HEI IGJEN. Ja nå er det tid for vår 3 utgave av RTS-Posten jeg håper at dere har litt glede og nytte av vår avis.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HEI IGJEN. Ja nå er det tid for vår 3 utgave av RTS-Posten jeg håper at dere har litt glede og nytte av vår avis."

Transkript

1 HEI IGJEN. Ja nå er det tid for vår 3 utgave av RTS-Posten jeg håper at dere har litt glede og nytte av vår avis. Som dere vil se etter hvert som dere leser så har det blitt noen forandringer i denne avisen. Vi har tatt med flere unger som har RTS, brev fra leger og foreninger i utlandet, artikler som har stått i blader og aviser om våre RTS barn, og mye mer. Vi blir dessverre nødt til å kutte ned RTS- Posten til 2 utgaver i året p.g.a. for høye utgifter ved utgivelsen av vår avis. Vi har dessverre ikke fått noen offentlig støtte fra departementet ennå, men vi håper at vi får etter hvert for det er veldig vanskelig for oss så lenge vi kun har inntekten i fra medlemskontigenten. Derfor er det begrenset hva vi kan få utrettet. Vi prøvde også og få store bedrifter, banker, forsikringsselskap, oljeselskap Og veledighetsorganisasjoner til og støtte oss, men vi var for få i Norge med dette syndromet til at vi fikk noe. De hadde også sine faste store foreninger som de gav til hvert år. Det er dessverre ikke lett for så små foreninger som oss så lenge vi faller mellom to stoler. Denne foreningen betyr så mye for oss som har barn med dette sjeldne syndromet, så vi får korte ned på de utgiftene vi kan. Vi håper at dere fortsatt vil være med og støtte oss. Håper at dere alle får en fin sommer. Neste utgave av RTS-POSTEN kommer ut i Nov/ Des 91. GOD SOMMER! Vennlig hilsen Torill Jakobsen Formann

2 TIL STØTTEMEDLEMMENE.

3

4

5 UTGIVELSE AV RTS-POSTEN SER VI OSS DESSVERRE NØDT TIL Å HEVE MEDLEMSKONTIGENTEN FOR STØTTE- MEDLEMMENE TIL KR.l5O PR ÅR - HVIS DERE DERIMOT IKKE ER INTERESSERT I RTS-POSTEN, ER VI LIKEVEL GLAD FOR DERES STØTTE PÅ KR.100-PR.ÅR: VENNLIG HILSEN RTS STYRET. VI GRATULERER! Hilde Løvås fylte 19 år den 7 mars. Hilde Hustad fylte 18 år den 8 mars. Merete Røren fylte 3 år den 10 mars. Lise Nikolaisen fylte 3 år den 10 april. Kenneth Smith Jacobsen fylte 6 år den 4 mai. Vidar Moe fyller 17 år den 19 juni. Jørn Magnus Strand fyller 7 den 5 juli. Sabina Røe fyller 24 år den 26 juli. 01iver Brinch fyller 4 år den 29 juli. Dere som allerede har fylt år når denne avisen kommer ut. Håper at dere hadde en fin dag. 09 dere som fyller år. Håper at dere får en fin dag. GRATULERER MED DAGEN ALLE SAMMEN! -

6 LODDSALG -

7

8

9 Foreningen for RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM v/ Torill Jakobsen har satt i gang loddsalg som skal gå til å få DR. RUBINSTEIN som er den fremste ekspert på dette området til Norge. Hvis det ikke er mulig å få Dr.Rubinstein til Norge så skal pengene gå til forskning på syndromet. Hvis vi får solgt alle loddene så får vi inn ca kroner. Håper at dere vil være med og støtte en god sak. Loddene koster kr.10.- p.r. stk. Trekningen er 16 au9ust 1991 ved Kr.Sand Politikammer. Trekningen offentliggjøres i Norske trekningslister av 9 Sept.91. nr. 19 og i Fædrelandsvennen. Hvis dere vil kjøpe eller selge lodd for oss sa kan dere henvende dere til : Torill Jakobsen Wolframveien 16 b 4629 Kr.Sand.S. En stor takk til. støttemedlem Harald Nilsen, Bergen for at han vil hjelpe oss med å selge lodder. Håper at det er flere støttemedlemmer som også vil selge lodd for en så god sak som vår. Siden vi er så få så trenger vi all den hjelp og støtte vi kan få. Hilsen RTS foreningen

10 HEGE WERSLAND HEGE WERSLAND, 2 ÅR 10 MND, GR, 83 CM, HODEOMKRETS 46 CM Født , 3950 gr, 48 cm, hodeomkrets 345 cm. Hege ble født akkurat på dagen etter ultralyd terminen. Hun var på grensen til å ha gulsott så hun lå i lys i ett døgn. Hun ville ikke suge, så hun ble flyttet til premature avdelingen. Her fikk hun sonde. Hun så påfallende ut. RTS kjennetegn som Hege har: Lavt hårfeste i nakke og panne, rike1ig hodehår kraftige Øyenvipper, nævus flammeus i nakke og panne brede ytterledd av tomler og stortær, mangler ett ledd på 2 tå venstre fot, hadde en ekstra lilletå på venstre fot, brede flate føtter, tommelen sitter høyt, lite hode og ansikt, bred, flat neserot, "nebbform" av nesen, lang og høy avstand mellom overleppe og nesetipp, liten munn, "grimase" -liknende smil, bøy smal gane, litt anti-mongoloid øyestilling, hypertelorisme, epicantus og lange øyenvipper. Hun var pløset og boven i ledda. Hun hadde mye slim og surkling, fikk av og til fargeforandring i forbindelse med måltid, fikk ekstra oksygen. En svak bilyd ved hjerte ble registrert de første dagene, men forsvant siden. Legene trodde hun hadde Turner Syndrom, men dette ble senere avvist, kromosomanalysen viser perisentrisk inversjon av kromosom nr løpet av første uken mistet hun neglen på den ekstra lilletåen, hun fikk dermed infeksjon i såret og hun ble behandlet med antibiotika. P.g.a. påfallende utseende ble masse prøver tatt, røntgen og ultralydundersøkelser utført. Men ikke noe unormalt ble funnet. Hun ble utskrevet fra sykehuset da hun var 4 uker, hun sugde bra fra flasken og hadde begynt å legge på seg. Hun ville ikke suge så jeg ga henne morsmelk av flaske til hun var 4 mnd, deretter fikk hun Collett morsmelkerstatning. Da vi var på sykehuset til kontroll, ca. 8mnd, hos Dr. Fevang, fikk vi diagnosen sannsynlig Rubinstein Taybi Syndrom. Hun fikk komme til utredning på Østerlide Observasjons- og habiliteringssenter da hun var 1 Ar 4mnd. De har ett tverrfaglig team bestående av lege, (Finn Aspelund) fysioterapeut, psykolog og sosionom Diagnosen ble sannsynlig Rubinstein

11 Taybi Syndrom. Da vi var på Frambu ( ) ble diagnosen sikker (Arvid Heiberg). Hun hadde kolikk til hun var 6 mnd., skriking om kvelden og natten og i forbindelse med måltid. Gikk til kiropraktor, det hjelpte. Da hun var 4 mnd fikk hun skarlagensfeber og halsbetennelse. Og fra hun var 4mnd til 1år spydde hun nesten etter hvert måltid. Hun er mye plaget av luftveisinfeksjoner og Øye-katarr. Hun hadde mye slim til hun var 2 Ar. Forstoppelse til hun var 1 Ar. Mye feber ved luftveisinfeksjonene og i forbindelse med nye tenner. Urinveisinfeksjon, dobbelsidig Ørebetennelse, bronkitt og betennelse i en tånegl har hun hatt en gang. Røntgen av urinveiene er foretatt, ingen unormale funn. Vannkoppene fikk hun da hun var 2 år og ble veldig syk Hun har hatt 2-3 epileptiske anfall (ca 2 år gammel og 2år 9 mnd). Hun 'faller ofte i staver' når hun sitter ved bordet og spiser og når hun sitter å leiker. EEG er foretatt (2 år 4mnd), ingen unormale funn. Hun skjeler så vi går regelmessig til ortoptist. Den ekstra lilletåen ble fjernet ved lokal bedøvelse da hun var 2 år 5 mnd. Hege viser psykomotorisk forsinket utvikling og muskulaturen er generelt hypoton. Hun fikk fysioterapi 3 ganger om dagen (voyta trening) fra hun var 11 mnd, p.g.a hypermobile ledd, slapp muskulatur, treg i bevegelsene, lavt aktivitetsnivå. Vi fikk kontakt med PPT tjenesten da hun var 1 år 3 mnd 1 dag klarer Hege å spise selv med skje, og drikker av vanlig kopp. Hun satt selv og rullet fra rygg til mage da hun var ca. 8 mnd. Krabbet, ca lår. Reiste seg opp ved møbler 14 mnd, krabbet i trapper, 20 mnd., gikk med gåvogn 2 år 4 mnd og stod alene på golvet, 2 Ar 8 mnd, hun klarer å gå 7-8 steg alene. Vinket da hun var 16 mnd. Sa mamma og pappa med mening da hun var 2 år 4 mnd. Utaler de første to bokstavene i flere ord. Hun har begynt med tegnspråk, og bruker idag 7-8 tegn. Nå sover hun hele natten, dersom hun er frisk. 4 måltider om dagen, spiser vanlig mat. Hege går i vanlig barnehage, men er i en smågruppe beregnet for funksjonshemmede, 6 timer hver dag. Hun begynte i barnehagen da hun var 2 år gammel, før det var hun hos privat dagmamma i ett Ar. 1 gruppen er der 3 barn (2-3 år), 2 førskolelærere (den ene har permisjon, så de har ansatt 1 assistent) og 1 vernepleier. Her får hun fysioterapi (voyta trening) en gang om dagen og trener med Hallewick metoden i oppvarmet basseng en gang i uken. Fysioterapeuten kommer til barnehagen hver 3-4 uke og psykologen fra PPR kommer og observerer i barnehagen. Vi blir inkallet til Østerlide annethvert år Vi har ingen avlastning eller støttekontakt. Vi har jevnlig kontakt med helsesøster og lege på helsestasjonen. Hege er veldig sosial, liker både barn og voksne. Hun er ofte blid. Krever mye oppmerksomhet. Hun liker godt musikk og når vi synger med henne gjør hun de bevegelsene som hører til. Hun liker å se i bøker, bygge med duploklosser (trenger hjelp med å få de i sammen), gå med gåvognen og leke med puttebokser (trenger hjelp). Har begynt å leke med dukker, gir de mat osv. Stavanger, 3. september Liv og Oddvar Wersland

12 VIDAR 16 år, Vanvikan. Født: l9/6-74. Vekt: 2860 gram. Lengde: 48cm. Han hadde mye gulsot og var blodfattig. Fikk blodoverføring 2 ganger i løpet av de 2 første ukene. Lå ca 2 uker i kuvøse. Var veldig slapp og hadde problemer med å suge de 3 første ukene. Han var 1 mnd. før han kom hjem i fra sykehuset. Vidar var veldig mye syk de 3 første leve årene bronkitt, lungebetennelse, ørebetennelse og feberkramper, men etter at han var 3 år så har han ikke vært syk bortsett fra barnesykdommer. Han har vært mye plaget med magen, Hadde hard avføring så vi brukte diett og medisiner. men det hjalp ikke så vi måtte bruke klyster. Han var innlagt på sykehuset til undersøkelse mange ganger men de fant ikke ut hva det var. I 1986 tok de røntgen og fant ut at tykktarmen var for lang. Ble da operert og fikk utlagt tarm. Hadde det i 1 år før de opererte på nytt og fikk kuttet av tarmen og lagt den tilbake. så nå går det greit. Han har også operert testiklene. Vidar satt alene når han var 11 mnd. gammel, men var nesten 4 år før han lærte å gå. Han er nærsynt så han må bruke briller.

13 Hilde 17 år Malm.

14

15

16 Født: 8/3-73. Vekt: 2620 gram. Lengde: 46 cm Hun gikk ned til 2200 gram. Hun ble født i drosje i normal tid. Hilde spiste lite de 3 første årene, og var plaget mye med forkjølelse og feber. Fra hun var 3 år har hun vært frisk. Da Hilde ble født var Mor 24 år og Far 25 år. Vi fikk diagnosen "Rubinstein Taybi Syndrom" med det samme. 1 dag er Hilde 17 år, veier 60 kg, og er 154 cm høy. Hun er tillitsfull, men er et vanemenneske. For tiden er sang og musikk det som interesserer. Hun kan ikke lese.

17 Kjære fru Jakobsen. Tusen takk for brevet datert 28 februar, som jeg først fikk i går. Jeg antar at du fikk min adresse fra den britiske foreldre - støttegruppen. Din erfaring når det gjelder mangel på informasjon om syndromet i Norge er veldig lik den vi har i Holland, og er antagelig den samme for foreldre og andre involverte i andre land. Dette har vært hovedårsaken for oss her i Nederland til å starte undersøkelser og å utveksle informasjon oss i mellom. Selvsagt vil vi dele våre erfaringer med deg fordi formålet vårt er det samme " omsorg for barn og voksne med RTS,, Jeg vedlegger brosjyren vår om RTS, denne har nylig blitt distribuert til barneleger i Nederland og også brukt i noen avhandlinger som jeg har skrevet. Noen er også publisert i den lille boken som jeg legger ved, denne er tilfeldigvis også min doktoravhandling. Jeg håper den vil være til hjelp. Jeg er ikke i stand til å svare på alle spørsmålene i brevet ditt, men vil forsøke å gi en del generell informasjon om den Hollandske støttegruppen. Så langt har jeg kjennskap til 56 pasienter med RTS. Den yngste ble født i januar i år, den eldste er nå 61 år gammel. De fleste har blitt medlemmer i støttegruppen. Foreldrene utgir en avis hver 3 måned. Jeg syntes den avisen er utmerket. Vi samles 1 gang i året for å lytte til foredrag (F.eks. ved en ortoped,.tannlege, taleterapeut osv.) og selvfølgelig for sosialt samvær. Mange foreldre har individuell gjensidig kontakt. Fra 1981 til 1989 har omtrent alle barna og deres foreldre deltatt i en pasientundersøkelse. Resultatene kan du finne i boken. Planen vår er å foreta en oppfølgingsstudie i løpet av de neste ti til tyve årene, for om mulig å gjøre informasjonen enda mer verdifull. Jeg har i tillegg studert litteratur, dessuten brevveksler jeg med DR. RUBINSTEIN. Til sammen på verdensbasis er det i litteraturen beskrevet ca.700 Pasienter, antagelig ligger det virkelige antallet som har RTS i verden på det tidobbelte. Når publikasjon ble gitt ut var det eldste kjente tilfellet (Dansk mann ) 63 år gammel og helsen var utmerket. Sannsynligvis er livslengden til pasienter med RTS normal med mindre de lider av medfødte hjerteuregelmessigheter. De har sannsynligvis heller ingen større risiko for å få kreft. Det er mange kjente tilfeller fra litteraturen hvor kreft finnes, men dette er sannsynligvis i samme forhold som i befolkningen ellers. Den viktigste årsaken til RTS er fremdeles ukjent, men det kan kanskje komme "noe lys i mørket" i den neste utgaven av et viktig amerikansk tidsskrift er der en omtale av en japansk jente med RTS som også har ett kromosom avvik. Nøyaktig det samme kromosom avviket har blitt beskrevet hos en annen RTS-pasient for mere enn 10 år siden.

18 Etter min mening er ikke dette lenger noe tilfeldig sammentreff. Dette kan kanskje bety at vi har en indikasjon på at RTS finnes i våre kromosomer. Dette kan også muliggjøre ytterligere forskning. Jeg beklager at jeg ikke har anledning til å gi deg mer detaljer om denne avhandlingen før den har blitt publisert. Vedrørende risikoen for foreldre og brødre og søstre av barn med RTS For å få ett barn som også er rammet, er veldig, veldig, liten.(mindre enn 1 %). Så vidt jeg vet er det bare en familie i hele verden som sannsynligvis har 2 barn med RTS. Jeg tror at i alle andre rapporter om mer enn ett rammet barn i en enkelt familie har forfatterene enten beskrevet en annen form for sykdom eller ett rammet barn og ett barn som har hatt andre problemer. Risikoen kan være mye større for barn født av foreldre med RTS. Vi kjenner til en dame med RTS som fødte to barn, ett med RTS og ett uten. Det er viktig med formålstjenlig fødselskontroll for RTS rammede personer i puberteten eller voksen alder. Problemet din sønn har med at han stopper å puste når han sover er veldig vanskelig å analysere herfra. Kanskje kan han ha søvnapne (respirasionsstans, stopp i åndedrettet, oftest kortvarig, grunnen kan være sløvhet i respirasionssenteret ved kjemiske endringer i blodet. f.eks. minket innhold av karbondioksid eller virkning av legemiddel). Med dette menes at strupeveggene (veggene dypest nede i halsen) ikke er sterke nok ved RTS og lett faller sammen ved pusting. Dette kan forårsake hindringer og videre pusteproblemer. Jeg kjenner til flere hollandske barn og ungdommer som har samme problem. I ett tilfelle er det veldig heftig og samme heftigheten har blitt meg fortalt finnes i tilfeller i USA. Barnelegen din kjenner utvilsomt til denne sykdommen. Han kan kanskje gjøre ytterligere undersøkelser for å fastsette dette (eller henvise deg til en klinikk hvor det er mulig å kunne få registrert problemer i søvnen ). Det kan i noen tilfeller hjelpe at barnet sover foroverbøyd med ansiktet mellom knærne. I ett tilfelle hadde barnets far konstruert ett hjelpemiddel som trakk barnets kjever fremover, dette har vært til hjelp. Selvfølgelig kan jeg ikke med sikkerhet fastslå at det er dette som feiler din sønn uten at jeg har undersøkt han nærmere og sett hans medisinske journal. Dersom barnelegen din ønsker å kontakte meg må han gjerne gjøre det, og jeg vil med glede forsøke å hjelpe både deg og han dersom det er mulig. Det samme gjelder alle andre spørsmål fra andre foreldre, de hollandske barna og deres foreldre har gitt meg så mye informasjon at det minste jeg kan gjøre er å forsøke å få gitt dette videre. Jeg håper at du kommer i kontakt med den hollandske støttegruppen Jeg sender dem kopi av dette brevet slik at de vet hva jeg har skrevet. Dersom du ønsker at jeg skal skrive en mer detaljert artikkel om en del sider ved RTS så hører jeg gjerne fra deg. Vennlig hilsen Raoul c.m.hennecam, md, phd Peditrician-clinical geneticist.

19 Foreningen for Rubinstein Taybi Norsk lov gir dem rett til omsorg, trening, utdannelse, fritid. Til å leve med slik som alle oss andre. Men velferds Norge har ikke råd til å betale. Det er våre barn jeg snakker om, enten de er psykisk utviklingshemmede, psyko- motorisk funksjonshemmede, hjerneskadet ved fødselen, multi-handikapped eller har et eller annet sjeldent syndrom. I mange år jobbet jeg som journalist både i lokalpresse og i hovedstadspressen (sist i Aftenposten). Overalt var det nok av intervjuobjekter som kunne fortelle om liten eller ingen støtte til foreldre og familier med funksjonshemmede barn. Slitne foreldre som nesten ga opp etter femten år med slit, femten år alene om å ha tro på barnet og et visst håp for fremtiden. Trodde jeg det fortsatt var så ille? Trodde jeg vi hadde kommet et skritt videre? Ja. Inntil jeg selv fikk se dette, i 1989, udiagnosert, men både motorisk og mentalt forsinket, med epilepsi og synshemning. Siden den gangen har jeg jobbet med ideen om et familie/støttesenter for multihandikappede, hjerneskadde. Jeg har nå sendt brev til alle foreninger/grupper jeg har kunnet finne frem til. "Prosjektet"har jeg holdt på med siden julen 1989, avbrutt av mange sykehusopphold sammen med min datter. For hvert sykehusopphold, for hvert møte med andre foreldre, har jeg forstått hvor viktig det er at vi står samlet. At vi ikke kjemper alene lenger. Vi er utslitte nok fra før. Jeg håper at jeg kan få støtte til å jobbe videre med et slikt støttesenter, det først tenker jeg meg lagt i Oslo/omegn, etterhvert som dette sentret viser seg levedyktig, vil man selvfølgelig forsøke å bygge slike sentre etter samme modell andre steder i landet. Det er starten som er viktig. Jeg håper dere tar dere tid til å lese det kort sammendraget jeg har laget(prosjektbeskrivelsen er på totalt 22 sider).jeg håper at en representant fra dere, melder tilbake til meg og at vi kan greie å få til en gruppe som jobber med dette. Hvor vil jeg ta pengene fra til en så ambisiøst senter? Først og fremst har jeg kontaktet TV-aksjonen NRK og fått positivt svar på at man faktisk tilegner TV-aksjonen til lokale formål også(ikke bare utenlands). Søknadsfristen for å få en slik aksjon i 1992 er mai måned, for 1993 mai måned neste år. Dernest har jeg sendt kopi av prosjektet til både helsedirektoratet(etter å ha snakket med helse- og sosialministerens personlige rådgiver) og til helse- og sosialombudet i Oslo. I tillegg sender jeg kopi av sammendrag til mennesker jeg tror kan være interessert i å bidra, også til kommuner rundt Oslo som jeg kan tenke meg kan stille tomt til rådighet vederlagsfritt. I tillegg har jeg sendt brev til privatpersoner som selv har barn med multihandikap og som i kraft av sitt yrke kan bidra med hjelp. Det henstiller jeg også til dere: er det noen som har et yrke som gjør at de kan bidra med spesiell hjelp. Selv er jeg journalist og føler at det kan være en god hjelp når det gjelder skriftlige henvendelser, kontakter osv... Jeg vet mange er redd for å ta Då seg mer arbeide. Vi har så mye å gjøre fra før. Har ofte ikke overskudd. Men mitt mål er at det vil bli så mange av oss, at det bare vil bli små oppgaver på hver enkelt. Jeg ber iallfall om moralsk støtte - og håper på svar. Når jeg får svar fra de rundt foreninger/privat personer jeg har skrevet til, vil det bli satt av dato for et møte med representanter for å diskutere saken nærmere. Det er

20 viktig at vi står samlet for å kreve de rettigheter vi har. Med vennlig hilsen Marianne Rustad Carlsen Fiskekroken 11, 0139 OSL0 Prosjektbeskrivelse. Starte et familiesenter/støttesenter for hjerneskadde/ multihandikappede som skal være landsdekkende, men ligge i Oslo-området. Sentret skal være et støttesenter for hjerneskadde barn, unge og voksne, samt deres familier, med spesiell støtte til familier som hjemmeboende barn/unge. Sentret skal motivere familien til å stimulere/trene/ha tro på utvik1ingsmuligheter for barnet/ungdommen. Likeledes skal sentret drive oppsøkende virksomhet rundt omkring i landet og kontakte familie som får barn med slike problemer på et tidligst mulig tidspunkt slik: at foreldrene ikke mister motet. Sentret skal også søke å revurdere situasjonen til) barn/unge/voksne som i dag allerede er plassert i institusjon/tilbud/opplegg hvor dette ikke fører til et meningsfylt liv, øve påtrykk på myndigheter/ ansvarlige for forandringer. Sentret skal holde kurser for familier som har felles problemer eller for ungdomsgrupper/ voksne grupper, samt arrangere individuelle opplegg i form av kurs/behandlingsopplegg på sentret. Kursene kan vare fra en uke opptil en måned. Senteret skal også invitere forelesere/ foredragsholdere og hele tiden sørge for å følge med i ny metodikk og bringe dette videre til foreldre/samarbeidspartnere. Sentret skal bistå familier med å kreve sine rettigheter i respektive kommuner, og bør ha en jurist/juridisk konsulent eller fast kontakt med denne. I tillegg skal sentret administrere såkalte "fadderordninger" som gjør at foreldre som får barn med omtalte problemer tidlig kommer i kontakt med andre foreldre som har gjennomgått lignende påkjenninger og få oppmuntring av dem... Sentret bør drive egen barnehage/førskole, eller annen "grasrotvirksomhet" for å utvikle personellet hele tiden Familier vil bo på stedet i kortere eller lengre perioder og det bør legges vekt på koselige omgivelser/service til allerede utslitte foreldre, terapimuligheter, samt avlastning i form av barnevakt på kveldene. Hovedvekten av ressursene skal likevel brukes på kurs- og motiveringsavdelingene hvor man skal ha flere typer teorier/"skoler" metoder representert både innen spesialpedagogikk/fysioterapi og annet. Sentret oppretter et driftsfond, samt et stipendiefond som man deler ut stipendier av hvert år/halvår(se nærmere veiledning). På sikt vil det være ønskelig å bygge mindre regionssentre rundt omkring i landet. Sentrene skal være foreldredrevet, men driftsgruppen skal bestå av fagfolk ved sentret, samt økonom og daglig leder. Daglig leder kan godt være en foreldre, og må være en person som kjenner problemstillingene godt. Senteret bør satse på å også "kjøpe" ekspertise/tjenester fra de statlige kompetansesentrene som finnes.

21 . SENTERETS OPPGAVER: 1. Ta kontakt med familier som får barn med omtalte problemer på et tidligst mulig tidspunkt, gjerne i forbindelse med fødsel/sykehusopphold/helsestasjon osv Motivere til tidlig stimulering. "Ha tro på barna"-kampanje 3. Kartlegge om barn, unge, voksne i hjemmene eller på institusjon eller plassert i andre tilbud, får et maksimalt tilbud (les: kunne disse menneskene få et mer verdig liv jfr. Stig Jomar-saken) Øve press på ansvarlige myndigheter, legge opp nye opplegg, gjøre krav på bedring gjennom senterets juridiske konsulent. 4. Støtte/finansiere fra fond/søke om midler til utdanning, trening, stimulering og utvikling av barn, unge, og voksne i inn/utland. 5. Holde motiveringskurs for foreldre(familier), unge som skal begynne å leve sine egne liv. 6. Holde trenings/stimuleringskurs/utrede utviklingsopplegg 7. Hjelpe til med individuelle opplegg som skal fortsette hjemme etter kurset. 8. Være juridisk konsulent for familier, gjøre krav på rettmessige tilbud/undervisningstimer for barn og unge overfor kommunene, eventuelt om nødvendig kjøre saker for retten for A skape presedens. 9. Støtte familier psykisk. 10. Formidle fadderskapordninger mellom "nye" familier og familier som er kommet "et hakk lenger". 11. Holde seg orientert om nye metoder, teorier, utvikle senterets egne fagfolk, hente inn forelesere osv..., Benytte eksisterende kompetansesentre. 12. Drive "grasrotarbeide" for å utvikle nye metoder innen spesialpedagogikk/fysioterapi osv., 13. Være informasjonsbank..

22 Byr på middag Med smil og Gode klemmer -Servicen er fantastisk, og maten likeså Stamgjest Odd Amundsen er storfornøyd med traktementet på «Cafe Christiegården». Hver torsdag får han og andre nabo-pensjo- nister billig middag på Christiegården Dagsenter, med godt humør og god-klemmer som tilbehør. Amundsen synes det er godt å ha et møtested i nabolaget Siden mai i år har pensjonistene i Idrettsveien og området rundt Brann stadion hatt det unike kafe-tilbudet To av de ansatte og fire brukere på dagsenteret har drevet etablissementet med heldig hånd i hele sommer, og det gode ryktet begynner allerede å spre seg utenfor Årstads grenser Hjemmelagde kjøttboller, pizza og kjøttgryter til tretti kroner porsjonen faller godt i smak På det trange kjøkkenet styrer de ansatte Ingunn Pedersen og Malit Muri Natland. Sabrina Eirin Røe sørger for at gjestene gjør riktig opp for seg, mens Britt Mathiesen og Kari Hansen serverer. Kommer det velkjente stamgjester, blir de gjerne møtt med en stor klem i garderoben - Få andre spisesteder viser så stor gjensynsglede overfor kundene sine, blir det muntert sagt på kjøkkenet. Det var Ingunn Pedersen og kollega Marit Muri Natland som f1ikk ideen til kafeen. - Mange pensjonister sliter både med dårlig Økonomi og ensomhet Samtidig ville vi aktivisere bru-

23 kerne ved dagsenteret med mer enn bare søm og veving. Slik sett slo vi flere fluer i en smekk, forteller Pedersen 0 Foto: R Pensjonistene Odd Amundsen og Einar Birkeli gleder seg til hver torsdag får de rimelig og god mat, servert av Sabrina Eirin Røe På Cafe Christiegården vanker det klemmer både på ansatte og gjester Sabrina Eirin Røe deler gjerne et kjærtegn med Ingunn Peedersen mens Marit Muri Natland ser på.

24 Spesialtannlege Kari Storhaug : Tannforhold ved RTS I den litteraturen jeg har funnet om RTS står det at liten underkjeve, høy smal (U-formet) gane og tannstillingsfeil er vanlige funn ved RTS. I tillegg har det vært rapportert kløftet drøvel, kløftet tunge, stor tunge, stramt tungebånd og smal overleppe i noen tilfeller. Egne funn På Frambu har vi undersøkt 17 barn og unge med RTS og vi fant følgende: - høy smal gane hos 8 av 17, en hadde en skjult ganespalte og en hadde en veldig spesiell fonn på ganen - uttalte tannstillingsfeil hos 7, mens 6 av barna var så små at det ennå ikke var mulig å vurdere tannstillingen - forsinket tannfrembrudd av melketenner eller blivende tenner ble funnet hos 3 barn, men det kan tenkes flere har vært sent ute med å få tenner uten at vi fikk registrert det. - for stramt tungebånd fant vi hos en og spesiell form på fortennene hos en annen. Men hovedproblemet var etter min mening at en del av barna/ungdommene hadde svært mye hull og/eller plomber i tennene, mange hadde tannkjøttbetennelse og flere var redde i undersøkelsessituasjonen. To hadde tidligere fått tannbehandling i narkose. Hva kan vi gjøre? For at barn og unge med RTS skal slippe å få unødige problemer med tannhelsen vil jeg foreslå følgende tiltak. 1. Gjøre tennene s& sterke som mulig ved å sørge for at barnet får nok kalk, fosfor (melk etc), D-vitaminer (tran, vitamintilskudd) og fluor (tabletter og små mengder fluortannkrem). 2. Sørge for munnmotorisk trening hvis barnet suger - blåser - tygger dårlig. (Smokk, sugerør - såpebobler, blåseinstrumenter - knekkebrød, tyggegummi). 3. Unngå sukkerholdige næringsmidler utenom faste måltider (f.eks. saft om natten bør være sukkerfri). Vær også oppmerksom på at sukkerholdige vitaminpreparater og medisiner som brukes over tid kan være et problem. Det finnes nesten alltid et sukkerfritt alternativ. 4. Tannrengjøring daglig (helst 2 ganger) fra den første tannen kommer, med liten myk børste og god teknikk (barnet i armkroken, sang eller regle kan gjøre det hele lettere). 5. Tidlig kontakt med tannhelsetjenesten for. - registrering av avvik - munnstimuleringtrening ved behov - tilvenning - bli kjent - veiledning omkring kosthold, tannrengjøring og fluorbruk 6. Hyppige besøk (minst 4 ganger i året) for.

25 - fortsatt tilvenning - forebyggende puss og pensling - kontinuerlig veiledning og kontakt - behandling før hull er blitt for store eller tannkjøttbetennelse et problem - eventuelt behandling med beroligende medikament eller lystgass hvis motstanden er for stor - dersom narkose: tilvenning og forebyggende tilbud etterpå 7. Vurdering av tannreguleringsspesialist ved behov/problem. Foreldre kan forøvrig merke seg at Tannhelseloven av 1984 sikrer alle psykisk utviklingshemmede uansett alder, et vederlagsfritt tilbud i den offentlige tannhelsetjenesten. God tannhelse har betydning for språket - for å kunne tygge - og ikke minst for smilet og den sosial kontakten. Det er derfor viktig at foreldre, andre hjelpere (pedagoger, praktikanter Osv),og tannhelsetjenesten i fellesskap sørger for at RTS-gruppen slipper å få tannhelseproblemer som kunne vært unngått.

26

27

28 Små og mindre kjente grupper funksjonshemming Begrepet små og mindre kjente grupper funksjonshemmede er knyttet til barn, ungdom og voksne med sjeldne, medfødte misdannelser og kroniske sykdommer. Dette er ofte arvelige, fremadskridende tilstander uten muligheter for behandling. Enkelte familier rammes derfor svært hardt. Det finnes stadig fram til flere slike sjeldne diagnoser og sykdommer. Spalteplassen her tillater bare omtale av noen ganske få og tilfeldig valgte små grupper. Vi håper dette temanummeret blant annet vil gi leserne et glimt av smågruppenes spesielle problemer i dag og hvordan man nå tenker seg at deres fremtidige tilbud skal bli organisert. Sabina (23) og Kenneth (5) har Rubinstein-Taybi syndrom.

29 15 har fått diagnosen Rubinstein Taybi syndrom

30

31

32 Rubinstein Taybi-syndrom er en sjelden tilstand. 15 mennesker i Norge har til nå fått stilt diagnosen. Noen av de mest vanlige symptomene ser ut til å være brede tommelfinger og/eller stortær, fysisk bevegelseshemming, høyt buet gane, varierende grad av psykisk utviklingshemming, liten høydevekst, stiv, spesiell gange, flate fetter, bøyde knær og hofter. Ansiktsuttrykket er likt og klassisk med for eksempel lite utviklet overkjeve, lavtsittende ører og ørneliknennde nese. Mange har nyreproblemer, hjertefeil, hyppige luftveisinfeksjoner store spisevansker - spesielt i småbarnsalderen. Kjønnsorganet til gutter har manglende testikler i pungen. Barna kan ha doble eller ekstra fingre og tær, negler som vokser oppover, tær som ligger oppe på hverandre. Syndromet skaper dessuten forsinket motorisk og språklig utvikling. Årsaken til Rubinstein-Taybi syndromet er ukjent. Det er så langt man vet ikke arvelig. Kromosomfeil er ikke funnet. Syndromet rammer både gutter og jenter. Det er grunn til å tro at det finnes flere mennesker med Rubinstein- Taybi syndrom på institusjoner som ennå ikke er diagnostisert. Sabina (23} er den eldste kjente med Rubinstein-Taybi syndrom i Norge. Her sammen med Kenneth (5} på gruppens første opphold på Frambu helsesenter. Interesseforeningen for Rubinstein- Taybi syndrom ble startet på gruppens første opphold på Frambu Helsesenter i vår. Foreningens viktigste oppgave blir å spre kunnskap om syndromet og drive sosialpolitisk arbeid overfor offentlige myndigheter. De som vil vite mer om syndromet og den nystartede foreningen kan kontakte lederen Torill Jakobsen.

Fredagskvelden gikk med til å komme i orden, og etterpå samlet alle seg i peisestuen,

Fredagskvelden gikk med til å komme i orden, og etterpå samlet alle seg i peisestuen, R T S TREFF 1993 Vi var 15 familier som møttes på treff ved Sjørsand Leirskole utenfor Bergen. Utover fredags ettermiddag ankom familiene. Det ble et koselig gjensyn med "gamle" kjente og kjekt å bli kjent

Detaljer

RTS-TREFF FRAMBU 1993

RTS-TREFF FRAMBU 1993 RTS-TREFF FRAMBU 1993 Sportsklubben BRANN har igjen vist at den er noe mer enn en fotballklubb. Ut i det blå med Brann I DET BLÅ. Sabina og Paul fra Christiegården dagsenter på tur i det blå, forventningfulle

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret? Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon Hilde Nordgarden tannlege dr. odont Pamela Åsten logoped Litt om Hva er sikling (ikke) Årsaker til sikling Behandling Oralmotorisk trening og stimulering Oppsummering

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

MAGNUS KRISTIANSEN Født: 08.12.89 Vekt: 3420 gr Lengde: 49 cm

MAGNUS KRISTIANSEN Født: 08.12.89 Vekt: 3420 gr Lengde: 49 cm MAGNUS KRISTIANSEN Født: 08.12.89 Vekt: 3420 gr Lengde: 49 cm Magnus ble født 14 dager før fullgått svangerskap på Kongsberg sykehus. Fødselen forløp normalt, og ikke antydning til at noe var galt der

Detaljer

Trisomi 13 og 18! for Større Barn!

Trisomi 13 og 18! for Større Barn! 13 18 Trisomi 13 og 18 for Større Barn For foreldre Side 2 Kromosomer Side 3 Trisomi 13 og 18 Side 4 Før babyen er født Side 5 En baby med trisomi Side 6 Hjemme med babyen Side 7 Et barn med trisomi Side

Detaljer

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2 Arve Fahlvik Refleksologi til hjemmebruk Innhold Forord...3 Terminologi...4 Innledning...5 Behandling av mage...6 Behandling på hånden...10 Behandling av immunforsvar...14 Behandling på ører...16 Behandling

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper

Detaljer

Jorunn Solberg. Jorunn ca. 1 år.

Jorunn Solberg. Jorunn ca. 1 år. Jorunn Solberg Født 5.8.1959 Jorunn ble født etter et normalt svangerskap. Hun veide 3650 g. og målte 51,5 cm. Etter legevisitten 3. dagen ble det på kurven hennes bemerket "litt eiendommelig ansiktsuttrykk".

Detaljer

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike I august har vi Velkommen til et nytt barnehageår alle nye og gamle barn og foreldre! August er forbi, og med den også en tid der vi har fått blitt kjent med mange nye barn og foreldre. Det har begynt

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Det er lurt å lese denne informasjonen sammen med barnet Foreldreinformasjon: Vi ber dere sette av tid

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

variasjoner Store Annerledes utseende Crouzon syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no

variasjoner Store Annerledes utseende Crouzon syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no Store variasjoner Annerledes utseende Crouzon syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no CROUZON SYNDROM Crouzon syndrom er en medfødt arvelig tilstand som kjennetegnes ved at noen av

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Minoritet og sjelden diagnose - hvordan øke deltakelse?

Minoritet og sjelden diagnose - hvordan øke deltakelse? Minoritet og sjelden diagnose - hvordan øke deltakelse? Velkommen til fagkurs og erfaringsutveksling på Frambu Tirsdag 26. august 2014 Program 08.30-09.00 Registrering/kaffe/te Oppkobling av studioer 09.00-09.15

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer

Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer Pasienterfaringer og samarbeid med helsevesenet Kurs for leger Kristiansand 10.10.2014 Norsk Lyme Borreliose-Forening Opprettet 6. april 2009 Formål: Drive

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen HSE3001 Helsefremmende

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Da Håkon og Siri var på sykehus

Da Håkon og Siri var på sykehus Da Håkon og Siri var på sykehus Hei! Denne boken er til deg som skal opereres. Du kan lese den sammen med en voksen. Det er lurt at dere snakker sammen om det som skal skje før dere kommer til sykehuset.

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

variasjoner Store Annerledes utseende Muenke syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no

variasjoner Store Annerledes utseende Muenke syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no Store variasjoner Annerledes utseende Muenke syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no MUENKE SYNDROM Muenke syndrom er en medfødt arvelig tilstand som karakteriseres ved at noen av

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2014. Hei alle sammen og takk for en flott måned preget av mye fantastisk kjekk lek som har ført til mye LÆRING og vennskaps dannelse. Denne måneden har vennskap

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2014. Hei alle sammen og tusen takk for en lærerik og spennende måned sammen med barna deres. Det er en utrolig fin barnegruppe som har gjort mye kjekt sammen,

Detaljer

«Det skal være godt å være barn»

«Det skal være godt å være barn» «Så gøy det er med oppmerksomhet!» Synne sjarmerer oss alle. Tekst og foto: Sølvi Linde «Det skal være godt å være barn» Uttrykket er hentet fra Årsrapporten til Berg Gård barnehage og er barnehagens hovedmålsetning.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Månedsbrev fra Kirsebær. September 2013

Månedsbrev fra Kirsebær. September 2013 Kjære foreldre! Velkommen til et nytt barnehageår i Liakroken barnehage! Vi sier ekstra velkommen til Niklas, Linnea, Sara og Aurora som nettopp er begynt hos oss på Kirsebær. Vi gleder oss til et godt

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

Epilepsi og tannhelse

Epilepsi og tannhelse S HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Spesialtannlege dr. odont Kari Stohaug,TAKO senteret

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Siste rapport fra Bremen, uke 3.

Siste rapport fra Bremen, uke 3. Siste rapport fra Bremen, uke 3. Vi har gått inn i vår siste uke her i Bremen, mange av oss synes det skal bli godt å komme hjem til kjente trakter, men alle kommer nok til å savne det å være utplassert

Detaljer

I India drikker alle saltvann

I India drikker alle saltvann I India drikker alle saltvann Hva er vann? Først legger man vann i en kopp, så setter man den i fryseren og da blir det til is. Så tar man bitte litt varmt vann oppi og da blir det lunka vann. Sara 5 år

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Annerledes utseende. Tverrfaglig behandling og oppfølging. Apert syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no

Annerledes utseende. Tverrfaglig behandling og oppfølging. Apert syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no Annerledes utseende Tverrfaglig behandling og oppfølging Apert syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no APERT SYNDROM Apert syndrom er en medfødt misdannelse som omfatter flere organer.

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere

Detaljer

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A BA R N E / U N G D O M S V E R S J O N E N Side 1 av 9 Hei, Dato: Måned År Hvordan har du det? Hvordan føler du deg? Dette er det vi ønsker at du skal

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Dagsplan. for deg som er operert i hofta

Dagsplan. for deg som er operert i hofta Dagsplan for deg som er operert i hofta Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen. Du vil få tilbud om smertestillende i påvente av operasjon. Du kan også få tilbud om nerveblokade.

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

HAYDOM LUTHERAN HOSPITAL.

HAYDOM LUTHERAN HOSPITAL. HAYDOM LUTHERAN HOSPITAL. Haydom Lutheran Hospital ligger på en høgslette 30 mil vest for Arusha i Tanzania. I januar 2005 ble det feiret 50 årsjubileum. Da under ledelse av Ole Halgrim Evjen Olsen.Nå

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

Sjeldne møter. Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet

Sjeldne møter. Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet Sjeldne møter Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet Innledning ange med en sjelden diagnose er vant til mye kontakt med ulike deler av helsevesenet, Mprimærhelsetjenesten så vel som

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

SVALENE Norsk forening for utviklingsarbeid

SVALENE Norsk forening for utviklingsarbeid SVALENE Norsk forening for utviklingsarbeid Kjære medarbeidere: Bergen Desember 2012 gå i orden må Svalene ha givers personnummer. Nå på slutten av skoleåret i Peru avlegger Laila Frøyset et nytt besøk

Detaljer