Reguleringsplan 2350 rv. 509 Revheimsveien mellom Bråde og Hafrsfjord bru

Transkript

1 Reguleringsplan 2350 rv. 509 Revheimsveien mellom Bråde og Hafrsfjord bru PLANPROGRAM - HØRINGSUTGAVE Region vest Avdeling Rogaland Dato:

2 Forord Statens vegvesen har som tiltakshaver igangsatt arbeidet med reguleringsplan for rv. 509 Revheimsveien mellom Bråde og Hafrsfjord bru i Stavanger kommune. Rv. 509 er en viktig kollektivtrase i Stavanger og Sola, og en del av stamnettet for kollektivtrafikk. Hovedhensikten med tiltaket er å bedre forholdene for kollektivtrafikken, som i dag har dårlig fremkommelighet på strekningen grunnet kø. Tiltaket vil også bedre forholdene for syklende og gående, bedre trafikksikkerheten og kunne redusere støybelastingen langs strekningen. Strekningen er på i overkant av 2 km. Stavanger kommune har anbefalt at det utarbeides konsekvensutredning sammen med reguleringsplanen. Stavanger kommune, kommunalstyret for byutvikling, behandler forslaget til planprogram og vedtar utleggelse til offentlig ettersyn. Samtidig vedtar Stavanger kommune at arbeidet med reguleringsplan starter opp. Stavanger kommune vil stadfeste planprogrammet etter at dette har vært til offentlig ettersyn. Deretter vil det bli utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning, som også vil bli lagt ut til offentlig ettersyn. Det er et mål å ha vedtatt plan i løpet av andre halvår Planprogrammet sendes på høring og legges i tillegg ut til offentlig ettersyn hos Stavanger kommune servicetorget i Olav Kyrres gate 23, samt på og på Offentlige høringer. Merknader til planprogrammet og til oppstart av reguleringsplanarbeidet sendes til: Statens vegvesen Region vest Askedalen LEIKANGER eller til: firmapost vest@vegvesen.no Vennligst henvis til saksnummer Kontaktpersoner i forbindelse med arbeidet er: Statens vegvesen: Bjørn Åmdal Tlf: e post: bjorn.amdal@vegvesen.no Stavanger kommune: Matthew Millington Tlf e post: matthew.millington@stavanger.kommune.no 1

3 Innhold FORORD 1 INNHOLD 2 1. Innledning og bakgrunn Bakgrunn for prosjektet Rammer og overordnede føringer Planstatus Strekning - utbyggingsrekkefølge Behov for konsekvensutredning Organisering roller 9 2. Mål 9 3. Beskrivelse av influensområdet Generelt Omtale av delstrekningene 12 4 Beskrivelse av tiltaket og antatte virkninger Standard og utforming Alternative løsninger som vurderes som en del av planarbeidet Løsninger som har vært vurdert, og som ikke foreslås videreført Problemstillinger og antatte virkninger av tiltaket Konsekvensutredning Alternativ som skal utredes Metode Valg av utredningstema Utredningstema Gjennomføring av planarbeidet Planprosess Informasjon og medvirkning Tidsplan Forslag til utredningsprogram 26 2

4 1. Innledning og bakgrunn 1.1 Bakgrunn for prosjektet Det er en klar målsetting og satsing i Stavanger regionen på å gi bussen best mulige betingelser i konkurranse med bilen. Ett viktig og effektivt tiltak er å legge til rette for kollektivfelt der bussen kan kjøre upåvirket av rushtider og køer. Rv. 509 Revheimsveien er bl.a. i fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren definert som en hovedåre for kollektivtrafikk gjennom den nordvestre del av Stavanger. I forslag til KVU for transportsystemet på Jæren er busway langs rv. 509 en viktig del av anbefalt konsept. I samsvar med slike overordnede målsettinger skal det legges til rette for god kollektivtrafikkbetjening langs rv Som følge av trafikkmengden i Revheimsveien har bussene i dag ikke tilstrekkelig framkommelighet i rushtidene om morgenen og om ettermiddagen. Det er gjennomført forsinkelsesmålinger på rv. 509 som viser at det er på strekningen mellom Hafrsfjord bru og Bråde at forsinkelsene i Stavanger er størst. Den største forsinkelsen er registrert ved Kvernevikveien. Det er derfor foreslått å prioritere planarbeid og utbygging mellom Bråde og Hafrsfjord bru først, og deretter ta strekningen mellom Bråde og Madlakrossen / Ragbakken. Figur 1.1 Stamnett for kollektivtrafikken (buss) Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. 3

5 Figur 1.2. Forsinkelser ved kryss mellom rv. 509 Revheimsveien og fv. 409 Kvernevikveien 1.2 Rammer og overordnede føringer Fylkesplan for Rogaland Fylkestinget vedtok Fylkesplan for Rogaland Planen har bl.a. fokus på styrking av miljøvennlig transport, gang og sykkeltrafikk, reduksjon av utslippene til luft fra transportsektoren og tilrettelegging for fysisk aktivitet i hverdagen. Et av satsingsområdene for planen er kommunikasjon. Her kommer også temaet kollektivtrafikk opp. Hovedmålet under kollektivtransport er å styrke miljøvennlig transport i storbyområdene, gjennom utvikling av et høyverdig kollektivsystem. Som delmål ønsker man å øke kollektivtrafikkens markedsandel: Kollektivtrafikkens markedsandel av de totale reiser internt i fylket skal økes fra 7 % i 1998 til 12 % innen Dette skal skje på bekostning av andelen bilreiser i områder der det er reell konkurranseflate mellom transportmidlene. For å nå målene er en av strategiene å: øke attraktiviteten til kollektive reisemidler ved å utvikle og etablere et markedsorientert, samordnet, godt synlig kollektivtilbud som er prismessig konkurransedyktig, har høy frekvens, god framkommelighet og gode knutepunkter med god korrespondanse. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren / revisjon Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren ble vedtatt av fylkestinget i oktober 2000 og godkjent av Regjeringen i mai 2001 med planperiode fram til Formålet med planen er å begrense arealbruken og legge til rette for mer miljøvennlig transport i storbyområdet på Jæren. Videre er det sagt at vegholder skal sikre fremføringshastigheten i kollektivtrafikkens stamnett ved egne traseer (bussgater, kollektivfelt o.l.) og aktive prioriteringstiltak (trafikkstyring). Øvrige tiltak på kollektivtrafikkens stamnett skal ikke redusere fremføringshastigheten for kollektivtrafikk i rute. (Rogaland Fylkeskommune, 2001). En bærebjelke i planen er også utviklingen av bybanen. Fylkesutvalget vedtok at forslag til planprogram for rullering av Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren skulle legges ut til høring. Samordnet areal og transportplanlegging er en av hovedutfordringene som planarbeidet skal ta stilling til. Her er planens mål å bl.a. redusere behovet for motorisert transport og utføre transporten så miljøvennlig som mulig. Videre har planen retningslinjer for utvikling av stamnett for kollektivtrafikken, 4

6 fremføringshastigheten for kollektivtrafikken, etablering av et regionalt sykkelvegnett, utbygging av vegnettet, lokalisering av arbeidsplassintensive virksomheter og parkeringspolitikk. Er revisjon av fylkesdelplanen avventer behandling / vedtak av KVU for transportsystemet på Jæren. Fylkesplan for samferdsel i Rogaland Vedtatt i Fylkestinget som en revisjon av FDP for samferdsel Planen tar for seg ulike tema transportkorridorer og knutepunkter, spesielle by og distriktsutfordringer, sikkerhet, miljø, kollektivtransport og gang og sykkeltrafikk. Fylkesplanen har oppstart av arbeidet med å utvikle 1. etappe i et bybanesystem på Nord Jæren og videre utbygging av kollektivfelt i det samme storbyområdet som en av hovedstrategiene i planen. Strategiplan for kollektivtrafikk i Rogaland Strategiplanen skal vise hvorfor og hvordan kollektivtransporten må utvikles for å bli et mer konkurransedyktig alternativ til bruk av personbil. Som spesielt fremhevet infrastrukturtiltak er kollektivfelt på rv. 509 langs Hafrsfjord samt at Hafrsfjord bru gir store fremkommelighetsproblemer for bussen. Transportplan for Jæren Handlingsplan Rogaland fylkeskommune vedtok i desember 2008 å øke bompengetakstene for bomringen på Nord Jæren. Dette gir finansieringsmulighet for videre utbygging av transportsystemet på Nord Jæren. I handlingsplanen for ligger det inne en satsing på de mest trafikkerte kollektivaksene, deriblant kollektivfelt på rv. 509 fra Regimentveien til Sunde. De økte bompengeinntektene skal gå til å fullføre Nord Jæren pakke 1 med en ramme på 370 mill. kr. for kollektivfelt på rv. 44 og rv. 509 i perioden Midlene er fordelt med 270 mill. kr. på rv. 44 og 100 mill. kr. på rv Videre finansiering er avhengig av prioritering i Jæren pakke 2. Figur 1.3. Prosjekter Nord Jæren transportplan for Jæren 5

7 Fylkesdelplan for Transportkorridor vest deler av rv. 509 og fv. 409 Det er igangsatt planarbeid for utvikling av Transportkorridor vest, og det foreligger vedtatt planprogram. Den aktuelle strekningen følger rv. 509 fra Sømmevågen vest i Sola kommune og fram til kryss med fv. 409 ved Sunde i Stavanger kommune. Herfra følges fv. 409 Kvernevikveien videre gjennom Stavanger og Randaberg fram til kryss med E39 v/ Tastatorget, evt. ny trase. I utkastet som foreligger foreslås det som en langsiktig løsning ny Hafrsfjord bru nord/vest for eksisterende. For rv. 509 foreslås det fire felt derav to kollektivfelt, samt gang og sykkelveg. Fv. 409 planlegges som to felts veg, med unntak av strekningen mellom Sundekrossen og Kverntorget, der fire felt er foreslått. Det er i skrivende stund ikke konkludert med hvilken utforming og standard krysset mellom rv. 509 og fv. 409 i Sundekrossen skal ha, eller hvilken sykkelløsning det skal anbefales langs fv Forslag til plan forventes å foreligge 1. halvår KVU for transportsystemet på Jæren I oktober 2009 forelå rapporten KVU for transportsystemet på Jæren med hovedvekt på byområdet. Kollektivtransport, vegsystem, gang og sykkel, arealbruk og andre virkemidler. I det anbefalte bybanekonseptet ligger det inne busway langs rv I KVU er busway definert slik: Busstrafikk som er tydelig separert fra øvrige kjørefelt. I punkt der buss kommer i konflikt med andre transporttyper (i kryss, på plassområder etc.) har bussen absolutt prioritet over hele sin trase gjennom signalregulering eller at Busway en krysser planskilt. KVU en skal vedtas av regjeringen og danne basis for revisjon av fylkesdelplan og Nord Jæren pakke 2. Figur 1.4. Kollektivsystemet i anbefalt konsept for KVU 6

8 1.3 Planstatus Kommuneplan for Stavanger I kommuneplanen for Stavanger ( ) er det dagens situasjon for rv. 509 som er vist, dvs. det er ikke vist utvidelser av dagens trase. Det er vist nye utbyggingsområder ved Kvernevikveien (område III) og ved Regimentveien / Revheim (område I og II). Langsiktig grense for landbruk er vist med rød strek. Med unntak av område III er det dagens arealbruk som er vist mellom rv. 509 og langsiktig grense for landbruk, dvs. i hovedsak landbruk. Bråde Figur 1.5. Utsnitt av kommuneplanen for Stavanger Reguleringsplaner Dagens reguleringsmessige forhold er vist på figur 1.6. Stavanger kommune har varslet oppstart av reguleringsplanarbeid for Nore Sunde, dvs. område III i kommuneplanen. 7

9 Figur 1.6. Dagens reguleringsmessige forhold 1.4 Strekning utbyggingsrekkefølge Det foreslås at denne planen skal ta for seg strekningen der fremkommelighetsproblemene er størst, dvs. mellom Bråde og Hafrsfjord bru. Deretter skal det utarbeides reguleringsplan mellom Bråde og Ragbakken vest, dvs. frem til dit det foreligger vedtatt reguleringsplan. Utbyggingsrekkefølgen vil da bli tilsvarende, slik at strekningen nærmest Hafrsfjord bygges først og strekningen nærmest Stavanger deretter. Da vil det være sammenhengende kollektivfelt fra Hafrsfjord til kryss med E39 Motorveien. Det skal også settes i gang reguleringsplan for ny Hafrsfjord bru på et senere tidspunkt. Løsning for Hafrsfjord bru vil bli avklart i forbindelse med fylkesdelplan for Transportkorridor vest. 1.5 Behov for konsekvensutredning Tiltaket faller ikke inn under kriteriene i vedlegg 1 i forskrift om konsekvensutredning. Utbyggingen av rv. 509 Revheimsveien vil være et komplisert prosjekt med mange direkte og indirekte berørte. Det har vært stilt spørsmål om konsekvensene av en utbygging til 4 felt er tilstrekkelig avklart i overordnet plan (kommuneplanen). Det er også en intensjon i ny plan og bygningslov om tidlig medvirkning i arbeidet, og vektlegging av arbeidet i tidlig fase. Tiltakshaver har i samarbeid med Stavanger kommune kommet til at det formelt sett ikke er påkrevd med 8

10 planprogram og konsekvensutredning, men vil likevel gjennomføre dette da det kan bidra til å sikre en ryddig og god prosess i et komplisert prosjekt. 1.6 Organisering roller Rv. 509 er etter forvaltningsreformen pr fortsatt riksveg (dvs. tilsvarende tidligere stamveg). Tiltakshaver og planforslagsstiller er Statens vegvesen Region vest. Planmyndighet og ansvarlig myndighet for reguleringsplan og konsekvensutredning er Stavanger kommune. Prosjekteier i Statens vegvesen er Fylkesdirektør for avdeling Rogaland. Arbeidet med reguleringsplanen og KU er organisert med en prosjektgruppe bestående av representanter fra Statens vegvesen, Stavanger kommune og Asplan Viak som utførende konsulent. Andre berørte myndigheter og organisasjoner vil bli trukket inn i arbeidet etter behov. 2. Mål Overordnet mål Som overordnet mål gjelder målet som er definert i Fylkesplan for Rogaland, tema kollektivtrafikk: Prosjektmål Styrke miljøvennlig transport i storbyområdene, gjennom utvikling av et høyverdig kollektivsystem Det er satt opp følgende prosjektmål for utbyggingen av strekningen mellom Bråde og Hafrsfjord bru: Legge til rette for en forutsigbar og bedret fremkommelighet for kollektivreisende gjennom tiltak som prioriterer bussen, slik at andelen kollektivreisende øker Bedre forholdene for syklister og gående, slik at andelen øker En trafikksikker veg 9

11 3. Beskrivelse av influensområdet Hafrsfjord bru Bråde Figur 3.1 Området mellom Bråde og Hafrsfjord bru. (Rundkjøring ved Krossbergveien og undergang ved Mimmarudlå er ikke med på bildet) Figur 3.2. Influensområde 10

12 Figur 3.2 viser antatt, foreløpig influensområde. Når forslag til reguleringsplan foreligger vil endelig planområde bli avklart. 3.1 Generelt Revheimsveien er en tofelts riksveg med gang og sykkelveg på hele strekningen, noen steder på begge sider av vegen. Vegen går gjennom tettbebygde boligområder og landbruksområder med mer spredt bebyggelse. På strekningen passeres Sunde skole. Riksvegen er en viktig forbindelse lokalt mellom Sunde og Madla, og mellom Stavanger sentrum i øst og Tananger / Kvernevik i øst. Deler av strekningen er gjennomfartsåre for trafikk fra Randaberg i nord og Sola i sør. Tungtrafikk til og fra bla. Risavika havn går også denne vegen. Strekningen er en meget viktig kollektivakse mot vestre deler av Stavanger med forbindelser til Sola og Randaberg. Dagens trafikkmengde er stor for denne typen veg og det er fremkommelighetsproblemer i rushtidene i begge retninger. For den mest trafikkerte strekningen er trafikkmengden ca ÅDT (gjennomsnittlig antall kjøretøy pr. døgn). På strekningen Bråde Hafrsfjord bru, er det registrert totalt 16 ulykker med personskader (i perioden ). Av disse er 1 dødsulykke, mens resten er i kategorien lette personulykker. Figur 3.3. Registerte ulykker i perioden

13 3.2 Omtale av delstrekningene A) Strekningen Bråde Krossbergveien Figur 3.4. Strekningen Bråde Krossbergveien (rundkjøring ved Krossbergveien og undergang ved Mimmarudlå/Sundetunet er ikke med på bildet) Strekningen er regulert til delvis fire felts veg og tofelts veg, og deler av strekningen er ombygd de senere årene, bl.a med nye underganger. Der det er tatt høyde for fire felts veg er utvidelsen tenkt lagt mot nord. Standarden er i dag tofelts veg med midtstripe og g/s veg på hele strekningen. Det er noen avkjørsler og større boligveger med T kryss. Krysset med Sundetunet er nå stengt og det er bygd en ny undergang. Det er bygget ny rundkjøring ved Krossbergveien, med nye natursteinsmurer og støyskjermer. Her er det lagt til rette for at fremtidig utvidelse til fire felts veg blir tatt mot øst, slik at støyskjermer og natursteinsmurer mot vest i hovedsak kan beholdes. Langs Krossbergveien er en bydelssykkelrute og all kryssing med rv. 509 skjer i fotgjengerfelt i dag. Det blir tettere med bebyggelse på begge sider av veien jo nærmere Krossbergveien man kommer, og en utvidelse vil få konsekvenser for tilliggende eiendommer. B) Strekningen Krossbergveien Kvernevikveien Begge sider av vegen er tett utbygd på denne strekningen, med i hovedsak eneboliger på nordsiden og mer innslag av rekkehus og boligblokker på sørsiden av vegen. Midtveis mellom Krossbergveien og Kvernevikveien ligger Sunde skole på nordsiden. Det er to underganger øst og vest for Sunde skole, samt ved rundkjøringen med Kvernevikveien. Standarden er tofelts veg med g/s veg, hvor det i nyere tid er gjennomført en del avkjørselsaneringer. Det er bygget ny rundkjøring ved Krossbergveien. Det er en rundkjøring i 12

14 krysset med Syftesokbakken. Krysset med Tasabekken / Skredbakka er et kanalisert T kryss, ellers er de fleste avkjørsler sanert og håndtert i parallelle sideveger. Figur 3.5. Strekningen Krossbergveien Kvernevikveien C) Strekningen Kvernevikveien Hafrsfjord bru Det er boligbebyggelse tett på riksveien på begge sider fra rundkjøringen med Kvernevikveien og ned mot Hafrsfjord bru, hvor spesielt bebyggelsen på sørøstsiden ligger nær dagens veg. Strekningen er regulert som tofelts veg, med g/s veg og busslommer. Standarden er tilsvarende, med rundkjøring mot Kvernevikveien og Kvernevik Ring. Det er spesielt krysset med Kvernevikveien som skaper køproblemer. Det er to underganger i kryssområdet mellom Revheimsveien og Kvernevikveien. I forbindelse med relativt ny matbutikk og bensinstasjon ved Hafrsfjord bru, ble det tatt hensyn til nødvendig areal for fremtidig ny firefelts veg og ny Hafrsfjord bru parallelt og vest for dagens bru. I Sola kommune er rv. 509 tatt med i reguleringsplanen for Jåsund boligfelt, hvor riksvegen er regulert til firefelts veg med planskilt kryss for kollektivtrafikk og ny rundkjøring som hovedadkomst til boligfeltet. I tillegg er det regulert inn sykkelfelt og g/s veier. For selve Hafrsfjord bru er det ikke noen nyere reguleringsplan. 13

15 Figur 3.6. Strekningen Kvernevikveien Hafrsfjord bru 4 Beskrivelse av tiltaket og antatte virkninger 4.1 Standard og utforming Dagens trafikk er på den mest belastede strekningen på ca kjt/døgn, og denne vil kunne øke til over i løpet av 20 år. I tillegg til generell vekst, vil boligutbyggingen på Jåsund og ved Sunde generere økt trafikk. Dersom det skulle vært bygd ut ny veg på strekningen er kravet fire felt for bil og planskilte kryss. Ved utbyggingen tas det utgangspunkt i at det er dagens veg som skal utvides, men at det gjennomføres sideforskyvninger i forhold til dagens senterlinje der dette er hensiktsmessig. Ny trase skal ikke utredes. Det forslås at vegen bygges om til en firefelts veg med to felt for bil, to sidestilte kollektivfelt, midtrabatt, sykkelfelt på begge sider, siderabatter og tosidig gang/sykkelveg. Dette gir en total bredde på ca 29 m. I tillegg kommer plass til støyskjermer, murer, grøntareal, busslommer og underganger. På enkelte strekninger kan det være aktuelt å gå ned noe på total bredde for å redusere inngrep. Dette vil skje ved å redusere rabatter. Dette profilet har tilsvarende total bredde som på vestre del av strekningen Ragbakken Madlakrossen på rv. 509, som ble åpnet i

16 Figur 4.1 Tverrprofil Det er foreslått midtdeler med bredde 3,0 m mellom kantstein slik at det skal være mulig å etablere en trerekke i midten. Det foreslås at følgende legges til grunn: Kryss skal være i plan (rundkjøring, eller av og påkjøring i kjøreretningen) Ikke direkte avkjørsler Planskilte kryssinger for gående og syklende på tvers av rv. 509 og fv. 409 Kvernevikveien Fartsgrense 60 km/t Det skal vurderes kollektivprioritering gjennom kryssene, enten gjennom egne filterfelt utenom rundkjøringer med 3 armer, eller i egen trase under i krysset i Sundekrossen mellom rv. 509 og fv 409. Trafikktekniske tiltak (signalregulering) ved rundkjøring kan også være aktuelt. 4.2 Alternative løsninger som vurderes som en del av planarbeidet Løsning for gående og syklende Som en del av planprosessen skal det vurderes en alternativ løsning for gående og syklende der bredden på gang/sykkelveg på sørsiden av rv. 509 (mot Hafrsfjord) økes fra 3,0 til 4,5 m, og der de gående og syklende separeres. Det skal også vurderes planskilte kryssing (underganger) med tilfartene i kryssene. Det skal være sykkelfelt i tillegg. Med en slik løsning økes tverrprofilet totalt med 1,5 m slik som illustrert på figur 4.2. Figur 4.2 Alternativt tverrprofil 15

17 Utforming av og plassering av bussholdeplasser Det skal vurderes om holdeplasser skal utformes som busslomme eller som kantsteinsstopp. Ved Sunde skole skal det være busslomme. Kryssutforming Sundekrossen I krysset mellom rv. 509 og fv. 409 i Sundekrossen skal det vurderes alternative løsninger for bussen i retning fra Stavanger mot Sola: Løsning der bussen har kollektivfelt inn mot krysset, men går sammen med øvrig trafikk gjennom krysset (rundkjøring) Løsning der bussen har kollektivfelt inn mot krysset, og går planskilt i egen trase i en undergang under fv. 409 I retning fra Sola mot Stavanger skal det tilstrebes å anlegge eget filterfelt for bussen. Kryssutforming Syftesokbakken / Ekrehaugen I krysset mellom rv. 509 og Syftesokbakken / Ekrehaugen er det svært trangt og her skal det vurderes alternative løsninger for utforming og plassering. I dette ligger også å vurdere om det kan være aktuelt å legge om lokalvegsystemet på nordsiden. Omlegging av lokalvegnettet mellom Bråde og Krossbergveien En sanering av avkjørsler og kryss betyr at det må etableres nye adkomstveger. Dette vil være særlig aktuelt på nordsiden av rv. 509 mellom Bråde og Krossbergveien, der adkomsten til eiendommene kan løses på alternative måter. 4.3 Løsninger som har vært vurdert, og som ikke foreslås videreført Midtstilte kollektivfelt En løsning med midtstilte kollektivfelt, tilsvarende på rv. 44 i Stavanger / Sandnes er vurdert, men er ikke funnet hensiktsmessig på denne strekningen av følgende grunner: Langs dagens rv. 509 videre inn mot Stavanger sentrum (Ragbakken Motorveien) er det sidestilte kollektivfelt, og det vil være uheldig å bytte løsning på strekningen som nå er under planlegging. På tilstøtende strekning på rv. 509 i Sola planlegges sidestilte kollektivfelt. Med bakgrunn i trafikksikkerhet, hastighet på 60 km/t og stor biltrafikk er det forutsatt planskilte kryssinger for gående og syklende. Midtstilte kollektivfelt krever signalregulering for fotgjenger og sykkelkryssing i plan og signalprioritering gjennom kryssene, og det vil bety klart dårligere kapasitet for øvrig trafikk. Det skal ikke forberedes for fremtidig bybane, og det betyr at man ikke er bundet til å ha plassering i midten. Det kan være fordeler med midtstilt kollektivfelt da konflikten med sykkelfelt ved holdeplasser kan bli noe mindre og kollektivtrafikken kan i større grad prioriteres gjennom kryssene. Dersom sykkelfelt legges på baksiden av busslommer / holdeplasser vil konflikt med bussen minimaliseres. Også med sidestilte kollektivfelt vil det være mulig med aktiv prioritering av kollektivtrafikk gjennom kryssene vha signalanlegg. 16

18 Samlet vurderes sidestilte kollektivfelt å ha best måloppnåelse. Når en annen systemløsning med midtstilt kollektivfelt er lagt til grunn for rv. 44 i Stavanger / Sandnes, er det fordi dette er mer urbane områder, det er lavere fartsgrense, signalregulerte kryss med fotgjengerkryssing i plan og fordi det der skal legges til rette for fremtidig bybane. Det er også vurdert en løsning med midtstilte kollektivfelt og planskilte adkomst til holdeplassene. Dette er vurdert som en uaktuell løsning da dette krever lange ramper for å tilfredsstille krav til universell utforming, fare for at myke trafikanter krysser kjørebanen, dyre og omfattende konstruksjoner, større total bredde og ombygging av eksisterende underganger. Sykkelstamveg Det har også vært diskutert å anlegge egen, separat trase for sykkel med 4 m bredde (sykkelstamveg) i stedet for løsning med sykkelfelt og g/s veg, men det har vært vurdert ikke å være hensiktsmessig på denne strekningen. Begrunnelsen for dette er at det ikke er mulig å få til en sammenhengende sykkestamveg standard uten store arealinngrep og høye kostnader, bla. pga mange kryssingsbehov for boliger på begge sider av vegen. Det er heller ikke store målpunkter i hver ende som gjør det naturlig å vurdere en slik trase. (slik som f.eks mellom Forus og Stavanger). Løsning uten sykkelfelt En løsning uten sykkelfelt, men med gang og sykkelveger er vurdert, men foreslås ikke videreført av følgende grunner: Det er anlagt sykkelfelt på strekningen på rv. 509 gjennom Madlakrossen som ble åpnet i 2009, og det er svært viktig å ha enhetlig standard for syklistene. På fv. 409 mellom Sundekrossen og Kverntorget er det i utkast til fylkesdelplan for Transportkorridor vest lagt til grunn sykkelfelt. Sykkelfelt gir gode forhold for transportsyklistene med raskere fremkommelighet og mindre konflikt med avkjørsler og sideveger. Sykkelfelt gir tryggere forhold på de parallelle gang og sykkelvegene ved at transportsyklistene ikke blandes med gående og syklende, som kan ha en mer ustrukturert adferd. Det er to skoler på strekningen og til tider mange som ferdes på gang og sykkelvegene. Selv om bredden økes og det foretas en fysisk separering mellom gående og syklende er dette ingen garanti for at anvisningene følges og at konflikter unngås. Det er trafikksikkerhetsmessige problemstillinger med sykkelfelt i forhold til bussfelt og bussholdeplasser, men noe av dette kan løses ved at sykkelfelt legges på baksiden av holdeplassene. Et av hovedmålene med utbyggingen er å øke andelen syklister, og for å nå dette målet legges sykkelfelt til grunn i tillegg til g/s veg på begge sider. 17

19 4.4 Problemstillinger og antatte virkninger av tiltaket Generelt Nedenfor er det beskrevet en foreløpig og helt overordnet vurdering av virkningene av tiltaket med bakgrunn i hva vi vet i dag. Konsekvensene av tiltaket skal beskrives gjennom konsekvensutredningen og reguleringsplanens planbeskrivelse. Kollektivtrafikk Kollektivtrafikken vil få betydelig bedre fremkommelighet og regularitet ved at det anlegges egne felt, gjøres tiltak i kryss og etableres høystandard holdeplasser. Syklende og gående Ved at det anlegges to sidig sykkelfelt, to sidig gang /og sykkelveg og planskilte kryssinger vil det bli betydelig bedre forhold enn i dag for både gående, transportsyklister og andre syklister. Biltrafikk Det vil gjøres tiltak i kryss som vil bedre fremkommeligheten noe, men ved at biltrafikken fortsatt skal gå i to felt vil fremkommeligheten for bil forbli begrenset i rushtidene. Tiltaket kan bidra til at flere tar bussen eller sykler, slik at trafikkveksten reduseres. Trafikksikkerhet Trafikksikkerheten vil bli bedret ved at det etableres midtdeler, kryssene bygges om og ved at gående og syklende får bedre forhold. Nærføring til og inngrep i eiendommer Både økt totalbredde, kryssombygginger, nye adkomstveger og underganger vil bety nærføring til, og inngrep i, private boligeiendommer, næringseiendommer og friarealer. Det vil være nødvendig med innløsning av hus / bygninger, inngrep i hager og parkeringsområder / garasjeanlegg. Støy og utslipp til luft Tiltaket i seg selv medfører ikke økning i trafikk og dermed heller ikke til økning av støy og utslipp til luft. Langs vegen kan det bli nødvendig med nye støyskjermer, eventuelt kombinert med voll eller mur. Det vil sannsynligvis ikke være plass til egne støyvoller. Lokale skjermer og tiltak på bygningsfasader kan også bli aktuelt. Jordbruk Økt totalbredde og omlagte adkomstveger vil medføre forbruk av dyrket mark, spesielt på nordsiden mellom Bråde og Krossbergveien. Planområdet ligger utenfor langsiktig grense for landbruk, jfr FDP for langsiktig byutvikling på Jæren og kommuneplan for Stavanger. Kulturminner og kulturmiljø Figur 4.2 viser at det er et funnsted ved Krossbergveien, men ellers er det ikke kjente kulturminner i planområdet. 18

20 Figur 4.3. Registreringer kulturmiljø og naturmiljø (Kilde: Riksantikvarens kartbase Askeladden og Direktoratet for naturforvaltnings kartbase, Naturbase ) Naturmiljø Figur 4.3 viser at det ikke er konflikt med naturmiljøregistreringer. Anleggsperioden Da det er en utvidelse av dagens veg og det skal gå trafikk her i anleggsperioden vil det være nødvendig med midlertidige omlegginger og trafikkreguleringer. Dette vil medføre nedsatt fremkommelighet i perioder. 5. Konsekvensutredning 5.1 Alternativ som skal utredes Det foreligger et hovedalternativ som skal utredes. Dette er en utvidelse av dagens trase til 4 felt, derav 2 felt forbeholdt kollektivtrafikk, samt løsning for gang og sykkel som beskrevet tidligere. Utvidelsen kan gjøres lik på begge sider av dagens senterlinje, eller det kan være en større utvidelse på ene siden avhengig av stedlige forhold. Alternative løsninger og standard er omtalt i pkt 4.1. Valg av standard og løsninger og begrunnelse for dette skal fremgå av planbeskrivelsen / konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen i henhold til kapitel 7 skal gjennomføres for løsningen som det fremmes reguleringsplan for. 19

21 Influensområdet / foreløpig planområde) går fra rundkjøringen ved Bråde frem til Hafrsfjord bru der det skal tilpasses eksisterende forhold (se figur 3.2). Endelig planområde vil bli avklart i løpet av prosessen. 5.2 Metode Som del av reguleringsplanen skal det utarbeides en konsekvensutredning (KU). I konsekvensutredningen skal viktige virkninger av tiltaket vurderes, og det skal legges vekt på beslutningsrelevante tema. Utredningen gjennomføres med utgangspunkt i forskrift om konsekvensutredning fra juni 2009 og Statens vegvesens håndbok 140: Konsekvensanalyser. Håndboken gir anbefalinger for hvilke konsekvenser som skal og bør vurderes. I tillegg angir den metoder for utredninger. Siden det er besluttet at tiltaket skal gjennomføres og det ikke foreligger valg mellom alternative løsninger, gjennomføres det ikke en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av prissatte konsekvenser (nytte/kost). Anleggskostnader skal likevel beregnes. I konsekvensutredningen gjøres en analyse av relevante, ikke prissatte konsekvenser. Hovedalternativet skal vurderes opp mot 0 alterantivet (dagens situasjon med fremskrevet trafikk). 5.3 Valg av utredningstema Forskrift om konsekvensutredninger angir i vedlegg III tema som skal vurderes i en konsekvensvurdering. Det er også angitt at tema skal være beslutningsrelevante i den enkelte sak. Med bakgrunn i dette er det anbefalt hvilke tema som er aktuelle for dette tiltaket. Disse er uthevet nedenfor. forurensning (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann), transportbehov, energiforbruk og energiløsninger, kulturminner og kulturmiljø, naturens mangfold (dyre og planteliv) landskap sikring av jordressurser (jordvern) samisk natur og kulturgrunnlag befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen tilgjengelighet til uteområder og gang og sykkelveinett kriminalitetsforebygging beredskap og ulykkesrisiko, jf. pbl. 4 3 risiko ved havstigning barn og unges oppvekstvilkår der relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet for planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette. 20

22 I tillegg er det vurdert at det er andre tema som er relevante, se kapittel Utredningstema Trafikale virkninger og fremkommelighet og trafikksikkerhet for alle grupper Det skal redegjøres for dagens trafikksituasjon, forventet trafikkvekst og fremtidig trafikkavvikling for bil og buss. Tiltakene og konsekvensene for kollektivtrafikken skal beskrives. Det skal redegjøres for forholdene for gående og syklende, med spesiell fokus på universell utforming. Det skal gjennomføres en overordnet vurdering av de trafikale konsekvensene i anleggsperioden. Metode / utredning Dagens trafikk fremskaffes ved hjelp av tellinger. Fremtidig trafikk (2035) vurderes med bakgrunn i fremskrivning av dagens trafikk etter prognoser i NTP, samt ved resultater fra tidligere kjøring av trafikkmodell (TASS5). Kapasitet i kryss beregnes vha enkeltkryssprogram. Trafikale virkninger og fremkommelighet for buss, bil, gående og syklende omtales og sammenlignes med 0 alternativet. Avbøtende tiltak beskrives. ROS analyse / trafikksikkerhet Det er ikke kjente elementer eller forhold som kan utgjøre spesielle risikoer. Metode / utredning Det skal gjennomføres en ROS analyse med utgangspunkt i rundskriv Gs 1/01 fra DSB. Det skal legges vekt på trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Forslag til og vurdering av avbøtende tiltak skal omtales eller innarbeides i planforslaget. Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø omfatter helheten i menneskenes daglige livsmiljø og er stort sett knyttet til bolig, skole, sentrumsliv, nærfriluftsliv m.v. Helse, trivsel, sosialt liv og vilkår for fysisk aktivitet og rekreasjon i nærområdet er viktige elementer i dette. Temaet er i denne sammenheng avgrenset til de fysiske omgivelsene dvs. hvordan de ulike alternativene påvirker de fysiske forholdene for de som bor i og bruker området. Metode / utredning Relevante forhold knyttet til nærmiljø og friluftsliv skal dokumenteres ut fra informasjon og kunnskap som foreligger og ut fra egne befaringer i området. Sosiale samlingssteder, friluftsområder, turstier, skoler, barnehager m.m. skal kartlegges og omtales. 21

23 Virkninger som skal omtales: arealinngrep i viktige områder, herunder innløsning av eiendommer barrierevirkninger tilgjengelighet til uteområder Forslag til og vurdering av avbøtende tiltak skal omtales eller innarbeides i planforslaget. Støy Støy skal beregnes og vurderes i henhold til veiledende retningslinje T 1442 fra Miljøverndepartementet. Det legges til grunn at tiltaket er et miljø og trafikksikkerhetstiltak etter pkt 3.3 i T Endringer i støy ved boliger og utendørs oppholdssteder, herunder skole og friområder skal vurderes. Forslag til og vurdering av avbøtende tiltak skal omtales eller innarbeides i planforslaget. Landskapsbilde Tema landskapsbilde handler om estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse av omgivelsene. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset eller påvirker landskapet, og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen. Metode / utredning Landskapet og viktige elementer i planområdet skal beskrives. Tiltaket skal illustreres på fotomontasjer / illustrasjoner med bakgrunn i 3D modell. Verdivurdering og sårbarhetsvurdering, omfangsvurdering og vurdering av konsekvens skal utføres i samsvar med håndbok 140. Forslag til og vurdering av avbøtende tiltak skal omtales eller innarbeides i planforslaget. Naturens mangfold Temaet omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de ulike naturtypene. Metode / utredning Registreringene i figur 4.3 viser at det ikke er konflikt med temaet. Dette vil bli stadfestet gjennom befaring av fagpersonell. Det foreslås at temaet ikke tas med i utredningen. Kulturminner og kulturmiljø Begrepene kulturminner og kulturmiljø er definert i Kulturminneloven. Kulturminner er alle spor etter menneskelig aktivitet i det fysiske miljø, inkludert lokaliteter det knytter seg historiske 22

24 hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø er definert som område der kulturminne inngår som del av en større sammenheng. Temaet deles inn i: Automatisk fredete kulturminner (kulturminner fra før 1537) Nyere tids kulturminner Kulturmiljø og kulturlandskap Metode / utredning Kjente kulturminner skal kartfestes og beskrives, og det skal vurderes hvor det er stor sannsynlighet for å finne flere, ikke kjente, automatisk fredete kulturminner (potensiale vurdering). Det vises til figur 4.3. I samarbeid med fylkeskommunen skal behandlingen av kulturminner og kulturmiljø, og områder med stort potensial for nye funn som blir berørt av tiltaket følges opp videre i reguleringsplanfasen med forundersøkelser/prøvestikking. En forutsetter at Kulturminnelovens 9 om undersøkelsesplikt m.v. blir oppfylt i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Det skal gjennomføres befaring. Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes i forhold til: Inngrep i verdifulle kulturminner og kulturmiljø Nærføring som reduserer verdien av kulturminner/kulturmiljø Oppdeling (visuell og fysisk) som reduserer sammenhenger i kulturmiljøet Påvirkning i form av støy og forurensing som fører til redusert verdi av kulturminner Forslag til og vurdering av avbøtende tiltak skal omtales eller innarbeides i planforslaget. Sikring av jordressurser Temaet jordressurser gjelder alle ressurser knyttet til jordbruk. Metode / utredning I denne planen vil tema være forbruk av dyrket mark. Det skal settes opp en oversikt over direkte forbruk av dyrket mark, og en vurderning av endrede driftsforhold. 23

25 6. Gjennomføring av planarbeidet 6.1 Planprosess Ny plan og bygningslov ble vedtatt , og tredde i kraft 1. juli Saksbehandlingen skal således foregå i samsvar med reglene i denne loven. Plannivå Planen fremmes som en detaljert reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for tiltaket. Planprogram Som første formelle ledd i arbeidet med reguleringsplanen skal det utarbeides et planprogram. Formålet med planprogrammet er å fastsette hvilket alternativ / løsning som skal utredes og hvilke konsekvenser som er beslutningsrelevante å vurdere. Konsekvensutredning (KU) Formålet med konsekvensutredningen (KU) er å sikre at miljø, naturressurser og samfunn blir tatt hensyn til i arbeidet med planen. Statens vegvesen vil utarbeide konsekvensutredningen i samsvar med planprogrammet som Stavanger kommune vedtar. Konsekvensutredningen vil bli innarbeidet sammen med reguleringsplanens planbeskrivelse. Videre planprosess Reguleringsplan med KU vil bli lagt ut til offentlig høring når planforslaget er ferdig. På grunnlag av det som blir belyst i konsekvensutredningen og innkomne merknader vil planforslaget fullføres. Stavanger kommune kan deretter ta saken opp til endelig politisk behandling og vedtak. 6.2 Informasjon og medvirkning Statens vegvesen og planmyndigheten har som målsetting å gi god informasjon om planarbeidet, slik at alle parter har god innsikt i prosessen og i foreslåtte løsninger og konsekvenser av disse. Gjennom informasjonsarbeidet ønsker man å oppnå lokal medvirkning i planarbeidet. Slik informasjon vil først og fremst bli gitt gjennom folkemøter og andre møter med spesielt interesserte og med berørte myndigheter. Det planlegges å avholde åpnet møte i forbindelse med oppstartsvarsel av reguleringsplan og utsendelse av planprogram til offentlig ettersyn. Det vil bli lagt vekt på å utarbeide lettfattelige illustrasjoner vha 3D modell. Statens vegvesen har som tiltakshaver hovedansvaret for utarbeidelse av forslag til reguleringsplan, og vil i samarbeid med Stavanger kommune stå som hovedansvarlig for informasjon om planarbeidet. I forbindelse med offentlig høring og politisk behandling av planen er det Stavanger kommune som er hovedansvarlig for informasjon. Informasjon ved offentlige høringer legges ut på (Offentlige høringer) og på hjemmesiden til Stavanger kommune 24

26 Kontaktpersoner er Bjørn Åmdal (Statens vegvesen) og Matthew Millington (Stavanger kommune). Kontaktpersonene vil følge opp henvendelser i forbindelse med planarbeidet. 6.3 Tidsplan Det er et mål å ha et forslag til reguleringsplan og konsekvensutredning som kan legges ut til offentlig ettersyn i 1. halvår 2011 og vedtas i løpet av Fremdriften forutsetter at det ikke oppstår spesielle problemer i prosessen. Innspill og hendelser som en pr. i dag ikke har oversikt over kan forlenge prosessen vesentlig. I følge ny planlov vil en endring av planforslaget etter høring medføre en ny høringsrunde for de som blir berørt av en slik endring. Videre kan vedtaksprosessen bli vesentlig lengre dersom det kommer innsigelse fra statlig eller fylkeskommunal sektormyndighet mot det planforslaget som planmyndigheten ønsker å vedta. 25

27 7. Forslag til utredningsprogram Alternativ som skal utredes Det foreligger et hovedalternativ som skal utredes. Dette er en utvidelse av dagens trase til fire felt, derav to felt forbeholdt kollektivtrafikk, samt gode løsninger for gang og sykkel. Utvidelsen kan gjøres lik på begge sider av dagens senterlinje, eller det kan være en større utvidelse på ene siden avhengig av stedlige forhold. Kryss bygges som plankryss, primært rundkjøring. Alternative løsninger og standard er omtalt i pkt 4.1. Valg av standard og løsninger og begrunnelse for dette skal fremgå av planbeskrivelsen / konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen skal gjennomføres for løsningen som det fremmes reguleringsplan for. Influensområdet / foreløpig planområde går fra rundkjøringen ved Bråde frem til Hafrsfjord bru der det skal tilpasses eksisterende forhold. Trafikale virkninger og fremkommelighet for alle grupper Dagens trafikk fremskaffes ved hjelp av tellinger. Fremtidig trafikk (2035) vurderes med bakgrunn i fremskrivning av dagens trafikk etter prognoser i NTP, samt ved resultater fra tidligere kjøring av trafikkmodell (TASS5). Kapasitet i kryss beregnes vha enkeltkryssprogram. Trafikale virkninger og fremkommelighet for buss, bil, gående og syklende omtales og sammenlignes med 0 alternativet. Avbøtende tiltak beskrives. ROS analyse / trafikksikkerhet Det skal gjennomføres en ROS analyse med utgangspunkt i rundskriv Gs 1/01 fra DSB. Det skal legges vekt på trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Forslag til og vurdering av avbøtende tiltak skal omtales eller innarbeides i planforslaget. Nærmiljø og friluftsliv Relevante forhold knyttet til nærmiljø og friluftsliv skal dokumenteres ut fra informasjon og kunnskap som foreligger og ut fra egne befaringer i området. Sosiale samlingssteder, friluftsområder, turstier, skoler, barnehager m.m. skal kartlegges og omtales. Virkninger som skal omtales: arealinngrep i viktige områder, herunder innløsning av eiendommer barrierevirkninger tilgjengelighet til uteområder Forslag til og vurdering av avbøtende tiltak skal omtales eller innarbeides i planforslaget. 26

28 Støy Støy skal beregnes og vurderes i henhold til veiledende retningslinje T 1442 fra Miljøverndepartementet. Det legges til grunn at tiltaket er et miljø og trafikksikkerhetstiltak etter pkt 3.3 i T Endringer i støy ved boliger og utendørs oppholdssteder, herunder skole og friområder skal vurderes. Forslag til og vurdering av avbøtende tiltak skal omtales eller innarbeides i planforslaget. Landskapsbilde Landskapet og viktige elementer i planområdet skal beskrives. Tiltaket skal illustreres på fotomontasjer / illustrasjoner med bakgrunn i 3D modell. Verdivurdering og sårbarhetsvurdering, omfangsvurdering og vurdering av konsekvens skal utføres i samsvar med håndbok 140. Forslag til og vurdering av avbøtende tiltak skal omtales eller innarbeides i planforslaget. Kulturminner og kulturmiljø Kjente kulturminner skal kartfestes og beskrives, og det skal vurderes hvor det er stor sannsynlighet for å finne flere, ikke kjente, automatisk fredete kulturminner (potensiale vurdering). I samarbeid med fylkeskommunen skal behandlingen av kulturminner og kulturmiljø, og områder med stort potensial for nye funn som blir berørt av tiltaket følges opp videre i reguleringsplanfasen med forundersøkelser/prøvestikking. En forutsetter at Kulturminnelovens 9 om undersøkelsesplikt m.v. blir oppfylt i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Det skal gjennomføres befaring. Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes i forhold til: Inngrep i verdifulle kulturminner og kulturmiljø Nærføring som reduserer verdien av kulturminner/kulturmiljø Oppdeling (visuell og fysisk) som reduserer sammenhenger i kulturmiljøet Påvirkning i form av støy og forurensing som fører til redusert verdi av kulturminner Forslag til og vurdering av avbøtende tiltak skal omtales eller innarbeides i planforslaget. Sikring av jordressurser I denne planen vil tema være forbruk av dyrket mark. Det skal settes opp en oversikt over direkte forbruk av dyrket mark, og en vurdering av endrede driftsforhold. Forslag til og vurdering av avbøtende tiltak skal omtales eller innarbeides i planforslaget. 27

29 Statens vegvesen Region vest Askedalen 4 N Leikanger Tlf. (+47) E-post: firmapost-vest@vegvesen.no ISSN