Pumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet
|
|
- Anne-Marie Andersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Pumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet Åsa Maria Espmark, Kjell Midling (Nofima), Odd-ørre Humborstad (HI)
2 Pumping og håndtering av laks Resultater og betraktninger er tatt fra følgende prosjekter: 1. FHF prosjekt: Pumping av torsk og laks: faktorer som påvirker velferd og kvalitet ( ) Finne sammenhenger mellom pumpeparametre og trenging, og fysiologisk respons (stress), atferd og inntredelse til rigor mortis 2. FHF prosjekt: Pumping og håndtering av smolt ( ) Hovermål for prosjektet er å redusere skader og øke velferd hos smolt som blir pumpet og håndtert samt å forhindre at det oppstår senskader som følge av røff behandling tidligere i livet
3 Disposisjon 1. Pumping og trenging av slaktefisk Kommersielle forsøk Kontrollerte forsøk for å isolere enkeltfaktorer 2. Effekt av vakuum 3. Pumping og håndtering av smolt 4. Protokoller
4 Kommersiell pumping (vakuum) og trenging av slaktefisk Prøvetaking av fisk: Ventemerd trengestart Ventemerd midt i trenging Ventemerd trengeslutt Etter trenging og pumping Fra brønnbåt ved avlossing 24 timer etter avlossing fra brønnbåt (restituering)
5 mmol/i mmol/l 6,00 5,00 a a Glukose c ac Espmark, 2004: 6 mmol/l trenging Håndtering 4,00 d 3,00 2,00 1,00 0,00 Ventemerd trengingstart Ventemerd trenging Etter pumping og trenging Ventemerd trengingslutt Fra brønnbåt ved avlossing Fisk restituert 24 h i ventemerd Iversen et al., 2005: 9 mmol/l transport av laks 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 ac b a Laktat c b 400 kg/m 3 b Iversen et al., 2005: 9 mmol/l transport av laks Espmark, 2004: 6,3 mmol/l trenging 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Ventemerd trengingstart Ventemerd trenging Etter pumping og trenging Ventemerd trengingslutt Fra brønnbåt ved avlossing Fisk restituert 24 h i ventemerd
6 ph blod 7,60 7,50 b b c 7,40 7,30 7,20 7,10 a a a Merkin et al., 2010: 7,37 pumping + trenging (ørret) Mejdell et al., 2009: 7,2 - pumping 7,00 6,90 6,80 Ventemerd trengingstart Ventemerd trenging Etter pumping og trenging ph muskel Ventemerd trengingslutt Fra brønnbåt ved avlossing Fisk restituert 24 h i ventemerd Misimi et al., 2008: 6,7 - håndtering Erikson et al., 2006: 6,4 - trenging 7,60 a a 7,40 7,20 7,00 b c bc ab 200 kg/m 3 6,80 6,60 6,40 Ventemerd trengingstart Ventemerd trenging Etter pumping og trenging Ventemerd trengingslutt Fra brønnbåt ved avlossing Fisk restituert 24 h i ventemerd Erikson et al., 2006; Veiseth et al., 2006: 6,8 - trenging 400 kg/m 3 + Mejdell et al 2009: 6,6 - pumping
7 ph muskel 7,40 7,20 7,00 6,80 6,60 Ventemerd trengingstart Ventemerd trenging 400 kg/m 3 6,40 6,20 6,00 5,80 5,60 5,40 0,00 1,50 2,50 3,50 6,50 7,50 9,00 11,00 15,50 16,50 Timer etter avliving 18,00 21,50 22,50 24,00 39,00 40,00 41,50 Etter pumping trenging Ventemerd trengingslutt Fra brønnbåt ved avlossing
8 grader Rigor forløp Eks Sigholt et al., 1997 håndtering av laks, Merkin et al., 2010 pumping av ørret Espmark 2004 trenging av laks erg et al., 1997 pumping av laks 400 kg/m 3 Slik det ser ut nå: Espmark 2004 og dette forsøket viser klar sammenheng mellom pumping og tidlig rigorinntredelse, men for fisken sin velferd ser trenging ut til å spille større rolle Tidlig rigor er i større grad et kvalitetsspørsmål 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 7,00 8,00 9,50 15,00 Timer etter avliving 16,00 17,50 21,00 22,00 23,50 24,50 39,50 40,50 42,00 Ventemerd trengingstart Ventemerd trenging Etter pumping og trenging Ventemerd trengingslutt Fra brønnbåt ved avlossing
9 Kontrollert manipulering med eksisterende pumpepraksis Kontrollert forsøk ved Nofima forsøksstasjon (Averøy, Møre og Romsdal) Pumpehøyde Gjentatt pumping (akkumulert stress) Pumping av en og en fisk Kontrollene ikke pumpet direkte håvet fra merd
10 Vanntemperatur ca 7 o C (November 2010) Manipulere med eksisterende pumpepraksis (pumpehøyde) Averøy november laktat F = 10,2 p = 0,0002 ph muskel F = 5,84 p = 0, A 7,4 7,3 7,2 7,1 7 6,9 6,8 A 0 Kontroll Pumping flo Pumping fjæra 6,7 Kontroll Pumping flo Pumping fjæra 7,5 7,45 7,4 7,35 7,3 7,25 7,2 7,15 7,1 7,05 A ph blod F = 10,86 p = 0,0001 Kontroll Pumping flo Pumping fjæra Flo = 3,64 meter Fjære = 5,24 meter
11 Grader 0 1,5 2,5 3 4,5 5 5,5 7 7,5 8, , , , , , , Manipulere med eksisterende pumpepraksis (pumpehøyde) Averøy november ph muskel 7,6 7,4 7,2 7 6,8 6,6 6,4 6,2 6 pumping flo kontroll pumping fjære 5,8 5,6 5,4 Tid (timer) etter avliving Rigor mortis pumping flo kontroll pumping fjære ,5 2,5 3 4,5 5 5,5 7 7,5 8, , , ,5 Tid (timer) etter avliving 19 19, , ,
12 mg/dl mmol/l Vanntemperatur ca 3,5 o C (mars 2011) Manipulere med eksisterende pumpepraksis (gjentatt pumping) Averøy mars 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 A laktat F = 221,73; p < 0,001 C 8 7,8 7,6 7,4 7,2 7 6,8 A A ph blod: F = 33,31; p < 0,0001 ph muskel: F = 17,42; p < 0,0001 ph blod ph muskel 0 Kontroll 3 x pumping 6 x pumping 6,6 Kontroll 3 x pumping 6 x pumping Glukose F = 1,4; p = 0,25 160,00 A 140,00 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 0,00 kontroll 3 x pumping 6 x pumping
13 mmol/l mmhg mmol/l Manipulere med eksisterende pumpepraksis (gjentatt pumping) Averøy mars po2 F = 9,7; p = 0,0002 Na F = 3,4; p = 0,04 200,00 180,00 160,00 A 164,00 162,00 A A 140,00 120,00 100,00 80,00 160,00 158,00 156,00 60,00 40,00 20,00 154,00 152,00 0,00 kontroll 3 x pumping 6 x pumping 150,00 kontroll 3 x pumping 6 x pumping K F = 16,5; p < 0,0001 7,00 6,00 5,00 4,00 A Klar effekt av pumping 3,00 2,00 1,00 0,00 kontroll 3 x pumping 6 x pumping
14 Protokoll grenseverdier for god/dårlig velferd under slakteprosessen Pumping av fisk til brønnbåt 1 Transport med brønnbåt 2 Litteraturverdier Dose-respons forsøk Egne resultater Oppdrettsmerd Pumping av fisk til ventemerd 3 Pumping til slakteri 6 Ventemerd trenging 5 Ventemerd restitusjon 4
15 Effekt av vakuum Laks eksponert for vakuum og trykk Observasjoner av blod i vakuumtanken og skadet fisk For å undersøke hvilke under- (vakuum) og overtrykk laks blir utsatt for gjennom en pumpesekvens ble det montert trykkmålere inne i død laks. I tillegg for å kunne si noe om støt eller slag ble det samtidig montert inn akselerometer
16 Laks eksponert for vakuum og trykk - trykkprofil 5 pumpesekvenser Ca 20 sek i vakuum Oppholdetid i tank ca 20 sek Trykkside til slakteri ca 120 sek Hver pumpesekvens underkant av 3 minutter Maks vakuum 0,3 0,4 bar Trykk 1,7 1,9 bar Rød: trykkmåler lå: akselerometer Vakuum Trykkes ut fra tank
17 Laks eksponert for vakuum med bedøvelse Undersøke effekt av ulike doser (intensitet x varighet) Fisk bedøvd (n=10 per dose) og utsatt for : 0,3 bar i ½ og 1 minutt = worst cases 0,5 bar i ½ og 1 minutt = medium/normal 0,7 bar i ½ og 1 minutt = lav 1 bar i 1 minutt = kontroll håndtering (bedøvd i sylinder) Ingen behandling = referanse
18 Laks eksponert for vakuum med bedøvelse edøvd fisk ehandling Atferd etter oppvåking Dødelighet akutt og etter 6 uker Observerte skader gjelle, finne, skinn 0,3 bar i 1 minutt Normal 0 Ingen 0,5 bar i 1 minutt Normal 0 Ingen 0,7 bar i 1 minutt Normal 0 Ingen 1,0 bar i 1 minutt Normal 0 Ingen Vakuum i seg selv skader ikke laks, og kan ikke forklare blod og skader observert i under pumping
19 Laks eksponert for vakuum uten bedøvelse ehandlinger: Ingen behandling = referanse (N=10) gjelder ikke atferdsregistreringer ettersom disse fiskene ikke ble satt i vakuumtanken, men tatt direkte fra oppbevaringstanken Kontroll: fisk ned i vakuumtank uten vakuum (N=10) 0,3 bar i 1 minutt (N=10) 0,5 bar i 1 minutt (N=10) 0,7 bar i 1minutt (N=10)
20 Laks eksponert for vakuum uten bedøvelse Fysiologi 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Laktat (mmol/l) A Ref Kontroll 0,3 0,5 0, PO2 (kpa) A Ref Kontroll 0,3 0,5 0, Hb (g/l) A A A A Ref Kontroll 0,3 0,5 0, Hct (%) A A A A Ref Kontroll 0,3 0,5 0,7
21 Laks eksponert for vakuum uten bedøvelse Makroskopi Ingen makroskpoiske skader 0 blødninger 0 skader på indre organer 0 skader på gjelle, øye 0 blødninger
22 Laks eksponert for vakuum uten bedøvelse Atferd Slipper luft (%) kontroll 0,7 0,5 0,3 Tid (sek) brukt til svømming Ventillasjonsfrekvens per minutt Kontrol A Kontroll A 0,7 0,7 O,5 C O,5 O, min -[ lower quartile - median - upper quartile ]- max C O, min -[ lower quartile - median - upper quartile ]- max
23 Effekt av vakuum Vakuum i seg selv forårsaker ikke skader på pumpet fisk Hypotesen er at økt aktivitet forårsaket av vakuum gjør at fisken kolliderer med pumpeinstallasjoner og hverandre og skader seg Veien videre: Jobbe mer med akselerasjon og deakselerasjon (utvikle velegnede tagger) Se nærmere på utstyr med skarpe kanter og innretninger som kan skade fisken I regi av FHF skal vi ha en work-shop med pumpeprodusenter og oppdrettere der vi skal prøve å komme fram til problemstillinger rundt vakuumpumping som vi bør jobbe videre med
24 Oppsummering Mange har kommet langt med å innføre skånsom pumping. Ventemerd kan være en begrensede faktor Pumping utøløser stressresponser sammenliknet med ikkepumping. Pumping forkorter også inntredelse av rigor mortis Pumping vakuum i seg selv skader ikke fisken. Vakuum øker svømmeaktiviteten, fiskene slipper luft og er synlig stresset uten at dette ga seg utslag i de fysiologiske testene vi gjorde De skader man av og til observerer kan komme fra at vakuum skaper uro og at fisken grunnet økt aktivitet kolliderer mer med vegger og annen fisk
25 Pumping og håndtering av smolt akgrunn Videreføring av FHF prosjektet pumping av torsk og laks faktorer som påvirker velferd og kvalitet Smolt er ekstra utsatt Langtidseffekter fisk pumpes og håndteres gjentatte ganger (transport, sortering, vaksinering, telling) De skal leve en god stund etter håndtering De skal prestere i sjø Vi vet fra tidligere forsøk at prestasjon i sjø avhenger av behandling i ferskvannsfasen (eks ernæring og hyperoksi) åde tall fra Fiskeridirektoratet og en nylig utgitt rapport fra Mattilsynet ( Regionalt tilsynsprosjekt Prosjekt overlevelse fisk ) skisserer et svinn på 25% (differanse startfôring til slakt) Årsaker til svinn (referanse: Mattilsynet 2011) Dødelighet (uspesifisert årsak) knyttet til smolt eller settefiskanlegg (38%) Dødelighet (uspesifisert årsak) knyttet til forhold på lokaliteten eller håndtering (37,5%) Smitte i sjø (23,5%)
26 Problemstilling Kan lite skånsom pumping og håndtering av smolt forårsake økt tap av fisk og/eller skader etter sjøutsett? Er smolt mer eller mindre utsatt for pumpeog håndteringsskader sammenliknet med slaktefisk? Hvilke konsekvenser har pumping og håndtering på fisken både på kort og lang sikt? Er det mulig å håndtere smolten annerledes enn hva som gjøres i dag for å øke velferd, overlevelse og kvalitet uten å redusere individuell vekst?
27 Forskningsaktiviteter Generelt stor grad av forsøk gjennomført under kontrollerte og standardiserte forhold 1. Sammenheng mellom håndtering og skjelltap Mye håndtering og herjing med fisken gjør at den mister skjell. Dette gir grobunn for infeksjoner Mest sårbar rett før sjøsetting a) Måle festegrad av skjell kontrollert forsøk der vi måler kraften som skal til for at skjell løsner b) Kontrollert forsøk der vi kvantifiserer mengden skjelltap etter røff behandling
28 Forts. Forskningsaktiviteter 2. Gjennomføre kontrollerte forsøk med effekter av trenging av smolt. I prosjektet pumping av torsk og laks: faktorer som påvirker velferd og kvalitet gjennomførte vi et dose/respons forsøk der vi økte tetthet ved å senke ned vann og oppnådde en tetthet på 400 kg/m 3 (I tillegg hadde vi tetthet på 200 kg/m 3 ) fisk ca 1000 g; ikke behov for gjentak a) Restitusjon Hvor lang tid tar det før fisken tar seg igjen etter en stresspåvirkning (hvor lenge er den stresset)? Nivåene av stressvariable endrer seg over tid b) Trengetid Hvilken innvirkning har ulik trengetid på stressnivået? c) Kommersielle forsøk Ta prøver under hele pumpe- og trenge prosesser
29 Fors. Forskningsaktiviteter 3. Korttidseffekter av isolerte pumpe- og håndteringsfaktorer Isolere faktorer under kontrollerte forhold for å få en bedre oversikt over hvor skoen trykker. Eks pumpehastighet: hva er optimal pumpehastighet (for å forhindre skader og stress)? Manipulere med rørdimensjon og bar Eks utforming av pumpen: skader som fisken påføres ved bend og ventiler utfordringen øker med fiskestørrelse Eks pumpesystem: Kan bli aktuelt å teste ulike aktuelle pumpesystemer
30 Fors. Forskningsaktiviteter 4. Korttidseffekter av gjentatt pumping og trenging Dvs korttidseffekter av akkumulert stress a) Kontrollerte forsøk der fisken trenges og pumpes flere ganger b) Kommersielt: ta prøver ved ulike stadier i flytteprosessen (etter trenging, etter pumping, etter trenging og pumping)
31 Fors. Forskningsaktiviteter 5. Langtidseffekter av eksponering for enkeltfaktorer og gjentatt pumping og trenging Upubliserte data fra Nofima med temperatureksponering av smålaks i tillegg til eksisterende litteratur viser at stresspåvirkning i ferskvannsfasen kan få negative følger for fisken også etter utsett i sjø. Sjøsetting er en stressende handling i seg selv og en utsatt fase for fisk som ikke er i god kondisjon. I dette prosjektet er det ønskelig å se på langtidseffekter av gjentatt pumping og håndtering. Fisken vil bli fulgt ca 3 måneder etter utsett i sjø.
32 Fors. Forskningsaktiviteter 5. Langtidseffekter av eksponering for enkeltfaktorer og gjentatt pumping og trenging Gjentak Uttak etter k ort tid Uttak 3 mnd etter sjøutsett Eks 1 gang Uttak 20 fisk 50 fisk går videre ehandling over uker Uttak 20 fisk 50 fisk år videre ehandling over måneder Uttak 20 fisk 50 fisk går videre Utfordring: Hvordan få effekt? Dette må gjøres kontrollert for å vite hva som forårsaker effekt, samtidig skal det være realistisk
33 Utforming av protokoll med grenseverdier for pumping og håndtering av smolt Oppbygging: 1. Litteraturverdier Ulike arter Ulike stressfaktorer Ulike stressvariable 2. Dose/respons-kurve (denne har vi) Ulike stressfaktorer Ulike stressvariable 3. Nye forsøk med relaterte stressfaktorer sammenliknes med litteraturverdiene og doserespons verdiene
34 Kartlegging av problemet med pumping og håndtering i næringen Sende ut spørreskjema der næringen får uttrykke hva de mener er årsakene til svinn, skader og redusert velferd Er det mulig å få tilgang til data fra spørreundersøkelsene i Mattilsynets Prosjekt overlevelse fisk? Nei, dette er destruert pga lovnad om anonymitet Rapportere resultat fra besøk/intervju FoU behov Utfordringer Aktivitet skal vare hele 2012, resultat må sees som et supplement til det vi gjør ellers i prosjektet
35 Oppsummering Smoltprosjektet gir ikke fullstendig svar på hvorfor Norge opplever 25% svinn i sjøfasen, men vi får noen svar på om pumping og håndtering påvirker dette Sammenligning av pumping og håndtering av slakteferdig laks og smolt: Pumpeskader sannsynligvis mer hyppig hos slaktefisk pga størrelse på fisk Men smolt er mer utsatt for senskader Ulik trengepraksis: i følge næringen er det trengetiden som er den største utfordringen for smolt Hos slakteferdig laks har pumpepraksis jevnt over blitt mye bedre med årene: I dag er det trenging som ofte medfører mer stress for fisken enn pumping Pumping avkorter tiden til inntredelse av rigor Vakuumpumping vakuum alene skader ikke fisken, denne problemstillingen er ikke ferdigbehandlet
36 Takk for oppmerksomheten!
Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)
Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Pumpeprosjekter fra FHF 1. «Pumping av levende og sløyd fisk» (Forprosjekt #900012) Åsa Maria Espmark, Kjell
DetaljerGode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn I følge tall fra Fiskeridirektoratet går 15-20% av den sjøsatte smolten tapt, før den når slakteferdig størrelse
DetaljerFiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk
Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Kjell Midling, Åsa Espmark, Torbjørn Tobiassen, Leif Akse, Tor Evensen Nofima
DetaljerGode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn kan være multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk blir eksponert ovenfor i
DetaljerPumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk
DetaljerHåndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)
Håndtering av smolt Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Om prosjektet «Pumping og håndtering av smolt» Pumping og håndtering av smolt (FHF #900660) 2011-2014 Prosjektgruppe: Åsa Maria Espmark (prosjektleder),
DetaljerStress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:
DetaljerBedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor?
Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor? Kjell Midling, Nofima Marin 22.10.2009 test 1 Viktigste konklusjon fra sist God velferd
DetaljerVil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)
Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Effekt av sedasjon av smolt (SMOLTSED) FHF prosjekt #901123 (2015 2017) Prosjektgruppe Åsa Maria
DetaljerTrenging og pumping av levende og sløyd fisk. Åsa Maria Espmark Nofima Marin
Trenging og pumping av levende og sløyd fisk Åsa Maria Espmark Nofima Marin Disposisjon Bakgrunn Forprosjekt rapport Hovedprosjekt søknad Gode forslag??? Bakgrunn Stress og dårlig velferd fører til redusert
DetaljerPumping av torsk og laks, faktorer som påvirker velferd og kvalitet
Rapport 6/2012 Utgitt mai 2012 Pumping av torsk og laks, faktorer som påvirker velferd og kvalitet Åsa Maria Espmark, Odd-Børre Humborstad og Kjell Ø. Midling Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt
DetaljerLevende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.
Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting. Både og -- mer sannsynlig enn enten eller Kjell Midling, Nofima Marin 18. Juni 2009 Levende i brønnbåt en saga blott?-
DetaljerFiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks
FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks Ulf Erikson, Hanne Digre, Guro Tveit, Marte Schei og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og
DetaljerTEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?
TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER? Tom Ståle Nordtvedt Seniorforsker SINTEF Ocean Agenda Bakgrunn, FHF prosjekt TEKslakt 1 og 2 Ventemerd Sjøbasert (Kråkøy Slakteri) Ventemerd Landbasert
DetaljerEvaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk
Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet
DetaljerRisikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting
Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting Møte Tromsø 18.09.2012 Arr. Nofima og FHF Cecilie M. Mejdell Dyrevelferd ved slakting Verd å prioritere? Slakteprosessen er en kort del av totalt
DetaljerPumping og håndtering av smolt
Rapport 6/2015 Utgitt februar 2015 Pumping og håndtering av smolt Åsa Maria Espmark, Jelena Kolarevic, Øyvind Aas-Hansen og Jonatan Nilsson Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning
DetaljerFangst og levendelagring av hyse
Fangst og levendelagring av hyse -En nervøs og delikat art med stort potensial for verdiøkning - En art som krever ny forskningsbasert kunnskap i tillegg til skånsom behandling -Nye strategier redskap
DetaljerNy teknologi for måling av forholdene til laks under trenging
14/10 2015 FHF Havbrukssamling Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging Eirik Svendsen, Leif Magne Sunde, Martin Føre, Kevin Frank, Ulf Erikson Kontakt: eirik.svendsen@sintef.no Tlf:
DetaljerAvlíving av laksi ávirkan á góðskuna
Slakting på merdkanten teknikk og etikk Nye slaktekonsepter: effekter på.men ikke slik produktkvalitet det var før Avlíving av laksi ávirkan á góðskuna Kjell Midling, Nofima Marine AS - Norge Kvalitet:
DetaljerFISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS
FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Lukket ventemerd: Regelverk, ny teknologi, vannkvalitet, fiskevelferd og stress Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk Regelverk og (lukket) ventemerd
DetaljerOverlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål
Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål Av Stein H. Olsen Medvirkende: Kjell Midling, Tor Evensen, Ragnhilds Svalheim, Thorbjørn Tobiassen, Karsten Heia, Heidi Nilsen, Øyvind Aas-Hansen,
DetaljerForeløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans
Prosjekt 901036 Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Sigurd Hytterød Tor Atle Mo Haakon Hansen Saima N Mohammad Trygve Poppe Linda Andersen Hensikt og målsetning Prosjektet
DetaljerFiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, (FHF) lyser
DetaljerSVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»
SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» Dødelighet i norsk lakseoppdrett Fiskehelserapporten Veterinærinstituttet 2010:
DetaljerHåndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd
Bergen, 27.-28.8.2013: FHF samling økt overlevelse i sjøfasen Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Forskningsleder Leif Magne Sunde, Kristian Henriksen, Hanne
DetaljerOppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture
Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk
DetaljerFiskevelferd og slakteprosessen
Fiskevelferd og slakteprosessen Matfestivalen 22.08.2012 v/ Grunde Heggland Agenda Fiskevelferd - slakteprosessen Nedbrytning av fiskemuskulaturen Stressfaktorer ved slakting Kvalitetsforringelse Målsetting
DetaljerPrimære Responser kortisol
Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Sekundære Responser Fysiske stressorer Stress Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske
DetaljerBeste praksis, hva er det?
Beste praksis, hva er det? Anders Bjørkli Kundekonsulent Settefisk Region Midt Kæm e æ? 2 Team settefisk Siri Tømmerås Marita Sirevaag Johan Rennemo Pål-Arve Dypaune Anders Bjørkli Kathrine Ryvold Bakkemo
DetaljerVintersår hos Atlantisk laks
Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og
Detaljerwww.hibo.no Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø
Biologisk Forskningsgruppe Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Stress i lakseproduksjonen. Årsaker, konsekvenser og mulige løsninger Martin Iversen Seniorforsker
DetaljerRegelverk og krav til fiskevelferd på slakteri
Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri Nofima & FHF 18. sept 2012 - Tromsø Inger Fyllingen Seniorrådgiver Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen, Hovedkontoret Hva jeg ønsker å formidle
DetaljerHold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019
Hold av levendefisk om bord fram til slakting FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019 1 God overlevelse under korttids levendelagring om bord Prosjekt med fokus
DetaljerRensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein
Rensvel FHF-prosjekt nr. 901136 Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein Velferd hos rensefisk operative velferdsindikatorer (2015 2018) Nofima UiB UiN Åsa Maria
DetaljerStatus og utfordringer rognkjeks
Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15
DetaljerMolekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima
Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS Harald Takle Seniorforsker, Nofima 1 Målet for foredraget: Motivere dere for videreføring av optimaliseringsarbeid i settefiskproduksjon
DetaljerPremisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?
Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter? Ole Folkedal, Malthe Hvas, David Solstorm, Frida Solstorm, Mette Remen, Frode
DetaljerSkadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?
Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på
DetaljerRegistreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015
Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015 FHF Havbrukssamling, Scandic Gardermoen 14. oktober Thomas Larsson, Magnus Åsli og Turid Mørkøre Andel fileter med flekker
DetaljerHva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?
Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!
DetaljerHvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk
Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk Krav fra markedet? Det er ikke bra at dere bruker lys 24 timer i døgnet fisken får ikke sove! Kan dere dokumentere at leppefisken har det bra?
DetaljerMucosal Mapping. Prosjekteier: Steinsvik Group. Distribusjon: begrenset. Status: Konfidensiell
Mucosal Mapping Prosjekteier: Steinsvik Group Distribusjon: begrenset Status: Konfidensiell Prosjekt: Hvordan Thermolicer påvirker slimlaget hos laks Utarbeidet av: Prof. Karin Pittman, Dr Grigory Merkin
DetaljerForlengelse av prerigortid for laks ved superkjøling
- Åpen Rapport Forlengelse av prerigortid for laks ved superkjøling Forfatter(e) Tom Ståle Nordtvedt, SINTEF Fiskeri og Havbruk AS Torbjørn Tobiassen, Nofima Bjørn Tore Rotabakk, Nofima SINTEF Fiskeri
DetaljerHåndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal
Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal TEKMAR 2012 Automatisert lakseoppdrett løsninger for økt
DetaljerKrav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk
Krav til dokumentasjon Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Dokumentasjon i forhold til dyrevern Kravet ligger på oppdretter som bruker utstyret/metoden. Hjemlet i driftsforskriften Per
DetaljerRapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling
Rapport Effekt av sedasjon med Aqui-S under Forsøkskode SA-207-0 Gjennomført ved Letsea AS - mai 207 Foto: www.letsea.no SCAN AQUA AS Postboks 233, 25 Årnes. Telefon: 63 90 89 90 E-MAIL postmaster@scanaqua.com
DetaljerStress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer
Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Fysiske stressorer Stress Sekundære Responser Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske
DetaljerØrret og laks ikke ett fett?
Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET
DetaljerTokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3)
Nor-Fishing 15.august 2012 Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3) SINTEF Fiskeri og havbruk Eduardo Grimaldo, Manu Sistaga, Marte Schei og Hanne Digre 1 Fokus på følgende aktiviteter under toktet Hovedmål
DetaljerPD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.
PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning Aud Skrudland. Mattilsynet. Det store bildet er urovekkende i Midt Norge Resistens Sykdommer Velferd Svinn De store selskap sine rapporter 4.kvartal. 2016. Kyst.no
DetaljerStress og sedasjon ved avlusning med IMM
Stress og sedasjon ved avlusning med IMM Ikke-Medikamentelle Metoder Lars Speilberg Scanvacc AS Sedasjon beroligende effekt lave doser av et anestesimiddel Normaltilstand Sedasjon Full bedøvelse bevissthet
DetaljerBransjeveileder lakselus
Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 5 Formål Å kjenne status i anlegget mht. forekomst av lakselus fordelt på stadiene fastsittende lus, bevegelige lus og voksne
DetaljerBedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)
Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler
DetaljerNye teknologi-løsninger for et redusert svinn
Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Frisk Fisk 2013 Bergen 6.2.2013 1 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet
DetaljerHåndtering av ILA i avlssammenheng
ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.
DetaljerOppsummering Workshop 15 Nov 2016 DATO
Notat Oppsummering Workshop 15 Nov 2016 SINTEF Fiskeri og Havbruk AS Postadresse: Postboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Telefaks: 93270701 fish@sintef.no www.sintef.no/fisk Foretaksregister: NO 980 478
DetaljerKan vi få forsvinnende lite svinn?
Kan vi få forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø. TALFS Aud Skrudland og Hogne Bleie Innhold Bakgrunn og formål Pilotprosjektet i Midt-Norge 2009G Nasjonalt prosjekt, prosjektbeskrivelse
DetaljerSTATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen
STATUS STERIL LAKS Nina Santi AquaGen Hvorfor steril laks? Hindre genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og ville laksepopulasjoner En forutsetning for landbasert oppdrett To tilnærminger Triploid
DetaljerLusa blir ikke resistent mot rensefisk eller? glimt fra pågående forskning. Kjell Maroni - FHF
Lusa blir ikke resistent mot rensefisk eller? glimt fra pågående forskning Kjell Maroni - FHF 15. februar 2016 Finnsnes Overskrift Historiskmedikamentell behandling Den nye verktøykassa Medika menter
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Petternes H17 Den første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Petternes i Snefjorden i Måsøy
DetaljerTubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.
Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet
DetaljerEffekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks
Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks Thomas Torgersen, Frode Oppedal og Rolf Erik Olsen Havforskningsinstituttet NFR-prosjekt TOPILOUSE Avlusing Sulting
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS Triploid-Prosjekt 214-218 Delrapport 2 triploidprosjekt Næringsbukta V17 Dette er andre delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Næringsbukta i Dønnesfjorden
DetaljerNy teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø
Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon
DetaljerForskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk
Lakselusbekjempelse: Tekniske og driftsmessige bidrag for å oppfylle lakselusforskrift og akvakulturdriftsforskrift Anno 1973 Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF
DetaljerResirkulering status og driftserfaringer i Norge
The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger
DetaljerUtfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra
Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa
DetaljerFlatsetsund lusespyler
Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av
DetaljerNekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen
Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk
DetaljerMedikamentfri lusekontroll. Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble
Medikamentfri lusekontroll Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble Lus hva er utfordringen? Stikkord Lus fortsatt utfordring nr. 1 i lakseoppdrett
DetaljerSedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann. Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012
Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2012 Ulf Erikson, Trond W. Rosten, Carolyn Rosten*, Torkjel Bruheim**
DetaljerBedøvelse av laksefisk Status og erfaringer
Bedøvelse av laksefisk Status og erfaringer Torbjørn Tobiassen Hilde Herland, Morten Heide, Geir Sogn- Grundvåg, Jens Østli, Kjell Midling, Ulf Erikson og Hanne Digre Finansiering og styringsgruppe FHF
DetaljerOptimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.
DetaljerSmoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra
Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset
DetaljerTeknologi og teknologibruk angår deg
Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet
DetaljerKvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima
Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta Seniorforsker Ingrid Lein Nofima Rensefisk Biologisk metode mot lakselus «Snill mot laksen» Lusekonferansen 2019, Trondheim Drømmescenario: Nok
DetaljerEffekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks
Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt
DetaljerIPN og spredning: Hvor viktig er stamme?
IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller
DetaljerMØRKE FLEKKER I LAKSEFILET
MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET - en betydelig utfordring for næringen Turid Mørkøre, Nofima & Erling Olav Koppang, NVH 1 PROSJEKTET Forskningspartnere Finansiering/ veiledning 2012-2015 Industri/ prosjektbidrag
DetaljerGENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad
GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS Nordnorsk Fiskehelsesamling 24.08.16 Borghild Hillestad INNHOLD Bakgrunnen for at vi avler for økt ILA-resistens Effekten av familiebasert avl
DetaljerBedøvelse av fisk Effekt på velferd og kvalitet. Av Bjørn Roth, Nofima A/S
Bedøvelse av fisk Effekt på velferd og kvalitet Av Bjørn Roth, Nofima A/S Bedøvelse med Strøm Resultater SKADER Skader Fysiske parametere Feltstyrke Eksponeringstid Frekvens Pulstype AC pdc DC AC+DC Biologiske
DetaljerHorizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg?
Horizon Optimizer Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg? Agenda Hvem er vi? Hva er utfordringen? Hva er løsningen Noen praktiske eksempler Vår Visjon Infront-X AS skal bidra til å gjøre våre
DetaljerProtokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen
Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Trine Ytrestøyl, Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Mari Solheim, Elise Hjelle,Turid Mørkøre, Per Brunsvik,
DetaljerHvorfor måle oksygen i laksemerder?
Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen Havforskningsinstituttet AKVAgroup Sandstad, 29.01.15 ind Korsøen Bakgrunn 2005-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for god vekst
DetaljerRognkjeks produksjon og felterfaringer.
Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon
DetaljerOm nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.
Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder for Mattilsynet og FHF Innhold: Bakgrunn
DetaljerUtvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet
Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet Noen eksempler på bruk Ulf Erikson (Sintef Fiskeri og havbruk) Gudmund Bye og Kurt Oppedal (Marine Harvest) SINTEF Fiskeri
DetaljerHvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?
Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg? 24. OKTOBER 2018, SUNNDALSØRA Jelena Kolarevic, Forsker, Nofima Chris Noble, Seniorforsker, Nofima FISHWELL HÅNDBOK Arts - og livsstadiums
DetaljerTrenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)
Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket
DetaljerHva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?
Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Mona Dverdal Jansen FHF seminar 28 august 2013 Bakgrunn Pankreassykdom (PD) er en listeført, meldepliktig, smittsom fiskesykdom Frem til
DetaljerTIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019
TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019 1 R I C H A R D T O R R I S S E N M A R I N B I O T E K N O L O G Jobbet for og med Jim-Roger siden 2008 Smoltifisert snart 300 millioner
DetaljerHvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?
Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein
DetaljerKvantesprang for hysalevendelevering
Kvantesprang for hysalevendelevering FHF KVALITETSMØTE, MYRE 13.02.2019 Torbjørn Tobiassen, Gustav Martinsen, Silje Kristoffersen, Anette Hustad, Karsten Heia, Stein H. Olsen og Sjurdur Joensen Olafur
DetaljerKjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA
Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA 2015 Levendelagring av torsk - highlights - Et spørsmål om liv og død Perfekt Prevensjon Sjø-død Reparasjon 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129
DetaljerLevende hyse Overlevelse, utmattelse og restitusjon hos hyse fanget med snurrevad. Restitusjon og forløp av rigor mortis post mortem
Rapport 31/2008 Utgitt desember 2008 Levende hyse Overlevelse, utmattelse og restitusjon hos hyse fanget med snurrevad. Restitusjon og forløp av rigor mortis post mortem Kjell Ø. Midling, Tor H. Evensen
DetaljerLevende hyse Overlevelse, utmattelse og restitusjon hos hyse fanget med snurrevad. Restitusjon og forløp av rigor mortis post mortem
Rapport 31/2008 Utgitt desember 2008 Levende hyse Overlevelse, utmattelse og restitusjon hos hyse fanget med snurrevad. Restitusjon og forløp av rigor mortis post mortem Kjell Ø. Midling, Tor H. Evensen
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS -Prosjekt 214-218 Delrapport 2 triploidprosjekt Petternes H17 Dette er 2. delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Petternes i Snefjorden i Måsøy kommune
DetaljerBeredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød
Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød Forord og beredskapssystemet Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal bidra til å oppdage
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Lubben V17 Dette er første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Lubben i Karlsøy kommune
Detaljer