DIGITAL REGISTRERING AV STIER OG LØYPER

Transkript

1 DIGITAL REGISTRERING AV STIER OG LØYPER STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Friluftsliv først og fremst i nærmiljøet, Værnes, 1.desember Karine Gystøl Statens kartverk Kristiansand

2 BEHOV MD ønsker bedre data om stier og løyper Nærturområder Omkring tettsteder I og fram til viktige friluftsområder for øvrig Oversikter over spesielle kategorier, som kyststier, pilegrimsleden mv Oversikt over stier og områder som er universelt utformet MD ønsker å se på hvilke kommuner som har godt nettverk av stier og hvilke der det trengs tiltak Annen bruk Redningsetater ønsker bedre data Kommuner bruker slike data i arealplanarbeid

3 ORGANISERING OG INNSAMLING AV DATA Før sommeren 2011 ble det gjort kartlegging av hva som fantes av temadata på stier og løyper i det enkelte fylke Resultatene viste mye ustrukturerte data, innholdet var av ulik kvalitet og flere datasett hadde dobbelregistreringer av ruter Forslaget til veilederen som nå foreligger (versjon 2.0) er utarbeidet på grunnlag av bred høring, erfaringer og analyser av tur og friluftsdata

4 VEILEDER FOR TUR- OG FRILUFTSRUTER DN og Statens kartverk har fra Miljøverndepartementet fått i oppdrag å etablere en nasjonal database for stier og løyper med basis i SOSI-standarden for friluftsliv 4.0 På lengre sikt skal denne inngå som en flerbruksbase med et bredt sett av brukere, slik at utveksling av data mellom ulike produsenter og brukere kan skje på en lettere måte enn i dag Statens kartverk og DN samarbeider om å lage en veileder som skal samordne og vedlikeholde en felles database

5 VEILEDER FOR TUR- OG FRILUFTSRUTER Veilederen omhandler tur- og løyper med ulike tema Deles inn i fire hovedgrupper Fotrute Skiløype Sykkelrute Annen rute Muligheter for å legge på ulike opplysninger (egenskaper) Opplysninger som passer alle gruppene (påkrevd og valgfrie) Flere mulige egenskaper som definerer bruken av ruten Ny versjon pr. 1. desember 2011

6 HVORFOR RUTE OG IKKE STI? I den nye veilederen er det større fokus på at man skal bruke begrepet RUTER og ikke stier Forskjell på en rute og en sti Rute Sti..kan ha mange utforminger og gå på ulike fysiske underlag. Ruter kan gå i fjellområder, skog, i kulturlandskap eller i by- og boligstrøk. Det er en tenkt linje som går fra A B og som kan krysse fysiske forskjellige objekter..tydelig tråkk i terrenget som er markert gjennom års bruk eller tilrettelagt for ferdsel til fots

7 HVORFOR RUTE OG IKKE STI?

8 VEILEDER FOR TUR- OG FRILUFTSRUTER Noen felles opplysinger som passer alle kategoriene: Belysning Er det permanent belysning langs sti eller løype Lysløyper Merket/umerket Er ruten permanent merket eller sesongkvistet sesongmerking av skiløyper Sesongmerking av ruter som brukes både sommer og vinter Merking på bakken som blir dekket av snø, skal merkes sesongmerket Hvilken trasse følger ruten Definerer hoveddelen av det underlaget ruten følger

9 VEILEDER FOR TUR- OG FRILUFTSRUTER

10 VEILEDER FOR TUR- OG FRILUFTSRUTER Rutebredde Minste bredde på rutestrekningen (fire kategorier) Dette har relevans i forhold til mulighet for eksempel for å kjøre barnevogn eller rullestol Vanskelighetsgrad Angi hvor vanskelig en rute er, og kategorisere ruten i forhold til andre ved hjelp av ulike kriterier. En femdelt skala: o Enkel o Middels o Krevende o Meget krevende o Ikke gradert Tilgjengelighetsvurdering/universell utforming Vurdering av tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne

11 VEILEDER FOR TUR- OG FRILUFTSRUTER 1) Fotrute - ruter for ferdsel til fots Fotrutetype og SpesialFotrutetype Trimløype, natursti, kultursti, pilgrimsleden, kongeveier Sesong Definerer om ruten er sommer- eller vinterrute, eller helårsrute: Underlagstype Hvilket type underlag følger ruten; asfalt, grus, naturlig grunn, annet underlag (dette har nå blitt lagt inn under egenskaper tilpasset alle)

12 VEILEDER FOR TUR- OG FRILUFTSRUTER 2) Skiløype - ruter for ikke motoriserte ferdsel på snø Skiløypetype og SpesialSkiløypeType skiløyper i friluftsområder og tilrettelagte utfartsområder, løyper tilpasset bevegelseshemmede, synshemmede, løype for hundekjøring og konkurranseløyper Preparering Maskinpreparert, preparerte løyper, snøscooterpreparert, upreparerte eller lite preparerte Ryddebredde Bredde for trase ryddet i skog Antall skispor Skøytetrase

13 VEILEDER FOR TUR- OG FRILUFTSRUTER 3) Sykkelrute ulik ikke-motorisert ferdsel på sykkel Sykkelrutetype og SpesialSykkelruteType Tursykling, terrengsykling, utforsykling, Kategorisering av trafikkbelastning på strekningen 4) Annen rute Ruter for annen ferdsel, hovedsakelig knyttet til friluftsliv Ridning, padlerute, trugerute, skøyteruter, klatrerute, dykkerrute osv.

14 VEILEDER FOR TUR- OG FRILUFTSRUTER OBJTYPE Fotrute KOMM XXXX - Kommunenr er anonymisert KVALITET Datafangst fra digitalt stereoinstrument anslått til 34 cm nøyaktighet DATAFANGSTDATO flyfotografering foretatt EIER Geodataeier definerer rettighetshaver til datasettet/objektet. EIERFORHOLD Eier av ruten, innebærer ansvarlig for ruten. LINK Url til for eksempel turbeskrivelser, bilder, video etc. RUTENR K102 Turrutenettet i kommunen har et system for nummerering. VEDLIKEHOLDSANSVARLIG - Ansvarlig for rydding og skjøtsel av fotruten RUTEFØLGER LT Hoveddelen av ruten følger en opparbeidet løypetrase RUTETYPE 2 rute av regional betydning OPPARBEIDING 2 spesielle tiltak, ryddet for vegetasjon BELYSNING 2 ruten er delvis belyst RUTEMERKING PM ruten er merket VANSKELIGHETSGRAD Enkel

15 ULIKE AKTØRER OG INITIATIVER Det er mange ulike aktører som etablerer stier- og løypedata Kommunene Fylkesmannen, Fylkeskommunene, Statens kartverk (fylkeskartkontorene) Miljøverndepartementet Frivillige organisasjoner, Den Norske Turistforening, lokale turistforeninger/friluftsråd Kommersielle websteder/ firma Samle så mange initiativ som mulig for å lage EN felles database

16 EN FELLES DATABASE Hvorfor en felles database? Alle datasett får lik koding lettere å kunne hente ut de nødvendige data Kart fra samme grunnlag - unngå at det lages kart over samme område på forskjellig kartgrunnlag samme sti får ulik trasé Kvalitet på datasettene kan økes Være tro mot EN standard Viktig at man følger veilederen og koder datasettene etter spesifikasjonen Trenger man legge inn ekstra informasjon, som ikke er definert i noen av tilleggsopplysningen, kan man ved hjelp av opplysingen informasjon legge inn en tilleggsinformasjon:..informasjon ruta er noe utydelig nord for Fuglevika

17 EN FELLES DATABASE Det innsamlete materiale skal så kunne legges ut som WMStjenester - hvor produktene kan lastes ned Usikkerheter rundt rettighetene til dataene, men i første omgang vil det blir tilgjengelig for partene gjennom Norge Digitalt (Fylkesmannen, Direktoratet for Naturforvaltning, Statens kartverk og kommunene)

18

19

20

21

22 STIER ENDRES NY REGISTRERING MÅ FANGE OPP: Nye veier - nye utgangspunkt Nybygging - omlegginger Restriksjoner - omlegginger Ikke i bruk - gjengroing

23 HVEM GJØR HVA? Vedlikehold av datasettene må inn i en forvaltningsløsning slik at dataene blir kvalitetssikret. Statens kartverk vil kunne kontrollere datasettene, og vil bli ansvarlig for videre vedlikehold av dataene Men kommunene selv vil få ansvaret for datasettene (den originale versjonen) Ønske om at kommunene skal ha egne baser, som senere skal sammenstilles med flere baser for å danne et møtested hvor man kan hente de aktuelle datasett Her få til en felles nasjonal avtale Innsamlingen vil i første omgang være frivillig Vil ta i mot de data som er tilgjengelig, selv om det ikke er de med høyest prioritet

24 FÅ INN DATA FRA GPS - STIER, P-PLASSER MV Vi oppfordrer til å registrere ruter på GPS Vi vil samle inn data fra frivillige eller organisasjoner I tillegg punktdata nær stier/ løyper: Parkeringsplasser, utsiktsplasser, tilrettelegginger (f.eks bålplasser), informasjonsplakater

25 SAMARBEID DNT OG KARTVERKET - OM STIER OG LØYER TIL N50 Statens kartverk har avtale med Den norske Turistforening (DNT) DNT leverer stidata til Kartverkets N50- base Samles inn av lokallag og foreningens medlemmer Det vil bli bedre data fordi DNT har et prosjekt for å få bedre data Alle data vil inngå i den nye fellesbasen

26 VI ER I GANG! Mottaksbase er etablert i Kartverket DN har lagt inn data fra Vefsn kommune i forrige uke Vefsn har sendt ut turlag med GPS og skjema for å fylle inn egenskaper. Så har kommunene kvalitetssikra og lagt i base etterpå.

27 VEIEN VIDERE Større aktivitet i 2012 for å få samlet inn mer data Lage en innsynsløsning hvor man får oversikt over tilgjengelig data i de ulike kommunene Lage en karttjeneste (wms) som kan brukes i kommuner, fylkesetater mv

28 SPØRSMÅL..?