Sak 13/13 RESOLUSJONER

Transkript

1 Sak / RESOLUSJONER 1. Fristen for innsending av forslag til resolusjoner utløp onsdag. mars.. Innkomne forslag.. Redaksjonskomiteen ble oppnevnt av sentralstyret i møte 1. mars og sammensatt slik: Leder: Lars Peder Brekk Medlemmer: Anne Nora Oma Dahle Per Inge Bjerknes Bente Bondhus Ivar B. Prestbakmo Nils Ramsøy, repr. for Senterungdommen Wenche Rømma Flenstad, repr. for Senterkvinnene Sekretær: Maren Lunde mlu@stortinget.no. Sentralstyret har anledning til å fremme forslag til resolusjoner etter overnevnte frist, men senest i sitt møte torsdag. april.. Redaksjonskomiteens leder orienterer landsstyret torsdag. april om komiteens foreløpige vurderinger av de innkomne forslagene.. Det gis åpning for at landsmøtet i særskilte tilfelle også kan ta opp til behandling nye forslag til resolusjoner. Ny forslag må være levert til dirigentbordet senest fredag. april kl Redaksjonskomiteens innstilling og forslag til resolusjoner fra landsmøtet omdeles i landsmøtesalen senest fredag. april kl Landsmøtet tar fredag ettermiddag stilling til hvilke resolusjoner som skal tas opp til realitetsbehandling lørdag og søndag.. Endringsforslag kan fremmes direkte overfor landsmøtet ved behandling av hver enkelt resolusjon. Det tas forbehold om endringer i punkt - som følge av landsmøtets behandling av forretningsorden.

2 INNKOMNE RESOLUSJONSFORSLAG LANDSMØTET 1. Resolusjonsforslag fra Østfold Senterparti: La ikke norsk skogbruk råtne på rot Norsk skogbruk og treforedlingen i landet står på kanten av en alvorlig økonomisk krise. Tømmerprisene går ned, flere treforedlingsbedrifter har blitt nedlagt, og mange sliter økonomisk. Permittering av ansatte blir varslet. Vi blir derfor helt avhengig av eksport av tømmer. Lønnsomheten i skogbruket er så dårlig at mye hogstmoden skol ikke blir hogd, men heller blir stående i skogen og råtner på rot. Dette er svært dårlig utnyttelse av den viktige skogen vår. Prisen på virke til bioenergi er så lav at skogbrukeren ikke får dekket sine driftsutgifter tross statlig tilskudd på kr.,- pr. løse m masse. Fortsetter dette vil regjeringens store satsing på produksjon av fornybar og Co-nøytral energi stansehelt opp. Ingen ønsker å måtte betale for å levere biovirke. Regjeringen må derfor straks igangsette tiltak for å hjelpe Norsk skogbruk over krisen med ekstraordinære tiltak slik at bedrifter ikke blir lagt ned og at det fortsatt skal være lønnsomhet i å ta ut skog og biovirke i Norske skoger.. Resolusjonsforslag fra Østfold Senterparti: Behov for spissere realfagssatsing For de aller fleste er det selvinnlysende at kunnskap og ferdigheter på høyere nivå forutsetter grunnleggende kompetanse. I kunnskapsløftet er en slik tenkning også forutsatt, i alle fall i teorien. Men i praksis fungerer ikke de gjennomgående fagplanene, og elever på høyere klassetrinn mangler de basiskunnskapene de trenger for å få utbytte av undervisningen, særlig innen realfag. Senterpartiet mener derfor det er behov for en spissere realfagssatsing i den norske skolen. Norge skårer høyt internasjonalt på lærertetthet og krone vi bruker pr. elev. Ressursinnsatsen burde ført til enda bedre resultater, og Senterpartiet mener det er behov for en gjennomgang av progresjonen fra klassetrinn til klassetrinn. Noen eksempler fra realfagene: Under halvparten av elevene som går ut av tiende klasse behersker den lille gangetabellen. Få kan dividere flersifrede tall på hverandre uten bruk av lommeregner. Meget få kan utføre de fire regneartene på brøker. Mange er usikre på omregning mellom måle-enheter så som centimeter til meter, milliliter til liter, hekto til kg osv. Bare et lite mindretall har grunnleggende kunnskap om hvordan atomer er oppbygd. Meget få har lært seg definisjoner av grunnleggende biologiske begreper, så som «enzym» eller «økosystem». Meget få har kunnskap om hva elektrisitet egentlig er. 1

3 Trass i at virkeligheten er slik, forutsetter fagplanen i realfagene ved videregående skole at eleven behersker disse og en lang rekke andre ferdigheter. Dette fører uunngåelig til at møtet med videregående blir meget tøft for mange elever. Resultatet er svakere læringsutbytte og at altfor mange stryker eller dropper ut. Senterpartiet vil derfor ta grep for en mer målrettet realfagssatsing. Senterpartiet vil: At fagplanene i grunnskolen konsentreres om færre emner som gir elevene nødvendige og godt innlærte basiskunnskaper de kan bygge videre på. Redusere bruk av hjelpemidler i undervisning og på eksamen, slik at elevene tilegner seg og benytter basiskunnskapene på et mest mulig selvstendig grunnlag. At timetallene for de ulike fagene oppfylles på den enkelte skole. Videreføre «Ny giv» for å forenkle overgangen mellom grunnskolen og videregående skole.. Resolusjonsforslag fra Akershus Senterparti: Matvaresikkerhet er nasjonal sikkerhet jordvern må grunnlovsfestes Verdens matproduksjons balanserer på en knivsegg. Fruktbar matjord er en global mangelvare som stadig stiger i verdi. Reduksjon av Norges knappe dyrkbare mark fjerner oss fra målet om selvforsyning med basismatvarer og øker vår avhengighet av matimport og vår bruk jord i utlandet øker. Nedbygging av egen matjord er et overgrep mot bærekraftig utvikling og mot framtidige generasjoner, og reduserer vår grunnleggende nasjonale beredskap ved mulige kriser. Klimaforandringene endrer forutsetningene for matproduksjon over hele kloden. Dagens rasering av matjorda vil få store konsekvenser for livsvilkårene for våre etterkommere. Regjeringen har siden 0 nådd målet om å halvere arealet dyrket mark som blir nedbygd totalt. Omdisponering grunnet vei- og jernbaneutbygging er % lavere enn fagetatene selv hadde beregnet de siste fire årene. De siste tilgjengelige tallene fra viste det laveste tallet for omdisponering siden 10; dekar. Bremset nedbygging er imidlertid ikke tilstrekkelig for Senterpartiet. Kraftigere virkemidler må til, og Senterpartiet ønsker en nullvisjon for å forhindre ødeleggelse av matjord. Senterpartiet mener at jordvern må grunnlovsfestes gjennom en endring av 1 b. Bevaring av matjord er en overordnet prinsipiell nasjonal verdi som krever forankring i grunnloven. I tillegg kreves konkrete grep i annen lovgivning og økonomiske virkemidler. Senterpartiet vil at: - omdisponering av dyrka mark kun skal skje for nasjonalt viktige samfunnsinteresser - jordvern vektes tyngre i planprosesser. Ved samferdselsprosjekter med sterke jordvernkonflikter må de vanskeligste alternativene utelukkes ved starten av planleggingen. - ved nødvendige samfunnsmessige utbygginger må nedbygging av matjord kompenseres og/eller flyttes slik at matproduksjonen opprettholdes. - dyrka mark sikres samme vern som naturvernområder, og sterkere vern enn utmark i pressområder. - Nydyrking skal stimuleres

4 Resolusjonsforslag fra Sigmund Andersson, delegat Akershus Senterparti: Nordbanen Gjøvik og Hønefoss i NTP Både bygging av intercitynett og planlegginga av høgfartsnettet må påskundast i revideringa av NTP. I den samanhang må ein ta for seg Nittedalsbanen, ei utbygging av dobbeltspor gjennom Nittedalen og ny bane herfra mot Hønefoss. Ein slik bane vil gi akkurat dei same gode effektene som ein ringeriksbane kva gjeld reisetid til Bergen, men vil også gje ei vesentleg forbetring for godstransporten mot Bergen og Hønefoss, muliggjøre raske tog Hallingdal-Oslo-Drammen, og muliggjøre intercitytrafikk mot Gjøvik, Hadeland og Ringerike. Med dette får en flytta mye trafikk ut av Oslo, og en får spredd utbyggingspresset fra det lavereliggende austlandsområdet utover mot nord og vest. Hallingdal, Ringerike, Hadeland og Toten blir liggende i pendleravstand til til Oslo, og med ei videre utbygging Gøvik-Moelv vil en få et velfungerende samband for transport og reiser direkte mellom nord, vest og sør uten å kjøre gjennom Oslo. Dette vil både redusere press og forureining i Osloområdet, og det vil skape vekst i meir perifere område. Økonomien i forslaget er allerede reikna på av seriøse aktører, og med ein prislapp på rundt åtte milliarder vil ein både spare inn Ringeriksbanen, vedlikehaldet på ein utslitt del av Gjøvikbanen og mykje vedlikehald og utbygging av vegnettet i området. I tillegg kjem dei samfunnsmessige innsparingene ved press som fordeles vekk fra tettbygde område og jordbruksområde på resten av Austlandet.. Resolusjonsforslag fra Sigmund Andersson, delegat Akershus Senterparti: Ålgårdbanen Ålgårdbanen er truleg den plassen ein kan få mest kollektivtrafikk for kvar krone I Noreg. Banen ligg der, og all naudsynt grunn er allereie i jernbanens eige. Det einaste ein treng er forbetring av sjølve banen med nye sviller og kjøreledningsanlegg og slikt, samt nye plattformer. Men denne lille investeringa vil ein få eit godt jernabanetilbod til tettstadene Ålgård og Figgjo, som er bortimot dei einaste tettstadene på Jæren som kan vokse utan å ødelegge matjord. Det går dessutan med dagens ruteopplegg tog frå Stavanger som snur på Ganddal, stasjonen der Ålgårdbanen går frå. Det vil altså seie at tilpassing av ruteopplegg på dagens jærbane er uproblematisk. Det heile bør kunne gjennomførast i løpet av kort tid, sidan det meste av planprosesser er unødig i og med at banen allereie er der.

5 Resolusjonsforslag fra Oslo Senterparti: Bolig for alle Senterpartiet mener at Norge må føre en offensiv boligpolitikk, og også dem med lavere inntekter og liten egenkapital må skaffe seg egen bolig. Alle trenger et hjem. I byene har man særskilte utfordringer knyttet til at ulike inntektsgrupper skal bo og fungere sammen på et relativt begrenset geografisk område, og at etterspørselen driver prisene opp. Høy befolkningsvekst, lav rente og god tilgang på lån har bidratt til at etterspørselen etter bolig har vokst gjennom flere år. Samtidig som etterspørselen har økt, har boligbyggingen sakket akterut. Det har ført til at verdistigningen på boligeiendom er seksdoblet siden begynnelsen av 10-tallet. Gjennomsnittlig OBOS-leiligheter har om lag sjudoblet seg i verdi i perioden. I dagens deregulerte marked mener Senterpartiet det er behov for å bruke Husbanken som et instrument i en sosial boligpolitikk. Dette må ikke bare omfatte særlig vanskeligstilte grupper, men ta høyde for at en stor del av befolkningen får problemer med å komme seg inn på boligmarkedet om prisveksten skal fortsette. Husbanken kan sørge for gunstige lånevilkår med lang nedbetalingstid der dette er nødvendig for at vedkommende i det hele tatt skal kunne ta opp lån. Husbankens utlånsramme bør økes fra til minimum milliarder kroner. Senterpartiet vil styrke og satse på Husbanken som det viktigste boligpolitiske redskapet og mener man må gjenerobre bankens sterke rolle som den viktigste nybyggingsbanken. I tillegg bør Husbanken tilføres ytterligere milliarder årlig som kan settes inn som tilskuddsmidler for bygging av flere ungdomsboliger og ikke-kommersielle utleieboliger i samarbeid eller i regi av boligbyggelagene, stimulering av bygging av flere boliger tilpasset eldre, utbedringstiltak i eksisterende bebyggelse for å bedre tilgjengeligheten og tiltak for energieffektivitet. Senterpartiet har alltid stått for en sterk utjamningspolitikk, også i byene. En sosial boligpolitikk vil ikke minst ha betydning for unge som skal inn på boligmarkedet og for enpersonshusholdninger. En god boligpolitikk betyr enormt mye for hvert enkelt menneskes økonomi, trivsel og følelsen av trygghet i landet vårt. Senterpartiet vil ta dette ansvaret.. Resolusjonsforslag fra Oppland Senterparti: Invester mer av oljen i fastlands-norge Med funnet av Ekofisk i 1 startet det norske oljeeventyret. Petroleumsvirksomheten har hatt mye å si for økonomisk vekst, og for finansieringen av det norske velferdssamfunnet. Verdien av Statens pensjonsfond utland var i på over.00 milliarder kroner og er i dag verdens største nasjonale

6 investeringsfond. Oljeeventyret har gitt en historisk økonomisk opptur for Norge, men vi ser at industri som ikke er knyttet til olje- og gassnæringa sliter. Senterpartiet vil ta hele Norge i bruk, og vi ønsker å begrense todelingen av norsk økonomi - mellom olje- og gassrelatert virksomhet og annen næringsvirksomhet. Stimulering og styrking av næringslivet i fastlands-norge er avgjørende for den framtidige verdiskapingen. Vi trenger en aktiv næringspolitikk! Landbruket har tradisjonelt vært bærebjelken for både sysselsetting, bosetting og verdiskaping i mange regioner. Regjeringen ønsker økt matproduksjon i Norge. Da må man også sørge for at de som produserer maten sikres gode rammevilkår og økte inntektsmuligheter. Samtidig er skognæringa under svært sterkt press. Landet står i fare for å miste viktige industriarbeidsplasser og avgjørende avsetningsmuligheter for skogsvirke. Små og mellomstore bedrifter preger næringsstrukturen i store deler av landet. Vi må sørge for at disse får gode rammevilkår gjennom å fjerne skatt på arbeidende kapital, og gjennom å sørge for god infrastruktur gjennom bredbånd, vei og jernbane. Det har lenge vært et mål å gjøre høykostlandet Norge til et av verdens mest nyskapende land. Samtidig er innovasjonstakten i næringslivet ikke høy nok. Lav forsknings- og utviklingsaktivitet, spesielt i næringslivet gjør at vi må se på nye tiltak som gjør det mer attraktivt for bedrifter å investere i kunnskap og innovasjon. Det er helt nødvendig for å kunne konkurrere i et globalt marked. Senterpartiet vil investere mer av oljepengene i fastlandsøkonomien gjennom: Tidenes investeringspakke i infrastruktur som vei, bane, bredbånd, kraftlinjer, vann og avløp Bedre rammevilkår for små- og mellomstore bedrifter gjennom forenkling og skattegrep Å legge til rette for økt forskning og utvikling i næringslivet Jordbruksoppgjør som gir bøndene et inntektsløft og utjevner inntekstgapet til andre sammenlignbare yrkesgrupper. En tiltakspakke for skognæringa som innebefatter økt kapitaltilgang, mer forsknings- og utviklingsmidler og bedre transportbetingelser.. Forslag til resolusjon fra Buskerud Senterparti: Helse i alt vi gjør, gir år til livet og liv til årene Alle mennesker har et selvstendig ansvar for eget liv og helse. Senterpartiet mener at frie mennesker som får tillit, tar ansvar. Trygge nærmiljø og opplevelse av fellesskap er avgjørende for et godt liv og kommunene har et spesielt ansvar for å bidra til trygge og gode nærmiljø.

7 Senterpartiet prioriterer folkehelsearbeidet høyt og vil gjennom solid kommuneøkonomi legge grunnlaget for aktivt folkehelsearbeid. Sterk satsing på forebyggende arbeid i barnehager, skole, SFO, i ungdomsarbeid og i forhold til livsstilstiltak for den voksne og aldrende befolkningen vitner om at alle skal få mulighet til å leve aktive og gode liv. Kommunene skal gjennom samfunnsplanlegging og gjennom individrettede tiltak gjøre det lett å velge en helsefremmende livsstil. I forhold til spesielt utsatte grupper innen fysisk og psykisk helse så har kommunene et spesielt tilretteleggingsansvar. Senterpartiet vil ha Frisklivssentraler i alle kommuner. Arbeidet skal preges av lav terskel og høyt faglig miljø. Senterpartiet vil ta i bruk de gode erfaringene som finnes på området som grunnlag for videre folkehelsearbeid. Senterpartiet ønsker å kvalitetssikre folkehelsearbeidet med forskning. Senterpartiet mener folkehelsearbeidet kan styrkes ved at kommunene deltar i nettverk. I det daglige arbeidet skal det være et samspill mellom det offentlige, det private og de frivillige organisasjonene. Samspillet mellom alle aktørene er grunnlaget for et godt og variert folkehelsearbeid. Kommunene skal være med å tilrettelegge, samtidig som de andre aktørene skal verdsettes og være aktive bidragsytere til det daglige folkehelsearbeidet. Frivillig sektor skal ha en sterk rolle ved gjennomføring av folkehelsetiltak. Det faglige og det politiske ansvaret skal ligge på kommunene. Senterpartiet vil som hovedregel kreve aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere. Med et godt utbygd frisklivstilbud i alle kommuner legges det godt til rette for et slikt krav. Mulighet for god oppfølging av sosialhjelpsmottagere skjer gjennom et godt utbygd nett av Frisklivssentraler. Senterpartiet er glad for at ny Lov om folkehelsearbeid () slår fast at kommunene ved kommunestyret har ansvar for kommunenes forebyggende helsearbeid. Staten har gitt en helt klar føring der politikerne har ansvaret for å prioritere folkehelsearbeid. Det synliggjør verdien av forebyggende helsearbeid. Forebygging er billigere enn å behandle pasienter og aktive liv gir grunnlag for gode og lange livsløp. Lovfesting og trykk på det lokale ansvaret understreker Senterpartiets grunnholdning til at livet leves lokalt og at tilrettelegging skal ta utgangspunkt i de lokale forholdene.. Utkast til resolusjon til resolusjon fra Oppland, Telemark og Buskerud Senterparti: Nå trengs nye virkemidler som gir lønnsomhet i skogbruk og treforedlingsindustri Norsk skogbruk bruk av skog representerer store muligheter for verdiskaping og for å kunne produsere klimavennlige produkter basert på grønt karbon. Skogressursene vil spille en avgjørende rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet og for å utvikle en sterk bioøkonomi. Den dagsaktuelle situasjonen for skogsindustrien i Norge er imidlertid kritisk. For mange produktområder er kompetanse- og utviklingsmiljøet helt i toppklasse, men den økonomiske utviklingen i Norge og verdikjedens rammebetingelser gjør at utnyttelsen og verdiskapingen reduseres. Utviklingen innenfor produksjon av cellulose, tremasse, papir, kartong, plater

8 (treforedlingsindustrien) er så dramatisk negativ at hele den industrielle etterspørsel etter skogsvirke kan bli borte i store deler av landet. Den negative utviklingen som nå skjer, rammer distrikter med få alternative arbeidsmuligheter så vel som kommuner med stor avhengighet av hjørnestensbedrifter i skogsindustrien. Det er sterk innbyrdes avhengighet mellom skogbruket, skogentreprenørene, transportørene og de ulike deler av industrien. Hvis et ledd har problemer, rammes hele verdikjeden. For skogbruk og treforedling er situasjonen nå så alvorlig at vi må altså tenke på samme måte som vi tenkte på skipsfarten: «Norge uten skipsfart er ikke Norge» - «Norge uten skogbruk og treforedling er ikke Norge.» For skipsfarten ble det etablert tre nye ordninger i milliardkronersklassen, nemlig lånefinansiering og garantier til skipsverftene, nettolønnsordning til sjøfolka over statsbudsjettet og null-skatt på overskuddet i rederiene. For skogbruk og treforedling må vi tenke både kortsiktige og langsiktige tiltak, samt gamle og nye tiltak. Grundig gjennomgang og forsterkning av eksisterende virkemidler hvor reduksjon i transportkostnadene gjennom bedre infrastruktur (veg, bane, kai) er blant det viktigste. Nye tiltak er økt statlig, finansiell innsats ved investeringstilskudd, langsiktig, rimelig risikolån, og eierkapital samt bruk av CO-avgift på svart karbon for å øke lønnsomheten ved bruk av grønt karbon. Dette blir svært krevende å få gjennomslag for. Derfor består det politiske arbeidet i hvordan gjør vi det nødvendige realistisk. Dette krever at næringa og Senterpartiet har en felles forståelse av hvor radikalt nytt vi må tenke for å skape framtidstro. Husk: Stor krise gir store muligheter.. Resolusjonsforslag fra Telemark Senterparti: Et enklere og nærmere NAV! Senterpartiet vil at folk skal oppleve staten som en medspiller, ikke minst i sårbare faser av livet når de trenger det som mest. Innbyggerne skal ikke møte unødig byråkrati når de henvender seg til det offentlige. Forvaltningen må sette enkeltmennesket i fokus. Regjeringen har gjort forbedringer og forenklinger, men Senterpartiet er ikke fornøyd så lenge de fleste av oss kjenner noen som har møtt veggen hos den etaten som skal hjelpe folk videre. Vanskelige livssituasjoner blir ekstra tøffe om en i tillegg må kjempe en ekstra kamp mot det offentlige. Vi har gode velferdsordninger, men det er likevel for mange som av ulike grunner faller mellom flere stoler i det offentlige Norge. Alt i livet kan ikke planlegges. Vi må ha et sikkerhetsnett med smidigere overganger, slik at vi sikrer folk inntekt i slike perioder, samtidig som det motiverer folk ut i arbeid og utdanning. Regelverket må vere enkelt og logisk, og saksbehandlingen må sette enkeltmennesket i fokus. Det er for mange eksempler på at det offentlige kommuniserer med enkeltmennesker kun gjennom brev. Når folk får skriftlige avslag i posten der en enkel telefon fra saksbehandler hadde ryddet opp i saken,

9 er det noe galt i måten staten kommuniserer på. Byråkratisk og stivt språk i skjema og brev er en tilleggsbelastning for folk i en krevende livssituasjon. I tillegg kommer utfordringene som skyldes lang saksbehandlingstid. Senterpartiet vil: - at staten skal ha mer fokus på måten man møter enkeltmennesker i en vanskeleg situasjon. - at saksbehandlingen skal ha medmennesket i fokus. - overføre mer makt og beslutningskompetanse til NAVs lokalkontorer. - prioritere å få på plass et mer selvbetjent og papirløst NAV på nett, noe som også vil bidra til å redusere saksbehandlingstiden. - jobbe for smidigere overganger mellom ordninger, der behovet for inntektssikring og det å motivere folk til å vere i arbeid kombineres. - forenkle offentlige skjema og regelverk, spesielt i NAV-systemet, både i form og språk. - kreve at alle som er i kontakt med NAV skal få navn og kontaktinformasjon til sin saksbehandler, både på lokalkontor og hos NAV Forvaltning. - at Staten tar ansvaret for feil staten selv har begått. Personer som, på grunn av at NAV har gitt feil informasjon/tolket regelverket feil, har fått utbetalt for mye i en stønad skal slippe å betale dette tilbake. Det er en forutsetning at det kan dokumenteres at den enkelte har gitt korrekt og fullstendig informasjon. - at tiden man kan få etterbetalt en ytelse man har hatt krav på utvides fra til måneder fra søknadstidspunktet.. Framlegg til uttale frå Senterpartiet sine fylkeslag i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal: Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er den største desentralisering av tjenester som har funnet sted. Derfor er det viktig at en nå følger opp virkningene og treffer tiltak hvis uheldige virkninger blir avdekket både organisatorisk og økonomisk. Kommunenes medfinansiering av tjenester. Evaluere finansieringsmodellen og eventuelt justere skjevheter. Tydeliggjøre hvilke ytterligere tjenester det vil bli medfinansiering på i innføringsperioden. Ansvar for og definisjon av feltene innenfor rehabilitering. Sentrale, tydelige, definisjoner på hva som er spesialisert rehabilitering og derav spesialhelsetjenesten sitt ansvar. Stimuleringsmidler til interkommunalt samarbeid for generell rehabilitering som kommunene har ansvar for Distriksmedisinske senter(dms) blir en viktig del av reformen. Mer tydelige signaler på kravet til spesialisthelsetjenesten for faglig oppfølging og kunnskapsoverføring til DMS. Stimulere til etablering av DMS der det er befolkningsgrunnlag.

10 Utarbeide en kompetansebeskrivelse for ny type helsearbeider som skal arbeide i feltet mellom kommunehelsetjenesten og spesialhelsetjenesten. Eks: gode lederegenskaper, bred kompetanse særlig innen livsstilsykdommer og fagfeltet geriatri/psykiatri. Senterpartiet ber om at det snarest blir satt i gang arbeid for å avklare disse punktene for å sikre at det blir en ryddig og smidig overgang i de tjenestene Samhandlingsreformen inneholder.. Framlegg til uttale frå Senterpartiet sine fylkeslag i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal: Satsing på samferdsle Senterpartiet ynskjer ei sterkare satsing på vedlikehald og opprusting av eksisterande vegnett. Myndigheitene må gi moglegheit til å prioritere både nye prosjekt og opprusting av det eksisterande vegnettet. Ei opprusting av vegnettet inkludert trafikktryggingstiltak er med på å hindre ulukker og tap av menneskeliv. Investeringar i infrastruktur vil gje lågare kostnad for næringslivet og tryggare vegar, og dermed gjere oss meir robust til framtidig konkurranse om arbeidsplassane. Dette fører til betre konkurranseevne for næringslivet i distrikta, som igjen fører til ein utvida utdannings- og arbeidsmarknad. Rapportar syner at etterslepet på vegvedlikehald på norske vegar er mykje større enn ein trudde. Dette må rettast opp. Eit målretta fokus på vedlikehald og opprusting, samt ei heving av den norske vegstandaren, vil også leggje til rette for betre vilkår for heilårsturismen. Trygge vegar fører til kortare reisetid til både arbeid, helsetenester og fritidssyslar. Kvardagen blir enklare for alle. For å nå desse ambisjonane må planleggingstida reduserast og staten må bidra med betydelege ressursar.. Framlegg til uttale frå Senterpartiet sine fylkeslag i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal: BYGG STAD SKIPSTUNNEL NO!!! Landsmøtet i Senterpartiet krev at bygginga av Stad Skipstunnel startar no!! Området rundt Stad er eit av dei mest vêrharde sjøstykke langs heile kysten, og risikoen for at det kan skje alvorlege ulukker i dette området er til tider stor. Ein skipstunnel gjennom Stad vil vere eit

11 svært godt tiltak med tanke på å redusere faren for tap av liv på sjøen, og ein vil redusere risikoen for tap av verdiar. Ei stor alvorleg skipsulukke på Stad vil også ha store miljømessige konsekvensar i området. Senterpartiet meiner at Stad Skipstunnel må dimensjonerast slik at dagens Hurtigruter kan gå gjennom tunnelen. Tunnelen vil også verte eit eige reiselivsmål som kan trekke til seg mange turistar til området. Ein skipstunnel gjennom Stad vil opne nye transportmoglegheiter på kysten både for personar og gods. Det er eit mål å få meir transport over til sjø i staden for veg for å redusere klimagassutsleppa. Senterpartiet vil mellom anna peike på moglegheitene for å opprette gjennomgåande hurtigbåtsamband frå Stavanger til Trondheim. Bygging av Stad Skipstunnel no vil vere eit positivt samfunnsmessig tiltak som vil kome heile landet til gode, og som vil bidra til at kysten vert knytt tettare i hop. 1. Framlegg til uttale frå Senterpartiet sine fylkeslag i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal: Trygg og sikker norsk mat for framtida! Senterpartiet vil føre ein landbrukspolitikk som gir trygg og sikker mat. Innføring av prosenttoll på ost og kjøtt var viktig for å sikra forbrukaren trygg og sikker mat basert på norske råvarer. For å sikra trygg norsk mat treng vi ein landbrukspolitikk som ivaretar framtidsbonden og sikrar god rekruttering for næringa. For å sikre rekruttering og fornying i landbruket er det avgjerande at det vert ei auke i investeringsmidler. Skal graden av sjølvforsyning auka i takt med befolkningsveksten må økonomien styrkas. Dette inneber at ein må sikre eit godt landbruksoppgjør til våren. Sp har vore med på å sikre landbruket ei kronemessig inntektsutvikling lik andre grupper. Årets oppgjer må leggje til rette for å ta eit steg vidare. Det må synast vilje til å tette inntektsgapet til samanlignbare grupper. Sp er garantist for å sikre den norske modellen med avtaleinstitutt,marknadsregulering og eit fungerande importvern. Sp er og garantist for å sikre eit landbruk med variert bruksstruktur i heile landet.

12 Investerings virkemiddel og generasjonsskifte 1. Framlegg til uttale frå Senterpartiet sine fylkeslag i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal: Senterpartiet ynskje auka fysisk aktivitet og sunn mat i skulen. Senterpartiet vil satse på auka læring, auka trivsel og betre helse for alle elever gjennom å legge til rette for eit godt offentlig organisert mattilbod og auka fysisk aktivitet i skulen. Senterpartiet ynskjer å ha fokus på helseforebyggjande arbeid. I dag sit norske barn og unge i ro over halve dagen, og % jenter og 1 % gutar over år er overvektige eller har utvikla fedme. Å legge til rette med ein time fysisk aktivitet kvar dag i skulen er viktig for å være med på å snu den negative trenden. Skulemat til alle gir like mulegheiter, auka trivsel, økt læring og betre helse både på kort og lang sikt. Så mange som grunnskoler har alt etablert eit mattilbod, sjølv om det ikkje er pålagt. Å legge til rette for inntak av sunn skulemat vil føre til at de unge etablerer helsefremmende og gode kostvaner; vaner de vil ta med seg resten av livet! Det sosiale miljøet kan og bli betre og meir inkluderande når ungane/ungdommane får tilbod om eit felles måltid midt på dagen. 1. Resolusjonsforslag frå Hordaland Senterparti: Betre og meir desentralisert sjukehusstyring Spesialisthelsetenesta står overfor store utfordringar dei kommande åra med ei aldrande befolkning, fleire kronisk sjuke og sterk auke i psykiske lidingar. Eit godt helsetilbod til desse menneska må vere uavhengig av tilknyting til arbeidslivet, kvar i landet ein bur, og økonomiske evne. Eit godt spesialisthelsetenestetilbod er derfor eit spørsmål om politiske prioriteringar. Senterpartiet vil sikre folk eit desentralisert sjukehustilbod som dei kan vere med å påverke. Stortinget må derfor få framlagt ein plan for store investeringar i spesialisthelsetenesta dei kommande fire åra, på same måte som Stortinget behandlar Nasjonal Transportsplan. Som ein del av denne planen må Stortinget definere innhaldet i eit lokalsjukehus. Senterpartiet meiner at lokalsjukehus som eit minimum må tilby beredskap innan både kirurgi og medisin, anestesi, laboratorietenester og røntgen. I tillegg kjem fødeavdeling. Ved eitkvart sjukehus må det vere ein stadleg leiing, med eit samla ansvar for fagleg kvalitet, tilsette og budsjett. Dagens føretaksmodell har vist seg ikkje å fungere fordi det politiske ansvaret vert pulverisert. Administrasjonen har vekse på bekostning av faglege stillingar. Tilliten mellom dei tilsette

13 og leiinga er fleire stader svekka slik at arbeidsmiljøet er blitt dårlegare. Tilbod er sentralisert, som har ført til svekka tryggleik og beredskap for folk i distrikta. Dette er eit brot på det overordna målet om likeverdige helsetilbod, som Senterpartiet er tufta på. Senterpartiet meiner at vi må oppløyse dei regionale føretaka og desentralisere ansvaret til regionale sjukehusstyrer, tilsvarande noverande lokale helseføretak. Desse må få eit styre som er valt av og blant fylkestinga sine medlemmar. På denne måten vil ein sikre politisk demokratisk forankring og styring innanfor dei nasjonale rammer som Stortinget vedtar i Nasjonal sjukehusplan og dei årlege budsjetta. Samhandlingsreforma er ein viktig reform som skal knytte kommunane si primærhelseteneste betre saman med staten si spesialisthelseteneste. Nærleik til tenestene er for mange eldre, kronikarar og psykisk sjuke avgjerande for å få til dette. Spesielt er det viktig at tilbodet for dei med psykiske lidingar vert utvida i kommunane og i distriktspsykiatriske sentra. Tidleg førebyggande innsats i kommunane må prioriterast, saman med fleire døgnplassar ved distriktspsykiatriske sentra. 1. Resolusjonsforslag fra Sogn og Fjordane Senterparti: Vi må sikre tryggleiken til innbyggjarane våre! Senterpartiets Landsmøte er uroa for tryggleiken til innbyggjarane. Vi opplever i desse dagar at ulike departement, direktorat og andre offentlege instansar ynskjer å legge ned og sentralisere viktige samfunnsfunksjonar som 1-sentralar og politidistrikt. Det er med undring og uro vi no registrerer det går føre seg sektorvise prosessar som kan gje ei bitfor-bit-sentralisering av beredskapen i Norge. Vi fryktar difor vi står over for ein sentraliseringstendens innanfor justissektoren i landet vårt. God lokalkunnskap er viktig når ein driv samfunnstrygging og beredskap. Utfordrande topografi / geografi i landet vårt gjer at lokalkunnskapen kan vere avgjerande for å yte rett innsats i gitte situasjonar. Det nye naudnettet som er under utbygging er heller ikkje tilfredstillande for dagens og framtidas behov. Mellom anna vil ein stor del av tunnelane vere utan naudnettdekning, dette er ikkje godt nok. Vi ser føringane ein ting er at vi får dårlegare tenester, men like alvorleg er det at sentraliseringskreftene slår til og øydelegg viktige kompetansemiljø og utvikling. Senterpartiet krev at tryggleiken til innbyggjarane våre blir ivareteken. Å sentralisere viktige beredskapsorganisasjonar samsvarar lite med eit slikt krav.