MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Tegninger. Håkonshella Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering

Transkript

1

2 Håkonshella Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering MULTICONSULT Innholdsfortegnelse 1. Innledning Lokalitetsbeskrivelse Utført arbeid Feltarbeid Laboratoriearbeid Resultater Grunnforhold Bunnforhold Hydrogeologi Kjemiske analyser - jord Kjemiske analyser sedimenter Beskrivelse av forurensningssituasjonen Forhold på land Forhold i sjø Risikovurdering Trinn 1-risikovurdering Trinn 2 Utvidet risikovurdering Miljømål for området Vurdering av datagrunnlaget Helsebasert risikovurdering Spredningsbasert risikovurdering Konklusjon risikovurdering Tiltaksbehov Tiltak på land Tiltak i sjø Anbefalte tiltak Sluttkommentar Referanser...17 Tegninger Oversiktskart -1 Situasjonsplan -100 Profil 1 og Profil 3 og /SL 22. april 2005 k:\991. rapport\610609r1.doc Side 2 av 17

3 Håkonshella Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering MULTICONSULT Vedlegg A B C D Sylinderprøvetaking av sedimenter Analyserapporter fra Analycen Risikovurdering av forurenset grunn Beregningsark for helsebasert risikovurdering /SL 22. april 2005 k:\991. rapport\610609r1.doc Side 3 av 17

4 Håkonshella Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering MULTICONSULT 1. Innledning Nexi Bygg AS planlegger å bygge boliger på en gammel industritomt i Myrapollen ved Håkonshella i Bergen. Utbyggingen medfører også utfylling i sjø. I den forbindelse er Multiconsult AS, avd. NOTEBY engasjert for å foreta en miljøteknisk grunnundersøkelse av området. Den aktuelle tomten er benyttet til diverse båt-relatert industrivirksomhet, inkludert en liten slipp. Det er også mistanke om at deler av tomten er fylt ut med forurensede masser fra Skjøndal slipp i Bergen. Båt-relatert industrivirksomhet er en arealbruk som erfaringsmessig medfører fare for grunnforurensning av spesielt PCB, tjæreprodukter (PAH) og tungmetaller, og det foreligger således mistanke om at de utfylte massene på tomten kan være forurenset. Formålet med undersøkelsen er å avklare om løsmassene på tomten og sedimentene i området som skal fylles ut inneholder miljøgifter i et slikt omfang at det får betydning for prosjektet. Rapporten inneholder også en risikovurdering av påviste forurensningsforhold på tomten og vurdering av behov for tiltak eller videre undersøkelser. 2. Lokalitetsbeskrivelse Tomten ligger på en tidligere holme i Myrapollen, på østsiden av Håkonshella. Holmen er nå landfast via en fylling i nordvest. Mot vest, sør, øst og nord grenser tomten mot sjø. Ca. 50 m nord for tomten er det en småbåthavn. I området rundt Myrapollen er det spredt bosetning, naust og litt småindustri. Deler av det undersøkte området, som er ca. 6 daa stort, er fylt ut i sjø og planert på kote 0,9-1,6. Tomten er hovedsakelig flat. Oppdragsgiver har opplyst at sjøbunnen i nord er senket ved sprengning. Det har vært flere bygninger på tomten, men med unntak av en lagerbygning helt sør er disse nå revet. Utendørs arealer har grusdekke. Figur 1: Oversiktsbilde over det undersøkte området. Bildet er tatt mot nordvest /SL 22. april 2005 k:\991. rapport\610609r1.doc Side 4 av 17

5 Håkonshella Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering MULTICONSULT 3. Utført arbeid 3.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført 10. mars 2005 og omfattet prøvegraving og jordprøvetaking i sju punkter på land (PG1-PG7) og opptak av sedimentprøver fra fem punkter i sjø (S1-S5). I tillegg ble det utført dybdemålinger langs fire profiler i områdene som er planlagt fylt ut. Det var snøbyger og ca. 0 C da feltarbeidet ble utført. Til prøvegravingen ble det benyttet en innleid gravemaskin fra Espevik & Buck AS. Miljøgeolog Øyvind Høvding fra Multiconsult var til stede mens prøvegravingen ble utført, og foretok en fortløpende vurdering av massene med tanke på blant annet tekstur, farge og lukt. Fra hver av de sju prøvegropene ble det tatt en blandeprøve bestående av 8-10 delprøver. Det var ikke synlige lagdelinger i massene, og prøvene ble derfor tatt slik at de dekket hele graveprofilet. Prøvene ble pakket i luft- og diffusjonstette rilsan-poser for kjemisk analyse. Sedimentprøvene ble tatt opp av dykkere fra Jensen dykkerservice. Prøvene ble tatt ved å presse 0,3-0,5 m lange prøverør av plast med indre diameter mm ned i sedimentet. Fra hver stasjon ble det tatt tre til fire parallelle prøver. Prøvene ble i MULTICONSULTs geotekniske laboratorium splittet i dybdeintervallene 0-2 cm, 2-5 cm og >5 cm. Materiale fra hvert dybdeintervall ble blandet sammen til én homogenisert prøve for hver stasjon. Prøvene ble pakket i luft- og diffusjonstette rilsanposer og frosset ned inntil forsendelse til eksternt laboratorium for kjemiske analyser. Prøvepunktene (både på land og i sjø) ble innmålt med GPS av landmåler Henry Nesse. Punktene ble høydebestemt i forhold til Bergen kommunes fastmerke Pp (h=20,491). Vanndybden i prøvetakingsstasjonene på sjøen ble registrert av dykker. Alle kotehøyder angitt i rapporten refererer seg til NGO-normalnull som noenlunde tilsvarer middelvannstanden. 3.2 Laboratoriearbeid På bakgrunn av observasjoner i felt ble det valgt å analysere alle jordprøvene (totalt 7 stk.). For sedimentene er det analysert en prøve av overflatesedimentene (0-2 cm) fra hvert punkt (totalt 5 stk.). De kjemiske analysene og korngraderingsanalysen ble utført av analyselaboratoriet Analycen AS i Moss. Analyseprogrammet ble lagt opp slik at det skulle reflektere områdets historiske bruk som båt-relatert industrivirksomhet (inkl. slipp), og det ble derfor valgt å analysere for parametere som ofte finnes ved denne typen arealbruk. Jordprøvene ble analysert for uorganiske miljøgifter (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink) og for de organiske miljøgiftene olje, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og polysykliske klorerte hydrokarboner (PCB). Sedimentprøvene ble analysert for arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), sink (Zn), PAH, PCB, tributyltinn (TBT) og totalt organisk karbon (TOC). I tillegg er finstoffinnholdet (<63 µm) i overflatesedimentene bestemt i de fem prøvepunktene /SL 22. april 2005 k:\991. rapport\610609r1.doc Side 5 av 17

6 Håkonshella Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering MULTICONSULT 4. Resultater 4.1 Grunnforhold Prøvepunktenes plassering er vist på tegning nr. 1. Prøvegravingen avdekket at fyllmassene på tomten hovedsakelig bestod av usortert stor stein (blokk), stein, grus og noe sand. I PG1 (lengst i nord) og i PG4 (i nordvest) var det også en del organisk materiale (torv) i massene. Nord på tomten er det fjell i dagen flere steder. Figur 2: Massene i PG7 (t.v.) og PG3 (t.h.). Visuelt bedømt utgjorde stein mer enn 80 % av massene i PG6, og mer enn 50 % i PG2, PG5 og PG7. I PG3 bestod mer enn 50 % av massene av rødfarget sand og grus. I PG1 ble innholdet av torv visuelt bedømt til %, og i PG4 til %. På grunn av stor vanninntrengning (sjøvann) ble prøvegravingen avsluttet i fyllmasser ca. 1,5 m under terreng i alle punkt unntatt i PG2 og PG3, som ble avsluttet mot antatt berg 0,5-0,6 m under terreng. 4.2 Bunnforhold I nord faller sjøbunnen slakt utover med helning 1:10 til 1:14 til ca. kote minus 5 om lag 45 m fra strandlinjen. I bukta på vestsiden av holmen er det fylt ut en del sprengstein fra land. Her ligger skråningen av sprengsteinsfyllingen med helning 1:1,5 til 1:3 til om lag kote minus 3-4. Vider sørover faller sjøbunnen med helning 1:10 til 1:12 til ca. kote minus 7 om lag 50 m fra strandlinjen. En visuell bedømmelse av overflatesedimentene (0-2 cm) viser at disse består av svart sand i S1, grå sand i S2, gytje i S3 og svart sand og grus i S4 og S5. Sedimentkjernene som ble tatt opp var 9,5-19,5 cm lange, og viser at sedimentene videre nedover består av sand i S1 og S2, sand og grus over gytje i S4 og S5, og gytje med litt sand og grus i S3. Sedimentprøvene er nærmere beskrevet i vedlegg A /SL 22. april 2005 k:\991. rapport\610609r1.doc Side 6 av 17

7 Håkonshella Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering MULTICONSULT 4.3 Hydrogeologi Årlig nedbør i området er ca mm (DNMI-målestasjon Flesland). Tomten har permeabelt dekke, og nedbør/overvann infiltrerer direkte i grunnen. Lokal resipient er Myrapollen, som tomten grenser opp mot. Det er ikke noe nedbørsfelt oppstrøms eiendommen. Massene er grove, og store deler av tomten er fylt ut i sjø. Det antas derfor at grunnvannsstrømningen styres av tidevannet. Tidevannsforskjellen i området er ca. 1-1,5 m. Da feltarbeidet ble utført, 1-2 timer før høyvann, stod vannstanden ca. 1 m under terreng. Det var ikke oljefilm eller andre indikasjoner på forurensning av vannet i prøvegropene. 4.4 Kjemiske analyser - jord Resultatene av de kjemiske analysene av jordprøvene er vist i tabell 1. Resultatene er sammenstilt med SFTs norm for mest følsom arealbruk (SFT-veileder 99:01). Konsentrasjoner som er høyere enn SFTs norm er uthevet og skyggelagt. Fullstendig analyserapport fra laboratoriet er vist i vedlegg B. Tabell 1: Analyseresultater av løsmasseprøver. Sted Dybde m As mg/kg Pb mg/kg Cd mg/kg Cr mg/kg Cu mg/kg Hg mg/kg Ni mg/kg Zn mg/kg THC mg/kg ΣPCB 7 mg/kg ΣPAH 16 mg/kg PG1 0-1, , , PG2 0-0, , , , PG3 0-0, , ,1 980 PG4 0-0, , , , PG5 0-1, , , , PG6 0-1, , ,85 66 PG7 0-1, , ,1 300 SFTnorm 2,0 60 3, , ,01 2,0 THC=Olje (C 5 -C 35 ) /SL 22. april 2005 k:\991. rapport\610609r1.doc Side 7 av 17

8 Håkonshella Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering MULTICONSULT 4.5 Kjemiske analyser sedimenter Resultatene av de kjemiske analysene av sedimentprøvene er vist i tabell 2. Sedimentene er der klassifiseret i hht. SFT-veileder 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann i fem tilstandsklasser, gradert fra ubetydelig til meget sterkt forurenset. Fullstendig analyserapport fra laboratoriet er vist i vedlegg B. Tabell 2: Analyseresultater av sedimenter. Resultatene er klassifisert iht. SFT-veileder 97:03 (se tegnforklaring). S1 0-2 cm S2 0-2 cm S3 0-2 cm S4 0-2 cm S5 0-2 cm Kote ~ -2,0 ~ -4,5 ~ -6,0 ~ -5,0 ~ -4,0 Tørrstoff 64,5 65,3 23,4 42,2 53,2 <63 µm % TOC As 40 (II) 18 (I) 66 (II) 50 (II) 41 (II) Pb 500 (III) 180 (III) 730 (IV) 5500 (V) 430 (III) Cd mg/kg TS 0,23 (I) 0,21 (I) 3,4 (III) 1,4 (III) 0,68 (II) Cr 22 (I) 21 (I) 72 (II) 50 (I) 28 (I) Cu (IV) 220 (III) (IV) 490 (III) 600 (III) Hg 4,5 (IV) 4,1 (IV) 7,3 (V) 5,5 (V) 5,6 (V) Ni 9,3 (I) 6,7 (I) 32 (II) 36 (II) 18 (I) Zn 380 (II) 210 (II) (IV) (III) (III) TBT 800 (V) 500 (V) (V) (v) (v) B(a)P (v) (V) (V) (V) (V) PAH 16 µg/kg TS (V) (V) (V) (V) (V) PCB PCB tot * (V) 740 (V) (V) (V) 928 (V) Merknad Svart sand Grå sand Gytje Svart sand og grus Svart sand og grus * Tilstandsklassene for PCB bestemmes ut fra innhold av total PCB (ref. SFT SFTs veileder 97:03 "Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann"). Klassifisert etter SFT-veiledning 97:03. SFTs tilstandsklasser: I = Ubetydelig - Lite forurenset II = Moderat forurenset III = Markert forurenset IV = Sterkt forurenset V = Meget sterkt forurenset Tilstandsklassene for PCB bestemmes ut fra innhold av total PCB, ikke PCB 7. Dersom PCBtypen er kjent kan totalinnholdet bestemmes ved hjelp av en korreksjonsfaktor. PCB-profilen i S3 tilsvarer en teknisk PCB-blanding av typen Kanechlor KC500, se figur 3. PCB-profilen i S1 og S2 er nesten identiske med profilen i S3, og det antas derfor samme type PCB-forurensning her. I hht. SFTs veileder benyttes en korreksjonsfaktor på 2,89 for å regne om fra PCB 7 til total PCB ved denne typen PCB /SL 22. april 2005 k:\991. rapport\610609r1.doc Side 8 av 17

9 Håkonshella Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering MULTICONSULT % av sum PCB PR.1 PR.2 PR.3 KC PCB kongener Figur 3: PCB 7 -profilen i sedimentprøvene fra S1, S2 og S3 plottet sammen med PCB-profilen til den tekniske PCB-blandingen Kanechlor KC500. PCB-typen i S4 og S5 er ikke identifisert. Det er trolig et blandingsprofil av flere PCB-typer, kanskje en blanding av Kanechlor KC500 og Clophen A60. Korreksjonsfaktoren til Clophen A60 er nesten den samme som for Kanechlor KC500, og det er derfor valgt å bruke samme korreksjonsfaktor for alle prøvene til å beregne total PCB. PCB av typen Kanechlor KC500 har vært brukt som tilsetning i isolasjons- og kjølevæske i elektriske transformatorer, i høyspentfordelere og som tilsats i skipsmaling for antibegroing. Clophen A60 har vært brukt i hydrauliske væsker. 5. Beskrivelse av forurensningssituasjonen 5.1 Forhold på land Det er påvist miljøgifter (forurensning) over SFTs norm for mest følsom arealbruk i samtlige analyserte prøver. Analysene viser at løsmassene på tomten er til dels svært sterkt forurenset av både olje, PAH, PCB og av uorganiske forbindelser (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink). I forhold til SFTs normer er overskridelsen størst for PAH (inntil 490 ganger), PCB (inntil 310 ganger), arsen (inntil 220 ganger), bly og kobber (inntil 123 ganger) og kvikksølv (inntil 73 ganger), mens det for olje, sink, krom, nikkel og kadmium er påvist konsentrasjoner inntil 50 ganger SFTs norm. Forurensningen er knyttet til finstoffet i massene. De påviste forurensningskonsentrasjonene er høye, og det anses som sannsynlig at det foregår spredning til sjø fra massene slik de ligger i dag. Det kan ikke utelukkes at det for brukere av området også er helsefare forbundet med forurensningen slik den ligger i dag. Basert på den miljøtekniske grunnundersøkelsen anses hele tomten for å være diffust forurenset. Forurensningen er knyttet til finstoffet i løsmassene. Totalt anslås volumet av sterkt forurensede masser til å være flere tusen m /SL 22. april 2005 k:\991. rapport\610609r1.doc Side 9 av 17

10 Håkonshella Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering MULTICONSULT Forurensningsforskriften (bygge- og gravekapitlet) stiller krav om at det må utarbeides en tiltaksplan (inkludert en risikovurdering utført iht. SFT-veileder 99:01) før det kan graves i eller bygges oppå masser med konsentrasjoner over SFTs norm. Tiltaksplanen må godkjennes av kommunen før arbeidet kan ta til. Dersom de planlagte byggearbeidene medfører at det blir overskuddsmasser, må disse iht. forurensningsforskriften leveres til mottak som er godkjent for den aktuelle forurensningen. 5.2 Forhold i sjø Toppsedimentene i alle de undersøkte prøvene er meget sterkt forurenset (tilstandsklasse V) av miljøgiftene benzo(a)pyren, PAH, PCB og TBT. I tillegg er de tre prøvene på vestsiden av holmen (S3, S4 og S5) meget sterkt forurenset av kvikksølv, og S3 er meget sterkt forurenset av bly. De øvrige prøvene er sterkt forurenset (tilstandsklasse IV) av kvikksølv og markert til sterkt forurenset (III-IV) av bly, mens alle prøvene er markert til sterkt forurenset av kobber. Sedimentene er ubetydelig til moderat forurenset (tilstandsklasse I-II) av arsen, krom og nikkel, mens de er ubetydelig til markert forurenset (I-III) av kadmium og moderat til sterkt forurenset (II-IV) av sink. Generelt er de høyeste konsentrasjonene funnet i bukta på vestsida av tomten, og for de fleste parametrene er konsentrasjonen høyest i S3. De laveste konsentrasjonene er generelt funnet i S2 like utenfor sørenden av tomten. Prøvene fra S2 og S3 inneholder mest finstoff (23-28%), mens det i de øvrige prøvene er 2-9% materiale <63 µm. Siden det er påvist forurensede sedimenter i det planlagte utfyllingsområdet må det i henhold til plan- og bygningsloven og forurensningsloven søkes om tillatelse før det kan fylles ut i sjø. 6. Risikovurdering Risiko uttrykker sannsynligheten for at en uønsket hendelse inntreffer og konsekvensen av at den skjer. I en grunnforurensningssak vurderes risikoen for påvirkning fra en forurensning mot aktiviteter i influensområdet. Risikovurderingen utføres vanligvis i flere trinn, og med økende grad av kompleksitet og detaljering. Det overordnede målet med en risikovurdering er å forhindre at mennesker, dyr eller økosystem direkte eller som en følge av spredning skal eksponeres for skadelige konsentrasjoner av miljøgifter, samtidig som man ønsker å unngå at masser med stoffkonsentrasjoner ubetydelig over normverdiene må behandles som forurensede masser i områder der den aktuelle stoffkonsentrasjonen ikke har noen praktisk betydning. Trinn 1 av risikovurderingen består i å sammenlikne de påviste konsentrasjonene med SFTs normer for mest følsom arealbruk. Masser med stoffkonsentrasjoner under normverdiene betraktes som rene, og kan disponeres fritt uten restriksjoner. Masser med innhold av én eller flere miljøgifter over normverdiene klassifiseres som forurenset. Dette innebærer at det kan være spredningsfare fra massene, og at det bl.a. kreves særskilt tillatelse til å grave i og disponere massene. For å vurdere om en påvist forurensning utgjør helse- eller miljøfare må det utføres en såkalt "trinn 2-risikovurdering av forurenset grunn", som bl.a. innebærer å beregne nye stedsspesifikke akseptkriterier for aktuell arealbruk på området. Risikovurderingen utføres i henhold til SFT-veileder 99:01, Risikovurdering av forurenset grunn. Det teoretiske grunnlaget for risikovurderingen er nærmere beskrevet i vedlegg C /SL 22. april 2005 k:\991. rapport\610609r1.doc Side 10 av 17

11 Håkonshella Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering MULTICONSULT 7. Trinn 1-risikovurdering Som det fremgår av kapittel 4.3 er det påvist masser med konsentrasjoner av arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel, sink, olje, PAH og PCB over SFTs norm for mest følsom arealbruk en eller flere av prøvene. Det må derfor utføres en trinn 2-risikovurdering. 8. Trinn 2 Utvidet risikovurdering 8.1 Miljømål for området Ved håndtering av forurenset grunn må behovet for og omfanget av tiltak vurderes ut fra risikoen forurensningen medfører for mennesker og miljø. Basert på den aktuelle bruken av området og akseptable forurensningskonsentrasjoner i jord, vann og luft kan det deretter beregnes nye akseptkriterier for uønskede stoffer. Det overordnede målet er å få et godt ytre miljø med tanke på at eiendommen skal benyttes til boligområde, samtidig som eventuelle tiltak skal ha best mulig kost/nytte-effekt. Det defineres derfor følgende miljømål for tomten: 1. Det skal ikke forekomme forurensning på tomten som kan være helseskadelig eller ha andre negative konsekvenser for brukere av området, verken ute eller inne. 2. Forurensningen skal ikke kunne tas opp av planter eller jordlevende organismer slik at denne kan spres oppover i næringskjeden. 3. Det skal ikke forekomme spredning av forurensning fra eiendommen slik at det har miljøskadelige konsekvenser for omkringliggende områder eller sjøen. 4. Grunnarbeidene skal utføres på en slik måte at håndtering og disponering av massene ikke har negative helse- eller miljøkonsekvenser. 8.2 Vurdering av datagrunnlaget I forbindelse med undersøkelser av området er det gravd sju prøvegroper i løsmassene, og det er analysert totalt sju jordprøver. I tillegg er det tatt prøver av sedimentene i fem punkter. Eiendommen er grovt beregnet til å være ca. 6 daa stor. Det antas at alle løsmasser på eiendommen er diffust forurenset. SFTs veileder sier at ved diffus forurensning vil en blandprøve kunne representere et gjennomsnittlig forurensningsnivå på et areal på inntil 100 m 2 eller et volum på inntil 100 m 3. Selv om det er tatt færre prøver enn oppgitt i veilederen, mener MULTICONSULT at prøvene som er tatt likevel gir et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere forurensningssituasjonen i dette tilfellet. Kilden til forurensningen antas å være den båt-relaterte virksomheten som har pågått på området, og det er påvist samme type inhomogene forurensning i fyllmassene på hele tomten. Det understrekes likevel at undersøkelsen er basert på stikkprøver, og det kan derfor ikke utelukkes at det finnes uoppdagede punktkilder /SL 22. april 2005 k:\991. rapport\610609r1.doc Side 11 av 17

12 Håkonshella Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering MULTICONSULT 8.3 Helsebasert risikovurdering Definering av arealbrukskategori Det planlegges å bygge boliger på eiendommen. Risikovurderingen er derfor utført for en fremtidig anleggsfase, og for permanent bruk som boligområde, inkludert parkeringsplass og andre uteområder. Forutsetninger for eksponeringsveier og - tider Det foregår ikke dyrking av grønnsaker på eller nedstrøms tomten. Det er ikke aktuelt med uttak av drikkevann fra området. Det foregår ikke fiske av betydning fra Myrapollen i dag. Når boligene er ferdig utbygd er det ikke usannsynlig at det vil foregå sporadisk fiske fra området. Livstidsinntaket av fisk fra resipienten er satt til 10 %, hvilket anses som relativt konservativt. I beregningene er det antatt at anleggsarbeiderne ikke spiser fisk fra den lokale resipienten. Eksponering via fisk er for øvrig kommentert i avsnittet "vurdering av akseptkriterier". Videre forutsettes det at området vil bli brukt til boliger og eventuelt tilhørende uteområder (gangareal, grøntområde, parkeringsplass). Det forutsettes at uteområder vil ha fast dekke, og at det legges på vekstjord i grøntområder. Mennesker eller dyr kan derfor ikke komme i fysisk kontakt med eventuell gjenværende forurensing (via berøring eller "jordspising"), eller innånde forurenset støv fra tomten. På grunn av fortynning i luft vil eksponering i form av gass ikke være aktuelt utendørs. Innendørs eksponering er satt til inntil 24 timer per dag, 365 dager per år. I forbindelse med grunnarbeidene vil anleggsarbeiderne kunne eksponeres for forurensningen via støv, hudkontakt eller via innånding. Det regnes med en anleggstid på 8 timer per dag i 2 måneder. Beregning av akseptkriterier Beregningene er utført i henhold til SFT-veileder 99:01. Fullstendige beregninger og forutsetningene for disse er gjengitt i vedlegg D. Tabell 3 viser de beregnede stedsspesifikke akseptkriteriene. De beregnede konsentrasjonene er sammenstilt med gjennomsnittlige og høyeste stoffkonsentrasjoner som ble påvist i den miljøtekniske undersøkelsen /SL 22. april 2005 k:\991. rapport\610609r1.doc Side 12 av 17

13 Håkonshella Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering MULTICONSULT Tabell 3: Beregnet akseptkriterium for planlagt arealbruk. Akseptkriterier som er under de påviste maksimumskonsentrasjonene er uthevet. Akseptkriterier som også er under gjennomsnittskonsentrasjonene er uthevet og skyggelagt. Arealbruk Innendørs i boliger Utendørs områder I anleggsfasen Påviste konsentrasjoner (Maksimum) Påviste konsentrasjoner (Gjennomsnitt) Stedsspesifikk arealbruksnorm for påviste miljøgifter (mg/kg) As Pb Cd Cr Cu Hg Ni Zn THC PAH PCB 80 Ingen norm 80 Ingen norm 53 Ingen norm 429 Ingen norm 429 Ingen norm Ingen norm Ingen norm Ingen norm 1 Ingen norm Ingen norm Ingen norm Ingen norm Ingen norm , , , , , , ,5 Vurdering av akseptkriterier De påviste konsentrasjonene av arsen, PAH og PCB er over det stedsspesifikke akseptkriteriet både for bruk som boligområde (innendørs og utendørs) og for anleggsfasen. For innendørs boliger er også akseptkriteriet for kvikksølv og olje overskredet. Dette innebærer at det må iverksettes tiltak for å ivareta beboernes og arbeidernes helse (se kapittel 9 og 10). For de øvrige uorganiske miljøgiftene er de påviste konsentrasjonene langt under beregnet akseptkriterium. Dette innebærer at disse miljøgiftene ikke medfører helsefare med den planlagte arealbruken. 8.4 Spredningsbasert risikovurdering Spredning til mikroorganismer og planter Mikroorganismer lever i den øverste jordsonen hvor det er høyt organisk innhold. Løsmassene på tomten består i hovedsak av mineralske fyllmasser, og det er således få mikroorganismer tilstede som kan påvirkes av forurensningen. I fremtidige grøntområder forutsettes det at det blir lagt ut minimum 0,3 m vekstjord slik at plantenes rotsone ikke kommer i kontakt med forurensningen. Dersom det skal plantes trær eller større buskvekster bør vekstjordlaget være minst 1 m tykt. Det vil derfor ikke forekomme spredning til planter /SL 22. april 2005 k:\991. rapport\610609r1.doc Side 13 av 17

14 Håkonshella Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering MULTICONSULT Spredning til nærmeste overflateresipient via grunnvann Eiendommen grenser til sjø, og de forurensede massene ligger delvis under tidevannssonen. Den alt vesentligste del av forurensningen utgjøres av PAH, PCB og uorganiske miljøgifter (først og fremst arsen, kvikksølv, kobber og bly). Både PAH og PCB er stoffer som er tungt løselige i vann, og det er derfor normalt liten utlekking fra denne typen forurensning til grunnvann. I dette tilfellet er imidlertid konsentrasjonen av PAH såpass høy at det må forventes at det også er noe vannløst PAH. En eventuell spredning vil likevel først og fremst kunne skje ved spredning av partikler. Massene er grove, og det kan ikke utelukkes at det foregår en viss partikkelspredning med tidevannet. Det antas derfor som svært sannsynlig at det foregår en viss spredning av både PAH og PCB til sjø. Det vil ikke foregå partikkeltransport i fyllmasser som ikke er påvirket av tidevannet. Utlekking fra disse massene vil dermed være svært begrenset, da det over tid har oppstått en likevekt mellom konsentrasjonene i massene og konsentrasjonene i vannet i fyllingen. Utlekkingspotensialet for de uorganiske miljøgiftene anses for å være relativt lavt, og er ikke vurdert nærmere. Spredning til sedimenter Løst PAH og PCB i vannet vil kunne binde seg til partikler i sjøen. Disse vil før eller senere sedimentere på bunnen i Myrapollen. Spredning av lukt Den påviste forurensningen inneholder lite flyktige forbindelser, og det er derfor ikke fare for spredning av lukt fra massene slik de ligger i dag. I forbindelse med anleggsarbeidet kan det oppstå noe lukt, men dette vil fortynnes til ikkemerkbare konsentrasjoner i kort avstand fra gravegropen. 8.5 Konklusjon risikovurdering Den helsebaserte risikovurderingen konkluderer med at det er behov for å utføre tiltak mot den påviste forurensningen ved bruk av området som boligområde. Miljømål 1 er derfor ikke oppfylt. Det er ikke fare for spredning av forurensning oppover i næringskjeden via organismer og planter på tomten. Miljømål 2 er derfor oppfylt. Den spredningsbaserte risikovurderingen konkluderer med at det er sannsynlig at forurensningen spres til sjø via grunnvannet. Miljømål 3 er derfor ikke oppfylt. De påviste konsentrasjonene er i enkelte punkter høyere enn de beregnede akseptkriteriene for anleggsarbeiderne som skal utføre grunnarbeid på tomten. Miljømål 4 er derfor ikke oppfylt. Da miljømål 1, 3 og 4 ikke er oppfylt, blir konklusjonen på risikovurderingen at det er behov for tiltak mot forurensningen /SL 22. april 2005 k:\991. rapport\610609r1.doc Side 14 av 17

15 Håkonshella Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering MULTICONSULT 9. Tiltaksbehov 9.1 Tiltak på land Som vist i kapittel 8 er det nødvendig å iverksette tiltak for å hindre at brukere av området skal utsettes for helsefare, og for å hindre spredning til sjø. De påviste konsentrasjonene er til dels svært høye, og erfaringsmessig tror vi det vil være vanskelig å få tillatelse til å la forurensningen bli liggende på eiendommen. I tillegg kan det være vanskelig å få aksept hos boligkjøperne for at de bor på en "miljøbombe". Primært anbefaler vi derfor at hele eiendommen masseutskiftes. Kostnadene med dette vil være omfattende, men man unngår da at det blir stilt rådighetsbegrensninger på tomten i fremtiden (jfr. forurensingsforskriften), og negativ omtale/eventuelle krav/mistanker fra mulige huskjøpere/fremtidige beboere. Forurensningen er knyttet til masser finstoffet i fyllmassene, og for å redusere mengden som må leveres til godkjent mottak anbefaler vi at massene siktes på stedet. Masser med kornstørrelse over 20 mm som utgjør hoveddelen av massene kan tilbakefylles på stedet, mens masser med kornstørrelse under 20 mm må leveres til godkjent mottak. Slik vi vurderer det vil det være tilstrekkelig å gjennomføre masseutskiftingen til dybde tilsvarende laveste vannstand (dvs. ca. 2 m under dagens terreng), eventuelt til berg i områder hvor bergoverflaten ligger over laveste vannstand. Årsaken til at det ikke anses som nødvendig å masseutskifte lenger enn til lavvann er at det på grunn av de stedlige grunn- og gradientforholdene ikke vil være spredningsfare fra disse massene (se kapittel 8). På grunn av massenes høye permeabilitet vil det være en utfordring å fjerne masser som ligger under vann uten samtidig å spre forurensningen. For å minimere spredningsfare i tiltaksperioden må det utarbeides en detaljert utgravingsplan som tar hensyn til den store vanngjennomstrømningen og samtidig sikrer stabiliteten av blokksteinsmurene mot sjøen. Selv om hele tomten anses for å være forurenset, er forurensningsgraden i enkelte områder nord og sør på tomten vesentlig mye høyere enn på resten av tomten. Alternativt kan det derfor tenkes en løsning hvor disse mest forurensede massene fjernes, mens den resterende forurensningen blir liggende. Et mulig oppryddingskriterium kan da være å fjerne masser med PAHkonsentrasjon over 200 mg/kg og PCB-konsentrasjon over 3 mg/kg. Ved å fjerne forurensingen i de nevnte områdene reduseres utlekkingen til sjø betraktelig, men som det fremgår av kapittel 6.3 konsentrasjonen av olje og kvikksølv i de gjenværende massene vil være over det stedsspesifikke akseptkriteriet. Eventuell helsefare er knyttet til avdamping fra kvikksølv, PAH, PCB og olje, samt inntak av fisk fra resipienten. Dersom det skal bygges boliger på områdene som ikke blir masseutskiftet, må det iverksettes tiltak som kan sikre god kvalitet på inneluften i boligene. Dette kan f.eks. være utlegging av gasstett membran under boligene og et kraftig ventilasjonsanlegg i første etasje/kjeller. Etter vår mening vil også en slik delvis opprydding med tiltak som skissert over være tilstrekkelig for å ivareta helse- og miljøkrav. For å få en best mulig oversikt over omfanget av en eventuell masseutskifting anbefaler vi at det gjennomføres en geoteknisk grunnundersøkelse med totalsonderinger/fjellkontrollboringer før endelig tiltak avgjøres /SL 22. april 2005 k:\991. rapport\610609r1.doc Side 15 av 17

16 Håkonshella Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering MULTICONSULT Dersom ikke alle forurensede masser fjernes (dvs. masser med konsentrasjoner over SFTs norm) må det i henhold til forurensningsforskriften tinglyses en heftelse om at det er forurenset grunn på eiendommen. Så lenge det kan dokumenteres at eventuell gjenværende forurensing ikke medfører helse- eller miljøfare vurderer vi kost/nytte-effekten av en fullstendig opprydding kontra en slik heftelse som liten. For å ivareta arbeidernes helse forutsettes det at følgende verneutstyr benyttes: Arbeidstøy av tettvevd stoff Støvmaske med filter mot organiske forurensninger Hansker av olje-/kjemikalieresistent materiale 9.2 Tiltak i sjø Et overordnet miljømål for prosjektet vil være at utfyllingen ikke skal føre til spredning av forurensning som kan være skadelig for sjømiljøet. TBT, PAH og PCB er påvist i høyeste tilstandsklassen (V) i alle prøvene. I tillegg er det også påvist til dels høye konsentrasjoner av andre miljøgifter. Bunnsedimentene i undersøkelsesomådet består hovedsakelig av sand med 2-28% innhold av finstoff (finstoff <63µm), men med stedvis noe innhold av gytje. Dette betyr at potensialet for oppvirvling av forurensede partikler i forbindelse med en utfylling er begrenset. Etter utfylling vil de forurensede sedimentene bli liggende igjen under utfylte sprengsteinsmasser, og sedimentene blir dermed mindre tilgjengelige for spredning og for opptak av miljøgifter i planter og organismer. Tildekking med så grove masser som sprengstein vil likevel ikke utelukke mulig utlekking av miljøgifter fra bunnsedimentene. Ppå grunn av de høye konsentrasjonene av miljøgifter som er påvist anbefaler vi at bunnen i utfyllingsområdet dekkes av et sand-/gruslag (for eksempel 0-32 mm) før utfylling av sprengstein starter. I tillegg til å redusere faren for spredning av miljøgifter i utfyllingsperioden er formålet med sandlaget å unngå mulig seinere utlekking og/eller spredning av finstoffbundet forurensning gjennom den åpne sprengsteinsfyllinga. For å unngå skader på sandlaget under fylling av spreingsteinsfyllingen, bør det legges et ca. 1 m tykt overgangslag med begrenset steinstørrelse før det kan fylles fritt med sprengstein. Etter utfylling vil sedimentene som nevnt bli langt mindre tilgjengelige for spredning og for opptak av miljøgifter i planter og organismer enn i dag, men sjøbunnen utenfor tildekkingsområdet vil fortsatt være forurenset. Sett i forhold til planlagt arealbruk med boliger like ved sjøkanten og muligheten for bading og fiske i Myrapollen, anbefaler vi å vurdere tildekking av sedimentene med sand/grus også utenom områdene som skal fylles ut med sprengstein. 10. Anbefalte tiltak Basert på det ovenstående anbefales følgende tiltak: Det gjennomføres en geoteknisk grunnundersøkelse for å kartlegge volumet av fyllmasser på tomten. Basert på resultatet av denne avgjøres det om hele området skal saneres, eller om man bare ønsker å foreta en delvis sanering av området. I kostnadskalkylene for prosjektet må det tas høyde for at alle gravemasser med kornstørrelse under 20 mm må leveres til godkjent mottak /SL 22. april 2005 k:\991. rapport\610609r1.doc Side 16 av 17

17 Håkonshella Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering MULTICONSULT Søknad om tillatelse til å rydde opp (dvs. grave i og evt. bygge på de forurensede massene) må utarbeides og sendes til Bergen kommune. Søknaden må inneholde en tiltaksplan, inkludert risikovurdering, for både planlagt arealbruk og anleggsarbeidet. Søknad om tillatelse til utfylling på forurenset sjøbunn må utarbeides og sendes til Fylkesmannen i Hordaland. Søknaden må bl.a. inneholde en oversikt over utførte undersøkelser og planlagte tiltak for å hindre spredning av forurensning i forbindelse med anleggsarbeidet. Det må påregnes at saksbehandlingen hos fylkesmann/kommune kan ta noe tid. Av hensyn til fremdriften i prosjektet anbefales det derfor at dokumentene utarbeides så snart som mulig. 11. Sluttkommentar Det understrekes at undersøkelsen er basert på stikkprøver. Det kan derfor ikke utelukkes at det finnes områder med lokalt høyere konsentrasjoner enn det som er påvist i undersøkelsen. 12. Referanser SFT veileder 99:01 Risikovurdering av forurenset grunn, 1999 SFT veileder 91:01 Veiledning for miljøtekniske grunnundersøkelser, 1991 SFT veileder TA 1979/2003 Veileder for håndtering av forurensede sedimenter, 2004 SFT veileder 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, 1997 SFT rapport 97:33 Beregning av totalt PCB-innhold i marine sedimenter, /SL 22. april 2005 k:\991. rapport\610609r1.doc Side 17 av 17

18

19 Vatnaneset X H konshellaveien X S5-4,0 0,21 PG4 PG3 1,7 1,5 1,4 0,5 0,9 PG2 PG1 SLIPP S1 1,1 1,3 0,6 0,7-2,0 0,10 1,5 8.9 Vatnaneset 10 S4-5,0 0,20 REVET 4 S3 PG6-6,0 0,24 PG7 PG5 1,0 1,5 1,0 1,5 1,0 1, X S2-4,5 0, MYRAPOLLEN Vatnaneset Tegnforklaring: Prłvegrop Sedimentprłver 5 20 BORHULL NR. TERRENG (BUNN) KOTE ANTATT FJELLKOTE BORET DYBDE + (BORET I FJELL) 4.4 Loddeprofil Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. X H konshellaveien 33.0 NEXI BYGG AS H KONSHELLA SITUASJONSPLAN 1:1000 Orginal format Fag Tegningens filnavn O:\ TEGNINGER-1 Underlagets filnavn M lestokk Y Y MULTICONSULT AS Avd. NOTEBY Conrad Mohrs veg 23B - Pb BERGEN Tlf.: Faks: Dato Konstr./Tegnet Kontrollert /JSB Oppdragsnr. Tegningsnr Godkjent Rev.

20 PROFIL 1 PROFIL 2 X Y X Y Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. NEXI BYGG AS H KONSHELLA Original format Fag Tegningens filnavn O:\ TEGNINGER-100 Underlagets filnavn M lestokk PROFIL 1 OG 2 1:200 Avd. NOTEBY Conrad Mohrs veg 23B - Pb BERGEN Tlf.: Faks: Dato MULTICONSULT AS Oppdragsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert /JSB Tegningsnr Godkjent Rev.

21 PROFIL 3 PROFIL 4 X Y X Y Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. NEXI BYGG AS H KONSHELLA Original format Fag Tegningens filnavn O:\ TEGNINGER-101 Underlagets filnavn M lestokk PROFIL 3 OG 4 1:200 Avd. NOTEBY Conrad Mohrs veg 23B - Pb BERGEN Tlf.: Faks: Dato MULTICONSULT AS Oppdragsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert /JSB Tegningsnr Godkjent Rev.

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51 Vatnaneset X H konshellaveien X S5-4,0 0,21 PG4 PG3 1,7 1,5 1,4 0,5 0,9 PG2 PG1 SLIPP S1 1,1 1,3 0,6 0,7-2,0 0,10 1,5 8.9 Vatnaneset 10 S4-5,0 0,20 REVET 4 S3 PG6-6,0 0,24 PG7 PG5 1,0 1,5 1,0 1,5 1,0 1, X S2-4,5 0, MYRAPOLLEN Vatnaneset Tegnforklaring: Prłvegrop Sedimentprłver 5 20 BORHULL NR. TERRENG (BUNN) KOTE ANTATT FJELLKOTE BORET DYBDE + (BORET I FJELL) 4.4 Loddeprofil Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. X H konshellaveien 33.0 NEXI BYGG AS H KONSHELLA SITUASJONSPLAN 1:1000 Orginal format Fag Tegningens filnavn O:\ TEGNINGER-1 Underlagets filnavn M lestokk Y Y MULTICONSULT AS Avd. NOTEBY Conrad Mohrs veg 23B - Pb BERGEN Tlf.: Faks: Dato Konstr./Tegnet Kontrollert /JSB Oppdragsnr. Tegningsnr Godkjent Rev.

52

53

54

55

56

57

58

59 MULTICONSULT Notat 1 Oppdrag: Skjærgårdsholmen Håkonshella Dato: 15. desember 2009 Emne: Graveinstruks Oppdr.nr.: Til: Nordgreen & Frønsdal AS Steinar Jensen og Lars Eirik Vik Kopi: Utarbeidet av: Eva Bjønnes Kontrollert av: Solveig Lone Sign.: Sign.: Godkjent av: Solveig Lone Sign.: Sammendrag: Dette notatet inneholder viktig informasjon og prosedyrer for graving i og håndtering av forurensede masser i forbindelse med saneringen av forurenset grunn i Myrapollen ved Håkonshella. 1. Generell informasjon I forbindelse med en miljøteknisk grunnundersøkelse av tomten i Myrapollen er det avdekket at fyllmassene er sterkt forurenset av bl.a. de organiske miljøgiftene olje, PAH, PCB og av uorganiske forbindelser (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink). Dette dokumentet inneholder instrukser for graving i og håndtering av fyllmassene på tomten, og er utarbeidet for å hindre at forurensningen spres eller at arbeiderne utsettes for de helsefarlige miljøgiftene. Tomten ligger på en tidligere holme i Myrapollen på østsiden av Håkonshella. Holmen er landfast via en fylling i nordvest. Mot vest, sør, øst og nord grenser tomten mot sjø. Mot øst er det en mur som grenser mot sjøen. Tomten er relativt flat. Massene på tomten er påvirket av tidevannet. 2. Omfang Det skal masseutskiftes til fjell i området som er angitt på tegning nr G1. Dagens terrengnivå ligger på ca. kote + 1,3. Løsmassene skal sorteres, og finstoffet skal leveres til NOAH på Langøya, som er eneste mottak med tillatelse til å ta i mot masser med den aktuelle forurensningsgraden. Grovfraksjonene av massene skal tilbakefylles eller leveres til ordinær tipplass. Terrenget skal reetableres slik at ferdig gulvnivå blir liggende på kote +2,5. 3. Generelt om grunnarbeidene Det stilles følgende generelle krav til grunnarbeidene: Alt grunnarbeid skal skje forsiktig, slik at det ikke oppstår fare for spredning av forurensning. All graving skal utføres slik at forurensede masser ikke blandes med rene masser. MULTICONSULT AS, Bergen Nesttunbrekka Nesttun Tel.: Faks:

60 Skjærgårdsholmen Håkonshella Graveinstruks MULTICONSULT Graving i masser som ligger under vann skal bare foregå i perioden fra 1 time før lavvann til 1 time etter lavvann. Tilbakefylling av rene masser kan utføres uavhengig av vannstand. Graving i områder der en vil komme i kontakt med vann skal fortrinnsvis først gjennomføres i områder med størst løsmassemektighet for å sikker best mulig filtrering av vannet før det når sjøen. Gravemassene skal avvannes før det fraktes ut av tomten. Forurensningssituasjonen i eventuelt gjenværende masser skal dokumenteres. 4. Utførelse 4.1 Graving For å hindre at forurensede løsmasser transporteres over allerede sanerte områder skal utgravingen starte i sør. Blokksteinsmuren rundt tomten skal ikke fjernes. Av hensyn til murenes stabilitet skal utgraving foregå seksjonsvis. Det skal ikke graves i mer enn maksimalt 10 m brede seksjoner langs muren før det tilbakefylles. For områder som ligger under vann tillates det bare graving i tidsrommet 1 time før lavvann til 1 time etter lavvann. I tillegg skal det fortrinnsvis først graves i de områder som har størst løsmassemektighet for å sikre best mulig infiltrasjon og filtrering av vann fra gravemassene. Tilbakefylling av rene masser (etter sanering til korrekt nivå) kan foregå også utenom dette tidsrommet. Gravemassene avvannes før de transporteres ut av området. 4.2 Sortering og mellomlagring Sikting og evt. mellomlagring skal i første fase der sørlige deler av tomten graves ut foregå nordvest på tomten. Mellomlagring må ikke forekomme slik at partikler kan spres til sjøen eller at det oppstår avrenning rett til sjø. Dersom mellomlagrede masser blir liggende over tid skal massene dekkes til med presenning for å hindre infiltrasjon av nedbør og utlekking av forurensning. Når den nordligste delen av tomten skal saneres må sikting utføres på en allerede sanert del av tomten. For å hindre kontaminering av de rene massene må det legges ut duk eller fast dekke før siktingen påbegynnes. Forurensede masser skal ikke mellomlagres i denne fasen. 4.3 Transport Forurensede masser skal transporteres i lastebil med tette karmer til kai før de omlastes til båt for transport til Langøya. Omlasting av forurensede masser må ikke føre til kontaminering av kaiområdet. Gravemasser skal derfor så langt det lar seg gjennomføre ikke mellomlagres på annet område enn den aktuelle tomten før omlasting til båt. Dersom det er behov for at massene legges på kai før lasting på båt skal massene legges på duk eller fast dekke. Ved kraftig nedbør skal massene dekkes til for å hindre utlekking. Eventuelt spill skal straks fjernes. 4.4 Håndtering av vann Dersom det er behov for å lensepumpe skal vannet infiltreres i grunnen i et område som ikke er ferdig sanert. Dette for å unngå spredning av forurenset finstoff til sjø /EB 15. desember 2009 Side 2 av 3 o:\0_prosjekt\2009\p09036 håkonshella\p rapporter\grunnforurensing\612618n1.docx

61 Skjærgårdsholmen Håkonshella Graveinstruks MULTICONSULT 4.5 Forholdsregler ved fare for støvflukt Ved lengre tørkeperioder kan det oppstå fare for støvflukt i forbindelse med sikting og evt. mellomlagring. Dersom det er fare for dette skal massene holdes fuktige. 4.6 Sluttkontroll For å dokumentere forurensningssituasjonen i eventuelt gjenværende massene skal det tas prøver av gjenværende masser. Prøvene skal tas av miljøgeolog og analyseres for olje, PAH, PCB og uorganiske miljøgiftene (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink). Prøveresultatene skal presenteres i en sluttrapport sammen med dokumentasjon på levering av de forurensede massene (veielapper). 5. Beredskap Dersom det påvises områder med fri fase olje i grunnen skal arbeidet stanses inntil sugebil har fjernet oljen. Ved oljefilm/skimmer i grunnen skal det vurderes om det er behov for å strø på absorberende middel, for eksempel Zugol, bark eller lignende. Dette gjøres for å hindre at oljen skal spres med vann. Entreprenøren skal ha beredskap for å håndtere utslipp av olje til sjø. Dette innebærer bl.a. at det på kort varsel skal kunne skaffes oljelenser og absorbenter. 6. Sikkerhetsopplegg for personell (HMS) De forurensede massene inneholder miljøgifter i konsentrasjoner som kan være helsefarlige dersom det ikke tas forholdsregler. Stoffene kan først og fremst eksponeres for mennesker via hudkontakt og innånding av støvpartikler. Ved kontakt med forurensede masser er det derfor viktig at det utøves god personlig hygiene. Dette innebærer blant annet håndvask før måltider, og at tilsølt hud vaskes. I tillegg anbefaler vi at følgende verneutstyr benyttes: Arbeidstøy av tettvevd stoff Støvmaske med filter for organisk forurensning og kvikksølv dersom det er fare for støvflukt Vernebriller dersom det er fare for sprut Hansker av olje-/kjemikalieresistent materiale Dersom disse forholdsreglene følges vil det ikke være helsefare forbundet med planlagt håndtering av den påviste forurensningen. For øvrig er det entreprenørens ansvar å overholde de yrkeshygieniske krav arbeidstilsynet setter. For egne arbeider skal entreprenøren utarbeide en HMS-plan iht. internkontrollforskriften. 7. Vedlegg Tegning G /EB 15. desember 2009 Side 3 av 3 o:\0_prosjekt\2009\p09036 håkonshella\p rapporter\grunnforurensing\612618n1.docx

62 Graveplan foreløpig Ca. område som anbefales masseutskiftet Teiknforklaring Område som skal masseutskiftes Anbefalt masseutskiftet Planlagte bygg Myrapollen Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. Original format Fag A3 Miljøgeologi GRAVEPLAN Tegningens filnavn Graveplan.mxd Underlagets filnavn NORDGREEN & FRØNSDAL AS SKJÆRGÅRDSHOLMEN HÅKONSHELLA MULT IC O N S U LT Nesttunbrekka Nesttun Tlf Fax: Dato Oppdrag nr Konstr./Tegnet Evb Tegning nr. G1 Målestokk ca. 1:737 Kontrollert Godkjent Rev.