Å1SBEIETNING FOR ii NATURFREDNING I NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å1SBEIETNING FOR ii NATURFREDNING I NORGE"

Transkript

1 Å1SBEIETNING FOR ii NATURFREDNING I NORGE

2 OSLO Verichrome Laôo, afo, ùm Cammermeyers Boghandel beskrivelser. Rikt illustrert. Kr %1TÆIUIHI FLO1II DOSENT HANNA RESVOLLI-IOLMSEN TR( )XD] IJEM A/ Christian Falchenberg 1W. CKPPELENS FORTÆG deroppe og som har interesse for landets merkelige plantevekst vil boken være til megen glede.» delse. For lærere, studenter og skolebiblioteker vil «Boken om Svalbards bra fortjener en stor utbre som besøker Svalbard eller som har sitt erhverv den være uundværlig; for alle de mange nordmenn, Dosent ADOLF HOEL i Aftenposten Ied endel om oenes plantevekst i nutid og fortid. Besteminelsestaheller og arts Karl Johans gate 41. Oslo. ønsker De gode billeder som i opta billedene på er det likeså nødvendig å kopiere på Velox Kodak Film

3 I I RET)NlN(;SMERKER 1,-ed,, in, /or / -ed,in- i /,e,,hold til lo, e,,es i 5-vj,,,,-lct i J/,fl/jfl/(/ til /,ii5,h.s ts Pi t,lni,,,,,,,j, I NATURFREI)N ING I NORGE LANDSFORENINGEN FOR s.liilln)rige distrikter i håp om derved å npel kt interessen for å verne hver trær som hører dig og ditt hjemsted til og Vern særlig om de dyr, blomster og I ure, topografisk og bcfolkn ingsmessig avdclingschef A. Bærheim, professor R. Bryt ikke trærnes grener av! ;wettet flere kretser omfattende passende Rykk ikke unødig planter op med rot! I)er vil fortsatt bli arbeidet mcd å få Nordl;agen, lærer 0. Sylte, konservator (.. l)ons, lærer P. Berium. kommende slckter og vi har plikter mot Drep ikke dyr til unyttes! dc henfarne. tc-nc, trærne o.s.v. Vi bar plikter mot de fungert oberstloitnant K. G. Gleditscl,, dyr: Bjørnen, reven, trekkfugl ene, bloms Som formenn for krctsforcningene har :rbeide med å verne om våre store og små Trøndeiags, Nord-Norges. livet som rører sig der. Støtt oss i vårt slce, Rogalands, Vestlandske, Surnadals, Vær med og vern om norsk natur og sluttet 6 kretsforeninger, nemlig: Østland STØTT VÅR SAK! Til Landsforeningen har 1931 vært til Bergen. Nestformann: Professor R. Nordhagen, mint 1<. G. G/editsch, Oslo. artede natur og dyreliv. Formann i Landsforeningen: oberstloit om sitt distrikts sin hjembygds R13ERETNIN(; I()R ii Frodet ved lov egen

4 Rogalands kretsforening, adresse Stav en sådan sikring.. opnå naturf redning og dens kretser er bchjelpe sørg for at andre respekterer det som der søkes vernet om. Landsforeningen for resolusjon eller tinglesning. Meld slekt og venner inn som livsvarige eller årlig betalende medlemmer av en geografiske Opmåling, Oslo (kr en gang for alle; kr årlig). K. G. Gleditsch. regjering og storting har man av hensyn til de vanskelige økonomiske forhold ikke på å søke tilveiebragt den fornødne gan ske betydelige kapital. Der vil bli for statsrnynclighetene om denne betycinings fulle sak. hauger og jorder ute på de store, tett hensyn til urstoff for fantasien. Jeg tenker at det først og fremst er det oprinnelige være en opgave for den norske nasjonen 3. som det lot sig gjøre. for tiden funnet å burde sette noget inn burde passe på at fjellet ikke blir altfor Heimdalsbø: deroppi kunde han i gamle Tidene har forandret Jotunheimen. grendte bygdene. handlet videre med Vågå kommune og Trøndelag kretsforening, adresse Museet, Trondheim (kr og kr. 2.00). Nord-Norges kretsforening, adresse Mu Surnadal naturvern, adresse Vinddøla, Surnadal (kr og kr. 2.00). lig med å sikre fredlysning ved kongelig kretsfo ren ing. Østlandske kretsforening, adresse Norges mottatt et tilbud fra kommunen om stør GJENDE MED OMGIVELSER Januar Vestlandske kretsforening, adresse Mu anger (henholdsvis kr og kr. 2.00). seet, Bergen (kr. 5o.oo og kr. 2.00). seet, Tromsø (kr og kr. 2.00). Som nevnt i årsberetningen for ifjor arbeides der med å søke Gjende sikret mot ødeleggelse og i forbindelse hermed utleg gclse av en naturpark (vilirein) i Jotun b ei men. velvillig. Der har vært forhandlet om å legge servitutt på Gjende, og man har relsen av det beløp som måtte skaffes for I den forbindelse har landsforeningen også søkt om bidrag fra pengelotteriet. Forinncn dette andragcndc er behandlet Vågå kommune, som har stillet sig meget Forhandlinger har vært drevet mccl 9 bevare naturherlighetene så oprinnelige sitt romantiske eneboerliv. Nå var det fra naturelskerens standpunkt, enn noen ar som grå elver av dyr utover høet! Vi satt utenfor en sauegjeterbu nederst i Leirungsdalen, og den aldrende saue gjetercn pekte med pipa si opover imot dager se hele hoper av vilirein. Hå, det Men nå var det ødt. Stusslig ødt. For et par timer siden stod jeg nede ved den gamle bua der Jo Gjende levde Men det er et spørsmål om en ikke moderne. Selve toppene og flyene er jo ikke så greie å flytte. Men de kan drepes. Slik at de ikke blir stort mer verd, sett Johs. V. Jensen skriver i en av bøkene sine at Norge er jordens rikeste land med og voldsomme ved naturen vår han mener med dette «urstoffet». Og det skulde vel JOTUNHEIMEN? EN NY VILLREINBESTAND I blitt turisthytte på andre sida av elveoset.

5 måneder av årets tolv. den som for tiden finnes. Vanskelig er det å avgjøre om småfiokker som går vilt er Men la oss nu for eksempel bare ta vih reinen i Jotunheinien. siden at det var adskillig av den der. Idag finnes det lite og ingenting. Såvidt jeg kan vin der. Men etter alt jeg har hørt av att noen villrcinstarnnie i Jotunheinien, og drifta begynte, har en hel del villrein Kragrifla myrdet fryktelig en tid. Og straumen som hver sommer overrisler Jo Spørsmålet blir nå: finnes det i det hele rifie, tamreindrift og turisttrafikk. mange påstår i alle fall at siden tamrein sies det. Personlig kan jeg ikke påstå dette. Men på den andre siden har selvfølgelig også tamrein rømt og blitt vill. At villreinen lite liker den store turist tunheimen, det er nok utvilsomt. vil det nytte å få opelsket noen større stamme og få den til å trives der? Jeg bor nokså langt fra Jotunheirnen. Siden jeg for seks syv år siden fartet omkring deroppe for å gjøre studier til en bok derfra, så har je bare leilighestvis FiIk som oftere vanker i fjellet der, så er iflreinen i Jotunheimen lite å regne med, forstå er det tre ting som har ødelagt den: blandet sig med hopene, og blitt skutt ned Det er ikke mer enn en mannsalder 3 fredet område av Heimen. Tvertimot vil for nye hoteller og hytter. Det er vel dem som vil protestere imot har drevet med tamrein gjennem alle år? hvorfor er så villreinen blitt borte over Det skulde ikke synes umulig å avle en Men det kan også for så vidt være det samme. Får de dyra som går vilt formere sig i fred, så blir det jo villrein. Selv tam rein er jo et halvvilt dyr. ny vilireinstamme i Jotunheimen, hvis rei nen fikk et fredet strøk av fjellet å op at tamreindrift ødelegger vilireinen. Men ahe fjell i det nordlige Norge, der lappcne Så er det turisttraflkken. Den er det vel nepp gjennemforlig å få innskrenket, i et vel kanskje trafikken der bli sikkert så stor som før. Men det er to ting en får huske på her: at det finnes mange botner så avsides og ville, der reinen vel for en del måtte få være i fred. Og så er det jo det at turistflornmen bare står på et par virkelige villrein eller forvillet tamrein. (;,,e, i,m a,,s,,/ Jitigo.]/o,ri,,cÅel. holde sig på. Fredet ikke bare for rifier, men også for tamreindrift. Og ikke minst

6 JI,;skusokse «De fast bosittende og fangstfolk bor Foreningen konkluderte med å foreslå: at sjeldne eller nyttige dyrearter utryddes>. av jakt- og jaktutstyr for derved å hindre bestemmelser såsom forbud mot innførsel Det er vanskelig å spå og love i dette star: <(at der i hvert av landene innføres eningen for Naturfredning på foranledning av professor Kristine Bonncvic, Oslo, kunde det også bli litt tilovers for andr. strøk av dette herligc fjellriket. villreinbestand. Og fra et slikt reservoar skulde være mulighet for å air op en ny det ikke på et fredet område av Heimen spørsmålet. Men det skulde undre mig om Foreningen henviste til artikkel j i overenskomsten av 1924 mellem Norge o., og professor E. Lönborg, Stockholm, en motivert forestilling om «så snart som gjørlig å foranledige utferdiget bestemmel østgron land». ser siktende til å verne om moskusoksen på Danmark om østgrøniand, hvor der bi. a. Måtte iden bli forsøkt, og lykkes! MOSKUSOKSEN (POLAROKSEN) I desember 1926 innsendte Landsfor Miklejel Fønhus. e / -. - for opholdet. absolutt fornoden komplettering av dyre haver eller til videnskapelig bruk.» gis anledning til å felle det nødvendige an tall dyr for sitt ferskkjøttbehov. forhold til besetningens størrelse og tiden Grønland og innførsel av disse til annet kunne gjøres visse undtagelser f. eks. for land bør være forbudt. Herfra bør dog endret sakfordcling mellern Utenriks- og 1-Jan delsdepartementet gikk der noen år inodet Utenriksdepartementet Handelsde å minne om saken, og i februar i 929 an [or saken blev tatt op av regjeringen. For skib kan antallet formentlig settes i Fangst av kalver og utførsel av disse fra Visstnok vesentlig som følge av en Hosten i 928 tillot derfor foreningen sig

7 5 ning. bilagt en rekke uttalelser fra Det akade alene ikke videnskapsmenn som hadde gjort person miske Kollegium, ishavskyndige og natur rapport med bilag. til fredningsbcstemmclser for moskusfeet Dette gikk Utenriksdepartementet med I mars 1930 frcrnlcgger så Handels lydende regler for de to land. Dessverre har dette ennu ikke lykkes. Noen ordning for om mulig å komme til enighet om like av frednings og jaktsporsmålene på Øst grønland kan derfor neppe ventes i den nærmeste fremtid optatt forhandlinger med Danmark slag til fredningsbestemmelser for moskus forskjellige sakkyndige og utarbeide for feet på østgrønland. partementet om å innhente uttalelse fra departementet et lengere motivert forslag INTERNASJONAL KONGRESS FOR fremlagt rapporter om virksomheten og naturfredn ingsforeninger deltok. Der blev spørsmålet om vern av trekkfuglene under i denne kongress, hvor dc forskjellige lands drøftet. Av særlig interesse for Norge var t rekket. 30. JUNI foreningens forslag, blev der så høsten Om forslaget, som i alt vesentlig optar lige studier på Grønland. mange spørsmål av felles interesse blev råder over noen pengemidler, og Kirke- og kunne stille penger til disposisjon for be Undervisningsdepartementet ikke fant å stridelse av reiseutgifter, søkte foreningen Universitetet om økonomisk bistand. Landsforeningen var innbudt til å delta Da foreningen som bekjent ikke selv Da heller ikke Universitetet fant å kun NATURBESKYTTELSE 4. JULI 1931 I PARIS Fra den engelske premierminister Mac Donald blev der av den engelske represen av hensyn til stedets befolkning idag, men like meget av hensyn til kommende gene stor videnskapelig interesse og ofte også av stor skjønnhet er utryddet. Deler av jor tant lest op nedenstående budskap: Majestets regjering anser den sig som den ansvarlige verge for naturen Forskningens fremskritt har vist at i de deler av verden som er mindre utforsket rasjoner og av hensyn til verden forøvrig. naturen har skjenket menneskene, har alle rede lidt alvorlige tap. Dyr og planter av gjort og naturens skjønnhet er vansiret. den av stor geologisk interesse er tilintet stanse denne prosess. Men for å kunne nå Naturvenner bør gjøre hvad dc kan for å forskjellige regjeringer av vesentlig betyd dette mål er et aktivt samvirke mellem de foreningen Utenriksdepartementet om at Norges legasjon i Paris måtte bli pålagt å representere Norge på kongressen som ne stille reisepenger til disposisjon, anholdt avhenger den innfødte befolknings velvære naturen håndheves. Også av denne grunn ofte i vesentlig grad av at harmonien i er naturvernet et spørsmål som regjeringen er dypt interessert i. Holland, Italia, Letland, Polen, Rumenia, Der møtte representanter fra Tyskland, England, Belgia, Spania, Forente Stater, gen fra vedkommende attach mottatt en på, og under 21. august 1931 har forenin <-observatør og referent». «I de territorier som hører under Hans Den vidunderlige fauna og flora, som ledet av senatspresident M. A. Lebrun. Schweiz, Tsjekko-Slovaki. Kongressen blev

8 6 I) også for å søke bevart naturens vidundere. i Afrika, og dens politikk har i lange tider merksom på betydningen av dette forhold hensyn til befolkningens interesser, men plan. Hans Majestets regjering er fullt op gått ut på å verne naturen ikke alene av Det som det enkelte land i de enkelte tilfeller kan gjøre for å verne om naturen er imidlertid ofte sterkt begrenset. Det kan en bestemt art som representerer en bety over et større landområde. Denne arts f. eks. forekomme at et begrenset antall av delig kommersiell verdi forekommer spredt delse som følge av snevre merkantile grun eksistens kan f. eks, være truet av utryd sine territorier, dersom innbyggerne i nabo ner. Det er klart, at det er meget vanske forholdsregler for å beskytte denne art på lig for en enkelt regjering å finne effektive tcrritoricne ikke er underkastet tilsvarende serte regjeringer. res t riks jo ner. arbeide til mellem de forskjelige interes Og av den grunn har Hans Majestets regje enkelte lands regjeringer støtter hverandre. slutninger som kongressen kan fremlegge delta i denne kongress. Alle forslag og be ring med glede benyttet anledningen til å i den hensikt å gjøre naturbeskyttelsen organisasjon, uttaler ønsket om at «L Offlcc mest mulig virkningsfull vil bli mottatt hvoriblandt skal nevnes: nied den største sympati av Hans Majestets sen av en offisiell interenasjonal central lation pour la protection de la Nature», 9, regjering.» Der blev vedtatt en rekke resolusjoner, I slike tilfeller er det nødvendig at de Under slike omstendigheter må der sam International de Documentation et Corré I. At kongressen i påvente av oprettel søker utbredt kjennskapet til den viden skapelige, opdragende, estetiske og økono støtte fra disse. disse regjeringer, skal mbtta økonomisk beskyttelse har.» miske betydning som tanken om naturens internasjonale parker og reservater og av underjordiske naturparker (huleparker). og unyttige fugler. Naturvernsarbeidet bor baseres på det videnskapelige prinsipp at ikke bør gjøres noen forskjell på nyttige fuglearter. Ethvert land bør kunne vedta temporære forholdsregler mot fugler som det er like nødvendig å beskytte alle ville skader jordbruket. naturens beskyttelse, og at nevnte kontor, de lands regjeringer som interesserer sig for rede har vært til så verdifull støtte for alle naturvenner, skal motta støtte fra alle rue d Egmont, i Bryssel, hvis kontor alle kontroll med salg av pelsverk. samtidig som det offisielt anerkjennes av for å hindre jakt fra automobil og acro blir samlet i botaniske haver. eller andre forhold som ødelegger naturen, i at sjeldne planter, som holder på å dø ut, tilpliktes å sette av fonds til beskyttelse saker sendt til kongressen gjcnncm Uten av naturen på annen måte. av våre årsberetninger og øvrige trykk r iksdepartementet. II. At de forskjellige lands regjeringer III. Kongressen fremholdt videre, at der V. At der blev utferdiget bestemmelser IV. Der henstilledes at der blev øvet VI. At der blev oprettet nasjonale og VII. Likeledes fremholdtes det ønskelige VIII. Videre at industriforetagender Efter anmodning blev en del eksemplarer

9 7 departementets bistand gjennem sko naturvern et, nyttige og unyttige dyrearter, ternasjonale byrå i Bryssel, livet der. Turen Der. at tur»> med Kirke- og Undervisnings I anledning av kongressens vedtak bemerkes: gjennem sin brosjyre «Vern norsk na lene søker å utbrecfe kjennskapet til ning av den nye jaktiov sterkt har hev det, at der ikke ber skjelnes mellem Den foreliggende artikkel er vesentlig bygget på dette, mens billedstoffet stam mer fra «Fuglefjell», idet forlaget har vært posisjon. fuglene. Naturligvis Her ute i havsøyane må menneskene ut Røst er den ytterste øgruppen i Lofoten, det flate Røstlandet som er bebodd. brygger. men tross der er mange 0cr så er det bare I 4. at den spesielt har søkt 3. verne om 6. at den for et år siden har henvcndt sig I. at Landsforeningen er tilsluttet det in 2. at Landsforeningen (østlandske krets) rektør Grieg i Norsk Gyldendal spurte jeg på Røst for å ta fotografier av fugle om jeg vilde reise til Lofoten for å samle hilledstoff til Carl Schøyens bok «Fugle drag med lysbilleder. materiale, blev dette anvendt til et fore fjell»>, og da vi fikk et nokså rikholdig I juni måned 1931 var min hustru og 3. at vår forening i forestillinger i anled kyst o. 5. v., dyrelivct på Svalbard, Øst-Grønland, på fjelistuene, ved Helin, ved Eidanger, planter og dyr som trues av undergang i Jotunheimcn, sjøfuglene langs Norges (bjørnen, ornen, moskusoksen, plantene til Arbeidsdepartementet for at der statens grunn i Mo i Rana, Nordland, den har fått frcdet kalkgrottene på ved innvilgelse av vassdrags- og berg naturen odelegges, må bli avsatt fonds verks og lignende konsesjoner hvor til naturvernet. kom istand ved at di FRA RØST nu går en snarlig undergang imøte hvor den ennu hekker langs vår kyst, hvis det så elskverdig å stille klisjéene til vår dis gammel tid har der holdt folk til i de om liggende fjelløyene også, og på flere steder kan man tydelig se rester av hustupter og siden uminnelige tider har de beskattet nytte sig alt i kampen for tilværelsen, og På Røst er der 360 gresskledtc holmer den beskyttelse den har fått. og har forstått 3. dra den fulle nytte av funnet sig til rette i menneskets nærhet, sielt på erfuglen, har kan hende hatt en Andre arter derimot, jeg tenker her spe større tilpasningsevne, så den lettere har ikke meget snart blir vernet om den. over enkelte arter, som f. eks. grågåsen, der like ved husveggen eller nede på stenkaien ligger de på sine egg. I den første tid av så snart de ser sitt snitt til det. går dette sterkt ut og 0cr, og overalt hvor lokalitetene er get skjul til dem som de ruger i, dels av gunstige har man gjort mest mulig for å lokke erfuglen til stedet. gamle uttjentc båter som er lagt på land med bunnen i været, og dels koselige små hus av sten og torv. En mengde ruger også helt åpenlyst hvor det kan falle sig, ja selv rugeperioden holder hannen sig alltid i og kråke er slemme røvere og stjeler egg nærheten av redet for å passe på, og det kan nok være nødvendig, for både ravn er byg

10 $ I Ji _ C. S/, i,,, --L på sjøen og ligger på vakt mens hun er nede og henter sig en godbit. Dette kan for å få sig mat, følger hannen med henne også trenges, for måsen er lei til å ta maten fra den som har alt strevet. crfuglmødrc. rorelsc, og erfuglen setter et visst preg på det hele. Se bare hvor de staselige hannene måtte holde til nær ved sjøen så ungene lyser op i den mørke taren, der er sådan ikke blir utsatt for en lang og farefull udmerket beskyttelse for de stillfarende Når hunfuglen går av redet en stund Overalt her ute i holmene er der liv og En skuldc jo tro at denne fuglen alltid alle holmcnc er teisten. Gnistrcnde svart med høirode hen og det skinnende hvite fuglen holder til på steder hvor man ikke rette element. Men det hender nok at reise når de første gang skal ned til sitt skulde vente å finne den. Cari Schøycn fortalte mig en dag ute i Trenyken, at han hadde skremt en erfugl av redet hoit oppe sette rugningen. under brateste fjellet. Jeg gikk dit op og fant det, og mens jeg stod og så på eggene, korn fuglen stille og forsiktig for å fort vingespeil er den en vakker fugl, liten og nett. Man hører stadig den fine plystrende En som også hver op i sundene mellem

11 -t.3...

12 J\Ji // I,?. li. i. I. r, Å, l,/ floitctonen når den svirrer over sjøen fra og til rugestedene. Den har sine to brogede egg godt gjemt i en kløft i fjellet og liker sig best hvor der er fullt op av stor sten og sprekker hvor den kan ha sine egg og unger i fred. Kjelden er avholdt av alle hvor den viser sig. Med sine røde ben, det lange røde nebb og de vakre kontraster i sort og hvitt er den jo også en pryd for vår skjærgård. Folket på Røst vilde like så lite tenke på å gjøre kjelden noget som jær huen vilde skade viben. Men kjelden er tross dette en forsiktig og mistenksom herre og vil helst holde sig folk tre skritt fra livet. Den er derfor ikke så lett å få på platen. Min hustru var særlig ivrig for å få kne pet dem, men det endte som oftest med at den stakk av inntil hun en dag fikk lurt sig inn på to stykker. Bare en gang var vi riktig heldige, da vi en stille eftermiddag rodde rnellem holmene stillet en kjeld sig i positur som på bestilling. På de lave gressklædte holmene holdt mange slags fugl til, her var enkelte grå gjess som gjerne lettet på langt hold, gress ender og fiskender hadde sine reder i gres set, småmåken eller fiskemåken hadde sine egg mellern stenene, og gråmåken, som er I I0

13 lot. Il f.. Lotonsl.,iolrl

14 e Ip.,r _). I. /f)/)/j?// Il. L. t enih,1d langt større cmi denne, holdt til her. Når den første forskrekkelsc efter vår an komst hadde lagt sig, kom de svevende og satte sig på haugene bortover og holdt øic med hvad vi foretok oss. Tyvjoen, som er en fugleplager og tyv, hadde ennu ikke egg, men den hadde i1lfall slått sig ned på de gamle ruge steder. Det var mest på dager hvor det klarnet op efter sterkt regn vi besøkte de fuglene det har vært tale om her. Når vi skulde ut i selve fuglefjellene måtte det være pent og tørt, for disse vakre gressklædte fjell er farlige når bakken er våt efter regn. På slike dager vilde min fører Hartvig Greger nødig til værs. Han var en flink fjdllkar med stor erfaring, og jeg fant snart ut at det lønnet sig å følge hans råd. Syv i tallet ligger de vakre fjelløyene vet! Røst, grønne og gressklædte fra fot til tops, men på sine steder så bratte og steile at intet kan gro, og her holder fuglen mest til. Det eneste fjell i nordøst er Staven. I gammel tid var her mengder av fugl, men nu er øen bare tilholdssted for ørn, falk og ravn. Cari Schoyen forteller i «Fuglefjell» sagnct om hvordan det gikk til at fuglen skydde Staven. Det er rimelig nok at en øy der for mennesker ser ut til å være minst likeså god for fuglen som de andre fjellene, men som allikevel er blottet for liv, må gi anledning til både spekulasjoner og sagn. Hovedmengden av fjelløyene, Vedøya, Storcfjell og Nykene ligger alle på motsatt kant av det flate Røstlandet med Skomvær I 12

15 a Tap Fot, il, L. l,ot enskiolo

16 var og fyr som den ytterste forpost mot havet i sydvest. I Storefjell og i Trenyken er lunne Juglen eller sjøpapegoien i absolutt majo ritet. Der finnes hundretusener av dem, og de bor overalt hvor de kan få gjemt sig bort. Man treffer dem så vei i den stor stenede uren som i grcssbakken, hvor dc graver sine dype ganger vesentlig ved hjelp av det kraftige og vakkert farvede nebb. De legger sitt eneste hvitaktige egg innerst inne i hulen, som kan bli optil to meter lang, og da den næsten alltid huser et par årganger ungfugler foruten foreldrene, vii der alltid være noen som ruger. Dunungen har, tross den er så godt beskyttet, en ualmindelig tett og tykk drakt, mens al kens og lomviens unger, der sitter utsatt for alskens vær, ikke på langt nær er så godt klædt. Hvor det finnes store stenhelier i gress bakken trives fuglene, og på slike steder sitter gjerne mange sammen og soler sig. Dc er i det hele temmelig selskapclig an lagt, og man treffer sjelden mindre enn 3 4 sammen. Lunnen liker ikke dårlig vær, og når det blåste av nordøst det gjorde det som oftest dc sky og tok fort til vingene. Var været derimot riktig fint, kunde de være godmodige, og med litt forsiktighet kunde en komme dem nokså nær inn p3. livet. Av og til hendte det at to lunner kom i slagsmål. De bet sig fast i hverandre og rullet utfor bakken. En dag fikk vi fatt i et par slike kamphaner, og den ene måtte finne sig i å bli foreviget. Når vi satt i gressbakken og ventet på at noe skulde hende, kunde jeg få Hartvig til å fortelle om fuglen, og en gang for talte han om hvordan lunnen forer ungen sin. Den får mat, sa han, 3 ganger om dagen. Først tidlig på morgenen, og annen gang kl. 12. Er da lunnen for tidlig ute, flyr den rundt med småfiskene i nebbet, setter sig av og til på bakken, men først på slaget 12 går den inn til ungen. Ut på cfttermiddagen får den mat igjen, men det blir det slutt mcd en tid før fuglene skal forlate fjellet og foreldrene vil ha den ut av hulcn. Under fjellet hvor de bodde lå de i tusenvis på vannet, men på grunn av sjø gangen lot det sig dessverre ikke gjøre å fotografere fra båt. I Trenyken var det som sagt mest lunne fugl, men bl. a. også endel skarv. Det var nok bare småskarv som holdt til her, for storskarven var efter sigende næsten ut ryddet av folkene på den trådlose telegraf stasjonen på Røst. En eftermiddag vi hadde besøkt en hule med det tiltalende navn «Helvede», fant vi på hjemveien en skarv som lå gunstig til. Bclært av erfaring tok jeg et billede på langt hold, for de pleiet ikke å vente lenge med å forsvinne når noen viste sig. Men denne karen var tapper. Jeg flyttet mig forsiktig nærmere og nærmere, og den blev sintere og sintere, så på mig med de sterkt grønne øine og freste så det lyste lang vei av det svovelgule gap. Det var nu bare meter mellem oss, og den lå like trygt. Toppen på hodet flagret i blesten, og d.t slçinnet som metall i den svarte fjærdrak ten. Nærmere var det ikke godt å komme, det var umulig på grunn av terrenget. Kortest vei hadde vi til Vedøya, og her var det vi opholdt oss mest. Fra toppen var det et vidunderlig rundskue over hele denne merkelige ogruppen. Rostlandet lå utbredt som et kart under oss, og når tare brennerne holdt på med sitt virke lengst i 4

17 b4 L. Lovn! og /eykje Fot. il L Lo, e,skioi.t

18 i6 tinn er. og puff de får i denne vrimmel av fugl. På de par riktig gode solskinnsdager vi uten underlag. En skulde tro at de med eller kom til å rulle ned ved alle de støt største letthet blev feiet utfor av vinden, nord, drev røken som skyer for vinden. flekker, legger lomvien på slette berget På de bratteste stedene høit til værs hadde lomvien eller den spissnebbede al vanskelig for dem å finne passende ruge steder, og dc bodde ikke sjelden sammen utrolig bratt, og på slike gunstige steder fantes de store lomvieskjul, hvor der kunde Moskenøya skimtet vi Lofotveggens spisse og blått, og langt inne over Værøy og av tusener av fugl der steg og sank med hadde var det herlig å sitte her ombrust iuftdraget. Havet lå smilende småkruset var ikke veien alltid så helt enkel. Fjellet var loddrett, og det gjaldt å finne en revne Len sine benker, og vakkert var det å se fuglebryst. Det lot til at det ofte var nokså solen skinne i de lange rekker av hvite boene. Hvor de holdt til var det ofte med krykjen, men tilsynelatende var der de i lang tid hadde fått være i fred, strakte de nok hals og blev litt urolige, men det alltid fred og fordragelighet mellem na dig hvitkalket. ruge optil 6o par, her var fjellet fullsten på de smale hyllene hvor fotograferingen stor hjelp, og det var dessuten godt å ha hvor en kunde komme op. Nu var tauet til par fot brede, så det kunde være vanskelig foregikk. Avsatsene var sjelden mer enn et nok å få plasert apparatet. gjøremål. Andre steder kunde de derimot varte som regel ikke så leage før de falt til ro igjen og tok fatt på sine forskjellige og i forvirringen gikk det ofte ut over være så rent sky; de strøk hodekuls avsted, eggene som blev sopt utfor. egg, der er bestrødd med sorte snirkler og Når vi skulde op for å få disse billedene Kom man over lomvien på steder hvor Sitt eneste store grønne pæreformede dre denslags uhell. Forsøker man nemlig på trille det utfor, resulterer det bare i liggende. Noe annet er det når den rugende fugl blir skremt, for den sitter mer enn egget er da innrettet på eget vis for å hun Men naturen ordner alt viselig, og lomvie at det dreier sig rundt som en topp og blir ben ene. hender det at den soper det utfor med den ligger på redec, og idet den flyr op giennem trange sund med teist og erfugl, skulde være et ørnepar, og efter en tur orneslottet, Knapt var vi kommet iland, og forbi lave skjær hvor småskarven hvilte Ijellvegg og skrudde sig til værs. Det gjaldt scilet begge de stolte fuglene ut fra en steil sig, og efter å ha søkt en stund fant vi en ut efter fisket, kom vi omsider opunder nu å finne et sted hvor en kunde få gjemt store næsten flyveferdige unger i redet. dette sted hadde vi god utsikt til de to på den andre siden av en dyp kløf+. Fra mcd ørneredet, som lå ca. 30 meter borte bra plass. Det var en hylle i fjellet i høide apparatene og mig. Der var ikke stor plas gresstorv. Her grov jeg mig ned i bakken en hel del jord som var dekket av tykk tau på. De tre dagene der blev arbeidet fritt fall utfor, måtte jeg stå og spa med sen å arbeide på, og da det var 75 meters så der blev et hull stort nok til å huse både her, hadde vi til stadighet besøk av ørnene. med et hull til å krype ned i. Dette kunde og det blev derfor lagt et solid torvtak En dag drog vi ut til Staven hvor der På hyllen var der i tidens iop raset ned Det var nokså viktig å få huset lystett,

19 i i. i : JIH? /

20 og lukkes med en stor los torv. De eneste åpninger var en spalte til å se ut gjennem og hullet til linscn. Lys måtte der ikke komme inn, for ornen ser ualmindelig skarpt, og jeg kunde risikere at den vilde se mig hvis det ikke var helt mørkt. Mens vi holdt på med dette arbeide fikk vi en alvorlig forskrekkelse, for da vi en epuer middag korn ut til Staven, lå der allerede en båt i viken hvor vi pleiet å gå i land, og med kikkerten opdaget jeg en mann med gevær oppe i fjellet. Det så næsten ut som om alt skulde være ødelagt, men da jeg fikk tak i mannen, viste det sig heldig vis at det ikke var skjedd noen ulykke. Han fortalte at da han gikk i land med geværet, forsvant begge ørnene øieblikke lig ut over sjøen, og de hadde ikke vist sig så lenge han var der. V tok fatt på opstigningen, og kommet op i høide med ørneredet så vi den uhel dige jeger stå ut sundet med båten sin. Da hadde vi også ørnene over oss. Dc skrek og slo ned som de pleiet, men som vanlig var der ikke alvor i leken, det hele virket nærmest som en demonstrasjon. Så meget var iallfall sikkert, oss var de ikke redde for. Redet 13. mot nord, og solen nådde det først kl. 6 om eftermiddagen, og for å ha god tid krøp jeg ned allerede kl. 2 den dagen huset var ferdig. Min hustru og begge karene lå på en holme ca. 8oo meter vekk for å vente på signal når de skulde hente mig, for ved egen hjelp kunde jeg ikke komme derfra. Det eneste som var å se var redet med begge ungene. De lå for det meste rolig, men reiste sig av og til for å ta vinge gymnastikk. ørncne satt næsten hele tiden på hyllen utenfor huset, men bare når en av dem tok sig en tur og svævet inn i kloften fikk jeg se dem. Til redet vilde de ikke tiden gikk. Kl. 6 korn solen, men de lot fremdeles vente på sig. Først kl. da solen var dekket av en sky, korn bunnen med en stor fisk som den delte ut til ungene sine. Det var nu så dårlig lys at billedene ikke blev på langt nær så gode som jeg hadde håbet, og dertil kommer at ørnens farver går så i ett med omgivelsene. Men de minuttene det hele varte var helt uforg lemmel ige. Jakten med kamera byr på mange for deler fremfor jakten med gevær. Det kan naturligvis ofte være vanskelig nok å komme dyrene på skuddhold, men jeg tror ikke at tilfredsstillelsen ved å knalle ned en av disse prektige fuglene kan være større enn den man har når det lykkes å feste dem på platen. Man har da et mmdc for livet, og man får opleve spenningen og gleden ved å avlure naturen noen av dens hemmeligheter. Nu vilde jeg gjerne ha et godt billede av ungene, og dagen efter gikk vi op i fjellet over redet. Mine karer firte mig 50 meter ned så jeg nådde det. Med den ene ungen var det nær gått galt, for i den første forskrekkelsen strøk den avsted. Flyvedyktig var den ikke, og da det bare var ville stupet utfor trodde jeg den hadde slått sig fordervet. Det var ikke annet å gjøre enn å se til å bli ferdig med denne karen her, og da det var gjort la jeg mig ned i redet ved siden av den og kikket utfor efter den første. Den var heldigvis ikke kommet langt, men satt på en gress tott lenger nede. Den ene vingen lå på skrå opover fjellet, så den var lett å få fatt i. Selv hjalp den til med klorne og korn velberget op. Til takk for hjelpen freste den eftertrykkelig. Merkelig nok gjorde ingen av dem bruk av nebb og klor. IS

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK

RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK RUNE JOHANSEN RUNE JOHANSEN norske sjøfolk FORLAGET PRESS 2009 SJØFOLK NORSKE I den lille bokhylla til farfar var det ikke så mange bøker. De fleste bøkene handlet om eventyrere,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE NJÅL ERLEND HANSEN DEFLU 1 09.10.2005 KART OVER OMRÅDET Reinen skole Reinen Grillhytta Trollskogen Tarsanskogen 2 LEIRPLASSEN Etter ca.1km og 20min rolig

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Lærlingne m vennr spurte om gåtne. J: Dre får vite hemlihetn. Andre får gåtr så de kan fatte og få syndne tgitt. Lignelsen om såmannen 1

Lærlingne m vennr spurte om gåtne. J: Dre får vite hemlihetn. Andre får gåtr så de kan fatte og få syndne tgitt. Lignelsen om såmannen 1 MRK SMS4 Lignelsen om såmannen 1 Han begynte igjen å undervise der ved sjøen. Og en stor folkemengde samlet seg om Ham, så Han måtte gå om bord i en båt som lå på vannet og sette seg i den. Og hele folkemengden

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

H. C. Andersen: Keiserens nye klær

H. C. Andersen: Keiserens nye klær H. C. Andersen: Keiserens nye klær For mange år siden levde det en keiser som var så veldig glad i pene, nye klær at han brukte alle pengene sine for å pynte seg. Han brydde seg ikke om soldatene sine,

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Maja Lunde Bienes historie. roman

Maja Lunde Bienes historie. roman Maja Lunde Bienes historie roman Om forfatteren: Maja Lunde (f. 1975) er en norsk forfatter og manusforfatter. Hun er født og oppvokst i Oslo, hvor hun bor med mann og tre barn. Lunde har skrevet fem

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Jostein Gaarder. Froskeslottet

Jostein Gaarder. Froskeslottet Jostein Gaarder Froskeslottet 1988, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25364-5 Bibliotekutgave - kun

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013

Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013 Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013 Viktige datoer i desember: 4. desember: Julevandring i Hole Kirke. 9. desember: Koko tilbake fra pappaperm! 13. desember: Lysfrokost i barnehagen. Møt opp 07.15 for

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake

Roald Dahl. Oversatt av Tor Edvin Dahl. Illustrert av Quentin Blake Roald Dahl SVK Oversatt av Tor Edvin Dahl Illustrert av Quentin Blake Hovedpersonene i denne boken er: MENNESKER: DRONNINGEN AV ENGLAND MARY, DRONNINGENS TJENESTEPIKE MR TIBBS, SLOTTETS HOVMESTER SJEFEN

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

DIKT AV ANDRÉ BJERKE vedlegg til skolekonsert med trioen Ferner/Juliusson/Agergaard Improvisasjoner over André Bjerke

DIKT AV ANDRÉ BJERKE vedlegg til skolekonsert med trioen Ferner/Juliusson/Agergaard Improvisasjoner over André Bjerke DIKT AV ANDRÉ BJERKE vedlegg til skolekonsert med trioen Ferner/Juliusson/Agergaard Improvisasjoner over André Bjerke VERDENSFRED I STUEKROKEN (fra En jeger og hans hund, 1958) JEG SATT VED LAMPEN MED

Detaljer

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren.

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren. 13. november I dag morges var det kaldt, ikke mer enn 17 grader. Det er vinteren nå. Temperaturen steg jo raskt da, opp mot 20 grader da sola kom opp. I dag skal vi ikke gjøre mye, bare rusle en liten

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

Yrende liv i Gammelelva på Hovin

Yrende liv i Gammelelva på Hovin Yrende liv i Gammelelva på Hovin Hovin skole har unike muligheter for uteskole og det vet de å benytte seg av. 15 elever fra 5. trinn med lærer Wenche Stenløs Bolland hadde en opplevelsesrik dag med tema

Detaljer