NBF- Nytt. Lederens ord. Medlemsblad for Norsk Barnelegeforening 1999 Volum 15 Nr. 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NBF- Nytt. Lederens ord. Medlemsblad for Norsk Barnelegeforening 1999 Volum 15 Nr. 2"

Transkript

1 NBF- Nytt Medlemsblad for Norsk Barnelegeforening 1999 Volum 15 Nr. 2 Lederens ord Det er i slutten av juni, ikke lenge til ferien og for en gang skyld skal jeg prøve å være tidlig ute med «lederens ord». Ute regner det og det har ikke riktig blitt sommer ennå, så det er en god tid å få unna litt skrivearbeid på. Tankene går et par helger tilbake. Vårmøtet i Ålesund - sommervær - Sunnmøre på sitt beste - et vel gjennomført arrangement og en takk til alle aktive arrangører. I år 2000 er det nordiske barnelegedager i Helsinki. Notér dere allerede nå helgen 8. til 11. juni, da møtes nordiske barneleger i Finland. Hensikten med det nordiske samarbeidet diskuteres og igjen settes nytten av fellesskap om generell barnemedisin opp mot spesialisert, fagrettet samarbeid. Barnelegen som fagperson blir mer og mer subspesialisert, noe som sikkert er en nødvendighet, men vår troverdighet som generelle talspersoner for barn og barns helse rokkes ved en rendyrket spesialisering. Hvis vi ønsker en posisjon også i dette forum, bør vi holde på våre generalisttradisjoner, noe et nordisk møtesamarbeid bør være en del av. Helse og økonomi - to uløselig knyttede begreper. I den senere tid har jeg spurt meg selv en del ganger hva ensidig fokusering på økonomi gjør med meg som utøver av medisin. Innsatsstyrt finansiering - innsats for hvem / hva? Er dette blitt et system hvor man prøver å være lur, tjene mest, uansett hvem og hva det går på bekostning av? Er helsepolitikk bare et spørsmål om kostnader og lønnsomhet? Hvor blir det av verdiprioriteringene? Kanskje litt på bakgrunn av at jeg har stillet meg disse spørsmålene, har jeg også prøvd å sette meg inn i problemstillingen omkring innsatsstyrt finansiering (ISF) og diagnoserelatert gruppering av sykehusopphold (DRG). Intensjonen er at ISSN

2 NBF-Nytt Medlemsblad for Norsk Barnelegeforening Redaktør: Rønnaug Solberg Postadresse: Barneavdelingen Vestfold sentralsykehus 3116 Tønsberg Fax: E-post: Trykkeri: BK Vestfold Grafiske as Sandefjord Innlegg, kommentarer, kurs/seminarreferater Etc mottas med takk. Håper bladet vårt også videre kan bli et sted for debatt og nyttig informasjon. Send gjerne med diskett eller bruk E-post, det gjør redaktørarbeidet betydelig lettere (men det er selvfølgelig ingen betingelse). NBF s styre Leder: Jon Lunde (Østfold sentralsykehus) man skal få betalt for det man gjør, men hvis betalingen er det viktigste, er det ikke da logisk å gjøre det en får betalt for? Det er en stor utfordring for det medisinske fagmiljøet å synliggjøre de medisinske behov og prioriteringer overfor rene økonomiske produksjonsdata. Påvirker DRG vår diagnosesetting - og i så fall har det noen medisinsk betydning? endrer det epidemiologiske data? - eller har det blitt et positivt insitament til bedret koding og medisinsk statistikk? La det være en utfordring for oss å utnytte den fokusering det nå er på diagnosekoding til også å få gode medisinske statistikker. Spesialistudannelsen står foran revisjon og et mulig positivt resultat av dette er en mer individuell vurdering av de enkelte avdelinger og hvilket utdanningstilbud de kan gi. "Den enkelte avdelings maksimalt tellende utdanningstid må defineres utfra det læringstilbud / erfaringsområde som kan tilbys kandidaten." Hvis dette blir en del av endringen vil det bli en utfordring til mer systematisert undervisning ved våre avdelinger, men også en vurdering av hva den enkelte avdeling kan tilby av klinisk aktivitet. Nestleder: Sekretær: Møtesekretær: Kasserer: Gro Flatabø Zanussi (Rogaland sentralsykehus) Asle Hirth (Haukeland sykehus) Ole Sverre Haga (fylkessykeh.nordfjoreid) Tove Nystad (Regionsykehuset I Tromsø) Mer tvilsomt er det kanskje at sideutdannelse ikke er sikret i de nye forslagene, noe som vil begrense bredden i utdannelsen. NBF har kommentert dette i overensstemmelse med generalplanen og ønsker å holde fast på obligatorisk tjeneste i annen relevant spesialitet som ledd i utdannelsen. Utdannelse av assistentleger kan lett bli en salderingspost på den enkelte avdeling. Krav til effektivitet, vakter osv. vanskeliggjør ofte en god og systematisert opplæring. Styremedlem: Elisabeth Siebke (Ålesund+Ullevål) Styremedlem Rønnaug Solberg +NBF-nytt red. (Vestfold sentralsykehus) Lægeforeningens oppsummering av rapportene fra utdanningsavdelingene er ikke bare hyggelig lesing og blant annet viser den at tid til internundervisning og veiledning har en negativ utvikling. Dette er Forts. side 4 2 NBF-NYTT VOLUM 15 / NR

3 Pediatrisk Forskningsinstitutt ved Rikshospitalet er 40 år Pediatrisk forskningsinstitutt (PFI) ble startet i 1959 etter initiativ av professor Martin Seip. Ved Children s Medical Center i Boston hadde han sett hvor fruktbart et nært samarbeid med klinisk virksomhet og laboratoriebasert forskning kunne være. Seip la frem sine tanker på et møte med Fredrik Mellby som den gang var overlege ved Hygienekontoret i Helsedirektoratet. Han støttet saken varmt og ga Seip det gode råd å søke om hjelp hos Norske Kvinners Sanitetsforening. Sanitetskvinnene med Ingeborg Dehli Jemtland som leder var straks positive til planene. Sammen med Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd bidro Santitetskvinnene til at instituttet kunne starte opp. I alle år senere har Sanitetskvinnene støttet PFI med betydelige årlige beløp. Sanitetskvinnene har på mange måter representerte en av bærebjelkene for PFI ved sitt vedvarende og sterke engasjement, noe som har gjort det mulig med en mer langsiktig planlegging av forskningsprosjektene. I forbindelse med PFI s 25års juubileum i 1984 skriver Martin Seip: "I oktober 1959 begynte virksomheten så smått med Sverre Halvorsen som stipendiat og med en teknisk assistent, et mikroskop og svært lite annet." I 1964 flyttet PFI inn i sine nåværende lokaler noe som førte til en betyddlig utvidelse av instituttet både plassmessig og personellmessig. Samme år ble PFI godkjent som universitetsinstitutt. Sverre Halvorsen ble i 1963 ansatt i den nyopprettete stillingen som dosent og daglig leder av instituttet, en stilling han hadde frem til 1975 da han flyttet til Ullevål. Han ble etterfulgt av Sverre O. Lie som var leder av instituttet de neste 15 årene. Fra 1991 har undertegnede vært leder av instituttet. I 1960 årene var det seks disputaser, noe som må sies å ha vært en meget god start for et nytt forskningsinstitutt. Sverre Halvorsen, Petter Johan Moe, Arne Bakken, Per Finne, Kjell Aas og Olav Trygstad var først ute, alle sammen har satt sine sterke preg på norsk pediatri. De emnene som ble behandlet var hematologi, bilurbinutskillelse, allergi og endokrinologi. I 1970 årene var det syv nye disputaser som dekket mange av de samme temaene som tidligere, i tillegg til medfødte stoffskiftesykdommer og surfaktantmangel hos for tidlig fødte. I 1980 årene var det også seks disputaser, og i 1988 ble Elisabeth Kindt PFI s første kvinnelige doktorrand. Fra 1990 har det vært hele 15 disputaser og instituttet har på slutten av 90 årene omtrent 2-3 disputaser årlig. De emnene som dekkes i dag er først og fremst nyfødtmedisin med vekt på effekter av hypoksi og frie radikaler, barnekreft og infeksjoner, veksthemmere, peptiders betydning ved forskjellige psykiske og nevrologiske lidelser, og metabolske sykdommer, slik som gallesyremetabolismen. Instituttet har knyttet til seg 16 doktorgradsprosjekter og er dermed en av de største forskningsinstituttene ved det Medisinske Fakultet i Oslo. NBF-NYTT VOLUM 15 / NR

4 Nyfødtscreeningen er lokalisert til PFI og er ansvarlig for analysene på blodprøver fra alle norske nyfødte, bortsett fra de fra Vestfold fylke, med tanke på fenylketonuri og congenitt hypothyreose. Årlig oppdages 4-5 barn med fenylketonuri og barn med medfødt hypothyreose som alle reddes til et normalt liv med relativt enkel behandling. Nyfødtscreeningen er midt oppe i en kraftig omstilling og nysatsning og I løpet av kort tid kan man, hvis det er ønskelig, tilby screening på en rekke andre tilstander enn de to man allerede screener for. Forskningsmessig opplever nyfødtscreeningen en sterk oppblomstring, og materialet er allerede blitt brukt til å bestemme genfrekvensen til den norske befolkningen på flere interessesante områder. I den forbindelse må det også nevnes at PFI har en unik fibroblastbank over sjeldne medfødte sykdommer, samlet gjennom en årrekke. I dag arbeides det med en serie biokjemiske og fysiologiske problemstillinger knyttet til barns sykdom og helse. Man bruker molekylærbiologiske og konvensjonelle biokjemiske metoder, celler i kultur, og dyreforsøk for å belyse de aktuelle problemstillingene. Kliniske problemstillinger preger fortsatt hverdagen og en rekke kliniske studier er i gang både nasjonalt og internasjonalt. På det nasjonale plan ble surfaktantbehandling introdusert via studier initiert fra PFI og Barneklinikken, internasjonalt har den store gjennompplivingsstudien på nyfødte bidratt til debatt og etablering av nye rutiner for gjenoppliving av nyfødte. I 1999 flytter PFI opp i nye lokaler på Gaustad. Selv om plassen er trang, gir dette nye muligheter til videre utvikling. Spesielt viktig blir det å utvikle de molekylærbiologiske aspektene ved de enkelte forskningsprosjektene i årene som kommer. Ved sitt 40 års jubileum representerer PFI en av Europas største forskningsgrupper innen pediatri. 14 oktober markerer instituttet sitt 40 års jubileum med et seminar på Gaustad. Alle interesserte er hjertelig velkommen. Ola Didrik Saugstad Forts. fra side 2 bekymringsfullt og i tillegg til å ta det opp på hver enkelt avdeling, vil jeg oppfordre til at gode og dårlige erfaringer tas opp til debatt i NBF-nytt. Lederens ord ble denne gangen påbegynt før sommerferien og avsluttet på en helgevakt i slutten av juli. Kanskje et eksempel på at en ikke alltid klarer å leve opp til intensjonene. Sommeren nærmer seg slutten. Forhåpentligvis har den vært god for de fleste med tid til avslapping og aktiviteter som det ellers i året blir mindre anledning til. Snart er høsten her og nye utfordringer ligger foran oss - årsmøtet nærmer seg raskt - det siste i dette årtusen - og NBF "feirer" 80 års jubileum! Jon Lunde 4 NBF-NYTT VOLUM 15 / NR

5 PROGRAM for PFI s JUBILÈUMSSYMPOSIUM Åpning Professor Ola Didrik Saugstad Deknus Stein Evensen Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo Direktør Åge Danielsen Rikshospitalet PFI før og nå Professor Ola Didrik Saugstad, PFI Pediatrisk forsknings betydning for barnehelsen Rolf Zetterström, Stockholm Stress ved fødselen Hugo Lagercrantz, Stockholm Pause Hypoksi i humane neuroner Forskningsstipendiat Runar Almaas Effekten av interleukin og nikotin på apneer hos nyfødte griser. Kan det lære oss noe om dødsmekanismen ved krybbedød? Forskningsstipendiat Frederik Frøen, PFI Lunsj og omvisning i nye lokaler Paediatric oncology at the eve of the century Professor Alan Craft, Newcastle Veksthemmere et nytt prinsipp i kreftbehandlingen i det 21. århundre? Forsker Karl Ludvig Reichelt, PFI Immunorespons og T-celle død Forsker Rolf D. Pettersen, PFI Pause Struktur og funksjon av humant fenylalanin hydroksylase Professor Torgeir Flatmark, Bergen Humane leverperoksysomers rolle i syntesen og konjugering av gallesyrer Professor Bengt Frode Kase Oppsummering og avslutning Professor Bengt Frode Kase,PFI NBF-NYTT VOLUM 15 / NR

6 Vårmøte i Ålesund juni 1999 Over 80 barneleger hadde funnet veien til Ålesund for å delta på Vårmøtet 99 i regi av Barneavdelingen i Møre og Romsdal, - en avdeling som feirer sitt 40 års jubilèum i år. Det var lagt opp et interessant faglig program og et rikholdig og spennende sosialt program. Vi fikk oppleve Ålesund i solrikt,varmt forsommervær med hav, sjøfugler, god sikt og irrende grønn vegetasjon mellom sjarmerende trehus oppi bakkene. Ålesunds kjente byhistoriker og kosør Harald Grytten ledet oss gjennom en morsom og spennende byvandring. Det var en helt spesiell opplevelse å møte en sånn artig, kraftfull person som kunne formidle så mangefasettert og levende. Torsdagsettermiddagen var viet et temakurs i perinatal asphyxi. Første foredragsholder var Sissel Hjelle, KK, Sentralsykehuset i Møre og Romsdal, som snakket om "Diagnostikk av intrauterin asphyxi" Hun drøftet forskjellige registreings/ overvåkningsmetoder. Hun viste til en acidosegrense på 7.20 ved Scalp-pH og fremholdt at metoden bare gir oss et "øyeblikksvar".blodprøve fra scalp gir også god mulighet til å ta full syrebasestatus. Laktatmålinger er også vanlig ved en rekke fødeavdelinger. Foster- EKG er et godt supplement i asphyksi diagnostikken. Ola Didrik Saugstad fortsatte med fint foredrag om resuscitering og gikk spesielt inn på om det bør gjøres med romluft eller oksygen. 5-7% av nyfødte trenger en eller annen resusciterings-intervensjon. På verdensbasis berører dette 4-7 mill nyfødte pr år. 3/4 trenger bare maskeventilering % av barn som trenger gjenoppliving lar seg ikke plukke ut på forhånd. Vi fikk en spennende gjennomgang av forskjellige resusciteringsmetoder som har vært brukt oppgjennom tidene og fascinerende var visningen av maternell resuscitering hos rotter. Før en trekker endelige konklusjoner vedr.romluft i resusciterings-sammenheng, gjenstår evaluering av flere oppfølgende studier. Jan Petter Odden BK/RH hoppet sporty inn med et rikholdig foredrag om fødselsasphyxidiagnostiske og prognostiske faktorer. Fødselsasphyxi er viktigste fødselsrelaterte årsak til permanent hjerneskade, men utgjør bare ca 10% av årsakene til barns hjerneskade. 6 NBF-NYTT VOLUM 15 / NR

7 Hyperventilering hos mor vil kunne maskere et føtalt distress. Vi snakker om fosterbradycardi ved hjertefrekvens < 120/min. Umiddelbart dårlige tegn mhp prognose er spontanrespirasjon først etter 20 min eller behov for overtrykksventilering mer enn 10 min. Grad av hypoksisk-ishemisk encephalopati symptomer sier også en del om risiko for sequele. Ved HIE gr. II er det 15-30% risiko for nevrologisk sequele mens oppmot % av barn med HIE gr. III fikk alvorlig sequele eller døde. Affeksjon av nyrer i forb. med fødselsasphyxi kan gi oliguri på <1ml/kg/t i minst 24 timer samt evt hematuri. Affeksjon av hjertet kan vise seg i form av en myocard dysfunksjon oftest pga ishemisk nekrose av papillemuskulatur. Lavt minuttvolum > 48 timer tyder på dårlig prognose. Når det gjalt prediktiv verdi av forskjellige undersøkelser fremholdt han VEP<SEP<CFM (Cerebral funksjonsmonitorering). I etterforløpet av en asphyxi vil en ved cerebral ultralyd ofte påvise økt ekkogenisitet, "salt og pepper" utseende, som uttrykk for et cerebralt ødem. Søren Bakke,Nevroradiologisk seksjon, RH, overtok "asphyxi-stafetten og snakket om "Tidlig billeddiagnostikk med henblikk på prognose. Nevrobilleddiagnostikk kan si noe om tidspunktet for skaden. Når det gjelder hjerneblødninger og utvikling av periventrikulær leukomalaci er det forskjellige predileksjonssteder, rundt 24. uke periventrikulært mer baktil og >28.uke periventrikulært mer fortil. PVL uke sees svært godt ved ultralyd. Ultralyd m/dopplerundersøkelse gunstig som initial undersøkelse etter asphyxi, evt cerebral CT. Hvis mulig bør diffusjons MR tas ved HIE + kramper. Normal us v/1-14 dagers alder er klart et prognostisk godt tegn. Jon Skranes, AASS, holdt et flott, oversiktlig foredrag om "Oppfølging av barn med alvorlig asphyxi". Han refererte til en rekke artikler som gikk på å avklare årsaken til perinatal asphyxi eller encephalopati-symptomer. Det er betydelig toleranse for asphyxi hos et friskt foster.en regner at hypoxi med varighet < 1 time gir liten eller ingen risiko for sequele. En hypoksi som varer 1-3 timer og der barnet overlever, er risiko for skade betydelig, - særlig hvis BE<-25 og barnet har pusteproblemer eller alvorlig HIE etter fødsel. 50% av antepartum-asphyxi skjer i lavrisikosvangerskap og periodevis registrering i risikosvangerskap vil ofte ikke avsløre antepartumasphyxi. Diagnostisering av intrapartum-asphyxi krever metabolsk acidose i navlestrengsblod og avvikende CTG-funn. Intrapartumasphyxi alene gir sjelden varig hjerneskade. Færre enn 50% av barn med ph<7.00 har problemer neonatalt, 20-40% av disse dør eller får nevrologisk sequele. Han reiste spørsmålet om neonatal encephalopati skyldes intrapartum-asphyxi alene. Studier viser at det er heterogene årsaker og oftest spiller antenatale faktorer en rolle, feks. maternell blødning, maternell thyroxinbehandling, medfødte misdannelser, langvarig vannavgang, maternell feber eller preeklampsi. Fødselsasphyxi er sannsynlig årsak hos kun 8% av barn med spastisk CP, men større andel blant dem med spastisk kvadriplegi. Neonatale kramper alene viser en lav frekvens av varige skader. Men dersom krampene debuterer før 48 timer eller barnet samtidig har kliniske tegn til HIE er det absolutt et dårlig prognosticum. Normal MR tatt ved 1-14 dagers alder er et godt prognosticum. Dersom EEG tas før 48 timer og nytt EEG tatt dag viser bedret bakgrunnsaktivitet, får barna lite sequele. Dersom EEG forværres i samme tidsrom tyder det på alvorlig sequele. Andre prognostisk dårlige tegn er manglende Moro-refleks ved 7 døgns alder, avvikende nevrologiske funn v/utskriving eller hvis ph < 7.0/BE <-20. Barn med HIE grad II-III, samt barn med neonatale kramper levedøgn og encephalopati-symptomer, bør følges opp spesielt. NBF-NYTT VOLUM 15 / NR

8 Jon Skarnes anbefalte klinisk nevrologisk vurdering ved 3, 6 og evt 12 mnd alder. Hvis barna er helt upåfallende ved 6 mnd er det ikke nødvendig med videre ekstra oppfølging. En kan evt ta ny CT eller MRI v/2-3 mnd alder og en bør gjøre en sansekartlegging i løpet av det første leveåret. Om kvelden forflyttet vi oss til Teaterfabrikken der åpningen av vårmøtet fant sted. Vi hadde en herlig, morsom kveld der. Sprudlende, artige damer tok oss i mot og gav oss en forsmak på hva kvelden senere ville bringe. Trivelige lokaler, baccalao med rikelig vin til og så en flott, feiende revy hvor stemningen virkelig steg og jubelen stod i taket. Som om dette ikke var nok ventet det oss nok en godbit,- byvandringen med Harald Grytten som jeg fortalte om innledningsvis. Fredag formiddag hadde som hovedtema barn som blir født med uklare kjønnskarakteristika. Anders Alme gav oss en kasuistikk først, en levende og god beretning om ei jente med AGS, en 3-beta-dehydrogenasesvikt, som han hadde fulgt gjennom hele oppveksten. Robert Bjerknes, BK, Haukeland, holdt så et flott, oversiktlig foredrag om tema. Forekomsten er ca 1: Han gikk igjenom differensierings-skrittene fra en bipotensiell gonade som via det testisdeterminerende SRY-genet eller ovariedeterminering via DAX-1 utviklet seg til testis eller ovarier. Med illustrative, fine slides ble samspillet mellom hormonpåvirkninger, insensitivitet og enzymmangler mm fremstilt. Masse spennend forskning og kartlegging pågår, Robert Bjerknes trakk fram noe av det,- så tilrettelagt for tilhørerne at det virket veldig klart (da) Aktuelle undersøkelser er karyotyping, bl.s.,elektrolytter, basalverdier på hypofyse-, gonade-, og binyrebarkhormoner og deres precursors, stimmulasjonstester og funksjonelle reseptoranalyser. Ultralyd mhp uterus tilstede, genitografi, CT/MR, kirurgiske prosedyrer/endoskopier. Han advarte sterkt mot å bruke det/han/hun om barnet før kjønnet er avklart. En bør si barnet ditt/babyen din. En bør beskrive forandringene som atypiske/uvanlige og ikke bruke ord som intersex, unormale genitalia etc. Det er svært mange faggrupper som kobles inn når barn blir født med uklare kjønnskarakteristika og barnelegen bør være koordinator i hele prosessen. Paul Gravem, Plastisk Kirurgisk avd.,haukeland, snakket så om kirurgisk intervensjon- i spedbarnsalderen, ungdomsalderen og voksen alder. Han gav oss en fin oversikt over alle hypospadiformene. Han fremholdt at en baby med hypospadi og manglende testis er en pike inntil det motsatte er bevist. Ved hypospadi brukes forhuden til rekonstruksjon, derfor viktig at disse barna ikke omskjæres. Kirurgene bruker begrepet stretched penile length som hos terminfødte er ca 3,5 cm, hos en 30 uker 2,5.Tidligere tenderte en til at barn som ble født uten penis ble konvertert til jenter da det var en enklere rekonstruksjon. I de senere år er en blitt svært oppmerksomme på betydningen av hva barnet føler seg som, og at også den brainimprinting som har foregått i fosterlivet må kartlegges nøye før rekonstruktive inngrep. Trond Diseth, Barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon, RH, fortsatte med Hvilket kjønn skal barnet få? Hvordan skal vi hjelpe barnet og familien videre? Et fint, mangefasettert foredrag med mange gode kliniske eksempler og som minnet oss på hvor dypt dette med kjønnsidentitet stikker. Han snakket om forstyrreler i kjønnsdifferensieringen og kjønnsutviklingen. Han fremholdt at kjønnsidentitet er fastlagt fra ca 2 1/2 års alder og ansees å være irreversibel,(kanskje er den fastlagt helt fra fødsel.) Kjønnsrolle adferd = den adferd barnet vektlegger, er klar fra i hvert fall 3 års alder. Han viste til undersøkelser som viser at jenter som blir eksponert for androgener prenatalt har mer maskulinisert adferd, mindre heteroseksuell adferd og mer homo/biseksuell adferd. En annen undersøkelse har vist at gutter eksponert for maternelt stress prenatalt har 8 NBF-NYTT VOLUM 15 / NR

9 mindre testosteronproduksjon prenatalt og mindre maskulin adferd. Han fremholdt til slutt hvor viktig det er med respekt for det nevrobiologiske grunnlaget for seksuell påvirkning. Etter god lunch og besøk hos utstillerene fulgte første bolk med frie foredrag. Knut Dahl-Jørgensen,Ullevål var først ut med fint foredrag om KIGS-En pharmacoepidemiologisk database for veksthormonbehandling. Nå er over pas. registrert i databasen som han syntes er svært nyttig fra en behandlers ståsted. Så fulgte et interessant foredrag av Claus Klingenberg, RITØ, om Nyfødtmedisin på Kilimanjaro. Han hadde arbeidet på Christian Medical Centre i Tanzania, verdens 3. fattigste land. Sykehuset dekker en befolkning på 6 mill og har 4000 fødsler pr. år. Mortaliteten er høy på 20% og 57% av barn med GA < 32 uker døde. Et spennende foredrag om sykehusmedisin i et utviklingsland. Hans Chr. Ericsen,Vest-Agder Sentralsykehus, holdt deretter et fint foredrag om Påvisning av interferon-gamma reseptor- 1 mangel hos et barn med disseminert atypisk mykobakterie-infeksjon. De hadde funnet mycobacterium avium complex hos brødre med pakistanske foreldre. Det er vist at interferon gamma er avgjørende for å motstå mycobakterie infeksjoner. Bolken med frie foredrag ble avrundet med Anette Faye Lund, Vestfold Sentralsykehus, som holdt et veldig fint, klart foredrag om Hjertefeil assosierte syndromer og ekstracardiale misdannelser. Hovedtema II startet fredag ettermiddag med Astma og allergi - litt om kvalitetssikring, behandling og opplæring. Bjørg Skåra, Statens helseundersøkelser, holdt et klart og tankevekkende foredrag om kvalitetssikring i et brukerperspektiv. Hun NBF-NYTT VOLUM 15 / NR

10 fremholdt hvor essensielt det er at vi beveger oss bort fra et eierskap av informasjon som er ekstrahert av eksperter, - til åpent eierskap av prosess og utbytte. Et nøkkelbegrep her er deltakelse av de sentrale aktørene. Anders Alme, værten vår, fortsatte med fint innlegg om Astmaopplæring - vurdering av kognitive mestringsfaktorer. Han snakket om enpowerment og forskjellige former for compliance. Pas. kan utvise en inteligent non-compliance, og stict compliance er ikke alltid uttrykk for god mestring. Han synes sykehuset har 4 hovedoppgaver, -behandle pasienter, - drive undervisning, -forskning og pasientopplæring. Han er sterk tilhenger av pasient-perm (der pas. samler alle opplysninger) og individualiserte behandlingsopplegg. Roald Bolle, BK, RITØ, overtok med fint, innstruktivt foredrag om Vanskelige og sjeldne allergier. Han snakket om Latexallergi som ofte kryssreagerer med kiwi, avocado og banan, og nevnte sammenhengen bjørk- eple. Fredag kveld var det festmiddag på Rica Parken Hotel, - nydelig mat, trivelige taler og innlegg, flott korsang og egentlig masse fine, fengende musikalske innslag. Og etter en ikke for lang bordsetning kunne en få svingt dansefoten. Lørdag startet vi med frie foredrag igjen. Kjetil Størdal og Egil A. Nygård, Østfold Sentralsykehus, holdt to fine, klare, nyttige foredrag om Kronisk recidiverende magesmerter som de sammen også mottok prisen for beste frie foredrag for. De fant gastroøsofageal reflux hos 23%, obstipasjon 16%, laktoseintoleranse 7%, gastritt 2%. Vibeke Fossum, Buskerud Sentralsykehus, fulgte etter med et elegant, rolig foredrag om Hyper IgE-syndrom = Job's syndrom hos en 3 år gammel pike. Hun presenterte et kasus, en pike, som i løpet av første leveår utviklet hudabcesser. Hun dannet ikke antistoffer mot staph. aureus, den hyppigste mikroben ved syndromet. Ellers forekommer også hemophilus influenzae, aspergillus og pseudomonas. Hennes IgE var oppmot Sykdommen er autosomal dominant m/inkomplett penetranse og varierende ekspressivitet. Barna har en overhyppighet av craniesynostose og andre skjellettanomalier. Deretter fulgte flott foredrag av Betty Dukovic, BK, RH, om Trisomi 18 - en diagnostisk og medisinsk utfordring. Ved trisomi 18, Edward syndrom, angis overlevelse på timer - 18 mnd. For den videre oppfølgingen av barna er det svært nyttig å få stillet diagnosen tidlig. På Haukeland sykehus er det nå mulig med hurtigdiagnostikk. Testen tar 2-4 timer og de trenger 2 ml heparinisert blod. Siste delen av møtet lørdag var igjen viet hovedtema II og der fulgte fine foredrag fra Sten Dreborg, Voksentoppen om Hyposensibilisering, Turid Lingås Holmen, barneavd., Innherred sykehus, om kvalitetsikring av spirometri hos barn, samt avslutningsvis Sverre Slørdal, BK, RIT,og Sten Dreborg om Forslag til valg av allergenekstrakt ved kutantesting. Undertegnede fikk desverre ikke vært med på hele denne sekvensen. I styrets time ble det bl.a drøftet hvordan prosessen rundt nye retningslinjer for spesialistutdanningen ligger an. NBF opprettholder krav om tjeneste ved to avdelinger. Utpå lørdagen kunne alle dra hver til sitt. Vi må få takke hele arrangementskomitèen v/anders Alme for et flott arrangement. Jeg har også lyst til å nevne at det fine program-heftet utformet i velklingende nynorsk språkdrakt ikke bare ble bemerket av møtedeltakerene. Barnelegeforeningen har mottatt takkehilsen fra Hordaland mållag for det fine programheftet. red. 10 NBF-NYTT VOLUM 15 / NR

11 Erfaringer fra Amazonas Rugmini Palat, Barne avd. Sentralsykehuset i Hedemark, Elverum Brasil er et interessant land med flere kontraster. Det er ikke bare Rio og karneval. Min mann og jeg reiste til en liten by som heter "Santarem" i januar i år og jobbet frivillig for de fattige i Amazonas. Erfaringen vår var både interessant og verdifull. Vi hørte om Santarem og "Fundacao Esperanca" for første gang fra en venn som er tannlege. Han hadde jobbet der for noen år tilbake og hadde fått et godt inntrykk. Etter flere korrespondanser via , fikk vi til slutt anledning til å reise dit i januar i år. Etter totalt 17timer i fly og mange timers opphold på forskjellige flyplasser, kom vi til Santarem om kvelden den 30 Januar. Vi ble mottatt av en tannlege fra USA og en sekretær ved administrsjonen på Esperanca. Vi ble kjørt til vår "bolig" som var kun ett rom, med dusj og toalett som deles mellom 2 rom. Da vi kom dit, var det allrede et ortopedisk team fra USA(en kirurg, en anestesilege, en anestesisykepleier og 2 operasjonssykepleiere) og 3 tannleger også fra USA og 2 tannlegestudenter fra Skottland. Dagen etter kom 3 medisinske studenter fra London. Santarem er en by i Amazonas og ligger der hvor elvene Tapajos og Amazona møtes. Folketallet er ca og befolkningen er blanding av ekte indianere, europeere og afrikanere. 2/3 bor rundt byen og resten spredt over ca.800 små landsbyer. Området er fattig med en gjennomsnitts inntekt rundt US$ per år, som er 1/3 av Brasil's gjennomsnitt. "Fundacao Esperanca"(Foundation of Hope) ble etablert av en fransiskaner prest og lege som het Luke Tupper i Da Luke Tupper kom til Amazonas 1969, fant han spebarnsdødligheten opptil 50% i noen av landsbyene og ved 3% av fødselene, døde mødrene. Det var også mange infeksjons sykdommer som polio og tyfus. Luke Tupper startet med hjelp av sin bror, Jerry Tupper, (som var jurist i Phoenix, USA,) Esperanca i I detførst 5 årene, ble mennesker vaksinert og spebarnsdødligheten sank til 5%. Esperanca klinikken ble startet i Santarem i I Phoenix i USA engasjerte Jerry Tupper seg med innsamling av penger gjennom forskjellige aktiviteter. Luke Tupper døde i 1978 i en trafikulykke, kun 45 år gammel, men Esperanca klinikken fortsatte å fungere. I starten ble alle kirguriske inngrep utført på en båt som var utstyrt som et sykehus. Båten var et bidrag fra venner av brødrene Tupper fra California og het "Barco Esperanca". Kirurgien ble flyttet til Santarem senere. Helsetjenesten i området er meget dårlig. Santarem har kun 70 leger, få med turunstjeneste og kun 90 sykehussenger som er gratis (har i tilleg40 senger som må betales av pasientene). Vaksinasjonen er ikke optimal, det er vannmangel flere steder og ingen kloak-anlegg. Spedbarnsdødligheten er fortsatt høy. Fundacao Esparanca's helseprogram er følgende: 1. Barn- og kvinne-helsetjeneste som inkluderer vaksinasjon, peroral rehydrering, behandling av akutte NBF-NYTT VOLUM 15 / NR

12 infeksjoner, monitorering av ernæringsstatus, oppmuntre amming, svangerskapskontroll, veiledning om prevensjon, regelmessige cervix-prøver og undervisning om hygiene. Vanlige gynekologiske problemer blir behandlet og det behandles ca:1.000 kvinner per måned. 2. Adolesent medisin gir informasjon og undervisning til ungdommer om uønsket svangerskap, stoffmisbruk og Aids. Ca ungdommer er registrert i dette programmet. 3. Medisinsk klinikk behandler ca pasienter per måned, inkludert både voksne og barn. 4. Laboratoriet som er det største i området, utfører ca undersøkelser per måned som hematologi, biokjemi, fæcesundersøkelse, bakteriologi, urinalyse, undersøkelse av vann m.h.t. bakterier og parasitter og cytology (inkluderer PAP utstryk). 5. Tannhelsetjeneste som drives av tannleger som kommer frivillig fra forskjellige deler av verden og behandler ca.100 nye pasienter per måned. 6. Elektiv kirurgi. Esperaca mottar 4-8 kirurgiske team hvert år i spesialiteter som ortopedi, plastisk kirurgi og øye kirurgi(mest katarakt). 7. Diabetes klinikk for voksne- basert på kun sykepleiere. Esperanca har også et lite apotek hvor pasientene kan kjøpe vanlige medisiner og et bibliotek med både bøker og video, - mest på portugisisk. I tillegg til behandlingsprogram, har Esperanca også trenings- og utdanningsprogram. Dette inkluderer forbyggende helsearbeid, hjelpepleie- og tannpleieutdanning og utdanning i basal laboratorievirksomhet. Kursene varer ca.1 år. Esperanca også har medisinske-, tannlege- og sykepleie- studenter som kommer fra både Brasil og utlandet for 1-3 måneder av gangen som del av sin sideutdannelse. Fundacao Esperanca er helt avhengig av frivillige året rundt. Kun 2 leger er fast ansatt - en pediater fra USA som er mest engasjert i forbyggende helse arbeid, og en almenpraktiker fra Bolivia som også er sjef for den medisinske klinikken. Det er behov for ytterligere 2 leger på medisinsk klinikk hele tiden, en av dem helst pediater fordi nesten halvparten av pasientene er barn. Esperanca får 2 leger mest fra USA/Canada året rundt, 2-4 uker av gangen. Det er også stort behov for tannleger året rundt. Befolkningen har generelt dårlige tenner og trenger tannbehandling. Tannlegene kommer også mest fra USA for 1-2 måneder av gangen. Ortopedisk team kommer èn gang årlig og operer mest "klump-fot" hos barn. Santarem har ca.30 tilfeller av klump fot per barn. Barna kommer til legen alt for sent i fleste tilfeller- kan bli opptil 7 år før de blir operert første gang! Ortopedisk team opererer 50 pasienter i løpet av 2 uker og pasientene følges gratis opp av en lokal ortoped som ellers har sin privatpraksis som er kostbar for pasientene. Plastisk kirurg kommer 1-2 ganger årlig og opererer leppe-ganespalte som er hyppig i Santarem. Øyelegen kommer 1-2 ganger årlig og opererer katarakt, -ca 50 pasienter per uke. Min man og jeg jobbet mest i medisinsk klinikk, jeg som pediater og min mann som er utdannet anestesilege, som almenpraktiker. Klinikken er fra mandag til fredag. På morgenen starter man ca. kl Pasientene kommer til klinikken ca. kl Sykepleierne tar imot pasientene med kort sykehistorie, vekt og høyde (for barn) og BT (voksne) før de kommer til legen. 12 NBF-NYTT VOLUM 15 / NR

13 Klinikken fortsetter til kl og starter igjen kl etter lunsj og "siesta" og fortsetter til kl Det er ingen inneliggende pasienter og det er ikke helgarbeid. Utenlandske leger har fast tolketjeneste som foregår mellom engelsk og portugisisk som er Brasil's hovedspråk. Hver lege har en sykepleier med og hun/han forklarer til pasienten om prøver, behandling og medisinering slikt at ikke pasienten misforstår p.g.a. språk. Sykepleierne gir også hver dag undervisning til pasienter om hygiene,ernæring, tannpleie osv. Undervisningen er en 1/2 time hver morgenen og ettermiddagen før pasientene kommer til legen. Sykdommene er mest av tropisk karakter parasitt- og mark-infestasjon, sopp infeksjoner, bakterielle infeksjoner, allergisk hudlidelser, underernæring og gastroenteritt (amoebiasis, giardiasis osv). Kløe er vanlig symptom og de fleste har eosinofili pga. parasitter og mark. Man må bruke fornuft før man bestiller prøver pga at de fleste ikke har råd til å betale for test. Man er svært avhengig av klinisk kunnskap. De som jobber frivillig får gratis bolig (ett rom) og mat. Rommene vaskes daglig og man får gratis klesvask/stryking. Det er et godt miljø og en har anledning til å treffe flere fra andre land. De som har vært der èn gang kommer igjen og igjen. Byen er liten og det er ikke mye å gjøre på kvelder og helger. Butikkene stenger kl på hverdager og kl på lørdager og er stengt søndager. Etter 1 måneds arbeid, har min mann og jeg fått et godt inntrykk av Esperanca og den jobben de gjør for de fattige i Santarem. Dersom noen av kollegene er interesserte i å jobbe der, kan han/hun kontakte direktøren Ron Bertagnoli eller Dr.donald Whitsen som er pediater. Det er best å ta kontakt gjennom eller fax. adresse er: Fax no: + (55) Telefon: +(55) Undertegnende kan også være behjelpelig med flere opplysninger. Rugmini Palat. NBF-NYTT VOLUM 15 / NR

14 Helse- og menneskerettigheter: Et mer globalt perspektiv på pediatrien Ved universitetet i Tromsø har medisinerstudentene fra 1994 hatt en formalisert undervisning om "Krenking av menneskerettigheter". Dette har vært et viktig anliggende for Jørgen Cohn, professor i pediatri ved univ. i Tromsø og fra 1999 professor i pediatri, - helse og menneskerettigheter. Han har vært engasjert i arbeidet rund vern av menneskerettigheter siden 1976 og grunnla "Medical Group of Children, Amnesty International Danmark" samme år. Jørgen Cohn er spesialist i pediatrisk hematologi og onkologi og har publisert en rekke artikler og arrangert internasjonale symposier innen området. Også innen etikk, helse og menneskerettigheter har han publisert artikler og holdt en rekke forelesninger i internasjonale fora. Han har også gjennomgått spesialtrening mhp å undersøke overlevende tortur-ofre. Med god støtte i rektor prof. O.D. Mjøs, lyktes det i Tromsø å få til et formalisert undervisningsprogram der medisinerstudentene fire ganger i løpet av utdannelsen fikk belyst deler av temaet. Studieopplegget er som følger: I annet studieår, under undervisningsbolken om medisinsk historie er det inkorperert to forelesninger om "misbruk, mishandling og tortur av mennesker gjennom de siste 3000 år. Det trekkes frem de medisinske eksperiment som ble foretatt i Tyskland og Japan under den 2. verdenskrig. "The body part business", - handelen med organer til transplantasjon belyses også. I fjerde studieår under samfunnsmedisin foreleses det om "tortur versus den medisinske profesjon". En går igjennom forskjellige torturmetoder og deres medisinske, psykologiske og sosiale effekter på de overlevende. Studentene får også en forelesning om helseproblemer hos innvandrerbarn, fysiske problemer og psykologiske og sosiale aspekt. I det sjette studieåret innenfor pediatri-bolken foreleses det om "the violation of human rights in children worldwide". Fysisk avstraffelse, barnefødsel, kvinnelig circumcision, seksuell utnytting, salg av barn for fødsel, prostitusjon eller organtransplantasjon tas opp. Barn i fengsler, savnede barn, barn som flyktninger, gatebarn mm er også tema. Temaene suppleres/illustreres med lysbilder og utdrag fra dokumentarfilmer. Det ville vært ønskelig hvis medisinerutdanningen også andre steder i verden kunne inneholde mer om krenking av menneskerettigheter. Det er viktig at vi som pediatere har en mer global bevissthet vedr. de problemstillingene som berører barn. I vår travle pediatriske hverdag er det lett å tape av syne de dramatiske og tragiske livssituasjonene millioner av verdens barn lever under. De trenger å bli sett av omverdenen og kan være i akutt nød og absolutt avhengig av at det jobbes for dem på mange plan. Når vi møter innvandrere, asylsøkere eller krigsofre er det viktig å ha innsikt i den situasjonen de kommer fra. Vi må også kjenne til foreldrenes forhistorie dersom vi skal gi barna et best mulig helsetilbud eller oppfølgingsopplegg. Undertegnede er svært takknemlig for innspillet jeg fikk fra Jørgen Cohn om tema og håper vi får tatt det opp som tema på våre fagmøter. Red. 14 NBF-NYTT VOLUM 15 / NR

15 Tradisjon og nytenkning for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Til tross for at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er anerkjent, bl.a. i flere offentlige utredninger, som hjørnestensarenaer i det helsefremmende og forebyggende arbeidet til barn og unge - fra fosterlivet og opp til 20 år, finnes det ingen instans som driver med forskning og fagutvikling som er knyttet til tjenestene. UTFORDRINGER I DAGENS SITUASJON: Vi er inne i en periode som innebærer store utfordringer og endringer for disse tjenestene. Det er igangsatt en rekke prosjekter og utviklingsprogram fra sentrale myndigheter som får konsekvenser for utøvelsen av det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Som eksempler kan nevnes Statens helsetilsyns prosjekt for "Videreutvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten", med ny veileder for tjenestene og implementering av denne, Sosial- og helsedepartementets utviklingsprogram "Barn og helse" og Barneog familiedepartementets "Foreldreveiledningsprosjekt." En rekke av de frivillige organisasjonene har styrket sitt arbeid innenfor det forebyggende arbeidet som rettes mot barn og unge og deres familier, og det er gjort en stor innsats fra ulike hold for å sette i gang nye prosjekter, samt skolering og oppdatering av hjelpeapparatet. Mye kunnskaps- og metodeutviklingsarbeid er også gjort gjennom flere gode prosjekter rundt om i landets kommuner. Innføringen av fastlegeordningen fra år 2000, og de konsekvenser dette kan få i en periode fremover, representerer også et ikke ubetydelig press på tjenestene. Alt dette, blant mye annet, i tillegg til omfattende endringer i samfunns- og sykdomsbilde de senere tiår, krever at vi må se på helsefremmende og forebyggende arbeid med nye øyne, og kanskje satse utradisjonelt i tiden fremover. IRUHS Kari Glavin, Kirsten Petersen, Hanna Bild, Guri Hønningstad, Solveig Brevik og Sissel Jacobsen er en gruppe på seks engasjerte kvinner, alle med helsesøsterbakgrunn, som brenner for barns og unges oppvekstvilkår og helse. De er alle plassert i stillinger på ulike nivåer i helseforvaltningen fra ledelse av den kommunale helsesøstertjenesten, til stillinger ved Fylkeslegekontorer, Folkehelsa og Sosial- og helsedepartementet. De mener at det i dagens situasjon er påkrevet å forske med basis i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og å samle og systematisere den kompetanse og kunnskap som finnes om barns og ungdoms helse. På frivillig basis har de dannet en interessegruppe som arbeider for å opprette et forsknings- og utviklingssenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IRUHS). FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSSENTER Foruten forskning og utvikling av nye kunnskaer og metoder, ser gruppen det som ikke minst viktig at et FoU- senter må samle og systematisere allerede eksisterende viten og erfaring som finnes i de enkelte kommuner, og gjøre den tilgjengelig for andre. Kanskje ligger nettopp det materialet NBF-NYTT VOLUM 15 / NR

16 som trengs for å gjennomføre et prosjekt i en skuff i nabokommunen uten at noen vet om det? Senteret skal legge vekt på utadrettet virksomhet, det er viktig at ny kompetanse og nye metoder blir lett tilgjengelige for praksisfeltet. Derfor er "utviklingssenter" med i navnet. Interessegruppen tenker seg at utprøving av tiltak og metoder kan skje ved at det opprettes "modeller" for helsestasjon og skolehelsetjeneste, f. eks. ved at eksisterende tjenester tilføres veileder- og forskerkompetanse i utprøvingsfaser. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten favner over et bredt spekter av brukere, og dermed også over flere fag- og personellgrupper. Dette må gjenspeiles i senterets virksomhet, med forskningstema som er relevante for den tverrfaglige sammensetningen av personell. NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING. Norske Kvinners Sanitetsforening har tradisjon for å engasjere seg i forebyggende arbeid for barn og unge. De drev de første helsestasjonene i Norge, og medlemmene virket i flere år som frivillige medhjelpere ved spebarnskontrollene. Denne tradisjonen holdes nå vedlike ved at foreningen har bevilget midler ( kr.) til et forprosjekt for å utrede behov, forskningstema og faglig tilknytning for et forsknings- og utviklingssenter, og bidrar på denne måten fortsatt til å styrke det forebyggende arbeidet for barn og ungdom.. Midlene fra NKS har gjort det mulig å ansette prosjektmedarbeidere i 1999, og for tiden er med medarbeidere i 80% stilling. I tillegg til å lønne prosjektmedarbeidere, setter disse midlene interessegruppen i stand til å leie kontorlokaler for forprosjektet disse stilles også rimelig til disposisjon av NKS. NKS har to representanter i styringsgruppen for utredningsprosjektet (Prosjekt 1999). I tillegg til hovedfinansieringen fra NKS, har IRUHS også mottatt støtte fra Norsk Sykepleierforbund og Sosial- og helsedepartementet. STYRING OG FAGLIG FORANKRING Prosjekt 1999 ledes av en styringsgruppe som foruten NKS to representanter, består av èn representant fra Kommunenes Sentralforbund, èn fra Den norske Lægeforening, og tre fra IRUHS. Kirsten Petersen fra IRUHS er styreleder. Styringsgruppen har bl.a. ansvar for å sikre at det fremtidige forskningssenteret har en faglig og organisatorisk forankring som ivaretar det spesifikke behovet for utvikling av fagkompetanse for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I tillegg til styringsgruppen, er det knyttet en referansegruppe og et nett av kontaktpersoner til utredningsprosjektet. Disse gruppene består av dyktige og fremtredende fagfolk med kompetanse og ekspertise på barns og unges utvikling og helse. De kommer fra flere ulike fagområder med relevans for helsefremmende og forebyggende arbeid. Disse fagfolkene bistår med synspunkter og råd når det gjelder forskningstema, og strategier for tilknytning til forskningsmiljø og forskerkompetanse. Målet er at et forsknings- og utviklingssenter skal være i drift fra begynnelsen av år Grunnlaget må legges i 1999, og det som er viktig i år er å knytte til seg dyktige fagfolk med interesse for feltet, og å finne et tilknytningsmiljø som passer til formålet. Dette innebærer at en viktig del av utredningsarbeidet vil bestå i å markedsføre tiltaket overfor aktuelle fremtidige samarbeidspartnere. Prosjekt 1999 har kontor i Akersbakken 25C, adresse: 0172 Oslo, Tlf Signe Myklebust 16 NBF-NYTT VOLUM 15 / NR

17 Kommentar til NBF-nytt fra styret i barnelegeforeningen Kommentar til innlegget fra Interessegruppen for oppretting av et forsknings- og utviklingssenter for helsestasjon og skolehelsetjenesten: Interessegruppens arbeid og planer fremgår av deres egen rapport. På vegne av styret I Norsk Barnelegeforening har undertegnede deltatt på to orienterings/drøftningsmøter I august 98 og juni 99. Interessegruppens arbeid harmonerer med det som Norsk Barnelegeforening har gått inn for I sin generalplan hva angår forebyggende og helsefremmende arbeid for barn. Interessegruppen har foreløpig LESERINLEGG: I NBF-nytt peker Jon Lunde i sin lederartikkel meget treffende på de pasientene som faller utenfor. En økende mengde pasienter blir usynlige som en finurlig konsekvens av helsepolitikkens definisjon av "garantipasienter". Lunde spør også om vi er "på parti" med disse pasientene, - underforstått; eller er vi mer opptatte av å være politisk korrekte og systemlojale? Er det noen i foreningen som tør svare på et så direkte spørsmål? For å ivareta de medisinske behov til denne store flokk av usynlige pasienter, vil jeg foreslå at NBF tar for seg følgende satsningsområder: Obligatorisk egenjournal. Dette vil synliggjøre all vilkårlig og underkvalifisert helsehjelp som mange storforbrukere av helsetjenesten utsettes for. (Se Ot prp nr 13, 39) Pasientens rett til Egenhenvisning i en fremtidig fastlegeordning henvisningsplikten (Se høringsnotat fra sosial- og helsedepartementet: forslag til kontaktet Rikshospitalet som regionsykehus når det gjelder diskursjon av planene for et forsknings- og utviklingssenter. Uavhengig av interessegruppens arbeid, men I samme ånd som denne, bør regionsykehusenes barneavdelinger engasjere seg I arbeidet med undervisning både av studenter og av vordende barneleger for å dyktiggjøre disse til innsats I helsefremmende og forebyggende arbeid blantbarn, dvs. I praksis å få helsestasjonsarbeidet på timeplanen igjen. Ole Sverre Haga Medlem av styret i Norsk Barnelegeforening fastlegeordning; ) Stimmulere interesse for pediatri ved å tilby turnuskandidater i kommunehelsetjenesten hospitantmulighet i private spesialistpraksiser, også på poliklinikker med generell og akutt-pediatri. (Se YLF-nytt, - turnusnummeret) Gå aktivt inn for en betydelig økning av private spesialisthjemler utenfor sykehus. Generalplanen anbefaler i realiteten en reduksjon fra dagens nivå, slik den nå fremstår. Sett "ikke-tema" på dagsorden; Etniska minioriteter og konflikter i barne- og ungdomsmiljøene. En kan ikke fortrenge disse økende problemene ved å overlate dem til politikere, politi, barneombudet, psykologer, barnevern, sosionomer,- og andre paramedisinere. Det har med forebyggende helsearbeid og ungdomsmedisin å gjøre. Notodden 29.april 1999 Torgeir Haugen, Prakt. spes. i barnesykdommer. NBF-NYTT VOLUM 15 / NR

18 Syndromdiagnostikkmøte Ullevål sykehus 25/8 kl 12-16, 26/8 kl 9-16 Også i år arrangerer Avdeling for medisinsk genetikk og Barneavdelingen, Ullevål sykehus, et syndromdiagnostikkmøte som er beregnet på leger som arbeider med diagnostikk av fostre, barn og voksne med sjeldne eller ukjente syndromer som medfører dysmorfologi. Deltakerne får også anledning til å presentere egne kasus ved hjelp av lysbilder. Deltakelse er gratis og møtet er godkjent som tellende til spesialistutdannelsen i pediatri og medisinsk genetikk. Nærmere opplysninger/påmelding til Karen Helene Ørstadvik, avd. for medisinsk genetikk, Ullevål sykehus, postboks 1036, Blindern, 0315 Oslo, tlf eller fax Program: Onsdag 25.august 1999, kl (Patologibygget auduitorium 1209) Åpning Dian Donnai: Chlinical dysmorphology: How phenotype can predict genotype Koenraad Devriendt: del22qqq11: a syndrome with thousand faces Coffee Dian Donnai: New and emerging syndromes Koenraad Devriendt: Why ais the heart on the left side (but sometimes on the right side?) Dian Donnai: The genetics of Hirschsprung syndrome Koenraad Devriendt: Mechanisms of the Prader-Willi syndrome Torsdag 26.august 1999, kl 9-16 (Store auditorium, Midtblokken) Slide demonstrations of cases Michael Baraitser: The examination of the nose in clinical dysmorphology Lunch Slide demonstrations of cases Pierre Royer Prize Prisen er innstiftet av Société Francaise de Pédiatrie til ære for Pierre Royer og kan tildeles leger som har hatt en betydelig innflytelse på barns helse, gjennom klinisk arbeid eller gjennom pediatrisk forskning. Prisen er på FF og blir utdelt hvert annet år i anledning møte i Société Francaise de Pediatrie. Prisen vil neste gang bli utdelt i Reims i mai Nominasjoner kan sendes innen 31.desember Universitetsprofessorer og ledere av forskningsprogrammer blir spesielt oppfordret til å finne fram til mulige kandidater. Nominasjoner kan sendes til: Secrétaire Général de la Société Francaise de Pédiatrie, Hôpital Robert Debré, 48, Boulevard Sérurier, Paris, France. Tel 00(0) Fax 00(0) NBF-NYTT VOLUM 15 / NR

19 NBF-NYTT VOLUM 15 / NR

20 Kurs og møter Møteplan NBF : 1999 Pediaterdagene Rikshospitalet okt Vintermøte Trondheim primo febr. Nordisk pediatr.møte Helsinki mai/juni Vi minner også om: Fagkonferanse om krybbedød og annen plutselig spedbarnsdød September Teatersalen, Hotel Continental, Oslo XVI Nordiska Kongressen i Perinatalmedicin September 1999 Reykjavik, Island. European School of Perinatal Medicine Summer Course 2 September 13-16, 1999 Dubrovnik, Croatia & Recent Advances in Perinatal Medicine Meeting September 15-16, 1999 Dubrovnik, Croatia New Frontiers in Neonatology Oktober Wörzburg, Germany. Neonatal course for Senior Paediatricians November London. Euro-Pediatrics mars 2000 Roma CESP &UNEPSA arrangerer felles pediatrisk kongress. The Second International Congress on Pediatrics in the Community (SIPCC) April , 2000 International Convention Center, Jerusalem. NAPGHAN-99 Nordic Association for Pediatric Gastroenterology, Hepatology and Nutrition oktober 1999 Huddinge Sjukhus, Stockholm. Nærmere opplysninger om kursene/møtene kan fås ved henvendelse til reaktør 20 NBF-NYTT VOLUM 15 / NR

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling

Fagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Fagkurs på Frambu 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009.

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Invitasjon Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Velkommen til CarciNors Landskonferanse og årsmøte For fjerde gang har Pasientforeningen

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Hvordan samhandle best for å behandle flest godt! Kjære diabeteskollegaer

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Pediaterdagene 2014 Barnehelse i dag og i morgen. Fra hverdagspediatri til persontilpasset behandling

Pediaterdagene 2014 Barnehelse i dag og i morgen. Fra hverdagspediatri til persontilpasset behandling Pediaterdagene 2014 Barnehelse i dag og i morgen. Fra hverdagspediatri til persontilpasset behandling Velkommen til pediaterdagene 2014! Pediaterdagene 2014 arrangeres av Barne -og ungdomsklinikken ved

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo www.legeforeningen.no/indremedisin Velkommen til! Høstmøtet er Norsk indremedisinsk forenings viktigste møteplass! Her møtes erfarne indremedisinere

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Minoritet og sjelden diagnose - hvordan øke deltakelse?

Minoritet og sjelden diagnose - hvordan øke deltakelse? Minoritet og sjelden diagnose - hvordan øke deltakelse? Velkommen til fagkurs og erfaringsutveksling på Frambu Tirsdag 26. august 2014 Program 08.30-09.00 Registrering/kaffe/te Oppkobling av studioer 09.00-09.15

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Nevromuskulært Kompetansesenter, Universitetssykehuset Nord-Norge

Nevromuskulært Kompetansesenter, Universitetssykehuset Nord-Norge Nevromuskulært Kompetansesenter, Universitetssykehuset Nord-Norge 1 Konferansen ble avholdt i Auditorium 5 i MH-bygget, Universitetet i Tromsø. Det var 75 deltakere av 80 påmeldte. 29 var eksterne påmeldte.

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

http://di2290.rotary.no/index.php?pageid=114&newsitemid=267

http://di2290.rotary.no/index.php?pageid=114&newsitemid=267 News Detail http://di2290.rotary.no/index.php?pageid=114&newsitemid=267 Side 1 av 1 09.06.2015 Program og påmelding for RYLA 2014 DISTRIKTSNYTT 04.09.2013 Rotary Youth Leadership Award (RYLA) arrangeres

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Velkommen til NSFLOS seminardager

Velkommen til NSFLOS seminardager Velkommen til NSFLOS seminardager Ibsenhuset Skien sentrum, 2. 4. september 2010 Temaet for seminaret er: Samhandling og organisering i spesialisthelsetjenesten med fokus på operasjonssykepleie, utdanning,

Detaljer

Vårmøtet 2012. Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen

Vårmøtet 2012. Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen Norsk Urologisk Forening ønsker velkommen til Vårmøtet 2012 Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen I 2012 fyller Norsk Urologisk Forening 50 år. Vårmøtekomiteen ønsker derfor å ønske velkommen

Detaljer

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon -

Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - Fagakademiet inviterer til kurset Kurslederopplæring Kurs i mestring av depresjon - For hvem/målgruppe Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter og andre. Det er en fordel

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Prioriteringsveileder - Barnekirurgi

Prioriteringsveileder - Barnekirurgi Prioriteringsveileder - Barnekirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn Det

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennpraktiserende leger: Lidelser i nakke og overekstremiteter Røros Hotel

Detaljer

Årsmelding 2012. Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge

Årsmelding 2012. Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge Årsmelding 2012 Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge Virksomhetens organisering NKS Veiledningssenter for pårørende i Midt-Norge har sitt hovedkontor i Stjørdal kommune.

Detaljer

2008 Årsberetning for Epilepsiforeningen i Hedmark

2008 Årsberetning for Epilepsiforeningen i Hedmark Hedmark 2008 Årsberetning for Hedmark Styret har bestått av følgende personer: : Nestleder: Sekretær og nettansvarlig: Kasserer: 1.varamedlem: 2.varamedlem: Valgkomite: Revisor: Anne Glorvigen Hanstad

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Barnet & Rusen Misbrukets konsekvenser for det fødte og ufødte barnet. Prosjektdirektør Mari Trommald

Barnet & Rusen Misbrukets konsekvenser for det fødte og ufødte barnet. Prosjektdirektør Mari Trommald Barnet & Rusen Misbrukets konsekvenser for det fødte og ufødte barnet Prosjektdirektør Mari Trommald 12 10 8 6 4 2 0 Alkohol konsum 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Iceland Denmark

Detaljer

Forfall: Anne Andersen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen

Forfall: Anne Andersen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen Referat fra møte i referansegruppen for RHABU Møtetid: Torsdag 26. Februar 2015 Sted: RHABU, Ullevål sykehus, bygg 31B 2. etasje Tilstede: Sigrid Østensjø, Hanne Langeland, Anne Karin Hagen, Cathrine Utne

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013!

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsmøte 2013 ble avholdt på Solsiden Scandic hotell i Trondheim lørdag 15 Mars. 23 Stemmeberettiget var til stede. Styret 2013 besto av: Leder Nest leder/kasserer

Detaljer

Jubileumskonferanse. Habilitering av barn i historisk perspektiv. Tromsø 21.sept.2011

Jubileumskonferanse. Habilitering av barn i historisk perspektiv. Tromsø 21.sept.2011 Jubileumskonferanse. Habilitering av barn i historisk perspektiv. Tromsø 21.sept.2011 Levealder i Norge Omkring år kvinner menn 1900 50 år 50 år 2000 80 år 76 år En økning på omkring 60% på hundre år!

Detaljer

Navn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter

Navn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Akutt hjerneslag Kompetansetjeneste Helse Vest Haukeland universitetssykehus Alderspsykiatri Kompetansetjeneste Helse

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

HAYDOM LUTHERAN HOSPITAL.

HAYDOM LUTHERAN HOSPITAL. HAYDOM LUTHERAN HOSPITAL. Haydom Lutheran Hospital ligger på en høgslette 30 mil vest for Arusha i Tanzania. I januar 2005 ble det feiret 50 årsjubileum. Da under ledelse av Ole Halgrim Evjen Olsen.Nå

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Medisinsk etikk. 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester

Medisinsk etikk. 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester 1 Medisinsk etikk 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester 1. semester Grunnleggende innføring i medisinsk etikk Undervisningen gis i forelesninger

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Orientering vedrørende midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon.

Orientering vedrørende midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon. Orientering vedrørende midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon. På bakgrunn av ulike henvendelser vedr midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon har vi under redegjort for våre vurderinger

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning 7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...

Detaljer

NLAS Østfold i samarbeid med sentralstyret i NLAS inviterer til AKUTTDAGENE 2011

NLAS Østfold i samarbeid med sentralstyret i NLAS inviterer til AKUTTDAGENE 2011 NLAS Østfold i samarbeid med sentralstyret i NLAS inviterer til AKUTTDAGENE 2011 NSFs LANDSGRUPPE AV AKUTTSYKEPLEIERE www.akuttdagene.no Kjære medlemmer av NLAS og øvrige deltagere på AKUTTDAGENE 2011!

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Epilepsiforeningen i Hedmark

Epilepsiforeningen i Hedmark ÅRSMELDING FOR EPILEPSIFORENINGEN I HEDMARK mars 2007 - mars 2008 Styret i Hedmark har dette arbeidsåret bestått av følgende personer: leder: kasserer: styremedlem: varamedlem: varamedlem: Odd Roar Klunderud

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling?

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten Fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Maria Normann, jordmor UNN Harstad føde/gyn avdeling Maria Normann, jordmor UNN Harstad, Føde/gyn avdeling

Detaljer