Handlingsplan Universell utforming tilgjengelighet for alle

Transkript

1 BESKRIVENDE DEL 1. INNLEDNING Handlingsplan Universell utforming tilgjengelighet for alle 2. OVERORDNEDE POLITISKE FØRINGER 2.1 Bakgrunn 2.2 Mål og strategier 2.3 Definisjoner INNHOLDSFORTEGNELSE 3. POLITISK OG JURIDISK FORANKRING 3.1 Plan- og bygningsloven 3.2 Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming 3.3 Revidert lov om offentlige anskaffelser 3.4 Lov om diskriminerings- og tilgjengelighetslov 3.5 Lov om råd eller annen representasjonsordning for kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne med mer. 3.6 Regjeringens handlingsplan for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 3.7 Nasjonal transportplan 4. FYLKESKOMMUNENS OPPGAVER OG MYNDIGHET 4.1 Fylkesplanlegging 4.2 Fylkesplan, delplaner, sektor-/temaplaner 5 SEKTORANSVARSPRINSIPPET 5.1 Opplæring 5.2 Eiendom 5.3 Næring 5.4 Samferdsel 5.5 Kultur- og miljø 5.6 Folkehelsearbeid 5.7 Tannhelse TILTAKSDEL/SATSINGSOMRÅDE 6.SEKTOROVERGRIPENDE TILTAK 6.1.Økonomi 6.2 Fylkeskommunal politikk og gjennomføring 6.3 Oppfølging og evaluering av handlingsplanen 6.4 Sektoransvar 7. SEKTORTILTAK 7.1 Opplæring 7.2 Eiendom 7.3 Innkjøp 7.4 Administrasjonsavdelingen 7.5 Næring 7.6 Samferdsel/transport 7.7 Kultur og miljø 7.8 Tannhelse 7.9 Informasjonsavdelingen 1

2 BESKRIVENDE DEL 1. Innledning Målsetningen med fylkeskommunens politikk for universell utforming er at Nordland skal bli et samfunn hvor det fysiske miljøet er utformet slik at det tas hensyn til hele befolkningen. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne fungere i samfunnet uten og måtte være avhengig av hjelp fra andre. For å oppnå dette må prinsippet om universell utforming følges. Det betyr at produkter, bygninger, transportmidler og omgivelser skal utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker. Dermed begrenses behovet for spesielle tilpasninger For å få til dette må vi også ha kommunene med oss. Nordland fylkeskommune tar mål av seg til å være en regional utviklingsaktør for universell utforming. Holdningene til Universell utforming har endret seg ganske kraftig i løpet av den foregående planperioden. Men fortsatt er det behov for en egen satsing på dette feltet. Derfor rulleres fylkeskommunens handlingsplan for universell utforming for en ny periode. Nordland et samfunn for alle er et av de gjennomgående perspektivene i fylkesplanen for Nordland for Fylkesplanen er premissleverandør for andre fylkesdelplaner. Fylkesplanen bygger på gjeldende lovverk og nasjonale mål. Gjennom handlingsplanen for universell utforming konkretiseres det hvordan noen av gjennomgående perspektivene i fylkesplanen kan realiseres. Den slår fast at hver sektor har et selvstendig ansvar for å gjennomføre tiltakene i planen innenfor sine ansvarsområder. FNs generalforsamling vedtok i 1993 "Standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming". Nordland fylkeskommune vedtok i 2000 at FN`s standardregler for like muligheter for funksjonshemmede skal brukes aktivt i all fylkeskommunal planlegging og saksbehandling. Standardregel nr. 5 omhandler adgang til det fysiske miljø og her gis følgende presiseringer: 1. Statene bør iverksette tiltak for å fjerne barrierer som hindrer funksjonshemmede adgang til det fysiske miljøet. Slike tiltak bør bestå i å utvikle standarder og retningslinjer samt å vurdere innføringen av lover for å sikre tilgjengeligheten til forskjellige samfunnsområder, som f.eks. boliger, bygninger, kollektiv transport og andre transportmidler, gater og andre utendørs miljøer. 2. Statene bør sikre at arkitekter og bygningsingeniører og andre som er yrkesmessig involvert i utformingen og byggingen av det fysiske miljøet, har tilgang til riktig informasjon om politikken for funksjonshemmede og hva som skal til for å skape tilgjengelighet. 3. Det bør tas hensyn til kravet om tilgjengelighet i utformingen og utbyggingen av det fysiske miljøet allerede fra starten av planleggingen. 4. Funksjonshemmedes organisasjoner bør tas med på råd under utformingen av standarder og normer. De bør også trekkes inn på det lokale plan allerede i starten av planleggingen når offentlige byggeprosjekter skal utarbeides, for på den måten å sikre maksimal tilgjengelighet. 2

3 2. Overordnede politiske føringer 2.1. Bakgrunn Nordland fylkeskommune har i mange år gjennom ulike prosjekter og politiske prinsippsaker viet funksjonshemmedes levekår stor oppmerksomhet. Da fylkestinget i 2003 vedtok handlingsplanen Tilgjengelighet for alle i Nordland , var dette en naturlig videreføring av dette arbeidet. Det ble tatt sikte på å etablere klare retningslinjer og rutiner i forvaltningens arbeid med planlegging og saksbehandling som vedrører det fysiske miljø i form av bygninger, transportmidler og offentlige uterom. I sak 13/08 Rullering av handlingsplanen Tilgjengelighet for alle i Nordland vedtok fylkestinget at: 1. Handlingsplanen Tilgjengelighet for alle i Nordland rulleres for perioden Planen endrer navn til Universell utforming tilgjengelighet for alle. Handlingsplan Fylkeskommunens råd for funksjonshemmede gis administrativt ansvar for rulleringen. 4. Fylkesrådet involveres i evalueringsprosessen ved milepæler i arbeide. Oppfølgings- og evalueringsgruppa har stått for rulleringsarbeidet. Utkastet til planen har vært forelagt Fylkeskommunens råd for funksjonshemmede og andre utvalgte høringsinnstanset til uttalelse før den ble forelagt fylkestinget til behandling. 2.2 Mål og strategier Hovedmål Hovedmålet med handlingsplanen er å videreutvikle en regional politikk for universell utforming. Det skal settes en standard for hvordan arbeidet med å skape et universelt utformet samfunn skal gjennomføres i Nordland. Strategier Planens innhold skal gjenspeiles i fylkeskommunalt planarbeid. Den skal legge føringer på regional politikk og tverrfaglig forvaltningspraksis. Planen skal vise hvordan man kan styrke informasjon, kunnskapsformidling, kompetanseutvikling, brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid. Planen skal angi konkrete mål og tiltak for den enkelte sektor 3

4 2.3. Definisjoner Universell utforming Universell utforming defineres som: Universell utforming er en utforming og sammensetning av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig og uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Hovedsiktemålet med universell utforming er å oppnå likestilling og deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette gjøres ved å fjerne eksisterende funksjonshemmende barrierer og hindre at det oppstår nye. Universell utforming innebærer en ny tenkemåte ved at det inneholder et sterkere krav til likestilling enn det som ligger i begrepet tilgjengelighet for personer med nedtatt funksjonsevne. Mens tilgjengelighet for funksjonshemmede kan oppnås gjennom spesialløsninger, forutsetter universell utforming at hovedløsningen skal imøtekomme alle brukerbehov. Sju viktige prinsipper ligger til grunn for universell utforming: 1. Like muligheter for bruk 2. Fleksibel i bruk 3. Enkel og intuitiv i bruk 4. Forståelig informasjon 5. Toleranse for feil 6. Lav fysisk anstrengelse 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk Nedsatt funksjonsevne I den nye loven om råd eller annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne brukes følgende definisjon: Nedsatt funksjonsevne vil si tap eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppsfunksjonene. Det kan dreie seg om nedsatt bevegelse, hørsel eller synsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av for eksempel allergi, hjertesykdommer, lungesykdommer, nevrologiske sykdommer eller psykiske lidelser. Videre står det at Nedsatt funksjonsevne trenger ikke resultere i avgrensinger når det gjelder samfunnsmessig deltakelse dersom adkomsten til barnehager, utdanning, arbeid, transport, bygninger, bygd miljø, uteområder, informasjon og kommunikasjon, produkt, kultur og fritidstilbud, ferie, hjelpemidler, helse- og sosiale tjenester osv er god nok. Funksjonshemming I St.meld. Nr. 40( ) vises det til en definisjon som sier at funksjonshemming er relasjonell. Denne definisjonen benevnes som Gap-modellen 4

5 Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjonsevne på områder som er vesentlige for å etablere og vedlikeholde et selvstendig og sosialt liv. I de fleste vestlige land anslås antall personer med funksjonsnedsettelse til ca 15% av befolkningen. De fleste vil oppleve å ha nedsatt funksjonsevne i perioder av sitt livsløp. Graden av uførhet øker med alderen. I fysisk planlegging er det vanlig å inndele mennesker med funksjonsnedsettelser i følgende hovedgrupper: Bevegelseshemmede Omfatter personer som er avhengig av rullestol, rullator eller andre gå-hjelpemidler. Det omfatter også personer med reumatisme, hjerte-/lungeproblemer, muskelsykdommer eller annet som fører til nedsatt kraft i armer eller ben. I tillegg har mange eldre nedsatt bevegelsesevne som følge av redusert balanse, lengre reaksjonstid eller en generell nedsatt evne til å bevege seg raskt. Fysisk utforming er det viktigste stikkord i planlegging for mennesker med bevegelseshemminger. Orienteringshemmede Omfatter personer som av ulike grunner har vanskelig for å oppfatte og/eller forstå omgivelsene, og dermed å orientere seg i det fysiske og sosiale miljø. Dette gjelder blinde og svaksynte, døve og hørselshemmede, og personer med utviklingshemming eller demens. Kommunikasjon er det viktigste stikkord i planlegging for mennesker med orienteringshemminger. Miljøhemmede Omfatter personer med astmatiske, allergiske og overfølsomme lidelser, det vil si lidelser som fører til reaksjoner på forurensing og stoffer i luft og materialer. Luftkvalitet er det viktigste stikkord i planlegging for mennesker med miljøhemminger. 5

6 3 Politisk og juridisk forankring Viktige offentlige utredninger som har ført fram til nye lovgivning og revisjon av eksisterende lover er: Fellesdepartementalt rundskriv T-5/99 "Tilgjengelighet for alle" NOU 2001:22 fra bruker til borger St. meld 40 ( ) Om nedbygging av funksjonshemmende barrierer NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet 3.1 Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven består av: - Plandelen som gir regler for en helhetlig samfunnsplanlegging og arealplanlegging både på fylkes- og kommunenivået. Plandelen forvaltes av Miljøverndepartementet. - Bygningsdelen som gir regler for byggverk og forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet. Plansystemet i plan- og bygningsloven bygger på tre hovedprinsipper: Desentralisert myndighet til kommunene Kvalitetssikring gjennom medvirkning Innsigelse og klage Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) er gitt med hjemmel i Planog bygningsloven. Ny forskrift av setter en rekke konkrete krav til utforming av byggverk for at tilgjengeligheten for alle skal ivaretas. Kommunene har ansvar for å forvalte lov og forskrift. Ny plan- og bygningslov vil tre i kraft fra juli Universell utforming er innlemmet i formålsparagrafen. I forslaget til ny lov stilles det krav til at bygninger, anlegg og uteområder skal utformes slik at de ikke utestenger personer med nedsatt funksjonsevne. Det foreslås at det stilles krav om universell utforming i nye tiltak, både i bygninger, konstruksjoner og anlegg. Innstrammingen gjennomføres i de tekniske forskriftene. Forslagene er hjemlet i forslag til ny 29-3 og i forslag til Det vil også bli stilt krav til universell utforming av eksisterende bygninger med utearealer. Bestemte bygningstyper vil bli prioritert. Tidsfrister vil bli fastsatt. 3.2 Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Målsettingen med de rikspolitiske retningslinjene er å informere om ansvarsforholdet i henhold til universell utforming. For Miljøverndepartementet er det avgjørende at de berørte aktørene blir bevisstgjort sitt eget ansvar for å innlemme universell utforming i sin politikkutforming. Samtidig som at aktørene ser viktigheten av at universell utforming legges til grunn helt fra planleggingsfasen. Departementet har listet opp fem punkt som hovedformålet med de rikspolitiske retningslinjene: a) Sikre at planlegging på alle forvaltningsnivåer bidrar til en utvikling mot et stadig mer universelt utformet samfunn. 6

7 b) Klargjøre det offentlige ansvar for at universell utforming blir ivaretatt i planleggingen av byggeområder, utearealer og transportinfrastuktur. c) Stimulere til planlegging som gir god tilgjengelighet og brukbarhet for alle, og som samtidig tilfredstiller andre samfunnsmessige mål. d) Legge særlig vekt på å ivareta hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne. e) Styrke fylkeskommunens og fylkesmannens muligheter for innspill og medvirkning. De rikspolitiske retningslinjene trer i kraft i løpet av Revidert lov om offentlige anskaffelser Lov om offentlige anskaffelser krever at fra og med 1. januar 2007 skal universell utforming skal være et vurderingskriterium i offentlige anskaffelser. Hensikten er at offentlige anskaffelser skal bidra til et mer inkluderende samfunn. Ansvaret for offentlige anskaffelser omfatter alle forvaltningsnivåer. Det kan spesifiseres at universell utforming i tjenesten og løsningen av angjeldende oppdrag vil bli vektlagt i anbudskonkurransen. 3.4 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes. Loven gjelder på alle samfunnsområder, også for arbeidslivet. Direkte og indirekte diskriminering forbys. Loven fastsetter også forbud mot trakassering, og forbud mot å gi instruks om å diskriminere, trakassere eller gjøre bruk av gjengjeldelse. Der er også forbudt å medvirke til diskriminering. Det innføres en plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) og individuell tilrettelegging, og en særskilt plikt til tilrettelegging på noen utvalgte samfunnsområder. Publikumsbygg med uteområder og kollektivtranport og IKT er nevnt som eksempler. Lovens 9 omhandler plikt om generell tilrettelegging. Brudd på plikten til universell utforming regnes som diskriminering. Loven trer i kraft fra 1. januar Lov om råd eller anna representasjonsordning for i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Fra 10. september 2007 ble det hjemlet i lov at alle fylkeskommuner og kommuner skal oppnevne egne råd eller en annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådene skal sikre brukermedvirkning, arbeid mot diskriminering på grunnlag av funksjonsnedsettelse og sikre tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådene skal også ta opp forhold innenfor plan- og bygningssektoren, samferdsel, barnehage, skole, kultur, idrett, friluftsliv, helse og pleie- og omsorgstjenester. Arbeidet for å sikre universell utforming vil være viktig i rådenes arbeid. 3.6 Regjeringens handlingsplan for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen vil legge fram en ny handlingsplan fra Målet for den nye planen er fjerne hindringer innen et gitt årstall og forebygge at nye hindringer skapes. Den skal bygge opp under iverksettelsen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, plan- og bygningsloven og 7

8 andre lover og forskrifter. Innsatsområdene i planen er bygg, uteområder/planlegging, transport, IKT og arbeid. Det legges opp til omfattende brukermedvirkning. 3.7.Nasjonal transportplan Universell utforming ble løftet opp som hovedmål i stortingsbehandlingen av transportplan Av nødvendige forbedringer ble nevnt: - Stamrutenettet: oppjustering av holdeplasser - Det øvrige vegnettet: bussholdeplasser og knutepunkt - Stamferjedrift: stamvegsamband og ferjesamband - Jernbane: publikumsarealer, atkomst og fasiliteter - Lufthavner: dokument Kvalitetsplan for hele flyreisen - Havnene: oppfølging i havnene er et kommunalt ansvar Nasjonal Norge må, gjennom EØS-avtalen følge EUs direktiv for transport. Europakommisjonen for transport har foreslått et direktiv som skal sikre rettigheter til passasjerer med nedsatt funksjonsevne på de viktigste transportområdene: maritim, fly-, buss- og togtransport. I forslag til ny nasjonal transportplan , videreføres universell utforming som et av de fire hovedmålene. 4 Fylkeskommunens oppgaver og myndighet 4.1 Fylkesplanlegging Fylkeskommunen har etter plan- og bygningsloven hovedansvaret for fylkesplanleggingen. Fylkesplanen skal samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommunenes virksomhet i fylket. Fylkesplanen er et strategisk dokument, som angir retning for planlegging både i kommunene, regional stat, fylkeskommunen og annen virksomhet i fylket. Planen inneholder en visjon, overordnede mål, gjennomgående perspektiv og resultatområder med tilhørende strategier. 4.2 Fylkesplan, delplaner, sektor-/temaplaner Fylkesplan for Fylkesplanen for Nordland har som visjon i i Nordland er det godt å bo for alle mennesker uansett alder, kjønn, livssituasjon og etnisitet. Respekt, omsorg og likeverd er grunnpilarene i samfunnsutviklingen, noe som gjør at samfunnet ivaretar likestilling, det flerkulturelle og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Mennesker med nedsatt funksjonsevne har like muligheter som andre til å leve et aktivt og selvstendig liv. I fylkesplanen tas det hensyn til at utviklingen av samfunnet i stor grad bestemmes av de rammebetingelser som gis, trender og folks individuelle valg, samtidig er den et uttrykk for en ønsket utvikling av Nordland. Planen følges opp av et Utviklingsprogram (UPN) for Nordland for Her blir konkrete tiltak innenfor de angitte tema utformet. Fylkesplanen godkjennes ved kongelig resolusjon. I tillegg til fylkesplanen utarbeider fylkeskommunen en rekke temaplaner. Disse skal gjenspeile fylkesplanens hovedmål og gjennomgående perspektiv. 8

9 Regional kulturstrategi for Nordland I planen sies det under Møteplasser : Alle offentlige lokaler og kulturminner, både bygninger og fornminner, skal tilrettelegges med tanke på universell utforming slik at de kan brukes av alle. Offentlige uterom skal utvikles i samarbeid med kommunene, lokalt næringsliv og kunstnere. De skal være sikre, tilgjengelig for alle, vektlegge estetikk i utforming og ha god kvalitet i materialbruken. Nordland fylkeskommunes folkehelsearbeid Fylkestinget vedtok i desember 2007 ny handlingsplan for Nordland fylkeskommunes folkehelsearbeid I handlingsplan er universell utforming tatt med som gjennomgående perspektiv ved tiltak, og det samme vil bli vektlagt i samarbeidet med kommunene om folkehelsesatsingen. Universell utforming vil videre være et sentralt element ved ivaretakelse av helseaspektet i planer og planarbeid. 5 Sektoransvarsprinsippet Sektorene har egne budsjetter for sin virksomhet. Det er et sektoransvar å sørge for at midler til universell utforming ivaretas gjennom sektorbudsjettene. En liten del som går til kompetanseheving og informasjonsvirksomhet, avsettes på egen budsjettpost. Denne disponeres av Fylkeskommunens råd for funksjonshemmede gjennom oppfølgings- og evalueringsgruppa for handlingsplanen. 5.1.Opplæring/utdanning Ungdom som har fullført grunnskolen, har etter søknad rett til tre års videregående opplæring. I fag der læreplanen forutsetter lengre opplæringstid, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsatt i læreplanen. Ved omvalg utvides ungdomsretten automatisk. I andre tilfeller er det mulig å søke om slik utvidelse. Ungdomsretten må tas ut før fylte 25 år, og innen 5 år etter påbegynt opplæring. De som ikke har fullført videregående opplæring før fylte 25 år, har etter søknad rett til et opplæringstilbud for voksne. Voksne med rett til videregående opplæring, har også rett til å få vurdert sin realkompetansen og til å få utstedt kompetansebevis. Fylkeskommunen har ansvar for planlegging, drift, kvalitet, utvikling og rapportering innenfor videregående opplæring. Spesialpedagogisk senter i Nordland og Logopedisk senter i Nordland er underlagt fylkeskommunen. Sammen med kommunene, har fylkeskommunen også ansvar for PP-tjenesten. Videregående opplæring skjer i de videregående skolene, i lærebedrifter, i fengsel og i sosiale- og medisinske institusjoner. I noen tilfeller kjøper fylkeskommunen tjenester i kommuner, i andre fylker og ved private skoler. For elever i sosiale- og medisinske institusjoner har fylkeskommunen også ansvar for grunnskoleopplæring. 9

10 5.2 Eiendom Eiendomsseksjonen har ansvaret for de fylkeskommunale bygningene. Investeringsprosjekter gjennomføres etter bestilling fra den enkelte sektorer. I tillegg har eiendomsseksjonen ansvar for ytre vedlikehold av fylkeskommunale bygg. Hvert år bevilges penger til mindre ombygginger. Alle byggeposjekter som gjennomføres skal være i henhold til universell utforming. Eiendomseksjonen har også ansvar for leie av lokaler. Også her tilstrebes universell utforming. 5.3 Næring I Nordland skal det arbeides aktivt og systematisk for å sikre næringslivet forutsigbare rammevilkår. Næringslivet i fylket spenner over et vidt spekter: maritim sektor, industri, landbruk, trevareindustri, forretningsmessig tjenesteyting, varehandel, reiseliv, transport og offentlig sektor. Næringsavdelingen har også ansvar for å utarbeide overordnet strategisk planverktøy som fylkesplan og utviklingsprogram for Nordland (UPN). 5.4 Samferdsel Fylkeskommunen har: det politiske og økonomiske ansvaret for fylkeskommunale veger et overordnede ansvar for fylkesintern kollektivtransport med unntak av jernbane, fly og riksvegferger. spesialtransport for funksjonshemmede skyss etter opplæringsloven. Fylkeskommunen gir løyver til gods- og persontransport. 5.5 Kultur og miljø Fylkeskommunen ivaretar i dag viktige oppgaver innenfor kulturfeltet, alene eller i samarbeid med stat eller kommune. Her kan kort nevnes oppgaver innenfor kunstproduksjon og formidling på regionalt nivå, som bl.a MIN ensemblet, Figurteateret, og Kunst og Filmskolen, Videre gir fylkeskommunen støtte til organisasjoner, tiltak og institusjoner med kommuneoverskridende oppgaver, innenfor hele det utvidede kulturbegrepet. Kulturminneforvaltning Fylkeskommunen har ansvaret for regional kulturminneforvaltning. Fylkeskommunen er delegert myndighet etter kulturminneloven, og har innsigelsesrett på kulturminnefaglig grunnlag i plansaker etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunens hovedoppgaver på feltet er å gi tilrådninger og veiledning overfor kommuner og enkeltpersoner i blant annet plan- og byggesaker og i konkret verne- og skjøtselsarbeid. Oppfølgingsansvaret overfor fylkeskommunen som regional kulturminneforvalter er lagt til Riksantikvaren. Folkehelsearbeid Livsstilsfaktorer som røyking, ernæring, fysisk aktivitet og rusmiddelbruk har stor innflytelse på vår fysiske og mentale helse. Videre har også forebygging av ulykker, miljøtiltak, kulturarbeid, samferdsel, utdanning og smittevern stor betydning for den totale folkehelsa. 10

11 Dette ligger i stor grad utenfor helsesektorens kontroll. For å motvirke uønskede utviklingstrekk i befolkningens helsetilstand kreves bred innsats og involvering av alle samfunnsfaktorer. I fylkeskommunens handlingsplan folkehelsearbeid legges det opp til opptrapping av folkehelsearbeidet både strategisk, tiltaksmessig og økonomisk. Videre er universell planlegging og utforming implementert som et gjennomgående perspektiv i planen. Universell utforming er et sentralt element ved ivaretakelse av helseaspektet i planer og planarbeid. Plan og Miljø I plan- og bygningsloven er fylkeskommunen gitt gode muligheter for å påvirke arealbruken i fylket. Samtidig har fylkeskommunen utarbeidet arealpolitiske retningslinjer som en del av fylkesplanen. Dermed er nasjonale mål for ressurs- og miljøpolitikken gitt en fortolkning sett i lys av regionale utfordringer. Den store utfordringen på plansiden er å motivere kommunene til å utarbeide planer og å ta i bruk kommuneplan som et verktøy for utvikling hvor det er lagt til rette for en forutsigbar arealpolitikk. I fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer er det gitt klare strategier og retningslinjer som innebærer at planer og byggverk skal være vurdert med hensyn på tilgjengelighet for alle. 5.6 Tannhelse Tannhelsetjenesten i Nordland har ansvaret for tannhelsetilbudet til prioriterte grupper: barn og unge fra 0-20 år, psykisk utviklingshemmede, eldre, uføre og langstidssyke i institusjon og hjemmesykepleie, psykiatriske pasienter med regelmessig behandlingstilbud gjennom lokalt/kommunalt behandlingsapparat og innsatte i fengsel. Den offentlige tannhelsetjenesten gir tilbud til voksne pasienter, og spesielle behov for tannbehandling gis gjennom spesialisttannhelsetjenesten 11

12 6. SEKTOROVERGRIPENDE TILTAK 6.1. Økonomi I tråd med sektoransvarsprinsippet, vil kostnadene med gjennomføring av handlingsplanen, i all hovedsak dekkes innenfor budsjettene til de ulike sektorene i fylkeskommunen. Fylkeskommunens råd for funksjonshemmede har imidlertid avsatt egne midler til sektorovergripende tiltak knyttet til kompetanseheving. Oversikten over bruken av disse, framgår av tabellen nedenfor. I tillegg er det satt inn midler, som eiendomsavdelingen bruker til å gjennomføre hastetiltak for oppgradering av fylkeskommunale bygninger for å sikre at de blir universelt utformet År; Kostnader i 1000-tall kr OE-gruppe/organisert brukermedvirkning Kompetanseoppbygging; Kurs/konferanser Årlige statuskonferanser - internt Regionale konferanser; brukermedvirkng i Universell utforming Evalueringskonferanse 150 Delfinansiering av utbedring/universell utforming av fylkeskommunale bygninger/hastetiltak SUM STIPULERTE KOSTNADER 4 ÅR: Fylkeskommunal politikk og gjennomføring ( ) Ansvar: 1 Universell utforming skal innarbeides i alle overordnede Fylkestinget fylkeskommunale planer. 2 Brukermedvirkning som metode skal benyttes for å sikre universell Fylkestinget utforming ved planlegging og utforming av offentlige bygg og uteområder og det offentlige rom. 3 Det skal sikre brukermedvirker i saker som angår universell utforming i plan- og byggesaker, samferdsel etc. i fylkeskommunen. 4 Det utarbeides rutiner for brukermedvirkning i byggesaker. NFK råd for funksj.hem NFK råd for funksj.hem 12

13 6.3. Oppfølging og evaluering av handlingsplanen Ansvar: 1 Det gis fullmakt til å videreføre ordningen med å oppnevne en oppfølgings-og evalueringsgruppe (OE-gruppe) for perioden Det sørges for informasjon og kompetanseutvikling både hos ansatte i Nordland fylkeskommune, og de kommunale rådene for funksjonshemmede i Nordland. 3 Sektoransvaret i alle fylkeskommunale etater følges opp. Rapporterings- og evalueringsrutiner utarbeides. 4 Det avgis hvert år en resultatrapport som innarbeides som en del av årsrapporten fra Fylkeskommunens råd for funksjonshemmede. NFK råd for funksj.hem OE-gruppa OE-gruppa OE-gruppa 5 Veileder for publikumsbygg oppdateres. OE-gruppa 6 Ideheftet Tilrettelegging for funksjonshemmede i friluftsområder. OE-gruppa Ideèr og veiledning oppdateres. 6.4 Sektoransvar Ansvar: 1 Hver sektor skal påse at universell utforming blir ivaretatt i saksbehandlerrutinene. 2 skal sørge for at prinsippet om universell utforming følges ved offentlige anskaffelser og utredninger. 3 Hver sektor bestreber seg på å legge sine arrangement til hotell/møtelokaler som er universelt utformet 4 Den enkelte sektor skal se til at brukermedvirkning igangsettes og følges opp i planarbeid og enkeltsaker når dette er nødvendig. 5 Via fylkeskommunens råd for funksjonshemmede, kan sektorledere innhente ekspertise fra funksjonshemmedes organisasjoner når det er nødvendig. 6 har hovedansvaret for at hensynet til universell utforming er tilfredsstillende belyst og kvalitetssikret. 7 har ansvar for årlig rapportering til Fylkeskommunens råd for funksjonshemmede. 8 Ved reforhandling av leide lokaler skal universell utforming vektlegges. 9 Bygninger og lokaler som fylkeskommunen eier eller leier eller gir tilskudd til, skal være universelt utformet. 13

14 7. SEKTORTILTAK 7.1. Utdanning/opplæring 1 Rektor og driftsledere ved den enkelte videregående skole skal bruke rapporten om tilgjengelighet ved de videregående skolene aktivt bl. a når den årlige vernerunden gjennomføres. 2 Universell utforming tas inn som tema i eksisterende fora for skoleledere, driftsledere og annet personell. 3 Lærebedrifter og regionale opplæringskontor gis informasjon og oppfordres til å innarbeide prinsippet om universell utforming. 4 Rektor skal sørge for opplæring slik at tekniske hjelpemidler som er beregnet på funksjonshemmede (f. eks teleslynge) kan brukes Eiendommer 1 Det lages en rutine på brukermedvirkning. 2 Veilederen for publikumsbygg benyttes ved inngåelse av nye kontrakter i leide bygg 3 Bygninger og lokaler som fylkeskommunen eier eller leier skal være universelt utformet. 4 Ved oppgradering av bygninger vektlegges universell utforming. 5 Gjennom kursing av egne ansatte utvikles egenkompetanse for universell utforming. 6 Egen post på årsbudsjett/økonomiplan for universell utforming opprettholdes og styrkes. 7 Det utarbeides tilgjengelighetsrapporter for fylkeskommunale bygg. Resultater fra rapporten brukes i planlagt oppgradering av bygninger med hensyn til universell utforming 7.3. Innkjøp 1 Det skal tas hensyn til universell utforming ved inngåelse av hotellavtaler 2 Ved offentlige innkjøp skal universell utforming være et vurderingskriterium 14

15 7.4. Administrasjonsavdelingen 1 Fylkeshuset utbedres i tråd med forslag i utført kartlegging/rapport fra Næring 1 Ved tildeling av distriktspolitiske virkemidler til fysisk utforming av bygninger og omgivelser/offentlige rom skal det stilles vilkår om universell utforming. 2 Det foretas en kartlegging av eksisterende reiseprodukter og reiselivsmål som er universelt utformet 3 Ved utarbeiding av fremtidig fylkesplan skal universell utforming av samfunnet være et gjennomgående perspektiv Samferdsel/transport 1 Egen temaplan for kollektivtrafikk utarbeides. 2 Infrastruktur i tilknytning til kollektivtrafikken gis en universell utforming (trafikkterminaler, venterom, holdeplasser, knutepunkter og informasjon) 3 Det utarbeides kravspesifikasjoner/kriterier i anbudsdokumenter ved inngåelse av nye el. reforhandling kontrakter med transportselskaper. (buss, hurtigbåter og fylkesveiferger). 4 Det sikres brukermedvirkning i utarbeidelse av spesifikasjonskrav 5 Ved bygging av nye hurtigbåter stilles spesifikasjonskrav om universell utforming. 6 Tilskuddsordning for tilrettelegging av transportmidler/-materiell, videreføres. 7 Transportselskap som mottar fylkeskommunale tilskudd skal akseptere ledsagerbevis for personer som ikke kan reise alene. 7.7 Kultur og miljøavdelingen 1 Ved opprusting av utedelen av Fotefar mot Nord-prosjektet skal det gjøres bevisste valgt i forhold til universell utforming. Det samme gjelder ved alle nye tilrettelegginger av kulturminner. 2 Ledsagerbevis skal aksepteres ved alle fylkeskommunale kultur- og fritidsarrangement og ved offentlige arrangement i bygninger som eies eller leies av fylkeskommunen. 15

16 3 Kontroll og tilsyn med at prosjekt som er tildelt spillemidler er utført i henhold til godkjente planer om universell utforming, innskjerpes. Tilsynsordningen vurderes utført i samarbeid med Nordland Idrettskrets og andre aktuelle brukerorganisasjoner 4 Gjeldende bestemmelser for tildeling av spillemidler bør gjennomgås, spesielt med tanke på orienterings- og miljøhemmede, (tilgjengelighet og inneklima) Innspill til event forbedring meldes til KKD. Arbeidet bør skje i samarbeid med Idrettskretsen og funksjonshemmedes organisasjoner. 5 Planstandard Nordland, universell utformig, må implementeres i kommunal og fylkeskommunal planlegging 6 Ved skriftlige innspill til kommunale planer skal det henvises til fylkesplanens Arealpolitiske retningslinjer og fylkeskommunens Handlingsplan for Universell utforming - tilgjengelighet for alle. 7 Fra 2009 registreres det i hvilken utstrekning universell utforming/tilgjengelighet for alle er vurdert og ivaretatt i kommuneplaner. 8 Det settes vilkår om universell utforming ved tildeling av fylkeskommunale virkemidler. 9 Det registreres og rapporteres til Fylkeskommunens råd for funksjonshemmede hvor mye av virkemidlene til stedsutvikling som brukes til universell utforming. 10 Innsigelse som reaksjonsform skal brukes når planforslag på en graverende måte har tilsidesatt krav om universell utforming, jfr ny PBL. 11 På fylkeskommunens konferanser om kommuneplanlegging skal universell utforming tas inn som tema Tannhelse 1 Det gjennomføres en kartlegging/tilgjengelighetsanalyse av fylkeskommunale tannhelseklinikker, i eide eller leide bygg. 7.9.Informasjonsavdelingen 1 Fylkeskommunens web-sider gis en universell utforming 2 Skilt i fylkeskommunal virksomhet skal være universelt utformet 16