Tittel: Prosjektnr: Forfatter: Totalt antall Sider: 98. Nils Kobberstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tittel: Prosjektnr: Forfatter: Totalt antall Sider: 98. Nils Kobberstad"

Transkript

1 HØGSKOLEN I SØR TRØNDELAG Program for bygg og miljø 7004 Trondheim Besøksadresse : Arkitekt Christies gt 2 Tittel: RAPPORT BACHELOROPPGAVEN Mekanisk fjerning av snø og slaps Mechanical removing off snow and slush Prosjektnr: Forfatter: Ole Martin Rosten Oppdragsgiver eksternt: Dato Levert: Antall rapporter: 1 Totalt antall Sider: 98 Anders Svanekil, Statens vegvesen Veileder internt: Nils Kobberstad Kort sammendrag: Rapporten har forsøkt å stille et konkret kvalitetskrav til brøyting under en ordinær driftsituasjon samt å se på arbeidshastighetens avgjørelse for brøyteresultatet. Det er også gjennomført en litteraturstudie for å se på suksesskriteriene for et godt resultat. Det er gjennomført felt- og baneforsøk samt en litteraturstudie. Feltforsøkene dokumenterer arbeidshastighetens viktighet for et godt brøyteresultat, mens det er gjort for få feltforsøke til å kunne sette et konkret kvalitetskrav. Stikkord fra prosjektet: Samferdsel - Transport Veg - Road Vinterdrift Winter maitenance Snørydding Snow removal I

2 II

3 Oppgaven Det er en direkte sammenheng mellom behovet for mengden med salt som må tilføres for å oppnå bar veg og mengden av snø, is, vann som ligger på veien. Det er også en klar sammenheng mellom vannmengden på vegen og tapet en har av oppløst salt etter utstrøing, gjennom avrenning, sprut pga trafikk etc. For å redusere saltforbruket er det derfor svært viktig å fjerne mest mulig av snø, is og vann før det legges ut salt på vegbanen. I Salt SMART er det et ønske om å utvikle ulike metoder og utstyr som kan gi en svært høy grad av mekanisk fjerning av snø og slaps for bruk i sårbare områder med lav tålegrense for salt. Forsøk med økt mekanisk fjerning gjennomføres i Ålesund og Elverum. Når det gjelder en ordinær driftsituasjon er det interessant og relevant og fremskaffe informasjon om hvilke kvalitetskrav man kan stille til ordinært brøyteutstyr og hvilket brøyteresultat som leveres med tradisjonelt brøyteutstyr. Det stilles per dags dato ingen krav til kvalitet på brøyting. Prosjektet skal se på muligheter for å stille kontrete kvalitetskrav til både effektivitet til brøyteutstyret, men også arbeidshastighetens avgjørelse for brøyteresultat. I tillegg til feltforsøk skal studenten gjennomføre litteraturstudie omkring hva som er suksesskriteriene for ett godt brøyteresultat (plog, kost, slapseelement, skjærtype, arbeidshastighet, etc.) Studenten skal også komme med ett forslag for hvordan brøytekvalitet kan måles III

4 Forord Dette prosjektet er en avsluttende oppgave for undertegnedes bachelorstudium ved studieprogram for bygg og miljø ved avdeling for teknologi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Oppgaven er skrevet våren 2011 og har et omfang på 20 studiepoeng. Arbeidet med oppgaven har vært svært spennende og lærerikt. Oppgaven er skrevet i samarbeid med Statens vegvesen og Mesta AS, der Statens vegvesen har støttet oppgaven økonomisk mens Mesta har stilt med utstyr til forsøkene. Målsetningen med oppgaven har vært å forsøke å sette et kvalitetskrav til brøyting under en ordinær driftsituasjon. Samt å se på arbeidshastighetens avgjørelse for brøyteresultatet. Dette er løst ved at det er gjennomført feltforsøk og baneforsøk. Det har også vært gjennomført en litteraturstudie for å se på hvilke faktorer som spiller inn for å få et godt resultat. Undertegnede ønsker å rette en stor takk til veileder Anders Svanekil som har hjulpet til med stort engasjement og god veiledning. Takk også til Mesta som har gjort forsøkene mulig. Alt datamateriale som er brukt til utregning ligger på vedlagt på CD sammen med denne rapporten. Ole Martin Rosten Trondheim, 24.mai 2011 IV

5 Sammendrag I dagens driftskontrakter stilles det ingen kvalitetskrav til brøytingen som utføres. Entreprenørene får betalt per kilometer de brøyter. For å redusere saltforbruket er det svært viktig med en god mekanisk fjerning av snø, is og vann som ligger på vegen. Det er derfor ønskelig med et best mulig brøyteresultat. Prosjektet skal se på muligheter for å stille konkrete kvalitetskrav til både effektivitet til brøyteutstyret, men også arbeidshastighetens avgjørelse for brøyteresultatet. I tillegg til feltforsøk skal det gjennomføres en litteraturstudie omkring hva som er suksesskriteriene for et godt brøyteresultat. Det skal også komme forslag til hvordan brøytekvalitet kan måles. Under litteraturstudiet er det søkt etter relevante rapporter. Det er lite å finne av relevant forskningen. Det meste av den forskningen som har vært gjort, er utført i Norge. Gjennom de rapporter som er med i litteraturstudien, kan det dokumenteres at disse faktorene er med på å avgjøre brøyteresultatet: Spordybde Hastighet Plogens innstillinger Snøtype Snømengde Utstyr (Plog, slapselameller, skjærtype, etc.) Det har blitt gjennomført et feltforsøk på Elverum i forbindelse med Salt SMART, et forsøk på E6 ved Moholt i Trondheim og det har vært gjennomført to dager med forsøk på Lånkebanen. Første baneforsøkene ble gjennomført på tørr snø på issåle. Det ble benyttet fire forskjellige ploger, Tellefsdals K70, Mählers Rösso 2000, Meiren MSP 3703 LH og Artctic Machine AM 3700 HPK T2. Alle plogene stilte medgummi küperskjær som var slitt etter brøyting med plogen. Det ble gjennomført 16 forsøk i 40 km/t, 10 forsøk i 60 km/t og 2 forsøk i km/t. Det ble gjennomført et feltforsøk på E6 ved Moholt. Det ble brøytet tandem, og begge brøytebilene hadde sideploger. Det ble gjort målinger av snømengde før og etter brøyting i det ytterste feltet. Plogen som benyttet der var den samme Arctic plogen som ble benyttet under forsøkene på Lånkebanen. V

6 De siste baneforsøkene på Lånkebanen ble gjennomført på slaps. Utstyret var nesten det samme, bortsett fra at det ble benyttet både gummi küper- og slettstålskjær. Det ble gjennomført 16 forsøk i 40 km/t, 19 forsøk i 60 km/t og 3 forsøk i 80 km/t. Baneforsøkene viser at plogene leverer best resultater i 40 km/t. Spesielt for forsøkene på tørr snø daler effektiviteten betraktelig når hastigheten økes. For alle forsøkene i km/t klarer ikke plogene å levere. Det blir for mye motstand i snøen/slapsen og plogen begynner å hoppe, slik at resultatene blir dårligere. Feltforsøket på E6 ved Moholt viser at plogen leverer et mye svakere resultat når det brøytes på veg med spor i. Det ble dessverre kun gjennomført et forsøk et forsøk på Moholt. Grunnen til dette er at det er svært vanskelig og få gjennomført forsøk ute på veg. Denne rapporten setter ikke et konkret kvalitetskrav til brøyteresultatet. Grunnen til det er at både litteraturstudiet og forsøkene viser at det leveres helt andre resultater når det er spor på vegen. Det hadde derfor vært svært interessant og fått gjennomført de samme forsøkene på en sporslitt veg. Rapporten kan derimot konkludere med at hastigheten har mye å si for det brøyteresultatet som leveres. VI

7 Summary In the current operating contracts, there are no quality specification for the ploughing. The contractors are paid per mile they plough. To reduce salt consumption it is very important to have a good mechanical removal of snow, ice and water that lies on the road. It is therefore desirable to have the best possible plough results. The project will look at opportunities to set concrete quality specification for both efficiency of snow plough equipment, but also the working speeds decision for the result. In addition to field trials it will be conducted a literature study about what the success criteria for a good snow plough performance. It will also get suggestions on snow plough quality can be measured. During the literature study it has been searched for relevant reports. There is little relevant to find. Most of the research that has been done, is done in Norway. Through the reports in the literature study, it can be documented that these factors help to determine the plough results: Track depth in the road Speed Plough settings Snow type Amount of snow Equipment (Plough, slush equipment, cutting type, etc.) It has conducted a field experiment in Elverum in connection to Salt SMART, one attempt at E6 Moholt in Trondheim, and it has been completed two days of attempts Lånkebanen. The first track tests were conducted on dry snow on icefooting. It was used four different types of ploughs, Tellefdals K70, Mählers Rosso 2000, Meiren MSP 3703 LH and Arctic Machines AM 3700 HPK T2. All plows used gummi küpercutting that was worn by clearing with plough. It was carried out 16 experiments in 40 km / h, 10 experiments in 60 km / h and 2 experiments in km / h. It was conducted a field experiment at E6 by Moholt. The snow ploughs drove tandem, and both cars had sideploughs. There were measurements of snow before and after clearing in the outer field. The plough that was used at Moholt where the same Arctic plough that was used at Lånkebanen. The latest court attempts at Lånkebanen was completed in slush. The equipment was almost VII

8 the same, except that it was used both gummi küper and plain steel blade. It was carried out 16 experiments in 40 km / h, 19 experiments in 60 km / h and 3 experiments in 80 km / h. The court trials show that ploughs deliver the best results at 40 km / h. Especially for experiments on dry snow the results where much better in 40 km / h than 60 km / h. For all experiments in km / h the ploughs does not deliver good results. There is too much resistance in the snow and than the ploughs starts jumping. The field trial at E6 by Moholt shows that the plough delivers a much weaker result when it is track depth in the road. It was unfortunately only made one experiment at Moholt. The reason for this is that it is very difficult to do experiment out on the road. This report sets no specific quality requirements for snow plough performance. The reason is that both the literature study and experiments show that it is delivered entirely different results when there are tracks on the road. It had therefore been very interesting to have the same tests on a closed road with track depth. The report, however, can conclude that the speed has a lot to do with the snow plough results that s been delivered. VIII

9 Innhold Oppgaven...III Forord...IV Sammendrag...V Summary...VII Innhold...IX Figurliste...X Tabelliste...XI Definisjoner / forklaringer...xii Definisjoner / forklaringer...xii 1. Innledning Teori om brøyting Organisering Opplæring Krav i henhold til Håndbok Ordinært brøyteutstyr Litteraturstudie Generelt Utstyr for fjerning av slaps og snø, Utprøving og oppfølging av snø og slapseploger, Vinterudvalget, sneplove 2004 dk Vinterdrift/ TS Lillehammer, Mekanisk fjerning av snø og is, testing av ulike typer ryddeutstyr, Test av egenskaper hos tre nya plogtyper, 2010 swe Feltforsøk Generelt Plogene Tellefsdalplogen Plogen fra Arctic Meirenplogen Plogen fra Mählers Skjær Hva ble testet Preparering Gjennomføring av testene Resultater Feltforsøk i Elverum 4-7. januar Forsøk på Lånkebanen 17. februar Feltforsøk på Moholt 24. mars Forsøk på Lånkebanen 7. april Resultater fra feltforsøk sett opp mot resultater fra baneforsøk Resultater fra feltforsøk sett mot litteraturstudiet Kvalitetskrav til brøyting IX

10 7. Konklusjon Videre forskning og utvikling Litteraturliste Vedlegg Artikkel A3 plakat Bilder fra forsøk på Lånkebanen 17. februar Bilder fra forsøk på Lånkebanen 7. april Elektronisk data fra Mesta Figurliste Figur 2-1 Vinterstrategier [Håndbok 111] Figur 2-2 Plogens deler [Vinterudvalget, 2004] Figur 2-3 Diagonalplog fra Tellefsdal [Vinterudvalget, 2004] Figur 2-4 Kommunalblad fra Tellefsdal [Vinterudvalget, 2004] Figur 2-5 Brøytebil med slapselameller og sideplog [Opplæring drift og vedlikehold] Figur 2-6 Ulike skjærtyper [Opplæring drift og vedlikehold] Figur 2-7 Brøyting av 2-feltsvei [Opplæring drift og vedlikehold] Figur 2-8 Brøyting av 3-feltsvei [Opplæring drift og vedlikehold] Figur 3-1 Slapsekaren [Vaa og Svanekil, 2009] Figur 3-2 Restslapsmengde for ulike hastigheter og utstyr, 2 cm slaps Figur 3-3 Restslapsmengde for ulike hastigheter og utstyr, 5cm slaps Figur 3-4 Restslaps og hastigheter Figur 3-5 Restmengde med snø etter tiltak Figur 3-6 Restmengde med slaps etter tiltak Figur 3-7 Høvelen fra Pon Figur 3-8 Restsnø/slaps fra alle forsøkene Figur 3-9 Effektivitet og hastighet for ulikt utstyr Figur 3-10 Restnø i forhold til opprinnelig mengde ved de ulike testene Figur 3-11 Effektivitet i forhold til spordybde Figur 3-12 Snødybde etter brøyting i 30 km/t Figur 3-13 Snødybder etter brøyting i 50 km/t Figur 3-14 Snødybder etter brøyting i 70 km/t Figur 3-15 Snødybde før og etter brøyting Figur 4-1 Tellefsdals K70 plog Figur 4-2 Arctic Machines AM 3700 HPK T Figur 4-3 Meirens MSP 3703 LH Figur 4-4 Mählers Rösso Figur 5-1 Snømengde før og etter tiltak prøvestrekning [Gryteselv, 2011] Figur 5-2 Snømengde før og etter tiltak referansestrekning [Gryteselv 2011] Figur 5-3 Snømengde før og etter tiltak i 40 km/t Figur 5-4 Snømengde før og etter tiltak i 60 km/t Figur 5-5 Snømengde før brøyting, Me 60 km/t Figur 5-6 Under brøyting, Me 60 km/t X

11 Figur 5-7 Snømengde etter brøyting, Me 60 km/t Figur 5-8 Snømengde før og etter tiltak i km/t Figur 5-9 Effektivitet og hastighet for alle testene Figur 5-10 Effektivitet og hastighet for de ulike plogene Figur 5-11 Restsnø før og etter brøyting, rangert etter effektivitet Figur 5-12 Meteogram utgitt dagen før feltforsøk [kilden.met.no] Figur 5-13 Før brøytetiltak Figur 5-14 Under brøyting Figur 5-15 Under brøyting (2) Figur 5-16 Etter brøyting Figur 5-17 Slapsmengde før og etter tiltak, 40 km/t (g) Figur 5-18 Slapsemengde før og etter tiltak, 40 km/t (s) Figur 5-19 Illustrasjon av gummi küperskjær på henholdsvis Tellfsdalsplogen og Meirenplogen Figur 5-20 Slapsemengde før og etter tiltak, 60 km/t (g) Figur 5-21 Slapsemengde før og etter tiltak, 60 km/t (s) Figur 5-22 Før brøyting Figur 5-23 Etter brøyting Figur 5-24 Slapsemengde før og etter tiltak 80 km/t (s) Figur 5-25 Etter brøyting med Tellefsdalsplog 80 km/t Figur 5-26 Etter brøyting Mählers plog 80 km/t Figur 5-27 Effektivitet og hastighet for forsøkene på slaps Figur 5-28 Effektivitet og hastighet for de ulike plogene Figur 5-29 Slapsemengde før og etter tiltak, rangert etter effektivitet Figur 5-30 Snø mengde før og etter tiltak for AM-plogen for bane og felt Figur 5-31 Effektivitet for AM-plogen bane og felt Tabelliste Tabell 2-1 Strategi vinterveg [Håndbok 111] Tabell 2-2 Strategi bar veg [Håndbok 111] Tabell 2-3 Krav ved drivsnø, begge strategier [Håndbok 111] Tabell 3-1 Oppsummering av erfaringer under brøyting Tabell 5-1 Resultater feltforsøk i Elverum Tabell 5-2 Resultater Moholt XI

12 Definisjoner / forklaringer AM Angrepsvinkel Effektivitet Me Meteogram Mä Restsnø/slaps Rodelengde Rv Salt SMART SVV Te ÅDT (g) (s) Forkortelse for plogen til Arctic Machine Med angrepsvinkel menes den vinkelen plogen har mot vegen. Figur 5-19 i kapitel 5.4 viser ei skisse som viser forskjellen mellom angrepsvinkelen til en plog i 40 grader og en i 70 grader. Ryddeevne til plog oppgitt i %.((Snø etter tiltak snø før tiltak )/ Snø før tiltak x 100) Forkortelse for plogen til Meiren Et meteogram er en grafisk presentasjon av et værvarsel for et bestemt sted. Forkortelse for plogen til Mählers Mengden med Snø/slaps som ligger igjen etter tiltak Rodelengden for brøyting er definert som lengden på en strekning et utstyr skal brøyte. Riksveg 5 åring etatsprosjekt i regi av SVV med en ramme på 20 millioner. Statens vegvesen Forkortelse for plogen til Tellefsdal Årsdøgntrafikk er gjennomsnittelig antall kjøretøyer som passerer i løpet av et døgn. Definert som summen av antall kjøretøy i året dividert med antall dager i året. Forkortelse for gummi küperskjær Forkortelse for slett stålskjær XII

13 1. Innledning Det er en direkte sammenheng mellom behovet for mengde med salt som må tilføres for å oppnå bar veg og mengden av snø, is, vann som ligger på vegen. For å redusere saltforbruket er det derfor svært viktig å fjerne mest mulig av snø, is og vann før det legges ut salt på vegbanen. Gjennom Salt SMART er det et ønske om å utvikle ulike metoder og utstyr som kan gi en svært høy grad av mekanisk fjerning av snø og slaps for bruk i områder med lav tålegrense for salt. Forsøk med økt mekanisk fjerning gjennomføres i Ålesund og Elverum. Forsøkene fra Salt SMART ser ikke på tradisjonelt brøyteutstyr. Målsetningen for oppgaven er å fremskaffe informasjon omkring hvilket brøyteresultat som leveres med tradisjonelt brøyteutstyr. Samt å se på om det er mulig å stille konkrete kvalitetskrav til brøyting. Det skal også gjøres en undersøkelse om arbeidshastighetens avgjørelse for brøyteresultatet. Et delmål er å gjennomføre litteraturstudie omkring hva som er suksesskriterier for et godt brøyteresultat. Oppgaven er delt i tre hoveddeler; Bakgrunn om brøyting, litteraturstudie og feltforsøk. Den første delen handler om hvordan Statens vegvesen har organisert vinterdriften. Det er også sett på hvilken opplæring som blir gitt til entreprenørene. Videre handler den første delen om hvilke krav som stilles til entreprenørene gjennom håndbok 111 og hvordan Statens vegvesen ønsker at entreprenørene utfører brøytingen. Del to er en litteraturstudie omkring hva som er suksesskriteriene for et godt brøyteresultat. (plog, kost, slapseelement, skjærtype, arbeidshastighet, etc.) Litteraturstudiet er konsentrert om forskningen som har blitt gjort i Norden. Det meste av forskningen som er gjort er utført i Norge. Resultatene fra litteraturen er drøftet opp mot resultatene fra denne rapporten. Den siste delen er feltforsøk. Feltforsøkene og litteraturstudiet skal legge grunnlaget for om det er mulig å stille et kvalitetskrav til brøyting. Det skal også komme et forslag til hvordan brøytekvalitet kan måles. Det er gjennomført to dager med forsøk på bane og to forsøk ute på veg. Forsøkene er gjennomført på Lånkebanen, på E6 på Moholt i Trondheim og på Rv 3 nord for Elverum

14 Forsøkene på bane er gjennomført på to forskjellige snølag, tørr snø og slaps. Det er gjennomført 32 forsøk i 40 km/t, 29 forsøk i 60 km/t og 5 forsøk i ca 80 km/t på bane. Under forsøkene på slaps ble det kjørt med to ulike skjær, gummi küper og slettstål. Hastigheten er kun blitt målt med bilenes egne GPS er. For forsøkene ute på veg ble det gjennomført ett forsøk på Moholt. Hastigheten ble tatt ut av Mestas elektroniske data, se vedlegg 5. Det ble også gjennomført noen forsøk sammen med SINTEF i forbindelse med Salt SMART i Elverum. Grunnen til at det er gjort få forsøk ute på veg er at det er vanskelig å få gjennomført disse forsøkene. Alt datagrunnlag for resultatene fra forsøkene ligger vedlagt på CD. Kastehøyde og sprut på frontrute fra plogen er ikke vurdert i denne oppgaven, da hastigheten har vært det viktigste. Utstyret som er blitt benyttet har heller ikke blitt veid for å se om det er godkjent i forhold til de kravene som stilles i forbindelse med trykk på frontaksel når brøytebilen er fullastet

15 2. Teori om brøyting Vinterdrift av veier koster årlig ca 1,5 milliard kroner (per 2011), se vedlegg 11. Dette utgjør over 20% av hele budsjettet for drift og vedlikehold. Kostnadene varierer fra år til år. Har du en mild vinter vil det gå med mye ressurser på salting og strøing av veier, mens en kald vinter med mye snø vil medføre at mesteparten av ressursene gå med på brøyting og annen snørydding. [Larsen m.fl 2008] Brøyting legger grunnlaget for å få til en god vinterdrift. Med et godt brøyteresultat skaper du bedre framkommelighet på veien, samt at du bruker mindre salt. I Norge har vi svært varierende vintre, med alt fra sprengkulde til regn. Norge har også en svært spesiell topografi som gjør at det er både høyfjell og lavland på de ulike kontraktene. Dette gjør vinterdriften av veiene særdeles vanskelig. [Vinterkurs, Brøyting 2010] 2.1. Organisering Før 2003 var all vinterdriften organisert av Statens vegvesen, SVV hadde da sin egen produksjonsavdeling med utstyr og mannskap. I 2003 ble det politisk bestemt at vegarbeid skulle settes ut på anbud. Produksjonsavdelingen til vegvesenet ble skilt ut og ble omdannet til et stort, nytt statelig entreprenørselskap, Mesta AS. Mesta konkurrerer nå mot andre entreprenører om vegarbeidet. [Larsen m.fl 2008] Statens vegvesen har valgt ut en strategi som gjør at alle driftsoppgaver legges inn i en driftskontrakt, tidligere kalt funksjonskontrakt. Norge er delt opp i ca 110 forskjellige kontrakter. En typisk kontrakt er mellom km, og varer i 5 år. Meningen med en slik kontrakt er at Statens vegvesen som byggherre bestiller en tilstand på veien som entreprenøren må opprettholde. Entreprenørens oppgave er til enhver tid å overvåke vegnettet og sette i verk tiltak slik at kravene i kontrakten tilfredstilles. [Larsen m.fl 2008] For fleste av de kontraktene som er gjeldene i dag er det mengdeoppgjør, det vil si at entreprenørene får betalt per kilometer de brøyter. Alle kontraktene bygger på en standardisert mal, men med enkelte variasjoner. Når det gjelder brøyting og brøytekrav er det bestemte standarder. Men det stilles ingen kvalitetskrav til den brøytingen som blir utført. Rodelengden varierer mye og et stort problem er når rodelengden blir for lang. Når denne skal brøytes under snøvær må brøytebilsjåførene kjøre over anbefalt hastighet for å opprettholde krav i henhold til standard, se kapitel 2.3. Det er Statens vegvesen som har ansvar for at trafikantene har god framkommelighet og god trafikksikkerhet. Det er derfor - 3 -

16 viktig med et godt samarbeid mellom byggherre og entreprenør. [Håndbok 066, mal for kontrakter] 2.2. Opplæring I malen for drift og vedlikeholdskontrakter stiller Statens vegvesen følgende minimumskrav til dokumentert opplæring: Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten Kurs i trafikkdirigering for de som gjør det Førstehjelpskurs Opplæring i arbeidsvarsling i henhold til håndbok 051 Det er entreprenøren som er ansvarlig for at arbeidstakerne har den nødvendige opplæringen. [Håndbok 066, mal for kontrakter] Entreprenøren er også forpliktet til å overholde gjeldene regler og forskrifter, samt rette seg etter verne- og sikkerhetsregler som gjelder for vinterdriften. To personer som har ansvaret for den aktuelle driftkontrakten må delta på et obligatorisk vinterkurs som blir arrangert i august det året kontrakten starter. SVV er ansvarlig for å arrangere dette kurset som varer i 5 dager. I tillegg må alle som skal utføre vinterarbeid på kontrakten, minimum gjennomgå Statens vegvesens kurs om brøyting og salting sammen med en veileder. Dette kurset varer i 1-2 dager og de ansvarlige som har vært på vinterkurset er godkjent som veileder. [SVV, opplæring drift og vedlikehold, brøyting] 2.3. Krav i henhold til Håndbok 111 Standarden for drift og vedlikehold er beskrevet i håndbok 111. Denne legger opp til en klassifisering av vegnettet etter stamveger og øvrige riksveger i tilegg til en inndeling etter ÅDT. For vinterdrift av veger gjelder kravene i figur

17 Figur 2-1 Vinterstrategier [Håndbok 111] Noen kontrakter driftes også etter mellomstrategier. Der benyttes det salt i en overgangsperiode om høsten og våren og ellers når det er for mildt for å opprettholde en bar veg. Man aksepterer snø/isdekke når det er full vinter. [SVV, vinterkurs, Oppgaver og Standarder 2008] Ved snøvær skal veier som driftes etter strategi vintervei settes i gang og fullføres i henhold til tabell 2-1. Tabell 2-1 Strategi vinterveg [Håndbok 111] Start ved snødybde Ferdig utbrøytet innen ÅDT Tørr snø Våt snø Tørr snø Våt snø (cm) (cm) (cm) (cm) > På veger med ÅDT < 1500 skal det brøytes etter alle snøfall større enn 3 cm. For brøyting etter strategi bar veg gjelder krav i henhold til tabell 2-2, uansett ÅDT. Tabell 2-2 Strategi bar veg [Håndbok 111] På veger som driftes etter strategi bar veg, skal brøyting iverksettes når snødybden er 2 cm og det skal være ferdig utbrøytet innen det er kommet 6 cm, uansett ÅDT. Under vedvarende snøvær skal brøytefrekvensen være så stor at kravet til maksimal snømengde overholdes. For begge strategiene kan kravene fravikes under ekstreme værforhold - 5 -

18 Ved drivsnø skal det settes i verk tiltak når høyden på snøskavler midt på kjørefeltet er: Tabell 2-3 Krav ved drivsnø, begge strategier [Håndbok 111] ÅDT cm 1500 < ÅDT cm ÅDT > cm Dette gjelder for begge strategier Ordinært brøyteutstyr Som figur 2-2 viser har plogen i front et plogblad med hovedskjær. Bak hovedskjæret kommer slapseskjæret. Plogen blir festet til Brøytebilen med et parallellogram. Figur 2-2 Plogens deler [Vinterudvalget, 2004] Når det gjelder brøyting etter strategi bar veg er det forskjellig utstyr som brukes. For brøytingen som foregår på veger utenfor tettsteder brukes ofte en diagonalplog. Diagonalplogen er lettkjørt og har svært god kasteevne. Se figur 2-3. [SVV, opplæring drift og vedlikehold, brøyting] - 6 -

19 Figur 2-3 Diagonalplog fra Tellefsdal [Vinterudvalget, 2004] For brøyting i byer/tettsteder brukes ofte et kommunalblad. Et kommunalblad angriper vegen i 90 grader. Plogen har hydralistisk skråstilling og den er godt egnet når det er fare for å kjøre på hindringer i vegen som kantstein og lignende. Plogen har begrenset kasteevne og flyter lett oppå hardpakket snø. Se figur 2-4. [SVV, opplæring drift og vedlikehold, brøyting] Figur 2-4 Kommunalblad fra Tellefsdal [Vinterudvalget, 2004] For strategi barvei på høytrafikkert veg nær bebyggelse brukes ofte en Seksjonsplog ofte kalt kombinasjonsplog. Dette er en plog som angriper vegen i ca 70 graders vinkel. Det er en mellomting mellom en vanlig diagonalplog som angriper i grader, og et kommunalblad som angriper i 90 grader. Plogen er delt inn i avfjærende seksjoner som gjør at den rensker - 7 -

20 godt. Skjærene på en slik plog viker bakover og løftes ved påkjørsel av hindringer i vegbanen. [Tellefsdal.no 2011] Tilleggsutstyr for ploger på strategi bar veg er ofte slapselameller. Disse ligger bak det ordinære skjæret og er med på å gjøre renskingen bedre. Figur 2-5 Brøytebil med slapselameller og sideplog [Opplæring drift og vedlikehold] Når det brøytes på brede veger brukes det ofte en sideplog i tillegg til frontplogen. Denne er sidemontert på lastebilen. Sideplogen har en konisk form med et fast skjær med skjærvinkel fra 35 til 45 grader. Plogen har god kasteevne, men mangler slapseelementer. Under transport kan sideplogen svinges inn til bilen. Figur 2-5 viser en brøytebil utstyrt med en seksjonsplog med slapselameller og sideplog [SVV, Vinterkurs, Utstyr] - 8 -

21 Figur 2-6 Ulike skjærtyper [Opplæring drift og vedlikehold] Nederst på plogene er det montert forskjellige typer skjær eller slitestål. De mest vanlige er vist i figur 2-6 og er: Slettstål mm. Brukes på veger med snø og issåle. Har svært god skrapeevne. Perforert stål, P 300. Best ved temperaturer rundt 0 grader. Har også god skrapeevne. Joma Dette er stål som er oppbygd av gummi og hardmetall. Stålet føyer seg etter vegunderlaget og har derfor gode renskeegenskaper på sporete vei. Skjæret benyttes på veger med barvegstrategi. Skjæret har også lang levetid og lager lite støy. Gummi küper. Består av gummi og stål eller keramikk. Brukes på veger med barvegstrategi. Bråker lite og har lang levetid. Hardmetallskjær. Lang levetid, men bråker mye. Kan brukes på de fleste veger. Gummiskjær. Føyer seg godt etter vegen og har derfor gode renskeegenskaper. Bråker lite og benyttes for fjerning av slaps. [SVV, Vinterkurs, Utstyr] - 9 -

22 Figur 2-7 Brøyting av 2-feltsvei [Opplæring drift og vedlikehold] Det benyttes forskjellige brøyteteknikker etter hvor mange felt vegen har. Ved 2-feltsveg er det viktig å forhindre at det bygger seg opp en snøranke mellom feltene. Derfor må det brøytes litt over midtstripen som vist på illustrasjonen i figur 2-7. [SVV, opplæring drift og vedlikehold, brøyting]

23 Figur 2-8 Brøyting av 3-feltsvei [Opplæring drift og vedlikehold] Ved 3- og 4-feltsveg kjøres det i tandem. Det vil si at den første brøytebilen kjører i venstre felt og den andre brøytebilen kommer bak i det høyre feltet. Vist på illustrasjonen i figur 2-8. På denne måten skyves all snøen ut av veien. Avstanden mellom bilene bør være fra 50 til 70 meter. [SVV, opplæring drift og vedlikehold, brøyting]

24 3. Litteraturstudie 3.1. Generelt Det har i denne rapporten blitt gjennomført en litteraturstudie omkring hva som finnes av rapporter som omhandler brøyting. Hensikten med dette har vært å se på hva som er suksesskriterier for å få til et godt brøyteresultat. Samt å se om resultatene fra feltforsøkene og resultatene fra litteraturen holder til å stille et konkret krav til brøytekvalitet med ordinært brøyteutstyr. Resultatene fra tidligere forskning har også blitt vurdert opp mot de resultater som har kommet ut av denne rapporten. I litteraturstudiet er det søkt etter rapporter i arkivet til det svenske vegverket, Statens vegvesen og det danske vejverket. Det har vist seg at det finnes svært lite om brøyting. I Norge er det produsert en rapport om mekanisk fjerning av snø og is fra Vålerbanen i Det er også gjort en del i forbindelse med en større rapport fra Lillehammer om vinterdrift og trafikksikkerhet fra Bortsett fra dette må man tilbake til tester som ble gjennomført på Hardangervidda i 1993 og oppfølgingen av denne rapporten i I Sverige driver man med utvikling av en høyhastighetsplog som skal kunne brøyte i km/t. I forbindelse med denne forskningen kom det i 2010 ut en rapport om testing av egenskaper hos 3 nye ploger. I Danmark var det svært lite å finne. Det eneste som gikk an å spore opp var et statushefte om snøploger fra Det har vært snakket med veileder Anders Svanekil, Åge Sivertsen og Bård Nonstad. Gjennom Nordisk gruppe for vintertjeneste er det utgitt en rapport som sier noe om hvilke rapporter som er utgitt innenfor temaet vinterdrift av veier etter Det er også lett gjennom Oversikt over FoU-rapporter for kompetanseutvikling drift og vedlikehold fra Dette er en egen rapport som tar for seg de rapportene som er utgitt i Norge og i utlandet innenfor dette fagfeltet. Utarbeidet av siving. Reitan AS. [Siving. Reitan AS, ] 3.2. Utstyr for fjerning av slaps og snø, 1993 Rapporten om utstyr for fjerning av slaps og snø omhandler 16 forskjellige typer snøryddingsutstyr. Bakgrunnen for testingene var å få frem et mer effektivt utstyr for å fjerne snø og slaps. Ved god mekanisk fjerning av snø og slaps fra vegbanen blir resultatet av saltingen bedre og det vil bli benyttet mindre salt. Forsøkene foregikk vinteren 1991/1992 og

25 vinteren 1992/1993. På grunn av milde vintre ble alt utstyret samlet på Hardangervidda for utprøving. Her var det ikke sporslitasje i vegdekket. [SVV, 1993] Utprøvingen av utstyret har gått inn i de ordinære driftsoppleggene i de fylkene som var interessert i å være med i prosjektet. Brøytebilsjåførene har vært med og gitt tilbakemeldinger om hvordan utstyret har fungert og hvordan resultatet på vegene ble. Det ble også gjennomført nøyaktige målinger av: Snø/slapskonsistens og mengde før brøyting Gjenværende slaps på veien etter brøyting Friksjon før og etter brøyting Luft og dekketemperatur De beste resultatene ble levert av diagonalploger med forskjellig tilleggsutstyr og det kombinerte utstyret slapsekaren. Dette utstyret kan mestre alle utfordringer en vinterveg kan by på. Størrelsen av utstyret gjør at bruken begrenses til hovedveger. Det må benyttes annet utstyr til mindre veger. Figur 3-1 Slapsekaren [Vaa og Svanekil, 2009] Figur 3-1 viser slapsekaren under brøyting på Vålerbanen 2009, se kapitel 3.6. Slapsekaren er et utstyr som er sammensatt av isriverskjær, utkaster, slapselameller og kost. Alle redskapene er montert under en etterhengende tilhenger

26 Kombinerte ploger med skjær og slapselameller gir også gode resultater. Felles for disse utstyrene er at det ligger igjen en tynn film med snø/slaps på vegdekket. Utstyret har god effekt både på slaps og tørr snø. Når det gjelder fart er den ideelle for plogen ca 40 km/t mens for slapsekaren er den km/t. Under testene på Hardangervidda ble det brukt 13 forskjellige typer utstyr. Det ble kjørt på 2 og 5 cm med slaps, henholdsvis 40 og 100 kg/m 2. Ei ramme på henholdsvis 100x200x2 cm og 100x200x5 cm ble fylt med slaps før brøyting. Etter brøyting ble det målt restsnømengde. Det ble kjørt i 30, 40, og 60 km/t. Figur 3-2 Restslapsmengde for ulike hastigheter og utstyr, 2 cm slaps

27 Figur 3-3 Restslapsmengde for ulike hastigheter og utstyr, 5cm slaps Figur 3-2 og 3-3 viser resultatene for de ulike utstyrene. På 2 cm slaps øker restslaps mengden med hastigheten for de fleste plogene. Slapsekaren leverer helt klart det beste resultatet. På 5 cm er det også en tendens til at det leveres et dårligere resultat når hastigheten økes. Også her skiller slapsekaren seg ut med de beste resultatene. Noen av redskapene leverte så dårlige resultater at de ikke kom med innefor de utklippede resultatene. Det gjaldt spesielt kostene og annet lignende utstyr. Effektiviteten for de fleste utstyrene er høy, ettersom det ligger henholdsvis 40 og 100 kg/m 2 når det brøytes. Testene ble gjennomført på den måten at det kun ble fylt snø/slaps i den aktuelle ramma. Dette gjorde at plogen slapp å brøyte med snø i plogen, det ble dermed lettere å få fjernet mye av slapsen Utprøving og oppfølging av snø og slapseploger, 2001 Dette var et oppfølgingsprosjekt til det prosjektet som er beskrevet i kapittel 3.2. Fem nyere snøplogtyper ble testet opp mot hverandre. Dette er plogtyper som er beregnet for høytrafikkerte hovedveger med sporslitasje og salt. Hensikten med prosjektet var å se på effektiviteten for fjerningen av snø og slaps på sporet veibane. Dette gjaldt for både

28 egenskaper ved plogkonstruksjonen og ved de skjærene som ble benyttet. De benyttede plogene var: Tellefsadal K70, GMI LDA-290 S, Steinsland kombiplog D-3600, Mähler Rossöplog 2000 og Overaasen DL285D. Det ble benyttet plane stålskjær på alle plogene bortsett fra Steinslandplogen som hadde Jomaskjær, se kapitel 2.4 for ulike skjær. [SVV 2001] Plogene ble testet både under en ordinær driftsituasjon og på en lukket veg. Under den ordinære driftsituasjonen ble det registrert visuelle opplevelser av plogens egneskaper fra sjåførene. For den avstengte veien ble det lagt ut slaps på en strekning på 50 meter. På enden av strekningen var det et prøvefelt på 1x2 meter. Spordybden på prøvefeltet var ca 10 mm. Det ble kjørt en gang på 2 cm slaps og en gang på 5 cm slaps. Og det ble kjørt i hastighetene 30, 40 og 50 km/t. Etter hver kjøring ble det målt restsnø, se figur 3-4. Denne delen av prosjektet ble gjennomført den andre vinteren, derfor var alle skjærene slitt. Figur 3-4 Restslaps og hastigheter Figur 3-4 viser at det er forskjell i plogenes evne til å fjerne slapset. Steinslandplogen med Jomaskjær og Tellefsdals K70 plog skilte seg ut og ga de beste resultatene. En svakhet med undersøkelsen er at det kun ble gjort ett forsøk på hver hastighet. Dette ga da ingen kontroll på at det målte enkeltresultatet er representativt for plogen. Det var også et lite areal på 2 m 2 som ble benyttet. Ut fra figur 3-4 ser man også at det ligger igjen mer slaps når hastigheten ble 50 km/t for de dårligste plogene. De beste plogene leverte omtrent de samme resultatene for 2 og 5 cm slaps og for de ulike hastighetene

29 3.4. Vinterudvalget, sneplove 2004 dk Bakgrunnen for rapporten er at snøploger ikke fjerner snø og slaps effektivt nok fra vegbanen. Utstyret som brukes i Danmark er gammelt og hvert fylke og kommune har sin egen måte å drive vinterdriften på. 20 % av vegnettet i Danmark har over 5 mm sporslitasje, og det kreves mye salt for å fjerne isen som blir dannet i sporene av sammenpresset snø. Rapporten er ikke basert på objektive forsøksresultater, men subjektive vurderinger. [Vinterudvalget, 2004] Vinteren 2003/2004 har det i Nordjylland, Århus, Velje og Søndrejylland blitt foretatt en systematisk vurdering av plogene. Vurderingene er gjort ut fra subjektive opplevelser av brøytebilsjåførene. Når det gjelder skjær foreligger det for få erfaringer til å fastsette noen konklusjoner. Det er lite konkret å få ut av de vurderingene som nevnes. Men Tellefsdals K70 plog kommer best ut av testene når det gjelder effektivitet av fjerningen av snø og slaps. Den leverer gode resultater på en slapsmengde opp mot 5 cm. Det har også vært kjørt med spesialutstyr. Det har vært brukt to ulike typer der begge har hatt en plog fremst med en etterhengende sweeper. Disse maskinene har levert ytterst effektiv fjerning av snø og slaps i en hastighet opp mot 50 km/t. Rapporten konkluderer også med at for å få utnyttet plogenes gode egenskaper optimalt er det helt essensielt at fabrikkens forskrifter følges til punkt og prikke. Kun små feil i montering eller lignede kan føre til at kjøreegenskapene til lastebilen reduseres. Det kan forekomme unødvendig slitasje på både plog og skjær og det kan føre til et dårligere arbeidsresultat. Dette bør derfor sjekkes med jevne mellomrom Vinterdrift/ TS Lillehammer, 2006 Prosjektet vinterdrift inngår som en del av 0-visjonsprosjektet Trafikksikkerhet Lillehammer. Bakgrunnen for at vinterdriften blir prioritert er de mange ulykkene som skjer på vinterføre. Når det gjelder brøyting vil man se på hva som leveres i forhold til gjeldende standardkrav, hvor godt det brøytes under snøfall, hvilken betydning snø har for sikkerheten og man skal se på utstyr på metoder som blir benyttet. [Vaa m.fl. 2006] Det er gjennomført en brøytedel under ordinær drift samt at det er gjennomført en del på Rv 4 ved Raufoss. Under vinteren 2004/2005 ble følgende ploger benyttet og vurdert: Tarron seksjonsplog fra Schmidt Norge Tellefsdals K70 plog med slapselameller

30 Mähler og Söners Rossöplog med fjærede skjærseksjoner Variable diagonalplog fra Tellefsdal av typen VD 4000 med Joma 6000 skjær Plogene ble vurdert av sjåførene med et evalueringsskjema. Tarronplogen ble brukt 4 ganger, Mählerplogen ble brukt 4 ganger, K70 plogen ble brukt 18 ganger mens diagonalplogen fra Tellefsdal ble kun brukt i siste halvdel av november. Tabell 3-1 Oppsummering av erfaringer under brøyting Oppsummeringen av resultatene i tabell 3-1 viser at K70 plogen fra Tellefsdal er den beste plogen under alle forhold. K70 plogen var den eneste plogen med slapselameller og tabellen viser at slapselameller er positivt for resultatet. I 2005 ble det benyttet en sweeper av typen RSC, denne ble lånt av Oslo lufthavn Gardermoen. Sweeperen var utrystet med følgende utstyr; Øveraasen diagonalplog med hardmetall slitestål, stålbørste og regulerbar vifte. Resultatene med bruk av sweeperen viser at vegbanen tørker raskt opp og den fjerner mer av snøen som er fastkjørt på vegen samtidig som vifta blåser bort mye av løssnøen. Det virker som sweeperen kan være svært effektiv på en fuktig veg. På den benyttede parsellen på Rv 4 var det nylagt asfalt og ingen spor. Plogene som deltok i forsøkene var: Kombinasjonsplog fra Tellefsdal av typen, K70S-4000P med slapselameller og hardmetall slitestål av type Pigma. Variabel diagonalplog fra Tellefsdal av typen VD 4000 med teleskopisk vinge og Joma 6000 slitestål. Elementplog fra Sckmidt av typen Tarron MS34.1 med slapseelement i gummi og Gummi Küper slitestål. I tilegg deltok en høyhastighetskost fra tyske Düker Maskinfabrikk. [Giæver og Lindland 2006]

31 Det ble gjenført forsøk både på løs snø og slaps. Det ble lagt ut snø/slaps med høvel på en 50 lang strekning. I enden av strekket ble det målt snø/slapsemengde før og etter brøyting med ei ramme på 1x2 meter. Ved snøforsøkene ble det gjort 3 målinger mens det for slapseforsøket ble gjort 2 målinger. Hastigheten ble målt med radar. Under forsøkene på løs snø ble det laget spor som var 75 cm brede og 3,5 cm dype. Denne spordybden er dypere enn det som er vanlig ute på vegnettet. Hastigheten under forsøkene varierte mellom 23 km/t og 36 km/t. [Giæver og Lindland 2006] Figur 3-5 Restmengde med snø etter tiltak Snømengden før brøyting var fra 5-10 cm, noe som tilsvarte et gjennomsnitt på 20 kg/m 2. Figur 3-5 viser lå det igjen en del snø etter førstegangsbrøyting, selv om det ble brøytet i en lav hastighet. Dette kommer av spordybden. Figuren viser også at ved å koste etter brøyting oppnås det et bra resultat. Forsøkene viste at det var liten forskjell mellom plog med og uten slapselameller. Brøyteforsøkene er lite representative for brøyting på en bar veg, da det var ruglete issåle. Snøen som ble benyttet under forsøkene hadde også betydelig høyere egenvekt enn løs nysnø. [Giæver og Lindland 2006] Slapseforsøkene ble utført på nylagt asfalt uten spor. Slapset ble laget ved at snø ble høvlet inn på vegen og det ble tilsatt salt. Hastigheten på plogen var mellom 30 km/t til 39 km/t

32 mens for kosten var den noe lavere. Det lå 2-3 cm slaps på veien, noe som tilsvarte ca 12 kg/m 2. [Giæver og Lindland 2006] Figur 3-6 Restmengde med slaps etter tiltak Figur 3-6 viser at spesielt plog med slapselameller leverer et godt resultat. Ved å koste etter dette viser figuren at det nesten ikke er slaps igjen. Det var synd at disse forsøkene ikke ble gjennomført på en sporslitt vei. Da ville man nok sett andre resultater. Man kan også spørre seg om det er nødvendig å kjøre over med kosten når plog med slapselameller leverer et såpass bra resultat. Man kan også konkludere med at det ikke er noen vits i å koste veien før man har brøytet den. Man oppnådde kun en effektivitet på ca 60 % ved å koste vegen. [Giæver og Lindland 2006] 3.6. Mekanisk fjerning av snø og is, testing av ulike typer ryddeutstyr, 2009 Prosjektet ligger innenfor det store etatsprosjektet Salt SMART til Statens vegvesen. Salt SMART prosjektet har kommet i gang etter den drastiske økningen av saltforbruk her i landet. [Vaa og Svanekil, 2009] Salt SMART er delt inn i 3 arbeidspakker, der prosjektet med mekanisk fjerning av snø og is inngår som delprosjekt 6 i arbeidspakke 1. Målet med prosjektet er å utvikle et konsept for

33 strategi bar veg, som gjennom en bedre mekanisk fjerning av snø og is vil redusere saltforbruket. Som et ledd i utviklingen av dette konseptet ble det gjennomført tester av ulike typer utstyr på senvinteren Følgende utstyr stilte til testing på Vålerbanen: Slapsekaren, tidligere nevnt i kapitel 3.2 Jet Broom fra Boschhung, utstyrt med plog, børste, blåsefunksjon og saltspreder. Ombygd RSS 200, etterhengende kost levert av Øveråsen. Modifisert høvel med slapsegrind, levert av Pon Equipment i samarbeid med Tellefsdal. Se figur 3-7. Figur 3-7 Høvelen fra Pon På alt plogutstyr var det påmontert skjær av typen Joma 6000 og plog av typen Tellefsdal K70. Jet Broom ble benyttet med original plog og skjærutstyr fra fabrikken. Det ble totalt gjennomført 6 tester, 1 på kram snø og 5 på slaps. På kram snø ble det kjørt i 40 km/t mens det på slapseforsøkene ble kjørt i 30, 40 og 50 km/t. Høvelen fra Pon hadde i alle forsøkene 5-10 km/t lavere hastighet. Snø og slaps ble lagt ut på banen ved hjelp av en høvel, og slaps ble laget ved at det ble tilsatt tørr salt i snøen. Målingene ble gjort ved at ei stålramme på 3x1 meter ble lagt ut etter brøyting. Restsnøen/slapset ble samlet opp med en støvsuger og veid. For forsøket på kram snø lå det 7-8 cm på banen, mens for forsøkene på slaps varierte slapsmengden mellom 3 og

34 6 cm. Det ble også gjennomført tester på sporslitt veg, her ble kun høvelen fra Pon Equipment og RSS 200 fra Øveraasen brukt. Figur 3-8 Restsnø/slaps fra alle forsøkene Som man kan se ut av figur 3-8 leverer Jet Broom veldig gode resultater på alle testene. Høvelen fra Pon leverer også gode resultater, men ikke fult så gode som Jet Broom. Slapsekaren varierer noe mens RSS 200 leverer gode resultater på slaps men hadde store problemer på kram snø

35 Figur 3-9 Effektivitet og hastighet for ulikt utstyr Figur 3-10 Restnø i forhold til opprinnelig mengde ved de ulike testene Figur 3-9 og 3-10 må ses i sammenheng da forutsetningene for de ulike resultatene er sammensatt. Fra figur 3-9 ser man en liten tendens til at effektiviteten blir dårligere når hastighetene øker. Av figur 3-10 ser man at det ikke spiller noen rolle for resultatet når det er fra 10 til 34 kg/m 2 snø på vegen. Selv om man ser en viss nedgang i effektiviteten når hastigheten økes leverer utstyrene også svært gode resultater helt opp i 50 km/t. Jet Broom er det utstyret som kommer aller best ut. Utstyret leverer strålende resultater helt opp i 50 km/t

36 Figur 3-11 Effektivitet i forhold til spordybde For testen på sporete veg, leverer begge utstyrene tilfredsstillende resultater så lenge sporene ikke er mer enn mm. Når sporene blir mm leverer begge utstyrene svært mye dårligere resultater. Som figur 3-11 viser er du gjort kun tre forsøk med hvert utstyr Test av egenskaper hos tre nya plogtyper, 2010 swe Rapporten er utgitt av det svenske vegverket i Rapporten tar for seg tester av tre nye plogtyper, miljøplogen, Meirenplogen og Mächler sideplog S45. Bakgrunnen for testingen er at vegvarket i 2008 startet et utviklingsprosjekt sammen med entreprenøren Svevia, Skanska, Peab og NCC. Målet med dette prosjektet har vært å lage en lettplog som kan brøyte i høyere hastigheter enn det tradisjonelle ploger gjør. [Möller og Gabrielsson, 2010] Plogen som har blitt utviktet er en lettplog som veier ca 750 kg, og plogen har en skjærvinkel mot vegen på 55 grader. Den har også egne utviklede høyhastighetshjul som gjør at plogen skal tåle hastigheter opp mot 70 km/h. Meirenplogen er en estisk plog med hardmetallskjær der plogen har en sværvinkel på grader, er 3,7 meter bred og har ei vekt på 1055 kg. Miljøplogen ble testet opp mot en referanseplog av typen Svedala-Arbrå både på et flyfelt og på Rv 62 i Värmlands Län. På testen på flyfeltet ble det kjørt i 30, 50 og 70 km/t. Snødybden var cm. Målingen ble gjort ved at det ble målt med linjal fire plasser etter brøyting

37 Figur 3-12 Snødybde etter brøyting i 30 km/t Figur 3-12 viser resultatene etter brøyting i 30 km/t. Plogene leverer omtrent de samme resultatene bortsett fra at referanseplogen legger igjen over dobbelt så mye snø i vegkanten. Figur 3-13 Snødybder etter brøyting i 50 km/t Figur 3-13viser resultatene etter brøyting i 50 km/t. Figuren viser at referanseplogen legger igjen omtrent dobbelt så mye snø som Miljöplogen

38 Figur 3-14 Snødybder etter brøyting i 70 km/t Figur 3-14 viser resultatene etter brøyting i 70 km/t. Miljöplogen leverer forstsatt de beste resultatene, men den er ikke like suveren som på forsøket i 50 km/t. Referanseplogen leverer bedre resultater i 70 km/t enn i 50 km/t. Figur 3-15 Snødybde før og etter brøyting For testen på Rv 62 ble Miljöplogen testet opp mot en Mählers flex kombiplog. Under forsøkene ble det målt med linjal 5 plasser før og etter brøyting. Miljøplogen hadde en gjennomsnittsfart på 52 km/t mens referanseplogen kjørte i 40 km/t. Hvis man ser på resultatene i figur 3-15, opp mot resultatene fra flygefeltet ser man at det leveres mye

39 dårligere resultater når vegen er sporslitt. Referanseplogen leverte omtrent de samme resultatene som Miljöplogen. Meirenplogen ble testet opp mot referanseplogen Rossöplog 37 på det samme flyfeltet og under de samme forutsetningene som før miljøplogen. I 30 km/t leverer begge plogene et godt resultat, i 50 km/t leverer Meirenplogen omtrent det samme resultatet, mens resultatet fra referanseplogen er betraktelig dårligere. I 70 km/t leverer referanseplogen litt bedre resultater enn i 50 km/t, mens Meirenplogen leverer dårligere - det samme som referanseplogen her

40 4. Feltforsøk 4.1. Generelt Det har vært gjennomført to dager med forsøk på Lånkebanen, like øst for Stjørdal. For å få gjennomført flest mulige og like forsøk ble det gjennomført på bane. Det har også blitt gjennomført et feltforsøk på E6 ved Moholt i Trondheim. På E6 ved Moholt er det en ÅDT på over og 4-felts motorveg. Det var svært spennende å gjennomføre feltforsøk ute på vei med såpass stor trafikk. Problemet ble at det ikke var så lett å få gjennomført så mange feltforsøk som ønsket. Det ble også gjennomført feltforsøk i Elverum i forbindelse med Salt SMART prosjektet som foregår der Plogene Det ble benyttet fire forskjellige ploger under forsøkene der tre av plogene var kombinasjonsploger med en angrepsvinkel på veien på grader. Den siste var en diagonalplog med angrepsvinkel på 40 grader Tellefsdalplogen Plogen fra Tellefsdal som ble benyttet er en K70 plog, figur 4-1. Dette betyr at den har en 70 graders angrepsvinkel på vegen. Plogen kan kaste til begge sider og den har hydrauliske slapseskjær. Plogen som ble benyttet var 3,7 meter bred og hadde en samlet vekt på 1440 kg inkludert parallellogrammet. [Tellefsdal.no 2011]

41 Figur 4-1 Tellefsdals K70 plog Plogen fra Arctic Dette er en plog levert av Arctic Machine og det er en svingbar kombinasjonsplog, se figur 4-2. Den har et fleksibelt skjær med polyuretaninnfestning som gjør at den går svært stille. Plogen som ble benyttet under forsøkene heter AM 3700 HPK T2. Angrepsvinkelen ned mot veien er 75 grader og plogen var utstyrt med slapseskjær. Plogen veier opprinnelig 1300 kg, men hjulene på plogen var tatt av noe som gjorde at plogen var litt lettere. Figur 4-2 Arctic Machines AM 3700 HPK T2-29 -

42 Meirenplogen Dette er en estlandsk plog av merket Meiren, se figur 4-3. Den er levert i Norge av Gratangen Mekanisk Industri AS. Plogen er en høyhastighets diagonalplog. Plogen som ble benyttet under testene er av typen MSP 3703 LH. Denne har hydrauliske etterhengene slapseelement og den veier 1285 kg. Plogen har en angrepsvinkel mot vegbanen på 40 grader. Figur 4-3 Meirens MSP 3703 LH Plogen fra Mählers Plogen er en kombinasjonsplog med 75 graders angrepsvinkel mot vegen og er av merket Mählers type dobbelskjær Rösso 2000, se figur 4-4. Plogen har hydraulisk justering av overdelen og dobbelt skjær. Det bakre skjæret er et slapseskjær. Vekten er 1340 kg og den er 3,7 meter bred. [Norway.engcon.com 2011]

43 Figur 4-4 Mählers Rösso Skjær På den første testen på tørr snø, ble det kun brukt gummi küperskjær som var 35 mm tykt. Dette skjæret ble også benyttet under feltforsøket på Moholt. Under det siste forøket på Lånkebanen ble det benyttet både gummi küperskjær og slettstål som var 12 mm tykt. Bilder av skjærene finnes i kapitel 2.4, figur Hva ble testet Effektiviteten av brøytingen har blitt målt ved at det ble lagt ut ei ramme på 1x1,5 meter før og etter det ble brøytet. Snøen/slapset som lå innefor ramma ble samlet opp med en spade og en svaber og veid. Ramma ble lagt ut på en representativ plass for testarealet. Der det var store variasjoner på grunn av at plogen begynte å hoppe eller lignede, ble rammen lagt ut flere plasser. Det ble da tatt ut et gjennomsnitt av disse målingene. Alle resultater er blitt delt på 1,5 slik at alle mengder har fått benevnelsen kg/m 2. Hastigheten ble målt på speedometeret til brøytebilene. Disse skal ifølge entreprenøren være korrekte. Det ble lagt ut ei stripe med ca 100 meter snø og målingene ble foretatt midt inne i stripa, slik at det skulle bli tilnærmet likt en ordinær situasjon ute på vegen. Forsøkene ble også dokumentert med bilder før, under og etter brøyting. Under forsøket på Moholt ble det målt med den samme ramma i det ytterste feltet. Hastigheten ble tatt ut fra Mestas elektroniske data og ligger med som vedlegg Preparering

44 På tørr snø ble banen preparert ved høvel, snøfres og laster. For testen på slaps ble snøen lagt ut med snøfres og hjullaster, og den ble finpreparert med en traktor med skjær. På grunn av at forsøket med slaps ble gjennomført i plussgrader trengte man ikke å lage slaps ved hjelp av salt Gjennomføring av testene Det har blitt gjennomført to forsøk i felt og to forsøk på bane. En gang i Elverum, en gang på Moholt og to ganger på Lånkebanen. Det første forsøket ble gjennomført i forbindelse med Salt SMART mekanisk fjerning av snø og is ved Elverum. Prøvestrekningen ble kjørt med spesialutstyr se figur ** i kapitel 3.6, mens referansestrekningen ble kjørt med ordinært brøyteutstyr. Plogene som ble benyttet var av typen Arctic Machine. Det første forsøket på bane ble gjennomført på tørr, hardpakket snø på issåle. Snøen ble lagt ut ved hjelp av høvel, snøfres og den ble komprimert med hjullaster. Det ble kjørt i 40 og 60 km/t med alle plogene. Det ble kun benyttet gummi küperskjær. Under feltforsøket på Moholt ble det brøytet tandem og det ble målt på den ytterste plogen. Begge brøytebilene brøytet med sideploger. Det ble kun målt en gang, og det ble målt på plogen fra Arctic Machine. Det ble brøytet i ca 50 km/t. Det siste forsøket ble gjennomført på slaps på Lånkebanen. Slapset ble lagt ut på banen med hjullaster og snøfres og det ble fordelt utover med traktor med skjær. Alle plogene ble testet i 40- og 60 km/t, men det ble også gjort noen forsøk i 80 km/t. Det ble benyttet gummi küperskjær på 35 mm og slettstål på 12 mm. Plogene vekslet på å kjøre mellom høyre og venstre felt, da det var en liten rygg på det høyre feltet. Forsøkene ble gjennomført på bar veg uten spordybde

45 5. Resultater 5.1. Feltforsøk i Elverum 4-7. januar På prøvestrekningen ble det kjørt med spesialutstyr som vist i kapitel 3.6 og figur 3-7, mens det på referansestrekningen ble kjørt med tradisjonelt brøyteutstyr. Begge utstyrene var utstyret med plog fra Arctic Machine. 7. januar ble det gjennomført feltforsøk i Elverum. Det ble gjennomført både restsalt og restsnømålinger. Det som var relevant for dette prosjektet var å se på restsnømålingene. Snø på vegbane - Prøvestrekning Snø før brøyting - Prøve Snø etter brøyting - Prøve Brøyting - Prøve Slapsegrind - Prøve 2500 Snømengde (g/m 2 ) Tid etter første tiltak (timer) Figur 5-1 Snømengde før og etter tiltak prøvestrekning [Gryteselv, 2011] Snø på vegbane - Referansestrekning Snø før brøyting - Referanse Snø etter brøyting - Referanse Brøyting - Referanse 1800 Snømengde (g/m 2 ) Tid etter første tiltak (timer)

46 Figur 5-2 Snømengde før og etter tiltak referansestrekning [Gryteselv 2011] Kun på de målingene som er markert, er det målt restsnø rett før og rett etter tiltak. På de andre målingene er det en time eller mer mellom målingene. Det er derfor kun sett på de markerte målingene. Tabell 5-1 Resultater feltforsøk i Elverum Test 1 (Referanse) Test 2 (Prøve) Test 3 (Prøve) Dato og tid: : : Snømengde før: 0,91 kg/m2 2,18 kg/m2 1,05 kg/m2 Snømengde etter: 0,24 kg/m2 0,10 kg/m2 0,72 kg/m2 Testutstyr: Artic Macine plog Usikkert Usikkert Skjær: Effektivitet: 73,98 % 95,59% 31,31% Temperatur luft: Temperatur -3,5-4 veibane: Snøtype: Felt: Nordgående Nordgående Nordgående Spordybde: Tabell 5-1 viser resultater fra de aktuelle forsøkene. Snømengden før tiltak er svært liten, 0,9 2,2 kg/m 2. To av resultatene som ble levert må anses som gode resultater da det nesten bestandig vil ligge igjen litt snø etter brøyting. Det er usikkert hvilket utstyr som ble benyttet under forsøk to og tre. Hvis man ser på resultatene er det nærliggende å tro at spesialutstyret ble benyttet under forsøk to, mens det ble benyttet ordinært utstyr under forsøk tre. Hastigheten og spordybden er ikke tatt med i vurderingen da det ikke har lyktes rapporten og framskaffe dette Forsøk på Lånkebanen 17. februar Torsdag 17. februar ble det gjennomført feltforsøk på Lånkebanen. Mesta stilte opp med utstyr for å preparere banen samt to brøytebiler og de fire nevnte plogene. Det var issåle på banen så det ble bestilt høvel for å få et plant underlag. Det var -5 grader i luften og 8 grader i vegbanen. Snøen som lå på banen var tørr løssnø, og denne ble litt komprimert når banen ble preparert

47 Siden alle plogene er slapseploger var det ikke helt optimale forhold, men man har ikke slaps på veiene hele vinteren så det var allikevel relevant. Slapselamellene på plogene til Arctic Machine og Tellefsdal fungert ikke, så forsøkene med disse plogene ble kjørt uten. Det var ikke avtalt når forsøkene skulle avsluttes, derfor ble det kjørt litt få ganger med noen av plogene. Alle bildene fra forsøkene ligger i vedlegg 3. Tørrsnømengde før og etter tiltak, 40 km/t (Gummi küper) 35,0 34,1 Snømengde [Kg/m 2 ] 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 27,5 22,3 21,1 Før Etter 17,1 14,8 14,8 10,2 9,6 9,9 10,3 9,7 6,2 6,2 6,7 5,3 5,4 3,7 3,0 1,2 1,8 1,7 1,4 0,5 1,1 1,8 0,1 0,1 0,4 0,7 0,4 0,2 Mä Mä Mä Mä Mä Mä Me Me Me Me Me AM AM AM Te Te Plogtype Figur 5-3 Snømengde før og etter tiltak i 40 km/t Figur 5-3 viser snømengden før og etter tiltak i 40 km/t. På de 8 første forsøkene var ikke banen høvlet. Underlaget var da litt mer ruglete og det er grunnen til at plogen fra Mählers hadde problemer når det ble store snømengder. Hvis man ser bort fra de to første registreringene ble det levert jevne resultater. Resultatene til plogene AM og Te som kjørte uten slapselameller skillte seg ikke ut på noen måte

48 HØGSKOLEN I SØR TRØNDELAG Tørrsnømengde før og etter tiltak, 60 km/t (Gummi küper) 35,0 Snømengde [Kg/m2 ] 30,0 25,0 Før 20,0 Etter 13,7 15,0 10,0 9,4 7,4 7,3 5,3 5,3 5,0 1,4 5,1 0,5 5,4 5,1 2,3 1,3 0,5 4,9 1,0 4,7 0,4 1,1 1,2 0,0 Mä Mä Mä Mä Me Me Me Me AM Te Plogtype Figur 5-4 Snømengde før og etter tiltak i 60 km/t Figur 5-4 viser snømengden før og etter tiltak i 60 km/t. Sett mot resultatene fra figur 5-3 ble det dårligere resultater selv om snømengden før tiltak var betraktelig mindre enn i forsøkene i 60 km/t. I to av forsøkene klarte ikke plogene å levere gode nok resultater når hastigheten ble 60 km/t. Man kan heller ikke her se noen forskjell på om det er kjørt med eller uten slapselameller. Figur 5-5 Snømengde før brøyting, Me 60 km/t Figur 5-6 Under brøyting, Me 60 km/t

49 HØGSKOLEN I SØR TRØNDELAG Figur 5-7 Snømengde etter brøyting, Me 60 km/t Figurene viser hva som skjer med Meirenplogen under forsøket der den leverte det dårlige resultatet. Det lå lite snø på banen før forsøket, kun 7,3 kg/m2. Allikevel klarte ikke plogen å levere når hastigheten ble så stor som 60 km/t. Figur 5-6 viser veldig godt hva det er som skjer, på grunn av motstanden snøen gir begynner plogen å hoppe når hastigheten er 60 km/t. Resultatet blir en restsnømengde på 5,1 kg/m2, figur 5-7. Tørrsnømengde før og etter tiltak, km/h, (Gummi küper) 35,0 Snømengde [Kg/m2 ] 30,0 25,0 Før 20,0 Etter 15,0 10,0 8,9 7,4 3,8 5,0 3,8 0,0 Mä Te Plogtype Figur 5-8 Snømengde før og etter tiltak i km/t Figur 5-8 viser snømengden før og etter tiltak i km/t. Brøytebilsjåførene fikk problemer med å holde farten gjennom forsøksstrekningen på grunn av motstanden snøen ga. Derfor ble ikke de oppgitte hastighetene korrekte. Plogen begynte også å hoppe, og leverte svært varierende resultater. På bakgrunn av disse testene kan man fastlå at plogene ikke klarte å

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1 Kurs i vinterdrift Kapittel F: Metoder og utførelse Brøyting 1 Metoder og utførelse 2 Innhold i presentasjon Generelt om drift av vegnettet Planlegging Brøyting Andre vinterarbeider Høvling Opprydning

Detaljer

FoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming?

FoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming? FoU i funksjonskontrakter Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming? FoU i funksjonskontrakter Hvilke muligheter gir dagens mal for funksjonskontrakter? Hvor skriver man inn dataene om FoU? Hva

Detaljer

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten) Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten) Sluttseminar 29. november 2012 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Hovedspørsmål ved bruk av salt:

Detaljer

Etatsprogrammet Salt SMART

Etatsprogrammet Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt. Anbefalinger fra Salt SMART Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Ulike nivåer

Detaljer

Salt SMART - Ap 1.6 Mekanisk fjerning av snø og is Testing av ulike typer ryddeutstyr

Salt SMART - Ap 1.6 Mekanisk fjerning av snø og is Testing av ulike typer ryddeutstyr Salt SMART - Ap 1.6 Mekanisk fjerning av snø og is Testing av ulike typer ryddeutstyr RAPPORT nr: 2558 Vegdirektoratet Juni 2009 TEKNOLOGI-RAPPORT nr. 2558 Tittel Salt SMART Ap 1.6 Mekanisk fjerning av

Detaljer

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger

Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger Kommunevegdagene 2010 Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi Njål Hanasand Veg Stavanger 1 Vinterdrift etter funksjonskrav Vinterdrift av riks- og fylkesvegnettet, med gs.veger

Detaljer

Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.

Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09. Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Forum Bilvask 09. juni 2011 Del I Hvordan utnytter vi saltets egenskaper? Hensikten med bruk

Detaljer

Tekna Vegdrift 2013 - vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Tekna Vegdrift 2013 - vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Tekna Vegdrift 2013 - vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet GPS-styrt strøing Innhold Innledning Utstyrsbehov Forberedelse og programmering av rode

Detaljer

Når saltet møter vegen. Ap 1 Salt SMART

Når saltet møter vegen. Ap 1 Salt SMART Når saltet møter vegen Ap 1 Salt SMART Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold Grunnlaget

Detaljer

Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør

Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet Lars Aksnes Fungerende vegdirektør Forutsetning for å ta i bruk resultatene Trafikksikkerheten og fremkommeligheten skal ikke bli dårligere når alternative

Detaljer

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene

Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Salt SMART seminar 27.02.2007 Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Sjefingeniør Magne Smeland Statens vegvesen Region øst Veg- og trafikkavdelingen Funksjonskontrakter Funksjonskontrakt

Detaljer

Vinterdrift / TS Lillehammer Erfaringer fra entreprenør. Brøyteutstyr og strømetoder. Sesongen 2005/2006

Vinterdrift / TS Lillehammer Erfaringer fra entreprenør. Brøyteutstyr og strømetoder. Sesongen 2005/2006 N-10/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Erfaringer fra entreprenør. Brøyteutstyr og strømetoder. Sesongen 2005/2006 Terje Giæver og Terje Lindland SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk

Detaljer

Metoder og utførelse for redusert saltbruk

Metoder og utførelse for redusert saltbruk Metoder og utførelse for redusert saltbruk Sluttseminar Salt SMART 29. november 2012 Kai Rune Lysbakken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Metoder og gjennomføring

Detaljer

Brøyting, snø og isrydding

Brøyting, snø og isrydding , snø og isrydding legger grunnlaget for god vinterdrift 2 Generelt 1. Kjøreareal -Brøyte-,rydde- og strøareal: Kjørefelt Sykkelfelt Kantsteinsklaring Sperreområde Lommer Parkeringsfelt Skulder -Strøareal

Detaljer

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

Arbeidspakke 1 Salt SMART

Arbeidspakke 1 Salt SMART Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold Grunnlaget for Arbeidspakke 1 Inndeling av vegnettet

Detaljer

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

Etatsprogrammet Salt SMART

Etatsprogrammet Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Status pr september 2010 NVF-seminar Horsens 25 september Åge Sivertsen Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Trenden i Norge viser økt saltbruk Målet for etatsprogrammet Salt

Detaljer

Utviklingen av brøyteploger og vinterutstyr

Utviklingen av brøyteploger og vinterutstyr Utviklingen av brøyteploger og vinterutstyr Litt historie! Brøyting av våre veger startet rundt 1800, grunn/gård eiere hadde da ansvaret for å holde åpen veg over sin eiendom. Det er dog siste 50/30 år

Detaljer

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Kapittel 12: Vinterdrift 1. Innledning omfang - oppgaver - ressursbruk - effekter 2. Strategier

Detaljer

D2-ID9300e Bruk av salt

D2-ID9300e Bruk av salt Filnavn: D2-ID9300e-BrukAvSalt-20111013 Henvisning: Kap. D1, prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2011-10-13 Innhold Bruk av salt metoder og utførelse Side 1 av 10 Bruk av salt metoder og utførelse

Detaljer

FoU-virksomhet innen fagfeltet

FoU-virksomhet innen fagfeltet Etatsprosjektet Salt SMART - seminar 27. februar 2008 Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen FoU-virksomhet innen fagfeltet Seniorforsker Torgeir Vaa 1 Drift Drift og vedlikehold Salting er et fagområde

Detaljer

N-08/06 NOTAT. Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6. Torgeir Vaa. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk

N-08/06 NOTAT. Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6. Torgeir Vaa. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk N-08/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6 Torgeir Vaa SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober 2006 NOTAT GJELDER Vinterdrift / TS Lillehammer SINTEF

Detaljer

Mekanisk fjerning av snø, is og vatn

Mekanisk fjerning av snø, is og vatn Bruk av sweeper/kost FoU-prosjekt i Ålesund 2009-2012 (del av Salt Smart prosjekt) Kjell Haukeberg Gardermoen 16.mars. 2016 Sammenhenger Det er en direkte sammenheng mellom behovet for mengden av salt

Detaljer

Brøyting, snø og isrydding. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøyting Generelt

Brøyting, snø og isrydding. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøyting Generelt , snø og isrydding legger grunnlaget for god vinterdrift 2 Generelt 1. Kjøreareal -Brøyte-,rydde- og strøareal: Kjørefelt Sykkelfelt Kantsteinsklaring Sperreområde Lommer Parkeringsfelt Skulder -Strøareal

Detaljer

Vegseksjonen Stavanger

Vegseksjonen Stavanger NVF seminar Horsens Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,

Detaljer

Brøyting, snø og isrydding

Brøyting, snø og isrydding , snø og isrydding Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift Generelt 1. Kjøreareal -Brøyte-,rydde- og strøareal: Kjørefelt Sykkelfelt Kantsteinsklaring Sperreområde Lommer Parkeringsfelt Skulder

Detaljer

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden Knut Magne Reitan, Siv.ing Reitan AS Foto: Henriette Busterud, Statens vegvesen Innhold Bakgrunn Spørreundersøkelse Foto: Lars Christensen, Statens

Detaljer

Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn

Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn N-07/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 Torgeir Vaa, Terje Lindland og Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober

Detaljer

Innhold. Krav til sand. Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk av fastsand i dag

Innhold. Krav til sand. Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk av fastsand i dag DV-kurs ledere av driftskontrakter Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Giselle Jensen, SVV Innhold Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk av fastsand i dag

Detaljer

DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding

DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Giselle Jensen, SVV Innhold Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Fastsandmetoden Effekter Bruk av fastsand

Detaljer

Vinterdrift / TS Lillehammer Erfaringer fra byggherre. Brøyteutstyr og strømetoder. Sesongen 2005/2006

Vinterdrift / TS Lillehammer Erfaringer fra byggherre. Brøyteutstyr og strømetoder. Sesongen 2005/2006 N-09/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Erfaringer fra byggherre. Brøyteutstyr og strømetoder. Sesongen 2005/2006 Terje Giæver og Terje Lindland SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk

Detaljer

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95 Salting og Strøing DkB - lav Side 1 av 7 Veier med DkB - lav Kontraktinformasjon Definisjoner Hentet fra kontrakt og håndbok 111 Syklustid Tidsbruk mellom hver gang hele strøarealet er bearbeidet med strøing.

Detaljer

Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad

Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand Bård Nonstad Friksjon og strøing Friksjon og friksjonsmålere Strømaterialer Strømetoder - sand Gang- og sykkelveger Friksjonskoeffisienten Definisjon:

Detaljer

Vinterdrift av gang- og sykkelveger.

Vinterdrift av gang- og sykkelveger. Trondheim bydrift Vinterdrift av gang- og sykkelveger. Foto: Geir Hageskal Kommunevegdagene Lillehammer 29-30 mai 2018 Rolf Brødreskift Planlegger Trondheim bydrift INNHOLD * Bakgrunn for sweeper prosjektet

Detaljer

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Medlemsmøte i Syklistens Landsforening i Trondheim 11.5.2016 Vinterdrift og salting av gs-anlegg 13. 05. 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Detaljer

Testing av epoksyasfalt

Testing av epoksyasfalt Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi 29.08.2013 Testing av epoksyasfalt Varige veger 2011-2014 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 241 Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering

Detaljer

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010

Etatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010 Etatsprogrammet Salt SMART 2007-2011 Vær på veg-konferanse Trondheim - 2. november 2010 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologi Målet for etatsprogrammet Salt SMART

Detaljer

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering

Detaljer

DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding

DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding 15. 11. 2016 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Giselle Jensen, SVV Innhold Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk

Detaljer

Mengderapportering vinteren 2009/2010

Mengderapportering vinteren 2009/2010 Mengderapportering vinteren 9/1 RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. Vegteknologiseksjonen Dato: 1--3 TEKNOLOGIRAPPORT nr. Tittel Vegdirektoratet Teknologiavdelingen

Detaljer

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 09.03.2017 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 = F BL 2 2 1 2 mv1 = mgµ BL 2 2 v µ = eller.. BL =

Detaljer

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER Definisjon på kommunale veger og plasser: Veg Busslommer med og uten leskur Gang- og sykkelveg (gangbane) Fortau Snuplasser Andre plasser (eksempel

Detaljer

VELKOMMEN. Ide-seminar om vinter-fou. Bransjenettverk vinterdrift Kompetanseutvikling drift og vedlikehold

VELKOMMEN. Ide-seminar om vinter-fou. Bransjenettverk vinterdrift Kompetanseutvikling drift og vedlikehold VELKOMMEN Ide-seminar om vinter-fou Bransjenettverk vinterdrift Kompetanseutvikling drift og vedlikehold Øystein Larsen, Vegdirektoratet, Teknologiavdelingen Trondheim 14.05.2009 Ide-seminar Vinter-FOU

Detaljer

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Bård Nonstad, Statens vegvesen Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Foto: Dagfin Gryteselv, SVV Foto: Knut Opeide, SVV Agenda Driftskontrakter Vinterdriftsklasser for gang-

Detaljer

02.04.2014. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

02.04.2014. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift Viktig for godt

Detaljer

Etatsprogrammet Salt SMART

Etatsprogrammet Salt SMART NVF Hurtigruta 11-12/3 2010 Etatsprogrammet Salt SMART Åge Sivertsen Vegteknologiseksjonen Trafikksikkerhet, miljø og teknolog Hovedbegrunnelse for Salt SMART Trenden viser økt saltbruk Saltforbruk (inkludert

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF247 Er du? Er du? - Annet Ph.D. Student Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen,

Detaljer

Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker

Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker Øystein Larsen Statens Vegvesen - Vegdirektoratet Teknologiavdelingen / Vegteknologi Drift og vedlikehold

Detaljer

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 15. 11. 2016 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 F BL 2 2 1 2 mv1 mg BL 2 2 v eller.. BL 2 g BL 2

Detaljer

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward C13 Kokstad Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward Norsk Innhold 1. Innledning... 2 2. Spørsmål mottatt per 28.11.12...

Detaljer

Visjoner og mål for vinterdrift

Visjoner og mål for vinterdrift Kurs i vinterdrift Visjoner og mål for vinterdrift 1 Visjoner og mål for vinterdrift Kapittel A: 2 Jeg vil snakke om Statens vegvesens ansvar Formål, visjon og verdier Nasjonal transportplan Nasjonal handlingsplan

Detaljer

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...

Detaljer

Vegseksjonen Stavanger

Vegseksjonen Stavanger Vinterdagene 2014 Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,

Detaljer

Informasjon og aktuelle vegoppmerkingsfaglige problemstillinger - Norge

Informasjon og aktuelle vegoppmerkingsfaglige problemstillinger - Norge Nordisk vegoppmerkingskonferanse Lillehammer 20-21 mars 2014 Informasjon og aktuelle vegoppmerkingsfaglige problemstillinger - Norge Bjørn Skaar Statens vegvesen- Vegdirektoratet Innlegg 1.2 A Staten riksveger

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

Brøyting, snø og isrydding. Torstein Isaksen

Brøyting, snø og isrydding. Torstein Isaksen , snø og isrydding Torstein Isaksen legger grunnlaget for god vinterdrift Generelt 1. Kjøreareal -Brøyte-,rydde- og strøareal: Kjørefelt Sykkelfelt Kantsteinsklaring Sperreområde Lommer Parkeringsfelt

Detaljer

Opplæring drift og vedlikehold

Opplæring drift og vedlikehold Opplæring drift og vedlikehold Modul V7 Brøyting - Operatør Vegdirektoratet Desember 2010 2 3 Forord Modul V7 Brøyting Operatør inngår i Statens vegvesen sitt opplæringssystem innen drift og vedlikehold.

Detaljer

EVU-kurs vinterdrift av veger 2010. Generelle opplysninger. - Studiekompetanse ved gjennomført eksamen: 5 studiepoeng

EVU-kurs vinterdrift av veger 2010. Generelle opplysninger. - Studiekompetanse ved gjennomført eksamen: 5 studiepoeng 1 av 7 Fakultet for ingeniørvitskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Referanse Horvli PROGRAM EVU-kurs vinterdrift av veger 2010 Generelle opplysninger - Kompetansegivende etter- og

Detaljer

Satellitt (GNSS)-assistert strøing. Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Satellitt (GNSS)-assistert strøing. Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Satellitt (GNSS)-assistert strøing Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet GNSS-assisert strøing Innledning Benytter satellittnavigasjon (GPS - Global Positioning System) (GNSS - Global Navigation

Detaljer

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune Eikelandsmyrane 17,januar 2010 Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune Juni 2010 1 7 VINTERDRIFT Veibanen, fortau og gang- og sykkelveier skal være framkommelig for kjøretøy og gående som er

Detaljer

Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier

Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier EVI - Etatsprogram vinterdrift Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Leder av Etatsprogram Vinterdrift Bakgrunn - salting Viktig virkemiddel i vinterdriften

Detaljer

Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre

Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre Torgeir Leland Vegdirektoratet Byggherreseksjonen SaltSmart avslutningsseminar 29. november 2012 Anbefalte tiltak I forrige innlegg ble anbefalingene

Detaljer

EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling

EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen EVI - Ap 4 Metodeutvikling Bakgrunn Erkjennelse: For lite aktivitet på utstyr- og metodeutvikling siden produksjon ble utskilt fra

Detaljer

Utvikling av driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Eirik Øvstedal Vegdirektoratet

Utvikling av driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Eirik Øvstedal Vegdirektoratet Utvikling av driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Eirik Øvstedal Vegdirektoratet Kort historisk tilbakeblikk 1995 egenproduksjon profesjonaliseres 2003 egenproduksjon skilles ut som eget

Detaljer

Vinterdrift av sykkelveger i Oslo

Vinterdrift av sykkelveger i Oslo Vinterdrift av sykkelveger i Oslo 2003 1 Hvorfor er jeg her? Ansatt i SVV, stor-oslo Skrevet g/s-kontrakten for Oslo Ansvar for drift og vedlikehold av samme Har sykler og vært medlem av Rye Medlem av

Detaljer

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt

Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Emneevaluering GEOV325 Vår 2016 Kommentarer til GEOV325 VÅR 2016 (emneansvarlig) Forelesingsrommet inneholdt ikke gode nok muligheter for å kunne skrive på tavle og samtidig ha mulighet for bruk av power

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

FoU i driftskontrakt Indre Romsdal. Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt

FoU i driftskontrakt Indre Romsdal. Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FoU i driftskontrakt Indre Romsdal Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FOU Indre Romsdal FOU-prosjekt knyttet til funksjonskontrakt 1503 Indre Romsdal (2006-2013) Ved kontraktsstart ble

Detaljer

PHD-studium. Vilhelm Børnes. Teknologi og samfunn 1

PHD-studium. Vilhelm Børnes. Teknologi og samfunn 1 PHD-studium Vilhelm Børnes Teknologi og samfunn 1 Tittel Predikering av fartsvalg på 2-feltsveger som funksjon av ulike påvirkningsfaktorer, med hovedvekt på fysisk utforming av vegsystemet. Teknologi

Detaljer

Driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Jon Berg Vegdirektoratet

Driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Jon Berg Vegdirektoratet Driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Jon Berg Vegdirektoratet Kort historisk tilbakeblikk 1995 egenproduksjon profesjonaliseres 2003 egenproduksjon skilles ut som eget AS i Mesta AS 2003

Detaljer

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg ALLE har rett til å komme TRYGT FRAM Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Hva sier den nye vinterdriftsstandarden? Det skal ikke være løssnø og is på riksveger for sykling

Detaljer

Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer

Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer Sykkelbynettverket: Nettverksamling Region midt Steinkjer 17.-18.april 2012 Utfordringer knyttet til drift/vedlikehold i byer Terje Lindland Trondheim bydrift Typer sykkelanlegg Blandet trafikk (boliggate

Detaljer

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger 2014-11-07 Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Byggherre region sør Kjetil Nergaard Byggherreseksjon Region sør Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Ny HB R610 av 2014

Detaljer

Salting av vinterveger

Salting av vinterveger 1 Salting av vinterveger Utvikling av saltmengde etter utstrøing PhD-student Kai Rune Lysbakken 2 Innhold Bakgrunn Problemstilling Feltobservasjoner Noen resultater: Måling av salt på vegbane Prosesser

Detaljer

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9100a Ploger og annet vinterdriftsutstyr. Innhold

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9100a Ploger og annet vinterdriftsutstyr. Innhold Statens vegvesen Region midt D2-ID9100a - 1 D2-ID9100a Ploger og annet vinterdriftsutstyr Innhold 1 Spesielle krav til ploger (herunder også skjær, koster o.l.)... 2 1.1 Generelt om begrepet «plog»...

Detaljer

Klimatesting av massivtreelementer

Klimatesting av massivtreelementer Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009

Detaljer

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger UiT Friksjon Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger 2 UiT Lærebok Drift og vedlikehold

Detaljer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene 2017-10-23 Åsmund Holen ViaNova Plan og Trafikk AS Utfordring Høytrafikkerte veger driftes om vinteren blant annet med bruk av

Detaljer

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider Vedlegg 1 Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider 92 Brøyting 92.1 Snøbrøyting på gater og veier Prosessen omfatter brøyting av gater, gang og

Detaljer

Vinterdriftsplanlegging

Vinterdriftsplanlegging Vinterdriftsplanlegging Begeistring på vegen Geir Atle Kvendset 38 år, gift og 3 barn. Bor i Rindal kommune på Nordmøre. Kvalitetsrevisor i Veidekke Industri, Drift og vedlikehold. Internasjonalt (EOQ)

Detaljer

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser 2014-05-01

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser 2014-05-01 Statens vegvesen D2-S10-1 D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser Innhold 1 Generelt... 2 2 Vinterdriftsklasse DkA... 2 3 Vinterdriftsklasse DkB - høy... 3 4 Vinterdriftsklasse DkB - middels... 4 5 Vinterdriftsklasse

Detaljer

Velkommen til Lillehammer!

Velkommen til Lillehammer! Velkommen til Lillehammer! Statens vegvesen Region øst Region øst Region øst har : 1,9 millioner innbyggere 2286 km riksveg 10808 km riks- og fylkesveg 369 km gang-sykkelveg langs riksveg 518 km gang-sykkelveg

Detaljer

BBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet

BBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet BBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr. 348 Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet Bakgrunn Forsterket renhold i 2013 Økt frekvens på driftstiltakene Fokus på utvikling av utstyr

Detaljer

Kontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen

Kontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen Kontraktsformer og kvalitet Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen 1 Et lite tilbakeblikk til 2002 Hva ble sagt om kvalitet Kvalifiserte entreprenører må ha et kvalitetssystem

Detaljer

Klimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi

Klimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi Klimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi Harald Norem (Staffan Möller) Målsettinger med arbeidet ved VTI Analysere sammenhengen mellom vinterrelaterte ulykker, klimatiske forhold og standard

Detaljer

D2-ID9300a Bruk av salt

D2-ID9300a Bruk av salt D2-ID9300a Bruk av salt Filnavn: D2I-95-1 Instruks for bruk av salt (statens vegvesen) Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2013-07-01 Innhold Bruk av salt - Metode, utførelse

Detaljer

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av

Detaljer

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016 Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610 Nettbasert kurs Øystein Larsen Statens vegvesen/vegdirektoratet Innhold i presentasjonen Standardnivå, optimal standard Ulike måter å beskrive standarden

Detaljer

Vinterkonferansen mars Prosjektingeniør i Risa AS Stein Arild Boi Pedersen

Vinterkonferansen mars Prosjektingeniør i Risa AS Stein Arild Boi Pedersen Vinterkonferansen 15. 16. mars 2016 Prosjektingeniør i Risa AS Stein Arild Boi Pedersen Risa AS er en av landets største bygg- og anleggsentreprenører. Vi har lang erfaring og høy kompetanse på utbygging

Detaljer

EVI Metoder og utstyr Noen resultater. Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv

EVI Metoder og utstyr Noen resultater. Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv EVI Metoder og utstyr Noen resultater Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv Fagdag vinterdrift Region midt Innhold Vakuumsalt Fastsandmetoden GPS-assistert strøing 22.10.2015 Fagdag

Detaljer

Rullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen

Rullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen Rullemotstand og tekstur Jostein Aksnes Statens vegvesen Bakgrunn Vegtransport er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og utslippene er stadig økende I Europa står biltrafikk for 12% av de totale utslipp

Detaljer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen - Åsmund Holen ViaNova Plan og

Detaljer

VINTERPLANLEGGING. 12. april Kjell Otto Bragstad

VINTERPLANLEGGING. 12. april Kjell Otto Bragstad VINTERPLANLEGGING 12. april 2018 Kjell Otto Bragstad HVEM ER JEG? Kjell Otto Bragstad 33 år Steinkjer Ingeniør og bygget på med økonomi og administrasjon Jobbet med drift i 9 år i forskjellige stillinger

Detaljer

Behov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold

Behov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold Behov for beslutningsstøtte for drift og vedlikehold Vær på veg-konferansen Trondheim 1. nov. 2010 Leif Bakløkk Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Drift og vedlikehold kan være en stor utfordring Været

Detaljer

Kompetansekrav - Vinterdrift

Kompetansekrav - Vinterdrift Kompetansekrav - Vinterdrift Styring av vinterdrift A1 Rodeplanlegging og omdisponering av ressurser A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10 A11 Overvåking og tolking av værprognoser Overvåking og tolking av data

Detaljer

Å sykle er en storartet måte å komme seg fra et sted du er og til et sted du har lyst å være! Jim Wagenwoord

Å sykle er en storartet måte å komme seg fra et sted du er og til et sted du har lyst å være! Jim Wagenwoord Å sykle er en storartet måte å komme seg fra et sted du er og til et sted du har lyst å være! Jim Wagenwoord Utfordringene: Inaktivitet, trafikkinfarkt, forurensing og parkeringskaos I sykling kan ingen

Detaljer

Effekter av valg av driftsstrategier. Harald Norem, Statens vegvesen

Effekter av valg av driftsstrategier. Harald Norem, Statens vegvesen Effekter av valg av driftsstrategier Harald Norem, Statens vegvesen Hva påvirker valg av vinterdriftsstrategi? Framkommelighet Kjørehastighet Regularitet Komfort Kapasitet Sikkerhet ----------------------

Detaljer