Pumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet"

Transkript

1 Pumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet Åsa Maria Espmark, Kjell Midling (Nofima), Odd-ørre Humborstad (HI)

2 Pumping og håndtering av laks Resultater og betraktninger er tatt fra følgende prosjekter: 1. FHF prosjekt: Pumping av torsk og laks: faktorer som påvirker velferd og kvalitet ( ) Finne sammenhenger mellom pumpeparametre og trenging, og fysiologisk respons (stress), atferd og inntredelse til rigor mortis 2. FHF prosjekt: Pumping og håndtering av smolt ( ) Hovermål for prosjektet er å redusere skader og øke velferd hos smolt som blir pumpet og håndtert samt å forhindre at det oppstår senskader som følge av røff behandling tidligere i livet

3 Disposisjon 1. Pumping og trenging av slaktefisk Kommersielle forsøk Kontrollerte forsøk for å isolere enkeltfaktorer 2. Effekt av vakuum 3. Pumping og håndtering av smolt 4. Protokoller

4 Kommersiell pumping (vakuum) og trenging av slaktefisk Prøvetaking av fisk: Ventemerd trengestart Ventemerd midt i trenging Ventemerd trengeslutt Etter trenging og pumping Fra brønnbåt ved avlossing 24 timer etter avlossing fra brønnbåt (restituering)

5 mmol/i mmol/l 6,00 5,00 a a Glukose c ac Espmark, 2004: 6 mmol/l trenging Håndtering 4,00 d 3,00 2,00 1,00 0,00 Ventemerd trengingstart Ventemerd trenging Etter pumping og trenging Ventemerd trengingslutt Fra brønnbåt ved avlossing Fisk restituert 24 h i ventemerd Iversen et al., 2005: 9 mmol/l transport av laks 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 ac b a Laktat c b 400 kg/m 3 b Iversen et al., 2005: 9 mmol/l transport av laks Espmark, 2004: 6,3 mmol/l trenging 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Ventemerd trengingstart Ventemerd trenging Etter pumping og trenging Ventemerd trengingslutt Fra brønnbåt ved avlossing Fisk restituert 24 h i ventemerd

6 ph blod 7,60 7,50 b b c 7,40 7,30 7,20 7,10 a a a Merkin et al., 2010: 7,37 pumping + trenging (ørret) Mejdell et al., 2009: 7,2 - pumping 7,00 6,90 6,80 Ventemerd trengingstart Ventemerd trenging Etter pumping og trenging ph muskel Ventemerd trengingslutt Fra brønnbåt ved avlossing Fisk restituert 24 h i ventemerd Misimi et al., 2008: 6,7 - håndtering Erikson et al., 2006: 6,4 - trenging 7,60 a a 7,40 7,20 7,00 b c bc ab 200 kg/m 3 6,80 6,60 6,40 Ventemerd trengingstart Ventemerd trenging Etter pumping og trenging Ventemerd trengingslutt Fra brønnbåt ved avlossing Fisk restituert 24 h i ventemerd Erikson et al., 2006; Veiseth et al., 2006: 6,8 - trenging 400 kg/m 3 + Mejdell et al 2009: 6,6 - pumping

7 ph muskel 7,40 7,20 7,00 6,80 6,60 Ventemerd trengingstart Ventemerd trenging 400 kg/m 3 6,40 6,20 6,00 5,80 5,60 5,40 0,00 1,50 2,50 3,50 6,50 7,50 9,00 11,00 15,50 16,50 Timer etter avliving 18,00 21,50 22,50 24,00 39,00 40,00 41,50 Etter pumping trenging Ventemerd trengingslutt Fra brønnbåt ved avlossing

8 grader Rigor forløp Eks Sigholt et al., 1997 håndtering av laks, Merkin et al., 2010 pumping av ørret Espmark 2004 trenging av laks erg et al., 1997 pumping av laks 400 kg/m 3 Slik det ser ut nå: Espmark 2004 og dette forsøket viser klar sammenheng mellom pumping og tidlig rigorinntredelse, men for fisken sin velferd ser trenging ut til å spille større rolle Tidlig rigor er i større grad et kvalitetsspørsmål 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 7,00 8,00 9,50 15,00 Timer etter avliving 16,00 17,50 21,00 22,00 23,50 24,50 39,50 40,50 42,00 Ventemerd trengingstart Ventemerd trenging Etter pumping og trenging Ventemerd trengingslutt Fra brønnbåt ved avlossing

9 Kontrollert manipulering med eksisterende pumpepraksis Kontrollert forsøk ved Nofima forsøksstasjon (Averøy, Møre og Romsdal) Pumpehøyde Gjentatt pumping (akkumulert stress) Pumping av en og en fisk Kontrollene ikke pumpet direkte håvet fra merd

10 Vanntemperatur ca 7 o C (November 2010) Manipulere med eksisterende pumpepraksis (pumpehøyde) Averøy november laktat F = 10,2 p = 0,0002 ph muskel F = 5,84 p = 0, A 7,4 7,3 7,2 7,1 7 6,9 6,8 A 0 Kontroll Pumping flo Pumping fjæra 6,7 Kontroll Pumping flo Pumping fjæra 7,5 7,45 7,4 7,35 7,3 7,25 7,2 7,15 7,1 7,05 A ph blod F = 10,86 p = 0,0001 Kontroll Pumping flo Pumping fjæra Flo = 3,64 meter Fjære = 5,24 meter

11 Grader 0 1,5 2,5 3 4,5 5 5,5 7 7,5 8, , , , , , , Manipulere med eksisterende pumpepraksis (pumpehøyde) Averøy november ph muskel 7,6 7,4 7,2 7 6,8 6,6 6,4 6,2 6 pumping flo kontroll pumping fjære 5,8 5,6 5,4 Tid (timer) etter avliving Rigor mortis pumping flo kontroll pumping fjære ,5 2,5 3 4,5 5 5,5 7 7,5 8, , , ,5 Tid (timer) etter avliving 19 19, , ,

12 mg/dl mmol/l Vanntemperatur ca 3,5 o C (mars 2011) Manipulere med eksisterende pumpepraksis (gjentatt pumping) Averøy mars 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 A laktat F = 221,73; p < 0,001 C 8 7,8 7,6 7,4 7,2 7 6,8 A A ph blod: F = 33,31; p < 0,0001 ph muskel: F = 17,42; p < 0,0001 ph blod ph muskel 0 Kontroll 3 x pumping 6 x pumping 6,6 Kontroll 3 x pumping 6 x pumping Glukose F = 1,4; p = 0,25 160,00 A 140,00 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 0,00 kontroll 3 x pumping 6 x pumping

13 mmol/l mmhg mmol/l Manipulere med eksisterende pumpepraksis (gjentatt pumping) Averøy mars po2 F = 9,7; p = 0,0002 Na F = 3,4; p = 0,04 200,00 180,00 160,00 A 164,00 162,00 A A 140,00 120,00 100,00 80,00 160,00 158,00 156,00 60,00 40,00 20,00 154,00 152,00 0,00 kontroll 3 x pumping 6 x pumping 150,00 kontroll 3 x pumping 6 x pumping K F = 16,5; p < 0,0001 7,00 6,00 5,00 4,00 A Klar effekt av pumping 3,00 2,00 1,00 0,00 kontroll 3 x pumping 6 x pumping

14 Protokoll grenseverdier for god/dårlig velferd under slakteprosessen Pumping av fisk til brønnbåt 1 Transport med brønnbåt 2 Litteraturverdier Dose-respons forsøk Egne resultater Oppdrettsmerd Pumping av fisk til ventemerd 3 Pumping til slakteri 6 Ventemerd trenging 5 Ventemerd restitusjon 4

15 Effekt av vakuum Laks eksponert for vakuum og trykk Observasjoner av blod i vakuumtanken og skadet fisk For å undersøke hvilke under- (vakuum) og overtrykk laks blir utsatt for gjennom en pumpesekvens ble det montert trykkmålere inne i død laks. I tillegg for å kunne si noe om støt eller slag ble det samtidig montert inn akselerometer

16 Laks eksponert for vakuum og trykk - trykkprofil 5 pumpesekvenser Ca 20 sek i vakuum Oppholdetid i tank ca 20 sek Trykkside til slakteri ca 120 sek Hver pumpesekvens underkant av 3 minutter Maks vakuum 0,3 0,4 bar Trykk 1,7 1,9 bar Rød: trykkmåler lå: akselerometer Vakuum Trykkes ut fra tank

17 Laks eksponert for vakuum med bedøvelse Undersøke effekt av ulike doser (intensitet x varighet) Fisk bedøvd (n=10 per dose) og utsatt for : 0,3 bar i ½ og 1 minutt = worst cases 0,5 bar i ½ og 1 minutt = medium/normal 0,7 bar i ½ og 1 minutt = lav 1 bar i 1 minutt = kontroll håndtering (bedøvd i sylinder) Ingen behandling = referanse

18 Laks eksponert for vakuum med bedøvelse edøvd fisk ehandling Atferd etter oppvåking Dødelighet akutt og etter 6 uker Observerte skader gjelle, finne, skinn 0,3 bar i 1 minutt Normal 0 Ingen 0,5 bar i 1 minutt Normal 0 Ingen 0,7 bar i 1 minutt Normal 0 Ingen 1,0 bar i 1 minutt Normal 0 Ingen Vakuum i seg selv skader ikke laks, og kan ikke forklare blod og skader observert i under pumping

19 Laks eksponert for vakuum uten bedøvelse ehandlinger: Ingen behandling = referanse (N=10) gjelder ikke atferdsregistreringer ettersom disse fiskene ikke ble satt i vakuumtanken, men tatt direkte fra oppbevaringstanken Kontroll: fisk ned i vakuumtank uten vakuum (N=10) 0,3 bar i 1 minutt (N=10) 0,5 bar i 1 minutt (N=10) 0,7 bar i 1minutt (N=10)

20 Laks eksponert for vakuum uten bedøvelse Fysiologi 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Laktat (mmol/l) A Ref Kontroll 0,3 0,5 0, PO2 (kpa) A Ref Kontroll 0,3 0,5 0, Hb (g/l) A A A A Ref Kontroll 0,3 0,5 0, Hct (%) A A A A Ref Kontroll 0,3 0,5 0,7

21 Laks eksponert for vakuum uten bedøvelse Makroskopi Ingen makroskpoiske skader 0 blødninger 0 skader på indre organer 0 skader på gjelle, øye 0 blødninger

22 Laks eksponert for vakuum uten bedøvelse Atferd Slipper luft (%) kontroll 0,7 0,5 0,3 Tid (sek) brukt til svømming Ventillasjonsfrekvens per minutt Kontrol A Kontroll A 0,7 0,7 O,5 C O,5 O, min -[ lower quartile - median - upper quartile ]- max C O, min -[ lower quartile - median - upper quartile ]- max

23 Effekt av vakuum Vakuum i seg selv forårsaker ikke skader på pumpet fisk Hypotesen er at økt aktivitet forårsaket av vakuum gjør at fisken kolliderer med pumpeinstallasjoner og hverandre og skader seg Veien videre: Jobbe mer med akselerasjon og deakselerasjon (utvikle velegnede tagger) Se nærmere på utstyr med skarpe kanter og innretninger som kan skade fisken I regi av FHF skal vi ha en work-shop med pumpeprodusenter og oppdrettere der vi skal prøve å komme fram til problemstillinger rundt vakuumpumping som vi bør jobbe videre med

24 Oppsummering Mange har kommet langt med å innføre skånsom pumping. Ventemerd kan være en begrensede faktor Pumping utøløser stressresponser sammenliknet med ikkepumping. Pumping forkorter også inntredelse av rigor mortis Pumping vakuum i seg selv skader ikke fisken. Vakuum øker svømmeaktiviteten, fiskene slipper luft og er synlig stresset uten at dette ga seg utslag i de fysiologiske testene vi gjorde De skader man av og til observerer kan komme fra at vakuum skaper uro og at fisken grunnet økt aktivitet kolliderer mer med vegger og annen fisk

25 Pumping og håndtering av smolt akgrunn Videreføring av FHF prosjektet pumping av torsk og laks faktorer som påvirker velferd og kvalitet Smolt er ekstra utsatt Langtidseffekter fisk pumpes og håndteres gjentatte ganger (transport, sortering, vaksinering, telling) De skal leve en god stund etter håndtering De skal prestere i sjø Vi vet fra tidligere forsøk at prestasjon i sjø avhenger av behandling i ferskvannsfasen (eks ernæring og hyperoksi) åde tall fra Fiskeridirektoratet og en nylig utgitt rapport fra Mattilsynet ( Regionalt tilsynsprosjekt Prosjekt overlevelse fisk ) skisserer et svinn på 25% (differanse startfôring til slakt) Årsaker til svinn (referanse: Mattilsynet 2011) Dødelighet (uspesifisert årsak) knyttet til smolt eller settefiskanlegg (38%) Dødelighet (uspesifisert årsak) knyttet til forhold på lokaliteten eller håndtering (37,5%) Smitte i sjø (23,5%)

26 Problemstilling Kan lite skånsom pumping og håndtering av smolt forårsake økt tap av fisk og/eller skader etter sjøutsett? Er smolt mer eller mindre utsatt for pumpeog håndteringsskader sammenliknet med slaktefisk? Hvilke konsekvenser har pumping og håndtering på fisken både på kort og lang sikt? Er det mulig å håndtere smolten annerledes enn hva som gjøres i dag for å øke velferd, overlevelse og kvalitet uten å redusere individuell vekst?

27 Forskningsaktiviteter Generelt stor grad av forsøk gjennomført under kontrollerte og standardiserte forhold 1. Sammenheng mellom håndtering og skjelltap Mye håndtering og herjing med fisken gjør at den mister skjell. Dette gir grobunn for infeksjoner Mest sårbar rett før sjøsetting a) Måle festegrad av skjell kontrollert forsøk der vi måler kraften som skal til for at skjell løsner b) Kontrollert forsøk der vi kvantifiserer mengden skjelltap etter røff behandling

28 Forts. Forskningsaktiviteter 2. Gjennomføre kontrollerte forsøk med effekter av trenging av smolt. I prosjektet pumping av torsk og laks: faktorer som påvirker velferd og kvalitet gjennomførte vi et dose/respons forsøk der vi økte tetthet ved å senke ned vann og oppnådde en tetthet på 400 kg/m 3 (I tillegg hadde vi tetthet på 200 kg/m 3 ) fisk ca 1000 g; ikke behov for gjentak a) Restitusjon Hvor lang tid tar det før fisken tar seg igjen etter en stresspåvirkning (hvor lenge er den stresset)? Nivåene av stressvariable endrer seg over tid b) Trengetid Hvilken innvirkning har ulik trengetid på stressnivået? c) Kommersielle forsøk Ta prøver under hele pumpe- og trenge prosesser

29 Fors. Forskningsaktiviteter 3. Korttidseffekter av isolerte pumpe- og håndteringsfaktorer Isolere faktorer under kontrollerte forhold for å få en bedre oversikt over hvor skoen trykker. Eks pumpehastighet: hva er optimal pumpehastighet (for å forhindre skader og stress)? Manipulere med rørdimensjon og bar Eks utforming av pumpen: skader som fisken påføres ved bend og ventiler utfordringen øker med fiskestørrelse Eks pumpesystem: Kan bli aktuelt å teste ulike aktuelle pumpesystemer

30 Fors. Forskningsaktiviteter 4. Korttidseffekter av gjentatt pumping og trenging Dvs korttidseffekter av akkumulert stress a) Kontrollerte forsøk der fisken trenges og pumpes flere ganger b) Kommersielt: ta prøver ved ulike stadier i flytteprosessen (etter trenging, etter pumping, etter trenging og pumping)

31 Fors. Forskningsaktiviteter 5. Langtidseffekter av eksponering for enkeltfaktorer og gjentatt pumping og trenging Upubliserte data fra Nofima med temperatureksponering av smålaks i tillegg til eksisterende litteratur viser at stresspåvirkning i ferskvannsfasen kan få negative følger for fisken også etter utsett i sjø. Sjøsetting er en stressende handling i seg selv og en utsatt fase for fisk som ikke er i god kondisjon. I dette prosjektet er det ønskelig å se på langtidseffekter av gjentatt pumping og håndtering. Fisken vil bli fulgt ca 3 måneder etter utsett i sjø.

32 Fors. Forskningsaktiviteter 5. Langtidseffekter av eksponering for enkeltfaktorer og gjentatt pumping og trenging Gjentak Uttak etter k ort tid Uttak 3 mnd etter sjøutsett Eks 1 gang Uttak 20 fisk 50 fisk går videre ehandling over uker Uttak 20 fisk 50 fisk år videre ehandling over måneder Uttak 20 fisk 50 fisk går videre Utfordring: Hvordan få effekt? Dette må gjøres kontrollert for å vite hva som forårsaker effekt, samtidig skal det være realistisk

33 Utforming av protokoll med grenseverdier for pumping og håndtering av smolt Oppbygging: 1. Litteraturverdier Ulike arter Ulike stressfaktorer Ulike stressvariable 2. Dose/respons-kurve (denne har vi) Ulike stressfaktorer Ulike stressvariable 3. Nye forsøk med relaterte stressfaktorer sammenliknes med litteraturverdiene og doserespons verdiene

34 Kartlegging av problemet med pumping og håndtering i næringen Sende ut spørreskjema der næringen får uttrykke hva de mener er årsakene til svinn, skader og redusert velferd Er det mulig å få tilgang til data fra spørreundersøkelsene i Mattilsynets Prosjekt overlevelse fisk? Nei, dette er destruert pga lovnad om anonymitet Rapportere resultat fra besøk/intervju FoU behov Utfordringer Aktivitet skal vare hele 2012, resultat må sees som et supplement til det vi gjør ellers i prosjektet

35 Oppsummering Smoltprosjektet gir ikke fullstendig svar på hvorfor Norge opplever 25% svinn i sjøfasen, men vi får noen svar på om pumping og håndtering påvirker dette Sammenligning av pumping og håndtering av slakteferdig laks og smolt: Pumpeskader sannsynligvis mer hyppig hos slaktefisk pga størrelse på fisk Men smolt er mer utsatt for senskader Ulik trengepraksis: i følge næringen er det trengetiden som er den største utfordringen for smolt Hos slakteferdig laks har pumpepraksis jevnt over blitt mye bedre med årene: I dag er det trenging som ofte medfører mer stress for fisken enn pumping Pumping avkorter tiden til inntredelse av rigor Vakuumpumping vakuum alene skader ikke fisken, denne problemstillingen er ikke ferdigbehandlet

36 Takk for oppmerksomheten!

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Pumpeprosjekter fra FHF 1. «Pumping av levende og sløyd fisk» (Forprosjekt #900012) Åsa Maria Espmark, Kjell

Detaljer

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn I følge tall fra Fiskeridirektoratet går 15-20% av den sjøsatte smolten tapt, før den når slakteferdig størrelse

Detaljer

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Kjell Midling, Åsa Espmark, Torbjørn Tobiassen, Leif Akse, Tor Evensen Nofima

Detaljer

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn kan være multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk blir eksponert ovenfor i

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Håndtering av smolt Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Om prosjektet «Pumping og håndtering av smolt» Pumping og håndtering av smolt (FHF #900660) 2011-2014 Prosjektgruppe: Åsa Maria Espmark (prosjektleder),

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor?

Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor? Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor? Kjell Midling, Nofima Marin 22.10.2009 test 1 Viktigste konklusjon fra sist God velferd

Detaljer

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Effekt av sedasjon av smolt (SMOLTSED) FHF prosjekt #901123 (2015 2017) Prosjektgruppe Åsa Maria

Detaljer

Trenging og pumping av levende og sløyd fisk. Åsa Maria Espmark Nofima Marin

Trenging og pumping av levende og sløyd fisk. Åsa Maria Espmark Nofima Marin Trenging og pumping av levende og sløyd fisk Åsa Maria Espmark Nofima Marin Disposisjon Bakgrunn Forprosjekt rapport Hovedprosjekt søknad Gode forslag??? Bakgrunn Stress og dårlig velferd fører til redusert

Detaljer

Pumping av torsk og laks, faktorer som påvirker velferd og kvalitet

Pumping av torsk og laks, faktorer som påvirker velferd og kvalitet Rapport 6/2012 Utgitt mai 2012 Pumping av torsk og laks, faktorer som påvirker velferd og kvalitet Åsa Maria Espmark, Odd-Børre Humborstad og Kjell Ø. Midling Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt

Detaljer

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting. Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting. Både og -- mer sannsynlig enn enten eller Kjell Midling, Nofima Marin 18. Juni 2009 Levende i brønnbåt en saga blott?-

Detaljer

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks Ulf Erikson, Hanne Digre, Guro Tveit, Marte Schei og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og

Detaljer

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER? TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER? Tom Ståle Nordtvedt Seniorforsker SINTEF Ocean Agenda Bakgrunn, FHF prosjekt TEKslakt 1 og 2 Ventemerd Sjøbasert (Kråkøy Slakteri) Ventemerd Landbasert

Detaljer

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet

Detaljer

Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting

Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting Møte Tromsø 18.09.2012 Arr. Nofima og FHF Cecilie M. Mejdell Dyrevelferd ved slakting Verd å prioritere? Slakteprosessen er en kort del av totalt

Detaljer

Pumping og håndtering av smolt

Pumping og håndtering av smolt Rapport 6/2015 Utgitt februar 2015 Pumping og håndtering av smolt Åsa Maria Espmark, Jelena Kolarevic, Øyvind Aas-Hansen og Jonatan Nilsson Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning

Detaljer

Fangst og levendelagring av hyse

Fangst og levendelagring av hyse Fangst og levendelagring av hyse -En nervøs og delikat art med stort potensial for verdiøkning - En art som krever ny forskningsbasert kunnskap i tillegg til skånsom behandling -Nye strategier redskap

Detaljer

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging 14/10 2015 FHF Havbrukssamling Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging Eirik Svendsen, Leif Magne Sunde, Martin Føre, Kevin Frank, Ulf Erikson Kontakt: eirik.svendsen@sintef.no Tlf:

Detaljer

Avlíving av laksi ávirkan á góðskuna

Avlíving av laksi ávirkan á góðskuna Slakting på merdkanten teknikk og etikk Nye slaktekonsepter: effekter på.men ikke slik produktkvalitet det var før Avlíving av laksi ávirkan á góðskuna Kjell Midling, Nofima Marine AS - Norge Kvalitet:

Detaljer

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Lukket ventemerd: Regelverk, ny teknologi, vannkvalitet, fiskevelferd og stress Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk Regelverk og (lukket) ventemerd

Detaljer

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål Av Stein H. Olsen Medvirkende: Kjell Midling, Tor Evensen, Ragnhilds Svalheim, Thorbjørn Tobiassen, Karsten Heia, Heidi Nilsen, Øyvind Aas-Hansen,

Detaljer

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Prosjekt 901036 Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Sigurd Hytterød Tor Atle Mo Haakon Hansen Saima N Mohammad Trygve Poppe Linda Andersen Hensikt og målsetning Prosjektet

Detaljer

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, (FHF) lyser

Detaljer

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» Dødelighet i norsk lakseoppdrett Fiskehelserapporten Veterinærinstituttet 2010:

Detaljer

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Bergen, 27.-28.8.2013: FHF samling økt overlevelse i sjøfasen Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Forskningsleder Leif Magne Sunde, Kristian Henriksen, Hanne

Detaljer

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk

Detaljer

Fiskevelferd og slakteprosessen

Fiskevelferd og slakteprosessen Fiskevelferd og slakteprosessen Matfestivalen 22.08.2012 v/ Grunde Heggland Agenda Fiskevelferd - slakteprosessen Nedbrytning av fiskemuskulaturen Stressfaktorer ved slakting Kvalitetsforringelse Målsetting

Detaljer

Primære Responser kortisol

Primære Responser kortisol Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Sekundære Responser Fysiske stressorer Stress Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske

Detaljer

Beste praksis, hva er det?

Beste praksis, hva er det? Beste praksis, hva er det? Anders Bjørkli Kundekonsulent Settefisk Region Midt Kæm e æ? 2 Team settefisk Siri Tømmerås Marita Sirevaag Johan Rennemo Pål-Arve Dypaune Anders Bjørkli Kathrine Ryvold Bakkemo

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

www.hibo.no Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

www.hibo.no Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Biologisk Forskningsgruppe Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Stress i lakseproduksjonen. Årsaker, konsekvenser og mulige løsninger Martin Iversen Seniorforsker

Detaljer

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri Nofima & FHF 18. sept 2012 - Tromsø Inger Fyllingen Seniorrådgiver Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen, Hovedkontoret Hva jeg ønsker å formidle

Detaljer

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019 Hold av levendefisk om bord fram til slakting FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019 1 God overlevelse under korttids levendelagring om bord Prosjekt med fokus

Detaljer

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein Rensvel FHF-prosjekt nr. 901136 Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein Velferd hos rensefisk operative velferdsindikatorer (2015 2018) Nofima UiB UiN Åsa Maria

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS Harald Takle Seniorforsker, Nofima 1 Målet for foredraget: Motivere dere for videreføring av optimaliseringsarbeid i settefiskproduksjon

Detaljer

Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?

Premisser for merdteknologi lytter vi til brukerens krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter? Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter? Ole Folkedal, Malthe Hvas, David Solstorm, Frida Solstorm, Mette Remen, Frode

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015 Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015 FHF Havbrukssamling, Scandic Gardermoen 14. oktober Thomas Larsson, Magnus Åsli og Turid Mørkøre Andel fileter med flekker

Detaljer

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!

Detaljer

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk Krav fra markedet? Det er ikke bra at dere bruker lys 24 timer i døgnet fisken får ikke sove! Kan dere dokumentere at leppefisken har det bra?

Detaljer

Mucosal Mapping. Prosjekteier: Steinsvik Group. Distribusjon: begrenset. Status: Konfidensiell

Mucosal Mapping. Prosjekteier: Steinsvik Group. Distribusjon: begrenset. Status: Konfidensiell Mucosal Mapping Prosjekteier: Steinsvik Group Distribusjon: begrenset Status: Konfidensiell Prosjekt: Hvordan Thermolicer påvirker slimlaget hos laks Utarbeidet av: Prof. Karin Pittman, Dr Grigory Merkin

Detaljer

Forlengelse av prerigortid for laks ved superkjøling

Forlengelse av prerigortid for laks ved superkjøling - Åpen Rapport Forlengelse av prerigortid for laks ved superkjøling Forfatter(e) Tom Ståle Nordtvedt, SINTEF Fiskeri og Havbruk AS Torbjørn Tobiassen, Nofima Bjørn Tore Rotabakk, Nofima SINTEF Fiskeri

Detaljer

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal TEKMAR 2012 Automatisert lakseoppdrett løsninger for økt

Detaljer

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Krav til dokumentasjon Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Dokumentasjon i forhold til dyrevern Kravet ligger på oppdretter som bruker utstyret/metoden. Hjemlet i driftsforskriften Per

Detaljer

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling Rapport Effekt av sedasjon med Aqui-S under Forsøkskode SA-207-0 Gjennomført ved Letsea AS - mai 207 Foto: www.letsea.no SCAN AQUA AS Postboks 233, 25 Årnes. Telefon: 63 90 89 90 E-MAIL postmaster@scanaqua.com

Detaljer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Fysiske stressorer Stress Sekundære Responser Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske

Detaljer

Ørret og laks ikke ett fett?

Ørret og laks ikke ett fett? Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET

Detaljer

Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3)

Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3) Nor-Fishing 15.august 2012 Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3) SINTEF Fiskeri og havbruk Eduardo Grimaldo, Manu Sistaga, Marte Schei og Hanne Digre 1 Fokus på følgende aktiviteter under toktet Hovedmål

Detaljer

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet. PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning Aud Skrudland. Mattilsynet. Det store bildet er urovekkende i Midt Norge Resistens Sykdommer Velferd Svinn De store selskap sine rapporter 4.kvartal. 2016. Kyst.no

Detaljer

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM Stress og sedasjon ved avlusning med IMM Ikke-Medikamentelle Metoder Lars Speilberg Scanvacc AS Sedasjon beroligende effekt lave doser av et anestesimiddel Normaltilstand Sedasjon Full bedøvelse bevissthet

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 5 Formål Å kjenne status i anlegget mht. forekomst av lakselus fordelt på stadiene fastsittende lus, bevegelige lus og voksne

Detaljer

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler

Detaljer

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Frisk Fisk 2013 Bergen 6.2.2013 1 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet

Detaljer

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Håndtering av ILA i avlssammenheng ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.

Detaljer

Oppsummering Workshop 15 Nov 2016 DATO

Oppsummering Workshop 15 Nov 2016 DATO Notat Oppsummering Workshop 15 Nov 2016 SINTEF Fiskeri og Havbruk AS Postadresse: Postboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Telefaks: 93270701 fish@sintef.no www.sintef.no/fisk Foretaksregister: NO 980 478

Detaljer

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

Kan vi få forsvinnende lite svinn? Kan vi få forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø. TALFS Aud Skrudland og Hogne Bleie Innhold Bakgrunn og formål Pilotprosjektet i Midt-Norge 2009G Nasjonalt prosjekt, prosjektbeskrivelse

Detaljer

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid

Detaljer

Lusa blir ikke resistent mot rensefisk eller? glimt fra pågående forskning. Kjell Maroni - FHF

Lusa blir ikke resistent mot rensefisk eller? glimt fra pågående forskning. Kjell Maroni - FHF Lusa blir ikke resistent mot rensefisk eller? glimt fra pågående forskning Kjell Maroni - FHF 15. februar 2016 Finnsnes Overskrift Historiskmedikamentell behandling Den nye verktøykassa Medika menter

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Petternes H17 Den første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Petternes i Snefjorden i Måsøy

Detaljer

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet

Detaljer

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks Thomas Torgersen, Frode Oppedal og Rolf Erik Olsen Havforskningsinstituttet NFR-prosjekt TOPILOUSE Avlusing Sulting

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt NRS Triploid-Prosjekt 214-218 Delrapport 2 triploidprosjekt Næringsbukta V17 Dette er andre delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Næringsbukta i Dønnesfjorden

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk Lakselusbekjempelse: Tekniske og driftsmessige bidrag for å oppfylle lakselusforskrift og akvakulturdriftsforskrift Anno 1973 Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa

Detaljer

Flatsetsund lusespyler

Flatsetsund lusespyler Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

Medikamentfri lusekontroll. Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble

Medikamentfri lusekontroll. Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble Medikamentfri lusekontroll Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble Lus hva er utfordringen? Stikkord Lus fortsatt utfordring nr. 1 i lakseoppdrett

Detaljer

Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann. Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012

Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann. Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012 Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2012 Ulf Erikson, Trond W. Rosten, Carolyn Rosten*, Torkjel Bruheim**

Detaljer

Bedøvelse av laksefisk Status og erfaringer

Bedøvelse av laksefisk Status og erfaringer Bedøvelse av laksefisk Status og erfaringer Torbjørn Tobiassen Hilde Herland, Morten Heide, Geir Sogn- Grundvåg, Jens Østli, Kjell Midling, Ulf Erikson og Hanne Digre Finansiering og styringsgruppe FHF

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.

Detaljer

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta Seniorforsker Ingrid Lein Nofima Rensefisk Biologisk metode mot lakselus «Snill mot laksen» Lusekonferansen 2019, Trondheim Drømmescenario: Nok

Detaljer

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET

MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET - en betydelig utfordring for næringen Turid Mørkøre, Nofima & Erling Olav Koppang, NVH 1 PROSJEKTET Forskningspartnere Finansiering/ veiledning 2012-2015 Industri/ prosjektbidrag

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS Nordnorsk Fiskehelsesamling 24.08.16 Borghild Hillestad INNHOLD Bakgrunnen for at vi avler for økt ILA-resistens Effekten av familiebasert avl

Detaljer

Bedøvelse av fisk Effekt på velferd og kvalitet. Av Bjørn Roth, Nofima A/S

Bedøvelse av fisk Effekt på velferd og kvalitet. Av Bjørn Roth, Nofima A/S Bedøvelse av fisk Effekt på velferd og kvalitet Av Bjørn Roth, Nofima A/S Bedøvelse med Strøm Resultater SKADER Skader Fysiske parametere Feltstyrke Eksponeringstid Frekvens Pulstype AC pdc DC AC+DC Biologiske

Detaljer

Horizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg?

Horizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg? Horizon Optimizer Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg? Agenda Hvem er vi? Hva er utfordringen? Hva er løsningen Noen praktiske eksempler Vår Visjon Infront-X AS skal bidra til å gjøre våre

Detaljer

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Trine Ytrestøyl, Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Mari Solheim, Elise Hjelle,Turid Mørkøre, Per Brunsvik,

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen Havforskningsinstituttet AKVAgroup Sandstad, 29.01.15 ind Korsøen Bakgrunn 2005-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for god vekst

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet. Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder for Mattilsynet og FHF Innhold: Bakgrunn

Detaljer

Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet

Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet Noen eksempler på bruk Ulf Erikson (Sintef Fiskeri og havbruk) Gudmund Bye og Kurt Oppedal (Marine Harvest) SINTEF Fiskeri

Detaljer

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg? Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg? 24. OKTOBER 2018, SUNNDALSØRA Jelena Kolarevic, Forsker, Nofima Chris Noble, Seniorforsker, Nofima FISHWELL HÅNDBOK Arts - og livsstadiums

Detaljer

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket

Detaljer

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Mona Dverdal Jansen FHF seminar 28 august 2013 Bakgrunn Pankreassykdom (PD) er en listeført, meldepliktig, smittsom fiskesykdom Frem til

Detaljer

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019 TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019 1 R I C H A R D T O R R I S S E N M A R I N B I O T E K N O L O G Jobbet for og med Jim-Roger siden 2008 Smoltifisert snart 300 millioner

Detaljer

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein

Detaljer

Kvantesprang for hysalevendelevering

Kvantesprang for hysalevendelevering Kvantesprang for hysalevendelevering FHF KVALITETSMØTE, MYRE 13.02.2019 Torbjørn Tobiassen, Gustav Martinsen, Silje Kristoffersen, Anette Hustad, Karsten Heia, Stein H. Olsen og Sjurdur Joensen Olafur

Detaljer

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA 2015 Levendelagring av torsk - highlights - Et spørsmål om liv og død Perfekt Prevensjon Sjø-død Reparasjon 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129

Detaljer

Levende hyse Overlevelse, utmattelse og restitusjon hos hyse fanget med snurrevad. Restitusjon og forløp av rigor mortis post mortem

Levende hyse Overlevelse, utmattelse og restitusjon hos hyse fanget med snurrevad. Restitusjon og forløp av rigor mortis post mortem Rapport 31/2008 Utgitt desember 2008 Levende hyse Overlevelse, utmattelse og restitusjon hos hyse fanget med snurrevad. Restitusjon og forløp av rigor mortis post mortem Kjell Ø. Midling, Tor H. Evensen

Detaljer

Levende hyse Overlevelse, utmattelse og restitusjon hos hyse fanget med snurrevad. Restitusjon og forløp av rigor mortis post mortem

Levende hyse Overlevelse, utmattelse og restitusjon hos hyse fanget med snurrevad. Restitusjon og forløp av rigor mortis post mortem Rapport 31/2008 Utgitt desember 2008 Levende hyse Overlevelse, utmattelse og restitusjon hos hyse fanget med snurrevad. Restitusjon og forløp av rigor mortis post mortem Kjell Ø. Midling, Tor H. Evensen

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt NRS -Prosjekt 214-218 Delrapport 2 triploidprosjekt Petternes H17 Dette er 2. delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Petternes i Snefjorden i Måsøy kommune

Detaljer

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød Forord og beredskapssystemet Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal bidra til å oppdage

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Lubben V17 Dette er første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Lubben i Karlsøy kommune

Detaljer