KVU for. Kommuneplankomiteen sak 3/10 vedlegg 3. Transportsystemet på Jæren - med hovedvekt på byområdet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVU for. Kommuneplankomiteen 08.03.10 sak 3/10 vedlegg 3. Transportsystemet på Jæren - med hovedvekt på byområdet"

Transkript

1 Kommuneplankomiteen sak 3/10 vedlegg 3 Rogaland fylkeskommune KVU for Transportsystemet på Jæren - med hovedvekt på byområdet Kollektivtransport, vegsystem, gang- og sykkel, arealbruk og andre virkemidler Oktober 2009

2

3 KVU for Transportsystemet på Jæren Styringsgruppe Prosjektgruppe Sekretariat Rogaland Fylkeskommune v. Gunnar Eiterjord, leder Per Frøyland Pallesen Rogaland Fylkeskommune v. Ole Martin Lund, leder Tore Jensen Rogaland Fylkeskommune v. Ole Martin Lund, Prosjektledelse Tore Jensen Statens vegvesen v. Marit Ulveseth Per Einar Lædre (fra august 2008) Signe Eikenes (til august 2008) Jernbaneverket v. Lars Chr. Stendal Per Pedersen Stavanger kommune v. Halvor S. Karlsen Sola kommune v. Gunvar Sværen Sandnes kommune v. Hans Kjetil Aas Ole Martin Lund som observatør, leder av prosjektgruppen. Bybanekontoret v. Georg Karl Gundersen Hans Magnar Lien Jernbaneverket v. Thoralf Otneim til (til januar 2009) Lars Stendal fra (fra januar 2009) Statens vegvesen v. Ingar Hals Per Einar Lædre (til august 2008) Ellen Johnsen Haaberg (til oktober 2008) Stine Haave Askeland (fra oktober 2008) Fylkesmannen i Rogaland v. Anfinn Rosnes Stavanger kommune v. Hildegunn Hausken Sola kommune v. Irene Herland Ingrid Nordbø Time, Klepp, Hå og Gjesdal v. Trygve Valen Sandnes kommune v. Håkon Auglend Bybanekontoret v. Georg Karl Gundersen Hans Magnar Lien Odd Magne Sørfossmo Statens vegvesen v. Ingar Hals Stine Askeland IRIS v. Gottfried Heinzerling Norconsult v. Hans Petter Duun Cecilie Bjørlykke I tillegg bistand fra: SINTEF Axel Kühn Asplan VIak Anko Nova Urbanet Rambøll Civitas Naturvernforbundet v. Bjarte Hetland (møtt innledningsvis i prosjektet) NHO (invitert )

4 KVU for Transportsystemet på Jæren

5 KVU for Transportsystemet på Jæren FORORD Jæren er en av de mest ekspansive regionene i Norge med sterk vekst i folketall og arbeidsplasser, og med en forventet sterk vekst i transportetterspørselen. Både i lokal, regional og nasjonal sammenheng er det viktig at denne veksten håndteres slik at det blir gode vilkår for bosetting og næringsutvikling. Det er god tradisjon for regionalt samarbeide mellom kommunene og andre aktører for å løse de regionale utfordringene. Når den nåværende Fylkesdelplan for langsiktig butvikling på Jæren og den tilhørende handlingsplan for transportsystemet nå skal revideres, ønsker aktørene at denne gode tradisjonen skal fortsette og at anbefalingen i KVU-arbeidet skal danne basis for et nytt handlingsprogram i form av en Jærenpakke 2. Konseptvalgutredningen skal identifisere behov for tiltak knyttet opp mot de overordnede mål, fastsette hvilke krav som skal settes til de løsninger som velges, utvikle alternative areal- og transportkonsepter som gjennom en konseptanalyse skal ende opp med forslag til valg av konsept med retningslinjer for videre formell planlegging etter Plan- og bygningsloven. I KVU-arbeidet har de samarbeidende transportetater og andre parter lagt stor vekt på å utrede og fastlegge hovedprinsippene for en byutvikling som bl.a. gjennom et transportsystem er vesentlig mer bærekraftig enn det dagens transportsystem vil være på sikt. Sett i forhold til den store økning i befolkning og arbeidsplasser som forventes å komme i byområdet på Jæren i et 30 års perspektiv, viser KVU-en at det er nødvendig med en betydelig endring av dagens reisemiddelfordeling med vekt på å styrke kollektivtrafikkens andel av de samlede personreiser samt å øke kapasiteten i transporttilbudet. For å gi grunnlag for valg av et slik transportkonsept, er det utredet ett sett av ulike tiltak og virkemidler. Arbeidet med denne KVU-en har skjedd i et godt samspill mellom statsetatene, fylkeskommunen og kommunene i byområdet. Byutvikling skjer alltid i et komplekst samspill mellom mange aktører og ikke alt kan styres med planer og retningslinjer fra sentralt, regionalt eller lokalt nivå. Etablering av et høykvalitets kollektivt transportsystem vil kunne virke både motiverende og positivt på så vel næringsliv og den enkelte innbygger. Dette vil kunne bidra til en mer bærekraftig by- og regionalutvikling på Jæren. Arbeidet med Konseptvalgutredningen startet høsten Utredningsarbeidet har etter samråd med Samferdselsdepartementet vært ledet av en styringsgruppe med deltakere fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, kommunene Stavanger, Sandnes og Sola samt Rogaland fylkeskommune med sistnevnte som leder for arbeidet. Utredningen oversendes nå til Samferdselsdepartementet som har ansvar for videre behandling. Konseptvalgutredningen, høringsuttalelser og rapport fra konsulentene som skal kvalitetssikre konseptvalgutredningen vil være utgangspunkt for videre behandling av saken. Stavanger Rogaland fylkeskommune Gunnar Eiterjord Per Frøyland Pallesen Statens vegvesen Marit Ulveseth Per Einar Lædre Jernbaneverket Lars Stendal Stavanger kommune Halvor S. Karlsen Sandnes kommune Hans Kjetil Aas Sola kommune Gunvar Sværen

6 KVU for Transportsystemet på Jæren Innholdsfortegnelse 5 Forord 8 1 Innledning Bakgrunn for KVU for Jæren Gjennomføring og hovedspørsmål i KVU Studieområde og influensområde Studieområdet Influensområdet er langt større Spesielle forhold for KVU for transportsystemet på Jæren KVU for et byområde Strategisk og overordnet planlegging Gjeldende Transportplan for Jæren (Jærenpakke 1) 16 2 Situasjon og utfordringer Jæren - et byområde i sterk vekst Arealutviklingen på Jæren Transportvolum og transportsystemet i byområdet Transportvolum og avviklingskvalitet på vegnettet Kollektivtrafikkens passasjervolum og tilbudskvalitet Sykkel og gangtrafikk Jæren som transportåre for gods og viktige logistikknutepunkt Miljøbelastning fra transportsektoren Oppsummering av dagens situasjon og de viktigste utfordringene 34 3 Interessenter og behov Innledning Nasjonale interesser og behov Interessentgrupper Prosjektutløsende behov Presisering av det prosjektutløsende behovet Andre viktige behov 40 4 Mål Samfunnsmål Effektmål Målkonflikter 44 5 Overordnede krav Innledning Absolutte krav Andre krav 48 6 Alternative konsepter Innledning Konseptdelen består av to faser: Idéer og tilfang fra verksted Alternative konsepter Konsept 0 framskriving til 2040 uten nye tiltak Konsept 1 Systemoptimalisering Konsept 2 Bilbasert utvikling av transportsystemet Konsept 3 Høykvalitets kollektivtransport Konsept 3A Buss- og jernbanebasert videreutvikling av transportsystemet Konsept 3B Kombibanebasert videreutvikling av transportsystemet Konsept 3C Bybanebasert videreutvikling av transportsystemet 68 7 Konseptanalyse Forenklet samfunnsøkonomisk sammenstilling av konseptene Vurdering av isolerte effekter av virkemiddelbruk Evaluering av konsept mot absolutte krav Absolutt krav 1: Kollektivandel til/fra Stavanger skal økes til over 30 prosent og til/fra Sandnes sentrum til over 20 prosent Absolutt krav 2: Kollektivandel i bybåndet, Sandnes øst og korridoren Forus-Sola skal være høyere enn 15 prosent Absolutt krav 3: Sykkelandel til/fra Stavanger og Sandnes sentrum og Forus/Lura skal økes Siling på grunnlag av absolutte krav Andre krav

7 KVU for Transportsystemet på Jæren Andre krav 4: Reisetid med sykkel til/ fra tunge målpunkt i byområdet skal forbedres sammenlignet med dagens situasjon Andre krav 5: Kvaliteten til kollektivtilbudet på Jæren skal forbedres Andre krav 6: Kapasiteten i kollektivsystemet på Jæren skal forbedres Andre krav 7: Framkommelighet til viktige målpunkt for godstransport skal ikke forverres Andre krav 8: Fremkommelighet med bil skal opprettholdes på dagens nivå utenfor det sentrale byområdet Andre krav 9: Klimagassutslippene fra transportsystemet i Stavanger, Sandnes, Sola skal reduseres med 35 prosent i Andre krav 10: Mest mulig effektiv arealutnyttelse i områder frigitt til byutviklingsformål Andre krav 11: Redusert arealbeslag til transportformål i sentrumsområdene Andre krav 12: Ingen forverring av støybelastning og lokal luftkvalitet i boligområder Andre krav 13: Redusert antall dødsulykker og ulykker med meget alvorlig skadde med 30 prosent Samlet kravevaluering Partielle analyser Behov for fremtidig transportkapasitet mot Sandnes øst Kollektivprioritering mot Hundvåg ved åpning av ny Hundvågforbindelse Køprising, vurdering av 50 kr i rushet Økonomisk vurdering, investering og drift Bakgrunn, sammenheng med øvrig evaluering Metodikk, beregningsverktøy Spesielle forhold Grunnlagsdata og forutsetninger Tidsaspekt Investeringer Driftskostnader Sammenligning buss/banekostnader Vedlikehold og drift av infrastruktur Endret rutetilbud øvrig bussystem Fremkommelighetseffekter Samlede driftskostnader Billettinntekter Finanskostnader Passasjerprofiler Beregningsresultater Sammenligning 3A Busway vs 3C Bybane Sammenligning mot anbefalte terskelverdier Gjennomføring av konseptene - strategi for kort og mellomlang sikt Innledning Behov for styringsfleksibilitet Samordnet virkemiddelbruk og utbygging av høykvalitets kollektivsystem på kort sikt Samordnet virkemiddelbruk på kort sikt Utbygging av høykvalitets kollektivsystem på kort og mellomlang sikt Institusjonell usikkerhet og økonomisk handlingsrom Institusjonell usikkerhet Økonomisk handlingsrom Strategi for øvrig kollektivsystem på kort og mellomlang sikt Stegvis utbygging som alternativ strategi for realisering av konsept Samlet vurdering og anbefaling av konsept Samlet vurdering og konseptanbefaling Felleselement i kollektivkonseptene Forskjeller mellom kollektivkonseptene Anbefalinger til videre arbeid og anbefalinger Anbefaling tiltak/virkemidler kort sikt Tiltak byområdet Tiltak Sør Jæren Samordnet virkemiddelbruk hele studieområdet kort sikt Mellomlang sikt, Tiltak byområdet Tiltak Sør Jæren Samordnet virkemiddelbruk hele studieområdet Byområdet og Sør-Jæren lang sikt, Vedleggsliste

8 8 KVU for Transportsystemet på Jæren Innledning KVU KS1 Kvalitetssikring i tidlig fase (prosessen benevnes KS1 ), skal gjennomføres for statlige investeringer over 500 mill. kroner. KS1 innebærer at tiltakshaver(e) utarbeider en konseptvalgutredning (KVU), som gjennomgås og kvalitetssikres av spesielt godkjente eksterne konsulenter. Formålet er å få bedre styring med planleggingen av store prosjekt på et tidlig stadium. Utredningsarbeidet skal gjennomføres i tidlig planfase, som grunnlag for et overordnet prinsippvedtak i Regjeringen om valg av konsept. Prioritering mellom ulike prosjekt skal som tidligere skje gjennom NTP og oppfølgingen i årlige budsjett. KS1 skal gjennomføres innen rammen av eksisterende lovverk og ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene. 1 Denne konseptvalgutredningen (KVU) gjelder kvalitetssikring av konsept for framtidig transportsystem på Jæren. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (vedtatt okt. 2000) er under revisjon, men er stilt i bero etter oppstarten av arbeidet med KVU. Planen er en samordnet areal- og transportplan med tidshorisont Utviklingen av transportsystemet, styrking av miljøvennlig transport og etappevis utbygging er hovedutfordringer i revisjonsarbeidet. KVU er derfor et avgjørende viktig underlag for revisjonsarbeidet hva gjelder transportløsningene, samtidig som at fylkesdelplanens arealbruksmønster er et grunnleggende premiss for KVU-arbeidet. Utredningen bygger på avklaringer som er gitt i møte med samferdselsdepartementet 28. november 2007 og gjennom mandat for arbeidet godkjent av styringsgruppen for KVU arbeidet 28. januar 2008: Arbeidet med KVU for transportsystemet for Jæren skal legge vekt på å se hele transportsystemet i sammenheng. Dette innbærer at kollektivsystem, vegnett, gang- og sykkeltrafikk, gods samt andre aktuelle transportpolitiske virkemidler som vil inngå i konseptalternativene. Arbeidet skal også kunne brukes som grunnlag for arbeid med revidert Transportplan for Jæren (fylkesdelplanens handlingsprogram for transport) og finansieringsløsninger. Videre skal arbeidet samkjøres med det arbeidet som pågår med revisjonen av fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren. Det skal legges opp til en prosess hvor viktige interessenter har reell mulighet til å gi innspill til arbeidet. KVU-dokumentet skal inneholde: Behovsanalyse inkludert interessentanalyse Strategidokument med samfunnsmål og effektmål Kravdokument som viser hva som skal oppfylles ved gjennomføring av transportplanen for Jæren Alternativanalyse med minst to konseptalternativer i tillegg til nullalternativet, samt eventuelle partielle analyser for større problemstillinger. Arbeidet vil bygge videre på arbeidet som Rogaland fylkeskommune har satt i gang med KVU for bybaneprosjektet på Jæren. Dette innbærerer bl. a. at idéseminar om høykvalitets kollektivtilbud november 2007 legges til grunn som ideseminar for KVU for transportsystemet på Jæren. Statens vegvesen vil på vegne av statsetatene ha det faglige ansvaret for KVU-dokumentet. Brev fra Samferdselsdepartementet

9 KVU for Transportsystemet på Jæren Bakgrunn for KVU for Jæren Jæren har opplevd stor vekst i arbeidsplasser og befolkning. I et langsiktig perspektiv fram til 2040, kan det forventes en fortsatt sterk befolkningsvekst i regionen. For å legge til rette for en byutvikling som kan romme befolkningsveksten og tilhørende arbeidsplassøkning, og samtidig ta hensyn til de sterke nasjonale jordverninteressene knyttet til landbruksområdene som omgir tettstedsområdene på Jæren, er det utarbeidet Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Planen er en regional konkretisering av de viktigste nasjonale føringer knyttet til samordnet areal- og transportplanlegging. Samlet gir planen åpning for intensiv arealutnyttelse langs bybåndet Stavanger Sandnes, langs fire såkalte bussakser og på lengre sikt en tyngre byutvikling langs en banebasert utbyggingsakse i Sandnes øst, for på sikt å dreie byutviklingen bort fra produktivt jordbruksareal. Det er sterk vekst i trafikken i hovedaksene i dagens transportsystem. Den sentrumsrettede kollektivandelen til Stavanger er relativt høy, mens andelen som reiser kollektivt i regionen er lav 2. Kollektivtilbudet i dag har for liten konkurransekraft. Regionen har utviklet seg til å bli et stadig mer integrert bolig- og arbeidsmarked. Mye av den regionale næringsutviklingen skjer i områder som i dag har svært høye andeler personbiltrafikk. Det er sterk vekst i disponibel inntekt i regionen, og bilholdet øker. KVU for transportsystemet på Jæren er svar på behovet for en samlet strategi for å møte økningen i transportvolum som følge av befolknings- og arbeidsplassveksten på Jæren. KVU for transportsystemet på Jæren skal legge grunnlag for en tiltakspakke som samlet svarer på de areal- og transportutfordringer som Jæren står overfor, og som er en omforent og integrert del av annen regional og lokal planlegging på Jæren. Transportsystemet på Jæren må sees under ett for å kunne videreføre areal- og transportpolitikken i området samlet gjennom en Jærenpakke 2. Jærenpakke 2 Jærenpakke 2 er en utbyggings- og finansieringsplan for transportsystemet på Jæren. Pakken er del av strategien for å realisere de anbefalte transportinfrastrukturelementene i fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling. En Jærenpakke 2 blir en videreføring av dagens Nord-Jæren pakke som har en varighet fram til 2011/2012. Styringsgruppen for Transportplan Jæren har vedtatt oppstart av arbeid med en Jærenpakke 2. Dette skal være en utbyggings- og finansieringsplan for transportsystemet på Jæren for å realisere den anbefalte transportinfrastrukturen i fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling. Jærenpakke 2 blir en videreføring av dagens Nord-Jæren pakke som har en varighet fram til 2011/2012. Det er også aktuelt, som i dagens gjennomføringspakke å ha med finansiering av økt satsing på drift av kollektivtrafikk. Ekstraordinær brukerfinansiering i form av bompenger, eventuelt andre former for finansiering vil være et av elementene i finansieringsplanen. 2 For kildehenvisninger, se kapitel 2.

10 10 KVU for Transportsystemet på Jæren Gjennomføring og hovedspørsmål i KVU Sentrale hovedspørsmål som KVU skal svare på er: Hvilke transportbehov følger av utviklingen på Jæren? Hvilke løsninger for kollektivtransport, vegsystem, gang- og sykkelnett, arealbruk og andre virkemidler vil dekke disse behovene på en ønsket måte? Trinn 1 Behovs analyse 2 Overordnede mål Hensikt/innhold Med utgangspunkt i framtidige utfordringer og en rekke tiltak for utvikling av transportsystemet på Jæren, skal behovsanalysen klargjøre hvem som er interessenter og hva som er de grunnleggende behovene på Jæren (både transportbehov og øvrige behov som skal ivaretas) Behovene skilles i prosjektutløsende behov, og øvrige behov Utfra behovsanalysen skal det klargjøres hvilke mål som kan settes opp for transportsystemet på Jæren, og peke på mulige målkonflikter. Målene skilles i overordnede samfunnsmål, og effektmål med indikatorer 3 Krav KVU skal gi en oversikt over absolutte krav og andre krav som stilles til de aktuelle konseptene. Kravene gir et grunnlag for å kunne sammenstille og prioritere mellom ulike konsept. Arbeidsverkstedet som ble gjennomført 14. og 15. november 2007 har gitt grunnlagsinformasjon og innspill for KVU-arbeidet. I tillegg til informasjon, diskusjon og momenter hentet fra verkstedet, bygger KVU på foreliggende planmateriale, utredninger og analyser på regionalt og kommunalt nivå, og enkeltplaner for tiltak. I tillegg har arbeidet med KVU dokumentet hatt en bred organisering med prosjektgruppe og styringsgruppe der organisasjoner, statsetater, regionale myndigheter og kommunene i studieområdet har vært engasjert. 4 Konsept analyse Tabell 1.1: Konseptgjennomgangen skal redegjøre for hvilke ulike hovedkonsepter som er mulige for å dekke behovene på Jæren. Konseptanalysen gjør nærmere rede for de utvalgte konseptene etter siling. I analysen evalueres de ulike konseptene gjennom en forenklet sammenstilling av samfunnsøkonomiske forhold, definerte mål, og kravene som er definert i trinn 3. Det er laget en serie med delrapporter som belyser sentrale spørsmål i arbeidet. BEHOV MÅL KRAV KONSEPTANALYSE Bestilling Status og situasjon Konseptutvikling Interessentanalyse Primære interessenter Prosjektutløsende behov Samfunnsmål for tiltaket / prosjektet Effektmål Absolutte krav Krav oppfylt? nei Forkast konsept Andre interessenter Viktige behov Andre behov Indikatorer Viktige krav Andre krav ja Samfunnsøkonomisk vurdering og sammenligning Anbefaling Figur 1.1: Flytskjema som viser gangen i KVU, med sammenhengen mellom innholdet i de 4 trinnenne; behov, mål, krav og konseptanalyse

11 KVU for Transportsystemet på Jæren Studieområde og influensområde Studieområdet Studieområdet omfatter kommunene på Jæren: Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Klepp, Time, Hå og Gjesdal. Studieområdet omfatter det området som vil bli påvirket av de aktuelle konseptene for transportsystemet på Jæren. Studieområdet dekker kommunene som samlet utgjør Jæren, men er ikke styrt av kommunegrenser. Studieområdet må ikke forveksles med planområdet i betydningen gitt i plan og bygningsloven. Hovedfokus i Konseptvalgutredningen er problemstillingene i byområdet (Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg). Dette er den delen av studieområdet med de største trafikale utfordringene Influensområdet er langt større Influensområdet, dvs tilgrensende områder som er knyttet til studieområdet gjennom viktige transportårer, er langt større enn studieområdet. Influensområdet er i hovedsak knyttet til studieområdet med følgende transportinfrastruktur: E39 som hovedforbindelse ut av studieområdet, mot nord og sør Rv 13 mot Ryfylke Rv 44 mot Dalane Rv 45 mot Sirdal/Østlandet (sommerstid) Sørlandsbanen/Jærbanen forbinder studieområdet med søndre del av Rogaland, Agder og Østlandet Stavanger lufthavn Sola har et nasjonalt og internasjonalt flyrutetilbud som utgjør en viktig transportåre inn til studieområdet Det er etablert internasjonal ferjerute til Danmark fra Risavika. Risavika er også en viktig godshavn for landsdelen E9 Kyststamveien For tilknytningen til influensområdet er særlig to større vegprosjekt som skal avløse ferjeforbindelser ut av studieområdet av interesse; Rogfast over Boknafjorden og Ryfast til Ryfylke. Risavika Ryfylke - RV1 Disse prosjektene vil ha liten innvirkning på arealbruksutviklingen på Jæren. 3 Økt bosetting i Ryfylke og nord for Boknafjorden som følge av prosjektene kan over en 30-års periode sannsynligvis være i størrelsesorden personer, noe som er svært lite sammenlignet med veksten på personer som er lagt til grunn for studieområdet. 4 Fly, Sola E9 Etter at bompengeperioden avsluttes for Rogfast og Ryfast vil trafikken disse legger til rette for inn mot studieområdet, utgjøre en liten andel av trafikken på Jæren. Dette forhindrer selvsagt ikke at denne ekstra trafikken på noen veglenker kan forsterke eller forårsake kapasitetsproblemer på delstrekninger i byområdet. Framtidige kapasitetsproblemer i byområdet vil imidlertid først og fremst måtte løses gjennom politikk for arealbruk og transport i byområdet. Bompengeinnkrevingen i prosjektenes første leveår vil ventelig medføre en høy kollektivandel gjennom prosjektene, jfr erfaringene fra f.eks. Rennfast. Mot Egersund RV / Sørlandsbanen Figur 1.2 Studieområde og influensområde. Pilene viser vikitge forbindelseslinjer til og gjennom studieområdet Også arbeidet med økt kapasitet for frakt av gods på jernbanen kan ha innvirkning på studieområdet. Ganddal godsterminal er tilrettelagt med stor kapasitet, men som i dag ikke kan gis full utnyttelse som følge av kapasitetsbegrensninger på Sørlandsbanen. Økt jernbanetransport av gods inn til studieområdet vil først og fremst redusere omfanget av godstransport på E39 i ytre deler av studieområdet (Gjesdal kommune). Nærmere vurderinger er gitt i vedlegg Jfr. Kapittel 2.1

12 12 KVU for Transportsystemet på Jæren Spesielle forhold for KVU for transportsystemet på Jæren KVU for et byområde KVU for et byområde vil omfatte et transportsystem der ulike element og prosjekt i ulik grad vil påvirke hverandre. Avgrensing av planområdet og nivå for gjennomgang av enkeltelementer er utfordrende, noe som har vært tydelig fra prosjektets oppstart. Utviklede konsepter må fungere som en overordnet transportstrategi som er kompatibel og virker i samme retning som de vedtatte arealstrategiene for Jæren. Det er viktig å holde konseptgjennomgangen på et overordnet nivå. De ulike prosjektene som inngår i konseptene vil likevel bli vurdert på et noe forskjellig nivå. Konseptvalgutredningen avgrenses til å gi overordnede føringer for utviklingen av transportsystemet, med et særlig fokus på vurdering av behov for utvikling av et høykvalitets kollektivtransportsystem i studieområdet. En utfordring i KVU arbeidet er at det pågår flere parallelle planarbeid som kan ha betydning for forutsetningene. Samtidig kan KVU-arbeidet, med anbefaling av overordnet transportkonsept og anbefaling til rekkefølge i utbyggingen av transportsystemet, legge føringer for arbeid med enkeltplaner. Det har vært et viktig hensyn i prosessen å sikre best mulig informasjonsutveksling med de øvrige planprosessene Strategisk og overordnet planlegging Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren, rullering Det pågår et revisjonsarbeid for gjeldende fylkesdelplan der hovedgrepet, arealbruken og fremtidige byutviklingsretninger, ligger fast. Rulleringen ser på hvordan enkeltelementer i planen kan forbedres og sterkere konkretiseres i retningslinjene. Et av disse områdene er transportsystemet, der det arbeides med å sikre en tjenlig utbyggingsrekkefølge for både transportsystem og arealbruk innenfor planens rammer som vil sikre at en større del av transporten løses som kollektiv- og gang-/sykkeltrafikk. I KVU-arbeidet legges fylkesdelplanens arealbruk til grunn som en viktig rammeforutsetning, dvs de langsiktige grenser for byutviklingen og fremtidige byutviklingsområder. Anbefalinger fra KVU-arbeidet vil inngå som del av det faglige grunnlaget for vurderingen av en tettere samordning mellom arealbruksutviklingen og utviklingen av transportinfrastrukturen. Framtidens byer Stavanger og Sandnes kommuner har sluttet seg til samarbeidet mellom utvalgte byområder og staten som har til hensikt å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Samarbeidet skjer i forlengelsen av klimaforliket på Stortinget 5 som innebærer bred politisk enighet om en betydelig reduksjon i klimagassutslippene mot Transport og arealbruk er et av de fire hovedsatsingsområdene som virkemidlene i samarbeidet skal St meld 34 ( ) konsentreres om. Blant annet har de to kommunene gjennom samarbeidet forpliktet seg til en arealbruk og lokaliseringsmønster som legger til rette for miljøvennlig transport og redusert transportbehov, styrking av kollektivtransport og gang og sykkel. Videre har kommunene forpliktet seg til å styrke bruken av virkemidler som begrenser bilbruken. Det er spesielt pekt på at arbeidet med fremtidens byer må integreres med pågående(eller påtenkte) bypakker for transport, miljø og byutvikling. Det pågår nå et arbeid for å utforme konkrete handlingsplaner i forlengelsen av avtalen mellom staten og kommunene. Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland En samlet samferdselsplan for Rogaland med prioritering for alle transportsektorene er nylig vedtatt. Planen er et sentralt innspill fra Rogaland til Stortingsmeldingen om Nasjonal Transportplan som legges fram våren Strategisk plan for kollektivtrafikken i Rogaland fylke Planen, som er vedtatt av fylkestinget, viser hvorfor og hvordan kollektivtransporten må utvikles for å bli et mer konkurransedyktig alternativ til bruk av personbil. Planen har et forholdsvis stort fokus på de bynære områdene noe som skyldes at det er i disse områdene utfordringene er størst i forhold til å overføre persontransport til mer miljøvennlige transportmiddel, samt å utvikle et velfungerende overordnet vegsystem. I tillegg er det i byområdene utviklingspotensialet for kollektivtrafikken er størst. Område- og prosjektplaner Det pågår arbeid med en rekke planer etter plan- og bygningsloven på ulikt nivå i studieområdet, der valg av hovedkonsept for fremtidig utvikling av transportsystemet på Jæren vil ha betydning. Det gis her ikke en uttømmende oversikt over parallelt pågående planarbeid, men en summarisk oversikt over spesielt viktig arbeid som kan påvirkes av arbeidet med konseptvalgutredningen for transportsystemet. Kommunedelplan/reguleringsplaner for utvidelse/ standardhevinger på en rekke delparseller for E39 gjennom studieområdet. Interkommunalt plansamarbeid om kommunedelplan for bybane på strekningen fra Gausel til Sola sentrum. Masterplan for Sandnes Øst i regi av Sandnes kommune. I Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren er det lagt til rette for framtidig byutvikling øst for Gandsfjorden (og vist utbyggingsområder på Dale, Gramstad, Hana, Vatne, Vedafjell, Kylles, Sviland og Hommersåk). Utbyggingsretning Sandnes øst (Vatne Sviland) skal konkretiseres i en samlet oversiktsplan kalt masterplan. Kommunedelplan for Gandsfjordforbindelsen mot Sandnes øst. Det vurderes to alternative løsninger for økt transportkapasitet mot Sandnes øst, en via Gandsfjord bru og en via Rv13. Interkommunalt plansamarbeid for Bybåndet sør (Sandnes, Klepp og Time kommuner), som og er en fremtidig byutviklingsretning utpekt i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren.

13 KVU for Transportsystemet på Jæren Fylkesdelplan for Transportkorridor vest (flyplassen Tananger - Randaberg), som vil gi overordnede føringer for utvikling av transportkorridoren vest for Hafrsfjord, som både har stor betydning for godstransport og for kollektivtrafikk. 1.6 Gjeldende Transportplan for Jæren (Jærenpakke 1) Transportplan for Jæren 6 setter en felles ramme for investeringene i infrastruktur i transportsektoren i studieområdet i perioden fram til Finansieringen av tiltakene i gjeldende transportplan er gjort gjennom en kombinasjon av bompenger, statlige, fylkeskommunale og kommunale midler. Veg-, kollektiv-, gang-/sykkel-, trafikksikkerhets-, og miljøprosjekter på riks- og fylkesvegnettet i perioden er finansiert som vist på figuren under: Finansiering N ord -Jæ ren pakken, (m ill k r.) Figur 1.3: Finansiering Nord-Jæren pakken 280 Bom pe nge r Statlige m idle r Fylk e s k om m une ale og k om m unale m id le r Samlet er det realisert prosjekter med en totalkostnad på ca. 4,7 mrd. kr. Tabell 1.1 viser enkeltprosjekter som inngår i Jærenpakke 1. Bompengeinnkrevingsperioden forutsettes avsluttet ved utgangen av Handlingsprogrammet for Transportplan Jæren har vært revidert av Fylkestinget to ganger. Det har ikke vært gjort endringer i prosjektporteføljen, men flere forhold har gjort det nødvendig å øke bompengetakstene for å fullfinansiere prosjektene som forutsettes gjennomført innen Handlingsplan for Transportplan for Jæren ble behandlet av Fylkestinget juni 2004 og revidert siste gang i desember Fylkestinget besluttet ved sin behandling i 2008 å øke bompengetakstene. Dette muliggjør fullføring av de prosjektene som forutsettes fullført innen rammene av Jærenpakke 1. Tabell 1.2 Prosjekter prioritert i Jærenpakke 1, og prosjekter prioritert i FDPJ 6 Jæren omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Gjesdal, Klepp, Time og Hå og er den sentrale delen av Stavangerregionen

14 14 KVU for Transportsystemet på Jæren Status for gjennomføring av større veg- og kollektivprosjekter omfattet av Transportplan for Jæren (Jæren pakke 1) var i januar 2009 følgende: Prosjekt Status for gjenomføring Finansiering VEGPROSJEKT E39 Hinna-Stangeland Fullført Statlig finansiert med lokal forskottering E39 Tjensvollkrysset Oppstart 2. etappe januar Fullføres juni Statlig fullfinansiert E39 Smiene Harestad E39 Eiganestunnelen E39 Stangeland - Sandved Rv 44 Stangeland Skjæveland Rv 44 Omkjøringsveg Kleppe Rv 510 Solasplitten Rv 510 Terminaltangent Sola Sømmevågen vest Rv 505 Skjæveland Orstad Tidsplan for gjennomføring ikke avklart. Forventet oppstart av reguleringsplanarbeid Tidsplan for gjennomføring ikke avklart. Oppstart januar Fullføres juni Fullført desember Fullført desember Planlagt oppstart årsskiftet 2009/2010. Tidsplan for gjennomføring ikke avklart Tidsplan for gjennomføring ikke avklart Tidsplan for gjennomføring ikke avklart Forutsetter statlig delfinansiering. Avklart gjennom NTP med påfølgende handlingsprogram Forutsetter statlig delfinansiering. Avklart gjennom NTP med påfølgende handlingsprogram Statlig finansiert med lokal forskottering Fullfinansiert med bompenger. Fullfinansiert med bompenger og kommunalt tilskudd.. Forutsettes fullfinansiert med bompenger etter revidert behandling av bompengetakster i fylkestinget Forutsettes fullfinansiert med bompenger etter revidert behandling av bompengetakster i fylkestinget Forutsettes fullfinansiert med bompenger etter revidert behandling av bompengetakster i fylkestinget Forutsettes finansiert med bompenger. 1. etappe Foss-Eikeland bru Tidsplan for gjennomføring ikke avklart Forutsettes fullfinansiert med bompenger etter revidert behandling av bompengetakster i fylkestinget Rv 44 Gandsfjordkryssingen Tidsplan for gjennomføring ikke avklart Forutsettes finansiert med bompenger og fylkeskommunale midler. KOLLEKTIVPROSJEKT Dobbeltspor Stavanger - Sandnes Oppstart Forventes ferdigstilt 2009/2010. Statlig fullfinansiert. Rv 44 Kollektivfelt Strekning Stavanger s Haukåsvn. er fullført. Planlagt oppstart av 1.etappe Haugåsvn Sandvikvn i Finansiert med bompenger og statlige midler Forutsettes fullfinansiert med bompenger etter revidert behandling av bompengetakster i FT Rv 509 Kollektivfelt Oppstart 2008 av 1.etappe Madlakr. Ragbakken øst. Ferdigstilt juni Fullfinansiert med bompenger. Tabell 1.3 Status for prosjektene omfattet av Jærenpakke 1 pr. januar 2009 I tillegg kommer finansiering av en rekke tiltak på gang- og sykkelvegnettet, mindre kollektivprosjekter, støyskjerming og miljøgater med mer, der det samlet er gjennomført ca. 90 enkeltstående prosjekt som i all hovedsak er bompengefinansiert.

15 Figur 1.4 Dagens overordnede transportsystem på Jæren KVU for Transportsystemet på Jæren

16 16 KVU for Transportsystemet på Jæren Situasjon og utfordringer 2.1 Jæren - et byområde i sterk vekst Kraftig befolkningsvekst Studieområdet har hatt stor befolkningsvekst de siste tiårene. Fra 1970 og fram til 2008 har antall innbyggere økt med 70 prosent. Det bor om lag personer i studieområdet i dag. Dette er vel tre fjerdedeler av befolkningen i Rogaland. I perioden har gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst vært på 1,5prosent, mot 0,7prosent i snitt for landet. 1 Sysselsettingen i Rogaland økte med personer bare i 2006, tilsvarende en vekst på 6,1 prosent. Rogaland var dermed det i fylket i landet med desidert sterkest sysselsettingsvekst. Av de nye arbeidsplassene kom i Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola. I Rogaland var det særlig sterk vekst innen oljesektoren og forretningsmessig tjenesteyting. Den regionale befolkningsveksten og den høye aktiviteten i næringslivet, er viktige forklaringsfaktorer for den sterke veksten i personbiltrafikken. Bare i perioden fra 1998 til 2005 har antall turer pr. virkedøgn i regionen økt med 15 prosent. 2 Befolkningsprognosene lagt til grunn for rulleringen av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren, viser at befolkningen i studieområdet fram mot 2040 vokser med i overkant av personer pr. år til opp mot innbyggere Gjennomsnittlig årlig folketilvekst Jæren (1,5%) hele landet (0,7%) Dette vil resultere i en betydelig vekst i transportbehovet. Tar en utgangspunkt i dagens aktivitetsnivå til regionens befolkning 3 er en økning i innbyggertallet på ensbetydende med nye reiser på hverdager. Det vil være en økning på nesten 50 prosent i forhold til 2005 da det ble gjennomført ca daglige reiser kan komme tidligere I arbeidet med konseptvalgutredningen legges samme befolkningsprognose til grunn som for FDPJ. Slik opprettholdes konsistensen med FDP s vekstforutsetninger. Samme grunnlag ligger også til grunn for trafikkprognosen. Befolkningsprognosene er beheftet med usikkerhet, særlig dersom prognosehorisonten ligger langt ut i tid. Statistisk sentralbyrå har publisert nye befolkningsframskrivninger etter at prognosene for fylkesdelplanen ble vedtatt. Disse viser en vesentlig høyere befolkningsvekst. Kilde: SSB 2 kilde: Den regionale reisevaneundersøkelsen, Iris ved Berg, Thesen Registrert utvikling Prognose KVU/FDPJ Prognose SSB (MMMM) Figur 2.1. Prognosen for KVU basert på FDP J (2000) sammenlignet med tilsvarende nye prognoser fra SSB (MMMM) fra Ny SSB prognose strekker seg kun til Vekstraten i SSB sin nye prognose gir langt høyere befolkningsvekst i perioden sammenlignet med det som er lagt til grunn i KVU Jæren. 3,8 reiser per person i snitt på hverdager Kilde: Den regionale reisevaneundersøkelsen, Iris ved Berg, Thesen 2005

17 KVU for Transportsystemet på Jæren Avhengig av ulike forutsetninger om flytting og innvandring, kan folketallet i 2040 etter de tidligere prognosene nås allerede i perioden På den andre siden kan det komme svingninger i økonomien som demper veksten. Endringene som kom høsten 2008 i den langvarige høye vekstperioden vi har vært inne i, varsler at det er grunn til å være varsom med å legge til grunn langsiktige ekspansive prognoser. Stavangerområdet med sin store andel virksomheter innen petroleumsindustrien, vil være særlig følsom for endringer i oljeprisen. Dersom SSBs siste prognose skulle legges til grunn ville dette gitt en langt høyere transportetterspørsel. Økt materiell velferd Utviklingen i persontransport i studieområdet vil som vist over være avhengig av utviklingen i den materielle velferden, en utvikling som innen studieområdet er spesielt avhengig av aktvitet i petroleumsrelatert virksomhet. Veksten i økonomien de siste årene kombinert med det stramme arbeidsmarkedet har bidratt til en kraftig vekst i disponibel inntekt(som indikator for materiell velferd) til innbyggerne i fylket. Gjennomsnittlig inntekt for voksne innbyggere i fylket har økt med 20 prosent fra 2002 til Endringene i materiell velferd har påvirket utviklingen i persontransporten på særlig to måter: Det er en klar sammenheng mellom årsinntekten til husstanden og bruken av transportmidlene 5. Kollektivandelen synker i takt med høyere inntekt. Tilsvarende gjelder turer til fots. Andelen som sykler er relativt uavhengig av inntekt, mens andel bilturer øker med økende inntekt. Økningen i disponibel inntekt kan således ha vært en medvirkende faktor til en lav og synkende andel kollektivreiser. Økt materiell velferd påvirker personbilholdet. I Stavangerregionen økte antall personbiler i perioden med 6,6 prosent. I 2005 er det registrert 429 personbiler pr innbyggere. befolkningen i studieområdet i Stavanger og 23 prosent i Sandnes. I 1970 bodde 52 prosent av befolkningen i Stavanger og 19 prosent i Sandnes. Utviklingen bidrar til at regionens tyngdepunkt gradvis forskyver seg lenger sør i forhold til Stavanger sentrum. Utvikling mot et tettere integrert bolig- og arbeidsmarked Parallelt med befolkningsveksten har regionen i økende grad utviklet seg til et felles service-, bolig- og arbeidsmarked. Veksten i pendlingen på tvers av kommunegrensene har vært større enn befolkningsveksten i de samme tidsperiodene. Resultatene fra den regionale reisevaneundersøkelsen i 2005 viser økt gjennomsnittlig reisetid sammen med lavere fotturandel og høyere bilandel, og tyder på færre korte turer. Befolkningsveksten og dens geografiske fordeling regioninternt vil forsterke denne trenden og er en utfordring for transportsystemet på Jæren. 2.2 Arealutviklingen på Jæren Langsiktig grense for byvekst mot vest Byområdet på Nord Jæren og kommunesentraene lenger sør er omkranset av nasjonalt viktige landbruksområder. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDPJ) setter de langsiktige grenser for byvekst mot landbruksområdene. De langsiktige grensene er dermed å betrakte som nasjonale føringer for byutviklingen på Jæren. Grensene for byveksten rundt eksisterende tettsted med- Langsiktig grense landbruk Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen av bilhold i studieområdet. Realisert og forventet bruttoinntektsvekst i Stavangerregionen kombinert med en forventet demografisk utvikling (i gjennomsnitt eldre befolkning) tilsier et sterkt økende bilhold i perioden fremover. På den andre siden kan lavere økonomisk vekst dempe veksten i personbilholdet. Vekst og konsentrasjon i nye områder Den største befolkningsveksten i studieområdet har i perioden fra 2000 til 2008 vært på Nord-Jæren. Nesten 80 prosent av den samlede befolkningsveksten i studieområdet har kommet i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Disse kommunene har hatt en vekst på innbyggere siden Størst prosentvis vekst har det vært i Gjesdal, Sola, Randaberg og Sandnes der befolkningen har mer enn doblet seg fra 1970 til I absolutte tall er veksten i Stavanger høyest blant kommunene og sto for overkant av en tredjedel av befolkningsveksten fra 2000 til I dag bor 44 prosent av 4 Kilde: Den regionale reisevaneundersøkelsen, Iris ved Berg, Thesen Den regionale reisevaneundersøkelsen, Iris ved Berg, Thesen 2005 Figur 2.2: Langsiktig grense landbruk i FDPJ. Langsiktig utviklingsretning

18 18 KVU for Transportsystemet på Jæren fører at en stor andel av byveksten må skje som fortetting, og på sikt med en dreining av byutviklingen mot områder med få konflikter mot tunge jordverninteresser. Dette har konsekvenser for utviklingen av transportsystemet som må utvikles både for å håndtere et fortettet bybånd og ved å legge til rette for en langsiktig byutvikling mot områder øst og sør i Sandnes , Det er et uttrykt mål i Fylkesdelplanen å etablere et mer bærekraftig transportsystem i byområdet, med en dreining i reisemiddelfordelingen mot høyere andel reiser på miljøvennlige transportformer, kollektiv og sykkel. Denne utviklingen forutsettes å skje i et samspill mellom utvikling av et sterkt forbedret kollektivtilbud og sykkeltilbud, i kombinasjon med en arealbruk som er tilpasset en slik utvikling av transportsystemet. Virkemiddelbruken i fylkesdelplanen, som og er gjenspeilt i gjeldende Transportplan for Jæren, Jæren pakke 1, har vist seg å ikke være tilstrekkelig til å etablere den ønskede utviklingen i transportsystemet. Utviklingenen i reisemiddelfordelingen fra 1998 til 2005 viser at personbilandel i regionen er høy og økende 6. Utviklingen har således gått i motsatt retning av de regionale mål for transportpolitikken. Biltransporten er dominant i regionen med en markedsandel på 71,3 prosent (fører og passasjer). Andelen har økt med 2,3 prosentpoeng i perioden. Sykkelandelen har vært svakt økende og hadde i 2005 en andel på 6,8 prosent. Andelen turer til fots gikk ned med 2,9 prosentpoeng i perioden, og lå i 2005 på 11,7 prosent. Den relative andelen av trafikken til fots ble i denne perioden redusert med 20 prosent en utvikling som kan kalles dramatisk. Kollektivtrafikken på Jæren har relativt beskjedne markedsandeler. Andelen kollektivreiser (buss, tog og båt) har gått svakt ned fra 8,3 til 8,0 prosent. Årsakene til at utviklingen har trukket i motsatt retning av målene i planen er sammensatte. Men det kan særlig pekes på tre faktorer: Arealbruksutviklingen, særlig lokaliseringen av nye næringsbygg har vært i områder uten god kollektivbetjening Manglende oppfølging av arbeidet med regionalt samordnet parkeringspolitikk Rekkefølgen i utbyggingen av transportsystemet der kollektivsatsing kommer etter byutviklingen og utbygging av vegnettet 6 Data om reisemiddelfordelingen er basert på opplysninger om i overkant av reiser fra Den regionale reisevaneundersøkelsen fra Med et så stort utvalg vil endringer på ned mot en halv prosent være tilstrekkelige for å indikere retningen på utviklingen. Skal en tillegg si noe sikkert om styrken på utviklingen, bør endringen være minimum 2 %. I ulike undergrupper av utvalget (for eksempel mindre kommuner) vil det være nødvendig med større endringer for at resultatene skal kunne vurderes som representative ,8 11,7 Til fots 6,5 6,8 Sykkel Moped/motorsykkel 0,5 1,2 Bilfører Bilpassasjer 7,3 8,3 8,3 8 Buss/tog/båt Figur 2.3: Samlet transportmiddelfordeling i Stavangerregionen i 1998 og Prosent. Vektet (kilde: Berg, Thesen, 2006). Boligbygging i tråd med fylkesdelplan for Jæren Utviklingen i arealbruken siden fylkesdelplanen ble vedtatt kan karakteriseres ved at utbyggingen av nye boligområder har skjedd med høy tetthet, og med en tetthet over fylkesdelplanens normer/krav til tetthet. Nye boliger er og i stor grad lokalisert i sentrumsområdene og langs viktige kollektivtraseer. Boligbyggingen har i stor grad skjedd som fortetting og transformasjon. I Stavanger har andelen boligbygging som har skjedd som fortetting/transformasjon vært oppe i hele 90 prosent i Dette er med på å styrke driftsgrunnlaget for kollektivtrafikken i byområdet. Forus-Lura som nytt tyngdepunkt Utviklingen i lokaliseringen av næringsvirksomhet i studieområdet har i mindre grad vært preget av knapphet på arealer og har i mindre grad vært konsentrert til områder med god kollektivdekning. Etter at fylkesdelplanen ble vedtatt er Forus-Lura tilrettelagt for tyngre byutvikling basert på en forutsetning om fremtidig bybanebetjening i aksen mellom Gausel og Sola sentrum og Gausel til Lura. Reguleringsplanene for Forus-området åpner for høy utnyttelse i til nå ikke-utbygde områder. Den planmessige tilretteleggingen for tyngre næringsvirksomhet på Forus-Lura, er fulgt opp med at mye av den regionale næringsutviklingen og sysselsettingsveksten har skjedd nettopp i dette området. Området er etter Stavanger sentrum utviklet til studieområdets nest største arbeidsplassområde, med mer enn tre ganger så mange arbeidsplasser som Sandnes sentrum. Tallene for perioden viser at arbeidsplasslokaliseringen har vært særlig kraftig i favør av Forus-/Luraområdet de siste årene. Som figur 2.4 viser, ble bare 8 prosent av nytt kontorareal i Sandnes kommune denne perioden lokalisert i Sandnes sentrum, mens de øvrige i hovedsak ble lokalisert til Forus-Lura. For Stavanger kommune er andelen kontorareal lokalisert til Forus/Lura, noe lavere. 7 Kilde: Gab/infoland 1,1 Annet 1

19 KVU for Transportsystemet på Jæren Dårlig kollektivdekning i områder med sterkest vekst i arbeidsreiser To viktige utviklingstrekk med relevans for transportsystemet som følger av den regionale strategien for tung byutvikling på Forus-Lura peker seg ut: 1. Før 1998 var Stavanger sentrum den viktigste kjernen i regionen vurdert ut fra størrelsen på reisestrømmene. I perioden fra 1998 til 2005 sank imidlertid sentrumstrafikkens andel av det totale reisevolumet. Samtidig steg trafikken til Forus/Lura kraftig fra 8,4 til 12,8 prosent av det totale reisevolumet (en økning på over 50 prosent). Tallene er imidlertid ikke direkte sammenlignbare med Stavanger og Sandnes sentrum, da sonestørrelsene tallene er aggregert fra er av ulik størrelse. Det er reiser til jobb og handel som utgjør den sterke trafikkveksten knyttet til Forus/Lura Risavika 7500 arbeidsplasser Stavanger sentrum arbeidsplasser 2. En lav andel av nye arbeidsplassintensive næringsvirksomheter er lokalisert i områder som i 2010 kan defineres som områder med høy kollektivtilgjengelighet. Områder med høy kollektivtilgjengelighet i 2010 vil være områder som betjenes av Jærbanen i kombinasjon med en eller flere av de fire mest høyfrekvente bussrutene i byområdet. Dette er områder der etablering av nye næringsbygg i hovedsak må skje som fortetting og transformasjon. Unntaket i dette bildet er utviklingen rundt stasjonsbyene på Jæren. Særlig på Bryne har det skjedd en sterk fortetting og transformasjon rundt stoppestedet for lokaltoget. Dette skaper behov for å bedre kollektivtilgjengeligheten mot byområdet og til Bryne. Dette må skje gjennom kapasitetsøkning på Jærbanen som legger til rette for økt frekvens. Sola flyplass / sentrum 3900 arbeidsplasser Forus-Lura arbeidsplasser Sandnes sentrum 9100 arbeidsplasser Fortsatt er imidlertid Stavanger sentrum regionens største arbeidsplassområde. Forus-Lura følger som det nest største. Også i Risavika har det vært en sterk næringsutvikling de siste årene. Området nærmer seg Sandnes sentrum i antall arbeidsplasser. Denne utviklingen har store konsekvenser for transportsektoren. Når Stavanger, og Sandnes sentrum, over tid mister sin relative betydning til Forus-Lura og Risavika, som mer bilorienterte senterdannelser, bidrar dette til tunge strukturelle endringer i regionens transportmønster. Dette fører både til at det geografiske reisemønsteret har endret seg, og til at kollektivtrafikkens konkurranseflate mot biltrafikk blir svekket, som gjenspeilt i utviklingen av reisemiddelfordelingen i studieområdet. Den sterke utviklingen av Forus-/Luraområdet er en av hovedårsakene, kanskje den viktigste - bak flere av de utviklingstrekk som kan spores ved utviklingen av regionens reisevaner i de siste årene, bl.a. knyttet til økt bilbruk og lavere andel fotturer. Reisevaneundersøkelsen viser tydelig hvordan trafikken til/fra Stavanger sentrum skiller seg ut med relativt lav bilandel (44, 3 prosent mot 71,4 prosent andel i hele regionen i 2005) og høy kollektivandel (25,4 prosent i 2005). Kollektivandelen har dessuten fra 1998 til 2005 økt både i Bryne 4600 arbeidsplasser Figur 2.4 Lokalisering av arbeidsplasser. Tall fra 2007 Kilde: Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Stavanger og Sandnes sentrum (begge pluss 3 prosent). Sammen med den lave bilandelen til/fra Stavanger sentrum og den synkende bilandelen til/fra Sandnes sentrum, antyder dette hvor godt kollektivtransporten konkurrerer i sentrumstrafikken, sammenlignet med de mer bilorienterte senterdannelsene. Samtidig ligger noe av årsakene i den lave kollektivandelen til Forus-Lura i kollektivtilbudet til området. Frem til årsskiftet 2008/2009 og introduseringen av det rushtidsavgrensede ekspressbusstilbudet, er det i praksis kun Forus øst for E39 som har hatt et kollektivtilbud av et visst omfang.

20 20 KVU for Transportsystemet på Jæren Potensial for næringsfortetting langs kollektivaksene er lite utnyttet Åpningen for tyngre næringsutvikling i Forusområdet har og medført mindre fokus på fortetting og transformasjon langs eksisterende høyfrekvente kollektivakser. Det er et stort potensial for fortetting i bybåndet mellom Stavanger og Sandnes, forutsatt transportløsninger med kapasitet til å betjene en fortettet bystruktur. Det er i forbindelse med rulleringen av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling anslått at det i bybåndet, også inkludert hovedsentraene Stavanger og Sandnes sentrum, vil være et potensial til lokalisering av veksten i arbeidsplassog besøksintensive virksomheter(kontor/ handel) til over år Nye kontorbygg og kollektivtilgjengelighet Kontorareal tatt i bruk Stavanger kommune: totalt areal m2 Kollektivtilgjengelighet høy middels utenfor 32 % 20 % 48 % Arealene på Forus er imidlertid mindre kostnadskrevende og planmessig mindre komplisert å bygge ut sammenlignet med etablering av næringsbygg i områdene for fortetting og transformasjon. Den gode tilgangen på areal i Forus-området medfører dermed svekket fokus på mer effektiv utnyttelse av arealene i eksisterende bystruktur der kollektivtrafikken har større konkurranseflate mot biltrafikken til næringsformål(kontor/ service/handel). Manglende regional samordning av parkeringspolitikken Det er innenfor fylkesdelplanens rammer for byutviklingen ikke etablert en regionalt koordinert parkeringspolitikk. Dette var forutsatt som en oppfølgingsoppgave i fylkesdelplanen. Parkeringsnormene i byområdet varierer i dag mellom sentraene. Situasjonen kan delvis karakteriseres ved at god parkeringstilgjenge- Sola kommune: totalt areal m2 Forenklet vurdering av kollektivtilgjengelighet: Høy kollektivtilgjengelighet: Områder betjent av Jærbanen og minst to av dagens fire hovedbussruter (rute 1-4). Middels kollektivtilgjengelighet: Områder betjent av Jærbanen eller minst en av dagens fire hovedbussruter. Sandnes kommune: totalt areal m2 Kollektivtilgjengelighet høy middels utenfor 8 % Figur 2.5 Nytt kontorareal tatt i bruk sammenholdt med kollektivtilgjengelighet. Kilde: GAB/ INFOLAND 77 % 15 %

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren 14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Stavangerområdet har hatt en sterk vekst gjennom lang tid. Ustrukturert vekst

Detaljer

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren Felles planlegging for felles mål Utfordringer:

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Jæren pakke 1 og 2: Bakteppe og utfordringer Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Rogaland fylkeskommune

Jæren pakke 1 og 2: Bakteppe og utfordringer Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Rogaland fylkeskommune Innlegg 14.05. 2009: Jæren pakke 1 og 2: Bakteppe og utfordringer Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Rogaland fylkeskommune Bakteppet Influensområdet Et stort sammenhengende boog arbeidsmarked med både storby-

Detaljer

Urbanets årskonferanse 28. og 29. august 2014 Strategier for bærekraftig bytransport? Kan vi få Jærbuene ut av bilen? v/gottfried Heinzerling

Urbanets årskonferanse 28. og 29. august 2014 Strategier for bærekraftig bytransport? Kan vi få Jærbuene ut av bilen? v/gottfried Heinzerling Urbanets årskonferanse 28. og 29. august 2014 Strategier for bærekraftig bytransport? Kan vi få Jærbuene ut av bilen? v/gottfried Heinzerling 17.10.2012 1 Stavangerregionen noen viktige utviklingstrekk

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Mai 2014 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren er foreslått som bompengepakke fra 2017. Forslaget som nå ligger klart skal gjennom en lang beslutningsprosess

Detaljer

Bypakke Nord-Jæren. Presentasjon 3. april 2014

Bypakke Nord-Jæren. Presentasjon 3. april 2014 Bypakke Nord-Jæren Presentasjon 3. april 2014 Bypakke Nord-Jæren Skal bidra til å imøtekomme regionale og nasjonale mål: Regionalplan for Jæren Belønningsordningen Framtidig bymiljøavtale Klimaforlik Nasjonal

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Februar 2015 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren blir ny bompengepakke i,, og fra 2017. Vedtaket i fylkestinget kan leses på www.rogfk.no/vaare-tjenester/samferdsel/bypakke-nord-jaeren

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Notat Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og I. Styringsstruktur I. 1 Forutsetninger Finansieringen av en forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Kommuneplankomiteen 08.03.10 sak 3/10 vedlegg 1. Framtidens transportløsninger på Jæren

Kommuneplankomiteen 08.03.10 sak 3/10 vedlegg 1. Framtidens transportløsninger på Jæren Kommuneplankomiteen 08.03.10 sak 3/10 vedlegg 1 Framtidens transportløsninger på Jæren Konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren, kortversjon, januar 2010 2 KVU for Transportsystemet på Jæren

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

FORLENGELSE AV NORD-JÆREN PAKKEN - HØRINGSUTTALELSE

FORLENGELSE AV NORD-JÆREN PAKKEN - HØRINGSUTTALELSE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef Byplansjef : 200800381 : E: 130 : Håkon Auglend : Håkon Auglend : Mette Paavola Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren KBU 28.08.14 Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren Hildegunn Hausken og Ellen F. Thoresen Grunnlag for Bypakke Nord-Jæren Dagens bompengeordning utløper 31.12.2016. fra 2017 er det ikke bompenger

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

gjeldende areal- og transportplaner, samt nasjonale og regionale klimamål. Det

gjeldende areal- og transportplaner, samt nasjonale og regionale klimamål. Det Forslag til vedtak i sak FT 90/14 fra Senterpartiet 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Gjennomføringen av Bypakke Nord-Jæren skal skje med grunnlag i de

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Samferdselsavdelingen 0030 OSLO 28.01.2014 BELØNNINGSORDNINGEN - RAPPORTERING FOR 2013 - STAVANGER

FYLKESRÅDMANNEN Samferdselsavdelingen 0030 OSLO 28.01.2014 BELØNNINGSORDNINGEN - RAPPORTERING FOR 2013 - STAVANGER FYLKESRÅDMANNEN Samferdselsavdelingen Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO 28.01.2014 Deres ref.: 13/1508 Saksbehandler: Mirjana Gvozdic Saksnr. 12/20095-22 Direkte innvalg: 51 51 69 18

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Presentasjonen gjelder forslag til etablering av Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren.

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Samferdselsprosjekt i Rogaland

Samferdselsprosjekt i Rogaland Samferdselsprosjekt i Rogaland Ledermøte RIF, onsdag 11. mars 2015 Stine Haave Åsland Vegavdeling Rogaland Region vest: NTP 2014-2023 Investeringer store riksvegsprosjekt (stat + bompenger) Rogaland: E39

Detaljer

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning sning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)

Detaljer

Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren

Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren Ellen Solheim, KrF Leder av samferdselsutvalget Merkedag i dag J Representanter fra

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon

Detaljer

Konseptvalgutredning - ta overblikket og gjøre de riktige valg. Konseptvalgutredninge r Ta over blikket strategisk valg

Konseptvalgutredning - ta overblikket og gjøre de riktige valg. Konseptvalgutredninge r Ta over blikket strategisk valg Konseptvalgutredning - ta overblikket og gjøre de riktige valg Konseptvalgutredninge r Ta over blikket strategisk valg Konseptvalgutredning -planverktøy Konseptvalgutredning er et planverktøy som brukes

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren. Styringsgruppen for Transportplan Jæren Møte 22. mai 2014

Forslag til Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren. Styringsgruppen for Transportplan Jæren Møte 22. mai 2014 Forslag til Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Styringsgruppen for Transportplan Jæren Møte 22. mai 2014 Forslag til Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Presentasjonen er en melding om

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Statens vegvesen har den 14. september oversendt følgende til kvalitetssikrergruppen, Samferdselsdepartementet og Rogaland fylkeskommune:

Statens vegvesen har den 14. september oversendt følgende til kvalitetssikrergruppen, Samferdselsdepartementet og Rogaland fylkeskommune: Konseptvalgutredning Jæren: Trafikkmodell og nytte-/kostnadsberegninger Dette notatet inneholder en kort presentasjon av hva som nå er levert knyttet til tilleggsutredningene for KVU Jæren og videre arbeid

Detaljer

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange («nullvekstmålet»),

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet 25.09.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Reis smartere lev bedre Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg Buskerudbysamarbeidet

Detaljer

Statens vegvesen. Prosjektplan. Konseptvalgutredning. Transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer. Region midt. Juni 2010

Statens vegvesen. Prosjektplan. Konseptvalgutredning. Transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer. Region midt. Juni 2010 Statens vegvesen Prosjektplan Konseptvalgutredning. Transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer Region midt Juni 2010 16. juni 2008 Innhold g midt Desember 09 desember 2009 1 BAKGRUNN...3 1.1 Innledning...3

Detaljer

Superbuss i Rogaland, like bra som bybane?

Superbuss i Rogaland, like bra som bybane? Superbuss i Rogaland, like bra som bybane? Tore Jensen, prosjektleder Stavangerregionen noen utviklingstrekk Ca 230.000 innbyggere Kollektivandel 6% Spredt arealbruk og høy ruteproduksjon pr. passasjer

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Buskerudbysamarbeidets oppgaver Arbeidet med lokalt / regionalt forslag til BBP2 Innledning v/ leder adm. styringsgruppe Runar Hannevold 1. Hva er levert av resultater? 2. Buskerudbypakker i flere stadier 3. Statlig prosess, lokal/regional

Detaljer

Reisevaner mulig å endre!

Reisevaner mulig å endre! Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

KVU logistikknutepunkt i Bergensregionen

KVU logistikknutepunkt i Bergensregionen KVU logistikknutepunkt i Bergensregionen Lars Christian Stendal 02.09.14 Hanne Dybwik-Rafto 16.06.14 Oppdraget Jernbaneverket fikk 07.03.2014 i oppdrag å utarbeide KVU for logistikknutepunkt i Bergensregionen

Detaljer

Tilgjengelighetsanalyse

Tilgjengelighetsanalyse Sandnes Kommune Tilgjengelighetsanalyse Dagens situasjon og nye foreslåtte utbyggingsområder Kommuneplanrevisjon 2011-2025 Siri Jacobsen 15.12.2010 INNHOLD 1.0 METODE... 2 2.0 DAGENS SITUASJON... 4 2.1

Detaljer

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Nasjonal transportplan 2018-2029 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Høringskonferanse om samordnet areal- og transportplanlegging

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 29/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 29/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200807065 : E: 140 : Anne Sviland : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10

Detaljer

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan

Detaljer

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Samferdselspolitiske utfordringer i Rogaland Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Fylkeskommunen som samferdselsaktør 2 veieiere: Rogaland fylkeskommune: 2.508 km

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3 Innspill til endelig konsept 17. november 2010 1 Det tredje verkstedet i prosjekt KVU Kristiansandsregionen samlet nesten 60 deltakere.

Detaljer

3 JUN201C. Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C 1 i Stavanger og Sola kommuner

3 JUN201C. Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C 1 i Stavanger og Sola kommuner v,ommuje DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 Stavanger Deres ref Vår ref 200902614/0 Dato 3 JUN201C Innsigelse til reguleringsplan for Forus næringspark- felt C

Detaljer

Nye samferdselskart. Jørn Sørvig. prosjektleder. Dato. Bjørn Erik Olsen

Nye samferdselskart. Jørn Sørvig. prosjektleder. Dato. Bjørn Erik Olsen Nye samferdselskart Jørn Sørvig prosjektleder Dato 1 Foto: Foto: Thor-Wiggo Bjørn Erik Olsen Skille Fylkesrådets bestilling Tilby gode samferdselsløsninger langs Nordlandskysten tilpasset fylkeskommunens

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

3. De finansielle forutsetningene for Bypakke Nord-Jæren er som følger:

3. De finansielle forutsetningene for Bypakke Nord-Jæren er som følger: 1 Sak 90/14 BYPAKKE NORD-JÆREN 2 3 4 5 Fellesforslag fremmet på vegne av: H, AP, KrF, V, SV, Terje Larsen, Fride Solbakken og Helge Solum Larsen 6 7 Forslag til vedtak: 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Godstransport og fremtidig terminalstruktur

Godstransport og fremtidig terminalstruktur P L A N O G U T V I K L I N G S Ø R / V E S T Godstransport og fremtidig terminalstruktur Lars Christian Stendal Regional plan og utviklingsdirektør 25. august 2011 Transport- og logistikkdagen 1 Dagens

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere

KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere Moss industri- og næringsforening, 27. august 2013 Anders Jordbakke, prosjektleder Statens vegvesen, Region øst

Detaljer

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Sammenheng i Areal- og transportpolitikken 2 Endring i veglova (Ot.prp. nr. 15 (2007-2008)): Etablering

Detaljer

Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 122 N Arkivsaksnr.: 16/310. Formannskapet 18.04.2016

Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 122 N Arkivsaksnr.: 16/310. Formannskapet 18.04.2016 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 122 N Arkivsaksnr.: 16/310 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 18.04.2016 HØRING - KONSEPTVALGUTREDNING VEGPROSJEKTER I BYOMRÅDET HAUGESUND Rådmannens forslag

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma/Sarpsborg

Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma/Sarpsborg Arkivsak-dok. 12/00339-1 Saksbehandler Laila Vestby Saksgang Møtedato Sak nr. Plan- og økonomiutvalget 02.02.2012 Bystyret 16.02.2012 Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma/Sarpsborg

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/11-2014

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/11-2014 Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen Lars Christian Stendal, 11/11-2014 Veksten er et resultat av økt frekvens Jærbanens utvikling 1991 Omfattende oppussing av Jærbanen i forbindelse med ruteendring. Det

Detaljer

PROTOKOLL Bydelsutvalgenes ledere Utvalg: Møtenr.: Møtedato: Saksnr.: Bydelsutvalgenes ledere 1/2013 07.01.2013 1/13-4/13 Tilstede: Ellen Karin Moen (Hana bydelsutvalg), Sigve Tengesdal (Høle bydelsutvalg),

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 31.10.2007 kl. 16.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene

Detaljer

Velkommen til Risavika dagen 2011. 27. Oktober 2011 Ordstyrer Frode Berge

Velkommen til Risavika dagen 2011. 27. Oktober 2011 Ordstyrer Frode Berge Velkommen til Risavika dagen 2011 27. Oktober 2011 Ordstyrer Frode Berge Sakskart 08.30-09.00 Registrering/Kaffe og mingling 09.00-09.20 Innledning v/david Ottesen, leder i Ressursgruppen for Risavika

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?

Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Bymiljøavtaler og andre statlige virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Frokostmøte Analyse

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Hva er en konseptvalgutredning KVU? Transport - og trafikkanalyser. Tekna konferanse Oslo 8 9 april 2014. Jan Arne Martinsen

Hva er en konseptvalgutredning KVU? Transport - og trafikkanalyser. Tekna konferanse Oslo 8 9 april 2014. Jan Arne Martinsen Hva er en konseptvalgutredning KVU? Transport - og trafikkanalyser Tekna konferanse Oslo 8 9 april 2014 Jan Arne Martinsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Konseptvalgutredning - KVU En statlig, faglig

Detaljer

Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere

Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere Prosjektleder Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst Bakgrunn KVU for kryssing av Oslofjorden Politiske vedtak

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet

Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet jorgen.brun@kmd.dep.no Bedre byluft-forum 23. september 2014 Innledning Areal- og transportplanlegging et virkemiddel i arbeidet med lokal luftkvalitet?

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring Statens vegvesen Se adresseliste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato Alberte Ruud 2013/039158-77 24.02.2015 92850538 Indikatorer for arealbruk og parkering

Detaljer

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Saknr. 16/11414-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet gir sin

Detaljer