Helsetilsynet i Telemark Fylkesmannen i Telemark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helsetilsynet i Telemark Fylkesmannen i Telemark"

Transkript

1 Helsetilsynet i Telemark Fylkesmannen i Telemark Sosial- og helseavdelingen Foto Dag Jensen/Samfoto MEDISINALMELDING 2004

2

3 Innhold Forord 5 Telemark et tradisjonsrikt fylke på leting etter sin fremtid 5 Sykdommer og helseforhold 9 Røyking 9 Reproduktiv helse 18 Smittsomme sykdommer 19 Helsetjenester 21 Samhandling mellom primærleger og lokalsykehus 21 Tannhelsetjenesten 23 Kommunehelsetjenesten 28 Spesialisthelsetjenesten 30 Bruk av tvang i psykisk helsevern 34 Tilsynserfaringer 36 Helsetilsynet nå og i fremtiden 36 Landsomfattende tilsyn med fødeinstitusjoner 38 Regionalt fellestilsyn med kvalitetsutvalgene 39 Virksomhetstilsyn 40 Hendelsesbasert tilsyn 42 Helsemessig og sosial beredskap 43 Nasjonale satsingsområder 44 Opptrappingsplanen for psykisk helse 44 Folkehelsearbeid 45 Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 46 Forvaltningsoppgaver 48 Hvordan engasjere helsetjenesten i trafikksikkerhetsarbeid? 48 Veiledning av turnusleger i kommunehelsetjenesten 50 3

4 Bildet på forsiden er tatt under Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival. To små jenter har fått anisktsmaling og poserer foran en kopi av Det Sixtinske Kapell, malt på brostein. PIT 2003, Porsgrunn. Dag Jenssen / Samfoto Denne publikasjonen kan også leses på 4

5 Forord Telemark et tradisjonsrikt fylke på leting etter sin fremtid Sammen med andre land har Norge i løpet av det forrige århundre undergått en stille og langsom demografisk revolusjon. I løpet av de siste hundre år er forventet levealder ved fødselen blitt økt med om lag en menneskealder. Dette henger sammen med dyptgripende endringer i levekår. Det skyldes også makeløse fremskritt innen medisinsk forskning og utviklingen av ny teknologi til forebygging, diagnostikk og behandling av sykdom. Nordmenn lever lenger enn noen gang. Nyfødte gutter kan forvente å bli over 77 år og nyfødte jenter nesten 82 år. Dette er de høyeste tall noen gang for levealder i Norge. I 2003 steg for femte år på rad levealderen for menn mer enn for kvinner. Forskjell i levealder mellom kjønnene er mindre enn på mange tiår. Forlenget levealder innebærer ikke nødvendigvis økt sykelighet eller uførhet. Grunnlaget for god helse i høyere alder legges imidlertid i unge år. Sunne levevaner bidrar til å øke antall sunne leveår. I 2002 var spedbarndødeligheten, som er antall døde under ett år per 1000 levendefødte, den laveste som noen gang er registrert i Norge. I 2003 sank spedbarnsdødeligheten ytterligere. Fruktbarheten definert som levendefødte per 1000 kvinner, - ser ut til å ha stabilisert seg på under 2. Fruktbarheten har gjennom flere tiår gått kraftig tilbake for yngre kvinner og særlig de under 25 år. Fruktbarheten i Telemark har i mange år ligget under landsgjennomsnittet. I 2003 var antall dødsfall i Telemark høyere enn antall fødsler. Når folketallet i fylket likevel steg svakt, skyldtes det netto innvandring. Telemarks befolkning kjennetegnes av aldring. Aldersgruppen fra og med 67 år utgjør i dette fylket over 15% av den samlede befolkning. Det er over landsgjennomsnittet som er på vel 13%. Det forventes at den norske befolkning vil fortsette å stige svakt de neste 30 år. Ifølge Statistisk Sentralbyrås befolkningsfremskrivning vil antall personer 67 år og over øke fra i 2002 til mellom 1,1 og 1,4 millioner 50 år senere. Også i Telemark forventes befolkningsvekst. Under forutsetning av middels nasjonal vekst kan Telemarks samlede befolkning de neste 20 år forventes å øke med til sammen 5%, mens antall telemarkinger 67 år og over kan forventes å øke med over 20%. Det har vært en gjennomgående sentraliseringstendens i det innenlandske flyttemønsteret i hele etterkrigstiden. Flere flytter fra utkantene til de større byene enn den andre veien. I alle år siden begynnelsen av 1990-tallet har det vært nettoutflytting fra utkantstrøkene til de sentrale strøkene. De største strømmene er gått til området rundt Oslofjorden, men større sentra andre steder i landet har også hatt flyttegevinst som følge av sentraliseringen. Hvis denne sentraliseringstendensen holder seg i årene fremover, vil bosettingsmønsteret i Telemark fortsette å endre seg. Selv om det legemeldte sykefraværet i fylket gikk ned i 2004 i forhold til foregående år, 5

6 ligger sykefraværet i Telemark likevel over landsgjennomsnittet. I løpet av tidsrommet fra slutten av første halvår 2002 til slutten av første halvår 2004 økte antall nye mottakere av uføreytelser i Telemark med over 50%. Med unntak av Østfold var den prosentvise økningen i Telemark av nye mottakere av uføretrygd i dette tidsrom den høyeste i landet. Når det gjelder legemidler, er det totale forbruk av beroligende midler og sovemidler i Telemark også det høyeste i landet. Dette kan delvis forklares av befolkningens alderssammensetning. Andre årsaksfaktorer kan være tilgjengelighet av helsetjenester så som apotekdekning, antall leger pr innbygger og sykehusdekning m.m. På landsbasis er salget av legemidler, målt i kroner, blitt fordoblet fra 1993 til Økt bruk av legemidler kan være mer effektiv enn alternative behandlingsformer og vil kunne være kostnadseffektivt sett i samfunnsøkonomisk sammenheng. Det er likevel grunn til å reise spørsmål om grunnlaget for den økende bruk av legemidler. Fylkesvariasjoner med hensyn til bruk av legemidler kan skyldes ulike terapitradisjoner og holdninger til bruk av legemidler. Spørsmålet reiser seg om slike tradisjoner og holdninger er like rasjonelle. Mens forbruket av beroligende midler og sovemidler er høyt i Telemark, er salg av midler ved røykeavvenning blant de laveste i landet. Dette må holdes opp mot at menn i Telemark røyker mer enn menn i andre fylker unntatt Finnmark. Til tross for at så mange som to tredeler av alle røykere ønsker å slutte, er det bare et par prosent som lykkes på egen hånd. Det er grunn til å spørre om forebygging av tobakksskader er tilstrekkelig prioritert i det forebyggende helsearbeid som drives i Telemark. Det lave salget i Telemark av midler ved røykeavvenning reiser spørsmål om effektiviteten av tiltak med sikte på å motivere røykere til å stumpe røyken og å bistå med tilgjengelige midler de røykere som ønsker røykeavvenning. Tobakksrøyking utgjør en utfordring for skolene, arbeidsplassene, lokalpolitikere, frivillige organisasjoner, leger og annet helsepersonell som er opptatt av å fremme folkehelsen. Partnerskapet for folkehelse som Telemark fylkeskommune tok initiativ til i 2004, kan vanskelig finne en viktigere enkeltsak enn forebygging av tobakksskader. På mellomlang sikt står Telemark fylke overfor betydelige demografiske endringer særlig med hensyn til alderssammensetning og bosetting. Disse endringer vil selvsagt ha betydning for dimensjoneringen og tilgjengeligheten av kommunale helsetjenester så vel som spesialisthelsetjenester. Helsetjenestene er i endring og fremstår i dag som mer komplekse enn noen gang. Det stilles krav om økt effektivitet innenfor stramme økonomiske rammer. Det kan ventes at trykket bare vil øke på å søke nye løsninger for å utnytte effektivt tilgjengelige ressurser. Slike løsninger kan være:?? Økt satsing på dagbehandling?? Økt bruk av sykehjem for medisinsk behandling og av pasienthoteller?? Bedre samhandling mellom sykehus og helsetjenestene utenfor?? Større satsing på hjemmebaserte tjenester?? Økt satsing på rekruttering til helse- og omsorgssektoren. Samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan uten tvil bli bedre. Spesialistvisitter på sykehjem innenfor rammen av fadderordning mellom helseforetak og sykehjem åpner for økt bruk av sykehjem i medisinsk behandling. 6

7 Et annet tiltak for å bedre samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er ansettelse av allmennleger i deltidsstilling som praksiskonsulenter ved helseforetak. Syv kommuner har inngått samarbeidsavtale om nattlegevakt med Blefjell Sykehus, Notodden. Det er uten tvil rom for mer utstrakt interkommunalt samarbeid om legevakttjenester i Telemark. Fortsatt utvikling av elektronisk informasjonsutveksling vil også være viktig for å bedre samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Nylig avga et offentlig nedsatt utvalg en innstilling (NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt) med forslag til tiltak for å bedre samhandlingen mellom kommuner og helseforetak. Utvalget foreslår bl. a. at foretak og kommuner utarbeider en formalisert avtale som ivaretar samhandlingsbehovet mellom tjenestenivåene. Utvalget mener at det er nødvendig å endre de økonomiske og organisatoriske rammebetingelser for samhandling og å styrke i de generelle finansieringsordningene de økonomiske insentivene for samhandling. Forventede endringer i befolkningens alderssammensetning og bostedsmønster og endringer i behovet for helse- og andre tjenester vil også måtte inngå i bakgrunnsteppet for det videre arbeidet med kommunestrukturen. I Telemark er det et stort spenn i de nåværende atten kommuners innbyggertall og ressursgrunnlag. Dersom kommunegrenser ikke endres, ser dette spennet ut til å vide seg ytterligere ut i årene fremover. Ikke desto mindre har lovgiveren gitt enkeltmennesker de samme rettigheter når det gjelder helsetjenester uansett bostedkommune. For å oppfylle disse og andre rettigheter vil fremtidens kommuner trenge en befolkning, et ressursgrunnlag og en utviklingskraft som setter dem i stand til effektivt å bidra til og dra nytte av nyskaping og vekst i det 21. århundrets kunnskapssamfunn. I 2004 vedtok Stortinget endringer i lov om helsetjenesten i kommunene og lov om vern mot smittsomme sykdommer - Ot.prp. nr. 72 ( ) - med sikte på å legge forholdene til rette innen samfunnsmedisin for delegering av myndighet til interkommunale organ for de kommuner som ønsker det. For å gi samfunnsmedisinen det løft den trenger i kommunene og skape kommunale fagmiljø med tilstrekkelig dybde og bredde, vil interkommunalt samarbeid og delegering av myndighet til interkommunale organ kunne by på interessante muligheter også for kommuner i Telemark. Hittil har få kommuner benyttet seg av de muligheter som de nye endringene i kommunehelsetjenesteloven åpner for. Telemark er et fylke med mange fortrinn. Men enkelte helse- og andre indikatorer gir grunn til bekymring. Noen av disse legemeldt sykefravær, antall nye mottaker av uføreytelser, salg av beroligende legemidler og røykevaner er nevnt ovenfor. Vekst i Grenland og i fylket for øvrig kan vanskelig bli bærekraftig uten trivsel og trygghet for befolkningen. Gode helse- og omsorgstjenester bidrar nettopp til dette. Telemark er et tradisjonsrikt fylke som for å omstille seg til et nytt årtusen leter etter sin fremtid. Bosettingsmønster og næringsliv i fylket har endret seg betydelig og vil fortsette å endre seg i årene som kommer. Omstilling og modernisering er ikke mindre viktig i offentlig forvaltning enn i næringslivet. Den fremtidige kommunestruktur er satt på dagsordenen. Behovene for og kravene til helse- og omsorgstjenester og andre offentlige tjenester forandrer seg. Selve verdigrunnlaget for samfunnsutviklingen ligger ikke fast, men er i bevegelse. 7

8 Dersom ikke bare levealder, men også antall sunne leveår skal kunne fortsette å øke, er det bl. a. nødvendig at?? Investeringer i folkehelse styrkes,?? Hensyn til folkehelse tas ikke bare innen helsesektoren, men i større grad blir et sektorovergripende og overordnet anliggende,?? Omstillinger innen helse- og omsorgssektoren holder frem,?? Helse som grunnleggende verdi vernes om. Medisinalmeldingen 2004 sammenfatter erfaringer, beskriver status og peker på utfordringer når det gjelder folkehelse og helsetjenester i fylket. Formannen for Stortingets sosialkomite, stortingsrepresentant John Alvheim, har delt med oss sine tanker om Helsetilsynet nå og i framtiden. Bidrag fra Helsetilsynet i andre fylker innen Helseregion Sør trekker opp et regionalt perspektiv. Siktemålet er gjennomgående å belyse utvalgte trekke ved helsetilstanden og helsetjenestene, selv om helhetsinntrykket kan bli impresjonistisk. Et tryggere og bedre Telemark vil først og fremst være resultatet av telemarkingenes egen innsats og vegvalg. Fylkeslegen og hans medarbeidere kan i beste fall gi råd, peke på farer, rope et varsko og i noen tilfeller sørge for at enkeltmenneskers rettigheter blir oppfylt. Vi benytter denne anledningen til å takke for godt samarbeid alle de som i 2004 gjennom sitt virke og sin innsats i og utenfor helsetjenesten bidro til et tryggere og bedre Telemark. Skien, mars 2005 Ottar T. Christiansen fylkeslege 8

9 MEDISINALMELDING, TELEMAR K 2004 Sykdommer og helseforhold Røyking Endringer i Tobakkskadeloven røykfrie serveringssteder Av rådgiver Lasse S. Andersen, Fylkesmannen i Aust- Agder Fra skulle alle serveringssteder i Norge være helt røykfrie. Utenfor lokalene er det tillatt å røyke, så fremt røyken ikke siver inn i lokalet eller ventilasjonsanlegget. Som ventet etter en omfattende informasjonskampanje fra Sosial- og helsedirektoratet, gikk innføringen av røykfrie serveringssteder nesten smertefritt. Både nasjonal og lokal presse, radio og TV var fokusert på overgangen til røykfrie serveringssteder, og denne saken ble dekket grundig og saklig i alle medier. stans i røykingen, samt at tvangsbot ble fastsatt. Dette resulterte i en klagesak. Det dreide seg om at serveringsstedet ønsket å etablere røykerom atskilt fra serveringslokalet, med bare begrenset adgang for medlemmer. Fylkesmannen opprettholdt kommunens vedtak. Senere hadde fylkesmennene i Vest-Agder og Rogaland tilsvarende klagesaker, der det ble slått fast at røykerom ikke skal forekomme i tilknytning til serveringssteder. Det samme gjaldt saken om røykerom i tilknytning til den kjente Tostrupkjelleren i Oslo. I den saken grep direktoratet inn, og Fylkesmannen i Oslo og Akershus la prinsippet om forbud mot røykerom på serveringssteder til grunn i sin begrunnelse for å avslå klagen fra Tostrupkjelleren. Dagen etter lovendringen, var aviser, radio og TV lokalt i Aust-Agder opptatt av bingolokalene. Spørsmålet om retten til røykfritt innemiljø på bingo var et hett tema, som også ble gjenstand for oppmerksomhet nasjonalt. Det ble etter hvert avholdt møte mellom Sosial- og helsedirektoratet, representanter for bingobransjen og Arbeidstilsynet. Man kom frem til at også bingolokaler der det serveres, eller bingolokaler som fungerer som arbeidslokaler, skal være røykfrie. I ettertid kan man konstatere at alle landets bingolokalene skulle vært røykfrie i mange år, fordi arbeidslokaler lenge har vært røykfrie. På den måten rettet lovendringen opp en årelang lovstridig praksis på landets bingolokaler. Ett serveringssted i Aust-Agder hadde i lang tid gjennom lokalavisen varslet at de ikke ville innrette seg etter lovendringen. Kommunen nølte ikke, og fattet umiddelbart vedtak om Også i tobakksproduserende land som Cuba forsøker helsemyndighetene å advare mot røyking Det har også vært en del oppmerksomhet rettet mot hva som etter loven kan regnes som uteområde der det er tillatt å røyke, i Foto: Ellen Rygh 9

10 motsetning til hva som skal regnes som et lokale der det skal være røykfritt. Et uteområde skal ha tilsvarende gjennomlufting som i friluft, og blir det for mange vegger og for tett med tak /markiser/plexiglass og lignende, så regnes også dette som et lokale. Det synes som om det er et behov for nærmere retningslinjer for å sikre en ensartet praksis i landet. Noen serveringssteder har merket lovendringen på en negativ måte mht. omsetningen, særlig de brune kafeene. Vi er ikke kjent med at noen serveringssteder har blitt lagt ned som en direkte følge av at det nå er røykfritt, men enkelte drivere har hevdet at det er en sammenheng ved nedleggelse av virksomheten. Reiselivsbransjens landsforening forventer en økning i omsetningen allerede i Og opinionsundersøkelser viser at motstanden er liten, og de aller fleste er meget godt fornøyd med at man nå er sikret et røykfritt miljø på alle serveringssteder. Etter en intens periode i sommer da saken var aktuell, er oppfølgning av lovendringen nå sterkt redusert. Totalinntrykket er at lovendringen har gått relativt smertefritt, og at serveringsstedene nå lojalt følger påbudet om røykfritt innemiljø på serveringssteder. Røykevaner og røykerelaterte sykdommer Av ass. fylkeslege Ellen Rygh Gravide Dagligrøyking i svangerskapet. Prosent Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Norge 20,7 16,6 15,6 11,3 11,2 7,2 24,6 15,8 23,2 14,7 19,7 14,5 19,9 16,1 23,8 21,3 24,2 22,8 19, ,2 15,8 18, ,1 14,7 24,1 14, ,3 17,2 13,4 24,5 19,7 23,4 28,3 30,1 23,5 19,7 14, Kilde Medisinsk fødselsregister Begynnelsen Slutten Det er store fylkesvise variasjoner i gravides røykevaner, men et hovedtrekk er at Agderfylkene og Telemark sammen med de nordligste fylkene ligger høyest, mens Oslo og Akershus ligger nederst på denne statistikken. I Oslo og Akershus er ca hver 10. kvinne dagligrøyker ved fødsel, mens i Troms og Finnmark er det ca hver 4. kvinne. I Telemark og Aust-Agder røyker mer enn hver 5. kvinne ved slutten av svangerskapet. I Buskerud, Vestfold og Vest-Agder er det nærmere landsgjennomsnittet. Det er dokumentert at det ikke nødvendigvis er geografien i seg selv som er avgjørende for de store fylkesvise forskjellene i røykevaner. Undersøkelser viser at forskjellene svekkes dersom man tar hensyn til utdanningsnivået i de ulike fylkene. For røyking totalt blant kvinner, altså ikke bare hos de gravide, ser 10

11 man at andelen dagligrøykere er lavest blant universitets- og høyskoleutdannete, og vi må anta at disse forskjellene også gjelder gravide. I Agderfylkene og Telemark er det et spesielt påfallende trekk at så få av de røykende gravide som slutter å røyke i løpet av svangerskapet. I 2002 røykte 24% av de gravide i Aust-Agder ved begynnelsen, og fortsatt røykte 23% ved slutten, altså en nedgang på bare 1%. Mange års påpekning av dette problemet har ikke hittil ført til synlige resultater. Dette kan muligens henge sammen med en påvist oppgang i dagligrøyking blant kvinner de senere år, fra 3% i perioden til 34% i Dagligrøyking i svangerskapet. Prosent Begynnelsen Slutten Begynnelsen Slutten Begynnelsen Slutten Buskerud 18,6 12,1 21,1 15,7 19,7 14,5 Vestfold 16 11,1 20,7 17,3 19,9 16,1 Telemark 20,3 15,3 25, ,8 21,3 Aust-Agder 21,1 18,7 26,8 26,9 24,2 22,8 Vest-Agder 20,9 15,5 22,7 21,4 19,9 18 Norge 17, ,1 16,7 19,7 14,6 Figuren over viser utviklingen i gravides røykevaner i perioden 2000 til 2002 ut fra tall offentliggjort fra Medisinsk fødselsregister. Alle fylkene i Helseregion sør har, som landsgjennomsnittet, en økning i røyking i svangerskapet i perioden. Buskerud og Vestfold Agder og Telemark skiller seg negativt ut. Disse to fylkene ligger på landstoppen sammen med Finnmark og Troms når det gjelder røyking i svangerskapet. Utviklingen i røykeadferd Prosentandel dagligrøykere år Buskerud Vestfold Telemark følger landsgjennomsnittet, mens spesielt Aust- Aust- Agder Vest- Agder Norge Kilde Sosial- og helsedirektoratet: Tall fra 5-års perioder fra 1997 til 2003 viser at dagligrøyking har gått ned på landsbasis med 2%. I Buskerud gikk røykeandelen ned med 3%, og dette fylket har nå landets laveste andel ikke-røykere. Telemark, Aust- og Vest-Agder hadde en nedgang tilsvarende landet, mens Vestfold sto stille i perioden Prosentandel dagligrøykere menn år Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Norge Verd å merke seg er den store nedgangen i røyking blant menn i Telemark og Aust-Agder, på henholdsvis 5 og 4%. I Vestfold gikk andelen opp med 1%, mens Buskerud og Vest-Agder fulgte landsgjennomsnittet med 2% nedgang. 11

12 Prosentandel daglirøykere kvinner år Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Norge Blant kvinner var det i Aust-Agder en økning i dagligrøykere i perioden, mens det i Vestfold var uendret. I de andre fylkene var det en nedgang, mest markert i Buskerud, som har den absolutt laveste andel dagligrøykere blant kvinner i landet ved siste måling. Røykerelaterte sykdommer Kols Kilde Norgeshelsa Dødelighet av bronkitt, emfysem og astma. Gjennomsnitt for Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Norge menn kvinner Sykdommene bronkitt, emfysem og astma har også samlebetegnelsen KOLS, (kronisk obstruktiv lungesykdom). Sykdommen er ofte, men ikke alltid, assosiert med røyking. Vi ser at dødeligheten av denne sykdommen er spesielt høy i Aust-Agder, men også Vest-Agder og Telemark ligger godt over landsgjennomsnittet. Dette mønsteret følger således røykemønsteret i befolkningen i disse fylkene. Buskerud er det fylket i Helseregion Sør som har den laveste dødeligheten av KOLS. 12

13 Lungekreft Age-adjusted incidence rates (world std.) by county Trachea, bronchus and lung Norway Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rates per Males Females 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Kilde Kreftregisteret Lungekreft menn. Nye tilfeller pr pr år Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Norge Kilde: Kreftregisteret Figuren over viser nye tilfeller av lungekreft per innbyggere i perioden Vest-Agder peker seg spesielt ut for menn, Aust-Agder for kvinner, med landets høyeste forekomst av lungekreft. Også i Vestfold er forekomsten svært høy, både for menn og kvinner, mens Telemark ligger nærmere landsgjennomsnittet, og Buskerud sammen med Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag har landets laveste lungekreftforekomst. Lungekreft menn Siste 50 år har forekomsten av lungekreft steget fra ca 10 til ca 35 tilfeller per innbyggere per år på landsbasis. Økningen i Telemark og Buskerud har vært omtrent tilsvarende landsgjennomsnittet det meste av denne perioden, men siste 10- års periode har forekomsten i Buskerud falt, og er nå blant den laveste i landet, sammen med Oppland, Nord- Trøndelag og Sogn- og Fjordane. Vest-Agder, Aust-Agder og Vestfold ligger på landstoppen i lungekreft hos menn, sammen med Finnmark. I Aust-Agder var det en betydelig økning på 80- og første halvdel av 90- tallet, men forekomsten har sunket igjen siste halvdel av 90- tallet. I Vestfold kan det se ut som om økningen de senere årene har stabilisert seg, uten at det ennå har kommet en reduksjon. I Vest-Agder var det i de to foregående femårs-periodene en avflatning av kurven for menn, slik at man hadde et håp om at toppen var nådd. Dessverre har det kommet en ytterligere økning siste 5-årsperiode, slik at dette fylket nå er på landstoppen sammen med Finnmark. 13

14 Lungekreft kvinner 30,0 Lungekreft kvinner. Nye tilfeller pr pr år Sammenhengen mellom forekomst og dødelighet av prostata- og brystkreft Prostatakreft 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Kilde Kreftregisteret Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Norge Det har vært en voldsom økning i lungekreft hos kvinner de siste 45 år, fra ca 2-3 tilfeller til oppunder 20 tilfeller per per år. Aust- og Vest-Agder, sammen med Vestfold peker seg spesielt ut, allerede på 80-tallet økte forekomsten betydelig mer enn landsgjennomsnittet i disse fylkene. I Telemark og Buskerud er trenden omtrent tilsvarende landsgjennomsnittet. Først nå i siste femårsperiode har den bratte økningen i Aust-Agder begynt å flate noe ut, og det er å håpe at dette betyr at en ser starten på en reduksjon i lungekreft i dette fylket, og at de andre fylkene vil følge etter. Age-adjusted incidence rates (world std.) by county Prostate Norway Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rates per Incidensrater , Kilde Kreftregisteret Det er påfallende store forskjeller i forekomst av prostatakreft fylkene i mellom. Det er en spesielt høy forekomst i Aust-Agder og Sogn og Fjordane, og dernest i Vest-Agder og Hordaland. Vestfold ligger på landsgjennomsnittet, mens forekomsten er lav i Telemark og Buskerud. 14

15 Prostatakreft, utviklingstrender over tid 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Prostatakreft. Forekomst av nye tilfeller pr pr år Kilde Kreftregisteret Rates Rates Rates Rates Rates Rates Rates Rates Rates Landet totalt Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Det har vært en sterk økning i forekomsten av prostatakreft fra slutten av 80-tallet. Forekomsten og økningen har vært mest markert i Agderfylkene og minst uttalt i Telemark. Økningen faller sammen med introduksjonen av PSA-screening, som kom til Norge på begynnelsen av 90-tallet. PSA er en blodprøve, prostataspesifikt antigen, for tidligoppdagelse av prostatakreft. Det er til nå ikke vist sikker helsegevinst av å gjøre slik PSAscreening på friske menn, og dette er derfor foreløpig ikke anbefalt her i landet (Nasjonalt kunnskapssenter). Likevel vet vi at bruk av denne prøven er utbredt. Det finnes ikke registreringer på PSAaktiviteten, slik at man kan si noe om fylkesvise forskjeller i bruken. En kan anta at der hvor det urologiske fagmiljøet anbefaler slik prøvetakning, vil dette påvirke bruken også hos allmennlegene Kilde Norgeshelsa Prostatakreft. Dødelighet Hele landet Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Figuren over viser at det ikke har vært noen økning i dødeligheten av prostatakreft tilsvarende den økte forekomsten fra slutten av 80-tallet. Dødeligheten av prostatakreft siste 10-årsperiode har vært relativt stabil, men med en tendens til en liten reduksjon på landsbasis, fra ca 55 per til rundt 50 per per år. Forholdet mellom forekomst og dødelighet av prostatakreft Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Landet totalt Prostatakreft. Gjennomsnittlig dødelighet og incidens i to 10-års perioder 56,7 51, ,5 51,9 64,6 50,2 60,9 54,7 68,5 80,4 90,3 Dødelighet, gj.snitt Incidens, gj.snitt ,0 50,0 100,0 Kilde Norgeshelsa og Kreftregisteret Figuren over viser beregnet gjennomsnittlig incidens (nye tilfeller per innbyggere per år) og beregnet gjennomsnittlig dødelighet for to 10-årsperioder. Vi ser at Aust-Agder har 15

16 en påfallende høy forekomst av prostatakreft, samtidig med at dødeligheten er lav i forhold til landsgjennomsnittet og de andre fylkene i Helseregion Sør. Dette kan tyde på en høy diagnostisk aktivitet, f.eks PSA-screening. Aust- Agder har hatt et aktivt urologisk miljø, og den lave dødeligheten kan tyde på et godt behandlingstilbud ved tidlig oppdagelse av sykdommen. Likevel er det et åpent spørsmål om man påviser flere tilfeller enn nødvendig. En vil anta at PSA-oppdaget prostatakreft hovedsakelig påvises i tidlig stadium, og således ikke har utslag på dødeligheten, i motsetning til en naturlig økning i forekomsten. Dette samsvarer altså med at økt forekomst ikke gir utslag i økt dødelighet. På den annen side kan den høye forekomsten i enkelte fylker bety at det skjer en overdiagnostisering, dvs. at det oppdages flere tilfeller av sykdommen enn nødvendig, flere som får diagnosen prostatakreft vil likevel ikke dø av denne sykdommen. En overbehandling av denne sykdommen innebærer også en risiko for å påføre pasienten redusert livskvalitet, ved omfattende kirurgiske inngrep, impotensproblematikk osv. Brystkreft Age-adjusted incidence rates (world std.) by county Breast, females Norway Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rates per Kilde kreftregisteret. Incidensrater for Når det gjelder brystkreft, peker de store byfylkene, særlig Oslo, Akershus og Rogaland seg ut med høye forekomster. Også Vest-Agder har en relativt høy forekomst av brystkreft. Incidensen økte i Aust-Agder i siste 5- årsperiode, den var da kommet opp på landsgjennomsnittet. Telemark og Vest-Agder har høyest forekomst i Helseregion Sør, Buskerud lavest, men det er ikke store avvik fra landsgjennomsnittet for disse fylkene. Brystkreft, utviklingstrender over tid 90,0 80,0 Brystkreft, incidensrater ,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 Rates Rates Rates Rates Rates Rates Rates Rates Rates Hele landet Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder

17 Forekomsten av brystkreft økte på 90-tallet fra ca tilfeller til over 70 pr innbyggere. Økningen har vært mest markert siste halvdel av 90 tallet, og faller sammen med innføringen av nasjonalt program for mammografiscreening. Den økte forekomsten av brystkreft i denne perioden har hovedsakelig skjedd i sceeninggruppen, dvs. aldersgruppen år. (Bjørn Møller, Kreftregisteret, personlig meddelelse). Forut for innføring av Nasjonalt screeningprogram (fra 1996 i Oslo og Akershus), må en anta at det har foregått mye screening i større befolkningssentra. Nasjonalt mammografiprogram ble innført i Agderfylkene og Telemark siste halvdel av 1999, i Buskerud august 2001 og i Vestfold februar Kristiansand har lenge hatt tilbud ved privat røntgensenter. Dette kan forklare den høye incidensen i Vest-Agder. I tillegg til økt screening for brystkreft, er det påvist at økt bruk av østrogenbehandling i overgangsalder er en vesentlig årsak til den økte forekomsten av brystkreft de senere år. En norsk undersøkelse fra Institutt for samfunnsmedisin i Tromsø (Bakken K og medarbeidere) viser at brukere av hormon substitusjonsbehandling har en dobling av risiko for brystkreft. Den tilskrivbare risikoen av hormonbehandling er på 27%. Kritiske røster har reist spørsmål ved om screening fører til en faktisk overdiagnostisering av brystkreft, dvs. at man påviser kreft som ellers ikke ville utvikle seg til klinisk sykdom. Denne debatten er ennå ikke fullgodt besvart fra fagmiljøene. I påvente av kvalifiserte vitenskapelige svar på dette spørsmålet, finner vi det betenkelig at det foreslås forsøk med mammografiscreening for aldersgruppene under 50 å i siste Kreftmelding. Et slikt forsøksprosjekt vil etter all sannsynlighet også øke villscreeningsfrekvensen i disse yngre aldersgruppene, noe som ikke vil være ønskelig. Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Hele landet Brystkreft. Gjennomsnittlig dødelighet og incidens for to 10-årsperioder 28,8 22,25 26,78 30,2 28,5 28,5 62,9 68,7 65,4 65,8 63,8 65,9 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 Dødelighet, gj.snitt Incidens, gj.snitt Dødelighet og incidens i siste 10-årsperiode, kilde Kreftregisteret og Norgeshelsa Bortsett fra Aust-Agder, som har lav dødelighet og lav forekomst av brystkreft, og Vest-Agder som har høy incidens, men normal dødelighet, er det ikke så store avvik fra landsgjennomsnittet. Det er for tidlig å si noe om effekten av det nasjonale screeningprogrammet på dødeligheten Brystkreft. Dødelighet Hele landet Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Som en ser av figuren over, er det en svak tendens til nedgang i dødeligheten av brystkreft på landsbasis, men den påviste økningen i forekomst i Helseregion Sør har ikke gitt seg noen sikker utslag på dødeligheten, hvert fall ikke foreløpig. Dødeligheten i Aust-Agder er registrert først fra 1999, og ligger lavere enn i de andre fylkene i regionen og i landet forøvrig. 17

18 Reproduktiv helse Steriliseringer Svangerskapsavbrudd I 2004 ble det utført 397 steriliseringer i Telemark, 90 kvinner og 307 menn. For kvinner er dette det laveste antall registrerte så langt vi har historiske data tilgjengelig. Tallet på sterilisering blant menn holder seg på samme nivå som tidligere. I 2004 ble det utført 436 svangerskapsavbrudd i Telemark. Tallet er det laveste vi har registrert siden Noe av nedgangen kan skyldes økt bruk av abortpillen. Statistisk sentralbyrå bearbeider tallmaterialet og endelig statistikk med aldersfordeling vil foreligge senere, se Utførte steriliseringer i Telemark Utførte svangerskapsavbrudd i Telemark Antall steriliseringer kvinner menn År

19 Smittsomme sykdommer Seksuelt overførbare sykdommer For seksuelt overførbare sykdommer fortsetter en viss økning i Telemark slik vi har sett de senere år. Hepatitt B Det ble i 2004 registrert totalt 49 personer i Telemark smittet med hepatitt B, hvorav 29 tilfeller blant innvandrere. Data fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) i perioden viser at det sjeldent forekommer hepatitt B-smitte i Norge utover smitte gjennom bruk av urene sprøyter og ved sex. Det er aldri meldt tilfeller til MSIS relatert til smitteoverføring i barnehager eller skolemiljøer. Clamydia trachomatis Infeksjon med clamydia trachomatis er en utbredt årsak til ufrivillig barnløshet. Telelab i Skien har i 2004 registrert 750 tilfeller av clamydia trachomatis, mot 724 i 2003 og 562 i HIV-smittede/aids Gjennom 90-årene ble det registrert mellom 1 3 nye hiv-smittede per år, i registrerte vi 7 nye tilfeller per år i Telemark. I 2004 er det registrert 10 nye hiv-smittede personer, 5 smittet i Norge, 4 smittet i utlandet og en person med ukjent smittested. Totalt har vi 65 smittede personer i Telemark. Det vil si at vi har hatt en viss økning i antall HIV-positive i fylket. Størst økning har det vært i Oslo relatert til utbrudd blant homoseksuelle menn. Økning i fylker utenfor Oslo-området relateres for en stor del til at mange nyankomne asylsøkere testes HIV-positive under opphold i asylmottak spredt over hele landet. Andre smittsomme sykdommer Kikhoste Foreløpige tall for 2004 fra Telelab, Skien, viser totalt 290 diagnostiserte tilfeller av kikhoste. Dette gjelder alle aldersgrupper. Det er analysert prøver både fra søndre Vestfold og austre Aust-Agder, slik at det registrerte antall gjelder ikke bare Telemark. Kikhoste er nå den smittsomme sykdommen som hyppigst meldes til MSIS. For hele landet ble det i 2003 meldt 2885 tilfeller av kikhoste i alle aldre. MSIS har i 2004 mottatt nærmere meldinger om kikhoste daglig, slik at det totale antall kikhostetilfeller ser ut til å bli betydelig høyere for Av kapasitetsgrunner er kun kikhostetilfeller hos barn under 10 år lagt inn i deres database fra februar De øvrige meldte skal telles manuelt, og tallene vil ikke være klare før ut på nyåret MRSA (Meticillinresistente Staph. Aureus) Det er i Telemark registrert 18 tilfeller med MRSA-infeksjoner, flest utenfor sykehus, pluss 7 bærere, totalt 25 personer. MRSA er hovedsakelig et problem for sykehus fordi det kan føre til endring av førstevalg av antibiotika ved infeksjoner som kan være forårsaket av gule stafylokokker. Dette kan medføre økte kostnader og virke resistensdrivende. Både i sykehusavdelinger og i sykehjem vil smitten raskt spre seg både blant pasienter og personell. Hovedstrategien som benyttes i sykehus (let opp og saner) gjelder derfor også sykehjem og andre helsinstitusjoner for eldre, hjemmetjenesten, pasienter som er hyppige brukere av sykehus og helsearbeidere som jobber ekstra på sykehus. I Telemark har 11 personer utviklet aids, hvorav 9 er døde. 19

20 Se for øvrig MRSA-veilederen, i folkehelseinstituttets smittevernserie, nr. 10 Legionellose Det er rapportert 3 tilfeller av legionellose i Telemark i Folkehelseinstituttet har i 2003 utgitt en egen veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg (smittevern 8) Forholdsvis få tilfeller bekreftes i laboratorier. Mange kan være smittet og syke 1-3 dager uten å oppsøke lege. Det er varslingsplikt ved mistenkt eller påvist utbrudd både i og utenfor sykehus og helseinstitusjoner. Mer informasjon om Noro-virusinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer finnes på folkehelseinstituttets nettsteder og Noro-virusinfeksjoner Diare forårsaket av Norovirus (tidligere Calicivirus) synes å ha vært mindre hyppig i 2004 enn tidligere år i vårt område. Viruset påvises ved hjelp av PCR-teknikk som utføres ved mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg. I 2004 var kun 4 prøver positive, en i februar og to i desember fra sykehuset i Skien, og en i mai fra allmennpraksis. Dette viruset er særlig problematisk ved utbrudd i institusjon, både for pasienter og personell. 20

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall

Detaljer

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - en del av din hverdag Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Info til regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.12 Fylkestannlege Berit Binde Oppdrag fra Tannhelseforetakets styre: Lage en plan

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Saksnr.: 2012/5900 Løpenr.: 44640/2013 Klassering: 125 Saksbehandler: Hanne Christine Lundemo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 17.09.2013 Tannpleiers

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013 Tuberkulose-statistikk: Kilder - MSIS-og tuberkuloseregisteret, foreløpige tall fra 2012. www.fhi.no.

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Samhandlingsreformen med eller uten NAV?

Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Min inngang SAMFUNNS- OPPDRAGET NAV, 01.02.2010 Side 2 Vi har EN viktig felles forbindelse: MÆNNESKAN NAV, 01.02.2010 Side 3 Eksempel: Helse og omsorg For å opprettholde

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Tannhelsetjenesten i Norge

Tannhelsetjenesten i Norge OMFANGET AV DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN FOR DE PRIORITERTE GRUPPENE Tannhelsetjenesten i Norge tilsyn med sosial og helse RAPPORT FRA HELSETILSYNET 5/2004 MARS 2004 Rapport fra Helsetilsynet 5/2004

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012

Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012 Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012 Statens helsetilsyn behandlet 312 tilsynssaker mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten i 2012, mot 364 i 2011.

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Samhandling Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Bakgrunn I juni 2009 la regjeringen fram samhandlingsreformen som en stortingsmelding. Vedtatt 27. april 2010 med sitat; Norge bruker

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner

Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner men fylkesvise variasjoner Helse er et område som er blitt prioritert de siste årene. I tillegg er det et uttalt mål at tilgangen til helsetjenesten skal være

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet stiller seg positivt til en samarbeidsform organisert som et IKS.

Helse- og omsorgsdepartementet stiller seg positivt til en samarbeidsform organisert som et IKS. 2. SAMMENDRAG Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge skal organiseres etter en desentralisert modell, og ha en felles administrativ koordinerende enhet som foreslås opprettet som et interkommunalt

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Kristiansand, 10. juni 2015. Kortreist kompetanse - et prosjekt i sør

Kristiansand, 10. juni 2015. Kortreist kompetanse - et prosjekt i sør Kristiansand, 10. juni 2015 Kortreist kompetanse - et prosjekt i sør Interpellasjon i Stortinget 7. mai 1998 Jon Alvheim: Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme forslag for Stortinget om opprettelse

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Årsmelding for Den offentlige tannhelsetjenesten 2001 Februar 2003

Årsmelding for Den offentlige tannhelsetjenesten 2001 Februar 2003 Årsmelding for Den offentlige tannhelsetjenesten 2001 Februar 2003 IK-2766 Innholdsfortegnelse Forord... 2 1. Innledning... 3 2. Grunnlaget for årsmeldingen... 3 3. Resultater... 4 3.1 Omfangsdata... 4

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Senjalegen interkommunalt samarbeid om legetjenester

Senjalegen interkommunalt samarbeid om legetjenester Senjalegen interkommunalt samarbeid om legetjenester Samhandlingskonferanse i Mosjøen 15. oktober 2009 Svein Steinert Spesialist i allmennmedisin, MPH Først litt om NSDM Erfaringer ved utplassering av

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

God helse og flere leveår

God helse og flere leveår God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest

Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Bjørn Gudbjørgsrud KS 28.01.2009 Mer komplekse tjenester i kommunene viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer

Detaljer

Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling. Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU

Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling. Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU Fakta om Hytte-Norge Kommunale utfordringer a. Pleie og omsorg b. Demokrati Et blikk i fremtiden

Detaljer

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg Avsluttede saker i 3-årsperioden - Fylkesmannen i Østfold - helsetjenester i hjemmet 1 14 4 3 - plass i sykehjem 5 5 8 5 - plass i annen institusjon 4 6 3 0 - praktisk bistand og opplæring 10 18 15 10

Detaljer

Vedleggstabeller 145

Vedleggstabeller 145 45 Helse i Norge Tabell 2. Andel personer, etter kjønn, alder og utdanning, krysset med egenvurdert helse. 998. Prosent God/meget Verken god Dårlig/meget N god helse eller dårlig helse dårlig helse Alle...

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Er helsen avhengig av hvor vi bor?

Er helsen avhengig av hvor vi bor? Er helsen avhengig av hvor vi bor? Helse og helserelatert livsstil gjenspeiles blant annet i de regionale dødelighetstallene og hva innbyggerne selv sier om egen helse. Dødeligheten har gått ned, mest

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001

Detaljer