Hverdagsrehabilitering

Transkript

1 NO EN Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering er en strategi og arbeidsform for å møte nye helseutfordringer i samsvar med Samhandlingsreformen og nytt lovverk i helsetjenestene. Formålet er at innbyggere med funksjonsbegrensninger opplever aktiv deltakelse, mestrer hverdagen, lever et mest mulig selvstendig liv og bor hjemme så lenge som mulig. Hverdagsrehabilitering er et tverrfaglig studium med fokus på både breddekompetanse og fagspesifikk fordypning gjennom prosjektoppgaven. HVERDAGSREHABILITERING Studiepoeng 30,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Høst 2016 Språk Norsk Fakultet Studiested Søknadsfrist Profesjonshøgskole n Nettbasert TRUDE ANITA HARTVIKSEN Studieprogramansvarlig Stipendiat Tlf: E-post: trude.a.hartviksen@nord.no LARS RØED HANSEN Studieveileder Rådgiver Tlf: E-post: lars.r.hansen@nord.no YRKESMULIGHETER Studiet er tverrfaglig, og gir kompetanse for arbeid i helse- og omsorgstjenesten med oppdatert kunnskap sett i forhold til nye føringer og lovverk. VIDERE UTDANNING Studiet er godkjent med 30 studiepoeng og kan inngå som en del av en universitets- eller høgskolegrad. Studiet kan inngå med 30 studiepoeng i master i klinisk sykepleie ved Nord universitet. OPPTAKSKRAV Fullført og bestått 3-årig helsefaglig høgskole- eller universitetsutdanning innen helse- og sosialfag på bachelornivå. Det er et opptakskrav at søkere er tilknyttet en arbeidsplass hvor de har anledning til å arbeide med tverrfa...glig samarbeid, samhandling og forløpstenkning i studieperioden. Det er et ønske at flere fra samme arbeidsplass deltar for å sikre at ny kunnskap blir tilført fagmiljøene, samt at dette er en studiemessig fordel for studentene. Hvordan kandidatene kan tilføre kunnskap til egen arbeidsplass blir tema underveis i studieperioden. Studenter som søker fra samme eller samarbeidende fagmiljøer og som kan samarbeide om utviklingsprosjekt, vil ha prioritet ved opptak. Side 1 av 11

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Hverdagsrehabilitering og systematisk kvalitetsforbedring HVR300H 15 SP Obligatoriske emner 30 Studiepoeng Vår 2017 Hverdagsrehabilitering som kvalitetsforbedring HVR301H 15 SP Side 2 av 11

3 Studieplan HVERDAGSREHABILITERING Hverdagsrehabilitering er en strategi for å møte nye helseutfordringene i samsvar med Samhandlingsreformen og nytt lovverk. Formålet er at innbyggere med nye funksjonsbegrensninger opplever aktiv deltakelse, mestrer hverdagen, lever et mest mulig selvstendig liv og bor hjemme så lenge som mulig. Hverdagsrehabilitering er et tverrfaglig studium med fokus på både breddekompetanse og fagspesifikk fordypning gjennom prosjektoppgaven. OPPTAKSKRAV Fullført og bestått 3-årig helsefaglig høgskole- eller universitetsutdanning innen helse- og sosialfag på bachelornivå. Det er et opptakskrav at søkere er tilknyttet en arbeidsplass hvor de har anledning til å arbeide med tverrfaglig samarbeid, samhandling og forløpstenkning i studieperioden. Det er et ønske at flere fra samme arbeidsplass deltar for å sikre at ny kunnskap blir tilført fagmiljøene, samt at dette er en studiemessig fordel for studentene. Hvordan kandidatene kan tilføre kunnskap til egen arbeidsplass blir tema underveis i studieperioden. Studenter som søker fra samme eller samarbeidende fagmiljøer og som kan samarbeide om utviklingsprosjekt, vil ha prioritet ved opptak. BESKRIVELSE AV STUDIET Undervisningen foregår via nettbaserte samhandlingsverktøy, og baserer seg i hovedsak på problembaserte læringsmetoder (PBL). All kommunikasjon mellom student og lærer, samt mellom kandidatene, skjer via nettbaserte samhandlingsverktøy. Studentene vil samarbeide i grupper på samme måte. Ved Nord universitet er det primære digitale verktøyet for samhandling mellom lærere og studenter den digitale læringsplattformen Fronter. Undervisningen organiseres med obligatorisk klasseromsundervisning med verktøyet Adobe Connect via egen PC. Forelesningene blir også tatt opp og lagt ut i Fronter. I tillegg til undervisning og veiledning i grupper må studentene påregne egeninnsats i form av egenstudium. Studieprogrammet er klinisk rettet med egen arbeidsplass som praksisarena. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Kandidaten skal ha avansert kunnskap om rehabilitering og hverdagsrehabilitering, målrettet planarbeid, brukermedvirkning, tverrprofesjonelt samarbeid, samhandling og forløpstenkning, systematisk kontinuerlig kvalitetsforbedring. kunnskap om fag- og utviklingsarbeid i praksisnære situasjoner spesialisert kunnskap om prosjektledelse Ferdigheter: Kandidaten skal kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- utviklingsarbeid i forhold til praktiske problemstillinger og praktisk samhandling med tjenestemottakere, pårørende, samt andre yrkesgrupper og tjenester kartlegge og utrede sentrale problemstillinger innen hverdagsrehabilitering på individ- og organisasjonsnivå og gjennomføre et avgrenset utviklingsprosjekt stimulere til tverrfaglig samhandling og koordinering av helsefremmende tjenester og sykdomsforebyggende arbeid til den enkelte tjenestemottaker og grupper av tjenestemottakere implementere kunnskap gjennom å veilede og/eller undervise kolleger og annet helsepersonell innen sitt fagområde Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne ta i bruk arbeidsformer som avspeiler selvstendighet, evne til vitenskapelig tenkemåte og evne til etisk og faglig refleksjon vurdere nye perspektiver innenfor samhandling og brukermedvirkning, og ved dette bidra til nytenking og kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenesten. EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Vurderingsformene omfatter fem obligatoriske arbeid, samt obligatorisk deltakelse i veiledning og nettbasert undervisning. Obligatorisk arbeid må være godkjent før deltakelse i eksamen som avslutter hvert semester. Eksamen er hjemmeoppgaver skrevet i gruppe eller individuelt. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer Side 3 av 11

4 AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. AVSLUTTENDE EKSAMEN Avsluttende eksamen på studieprogrammet er en prosjektoppgave. Studentene begynner med prosjektoppgaven som eksamensoppgave i 1. semester. Avsluttende eksamen er et skriftlig arbeid på ord som innleveres til Nord universitet i juni Prosjektoppgaven gis karakter i henhold til gjeldende karakterskala (A-F) og vurderes av intern og ekstern sensor. UTENLANDSOPPHOLD Ikke aktuelt. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 4 av 11

5 Emnebeskrivelser (2) Hverdagsrehabilitering og systematisk kvalitetsforbedring HVR300H Ny velferdsmodell: Velferdsstatens utvikling Samhandlingsreformen Organisasjonsteori Kunnskapsbasert praksis, en lærende organisasjon Hverdagsrehabilitering: ICF Kartleggingsredskaper/ -metoder Rehabilitering, forebygging og helsefremming Målrettet planarbeid Veiledning og kommunikasjon Brukermedvirkning Tverrprofesjonelt samarbeid Kvalitetsforbedring: Forberedelsesfasen Å erkjenne behovet for forbedring Klargjøre kunnskapsgrunnlaget/kunnskapsbasert praksis Forankre og organisere forbedringsarbeidet Planleggingsfasen Kartlegging av nåværende praksis Sette mål hva ønsker vi å oppnå? Utvikle måleverktøy - når er en endring en forbedring? Planlegge forbedret praksis og finne forbedringstiltak Utførelsesfasen Kontrollere Måle og analysere data i forhold til mål Standardisere og følge opp Standardisere ny praksis Sikre videreføring Veien videre Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur HVERDAGSREHABILITERING OG SYSTEMATISK KVALITETSFORBEDRING HVR300H Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Nettbasert Profesjonshøgskole n Norsk TRUDE ANITA HARTVIKSEN Emneansvarlig Stipendiat Tlf: E-post: trude.a.hartviksen@nord.no Side 5 av 11

6 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal etter å ha fullført emnet ha kunnskap om retningslinjer og føringer i ny velferdsmodell rehabilitering, forebygging og helsefremming på individ og systemnivå kritisk kunne vurdere hva som ligger i begrepet kunnskapsbasert praksis trinnene i kunnskapsbasert praksis trinnene i systematisk kontinuerlig forbedringsarbeid faglige problemstillinger med utgangspunkt i hverdagsrehabilitering Ferdigheter Studenten skal etter å ha fullført emnet kunnearbeide systematisk og kunnskapsbasert kartlegge/utrede behov for hverdagsrehabilitering være en aktiv deltaker i tverrfaglig samarbeid analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer Generell kompetanse Studenten skal etter å ha fullført emnet kunne etikk evaluere egen praksis anvende sine fagkunnskaper i lys av forbedringskunnskap for å sikre optimal ressursbruk og gode tjenester FORKUNNSKAPSKRAV Fullført og bestått 3-årig helsefaglig høgskole- eller universitetsutdanning innen helse- og sosialfag på bachelornivå. Det er et opptakskrav at søkere er tilknyttet en arbeidsplass hvor de har anledning til å arbeide med tverrfaglig samarbeid, samhandling og forløpstenkning i studieperioden. Det er et ønske at flere fra samme arbeidsplass deltar for å sikre at ny kunnskap blir tilført fagmiljøene. Hvordan Kandidatene kan tilføre kunnskap til egen arbeidsplass blir tema underveis i studieperioden. Studenter som søker fra samme eller samarbeidende fagmiljøer og som kan samarbeide om utviklingsprosjekt, vil ha prioritet ved opptak. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen Side 6 av 11

7 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Obligatorisk pensum er på ca 1000 sider, inkludert 200 sider er selvvalgt pensum knyttet til arbeidskrav og eksamen, som relateres til eget fagområde.. Pensum er kunnskapsbasert litteratur bestående av relevante lærebøker (mastergradsnivå) og artikler. Andersen BL, Kirk L (2009): Flyt fokus fra kompensation til træning. Evaluering av prosjekt "Træning til selvhjælp" Campus Holstebro, VIA University College 72 s Aronson, Daniel (1996): Overview of systems thinking. 3s Norges ergoterapeutforbund (2012): Hverdagsrehabilitering i Norge 2012, Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. (40s) Jacobsen, Dag Ingvar og Thorsvik, Jan (2013): Hvordan organisasjoner fungerer. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 3, 4, 5, 6 og s Kjeken I, Sand-Svartrud AL (2012): The Canadian Occupational Performance measure brukt i Rehabilitering. Ergoterapeuten nr 1, Konsmo T., de Vibe M., Bakke T., Udness E., Eggesvik S., Norheim, G., Brudvik, M, Vege, A., Kunnskapssenteret (2015): En beskrivelse av utviklingen av modell for kvalitetsforbedring, og hvordan den kan brukes i praktisk forbedringsarbeid. beskrivelse av utviklingen av modell for kvalitetsforbedring, og hvordan den kan brukes i praktisk forbedringsarbeid cms(40s) Lauvås, Kirsti og Lauvås, Per (2006): Tverrfaglig samarbeid- perspektiv og strategi. Oslo: Universitetsforlaget Del 1 og s Nortvedt, Monica W. mfl (2012): Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok. Kap 1-4, 145s. Oslo: Akribe Plsek, Paul (2001): Redesigning health care with insights from the science of complex adaptive systems i Institute of medicine (2001): Crossing the quality chasm: A new health system for the 21 century. Washington: The national academies press 14s Stamsø, Mary Ann (2009): Velferdsstaten i endring - Norsk sosialpolitikk ved slutten av et nytt århundre. Oslo: Gyldendal Akademisk Kap1, 5 og 8. 85s Tuntland, Hanne og Ness, Nils Erik (2014): Hverdagsrehabilitering. Gyldendal Akademisk. 205s Tuntland, Hanne (2014) En innføring i ADL. Teori og intervensjon. Kap 1, 2, 4, 5 og 10. (113s) Høyskoleforlaget Tuntland, H., Aaslund, M.K., Espehaug, B., Førland, O., og Kjeken, I. (2015). Reablement in community-dwelling older adults: a randomised controlled trial. (10s) Støttetekst (gjelder også emne HVR301H): Bjørndal, A.: Flottorp S. & Klovning A. (2007): Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk Fürst og Høverstad (2014). Fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering i norske kommuner. KS FoU-prosjekt nr Sluttrapport Hverdagsrehabilitering - Trening og tilrettelegging der det trengs og pleie der en må! Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Nettkurset i kunnskapsbasert praksis (KBP). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Kvalitetsforbedring. tema=1 Rambøll (2012) Undersøkelse om rehabilitering i kommunene erfaringer med tilbud gitt i pasientens hjem/vante miljø, Oppdragsrapport for Helsedirektoratet, rapport IS-0365 UNDERVISNINGSFORM Nettbasert LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Nettforelesninger, seminar og gruppearbeid. Classfronter brukes som læringsplattform. PBL brukes som undervisningsmetode. Praksis på egen arbeidsplass. Refleksjon via blogg. VURDERINGSORDNING Oppgave - prosjektoppgave (første gang 2015 høst). Obligatorisk deltakelse - minimum 80% oppmøte, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Obligatorisk arbeid - prosjektbeskrivelse, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Side 7 av 11

8 Side 8 av 11

9 Hverdagsrehabilitering / prosjektoppgave HVR301H - Hverdagsrehabilitering i praksis - Kvalitative og kvantitative metoder relatert til forbedringsprosjekt Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur HVERDAGSREHABILITERING / PROSJEKTOPPGAVE HVR301H Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Nettbasert Profesjonshøgskole n TRUDE ANITA HARTVIKSEN Emneansvarlig Stipendiat Tlf: E-post: trude.a.hartviksen@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha Inngående fagspesifikk kunnskap om hverdagsrehabilitering Inngående kunnskap om forbedringskunnskap som et komplement til fagspesifikk kunnskap Avansert kunnskap om endringsprosesser og hvordan mennesker reagerer på disse Ferdigheter Studenten skal kunne være delaktig ved iverksetting av nødvendige endringer på egen arbeidsplass knyttet til hverdagsrehabilitering anvende kunnskapsbasert praksis i drøfting av et problemområde på egen arbeidsplass som skal forbedres lede et avgrenset forbedringsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer presentere konklusjoner basert på et empirisk materiale og faglige vurderinger bygge opp og strukturere en større skriftlig tekst med bakgrunn i logiske argumenter Generell kompetanse Studenten skal kunne Etikk Etterspørre, utøve og utvikle tjenester av god kvalitet i egen organisasjon Integrere fag- og forbedringskunnskap i egen organisasjon Stimulere og legge til rette for fagutviklende arbeid på egen arbeidsplass FORKUNNSKAPSKRAV Fullført og bestått 3-årig helsefaglig høgskole- eller universitetsutdanning innen helse- og sosialfag på bachelornivå. Det er et opptakskrav at søkere er tilknyttet en arbeidsplass hvor de har anledning til å arbeide med tverrfaglig samarbeid, samhandling og forløpstenkning i studieperioden. Det er et ønske at flere fra samme arbeidsplass deltar for å sikre at ny kunnskap blir tilført fagmiljøene. Hvordan kandidatene kan tilføre kunnskap til egen arbeidsplass blir tema underveis i studieperioden. Studenter som søker fra samme eller samarbeidende fagmiljøer og som kan samarbeide om utviklingsprosjekt, vil ha prioritet ved opptak. Studenten må også ha bestått HV301H eller tilsvarende. Side 9 av 11

10 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Obligatorisk pensum er på ca 1000 sider, inkludert 200 sider selvvalgt pensum knyttet til arbeidskrav og eksamen, som relateres til eget fagområde. Pensum er kunnskapsbasert litteratur bestående av relevante lærebøker (mastergradsnivå) og artikler. Bakke T og Konsmo T (2008): Hvordan tenke annerledes om det alle ser. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester. _ts=14960ce922d&download=true (24s) Bjørk, I.T. & Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. Oslo: Akribe kap 1-8 (160 s) Fossum, Bjørn (red) (2013): Kommunikation. Samtal och bemøtande i vården. Studentlitteratur. 472s Hartviksen, Trude (red) (2014). Opplæring i hverdagsrehabilitering. Ideer og erfaringer. 30s Ivarsson, Barbro Holm (2011): MI Motiverende intervju. Praktisk håndbok for helse- og omsorgssektoren. Stockholm: Gothia Forlag (50s) Kjellberg PK (2011): Fra pleje og omsorg til rehabilitering. Erfaringer fra Fredericia. Kommune Rapport fra Dansk Sundhedsinstitut 42s Kjellberg PK, Ibsen R, Kjellberg J (2011): Fra pleje og omsorg til rehabilitering. Viden og anbefalinger. Notat/Prosjekt September, Dansk Sundhedsinstitut. Anbefalinger fra Kommunernes Landsforening (KL), Fag og Arbejde (FOA), Danske Fysioterapeuter, Ergoterapeutforeningen, Dansk Sundhedsinstitut, Fredericia Kommune 14s Kjellberg PK, Kjellberg J, Ibsen R, Chistensen TL (2012): Hverdagsrehabilitering i praksis. Ergoterapeuten nr 1, s Kusserow S, Sirviö AV (2008): Kompetensutveckling för hemvårdspersonal i rehabiliterande arbetssätt. Redovisning av ett prosjketarbete i Eskilstuna kommun. FoU i Sörmland,(28 s) Nyen, B (2009) Forbedringsarbeid og Statistisk Prosesskontroll (SPC), versjon 2. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK. (35 s) Støttetekster - jf litteraturlisten for HV301H Bjørndal, A.: Flottorp S. & Klovning A. (2007): Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk Fürst og Høverstad (2014). Fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Hverdagsrehabilitering i norske kommuner. KS FoU-prosjekt nr Sluttrapport Hverdagsrehabilitering - Trening og tilrettelegging der det trengs og pleie der en må! Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Nettkurset i kunnskapsbasert praksis (KBP). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Kvalitetsforbedring. Rambøll (2012) Undersøkelse om rehabilitering i kommunene - erfaringer med tilbud gitt i pasientens hjem/vante miljø, Oppdragsrapport for Helsedirektoratet, rapport IS-0365 UNDERVISNINGSFORM Nettbasert LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Nettforelesninger, seminar og gruppearbeid. Fronter brukes som læringsplattform. PBL brukes som undervisningsmetode. Praksis på eget arbeidssted. Refleksjon via blogg. VURDERINGSORDNING Oppgave - prosjektoppgave (første gang 2016 vår). Obligatorisk deltakelse - minimum 80% oppmøte, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 vår). Obligatorisk arbeid - presentasjon og skriftlig arbeid, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 vår). Side 10 av 11

11 PRAKSIS Praksis på egen arbeidsplass. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 11 av 11