Hovedprosjekt Demetra Solvo. CO2-beregning. av Simen Engebretsen, Petter Hagestande, Håvard Hansen, Robart Madsen og Christoffer Ramstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedprosjekt 2009. Demetra Solvo. CO2-beregning. av Simen Engebretsen, Petter Hagestande, Håvard Hansen, Robart Madsen og Christoffer Ramstad"

Transkript

1 Hovedprosjekt 2009 Demetra Solvo CO2-beregning av Simen Engebretsen, Petter Hagestande, Håvard Hansen, Robart Madsen og Christoffer Ramstad Hovedprosjekt 1

2 \ Innholdsfortegnelse: INNLEDNING: Bakgrunn Energi og Miljø: Definisjoner: Problemstilling: Prosjektmål: Effektmål: Resultatmål: Prosessmål: Prosjektbeskrivelse: Hva blir produktet? Begrensninger Energiforbruk Energikilder Utstyr og ressurser Adresseliste Fremdriftsplan Kvalitetssikring Prosjektleder: Arbeidstider: KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG OVERSIKT Hovedprosjekt 2

3 Innledning: 1.1 Bakgrunn Dette er et hovedprosjekt som en del av vårsemesteret etter studieplanen ved Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniører. Prosjektet blir utformet av studenter ved Bygg- og Anleggslinjen representert ved Simen Engebretsen, Petter Hagestande, Håvard Hansen, Robart Madsen og Christoffer Ramstad (Heretter referert til som DS gitt av opplysninger som teksten senere kommer tilbake til). Problemstilling og og generell utforming av prosjektet er utarbeidet av Kjetil Guldbransen, DS' kontaktperson ved HIØF og sivilingeniør, med hovedtema miljø. Prosjektet skal utformes som en jobb gitt av Fredrikstad Kommune, og de betraktes derfor som oppdragsgivere for dette prosjektet. Prosjektet har som formål å gjøre en sammenligning mellom forskjellige byggskikker (fortrinnsvis lavenergiboliger kontra passivhus) i henhold til ekstremavstander i forhold til folkeansamlinger i rurale i motsetning til urbane miljøer. Dette tatt i betraktning hele den prosjekterte levelengden av en bolig og dets bidragende miljøfaktorer som beboere og transport. Derfor går prosjektet utfra et livsløp på 50 år, og for at det skal være i relevans med Fredrikstads Kommunes rolle som oppdragsgiver, tar prosjektet høyde for at det utformes som en del av en full reguleringsplan i tråd med tidligere reelle prosjekter. For å bruke en lettfattelig målemetode med hensyn på miljøet, så er det valgt at beregninger for prosjektet skal gjøres med utgangspunkt i utslipp av CO2, siden populariten og presedensen rundt denne kjemiske bindingen med enkelthet la seg oversette til andre miljøberegninger. De faktorene som vil gjelde er hvor mye CO2- utslipp det er i byggeperiode og byggets levetid utfra transport og materialer. Prosjektet blir kalt Demetra Solvo, og personer assosiert med prosjektet går også under denne betegnelsen, DS. Demetra er den greske guden for fruktbarhet, jordsmonn og innhøstning. Solvo er latin og betyr løsning og frihet. Betydningen av dette går ut på å løse miljøkonflikten vi er i for øyeblikket og samtidig høste fruktene i framtiden med de inngrepene vi gjør nå utfra den informasjonen vi finner eller framproduserer. Med andre ord, DS har som formål å finne ut i hvilken grad et hus forandres i CO2- utslippverdier utfra avstand til til lokasjoner med velutviklet infrastruktur, og hva som vil være det optimale i en periode av 50 år. Viktigheten i fakta som denne undersøkelsen har mulighet til å framstille kan bidra til at virksomheter med en aktiv holdning til klimautfordringen vil forbedre egen innsats og verdier i fremtiden, skulle klimapolitikken fortsette å få framtredende fokus. Etter dette vil bærekraftig og langsiktig holdningsendring kunne bli en av fremtidens viktigste suksessfaktorer. Interesser for utvikling kan da bli sentrale på alle kommuners dagsorden tatt for seg planlegging og utvikling av fremtidige reguleringsplaner og byggeprosjekter.

4 1.2 Energi og Miljø: Klima er et tema som har fått framtredende betydning politisk sett i en 20-årsperiode nå, men det er i de siste årene miljøspørsmålet har fått signifikant fokus i media og massebevisstheten både innenlands og internasjonalt. Etter Rio-konferansen i 1992 og den mye omtalte Kyoto-avtalen i 1997 har det likevel blitt problemer med å opprettholde CO2-kvotene. Det som i utgangspunktet skulle være en mal for å redusere utslippet hadde sine ankepunkter i første rekke fordi det tre av de største landene i verden på forskjellige måter ble utelatt. Russland hadde i denne perioden rustet ned fra den kalde krigen og oppfylte allerede ut fra sin tilmålte industri de kvotene som var satt. Kina ble gitt unntaksordning for å få utviklet sin industri til vestlig standard. USA trakk seg fra hele samarbeidet fordi de mente det lite gunstig å kutte ned uten store økonomiske og samfunnsmessige tap siden USA står for den største delen av dagens industri. Andre svakheter med Kyoto-avtalen er at oppmålingen av klimakvotene ble estimert ved rapportering fra nederste nivå (bedrift) til øverste (land) uten særskilt kontroll, der det var lett å overdrive det nåværende utslippet for å få en kvote som innebar at de individuelle leddene ville kunne fortsette å utvikle seg. Altså, hvis en bedrift rapporterte en grad for mye i utslippverdi en det som gjaldt til kommunen (sett Norge som et eksempel), så ville kommune og fylke gjøre det samme og til slutt staten. Følgene av dette ble at CO2-verdiene ble feilaktige, og siden det var muliggjort salg av kvoter (Norge fikk økt kvoten utover det de allerede hadde utfra fritak pga særskilte behov) ble resultatet spekulering på lik linje med aksjehandel med kvotene, noe som gjorde at økonmisk vinning ble hovedmålet for mange istedenfor miljøhensyn. Dessuten hadde Kyoto-avtalen ingen effektive sanksjoner for brudd av nedtrappingen, da den var satt opp slik at det prosenttallet man oversteg av utslipp et gjeldene år ble lagt til neste år. Eksempelvis kan en si at hvis et land oversteg kvoten for 1998 med 2%, så måtte landet redusere utslippet for 1999 med den estimerte trenden, PLUSS 4% av 1998 utslippet. Ulempen med dette var at det ikke var gitt noen annen straff utover denne, slik at hvis et land oversteg flere år på rad ville prosentsatsen bare balle på seg uten noen form for økonomiske sanksjoner. Dette smutthullet fører til at land som ville ha en konkurransefordel i forhold til andre bare ville fortsette med utslippet sitt uten noen finansielle følger annet enn vinning. Samtidig har det imidlertid vist seg at klimaforandringene har utartet seg til å bli mer betydelig enn forventet, og vi vet at den temperaturstigningen som allerede har hendt bare de siste 15 årene vil bringe med seg vesentlige konsekvenser for miljøet. Det som er det store fokuset innen klimapolitikken nå er smelting av av polene. Hvis Arktis skulle smelte, en prosess som allerede er godt i gang, vil det ikke bare være en problemstilling at vannstanden i havet vil stige, selv om dette vil være ubeleilig for mange samfunn. Hvis vi går ut fra et slik scenario vil den største faren dreie seg om endring av havstrømmene, også inaktivering av golfstrømmen. I verste fall kan dette initiere er ny istid på ytterpunktene av jorden, med andre ord kan feks Norge bli ubeboelig. Dette vil kanskje ikke skje i den nærmeste framtid og det er minimal sjanse for at det vil påvirke oss i spesiell grad i vår levealder, men klimapolitikk handler først og fremst om de muligheter og levevilkår vi gir til våre etterkommere. Det som er positivt ved denne utviklingen er at det har blitt gitt større oppmerksomhet til problemet. I den siste tiden nå har President Obama gitt signaler om at USA er rede for å gå inn i nye samtaler om å restrukturere klimaavtalen eller å utarbeide en

5 hylt ny og oppdatert versjon med de forandringer som er nødvendige. I tråd med dette inngår det også omveltninger i byggbransjen, som også blir kalt 40%-bransjen pga dets store forbruk i forhold til alt annet i sammenheng med utslipp. Siden alle nyskapninger er av stor betydelse er bygd opp av flere prosjekter, og disse er basert på omfattende informasjon, ville det være nødvendig å ha informasjon fra alle aspekter, også beregninger av den typen vi er i gang med å utføre. 1.3 Definisjoner: AutoCAD Tegneprogram for teknisk tegning, ofte brukt i byggsammenheng. Simien Dataprogram for utregning av energiforbruk og CO 2 -beregning Fjernvarme Felles kommunalt varmenett tatt fra f.eks. søppelbrenning TEK teknisk forskrift for bygg VTEK veiledning til teknisk forskrift for bygg SINTEF-Byggforsk forskningsorganisasjon for bygg preaksepterte løsninger og beregninger NS-3031:2007 Norsk Standard for beregning av bygningers energiytelse: Metode og data. ENØK - energiøkonomisering, samlebegrep for tiltak som gjør det mulig å dekke energibehovet til lavere (samfunnsøkonomisk) kostnad. Oftest brukt om tiltak som reduserer selve energibehovet, f.eks. bedre isolering av bygninger. U-Verdi Beskrivende faktor for et materiales varmetap. R-Verdi (1/U) Beskrivende faktor for et materiales isolasjonsevne. 1.4 Problemstilling: I hvilken grad har beliggenhet og hustype betydelse for utslipp av klimagasser på lang sikt? 1.5 Prosjektmål: Effektmål: Gjøre eneboliger mer miljøvennlige. Få kommuner til å vektlegge det miljømessige når de utvikler reguleringsplaner. Bærekraftig planet

6 1.5.2 Resultatmål: Utvikle CO 2 regnskap for boligfelt. Beregne CO 2 regnskap for boligfelt i Fredrikstad Kommune. Sammenligne byggekostnader og driftskostnader for lavenergi- og passivhus. Finne ut hvilken hustype som er mest økonomisk over boligens levetid Prosessmål: Vi vil få større kunnskap om CO2-beregninger og bruken av disse i planlegging av reguleringsplaner 1.6 Prosjektbeskrivelse: Hva blir produktet? Nettbasert beregningsmodell for CO2-utslipp for eneboliger i sammenheng med energiklasser og beliggenhet, tilgjengelig for alle brukergrupper Begrensninger De begrensningene vi kan få er de som ligger i hva slags fakta og dokumentasjon vi har tilgjengelig. Prosjektet skal utarbeides i løp av en to-måneders periode Energiforbruk Produksjon av typer bolig CO2-regnskap for de forskjellige typene Grafisk fremstilling av kryssningspunkt (CO2) BRA skal være likt Økonomisk betraktning, hva koster det å bygge de forskjellige typene. Transport for bygging Mer transport for bygging av passivhus kontra lavenergihus ergo høyere CO2-utsipp, Når vi det lønne seg grafisk fremstilt (CO2) Avstand fra lager Volum byggemasser

7 Drift av typer bolig CO2-regnskap for drift av de forskjellige typene Økonomisk betrakting på hvor lang tid det tar å tjene inn byggekostnadene på passivhus kontra lavenergihus. Infrastruktur i byggets levetid Transport til å fra jobb, skole, butikk, osv.(avstand avgjørende) Prosentvis hvor mange som jobber hvor Kollektivtransport Energikilder Fjernvarme Er det opplagt fjernvarme i byggefeltet? Gevinst ved bruk av fjernvarme, hvor mye Co2 sparer man pr. Kwh Varmepumper Vedfyring Oljefyring Strøm 2.1 Utstyr og ressurser AutoCAD Tegneprogram for teknisk tegning, ofte brukt i byggsammenheng. Simien Dataprogram for utregning av energiforbruk og CO 2 -beregning TEK teknisk forskrift for bygg VTEK veiledning til teknisk forskrift for bygg SINTEF-Byggforsk forskningsorganisasjon for bygg preaksepterte løsninger og beregninger NS-3031:2007 Norsk Standard for beregning av bygningers energiytelse: Metode og data. Frontpage WEB-sideprogram Office Dokumentbehandling i Windows med spesiell bruk av MS Project

8 2.2 Adresseliste Simen Engebretsen(Gruppeleder): Mail: Alder 23 Tlf: Utdanning/ tidligere erfaring: - Fagbrev som forskalingssnekker - Spesiell studiekompetanse - Gruppeoppgave: - Møteinnkalling- dagsorden- og referatansvarlig - Ansvar for timelister Robart Madsen: Mail: Alder 34 Tlf: Utdanning/ tidligere erfaring: - Fagbrev som kobber og blikkenslager - Spesiell studiekompetanse - Gruppeoppgave: - Hovedansvar for beregninger Håvard Hansen: Mail: Alder 24 Tlf: Utdanning/ tidligere erfaring: - GK elektro - IKT driftsopperatør - Spesiell studiekompetanse - Bedriftsøkonomi ved BI - Gruppeoppgave: ebsideansvarlig

9 Christoffer Ramstad: Alder 23 Tlf: Utdanning/ tidligere erfaring: - Spesiell studiekompetanse Gruppeoppgave: - Ansvar for lingvistikk, kommunikasjon og elokvens Petter Ryen Hagestande: Mail: Alder 23 Tlf: Utdanning/ tidligere erfaring: - Spesiell studiekompetanse Gruppeoppgave: - Notasjonsansvarlig

10 2.3 Fremdriftsplan

11 2.4 Kvalitetssikring Prosjektleder: Simen Engebredsen er valgt til å være prosjektleder etter en utredning om kapasiteten i gruppen. Grunnet god oversikt og mest erfaring i byggebransjen blir han valgt som leder: Hans oppgaver: - Sikre at fremdriften i prosjektet følger fremdriftsplan. - Ha oversikt over arbeidsmengde og situasjonen i gruppa. - Innkalle til prosjektmøter. - Være ansvarlig for orden på arbeidsstedet Arbeidstider: Det skal jobbes hver dag fra mandag til fredag til så sant det ikke kolliderer med annet skolearbeid. Det vil bli holdt fremdriftsmøte hver mandag kl og oppsummeringsmøte hver fredag kl Utover dette vil det mulig bli gitt noe helgearbeid hvis dette blir nødvendig. 3 Konklusjon 4 Referanser 5 Vedlegg oversikt

12

Hovedprosjekt 2009. CO2-beregninger H09B04. av Simen Engebretsen, Petter Hagestande, Håvard Hansen, Robart Madsen og Christoffer Ramstad

Hovedprosjekt 2009. CO2-beregninger H09B04. av Simen Engebretsen, Petter Hagestande, Håvard Hansen, Robart Madsen og Christoffer Ramstad Hovedprosjekt 2009 H09B04 Copyright Petter Hagestande TM CO2-beregninger av Simen Engebretsen, Petter Hagestande, Håvard Hansen, Robart Madsen og Christoffer Ramstad Innholdsfortegnelse: 1. PROSJEKTDIREKTIV...

Detaljer

FORPROSJEKT GRUPPE H09B06

FORPROSJEKT GRUPPE H09B06 2009 FORPROSJEKT GRUPPE H09B06 Hesho Dolashy, Fredrik Storm Magnussen, Martin Olav Myrvang og Andreas Grepperud Høyskolen i Østfold 31.03.2009 I$nnholdsfortegnelse 1.0 Prosjektdirektiv... 3 1.1 Organisering...

Detaljer

Hovedprosjekt 2009. CO 2 -beregninger Energimerking eneboliger

Hovedprosjekt 2009. CO 2 -beregninger Energimerking eneboliger Hovedprosjekt 2009 CO 2 -beregninger Energimerking eneboliger Av H09B04: Simen Engebretsen, Petter Hagestande, Håvard Hansen, Robart Madsen og Christoffer Ramstad H09B04 DEMETRA SOLVO 2 Demetra Solvo DEMETRA

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Forprosjekt. Gruppe: H09B03. HIØ, Sarpsborg

Forprosjekt. Gruppe: H09B03. HIØ, Sarpsborg Forprosjekt HIØ, Sarpsborg 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Prosjektmål... 3 Effektmål... 3 Resultatmål... 4 1.3 Rammer... 4 2. OMFANG...

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Omfang i studiepoeng: 15 Fritt tilgjengelig etter: Fagområde: Hovedprosjekt Elkraft Tilgjengelig etter avtale x med samarbeidspartner

Omfang i studiepoeng: 15 Fritt tilgjengelig etter: Fagområde: Hovedprosjekt Elkraft Tilgjengelig etter avtale x med samarbeidspartner Avdeling for ingeniørfag PROSJEKTRAPPORT Prosjektkategori: Forprosjekt Omfang i studiepoeng: 15 Fritt tilgjengelig Fritt tilgjengelig etter: Fagområde: Hovedprosjekt Elkraft Tilgjengelig etter avtale x

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

HOVEDPROSJEKT. Forprosjektrapport. Montasje av massivtreelementer. Hentet fra http://www.moelvenmassivtre.no/public MASSIVTRE.

HOVEDPROSJEKT. Forprosjektrapport. Montasje av massivtreelementer. Hentet fra http://www.moelvenmassivtre.no/public MASSIVTRE. HOVEDPROSJEKT Forprosjektrapport Montasje av massivtreelementer. Hentet fra http://www.moelvenmassivtre.no/public MASSIVTRE Gruppe H09B11 Veronica Lier Helene Skjelin Jarle Gundersen Innholdsfortegnelse

Detaljer

Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i Sarpsborg

Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i Sarpsborg Prosjektdirektiv Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i Sarpsborg Hovedoppgave for Bent Rune Gydesen og Evan Majeed 26.02.2009 PROSJEKTDIREKTIV Prosjektnavn: Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post: post-ir@hiof.no www.hiof.no PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Hafslund Miljøenergi AS, avd. Bio-el Fredrikstad

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2010 for Hafslund Miljøenergi AS, avd. Bio-el Fredrikstad Hafslund Miljøenergi AS, avd. Bio-el Fredrikstad Statsminister Torpsv. 1A 1722 Sarpsborg Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. André Moen Libæk, Erik Sørlie, Vegar Tangen

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. André Moen Libæk, Erik Sørlie, Vegar Tangen Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 André Moen Libæk, Erik Sørlie, Vegar Tangen Innhold 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Prosjektmål... 3 1.2.1 Effektmål... 3 1.2.2 Resultatmål... 3 1.3 Rammer...

Detaljer

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne

Detaljer

Fremkommelighetsutvikling på RV 110, over Fredrikstadbrua. Planlagt startdato: Varighet: 71 dager, kl 14.00

Fremkommelighetsutvikling på RV 110, over Fredrikstadbrua. Planlagt startdato: Varighet: 71 dager, kl 14.00 Prosjektnavn: Prosjekttittel: Fredrikstadbrua Fremkommelighetsutvikling på RV 110, over Fredrikstadbrua Planlagt startdato: 26.03.2007 Varighet: 71 dager, 04.06.2007 kl 14.00 Oppdragsgiver: Oppdragstaker:

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Team Aureus PROSJEKTDIREKTIV. ~ Dimensjonering av pelehoder ~ H12B02

Team Aureus PROSJEKTDIREKTIV. ~ Dimensjonering av pelehoder ~ H12B02 Team Aureus PROSJEKTDIREKTIV ~ Dimensjonering av pelehoder ~ H12B02 Rev.dato: 20.04.2012 Innholdsfortegnelse A. Organisering... 3 B. Prosjektbeskrivelse... 3 Bakgrunn for prosjektet - Problembeskrivelse...

Detaljer

Praktisk prosjektarbeid. 5 studiepoeng og karakter

Praktisk prosjektarbeid. 5 studiepoeng og karakter Praktisk prosjektarbeid 5 studiepoeng og karakter Prosjektmål Gjennomføre et praktisk miljøprosjekt som en utredning Finne et område hvor teknologi kan være med å løse utfordringen Skrive en prosjektrapport

Detaljer

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole Bilde Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 4... 4... 4... 4 Prosjektbeskrivelse... 4 Klimagassberegningen... 4 Stasjonær energi... 5... 5... 5...

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Bacheloroppgave, E1009. Oppgradering av industrirobot. forprosjekt

Bacheloroppgave, E1009. Oppgradering av industrirobot. forprosjekt HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM Bacheloroppgave, E1009 Oppgradering av industrirobot forprosjekt HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan oppnå energibruk som beregnet hvorfor stemmer det sjelden? 27. mai 2014 Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Hvordan arbeider DNB med energi merke? Alle bygg registreres i en

Detaljer

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Slik møter vi utfordringen i Skanska Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe

Detaljer

Byggherren Fyrtårn for bransjen? (!)

Byggherren Fyrtårn for bransjen? (!) Byggherren Fyrtårn for bransjen? (!) Uværssamfunn Konferanse arrangert av Norsk Polarinstitutt og Husbanken Hammerfest 8.-9. mai 2007 Ralph Norberg Adm. direktør NBBL www.nbbl.no Fakta om Norske Boligbyggelag

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Trondheim Energi Fjernvarme AS

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Trondheim Energi Fjernvarme AS Trondheim Energi Fjernvarme AS 7005 TRONDHEIM Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Lokal overvannshåndtering / feilsøking av separatsystemet i området skogveien. A. Organisering. Marius Hustad Marius Brandtenborg

Lokal overvannshåndtering / feilsøking av separatsystemet i området skogveien. A. Organisering. Marius Hustad Marius Brandtenborg Prosjektnavn: Prosjekttittel: H12B05 Lokal overvannshåndtering / feilsøking av separatsystemet i området skogveien Planlagt startdato: 10/4-2012 Varighet: 9 uker Oppdragsgiver: Oppdragstaker: Sarpsborg

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

«ET KONKRET EKSEMPEL» BYGGEBØRSEN 2015

«ET KONKRET EKSEMPEL» BYGGEBØRSEN 2015 «ET KONKRET EKSEMPEL» BYGGEBØRSEN 2015 Kjell Petter Småge Daglig leder/energikultivator EvoTek sitt mål «Gamle» men gode referanser Energispareprisen 2011 Nytt hovedkontor for Sparebank1 SMN Byggherreombud:

Detaljer

Energieffektive løsninger Veggoppbygging

Energieffektive løsninger Veggoppbygging Energieffektive løsninger Veggoppbygging Sigurd Eide Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no Hvem er Sigurd Eide: Ansatt på Treteknisk Institutt, avdeling Bygg-og Marked Arbeidsområder: Trekonstruksjoner,

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

1. Sakens bakgrunn Vi viser til utslippsrapport innlevert 18. februar 2011 og senere korrespondanse.

1. Sakens bakgrunn Vi viser til utslippsrapport innlevert 18. februar 2011 og senere korrespondanse. GE Healthcare AS Avd. Lindesnes 4521 SPANGEREID Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Hydrogen som reduksjonsmiddel

Hydrogen som reduksjonsmiddel Hydrogen som reduksjonsmiddel Av: Simen Sandseter, Stine Skarstad Norevik, Jone Damås og Trygve Woldseth Strinda vgs, Sør-Trøndelag Problemstilling I denne oppgaven skal vi besvare hvordan smelteverket

Detaljer

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger

Detaljer

Forprosjekt. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM

Forprosjekt. HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjekt Oppgavens tittel: Strømsparebryter Project title: Powersaving switch Gruppedeltakere: Samir

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Olje i bakken et godt miljøtiltak?

Olje i bakken et godt miljøtiltak? Olje i bakken et godt miljøtiltak? NAEE høstseminar om petroleum i nordområdene 12. november 2009 Haakon Vennemo Problemstilling Er det et godt miljøtiltak å la norsk olje&gass ligge i bakken dersom togradersmålet

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Avantor AS Nydalen Energi AS Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Litt om Avantor Avantor ble stiftet t i 1971 Gjelsten & Røkke kjøpte Nydalen fra Elkem

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK

PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK 7.6.2011 www.reinertsen.no Pres foredragsholder KJETIL KRONBORG Siv.ing.

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

Dette bilaget inkluderes i Avtalen for kunder som har et høyere Servicenivå enn standard leveringsvilkår.

Dette bilaget inkluderes i Avtalen for kunder som har et høyere Servicenivå enn standard leveringsvilkår. SERVICE LEVEL AGREEMENT (SLA) INNHOLD 1. INNLEDNING 1 2. DEFINISJONER 2 3. KVALITETSKRAV TIL TJENESTEN 3 3.1 TILGJENGELIGHET 3 3.1.1 NÆRMERE OM UNNTATT TID 3 3.2 RESPONSTID 4 3.3 RAPPORTERING 4 3.4 KLASSIFISERING

Detaljer

Hegg skole. Miljøplan MILJØPLAN. Nye Hegg skole

Hegg skole. Miljøplan MILJØPLAN. Nye Hegg skole 28.11.2012 MILJØPLAN Nye Hegg skole 1 ORIENTERING 3 1.1 GENERELT 3 1.2 VISJON - MILJØAMBISJONER 3 2 MILJØSTYRING I PROSJEKTET 4 2.1 ORGANISERING OG ANSVAR 4 2.1 PROSEDYRER OG RUTINER 4 2.1.1 Oppdatering

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Glava AS, Produksjon Stjørdal

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Glava AS, Produksjon Stjørdal Glava AS Produksjon Stjørdal Havneveien 22 7500 Stjørdal Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Fortetting eller jordvern?

Fortetting eller jordvern? Fortetting eller jordvern? Bruk av ATP-modellen i et miljø- og samfunnsregnskap for å vurdere miljøaspekter ved fortetting på stasjonsnære jordbruksområder i forhold til å bevare områdene som dyrka mark

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; KLIFs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

til passivhus - et fremskritt?

til passivhus - et fremskritt? Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle

Detaljer

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Arkivsak: 10/2645-20 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Mira Joanna Peuru Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014 Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen Budskapsplattform våren 2014 Fart og presisjon til veivalg og realisering - der energiforsyning og forbruk møtes Vi bistår med veivalg og effektiv realisering

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

WORKSHOP. Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV. Kristiansand 05.03.2015. Tore Wigenstad, Skanska

WORKSHOP. Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV. Kristiansand 05.03.2015. Tore Wigenstad, Skanska WORKSHOP Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV Kristiansand 05.03.2015 Tore Wigenstad, Skanska Skanska Teknikk Klima, Energi og Bygningsfysikk Hvilke løsninger finnes for

Detaljer

Dette bilaget inkluderes i Avtalen for kunder som har et høyere Servicenivå enn standard leveringsvilkår.

Dette bilaget inkluderes i Avtalen for kunder som har et høyere Servicenivå enn standard leveringsvilkår. SERVICE LEVEL AGREEMENT (SLA) versjon 2.7, gyldig fra 2017-02-10 INNHOLD 1. INNLEDNING 1 2. DEFINISJONER 2 3. KVALITETSKRAV TIL TJENESTEN 3 3.1 TILGJENGELIGHET 3 3.1.1 NÆRMERE OM UNNTATT TID 3 3.2 RESPONSTID

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-D ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER NS 8407. Prosjektnavn Utvidelse av batterilab

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-D ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER NS 8407. Prosjektnavn Utvidelse av batterilab KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-D ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER NS 8407 Prosjektnavn Utvidelse av batterilab INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KVALITETSSIKRING... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Kvalitetsplan... 3 1.3 Kontrollplaner...

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap)

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap) PROSJEKTBESKRIVELSE Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon (BIM for landskap) Innhold Bakgrunn... 2 Hovedoppgave... 2 Omfang og krav til leveranse... 4 Fremdrift... 4 Økonomi...

Detaljer

EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3

EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 Presentasjon BJØRVIKA / OSU Miljø- og energihåndtering. Hvor står næringen? 1 11. mai 2010 av Paul E. Lødøen, Adm. direktør, Oslo S Utvikling AS (OSU) 1 EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 2 Bjørvika i fremtiden

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg

Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg Utfordringer og løsninger i byggeprosessen Foto: Byggeindustrien Utfordringer Byggeprosjekter skal planlegges, prosjekteres og gjennomføres på en slik måte at resultatet

Detaljer

Undersøkelse om norske bedrifters klimaarbeid

Undersøkelse om norske bedrifters klimaarbeid Undersøkelse om norske bedrifters klimaarbeid Zapera Receptor Norway AS På oppdrag fra Mandag Morgen i samarbeid med Miljøverndepartementet Bakgrunn og målgruppe For å kartlegge blant annet hvordan norsk

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Sakens bakgrunn. Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER. Vedtak om tildeling av klimakvoter til Lyse Gass AS

Sakens bakgrunn. Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER. Vedtak om tildeling av klimakvoter til Lyse Gass AS Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett:

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune har en visjon om å være en by der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Kommunen har fokus på miljøvennlige

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post: post-ir@hiof.no www.hiof.no PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for. Oslo kommune Energigjenvinningsetaten

Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for. Oslo kommune Energigjenvinningsetaten Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 11 andre ledd. Tillatelsen er gitt på grunnlag

Detaljer

KONTRAKT FOR BISTAND TIL ADGANGSKONTROLL I OSLO TINGRETT I FORBINDELSE MED AVVIKLING AV SAKEN ETTER HENDELSENE 22.07.11.

KONTRAKT FOR BISTAND TIL ADGANGSKONTROLL I OSLO TINGRETT I FORBINDELSE MED AVVIKLING AV SAKEN ETTER HENDELSENE 22.07.11. KONTRAKT FOR BISTAND TIL ADGANGSKONTROLL I OSLO TINGRETT I FORBINDELSE MED AVVIKLING AV SAKEN ETTER HENDELSENE 22.07.11. Kontraktsreferanse: Kontraktsområde: [Sett inn korrekt kontraltsnr./-referanse]

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del III Handlingsrommet lovverk og retningslinjer Eivind Selvig, Civitas Lover og forskrifter Energilovgivning Energiloven - Lov om produksjon, omforming,

Detaljer

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer