ET MAGASIN FRA STATSBYGG 2/2008

Transkript

1 Modernistisk millom bakkar og berg 3 Den rene linjes poesi 8 Horisont 10 Sámediggi parlamentet på vidda 11 Mosaikk 14 Godt samarbeid gir gode resultater 16 Statsbygg får prisar 18 Internasjonal anerkjennelse for urgammelt bygg 21 Slik gjør de det i Sverige 24 ET MAGASIN FRA STATSBYGG 2/2008

2 LEIAR JUNI 2008 INNHOLD Modernistisk millom bakkar og berg Ivar Aasen-tunet fekk nyleg den gjæve arkitekturprisen A.C. Houens fonds diplom. Museumsbygningen er eit overraskande innslag i det tradisjonsrike landskapet. Den rene linjes poesi Det nye Arkitekturmuseet er blitt et vakkert monument over to av landets fremste arkitekter gjennom tidene, Christian H. Grosch og Sverre Fehn. Horisont Prisene som byggene våre får forteller oss at vi gjør noe riktig og at vi gjør rett i å satse på kvalitet, sier adm. dir. Øivind Christoffersen. Sámediggi parlamentet på vidda Sametingsbygningen stod ferdig i 2000, men allerede året etter fikk den Statens byggeskikkpris. Mosaikk Godt samarbeid gir gode resultater Statsbyggs mange priser kommer ikke av seg selv. Det satses hardt på å få frem gode bygg. En av måtene er gjennom arkitektkonkurranser. Statsbygg får prisar Statsbygg har teke imot rundt 25 prisar berre sidan I Statsbygg er vi stolte av dei alle. Internasjonal anerkjennelse for urgammelt bygg Rehabiliteringen av Urbygningen førte til diplom og tredje pris under Europa Nostra-prisen Opne hus Statsbygg byggjer for folk. Det er behova menneska har, som er utgangspunktet når vi i byar og andre stader utviklar område som eignar seg for funksjonelt og estetisk tilpassa bygg. Bygningane skal fungere i samsvar med behova og oppgåvene som skal løysast i dei, og dei skal vere opne og tilgjengelege for alle. Bygningane våre gir òg eit bilete av samtidsarkitekturen og er eit viktig bidrag til norsk byggjehistorie. Fleire gir uttrykk for at vi løyser oppgåvene våre på ein framifrå måte. Det viser seg mellom anna i dei mange prisane Statsbygg har teke imot gjennom åra. Arkitektane bak bygga blir prislønte for idéane sine, og Statsbygg får anerkjenning og ros for val av løysingar og gjennomføring. Ein pris er òg med på å streke under at vi utfører viktige samfunnsoppgåver og at eigedommane og bygningane våre har noko å seie som ein del av omgivnadene til folk. Ni av ti personar meiner at arkitektur og utsmykking i nærmiljøet er viktig for trivselen. Det viser ei MMI-undersøking frå hausten Der oppgir 80 prosent at det offentlege bør ha som oppgåve å stå for bygging og drift av offentlege bygningar. Det er synspunkt Statsbygg merkar seg. Vi er til stades på mange ulike område i samfunnet, og bygga våre gir rom for svært varierte aktivitetar. I september nyttar vi høvet til å vise fram dette for publikum. I eit samarbeid med Norske arkitekters landsforbund (NAL) arrangerer vi Oslo Åpne Hus 13. og 14. september. Her vil mellom andre Statsbygg opne fleire bygningar som til vanleg ikkje er tilgjengelege for publikum. Også ei rekkje andre offentlege og private bygningar og bustadhus vil vere opne for alle denne helga. Vi ønskjer alle velkomne til opne hus! Programmet vil bli annonsert på forskjellige måtar når det nærmar seg, mellom anna på Hege Njaa Rygh Ansvarleg redaktør henr@statsbygg.no 24 Slik gjør de det i Sverige P.S! Har du husket å abonnere på Åpent rom? Det er gratis og gjerast ved å sende en e-post til: postmottak@statsbygg.no Åpent rom nr Utgiver: Statsbygg Ansvarlig redaktør: Hege Njaa Rygh Redaktør: Eva Kvandal Bidragsytere denne utgaven: Morten Ryen/Fete typer, Pål Weiby, Mirjana Rødningen, Mette Nordhus, Eva Kvandal. Redaksjonen avsluttet juni Design: Fete typer/ Svanemerket produksjon: Gamlebyen Grafiske as Papir: 200/135g Eurobulk Opplag: Forsidefoto: Trond Isaksen, Ivar Aasen-tunet Vignettfoto: Mette Randem Statsbygg: Byporten, Biskop Gunnerus' gt 6, postboks 8106 Dep, 0032 OSLO Telefon: Telefaks: postmottak@statsbygg.no Vil du ha nyheter fra Statsbygg via e-post?: åpent rom 2 nr

3 Modernistisk millom bakkar og berg I ei bratt åsside omtrent midtvegs mellom Ørsta og Volda ligg ein langstrekt bygning i glas, tre og betong. Den prislønte museumsbygningen i Aasen-tunet, teikna av Sverre Fehn, er eit overraskande innslag i det tradisjonsrike landskapet. Tekst: Morten Ryen, Foto: Trond Isaksen Les: åpent rom 3 nr

4 et kan seiast mykje vakkert om landskapet D rundt tettstadene Ørsta og Volda. Bratte, grøne fjellsider under snøkledde Sunnmørsalpar gjer eit mektig inntrykk ein godvêrsdag. Arkitekturen, derimot, er som dei fleste andre stader i Noreg: ei salig blanding av bustadhus og næringslokale, forskjellige i stil, farge og materiale, nokre bensinstasjonar og verk stader, eit par hotell, ei bilforretning. Her er ikkje noko som vekkjer oppsikt. Gammalt museum, nytt hus Ivar Aasentunet fekk nyleg den gjæve arkitekturprisen A.C. Houens fonds diplom. Bygningen står då òg i skarp kontrast til både den arkitektoniske likesæla og den mektige naturen. Eit stykke oppe i åsen ovanfor flyplassen ligg huset langflatt for seg sjølv, med ein fasade dominert av rekkjer med vindauge i tre etasjar og med den store betongveggen med signaturen til Ivar Aasen i stål som avslutning. Tomta er ikkje tilfeldig vald. Det var her Ivar Aasen blei fødd og voks opp, og museum har det vore her praktisk talt sidan han døydde. Allereie to år etter at Aasen døydde i 1896, reiste Noregs Ungdomslag ein bauta over mannen, og ei gammal røykstove frå Volda blei flytta til tunet og brukt til oppbevaring av den store samlinga av bøker og åpent rom 4 nr

5 gjenstandar Aasen lét etter seg. I 1946 blei eit nytt museum i stein reist, hovudsakleg med midlar frå Kyrkje- og undervisningsdepartementet. Æresoppdrag for Fehn Idéen om å lage eit mykje større museum, ikkje berre for Ivar Aasen, men for nynorsk språk og kultur, kom først frå kulturhistorikaren Reidar Djupedal på 1960-talet. Fart i sakene blei det likevel ikkje før Djupedal i 1987 testamenterte den enorme boksamlinga si på band til museet. Samlinga måtte plasserast i kvelvet i Sparebanken Volda Ørsta medan styret og andre entusiastar arbeidde for å få utvida museet. I 1995 vedtok Stortinget at det skulle byggjast ein ny kulturinstitusjon i Ørsta, og kort tid etter fekk arkitekt Sverre Fehn som æresoppdrag å teikne nybygget. Sverre Fehn og kollegaene hans Ervin Strandskogen og Henrik Hille var svært profesjonelle. Arkitektteikningane dei leverte, er dei beste eg nokon gong har sett, seier Rigmor Leirvik i Statsbygg. Ho var prosjektleiar for Aasentunet, og har berre gode minne frå prosessen. Arkitektane var lydhøyre, brukargruppa svært entusiastisk og vi svært nøgde med å få prosjektet i mål innafor tids- og budsjettrammene. Så dette trur eg var ei veldig positiv oppleving for alle involverte, seier ho. åpent rom 5 nr

6 Ottar Grepstad, direktør. Milan Ilic, kokk. Magni Hjertenes Flyum, administrasjonssjef. Knut-Johann Jørgensen, driftsleiar. «Det er eit fantastisk bygg, prega av godt og solid handverk.» Knut-Johann Jørgensen, driftsleiar og føre dette byggmeister Funksjonelt og ærleg Sverre Fehn er blitt kalla ein poetisk modernist, og han har gjennom heile karrieren sin vore oppteken av at bygg skal vere funksjonelle og ærlege, med reine linjer og former. Materiala, anten det er tre, stein eller betong, skal framstå slik dei er. Slik er det òg på Ivar Aasen-tunet. Heile bygningskroppen er støypt i betong og avtrykka etter forskalingsborda er synlege på alle veggene både innvendig og utvendig. For å få den effekten han ønskte, blei kvart einaste forskalingsbord lakkert på førehand, forklarer Ottar Grepstad, direktør ved Ivar Aasentunet. Fehn var nøye med detaljane. Det fekk vi merke då den store veggen ut mot dalen skulle støypast. Det måtte skje i éin samanhengande operasjon over 72 timar for å unngå «pausemerke». Men det gjekk, til stor lette for alle. Kultur og næring Det første som møter deg når du kjem opp til museet, er glasveggen i enden av den store kvelvinga som går langs heile bygget. Her ved inngangen er det resepsjon, butikk og ein restaurant der ein kan få både kaffi, kaker og velsmakande lunsjretter. Når folk kjem hit, vil vi at dei skal bli verande ei stund. Då må vi servere mat, slik at dei ikkje blir freista til å dra ned til Ørsta for å ete lunsj, seier Milan Ilic. Kokken, som er frå Serbia, har gått i lære hos Arne Brimi og lèt seg inspirere av norske råvarer. Men han diskar også opp med balkanske retter når høvet byr seg. Få dagar før vi var på besøk, hadde han servert toretters middag til kronprinsen og 65 inviterte gjester og hatt ansvaret for servering av hundrevis av andre gjester same dagen. Kjøkkenet er altfor lite, men vi får det til på eit vis, sukkar Ilic. Eigentleg går smertegrensa ved menneske, men vi har hatt over 100 på éin gong her. Då huset blei planlagt, var tanken berre å by folk på kaffi og vaflar, men vi ønskjer å tilby noko meir. Folk vil ha både kulturelle og kulinariske opplevingar når dei kjem til ein stad som dette. Vi ønskjer å vere ein stad folk bruker, og ein stad folk kjem tilbake til, skyt Grepstad inn. Vi skal vere både ein nasjonal kulturaktør og ein levande kulturinstitusjon i distriktet. Det er blitt svært populært å feire konfirmasjon her. Det er ei krevjande oppgåve for Milan. Museet blir òg flittig brukt til seminar, konsertar og andre kulturarrangement. Amfisalen har svært god akustikk, alle tekniske fasilitetar og plass til 150 personar. Éin av tre i sitt slag Utstillingslokala er lyse og luftige, med god høgd under taket og store glasflater ut mot dalen. At vindauga lutar utover, er ikkje av estetiske grunnar, men for å leie blikket til gjestene ned mot landskapet der Ivar Aasen vandra, forklarer Grepstad. Her er ikkje noko tilfeldig. Den funksjonalistiske tankegangen til Fehn pregar kvar detalj. Museet er ikkje berre eit museum for Ivar Aasen, men òg eit museum for nynorsk språk. åpent rom 6 nr

7 «Kristianiarommet» inneheld møblar, bøker og ein del andre gjenstandar Ivar Aasen hadde i husværet sitt i Holbergsgate 23 i Kristiania. Vi er ganske unike, seier Grepstad vidare. Det finst berre to andre språkmuseum i verda eitt i São Paulo, vigd til portugisisk, og eitt i Paarl i Sør-Afrika, vigd til afrikaans. Utstillingslokalet er delt i to på langs. Langs veggen med vindauge blir livet til Aasen og verket hans presentert i fleire rom, delte av med skråstilte betongvegger. Her finn ein mellom anna «Kristianiarommet», som inneheld skrivebord, bøker, møblar og ein del gjenstandar han hadde i det vesle husværet sitt i Holbergs gate 23 i Kristiania. Langs den motsette veggen er utstillinga vigd til språk og skrift meir generelt. Her kan ein oppleve lyd og teikn frå mange av språka i verda og setje seg inn i kva plass nynorsken har i samfunnet i dag. I enden av utstillingsarealet kan barn og vaksne ved hjelp av lyd og video i ein språkleik finne ut kvar ulike dialektar høyrer heime. I tillegg til basisutstillinga er det plass for temautstillingar, som det til no har vore 20 av. Ein god stad å vere Museet har eit rikt bibliotek med verk på nynorsk og i tillegg eit magasin der svært mykje av det som har vore gitt ut av aviser og tidsskrift på nynorsk, er samla. Biblioteket går over to plan, og den nedste delen leier inn til avdelinga der administrasjonen har kontora sine. Alle kontora har store vindaugsflater ut mot dalen. Alle møblane, både bokhyller og skrivebord, er teikna av Sverre Fehn og utførte i laminert furu. Vi prøver å ta vare på heilskapen her, og gjer ingen endringar som kan vere i konflikt med ønska til arkitekten, seier administrasjonssjef Magni Hjertenes Flyum. Ho skal snart ut og kjøpe raude terrakottapotter til plantene på kontora. Det var slik Fehn ønskte det. Bygningen er fantastisk. Kvar einaste dag når eg går inn gjennom døra her, rettar eg ryggen i stoltheit og takksemd over å ha ein slik arbeidsplass. Det er ein god stad å vere. Fakta Ivar Aasen-tunet Bygd av Statsbygg på oppdrag frå Kulturdepartementet Bidrag frå Kulturdepartementet, Møre og Romsdal fylkeskommune, Ørsta kommune og Volda kommune Prosjektleiar Rigmor Leirvik, Statsbygg Arkitekt Sverre Fehn, MNAL Ferdigstilt i 2000 Prosjektkostnad 43,8 millionar kroner A.C. Houens Fond Diplom frå A.C. Houens Fond blir rekna som det fremste heidersteiknet i Noreg innan arkitektur og byggjeskikk. Diplomet blir delt ut av Kulturdepartementet etter innstilling frå landsstyret i Norske arkitekters landsforbund (NAL). åpent rom 7 nr

8 Tekst: Morten Ryen, Foto: Trond Isaksen Les: Den rene linjes poesi Det nye Arkitekturmuseet er blitt et vakkert monument over to av landets fremste arkitekter gjennom tidene, Christian H. Grosch og Sverre Fehn. En syntese av klassisisme og klassisk modernisme. Nasjonalmuseet - Arkitektur består av tre bygninger oppført i forskjellige epoker. Via hovedinngangen fra Kongensgate, kommer du først inn i det opprinnelige Norges bank-bygget tegnet av Grosch. Bygget stod ferdig i 1830 og regnes som landets første monumentalbygg i empirestil. Neste byggetrinn var et magasin tegnet av Heinrich Bucher og oppført i Innenfor den L som disse to bygningene danner, er det blitt plass til Sverre Fehns nyoppførte paviljong i glass og betong. Både Grosch-bygningen og Buchers magasin er fredet, og Riksantikvaren arbeider med et fredningsvedtak for Fehns paviljong også. Det er i så fall første gang Riksantikvaren freder et helt nytt bygg. Totalrenovert Den store vandrehallen i Grosch-bygningen er preget av et tak med vakre hvitmalte krysshvelv. Herfra er det adkomst til utstillingslokalene, Ulltveit-Moe-paviljongen, Buchersalen og hvelvet, samt en bokhandel og «Kafé Grosch». Museet har også en 2. etasje med auditorium, møterom, bibliotek og arbeidsplasser for ansatte og forskere. Magasinene i 2. og 3. etasje skal gi plass for Nasjonalmuseets store samling av arkitekturtegninger og fotografier. Sverre Fehn har vært arkitekt for restaureringen av både Grosch-bygningen og Buchermagasinet. Begge bygninger var sterkt preget av mange års forfall. Målet var å ta vare på de kulturhistoriske verdier i de gamle bygningene og samtidig møte moderne krav til tekniske installasjoner og funksjonalitet. Restaureringsarbeidet er fremragende utført og bærer preg av solid håndverk og førsteklasses materialvalg. Sverre Fehns karakteristiske signatur blir likevel først synlig når du kommer inn i den nybygde paviljongen. Den rene linje «Et museum er dansen om «de døde ting», hvor objektet og dets forhold til den menneskelige bevegelse er det vesentlige i motsetning til arkitektur hvor mennesket spiller den primære rolle og objektet er sekundært, skrev Fehn i «The Poetry of the Straight Line» (Helsinki 1992). Og denne filosofien er lett gjenkjennelig i paviljongen. Her er det ingenting som skal forstyrre den besøkendes opplevelse av utstillingen. Paviljongen er ganske enkelt et stort utstillingsrom med eikegulv og glassvegger med liggende lameller som hindrer lyset i å falle direkte inn. Betongtaket bæres av fire store betongsøyler. Dørene er av massiv eik. Bygget er enkelt og vakkert i sin strenge funksjonalisme, men ikke prangende på noen måte. Den rene linjes poesi, slik Fehn vil ha det, og et godt rom å være i. Dette må da være noe av det vakreste jeg har tegnet! utbrøt arkitekten selv da han besøkte museet rett etter at det stod ferdig. Spleiselag Finansiering av det nye museet for arkitektur har vært et spleiselag mellom staten og private interesser. Jens Ulltveit-Moe har med sitt bidrag på 37,7 millioner finansiert Fehns paviljong, mens staten har bidratt med 130 millioner til rehabiliteringen av de to gamle bygningene, tegnet av Grosch og Bucher. Fehn-utstilling Det nye museet ble offisielt åpnet for publikum 7. mars 2008, og hva var vel mer passende enn å åpne med en Fehn-utstilling? Utstillingen viser 36 av Fehns viktigste arbeider under tittelen «Intuisjon refleksjon konstruksjon», og varer fram til 3. august Sverre Fehn Født i Kongsberg i Norges mest profilerte arkitekt i utlandet. Professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo fra 1971 til han gikk av med pensjon i Fikk internasjonalt gjennombrudd med den norske paviljongen til Verdensutstillingen i Brüssel i I Norge kanskje best kjent for sine mange museumsbygg: Hedmarksmuseet ( ) på Domkirkeodden ved Hamar, Norsk Bremuseum (1991) i Fjærland, Aukrustsenteret (1996) i Alvdal og Ivar Aasen-senteret (2000) i Ørsta. I 1997 ble han tildelt The Pritzker Architecture Prize også kalt «arkitekturens Nobelpris». åpent rom 8 nr

9 Paviljongen er en frittliggende bygning av glass og betong omgitt av en mur ut mot gaten. 2. På sørsiden av Gosch-bygningen er det laget en steinbelagt plass der kaffeen har uteservering om sommeren. 3. Inngangspartiet er forsøkt gjenskapt etter Groschs tegninger. 4. Paviljongen har et system av bevegelige veggelementer og festepunkter i taket for å gi maksimal fleksibilitet ved utstillinger. 3 4 åpent rom 9 nr

10 HORISONT «Når vi bygger, la oss da forestille oss at vi bygger for evigheten.» John Ruskin ( ), engelsk kunstkritiker og forfatter God arkitektur fortjener priser Tekst: Adm.dir. Øivind Christoffersen Foto: Trond Isaksen og Christian Hatt Hva er god arkitektur? På dette spørsmålet finnes det neppe noe svar som arkitekter, byggherrer og publikum kan enes om, og synet på hva som er god arkitektur forandrer seg også over tid. Et bygg kan forarge og irritere noen, men overraske og begeistre andre. Da Rådhuset i Oslo ble bygget, var det mange som reagerte med sinne. I dag vil langt de fleste antakelig være enige i at Rådhuset er et av hovedstadens praktbygg. Vi i Statsbygg ønsker ikke å være smaksdommere. Vi har ikke noe bestemt arkitektursyn vi forfekter eller ønsker å tvinge på andre. Verken vi eller andre ønsker en «uniformering» av statlige bygg. Det skal være rom for mangfold og variasjon. Like fullt mener vi det finnes kriterier som skiller god og dårlig arkitektur: Et godt tegnet bygg er funksjonelt, slik at det tilfredsstiller brukernes behov. Det er et godt sted for mennesker å bo og arbeide. Det har høy kvalitet på materialer og teknikk, og er tilpasset omgivelsene det står i. Et godt bygg forteller også om den tid det er bygget i, og gjenspeiler sin tids arkitektoniske trender og idealer. I de senere år har vi opplevd at mange av de bygg vi har vært byggherre for har fått høythengende arkitekturpriser. Prisene er naturligvis svært viktige for arkitektene, som fortjener all den ære og berømmelse som følger med. Men de er også viktige for oss. Prisene forteller oss at vi gjør noe riktig, at vi gjør rett i å satse på kvalitet, ikke bare i materialvalg og teknisk utførelse, men også i kravene til estetikk og funksjonalitet og i å ha gode prosesser ved valg av arkitekter. Offentlige bygninger har ikke alltid vært noe smykke for sine omgivelser. I noen tiår etter siste verdenskrig ble det lagt mer vekt på effektivitet, byggekostnader og byggetid enn på estetiske kvaliteter og tilpasning til eksisterende miljø. De siste år har staten imidlertid lagt økende vekt på estetiske og andre arkitektoniske kvaliteter i sine bygg. Både i Kulturmeldingen fra 1993 og Plan- og bygningsloven fra 1995 ble betydningen av estetiske verdier i statens byggevirksomhet understreket. Det er de ambisjonene som kom til uttrykk der vi forsøker å virkeliggjøre gjennom våre prosjekter. Som statlig byggherre og forvalter av statlig eiendom skal vi gå foran som et eksempel for andre. Vi skal oppmuntre fagmiljøene til høyere kvalitet og gi rom for god arkitektur. Vi har også et spesielt ansvar fordi våre bygg ofte er store, sentrale, med viktige symbolfunksjoner og de kan være dominerende i et lite lokalsamfunn. Dårlig og likegyldig arkitektur er forsøpling av det offentlige rom. Hvis ikke vi bryr oss, hvorfor skal da andre bry seg? åpent rom 10 nr

11 Tekst: Morten Ryen, fetetyper.no Foto: Trond Isaksen Les: SÁMEDIGGI Parlamentet på vidda Når sametinget først skulle få sin egen parlamentsbygning, måtte det gjøres skikkelig. Resultatet ble en prisbelønt moderne bruksbygning som også er blitt et kraftfullt symbol for samisk kultur og levesett. åpent rom 11 nr

12 Per Edvard Klemetsen, tidligere direktør for Sametinget. «Byggingen av dette huset har stor symbolsk betydning for det samiske folk.» Per Edvard Klemetsen, tidligere direktør for Sametinget. u ser den med en gang du kjører inn i Karasjok. Den buede, tre-etasjes hovedbygnin D gen med liggende paneler av grånende sibirsk lerk og den karakteristiske toppen av en kjempelavvo som stikker opp i bakgrunnen. Sametingsbygningen stod ferdig i 2000, men allerede året etter fikk den Statens byggeskikkpris. Senere har det vanket flere arkitektpriser og hederlig omtale i innenlandske og utenlandske arkitekturtidsskrifter. Om sommeren har vi flere tusen besøkende. Det stopper stadig vekk turistbusser her med folk som vil inn og se, sier tidligere direktør for Sametinget, Per Edvard Klemetsen. Politisk medvind Sametinget ble opprettet i 1989, mer eller mindre som en direkte følge av striden om Alta-utbyggingen. Konflikten satte for alvor urfolks rettigheter på dagsordenen i Norge, og i 1984 foreslo Samerettsutvalget at det ble opprettet et eget samisk folkevalgt organ som skulle styrke samenes politiske stilling og bidra til en rettferdig behandling av det samiske folket. Til å begynne med holdt Sametinget til i leide kommunale lokaler i Karasjok, men de viste seg snart å være for små og lite hensiktsmessige. I 1993 fikk jeg ansvaret for å lede en arbeidsgruppe som skulle arbeide med planer for et nybygg, sier Per Edvard Klemetsen. Tilfeldigvis var daværende statsminister Gro Harlem Brundtland til stede da Sametinget i februar 1995 behandlet forslaget om et nytt sametingsbygg. Det hjalp kanskje litt på i den videre prosessen? I hvert fall fikk Statsbygg allerede i juni 1995 i oppdrag å starte arbeidet med å realisere en sametingsbygning i Karasjok. I desember ble det utlyst en åpen arkitektkonkurranse som vakte stor interesse. I alt ble det levert inn 48 utkast til konkurransen. Vinneren av konkurransen ble arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby. Byggingen ble påbegynt i 1998, og bygningen stod ferdig sommeren Barsk bygning Utvendig er sametingsbygningen kledd i sibirsk lerk, et treverk som er godt egnet til det barske klimaet på Finnmarksvidda. Treverket har en gyllen farge som gradvis får en sølvgrå patina. Åtte år etter at byggningen var ferdig har de mest værutsatte veggene fått den karakteristiske gråfargen, mens det fremdeles er mye igjen av den gyldne fargen på mer beskyttede flater. Uansett glir bygningen godt inn i et naturlandskap preget av lyng og mose. Sametingsbygningen er formet som en halvsirkel, der kontorer og møterom ligger ut mot åpent rom 12 nr

13 Over: Utsmykkingen består blant annet av Kristin Ytrebergs samiske ordtak i tinntråd. Under:Hovedbygningen svinger seg i en bue rundt den lavvo-formede plenumssalen. Over: Belysningen inne i biblioteket består av små glødelamper som svever i rommet som stjerner i natten. Under: Plenumssalen preges av Hilde Schanke Pedersens store bilde i emalje og bladgull på betong. fasaden. Innenfor halvsirkelen er det gjort plass til bibliotek og kantine, begge med utsikt mot det som er hjertet i bygningen, sametingssalen, som utvendig har form som en samisk lavvo. Biblioteket Også innvendig er det lagt vekt på naturlige, røffe materialer, med overveiende bruk av ubehandlet furu på vegger og tak og eikeparkett på gulvet. Det første som møter deg når du kommer inn døren, er et stort åpent rom med resepsjonsdisk og en åpen peis. En trapp leder ned til biblioteket og kantinen, en annen opp til et galleri med kontorer og møterom. En lang gang, som gradvis utvider seg til en vandrehall for de samiske folkevalgte, leder inn mot sametingssalen. Veggene her er prydet med samiske visdomsord, en kunstnerisk utsmykning i tinntråd utført av kunstneren Kristin Ytreberg. Fra vandrehallen leder en overbygget bro over til sametingssalen. På veggen her henger malerier av kunstneren Astri Aasen. Det er portretter av noen av deltakerne på samenes første landsmøte i Trondheim 6. februar Bildene har stor symbolsk verdi, ettersom dette første landsmøtet regnes som forløperen til dagens sameting. 6. februar er samenes nasjonaldag. Husets hjerte Sametingssalen er atskilt fra resten av bygningskroppen, og er uten vinduer, bortsett fra et takvindu som slipper lys inn. De folkevalgte tar plass ved små bord i et amfi under lavvoens skrånende tak. Veggen bak talerstolen er dominert av en enorm betongsskive med et abstrakt bilde utført i blått og bladgull. «Spor» Luottat har kunstneren Hilde Schanke Pedersen kalt bildet, som gir klare assosiasjoner til de sirkulære arkeologiske spor den samiske kulturen har etterlatt seg på hustufter, gravsteder og boplasser. Byggingen av dette huset har stor symbolsk betydning for det samiske folk, sier Per Edvard Klemetsen. Det er en anerkjennelse av vår selvstendige rettslige og politiske posisjon i det norske samfunnet og samtidig realiseringen av en drøm som ble født for svært lenge siden. Fakta: Bygget av Statsbygg på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet Prosjektleder Per Alseen, Statsbygg Ferdigstilt i 2000 Arkitekter Christian Sundby og Stein Halvorsen Prosjektkostnad 128 millioner kroner åpent rom 13 nr

14 MOSAIKK Halden fengsel mures inn Statsbygg bygger Norges mest moderne fengsel på Torpum i Halden kommune. Nå er byggeplassen i ferd med å mures inne. En fjerdedel av muren rundt Halden fengsel er allerede ferdigstøpt. Når den står ferdig vil den være vel 1,3 kilometer lang. Den vil være seks meter høy, og ha en omvendt dråpeform på toppen som skal gjøre det umulig å hekte fast rømningsutstyr. Muren blir støpt på stedet og vil følge landskapet på området. Når den står ferdig vil det kun være én inngang inn til fengselet og det blir gjennom en kontrollert sluse. Det går mye betong med til en slik mur. Når muren står ferdig i mai neste år vil det ha gått med 3500 kubikkmeter ferdigbetong. Det tilsvarer volumet i 1400 femtimeters svømmebasseng eller syv millioner halvlitere, om man vil. Operahuset fikk byggeskikkprisen 2008 Operahuset, tegnet av Snøhetta og oppført av Statsbygg, gikk av med seieren da Statens byggeskikkpris ble delt ut for Det var totalt nesten 70 kandidater med i konkurransen, der 12 spesielle bygg var plukket ut for nærmere vurdering. Prisen ble offentliggjort 5. juni i Oslo Konserthus, og det var kommunalminister Meltveit Kleppa som delte ut prisen til operahusets arkitekt Snøhetta. En egen plakettseremoni vil bli arrangert etter sommerferien. Statens byggeskikkpris er en hederspris som deles ut årlig til byggverk og bygde omgivelser som gjennom utførelse, materialbruk, utforming og samspill med sted og miljø kan bidra til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk. I år ble det lagt spesielt vekt på gode prosjekter innenfor temaene barnehager, fritidsboliger og stedsutvikling. Foto: Trond Isaksen Foto: Mirjana Rødningen Foto: Halden Arbeiderblad Sentralparken på Fornebu Til høsten åpner sentralparken på Fornebu. Parken ligger midt inne på det tidligere flyplassområdet og har 110 dekar med bruksplen og omlag 20 dekar eng. Den skal være rekreasjonsområde og møteplass for beboerne og besøkende på Fornebu. Parken er resultatet av en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Bjørbek & Lindheim AS Landskapsarkitekter. Det er Statsbygg som har hatt ansvaret for å opparbeide landskapet på Fornebu. Et av hovedelementene i parken er en 6500 kvadratmeter stor vanndam. Dammen får tilførsel av regnvann fra veier og hustak i boligområdene omkring. Vannet pumpes til et høydepunkt ved det gamle flyplasstårnet. Derfra renner det i et vannløp gjennom hele parkområdet. På Oslo Åpne Hus-dagene september blir det anledning til å få en guidet tur på området. åpent rom 14 nr

15 Pris for kobber i arkitektur Vinneren av prisen for beste bruk av kobber i arkitekturen i 2007 ble i år tildelt Det jødiske senteret i Munchen. Universitetssenteret på Svalbard, bygget av Statsbygg og tegnet av Jarmund/Vignæs AS, fikk høy utmerkelse. Ekstreme klimatiske forhold har tydelig påvirket utformingen av bygget. Geometrien av bygget samsvarer med fjellene rundt, men er også tilpasset vind- og snøforholdene. Juryen sier blant annet: Med et så kompleks teknisk program satt i utfordrende omgivelser, kunne man tro at arkitektonisk design kom i annen rekke. Men det er en flott bygning, særlig tilpasset fjellene og det arktiske snødekkede landskapet. Les mer om prisen på cda.org.uk/arch. Besøk Skådalen senter for døve Skådalen har ikke mottatt noen pris, men det har arkitekten, Sverre Fehn. Under arrangementet Oslo Åpne Hus september i år kan man med egne øyne se denne flotte bygningen. Arkitektens oppgave besto i å tilgodese de små elevenes behov for rom under månedslange opphold hjemmefra, og samtidig ta grunnleggende hensyn til hvordan et barn best kan leve og lære uten å høre. Internatet er delt opp i flere enheter med hvert sitt samlende kjøkken- og oppholdsrom, i fin samklang med terrenget. Materialene er betong, tre og tegl. Som nyoppført fikk bygningen massiv kritikk i pressen: Det var for påkostet for brukergruppen. Men ettertiden har vist at Fehn hadde rett når han gjorde seg sine tanker om hva døve barn trenger. Jo, «(...) en arkitektur som kompenserer for tapet av lyd». Foto: Teigens fotoatlier Foto: Jaro Hollan Foto: Nils Petter Dahle Oslo Åpne Hus september Det er tredje gang Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) arrangerer Oslo Åpne Hus, men første gang Statsbygg er med som samarbeidspartner. Nærmere hundre bygninger av alle slag, kirker, privatboliger, kontorer og offentlige bygg, skal åpnes for publikum. Statsbygg stiller med flere av sine flotteste bygninger, blant annet Oslo bispegård (bildet), Villa Stenersen, Høyesteretts hus og Musikkhøgskolen. På Villa Grande kan du blant annet komme inn i bunkeren og rommene fra Quisling-perioden som vanligvis er lukket for publikum. Også parker og uteområder står på programmet. I den nye sentralparken på Fornebu vil Statsbyggs prosjektleder fortelle om hva som er gjort på området. Hold av september, og legg opp helgeturen som en byvandring fra bygning til bygning. åpent rom 15 nr

16 Tekst: Mette Nordhus VISSTE DU DET Ill: lille frøen, Snøhetta, Barlindhaug Consulting Les: Godt samarbeid gir gode resultater Statsbyggs prosjekter får mange priser, og det er vi stolte av. Men prisene kommer ikke av seg selv. Det satses hardt på å få frem gode bygg. En av måtene Statsbygg kan få til dette på er gjennom arkitektkonkurranser. Om det skal benyttes konkurranse eller ikke, og hvilken konkurranseform som eventuelt skal velges, blir avgjort fra prosjekt til prosjekt. Men for alle byggeprosjektene ligger kravet om funksjonelle bygg som skal ha en god form og gode tekniske og innovative løsninger. De skal også være kostnadseffektive. Kvalitet Som offentlig byggherre skal vi bygge hus med kvalitet. Dette vil også lønne seg på lang sikt, både økonomisk, men også i den forstand at det gir dem som benytter byggene gode arbeidsforhold og glede av å bruke dem. I Kulturmeldingen fra 1991 står det at «Statens byggevirksomhet har en særlig betydning ved at den danner forbilde for annen byggevirksomhet, og samtidig formidler et inntrykk av virksomhetens egenart og selvbilde» og videre at «det må i årene fremover satses på en høy kvalitet i statens arkitektur». Et nært og godt samarbeid mellom Statsbygg som byggherre og arkitekten er svært viktig for å få kvalitet på byggene våre. Statsbygg ønsker en byggeprosess med god kommunikasjon, åpenhet, tydelighet og gjensidig tillit, der alle faglige rådgivere samarbeider om et felles mål. Åpen eller begrenset konkurranse? Statsbyggs oppgaver har endret seg gjennom årene, men en av hovedoppgavene har ligget fast: Statsbygg reiser viktige nasjonale signalbygg. Det har ofte vært disse signalbyggene som har vært underlagt arkitektkonkurranser. Det er nettopp for å få frem gode alternativer for denne typen bygg. Her kan det brukes enten åpne eller begrensede arkitektkonkurranser. Ved konkurranser er det alltid en jury. Åpne konkurranser er krevende, men gir også et stort utvalg å velge mellom. Åpen konkurranse betyr at konkurransen er åpen for alle, men at de leverer anonyme bidrag. Ingen vet hvem vinneren er før konvolutten er åpnet. Arkitektkonkurransen for et nytt operahus er et eksempel på en åpen konkurranse. Her kom det inn ca 250 konkurransebilag fra hele verden. Begrensede konkurranser kan gjennomføres på ulike måter. En måte er at det etter forutgående prekvalifisering velges et knippe arkitekter som gis i oppdrag å komme med forslag til løsning. Da blir i tilfelle alle deltagerne honorert for det. Statsbygg har også gjennomført konkurranser der fem eller seks arkitektfirmaer blir direkte valgt ut til å levere forslag, og får betalt for dette. Deltagerne har ofte vært et lokalt firma, et ungt uetablert arkitektfirma, en til to utenlandske firmaer og et par veletablerte firmaer. Også her leveres arbeidene anonymt. Anbudskonkurranse Enda en måte å innhente arkitekt på er rett og slett ved anbudskonkurranse på linje med de øvrige rådgiverne. Da er det de vanlige kriteriene som blant annet pris, kvalitet, leveringsdyktighet og kapasitet som er utvelgelseskriterier. I noen tilfeller kan det også bes om enkle løsningsforslag. I prinsippet blir arkitekten valgt uten at man vet hvordan resultatet blir. Samarbeidet mellom arkitekt og byggherre kan ha ulike former, men vil alltid søke å oppnå målet om et funksjonelt, estetisk tilpasset bygg med god nok kvalitet innenfor de kostnader og rammer som er satt for bygget. åpent rom 16 nr

17 Arkitektkontoret lille frøen AS vant den begrensede arkitektkonkurransen for det nye sentralbygget på Høyskolen i Sogndal med prosjektet Missing Link i Barlindhaug Consult AS vant den åpne anbudskonkurransen om Arktisk frøhvelv på Svalbard i Hvelvet ble tatt i bruk i vinter. 3. Snøhettas 1.1 Promille gikk av med seieren i en begrenset arkitektkonkurranse om å tegne Kunsthøgskolen i Bergen i åpent rom 17 nr

18 Statsbygg får prisar Tekst: Eva Kvandal Foto: Isaksen, Havran og Müller Les: åpent rom 18 nr

19 Det finst ein pris for alt. For arkitektur, design og byggjeteknikkar finst det eit utal. Nokre av dei er meir prestisjefylte enn andre. Statsbygg har teke imot rundt 25 prisar berre sidan Nokre av dei er mindre kjende, som Lysprisen, Murverksprisen og Betongtavlen. Andre er meir kjende, og heng høgt i bransjen. I Statsbygg er vi stolte av dei alle. Å ta imot ein pris er ei stor ære. Og trass i at Statsbygg, som ein av dei største byggherrane i landet, tek imot mange prisar, blir eg alltid både audmjuk og stolt over å ta imot eit slikt heiders teikn, seier administrerande direktør Øivind Christoffersen i Statsbygg. Det gjeld så vel små som store prisar, for eg veit at bak kvart bygg ligg det mykje arbeid, og bak kvar pris står det ein fagleg dyktig jury og mange kriterium som Statsbygg strevar etter å fylle. Dersom eg likevel skal velje meg ut to prislønte bygg frå mi tid som leiar i Statsbygg, vil eg velje Ivar Aasen-tunet og Domus Academica. Dei representerer to typar bygg nybygg og rehabilitering og dei viser at Statsbygg tek samfunnsansvar når det gjeld både satsing på arkitektur og vern av kulturarven, held Øivind Christoffersen fram. Dei gjævaste prisane I det internasjonale arkitektmiljøet er det Pritzker Architecture Prize som er den gjævaste prisen. Prisen går til arkitekten sjølv, og blir delt ut årleg til ein arkitekt som gjennom arbeidet sitt har vist «evne, visjon og engasjement til å skape varige og utmerkede bidrag til menneskeheten og de bygde omgivelser gjennom kunstarten arkitektur». I Noreg er det berre éin arkitekt som har fått denne prisen, og det er Sverre Fehn. Han har teikna fire bygg for Statsbygg. Det er den nordiske paviljongen i Venezia (1958), Skådalen offentlige skole for døve (1976), Ivar Aasen-tunet (2000) og det nyopna Arkitekturmuseet (2008). Her i Noreg er det nok A.C. Houens fonds diplom som er mest ettertrakta blant arkitektane sjølve. Diplomet blir delt ut av Kulturdepartementet etter innstilling frå landsstyret i Norske arkitekters landsforbund (NAL). Denne prisen går til sjølve bygget, og heile fem av bygningane til Statsbygg har fått prisen i nyare tid. Anton Christian Houen blei fødd i Arendal i 1823, og slo seg opp som handelsmann i Newcastle. Han oppretta eit fond for å fremme «en bedre og renere arkitektur i Norge», der «fremragende, selvstendige og arkitektonisk gjennomførte arbeider» skulle påskjønnast. Første gongen åpent rom 19 nr

20 Universitetsbygget på Dragvoll i Trondheim teikna av arkitekt Henning Larsen fekk A.C. Houens fonds diplom i Justervesenet på Kjeller blei av arkitekt Kristin Jarmund reikna som hennes nest beste prosjekt nest etter dottera. «Å ta imot ein pris er ei stor ære.» Øivind Christoffersen, administrerande direktør i Statsbygg. prisen blei delt ut, var i Den gongen var det Regjeringsbygningen, bygningen der Finansdepartementet no held til, som tok prisen. Diplomlønte bygg I løpet av dei siste 25 åra har fem Statsbygg-bygningar teke imot A.C. Houens fonds diplom. Siste gongen var i april i år, då Ivar Aasen-tunet, som Sverre Fehn har teikna, fekk prisen (sjå eigen artikkel). Universitetssenteret på Dragvoll i Trondheim (arkitekt Henning Larsen) kunne ta imot diplomet i 1983, og Medisinsk senter i Trondheim (arkitekt Per Knudsen) fekk det i I 2000 fekk Justervesenet på Kjeller diplomet. Bygget er teikna av arkitekt Kristin Jarmund og blei ferdigstilt i For å ta vare på heilskapen i miljøet rundt er bygningen plassert slik at han ser ut som om han er hogd inn i det skrånande landskapet. Den mest sensitive delen av laboratoriet er lagd til den lågaste delen av bygget for å sikre maksimal stabilitet. Bygget for Justervesenet består eigentleg av to parallelle bygningar, bundne saman av eit atrium, noko som bidreg til å få meir dagslys inn i kontora. Kristin Jarmund har tidlegare uttalt at Justervesenet på Kjeller er det nest beste prosjektet ho har vore med på. Det er ikkje så verst når ein veit at det beste prosjektet er dottera hennar. I 2003 fekk Arkitekthøgskolen i Oslo A.C. Houens fonds diplom. Det er arkitektkontoret Jarmund og Vigsnæs som står bak rehabiliteringa av lokala i Maridalsveien 29, som opphavleg blei bygde i som transformatorverkstad for Oslo Lysverker. Det er lagt stor vekt på å ta vare på det opphavlege, sidan bygningen står på den gule lista til Byantikvaren. Fasaden mot Maridalsveien og elva er bevart nær opp til det opphavlege, medan nokre større endringar er gjorde inne i gardsrommet. Her er det mellom anna opna opp ved hjelp av store glasfasadar for å auke gjennomstrøyminga av lys i bygningen. I interiøret er galvanisert stål, pussa betong og industriparkett med på å knyte den moderne skolen til den opphavlege industribakgrunnen. åpent rom 20 nr