapet Tiltak mot fiskefusk Tiltak mot uetiske meklere Marint innovasjonsprogram starter nå 850 mill kr. mer til bøndene i jordbruksoppgjøret Full stans i strukturkvoteordninga Felles transportovervåking med Russland Distriktsvennlig pressestøtte økes Tilskudd til utjevning av netteleien er økt Ny gjennomgang av konkurransepolitikken Åpne standarder i offentlig sektor Økt tilrettelegging for mobile gårdsslakterier Starter arbeidet med kriterier for nettolønnsskip AS-omdannelse av Avinor AS skal evalueres Oppretter rømmingskommisjon for oppdrettsfisk Økt satsingen på riksveg- og jernbanenettet Mer målrettet innsats for digital allemannsrett Styrket jordvern Innsats for kulturminner Stans i nedlegging av trafikkstasjoner Nettolønn for Hurtigruten KRIMINALPOLITIKK Styrket fengselsopplæring Fengselsbibliotek Bekjempelse av økonomisk kriminalitet Konfliktrådet styrket Handlingsplan for å få ned soningskøene Helsetjeneste i fengslene Økt opptak av aspiranter ved KRUS Hjelper innsatte ut i samfunnet Forbud mot tigging opphevet Sterkere innsats mot familievold SMÅTT OG STORT Økt åpenhet om partifinansiering Vinkvota økes Lavere priser og bedre flytilbud i Nord-Norge Bedre sikring mot ras inn i plan- og bygningsloven Penger til ubåtvraket ved Fedje Mehamn-etterlatte får erstatning Nei til politisk reklame Forbud mot lån via SMS Ekstra tilskudd til skianlegg på Spicheren Åtte millioner ekstra til ishall på Nærbø og Haugesund Tiltak mot forskningsjuks Utreder obligatorisk båtførerbevis Nasjonal handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet Fredning av Skibladner Arbeider for mindre oljekorrupsjon Regjeringen bidrar med oljevernutstyr og sykebiler til Libanon Forbedret offentlighetslov Staten tar grave-regninga ved arkeologiske undersøkelser