Årsberetning og årsregnskap 2012

Transkript

1 Årsberetning og årsregnskap 2012

2

3 2010 Innledning Graminors eiere Felleskjøpet Agri SA 36,7 % Staten v/lmd, Bioforsk og UMB 34,0 % Lantmännen SW Seed 15,1 % Strand Unikorn AS 9,4 % Gartnerhallen SA 4,8 % Formål og drift Selskapets formål er å drive planteforedling, sortsrepresentasjon og prebasisavl for å sikre at norsk jord- og hagebruk i fremtiden får tilgang på klimatilpasset, variert og sykdomsfritt sortsmateriale. Selskapet skal dessuten etablere samarbeid med utenlandske foredlere om planteforedling, sortsrepresentasjon, prebasisavl og markedsføring. Selskapet skal på denne måten arbeide for å skaffe et større marked for norske plantesorter og følgelig bedre muligheter for å øke inntjeningen. Nødvendig eiendom og anlegg leies av Bjørke Eiendom AS, hvor Graminor eier 49%. Selskapet har ansatte ved Njøs frukt- og bærsenter i Leikanger kommune. Styret i Graminor Fra generalforsamlingen 26. april 2012 Medlemmer: Harald Milli, leder Morten Torp, nestleder Elin Stabbetorp Harald Lossius Nina Heiberg Annette Olesen Hans Jacob Lund (til aug. 12) Lars Reitan Varamedlemmer: Anne Kathrine Fossum Atle Ivar Flaa Marianne Myki Bjørn Iversen Arnt Foss Peter Annas Jon-Ole Torp (fra aug. 12) Jon Arne Dieseth Selskapet har forretningskontor og virksomheten drives fra Bjørke Forsøksgård i Hamar Kommune. 2

4 Marked og rammevilkår Markedssituasjonen i 2012 Også sesongen 2012 ble preget av vanskelige værforhold gjennom sommeren og utover høsten, men ikke så vanskelige som i Avlingsnivået i kornproduksjonen ble relativt lavt og kvaliteten varierende. Nesten 20 % av omsatt såkorn i Norge i 2012 var importert fra nabolandene. Utfordringen med fusarium som produserer mykotoksiner, fortsatte i Havre er spesielt utsatt, men også i bygg og hvete blir det registrert betydelige forekomster. Dette bidrar til at andelen havreareal fortsetter å synke. Havresorten Odal ser ut til å være den sorten som greier seg best i forhold til fusarium og vil få økt markedsandel framover. Det totale norske kornarealet fortsetter å synke, men omsetningen av sertifisert såkorn holder seg godt oppe til tross for dette. Det er stor bekymring i forhold til norsk kornproduksjon og det er behov for langsiktige tiltak som stopper nedgangen og legger grunnlag for en forbedring i forsyningssituasjonen. Graminor har bidratt i Landbruksministerens ekspertgruppe og pekt på behovet for økt satsing på foredling som en del av løsningen. Dekar norske forhold i utlandet. Totalt er omsetningen av norskprodusert engvekstfrø ganske stabil over år. Omsetningen av settepoteter var svært god i Dette til tross for at potetarealet i Norge går ned og importen av mat- og industripoteter øker. Det er stort behov for nye sorter som er tilpasset norske forhold og som dekker behovet til norske konsumenter. Innen frukt og bær har Graminor få egne sorter og omsetningen baserer seg på utenlandsk materiale. I jordbær er det store forhåpninger om at minst en norsk sort kan ta markedsandeler innen nær framtid. En liberalisering av importreglene på epletrær kan få betydning for Graminor i framtiden, og ikke minst sette standard for andre vekster som det er et press på når det gjelder import. Omsetningen av engvekstfrø var også preget av den vanskelige vekstsesongen Spesielt gjaldt dette rødkløver og flerårig raigras. Flerårig raigras kan til en viss grad erstattes av import, mens det er vanskeligere å få tak i rødkløversorter tilpasset Utviklingen av kornarealet Kilde: SSB 3

5 Graminors sorter i utlandet I Finland har utviklingen fortsatt å gå i positiv retning. Både for sertifisert vare og Farmers Saved Seed peker tallene i riktig retning. Graminorsorten Vilde var den største byggsorten i Finland i I Sverige er det forhåpninger til havresorten Haga og 6-radssorten Brage som er under oppformering. Det er god interesse for timoteisorten Lidar og engsvingelsorten Norild i både Sverige og Finland. Svært spennende er det for pæresorten Celina som er på vei ut i det internasjonale markedet. På hjemmesiden til selskapet ABCz kan vi lese: CELINA cov is an attractive, blushed pear which is harvested early on in the season. CELINA s taste and smooth texture are highly appreciated by consumers. With semi-commercial plantings underway in Europa and South-Africa, CELINA is the rising star of the blushed pear segment. CELINA is protected under, amongst others, the European Community Plant Variety Application nr Omsetning og markedsandeler i Norge Såkorn Omsetningen av sertifisert såkorn i 2012 var tonn mot tonn i Den store nedgangen skyldes sesongmessige forskyvninger, samt at ca 1500 tonn såkorn ble importert av aktører uten avtale med Graminor. Markedsandelen for Graminor sine sorter var ca 44 % i 2012 mot ca 46 % i Engvekster Omsetningen av norskprodusert engvekstfrø utgjorde 1516 tonn i I 2011 var salget 1597 tonn engvekstfrø. Markedsandelen av egne og representerte sorter var 53 % i 2012, mot ca 58 % Poteter Total omsetning av sertifiserte settepoteter var i 2012, 8602 tonn. Dette var en økning på 13 % i forhold til Frukt og bær Det ble omsatt 2,28 millioner sertifiserte jordbærplanter og ca bringebærplanter i Tallene for 2011 var henholdsvis 2,30 mill. og planter. Av epletrær ble det i 2012 omsatt trær, mot 500 trær i Prebasisproduksjon En viktig del av Graminors virksomhet er å levere såvare av prebasis kvalitet av sortene selskapet eier og representerer til videre oppformering hos såvareforretningene. I 2012 ble det solgt 106,5 tonn egenprodusert prebasis såkorn mot 122,8 tonn i Importen av prebasis såkorn var i ,3 tonn mot 48,9 tonn i Prebasis produksjon av settepoteter blir kjøpt av Overhalla Klonavlssenter i Nord Trøndelag. For utgangsmateriale til frukt og bær samarbeider Graminor med Sagaplant i Telemark. Pæresorten Celina Drift I 2012 disponerte Graminor totalt ca 1300 daa jord. Det var prebasisproduksjon på ca 600 daa, og forsøksvirksomhet og utprøving på ca 700 daa. Gårdsdriften og prebasisproduksjonen ble utført av to ansatte. 4

6 Graminor AS 10 år ( ) Samling av foredlingen i ett rike. Selskapet Graminor AS ble stiftet i 2002 ved en sammenslåing av foredlingsoppgavene som lå i Norsk Kornforedling, Planteforsk og ved Norges Landbrukshøgskole. Intensjonen med restruktureringen av norsk plante foredling og samling av hele virksomheten på ett sted, var å skape et robust og attraktivt fagmiljø, samt å få mer foredling pr. krone innsatt. Planteforedlingen skulle, som før, ha et fokus på norsk foredling for arter og egenskaper der utenlandsk sortsmateriale ikke er tilfredsstillende for norsk produksjon, og samtidig anvende utenlandsk materiale der dette er godt nok. I tråd med dagens formålsparagraf har selskapet et tredelt formål; planteforedling, sortsrepresentasjon og prebasisavl. Markedsmessig hovedfokus var Norge, med et tilleggsmål å arbeide for et større marked for de norske plantesortene. Dagens foredlingsprogrammer (korn, engvekster, potet, frukt- og bær) har vært basis siden oppstart av selskapet. Tilsvarende er stort sett det samme eierskap til aksjene i selskapet. Etter 10 år er det naturlig å stille spørsmål om Graminor har oppfylt de forventninger man hadde til selskapet ved opprettelsen. Størrelse - dobling på 10 år. Ved oppstart hadde selskapet 13 ansatte, pr. utgangen av 2012 var det 28 fast ansatte. Omsetningen i 2002 var kr mill., og tilsvarende i 2012 er kr. 53 mill. Antall nye sorter har også holdt tritt i 2002 ble det tatt opp 6 nye sorter på sortslisten, i 2012 var tallet 11. Effektivisering - moderne teknologi. Tradisjonell planteforedling er tid- og ressurskrevende. Med moderne bioteknologiske verktøy og kunnskap er det skapt et potensiale for større effektivitet, presisjon og nøyaktighet i foredlingen. Graminor besluttet å delta som næringslivspartner i det internasjonale konsortiet med oppdrag å sekvensere hvetegenomet ( ). Prosjektet har i stor grad bidratt til etablering av ny kunnskap, ny teknologisk plattform og nye forventninger til fremtidige resultater. Kompetanse kunnskapsutvikling Tilgangen på kandidater med plantefaglig bakgrunn er sterkt redusert i 10 års perioden, samtidig som behovet for spisskompetanse i selskapet er økt. Fra 2011 er det etablert en strategi der Graminor bidrar til doktorgradsutdanning for eget behov, og pr. årsskiftet er det 2 stk som er i gang med dette. Gledelig er det også at kvinnene har gjort sitt inntog i selskapet - i 2002 var kvinneandelen 23% mot 43% i 2012, størstedelen av økningen knyttet til faglige og andre lederstillinger. Markedet internasjonalt samarbeid I tråd med forutsetningene har det norske markedet vært hovedfokus for foredlingen. Våre sorter har slått gjennom også i andre land, og i Finland er vi i ferd med å etablere oss med et interessant marked. Samtidig har det internasjonale samarbeidet med utveksling av kunnskap, kjøp av tjenester og forskning økt, og vi er i dag en vel integrert del av et nordisk samarbeid, bl.a. ved de nordiske PPP prosjektene. Utfordringer neste 10 år Økonomisk og driftsmessig er selskapet bra konsolidert ved rundingen av sitt 10-års jubileum. Det er godt, for det er ingen grunn til å hvile på laurbærene; glasskula er full av utfordringer: Klima: Forventede klimaendringer vil gi økte utfordringer når det gjelder sykdomssituasjonen og innhøstingsforhold. Fra 2013 vil Graminor ha et program for 2 rads bygg for å møte framtidig sortsbehov som følge av endret klima. Konkurranse, import: Norge vil være under stadig større press for å åpne grensene for utenlandsk plantemateriale. Dette gir økte utfordringer for norsk landbruk og Graminor når det gjelder økonomi, plantehelse og konkurranse. Tilgang på personell: Økt fokus på teknologi vil kreve mer av personalet og kompetansen i selskapet. Rekruttering av egnet personell for nye utfordringer vil være en prioritert oppgave. Økonomiske rammebetingelser: Graminor er avhengig av positiv forståelse og gode politiske rammevilkår for landbruket. Endring i disse kan i stor grad berøre Graminor. 5

7 2001: Bak fra venstre: Tom Arnesen, Trond Buraas, Magne Gullord, Stein Bergersen, Jonny Berntsen. Foran fra venstre: Halina Rud, Ove Høistad, Wenche Johansen Lokaliteter 2001 Såing 2001 Omfattende bygningsarbeid, oppstart 2001 Såmaskin 2007 Offisielt besøk 2009 Potethus

8 Foredlingsprogrammene 2012 Korn Ressurser Foredlingsprogrammene i korn driftes av totalt 3,5 årsverk foredlere og 3 årsverk teknikere. I tillegg benyttes laboratorietekniker og ekstrahjelp i deler av sesongen. Samarbeid De viktigste norske samarbeidsinstitusjonene er Bioforsk, UMB og Statens Landbruksrådgivning. På nordisk nivå er det et betydelig samarbeid med foredlingsinstitusjoner i Sverige, Finland og Danmark. I Europa for øvrig er det etablert samarbeid med sentrale institusjoner i Tyskland, Nederland, Polen og Slovakia. Norske vårhvetesorter blitt prøvd i Kasakhstan og Sibir i samarbeid med CIMMYT. Bygg Resultater 2012 Det var 8 linjer i offisiell verdiprøving i 2012, hvorav Graminor har 3. Det er sendt 8 nye søknader om opptak på norsk sortliste 2012, 4 av dem er GN linjer. For en av dem, en naken bygg linje, skal utprøvingen først starte i Kun en sort ble godkjent for opptak på norsk sortsliste, KWS Olof fra KWS i Tyskland. I tillegg ble Ragna godkjent i Finland. Havre Resultater 2012 Det var 22 sorter i offisiell verdiprøving i 2012, hvorav 16 Graminor sorter. 4 nye Graminor sorter og 1 sort fra Lantmännen SW ble meldt inn til offisielle forsøk i Ingen nye sorter ble godkjent for opptak på offisiell norsk sortsliste, men det ble startet oppformering av Vinger (godkjent i 2010). 5 nye sorter er under prøving i Finland. I Sverige er det startet oppformering av Haga, denne var eneste sorten i offisiell verdiprøving i FUSARIUM: Fusarium er en soppslekt med mange arter som angriper korn og andre kulturplanter. Soppene overlever på planterester, i jord og på frø/såkorn. I tillegg til å redusere avlingsmengde, kvalitet og frøspiring, kan Fusarium utvikle soppgifter (mykotoksiner) som kan være giftige for mennesker og dyr. Globalt er dette et stort problem. I Norge er det særlig havre som er rammet, men også andre kornarter. Fusarium trives særlig godt under fuktige forhold, og kornplantene er spesielt mottakelige for Fusarium i blomstringsperioden. Fuktig vær i blomstringsperioden kan derfor øke risikoen for Fusarium-infeksjon og utvikling av mykotoksiner. Sammen med Bioforsk, UMB og andre institusjoner deltar Graminor i flere prosjekter for å løse fusarium- gåten og skaffe sorter som er mer motstandsdyktige mot sykdommen. Hvete Resultater linjer av vårhvete og 8 linjer av høsthvete var i offisiell verdiprøving i Av disse kom 3 vårhvetelinjer fra Graminors foredlingsprogram. Alle høsthvetelinjene var utenlandske. 2 nye linjer ble meldt inn til offisiell prøving i 2012 (en fra vår- og en fra høsthveteprogrammet) 2 nye sorter godkjent for opptak på norsk sortsliste, vårhvetesorten Mirakel og høsthvetesorten Ellvis (Saatzuchtwirtschaft Josef Breun) Fusariumfelt Staur 7

9 Potet Resultater sorter i offisiell verdiprøving i 2012, (2 mat, 3 pommes frites og 1 chips). Senna, Fontane og Royal ble ferdig prøvd i I tillegg har Findus tatt inn Biogold (mat/pommes frites) til prøving. Ingen nye godkjente sorter i Ressursinnsats Programmet driftes av en foredler og 1 tekniker samt ekstrahjelp. Graminor støtter prebasisproduksjon på Overhalla med et beløp vedtatt av styret. Samarbeid Viktigste norske samarbeidsinstitusjoner i potetforedlingsprogrammet er Bioforsk Øst og Norsk Landbruksrådgivning. Det er også et utstrakt samarbeid med utenlandske sortsforedlere, spesielt i Nederland, men også i Danmark, Tyskland, Storbritannia og Frankrike. For innspill fra markedet er det etablert flere grupper med relevante aktører som vurderer og gir råd om valg og utprøving av nye sorter; NORGRO s sortsgruppe med fokus på matpotetsegmentet og NORGRO s forum for settepotetutvikling med fokus på settepotet er viktige aktører. Engvekster Resultater 2012 Det var 51 sorter i offisiell verdiprøving i 2012, herav 48 Graminor sorter. 7 sorter ble videresendt til DUS test. 6 nye sorter ble godkjent i 2012, 4 av disse fra Graminor. Ressursinnsats 1 engvekstforedler og 1 assisterende foredler fra desember, 3 teknikere samt ekstrahjelp i sesongen. Programmet kjøper også tjenester fra Bioforsk Løken/Holt/Fureneset for utprøving av materiale på ulike lokaliteter. Fra 2011 ble det ansatt en doktorgradsstipendiat som arbeider med et prosjekt omkring frøsetting i tetraploid rødkløver. Samarbeid I tillegg til Bioforsk, er det etablert samarbeid med UMB i Norge. Internasjonalt er det samarbeid med Lantmännen SW Seed, DLF, Boreal, Jögeva Plant Breeding Station, Århus Universitet, Islands Landbruksuniversitet, Nordgen og ECPGR. NORDISK SAMARBEID - et initiativ fra Nordisk Ministerråd. I 2012 ble det etablert et prosjekt for prebreeding med alle de nordiske landene som deltakere. Finansieringen er Public- Private, og totalbudsjett pr år for første runde er 8 mill. 3 prosjekter innen eple, engelsk raigras og bygg er i gang, alle med deltakelse fra Graminor. Foreløpige resultater gir grunn til å ha forhåpninger både til resultatene som kan komme fra prosjektene og den positive effekten av et solid samarbeid med de nordiske landene som aktører. Arbeidet med en videre finansiering og planlegging av prosjekter fra 2014 er igangsatt. Potetsetting 8

10 Frukt og bær (jordbær, bringebær, eple, plomme og pære) Resultater 2012 Godkjenning av nye sorter (alle): To nye bringebærsorter (skotske) ble godkjent for opptak på norsk sortsliste. Prøving: Bringebær: 24 linjer i ekstern prøving hvorav 4 Graminor-linjer. Det er signert avtale om representasjon av to amerikanske sorter, Cascade Delight og Cowichan. Jordbær: 13 linjer i ekstern prøving. Det var 2 linjer i storskalaforsøk i Det er søkt om offisiell godkjenning av disse, Saga og Nobel. Eple: 46 linjer i ekstern prøving hvorav 15 Graminor-linjer. 10 seleksjoner er i storskalaforsøk ( ), og det er inngått eksklusiv avtale om distribusjon med ABCz i Belgia for to seleksjoner. Kristina NPr 696 Nobel ( ) Smak Fasthet Utseende Avling Klasse 1 % Bærstørrelse Farge/form Sykdomsresistens Saga (1189.3) Smak Fasthet Utseende Avling Klasse 1 % Bærstørrelse Farge/form Sykdomsresistens Graminorsorter søkt om godkjenning 2012 Det er skrevet avtale med ABCz i Belgia for Graminorseleksjoner av eple med rosa fruktkjøtt. Pære: 20 linjer i ekstern prøving, alle er Graminorlinjer. Graminor har p.t. ingen utenlandske selek sjoner til ekstern prøving. Under samarbeidsavtalen med ABCz i Belgia er sortene Celina og Kristina sendt til prøving ved 20 lokaliteter i 9 europeiske land. Materiale av Celina er også sendt til USA med tanke på kommersiell utnyttelse. Jordbærsorter for Nord-Norge: I 2008 ble det etablert prøving av spesielle linjer for dyrking i Nord-Norge. I 2011 ble de første evalueringene foretatt, og etter ytterligere vurderinger i 2012 er 18 linjer valgt ut som spesielt lovende. Plomme: 4 linjer i ekstern prøving hvorav 3 er Graminor-linjer. 9

11 Sortsgruppe, organisasjon og oppgaver Bioforsk har ansvaret for utprøvingen av materiale innen frukt og bær. Dette krever et tett samarbeid for å sikre at markedet får tilgang til det beste av tilgjengelige sorter. I 2012 ble det etablert en gruppe med dette som formål. Vi har forventninger til at den nyetablerte sortsgruppen for bær vil forenkle og effektivisere dette arbeidet, og tilsvarende gruppe er ønsket også for frukt. Ressursinnsats Personellressursene i programmene er 1,3 årsverk på foredlersiden og 3 årsverk teknikere (økning på 0,5 fra 2011) Samarbeid Frukt- og bærprogrammene samarbeider med Norgro, Gartnerhallen, BAMA, Sagaplant, Lerum, Findus, Røra, Stabburet, Sognabær, Tine, Nofima; NLR, NTNU, Høgskolen i Hedmark og UMB og forsknings- og foredlingsmiljøer i Storbritannia, USA, Frankrike, Finland, Belgia og Nederland. Høgskolen i Hedmark og UMB og forsknings- og foredlingsmiljøer i Storbritannia, USA, Frankrike, Finland, Belgia og Nederland. Oppsummering Totalt antall sorter tatt opp på norsk sortsliste i 2012: Bygg (6r) Art Sort Foredler Ingen Bygg (2r) KWS Olof KWS Havre Ingen Arbeide for å sikre finansiering av sortsprøvinga Vårhvete Mirakel Graminor Høsthvete Ellvis Saatzuchtwirtschaft Josef Breun Potet Ingen Engsvingel Veid og Vinjar Graminor Strandsvingel Swaj Lantmännen SW Timotei Switch Lantmännen SW Rødkløver Lars Graminor Luserne Ludvig Graminor Bringebær Glen Doll og Glen Fyne James Hutton Institute Leder Sekretær Medlemmer Organisasjon NORGES BÆRDYRKERE Mandat Etablere et effektivt samarbeid mellom næring, sortsutvikling og forsking på sortsprøving og implementering av nye sorter i bringebær og jordbær Etablere et kostnadseffektivt system for prøving av sorter i bringebær og jordbær med en klar fordeling av ansvar Gi innspill til og diskutere valg av sorter som bør inn i prøving på ulike steg i prøvinga Fremme nye linjer for markedet Sortsgruppe bær 10

12 Forsknings- og utviklings aktiviteter 11

13 Forskningsprosjekter med deltagelse fra Graminor 2012 Prosjekt tittel Varighet Polysakkarider i bygg og havre - tilpasning for mat og fôr Sorter av jordbær og bringebær som egner seg til industri Effekt av varierende klima på bakekvalitet i hvete tilpasning av norsk hveteproduksjon Intensiv dyrking av nye eplesorter i storskala forsøk Sekvensering av hvetens kromosom 7B (hvetegenomprosjektet) Kunnskap om det genetiske og fysiologiske grunnlaget for tilpasning av norske flerårige fôrvekster til fremtidig klima (Varclim) Utvidelse av bærproduksjonen i Nord-Atlantisk området Forbedring av overvintringsevne og kvalitet på norsk produsert jordbær Mykotoksinforurensning i norsk mat og fôr modellering og risikovurdering for hele matkjeden Forbedring av kvaliteten på norsk frukt, poteter og grønnsaker etter kort- og langtidslagring Pilotprosjekt fornyelse av norsk pæreproduksjon Integrering av moderne verktøy og strategier i norske planteforedlingsprogrammer Frøsetting i tetraploid rødkløver (trifolium pratense) Pre-breeding for fremtidige utfordringer i Nordisk epledyrking (PPP) Integrasjon av felt- og laboratorie kunnskap i bygg (PPP) Pre-breeding i engelsk raigras (Lolium perenne) (PPP) Foredling for neste generasjon jordbær ved bruk av sekvenseringsteknologi (Regionalt prosjekt) Andre prosjekter med deltagelse fra Graminor 2012 Arena Heidner: Bedrifter i Hedmark som vil delta i et forsterket samarbeid med FoU-miljøer og kunnskapsleverandører i fylket og andre deler av landet. Med utgangspunkt i blågrønn bioteknologi utvikler bedriftene nye produkter og tjenester innen havbruk og landbruksbasert matproduksjon. Oppstart august NOFUG: Samarbeid med andre foredlingsfirma om Kalibrering av NIR instrumentene på Haldrup høstemaskin (engvekster). Skattefunn-prosjekter innvilget i 2011 (jordbær og hvete) begge med ny teknologiutvikling som hovedfokus går videre til Karantenefelt for utenlandske potetsorter, avsluttet høst I teknisk jordbruksavtale 2012 ble det bevilget midler til oppstart av et nytt foredlingsprogram innen 2 rad bygg, forutsatt igangsatt fra Forberedelser til oppstart av programmet har pågått 2. halvår

14 13

15 Eierskap i andre selskaper Bjørke Eiendom AS Selskapet ble etablert i FK Agri Eiendom og Graminor eier henholdsvis 51% og 49% av aksjene. Formålet med selskapet er å drive eiendomsutvikling og utleie av fast eiendom. Selskapet eier Bjørke Forsøksgård i Hamar kommune og Njøs frukt- og bærsenter i Leikanger kommune. Styret i Bjørke Eiendom har i 2012 bestått av Per Jacobsen, styreleder, og Idun Christie, daglig leder. Resultatet før skatt var 0,998 mill. kr. og sum egenkapital var 7,949 mill. kr. Njøs Næringsutvikling AS Selskapet ble etablert i 2007 med Gartnerhallen (22%), Sogn og Fjordane Fylkeskommune (22%) Graminor (22%) Lerum (11%) og 7 fruktlager/ produsentlag i Sogn og Fjordane (23%) som aksjonærer. Formålet med selskapet er å drive rådgiving, produkt- og markedsutvikling rettet mot frukt og bær og andre prioriterte landbruksprodukt. Selskapet leier kontorer på Njøs frukt- og bærsenter. Styret for Njøs Næringsutvikling har i 2012 bestått av Nina Heiberg (leder), Åslaug Stadheim Ese (nestleder), Idun Christie, Jens Terje Hammervoll, Grethe Kristin Lerum og John Elling Vereide. Stein Harald Hjeltnes er daglig leder for selskapet. Resultatet før skatt var 0 kr. og sum egenkapital 1,453 mill. kr. Sagaplant AS Selskapet ble etablert 1. september i 2008 med Gartnerhallen (34%), Graminor (25%), NORGRO (25%), E-plant Norge (10%) og Bioforsk (6%) som aksjonærer. Formålet med selskapet er å drive fremavl av plantemateriale av hagebruksvekster, herunder formering og omsetning, for å sikre at kommersielle frukt-, bær- og blomsterprodusenter samt aktører i grøntanleggsmiljøet får tilgang til friskt, klimatilpasset og sortsekte plantemateriale. Selskapet driver sin virksomhet på tidligere Sauherad prestegård i Sauherad kommune. Styret har i 2012 bestått av Nina Heiberg (leder), Idun Christie (nestleder), Arne Gillund, Vagn Kristensen, Harald Lossius og Kjell Ivar Schia. John Harald Rønningen er leder for selskapet. Resultatet før skatt var minus 0,024 mill. kr. og sum egenkapital 2,269 mill. kr. Ytre miljø Selskapets virksomhet medfører liten fare for det ytre miljø. Det er utarbeidet gjødselplan for eiendommen, og plantevernmidler håndteres i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Medarbeidere og organisasjon Personalet Ved utgangen av 2012 var det 28 fast ansatte i Graminor, samme antall årsverk. 12 av de fast ansatte er kvinner. I tillegg var 40 personer ansatt som ekstrahjelp(sesonghjelp). Styrets sammensetning oppfyller Aksjelovens krav om kjønnsfordeling. Det har ikke vært meldte skader knyttet til jobben blant ansatte i Sykefraværet var 1,0 % mot 1,5 % i Det var ingen langtidssykmeldte i Selskapet er medlem av HMS-øst. Verneombud og ledelse har et felles ansvar for at HMS-arbeidet følges opp etter forskrift og at dette er en kontinuerlig del av virksomheten. Arbeidsmiljøet ved bedriften er etter styrets mening godt. Samarbeidet mellom fagforeningene og bedriftsledelsen fungerer godt og fagforeningenes deltakelse og involvering er positivt for utviklingen av selskapet. 14

16 Resultat Styret bekrefter at årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. Årsregnskapet sammen med årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet for selskapet. Selskapet hadde i 2012 en samlet driftsinntekt på 53,088 mill. kroner, og et resultat etter skatt på 5,032 mill. kroner mot 1,176 mill. kroner i Egenkapitalen blir etter årets resultat og foreslått utbytte på 64,183 mill. kroner. Styret foreslår at resultatet for 2012 disponeres slik: Utbytte Annen egenkapital Sum Forslaget til utbytte bygger på styrets vedtatte strategi av , og utgjør kr 200,- pr aksje. Styret er meget tilfreds med resultatet for 2012, og takker alle som har bidratt til at vi har nådd våre mål. Hamar, 02. april 2013 I styret for Graminor AS Harald Milli Leder Morten Torp Nestleder Elin Marie Haga Stabbetorp Jon-Ole Torp Nina Heiberg Annette Olesen Harald Watten Lossius Lars Reitan Idun Christie Adm. direktør 15

17 Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt - såvarer og silovarer Foredler- og lisensinntekter Tilskudd og andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Foredler- og lisenskostnader Varekostnad Kjøp av foredlings- og forskningstjenester Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT ( ) FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Inntekt på inv. i tilknyttet selskap Annen renteinntekt Annen finansinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Annen finanskostnad Sum finanskostnader NETTO FINANSPOSTER ORD. RES. FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat ORDINÆRT RESULTAT ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Avsatt til utbytte Overføringer til/fra annen egenkapital SUM OVERFØRINGER

18 Balanse pr EIENDELER Anleggsmidler Immatrielle eiendeler Eierrettigheter Varige driftsmidler Maskiner og anlegg Inventar og tekninsk utstyr Finansielle anleggsmidler Lån til tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Kundefordringer Andre fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 10, Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt Sum avsetning for forpliktelser Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

19 Balanse pr Harald Gunnar Milli Morten Torp Annette Olesen Styreleder Nestleder Styremedlem Elin Marie Haga Stabbetorp Harald Watten Lossius Jon-Ole Torp Styremedlem Styremedlem Styremedlem Lars Reitan Nina Heiberg Idun Christie Styremedlem Styremedlem Administrerende direktør 18

20 Noter 2012 Note 1 - Regnskapsprinsipper m.v. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Driftsinntekter Inntektsføring av foredler- og lisensinntekter skjer på årsbasis på grunnlag av såvareforretningenes salg. Inntektsføringen av annet salg skjer på leveringstidspunktet. Tilskudd fra offentlige og andre inntektsføres når disse er opptjent. Graminor AS har siden 2009 benyttet seg av Skattefunn-ordningen. Skattevirkningen som følger av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter etter denne ordningen er inntektsført som tilskudd og andre inntekter. Inntekten er ikke skattepliktig. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter siste dag i regnskapsåret, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. (Laveste verdis prinsipp). Anleggsmidler og langsiktig gjeld Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk for virksomheten. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler føres opp i balansen og avskrivningene er som hovedregel fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter periodens betalbare skatt som blir utlignet og forfaller til betaling i neste regnskapsår og endringer i utsatt skattfordel. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller er utlignet og nettoført. Note 2 - Varebeholdningen - kostnader Varebeholdningen er vurdert til tilvirkningskost, basert på produksjonskalkyler. Det er ikke ukurans i varelageret. I varekost inngår forbruk av råvarer og hjelpemateriell vedrørende produksjon og foredling mv. Innkjøpte tjenester til foredling inngår i Kjøp av foredlings- og forskningstjenester. Note 3 - Lønnskostnader m.m. Selskapet har hatt 30 årsverk i løpet av året. Spesifikasjon av lønnskostnader Lønn og feriepenger Andre ytelser Arbeidsgiveravgift Styrehonorar Pensjonskostnader Sosiale ytelser Totalt

21 Selskapet har kollektiv pensjonsforsikringsordning for sine ansatte. Betalt premie er kostnadsført i regnskapet. Ordningen oppfyller reglene for obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har et pensjonspremiefond (ikke balanseført) på kr pr Pensjonspremiefondet er for året 2012 godskrevet med kr i renter. Det er for året 2012 anvendt kr til premiebetaling. Lønn og annen godtgjørelse til ledene personer utgjør: Ytelser til daglig leder: Lønn Andre godtgjørelser Betalt pensjonspremie Ytelser til styre: Honorarer Ytelser til revisor: Revisjonshonorar er kostnadsført med Honorar for andre tjenester fra revisor Note 4 - Varige driftsmidler Maskiner og Inventar og Sum anlegg teknisk utstyr Anskaffelseskost pr. 1/ Tilgang Avgang Anskaffelseskost pr. 31/ Akk. av/nedskr. pr 1/ Ordinære avskrivninger Akk. av/nedskr. pr. 31/ Balanseført verdi pr 31/ Satser for ordinære avskrivninger 10% 10%-33% 20

22 Note 5 - Rettigheter Graminor AS eier, disponerer eller representerer det alt vesentlige av rettighetene til norske plantesorter og foredlingsmateriale. Rettigheter og forpliktelser vedrørende dette er regulert i avtaler. Ved en eventuell avvikling e.l. av Graminor AS skal rettighetene til deler av materialet under visse forutsetninger tilbakeføres til aksjonærene herunder Staten. Forpliktelser vedr. tilbakeføring av materialet gjelder i begrenset utstrekning ved en eventuell konkurs situasjon. Note 6 - Annen driftskostnad Selskapet driver sin virksomhet fra leide lokaler. Inkludert i annen driftskostnad er leiekostnader lokaler med kr og leiekostnader jord med kr Leieperioden for Bjørke Forsøksgård løper fra til med rett til fornyelse med 10 år. Leieperioden for Njøs løper fra 2008 i 10 år. For jord er leieperioden fra 5 til 10 år. Note 7 - Skatter Årets skattekostnad fordeler seg på: Betalbar skatt Endring utsatt skatt Sum skattekostnad Beregning av årets skattegrunnlag: Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Årets skattegrunnlag Skattesats % 28 % Oversikt over midlertidige forskjeller: Anleggsmidler Pensjoner Sum midlertidige forskjeller Grunnlag for utsatt skatt % utsatt skatt Betalbar skatt i balansen består av: Betalbar skatt årets resultat Fordring skattefunn Sum betalbar skatt i balansen (+)/andre fordringer(-):

23 Noter 2012 Note 8 - Kundefordringer Kundefordringer er vurdert til pålydende. Det forventes ikke tap i kundemassen. Note 9 - Bundne bankinnskudd Inkludert i bankinnskudd er skattetrekkskonto med kr Note 10 - Egenkapital Annen Sum Aksjekapital Overkurs egenkapital egenkapital Egenkapital Årets resultat Avsatt til utbytte Pr Note 11 - Aksjonærfordelingen Aksjonærfordelingen er : Eier Antall aksjer i % Antall Aksjer Aksjekapital Felleskjøpet Agri SA 36, Staten ved landbruks- og matdepartementet 28, Staten ved Bioforsk 5, Staten ved Universitetet for miljø- og biovitenskap 0, Sum Staten 34, Lantmännen SW Seed 15, Strand Unikorn AS 9, Gartnerhallen SA 4, Totalt 100,

24 Note 12 - Aksjer tilknyttet selskap Selskapet eier følgende aksjer og andeler: Selskap Antall aksjer/andeler Bokført verdi eiet totalt Bjørke Eiendom AS Njøs Næringsutvikling AS Sagaplant AS Mjøsen Skog SA 17 0 Selskapet eier 49 % av Bjørke Eiendom AS (490 aksjer). Aksjene er oppført i balansen til kostpris. Bjørke Eiendom AS ble stiftet i 2005 og har forretningskontor på Bjørke i Hamar kommune. Bjørke Eiendom AS har en egenkapital på kr pr Årsresultatet for 2012 utgjør et overskudd på Det er mottatt kr i utbytte fra Bjørke Eiendom i Selskapet eier 22,5 % av Njøs Næringsutvikling AS (10 aksjer). Aksjene er oppført i balansen til kostpris. Njøs Næringsutvikling AS ble stiftet i 2007 og har forretningskontor på Njøs frukt- og bærsenter i Leikanger kommune. Njøs Næringsutvikling AS har en egenkapital på kr pr Resultatet for 2012 utgjør kr 950. Selskapet eier 25 % av Sagaplant AS. Aksjene er oppført i balansen til kostpris. Selskapet ble stiftet Selskapet holder til i Sauherad kommune. Sagaplant AS har en egenkapital på kr pr Resultatet for 2012 utgjør kr Note 13 - Lån til tilknyttet selskap Selskapet har gitt et lån til Bjørke Eiendom på 25,2 millioner med fast rente på 5,5 % p.a. Lånet løper over 10 år fra desember Det er i 2008 gitt et lån på kr med fast rente 6,5% og løpetid frem til Renteinntekten på lånene utgjør kr og inngår i annen renteinntekt. Lån til Bjørke Eiendom AS utgjør 32,4 % av selskapets egenkapital. 23

25 24

26

27

28 Layout & trykk: Allkopi Hamar