Å1SBEIETNING FOR ii NATURFREDNING I NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å1SBEIETNING FOR ii NATURFREDNING I NORGE"

Transkript

1 Å1SBEIETNING FOR ii NATURFREDNING I NORGE

2 OSLO Verichrome Laôo, afo, ùm Cammermeyers Boghandel beskrivelser. Rikt illustrert. Kr %1TÆIUIHI FLO1II DOSENT HANNA RESVOLLI-IOLMSEN TR( )XD] IJEM A/ Christian Falchenberg 1W. CKPPELENS FORTÆG deroppe og som har interesse for landets merkelige plantevekst vil boken være til megen glede.» delse. For lærere, studenter og skolebiblioteker vil «Boken om Svalbards bra fortjener en stor utbre som besøker Svalbard eller som har sitt erhverv den være uundværlig; for alle de mange nordmenn, Dosent ADOLF HOEL i Aftenposten Ied endel om oenes plantevekst i nutid og fortid. Besteminelsestaheller og arts Karl Johans gate 41. Oslo. ønsker De gode billeder som i opta billedene på er det likeså nødvendig å kopiere på Velox Kodak Film

3 I I RET)NlN(;SMERKER 1,-ed,, in, /or / -ed,in- i /,e,,hold til lo, e,,es i 5-vj,,,,-lct i J/,fl/jfl/(/ til /,ii5,h.s ts Pi t,lni,,,,,,,j, I NATURFREI)N ING I NORGE LANDSFORENINGEN FOR s.liilln)rige distrikter i håp om derved å npel kt interessen for å verne hver trær som hører dig og ditt hjemsted til og Vern særlig om de dyr, blomster og I ure, topografisk og bcfolkn ingsmessig avdclingschef A. Bærheim, professor R. Bryt ikke trærnes grener av! ;wettet flere kretser omfattende passende Rykk ikke unødig planter op med rot! I)er vil fortsatt bli arbeidet mcd å få Nordl;agen, lærer 0. Sylte, konservator (.. l)ons, lærer P. Berium. kommende slckter og vi har plikter mot Drep ikke dyr til unyttes! dc henfarne. tc-nc, trærne o.s.v. Vi bar plikter mot de fungert oberstloitnant K. G. Gleditscl,, dyr: Bjørnen, reven, trekkfugl ene, bloms Som formenn for krctsforcningene har :rbeide med å verne om våre store og små Trøndeiags, Nord-Norges. livet som rører sig der. Støtt oss i vårt slce, Rogalands, Vestlandske, Surnadals, Vær med og vern om norsk natur og sluttet 6 kretsforeninger, nemlig: Østland STØTT VÅR SAK! Til Landsforeningen har 1931 vært til Bergen. Nestformann: Professor R. Nordhagen, mint 1<. G. G/editsch, Oslo. artede natur og dyreliv. Formann i Landsforeningen: oberstloit om sitt distrikts sin hjembygds R13ERETNIN(; I()R ii Frodet ved lov egen

4 Rogalands kretsforening, adresse Stav en sådan sikring.. opnå naturf redning og dens kretser er bchjelpe sørg for at andre respekterer det som der søkes vernet om. Landsforeningen for resolusjon eller tinglesning. Meld slekt og venner inn som livsvarige eller årlig betalende medlemmer av en geografiske Opmåling, Oslo (kr en gang for alle; kr årlig). K. G. Gleditsch. regjering og storting har man av hensyn til de vanskelige økonomiske forhold ikke på å søke tilveiebragt den fornødne gan ske betydelige kapital. Der vil bli for statsrnynclighetene om denne betycinings fulle sak. hauger og jorder ute på de store, tett hensyn til urstoff for fantasien. Jeg tenker at det først og fremst er det oprinnelige være en opgave for den norske nasjonen 3. som det lot sig gjøre. for tiden funnet å burde sette noget inn burde passe på at fjellet ikke blir altfor Heimdalsbø: deroppi kunde han i gamle Tidene har forandret Jotunheimen. grendte bygdene. handlet videre med Vågå kommune og Trøndelag kretsforening, adresse Museet, Trondheim (kr og kr. 2.00). Nord-Norges kretsforening, adresse Mu Surnadal naturvern, adresse Vinddøla, Surnadal (kr og kr. 2.00). lig med å sikre fredlysning ved kongelig kretsfo ren ing. Østlandske kretsforening, adresse Norges mottatt et tilbud fra kommunen om stør GJENDE MED OMGIVELSER Januar Vestlandske kretsforening, adresse Mu anger (henholdsvis kr og kr. 2.00). seet, Bergen (kr. 5o.oo og kr. 2.00). seet, Tromsø (kr og kr. 2.00). Som nevnt i årsberetningen for ifjor arbeides der med å søke Gjende sikret mot ødeleggelse og i forbindelse hermed utleg gclse av en naturpark (vilirein) i Jotun b ei men. velvillig. Der har vært forhandlet om å legge servitutt på Gjende, og man har relsen av det beløp som måtte skaffes for I den forbindelse har landsforeningen også søkt om bidrag fra pengelotteriet. Forinncn dette andragcndc er behandlet Vågå kommune, som har stillet sig meget Forhandlinger har vært drevet mccl 9 bevare naturherlighetene så oprinnelige sitt romantiske eneboerliv. Nå var det fra naturelskerens standpunkt, enn noen ar som grå elver av dyr utover høet! Vi satt utenfor en sauegjeterbu nederst i Leirungsdalen, og den aldrende saue gjetercn pekte med pipa si opover imot dager se hele hoper av vilirein. Hå, det Men nå var det ødt. Stusslig ødt. For et par timer siden stod jeg nede ved den gamle bua der Jo Gjende levde Men det er et spørsmål om en ikke moderne. Selve toppene og flyene er jo ikke så greie å flytte. Men de kan drepes. Slik at de ikke blir stort mer verd, sett Johs. V. Jensen skriver i en av bøkene sine at Norge er jordens rikeste land med og voldsomme ved naturen vår han mener med dette «urstoffet». Og det skulde vel JOTUNHEIMEN? EN NY VILLREINBESTAND I blitt turisthytte på andre sida av elveoset.

5 måneder av årets tolv. den som for tiden finnes. Vanskelig er det å avgjøre om småfiokker som går vilt er Men la oss nu for eksempel bare ta vih reinen i Jotunheinien. siden at det var adskillig av den der. Idag finnes det lite og ingenting. Såvidt jeg kan vin der. Men etter alt jeg har hørt av att noen villrcinstarnnie i Jotunheinien, og drifta begynte, har en hel del villrein Kragrifla myrdet fryktelig en tid. Og straumen som hver sommer overrisler Jo Spørsmålet blir nå: finnes det i det hele rifie, tamreindrift og turisttrafikk. mange påstår i alle fall at siden tamrein sies det. Personlig kan jeg ikke påstå dette. Men på den andre siden har selvfølgelig også tamrein rømt og blitt vill. At villreinen lite liker den store turist tunheimen, det er nok utvilsomt. vil det nytte å få opelsket noen større stamme og få den til å trives der? Jeg bor nokså langt fra Jotunheirnen. Siden jeg for seks syv år siden fartet omkring deroppe for å gjøre studier til en bok derfra, så har je bare leilighestvis FiIk som oftere vanker i fjellet der, så er iflreinen i Jotunheimen lite å regne med, forstå er det tre ting som har ødelagt den: blandet sig med hopene, og blitt skutt ned Det er ikke mer enn en mannsalder 3 fredet område av Heimen. Tvertimot vil for nye hoteller og hytter. Det er vel dem som vil protestere imot har drevet med tamrein gjennem alle år? hvorfor er så villreinen blitt borte over Det skulde ikke synes umulig å avle en Men det kan også for så vidt være det samme. Får de dyra som går vilt formere sig i fred, så blir det jo villrein. Selv tam rein er jo et halvvilt dyr. ny vilireinstamme i Jotunheimen, hvis rei nen fikk et fredet strøk av fjellet å op at tamreindrift ødelegger vilireinen. Men ahe fjell i det nordlige Norge, der lappcne Så er det turisttraflkken. Den er det vel nepp gjennemforlig å få innskrenket, i et vel kanskje trafikken der bli sikkert så stor som før. Men det er to ting en får huske på her: at det finnes mange botner så avsides og ville, der reinen vel for en del måtte få være i fred. Og så er det jo det at turistflornmen bare står på et par virkelige villrein eller forvillet tamrein. (;,,e, i,m a,,s,,/ Jitigo.]/o,ri,,cÅel. holde sig på. Fredet ikke bare for rifier, men også for tamreindrift. Og ikke minst

6 JI,;skusokse «De fast bosittende og fangstfolk bor Foreningen konkluderte med å foreslå: at sjeldne eller nyttige dyrearter utryddes>. av jakt- og jaktutstyr for derved å hindre bestemmelser såsom forbud mot innførsel Det er vanskelig å spå og love i dette star: <(at der i hvert av landene innføres eningen for Naturfredning på foranledning av professor Kristine Bonncvic, Oslo, kunde det også bli litt tilovers for andr. strøk av dette herligc fjellriket. villreinbestand. Og fra et slikt reservoar skulde være mulighet for å air op en ny det ikke på et fredet område av Heimen spørsmålet. Men det skulde undre mig om Foreningen henviste til artikkel j i overenskomsten av 1924 mellem Norge o., og professor E. Lönborg, Stockholm, en motivert forestilling om «så snart som gjørlig å foranledige utferdiget bestemmel østgron land». ser siktende til å verne om moskusoksen på Danmark om østgrøniand, hvor der bi. a. Måtte iden bli forsøkt, og lykkes! MOSKUSOKSEN (POLAROKSEN) I desember 1926 innsendte Landsfor Miklejel Fønhus. e / -. - for opholdet. absolutt fornoden komplettering av dyre haver eller til videnskapelig bruk.» gis anledning til å felle det nødvendige an tall dyr for sitt ferskkjøttbehov. forhold til besetningens størrelse og tiden Grønland og innførsel av disse til annet kunne gjøres visse undtagelser f. eks. for land bør være forbudt. Herfra bør dog endret sakfordcling mellern Utenriks- og 1-Jan delsdepartementet gikk der noen år inodet Utenriksdepartementet Handelsde å minne om saken, og i februar i 929 an [or saken blev tatt op av regjeringen. For skib kan antallet formentlig settes i Fangst av kalver og utførsel av disse fra Visstnok vesentlig som følge av en Hosten i 928 tillot derfor foreningen sig

7 5 ning. bilagt en rekke uttalelser fra Det akade alene ikke videnskapsmenn som hadde gjort person miske Kollegium, ishavskyndige og natur rapport med bilag. til fredningsbcstemmclser for moskusfeet Dette gikk Utenriksdepartementet med I mars 1930 frcrnlcgger så Handels lydende regler for de to land. Dessverre har dette ennu ikke lykkes. Noen ordning for om mulig å komme til enighet om like av frednings og jaktsporsmålene på Øst grønland kan derfor neppe ventes i den nærmeste fremtid optatt forhandlinger med Danmark slag til fredningsbestemmelser for moskus forskjellige sakkyndige og utarbeide for feet på østgrønland. partementet om å innhente uttalelse fra departementet et lengere motivert forslag INTERNASJONAL KONGRESS FOR fremlagt rapporter om virksomheten og naturfredn ingsforeninger deltok. Der blev spørsmålet om vern av trekkfuglene under i denne kongress, hvor dc forskjellige lands drøftet. Av særlig interesse for Norge var t rekket. 30. JUNI foreningens forslag, blev der så høsten Om forslaget, som i alt vesentlig optar lige studier på Grønland. mange spørsmål av felles interesse blev råder over noen pengemidler, og Kirke- og kunne stille penger til disposisjon for be Undervisningsdepartementet ikke fant å stridelse av reiseutgifter, søkte foreningen Universitetet om økonomisk bistand. Landsforeningen var innbudt til å delta Da foreningen som bekjent ikke selv Da heller ikke Universitetet fant å kun NATURBESKYTTELSE 4. JULI 1931 I PARIS Fra den engelske premierminister Mac Donald blev der av den engelske represen av hensyn til stedets befolkning idag, men like meget av hensyn til kommende gene stor videnskapelig interesse og ofte også av stor skjønnhet er utryddet. Deler av jor tant lest op nedenstående budskap: Majestets regjering anser den sig som den ansvarlige verge for naturen Forskningens fremskritt har vist at i de deler av verden som er mindre utforsket rasjoner og av hensyn til verden forøvrig. naturen har skjenket menneskene, har alle rede lidt alvorlige tap. Dyr og planter av gjort og naturens skjønnhet er vansiret. den av stor geologisk interesse er tilintet stanse denne prosess. Men for å kunne nå Naturvenner bør gjøre hvad dc kan for å forskjellige regjeringer av vesentlig betyd dette mål er et aktivt samvirke mellem de foreningen Utenriksdepartementet om at Norges legasjon i Paris måtte bli pålagt å representere Norge på kongressen som ne stille reisepenger til disposisjon, anholdt avhenger den innfødte befolknings velvære naturen håndheves. Også av denne grunn ofte i vesentlig grad av at harmonien i er naturvernet et spørsmål som regjeringen er dypt interessert i. Holland, Italia, Letland, Polen, Rumenia, Der møtte representanter fra Tyskland, England, Belgia, Spania, Forente Stater, gen fra vedkommende attach mottatt en på, og under 21. august 1931 har forenin <-observatør og referent». «I de territorier som hører under Hans Den vidunderlige fauna og flora, som ledet av senatspresident M. A. Lebrun. Schweiz, Tsjekko-Slovaki. Kongressen blev

8 6 I) også for å søke bevart naturens vidundere. i Afrika, og dens politikk har i lange tider merksom på betydningen av dette forhold hensyn til befolkningens interesser, men plan. Hans Majestets regjering er fullt op gått ut på å verne naturen ikke alene av Det som det enkelte land i de enkelte tilfeller kan gjøre for å verne om naturen er imidlertid ofte sterkt begrenset. Det kan en bestemt art som representerer en bety over et større landområde. Denne arts f. eks. forekomme at et begrenset antall av delig kommersiell verdi forekommer spredt delse som følge av snevre merkantile grun eksistens kan f. eks, være truet av utryd sine territorier, dersom innbyggerne i nabo ner. Det er klart, at det er meget vanske forholdsregler for å beskytte denne art på lig for en enkelt regjering å finne effektive tcrritoricne ikke er underkastet tilsvarende serte regjeringer. res t riks jo ner. arbeide til mellem de forskjelige interes Og av den grunn har Hans Majestets regje enkelte lands regjeringer støtter hverandre. slutninger som kongressen kan fremlegge delta i denne kongress. Alle forslag og be ring med glede benyttet anledningen til å i den hensikt å gjøre naturbeskyttelsen organisasjon, uttaler ønsket om at «L Offlcc mest mulig virkningsfull vil bli mottatt hvoriblandt skal nevnes: nied den største sympati av Hans Majestets sen av en offisiell interenasjonal central lation pour la protection de la Nature», 9, regjering.» Der blev vedtatt en rekke resolusjoner, I slike tilfeller er det nødvendig at de Under slike omstendigheter må der sam International de Documentation et Corré I. At kongressen i påvente av oprettel søker utbredt kjennskapet til den viden skapelige, opdragende, estetiske og økono støtte fra disse. disse regjeringer, skal mbtta økonomisk beskyttelse har.» miske betydning som tanken om naturens internasjonale parker og reservater og av underjordiske naturparker (huleparker). og unyttige fugler. Naturvernsarbeidet bor baseres på det videnskapelige prinsipp at ikke bør gjøres noen forskjell på nyttige fuglearter. Ethvert land bør kunne vedta temporære forholdsregler mot fugler som det er like nødvendig å beskytte alle ville skader jordbruket. naturens beskyttelse, og at nevnte kontor, de lands regjeringer som interesserer sig for rede har vært til så verdifull støtte for alle naturvenner, skal motta støtte fra alle rue d Egmont, i Bryssel, hvis kontor alle kontroll med salg av pelsverk. samtidig som det offisielt anerkjennes av for å hindre jakt fra automobil og acro blir samlet i botaniske haver. eller andre forhold som ødelegger naturen, i at sjeldne planter, som holder på å dø ut, tilpliktes å sette av fonds til beskyttelse saker sendt til kongressen gjcnncm Uten av naturen på annen måte. av våre årsberetninger og øvrige trykk r iksdepartementet. II. At de forskjellige lands regjeringer III. Kongressen fremholdt videre, at der V. At der blev utferdiget bestemmelser IV. Der henstilledes at der blev øvet VI. At der blev oprettet nasjonale og VII. Likeledes fremholdtes det ønskelige VIII. Videre at industriforetagender Efter anmodning blev en del eksemplarer

9 7 departementets bistand gjennem sko naturvern et, nyttige og unyttige dyrearter, ternasjonale byrå i Bryssel, livet der. Turen Der. at tur»> med Kirke- og Undervisnings I anledning av kongressens vedtak bemerkes: gjennem sin brosjyre «Vern norsk na lene søker å utbrecfe kjennskapet til ning av den nye jaktiov sterkt har hev det, at der ikke ber skjelnes mellem Den foreliggende artikkel er vesentlig bygget på dette, mens billedstoffet stam mer fra «Fuglefjell», idet forlaget har vært posisjon. fuglene. Naturligvis Her ute i havsøyane må menneskene ut Røst er den ytterste øgruppen i Lofoten, det flate Røstlandet som er bebodd. brygger. men tross der er mange 0cr så er det bare I 4. at den spesielt har søkt 3. verne om 6. at den for et år siden har henvcndt sig I. at Landsforeningen er tilsluttet det in 2. at Landsforeningen (østlandske krets) rektør Grieg i Norsk Gyldendal spurte jeg på Røst for å ta fotografier av fugle om jeg vilde reise til Lofoten for å samle hilledstoff til Carl Schøyens bok «Fugle drag med lysbilleder. materiale, blev dette anvendt til et fore fjell»>, og da vi fikk et nokså rikholdig I juni måned 1931 var min hustru og 3. at vår forening i forestillinger i anled kyst o. 5. v., dyrelivct på Svalbard, Øst-Grønland, på fjelistuene, ved Helin, ved Eidanger, planter og dyr som trues av undergang i Jotunheimcn, sjøfuglene langs Norges (bjørnen, ornen, moskusoksen, plantene til Arbeidsdepartementet for at der statens grunn i Mo i Rana, Nordland, den har fått frcdet kalkgrottene på ved innvilgelse av vassdrags- og berg naturen odelegges, må bli avsatt fonds verks og lignende konsesjoner hvor til naturvernet. kom istand ved at di FRA RØST nu går en snarlig undergang imøte hvor den ennu hekker langs vår kyst, hvis det så elskverdig å stille klisjéene til vår dis gammel tid har der holdt folk til i de om liggende fjelløyene også, og på flere steder kan man tydelig se rester av hustupter og siden uminnelige tider har de beskattet nytte sig alt i kampen for tilværelsen, og På Røst er der 360 gresskledtc holmer den beskyttelse den har fått. og har forstått 3. dra den fulle nytte av funnet sig til rette i menneskets nærhet, sielt på erfuglen, har kan hende hatt en Andre arter derimot, jeg tenker her spe større tilpasningsevne, så den lettere har ikke meget snart blir vernet om den. over enkelte arter, som f. eks. grågåsen, der like ved husveggen eller nede på stenkaien ligger de på sine egg. I den første tid av så snart de ser sitt snitt til det. går dette sterkt ut og 0cr, og overalt hvor lokalitetene er get skjul til dem som de ruger i, dels av gunstige har man gjort mest mulig for å lokke erfuglen til stedet. gamle uttjentc båter som er lagt på land med bunnen i været, og dels koselige små hus av sten og torv. En mengde ruger også helt åpenlyst hvor det kan falle sig, ja selv rugeperioden holder hannen sig alltid i og kråke er slemme røvere og stjeler egg nærheten av redet for å passe på, og det kan nok være nødvendig, for både ravn er byg

10 $ I Ji _ C. S/, i,,, --L på sjøen og ligger på vakt mens hun er nede og henter sig en godbit. Dette kan for å få sig mat, følger hannen med henne også trenges, for måsen er lei til å ta maten fra den som har alt strevet. crfuglmødrc. rorelsc, og erfuglen setter et visst preg på det hele. Se bare hvor de staselige hannene måtte holde til nær ved sjøen så ungene lyser op i den mørke taren, der er sådan ikke blir utsatt for en lang og farefull udmerket beskyttelse for de stillfarende Når hunfuglen går av redet en stund Overalt her ute i holmene er der liv og En skuldc jo tro at denne fuglen alltid alle holmcnc er teisten. Gnistrcnde svart med høirode hen og det skinnende hvite fuglen holder til på steder hvor man ikke rette element. Men det hender nok at reise når de første gang skal ned til sitt skulde vente å finne den. Cari Schøycn fortalte mig en dag ute i Trenyken, at han hadde skremt en erfugl av redet hoit oppe sette rugningen. under brateste fjellet. Jeg gikk dit op og fant det, og mens jeg stod og så på eggene, korn fuglen stille og forsiktig for å fort vingespeil er den en vakker fugl, liten og nett. Man hører stadig den fine plystrende En som også hver op i sundene mellem

11 -t.3...

12 J\Ji // I,?. li. i. I. r, Å, l,/ floitctonen når den svirrer over sjøen fra og til rugestedene. Den har sine to brogede egg godt gjemt i en kløft i fjellet og liker sig best hvor der er fullt op av stor sten og sprekker hvor den kan ha sine egg og unger i fred. Kjelden er avholdt av alle hvor den viser sig. Med sine røde ben, det lange røde nebb og de vakre kontraster i sort og hvitt er den jo også en pryd for vår skjærgård. Folket på Røst vilde like så lite tenke på å gjøre kjelden noget som jær huen vilde skade viben. Men kjelden er tross dette en forsiktig og mistenksom herre og vil helst holde sig folk tre skritt fra livet. Den er derfor ikke så lett å få på platen. Min hustru var særlig ivrig for å få kne pet dem, men det endte som oftest med at den stakk av inntil hun en dag fikk lurt sig inn på to stykker. Bare en gang var vi riktig heldige, da vi en stille eftermiddag rodde rnellem holmene stillet en kjeld sig i positur som på bestilling. På de lave gressklædte holmene holdt mange slags fugl til, her var enkelte grå gjess som gjerne lettet på langt hold, gress ender og fiskender hadde sine reder i gres set, småmåken eller fiskemåken hadde sine egg mellern stenene, og gråmåken, som er I I0

13 lot. Il f.. Lotonsl.,iolrl

14 e Ip.,r _). I. /f)/)/j?// Il. L. t enih,1d langt større cmi denne, holdt til her. Når den første forskrekkelsc efter vår an komst hadde lagt sig, kom de svevende og satte sig på haugene bortover og holdt øic med hvad vi foretok oss. Tyvjoen, som er en fugleplager og tyv, hadde ennu ikke egg, men den hadde i1lfall slått sig ned på de gamle ruge steder. Det var mest på dager hvor det klarnet op efter sterkt regn vi besøkte de fuglene det har vært tale om her. Når vi skulde ut i selve fuglefjellene måtte det være pent og tørt, for disse vakre gressklædte fjell er farlige når bakken er våt efter regn. På slike dager vilde min fører Hartvig Greger nødig til værs. Han var en flink fjdllkar med stor erfaring, og jeg fant snart ut at det lønnet sig å følge hans råd. Syv i tallet ligger de vakre fjelløyene vet! Røst, grønne og gressklædte fra fot til tops, men på sine steder så bratte og steile at intet kan gro, og her holder fuglen mest til. Det eneste fjell i nordøst er Staven. I gammel tid var her mengder av fugl, men nu er øen bare tilholdssted for ørn, falk og ravn. Cari Schoyen forteller i «Fuglefjell» sagnct om hvordan det gikk til at fuglen skydde Staven. Det er rimelig nok at en øy der for mennesker ser ut til å være minst likeså god for fuglen som de andre fjellene, men som allikevel er blottet for liv, må gi anledning til både spekulasjoner og sagn. Hovedmengden av fjelløyene, Vedøya, Storcfjell og Nykene ligger alle på motsatt kant av det flate Røstlandet med Skomvær I 12

15 a Tap Fot, il, L. l,ot enskiolo

16 var og fyr som den ytterste forpost mot havet i sydvest. I Storefjell og i Trenyken er lunne Juglen eller sjøpapegoien i absolutt majo ritet. Der finnes hundretusener av dem, og de bor overalt hvor de kan få gjemt sig bort. Man treffer dem så vei i den stor stenede uren som i grcssbakken, hvor dc graver sine dype ganger vesentlig ved hjelp av det kraftige og vakkert farvede nebb. De legger sitt eneste hvitaktige egg innerst inne i hulen, som kan bli optil to meter lang, og da den næsten alltid huser et par årganger ungfugler foruten foreldrene, vii der alltid være noen som ruger. Dunungen har, tross den er så godt beskyttet, en ualmindelig tett og tykk drakt, mens al kens og lomviens unger, der sitter utsatt for alskens vær, ikke på langt nær er så godt klædt. Hvor det finnes store stenhelier i gress bakken trives fuglene, og på slike steder sitter gjerne mange sammen og soler sig. Dc er i det hele temmelig selskapclig an lagt, og man treffer sjelden mindre enn 3 4 sammen. Lunnen liker ikke dårlig vær, og når det blåste av nordøst det gjorde det som oftest dc sky og tok fort til vingene. Var været derimot riktig fint, kunde de være godmodige, og med litt forsiktighet kunde en komme dem nokså nær inn p3. livet. Av og til hendte det at to lunner kom i slagsmål. De bet sig fast i hverandre og rullet utfor bakken. En dag fikk vi fatt i et par slike kamphaner, og den ene måtte finne sig i å bli foreviget. Når vi satt i gressbakken og ventet på at noe skulde hende, kunde jeg få Hartvig til å fortelle om fuglen, og en gang for talte han om hvordan lunnen forer ungen sin. Den får mat, sa han, 3 ganger om dagen. Først tidlig på morgenen, og annen gang kl. 12. Er da lunnen for tidlig ute, flyr den rundt med småfiskene i nebbet, setter sig av og til på bakken, men først på slaget 12 går den inn til ungen. Ut på cfttermiddagen får den mat igjen, men det blir det slutt mcd en tid før fuglene skal forlate fjellet og foreldrene vil ha den ut av hulcn. Under fjellet hvor de bodde lå de i tusenvis på vannet, men på grunn av sjø gangen lot det sig dessverre ikke gjøre å fotografere fra båt. I Trenyken var det som sagt mest lunne fugl, men bl. a. også endel skarv. Det var nok bare småskarv som holdt til her, for storskarven var efter sigende næsten ut ryddet av folkene på den trådlose telegraf stasjonen på Røst. En eftermiddag vi hadde besøkt en hule med det tiltalende navn «Helvede», fant vi på hjemveien en skarv som lå gunstig til. Bclært av erfaring tok jeg et billede på langt hold, for de pleiet ikke å vente lenge med å forsvinne når noen viste sig. Men denne karen var tapper. Jeg flyttet mig forsiktig nærmere og nærmere, og den blev sintere og sintere, så på mig med de sterkt grønne øine og freste så det lyste lang vei av det svovelgule gap. Det var nu bare meter mellem oss, og den lå like trygt. Toppen på hodet flagret i blesten, og d.t slçinnet som metall i den svarte fjærdrak ten. Nærmere var det ikke godt å komme, det var umulig på grunn av terrenget. Kortest vei hadde vi til Vedøya, og her var det vi opholdt oss mest. Fra toppen var det et vidunderlig rundskue over hele denne merkelige ogruppen. Rostlandet lå utbredt som et kart under oss, og når tare brennerne holdt på med sitt virke lengst i 4

17 b4 L. Lovn! og /eykje Fot. il L Lo, e,skioi.t

18 i6 tinn er. og puff de får i denne vrimmel av fugl. På de par riktig gode solskinnsdager vi uten underlag. En skulde tro at de med eller kom til å rulle ned ved alle de støt største letthet blev feiet utfor av vinden, nord, drev røken som skyer for vinden. flekker, legger lomvien på slette berget På de bratteste stedene høit til værs hadde lomvien eller den spissnebbede al vanskelig for dem å finne passende ruge steder, og dc bodde ikke sjelden sammen utrolig bratt, og på slike gunstige steder fantes de store lomvieskjul, hvor der kunde Moskenøya skimtet vi Lofotveggens spisse og blått, og langt inne over Værøy og av tusener av fugl der steg og sank med hadde var det herlig å sitte her ombrust iuftdraget. Havet lå smilende småkruset var ikke veien alltid så helt enkel. Fjellet var loddrett, og det gjaldt å finne en revne Len sine benker, og vakkert var det å se fuglebryst. Det lot til at det ofte var nokså solen skinne i de lange rekker av hvite boene. Hvor de holdt til var det ofte med krykjen, men tilsynelatende var der de i lang tid hadde fått være i fred, strakte de nok hals og blev litt urolige, men det alltid fred og fordragelighet mellem na dig hvitkalket. ruge optil 6o par, her var fjellet fullsten på de smale hyllene hvor fotograferingen stor hjelp, og det var dessuten godt å ha hvor en kunde komme op. Nu var tauet til par fot brede, så det kunde være vanskelig foregikk. Avsatsene var sjelden mer enn et nok å få plasert apparatet. gjøremål. Andre steder kunde de derimot varte som regel ikke så leage før de falt til ro igjen og tok fatt på sine forskjellige og i forvirringen gikk det ofte ut over være så rent sky; de strøk hodekuls avsted, eggene som blev sopt utfor. egg, der er bestrødd med sorte snirkler og Når vi skulde op for å få disse billedene Kom man over lomvien på steder hvor Sitt eneste store grønne pæreformede dre denslags uhell. Forsøker man nemlig på trille det utfor, resulterer det bare i liggende. Noe annet er det når den rugende fugl blir skremt, for den sitter mer enn egget er da innrettet på eget vis for å hun Men naturen ordner alt viselig, og lomvie at det dreier sig rundt som en topp og blir ben ene. hender det at den soper det utfor med den ligger på redec, og idet den flyr op giennem trange sund med teist og erfugl, skulde være et ørnepar, og efter en tur orneslottet, Knapt var vi kommet iland, og forbi lave skjær hvor småskarven hvilte Ijellvegg og skrudde sig til værs. Det gjaldt scilet begge de stolte fuglene ut fra en steil sig, og efter å ha søkt en stund fant vi en ut efter fisket, kom vi omsider opunder nu å finne et sted hvor en kunde få gjemt store næsten flyveferdige unger i redet. dette sted hadde vi god utsikt til de to på den andre siden av en dyp kløf+. Fra mcd ørneredet, som lå ca. 30 meter borte bra plass. Det var en hylle i fjellet i høide apparatene og mig. Der var ikke stor plas gresstorv. Her grov jeg mig ned i bakken en hel del jord som var dekket av tykk tau på. De tre dagene der blev arbeidet fritt fall utfor, måtte jeg stå og spa med sen å arbeide på, og da det var 75 meters så der blev et hull stort nok til å huse både her, hadde vi til stadighet besøk av ørnene. med et hull til å krype ned i. Dette kunde og det blev derfor lagt et solid torvtak En dag drog vi ut til Staven hvor der På hyllen var der i tidens iop raset ned Det var nokså viktig å få huset lystett,

19 i i. i : JIH? /

20 og lukkes med en stor los torv. De eneste åpninger var en spalte til å se ut gjennem og hullet til linscn. Lys måtte der ikke komme inn, for ornen ser ualmindelig skarpt, og jeg kunde risikere at den vilde se mig hvis det ikke var helt mørkt. Mens vi holdt på med dette arbeide fikk vi en alvorlig forskrekkelse, for da vi en epuer middag korn ut til Staven, lå der allerede en båt i viken hvor vi pleiet å gå i land, og med kikkerten opdaget jeg en mann med gevær oppe i fjellet. Det så næsten ut som om alt skulde være ødelagt, men da jeg fikk tak i mannen, viste det sig heldig vis at det ikke var skjedd noen ulykke. Han fortalte at da han gikk i land med geværet, forsvant begge ørnene øieblikke lig ut over sjøen, og de hadde ikke vist sig så lenge han var der. V tok fatt på opstigningen, og kommet op i høide med ørneredet så vi den uhel dige jeger stå ut sundet med båten sin. Da hadde vi også ørnene over oss. Dc skrek og slo ned som de pleiet, men som vanlig var der ikke alvor i leken, det hele virket nærmest som en demonstrasjon. Så meget var iallfall sikkert, oss var de ikke redde for. Redet 13. mot nord, og solen nådde det først kl. 6 om eftermiddagen, og for å ha god tid krøp jeg ned allerede kl. 2 den dagen huset var ferdig. Min hustru og begge karene lå på en holme ca. 8oo meter vekk for å vente på signal når de skulde hente mig, for ved egen hjelp kunde jeg ikke komme derfra. Det eneste som var å se var redet med begge ungene. De lå for det meste rolig, men reiste sig av og til for å ta vinge gymnastikk. ørncne satt næsten hele tiden på hyllen utenfor huset, men bare når en av dem tok sig en tur og svævet inn i kloften fikk jeg se dem. Til redet vilde de ikke tiden gikk. Kl. 6 korn solen, men de lot fremdeles vente på sig. Først kl. da solen var dekket av en sky, korn bunnen med en stor fisk som den delte ut til ungene sine. Det var nu så dårlig lys at billedene ikke blev på langt nær så gode som jeg hadde håbet, og dertil kommer at ørnens farver går så i ett med omgivelsene. Men de minuttene det hele varte var helt uforg lemmel ige. Jakten med kamera byr på mange for deler fremfor jakten med gevær. Det kan naturligvis ofte være vanskelig nok å komme dyrene på skuddhold, men jeg tror ikke at tilfredsstillelsen ved å knalle ned en av disse prektige fuglene kan være større enn den man har når det lykkes å feste dem på platen. Man har da et mmdc for livet, og man får opleve spenningen og gleden ved å avlure naturen noen av dens hemmeligheter. Nu vilde jeg gjerne ha et godt billede av ungene, og dagen efter gikk vi op i fjellet over redet. Mine karer firte mig 50 meter ned så jeg nådde det. Med den ene ungen var det nær gått galt, for i den første forskrekkelsen strøk den avsted. Flyvedyktig var den ikke, og da det bare var ville stupet utfor trodde jeg den hadde slått sig fordervet. Det var ikke annet å gjøre enn å se til å bli ferdig med denne karen her, og da det var gjort la jeg mig ned i redet ved siden av den og kikket utfor efter den første. Den var heldigvis ikke kommet langt, men satt på en gress tott lenger nede. Den ene vingen lå på skrå opover fjellet, så den var lett å få fatt i. Selv hjalp den til med klorne og korn velberget op. Til takk for hjelpen freste den eftertrykkelig. Merkelig nok gjorde ingen av dem bruk av nebb og klor. IS

EN GLAD GUTT. Av Bjørnstjerne Bjørnsson. Øivind og bukken. Øivind mister bukken

EN GLAD GUTT. Av Bjørnstjerne Bjørnsson. Øivind og bukken. Øivind mister bukken EN GLAD GUTT Av Bjørnstjerne Bjørnsson Øivind og bukken Øivind mister bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys om kvelden,

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal

Bjørn Ingvaldsen. Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn. Gyldendal Bjørn Ingvaldsen Lydighetsprøven En tenkt fortelling om et barn Gyldendal Til Ellen Katharina Forord Da jeg var sju år, leste min mor Onkel Toms hytte høyt for meg. Hun leste, og jeg grein. For det var

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Et eventyr av den danske forfatteren H.C. Andersen. Det var en deilig dag ute på landet. Det var sommer og varmt, det var

Et eventyr av den danske forfatteren H.C. Andersen. Det var en deilig dag ute på landet. Det var sommer og varmt, det var DEN STYGGE ANDUNGEN Et eventyr av den danske forfatteren H.C. Andersen. (på lett norsk) Kilde: minskole.no Det var en deilig dag ute på landet. Det var sommer og varmt, det var blomster i alle farger,

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig

Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig Bjørn Arild Ersland Illustrert av Per Dybvig Pi er en gammel dame. Hun er 12 år. Får hun leve til hun blir 15, vil dyrlegen si at hun er blitt en olding. For en katt kan 12 år være mer enn nok. Pi bryr

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Tekstene til rim, vers og sangene som vi har hovedvekt på i denne perioden

Tekstene til rim, vers og sangene som vi har hovedvekt på i denne perioden Tekstene til rim, vers og sangene som vi har hovedvekt på i denne perioden Snøkrystaller Snøkrystaller, snø som faller. Snø på trærne, snø på klærne. Snø på bakken, au en snøball midt i nakken. Se nå snør

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Kristina Ohlsson mennesker. Det var så typisk mormor å si slike ting. En gruppe mennesker. Ja, det kunne Simona også se. Men hvilke mennesker? Det vis

Kristina Ohlsson mennesker. Det var så typisk mormor å si slike ting. En gruppe mennesker. Ja, det kunne Simona også se. Men hvilke mennesker? Det vis Steinengler 1. Det begynte med statuene i hagen til mormor. De var fire stykker og så ut som en familie. To barn og to voksne. Laget av hard, grå stein. De sto i en liten ring med ryggen mot hverandre.

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Tor Åge Bringsværd. Panama

Tor Åge Bringsværd. Panama Tor Åge Bringsværd Panama PA «Oh Tiger,» sagte jeden Tag der kleine Bär, «wie gut es ist, dass wir Panama gefunden haben, nicht wahr?» Janosch: Oh wie schön ist Panama, 1979 Hva er det du har på puten

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 14. kapittel: Preken 18. nov 2012 25. s i treenighet i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Mange av oss kjenner historien om da Jesus var ute i ødemarken med godt over fem tusen mennesker, og klarte å mette alle

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Lesninger Pinsevigilie - lørdag, 3. juni 2017, År A

Lesninger Pinsevigilie - lørdag, 3. juni 2017, År A Lesninger Pinsevigilie - lørdag, 3. juni 2017, År A 1. lesning 1 Mos 11,1 9 Den ble kalt Babel. For der forvirret Herren all verdens tungemål. Hele verden hadde ett språk og samme tungemål. Da folk brøt

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Tor Fretheim. Leons hemmelighet

Tor Fretheim. Leons hemmelighet Tor Fretheim Leons hemmelighet 1 Jeg har aldri trodd på tilfeldigheter. Men det var sånn vi møttes. Det var utenfor en kino. Jeg hadde ingen å gå sammen med. Det gjorde ingenting. Jeg likte å gå alene.

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Kristina Ohlsson. Steinengler

Kristina Ohlsson. Steinengler Kristina Ohlsson Steinengler Om forfatteren: KRISTINA OHLSSON er en av Sveriges fremste barnebokforfattere og sammenlignes ofte med Maria Gripe. Steinengler er en frittstående fortsettelse av Glassbarna

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Uteskole på Kælahaugen

Uteskole på Kælahaugen Uteskole på Kælahaugen Kælahaugen bak Hovin skole er en ypperlig læringsarena når Vår i skogen og spikking står på dagsorden. Onsdag 15. april gikk turen dit for elever og lærere fra 1.- og 2. trinn. Programmet

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Aktivitetsløype for bevere

Aktivitetsløype for bevere Aktivitetsløype for bevere En post for hvert kapittel i Bevereventyret Laget av Inger S Fløistad og Line G Solvik Post 1 Familien Jonsen «Det er fire mennesker som bygger en hytte. Det er to store og to

Detaljer

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan

Detaljer

Sanger og regler Tema skog og dyr i skogen og høst

Sanger og regler Tema skog og dyr i skogen og høst Sanger og regler Tema skog og dyr i skogen og høst Jeg gikk en tur på stien Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro. Da hørte jeg fra lien en gjøk som gol ko- ko. Ko- ko, ko- ko, ko- ko, ko- ro, ko-

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

Ernas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5

Ernas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5 Ernas reise av Gruppe 5 2010 Gruppe 5 Åpning EXT. Scene 1 En regnfull ettermiddag utenfor advokat-garasjen. Det er grått og trist. Kameraet zoomer inn på garasjen og inn mot vinduet. Her ser vi Erna titte

Detaljer