ENERGIUTREDNING BUSKERUDVEIEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGIUTREDNING BUSKERUDVEIEN"

Transkript

1 Beregnet til OKK Gruppen AS Dokument type Energiutredning Dato ENERGIUTREDNING BUSKERUDVEIEN

2 ENERGIUTREDNING BUSKERUDVEIEN Revisjon Dato 2015/04/16 Utført av Camilla Torp Kontrollert av Marius Gurholt Knut Iver Skøien Godkjent av Beskrivelse Revisjon Dato Utarbeidet av Camilla Torp Sigrun Dalen Ganz Kontrollert av Godkjent av Marius Gurholt Knut Iver Skøien Beskrivelse Første utgave Oppdatert illustrasjon Ref Rambøll Energi Hoffsveien 4 NO-0275 OSLO T

3 BUSKERUDVEIEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 2. DATAGRUNNLAG OG METODE 1 3. NASJONALE MÅLSETNINGER 1 4. GJELDENDE FORSKRIFTER FOR ENERGIBRUK OG ENERGIFORSYNING 2 5. BESKRIVELSE AV OMRÅDET Arealer og antall enheter 3 6. ENERGIBRUK Estimert energibehov Kjøling Potensial for reduksjon av energibruk 4 7. ENERGIPRODUKSJON Energikilder til oppvarming Fjernvarme/nærvarme Fjernvarme Nærvarme Varmepumpe Energikilder til varmepumper i enkeltbygg/mindre bygg Energikilder til varmepumper i større bygg/felles varmesystemer Forbrenning av bioenergi Elektrokjel Forbrenning av fossil gass/olje Solfangere Varmelagring Energikilder for å dekke elektrisk energibehov Elektrisk energi fra kraftnettet Solceller 9 8. SEPARATE ELLER FELLES ENERGIFORSYNINGSSYSTEMER Lokal energiproduksjon Felles energiforsyning Elektrisk energibehov - felles Oppvarming (rom, ventilasjon, tappevann) - felles ANBEFALINGER OG VIDERE ARBEID Lokal energiproduksjon eller felles energiforsyning Energikilde Tilpasning til utbyggingstakt 12

4 BUSKERUDVEIEN Side 1 1. INNLEDNING I forbindelse med detaljregulering av Buskerudveien i Drammen kommune skal energi skal utredes. Utredningen vil estimere energibehov og vurdere løsninger for energiforsyning. Løsningene skal oppfylle krav og målsetninger innen klima, miljø og arealbruk. Fjernvarmemuligheten beskrives kort. 2. DATAGRUNNLAG OG METODE Vurderingene er gjort som en skrivebordsstudie der tilgjengelige energikilder og teknologier er vurdert på bakgrunn av kartgrunnlag og geografisk plassering samt andre tilgjengelige opplysninger. Det er tatt utgangspunkt i utnyttelsen av område som er presentert i Arealoversikt datert Arealer på grunnflate til eksisterende bygg er hentet fra kartdatabasen til Drammen kommune. Etasjeantall på eksisterende bygg er hentet fra utbygger. Informasjon om nasjonale målsetninger er hentet fra nettsiden regjeringen.no. Informasjon i forhold til fjernvarmekonsesjon og muligheter for fjernvarme er hentet fra hjemmesiden til NVE og i e-post fra Anders Dalheim i Drammen fjernvarme. Informasjon om grunnforhold er hentet fra rapport etter grunnundersøkelser fra Multiconsult datert og notat fra Informasjon eksisterende energibrønner er hentet fra nettsidene til NGU. Estimering av energibehov er gjort ved å bruke rammekrav i teknisk byggeforskrift TEK10 fordelt på ulikt utstyr (rom, vent, tappevann, elektrisk) etter fordeling oppgitt i TEK07. For estimering av energireduksjon er det brukt energirammer for oppgitte kategorier laget ved simulering av generelle bygg innenfor hver kategori i programmet Simien med Passivhuskriteriene som grunnlag. Informasjonen som har fremkommet er brukt til å gjøre en overordnet vurdering av energibehovet og muligheter for energiforsyning til området. 3. NASJONALE MÅLSETNINGER For å oppnå en klimavennlig byggsektor og redusere samlet energibruk i byggsektoren vesentlig innen 2020 vil regjeringen: Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Fase ut bruken av oljekjeler i husholdninger og til grunnlast fram mot Utvide forbudet mot å installere kjel for fossilt brensel til grunnlast slik at det omfatter alle eksisterende bygg. Sørge for at staten som byggherre og eiendomsbesitter er pådriver i arbeidet med energiomlegging og utfasing av fossile brensler i bygningsmassen 1. 1 :

5 BUSKERUDVEIEN Side 2 4. GJELDENDE FORSKRIFTER FOR ENERGIBRUK OG ENERGIFORSYNING Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) trådte i kraft fra 1. juli 2010 (obligatorisk fra 1/7-11). For å være i henhold til forskriften må bygget tilfredstille enten en gitt energiramme eller gitte energitiltak, samt gitte minstekrav. Forskriften stiller ikke noen minstekrav til varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg så lenge man er under energirammen. Ved bruk av energitiltak i stedet for ramme stilles det krav til årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad over 70 % for boliger og 80 % for andre bygg. I praksis vil et balansert ventilasjonssystem med varmegjenvinning ofte være nødvendig for å komme under energirammen. TEK10 stiller krav til andel fornybar energi til oppvarming av bygg. Bygg over 500 m 2 skal 60 % av varmebehovet dekkes av annen kilde enn fossil energi eller elektrisk kraft. For rekkehus og eneboliger i kjede gjelder kravet for samlet areal. Forskriften gjelder nye og totalrehabiliterte bygg. 16.februar 2015 kom det forslag til nye energikrav i bygg på høring («TEK15»). Forslaget inneholder krav om å redusere energibehovet i boliger med 26 %. Det er ikke sikkert når de nye energikravene vil tre i kraft eller om de vil endres etter høringen. Forskriften stiller ikke noen minstekrav til varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg så lenge man er under energirammen. Ved bruk av energitiltak i stedet for ramme er det forslag til krav til årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad over 80 % for boliger og 85 % for andre bygg. Forslaget gir ingen krav til andel fornybar energi, men krav til at bygg over 1000 m 2 skal ha fleksible varmesystemer (vannbårne eller luftbårne). Dette betyr i praksis at det kan bli tillatt å installere panelovner i bygg under 1000 m 2, og at el-kjeler kan brukes i bygg over 1000 m 2. I 2020 skal det igjen komme nye tekniske forskrifter med energikrav i bygg («TEK20»). Disse forskriftene skal oppfylle målet om nesten nullenergibygg. Det er vanskelig å forutsi hvordan nær nullenergibygg vil defineres, men ordlyden tyder på at energibruken og energiproduksjon innenfor bygges grense/systemgrensen skal være omtrent like stor. Tabell 4-1 nedenfor viser rammekrav for energibruk i bygg med TEK10. Tabell 4-1: Energirammer TEK10 Energirammer [kwh/(m 2 *år)] TEK10 Boligblokker 112 Småhus /BRA Barnehager 142

6 BUSKERUDVEIEN Side 3 5. BESKRIVELSE AV OMRÅDET Området består i dag av næringsbebyggelse. Det er planlagt å rive nesten all eksisterende bebyggelse og bygge opp med boligblokker, flermannsboliger og eneboliger. Unntaket er det gamle hovedhuset til Berskaug gård som ligger nordvest i området og et bygg rett vest for dette; Buskerudveien 131 vest. Hovedhuset ønskes bevart og bygget om til barnehage og Buskerudveien 131 vest ønskes bygget om til boliger. Det er for energiutredningen tatt utgangspunkt i at barnehagen blir på 1,5 etg. + kjeller og at Buskerudveien 131 vest blir på 2 etg + kjeller. Antall leiligheter er ikke bestemt, men forutsettes for energiutredningen å bli ca. 12 stk. Første del av utbygging blir sørvestlig del av området. Det er planer om å starte riving av eksisterende bygg i februar 2016 dersom planen godkjennes. Resterende delfelt vil utvikles i takt med markedssituasjonen. 5.1 Arealer og antall enheter Følgende nye bygg skal oppføres/ombygges etter TEK10: 14 blokker, totalt 198 leiligheter (inkludert ombygging av Buskerudveien 131 vest til ca. 12 leiligheter) 8 eneboliger 4 firemannsboliger 5 tomannsboliger 1 barnehage (ombygd gamle Berskaug gård hovedhus) Tabellen nedenfor viser arealene og antall boenheter per delfelt for byggene. Det er lagt til 15 % oppvarmet fellesareal for hver av blokkene: Delfelt 2 Antall boenheter Areal [m 2 ] «Buskerudveien 131 Vest» - leiligheter «Buskerudveien 131 gamle hovedhus» - barnehage BKB2 - Blokk 3-4 etg BBB2 A, B, C 3 stk. blokker i 3-4 etg BKS1- Enebolig i kjede BKS1 - Firemannsbolig BKS2- tomannsbolig (elvevilla) BBB3 A, B, C 3 stk. blokker i 3-4 etg BBB4 D, E, F 3 stk. blokker i 3-5 etg BBB4 A, B, C 3 stk. blokker i 4-5 etg Totalt Boligfeltbenevnelser angitt i tabellen er iht. kart på side 6. Revidert illustrasjonsplan har andre feltbenevnelser.

7 BUSKERUDVEIEN Side 4 6. ENERGIBRUK I dette kapittelet er det gjort et estimat på energibehov for byggene på området og potensiale for reduksjon av energibruk. Det legges opp til at byggene skal bygges etter TEK10 standard. Når TEK15 vil bli et obligatorisk krav er foreløpig usikkert. Dersom utbyggingen trekker ut i tid og TEK15 kommer raskt kan det bli denne som i praksis blir gjeldende for deler av området. Tallgrunnlaget må da justeres deretter. Tallene er temperaturkorrigert for Drammen kommune med et graddagstall på Estimert energibehov Tabellen nedenfor viser estimert totalt energibehov fordelt på varmebehov (rom-, ventilasjon og tappevann) og elektrisk energibehov (vifter, pumper, belysning, elektrisk utstyr) etter energirammer i TEK10. Delfelt Varme [MWh/år] Elektrisk [MWh/år] Totalt [MWh/år] 131 vest blokk midt - barnehage BKB2 - Blokk 3-4 etg BBB2 - blokk 3-4 etg BKS1- Enebolig i kjede BKS1 - Firemannsbolig BKS2- tomannsbolig (elvevilla) BBB3 - Blokk 3-4 etg BBB4 D, E, F - Blokk 3-5 etg BBB4 A, B, C - Blokk 4-5 etg Totalt Estimert effektbehov til oppvarming er ca. 700 kw for romvarme og varmebatteri i ventilasjon og ca. 250 kw for tappevann. Dette tilsvarer et totalt oppvarmingseffektbehov for området på 950 kw. Estimert effektbehov til elektrisk energi er estimert i egen utredning for elektro Kjøling Boliger og barnehager bygget etter TEK10 skal utformes slik at de ikke har behov for kjøling. Kjøling vil derfor ikke blir omtalt videre i energiutredningen. 6.2 Potensial for reduksjon av energibruk For å gjøre en overordnet vurdering av potensialet for reduksjon av energibruk er det gjort en sammenlikning av energibehovet dersom hele området bygges etter passivhus std. stedet for TEK10. Energirammene for TEK15 antas å ville tilsvare veldig likt passivhusstd. Grafen i Figur 6-1 nedenfor viser dette potenisalet for reduksjon av energibehov.

8 BUSKERUDVEIEN Side 5 [MWh/år] Potentiale for reduksjon av energibruk Varme [MWh/år] Elektrisk [MWh/år] Totalt [MWh/år] TEK10 Passivhus Reduksjon Figur 6-1: Potensiale for reduksjon i energibehov. Dersom alle byggene bygges som passivhus i stedet for TEK10 vil total reduksjon i energibehov utgjøre 880 MWh per år. 7. ENERGIPRODUKSJON I dette kapittelet er det gitt en kort presentasjon av ulike energikilder med tilhørende system for energiproduksjon som kan være aktuelle for å dekke energibehovene til byggene innenfor området. 7.1 Energikilder til oppvarming Videre omhandles ulike energikilder med tilhørende system for energiproduksjon som kan være aktuelle å benytte til oppvarming av rom, ventilasjonsluft og tappevann, samt eventuelle snøsmelteanlegg Fjernvarme/nærvarme Fjernvarme/nærvarme er distribusjon av varme fra en eller flere varmeproduserende enheter. Varmen kan produseres med en varmepumpe, biobrenselkjel, forbrenning av olje eller gass, elektrisk kjel, spillvarme, solenergi eller en kombinasjon av flere av de nevnte. Utbygging av fjernvarme/nærvarme er avhengig av at en betydelig andel av bygningsmassen installeres med vannbåren varme og tilknyttes systemet. Varmen leveres ved hjelp av et distribusjonsnett (rør) i bakken Fjernvarme Betegnelsen fjernvarme brukes når det er leveranse over et større geografisk område til flere ulike kunder ofte i større byer/tettsteder. Fjernvarme leveres fra et eksternt energiselskap som byggene kjøper varme fra på samme måte som å kjøpe strøm. Fjernvarmeleverandører har ofte konsesjon for fjernvarme med tilhørende tilknytningsplikt. Der det er tilknytningsplikt til fjernvarme har man i utgangspunktet ikke behov for selv å etablere løsning for varmeforsyning. Drammen fjernvarme fikk den fjernvarmekonsesjon for området Åssiden i Drammen. Buskerudveien inngikk i denne konsesjonen. I februar 2012 fikk de utvidet fristen for igangsetting til grunnet utbygging av varmesentral på Brakerøya. Den gikk konsesjonen ut fordi bygging av anlegg ikke var igangsatt. Dette betyr at det ikke foreligger noen tilknytningsplikt til fjernvarme på området og ønskede varmeløsninger kan velges fritt innenfor gjeldene forskriftskrav.

9 BUSKERUDVEIEN Side 6 Det opplyses i e-post fra Anders Dalheim i Drammen Fjernvarme den at Drammen Fjernvarme ikke har noen planer om utbygning i området. Fjernvarme anses som ikke aktuelt pt. for Buskerudveien Nærvarme Betegnelsen nærvarme brukes når det er varmeleveranse innenfor et begrenset område til et eller flere bygg. Nærvarme kan leveres fra et eksternt energiselskap på samme måte som fjernvarme eller etableres av utbygger i forbindelse med en utbygging. Når et område skal bygges ut av kun en utbygger ligger forholdene godt til rette for å etablere et felles energisystem med nærvarme. Nærvarme er også omtalt senere i utredning i kapittel og betegner et felles varmeforsyningssystem med produksjon- og distribusjon av varme. Nærvarme anses som veldig aktuelt å benytte for Buskerudveien Varmepumpe En varmepumpe kan brukes som varmeproduserende enhet i et felles energiforsyningssystem for varme til flere bygg (fjernvarme/nærvarme), eller den kan brukes som lokal løsning som leverer varme til et bygg. En varmepumpe henter varme fra en energikilde og hever temperaturen på varmen ved hjelp av elektrisk energi. En større varmepumpe for området kan plasseres i kjelleren på en av boligblokkene. En varmepumpe kan ha ulike energikilder som: jordvarme, grunnvarme (grunnvann og bergvarme), luft, avkastluft, vann (elvevann/innsjø/sjøvann) Energikilder til varmepumper i enkeltbygg/mindre bygg Jordvarme sin energikilde består av en horisontalt liggende kollektorslange som er nedgravd ca. 1 meter under bakken. Slangen henter ut varme fra jorda ved hjelp av en sirkulerende varmebærende væske. Jordvarmepumpe anes som lite aktuelle her pga. lite tilgjengelig areal for å legge ut kollektorslanger. Uteluft som energikilde består av å hente ut varme fra uteluften. Varmen avgis til bygget ved direkte oppvarming av romluften/eller til et vannbårent varmesystem. Løsningen krever ikke et vannbårent varmesystem og er derfor veldig aktuelt å benytte til eksisterende boliger. Uteluft som varmekilde har dårlig samspill med forbruk av varme. Dette fordi utetemperaturen er lav når varmebehovet i bygget er høyt. Uteluftvarmepumpe kan være aktuelt for eneboligene dersom de skal ha egne varmesystemer, men er ikke en optimal løsning. Avkastluft fungerer på samme måte som uteluft, men har høyere temperatur fordi den henter varme fra avkastluften fra ventilasjonsanlegget til bygget. Avkastluftvarmepumpe kan være aktuelt for boligblokker med sentralisert ventilasjonsanlegg og til en-/flermannsboliger. Avkastluftvarmepumpe har noe av de samme utfordringene knyttet til samspill mellom temperatur ute og varmebehov inne, men anses som en mulig løsning Energikilder til varmepumper i større bygg/felles varmesystemer De mest aktuelle energikildene for en større varmepumpe vil være grunnvarme eller varme fra nærliggende vann. Grunnvarme som kilde kan være varme fra grunnen som overføres ved varmeovergang fra fjell (bergvarme/termisk lager med kollektorbrønner) eller varme fra vann i grunnen (grunnvann med forbruksbrønn og infiltrasjons brønn/kum).

10 BUSKERUDVEIEN Side 7 Grunnen i området består generelt av et ca. 1,5 3 m topplag av torrskorpeleire og fyllmasse. Under det er det registrert bløt, siltig leire til store dyp. Det er store dyp til fjell på omradet, antageligvis godt over 50 m til fast fjell. Det er registrert grunnvannstand 1,5 m under terreng pr. dags dato. Det er tidligere registrert overtrykk i grunnvannet i massene. Grunnforholdene med avstand til fjell kan gjøre det veldig kostbart å bore mange kollektorbrønner for å hente ut bergvarme i området, grunnet lange fòringsrør ned til fjell. Et alternativ kan være å bore færre, men dypere brønner. Den umiddelbare tilknytningen til Drammenselva antyder mye vann i grunnen. Data fra NGU sin kartdatabase for energibrønner viser at det er en brønn i nærheten av området (Buskerudveien 175). Informasjon fra brønnen viser at den har en vanngjennomstrømning på 6000 liter/h. En brønn enda litt lenger vest har en vanngjennomstrømning på liter/h. Dette kan tyde på at det kan være gode muligheter for å bruke grunnvann som energikilde for en varmepumpe. Lokale variasjoner kan være store og det bør utføres en testboring med måling av vanngjennomstrømning for å anslå vannmengder og hvor mange infiltrasjonsbrønner det vil være behov for. Drammenselva kan også være en aktuell energikilde for en varmepumpe da området ligger helt inntil elvekanten. Bruk av elva som kilde forutsetter at man kan hente ut elvevann ved en dybde som har en jevn gjennomsnittlig årstemperatur. Det er i denne utredningen ikke kartlagt dybde og temperatur på Drammenselva rett utenfor planområde. Dette bør kartlegges før valg av kilde besluttes. NVE må godkjenne bruken før en slik løsning kan være et alternativ. Ut fra overordnede vurderinger vil grunnvarme (berg og grunnvann) samt elvevann kunne være aktuelle energikilder for en større varmepumpe for Buskerudveien Nærmere undersøkelser av grunnvannsgjennomstrømning, avstander til fjell og temperaturer i elven bør gjøres før kilde kan velges Forbrenning av bioenergi Med bioenergi som energikilde til oppvarming menes forbrenning av bioenergi i form av ved, pellets, flis, bioolje eller biogass. En forbrenningskjel for bioenergi kan i et felles energiforsyningssystem for varme til flere bygg, eller den kan brukes som lokal løsning som leverer varme til et bygg. Flis vil i hovedsak være mest aktuelt i et større nær-/fjernvarmeanlegg der anlegget ikke trenger å ligge inntil bebygde områder. Pelletsanlegg kan plasseres i mer tettbebygde strøk, men krever også pipe og adkomst for påfylling av brensel. Bioolje kan være en aktuell primærkilde, men har høye brensel kostnader og benyttes derfor ofte som spiss-/reservelast. Biogass er å anse som lite tilgjengelig til oppvarmingsformål per dags dato. Et felles energianlegg, med pellets som energibærer, plassert i kjelleren på en av blokkene, kan være en aktuell løsning for Buskerudveien dersom det viser seg at en løsning med varmepumpe blir for kostbart. Det forutsettes at det kan legges til rette for tilfredsstillende løsninger for plassering av varmesentral med pipe og silo samt adkomst for leveranse av brensel. En biooljekjel er en veldig aktuell som spiss-/reservelast. En biooljekjel som spisslast vil gi betydelig redusert maksimalt elektrisk effektuttak fra området sammenliknet med å bruke en elektrokjel.

11 BUSKERUDVEIEN Side Elektrokjel En elektrokjel (el. kjel) kan installeres som spisslast-, lavlast-, eller reservelastkilde i større bygg eller nær-/fjernvarmeanlegg. En elektrokjel som fungerer som en spisslastkilde vil ta ut høy effekt på et tidspunkt av året da effektuttaket allerede er høyt, noe som kan være lite ønskelig. Der dette ikke er en utfordring, vil en elektrokjel være en rimelig og lite plasskrevende spiss-/reservelastkilde. For Buskerudveien vil en elektrokjele som spisslast medføre behov for en ekstra transformator noe som gir betydelig økte investeringer. En elektrokjel bør kun brukes når det er overskudd av elektrisk kraft eller i lavlastperioder (sommerstid) som tilskudd til solfangere eller som erstatning for forbrenning av biobrensel sommerstid. Bruk av varmelagring, se kapittel kan være med å jevne ut effekten slik at effektuttaket fra en el.kjel som spisslast blir redusert. En el.kjel anses å være mindre aktuelt som spiss-/reservelast grunnet behov for ekstra transformator Forbrenning av fossil gass/olje Det er ikke tillatt å installere kjeler for forbrenning av fossil gass/olje som primærkilde etter TEK10. Gasskjele eller oljekjel kan benyttes som spiss-/reservelast kilde men er ikke å anbefale grunnet at det er fossile brensler Solfangere Solfangere produserer varmt vann med energi fra sola. En solfanger produserer kwh/m 2 varme pr. år. Solfangerne produserer mest energi når de er orientert mot syd. Dette passer godt overens med at bebyggelsen er skissert vendt mot syd. Solfangere kan plasseres på tak og vegger både på stativ og integrert i fasade, samt på bakken. Det finnes også solfangere som ser ut som vinduer fra utsiden. Solfangere produserer varme når sola skinner. Et godt solvarmeanlegg er dimensjonert for å dekke store deler av varmebehovet i sommerhalvåret. Bruk av solfangere til hovedsakelig å dekke oppvarming av forbruksvann kan og være en aktuell løsning. Optimal utnyttelse av et solenergianlegg oppnås med rett orientering og helning, lagring av varme, lavtemperatur varmedistribusjonssystem og godt samspill mellom forbruk og produksjon. Solfangeranlegg fungerer godt sammen med et forbrenningsanlegg for flis/pellets, spesielt hvis forbrenningsanlegget ikke er i drift i sommersesongen. Solfangeranlegg fungerer mindre bra sammen med varmepumpe, da begge har god produksjon sommerstid, unntaket er dersom man har varmelagring i fjell og trenger å «fylle» brønnene med varme vinterstid. Det er ikke aktuelt her pga. høy grunnvannstand. Solfangere kan være aktuelt dersom man har målsetning om at området skal vise seg med fornybare energikilder eller man velger å installere et bioenergianlegg med pellets Varmelagring Varmelagring er ikke en energikilde, men kan brukes til å øke utnyttelsen en varmepumpe eller en forbrenningskjel for bioenergi. Varmen kan lagres i en akkumulatortank eller et større plassbygget varmelager. En akkumulatortank utjevner det varierende uttaket effekt som oppstår på ulike tider av døgnet ved å lagre varme når forbruket et lite, og tilføre varme når forbruket er

12 BUSKERUDVEIEN Side 9 høyt. Et større varmelager kan fordele varmen over uker og mnd. Dette fører til at varmepumvarmepumpen/ forbrenningskjelen for bioenergi kan ha jevn produksjon og reduserer samtidig behovet for spisslast. Et veldig stort varmelager sammen en mindre el. kjel. kan erstatte installasjoner knyttet til spisslast med høy effekt (biooljekjel, el.kjel med høy effekt), men vil kreve et stort volum. Dette anses ikke som aktuelt for dette området. Det anbefales å installere en akkumulatortank/varmelager i tilknytning til varmeproduksjonen. Størrelse vil avhenge av hvor stor bufferkapasitet som ønskes. 7.2 Energikilder for å dekke elektrisk energibehov Elektrisk energibehov omhandler energibehov til vifter, pumper, belysning og teknisk utstyr Elektrisk energi fra kraftnettet Elektrisk energibehov kan dekkes 100 % med elektrisk energi fra kraftnettet Solceller Solceller kan brukes som et supplement til elektrisitet fra kraftnettet. Solceller produserer strøm med energi fra sola. En kvm med solceller produserer om lag kwh med strøm pr. år. Solceller er ikke direkte lønnsomme med dagens investeringskostnader, men kostandene er stadig synkende, støtteordningene er bedre og bruken blir stadig mer utbredt. Ved ønske om ekstra miljøvennlig tiltak er solceller et godt alternativ til å dekke deler av elektrisitetsbehovet. Solcellene kan monteres både på tak og vegg, og integreres i fasade. Det er mulig å selge overskudd av produsert strøm tilbake på kraftnettet, men lite lønnsomt å dimensjonere anlegget større enn til eget samtidig forbruk. Optimal utnyttelse av et solcelleanlegg oppnås ved å dimensjonere solcelleanlegget til å dekke en andel av det elektriske energibehovet som er relativt konstant i sommerhalvåret når sola gir mest energi. Dette gir godt samspill mellom produksjon og forbruk. Eksempler på dette er energibehov til belysning(en andel), vifter, pumper, kjølebehov, elektrisk utstyr (kjøleskap, fryseskap, servere etc.). For prosjekter der det legges opp til utstrakt bruk av strømproduksjon fra solceller kan det legges opp til et internt lavvoltsystem i og mellom byggene for å kunne utnytte solcellene optimalt og for å kunne levere solstrøm mellom byggene. Dette brukes i hovedsak til å dekke strømbehov som er tilnærmet konstant til enhver tid over året (kjøleskap, fryser, vifter, pumper) og til belysning (inne og ute). Solceller kan også for eksempel brukes til utendørs belysning (med innebygd batteripakke) og til lading av el. sykler for bruk til og fra kollektivknutepunkt. Solceller kan være aktuelt dersom man har målsetning om at området skal vise seg med fornybare energikilder.

13 BUSKERUDVEIEN Side SEPARATE ELLER FELLES ENERGIFORSYNINGSSYSTEMER Når energiforsyningen til et nytt område skal planlegges ser man gjerne på hele området samlet for å se om det er best at hvert bygg har sin lokale energiproduksjon eller om det er mulig å lage et felles system for energiforsyning. 8.1 Lokal energiproduksjon Dersom energiforsyningen løses ved å se på hvert bygg uavhengig av de andre, vil alle byggene kunne ha egne varmeproduksjonsløsinger samt tilkobling til det elektriske strømnettet. En slik løsning vil kunne gi optimal utnyttelse av hvert bygg og frihet for utbygger i forhold til valg av løsning, men åpner ikke for samspill mellom byggene. Det blir totalt flere fyrrom og flere anlegg å drifte. Total installert effekt for hele planområdet vil bli større pga. mindre muligheter for å regne samtidighet. Egne energiforsyningssystemer i hvert bygg vil være enklere å tilpasse til usikker utbyggingstakt for området ettersom man ikke trenger å tilpasse løsninger til omkringliggende bebyggelse. 8.2 Felles energiforsyning Et felles energisystem er et energisystemer der flere bygg innenfor en systemgrense får energien levert fra en eller flere produksjonskilder via et energidistribusjonssystem (el.nett, nærvarmenett). Som oftest når det snakkes om felles energisystemer, så tenker man på felles forsyning av varme. Elektrisitet levert fra kraftnettet er et felles energisystem. For ambisiøse prosjekter kan felles energiforsyning utvikles til å bli integrerte energisystemer. Med integrerte energisystemer mener vi energisystemer der man tenker samspill i alle ledd. All produksjon og forbruk av varme, kjøling og elektrisk energibehov utveksles innenfor en systemgrense av flere bygg, før energi hentes utenifra, noe som reduserer netto energibehovet i området. Dette forutsetter at alle byggene er tilpasset til å kunne ta imot og levere energi seg i mellom med interne distribusjonssystemer,samt at det foregår produksjon av energi innenfor systemgrensen. Dersom det er overskudd eller underskudd av energi vil man gå utenfor systemgrensen og hente eller levere energi fra kraftnettet (og evt. fjernvarmenettet) Elektrisk energibehov - felles Elektrisk energibehov dekkes normalt med kraft fra strømnettet. Dette bygges frem til alle bygg uansett og er allerede et felles system Oppvarming (rom, ventilasjon, tappevann) - felles Felles energiforsyning av varme krever et varmedistribusjonsystem. Distribusjonsystemet består som regel av et rørnett med vann. For avgrensede områder med varmeforsyning til flere bygg kalles dette rørnettet for nærvarmenett. Et godt designet nærvarmenett er designet for å levere varme ved lav temperatur og har stor temperaturforskjell på vannet før og etter leveranse av varme til byggene. Dette krever at alle byggene det skal leveres varme til har lavtemperatur varmesystemer. Ved nybygg og totalrehabiliteringer bør det prosjekteres for lavtemperatursystemer i byggene, slik at man får et lavtemperatur varmessystem helt fra bygget og frem til varmesentral. Dette vil gi fleksibilet i valg av energikilde, forbedret utnyttelse av varmeproduserende enheter (varmepumper og solenergi) og distribusjonsnett, redusert varmetap i systemet, samt muligheter for å levere overskuddsvarme fra et bygg til systemet (fra solvarme eller overskuddsvarme).

14 BUSKERUDVEIEN Side 11 Et felles energiforsyningssystem for varme har: Felles varmedistribusjonssystem Felles varmeproduksjon med mulighet for bruk av flere ulike energikilder. Mulighet for effektutjevning ved å benytte varmelagring. Mulighet for optimal utnyttelse av produksjonsenhet ved at ulike bygningkategorier har ulikt forbruksmønster (samspill mellom bygg). Behov for fleksibelt vannbårent varmesystem i byggene. Lite behov for vedlikehold og drift av varmesystemer i hvert bygg. Ofte et eget selskap som eier og drifter produksjonsenhet og varmedistribusjonssystem. Mulighet for lagring av overskuddsenergi produsert fra solceller i form av varmt vann i en akkumulatortank. Høy energitetthet (konsentert bebyggelse). 9. ANBEFALINGER OG VIDERE ARBEID Det er videre gitt en overordnet anbefaling av energiforsyning og videre arbeid. 9.1 Lokal energiproduksjon eller felles energiforsyning. For å dekke byggenes varmebehov ligger det godt til rette for å ha felles energiforsyning. Dette vil gi høy fornybarandel, mindre installasjoner i hvert bygg og forenklet drift. En felles løsning vil ha økte kostnader knyttet til varmedistribusjonsnettet spesielt til småhusene som har lavt energibehov pr utnyttet BYA. Gode løsninger og samkjøring med annen infrastruktur kan redusere kostnadene. En varmesentral kan plasseres i kjelleren på en av boligblokkene nærmes mulig nettstasjonen, fortrinnsvis i blokk B4 - A. Utbygger må sette av plass til en varmesentral i kjeller på en av boligblokkene. Det er viktig å ta hensyn til utbyggingstakten ved utbygging av felles energiforsyning for varme, se kapittel Energikilde Anbefalt løsning for å dekke elektrisk energibehov er kraft fra kraftnettet. Solceller kan installeres hvis ønskelig. Som primærenergikilde for varme kan det benyttes en varmepumpe. Grunnvann anses å være en veldig aktuell varmekilde for varmepumpen. Bergvarme og elvevann kan også være gode kilder. Det bør utføres videre undersøkelser av vanngjennomstrømning i grunnen, dybder til fjell og årstemperaturer i elven før endelig beslutning på kilde til varmepumpen tas. Som spiss-/reservelast kilde anbefales det å bruke en forbrenningskjel for bioolje fordi den vil bidra til høy fornybarandel og lavt effektuttak. Dette vil erstatte bruk av en el. kjel, men vil kreve pipe.

15 BUSKERUDVEIEN Side Tilpasning til utbyggingstakt Området vil med stor sannsynlighet bygges ut over flere byggetrinn. Dette kan være utfordrende dersom man skal ha et felles energisystem. Ved å tilrettelegge for et felles energisystem fra starten kan man planlegge slik at utfordringene blir mindre. Dette kan gjøres ved at man planlegger å bygge ut området nærmest den energiproduserende enheten først og bygger videre derfra. Dersom det ved første utbyggingstrinn ikke er stort grunnlag for å etablere en felles varmepumpe, kan en god løsning være å etablere en midlertidig varmesentral. Dette kan for eksempel være en elektrokjele plassert i en liten container ute eller i kjeller på et av de første byggene. Dette kan være nødvendig dersom varmepumpen planlegges etablert i kjeller på en av blokkene dersom blokkene ikke settes opp i første byggetrinn. Infrastruktur for varme og elektrisitet bør legges sammen med VA og annet i grunnen og det bør være en ferdig plan før noe legges og være tilrettelagt for full utbygging. Energiproduserende enheter som biobrenselkjeler og varmepumper kan bygges ut trinnvis slik at kapasistet økes ved behov. Bygg for energiproduserende enheter må da også være tilrettelagt for utvidelse.

NOTAT ENERGI. Fra planprogrammet. Datagrunnlag og metode

NOTAT ENERGI. Fra planprogrammet. Datagrunnlag og metode NOTAT ENERGI Oppdragsnavn Energiutredning Edvardsløkka Prosjekt nr. 1350030872 Kunde Kongsberg Kommune Notat nr. 1 Versjon 1 Til Rambøll v/ Marte Reenaas, Vegard Selvåg Ulvan Fra Heidi Ødegård Berg Kopi

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet

Detaljer

1 Bakgrunn Om dette notatet Energikrav i teknisk forskrift... 2 Energieffektivitet... 2 Energiforsyning... 3 Unntak...

1 Bakgrunn Om dette notatet Energikrav i teknisk forskrift... 2 Energieffektivitet... 2 Energiforsyning... 3 Unntak... Notat Høvik senterområde Innledende energivurdering Elin Enlid 27.11.2015. 1 Bakgrunn... 2 2 Om dette notatet... 2 3 Energikrav i teknisk forskrift... 2 Energieffektivitet... 2 Energiforsyning... 3 Unntak...

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERING ST-03, NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV.44 OG RV.509, PLAN 2007128-01. Energibetrakting notat, Rev01 10.04.

ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERING ST-03, NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV.44 OG RV.509, PLAN 2007128-01. Energibetrakting notat, Rev01 10.04. Oppdragsgiver Rapporttype Energibetrakting notat, Rev01 10.04.2013 ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERING ST-03, NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV.44 OG RV.509, PLAN 2007128-01 Oppdragsnr.: 3120132 Oppdragsnavn:

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

(1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel.

(1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Veiledningstekst sist endret 01.03.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Veiledning til første ledd Bestemmelsen omfatter alle varmeinstallasjoner

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

REGULERINGSPLAN HEKTNERÅSEN - RÆLINGEN

REGULERINGSPLAN HEKTNERÅSEN - RÆLINGEN REGULERINGSPLAN HEKTNERÅSEN - RÆLINGEN ENERGINOTAT - OPPDATERT VERSJON 12.05.2016 - Version 1 13.01.2017 - Version 2 Innhold 1 Bakgrunn 2 2 Energibehov 2 2.1 Gjeldende forskrifter 2 2.2 Energibruk i planlagte

Detaljer

Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler

Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler Sylvia Helene Skar, frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen 9. november 2016 shs@norconsult.no 1 Begrensning i bruk av strøm er fjernet TEK 10 FØR

Detaljer

Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune.

Vennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune. Fra: Tyra Marie Risnes Sendt: 20. mai 2015 09:27 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Vedlegg: Høring Nye energikrav i bygg.docx Vedlagt følger administrativ

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering Prosjekt: Nytt sykehus i Drammen Tittel: Plusshusvurdering 01 Forutsetninger for definisjon som Plusshus 06.11.18 MVA IHB GED Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016 Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger

Detaljer

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse

Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige

Detaljer

VA-UTREDNING BUSKERUDVEIEN

VA-UTREDNING BUSKERUDVEIEN Beregnet til OKK Gruppen AS Dokument type VA-utredning Dato 2016-01-07 VA-UTREDNING BUSKERUDVEIEN 119 131 VA-UTREDNING BUSKERUDVEIEN 119-131 Revisjon 2016/01/07 Dato 2015/04/16 Kristian Grimnes Utført

Detaljer

WORK SHOP SMARTNETT EL SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING

WORK SHOP SMARTNETT EL SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING WORK SHOP SMARTNETT EL 02.05.2012 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Avd.leder Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING PÅ STRØMSØ HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017 Energidagen 2017, Trondheim Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017 Anne Kristine Amble, energirådgiver, COWI 1 8 MARS 2017 NYE ENERGIKRAV Tjenester Helhetlig rådgivning AREALPLANLEGGING OG SAMFUNNSØKONOMI KART

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Kjøpsveileder Akkumulatortank Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Hva er en akkumulatortank? En akkumulatortank er et varmemagasin for varmt vann. Akkumulatortanken kan lagre varmt vann med relativt

Detaljer

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE NOT-RIEN-01 Oppdragsnavn: Drammen Helsepark Oppdragsnummer: 13707 Oppdragsgiver: Drammen Helsepark AS Dato: 30.10.2018 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Karina Skjærli Hansen Sign: Sidemannskontroll:

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

AS Civitas. Bergerveien Termisk energi og energiforsyning. Utgave: 1 Dato:

AS Civitas. Bergerveien Termisk energi og energiforsyning. Utgave: 1 Dato: Bergerveien Termisk energi og energiforsyning Utgave: 1 Dato: 2016-06-03 Bergerveien Termisk energi og energiforsyning 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Bergerveien Termisk energi og

Detaljer

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus. TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien

Detaljer

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Liv B. Rindal, gruppeleder Miljø og fornybar, Asplan Viak AS Om energiutredningen Oppdrag fra

Detaljer

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning

Detaljer

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Arkivsak: 10/2645-20 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Mira Joanna Peuru Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND

ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND Oppdragsgiver Sandes Tomteselskap Rapporttype Energibetrakting notat, Rev02 15.01.2013 ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT

Detaljer

Innenfor de foreslåtte reguleringsgrenser er det ingen eksisterende bebyggelse av betydning for dette notatet.

Innenfor de foreslåtte reguleringsgrenser er det ingen eksisterende bebyggelse av betydning for dette notatet. Energibruk og energiløsninger Innholdsfortegnelse Side 1 Energibehov 1 1.1 Eksisterende bebyggelse 1 1.2 Offentlige bestemmelser 1 1.3 Planlagt bebyggelse 2 2 Energiforsyning 3 2.1 Elektrisitet 3 2.2 Fjernvarme

Detaljer

Konkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK. Anders Ettestøl 12. Okt Fjernvarmedagene 2016

Konkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK. Anders Ettestøl 12. Okt Fjernvarmedagene 2016 Konkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK Anders Ettestøl 12. Okt. 2016 Fjernvarmedagene 2016 Endring i TEK TEK 10 FØR NYTTÅR (> 500 m2) Krav til minst 60 % fornybar varmeleveranse

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

NOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ

NOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Fagansvarlig KU Fra Kopi Iren Røset Aanonsen (IRAOSL) Anne Marit Melbye (AMMOSL) Dato 2013-10-11 TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ Områderegulering for Øvre Hønengata Øst trekker

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Øyvind Nilsen Hafslund Fjernvarme AS s.1 Hva er fjernvarme? s.2 Hafslund Fjernvarmes varmeproduksjon Fjernvarmeanlegg i Oslo og Akershus

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Ål Handelspark. 1. Energibehov. Energibruk og energiløsninger Eksisterende bebyggelse

Ål Handelspark. 1. Energibehov. Energibruk og energiløsninger Eksisterende bebyggelse Energibruk og energiløsninger Innholdsfortegnelse Side 1 Energibehov 1 1.1 Eksisterende bebyggelse 1 1.2 Offentlige bestemmelser 1 1.3 Planlagt bygg 2 2 Energiforsyning 3 2.1 Elektrisitet 3 2.2 Fjernvarme

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling

Energivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling Energivennlig utvikling av Daleområdet Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling CONCERTO PIME S Første byggetrinn vil være en Concerto utbygging:

Detaljer

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00

Detaljer

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad 10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter i forkant BGM arkitekter Arkitektur Arealplan Formidling Offentlig bygg Næringsbygg Leilighetsbygg Bolig/fritidsbolig

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE? NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE? NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er

Detaljer

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS 2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS 2013-04-09 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon... 3 2. Forutsetninger... 3 3. 14-3 Energitiltak TEK10... 4 3. 14-4 Energiramme TEK10... 6 5. 14-5 Minstekrav

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Varmeløsning og deres dekningsgrader Redaktør : Ida H. Bryn Forfattere : Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren

Detaljer

Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene. Kihl gård- 13/6 2018

Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene. Kihl gård- 13/6 2018 Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene Kihl gård- 13/6 2018 Fremtidsrettet siden 1809 Ideell og uavhengig medlemsorganisasjon Bærekraftig, naturbasert næringsutvikling Norge Internasjonalt

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Terralun - energilagring i grunnen - brønner

Terralun - energilagring i grunnen - brønner Terralun - energilagring i grunnen - brønner Månedens tema, Grønn Byggallianse Nær nullenergibygg 13.3.2013 Randi Kalskin Ramstad, Asplan Viak og NTNU Institutt for geologi og bergteknikk Per Daniel Pedersen,

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON 100226 Gardermoen fl st og, ENØK tiltak Energi i form av sirkulerende varmt vann til Gardermoen fl st og. Side: 2 av 10 1 Innledning...

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON 100025 ENØK fase 3 Nordkisa Energi i form av sirkulerende varmt vann til Nordkisa leir. Side: 2 av 6 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn...3

Detaljer

Solenergi muligheter i nord. Clara Good Postdoktor, Institutt for fysikk og teknologi Leder, Norsk Solenergiforening lokallag Nord-Norge

Solenergi muligheter i nord. Clara Good Postdoktor, Institutt for fysikk og teknologi Leder, Norsk Solenergiforening lokallag Nord-Norge Solenergi muligheter i nord Clara Good Postdoktor, Institutt for fysikk og teknologi Leder, Norsk Solenergiforening lokallag Nord-Norge Bygningsintegrerte solfangere, Tromsø. Foto: Solvår Wågø, NTNU/SINTEF

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF NYE ENERGIKRAV 01.01.2016 FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene Utfasing av oljefyr Varmepumper, biovarme og solvarme Jørn Stene jost@cowi.no AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og prosessteknikk 1 Mai 2012 Pelletskjel eller -brenner Uteluft som varmekilde Jord

Detaljer

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG OSLO: Postboks 4464 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: 22 02 63 00 LILLEHAMMER: Elvegata 19, 2609 Lillehammer Telefon: 61 27 59 00 SKIEN: Lyngbakkveien 5, 3736 Skien Telefon: 35 58 85 00 Epost: firmapost@erichsen-horgen.no

Detaljer

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer