Gjesten om gjenkjøp En rapport om Usus-gjesters refleksjoner fra kultur, opplevelse, og reiseliv.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjesten om gjenkjøp En rapport om Usus-gjesters refleksjoner fra kultur, opplevelse, og reiseliv."

Transkript

1 Prosjektrapport 6/ 2012 Gjesten om gjenkjøp En rapport om Usus-gjesters refleksjoner fra kultur, opplevelse, og reiseliv. Elisabet Sørfjorddal Hauge og Christine Svarstad

2 Tittel Forfattere Gjesten om Gjenkjøp Elisabet S. Hauge og Christine Svarstad Prosjekt-rapport nr. 6/ 2012 ISSN-nummer Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Sørlandet skal bli best på gjenkjøp Sørlandet har lange tradisjoner for å ta i mot feriegjester fra inn- og utland. For mange nordmenn har Sørlandet vært selve begrepet for "sol, sommer og ferietid". Vi har en oppfatning om at Sørlandet har en høy grad av gjenkjøp av fornøyde feriegjester. Samtidig er folks reisevaner og reisemønstre i stadig endring, og konkurransen om feriegjestene blir stadig tøffere. Som landsdel har vi utpekt våre eksisterende gjester som vår viktigste ressurs i denne konkurransen. Dette krever at vi går fra å "synse" til å "vite" mer om våre eksisterende gjester. Arena Usus og forskningsresultater i gjenkjøpsprosjektet anser vi som avgjørende for landsdelens videre utvikling og posisjon i feriemarkedet. Studiet ble finansiert av VRI Agder. Heidi Sørvig daglig leder Visit Sørlandet AS i

4 ii Agderforskning

5 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...III SAMMENDRAG... IV 1 INNLEDNING Om gjenkjøp METODE Innsamling av data Databehandling Analyse av data GJESTENES ERFARINGER Fra oppdager til stamgjest Holdningslojalitet Uttrykt lojalitet DISKUSJON OG VIDEREUTVIKLING VEDLEGG SPØRRESKJEMAER LITTERATURLISTE FOU INFORMASJON iii

6 Sammendrag Denne rapporten presenterer en kvalitativ analyse av gjesters erfaringer fra deres besøk hos Usus-bedrifter i løpet av året Rapporten har fokus på gjestenes opplevelse av besøket (holdningslojalitet), hva de sier om besøket i etterkant (uttrykt lojalitet) og deres intensjoner om gjenkjøp (atferds lojalitet). Holdningslojalitet blir i første rekke avgjort av to faktorer; innfridde forventinger og gjestehåndtering under selve bedriftsbesøket. De fleste gjestene opplevde å ha en høy holdningslojalitet. De gjestene som bekrefter at de har høy holdningslojalitet, og de som ikke følte at deres forventinger ble møtt under oppholdet, fortalte at de delte sine erfaringer med andre i sin bekjentskapskrets. 12 av 14 informanter beskriver seg som oppdager i deres forhold til kultur, opplevelse og reiseliv. Ved første øyekast lover det dårlig for ideen om gjenkjøp. Men under intervjusituasjonen avdekket 5 av 14 informanter at dette besøket et historisk gjenkjøp de hadde besøkt Usus-bedriften tidligere. Besøks image og reel besøkspraksis er altså to forskjellige sider av samme sak. I tillegg hadde 9 av 14 informanter intensjoner om å besøke Usus-bedriften ved en senere anledning. De fleste informantene beskriver seg selv som en oppdager. Det er likevel ikke noe i veien for å besøke og gjenoppdage kultur-, opplevelse og reiselivsbedrifter som man tidligere har besøkt. Oppdagelseselementet er i fokus; man oppdager nye sider ved attraksjonen, eller man gjentar opplevelser som man tidligere har oppdaget, og man bidrar til at folk i bekjentskapskretsen gjør samme oppdagelser som en selv har gjort ved tidligere anledninger. iv

7 1 Innledning Denne rapporten presenterer en kvalitativ analyse av gjesters erfaringer fra deres besøk hos Usus-bedrifter i løpet av året Rapporten har fokus på gjestenes opplevelse av besøket (holdningslojalitet), hva de sier om besøket i etterkant (uttrykt lojalitet) og deres intensjoner om gjenkjøp (atferds lojalitet). Denne rapporten er en del av Arena Usus-prosjektet Gjenkjøp, der formålet er å belyse forholdet mellom gjesters erfaringer fra besøk på kultur, - opplevelse - og reiselivsbedrifter i nettverket Usus, og deres intensjoner om gjenkjøp. Gjenkjøp kan kort defineres som aktiviteten der kunder kjøper en selgers produkt, service eller opplevelse flere ganger. Informantene i dette prosjektet er altså gjester som har besøkt en av følgende Usus-bedrifter i løpet av 2012; Troll Aktiv i Evje, Røyland Gård i Birkenes, Nøgne Ø i Arendal, og Bokhotellet i Tvedestrand. Innenfor samme prosjektportefølje er det også gjennomført tre mer statistikk orienterte studier og analyser av temaet gjenkjøp (Hauge 2011; Hauge 2012; Hauge 2012). Disse tre rapportene viser og beskriver statistisk orienterte sammenhenger mellom kunders holdningslojalitet, uttrykte lojalitet og atferds lojalitet. Målet med denne prosjektrapporten er å beskrive forholdet mellom holdningslojalitet, uttrykt lojalitet og atferds lojalitet i et kvalitativt perspektiv. Et slikt perspektiv bidrar til å belyse andre sider ved Usus-gjesters opplevelse-, kultur- og ferievaner, enn det som mer statistisk orienterte studier gjør, og styrker kunnskapsutviklingen om temaet gjenkjøp. Ny kunnskap om forholdet mellom kultur-, opplevelse- og reiselivsbedrifter og deres gjester skal tas i bruk i Usus-aktørenes strategier for å kunne tilby deres gjester å repetere fornyede, forbedrede og konkurransedyktige produkter, opplevelser og tjenester. Arena er et klyngeutviklingsprogram i regi av Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA (www.usus.no). Arena Usus handler om å øke innovasjonskraft, verdiskaping og konkurranseevne gjennom mer systematisk, helhetlig og koordinert håndtering av gjestestrømmer gjennom Agder. Arena Usus består av det flere vil anse som et relativt utradisjonelt partnerskap, både sett fra den mer tradisjonelle reiselivssektoren og fra kultursektoren. Klyngen representerer både en bredde i type virksomheter (fra store konsern til små familieforetak), og en dybde i innholdsproduksjon (fra skianlegg til overnattingssteder og museer), som ansees som avgjørende for å være kon- 1

8 kurransedyktig og innovativ i møte med stadig mer krevende gjester, publikum og passasjerer. Næringsmessig er altså Arena Usus forankret i alle sentrale ledd i verdikjeden; fra de bedriftene som er trekkplastre for de store gjestestrømmene til distribusjonsledd, innholdsprodusenter, og infrastruktur. I rapporten presenteres en oversikt over hvordan gjester som har besøkt usus-bedrifter ferieåret 2012 beskriver seg selv som brukere av opplevelse-, kultur-, og reisevaner. Gjestene er delt inn i to hovedkategorier basert på variablene i) om de anser seg selv som en oppdager (oppsøker stadig nye opplevelser), eller om de beskriver seg som en stamgjest (en som besøker samme sted/ Usus-aktør gang etter gang). Hver av de to hovedkategoriene har underkategorier relatert til om gjesten foretrekker opplevelser med et høyt aktivitetsnivå, ro og fred eller litt av hvert. Kategoriene er ikke gjensidig utelukkende. Målet med kategoriseringen har heller vært å presentere hva det er ved ulike kultur- opplevelse og reiselivsbedrifter som appellerer til gjestene og hvordan opplevelsen hos Usus-aktøren bidrar til gjenkjøp. Nærmere analyser av de kvalitative intervjuene viser en bevegelse der gjester tender mot å beskrive seg selv som en oppdager det selv om det i intervjuene blir tydelig at gjesten har et bruksmønster som plasserer han/ henne i kategorien stamgjest. I presentasjonen av de kvalitative dataene har prosjektforfatterne derfor tillat seg å gjøre en omorganisering av oversikten av typologien av gjestene som har blitt intervjuet. Rapportens struktur Resten av dette første kapitlet vil diskutere sentrale begreper og presentere forskningsmodellen for det kvalitative studiet av gjenkjøp. I forskningsmodellen redegjøres det for nøkkelbegrepene holdningslojalitet, uttrykt lojalitet og atferds lojalitet. Kapittel 2 presenterer prosjektets metodiske strategi for innsamling og analyse av data. I kapittel 3 diskuteres gjestenes erfaringer fra Usus-besøk, deres lojalitet til bedriftene de har besøkt, samt egne vurderinger av tilbøyelighet for gjenkjøp. Rapporten avsluttes i kapittel 4 med en diskusjon om konklusjoner og implikasjoner relatert til informantenes holdningslojalitet, uttrykt lojalitet og atferds lojalitet. 1.1 Om gjenkjøp Gjenkjøp er i bedriftspraksisfeltet en velkjent strategi for å øke en bedrifts inntekter og profitt. På veien mot økt konkurransedyktighet gjennom gjen- 2

9 kjøp må bedriften ha et konstant fokus på innovasjon og forbedret kvalitet på tjenester og produkter. Dette prosjektet er dermed en videreføring av Arena Usus satsning på kvantitativ kartlegging og analyse av Usus-informanters holdningslojalitet, uttrykt lojalitet og atferds lojalitet til Usus-bedrifter innen kultur, opplevelse og reiseliv på Agder (Hauge 2011; Hauge 2012; Hauge 2012). Kvantitative studier av gjenkjøp egner seg ikke for alle bedriftene som deltar i Arena Usus. Flere av bedriftene er for små til at kvantitative data vil gi representative, signifikante og valide analyser. Kunnskap om kunders erfaringer og atferd er et nyttig verktøy som gjør bedriftene bedre i stand til å utvikle og iverksette mer effektive markedsstrategier basert på gjenkjøp. I gjenkjøpsprosjektet vil kvalitative data bidra til mer nyanserte data, enn det som man forventer i kvantitative orienterte undersøkelser. Gjennom et kvalitativt perspektiv vil man kunne presentere mer raffinert dybdekunnskap om hvordan gjestene tar i bruk kultur, opplevelse og reiselivsbedrifter på Sørlandet, hva som er deres erfaringer fra besøk ved Usus-bedrifter, og hvordan de blir ambassadører for Sørlandet og for de Usus-bedriftene som de har gjestet. To viktige parameter når sannsynlighet for om gjenkjøp skal studeres er frekvens og nylighet. Frekvens tar for seg hvor hyppig gjesten har besøkt Usus bedriftene gjennom kartlegging av deres historiske besøk. Har gjesten en historie med mange besøk på Usus bedrifter, er det sannsynlig at han/ hun også har intensjoner om nye besøk. Jo hyppigere gjesten kommer, jo bedre kan det være for bedriften forutsatt at gjesten snakker bra om bedriften til sine venner og familie, samt at gjesten er villig til å legge igjen penger når han/ hun besøker bedriften. Noen gjester vil man kunne kategorisere som VIPgjester. Disse kommer ofte tilbake til bedriften eller stedet fordi de er i et gjeste - bedrifts lojalitetsforhold. Forventninger om gjesters besøkshyppighet vil variere på bakgrunn av bedriftenes tilbud og egenart. Nylighet er også en viktig parameter for bedrifter som ønsker å vite mer om sine gjester. Om bedriftene blir mer kjente med sine gjesters besøksrutiner vil de kunne sende gjestene tilpasset informasjon og nyheter om sitt konsept som er tilpasset gjestens behov. 3

10 Diskusjon om begreper relatert til gjenkjøp. Destinasjon er et område som byr på stedbundne opplevelser. I Nærings- og Handelsdepartementets strategiplan «Destinasjon Norge» (NHD 2010), omtales hele Norge som en destinasjon. En turistdestinasjon (eller attraksjon) er et spesifikt produkt satt sammen av ulike komplekse attributter som blir tilbud turister (Bajs 2011). Turist destinasjoner kan bli definert som en konsolidering av produkter og opplevelser som påvirker turisters reiser (Anuar, Ahmad et al. 2012). Reiselivsnæringen er i Norge i en prosess med å omorganisere reiselivsselskapene (turistkontorer, destinasjonsselskaper, Visitselskaper) inn under paraplyen VisitNorge. Som destinasjon kan Norge også deles opp i regioner parallelt med regionstankegangen at man har ulike turist og opplevelsestilbud i ulike deler av Norge. Her har VisitSørlandet, naturlig nok, fokus på Agderfylkene eller destinasjon Sørlandet. På Sørlandet finner man mange turistattraksjoner, opplevelseskonsepter og kulturtilbud. Attraksjon er steder, gjenstander og hendelser som har spesiell interesse for turister og som disse derfor oppsøker. Dette kan for eksempel være historiske steder, monumenter, dyreparker, muséer og kunstgallerier, byggverk (slott, skyskrapere, broer), nasjonalparker eller fornøyelsesparker. En turistattraksjon er typisk en stedbundet gjenstand eller hendelse, men kjente periodiske hendelser kan også ha egenskap av en turistattraksjon. De 4 Usus-aktørene som har deltatt i dette prosjektet er i så måte stedbundne turistattraksjoner som tilbyr opplevelser og/ eller kulturtilbud. I Ususklyngen kaller man bedriftenes besøkende for gjester. I denne rapporten blir informantene presentert som Usus-gjester eller bare gjest. Destinasjonene som gjestene besøker er altså i Usus-sammenheng og en juridisk enhet - en bedrift. Men felles for bedriftene er at de tilbyr sine gjester komplekse produkter eller servicer som påvirker gjestenes reiser på Sørlandet. For å definere destinasjon i dette prosjektet listes bedriftene som har deltatt i undersøkelsen enkelt gjennom tabellen under. Bedriftsnavn står i kolonnen til venstre, og kolonnen til høyre inneholder en kort destinasjonsbeskrivelse. 4

11 Tabell 1: Bedrifts og attraksjonsbeskrivelse Røynland Gård Denne bedriften tilbyr aktiviteter knyttet til gårdsferie og friluftsliv. Røynland gård tilbyr selskaper, overnatting, kurs og konferanser og har en egen gårdsbutikk. På gården finner man også aktivitetsparken Himmelplassen. Av andre tilbud kan også badstue, en husmannsplass, diktlesning og historiefortelling nevnes. Røynland Gård ligger i Birkenes kommune. Troll Aktiv Troll Aktiv er en aktivitetsbedrift som satser på ekstremsport. Av aktiviteter kan rafting, familierafting, SUP, pro- Rafting, riverboard, fjellklatring/rappellering, 10m høy klatrevegg, klatrepark, fjellturer, elvekajakk, bever og elgsafari, battlefield live, teambuilding, high ropes, øksekasting, pil og bue, kanotur, mountainbike, fun bike park, fiskeskole, firmaturer/kurs og vinter opplevelser for skolegrupper nevnes. Troll Aktiv tilbyr også overnatting. Troll Aktiv ligger i evje og Hornes kommune. Den Nøgne Nøgne Ø det kompromissløse bryggeri AS er Norges ledende Ø og største produsent av flaske øl, samt det første og eneste produsenten av sake i Europa. Bryggeriet eksporterer øl og selger til mer enn 20 land deriblant Sverige, Danmark, Finland, England og USA. Nøgne Ø tilbyr også omvisning på fabrikken, med matservering og selskap det er disse gjestene som dette prosjektet har hatt fokus på. Nøgne Ø ligger i Grimstad kommune like ved grensen til Arendal Bokhotellet Lynørporten kommune. Bokhotellet tilbyr overnatting, ferie og rekreasjon i sørlandshus/ leiligheter, restaurant, bar samt uterestaurant med praktfull utsikt mot havet. Bokhotellet tilbyr også kurs- og konferanser med plass til opptil 90 personer i klasserom og 120 i kino, og samtlige møterom er fleksibelt innredet med moderne teknisk utstyr. Bokhotellet ligger på Gjeving, fastlandssiden av det verneverdig Lyngør, helt i vannkanten ut mot Lyngørsundet i Tvedestrand kommune. Som tabell 1 viser er de bedriftene som har vært med i dette prosjektet forskjellige, men har likevel noen likheter: - De er nisjeorienterte og produktene som de tilbyr er søkt spesialisert mot et spesifikt kundesegment. - Bedriftenes ide` bygger på tett relasjon til gjestene der produktet som tilbys skal være lett gjenkjennelig for brukerne. 5

12 I litteratur om gjenkjøpsforskning blir det ofte poengtert at konsumenters lojalitet til produkter har en assosiasjon med tilfredshet, gjenkjøps atferd og en predikativ relasjon mellom disse fenomenene (Leingpibul, Thomas et al. 2009). I de følgende avsnittene vil begrepene som brukes i prosjektrapporten om gjenkjøp bli videre presisert. I prosjektet om gjenkjøp har gjestenes lojalitet til bedriftene blitt delt inn i tre dimensjoner; holdningslojalitet, uttrykt lojalitet og atferdslojalitet. Holdningslojalitet gjestenes tilfredshet en nöjd kund är någon som har köpt en produkt eller tjänst som har mött hans förväntningar, varken mer eller mindre slik beskriver Lydahl (2011: p. 35) en fornøyd kunde. En fornøyd kunde er en som har fått det han/ hun forventet da kunden kjøpte et produkt eller en tjeneste. Også Oliver (1999) definerer tilfredshet som en behagelig innfrielse av en forventning enten det være seg behov, begjær, mål eller liknende. Forventinger bygger på forkunnskaper. Alle bedrifter er avhengige av et godt rykte for å tiltrekke seg kunder. Noen ganger har gjesten besøkt bedriften tidligere. Andre ganger er besøk initiert av at gjesten har hørt om bedriften via andre, og fått stedet anbefalt av andre som har en positiv erfaring med bedriften. Slik informasjon er svært nyttig for Usus bedriftene fordi den sier noe om hvorfor bedriftene tiltrekker seg (eller ikke tiltrekker seg) gjester. Ofte har tilfredshet i forskningen blitt målt ut fra parameter som går på gjesters forventninger, slik som for eksempel opplevd kvalitet på service, opplevd kvalitet på produktene som selges, og hvordan gjester opplever prisnivået for det aktuelle produktet (Lien-Ti and Yu-Chungh 2006). Antakelsen er da at disse tre variablene fører til at gjester enten blir tilfredse (eller ikke tilfredse), og at disse dimensjonene legger føringer for gjesters lojalitet til produktet. Tilfredshet handler altså om møtte forventinger, men også om en følelsesmessig ( WOW ) tilstand. Det er denne kombinasjonen som forteller noe om hva gjestene sier om bedriften. Dersom gjester ikke forlater Sørlandet eller bedrifter med en positiv wow -følelse er det en generell enighet om at attraksjonen eller bedriften sannsynligvis vil miste gjester. Lydahl (2011) beskriver wow -følelsen med å stille noen enkle spørsmål: forteller jeg om opplevelsen til noen?, anbefaler jeg opplevelsen for andre?, og handler jeg der igjen? Disse spørsmålene er utgangspunktet for en tabell med kategorier når han beskriver et hjelpemiddel til å vurdere wow -følelsen og den betydningen den har for bedrifter (tabell 2). 6

13 Tabell 2: WOW-følelsen (Lydahl 2011) Kunden er: Forteller om Anbefaler? Kjøper igjen? deg? Lojal WOW! For alle! Aktivt! Alltid! Svært fornøyd For noen For noen For det meste Fornøyd Tilfeldig Tilfeldig Kan hende Likegyldig For ingen Trolig ikke Kanskje Misfornøyd For 10 personer, men ikke til deg Ikke Kanskje om noen år Svært misfornøyd For 25 personer Definitivt ikke Nei! og kanskje også til deg Riktig forbannet For alle! Hva tror du? Gjett! Kilde: Jeffrey Gitomer, Bearbeidet av: Tomas Lydahl Grad av tilfredshet farger gjesters holdning til det aktuelle produktet. Er man meget tilfreds med bedriften får man en positiv holdning til den aktuelle attraksjonen. Om man oppnår at besøkende får en lojal WOW følelse, hevder altså Lydahl at kundene vil fortelle alle om erfaringene fra bedriften, samt at kundene anbefaler opplevelsene de her erfarte for alle, og at de gjentar opplevelsene som stedet tilbyr. Om en bedrift ikke greier å innfri kunders forventinger og mislykkes med å stimulere til en positiv wow-følelse, får kundene på den andre siden en negativ holdning til stedet. En positiv holdning til stedet har man når gjestene gir bedriften en positiv anerkjennelse og evaluering av attraksjonen. Det legger grunnlaget for å utvikle en positiv uttrykt holdningslojalitet, der gjester forteller om opplevelsen man hadde til andre, og kanskje også oppsøker det aktuelle stedet ved senere anledninger. Uttrykt lojalitet gjestenes ambassadørrolle Når man oppnår at gjesten har blitt tilfreds med steder i form av at forventninger har blitt innfridd, og at besøket hos bedriften gav en positiv wow - følelse kan dette føre over i en fase der gjestene uttrykker sin lojalitet. Motsatt av denne første fasen av lojalitet er selvsagt at gjesten ikke ble tilfreds, noe som minsker sannsynligheten for gjenkjøp drastisk. Lojalitet har altså ulike faser (Oliver 1999) hvor gjester kan gå fra å være positivt innstilt til produktet ut fra hva de har hørt om det (som for eksempel pris, kvaliteter, fordeler og så videre), til å kjøpe produktet fordi de liker det som informasjonen forteller dem hva produktet inneholder, til å ha en uttrykt holdningsmessig lojalitet der gjesten forteller andre om sin positive opplevelse av produktet, til at gjesten i siste fase besøker bedriften igjen (gjen- 7

14 kjøp), eller i alle fall utvikler intensjoner om at han/ hun vil repetere besøket en gang i fremtiden. Når bedrifter har oppnådd at gjester forteller om sine opplevelser fra bedriften er det en indikasjon på at gjestene viser en (forhåpentligvis positiv) uttrykt lojalitet. Dersom gjesten har en positiv uttrykt lojalitet vil han/ hun fungere som en kvalitetsreferanse, eller ambassadør, og bidra til å spre et godt rykte om bedriften. I motsatt ende vil en negativ uttrykt lojalitet gjøre at gjesten fungerer som en negativ kvalitetsreferanse, og heller bidra til å spre et negativt rykte om konseptet. Atferdsmessig lojalitet gjestenes gjenkjøpsintensjoner Oliver (1999) argumenterer for at der er behov for ytterligere studier av gjesters tilfredshet ved å vise til at selv om en bedrifts gjester er tilfredse, kan deres gjestefrafall relatert til gjenkjøp være så høyt som 90 prosent! Når det gjelder bedrifter innen kultur- og reisebransjen vil det være sannsynlig at fremtidige besøk blir mer vanskelig å forutse, enn i situasjoner der gjester som handler er styrt av rutiner (som for eksempel forbruksvarer). Å måle sannsynligheten for faktiske gjenkjøp, må altså kontrolleres ved å gjøres nye undersøkelser om intensjoner ble til virkelighet en gang i fremtiden. Så langt i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget for gjenkjøp har ikke Arena Usus kommet. I den kvantitative undersøkelsen har det derfor blitt spurt om informantenes historie når det gjelder tidligere besøk på Sørlandet og på Usus bedriftene, og om de har intensjoner om å repetere besøk. To viktige parametere når sannsynlighet for om gjenkjøp skal studeres er frekvens og nylighet. Frekvens tar for seg hvor hyppig gjesten har besøkt Sørlandet og Usus-bedriftene. Har gjesten en historie med mange besøk på Sørlandet og på Usus-bedrifter, er det sannsynlig at han/ hun også har intensjoner om nye besøk. Jo hyppigere gjesten kommer, jo bedre kan det være for bedriften forutsatt at gjesten snakker bra om bedriften til sine venner og familie, samt at gjesten er villig til å legge igjen penger når han/ hun besøker Sørlandet og regionens attraksjoner. Forventninger om gjesters besøkshyppighet vil variere på bakgrunn av bedriftenes tilbud og egenart. Nylighet er også et viktig parameter for bedrifter som ønsker å vite mer om sine gjester. Om bedriftene blir mer kjente med sine gjesters besøksrutiner vil de kunne sende gjestene tilpasset informasjon og nyheter om sitt konsept som er tilpasset gjestens behov. De tre begrepene relatert til gjenkjøp har altså nær sammenheng med hverandre. Hvordan dynamikken er mellom de beskriver forholdet mellom historiske potensielle og fremtidige (gjen)kjøp. Begrepene er i figur 1 satt sam- 8

15 men og oppsummert i det som forskningsteamet har kaldt for Sørlandsbarometeret. Denne figuren illustrerer hvordan de tre nøkkelbegrepene i gjenkjøpsmodellen henger sammen. I tidligere gjenkjøpsprosjekter har sammenhengene mellom begrepene blitt presentert i et kvantitativt perspektiv (Hauge 2011; Hauge 2012; Hauge 2012). I Kapittel 4 blir resultatene fra analysene om holdningslojalitet, uttrykt lojalitet og atferdsmessig lojalitet presentert i et kvalitativt perspektiv. Sammenhengene blir så oppsummert i barometer-formatet i kapittel Figur 1: Forskningsmodellen for gjenkjøp: Holdningslojalitet Uttrykt lojalitet Atferdsmessig lojalitet 9

16 2 Metode 2.1 Innsamling av data I prosjektet har forskningen vært rotfestet i en kvalitativ tilnærming der målet er å utvikle det teoretiske rammeverket og den mentale forskningsmodellen for gjenkjøp. Datainnsamling og analyse var derfor orientert mot intervju som kommer som uttrykk i sitater fra informantene og som beskriver deres opplevelser, meninger, følelser og kunnskap i etterkant av at de har besøkt en Usus-bedrift. Alle bedriftene som deltok i undersøkelsen måtte levere ei liste med 10 til 20 navn over gjester som har besøkt deres bedrift i løpet av Av denne lista ble tilfeldige navn plukket ut og oppringt av forskerteamet for intervju. Til sammen var det 42 navn på lista over potensielle informanter. 14 av disse lot seg intervjue. I forkant av feltarbeidet var det utformet et semi-strukturert spørreskjema der hvert spørsmål søkte å stimulere informantene til å svare på spørsmål gjennom egne definerte svar (spørreskjemaene ligger i vedlegg 1). 2.2 Databehandling I begynnelsen av hvert intervju ble informantene bedt om å beskrive seg som bruker av kultur-, opplevelse-, og reiseliv. Basert på gjestenes egne beskrivelser av seg selv ble det utarbeidet to hovedkategorier ut fra variablene gjestens besøksvaner; i) oppdager; om han/ hun prefererer å besøke stadig nye steder eller bedrifter, eller ii) stamgjest; om han/ hun foretrekker å dra til steder som de har besøkt før. Disse to variablene utgjør to hovedkategorier i analysen. Midt i mellom disse to variablene finner man også en kategori for gjester som har «alt av interesse». Kategori er en betegnelse som primært brukes om en gruppe, der medlemmene i gruppen har fellestrekk, og er på en eller annen måte like. Man bruker også beskrivelsen kategorisk, for å uttrykke absolutt væremåte, en adferd der man betingelsesløs og utvetydig markerer standpunkt. Som denne rapporten vil vise er ikke kategoriene oppdager og stamgjest gjensidig utlukkende. Det å være kategorisk, forutsetter altså at man på forhånd har utviklet kategorier. 10

17 Oppdageren Action Alt av interesse Ro og fred Idealtyper Figur 2: Idealtyper Stamgjesten Oppdageren Analysemodellen presenterer altså et sprang fra oppdager til stamgjest. Samtidig har modellen også fokus på type aktivitet som gjesten prefererer. Mens enkelte av bedriftene blir besøkt av gjester fordi bedriftene tilbyr «ro og fred», blir andre bedrifter besøkt fordi de tilbyr andre aktivitetsorientert besøk. Andre Action Alt av interesse Ro og fred bedrifter igjen legger seg midt i mellom disse to ytterpunktene. Aktivitetsnivået utgjør undergrupper under hovedkategoriene oppdager og stamgjest. Basert på «idealtypene», som har to ytterkategorier av beskrevet som oppdageren og stamgjesten, samt variablene «gjestens prefererte aktivitetsnivå», kan Stammgjesten man grovt trekke ut 6 kategorier av typer gjester. Ingen av kategoriene er gjensidig utelukkende, og det understrekes at i denne typologi-beskrivelsen så representerer disse gruppene idealtyper. Det betyr ikke at en gjest som er intervjuet fordi han/ hun besøkte en bedrift som tilbyr for eksempel «ro og fred» som sitt varemerke ikke har en rutine eller en preferanse for et bedriftsbesøk som krever et høyt aktivitetsnivå. Definisjonene på benevnelsen høyt aktivtetsnivå og ro og fred kan også variere fra gjest til gjest. De seks hovedkategoriene for typiske gjester er listet opp i tabell 3. Hvordan gjestene beskrev seg som gjest la premissene for de kvalitative intervjuene. Selv om innholdet gjennom et semi-strukturert spørreskjema var nokså likt i hvert av de kvalitative intervjuene uavhengig av hvilken gjestekategori informanten plasserte seg i, hadde hver at de seks gjestekategoriene tilpasset spørreskjema (vedlegg 1). 11

18 Tabell 3: Ulike kategorier for idealtyper «Oppdageren» «Stamgjesten» Høyt aktivitetsnivå Alt av interesse Ro og fred 2.3 Analyse av data I analysen av data ble hvert av intervjuene gjennomgått grundig av forskerne. Under databehandlingen ble hver av informantene plassert inn i en kategori for hvilken type gjest de presenterer. I første omgang ble informanten plassert i modellen av idealtyper der gjesten selv plasserte seg. Ved nærmere analyser viste det seg at de aller fleste informantene beskrev seg som en oppdager som ønsker å ha et høyt aktivitetsnivå. Det kan selvsagt skyldes at de bedriftene som deltok i undersøkelsen representerer nisjebedrifter og at der to av bedriftene nettopp satser konkret på aktivitet for gjestene. Selv om de fleste informantene beskrev seg som en oppdager viste analysen at flere av gjestene kunne bytte kategori. Ved gjennomlesning av intervjuene var det flere gjester som bevegde seg fra oppdager til mellomkategorien «alt av interesse» og inn i det motsatte ytterpunktet «stamgjest». I dataanalysen startet arbeidet med å beskrive de to hovedkategoriene, oppdager og stamgjest, samt se på hva som befinner seg i mellomrommet mellom disse kategoriene. Det er nettopp disse beskrivelsene som innleder neste kapittel. Analysene vil gi kunnskap om gjestenes holdningslojalitet, det vil si deres tilfredshet om hvorvidt besøket på Sørlandet og bedriften innfridde deres forventinger til besøket. Som tidligere nevnt handler tilfredshet om innfridde forventinger, men også om en følelsesmessig «WOW»-tilstand. Det er denne kombinasjonen som forteller noe om hva gjestene sier om bedriften, om de anbefaler den til andre potensielle gjester. Er gjester «ambassadører» for Sørlandet og for bedriften de besøkte, viser de det gjennom en positiv uttrykt lojalitet. Denne delen av analysearbeidet vil gi bedriftene kvalitativ 12

19 kunnskap om hvilke faktorer gjør gjester til ambassadører for Sørlandet og for sin bedrift. Læringseffekten fra analysene vil på denne måten fungere som et verktøy kalt for Sørlandsbarometeret - for bedriftene som deltar i undersøkelsen. Bedriftene kan gå inn i datamaterialet for å sammenlikne seg med de andre Usus-bedriftene. Hvordan bidrar de til å trekke gjesters erfaringsgrunnlag ved destinasjon Sørlandet i positiv eller negativ retning? Hvordan stimulere til fruktbar gjenkjøpshyppighet? Hva er det som får gjester til å bli ambassadører for sin bedrift og på den måten bidrar til å trekke flere førstegangsgjester til Sørlandet? 13

20 3 Gjestenes erfaringer Hvordan gjestene plasseres inn i analysemodellen blir diskutert i dette kapitlet som en innledning til å beskrive gjenkjøpsmodellen i et kvalitativt perspektiv. Kapitlet starter derfor med en presentasjon av gjesteprofil. Som beskrivelsene viser beskriver de aller fleste informantene sitt besøksimage som en person som preferer å leve ut oppdageren i seg, gjerne med at der er «action» involvert. Etter en gjennomgang av informantenes reelle besøkspraksis har forskertemaet justert på informantenes egne innplasseringer i modellen. Den nye figuren er kalt besøkspraksis (figur 3). 3.1 Fra oppdager til stamgjest «Jeg liker å oppleve nye ting. Jeg synes ikke at A4 er en reise og kulturmåte. Jeg har barn og synes at det er bra å oppleve ulike steder. Jeg har bodd i Asia i 6 måneder med barn og synes det er viktig med opplevelse». Oppdageren Action Alt av interesse Ro og fred Stamgjesten Figur 3: besøksimage 14

21 Figur 3 viser hvordan gjestene forstår eget forbruk av kultur-, attraksjons- og reiseopplevelser. Hele 7 informanter beskrev seg selv som en oppdager som liker og prefererer action. Mye av årsaken til dette kan være at to av bedriftene, Troll Aktiv og Røynland Gård tilbyr opplevelser som er orientert i retningen fart og spenning. Samtidig er det et definisjonsspørsmål om hvordan informanten definerer action. For noen er action det å henge i ei klatrestropp, mens for andre kan action være mindre fysiske utfordringer som det å bli engasjert gjennom for eksempel underholdning. Der er tegn som tyder på at det kan være en trend å fremstille og presentere seg som en oppdager. Det var ikke noe mønster å spore i informantenes beskrivelser av seg selv i forhold til om han/ hun besøkte Troll Aktiv eller Nøgne Ø, eller Røynland gård eller bokhotellet. Målet med besøket ser ut til å være det å oppdage noe nytt og noe som engasjerer; «Jeg liker et element av opplevelse det kan være både ski, sykkel, tennis og sport, og det kan være like mye opplevelse gjennom museum og kultur. Nye opplevelser. Så kan det jo også være å slappe av. Men opplevelser er viktigere enn å slappe av». Familiemann, 47 år fra Østlandet. Ved nærmere undersøkelse viser det seg at steder som tilbyr det som av informantene oppfatter eller definerer som action, blir helst oppdaget sammen med barn og unge. Det er familier på tur, der gjerne barna er en direkte årsak til at nettopp dette stedet besøkes; «Det siste stedet jeg besøkte var Amsterdam. Det var første helga i september sammen med ti stykker fra min jobb. Det var jobb i privat regio. Med Trollaktiv så var jeg alene med de to eldste barna mine. Til Svalbard som vi snart skal reise til er det med mannen min og alle våre tre barn. Det er på mange måter blitt et familieprosjekt å besøke slike steder». 37 år gammel trebarnsmor fra Agder. Selv om barn og unge ofte trekkes frem som en direkte årsak til valg av reisemål, så er det ikke slik at foreldrene slapper av mens barna aktiviseres. Tvert i mot. Det kan heller synes som at foreldre blir nokså aktive under disse feriene. De deltar sammen med sine barn på rafting, fisketurer, fjellvandring, og så videre. Målet er å gjøre noe sammen med sine barn. Det å være aktiv og det å gå ut over egne grenser anses av de fleste informantene som en bonus. Action orienterte ferier sletter ut aldergrenser. Også godt voksne liker å være aktive opplevere. Trenden og gleden med å være en oppdager og det å få nye erfaringer ser ut til å influere også de in- 15

22 formantene som har kommet i en alder der barna har forlatt barndomshjemmet. Men det at en ikke lengre har ansvaret for barn, gir også muligheter for å oppdage nye typer steder og attraksjoner. Det å oppdage blir heller en mer variert aktivitet. Eller som en av våre voksne informanter beskrev det; «Etter at barna flyttet ut så var det en anledning for å dyrke oss. Da barna var hjemme gjorde vi jo ting som interesserte de. Nå er vi ikke så barnevennlige lengre. Alt det andre fikk vi jo ikke med oss da barna var små. Barna er voksne og vi har en stor grad av frihet. Så liker vi jo at det skjer noe». Kvinne 54 år, Agder Når man har barn å ta hensyn til er det mange som sier at de vil være en oppdager og samtidig har et høyt aktivitetsnivå. Er man alene eller voksne sammen på tur er det gjerne annerledes. Feriefølget påvirker feriens innhold og intensitet naturlig nok. 4 av informantene beskrev seg selv som oppdagere som liker «litt av hvert av interesse». Disse gjestene er gjerne i en fase der de har små barn, men samtidig anledning til å «ta fri» fra foreldrerollen og oppdage på egen hånd. Da er det gjerne andre opplevelser enn barnevennlig fart og spenning som en ønsker å fylle opplevelsen med. Mange trekker frem kulturopplevelser, byferie og fjellvandring/ naturopplevelser som ikke egner seg for mindre barn som prefererte opplevelser. Med barn i følget hevder våre informanter at de ikke nødvendigvis legger ut på langturer til steder som USA, Thailand, men heller fokuserer på å planlegge og legge ferien til en attraksjon som barn har et stort utbytte av å besøke. Avstanden folk reiser er også avhengig av reisefølget. Datamaterialet viser at der er store forskjeller på pengeforbruk og hva informanter er villige til å investere i kultur- og ferieopplevelser og det å erfare attraksjoner. Mens de godt voksne gjestene fortalte at de ikke har noe spesifikt budsjett for årlig ferie og opplevelse, ser det ut til at barnefamiliene har et noe mer definert budsjett. Men felles for informantene er at de er enige om at de i husholdningsøkonomien prioriterer opplevelser og nye oppdagelser. Et eksempel flere trekker frem er at man prioriterer kultur og opplevelser fremfor å kjøpe seg en ny sofa. Man organiserer familien, jobb og ferie slik at man får mulighet til å reise og oppleve. I denne diskusjonen er det ikke mulig å komme utenom at mye av opplevelsestrangen og informantenes mulighet til å utfolde seg i kultur og reiseliv ligger i at Nordmenn generelt har en romslig husholdningsøkonomi. En av informantene beskrev seg som en oppdager som søker ro og fred i feriene sine. Kvinnen på 36 år fra Østlandet hadde et reisefølge med tre barn i alderen 3 til 10 år. Hun ferierte i to uker på samme stedet, og brukte stedet 16

23 som en base for de attraksjonene som de måtte ønske å besøke og aktivitetene som de eventuelt måtte ønske å delta på. At oppholdet varte i 2 uker førte til at de kunne ta dagen som den kom, barna kunne sette hverdagen og familien (om var i to uker uten mobildekning) fikk ro og fred med på kjøpet. Avsnittene som beskriver oppdagerne viser at innhold og motivasjon for opplevelser relatert til det å oppfatte og fremstille seg selv som en oppdager har et stort sprang. Å oppdage kan være byferie, så vel som gårdsferie, og det kan være konserter, så vel som naturopplevelser. Bare to av informantene beskrev seg som stamgjester. Den ene informanten beskrev seg som en stamgjest som har alt av interesse. Årsaken til at hun beskrev seg som en stamgjest ligger i at hun og familien har nisje orienterte interesser, som for eksempel fisking, som de ønsker å bruke store deler av fritiden sin på. Informanten visste med andre ord hva slags opplevelse hun ønsker, og visste hva hun fikk når han oppsøkte stedet som han tidligere har erfart. Damen besøkte stedet noen ganger i året, og har en besøksrutine der hun oppsøker stedet sammen med familie og venner. Den andre stamgjesten var mindre tydelig på hvorfor hun beskrev seg som en stamgjest; hun reiste gjerne til steder og attraksjoner som hun har besøkt tidligere og som hun likte Besøkspraksis Når 12 av 14 informanter beskriver seg som oppdagere som prefererer stadig å erfare nye opplevelser, er en umiddelbar refleksjon at det lover dårlig for gjenkjøp. Så dårlig til står det derimot ikke med potensialet for gjenkjøp. De neste avsnittene vil diskutere en mismatch mellom informantenes besøksimage og reelle besøkspraksis. Nærmere analyser avslørte at tre av oppdagerne som prefererer action, faktisk har besøkt bedriften tidligere. I figur 4 har forskerteamet omorganisert og plassert informantene inn i modellen for gjestetypologier på nytt ut fra informantenes historiske besøk ved bedriftene. Tre av de action orienterte oppdagerne (de gjennomsiktige stjernene) ble da omplassert i kategorien stamgjest som preferer action. Figur 4 viser at gjesters beskrivelse av eget besøksimage ikke helt samsvarer med deres besøkspraksis. Kanskje viser denne mismatchen at det er trendy å fremstille seg selv som en oppdager, selv om det ikke er slik at en nødvendigvis stadig erverver seg nye erfaringer fra kultur-, opplevelser og reiseliv. Mismatchen kan også skyldes at tidligere besøk ved bestemte bedrifter var så godt at gjesten oppsøker stedet/ bedriften igjen, for så å oppdage det på nytt. 17

24 Oppdageren Action Alt av interesse Ro og fred Stamgjesten Besøkspraksis Oppdageren Figur 4: Besøkspraksis Intensjoner om gjenkjøp Det er altså ikke alltid samsvar mellom informantenes besøksimage og besøkspraksis. Flere av informantene som oppgav at de har en besøksprofil der de oppgir å være oppdagere kan altså re-kategoriseres i gjestetypologimodellen som Action stamgjester. Til tross for denne omorganiseringen av informantene i Alt av interesse Ro og fred modellen, befinner 2 av 3 seg i kategorien oppdager, mens 1 av 3 befinner seg i kategorien stamgjest. Dette kan være tilfeldig. Den kvantitative gjenkjøpsundersøkelsen for sommeren 2012, viste at 47 prosent av informantene ikke hadde besøkt Usus-bedriften som de svarte på vegne av tidligere (Hauge 2012). Potensialet for at flere i fremtiden kan bli stamgjester er også større enn besøksimaget og besøkspraksis. Av de 14 informantene svarte hele 9 gjester (de mørke stjernene i figur 5) at de gjerne vil besøke bedriften igjen. Det betyr ikke at informantene Stamgjesten ikke lenger identifiserer seg med det å være en oppdager. Tvert i mot; flere sier at de har intensjoner om å oppdage stedet på nytt, og da gjerne oppdage det sammen med andre venner og familiemedlemmer. 2 av 3 informanter har altså et potensiale for å bli en stamgjest. Det er ikke dermed sagt at de blir det. I den kvantitative sommerundersøkelsen for gjenkjøp i 2012 hevdet tre av fire informanter at de kunne tenkt 18

25 seg å besøke Usus-bedriften igjen, under halvparten (46 %) i løpet av ett år, mens to av tre (64 %) hadde intensjoner om å besøke bedriften igjen i løpet av en tre-årsperiode. Oppdageren Action Alt av interesse Ro og fred Stamgjesten Figur 5: Intensjoner om gjenkjøp. 19

26 3.1.3 Oppsummering av typologiene Tabell 4 søker å generalisere og oppsummerer funnene fra typologibeskrivelsene av informantenes gjesteimage, reelle besøkspraksis og deres intensjoner om gjenkjøp. Hovedfokuset her ligger på informantenes reelle besøksrutinger. Når tabellen leses er det viktig å huske på at disse to kategoriene ikke er gjensidig utelukkende. «Oppdageren» Ofte et skille mellom image og praksis. Oppdager gjerne samme type attraksjoner og opplevelser som Ususbedriften tilbyr også andre steder. Informantene favner over et bredt tilbud av kultur, opplevelse og reiselivstilbud. Ofte barn som bestemmer reisemålet. Skille mellom private reiser/ opplevelser og jobb. I jobbsammenheng kan en gjerne være en stamgjest, mens privat heller man helst mot å søke mer nytt. Ser på seg som ambassadører for steder de opplever positive wow. Bruker ofte tid på å fortelle andre om steder og attraksjoner som de har erfart. Flere har intensjoner om gjenkjøp på den aktuelle Usus-bedriften. «Stamgjesten» Beskriver seg gjerne som en oppdager, men oppfører seg som en stamgjest. Vet hva han får før man gjentar besøket ved Usus-bedriften. Man vil gjerne vise Ususbedriften til venner, familie, forretningspartnere og kollegaer, noe som ofte kan bli en start på et stamgjest-forhold for nye gjester. Gjerne nisjeorientert det tyder på at det er særinteresser som motiverer besøket. 20

27 3.2 Holdningslojalitet «Ja, jeg setter pris på utfordringer, mestringsfølelse og naturopplevelser. Når jeg får brukt feriene slik og kan overføre dette til mine barn så gir det en tilfredsstillelse i hverdagen. JA.» Formålet med dette kapitlet er å diskutere faktorer som påvirker Ususgjesters holdningslojalitet til de Usus-bedriftene som de besøkte sommeren Når informanter ble utfordret til å fortelle om sine erfaringer fra Ususbedriftsbesøket gjennom spørsmålet «hva synes du om besøket [på bedriften], og hvorfor?», pekte svarene på at det er spesielt to faktorer som har sterk innflytelse på holdningslojalitet: innfridde forventninger og bedriftenes gjestehåndtering under besøket. Det er her viktig å poengtere at man ikke kan generalisere Usus-gjestenes holdningslojalitet basert på det kvalitative datamaterialet. Intervjuene tyder på at utviklingen av gjestenes holdningslojalitet starter før de ankommer attraksjonen. Samtlige av de 14 informantene hadde forhåndsbestilt sitt opphold på bakgrunn av en viss forhåndsinformasjon om de spesifikke Usus-bedriftene. Denne informasjon har de fått muntlig fra andre, venner, familiemedlemmer og bekjente som hadde besøkt stedet før dem eller via internett. Informasjonen bygger opp en viss forventning for hvordan innholdet for besøket skal være og hvordan det vil utvikle seg. I enkelte tilfeller hadde gjesten selv besøkt bedriften ved tidligere anledninger og visste hva han/ hun kunne forvente seg av erfaringer; «Vi var på en feiring med vår bedrift her, og hadde mange gjester med oss i følget. Besøket her var flott. Veldig artig. Da hadde vi omvisning og foredrag om hva som skjedde der etc. Nå hadde jeg jo vært på bedriften før, men alle våre gjester var veldig opptatte av å få med seg det som de fortalte. Og så var det middag der, og det ble også veldig vellykket. Nå har vi tidligere bare vært der privat og kikket. Og så er det slik at når du synes at noe er spennende selv så er det slik at andre også liker slike erfaringer. Vi var derfor ganske trygge på at bedriftsfeiringen ville bli vellykket». Også når informantene ikke hadde gjestet Usus-bedriften tidligere var de opptatte av sine forventninger i forkant av besøket. Det kan nærmest se ut som at informantene under oppholdet driver en bevisst eller ubevist evalue- 21

28 ring av om opplevelsen svarer til forventing. Forventningene er basert på særlig to kilder; fra folk i informantenes bekjentskapskrets som har besøkt stedet før, og fra informasjon som informantene henter på internett. Forventninger bygges opp av eventuelle erfaringer fra folk i informantenes bekjentskapskrets går ofte på attraksjonens innhold; hva det er som skjer på dette stedet, hva det er som er verdt å se og oppleve her og liknende. Internett er også en viktig kilde for informasjon. Internett blir gjerne brukt som en portal for å få praktisk informasjon, om hva en kan forvente seg av opplevelser; er det dyr her, hvordan komme seg dit, hvor langt er det til andre attraksjoner, går det an å lage mat selv, er det svømmebasseng der og så videre. Med bilder som er lagt ut internett skapes det også mentale bilder om hvordan stedet ser ut i forkant av et besøk. Dersom forventninger skapt på basis av informasjon hentet inn fra bekjente og informasjon fra internett, blir innfridd, uttrykte informantene en unisont høy holdningslojalitet. Dersom forventinger ikke innfris, spesielt de forventingene som internett har generert, oppgav informantene en lav holdningslojalitet; «De glemte at vi skulle komme litt ting som gjorde at jeg ikke syntes at det ble så bra, men for all del, det var en fin plass og opplegget var bra. Vi skulle bare overnatte en natt, og ville ta noe som ikke var camping eller hotell. Vi hadde med ei lita jente så jeg tenkte at en slik ferie kombinert med kul overnatting ville være bra. Vi trodde at det ville være dyr der, men det var det ikke». Den andre viktige faktoren som former informantens holdningslojalitet er bedriftenes gjestehåndtering under selve oppholdet. Ut fra det kvalitative datamaterialet ser det ut som at gjestehåndtering går ut over det praktiske, som for eksempel det å få informasjon om hvor en har fått rom, hvor en kan få kjøpt mat. Det kan se ut som at informantene forventer en tettere type dialog og samhandling med personalet ved disse nisjebedriftene, enn det som man kan forvente seg i for eksempel en større kultur, opplevelse eller reiselivsorientert bedrift eller selskap 1. Informantene vil gjerne for eksempel vite hva guiden eller hesten på gården heter, få en god historie med på kjøpet når de er ute og fisker, få innblikk i øl-produksjonens hemmeligheter og så videre. Det kan altså se ut som at man forventer en mer personlig form for gjestehåndtering når man besøker en nisjebedrift. Når forventningen om dialog med personalet og opplevelsen av å få god service innfris, gir informantene uttrykk for at de har høy holdningslojalitet, slik som 3-barnsmoren fra Rogaland gjør: 1 Overnattingssteder som for eksempel Thon, best Western, større opplevelsesparker og liknende selv om også disse selvfølgelig er avhengige av god gjestehåndtering for å generere god holdningslojalitet blant sine gjester. 22

29 «Det var helt fantastisk. Jeg føler at guidene er veldig hyggelig og service minded. De ser ungene og deres nivå på en måte. De har aldersgrenser som retningslinjer, og følger opp på det nivået som de er på. Guidene kjenner meg ikke igjen. Det har vært forskjellige guider hvert år. Men det er mer konsepter». De kvalitative intervjuene viser altså at holdningslojaliteten spriker i flere retninger, men at det er først og fremst innfridde forventninger og gjestehåndtering som former gjestenes holdningslojalitet. Mens enkelte gjester opplevde wow-følelsen gjerne ved at besøket var kombinert med andre opplevelser i tillegg til Usus-bedriften som de besøkte, er andre mer nøkterne, og enkelte var negative. Wow-følelsen kjennetegnes, som tidligere nevnt, av at gjestene opptrer som positive ambassadører for bedrifter de har besøkt gjennom at de forteller bekjente om deres positive opplevelse. 23

30 3.3 Uttrykt lojalitet Dette kapitlet har som mål å diskutere hvordan god eller dårlig holdningslojalitet kommer til uttrykk blant informantene i etterkant av at de har gjestet en av de fire Usus-bedriftene. Fortellinger som forhenværende, eksisterende og fremtidige gjester har om sine opplevelser ved et sted eller en attraksjon kan være gull vært for en bedrift og ha svært høy reklameverdi. Kapitlet om holdningslojalitet illustrerer at folks forventinger til en attraksjon og/ eller et sted ofte blir skapt ut fra munn til munn fortellinger om attraksjonen eller stedet. Dersom gjesters erfaringer er gode er det stor sannsynlighet for at de vil dele sine erfaringer med andre i sin bekjentskapskrets. Dataene fra intervjuene illustrerer trenden der man forteller til andre om de erfaringene som oppleves som bra til meget bra, og aller helst wow, men samtidig at man også beretter om de ekstremt dårlige opplevelsene. De opplevelsene og erfaringene man gjør seg og som er vanskelige å kategorisere som en mellomting mellom bra eller dårlig, altså et tja, lar man passere gjerne uten at det blir et tema i hverdagslivet ved seinere anledninger. Når informantene gir uttrykk for sin holdningslojalitet, skjer det helst i form av å dele sine erfaringer fra de fire Usus-bedriftene muntlig til familie og venner, samt i form av facebook-oppdateringer. Når erfaringene som videreformidles er utelukkende positivt, fungerer som svært god reklame for de fire nisjebedriftene gjestene blir verdifulle ambassadører for Usus-bedriftene. En dansk informant kunne i intervjuet for eksempel fortalte at; «Jeg har fortalt om stedet til andre. Jeg tror jeg kunne ha sendt en hel skole dit. Jeg har levert brosyren til 3-4 kollegaer og noen vennepar. Vi forteller om hvor begeistret vi var. Men det er en del av imaget vårt å være aktiv, og det er det også for mange av våre venner i omgangskretsen. Det er nok et miljø vi er i». De kvalitative intervjuene vitner også om at kultur, opplevelser og reiseliv er et mer eller mindre stort samtale tema for «våre» informanter i møte med venner, kollegaer og andre bekjente. For flere av informantene påvirker kultur, opplevelse- og reiseliv hverdagslivet på en positiv måte og derfor har en viktig plass i hverdagslivet, og da er det naturlig at erfaringene en gjør seg blir en del av hverdagslivets samtaler; «At vi begge to har et arbeid som vi fyller mye av tiden med. Så det å snakke om hva vi skal gjøre i neste ferie, det å drømme, vi får det over til en samtaleevne og en forventing om hva som skal skje på neste tur. Det synes jeg påvirker våre liv på en god måte. Man blir inspirer når vi leser eller hører noe, 24

31 det må vi gjerne kikke på. Skal vi på familietur, voksentur eller hva. Det fyller mye av tiden vår disse diskusjonene her». Når erfaringene videreformidles er det ikke bare sine egne erfaringer som fortelles. Også erfaringene til informantenes reisefølge formidles videre, slik som en av gjestene gjorde etter at hun og hennes tre barn hadde besøkt Ususbedriften; «Ja, mange. Både venner og bekjente. Det i form av facebook-status oppdateringer og muntlig. Jeg syntes at det var veldig gøy og ungene var veldig imponert. Jeg har mange i min vennekrets som har fått høre om dette etterpå. Jeg har fortalt om stedet, opplevelsene, tilbudet, og at det er nært geografisk. Og jeg har fortalt at det var veldig midt i aldersgruppa for mine to eldste barn». De som i de kvalitative intervjuene berettet om en positiv erfaring fra Ususbedriften, hevdet at det var spesielt 3 erfaringer som de delte med andre; bedriftens beliggenhet, pris, og naturligvis innhold og mulighetene som stedet/ attraksjonen byr på. De aller fleste informantene fortalte at de hadde gitt «sine» Usus-bedrifter positiv omtale i samtale med andre bekjente eller på sosiale medier. De informantene som gav Usus-attraksjonen positiv omtale, var også samstemte og enige i at erfaringen som de hadde fra oppholdet var gode til meget gode. Typisk for disse gjestene var at de i intervjusituasjonen fortalte; «om stedet til alle venner og familie vi anbefalte det og sa at vi var fornøyd». Dersom informantene ikke uttrykte en god holdningslojalitet, og spesielt om holdningslojaliteten er negativ, virker det som negativ reklame; «Jeg har fortalt om stedet til venner og bekjente og sagt at vi har vært der bare. Jeg svarte at vi var misfornøyde og at det ikke svarte til forventingene. Oppholdet svarte ikke til det vi visste om stedet. Vi fikk ikke helt den opplevelsen vi ønsket. Men stedet var fint og de ansatte hyggelig. Men nettsiden viste svarte ikke til det den viste. Den var misvisende». I datamaterialet er det tydelig at flere av informantene snakker om steder og attraksjoner de har besøkt i ferien fordi kultur, opplevelse og reiseliv er noe som nettopp påvirker hverdagslivene deres. Hvilke opplevelser og erfaringer man gjør er et viktig tema i hverdagslivene. Samtaler med venner, kollegaer og familiemedlemmer blir derfor ofte styrt inn på hvilke kultur, opplevelse 25

32 og reiselivserfaringer en har gjort seg, erfaringer en ønsker å gjenta, og hvilke nye oppdagelser man ønsker å gjøre i fremtiden. Hvordan holdningslojalitet, uttrykt lojalitet og atferds lojalitet henger sammen i et kvalitativt perspektiv er oppsummert i figur 6. 26

33 3.3.1 Gjenkjøpbarometeret i et kvalitativt perspektiv Holdningslojalitet Spesielt to faktorer er viktige for informantenes opplevde holdningslojalitet: i) Innfridde forventninger ii) Gjestehåndtering ved besøk Uttrykt lojalitet Holdningslojalitet gjester gjør seg av kultur, opplevelse og reiselivserfaringer er et viktig samtaletema. Erfaringer blir utvekslet helst muntlig, men også via sosiale medier som facebook Atferdsmessig lojalitet Gjester gir gjerne uttrykk for et image om at de er oppdagere som liker å erfare nye kultur, opplevelse og reiselivstilbud. Reell besøkspraksis viser at flere har erfart Uusus-bedriften de gjestet sommeren 2012 tidligere, og at de har intensjoner om å komme tilbake. Figur 6: Oppsummering av funnene fra den kvalitative undersøkelsen i gjenkjøpsbarometeret. 27

34 4 Diskusjon og videreutvikling Når 12 av 14 informanter selv beskriver seg som oppdager i deres forhold til kultur, opplevelse og reiseliv, kan det se ut som at det lover dårlig for ideen om gjenkjøp. Men intervjuene har også avdekket at for 5 av 14 informanter var dette besøket et historisk gjenkjøp de hadde besøkt Usus-bedriften tidligere. Besøks image og reel besøkspraksis er altså to sider av samme sak i naalyser av gjestene som ble intervjuet. I tillegg hadde 9 av 14 informanter intensjoner om å besøke Usus-bedriften ved en senere anledning. De fleste informantene beskriver seg selv som en oppdager. Det er likevel ikke noe i veien for å besøke og gjenoppdage kultur-, opplevelse og reiselivsbedrifter som man tidligere har besøkt. Oppdagelseselementet er i fokus; man oppdager nye sider ved attraksjonen, eller man gjentar opplevelser som man tidligere har oppdaget, og man bidrar til at folk i bekjentskapskretsen gjør samme oppdagelser som en selv har gjort ved tidligere anledninger. De kvalitative dataene fra dette prosjektet og kvantitative data til sammen 7600 informanter i 3 survey orienterte studier bør brukes i videre forsking. Et område der dataene med fordel kan brukes er for strategisk planlegging av nye og eksisterende videreutviklinger av turistdestinasjoner og attraksjoner. Når kvantitative data og kvalitative data analyseres i sammenheng med hverandre, gir det en god grobunn for å utvide kunnskapsgrunnlaget om gjenkjøp slik som blant annet kommer til uttrykk i gjenkjøpsbarometeret. De kvalitative analysene bør brukes til å jobbe ut hypoteser som kan testes ut kvantitativt. Flere hypoteser som omhandler forholdet mellom holdningslojalitet, uttrykt lojalitet og atferds lojalitet kan trekkes ut av det eksisterende datamateriale i gjenkjøpsporteføljen og testes ut i det kvantitative datamaterialet som allerede har blitt samlet inn i prosjektene om gjenkjøp i 2011 og Hypoteser kan være som følger: H1: Når forventninger skapt i forkant av et bedriftsbesøk innfris, etablerer gjesten en positiv holdningslojalitet. H2: Når oppholdet er over forventning etableres en holdningslojalitet som sier wow (gjestene forteller om sine besøkserfaringer til bekjente). H3: Når forventinger til et Usus-besøk innfris uttrykker gjesten en positiv holdningslojalitet til bekjente. H4: Høy holdningslojaliteten forsterker gjesters intensjoner om gjenkjøp. 28

35 Selv om de kvantitativt orienterte gjenkjøpsdatene fra 2011 og 2012 inneholder data om 7600 informanters forhold til gjenkjøp av Sørlandet og ulike Usus-bedrifter bør datamatamaterialet som er grunnlaget for gjenkjøpsanalyser stadig utvides og forbedres i takt med utviklingen av kultur-, opplevelse og reiseliv på Sørlandet. Temaer relatert til gjenkjøp som det bør forskes videre på kan være: Forventninger som Usus-gjestene har i forkant av et besøk på en Usus-kultur-, opplevelse og reiselivsbedrift. Innfris gjestenes forventninger til et Usus-besøk? Usus-gjestenes bevegelse og bruk av og mellom ulike Usus-bedrifter under sitt Sørlandsopphold. Hvordan er bevegelsesmønsteret til Usus-gjestene seg mellom ulike Usus-attraksjoner og bedrifter? Barrierer for gjestenes fremtidige gjenkjøp. Hva hindrer gjester i å komme tilbake til Usus-bedrifter? 29

36 5 Vedlegg spørreskjemaer 30

37 31 Agderforskning

38 32 Agderforskning

Gjesten om gjenkjøp Usus-gjesters refleksjoner fra kultur, opplevelse, og reiseliv på Sørlandet.

Gjesten om gjenkjøp Usus-gjesters refleksjoner fra kultur, opplevelse, og reiseliv på Sørlandet. Prosjektrapport 6/ 2012 Gjesten om gjenkjøp Usus-gjesters refleksjoner fra kultur, opplevelse, og reiseliv på Sørlandet. Elisabet Sørfjorddal Hauge og Christine Svarstad Tittel Forfattere Gjesten om Gjenkjøp

Detaljer

Prosjektrapport nr. 8/2011. Gjenkjøp. En studie om Usus gjesters lojalitet og tilbøyelighet til gjenkjøp. Av Elisabet Sørfjorddal Hauge

Prosjektrapport nr. 8/2011. Gjenkjøp. En studie om Usus gjesters lojalitet og tilbøyelighet til gjenkjøp. Av Elisabet Sørfjorddal Hauge Prosjektrapport nr. 8/2011 Gjenkjøp En studie om Usus gjesters lojalitet og tilbøyelighet til gjenkjøp Av Elisabet Sørfjorddal Hauge Tittel Gjenkjøp - En studie om Usus gjesters lojalitet og tilbøyelighet

Detaljer

Prosjekt/ FoU-rapport nr. 8/2011. Gjenkjøp. En studie om Usus gjesters lojalitet og tilbøyelighet til gjenkjøp. Av Elisabet Sørfjorddal Hauge

Prosjekt/ FoU-rapport nr. 8/2011. Gjenkjøp. En studie om Usus gjesters lojalitet og tilbøyelighet til gjenkjøp. Av Elisabet Sørfjorddal Hauge Prosjekt/ FoU-rapport nr. 8/2011 Gjenkjøp En studie om Usus gjesters lojalitet og tilbøyelighet til gjenkjøp. Av Elisabet Sørfjorddal Hauge Tittel Forfattere Prosjekt/ FoU-rapport nr. 8/2011 ISSN-nummer

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Gjenkjøp - Vintersesong

Gjenkjøp - Vintersesong Prosjekt -rapport nr. 4 /2012 Gjenkjøp - Vintersesong En studie om Usus gjesters lojalitet og tilbøyelighet til gjenkjøp. Av Elisabet Sørfjorddal Hauge Tittel Gjenkjøp Vintersesong. En studie om Usus gjesters

Detaljer

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Framtidskyster Interreg IVA prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen, et samarbeid med

Detaljer

GJENKJØPS- RAPPORTEN

GJENKJØPS- RAPPORTEN SØRLANDET S KAL BLI BES T PÅ GJENKJØP GJENKJØPS- RAPPORTEN 2 0 1 2 Prosjektrapport nr. 5/2012 ved Elisabet Sørfjorddal Hauge i Agderforskning KARTLEGGING OG ANALYSE BASERT PÅ NI AKTØRER OG 4855 GJESTER

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Russland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Kundetilfredshet. Eiendom Norge April 2015

Kundetilfredshet. Eiendom Norge April 2015 Kundetilfredshet Eiendom Norge April 2015 Prosjektbeskrivelse MÅLGRUPPE METODE INTERVJUTID Samtlige vi har intervjuet har solgt, eller forsøkt solgt, et objekt i løpet av det siste året og er over 18 år

Detaljer

Undersøkelse om misnøye med hotell, flyreiser og besøk i fornøyelsesparker i sommerferien. Befolkningsundersøkelse (omnibus) gjennomført juni 2013

Undersøkelse om misnøye med hotell, flyreiser og besøk i fornøyelsesparker i sommerferien. Befolkningsundersøkelse (omnibus) gjennomført juni 2013 Undersøkelse om misnøye med hotell, flyreiser og besøk i fornøyelsesparker i sommerferien Befolkningsundersøkelse (omnibus) gjennomført juni 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen

Detaljer

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006 Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2 Gjennomført for Innovasjon Norge og knyttet til arbeidet med den norske deltakelsen på Grüne Woche 27 i Berlin. Ytterligere

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014 Innsikt Utsyn Sommerferien 2014 11.Juni 2014 Innhold Forventninger til sommerferien 2014 Nordmenns feriebudsjett Hva er viktig for en vellykket ferie? I hvilken grad er vi tilfredse? Charterstatistikken

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

De mest populære musikkfestivalene i Norge

De mest populære musikkfestivalene i Norge De mest populære musikkfestivalene i Norge Forfattere Maria Helene Hansen Skjelbakken Cecilie Marie Rafdal Mirja Sofie Frantzen Camilla Gåskjønli Anette Bakken Olsen 28. Oktober 2013 Problemstilling Hvilke

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Jan Velvin Oslo 14/2-14 Foto: Hemsedal turistkontor Reiseliv ved HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold har et av landets største og mest kompetente

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Internett - turistenes viktigste informasjonskilde?

Internett - turistenes viktigste informasjonskilde? Internett - turistenes viktigste informasjonskilde? Seniorforsker Norsk Regnesentral Bygdeturismekonferansen 99 Valdres 26.oktober 1999 Slide 1 Informasjonskilder Redaksjonell omtale (litteratur); reisehåndbøker,

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse

The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse Advisory The Tall Ships Races Kristiansand 2015 - Ringvirkningsanalyse The Tall Ships Races Kristiansand 2015 Hege Gabrielsen Isabelle J. Golf Agenda 1 Introduksjon 1 2 Publikumsundersøkelse 5 3 Regional

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Evaluering av bruk av skilt ved bilbeltekontroller

Evaluering av bruk av skilt ved bilbeltekontroller Sammendrag: Evaluering av bruk av skilt ved bilbeltekontroller TØI rapport 951/2008 Forfattere: Alena Erke, Truls Vaa Oslo 2008, 75 sider En vegkantundersøkelse viser at skilting vegvesenets kontrollposter

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Evaluering av koordinatoropplæringen. kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen

Evaluering av koordinatoropplæringen. kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen Prosjektrapport nr. 7/2010 Evaluering av koordinatoropplæringen i Kristiansand kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen Arild Vangstad Tittel Forfattere Evaluering av koordinatoropplæring

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4

Detaljer

Kjennskapen til Telemark blant dansker. En kartlegging gjennomført sommeren 2012. Kaizen AS

Kjennskapen til Telemark blant dansker. En kartlegging gjennomført sommeren 2012. Kaizen AS Kjennskapen til Telemark blant dansker En kartlegging gjennomført sommeren 2012 Kaizen AS Forord På oppdrag fra Telemark fylkeskommune har Kaizen AS utarbeidet denne rapporten som innholder en kartlegging

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Utført på oppdrag av VisitSweden, 2010 Rapporten i sin helhet behandler det Nederlandske markedet;

Utført på oppdrag av VisitSweden, 2010 Rapporten i sin helhet behandler det Nederlandske markedet; Nederland Utført på oppdrag av VisitSweden, 2010 Rapporten i sin helhet behandler det Nederlandske markedet; Økonomisk utvikling Befolkning/ demografi Kultur Reiser og reisevaner Trender Nordland Nederland

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv?

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Per-Arne Tuftin 9. September 2009 Foto: Nils-Erik Bjørholt / Innovasjon Norge Agenda 1. Sommeren

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Resultater fra undersøkelsen Sydenturistene brosjyrer samtale med reisebyrå-ansatte By-ferie i Europa Internett Ferie utenfor Europa Internett

Resultater fra undersøkelsen Sydenturistene brosjyrer samtale med reisebyrå-ansatte By-ferie i Europa Internett Ferie utenfor Europa Internett Ferieplanlegging og bruk av informasjonskilder, utdrag fra reiselivsundersøkelse i 2. Undersøkelsen inngår i et prosjekt støttet av reiselivsprogrammet i Norges Forskningsråd. Forfatter: Ingvar Tjøstheim,

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

MEDLEMS INFO. Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni. Du finner mer info i invitasjonen som ble sendt ut 8.4. Nye nettsider Side 3

MEDLEMS INFO. Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni. Du finner mer info i invitasjonen som ble sendt ut 8.4. Nye nettsider Side 3 MEDLEMS INFO Årgang 16 nummer 2 April 2015 Deltagelse på messer Side 2 Nye nettsider Side 3 Nye medlemmer Side 5 Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni Vi vil minner om invitasjonen til vertskapskurs

Detaljer

Rapport. Vestfoldmuseene Spørreundersøkelse Vestfold 14. April 2011

Rapport. Vestfoldmuseene Spørreundersøkelse Vestfold 14. April 2011 Rapport Vestfoldmuseene Spørreundersøkelse Vestfold 14. April 2011 Prosjektinformasjon Formål: Gjennomføre spørreundersøkelse blant privatpersoner i Vestfold om forhold knyttet til lokale museer. Målgruppe/

Detaljer

TOPRO for Oma og Opa. Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet

TOPRO for Oma og Opa. Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet DEFINERE FOKUS Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet "Mennesker som deler et behov for mobilitetshjelp utgjør ikke en homogen gruppe hva gjelder smak, verdier, interesser og sosiale og

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i Bodø og Sentio Research August 2010 Borgerundersøkelsen - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Italia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Når myke verdier blir harde verdier

Når myke verdier blir harde verdier Når myke verdier blir harde verdier Om kulturnæringens vekst og potensial Seniorforsker, Dr. Art Kirsti Mathiesen Hjemdahl En uforløst næringssektor EU Green Paper 2010 Det er mye uforløst potensial innen

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Margrethe Helgebostad 1 Innhold 1. Reiselivsåret 2015 2. Økte interesse for Norge som ferieland 3. Sommersesongen 2015, Turistundersøkelsen 4. Prognose

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende Gjør noe med det! Elevene identifiserer sosiale utfordringer, samarbeider om å finne løsninger og organiserer seg i en elevbedrift for å gjøre noe med det. Gjør noe med det Gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Den digitale tidsklemma

Den digitale tidsklemma Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Lufthavner Norge, 2015

Lufthavner Norge, 2015 EPSI Rating om Lufthavner Norge, 2015 Sammendrag EPSI Rating www.epsi-norway.org Om EPSI Rating EPSI Rating en ledende leverandør av uavhengige kundetilfredshetsanalyser, og er å anse som en ekstern revisor

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Kina 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

SERO - Brukervennlighet i fokus

SERO - Brukervennlighet i fokus SERO - Brukervennlighet i fokus Det er fint at Sero er norsk fordi det muliggjør tett kontakt uten for mange mellomledd. Tett oppfølging og mulighet til å diskutere problemer med produsenten er viktig

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B2 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer. Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer