REV. Jernbaneverkets utgreiing om høgfartsjernbane. Forts. side 7.

Transkript

1 SENTERPARTIETS NYHENDEBREV 2. februar 2012 Årgang 3, nummer 5 REV Jernbaneverkets utgreiing om høgfartsjernbane Utgitt til Sps ordførarar, varaordførarar, lokallagsleiarar, gruppeleiarar, fylkesorganisasjonar og det sentrale partiapparatet. - Høgfart eller ikkje, det er ikkje spørsmålet. Vi byggjer allereie no for høgfart, nye prosjekt som f. eks. Eidangerparsellen og ny trase mot Hamar vert tilrettelagt for det. Spørsmålet er i kva omfang og kor raskt me skal byggja vidare, seier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. I denne utgåva: Utgreiinga om høgfartsbane 1 og 7-9 Regjering og storting veke Ny langtidsplan for forsvaret 3 Ny kommunikasjonssjef i Sp 4 Navnekonkurranse nyhendebrev 4 Vikarbyrådirektivet 5 Stor utskifting av fylkesleiarar 6 Utgreiinga om høgfartsbane 7-9 Studiering om NTP i Sp 9 Eigen Sp-studiering - Det vert no laga eit studieopplegg i samarbeid med Senterpartiets Studieforbund om heile NTP. Den vert sendt ut i senterpartiets organisasjon i slutten av februar og eg vil oppmoda alle i partiet som har meiningar om utbygging, drift og vedlikehald av veg- og jernbanenettet og om tiltak i hamner og farleier til å delta i dette spanande framtidsarbeidet, seier Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. (sjå meir om studieringen på side 9). Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Grundig utgreiing - Jernbaneverkets utredning om høgfartsjernbane er noko av det mest grundige og mest omfattande arbeid som er gjort for norsk jernbane. Det har vore eit eige prosjekt, der dei har høve til å trekkja på det fremste av internasjonal ekspertise. Det har vore ein open prosess, med høve til innspel undervegs. Eg er svært tilfreds med måten dette oppdraget er gjennomført på. Vi har no eit svært godt kunnskapsgrunnleg for å drøfta kva me vil med jernbanen, seier Kleppa. Munnar ut i ny NTP - Me byggjer på fleire utgreiingar når me til slutt skal ta stilling i ny Nasjonal Transportplan (NTP), som regjeringa skal leggja fram våren I desember kom konklusjonen frå "jernbanegruppa", som var nedsett av departementet og med dei fremste leiarane for norsk jernbane. No har me jernbaneverkets utgreiing som vert sendt på høyring med frist 29. juni. Den 29. februar mottar departementet innspel frå etatane til ny Nasjonal Transportplan, som og vil bli sendt på høyring med same frist. Her finn du utgreiinga på Jernbaneverkets nettsted og her er Jernbanegruppas rapport Mandatet for utredningen I St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan ble det lagt opp til videre utredning av spørsmålet om høyhastighetsjernbane i Norge. I forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmeldingen uttalte et flertall at: Det er flertallets klare oppfatning at de utredningene som skal gjennomføres, skal ha bygging av høyhastighetsbane som siktemål. Utredningene vil vise om det er mulig å nå dette siktemålet. Følgende korridorer er omfattet av mandatet: Oslo Bergen Oslo Trondheim Oslo Kristiansand Stavanger Oslo Stockholm Oslo Göteborg Bergen Haugesund Stavanger som del av Oslo Bergen og/eller Stavanger Kristiansand Oslo. Forts. side 7.

2 Side 2 SENTERPARTIETS NYHENDEBREV Regjeringsmedlemmenes og stortingsrepresentantenes gjøremål Tre Sp-leiarar på markeringa av Sps 7000 første dager i regjering - Liv Signe Navarsete, Johan J. Jakobsen og Lars Peder Brekk. Foto Lars Gjemble. Fredag 3. februar Sps statsrådar, stortingsrepresentantar og stortingssekretariatet har samling på Staur Gard, Stange Mandag 6. februar Lars Peder Brekk på bioforsk-konferansen, Gardermoen Irene Lange Nordahl med Tromsbenken på Stortinget har flere møter om miljø og næringsliv, i Tromsø Kjersti Toppe i Kristiansand med helse- og omsorgskomiteen, på Helse Sør-Øst/ Sørlandet sykehus Tirdag 7. februar Liv Signe Navarsete på Akershus Sps fylkesstyre Lars Peder Brekk deltar på fellessamling for fylkesmannen, fylkeskommunen og innovasjon Norge, i Oslo Trygve Slagsvold Vedum og Per Olaf Lundteigen deltek i grunnlovsdebatt i Stortinget Kjersti Toppe med Hordalandsbenken i møte med Maritimt Forum Irene Lange Nordahl har møte med rom-miljøet i Norge og "space-dinner", i Oslo Ivar Vigdenes holder foredrag om elektrifisering på Zero-seminar Harald Oskar Buttedahl åpner ny sagbrukslinje på Moelven Granvin bruk i Hordaland Hedmark Sp har lokallagsstyrekurs for Nord- Østerdal på Tynset Rådhus, kl Onsdag 8. februar Liv Signe Navarsete har møte med leder i Akademikerne Knut Aarbakke, og deltar på middag med Nordic Green Building Council Ola Borten Moe deltar på Oslo Energy Forum Kjersti Toppe med Hordalandsbenken i møte med Hordaland Bondelag Per Olaf Lundteigen er på reise med stortingets finanskomite til Roma (t.o.m. 10/2) Anne Tingelstad Wøien i møte med Vitenskapsakademiet Torsdag 9. februar Liv Signe Navarsete innleiar på konferanse i regi av Nordic Green Building Council Ola Borten Moe deltar på frokostmøte i regi av Civita om kraftmarkedet Lars Peder Brekk deltar på ledersamling i Mattilsynet, Gardermoen Kjersti Toppe i styremøte Bergen Sp og delegasjonsmøte til fylkesårsmøtet Irene Lange Nordahl, Heidi Greni og Jon- Øyvind Odland på besøk på Ørland i. f. m. Forsvarets langtidsplan Eli Blakstad deltar på eierkonferanse for energiselskap i Kristiansund Akershus Sp har lokallagsstyrekurs for Follo Fredag 10. februar Rogaland Sp har årsmøte i Haugesund (t.o.m. 11/2). Ola Borten Moe (10/1) og Magnhild Meltveit Kleppa er sentrale innleiarar. Oppland Sp har årsmøte på Honne (t.o.m. 11/2). Liv Signe Navarsete (10/1) og Anne Tingelstad Wøien er sentrale innleiarar, Eli Blakstad deltar. Oslo Sp har årsmøte på (t.o.m. 11/2). Kjersti Toppe er sentral innleiar. Østfold Sp har årsmøte i Sarpsborg (t.o.m. 11/2).Trygve Slagsvold Vedum (10/1) og Janne Sjelmo Nordås er sentrale innleiarar. Sør-Trøndelag har årsmøte i Trondheim (t.o.m. 11/2). Ola Borten Moe (11/1(, Erling Sande og Heidi Greni er sentrale innleiarar. Laurdag 11. februar Vest-Agder Sp har årsmøte på Rosfjord Strandhotell, Lyngdal. Trygve Slagsvold Vedum er sentral innleiar. Finnmark Sp har årsmøte i Karasjok (t.o.m. 12/1). Liv Signe Navarsete (11/1) er sentral innleiar. Søndag 12. februar Liv Signe Navarsete opnar KS landsting i Oslo Mandag 13. februar Sentralstyret i Sp har møte i Akersgt. 35, Oslo Liv Signe Navarsete har middag med KS i høve langstinget, Oslo Lars Peder Brekk deltar på ope møte om landbrukspolitikken, på Oppdal Trygve Slagsvold Vedum har møte med Furnes Bondelag om landbruksmeldingen, kl Irene Lange Nordahl og Stortingets Troms-benk møter regionrådet i Midt-Troms, tema Forsvarets langtidsplan Sogn og Fjordane Sp har lokallagsstyrekurs for Sogn

3 SENTERPARTIETS NYHENDEBREV Side 3 Gjøremål forts. Tirsdag 14. februar Liv Signe Navarsete mottar den nye bibelen fra det norske bibelselskap, er på møte i regjering-ens kontaktutvalg og møter representanter fra Sogn og Fjordane Sp, alt i Oslo Ola Borten Moe holder innledning på Norsk Industris strategikonferanse i Stavanger Magnhild Meltveit Kleppa deltek i interpellasjonsdebattar i Stortinget, om jernbane og infrastruktur i Møre og Romsdal Lars Peder Brekk deltar på konferanse om Nord- Norsk landbruk og landbruks- og matmeldinga, i Lofoten Trygve Slagsvold Vedum, utenriksministeren redegjør i Stortinget om EU/EØS Anne Tingelstad Wøien besøker Det Tverrfaglige Kunstinstitutt i Bærum Akershus Sp har lokallagsstyrekurs i Fetsund Buskerud Senterkvinner har fylkesårsmøte i Hokksund, gjesteinnleder er tidligere landssekretær i Senterkvinnene, Aslaug Unneberg. Onsdag 15. februar Liv Signe Navarsete deltar på markering av 75-års gaven til kongeparet fra den norske regjering (vandreutstilling), og arrangerer middag for kommunal- og forvaltningskomiteen, Oslo Magnhild Meltveit Kleppa deltek på mottakelse i Vegdirektoratet Anne Tingelstad Wøien i møte med Norges Kristne Råd Sogn og Fjordane Sp har lokallagsstyrekurs for Nordfjord Torsdag 16. februar Trygve Slagsvold Vedum i stortingsdebatt om utenriksministerens EU/EØS -redegjørelse 14. febr. Liv Signe Navarsete, Ola Borten Moe, Magnhild Meltveit Kleppa, Lars Peder Brekk og Trygve Slagsvold Vedum deltar på sentralbanksjefens årstale med årsmiddag i Oslo, kl Irene Lange Nordahl har møter med petroleumsnæringa i nord Anne Tingelstad Wøien i landbruksdebatt på Eina Sogn og Fjordane Sp har lokallagsstyrekurs for Ytre Sogn Fredag 17. februar Hordland Sp har årsmøte på Thon Hotel Bergen Airport (t.o.m. 18/2). Trygve Slagsvold Vedum er sentral innleiarar og Sigrid Brattabø Handegard deltek. Nord-Trøndelag Sp har årsmøte på Quality Grand Hotell Steinker/Steinkjer Rådhus (t.o.m. 18/2). Lars Peder Brekk er sentral innleiarar. Liv Signe Navarsete på møte fylkesstyret i Troms Sp, Harstad Irene Lange Nordahl har møter om petroleumsrettet utdanning i nord, i Harstad Laurdag 18. februar Troms Sp har årsmøte i Harstad (t.o.m. 19/2). Liv Signe Navarsete, besøker Statoil, Harstad på formiddagen og er sentral innleiarar på årsmøtet. Irene Lange Nordahl deltar. Aust-Agder Sp har årsmøte på Rica Hotel, Grimstad (t.o.m. 19/2). Knut M. Olsen er sentral innleiarar. Mandag 20. februar Liv Signe Navarsete og Lars Peder Brekk lanserer nasjonal Inn på Tunet -strategi Magnhild Meltveit Kleppa besøker Sør Trøndelag Trygve Slagsvold Vedum på møte i Sps programkomite Tirsdag 21. februar Liv Signe Navarsete i møte med KSs storbynettverk om bustadpolitikk, Oslo Lars Peder Brekk besøker Sametinget og deltar på møter i Karasjok Sogn og Fjordane Sp har lokallagsstyrekurs for Sunnfjord Fredag 24. februar Buskerud Sp har årsmøte på Flesberg (t.o.m. 25/2). Ola Borten Moe (fredag) er sentral innleiarar. Laurdag 25. februar Nordland Sp har årsmøte i Bodø (t.o.m. 26/2). Knut M. Olsen er sentral innleiarar. Ny langtidsplan for forsvaret Mandag 30. januar arrangerte Sps forsvarspolitiske talsperson Trygve Slagsvold Vedum partihøring vedrørende en ny langtidsplan for Forsvaret. Det deltok mange partifolk i høringen både fra sør, midt og nord. Foto: Lars Gjemble. Videre innspill (på maks. to sider) til stortingsgruppas arbeid med ny langtidsplan for Forsvaret sendes til anma@stortinget.no Regjeringen tar sikte på å legge frem en ny langtidsplan for Stortinget våren Klikk her for mer om Langtids planlegging i forsvarssektoren

4 Side Side 4 SENTERPARTIETS NYHENDEBREV Ny kommunikasjonssjef i Sp Christina Søgård (43) fra Oslo er ansatt som ny kommunikasjonssjef i Senterpartiet. Fornying av nyhendebrevet: Navnekonkurranse Nyhendebrevet skal snart fornyast. I høve dette utlyser me ein navnekonkurranse. Send inn forslag til namn på det nye nyhendebrevet. Det kan vera eit eigennavn, eit adjektiv eller f. eks. eit kort uttrykk. Send forslaget ditt til: rk@sp.no Søgård er i dag seniorrådgiver i Signatur AS, og har tidligere vært kommunikasjons- og IRsjef i North Energy ASA. I en årrekke var hun også informasjonsrådgiver ved bystyrets sekretariat og ordførerens kontor i Oslo. Christina Søgård hadde sin oppvekst i Elverum og skrev sin hovedoppgave ved Universitetet i Bergen. I sin yrkeskarriere har hun også vært journalist i Østlendingen, Bergensavisen og informasjonskonsulent i Mattilsynet. - Jeg ser frem til å få Christina Søgård på Senterpartilaget som skal løfte partiets politikk fremover. Hun har en spennende bakgrunn og bred erfaring som vi vil dra nytte av i hele partiorganisasjonen, sier partileder Liv Signe Navarsete. Søgård tiltrer etter påske. Kommunikasjonssjefen i Senterpartiet er en del av ledergruppen i partiet, og er observatør i partiets styrende organer. Torvild Sveen på sin siste ordinære arbeidsdag som kommunikasjonssjef i Sp 31. januar, men han skal laga neste nummer av Sentrum som kjem i starten av mars. Sveen er no varaordfører i Gjøvik. Han skal og vera rådgivar for Aasa Gjestvang, som er fylkesråd for utdanning i Hedmark. Vinnarforslaget vert premiert med Sps termokrus og Sps svipptursekk. Det morosamaste forslaget vert premiert med boka Annerledes-Europa Jurymedlemar er Ragne Lysaker, Anders E. Graven, Thomas Haug og Ragnar Kvåle Innsendingsfrist er mandag 13. mars Det er allereie kome inn nokre forslag, og av dei kan nemnast: Grasboka Nytt fra Sentraladminstrasjonen SmåSpnytt Det skulle dermed vera tydeleg at juryen treng nye og betre forslag, så send inn!!! Nyhendebrevet vil koma i eit enklare format, og ikkje PDF. Du vil få det tilsendt i mailteksten med bilder, ingress og linker til sakene som så kan opnast på Sps internettsider. Dette gjer at eposten du får nyhendebrevet i vert mindre plasskrevjande. Nyhendebrevet vil og få ny bladbunatd med vekt på m. a. betre lesbarheit. Nyhendebrevet skal ein gong i månaden sendast pr. epost til alle medlemar som har epostadresse i Sps medlemsregister. Me vil derfor oppfordra til at lokallaga og medlemane legg inn epostadresser i Sps medlemsregister. Som før vil nyhendebrevet også bli sendt ut ein gong i veka til tillits- og folkevalde lokalt, i fylka og sentralt.

5 Senterpartiets SENTERPARTIETS nyhendebrev NYHENDEBREV Side 5 Sps stortingsgruppe om vikarbyrådirektivet: Ber regjeringen om grundigere behandling - Senterpartiets stortingsgruppe vedtok onsdag 1. februar å avvente oppsummeringen av høringsrunden før vi tar endelig stilling til direktivet og spørsmålet om bruk av reservasjonsretten, sier Geir Pollestad, Sps medlem i stortingets arbeids- og sosialkomité. Bakgrunn i saka: Det er viktig for Senterpartiet å bidra til et anstendig arbeidsliv i Norge. Et godt arbeidsmiljø, faste ansettelser og høy grad av organisering skal være verdier som preger vårt arbeidsliv. Den norske modellen med et tett samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er avgjørende for å sikre dette. Et anstendig arbeidsliv er ikke bare et gode for arbeidstakerne, men også en betydelig styrke for norske bedrifter. Direktivet har også positive sider. I tillegg vil regjeringens tiltakspakke som nå har vært på høring sikre bedre mulighet for å kontrollere bruken av vikarer. Usikkerheten i saken er knyttet til spørsmålet om det vil være mulig å opprettholde dagens regler i arbeidsmiljøloven. Regjeringens vurdering så langt er at det ikke vil være nødvendig. - På bakgrunn av at partiets sentralstyre tidligere har behandlet saken, mener stortingsgruppen det er naturlig at saken på ny behandles i sentralstyret etter høringsrunden. Stortingsgruppa anbefaler nå at partiet ber regjeringen om følgende, sier Pollestad: Innhente en bredere vurdering av vikarbyrådirektivets forhold til arbeidsmiljøloven. Vurdere på ny om tiltakene i den foreslåtte tiltakspakken er i tråd med EØS-avtalen/vikarbyrådirektivet. Vurdere om et eventuelt krav om endring av vilkårene for bruk av vikarer direkte vil måtte virke inn på reglene for bruk av midlertidig ansettelse. Vurdere om det innenfor rammen av direktivet er mulig å stille krav om stillingsvern og fast lønn for ansatte i vikarbyråer. Det er også reist spørsmål om tiltakspakken/ kompenserende tiltak vil kunne være i strid med EØSavtalen/direktivet. Regjeringen har hatt på høring forslag som ivaretar de kravene som både LO, stortingsgruppen og sentralstyret har ønsket. Senterpartiet mener topartsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Samtidig mener vi at vikarbransjen og muligheten til å ansette midlertidig, i tråd med arbeidsmiljøloven, er en viktig del av det norske arbeidslivet. Vikarbransjen er i vekst og det vil være nødvendig med en regulering som ivaretar vikarenes interesser på en bedre måte enn tilfellet er i dag. Vikarbyrådirektivet vil bidra til dette. Det kan også stilles spørsmål om direktivets formålsparagraf om å anerkjenne vikarbransjens rolle i arbeidslivet vil påvirke tolkningen av begrensningene i arbeidsmiljøloven for bruk av vikarer, selv om lovteksten ikke endres.

6 Side 6 SENTERPARTIETS NYHENDEBREV Stor utskifting av fylkesleiarar Tida for fylkesårsmøta nærmar seg. Som vanleg er det knytt stor spenning til vala av nye fylkesstyrer i Senterpartiet. Det ser denne gong ut til verat stor utskifting av fylkesleiarar. Ei oversikt som er hente inn (sjå under) viser at 11 av 19 fylkesleiarane no ikkje takkar ja til attval. Det er ofte større utskifting av fylkesleiarar etter eit lokalval enn ellers, noko som er naturelg etter at ein slik milepel er passert. Mange av dei avgåande fylkesleirara har og vore lenge i vervet. Me takkar dei for god innsats, noko sikkert også vert gjort skikkeleg på respektive fylkesårsmøte. Det vert spanande å sjå kven som vert valt til nye fylkesleiarar, då dei har ei svært sentral rolle i partiet. Mange av valkomiteeane er ikkje ferdige med sitt arbeid enda. FYLKE DATO OG STED FYLKESLEIR NO ATTVAL? VALKOM. FORSLAG Trøndelag Vest-Agder Trondheim 11. Rosfjord Strandhotell, Lyngdal Finnmark Karasjok Hordaland Thon Hotel FEBRUAR Rogaland Haugesund Oppland Honne Oslo Quality hotell 33 på Økern Østfold Sarpsborg Sør Nord- Trøndelag Bergen Airport Quality Grand Hotell / Steinkjer Rådhus Aust-Agder 18. Rica Hotel, Grimstad Troms Harstad Buskerud Flesberg Nordland Bodø MARS Akershus Asker Hedmark Elverum Telemark Norsjø Hotell Sogn og 2.-3., Alexandra Fjordane Hotel/Hotel Loenfjord i Loen Kristiansund Møre og Romsdal Vestfold 3. Eidsfoss Arne Bergsvåg Nei Bjarne Undheim Ivar Odnes Ja Ivar Odnes Lars Gjemble Nei Ikkje klar Per Inge Bjerknes Ja Per Inge Bjerknes Gunn Iversen Stokke Ja Gunn Iversen Stokke Sigmund Oksefjell Nei Thor Jørgen Tjørhom, Sirdal Rolf-Arne Nikolaisen Ja Rolf-Arne Nikolaisen (fung.) Steinulf Tungesvik Nei Jostein Ljones, Kvam Bjørn Arild Gram Nei Tomas Iver Hallem, Verdal Kristen Bjormyr Nei Ikkje klar Ivar B. Prestbakmo Nei Ikkje klar Eli Hovd Prestegården Nei Ikkje klar Ola Smeplass Ja Ola Smeplass Dagfinn Sundsbø Nei Ikkje klar Arnfinn Nergård Nei Ikkje klar Jan Thorsen Nei Ikkje klar Karen Marie Hjelmeseter Til disp. Ikkje klar Ann-Kristin Sørvik Ja Ann-Kristin Sørvik Hilde Hauge Ja Ikkje klar

7 SENTERPARTIETS NYHENDEBREV (forts frå side 1.) Jernbaneverkets utredning om høyhastighetsjernbane Det ble bedt om å se på ulike handlingsalternativer i de ulike korridorene, herunder bl.a.: Referansealternativet, en videreføring av dagens jernbanepolitikk (A) En mer offensiv videreutvikling av eksisterende jernbaneinfrastruktur, også utenfor IC-området (B) Høyhastighetskonsepter som delvis bygger på eksisterende nett og IC-strategi (C) Hovedsakelig separate høyhastighetslinjer (D) Gjennomgang av strekningene Her gis en kort gjennomgang av de ulike høyhastighetsalternativene (alt C og D) med hensyn til reisetid, antall reisende og utbyggingskostnader: Oslo Bergen - Via Numedal (Drammen Kongsberg Geilo): Reisetid 2,37 (miks mellom 250 og 330 km/t). Antall reisende 4,5 mill passasjerer per år. Utbyggingskostnad: om lag 160 mrd kr. - Via Hallingdalen (Hønefoss- Gol): Reisetid 2,06 (330 km/t), antall reisende 4,2 mill passasjerer per år. Utbyggingskostnad: om lag 170 mrd kr. Oslo Bergen /Stavanger (samme spor fra Oslo, men hvor det deler seg i en Y ved Side 7 Haukeli, ett spor til Bergen ett annet til Haugesund/Stavanger). Reisetid til: Bergen 2.16, Stavanger Bergen Stavanger: Antall reisende totalt 7,5 mill passasjerer per år. Utbyggingskostnad: om lag 260 mrd kr. Bergen - Stavanger via Stord: Reisetid 1.22, antall reisende 1,9 mill passasjerer per år. Utbyggingskostnad: om lag 110 mrd kr. Oslo Stavanger via Tønsberg: Reisetid 3.31 (250 km/t, visstnok ingen stor avvisning av reisende selv om lengre seisetid enn tretimersmålet). Antall reisende 5 mill passasjerer per år. Utbyggingskostnad: om lag 220 mrd kr. Oslo Stavanger (direkte Drammen Porsgrunn): Reisetid 3.02 (330 km/t). Antall reisende 5,5 mill passasjerer per år. Utbyggingskostnad: om lag 220 mrd kr. Oslo Trondheim (via Østerdalen): Reisetid 2.11 (Miks mellom 200 og 330 km/t). Antall reisende 4,3 mill passasjerer per år. Utbyggingskostnad:omlag150 mrd kr Oslo Trondheim (via Gudbrandsdalen): Reisetid 2.59 (Miks mellom 200, 250 og 330 km/t). Antall reisende 4,4 mill passasjerer per år. Utbyggingskostnad:omlag 190 mrdkr Oslo Stockholm (via Lillestrøm) Reisetid 2.47 (Miks mellom 250 og 330 km/t). Antall reisende 4,4 mill passasjerer per år. Utbyggingskostnad: om lag 110 mrd kr. Oslo Stockholm (via Ski) Reisetid 2.56 (250 km/t). Antall reisende 4,2 mill passasjerer per år. Utbyggingskostnad: om lag 130 mrd kr. Oslo Gøteborg (via Moss/Fredrikstad): Reisetid 2.18 (250 km/t). Antall reisende 4,7 mill passasjerer per år. Utbyggingskostnad: om lag 70 mrd kr. Oslo Gøteborg (direktelinje fra Ski- Sarpsborg): Reisetid 1.40 (Miks mellom 250 og 330 km/t). Muliggjør reisetid til København på under tre timer. Antall reisende 3,7 mill passasjerer per år. Utbyggingskostnad: om lag 70 mrd kr. Fortsettes på side 8

8 Side 8 SENTERPARTIETS NYHENDEBREV (forts frå side 7.) Jernbaneverkets utredning om høyhastighetsjernbane Sentrale aspekter og konsekvenser Samlede kostnader og antall reisende: det er mange alternativer og kombinasjoner av disse. De samlede kostnadene for alle korridorene ligger i størrelsesorden 800 til 900 mrd kroner. Kostnadene for de ulike konseptene i de ulike korridorene er relativt like, med unntak av Oslo Trondheim, hvor alternativet om Gudbrandsdalen er om lag 40 mrd kroner mer kostbart enn via Østerdalen. Sammenlignet med den forrige høyhastighetsutredningen som ble gjennomført i forkant av gjeldende NTP, pekes det på at markedet (spesielt underveismarkedet) er betydelig større, samtidig som kostnadene også er betydelig høyere sammen-lignet med hva de tyske konsulentene fra VWI kom fram til i forrige runde. Utbyggingstid og bevilgningsbehov De ulike alternativene vil kunne bygges ut i en periode fra fem til ti år. I forkant kommer tre til fem år med planlegging og regulering. For Oslo- Trondheim via Østerdalen som har om lag 150 mrd kr i samlede utbyggingskostnader innebærer dette gjennomsnittlige årlige bevilgninger på i overkant av 10 mrd kr. Jernbaneverkets investeringsbudsjett for 2012 er til sammenligning på 4,7 mrd kr. I den mest intensive utbyggingsperioden vil det årlige behovet være langt høyere, og ditto lavere i planleggings-fasen. Miljø/klima En utbygging av høyhastighetsjernbane vil kunne redusere utslippene av CO2, men utslippene i byggingsperioden vil være betydelige. Dette gjelder spesielt ved bygging av tunneler (sement og armeringsmaterialer). Avhengig av hvor høy tunnelandelen er vil det kunne ta flere tiår før banene går i balanse og blir klimanøytral (før reduksjonene i driftsfasen har tatt igjen utslippene i anleggsfasen). Sikkerhet Høyhastighetstog er sikrere enn konvensjonelle tog, men antall uønskede hendelser kan øke noe pga overføring av passasjerer fra fly til høyhastighetstog (luftfart er statistisk sett enda mer sikkert, selv om vi snakker om svært små sannsynligheter). Det pekes også på at det ved et høyhastighetstilbud skapes betydelig nye reiser. Samfunnsøkonomi Alle alternativene er analysert i henhold til gjeldende nytte-/kostanalyse samt ved å gjøre endringer i sentrale forutsetninger som avskrivningstid, diskonteringsrente. Videre er det gjort følsomhetsanalyser for å avdekke mernytte (eksempelvis konglomerateffekter, regional utvikling/arbeidsmarkedseffekter mv). Alle analysealternativene har negativ samfunnsøkonomisk nettonytte. Bedriftsøkonomi Det er lagt til grunn gjeldende billettpris, som er ca 60 prosent av dagens gjennomsnittlige flypriser. Alle analysealternativene, med unntak av Bergen Stord Stavanger) viser et positivt driftsresultat (inkluderer drift og vedlikehold av togsett og infrastruktur samt leasingkostnader for togsett). Ved en økning av billettprisene til 100 prosent av dagens gjennomsnittlige flypriser vil inntektene kunne øke selv om antall passasjerer reduseres noe. Denne inntektsøkningen vil kunne bidra til å dekke kostnader i forbindelse md større periodiske fornyelser av infrastrukturen på noen av strekningene. Godstrafikk Det er ikke avdekket et betydelig marked for rask befordring av gods. For dette markedet er punktlighet, regularitet og kapasitet viktigere enn rask reisetid for godset. Dersom nye linjer bidrar til økt korridorkapasitet vil dette kunne bidra til å legge til rette for økt godstrafikk (såfremt godstrafikken lar seg innpasse i ruteplan). Utbyggingsrekkefølge Hvilke parametere som kommer best ut varierer på tvers av korridorene. Høyhastighetsutredningen peker på Oslo- Stavanger som strekningen med størst markedspotensiale (5-5,5 mill reisende per år avhengig av konsept) som den mest interessante strekningen, selv om det er andre alternativer med lavere utbyggingskostnad og høyere samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Fortsettes på side 9

9 SENTERPARTIETS NYHENDEBREV Side 9 (forts frå side 8.) Jernbaneverkets utredning om høyhastighetsjernbane Sentrale aspekter og konsekvenser (forts.) Oppsummering: Høyhastighetsutredningen gir blant annet følgende konklusjoner (ikke vurdert av SD): Dersom det i stedet for nye høyhastighetstraseer velges oppgradering av eksisterende traser Bergensbanen er den strekningen der man vil få den største nytten ved minst bruk av investeringsmidler. Med en investering på 35 mrd kroner vil reisetiden Oslo Bergen gå ned fra dagens nivå på 6:30 til 5:10. Strekningen blir bedriftsøkonomisk nøytral og gir et stort nok overskudd til å dekke løpende drift og vedlikehold. Ved utbygging av Ringeriksbanen (anslått til om lag 15 mrd kr) kan strekningen Hønefoss Sandvika realiseres med en ytterligere reisetidsbesparelse på om lag 55 minutter. Reisetiden Oslo Bergen vil da bli 4:15. Studiering om NTP i Senterpartiet Studieringen på Nasjonal transportplan (NTP) som skulle lanseres 1. februar har blitt utsatt. Studieringen vil sendes ut i slutten av februar og høringsfrist for å komme med innspill vil bli i juni. Denne studieringen vil bli mer omfattende en tidligere planlagt og det er deler av grunnen til at den utsettes. Studieringen vil nå også omfatte høyhastighetsutredningen, godsstrategi og inter city strategi. Studieringen vil sendes ut parallelt med høring på NTP 29. februar. Dette vil gi grunnlag for en bred diskusjon om hva som er de ulike transportformene sin rolle og hvilke prinsipp som skal ligge til grunn for partiets prioriteringer i neste NTP, men ikke på prosjektnivå. Det er fullt mulig å bygge ut og drifte høyhastighetsbaner i Norge Det er et stort endepunkt- og underveismarked Utbyggingskostnadene er betydelige for alle alternativer og varierer i stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene. Bedriftsøkonomien er positiv for de fleste strekningene hvis kostnader forbundet med investeringer holdes utenfor Det vil bli et totalt redusert utslipp av CO 2 etter at banene er satt i drift. Antall år før man oppnår CO 2 - utslippsbalanse varierer i stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene. Høyhastighetsbaner kan bygges ut i forlengelsen av IC nettet i Østlandsområdet. Det er ingen konflikter mellom en eventuell utbygging av IC nettet med dobbeltspor og designhastighet 250 km/t og en eventuell videreføring med 250 km/t eller 330 km/t i et høyhastighetsnett. Samfunnsøkonomisk nettonytte er negativ. Det er et stort potensial for høyhastighetsjernbane mellom de store byene i Sør-Norge i forhold til befolkningsmengde. Utredningen har vist at 30-40% av trafikken på strekningene er såkalt underveistrafikk, d.v.s. passasjerer som går av og på stasjoner mellom endepunktene. En eventuell realisering av høyhastighetsjernbaner vil forkorte reisetiden for befolkningen i regioner og distrikter mellom de store byene i betydelig grad. Ved en eventuell realisering av høyhastighetsbaner i Norge bør disse framføres slik at de vil betjene befolkningen underveis mellom de store byene.