Hovedprosjekt Demetra Solvo. CO2-beregning. av Simen Engebretsen, Petter Hagestande, Håvard Hansen, Robart Madsen og Christoffer Ramstad

Transkript

1 Hovedprosjekt 2009 Demetra Solvo CO2-beregning av Simen Engebretsen, Petter Hagestande, Håvard Hansen, Robart Madsen og Christoffer Ramstad Hovedprosjekt 1

2 \ Innholdsfortegnelse: INNLEDNING: Bakgrunn Energi og Miljø: Definisjoner: Problemstilling: Prosjektmål: Effektmål: Resultatmål: Prosessmål: Prosjektbeskrivelse: Hva blir produktet? Begrensninger Energiforbruk Energikilder Utstyr og ressurser Adresseliste Fremdriftsplan Kvalitetssikring Prosjektleder: Arbeidstider: KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG OVERSIKT Hovedprosjekt 2

3 Innledning: 1.1 Bakgrunn Dette er et hovedprosjekt som en del av vårsemesteret etter studieplanen ved Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniører. Prosjektet blir utformet av studenter ved Bygg- og Anleggslinjen representert ved Simen Engebretsen, Petter Hagestande, Håvard Hansen, Robart Madsen og Christoffer Ramstad (Heretter referert til som DS gitt av opplysninger som teksten senere kommer tilbake til). Problemstilling og og generell utforming av prosjektet er utarbeidet av Kjetil Guldbransen, DS' kontaktperson ved HIØF og sivilingeniør, med hovedtema miljø. Prosjektet skal utformes som en jobb gitt av Fredrikstad Kommune, og de betraktes derfor som oppdragsgivere for dette prosjektet. Prosjektet har som formål å gjøre en sammenligning mellom forskjellige byggskikker (fortrinnsvis lavenergiboliger kontra passivhus) i henhold til ekstremavstander i forhold til folkeansamlinger i rurale i motsetning til urbane miljøer. Dette tatt i betraktning hele den prosjekterte levelengden av en bolig og dets bidragende miljøfaktorer som beboere og transport. Derfor går prosjektet utfra et livsløp på 50 år, og for at det skal være i relevans med Fredrikstads Kommunes rolle som oppdragsgiver, tar prosjektet høyde for at det utformes som en del av en full reguleringsplan i tråd med tidligere reelle prosjekter. For å bruke en lettfattelig målemetode med hensyn på miljøet, så er det valgt at beregninger for prosjektet skal gjøres med utgangspunkt i utslipp av CO2, siden populariten og presedensen rundt denne kjemiske bindingen med enkelthet la seg oversette til andre miljøberegninger. De faktorene som vil gjelde er hvor mye CO2- utslipp det er i byggeperiode og byggets levetid utfra transport og materialer. Prosjektet blir kalt Demetra Solvo, og personer assosiert med prosjektet går også under denne betegnelsen, DS. Demetra er den greske guden for fruktbarhet, jordsmonn og innhøstning. Solvo er latin og betyr løsning og frihet. Betydningen av dette går ut på å løse miljøkonflikten vi er i for øyeblikket og samtidig høste fruktene i framtiden med de inngrepene vi gjør nå utfra den informasjonen vi finner eller framproduserer. Med andre ord, DS har som formål å finne ut i hvilken grad et hus forandres i CO2- utslippverdier utfra avstand til til lokasjoner med velutviklet infrastruktur, og hva som vil være det optimale i en periode av 50 år. Viktigheten i fakta som denne undersøkelsen har mulighet til å framstille kan bidra til at virksomheter med en aktiv holdning til klimautfordringen vil forbedre egen innsats og verdier i fremtiden, skulle klimapolitikken fortsette å få framtredende fokus. Etter dette vil bærekraftig og langsiktig holdningsendring kunne bli en av fremtidens viktigste suksessfaktorer. Interesser for utvikling kan da bli sentrale på alle kommuners dagsorden tatt for seg planlegging og utvikling av fremtidige reguleringsplaner og byggeprosjekter.

4 1.2 Energi og Miljø: Klima er et tema som har fått framtredende betydning politisk sett i en 20-årsperiode nå, men det er i de siste årene miljøspørsmålet har fått signifikant fokus i media og massebevisstheten både innenlands og internasjonalt. Etter Rio-konferansen i 1992 og den mye omtalte Kyoto-avtalen i 1997 har det likevel blitt problemer med å opprettholde CO2-kvotene. Det som i utgangspunktet skulle være en mal for å redusere utslippet hadde sine ankepunkter i første rekke fordi det tre av de største landene i verden på forskjellige måter ble utelatt. Russland hadde i denne perioden rustet ned fra den kalde krigen og oppfylte allerede ut fra sin tilmålte industri de kvotene som var satt. Kina ble gitt unntaksordning for å få utviklet sin industri til vestlig standard. USA trakk seg fra hele samarbeidet fordi de mente det lite gunstig å kutte ned uten store økonomiske og samfunnsmessige tap siden USA står for den største delen av dagens industri. Andre svakheter med Kyoto-avtalen er at oppmålingen av klimakvotene ble estimert ved rapportering fra nederste nivå (bedrift) til øverste (land) uten særskilt kontroll, der det var lett å overdrive det nåværende utslippet for å få en kvote som innebar at de individuelle leddene ville kunne fortsette å utvikle seg. Altså, hvis en bedrift rapporterte en grad for mye i utslippverdi en det som gjaldt til kommunen (sett Norge som et eksempel), så ville kommune og fylke gjøre det samme og til slutt staten. Følgene av dette ble at CO2-verdiene ble feilaktige, og siden det var muliggjort salg av kvoter (Norge fikk økt kvoten utover det de allerede hadde utfra fritak pga særskilte behov) ble resultatet spekulering på lik linje med aksjehandel med kvotene, noe som gjorde at økonmisk vinning ble hovedmålet for mange istedenfor miljøhensyn. Dessuten hadde Kyoto-avtalen ingen effektive sanksjoner for brudd av nedtrappingen, da den var satt opp slik at det prosenttallet man oversteg av utslipp et gjeldene år ble lagt til neste år. Eksempelvis kan en si at hvis et land oversteg kvoten for 1998 med 2%, så måtte landet redusere utslippet for 1999 med den estimerte trenden, PLUSS 4% av 1998 utslippet. Ulempen med dette var at det ikke var gitt noen annen straff utover denne, slik at hvis et land oversteg flere år på rad ville prosentsatsen bare balle på seg uten noen form for økonomiske sanksjoner. Dette smutthullet fører til at land som ville ha en konkurransefordel i forhold til andre bare ville fortsette med utslippet sitt uten noen finansielle følger annet enn vinning. Samtidig har det imidlertid vist seg at klimaforandringene har utartet seg til å bli mer betydelig enn forventet, og vi vet at den temperaturstigningen som allerede har hendt bare de siste 15 årene vil bringe med seg vesentlige konsekvenser for miljøet. Det som er det store fokuset innen klimapolitikken nå er smelting av av polene. Hvis Arktis skulle smelte, en prosess som allerede er godt i gang, vil det ikke bare være en problemstilling at vannstanden i havet vil stige, selv om dette vil være ubeleilig for mange samfunn. Hvis vi går ut fra et slik scenario vil den største faren dreie seg om endring av havstrømmene, også inaktivering av golfstrømmen. I verste fall kan dette initiere er ny istid på ytterpunktene av jorden, med andre ord kan feks Norge bli ubeboelig. Dette vil kanskje ikke skje i den nærmeste framtid og det er minimal sjanse for at det vil påvirke oss i spesiell grad i vår levealder, men klimapolitikk handler først og fremst om de muligheter og levevilkår vi gir til våre etterkommere. Det som er positivt ved denne utviklingen er at det har blitt gitt større oppmerksomhet til problemet. I den siste tiden nå har President Obama gitt signaler om at USA er rede for å gå inn i nye samtaler om å restrukturere klimaavtalen eller å utarbeide en

5 hylt ny og oppdatert versjon med de forandringer som er nødvendige. I tråd med dette inngår det også omveltninger i byggbransjen, som også blir kalt 40%-bransjen pga dets store forbruk i forhold til alt annet i sammenheng med utslipp. Siden alle nyskapninger er av stor betydelse er bygd opp av flere prosjekter, og disse er basert på omfattende informasjon, ville det være nødvendig å ha informasjon fra alle aspekter, også beregninger av den typen vi er i gang med å utføre. 1.3 Definisjoner: AutoCAD Tegneprogram for teknisk tegning, ofte brukt i byggsammenheng. Simien Dataprogram for utregning av energiforbruk og CO 2 -beregning Fjernvarme Felles kommunalt varmenett tatt fra f.eks. søppelbrenning TEK teknisk forskrift for bygg VTEK veiledning til teknisk forskrift for bygg SINTEF-Byggforsk forskningsorganisasjon for bygg preaksepterte løsninger og beregninger NS-3031:2007 Norsk Standard for beregning av bygningers energiytelse: Metode og data. ENØK - energiøkonomisering, samlebegrep for tiltak som gjør det mulig å dekke energibehovet til lavere (samfunnsøkonomisk) kostnad. Oftest brukt om tiltak som reduserer selve energibehovet, f.eks. bedre isolering av bygninger. U-Verdi Beskrivende faktor for et materiales varmetap. R-Verdi (1/U) Beskrivende faktor for et materiales isolasjonsevne. 1.4 Problemstilling: I hvilken grad har beliggenhet og hustype betydelse for utslipp av klimagasser på lang sikt? 1.5 Prosjektmål: Effektmål: Gjøre eneboliger mer miljøvennlige. Få kommuner til å vektlegge det miljømessige når de utvikler reguleringsplaner. Bærekraftig planet

6 1.5.2 Resultatmål: Utvikle CO 2 regnskap for boligfelt. Beregne CO 2 regnskap for boligfelt i Fredrikstad Kommune. Sammenligne byggekostnader og driftskostnader for lavenergi- og passivhus. Finne ut hvilken hustype som er mest økonomisk over boligens levetid Prosessmål: Vi vil få større kunnskap om CO2-beregninger og bruken av disse i planlegging av reguleringsplaner 1.6 Prosjektbeskrivelse: Hva blir produktet? Nettbasert beregningsmodell for CO2-utslipp for eneboliger i sammenheng med energiklasser og beliggenhet, tilgjengelig for alle brukergrupper Begrensninger De begrensningene vi kan få er de som ligger i hva slags fakta og dokumentasjon vi har tilgjengelig. Prosjektet skal utarbeides i løp av en to-måneders periode Energiforbruk Produksjon av typer bolig CO2-regnskap for de forskjellige typene Grafisk fremstilling av kryssningspunkt (CO2) BRA skal være likt Økonomisk betraktning, hva koster det å bygge de forskjellige typene. Transport for bygging Mer transport for bygging av passivhus kontra lavenergihus ergo høyere CO2-utsipp, Når vi det lønne seg grafisk fremstilt (CO2) Avstand fra lager Volum byggemasser

7 Drift av typer bolig CO2-regnskap for drift av de forskjellige typene Økonomisk betrakting på hvor lang tid det tar å tjene inn byggekostnadene på passivhus kontra lavenergihus. Infrastruktur i byggets levetid Transport til å fra jobb, skole, butikk, osv.(avstand avgjørende) Prosentvis hvor mange som jobber hvor Kollektivtransport Energikilder Fjernvarme Er det opplagt fjernvarme i byggefeltet? Gevinst ved bruk av fjernvarme, hvor mye Co2 sparer man pr. Kwh Varmepumper Vedfyring Oljefyring Strøm 2.1 Utstyr og ressurser AutoCAD Tegneprogram for teknisk tegning, ofte brukt i byggsammenheng. Simien Dataprogram for utregning av energiforbruk og CO 2 -beregning TEK teknisk forskrift for bygg VTEK veiledning til teknisk forskrift for bygg SINTEF-Byggforsk forskningsorganisasjon for bygg preaksepterte løsninger og beregninger NS-3031:2007 Norsk Standard for beregning av bygningers energiytelse: Metode og data. Frontpage WEB-sideprogram Office Dokumentbehandling i Windows med spesiell bruk av MS Project

8 2.2 Adresseliste Simen Engebretsen(Gruppeleder): Mail: Alder 23 Tlf: Utdanning/ tidligere erfaring: - Fagbrev som forskalingssnekker - Spesiell studiekompetanse - Gruppeoppgave: - Møteinnkalling- dagsorden- og referatansvarlig - Ansvar for timelister Robart Madsen: Mail: robart-madsen@hotmail.com Alder 34 Tlf: Utdanning/ tidligere erfaring: - Fagbrev som kobber og blikkenslager - Spesiell studiekompetanse - Gruppeoppgave: - Hovedansvar for beregninger Håvard Hansen: Mail: haavardhansen83@hotmail.com Alder 24 Tlf: Utdanning/ tidligere erfaring: - GK elektro - IKT driftsopperatør - Spesiell studiekompetanse - Bedriftsøkonomi ved BI - Gruppeoppgave: ebsideansvarlig

9 Christoffer Ramstad: Alder 23 Tlf: Utdanning/ tidligere erfaring: - Spesiell studiekompetanse Gruppeoppgave: - Ansvar for lingvistikk, kommunikasjon og elokvens Petter Ryen Hagestande: Mail: petter_hagestande@hotmail.com Alder 23 Tlf: Utdanning/ tidligere erfaring: - Spesiell studiekompetanse Gruppeoppgave: - Notasjonsansvarlig

10 2.3 Fremdriftsplan

11 2.4 Kvalitetssikring Prosjektleder: Simen Engebredsen er valgt til å være prosjektleder etter en utredning om kapasiteten i gruppen. Grunnet god oversikt og mest erfaring i byggebransjen blir han valgt som leder: Hans oppgaver: - Sikre at fremdriften i prosjektet følger fremdriftsplan. - Ha oversikt over arbeidsmengde og situasjonen i gruppa. - Innkalle til prosjektmøter. - Være ansvarlig for orden på arbeidsstedet Arbeidstider: Det skal jobbes hver dag fra mandag til fredag til så sant det ikke kolliderer med annet skolearbeid. Det vil bli holdt fremdriftsmøte hver mandag kl og oppsummeringsmøte hver fredag kl Utover dette vil det mulig bli gitt noe helgearbeid hvis dette blir nødvendig. 3 Konklusjon 4 Referanser 5 Vedlegg oversikt

12