MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN Tillegg til tilråding av

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2014. Tillegg til tilråding av 02.09.2014."

Transkript

1 MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2014 Tillegg til tilråding av September

2 1. Forslag Miljødirektoratet tilrådde 02. september 2014 opprettelse av 62 nye naturreservater i skog. I etterkant av denne tilrådingen er 4 nye områder klar for tilråding til Klima- og miljødepartementet. Det gjelder forslag om fire områder i Langmorkje Almenning i Våga kommune, Oppland fylke. Miljødirektoratet tilrår med dette opprettelse av Ridderspranget naturreservat, Veogjelet naturreservat, Baklie naturreservat og Stuttganglie naturreservat i Vågå kommune i Oppland fylke i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Alle områdene faller inn under ordningen med frivillig vern av skog. Det er forslag om opprettelse av tre nye naturreservater samt opphevelse av et eksisterende landskapsvernområde og to naturreservater der det isteden etableres et nytt naturreservat som omfatter eksistrende landskapsvernområde og naturreservater samt tilleggsarealer som det er gitt tilbud om frivillig vern av. Tilrådingen omfatter ca daa nytt verneareal, hvorav ca daa er produktiv skog. Følgende eksisterende vernevedtak foreslås opphevet som følge av den nye verneplanen: - Forskrift nr om fredning for Birisjølia landskapsvernområde, Vågå kommune, Oppland - Forskrift nr om fredning for Stuttgonglia naturreservat, Vågå kommune, Oppland - Forskrift nr. 55 om fredning for Styggemyra naturreservat, Vågå kommune, Oppland Hjemmelsgrunnlag Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier i 35 til 39. Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldloven 33. Formålet med det enkelte verneområde må imidlertid beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den enkelte vernekategori. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldloven 37 som lyder: Som naturreservat kan vernes områder som: a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. 2

3 Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel. Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kap II I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven skal således inngå som en integrert del i skjønnsutøvingen ved saksbehandling av vernesaker etter naturmangfoldloven. Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget om naturforholdene i områdene er basert på egne registreringer og kartlegginger. I områdene er det registrert viktige verneverdier og mange rødliste arter. Miljødirektoratet har vurdert verneforslagenes effekt på naturverdiene. Verneforskriftene åpner for at flere pågående aktiviteter kan videreføres. For enkelte aktiviteter vil det gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha særlig negativ innvirkning på disse artene, naturtypene og landskapselementene. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep. Miljødirektoratet vurderer det slik at vernet med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Miljødirektoratet anser at den foreliggende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypenes utbredelse og økologisk tilstand i denne saken står i et rimelig forhold til sakens karakter, og anser at kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 er oppfylt. På denne bakgrunn mener Miljødirektoratet at det foreligger nok kunnskap om effekten av vernet slik at føre-var-prinsippet ikke får særlig vekt i denne saken, jf. naturmangfoldloven 9. Virksomheter som kan tillates i områdene blir nærmere regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften, og regulering av den enkelte virksomhet og aktivitet vil kunne vurderes i forhold til samlet belastning i verneområdet. Prinsippet i naturmangfoldloven 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. Prinsippet i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver får ikke særlig betydning i denne saken ettersom vernet legger vesentlige 3

4 begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området, og at de godkjente tiltakene ikke vil ha vesentlig negativ effekt på naturtyper, arter eller økosystem. Når det gjelder 12 kan bl.a. lokaliseringsalternativer være aktuelt å vurdere i forbindelse med dispensasjonssøknader etter verneforskriftene. Verneverdier Etter Miljødirektoratets vurdering tilfredsstiller alle områdene de krav som naturmangfoldloven 37 setter til områder som skal vernes som naturreservat. 2. Saksbehandling Generell bakgrunn Vern av skog har de siste 15 år vært prioritert i verneplanarbeidet i Norge. Grunnlaget for arbeidet er St.meld. nr. 68 ( ) Vern av norsk natur, St.meld. nr 46 ( ) Miljø og utvikling, St.meld. nr. 40 ( ) Opptrapping av skogvernet fram mot år 2000 og stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, hvorav den siste er St. meld. nr. 26 ( ). Etter en tidlig fase der en del skogareal ble vernet som del av nasjonalparker, dels som administrativt vernet statsskog, startet først prosessen med de fylkesvise planer for vern av edellauvskog på 1970-tallet. Det systematiske arbeidet med vern av barskog ble påbegynt i I 2001 ga Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet NINA og Skogforsk i oppdrag å evaluere skogvernet i Norge. Evalueringen skulle særlig legge vekt på hvordan dagens vern tilfredsstiller politiske mål for vern av skog, spesielt med hensyn til vern av et representativt utvalg av skognaturen, av store skogområder og truede, sjeldne og andre spesielle skogtyper, foruten bevaring av biologisk mangfold. Det ble også bedt om en vurdering av behovet for ytterligere vern av skog og hvordan dette burde innrettes ut fra en faglig synsvinkel. Våren 2002 la NINA og Skogforsk fram en evaluering av skogvernet i Norge. På bakgrunn av denne evalueringen ble det utarbeidet en oversikt over de viktigste manglene ved dagens vern av skog med en prioritering av hvilke skogtyper som bør prioriteres ved framtidig skogvern i ulike deler av landet. I 2010 ble det gjennomført en evaluering av alle norske verneområder. Evalueringen avdekker at dagens verneområder har betydelige skjevheter i sin dekning av naturvariasjonen i Norge. Spesielt påpekes at for å få bedre dekning av skog generelt og produktiv skog spesielt, er det et klart behov for ytterligere vern, særlig i lavlandet og langs kysten av Sør-Norge. For øvrig viser vi til vår tilråding til KLD av Felles for disse områdene er at de bygger på tilbud om frivillig vern. I tabellen nedenfor er angitt tidspunkt for ulike stadier i verneprosessen for disse områdene. Navn Tilbud Oppstart Høring FMs tilråding Veogjelet Baklie Stuttgonglie Ridderspranget

5 3. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen Under verneplanprosessen er det gjort lokale tilpasninger til verneforskriftene for disse fire områdene. Samlet omfatter dette bl.a. hensynet til utkjøring av felt storvilt, oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt, vedlikehold av eksisterende traktorveger og andre veger og motorisert ferdsel på disse, oppsetting av gjerder og sankertrøer, motorferdsel med snøskuter i forbindelse med tamreindrift, etablering av nye stier, skiløyper og annen enkel tilrettelegging for friluftsliv og reiseliv, bruk av snøskuter og prepareringsmaskin for oppkjøring av skiløyper, ridning og bruk av sykkel og hest og kjerre langs bestemte traseer, etablering av saltplasser for bufé og hjortevilt, rydding av vegetasjon og hogst rundt eksisterende bygninger, vedlikehold av bygninger og anlegg, mindre tilbygg til og ombygging av eksisterende bygninger og bestemmelser om bruk og vedlikehold av eksisterende kraftlinjer. Grensene er justert for å ivareta rettighetshavers/grunneiers ønsker og etter innspill fra Statens vegvesen. Navn Det tilrås at tre av områdene som var på høring får endret navn. Det tilrås at Veogjelet Hindsæterkampen naturreservat endres til Veogjelet naturreservat, at Heimsanden naturreservat endres til Baklie naturreservat og at Birisjølia Stuttgonglia naturreservat endres til Stuttgonglie naturreservat. Grenser For samtlige fire områder gjelder at det tilrås justeringer og mindre endringer i avgrensningen av områdene uten at dette vurderes å ha betydning for muligheten til å ivareta verneverdiene i områdene. Forskrifter Det er etter høringen foretatt mindre endringer i forslagene til verneforskrifter. Dette for å tilpasse forskriftene i forhold til innkomne høringsuttalelser og til mal for naturreservater. Miljødirektoratet vurderer at restriksjonsnivået ikke er endret gjennom dette. Det tilrås at verneforskriftene for de eksisterende naturreservatene og landskapsvernområdet oppheves og at det nye naturreservatet omfatter både de eksisterende naturreservatene, landskapsvernområdet og utvidelsesarealene. Kravet til utforming og innhold i verneforskriftene går fram av naturmangfoldloven 34: Kongen i statsråd fastsetter det enkelte verneområde, jf. 35 til 39, ved forskrift. Overfor grunneiere og rettighetshavere som blir berørt av forskriften, gjelder også forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. I forskriften angis verneområdets formål, herunder hvilke natur- og kulturverdier vernet skal ivareta og den tilstand som ønskes oppnådd med vernet, verneområdets grenser, berørte eiendommer og bestemmelser om bruk av området. Verneområdets geografiske utstrekning skal samsvare med verneformålet. Ved avgrensing av verneområdet skal det legges vekt på å ivareta økologiske funksjoner av betydning for verneformålet og økosystemets tåleevne mot ytre påvirkninger. Innenfor den rammen som gjelder for den enkelte vernekategori, kan Kongen i forskriften forby eller regulere virksomhet eller ferdsel som i seg selv eller sammen med annen bruk kan motvirke formålet med vernet. Det kan også gis bestemmelser om at visse tiltak ikke må utføres uten at søknad på forhånd er sendt forvaltningsmyndigheten og denne deretter har gitt tillatelse. Det kan 5

6 fastsettes særskilte regler for forskjellige deler av området når det er forenlig med delområdets funksjon for verneformålet. Verneforskriften skal ikke være til hinder for å videreføre bærekraftig bruk som bygger opp under verneformålet i et område. 4. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Det legges opp til at Miljødirektoratet avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for områdene. Kostnader til merking av grenser, oppsyn m.m. vil dekkes innenfor ordinære budsjettposter. I 2008 ble ordningene med forvaltningsmyndighet for verneområder evaluert. Ny modell for forvaltning av verneområder er omtalt i St. prp. 1 S ( ): Små verneområde, som oftast naturreservat og biotopvernområde, ofte kjenneteikna av at dei representerer sårbare og/eller spesielle naturtypar og arter. Slike område er ofte avgjerande for å kunne ta vare på og verne utrydningstruga arter og naturtypar og krev naturfagleg spisskompetanse for å sikre ei fagleg forsvarleg forvaltning. Denne typen verneområde har dei strengaste verneforskriftene og det lokalpolitiske handlingsrommet er dermed minimalt. Dei kommunar som ønskjer det skal også i desse område kunne overta forvaltningsansvaret. Føresetnader som må liggje til grunn er at: Kommunen kan dokumentere at den har eit godt fagleg miljø med god natur- og forvaltningsfagleg kompetanse. Kommunen må sjølv ha tilstrekkeleg med ressursar for å sikre eit effektivt og fagleg forsvarleg forvaltningsmiljø, også i forhold til krava i forvaltningslova. Det er god dialog med fylkesmannen for å bidra til likebehandling i enkeltsaker forhold til andre tilsvarande verneområde. Gode rapporterings- og kontrollrutinar med effektive sanksjonsordningar dersom forvaltninga ikkje skjer i samsvar med intensjonane. Det må etablerast gode samarbeidsrutinar med grunneigarar, brukargrupper og organisasjonar. I samiske område må det etablerast samarbeidsrutinar både med Sametinget og samiske brukarorganisasjonar. Det må vurderast om det vil vere føremålstenleg å etablere samarbeidsutval for å formalisere samarbeidet mot kommunar, grunneigarar, bruksrettshavarar og organisasjonar. Dette vil vere mest aktuelt i område med mange brukarinteresser. Dersom kommunen ikkje ønskjer å ha forvaltningsmyndet, blir det lagt til fylkesmannen. Miljødirektoratet har i brev av mottatt oppdrag fra Klima- og miljødepartementet som innebærer at kommunene skal tilbys å overta forvaltningsansvar for mindre verneområder. Slikt tilbud skal sendes ut i løpet av 2014, med sikte på delegasjon av forvaltningsmyndighet for kommuner som ønsker dette ansvaret og som oppfyller gitte kriterier i løpet av Generelle merknader Verneforslag for disse 4 områdene som alle ligger på grunnen til Langmorkje Almenning i Vågå kommune, ble sendt på høring sammen med 10 andre områder i Oppland fylke til alle berørte grunneiere, rettighetshavere, kommuner og Oppland fylkeskommune, samt til Viken Skog SA, Mjøsen Skog SA, Oppland Bondelag, Oppland Bonde- og Småbrukarlag, Forum for natur og friluftsliv Oppland, Naturvernforbundet i Oppland, Norsk Ornitologisk Forening avd. Oppland, Norges Jeger- og Fiskerforbund Oppland, Oppland Orienteringskrets, Oppland 6

7 Skikrets, Statens vegvesen Region øst, Statens vegvesen Region sør, Forsvarsbygg, Eidsiva Nett, VOKKS Nett, Eidefoss Nett, Gudbrandsdal Energi Nett, Hadeland Energi Nett AS, Valdres Energi, Sør-Aurdal Energi AS, Hindsæter Fjellhotell, «Kile velforening», AVINOR AS, Biologisk institutt UIO, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kjemisk Forbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Luftsportsforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdragsog energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NSB hovedadministrasjonen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF-Norge og Telenor Servicesenter for nettutbygging. Det er mottatt i alt 19 uttalelser til høringsforslaget for de fire områdene denne tilrådningen omfatter. Merknader ved høring Det kom høringsuttalelser som gikk på en del generelle forhold knyttet til disse områdene samt uttalelser som gikk konkret på hvert enkelt område. I dette kapitlet er de generelle merknadene oppsummert. Høringsuttalelser knyttet til det enkelte område er oppsummert i kap. 6. Følgende instanser påpeker ingen eller uvesentlige konflikter: Forsvarsbygg, Industri Energi, Norges geologiske undersøkelser og NTNU Vitenskapsmuseet. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) mener at det må framskaffes grundigere kunnskap om mineralressursene før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene. Kartverket ber om at forholdet til stadsnavnlova og SSR bringes i orden i forbindelse med vernevedtakene. Statens landbruksforvaltning (SLF) bemerker at det i noen av forslagene til verneforskrift ikke er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til etablering av saltplasser for bufé. SLF ber Fylkesmannen vurdere om å åpne for dette tiltaket dersom det er nødvendig for å opprettholde beite i området. Ut over dette har SLF ingen merknader til verneforslagene. Fylkesmannens kommentarer: 7

8 Kunnskap om mineralressursene Fylkesmannen mener kunnskapen om potensial for funn av drivbare mineralske ressurser innenfor de aktuelle områdene i høringsutkastet er god nok til å fatte beslutninger om vern i tråd med forslaget. Det er ikke noe som tyder på at det finnes slike ressurser i disse områdene. Dersom det er kunnskap om mineralske ressurser i noen av områdene, burde DMF ha informert om dette og kommentert dette i sin høringsuttalelse. Fylkesmannen mener kunnskapsgrunnlaget er godt nok, og at det ivaretar kravene i naturmangfoldloven. Fylkesmannen mener verneforslagene kan fremmes. Forholdet til stadsnavnlova Klima- og miljødepartementet (KLD) bør melde navnene på naturreservatene til kartverket (SSR) når vernevedtakene er gjort. Dette kan gjøres i forbindelse med at KLD melder vernevedtaket inn for kartverket for tinglysing på den enkelte eiendom. Det vises for øvrig til omtalen av det enkelte område når det gjelder skrivemåten for disse. Saltplasser for bufé Det er gjort en konkret vurdering for hvert enkelt område om behovet for etablering av saltplasser for bufé. Vurderingen er gjort i samråd med rettighetshaver/grunneier. For alle de fire områdene denne tilrådningen gjelder, er det lagt inn en bestemmelse i verneforskriften om etablering av slike saltplasser. Miljødirektoratets kommentarer: Miljødirektoratet viser til vår tilråding av , der alle disse forholdene er kommentert. Nr 1. Stuttgonglie, Vågå kommune, Oppland fylke. Utvidelsesareal daa, hvorav daa produktiv skog. Nytt totalareal daa. Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Verneforslaget omfatter en omgjøring av eksisterende Birisjølia landskapsvernområde til naturreservat, og en utvidelse av eksisterende Stuttgonglia naturreservat og Styggemyra naturreservat til ett stort naturreservat der landskapsvernområde, to naturreservater og nye utvidelsesarealer inngår. Birisjølia-Stuttgonglia utgjør et relativt stort område i øvre del av Sjodalen, øst for Sjoavassdraget. Området ligger i en U-dal der terrenget stiger slakt opp fra Sjoa i dalbunnen, med furumoer, avrundete åsrygger og jevne lisider som gradvis blir brattere opp mot snaufjellet. I vest har Sjoa gravd ut ei elvekløft med bratte skråninger og bergvegger hvor elva faller bratt i stryk og fossefall. Det slake landskapet omkring den relativt store og sentralt beliggende Birisjøen utgjør et eget og avsondret lite nedbørfelt. Berggrunnen består dels av metasandstein og grønnskifer (basisk), og dels av charnockittiske til anortosittiske bergarter. Rike bergarter kommer fram langs Sjoa, stedvis ved Pikåthøgde og langs bekkedaler i lisidene. Det meste av området har tykke løsmasseavsetninger av morene. Området har betydelige naturkvaliteter knyttet til gammel furuskog. Særlig er den uvanlig fine og stabile bledningsstrukturen med påfallende god sjiktning, til dels god forekomst av gamle, meget grove furuer med rikelig med tørrgreiner og i partier en god del død ved, verdifulle elementer. Skog med såpass stor tetthet av grov til svært grov furu og med slik bledningsstruktur, er utvilsomt sjeldent. Utenfor kjerneområdene har skogen godt restaureringspotensial, særlig fordi det meste også av disse partiene har god sjiktning. I tillegg har området totalt sett god økologisk variasjon med bl.a. hele gradienten fra elv og innsjø til 8

9 høyfjell inkludert de fleste natur- og vegetasjonstyper som forekommer i regionen. Hele det lokale nedbørfeltet til Birisjøen og Birisjøbekken inngår også. Naturtypen gammel furuskog på tykk morene er sjelden i såpass lite påvirket tilstand, og er også dårlig fanget opp i verneområder. Området har rike skorpelavsamfunn på gamle, tørre furugreiner interessant. Dette elementet har sin norske hovedutbredelse i øvre del av Gudbrandsdalen, og Birisjøen-Stuttgonglia er et av de mest verdifulle områdene for dette elementet. Skogen har klare verdier for vedboende sopp der flere interessante arter ble funnet i partier med mye død ved. Langs Sjoa finnes en rik lavflora på bergvegger i tillegg til karplanter som er påvirket av fossesprut fra elva. Karplantefloraen er også relativt rik langs bekkedragene i området. Ved Nybrui er det en hel del ulvelav på furu og delvis på bjørk. Den nordre delen av utvidelsen, arealet nord for eksisterende Stuttgonglia naturreservat, har isolert vurdert fått lokal verneverdi (*). De gjenværende naturskogsrestene i dette området har imidlertid fortsatt klare og viktige naturverdier som omfatter fint utviklet bledningsfase, mye grov furu med rike skorpelavsamfunn på tørrgreiner, rik lavflora på bergvegger og rik flora langs bekkedrag. Resten av arealet har restaureringspotensial. Arealet hører arronderingsmessig naturlig sammen med det øvrige verneforslaget, og verneverdiene må derfor ses i sammenheng med disse arealene. Området i sin helhet er vurdert å være av nasjonal verneverdi (***). Formålet med naturreservatet er å bevare et stort, økologisk variert og godt arrondert skogområde med gammel, sammenhengende og stedvis urskogpreget furu-naturskog som har en stor forekomst av gamle, meget store kraggfuruer med rike, sjeldne og sårbare skorpelavsamfunn knyttet til grove tørrgreiner. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet har en rik og særpreget lav- og karplanteflora på bergvegger som delvis er påvirket av fosserøyk fra Sjoa. I tillegg har området en del sjeldne og sårbare arter vedboende sopp, en rik mykorrhizasoppflora, en artsrik karplanteflora samt forekomst av ulvelav. Det er god variasjon i furuskogtyper med rikmyr og innslag av rikere vegetasjonstyper. Naturreservatet inneholder et helt, lokalt nedbørfelt, har en verdifull økologisk gradient fra innsjø/elv til høgfjell og har stor verdi for landskapet. Området oppfyller kriteriene i 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat. Planstatus: Landbruk, natur og friluftsområde (LNF) i kommuneplanen. Vågå tamreinlag kan nytte området i forbindelse med flytting av tamrein. Det er under oppstart regulering av et hyttefelt som grenser inntil området i vest. Inngrepstatus: Det går veg gjennom området til Griningsdalen, i tillegg til flere lokale veger/traktorveger til hytter i området. Vegene er smale. Det går en kraftledning gjennom deler av området i sørvest. Det er et titalls hytter innenfor området i tillegg til noen buer og naust. 9

10 Sammendrag av høringsuttalelsene knyttet til dette området: Vågå kommune mener det er viktig å ta vare på skogområder som har et urørt preg og som har stor verdi for biologisk mangfold. Kommunen mener likevel det må legges til rette for at forvaltningen av områdene gjennom verneforskriftene blir mest mulig forutsigbar og at områdene fremdeles må kunne brukes på en bærekraftig måte. Der verneforskriften ikke er tilstrekkelig avklarende, bør det utarbeides en forvaltningsplan der det gis retningslinjer for bruk og tilrettelegging mv. Kommunen ber Fylkesmannen om å se nærmere på noen av bestemmelsene i utkast til verneforskrift. For Stuttgonglie vil dette kunne gjelde om det kan åpnes for uorganisert ridning og sykling langs stier, og om det kan gis en dispensasjonshjemmel i 7 for å kunne tillate bruk av bestemte traseer ved idrettsarrangement for sykkel og ski. Forutsetningen er at dette ikke er til skade for verneverdiene. I tillegg vil det være ønskelig med en presisering av hva som ligger i bestemmelsen om at det kan gis tillatelse til mindre tilbygg til og ombygging av eksisterende bygninger. Gjeldende retningslinje for hyttestørrelse i kommuneplanen gir anledning til inntil 120 m2 i totalt bruksareal fordelt på tre bygg. Kommunen stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig med en avgrensing av forslag til verneområde som inkluderer så mange hytter og naust. Vågå kommune er i dag forvaltningsmyndighet for de mindre verneområdene i kommunen og mener generelt at det i mange sammenhenger er gunstig at forvaltningsansvaret ligger lokalt. Vedtak om vern av de fire aktuelle skogområdene vil trolig medføre et vesentlig merarbeid knyttet til administrativ forvaltning av områdene. Vågå kommune ønsker å videreføre forvaltningsansvaret fra 2003 for naturreservatene i denne saken, og forutsetter at kommunen får økonomisk erstatning for disse merkostnadene. Kommunen mener navnet på verneområdet Birisjølia-Stuttgonglia endres til Birisjølie- Stuttgonglie. Vågå fjellstyre er positiv til oppretting av de nye verneområdene i Langmorkje statsallmenning. Dette for å beskytte områdene mot uheldige arealinngrep og for å ivareta en del eldre furuskog i området. Fjellstyret mener forslaget vil være lite konfliktfylt i forhold til de interessene som fjellstyret skal ivareta, fordi verneforskriften ikke er til hinder for beiting, og at jakt, fangst og fiske kan foregå som tidligere. Fjellstyret mener det bør være et generelt unntak i verneforskriften for utfrakt av felt hjortevilt med mindre typer hjulgående kjøretøy. Fjellstyret mener også at for Stuttgonglie bør fiskeutsetting og båtopplag komme inn under de generelle unntaksbestemmelsene i verneforskriften. Språkrådet tilrår Birisjølie og Stuttgonglie naturreservat som navn på verneområdet. Språkrådet mener også at Sjodalen naturreservat vil kunne passe for området. Kartverket viser til at navnet Stuttgonglie er vedtatt som skrivenavnet på naturnavnet. Navnet på naturreservatet bør derfor skrives på samme måte. Hans Peeter Rammo viser til at hans festetomt ligger der Griningsdalsvegen krysser Sleobekken, dvs. helt i ytterkant av det foreslåtte verneområdet. Han foreslår at grensa for verneområdet flyttes ovenfor hans hytte slik at denne kommer utenfor verneområdet. Åge Kjelløkken (eier av festetomt) mener at å legge eksisterende hytter innenfor et verneområde, vil skape problemer for hytteeierne, og at vern er unødvendig for å ta vare på verneverdiene i området. Han frykter at hyttene vil gro ned. 10

11 Ole Kluften minner om muligheten for å ta hans feste ut av verneforslaget, og viser til at mellom Nedre Sjodalsvatn og hans hytte er det bare bjørk uten verneverdi. Kari Elisabeth Bugge har festetomt med hytte innenfor verneforslaget. Hun er generelt positiv til verneforslaget. Hun mener likevel at grensa for verneområdet bør trekkes slik at hytta blir liggende utenfor verneområdet. Dersom hytta likevel blir liggende innenfor verneområdet, er det viktig at verneforskriften legger opp til praktiske løsninger og gir forutsigbarhet. Det planlegges bl.a. en ombygging av hytta. Det er viktig å vite hva «mindre tilbygg og ombygginger» er. Verneforskriften bør også åpne for å kunne bore etter vann og føre fram strøm i kraftledning eller kabel. Rundt hytta må det være mulig å rydde slik at bl.a. utsikten beholdes. Om vinteren tar det mellom 1 og 2 timer å gå til hytta fra bilveg. De er derfor avhengig av leiekjøringsordning med snøskuter for transport av varer, utstyr og persontransport for å kunne bruke hytta vinterstid. Hun mener småviltjakt ikke bør tillates i naturreservatet. Hun foreslår Birisjøen, Birisjølia, Griningsdalsranden eller Øvre Sjodalen som navn på området. Anne Kirsti Johnsen har hytte på festetomt ved Birisjøen. Om vinteren er det 3 km å gå på ski fra parkeringsplass. De er avhengige av bagasjetransport med snøskuter. Det er viktig at det ikke trengs å søke hver gang om tillatelse. Om sommeren har de behov for hjelp til å frakte inn utstyr ol. med ATV eller traktor fra en klopp ved Birisjøbekken. Eldre og andre med nedsatt funksjonsevne trenger også slik transport. Hun har også spørsmål om det ikke lenger vil være tillatt å plukke blomster innenfor verneområdet. Morten Reier-Nilsen og Sigrid Groven har festetomt/hytte innenfor forslag til verneområde. De har behov for å hogge/rydde rundt hytta for å vedlikeholde det åpne landskapet og sikre utsyn mot fjellet. De ønsker derfor at bestemmelsen i verneforskriften om dette flyttes til generelle unntak bl.a. også for å unngå unødig byråkratisering. De har planer om å utvide hytta, og vil føle det svært urimelig om de som har hytte innenfor verneområdet, ikke får samme mulighet som de som har hytte utenfor. Det etterlyses en presisering rundt dette. De ber om at opplag av båt kommer inn under det generelle unntaket. Anne Schult Bolstad er hytteeier ved Nedre Sjodalsvatn, og ser det meste av innholdet i verneforslaget som meget positivt. Hun bemerker imidlertid to forhold. Hun ønsker at Vågå kommune sin grense for bebyggelse på 120 m2 bør gjelde også innenfor verneområdet, og at det må være mulighet for å koble seg på strøm. Det lave antall fester gjør at dette ikke blir noen stor utbygging. I tillegg har hun et stort ønske om at hytteeierne kan få lov til å holde tilveksten av bjørk nede. Hun har også en kommentar om bruken av den private vegen langs Nedre Sjodalsvatn. Amund Fougner Bugge ber prinsipalt om at hyttene i strandlinjen langs Nedre Sjodalsvatn unntas fra verneområdet siden dette området ikke har samme verneverdi som områder lenger nord. Subsidiært foreslår han at dispensasjonsadgangen for rydding og hogst rundt eksisterende bebyggelse omgjøres til et generelt unntak. Behovet for slik rydding vil være konstant og en unngår derfor unødvendig byråkratisering. Dersom dette heller ikke blir imøtekommet, foreslår Fougner Bugge at myndigheten til å tillate hogst og rydding legges til Langmorkje Almenning. Fougner Bugge vil også oppleve det som svært urimelig hvis vern medfører diskriminering av hytteeiere som er så uheldige å komme innenfor grensene til naturreservatet. Det etterlyses en presisering rundt dette problemet. 11

12 Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Fylkesmannen viser til at det i utkast til verneforskrift for området er tatt inn en bestemmelse om at det etter søknad kan tillates ridning langs bestemte traseer. Ridning og sykling på stier kan medføre stor slitasje, særlig i våte partier og i perioder med mye regn. Denne type økt aktivitet kan også være uheldig dersom den foregår i nærheten av hekkelokaliteter for fuglearter som er sårbare for forstyrrelser. Det er derfor ikke ønskelig at det gjøres et generelt unntak for dette i verneforskriften. Innenfor området kan det likevel være traseer (stier, gamle ferdselsårer, traktorveger) som kan være aktuelle for sykling i tillegg til ridning uten at dette kommer i konflikt med verneverdier og verneformål. Dette må vurderes konkret. Fylkesmannen tilrår derfor at det tas inn en bestemmelse om å kunne tillate sykling langs bestemte traseer i området etter søknad (jf. 7, j). Ut over dette viser Fylkesmannen til at det i verneforskriften 7, k, er en hjemmel for å kunne tillate avgrenset bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer. Dette omfatter også arrangementer for sykkel og ski. Bl.a. er det framsatt ønsker om å kunne benytte den eldste traseen for atkomst til Griningsdalen i forbindelse med et sykkelritt. Bilvegene og traktorvegene i området er også aktuelle traseer for slike arrangementer. Utfrakt av felt storvilt med mindre type hjulgående kjøretøy, f.eks. ATV, kan lettere forårsake kjøreskader enn ved bruk av et lett beltekjøretøy. Det er nylig også bestemt at ATV med belter kommer inn under begrepet «lett beltekjøretøy». Dette gir en utvidet bruk av ATV ved utfrakt av storviltslakt. Fylkesmannen viser også til at det etter verneforskriften 7, p, 3, etter søknad kan gis tillatelse til f.eks. ATV med hjul der forholdene ligger til rette for dette. Fylkesmannen kan derfor ikke tilrå at det åpnes for et generelt unntak for bruk av ATV uten belter ved utfrakt av felt elg, hjort og bjørn. Opplag av båter er ikke noe problem for området slik det er i dag. Med et vern som foreslått, vil det dessuten være lite naturlig for andre enn de som direkte sokner til denne delen av Sjodalen å ha sine båter i opplag ved innsjøene i området. Dette gjelder i all hovedsak hytteeierne i området. Fylkesmannen tilrår derfor at opplag av båt tas inn under de generelle unntakene i 4 i verneforskriften. Det har vært satt ut fisk i flere av tjernene øst for Nedre Sjodalsvatn over en lengre periode. Dette vil også kunne bli tillatt etter det utvidede vernet. Fiskeutsetting foregår i dag etter strenge regler med hjemmel i innlandsfiskloven. Likevel er det ønskelig at forvaltningsmyndigheten har full styring på dette slik at det ikke settes ut fisk i naturlig fisketomme dammer og tjern. Fiskeutsetting bør derfor være søknadspliktig, jf. verneforskriften 7, a. Vågå kommune og flere hytteeiere i området ber om en presisering av hva som menes med mindre tilbygg til eksisterende bygninger. Til nå er det en forvaltningspraksis for at i naturreservater betyr dette som hovedregel tilbygg på opptil 30 % av byggets grunnflate slik det var på vernetidspunktet, men likevel ikke større enn 15 m2. Dersom det søkes om tilbygg flere ganger, må dette forstås slik at den samlede utbyggingen ikke må overstige den fastsatte grensa i forhold til byggets størrelse på vernetidspunktet. Spørsmålet om hogst rundt hyttene står sentralt for flere av hytteeierne. Dette anses som svært viktig for bruken av hyttene og trivselen. Forvaltningsmyndigheten for verneområdet må ha anledning til å styre hogsten av hensyn til verneverdiene i området. Dette betyr at det ikke vil kunne åpnes for å kunne ta inn en bestemmelse om dette under den generelle unntaksbestemmelsen. Samtidig vil det være lite hensiktsmessig at den enkelte hytteeier må 12

13 søke hver gang det skal hogges. Det vil være mest naturlig at det utarbeides retningslinjer for slik hogst i en forvaltningsplan for området. Dette kan så følges opp med flerårige tillatelser (f.eks. over 5 år). Det er framsatt ønske om å kunne føre fram strøm til hyttene og boring etter vann. Flere av hyttene har vegatkomst. Framføring av strøm med luftspenn anser Fylkesmannen som uaktuelt da dette i tilfelle måtte gjøres gjennom skogdekte arealer og klart bryte med verneverdier og verneformål. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at framføring av jordkabel for strøm nedgravd i bilvegene vil berøre eller komme i konflikt med verneverdiene i området. Det samme gjelder boring etter vann. Slik boring etter vann må i tilfelle skje i umiddelbar nærhet til hytta, og slik at det er vegatkomst til denne for å unngå tung motorisert ferdsel i terrenget. Fylkesmannen tilrår derfor at det tas inn bestemmelser i verneforskriften 7 som hjemler slike tiltak. Fylkesmannen understreker at dette ikke gir alle hyttene i området rett til å få framført strøm i området og bore etter vann. Slike saker må vurderes konkret. Det ville være fordelaktig at disse spørsmålene tas opp i en forvaltningsplan som gir nærmere retningslinjer for forvaltningen av bestemmelsene. Det er i utkast til verneforskrift tatt inn en bestemmelse om etter søknad å kunne tillate bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, materialer, varer og utstyr til eksisterende hytter. Dette innebærer ikke persontransport, men i forbindelse med slik frakt kan personer sitte på dersom dette ikke medfører behov for ekstra kjøreturer. Hvor mange slike turer det bør gis tillatelse til dette per år, må bero på en konkret vurdering. Vilkår om bruk av leiekjøringsordning er naturlig å vurdere. Denne type motorferdsel er også et tema som bør behandles gjennom en forvaltningsplan. Motorferdsel på barmark til disse formål er ikke hjemlet i utkast til verneforskrift. Etter en konkret vurdering av behovet i området og forholdet til motorferdselloven tilrår Fylkesmannen at det heller ikke blir tatt inn en slik hjemmel. Det kan tenkes at det kan oppstå et transportbehov av varig forflytningshemmede til egen hytte. Dette vurderes eventuelt som et særlig tilfelle der den generelle unntaksbestemmelsen kan benyttes, jf. naturmangfoldloven 48. Plukking av vanlige blomster og planter til eget behov er tillatt. Vi kan ikke se at vanlig småviltjakt etter gjeldende regelverk truer verneverdiene i området eller kommer i konflikt med verneformålet. Det er kun i områder med spesielle verdier og funksjoner for fugl (trekk, hekking, myting etc.) det er vanlig å regulere jakt. Bruken av vegen langs Nedre Sjodalsvatn er et privatrettslig anliggende og behandles ikke nærmere her. Flere høringsinstanser stiller spørsmål ved at såpass mange hytter lå inne i verneforslaget som gikk på høring. Som varslet ved høringa, har Fylkesmannen sett nærmer på dette. På denne bakgrunn vil Fylkesmannen tilrå grenseendringer som innebærer at ni hytter/hyttefester tas ut av verneforslaget og, så langt vi har oversikt over, i tillegg to naustfester. Dette kan gjøres uten at vesentlige verneverdier går tapt. Alle hyttene ligger ned mot Nedre Sjodalsvatn. Noen store kraggfuruer går ut av verneområdet, men gradienten mellom innsjøen og fjellet vil i all hovedsak bli ivaretatt. Denne endringen vil medføre at forvaltningen av området blir enklere og mindre ressurskrevende. Ut over dette er det gjort enkelte mindre justeringer av grensa langs Sjoa elv for å tilpasse vernegrensa til planlagt reguleringsområde for hytter og selve vannstrengen. 13

14 Fylkesmannen viser til at det fortsatt er åpnet for lokal (kommunal) forvaltning av de mindre verneområdene (bl.a. naturreservater). Det gis imidlertid ikke noe økonomisk støtte fra staten til det administrative arbeidet med forvaltningen. I forbindelse med forsøksordningen med Miljøvern i kommunene ble det gitt øremerkede midler til dette. Disse midlene ligger nå inne i det statlige rammetilskuddet til kommunene. Birisjølia-Stuttgonglia eller Birisjølie og Stuttgonglie er et langt og tungt navn å benytte i dagligtale og forvaltningen av et verneområde. Det er ønskelig med et lettere og enklere navn. Fylkesmannen mener at navnet Stuttgonglie på en tilfredsstillende måte ivaretar hele det aktuelle verneområdet samtidig som dette delområdet er det mest sentrale for verneverdiene i området og tar igjen navnet på det største eksisterende verneområdet. De andre foreslåtte navnene mener Fylkesmannen er mindre dekkende for området. Fylkesmannen tilrår derfor Stuttgonglie som det framtidige navnet på det aktuelle verneområdet. Fylkesmannen tilrår vern av Stuttgonglie naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser. Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5, der vi henviser til vår tilråding til KLD av Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av navn på og avgrensning av verneområdet. Fylkesmannen sier i sin tilråding at når det i verneforskriften står at det etter søknad kan gis tillatelse til mindre tilbygg til og ombygging av eksisterende bygninger, så er det forvaltningspraksis for at det i naturreservater betyr som hovedregel tilbygg på opptil 30 % av byggets grunnflate slik det var på vernetidspunktet, men likevel ikke større enn 15 m2. Dersom det søkes om tilbygg flere ganger, må dette forstås slik at den samlede utbyggingen ikke må overstige den fastsatte grensa i forhold til byggets størrelse på vernetidspunktet. Miljødirektoratet vil presisere at det ikke finnes forvaltningspraksis på dette området. Det er kun i et fåtall større naturreservater at det er åpnet for dette i forskriftene, og så langt er det ikke etablert en felles praksis for forståelsen av dette. Miljødirektoratet aksepterer fylkesmannens forslag til hvordan dette bør praktiseres i dette området. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået. Tilråding Stuttgonglie: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet. Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Stuttganglie som naturreservat. Samtidig oppheves forskrift nr om fredning for Birisjølia landskapsvernområde, Vågå kommune, Oppland, forskrift nr om fredning for Stuttgonglia naturreservat, Vågå kommune, Oppland og forskrift nr. 55 om fredning for Styggemyra naturreservat, Vågå kommune, Oppland. 14

15 Nr 2. Baklie, Vågå kommune, Oppland fylke. Totalareal daa, hvorav 760 daa produktiv skog. Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området ligger i Sjodalen, i ei øst- til nordvendt li vest for Nedre Sjodalsvatn. Mot øst grenser området til fylkesveg 51, mot nord inkluderes elva Russa mot veg på nordsida, og mot vest og sør mot snaufjell. Berggrunnen i området består nesten bare av fyllitt/glimmerskifer. Nakent berg stikker fram enkelte plasser hvor det er tynt morenedekke, men stort sett er området dekket av mektige morenemasser. Bergvegger finnes langs Russa. Furu og bjørk dominerer i tresjiktet. I et band mellom den reine furuskogen og bjørkeskogen og i et område i sør finnes det kraggtrær (gammel furu med grove, tørre greiner) som har rikelig med strukturer for at tørrgreineartene (skorpelav) skal komme inn. Området har derfor betydelige naturkvaliteter knyttet til gammel furuskog. Ellers har området stort sett middelaldrende furuskog. Det finnes spredt med gamle og til dels nye furulæger. Området har i alt fem rødlistearter av vedboende sopp, skorpelav og busk- og bladlav. Området har en god økologisk variasjon, og fanger opp mange av naturtypene i dette landskapet, samt hele høgdegradienten. Det finnes mindre kvartærgeologiske formelementer i området i form av eskere og dødisgroper. I forhold til mangelanalysen for skogvernet vil området kunne dekke opp behovet for å sikre større arealer med gammel furuskog. Området er vurdert å være av regional verneverdi (**). Formålet med naturreservatet er å bevare en godt arrondert, variert og relativt gammel naturskog av furu med forekomst av en særpreget og sjelden skorpelavflora knyttet til gamle furutrær med grove, tørre greiner. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet har flere sjeldne arter av vedboende sopp knyttet til død ved, i tillegg til sjeldne lavarter på rike bergvegger. Stedvis er det rike bakkemyrer, og området har innslag av annen rik vegetasjon. Partier av naturreservatet har gammel, grov furukragg med noe læger av furu. Området har en god gradient fra dalbotn og opp til tregrensa. Området oppfyller kriteriene i 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat. Planstatus: Landbruk, natur og friluftsområde (LNF) i kommuneplanen. Vågå tamreinlag kan nytte området i forbindelse med flytting av tamrein. Utenfor området i øst ligger en campingplass med planer om utvidelser (reguleringsplan) inn mot forslag til vernegrense. Forholdet til denne utvidelsen er avklart gjennom verneprosessen. Inngrepstatus: Det går en kraftledning gjennom deler av området i sørøst. Sammendrag av høringsuttalelsene knyttet til dette området: Vågå kommune mener det er viktig å ta vare på skogområder som har et urørt preg og som har stor verdi for biologisk mangfold. Kommunen mener likevel det må legges til rette for at forvaltningen av områdene gjennom verneforskriftene blir mest mulig forutsigbar og at 15

16 områdene fremdeles må kunne brukes på en bærekraftig måte. Der verneforskriften ikke er tilstrekkelig avklarende, bør det utarbeides en forvaltningsplan der det gis retningslinjer for bruk og tilrettelegging mv. Kommunen ber Fylkesmannen om å se nærmere på noen av bestemmelsene i utkast til verneforskrift. For Baklie vil dette kunne gjelde om det kan åpnes for uorganisert ridning og sykling langs stier, og om det kan gis en dispensasjonshjemmel i 7 for å kunne tillate bruk av bestemte traseer ved idrettsarrangement for sykkel og ski. Forutsetningen er at dette ikke er til skade for verneverdiene. Vågå kommune er i dag forvaltningsmyndighet for de mindre verneområdene i kommunen og mener generelt at det i mange sammenhenger er gunstig at forvaltningsansvaret ligger lokalt. Vedtak om vern av de fire aktuelle skogområdene vil trolig medføre et vesentlig merarbeid knyttet til administrativ forvaltning av områdene. Vågå kommune ønsker å videreføre forvaltningsansvaret fra 2003 for naturreservatene i denne saken, og forutsetter at kommunen får økonomisk erstatning for disse merkostnadene. Kommunen mener vernegrensa mot fylkesveg 51 må gi tilstrekkelig rom for framtidig utbedringer av vegen, og følge den generelle byggegrensa langs denne. Kommunen støtter forslaget fra Språkrådet, og foreslår å bruke navnet Baklie naturreservat i stedet for Heimsanden. Vågå fjellstyre er positiv til oppretting av de nye verneområdene i Langmorkje statsallmenning. Dette for å beskytte områdene mot uheldige arealinngrep og for å ivareta en del eldre furuskog i området. Fjellstyret mener forslaget vil være lite konfliktfylt i forhold til de interessene som fjellstyret skal ivareta, fordi verneforskriften ikke er til hinder for beiting, og at jakt, fangst og fiske kan foregå som tidligere. Fjellstyret mener det bør være et generelt unntak i verneforskriften for utfrakt av felt hjortevilt med mindre typer hjulgående kjøretøy. Statens vegvesen (SV) viser til at vernegrensa er foreslått langs fylkesveg 51 over en strekning på 1,2 km. På motsatt side av vegen ligger Nedre Sjodalsvatn. Den generelle byggegrensa til fylkesveg 51 på denne strekningen er 50m og vegen har funksjonsklasse B regional hovedveg. Vegen er også definert som nasjonal turistveg. Om sommeren er det en del tungtransport, samt at turisme utgjør en vesentlig andel av trafikken. Pr. i dag er vegen smal (ca. 5,5m). Av hensyn til muligheter for framtidig bredding og noe kurveutbedring av vegen, ser SV behov for å trekke vernegrensa noe lenger vekk fra vegen enn hva som er foreslått i verneplanen. SV viser til en befaring med Fylkesmannen. Etter dette kan SV akseptere at vernegrensa som hovedregel blir lagt 20m fra midtlinje fylkesveg 51. Ved en framtidig utbedring av vegen er det imidlertid behov for noe mer avstand til verneområdet på to deler av strekningen. Dette gjelder en strekning på ca. 250m i sør av hensyn til mulighet for en kurve- og siktutbedring, og en strekning lenger nord på ca. 350m fordi dette er nødvendig pga. terreng og løsmasser vest for vegen og liten avstand til Nedre Sjodalsvatn på den andre sida. På den nordre delen er det behov for at vernegrensa trekkes 30m vekk fra vegens midtlinje. Språkrådet mener stranden Heimsanden ligger utenfor verneområdet. De foreslår navnet Baklie naturreservat eller Bakliberget etter lia/berget midt i reservatområdet. Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Fylkesmannen viser til at det i utkast til verneforskrift for området er tatt inn en bestemmelse om at det etter søknad kan tillates ridning langs bestemte traseer. Ridning og sykling på stier kan medføre stor slitasje, særlig i våte partier og i perioder med mye regn. Denne type økt aktivitet kan også være uheldig dersom den foregår i nærheten av hekkelokaliteter for 16

17 fuglearter som er sårbare for forstyrrelser. Det er derfor ikke ønskelig at det gjøres et generelt unntak for dette i verneforskriften. Innenfor området er det få naturlige traseer (stier, gamle ferdselsårer, traktorveger) for sykling. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det kan etableres slike traseer i den nordre delen av verneområdet. Fylkesmannen tilrår derfor at det tas inn en bestemmelse om å kunne tillate sykling langs bestemte traseer i området etter søknad (jf. 7, g). Ut over dette viser Fylkesmannen til at det i verneforskriften 7, h, er en hjemmel for å kunne tillate avgrenset bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer. Dette omfatter også arrangementer for sykkel og ski. Utfrakt av felt storvilt med mindre type hjulgående kjøretøy, f.eks. ATV, kan lettere forårsake kjøreskader enn ved bruk av et lett beltekjøretøy. Det er nylig også bestemt at ATV med belter kommer inn under begrepet «lett beltekjøretøy». Dette gir en utvidet bruk av ATV ved utfrakt av storviltslakt. Fylkesmannen viser også til at det etter verneforskriften 7, j, 3, etter søknad kan gis tillatelse til f.eks. ATV med hjul der forholdene ligger til rette for dette. Fylkesmannen kan derfor ikke tilrå at det åpnes for et generelt unntak for bruk av ATV uten belter ved utfrakt av felt elg, hjort og bjørn. Fylkesmannen ser behovet for noe justering av vernegrensa langs fylkesveg 51. På den søndre parsellen påpekt av Statens vegvesen vil det ved en framtidig utbedring av vegen være naturlig å rette ut svingen. I starten på denne strekningen står Postfurua, ei stor furu der det tidligere var festet og hogd inn ei postkasse og som lokalt har en viss attraksjonsverdi. Fylkesmannen tilrår at der Postfura står, legges vernegrensa 15 m fra midten av fylkesvegen slik at denne furua kommer innenfor verneområdet. Derfra legges grensa i to rette linjer med en liten knekk nordover til et punkt 20 m fra midten av fylkesvegen. Dette samsvarer i all hovedsak med uttalelsen fra SV. På den nordre parsellen tilrår Fylkesmannen en mindre endring av grensa enn det som SV framsetter som et ønske. På denne strekningen står i hovedsak valget mellom å legge framtidig utbedring av vegen noe mer utover mot Nedre Sjodalsvatn eller å ta arealer innover i forslag til verneområde. Verneverdien i denne delen av området er i stor grad knyttet til grov kraggfuru med potensial for de særmerkte skorpelavsamfunnene som er så typisk for Sjodalen, jf. også verneformålet for dette området. På den aktuelle strekningen er bredden på dette beltet med grov kraggfuru i lisida på rundt 100 m eller i overkant av dette. De største kraggfuruene står ned mot vegen. Å gå 30 m eller mer opp i denne lisida vil derfor ta forholdsvis store deler av denne og noen av de største kraggfuruene. For ikke å redusere verneverdiene for mye, er det viktig å minimalisere arealinngrepet som en utvidelse av vegen vil innebære. Fylkesmannen mener det vil være mer riktig på denne strekningen å ta noe mer av kantsona mot Nedre Sjodalsvatn. Fylkesmannen tilrår derfor en grensejustering over en strekning på ca. 150 m der grensa, ut fra 20 m fra midten av fylkesvegen, på det meste legges 30 m fra midten av denne. Fylkesmannen viser til at det fortsatt er åpnet for lokal (kommunal) forvaltning av de mindre verneområdene (bl.a. naturreservater). Det gis imidlertid ikke noe økonomisk støtte fra staten til det administrative arbeidet med forvaltningen. I forbindelse med forsøksordningen med Miljøvern i kommunene ble det gitt øremerkede midler til dette. Disse midlene ligger nå inne i det statlige rammetilskuddet til kommunene. Fylkesmannen viser til at både Vågå kommune og Språkrådet mener navnet på verneområdet bør være Baklie. Fylkesmannen støtter dette. Fylkesmannen tilrår vern av Baklie naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser. 17

18 Miljødirektoratets tilråding: Miljødirektoratet har omtalt spørsmål knyttet til forskriften i kap 5, der vi henviser til vår tilråding til KLD av Miljødirektoratet støtter fylkesmannens vurdering av navn på og avgrensning av verneområdet. Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for å tilpasse forskriften til mal uten at dette endrer restriksjonsnivået. Tilråding Baklie: Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet. Det er foreslått noen mindre endringer i forskriften etter høring. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle kommentarene i kap. 5 og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Baklie som naturreservat. Nr 3. Ridderspranger, Vågå kommune, Oppland fylke. Totalareal 250 daa, hvorav 249 daa produktiv skog. Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Området langs Sjoa ved Ridderspranget, ca. 5km sør for Randsverk i nedre del av Sjodalen, og består av en ca. 1km lang strekning av elvedalen. Elva danner her et markert nord- og østvendt elvekløftparti med et par større fossefall i øvre del, og ellers en trang berglendt canyon. Berggrunnen består dels av fyllitt, dels av metasandstein og grønnskifer. Mesteparten av arealet er dekket med et tynt morenedekke hvor fyllitt kommer fram flekkvis, men det er også partier med tjukkere løsmasser. I vest faller en mektig elveterrasse bratt ut mot kløfta med tjukke, finkornete avsetninger. Furu er det dominerende treslaget. Denne er for det meste gammel, saktevoksende og smådimensjonert med en del temmelig gamle trær, dels med tørrgreiner. Sandfuruskogen i bratthellinga i vest er grovere og kompakt med død ved i ulike nedbrytningsstadier. Artsmangfoldet er relativt rikt med en god del sjeldne og rødlistede arter, i alt 13 rødlistearter er hittil påvist. Spesielt lavfloraen på bergvegger utmerker seg som spesiell og artsrik, men det er også en relativt rik mykorrhizasoppfunga fordi furuskogen til dels er baserik og har likhetstrekk med kalkfuruskog. I sandfuruskogen er det også en sjelden soppflora. Ridderspranget er et lite men verdifullt område med betydelige kvaliteter knyttet til elvekløft (rik lavflora på berg), gammel sandfuruskog og gammel baserik furuskog. Området er vurdert å være av regional verneverdi (**). Formålet med naturreservatet er å bevare et velavgrenset og topografisk og økologisk variert skogområde med et godt utviklet elvekløftmiljø. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Forholdsvis gammel furuskog dominerer i området bl.a. med forekomst av noe kraggfuru. Naturreservatet har en velutviklet og kompakt sandfuruskog med en god del død ved i ulike nedbrytningsstadier. Artsmangfoldet er relativt rikt med en god del sjeldne og sårbare arter, særlig gjelder dette lavfloraen på bergvegger i elvekløfta og den rike 18

19 mykorrhizasoppfloraen knyttet til baserik furuskog. I tillegg er det en rik karplanteflora med rikmyrsarter og basekrevende fjellplanter. Området oppfyller kriteriene i 37 i naturmangfoldloven, og aktuell verneform er vern av området som naturreservat. Planstatus: Landbruk, natur og friluftsområde (LNF) i kommuneplanen. Vågå tamreinlag kan nytte området i forbindelse med flytting av tamrein. Inngrepstatus: I vest krysser en bilveg området med tilhørende bru over Sjoa. Området har stor kulturhistorisk interesse gjennom sagnet om ridderen Sigvart, noe som har gjort Ridderspranget til en velkjent turistattraksjon. Området blir også brukt i reiselivssammenheng til naturbaserte opplevelser/friluftsliv, herunder guiding. Sammendrag av høringsuttalelsene knyttet til dette området: Vågå kommune mener det er viktig å ta vare på skogområder som har et urørt preg og som har stor verdi for biologisk mangfold. Kommunen mener likevel det må legges til rette for at forvaltningen av områdene gjennom verneforskriftene blir mest mulig forutsigbar og at områdene fremdeles må kunne brukes på en bærekraftig måte. Der verneforskriften ikke er tilstrekkelig avklarende, bør det utarbeides en forvaltningsplan der det gis retningslinjer for bruk og tilrettelegging mv. Kommunen ber Fylkesmannen om å se nærmere på noen av bestemmelsene i utkast til verneforskrift. For Ridderspranget vil dette kunne gjelde om det kan åpnes for uorganisert ridning og sykling langs stier, og om det kan gis en dispensasjonshjemmel i 7 for å kunne tillate bruk av bestemte traseer ved idrettsarrangement for sykkel og ski. Forutsetningen er at dette ikke er til skade for verneverdiene. I tillegg vil det være ønskelig med en presisering av hva som ligger i bestemmelsen om at det kan gis tillatelse til enkel tilrettelegging for friluftsliv og reiseliv. Vågå kommune er i dag forvaltningsmyndighet for de mindre verneområdene i kommunen og mener generelt at det i mange sammenhenger er gunstig at forvaltningsansvaret ligger lokalt. Vedtak om vern av de fire aktuelle skogområdene vil trolig medføre et vesentlig merarbeid knyttet til administrativ forvaltning av områdene. Vågå kommune ønsker å videreføre forvaltningsansvaret fra 2003 for naturreservatene i denne saken, og forutsetter at kommunen får økonomisk erstatning for disse merkostnadene. Kommunen ønsker å benytte Ridderspranget som skrivemåte på verneområdet. Vågå fjellstyre er positiv til oppretting av de nye verneområdene i Langmorkje statsallmenning. Dette for å beskytte områdene mot uheldige arealinngrep og for å ivareta en del eldre furuskog i området. Fjellstyret mener forslaget vil være lite konfliktfylt i forhold til de interessene som fjellstyret skal ivareta, fordi verneforskriften ikke er til hinder for beiting, og at jakt, fangst og fiske kan foregå som tidligere. Fjellstyret mener det bør være et generelt unntak i verneforskriften for utfrakt av felt hjortevilt med mindre typer hjulgående kjøretøy. Fjellstyret vil påpeke at siden Ridderspranget er mye besøkt og betyr en god del for reiselivet, må det for dette området fortsatt være mulighet for ei viss tilrettelegging. Språkrådet tilrår skrivemåten Riddarspranget naturreservat i samsvar med anbefalt skrivemåte i Sentralt stedsnavnregister og uttaleopplysningene i Norsk stadnamnleksikon. 19

20 Kartverket påpeker at Riddarspranget er godkjent skrivemåte, mens Ridderspranget ikke er anbefalt skrivemåte. Fylkesmannens kommentarer og tilråding: Fylkesmannen viser til at det i utkast til verneforskrift for området er tatt inn en bestemmelse om at det etter søknad kan tillates ridning langs bestemte traseer. Ridning og sykling på stier kan medføre stor slitasje, særlig i våte partier og i perioder med mye regn. Denne type økt aktivitet kan også være uheldig dersom den foregår i nærheten av hekkelokaliteter for fuglearter som er sårbare for forstyrrelser. Det er derfor ikke ønskelig at det gjøres et generelt unntak for dette i verneforskriften unntatt på eksisterende veg. Innenfor området kan det likevel være traseer (stier, gamle ferdselsårer) som kan være aktuelle for sykling i tillegg til ridning uten at dette kommer i konflikt med verneverdier og verneformål. Dette må vurderes konkret. Fylkesmannen tilrår derfor at det tas inn en bestemmelse om å kunne tillate sykling langs bestemte traseer i området etter søknad (jf. 7, g). Ut over dette viser Fylkesmannen til at det i verneforskriften 7, h, er en hjemmel for å kunne tillate avgrenset bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer. Dette omfatter også arrangementer for sykkel og ski. Bl.a. er det framsatt ønsker om å kunne benytte stien gjennom området på vestsida av elva i forbindelse med et sykkelritt. Her finnes det imidlertid gode alternativer på veg vest for verneområdet. Utfrakt av felt storvilt med mindre type hjulgående kjøretøy, f.eks. ATV, kan lettere forårsake kjøreskader enn ved bruk av et lett beltekjøretøy. Det er nylig også bestemt at ATV med belter kommer inn under begrepet «lett beltekjøretøy». Dette gir en utvidet bruk av ATV ved utfrakt av storviltslakt. Fylkesmannen viser også til at det etter verneforskriften 7, i, 2, etter søknad kan gis tillatelse til f.eks. ATV med hjul der forholdene ligger til rette for dette. Fylkesmannen kan derfor ikke tilrå at det åpnes for et generelt unntak for bruk av ATV uten belter ved utfrakt av felt elg, hjort og bjørn. Fylkesmannen viser til at det fortsatt er åpnet for lokal (kommunal) forvaltning av de mindre verneområdene (bl.a. naturreservater). Det gis imidlertid ikke noe økonomisk støtte fra staten til det administrative arbeidet med forvaltningen. I forbindelse med forsøksordningen med Miljøvern i kommunene ble det gitt øremerkede midler til dette. Disse midlene ligger nå inne i det statlige rammetilskuddet til kommunene. I området vil det være behov for enkel tilrettelegging for friluftsliv og reiseliv, jf. utkast til verneforskrift 7, d og e. Dette kan innebære etablering av en sti som en rundtur i området, gjerne som en natursti. Det er gode muligheter for dette på vestsida uten å måtte krysse elva med bru. Videre kan det være snakk om tilrettelegging med informasjonstavler, bord og benker og sikring av selve spranget. Fylkesmannen støtter derfor kommunen og fjellstyret på at det kan gjennomføres en naturvennlig tilrettelegging for å støtte opp under Ridderspranget som et attraktivt reisemål. Dette kan gjøres uten at det går på bekostning av verneverdiene og verneformålet. Det bør utarbeides en forvaltningsplan for området som tar konkret stilling til slik tilrettelegging inkludert en tiltaks- og informasjonsplan. Ovenfor brua var grensa i høringsforslaget nærmest langt langs elvekanten. Det er her behov for at grensa justeres slik at kantsona langs vassdraget kommer innenfor verneområdet. Dette er gjort i samråd med Langmorkje Almenning. 20

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Verneplan for skog høring av forslag om utvidelse av tre naturreservat i Akershus

Verneplan for skog høring av forslag om utvidelse av tre naturreservat i Akershus Miljøvernavdelingen I henhold til adresseliste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres

Detaljer

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Vedlegg 29 Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009 Innhold Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill 1 Bakgrunn og prosess Nasjonalparkmeldinga 1993 Oppdrag

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Lampeland Hotell Dato: 29.-30. mars 2012 Tidspunkt: Torsdag kl. 18.00 fredag kl. 12.00 Til stede: Forfall: Kari

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6026 ARE-VE-KTH 11.06.2009 Arkivkode: Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av

Detaljer

DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING SIN TILRÅDING TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET OM: VERNEPLAN FOR SKOG VÅREN 2012

DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING SIN TILRÅDING TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET OM: VERNEPLAN FOR SKOG VÅREN 2012 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING SIN TILRÅDING TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET OM: VERNEPLAN FOR SKOG VÅREN 2012 April 2012 1. Forslag DN tilrår med dette opprettelse av 10 nye skogreservater i medhold av

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

Fylkesmannen i Vestfold sin tilrådning til Miljødirektoratet. Verneplan for skog. Verneforslag for Askilsåsen naturreservat i Sande kommune

Fylkesmannen i Vestfold sin tilrådning til Miljødirektoratet. Verneplan for skog. Verneforslag for Askilsåsen naturreservat i Sande kommune Fylkesmannen i Vestfold sin tilrådning til Miljødirektoratet Verneplan for skog Verneforslag for Askilsåsen naturreservat i Sande kommune Juli 2015 1 Verneforslag Fylkesmannen i Vestfold legger med dette

Detaljer

FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE

FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE Vedlegg 1 FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon 25.2.2011 i medhold av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3.

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i

Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke Direktoratet for naturforvaltning (DN) oversender tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark

Detaljer

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen etter adresseliste Dykkar ref. Vår ref. (må gjevast opp ved svar) Dato Sak nr. 2009/2319 / FMAAAEK 18.02.2014 MELDING OM OPPSTART AV VERN AV SKOG FOR ET OMRÅDE

Detaljer

Tilrådingen omfatter ca 105 km 2 ny tt verneareal, hvorav ca 43,7 km 2 er produktiv skog.

Tilrådingen omfatter ca 105 km 2 ny tt verneareal, hvorav ca 43,7 km 2 er produktiv skog. Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/5915 ARE - VE - AT 16.05.2011 Arkivkode: Dire k toratet for naturforvaltnings 2011 tilråding om

Detaljer

HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL

HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: K12 &13 Arkivsaksnr.: 12/1380 HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune opplever at forslag

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 Saksbehandler: Sigbjørn Strand HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune

Detaljer

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat 3626 ROLLAG Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/708 2010/4370 NAT-VE-TSE 10.07.2012 Arkivkode: 423.0 Forvaltningsplan for

Detaljer

Høringsuttalelse forslag om endring av verneforskrift for Sørdalen naturreservat i Bremanger kommune Sogn og Fjordane

Høringsuttalelse forslag om endring av verneforskrift for Sørdalen naturreservat i Bremanger kommune Sogn og Fjordane Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 Trondheim Kopi: Klima- og miljødepartementet 1. desember 2014 Høringsuttalelse forslag om endring av verneforskrift for Sørdalen naturreservat i Bremanger

Detaljer

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - godkjenning

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - godkjenning Rollag kommune, Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat v/hege Jaren 3626 ROLLAG Trondheim, 19.12.2013 Deres ref.: 2011/708 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/11068 Saksbehandler: Tone Standal Eriksen

Detaljer

Miljødirektoratet sin tilråding om vern av skog på Statskog SF sin grunn i Troms

Miljødirektoratet sin tilråding om vern av skog på Statskog SF sin grunn i Troms Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 21.01.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2454 Saksbehandler: Gunnar Kjærstad Miljødirektoratet sin tilråding

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Faglig rådgivende utvalg (FRU) for Stabbursdalen - innspill 1

Faglig rådgivende utvalg (FRU) for Stabbursdalen - innspill 1 1 Forvaltningsplanen 2.2 Dagens bruk av verneområdet Motorferdsel på barmark, side 17: Siste setning bør utgå («I landskapsvernområdet er det» osv.) Veier og parkering, side 17: Lodderođoveien (til slakteanlegg

Detaljer

HØRING REVISJON OG UTVIDELSE SALTFJELLET-SVARTISEN NASJONALPARK MED SKISSE TIL FORVALTNINGSPLAN

HØRING REVISJON OG UTVIDELSE SALTFJELLET-SVARTISEN NASJONALPARK MED SKISSE TIL FORVALTNINGSPLAN HØRING REVISJON OG UTVIDELSE SALTFJELLET-SVARTISEN NASJONALPARK MED SKISSE TIL FORVALTNINGSPLAN Omfatter følgende verneområder: Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Saltfjellet landskapsvernområde Gåsvatnan

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat Miljøvernavdelingen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE. Sakliste vedtaksmøte 2014/6289

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE. Sakliste vedtaksmøte 2014/6289 SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Møtested: Elektronisk møte Dato: 30.09.2014 Sakliste vedtaksmøte ST-sak Type sak Arkivsak 33/2014 Sølen

Detaljer

Miljødirektoratets tilråding om vern av skog høsten 2014

Miljødirektoratets tilråding om vern av skog høsten 2014 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 02.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9766 Saksbehandler: Asbjørn Tingstad Miljødirektoratets tilråding

Detaljer

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6.

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde i Tydal kommune i Sør- Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. april 2008 med hjemmel i lov 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern 5, jf

Detaljer

Sølen landskapsvernområde

Sølen landskapsvernområde SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Møtested: Elektronisk møte Dato: 1.september 2015 Sakliste vedtaksmøte ST-sak Type sak Arkivsak 31/2015

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

Endring av verneforskrift for Holmvassdalen naturreservat

Endring av verneforskrift for Holmvassdalen naturreservat Fylkesmannen i Nordland 8002 Bodø Trondheim, 12.11.2013 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/924 Saksbehandler: Tone Lise Alstad Eid Endring av verneforskrift for Holmvassdalen naturreservat

Detaljer

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon av...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

Frivillig vern av skog - høring av verneforslag for Ryggsåsen- Kalsrudåsen naturreservat i Re og Holmestrand kommuner, Vestfold fylke

Frivillig vern av skog - høring av verneforslag for Ryggsåsen- Kalsrudåsen naturreservat i Re og Holmestrand kommuner, Vestfold fylke Mottakere i henhold til adresseliste Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Linda Myhre 2011/2462 08.07.2014 33371193 Arkivnr: 432.1 Frivillig vern av skog - høring av verneforslag

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 25/2015 30.11.2015

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 25/2015 30.11.2015 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/7356-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 04.11.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 25/2015 30.11.2015 Revidering av retningslinjer for praktiseringen

Detaljer

Miljødirektoratets tilråding om vern av skog høsten 2015

Miljødirektoratets tilråding om vern av skog høsten 2015 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 01.09.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/8942 Saksbehandler: Asbjørn Tingstad Miljødirektoratets tilråding

Detaljer

Fylkesmannen i Vestfold sin tilrådning til Miljødirektoratet. Verneplan for skog. Verneforslag for Lynne naturreservat i Larvik kommune

Fylkesmannen i Vestfold sin tilrådning til Miljødirektoratet. Verneplan for skog. Verneforslag for Lynne naturreservat i Larvik kommune Fylkesmannen i Vestfold sin tilrådning til Miljødirektoratet Verneplan for skog Verneforslag for Lynne naturreservat i Larvik kommune Juli 2015 1 Verneforslag Fylkesmannen i Vestfold legger med dette fram

Detaljer

Møteinnkalling. Sakliste er utsendt på e-post til arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Side 1

Møteinnkalling. Sakliste er utsendt på e-post til arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Side 1 Møteinnkalling Utvalg: Ar beidsutvalget i Rondane -Dovre nasjonalparksty re Møtested: E-postbehandling Dato: 07.10.2013 Tidspunkt : Tilbakemelding så raskt som mulig. Sakliste er utsendt på e-post til

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Høring av forslag om vern av fjorten områder i ni kommuner i Oppland

Høring av forslag om vern av fjorten områder i ni kommuner i Oppland MILJØVERNAVDELINGEN Huldrestry. Foto: Reidar Haugan Verneplan for skog Høring av forslag om vern av fjorten områder i ni kommuner i Oppland Verneplan for skog. Høring om forslag av vern av fjorten områder

Detaljer

Junkerdalen nasjonalpark i Fauske kommune - grenseendring

Junkerdalen nasjonalpark i Fauske kommune - grenseendring Fylkesmannen i Nordland, Statens Hus, 8002 BODØ Deres ref.: å.i-ir4iweufmgvffd svar): Arkivkode: 423.1/422.1/18 Ygt.b.2012 Junkerdalen nasjonalpark i Fauske kommune - grenseendring Junkerdalen nasjonalpark

Detaljer

Tilrådning om etablering av Langsua nasjonalpark med tre tilhørende landskapsvernområder og seks naturreservater i Oppland fylke

Tilrådning om etablering av Langsua nasjonalpark med tre tilhørende landskapsvernområder og seks naturreservater i Oppland fylke Miljøverndepartementet Postboks 0813 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: Arkivkode: 2010/8185 ARE-NP-EN 14.07.2010 Tilrådning om etablering av Langsua nasjonalpark med tre

Detaljer

Generelle kommentarer til høringsforslaget

Generelle kommentarer til høringsforslaget Fylkesmannen i Oslo og Akershus Pb 8111 Dep, 0032 Oslo fmoapostmottak@fylkesmannen.no Oslo, 13.06.2014 Deres ref: 2014/6854-20 M-NA HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL VERN AV ÅTTE OMRÅDER SOM NATURRESERVAT

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret TRILLEMARKAROLLAGSFJELL NATURRESERVAT PROTOKOLL Utvalg: for TrillemarkaRollagsfjell Naturreservat Møtested: Kommunehuset, Rollag Dato: Mandag 27 mai 2013 Tidspunkt: Kl 12001400 Rollag, 29052013 Hege Jaren

Detaljer

Synliggjøring av eventuelt behov for revisjon av verneforskrift

Synliggjøring av eventuelt behov for revisjon av verneforskrift Reisagruppa og Fylkesmannen i Troms Synliggjøring av eventuelt behov for revisjon av verneforskrift Del av forvaltningsplanutkast 1 Innledning Fylkesmannen i Troms har utarbeidet utkast til forvaltningsplan

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke

Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2013

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2013 MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2013 September 2013 1 1. Forslag Miljødirektoratet tilrår med dette opprettelse av 28 nye skogreservater i medhold

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Ellen Synnøve Paust Deres ref.: Vår dato: 10.04.2014 Tlf.: 38 17 62 09 Vår ref.: 2007/6680 Arkivkode: 432.0 Etter adresseliste Vern av skog

Detaljer

Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 03/4664 ARE-NP-PJSA 05.05.2008 Arkivkode: 722/422.0/18

Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 03/4664 ARE-NP-PJSA 05.05.2008 Arkivkode: 722/422.0/18 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 03/4664 ARE-NP-PJSA 05.05.2008 Arkivkode: 722/422.0/18 Tilråding om opprettelse av Lomsdal-Visten nasjonalpark i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner,

Detaljer

Forslag til forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde med tilliggende naturreservater

Forslag til forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde med tilliggende naturreservater 1 Forslag til forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde med tilliggende naturreservater Naturreservatene: - Viglåa - Litlrien - Tjerråøyan - Djuptjønna - Finnfloen 2 Kart over

Detaljer

Dato: 2009/5566 ARE-VE-GK 29.06.2009. Vår ref. (bes oppgitt ved svar):

Dato: 2009/5566 ARE-VE-GK 29.06.2009. Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/5566 ARE-VE-GK 29.06.2009 Arkivkode: 422.3/17 Direktoratet for naturforvaltnings tilråding for

Detaljer

Lesja kommune Forvaltning og utvikling

Lesja kommune Forvaltning og utvikling Lesja kommune Forvaltning og utvikling Saksutredning Utv.saksnr Utvalg Møtedato 17/12 Forvaltningsstyre 13.03.2012 Fylkesmannen i Oppland - Klage på Lesja kommune sitt vedtak om å la den gamle Lordalsbua

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL. MODELLFLYPLASS PÅ NYSÆTERHØGDA - LILLEHAMMER MODELLFLYKLUBB

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Rammer for forvaltninga av et verneområde: Bestemmelsene i verneforskriften og vernekartet Forvaltningsplanen Instrukser/retningslinjer

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Mail-møte Dato: 15.10.2014 Tidspunkt: Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Lordalen landskapsvernområde - Klage på tillatelse om å la den gamle Lordalsbua stå

Lordalen landskapsvernområde - Klage på tillatelse om å la den gamle Lordalsbua stå Lesja fjellstyre 2665 LESJA Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2007/12153 NAT-NP-TRU 07.01.2013 Arkivkode: 423.5/05 Lordalen landskapsvernområde - Klage på tillatelse om å la den gamle

Detaljer

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2014

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2014 MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2014 September 2014 1 1. Forslag Miljødirektoratet tilrår med dette opprettelse av 62 nye skogreservater i

Detaljer

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2014

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2014 MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2014 September 2014 1 1. Forslag Miljødirektoratet tilrår med dette opprettelse av 62 nye skogreservater i

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Møteinnkalling Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 2/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr

Detaljer

Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48

Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/3524-02.03.2015 Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014 NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Henriette Othilie Bøe Kildahl Dato: 18.08.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014 Nasjonalparkstyret

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Detaljreguleringsplan for Lørenskog vinterpark Vi viser til oversendelse fra Fylkesmannen

Detaljer

«Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland»

«Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland» «Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland» Når er vi gode og når kan vi bli bedre? Dispensasjonssaker LNFr-områder Regulerte områder, og særlig der det er gamle reguleringsplaner Uregulerte områder/

Detaljer

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15

Detaljer

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Melding om oppstart Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Evenes kommune Foto: 1. Bilder fra Kjerkvatnet og Nautå naturreservater. Foto: Fylkesmannen i Nordland Kjerkvatnet

Detaljer

Eikåsen naturreservat

Eikåsen naturreservat Fylkesmannen i Aust-Agder TILRÅDNING FRA FYLKESMANNEN I AUST-AGDER TIL MILJØDIREKTORATET OM VERN AV OMRÅDE TILBUDT FOR FRIVILLIG VERN: Eikåsen naturreservat Tvedestrand kommune August 2014 Foto: Jon T.

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre

Møteinnkalling. Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: 14.06.2013 Tidspunkt: 08:30 Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 948 80 564. Anniken Bergan-Skar

Detaljer

Statsråd: Tine Sundtoft Ref.nr.: Saksnr: Dato:

Statsråd: Tine Sundtoft Ref.nr.: Saksnr: Dato: Klima- og miljødepartementet Statsråd: Tine Sundtoft KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til kongelig resolusjon om Verneplan for skog 1 FORSLAG Klima- og miljødepartementet (KLD) tilrår

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Innvilget dispensasjon fra verneforskrift for Laugen landskapsvernområde i Harstad for bruk av friluftsscenen til arrangement i Festspillene 2014

Innvilget dispensasjon fra verneforskrift for Laugen landskapsvernområde i Harstad for bruk av friluftsscenen til arrangement i Festspillene 2014 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Liv Mølster 77 64 22 04 08.04.2014 2014/1715-2 432.2 Deres dato Deres ref. 12.03.2014 Festspillene i Nord-Norge v/ Morten Markussen Postboks 294 9483 HARSTAD

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre 27-2015 26.10.15

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre 27-2015 26.10.15 HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/5543 Saksbehandler: Trond Erik Buttingsrud Dato: 28.09.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre 27-2015 26.10.15

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 400 35 630 fmnopost@fylkesmannen.no Leon Pettersen Strømhaugvegen 17 8215 VALNESFJORD

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 26.02.2015

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 26.02.2015 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/1700-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 25.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 26.02.2015 Søknad om dispensasjon for bruk av snøskuter for transport

Detaljer

Høringsuttalelse 8 verneområder

Høringsuttalelse 8 verneområder Høringsuttalelse 8 verneområder Oslo og Omland Friluftsråd har i hele verneprosessen for nye verneområder etter Markaloven og nå Naturmangfoldloven, stilt seg positive til dette. Vi ser at det er et sterkt

Detaljer

NJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland

NJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Høring av forslag til revisjon og plan for utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og omkringliggende verneområder Nordland fylke. Høringsinnspill

Detaljer

Statsråd: Tine Sundtoft Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til kongelig resolusjon om Verneplan for skog

Statsråd: Tine Sundtoft Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til kongelig resolusjon om Verneplan for skog 1 Klima- og miljødepartementet Statsråd: Tine Sundtoft KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til kongelig resolusjon om Verneplan for skog 1. FORSLAG Klima- og miljødepartementet (KLD) tilrår

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Guri Conradi Referanse GUCO/2011/325-10/119/3 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012 Forslag til detaljeguleringsplan for Gravåbakken

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Møtested: epostmøte Dato: 11.02.2013 Tidspunkt: Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side

Detaljer

Motorferdsel i utmark Nasjonal forskrift 5 og 6

Motorferdsel i utmark Nasjonal forskrift 5 og 6 Motorferdsel i utmark Nasjonal forskrift 5 og 6 Veiledning og Miljødirektoratets rolle Miljødirektoratet og motorferdsel i utmark Veilede i og informere om regelverket, samt lovfortolkning Klageinstans

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 03.06.2015

Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 03.06.2015 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/2783-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: 13.05.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 03.06.2015 Trondhjems

Detaljer

Arbeidsnotat Utarbeidelse av retningslinjer for motorferdsel i Børgefjell nasjonalpark.

Arbeidsnotat Utarbeidelse av retningslinjer for motorferdsel i Børgefjell nasjonalpark. Arbeidsnotat Utarbeidelse av retningslinjer for motorferdsel i Børgefjell nasjonalpark. Notatet er utarbeidet som et grunnlag for diskusjoner i arbeidsutvalget, rådgivende utvalg og nasjonalparkstyret

Detaljer

Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan fattet følgende vedtak 22.05.2015:

Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan fattet følgende vedtak 22.05.2015: Aune sameie v/ Odd I. Flakne 7590 TYDAL SAKSBEHANDLER: MARIT SOPHIE BERGER ARKIVKODE: 2015/1016-432.3 DATO: 26.05.2015 SYLAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE - FORLENGELSE AV TILLATELSE TIL TRANSPORT MED ATV TIL HYTTE

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04. Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune 26.06.2014 Rev.18.11.14, 21.01.15 og 14.04.15 Innledning/bakgrunn; Ing. Geir Gjertsen AS og Pål Dalhaug AS har for

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer