TA DEN HATT OG LA DEN VANDRE...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TA DEN HATT OG LA DEN VANDRE..."

Transkript

1 TA DE HATT OG LA DE VADRE! ordahl Bruns gate 2 sikter skyhøyt mot et «lavt» mål: nemlig et minimalt klimagassutslipp. Om flere rehabiliteringsprosjekter gjør det samme, vil det virkelig monne i denne viktige satsingen for utslippsreduksjoner fra bygg og boliger. Prosjektet «Ta den hatt og la den vandre» presenterer et tydelig konsept for å nå ambisiøse målsetninger, på en høyst realiserbar måte, både økonomisk og produksjonsmessig. Fire fokusområder har vært styrende for å oppnå redusert energibruk: 1. Optimering av bygningsform og overflater 2. Optimering av byggets tekniske systemer 3. Optimering av energiforsyning og maksimering av energiproduksjon på bygget 4. Legge til rette for lavt reelt energibruk med spesiell fokus på adferd hos brukerne Designkonseptet er utviklet i en integrert energidesignprosess med fokus på kvalitetskriteriene for prosjektet, og etter prinsippene for passiv design fra Trias Energetica. De viktigeste grepene i designkonseptet er: Miljø-Hatten - Løser viktige oppgaver og muliggjør en mer offensiv energimålsetning. Den tilfører det merarealet som finansierer miljøsatsingen. Samler alle tekniske innretninger for energiproduksjon og energisparing i en kontrollert og nybygd del, utenfor begrensinger gitt av bygg. Hattens form optimaliseres for dette. Huser sentraliserte ventilasjonsagregater, med korte føringer for inn-/ ut-luft. Sikrer hurtig tørt bygg, pga rask montering av prefabrikkerte elementer, og gir deretter skjerming for plassbygd etterisolering. Gir oppheng for balkonger/ svalgang, samt sørger for at alle nyinnførte laster føres ned på opprinnelige fundamenter. Gjenbruke og oppgradere - Det bygget etterisoleres og får ny kledning som innlemmer nytt volum for trapp og heis i samme innpakking. Eksponering av originale innvendige overflater, for å minimere ny materialbruk, samt å nyttiggjøre termisk og fuktregulerende masse. Tilfør nye verdier til uteområdene Uterommene utvikles som en viktig og integrert del av en helhetlig bærekraftighet i prosjektet. Bedre kontakt mellom inne og ute på plan 1, samt å aktivisere og delprivatisere uterom for å stimulere til økt bruk av disse. Livsstil - Legge til rette for og oppmuntre til bærekraftig bruk og beboerholdninger som også i praksis holder energiforbruket nede. HATTE De to nye etasjene - Hatten tilfører bygget solenergi, nytt areal, inneholder ventilasjonssystem og er oppheng for balkonger og er til den delen av bygget. Hatten er i all hovedsak prefabrikert, og har effektive planløsninger som er uavhengig av bæresystem. Hatten har solceller på taket som styrer hvilken takform og takvinkel hatten har fått. Ved overføring av konseptet til et annet prosjekt med en annen orientering, kan takformen bli annerledes. Solfangere plasseres på sørfasaden. Sentrale ventilasjonsaggregater er plassert i Hatten, innenfor klimaskjermen, og med kortest mulig føringsveier. Alle tilførte materialer er valgt utfra en vurdering om hva som gir lavest CO2 utslipp totalt i et livsløpsperspektiv. GJEBRUK OG OPPGRADERIG I bygningskropp tar vi vare på så mye som mulig, men endrer leilighetsstrukturen. Trappene er tatt ut av det gamle volumet. Den ofte mindre attraktive førsteetasjen er slått sammen med andreetasje til attraktive med egen og. Bygget totalrehabiliteres med etterisolering, nye fasadekledninger, vinduer, dører og teknisk infrastruktur. Alle leilighetene har mulighet for krysslufting, noe som er essensielt på de varmeste dagene. Uteområdet tilføres helt nye kvaliteter. Alle beboerne 21. MARS Kl : Kl : Kl : Miljøhatten Oppgradere 21. JUI Kl : Kl : Kl : LAVT EERGIBRUK I utviklingen av prosjektet har første prioritet vært å minimere energibehovet ved først å optimere utformingen av påbygget. Deretter å tilføre de nødvendige optimerte tekniske løsninger, for så å finne en strategi for størst mulig energiproduksjon på bygget. Til sist, men ikke minst sikres at energisparepotensialet realiseres i reel drift, som legger til rette for at beboerne enkelt kan spare energi i hverdagen. I det viste prosjektforslaget er det lagt inn tiltak som gir maksimal reduksjon av energibruk. En samlet kost/ nytte-vurdering i samråd med utbygger vil muligens kunne resultere i en reduksjon av tiltak, innenfor samme konsept, avhengig av miljø-ambisjonsnivå og investeringsnivå. RESULTAT Med dette prosjektet vil ordahl Bruns gate kunne oppnå vesentlig mer en 50% reduksjon i klimagassutslipp. Et referanseprosjekt etter TEK 10 vil ha krav om levert energi < 126kWh/m2 år, og tilsvarer energiklasse C. Med utslippsfaktor for el på 132 g/kwh vil referansebygget ha et samlet utslipp på 16 kg CO2/m2 år fra energibruk. TA DE HATT OG LA DE VADRE viser en besparelse på 85% (beregnet etter S 3031) i forhold til dette, med 2,2 kg CO2/m2 år, og strekker seg dermed mot Futurebuilts 10 årsmål! Foreslåtte materialbruk og transportløsning vil også kunne oppnå den samme utslippsreduksjonen. LIVSSTIL For videre å kunne redusere klimagassutslipp legger vi til rette for og faktisk inspirere folk til å endre adferd og livsstil. Det har vært et mål å tenke energireduksjon bredt. Dette er spesielt viktig i et boligprosjekt, noe mer enn i et «overstyrede» bygg. Det fysiske og det sosiale må planlegges samtidig for å oppnå en vellykket og helhetlig endring i det daglige. ye kvaliteter og goder må tilføres, som gjør det selvfølgelig og attraktivt å velge en miljøriktig adferd. I ordahl Bruns gate er det derfor lagt til rette for bruk av sykkel og kollektivtransport, lavere strømbruk av standbystrøm, dyrking av egen mat, redusert bruk av tørketrommel/ vaskemaskin og attraktive og meningsfylte aktiviteter på området som kan føre til mindre reising. Det vurderes at de innarbeidede grepene for miljøriktigbrukeradferd vil kunne redusere energibruken ytterligere med 5-8 kwh/m2 år, og levert energi med ca 3 kwh/m2 år. Potensialene for energibesparelse ligger blant annet i redusert bruk av varmtvann (potensiale 3-5 kwh/m2 år), behovsstyring av lys ute og inne (potensiale 2 kwh/m2 år) og redusert el-bruk til tekniske utstyr ved bruk av standby-killer. Alt i alt mener vi at med disse holdningstiltaklene, vil prosjektet kunne overgå også 90% målet for klimagassreduksjon. OVERFØRIGSVERDI Eksisterende tak fjernes, og den nye prefabrikkerte Hatten tilføyes med solenergitilførsel, flere leiligheter, ventilasjonssystem og oppheng for balkonger/svalganger som minimerer kuldebroer. Trappene kan trekkes ut og ny heis kommer på utsiden av det bygget. Det kan variere fra boligblokk til boligblokk hvor mye som må rehabiliteres. oen har kanskje relativt nye bad og noe gjenbrukbar infrastruktur? Man gjør de nødvendige oppgraderingene, etterisoleringen og evt den nye leilighetsinndelingen. Det er dog «hatten» som blir det mest effektive verktøyet for å løfte et rehabiliteringsprosjekt opp til et forbildeprosjekt med 90% klimagassreduksjon. REGSKAP - EERGI- OG KLIMAUTSLIPP Miljøvennlig livsstil Energipost 1a Romoppvarming 1b Ventilasjonsvarme 2 Varmtvann 3a Vifter 3b Pumper 4 Belysning 5 Teknisk utstyr El varme pumpe El solvarme cirkulation Tilført verdi til uterom Sol og skygge diagrammer får tilbud om parsell. Bilen okkuperer minimalt med uteareal og gir området et nytt grønt særpreg og identitet. Alle brukbare rivingsmaterialer gjenbrukes i uteområdene. Tverrsnitt 7 SUM 1 Produsert benyttet internt. Termisk energi. 8 Produsert ekspotert Ͳ udveksling mot/ med elnett ETTO Energibehov SystemͲ [kwh/m2 år] virkningsgrader [kwh/m2 år] 6,8 5,7 29,8 4,5 0,2 11,4 17,5 5,8 1,4 83,1 83,1 Levert energi 0,87 0,87 0,87 Utslippsfaktorer Utslipp [kg CO2/kWh] [kg CO2/m2 år] Energibudsjett 7,8 6,5 34,2 4,5 0,2 11,4 17,5 5,8 1,4 89,4 3 0,86 4,52 0,59 0,03 1,50 2,31 0,77 0,18 10,8 39,3 0,132 5,18 26,4 23,7 0,132 3,5 2,2 Energipost 1a Romoppvarming 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 2 Varmtvann (tappevann) 3a Vifter 3b Pumper 4 Belysning 5 Teknisk utstyr 6a Romkjøling 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) Totalt netto energibehov, sum 1-6 Energibehov kwh kwh kwh kwh 497 kwh kwh kwh 0 kwh 0 kwh kwh TA DE HATT OG LA DE VADRE... Spesifikt energibehov 6,8 kwh/m² 5,7 kwh/m² 29,8 kwh/m² 4,5 kwh/m² 0,2 kwh/m² 11,4 kwh/m² 17,5 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 75,9 kwh/m²

2 01. BYGIGSFORM OG DISPOSISJO Bygningskroppen er optimert for å både oppfylle kravet til husets passive egenskaper og oppnå gode dagslysforhold med mulighet for naturlig lufting i perioder uten oppvarmingsbehov. Designet gir disse parameterne en helhetlig løsning, som samlet sett optimerer bygningens totale energibruk, både under oppføring og i drift. Det er valgt en prefabrikert løsning for den nye bygningskroppen, som sikrer oppføring i kontrollerte og tørre omgivelser for å oppnå høy tetthet, lave kuldebroverdier og god isolasjon. Slik får bygget de gode passive egenskapene, som er nødvendig for å nå et samlet passivhusnivå. STADARD GREP: - Etterisolering av fasadevegg - Lave U-verdier - Høy tetthet / minimere kuldebroer - Optimert vindusareal - Ventilasjon mm plasseres innenfor klima-skillet - Utnyttelse av termisk masse i konstruksjoner der er plassert på varm side av yttervegg / leilighets skillet - Utvendig solskjerming for å redusere over temperaturer på varme sommerdager, og perioder med sol. FORTETTIG gjennom økt boligareal, flere boenheter (20) og en større variasjon i typer og areal: 4 / 8 tre-roms / 8 to-roms BEVISST PLASSERIG av alle tekniske systemer innenfor yttervegger, slik at spillvarme/ tap nyttiggjøres i størst mulig omfang. DYAMISKE VIDUS-SKODDER Utvendig avskjerming kan videreutvikles for reduksjon av varmetap om natten. Denne opsjonen er ikke medregnet i energiberegningene. OPTIMERT DAGSLYS ved gjennomlyste leiligheter. For reduksjon av el bruk til belysning TØRKEROM som integrert del av oppvarmet kjeller, reduserer el-bruk til tørking av klær SPESIELLE GREP (2 etasjer) PARSELLHAGER til alle beboere PREFABRIKERT konstruksjonsskiver, fasade (hatten) og baderom (2 etasjer) ETTERISOLERIG AV KJELLERGULV - optimert løsning: - Et redusert energibruk til oppvarming på ca 1,5 kwh/m2 netto - Høytliggende kjellergulv, kjellergulvet ligger ikke dypt under bakken - Kjeller brukes til funksjoner som krever delvis oppvarming. Besparelsen på 1,5 kwh/m2 netto er bra, men vi oppnår et godt prosjekt også uten etterisolering av kjellergulvet. 02. TEKISKE SYSTEMER Overordnet grep for valg av tekniske systemer: - Sentralisert løsning utnytter samtidigheter og gir behovsstyring på leilighetsnivå - Optimert utnyttelse av energiforsyning, for å nå høy, samlet systemvirkningsgrad - Døgnlagring utjevner energibruken i bygget Teknisk rom i kjeller inneholder: - 60 o C bereder for varmt tappevann o C bereder for oppvarming av ventilasjon og romvarme (gulvvarme i bad og lavtemperatur radiatorer i øvrige rom) - Varmepumpe, med varme fra borehull. Aggregater for balansert ventilasjonsanlegg er plassert i to tekniske rom i 5 etasje. Disse betjenes fra korridoren. STADARD GREP - Balansert mekanisk ventilasjon, VAV friskluftsanlegg,styres etter fuktighet i hver leilighet - Lav SFP < 1,5 - Høy gjenvinning > 84% - Energieffektiv belysning i fellesområder - LED - Utelys - LED lys i trapper - A-merkede hvitevarer - Lavtemperatur vandbåren varme, som muliggjør høy effekt på valgt energisystem. luft inn/ ut SPESIELLE GREP: KLIMASOIG Balansert mekanisk ventilasjon fungerer som friskluftanlegg. Temperaturen reguleres av lavtemperatur vannbåren varme, radiator og gulvvarme (bad). Dette gir mulighet for individuell temperatur-soning i alle rom og sparer energi og gir godt inneklima. luft inn/ ut HYBRID VETILASJO aturlig ventilasjon, dvs gjennomlufting av leilighetene, kan i varme perioder supplere det mekaniske anlegget. Erfaringer fra passivhus viser at det generelt er behov for ekstra ventilasjon i perioder med høy utetemperatur og stor solintensitet. Alle leiligheter har to manuelt åpningsbare vinduer plassert i to motsatte fasader, eller i to forskjellige høyder. SETRALISERT MEKAISK VETILASJO To aggregater. Argumeter for sentrale anlegg: -Service og drift er enklere for 2 sentrale anlegg, enn 20 desentrale anlegg. -Samtidigheten i anlegget kan utnyttes og gir lav SFP i reel drift -Investerings kostnad vurderes å være lavere -For styring av individuell luftmengde i hver leilighet med desentrale anlegg, kreves egen VAV sone for hver leilighet. -Enklere løsninger for tilluft og fraluft fra ventilasjon. FIRE FOKUSOMRÅDER FOR REDUSERT EERGIBRUK EERGIFORSYIG 03. Overordnet strategi er: STADARD GREP: Å oppnå størst mulig dekning av byggets energibruk - Å integrere energiforsyning i byggets form og design. Tak erstattes av energiproduksjon, tomten utnyttes som energikilde/ reservoir. - Å velge en strategi som gir størst mulig samlet systemvirkningsgrad EERGI VEGG Hattens gavlvegg mot sør er kledd med solfangere, for termisk produksjon. Dette gir et areal på 100m2 solfangere, dvs 5m2 pr leilighet. Vertikal posisjon mot sør gir en utnyttelse på 91% og dette gir en produksjon på ca. 360 kwh/m2 år, samlet 36 MWh/år. Energibehov til oppvarming og varmt tappevann dekkes av ca. 100 m2 solvarmeanlegg (supplert med el fra solceller) i 4 måneder av året. solfanger OPPVARMIGSPRISIPP: KOMBIASJOE SOLCELLE + VARMEPUMPE har vesentlig bedre samlet systemvirkningsgrad for termisk produksjon, sammenlignet med kun solvarme. dusj varmt vann - Varmepumpe med energi fra borehull, og døgnlager tank SPESIELLE GREP: - energi vegg og energi tak radiatorer døgnlager døgnlager ~ 60 o 45/30 o EL EL gulv varme bad VARMEPUMPE driftes optimalt når den kjører på 100 % last og med lengst mulig driftstid. Med 100 % sommerdekning fra solvarme, kjører varmepumpen hovedsaklig i oppvarmningsperioden, hvor den har jevn belastning mekanisk balansert ventilasjon bergvarme sesonglager solceller EERGI TAK Hattens tak vinkles for best mulig utnyttelse av solenergien. For ordahl Bruns gate 2 får man mest ut av solceller på taket med saltak vinklet 30grader mot øst og vest. Her gir solcellene ca. 82% effekt i forhold til optimal orientering og helning. Dette er likevel en bedre samlet effekt enn med vinkling mot sør i flere flater. Taket gir maks 660m2 solceller og vi har regnet et effektivt areal på 600m2. Arealet gir en produksjon på ca. 100 kwh/m2 år, samlet 60 MWh/år. Produksjonen dekker deler av det termiske energibruk, el til tekniske systemer og deler av energibruk for belysning; totalt 42% av byggets el bruk. For naboblokkene, som har langsiden mot sør, er optimal takvinkel 45grader (mot sør)- dette gir 100% effekt, dvs 125 kwh/m2 år, og dermed en høyere produksjon. BRUKERADFERD Det oppfordres og tilrettelegges for endringer av brukervaner i en bærekraftig retning. STADARD GREP: Montering av individuell energimåler i alle leiligheter, noe som av erfaring gir stor effekt på energibruken. Alle tekniske anlegg bør også behovsstyres. Spesielle grep er illustrert under: E HELT VALIG DAG I ORDAHL BRUS GATE hei! jeg er Jensen og her bor jeg. ungene holder på i den felles klatreveggen. Svigermor drømmer om en leilighet på toppen. kl 0800 Det er utrolig enkelt å skru av all standbystrømmen når jeg går på jobb....og her er kona. Hun er alltid ute i n! kl 0700 fakta: Tilgang på reduserer reiselysten: En familie på fire som bor i hus med bruker i snitt 3640 kwh mindre i energi på fritidsreiser enn en tilsvarende familie uten. kl 0805 kl 1700 kl 1730 kl 1800 Parsellne har all æren for det fakta: For første gang siden Selvfølgelig sykler gode fellesskapet tallet selges det mer grønnsaksfrø jeg hele sommeren. her! enn blomsterfrø i England. I London står over 900 mennesker i kø for å få parsell bare i én bydel. vinter sommer kilde: CICERO Senter for klimaforskning riiiiing! kilde: Bønder i storbyen D2 zzzzzzzz! 15 O C god morgen! gjesp! fakta: Temperaturen i hvert enkelt rom reguleres individuelt av radioatorer eller gulvvarme. Dette muliggjør ulik temperatur i ulike rom, som sparer energi og gir fornøyde beboere. Bilen er reservert! 22 O C EERGIBRUK Alle overflater er en integrert del av byggets energiproduksjon. Fasader mot øst og vest er byggets dagslys kilde, og kan derfor ikke nyttes som sammenhengende flate for produksjon med solceller og solvarme. Produksjonen plasseres derfor på syd gavlen og på taket. To ulike systemer er relevante, solvarmeanlegg for termisk produksjon og solceller for elproduksjon. Fordelingen mellom de to ulike prinsipper er bestemt av byggets varmebehov, optimal drift av tekniske systemer og optimering av den samlede system virkningsgrad. Solvarme dekker varmebehovet på sommeren med 100%, mens solceller i kombinasjon med varmepumpe dekker behovet i oppvarmingssesongen. Dette gir en fordeling/ dekning av byggets energibruk som er vist i følgende figur: FORUTSETIGER EERGIBEREGIGER 1. Dekningsgrad energibruk Varmepumpe SOL Solceller El fra nett SystemvirkningsgUtslippsfaktorer [kg CO2/m2 år] Varmt vann 35 % 45 % 20 % 22,4 0,0059 Oppvarming 80 % 5 % 15 % 15,9 0,0083 Ventilasjons varme 80 % 0 % 20 % 19,8 0,0067 Vifter/pumper 0 % 0 % 100 % 100 0,0013 Belysning 0 % 0 % 50 % 50 % 50,5 0,0026 Teknisk utstyr 100 % 1 Tilført fossil energi er kun el,og det brukes derfor generelt utslippsfaktor for el. Tap er inkludert i systemvirkningsgrad 2. Systemvirkningsgrader Distribusjon og regulering Oppvarming 0,87 Systemvirkningsgrad distribusjon og regulering. Termisk produksjon Solvarme 10,0 Systemvirkningsgrad produksjon Varmepumpe 3,5 Systemvirkningsgrad produksjon Varmepumpe + solceller Høy Systemvirkningsgrad produksjon teoretisk utfra standard verdier i S3031. El produksjon Solceller 100,0 Systemvirkningsgrad produksjon El Systemvirkningsgrad produksjon For flere energikilder brukes vektet middelvedi for systemvirkningsgrad Samlet systemvirkningsgrad er produkt av produksjons, distribusjons og regulerings virkningsgrad 3. Inndata for bygningsdeler og varmegjenvinnere U verdi yttervegger [W/m²K] 0,12 U verdi tak [W/m²K] 0,1 U verdi gulv mot grunn [W/m²K] 0,1 U verdi vinduer og ytterdører [W/m²K] 0,8 ormalisert kuldebroverdi [W/m²K]: 0,03 ormalisert varmekapasitet [Wh/m²K] 110 Lekkasjetall (n50) [1/h]: 0,5 Temperaturvirkningsgr. varmegjenvinner [%]: 82 Bygget har en samlet dekning på termisk energibruk på 100%, og en dekning av el-bruk på 42%. Det samlede klimagassutslipp fra bygget energibruk i drift blir 2,2 kg/c02m2 år. Dette er veldig bra! alternativ: vinkling mot sør i flere flater valgt løsning: saltak, 30grader, mot øst og vest EERGIBALASE Termisk El Merknad 2270 m2 BRA MWh/år MWh/år Levert energi oppvarming 92,5 Faktor etto/levert 0,87 Faktor 0,87 Levert energi varmtvann 11,6 Faktor etto/levert 0,87 Areal BRA 2270 Pumper og vifter 26,3 Belysning 39,8 Teknisk utstyr 0,0 Samlet energibruk 104,2 66,1 El varmepumpe 3,1 El solvarme (pumper) 0,0 Samlet levert energibruk 104,2 69,2 Energileveranse/ levert produksjon Solvarme 0,0 100 m2 solvarme Varmepumpe 74,0 Solceller 0,0 60,0 600 m2 solceller Samlet produksjon levert 74,1 60,0 Dekningsgrad i % 71,1 86,6 El fra nett levert energi 0 9,3 naboblokk: langside mot sør, 45graders vinkel fakta: 10% av en husholdnings energiforbruk (45% av energiforbruket til TV) skyldes apparater som står i standby modus. Risikoen for brann reduseres også ved å skru av standby strøm. sommer vinter Middagen er klar! kl 1900 Bilkollektivet gjør det enkelt de gangene vi skal på bortekamp til kongsberg. billig er det også! Kompisen fra b-blokka kommer ofte over på en treningsøkt i treningsrommet vårt. Gutta drømmer om mikrobryggeri i det rommet som fortsatt står ledig. kl 2000 Med tørkerom i fellesvaskeriet sparer vi mye energi og plass i leiligheten. Dessuten er det alltid noen som vil slå an en prat foran vaskemaskinen. kl 2200 Yes! Sjekket akkurat ukas strømforbuk og vi gjør både miljøet og lommeboka en tjeneste ved å bo her. kl 2300 fakta: Mens flesteparten av bildelerne i TØIs undersøkelse har valgt bildeling først og fremst fordi det er upraktisk og uøkonomisk å ha egen bil, er miljøhensyn hovedmotivasjonen for andre. Å eie egen bil ville kostet en familie rundt kroner i året. I dag betaler en familie på 2 voksne og 2 barn ca kroner årlig for bilbruk når de er medlem av et bilkollektiv. kilde: «Bildeling i hovedstadsområdet», Transportøkonomisk Institutt (TØI) ærheten til bussen gjør det lett å velge kollektivt framfor bil. fakta: Et tørk i tørketrommel tilsvarer ca 10 km kjørt med elbil. kilde: Enova og Grønn Bil. Hele 26% av de spurte i en nasjonal rundspørring svarer at de kunne tenke seg å benytte bilpool av hensyn til miljøet. 22% kunne tenke seg det samme av hensyn til økonomien kilde: Visendi for Dagsavisen, kan du skru av strømmen kjære? det fikser jeg. god natt! TA DE HATT OG LA DE VADRE...

3 Perspektiv fra nord-vest solceller solceller solfangere C.7 C.7 C.7 C.7 C.7 C.7 Fasade nord Fasade øst Fasade sør Fasade vest TA DE HATT OG LA DE VADRE...

4 Å TILFØRE YE VERDIER For å lykkes med et godt forbildeprosjekt for miljøvennlige boliger og bomiljø i ordahl Bruns gate har vi arbeidet med å skape en helhetlig situasjon som tar i bruk hele tomtens potensial. Gjennom dette har vi klart å skape et prosjekt som kan kutte klimabelastningen på flere plan, fra hverdagsliv til ferievaner. Prosjektet legger opp til at beboerne har tilgang til en egen parsell. Der kan man for eksempel dyrke mat og tørke klær ute om sommeren. Hagen gjør noe med hvordan man velger å disponere sin fritid og hvilke reiser man tar. En studie fra CICERO og Høgskolen i Sogn og Fjordane viser at tilgang på gjør noe med vårt reisemønster: - En familie på fire som bor i hus med bruker i snitt 3640 kwh mindre i energi på fritidsreiser enn en tilsvarende familie uten. - De som bor tett, reiser mer på lange flyreiser i fritiden: En familie på fire i en blokk på Majorstua vil i snitt bruke 6422 kwh mer på fritidsreiser enn om den samme familien bodde i et villastrøk i Bærum. - De som bor nært sentrum, bruker mindre energi på hverdagsreiser: En person som bor i Oslo sentrum bruker i snitt 1620 kilowattimer (kwh) per år mindre på hverdagstransport enn en som bor 15 km fra bykjernen. (Publisert oktober 2010,CICERO Senter for klimaforskning). Vi foreslår et prosjekt som kombinerer sentrumsnært med forstadens boligmønster. Dette gir mulighet for en markant utslippsreduksjon på hverdagsreiser og kan kanskje skape mindre behov av hyppige feriereiser. Miksen mellom det rasjonelle bolighuset og det mer stillsomme bylivet passer godt sammen med ordal Bruns gate som i dag er en rasjonell blokkbebyggelse midt i et område karakterisert av villaer med. LADSKAPET Området i ordahl Bruns Gate ligger godt plassert sørvendt i skrånende terreng ned mot Drammenselva, 15 minutters gåtur vest for Drammen sentrum. Tomten har meget gode solforhold, men en del utfordringer knyttet til lokalklima og luftkvalitet. Hele området har i dag en ensidig bruk av utearealer, hovedsakelig parkering. Prosjektets utforming har fokusert på å maksimere effekten av tomtens sørvendte plassering og samtidig skjerme uteområder og bygninger mot sigende kald luft fra nord, luftforurensing og støy i sør. Dette har ledet til et prosjekt med meget gode lokalklimatiske forhold, hvilket i sin tur gir uteområder med høy bruksverdi. GÅRDSROM OG FORTETTIG Med utgangspunkt i bebyggelse har prosjektet fokusert på å utvikle og intensifiere de allerede tydelige gårdsrommene mellom bygningene. I nord, ved B 8, 10 og 12 hvor det ikke finnes noen definerte gårdsrom foreslår vi å skape disse gjennom en lav fortetning med 10 nye boenheter fordelt på 3. På denne måten knyttes alle hus sammen av tydelige felles, og private uterom samlet rundt et gårdsrom. Dette skaper gode premisser for aktiv bruk av uterommene, en høyere verdi på boligen og viktigst av alt; godt bomiljø. BO MED HAGE En positiv snikprivatisering er en god beskrivelse på hovedstrategien for prosjektets uteområder. Vi foreslår å koble boligene med en parsell. oen boliger vil ha direkte tilgang til og noen vil eie en parsell på gården. Hageparsellene er på minimum 25m2 med mulighet for en liten bod/drivhus. Vi er overbeviste om at målgruppen som prosjektet henvender seg til vil sette stor pris på de muligheter som kommer med et eget stykke land i direkte forbindelse med boligen. Førsteetasje i prosjektet har direkte utenfra og sin parsell på andre siden, noe som gir en større kontakt mellom bygget og uteområdene, og skaper et mer aktivt uteareal. Med parseller i uteområdet, vil landskapet mellom bygningene romme mange forskjellige meningsfylte aktiviteter som grønnsaksdyrking, tørking av tøy, grillfest eller et lite fristed med en god stol og noen bøker i en bod. Egen matproduksjon kan også være et vesentlig område for klimagassreduksjon. Felles kompost anlegg Hoved for gående og syklister Hotvetveien +13 Gangvei som ny tverrforbindelse i området +12 Avfallshåndtering FELLESROMMEE Mellom ne foreslås et større felles uterom med frukttrær og lune, solrike lommer. Her løper regnvannet gjennom åpne renner og førdrøyes i en serie av mindre basseng. Fellesn med en rekke forskjellige mindre situasjoner er perfekt til lek. Der står benken i en solvegg hvor du kjenner de første varmende solstrålene en formiddag i mars. Hotvetveien er hovedtrasè for gående og syklister mot sentrum Byens beste akebakke +11 Felles p-plasser i underetasje av +10 Hverdagens rom og kanskje områdets mest aktive uterom er det som forbinder byggenes hoveder. Dette inneholder sykkelparkering, søppelhåndtering og leder deg videre mot byen med sykkel, til fots, eller med bussen. I forlengelse av dette bygulvet ligger to plasser. Torget; senterpunktet i området med tilkobling til Rosenkrantzgata hvor bussene går mot sentrum, og splassen i nord som ligger i skråningen mot Hotvetveien. Denne plassen foreslår vi utarbeides som hoved til området, med trapp og en trinnløs tilknytning til Hotvetveien som er den naturlige veien for gående og syklister, som skal mot sentrum. Torget Bygulvet Sykkelparkering inne og ute +15 Gårdsrom +14 Parkering for bilkollektiv Fordrøyningsbasseng overvann +11 Filter av blandingsskog som klimatisk skjerm og arts-korridor. +10 Rosenkrantzgata Luft (kald) filtreres ut av området gjennom innganspartiet i vollen Rosenkrantzgata Uteareal bolig Voll med vegetasjonsfilter 1m Utearealet ligger godt beskyttet fra støy og direkte luftforurensning. VEGETASJOSFILTER PRISIPPSITT LOKALKLIMA KALD LUFT Busstopp med 20 avganger i timen til sentrum og jernbane Overløpsbasseng for overvann SITUASJOSPLA 1:500 BUSSTOPP: HERIK IBSES GATE linje: 3, 4, 5, 6, 51, 55, 101, 102, 9051 SOL LOMME LOKALKLIMA Ved å skape filter av vegetasjon og bygg kan det foreslåtte prosjektet oppnå betydelige forbedringer i lokalklima, luft og støyforurensninger. Dette reduserer nedkjøling av bygningene om vinteren og skaper skjermede og lune utearealer. Tiltakene for et bedre lokalklima og utemiljø: Vegetasjonsskjerm av lave og høyere trær og busker i nord for å styre kaldluftssig. Gårdsrom som rammes inn og skjermes av bygg (, sykkel- og bod). Gårdsrommet mellom B 2 og 4 heves med ca. 1 meter (kote flyttes 20 m sørover) hvilket drenerer ut kaldluft av rommet og er med på å fjerne uteområdet fra trafikkstøyen. ivået mot Rosenkrantzgata heves med ca. 1 meter og det foreslås bygget en voll (1m). Vollen beplantes med busker og trær for å beskytte mot støy fra veien og binde svevestøv til eviggrøne planter. Overvann behandles i en serie av førdrøyningsbasseng på tomten, hvilket fukter luften lokalt. Hagebod, drivhus, sykkelbod skaper mikroklimatiske situasjoner i form av solveggen der en rosebusk kan overvintre eller der man kan sitte og nyte den første vårsolen. Dagens kote flyttes for å skape et skjermet og tilgjengelig gårdsrom. TRASPORT OG PARKERIG ordahl Bruns gate ligger 5 minutter med buss eller sykkel og 15 min til fots fra sentrum der man finner jernbane og rutebusstasjon, et av landets mest trafikkerte knutepunkt. Strekningen sentrum - B 2 trafikkeres av 20 bussavganger i timen. I tillegg ligger tomten tett inntil den mest brukte sykkelveien mot sentrum som i sin tur også har meget gode tilkoblinger til byens sykkelveinett. Sykkelparkering er prioritert i uteområdene og ligger i direkte forbindelse med hoveden. Alternativt kan boder benyttes til sykkelparkering og sykkelverksted. For bilparkering foreslås en modell basert på lokal bildeling sammen med noen utleieplasser. Vår overbevisning er at målgruppen for B 2 hører til de 26 % av orges befolkning som kan tenke seg å dele i stedet for å eie bil. «Hele 26 % av de spurte i en rundspørring gjort av Visendi for Dagsavisen, svarer at de kunne tenke seg å benytte bilpool av hensyn til miljøet. 22 % kunne tenke seg det samme av hensyn til økonomien. Undersøkelsen er landsdekkende. Den dekker dermed også områder der moderne bildeling ikke eksisterer». «I Trondheim har utbyggere av nye sentrumsleiligheter fattet interesse for bilkollektivet. - Vi har to prosjekter hvor leiligheter er innmeldt som medlemmer hos oss. Slik kan utbyggeren få dispensasjon fra krav til antall parkeringsplasser. Forutsetningen er medlemskap hos oss for en del av leilighetene, sier Bjørn Thorud i Trondheim Bilkollektiv. Et tredje prosjekt kommer i løpet av året. Her får beboerne en bil de kan benytte plassert i kjelleren, i tillegg til de andre bilene kollektivet disponerer.» (dagbladet.no) Den foreslåtte modellen med parkering i underetasje av og vest for B 2 gir totalt 36 parkeringsplasser hvorav 9 i forbindelse med B 2. Dette gir en generell parkeringsdekning på 0,3 per enhet for hele området inkludert B 2. Dersom man bare bygger ut B 2 vil parkeringsdekningen være 0,45 plasser per enhet. Et alternativ til den valgte parkeringsløsningen er om prosjektet finner det lønnsomt å legge en p-kjeller under de 3 ny byggene. Dette vil være en trafikk- og geoteknisk god plassering men vil ikke gjøre B til det miljøforbildeprosjektet det ønsker å være. BUSSTOPP: HAMBORGSTRØM linje: 4, 5, 6, 51, 55, 101, 102, m Sykkeltrasé E18 RUTEBILSTASJO TOGSTASJO BUSS TIL DRAMME SETRUM 20 GAGER I TIME EKSPRESSBUSS MATERIALER, VEGETASJO OG BIOLOGISK MAGFOLD Materialpaletten utomhus er enkel og kortreist. I utgangspunktet kan alle rivningsmaterialer fra byggene brukes lokalt, bla. til å fylle ut nivået i tomtens søndre områder og bygge voll mot Rosenkrantzgata. En enklere støttemur vest for B 2 bygges av gjenbrukt tegl. Knust tegl fungerer som grus i gangarealer i gårdsrom, grusen har singelfragmenter som gjør dem kjørbare og tilgjengelige for alle. Bygulvet i entréområder og torget belegges også med grus som stabiliseres med lignin (restprodukt fra papirindustrien) for å oppnå et sterkt slitelag. Denne grusen kan framstilles av knuste rivningsmaterialer eller restprodukter fra annen bygging i området. Prosjektet har ingen områder som trenger energikrevende vedlikehold som f.eks. gressplen. Vi foreslår også at akebakken øst for tomten omorganiseres fra å være gressplen til blomstereng, noe som krever betydelig mindre resurskrevende vedlikehold og samtidig har et mye større artsmangfold. Et grunnprinsipp for å etablere rikt biologisk mangfold er å sikre tverrforbindelser og korridorer i landskapet. Prosjektet sikrer en diagonal forbindelse gjennom området via de sammenhengende gårdsrommene og en tydelig øst-vestlig beplantet forbindelse langs både Rosenkrantzgata og Hotvetveien. Samtidig foreslås en tettere blandingsvegetasjon øst for akebakken. I sør mot Rosenkrantzgata foreslås en kombinasjon av eviggrønne markdekkere, busker og mindre trær sammen med noen litt større løvtrær for å skape et så optimalt filter mot støy og luftforurensing som mulig. Samtidig skal denne vegetasjon ikke skjerme for solen inn på tomten. Prosjektet legger opp til en mangfoldig og differensiert bruk av vegetasjon ved at store deler av beplantningen styres av beboerne. Dette vil automatisk føre til en variasjon i vekstsykluser. Insekter og fugler vil bli tiltrukket til forskjellige tider i sesongen, som dermed vil bli forlenget. Dette gir gode gevinster for luftkvalitet og lokalklima. OVERFØRIGSVERDI En hver landskapssituasjon er unik, men noen prinsipper som kan videreføres til andre prosjekter: - Definere tydelige uterom - Tilføre private uterom parseller koblet til boenhetene. - Skape gode mikroklimatiske forhold utfra tomtens premisser - Gi noe nytt til området, nye forbindelser og koblinger til omkringliggende områder. TA DE HATT OG LA DE VADRE...

5 hoved temarom Perspektiv fra sør-øst temarom ARKITEKTUR OG BOKVALITET lavere. En variasjon i leilighetstyper og størrelse gir en variert beboergruppe, som vil kunne bo i området lenge og gi et godt sosialt miljø. Bygget har nå både, og, der prinsippene for universell utforming er ivaretatt. oen leiligheter går over to plan, og disse har da selvfølgelig besøksstandard på splanet. ordahl Brunsgate 2-12 vil fremstå med en ny miljøvennlig identitet. Gjennom lavt energibruk, nye leilighetstyper og parsellr vil området få nye attraktive kvaliteter. Byggene fremstår med en ny åpenhet og nytt uttrykk, som løfter dagens situasjon. Den nye bygningsformen og materialbruken står fint sammen med de blokkene, om disse ikke rehabiliteres med en gang. Hatten fremstår som det tydeligste nye elementet der solenergifasadene, taket og den resirkulerte aluminiumsfasaden gir byggene særpreg. Aluminiumen har lang levertid og behøver minimalt med vedlikehold og egner seg derfor fint til de øverste etasjene. De nederste etasjene får en varmere trekledning, som er en gjenkjennbar materialitet som passer fint inn i nabolaget forøvrig. De nye byggene får en høyere gesims enn dagens blokker. Dette viser solstudiene at er uproblematisk og det vil heller ikke være problematisk for naboene lenger opp i lia som fortsatt vil ha utsikt og sol. Som en del av miljøkonseptet og gjennom nærmere analyse kan området fint tåle noe mer fortetting enn den ekstra etasjen alle blokkene får. Dette er foreslått syd for ordahl Bruns gate 8, 10 og 12. Dette bør da skje i form av De ofte ikke så attraktive førsteetasjene er slått sammen med andre etasje og blir fine familie. oen av ene har direkte tilgang til kjelleren med felles vaskerom, noe som er fint for småbarnsfamilier. Med flere er på bakkeplan vil blokken få mer positiv aktivitet rundt seg gjennom døgnet, i forhold til idag. I førsteetasje ligger også fellesfunksjoner, i dobbelthøye rom (tidligere trapprom), som vi har valgt å kalle temarom. Om alle blokkene rehabiliteres er det 12 temarom som kan gi fine tilleggskvaliteter til alle beboerne. Temarom kan være: snekkerbod, klatrerom, veksthus for overvintring av planter, lefsebakerom, hønsehus, redskapsbod for felles redskaper til parsellene, badstu, syden/strand rom med bar, lekerom/ barnebursdagsrom, grov/ute, microbryggeri og treningsrom. Temarommene kan legge til rette for miljøvennlig brukeradferd, for eksempel kan en snekkerbod gjøre det enklere heller å reparere noe som er ødelagt, enn å kaste det. Videre oppover i bygget finnes og leiligheter som har forskjellige særpreg. oen ligger på ett plan, mens noen går over to plan med de romlige kvalitetene dette gir. I all hovedsak ligger erommene mot øst og oppholdsarealene ligger alltid mot vest. Rekkehusenes barnerom er plassert mot vest, siden dette er rom også for lek og opphold. Alle leilighetene har gode dagslysforhold, godt inneklima og robuste materialvalg. Alle materialer er valgt utfra en vurdering om hva som gir lavest CO2-utslipp totalt i et livsløpsperspektiv og med målsetting godt inneklima. I kjelleren er fellesvaskeri og boder, samt tekniske rom. Alle får parsell, noe som vil være attraktivt for mange. Dette vil gi en spesiell tilknytning til området og bidra til gode naborelasjoner. Dette vil også gjøre at leilighetene i ordahl Bruns gate skiller seg ut i markedet på en positiv måte. Utomhusplan hoved overlys poasser åpent ned svalgang åpent ned svalgang vaskerom foreldreerom tema: snekkerbod bod leil 3etg 8m2 / evt foreldreerom felles entré 2 / lek bod/ disp / lek sykkelstativ tema: klatrerom teknisk rom bod leil 3etg bod leil 3etg / lek bod leil 3etg BRA AREALER LEILIGHETER / fleksibelt areal 1.-2.etg / evt foreldreerom felles entré / lek 4 y bygg hatten : Motto : komplett utveksling og prefabrikerte elementer Hatten bygges i prefabrikerte skiveelementer. Dette gir en enkel og rask montering. Hattens utkragning utnyttes både temporært i byggeprosessen og i ferdig bygg. Etter riving, kan hatten effektivt monteres, slik at man raskt får nytt, tett tak. Utkragingen fra hatten utnyttes for opphenging av en skjermende duk, som beskytter mot vær og vind når teglveggen etterisoleres. I det ferdige bygget henges svalgang og balkonger for 3.etasje opp i hatten. Slik minimaliseres kuldebroer ved innfesting. åpent ned / evt felles temarom bod/ disp foreldreerom 3 / lek EDBØYIG I DEKKE VED ITERTRAPP REKKEHUS BÆRESYSTEM / GEOMETRI Dagens situasjon: Eksisterende bæresystem: Mange bærende elementer under dekke, lite nedbøyning Utsparinger i dekke - uten søyle: Bæresystem etter fjerning av vegger: 60% økning i nedbøyning, konsentrert rundt utsparing for trapper Mye nedbøyning rundt utsparing kan bli synlig / fleksibelt areal bod/ disp / evt åpent ned / lek felles temarom teknisk rom / lek bod 5m2 1 tørkerom / lek STRUKTUR OG MATERIALER Eksisterende bygg : Motto: selektiv fjerning og plassbygd oppgradering Bygningens konstruksjon har en symmetrisk inndeling. Statiske analyser viser at en selektiv fjerning av innvendig bæring gir gode planløsninger, samtidig som den strukturelle likeverdigheten ivaretas. Den symmetriske inndelingen gir også en hensiktsmessig plassering av ventilasjon og vertikale føringer i trapperom. Etterisolering av teglveggen plassbygges - slik at man enkelt kan tilpasse det nye klimaskallet til bygg. På grunn av at arealet for etterisolerende fasade er realtivt lite, vurderes dette som mer effektiv enn prefab elementer. 3.etg 4.etg 4.-5.etg 5.etg rømningstrapp Total Utsparinger i dekke - med søyle: ye søyler Bæresystem etter fjerning av vegger med ekstra søyle ved utsparing: 17% økning i nedbøyning, hovedsakelig midt i spenn edbøyning midt i dekke vil bli mindre synlig enn en nedbøyningskonsentrasjon rundt utsparingene. Dette er den beste løsningen. BRA SAMLET HELE HUSET 2 m 1 m2 3 m2 4 m2 1 m2 3 m2 4 m2 3 m2 1 m2 20 Total inkl trapp/heis m rømningstrapp Plan kjeller Plan 1.etasje Plan 2.etasje Plan 3.etasje Plan 4.etasje Plan 5.etasje TA DE HATT OG LA DE VADRE... EDBØYIG

6 PV solceller /aluramme evt for områder uten solceller resirkulert aluminium takelement : I-bjelker (tre) med 350mm glassull OVERORDET STRATEGI FOR MATERIALER 1- MILJØKARTLEGGIG av helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Hovedstrategien er å benytte mest mulig av materialer igjen på tomten, og at nye materialer skal ha to funksjoner hver. Det må så tidlig som mulig utarbeides en miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer, som ferdigstilles før rehabiliteringen starter. I denne kartleggingen tas det prøver av aktuelle materialer. Videre avfallshåndtering og eventuell gjenbruk av materialer planlegges etter analyseresultatene. Materialer og elementer med påvist helse- og miljøfarlige stoffer må fjernes fra bygget før videre rivning, og transporteres til et godkjent avfallsmottak. Eksempler på mulige helse- og miljøfarlige stoffer i en bygning fra 1950 tallet er 1 : - Asbest i bygningsplater, golvbelegg og tilhørende lim, isolering av rør, elskap og ildsteder - PCB i mørteltilsetning, gassbetong, murpuss, fugemasse mellom betong - tegl og betong - tegl - vinduskarmer, maling, vinduer og lysarmatur - Kvikksølv i elektriske komponenter - Bly i rørskjøter i avløpsrør og beslag - Forurensninger med PAH2 innvendig i pipe - EE-avfall 1 Holøs S., Wærp S, Magnussen K, Miljøriktig oppussing og modernisering av boliger, SITEF Byggforsk Polyaromatiske hydrokarboner 2- GJEBRUK AV REE MATERIALER - Bærekonstruksjon: Dagens bærende telgvegg beholdes - Takstoler: treverk, ubehandlet, ikke impregnert. Kan gjenbrukes i bodene som skal bygges i parsellne. Har treverket et høyt innhold av spiker kan materialene også sendes til energigjenvinning eller oppkutting til bruk i for eksempel sponplater. - Takoppbygging: isolasjon. Ren, tørr mineralull kan i prinsippet brukes igjen, for eksempel i boder - Takstein: Ren betong taksten kan knuses og brukes som fyllmasse. Eventuelt gjenbruk privat og på boder. - Malt trekledning: Gjenbrukes i parsellene eller bodene - Innvendig isolasjon: gassbetong. Gassbetongen må analyseres for å kartlegge mulig innhold av PCB, men tidligere analyser av Siporex påviser ingen helse- eller miljøfarlige stoffer3. Hvis ren, kan gassbetongen knuses lokalt og brukes som fyllmasse - Eksisterende trapper, innervegger og kjellergulv: betong/terrazzo. Betongen og terrazzo må analyseres for PCB. Hvis ren kan betongen med armering knuses lokalt med godkjent jernseparering, og betongrestene brukes som fyllmasse. - Balkonger: stålkonstruksjon. Stålkonstruksjonen kan benyttes som reisverk i boder eller leveres til gjenvinning. - Teglstein: Teglsteinen kan vaskes og gjenbrukes i støttemurer på området, eventuelt knuses og brukes som fyllmasse. - Teknisk anlegg. EE avfall - Innvendige dører og innredning (f.eks. innredning). Vinduer sendes i retur som farlig avfall, hvis produsert før Hvis dører og vinduer er rene kan disse gjenbrukes i boder eller privat. Det finnes i dag enkelte utsalg for brukte byggevarer og produkter, herunder trevareprodukter. I tillegg kommer flere antikk utsalg som har spesialisert seg på omsetning av spesielt verdifulle dører, vinduer og lignende. 3 Amlo S, Bakke K, Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, orconsult YE KORTREISTE MATERIALER med lav miljøpåvirkning Det skal benyttes materialer med samlet gode miljøegenskaper av hensyn til klimagassutslipp, innhold av helse- og miljøfarlige stoffer, et godt inneklima og bruk av ressurser. Materialene skal vurderes ut ifra en livsløpsvurdering (LCA) der materialene med lavest miljøpåvirkning gjennom hele verdikjeden skal vektlegges mest. orskproduserte materialer med kort transport skal vektlegges i den grad det er mulig. Dette gjelder også prefabrikkerte elementer. Materialer som inneholder helse- og miljøskadelige stoffer etter kjemikalieregelverket REACH4 skal unngås. Miljøpåvirkninger i forbindelse med produksjon og transport av materialene må også tas med i vurderingen, og produkter som gir en enkel avfallshåndtering etter endt bruk skal prioriteres. 4 Det europeiske kjemikalieregelverket REACH erstatter den norske Obs-lista som verktøy for å få erstatte else- og miljøskadelige stoffer med mindre farlige alternativer (november 2011) 4- LAVT MATERIALFORBRUK Vegger, tak og baderom i hatten er prefabrikkerte elementer. Dette sikrer kjapp byggetid og reduserer svinn av byggematerialer. Materialer som fasader av 100% resirkulert aluminiumsplater, glassull og malt trekledning sikrer lang levetid med minimalt vedlikehold. Ved smart planlegging kan installerte materialer ha flere funksjoner. Eksempler er at solceller på tak og solfangere på vegg fungerer som energifanger og taktekking/ fasadeelementer. Leilighetene er arealeffektive. 5- EØK EGESKAPER I MATERIALER Panel i heltre og leirplater er materialer som er lavemitterende og fukt- og temperaturregulerende. Materialer med slike egenskaper reduserer risikoen for helse- og allergirelaterte plager i innemiljøet samtidig som de reduserer behovet for ventilasjon. Yttertak som solcellepanel og fasadeplater som solfangere gir tetting, energiproduksjon og spennende visuelt uttrykk. 6- KLIMAEGESKAPER I MATERIALER Treverk har bundet karbon under veksten, og vil holde på dette i hele produktets levetid. Brukt treverk skal komme fra bærekraftige skoger sertifisert iht. standardene Levende skog, PEFC5 eller tilsvarende. 5 The Programme for the Endorsement of Forest Certification YE MATERIALER OG MATERIALSJIKT DETALJ 1 -Innervegger: Dagens innvendige vegger beholdes der det er aktuelt, ellers bygges nye isolerte vegger av trestenderverk som tilfredsstiller krav til lydisolering og brannmotstand. Isolasjonsmateriale er glassull med maks lambdaverdi 35. Avhengig av krav bygges veggen med eller uten branngips eller sponplater mellom stederverk og kledning. Innvendig kledning er en kombinasjon av malt trepanel og leirplater. Leirplater monteres i rom som er eksponert for direkte sollys. Flis på bad. -Balkonger: Balkongen henges i hatten med galvaniserte stålelementer og innredes med terrassebord. -Terrasser: Terrassebord -Utvendige dekker: Fingrus blir benyttet, og der det er behov blandes denne med lignin for å få et hardt og støvfritt dekke. -Vinduer og dører: Høyisolerte vinduer med trippel lag med glass, argongass og aluminiums bekledning, med U verdier minimum 0,8 og mot 0,7 installeres. Ytterdører skal ha en U verdi på 0,8. ELEMET 3 luftet heldekke med solcellepaneler undertak/ i papp sperrer med I-bjelkelag og 350mm glassull med. trepaneler DETALJ 1 nedlektet 48mm trestender 48mm isolasjon, glassull trepanel Tak 1:20 30,0 ELEMET 2 trepanel 48mm utlekting med isolasjon 5.etasje glassull 300mm trinnlyd ELEMET 1 48mm isolasjon trepaneler dekke teglvegg terrassebord opphengt svalgang; opphengt balkong; tegl 2.etasje I-profil (tre) glassull 300mm, terrassebord opphengt svalgang DETALJ 2 terrassebord I-bjelke (tre) klemplate % resirkulert aluminium grønn overflatebehandling opphengt svalgang; 3.etasje fasadeplater aluminium trinnlyd og 4.etasje YE MATERIALER - EKSISTEREDE BYGIG: -Kjeller: Dagens kjellergulv bør pigges opp og isoleres for bedre brukbarthet og for å unngå fuktig kjeller. ytt gulv: 300mm ny EPS isolasjon, fukt/radonsperre6 og støp med lavkarbonsement med flyveaske. Det legges et 250mm lag EPS med beskyttende fibersementplate utenfor dagen kjellervegger. Om pigging blir for omfattende eller kommer i konflikt med fundament, er en alternativ løsning å kun etterisolere kjellervegg med mm EPS, i tillegg til ny drenering. -Yttervegg: Dagens bærende teglvegg beholdes, og utlektes 48mm med isolert lag før monteres. Dette vil ta bort ujevnhetene i telgveggen og sikre at en ikke får rifter og hull. Videre installeres I-bjelkelag (treverk) med 300mm glassull med. Ytterlaget består av (PP fiber og film) og stående luftet trekledning. -Etasjeskiller: Dagens etasjeskiller i betong benyttes der det er mulig, og trapperom tettes med bjelkelag (i tre) som tilfredsstiller krav til lydisolering og brannmotstand. Isolasjonsmateriale er glassull med maks lambdaverdi 35. Himling er malt eksponert betong og trepanel. Det legges flytende tregulv med underlag i plast (PE folie) som både fungerer som trinnlydsdemper og fuktsperre. DETALJ 2 stående, luftet trekledning 300mm glassull 48mm utlekting/ isolasjon fra teglvegg Eksisterende/ hatt 1:20 stående, luftet trekledning med silikatmaling nedlektet isolasjon glassull 100mm fasadeplater av % resirkulert aluminium grønn overflatebehandling I-profil (tre) isolasjon glassull 300mm, 48mm isolert utlekting beskytter mot rifter fra tegl tilpasses ujevnheter oppheng av svalgang Ytterdør U-verdi 0,8 DETALJ 3 Vegg 1:20 DETALJ 3 PE folie - trinnlyd og fuktsperre 1.etasje fibersement høyisolert vindu med trippel lag glass U-verdi 0,7-0,8 250mm EPS 300mm EPS DETALJ 4 tegl, eksponert gode fuktregulerenede egenskaper (inneklima) Alternativ 1-300mm EPS, fukt/ radonsperre og 60mm påstøp i lavkarbonsement. Alternativ 2 - etterisolering av grunnmur med mm EPS og ny drenerging. stående, luftet trekledning med silikatmaling I-profil (tre) isolasjon glassull 300mm, Tverrsnitt 1:100 48mm isolert utlekting beskytter mot rifter fra tegl tilpasses ujevnheter YE MATERIALER - HATTE: -Yttervegg: Veggen bygges av prefabrikkerte elementer med I-bjelkelag og 300mm glassull med lambdaverdi 33, og innvendig isolert utforing innenfor dampsperren. Ytterlaget består av (PP fiber og film) og kledning av % resirkulert aluminiumsfasadeplate, med grønn overflatebehandling. På sørveggen brukes solfangere som fasadekledning. -Tak: Sperrer av I bjelker isolert med 350mm glassull med. Innvendig damp og utvendig undertak og i papp. Yttertaket er luftet heldekke av solceller. -Etasjeskiller: Bjelkelag (i tre)som tilfredsstiller krav til lydisolering og brannmotstand. Isolasjonsmateriale er glassull med lambdaverdi 35. Himling er malt trepanel. Det legges flytende tregulv med underlag i plast (PE folie) som både fungerer som trinnlydsdemper og fuktsperre. lydisolering mot nabo. trinnlyd/ fuktbrems tegl prefabrikerte bad skyves inn horisontalt via trapperom fibersementplate eller fiberpuss dekke granittvegg kjeller 250mm EPS tregulv eksponert tegl mot sørvest prefabrikert bad fliser granittvegg kjeller malt trepanel DETALJ 4 250mm EPS Fundament 1:20 tregulv 6 Det må foretas målinger av radon før rehabiliteringen begynner. Det er målt radon over tiltaksgrensen (100 Bq/m3 luft) i nærområdet. (Drammen Kommune) VURDERIGER VED VALG AV ISOLASJOSMATERIALE Flere faktorer har spilt inn ved valg av glassull som isolasjonsmateriale, og ikke bruk av organisk (hydroskopisk) materiale: Organisk isolasjonsmateriale har relativt høy varmeledningsevne, lambdaverdi på mellom 38-70, noe som resulterer i en tykkere vegg og bindingsverk for å oppnå ønsket, lav, U-verdi. Dette resulterer også i økt transport- og avfallsbehov, noe som er uønsket med tanke på at mange av disse produktene produseres uten for orge. Cellulosefiber tilsettes borsyre og boraks (lite miljøvennlig) i så høye verdier som opp til % av massens vekt for å oppnå brannsikring. Produseres cellulosefiber fra resirkulert papir er det energieffektivt, mens nyprodusert cellulosefiber krever mer energi. Isolasjon av halm og strå er brennbart, og må derfor beskyttes av brannfast inndekking med gips eller puss, som igjen kompliserer byggverket. Kostnaden til disse isolasjonsmaterialene er antatt høyere enn for mineralull, da det ikke er utbredt i samme grad som mineralull. Glassull har meget lav varmeledningsevne, lambdaverdi på 33. Dette resulterer i tynnere bindingsverk og mindre materialer som transporteres (både isolasjon og I-stendere). Glassull er laget av over 60% resirkulert materiale og inneholder ingen helse- og miljøfarlige kjemikalier fra OBS listen, meget lav emisjon av gasser til inneklima, 60 års levetid. Dette er et kjent materiale og har meget god brannmotstand uten tilsetning av borsalter. Dessuten produserer glassull i orge, noe som sikrer kort transportvei. De hygroskopiske og varmelagrende egenskapene blir ivaretatt av den innvendige telgveggen og ne. Males telgveggen med en dampåpen maling vil teglsteinen oppta fukt fra luften og avgir den igjen når luftfuktigheten er lav. 48mm isolasjon ny drenering tegl malt trepanel lydisolering mot nabo. Alternativ 1 - y oppbygging ved pigging: 300mm EPS, fukt/ radonsperre og 60mm påstøp i lavkarbonsement. Alternativ 2 - etterisolering av grunnmur med mm EPS og ny drenerging. tregulv view interiør Planutsnitt 3etg - materialoversikt MILJØVURDERIG MATERIALE Glassull MILJØVURDERIG Produseres i orge, lave utslipp av klimagasser i produksjon i forhold til lambdaverdi (ned til 33), 61 % resirkulerte materialer, inneholder ingen helse- og miljøfarlige kjemikalier fra OBS listen, meget lav emisjon av gasser til inneklima, 60 års levetid. Er et kjent materiale, bra økonomisk, god isolasjonsklasse og god brannmotstand. EPS Produseres i orge, lav vekt, høy styrke og stabilitet, lavt fuktopptak, god isolasjonsevne. Ca 5 ganger høyere utslipp av klimagasser enn for glassull. Ren EPS kan resirkuleres etter endt bruk. Byggeisolasjon EPS produsert i orge inneholder ikke brommerte flammehemmere. Er et kjent materiale, bra økonomisk, god isolasjonsklasse, god trykkfasthet og lavt fuktopptak. Branngips Produseres i orge, middels til høyt utslipp av klimagasser i produksjon, 33 % fornybare materialer, inneholder lavt mot ingen helse- og miljøfarlige stoffer, meget lav emisjon av gasser til inneklima. Gipsplater unngås i størst mulig grad men installeres der lyd og brannkrav krever det, og der det ikke er tilstrekkelig med sponplater. Innvendig trepanel Produseres i orge, lave utslipp av klimagasser i produksjon, karbonlagring, 100 % fornybart materiale, inneholder ingen helse- og miljøfarlige stoffer, ingen emisjon av gasser til inneklima. Lett materiale, bra økonomisk, kan tilpasses brukeren med ønsket maling. Overflatebehandling med maling utgjør størst miljøpåvirkning i løpet av levetiden. Leirplate Produseres i Tyskland, lavemitterende, god fuktbuffer, stor varmekapasitet, lavt utslipp av klimagasser i produksjon, 100 % fornybart materiale. Den fuktregulerende egenskapen bidrar til et godt inneklima og varmekapasiteten gir en kjølende og varmende effekt. Maling Silikatmaling brukes på ubehandlet betong/mur, puss, tegl. Meget lave emisjoner av flyktige organiske stoffer i bruksfasen. På innendørs treverk kan PVA (latex) maling benyttes, da den har meget lite avgassing. Utendørs trekledning bør påføres en vannbasert alkydmaling, uten organiske løsemidler. All maling inne og ute skal være miljømerket (Svanen eller tilsvarende). Utvendig trekledning Produseres i orge, lave utslipp av klimagasser i produksjon, karbonlagring, 100 % fornybart materiale, inneholder ingen helse- og miljøfarlige stoffer, ingen emisjon av gasser til inneklima. Lett materiale, bra økonomisk, må jevnlig overflatebehandles i brukstiden, valg av maling utgjør størst miljøpåvirkning i løpet av levetiden og derfor velges silikatmaling % resirkulert aluminium, med grønn overflatebehandling Produseres i orge, lav vekt, lang levetid, ikke brennbart, tåler fukt, meget lite eller ingen vedlikeholdsbehov i levetiden, % resirkulert materiale, lett å gjenbruke eller resirkulere etter endt bruk, estetisk i stil med solceller og solfangere. Materialer til forbehandling gjøres generelt med ikke miljøvennlig en Crbehandling. Grønn forbehandling av aluminium er en HOT/AC behandling, som ikke inneholder tungmetaller eller gifter. Forbehandlingsvæsken resirkuleres, og avfallsproduktet benyttes i vannrensing. Tungmetaller skal ikke benyttes i lakksystemer Trestender Produseres i orge, lave utslipp av klimagasser i produksjon, karbonlagring, 100 % fornybart materiale, inneholder ingen helse- og miljøfarlige stoffer, ingen emisjon av gasser til inneklima. Kjent materiale, lett å tilpasse og bra økonomisk. VURDERIGER VED VALG AV FASADELØSIG FOR ETTERISOLERIG A- PREFAB-ELEMETER på stender-konstruksjon MOTASJE: Prefabrikerte elementer monteres på byggeplass TID: Elementene kan produseres før rehabiliteringen begynner. Sikrer kort monteringstid og bygget står ikke åpent over lengre tid. KAPP OG SVI: Materialsvinn under produksjonen reduseres, da rester fra et element kan benyttes i andre elementer. Industriell prosess. KOMPLEKSITET: Elementene må tilpasses transportenheten og må følge maksstørrelser. Kan vanskelig justeres på byggeplass B- PLASSBYGGET stender-konstruksjon C- PLASSBYGGET foamglass Materialer fraktes til byggeplass og kuttes/tilpasses mens man bygger Stenderkonstruksjonen tilpasses bygget og bygges fra stillas. Kjent byggeteknikk, men materialer må tilpasses på byggeplassen Mellom 10% og 15% av materialer fraktet til byggeplass blir kutterester og avfall. Fokus på å redusere dette. Kan bygges komplekst og tilpasses bygget. Eventuelle justeringer av konstruksjonen gjøres under bygging. PRIS: Høyere kostnad enn ved plassbygget konstruksjon KLIMAGASS oe høyere enn ved plassbygget, da det kreves energi til oppvarming av OG MILJØ: produksjonslokalene. Elementene bør produseres i orge for kort transport Lavt utslipp av klimagasser i produksjonen av treverk og glassull i forhold til lambdaverdi Høyere utslipp av klimagasser i produksjonen av skumglass Konklusjon: Vegger og tak i hatten prefabrikkeres for å sikre kort byggetid og tørt bygg. Dette er standard elementer og en ny del av bygget, som krever liten justering på byggeplass. Etterisolering av telgveggen plassbygges da stillas likevel må monteres. Lavere kostnad og høyere krav til små justeringer for å tilpasse eventuelle ujevnheter i vegg. Skumglass velges bort på grunn av høyere utslipp av klimagasser i produksjonen. TA DE HATT OG LA DE VADRE...

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010 Catherine Grini, 1 Forord Det finnes ikke dårlig vær, det finnes bare dårlig klær. Gjelder også i Bergen? Gjelder også for hus? 2 Tilstandsanalyse

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn hva den forbruker

Detaljer

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten?

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? Økolandsbyen i Hurdal Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? HULDRA BORETTSLAG GJØDING GÅRD - Tidl. Hurdal Prestegård - Areal: 690 daa. - 170 daa. dyrket mark - 300 daa. skog/kulturlandskap

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 parasite Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen Vår intensjon med sykkelsenteret Rotor:parasite er å aktivisere torget i Trondheim

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr

En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr 32 500 m2, 7 000 m2 kjeller Byggeår 1981 Arkitekt FS Platou 7 11 etg. Smale lameller Konstruksjon Metallfasade med integrert tilluftsystem

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as FANTOFT STUDENTBY PRESENTASJON 10.12.2014 Arkitekter BAS arkitekter Helen & Hard AT plan og arkitektur MDH arkitekter Konsulenter nettverk Sarpsborg Stavanger og Oslo Tromsø, Oslo og Stavanger Oslo Itech

Detaljer

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1 Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd

Detaljer

VENTILASJON Mekanisk ventilasjonssystem.

VENTILASJON Mekanisk ventilasjonssystem. ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 R T R GRUPPENUMMER / B3 STUDENTER / Maria Pettersen, Astrid Christine Humerfelt, Anette Rudshaug TOMT / Torget BESKRIVELSE/ ROTOR er et sykkelsenter som skal stimulere til økt

Detaljer

Bygg kompakt og godt isolert

Bygg kompakt og godt isolert Bygg kompakt og godt isolert Kan solutnyttelse kompensere for dårlig isolering? Isolasjonsprodusentenes forening 10. mai 2007 Michael Klinski Husbanken Region øst 12. mai. 2007 1 Lav energibruk i praksis

Detaljer

Energieffektivisering

Energieffektivisering REHABILITERING OG BUNDET ENERGI Eksisterende bærekonstruksjon beholdes og regnes dermed ikke inn i bundet energi Bevisst valg av tilførte materialer Ved å gjenbruke feks fasadeglass til innvendige skillevegger

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner :

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner : Dato: 2015-06-04 11:48 STATUSRAPPORT Boligselskap: Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den

Detaljer

Energikonferanse Dømmesmoen 21.10.08 Energikonferansen Sør 2008 Passivhus Grimstad

Energikonferanse Dømmesmoen 21.10.08 Energikonferansen Sør 2008 Passivhus Grimstad Energikonferansen Sør 2008 Passivhus Grimstad Aktiv Energi AS energisparing i praksis Tlf 815 33223 v/bengt G. Michalsen Hvem er vi..? HeMaTo Eiendom AS Aktiv Energi AS Avd i Drammen og Grimstad Kontor

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner

Detaljer

En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr

En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr 32 500 m2, 7 000 m2 kjeller Byggeår 1981 Arkitekt FS Platou 7 11 etg. Smale lameller Konstruksjon Metallfasade med integrert tilluftsystem

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

17.11.2009 PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS PLUSSENERGIHUS 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA - GASA AS 1 100% SELVFORSYNT MED FORNYBAR ENERGI MALMØ BO 01 MALMØ - BO01 som Kvalitetsprogram

Detaljer

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes. Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt

Detaljer

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Seminar 9. mars 2016. Brygger og andre kaldhus. Ellen M Devold, Høyer Finseth as Punkter for å lykkes Utgangspunkt hva har vi?

Detaljer

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Michael Klinski, Peter G. Schild, Karine Denizou 1 Nordre Gran BRL 7 blokker fra 1977-79

Detaljer

Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene.

Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene. Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene. Presentasjon for Norges Bygg og Eiendomsforening

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Perspektiv Dampsagalleen. SAGA ATRIUM G/Bnr. 135/36 REVIDERT PLANILLUSTRASJON 13.11.2014

Perspektiv Dampsagalleen. SAGA ATRIUM G/Bnr. 135/36 REVIDERT PLANILLUSTRASJON 13.11.2014 Perspektiv Dampsagalleen G/Bnr. 135/36 13.11.2014 Saga Terrasse Fremtidig bebyggelse OK GESIMS C+219,5 5. ETG C+215,5 4. ETG C+212,5 3. ETG C+209,5 2. ETG / OK DEKKE TORG C+206,5 OK TERRENG C+202,5 Fasade

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

For vegg, tak og gulv

For vegg, tak og gulv konstruksjonsguide For vegg, tak og gulv konstruksjonsguide Innhold: Innledning... 3 Hvorfor Hunton... 4 Vegg... 6 Tak... 8 Innvendig vegg... 10 Etasjeskiller... 14 2 Innledning Dette heftet er ment som

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Asplan Viak AS Peter Bernhard Omvisning Naturvernforbundet, 14. mars 2015 Powerhouse Kjørbo - Prosjektopplysninger Prosjekttype: Rehabilitering av kontorbygg

Detaljer

Klippen. Maritimt Vitensenter i Tungevågen, Randaberg 1/6. Hovedinngang og kafé sett fra øst

Klippen. Maritimt Vitensenter i Tungevågen, Randaberg 1/6. Hovedinngang og kafé sett fra øst Hovedinngang og sett fra øst 1/6 Vitenvågen med omgivelser sett fra høyden i sydøst asaden mot nord og sjøen oajeen med akvariet - og heis til venstre, og adkomst til konferansesenteret til høyre. Kafé

Detaljer

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS Kunnskapssystemer BKS Byggforsk God Prosjekteringsledelse Onsdag 10.04.2013 Elisabeth Bjaanes Merethe Solvang 1 Byggforsk Konsernområde i SINTEF 250 personer Oslo/Trondheim Fem avdelinger SINTEF Certification

Detaljer

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate

SMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate Program for konkurransen Gjør ditt skip vakkert og godt mannskap vil følge deg Program for konkurransen PLANLØSNING GENERALITET FLEKSIBILITET PUBLIKUMSRETTA

Detaljer

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Sjekkliste HMS miljø HMS i Forprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 19.12.2003 Utarbeidet av: 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

BYGGEFIRMA Tiltakshaver Sissel og Thorgeir Bjørkevoll Thomassen

BYGGEFIRMA Tiltakshaver Sissel og Thorgeir Bjørkevoll Thomassen Tegningsliste Arknummer A101 Fasader 1 og 2 A103 Planer A104 Underetasje og snitt A120 Masseberegning A102 Fasader 3 og 4 A105 Terrenglinjer i fasade mot Ø og V Fasade mot nord Fasade mot øst 3 08.12.11

Detaljer

Prospekt del III. Omprosjektert/ endringer til: Leilighetsbygg II - 6 Leiligheter. Rekkehus 1-3 rekkehusenheter. Rekkehus 2-3 rekkehusenheter

Prospekt del III. Omprosjektert/ endringer til: Leilighetsbygg II - 6 Leiligheter. Rekkehus 1-3 rekkehusenheter. Rekkehus 2-3 rekkehusenheter Prospekt del III Omprosjektert/ endringer til: Leilighetsbygg II - 6 Leiligheter Rekkehus 1-3 rekkehusenheter Rekkehus 2-3 rekkehusenheter > Første byggetrinn av Hjellemarka II består av feltet B5 som

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler Arne Førland-Larsen Docent Sivilingeniør Asplan Viak Presentasjon NAL

Detaljer

Informasjonsmøte 1.november 2012

Informasjonsmøte 1.november 2012 Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette

Detaljer

Søknad om endring i regulering.

Søknad om endring i regulering. Time Kommune Dato: 01.06.2015 V. Vetle Hommersand Postboks 38 4349 Bryne Tlf. 51 77 60 00 plan@time.kommune.no Brim arkitektur V. Ingunn B. Waarum Hetlandsgata 12 4344 Bryne Tlf. 97036836 Søknad om endring

Detaljer

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter Co-funded by the Intelligent Energy Europe Programme of the European Union SINTEF Byggforsk 28.05.2015 Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter The Total Concept method for major reduction of energy

Detaljer

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no 16.Juni 2014, Oseana Kunst- og Kultursenter, Os BIPV Oseana Kunst- og kultursenter Norges største

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Renew Schools Technical Workshop

Renew Schools Technical Workshop Renew Schools Technical Workshop Frontrunner - Romsdal VGS Molde Arne Førland-Larsen Senior Consultant Asplan Viak Bakgrunn Romsdal VGS Fylkestinget i Møre og Romsdal fylke vedtok i desember 2012 byggeprogrammet

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

til passivhus - et fremskritt?

til passivhus - et fremskritt? Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Grønn Byggallianse

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Grønn Byggallianse Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Grønn Byggallianse Ny GBA-rapport Nullutslippsbygg begreper og definisjoner Scenarier energibruk og klimagassutslipp Gjennomgang av sentrale

Detaljer

HUSPAKKE AV BETONG - VERDI SOM ØKER -

HUSPAKKE AV BETONG - VERDI SOM ØKER - HUSPAKKE AV BETONG - VERDI SOM ØKER - City Steinhus huspakke Et individuelt steinhus Våre murhus planlegges individuelt og det er en arkitekt som sammen med deg skaper et hus til dine ønsker og behov.

Detaljer

Energikonsepter for oppgradering av boligblokker -Myhrerenga og Tollåsenga

Energikonsepter for oppgradering av boligblokker -Myhrerenga og Tollåsenga Energikonsepter for oppgradering av boligblokker -Myhrerenga og Tollåsenga REBO 09.04.2013 Tommy Kleiven, siv.ark. dr.ing. Innhold Brorparten av morgendagens bygg er allerede bygget Myhrerenga borettslag,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

Byggforskserien 2015 2016

Byggforskserien 2015 2016 Byggforskserien 2015 2016 Hva er gjort sist år og hva arbeider vi med nå Anders Kirkhus og Nan Karlsson 1 Hvordan finne Byggforskserien For å komme til forsiden av Byggforsk kunnskapssystemer: http://bks.byggforsk.no/

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk

Detaljer

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Zdena Cervenka, Forskning og samfunn, Statsbygg Norge www.klimagassregnskap.no Riving Arealbruk Hva kan vi bruke verktøyet til? Hvilken

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

ARKITEKTENS ANBUDSBESKRIVELSE FOR BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER. 1 Innledning... 1 2 Bygning

ARKITEKTENS ANBUDSBESKRIVELSE FOR BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER. 1 Innledning... 1 2 Bygning Oppdragsgiver: Hå Kommune Oppdrag: 528940 Forsterkede Boliger på Varhaug Del: Dato: 2013-04-25 Skrevet av: Tove Steine Kvalitetskontroll: Helge Kyllingstad ARKITEKTENS ANBUDSBESKRIVELSE FOR BYGNINGSMESSIGE

Detaljer

OPPFØLGING PASSIVHUS STORHILDEREN

OPPFØLGING PASSIVHUS STORHILDEREN PROSJEKTRAPPORT OPPFØLGING PASSIVHUS STORHILDEREN Oppfølging og visualisering mht. energibruk, inneklima og brukeratferd Magnar Berge, 2014-10-20 INNHOLD 1 Bakgrunn... 3 2 Prosjektpresentasjon... 3 2.1

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.02.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer