Georessursene og vi. Michael Heim Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Georessursene og vi. Michael Heim Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB"

Transkript

1 Velkommen 1

2 Georessursene og vi Michael Heim Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB

3 Georessurser Hva er en georessurs? Eksempler Betydning for oss Forbruket frem til i dag illustrert ved eksempler Framtidsutsiktene Bærekraftig forvaltning mulig? 3

4 Hva er en georessurs? Gi eksempler! Hovedgrupper Metallråstoffer (malm) Energimineraler Byggeråstoffer Industrimineraler Grunnvann 4

5 5

6 Mineralressurser er i alle ting og mye kommer i dag fra Kina! 6

7 Totalling 1600 tons of 7

8 Grunnstoffene sett med geologiske øyne 8

9 Bergindustrien i Norge Begge steder var det gruvedrift i 333 år! Røros grunnlagt 1646 etter kopperfunnene. Bergstaden ville aldri vært der uten malmforekomstene Kongsberg grunnlagt 1624 etter sølvfunnene. I en periode Norges nest største by med 4000 sysselsatt i Sølvverket og med Norges første akademi (Bergseminaret 1757) 9

10 også i dag er lokale mineralske råstoffer (mineraler og bergarter) av stor betydning Uten stein stopper Norge! Tannkrem: Kosmetikk: Titandioksyd TALK 10

11 Mer info hos 11

12 Mineralressursenes fordeling bestemmes av geologien På fastlands- Norge god fordeling over hele landet 12

13 Produksjon 2008 (i millioner kroner) Samlet produksjon: 11,4 milliarder kroner! Bergindustrien er (og har vært) av stor betydning for distriktene 4800 årsverk! Den er i verdi mindre enn oppdrettsnæringen, men større en skogsnæringen! Men husk: Georessurser er ikke fornybare! (Unntak: grunnvann og grunnvarme) 13

14 Metaller Byggeråstoffer Industrimineraler Energimineraler Menneskehetens utvikling har gått hånd i hånd med evnen til nyttiggjøring av mineralressurser: Steinalder... Bronsealder... Jernalder... Kullalder... Petroleumalder... Hva neste?? 14

15 Verdens energiforskyning % mineralbasert og ikke fornybar! 81 % ender opp som klimagasser (CO 2 mm) 15

16 Norges petroleumsressurser Stor usikkerhet spesielt om uoppdagede ressurser 16

17 Norges petroleumsproduksjon 17

18 Norges produksjon av råolje og NGL (historisk og forventet) Peak oil 2001 Production peak Hubbert s ressurskurve 18

19 Over halvparten av all oljen får vi ikke opp! 19

20 Snøhvit Ormen Lange Gullfaks Åsgard Sleipner Troll Frigg 20

21 Oljeproduksjon (utenom OPEC og tidl. Sovjetunion) Mange land har passert peak oil. Hva med verden totalt? 21

22 Konvensjonell olje utgjør kun 1/3 av all oljen, men de andre 2/3 er vanskelig å utvinne 22

23 Stort sprik mellom tilbud og etterspørsel kan forventes i nær framtid! 23

24 24

25 2007: 1350 mill tonn 35 % fra skrapjern For metaller er gjenbruk mulig! Verdens stålproduksjon et eksempel på trinnvis eksponentiell vekst 25

26 Kopper Oppdaget Produseret Skulle alle mennesker bruke like mye kopper som vi, ville alle antatte forekomster ikke strekke til, selv ved 100% gjenbruk! (Gordon et al., 2006) 26

27 Global bruk av fosfor i gjødsel (Cordell et al., 2009) 27 Eskponensiell vekst ved bruk av kunstgjødsel laget av fosfatbergarter Husdyrgjødsel

28 Råstoff med 40 % P 2 O 5 Fosfatgruve Kapuskasing Ontario (Canada) Avgangen innholder fortsatt 12 % P 2 O 5! PS: I Finland driver Yara en fosfatgruve på 6 % P 2 O 5 28

29 Fosfat-toppen når? Déry & Anderson 2007 Mest pessimistisk Cordell, Drangert & White 2009 Uenighet om hvor lenge forekomstene vil vare fordi: - det er usikkert hvor mye som finnes av hvilken kvalitet, og hvor mye det vil være lønnsomt å utvinne - mange steder reduseres P- gjødselbruk bl.a. av miljøhensyn - P- kretsløpet er komplekst og nesten ingenting gjenvinnes i dag! Mest optimistisk 29

30 Flyteskjema for fosfor - meget komplekst 30

31 Fokus på bærekraftig utvikling EU strategi: Sustainable Development FN: Division for Sustainable Development The World Bank Aksjebørser: Gruveindustri: Forskerne: Politikerne: 31

32 Dagens mennesker Framtidige generasjoner Bærekraftig utvikling Dagens mennesker skal ha dekket sine grunnleggende behov for god livskvalitet så jevnt fordelt og rettferdig som mulig Og samtidig som hensynet til økosystemets begrensninger ivaretas skal en tilrettelegge for en utvikling som gjør det mulig for framtidige generasjoner å tilfredsstille sine grunnleggende behov 32

33 Bruken av fossil brensel vil ventelig fortsette å øke! Hva med klimapåvirkning? 33

34 I København ble man enig om maks 2 0 temperaturøkning Ingen nye forekomster bør tas i bruk! +3, , Antatt klimaeffekt (50 % sannsynlighet) 2500 GtC er antatt utvinnbare globale fossile karbonforekomster (kull, olje, gass og tjære) 34

35 Vi oppsummerer Vi blir flere mennesker på kloden Økt levestandart betyr som regel økt materiell forbruk og energitilgang Forbruket av mange georessurser har steget tilnærmet eksponensielt Georessursene er begrenset og som regel ikke fornybare (unntak grunnvann og grunnvarme); estimatene inkluderer som regel vanskelig utvinnbare forekomster Etterspørsel vil nå kritiske høyder som overgår tilbudet for flere råstoffer innen overskuelig framtid (eks olje, fosfor, kobber) Prisøkning kan midlertidig virke dempende på (ny-)produskjon og favorisere gjenbruk (eks metaller, plast)..alt dette er ikke bærekraftig og endringer vil tvinge seg fram 35

36 Etiske regler for Svenske mineralselskap Bærekraftig utvikling Mineraler og metaller er nødvendige i et velfungerende moderne samfunn Metaller fremstilles av malm og er gjenvinnbare i et varende kretsløp Selskapet skal virke for en bærekraftig utvikling samt en effektiv og langsiktig balansert husholdning med energi og naturressurser, med hensyn til mennesker, økonomi, miljø og samfunnet for øvrig. 36

37 Bærekraft = Kretsløp Må økes! Økt verdiskapning Må reduseres! Må reduseres! 37

38 Millioner Romskipet Jorden Utfordringene er formidable! Bedre global og lokal utnyttelse av georessursene (ikke kortsiktig profitt!) Forbruket må ned i land som Norge! Maksimal gjenbruk!! Raskest mulig utfasing av fossil brensel! Stor sjanse for et globalt sammenbrudd solalder År 38

39 39

Mineralressurser og bærekraftig utviklingen

Mineralressurser og bærekraftig utviklingen Framtiden er Global og Lokal Mineralressurser og bærekraftig utviklingen Are Korneliussen, NGU Dagens mennesker Framtidige generasjoner Bærekraftig utvikling: Dagens mennesker skal ha dekket sine grunnleggende

Detaljer

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE hvordan geologien styrer en av og resen Mona Henriksen 1 Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB GEORESSURSER Eksempler fra Nationen 03.08.2010

Detaljer

Byggeråstoffer i en regional sammenheng

Byggeråstoffer i en regional sammenheng Akershus fylkeskommune: 27.10.2010 Byggeråstoffer i en regional sammenheng Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus fylkeskommune, 14. oktober 2010 Hjalmar Tenold 27.10.2010 Tema Om bergindustrien og byggeråstoffer

Detaljer

Fra forekomst til god forvaltning

Fra forekomst til god forvaltning Fra forekomst til god forvaltning NGU-dagen 7. februar 2013 Rolv Dahl, NGU Med bidrag fra T. Heldal, P.-R. Neeb, E. Erichsen, P.Ryghaug med flere Hvor mange diamanter har et land? Oslo, da? Hvem passer

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse Mineralske ressurser i Hordaland Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse Geologi for samfunnet NGUs data og kunnskap er et kollektivt gode Forvaltning av kunnskap til bruk for industri

Detaljer

Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal

Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden. Tom Heldal Nye muligheter i gamle fjell. Norske mineralressurser i dag og i framtiden Tom Heldal Hver av oss bruker 13 tonn norske råstoffer pr år. pluss en del av andres ressurser 600 500 S=180 000 488 400 Mrd kr

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Forvaltning av mineralressurser. Plan- og byggesakskonferanse Tromsø 17. november 2016 Inger Anne Ryen

Forvaltning av mineralressurser. Plan- og byggesakskonferanse Tromsø 17. november 2016 Inger Anne Ryen Forvaltning av mineralressurser Plan- og byggesakskonferanse Tromsø 17. november 2016 Inger Anne Ryen Forvaltning av mineralressurser - Litt om DMF - Hvem er vi og hva gjør vi? - Hvorfor forvalte mineralressurser?

Detaljer

Fagdag for kommunene i Oppland

Fagdag for kommunene i Oppland Fagdag for kommunene i Oppland -Planlegging og drift av massetak- Lillehammer 10.12 2014 Knut J. Wolden og Lars Libach Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Underlagt Nærings- og

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Med mineraler inn i framtiden. Fra tærekraftig til bærekraftig?

Med mineraler inn i framtiden. Fra tærekraftig til bærekraftig? Med mineraler inn i framtiden Fra tærekraftig til bærekraftig? Befolkningsutviklingen er avgjørende for ressursbruken 1; førmoderne 2. Urbaniseringindustrialisering 3. Modent industrialisert 4. postindustrialisering

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Fra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU

Fra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU Fra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU Parallelle utviklingstrekk Kraftig industrialisering i deler av verden: Kina og Brasil, India på vei, Afrika i startgropa. Dette gir sterk vekst i jern, legeringsmetaller

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Hanne Markussen Eek, styreleder i Norsk Bergindustri Fagseminar mineraler Hva skal jeg snakke om Hvilken rolle har bergindustrien Norsk Bergindustri Hvordan

Detaljer

Hva skal vi gjøre med fosforet? Arbeidet med nasjonal fosforstrategi

Hva skal vi gjøre med fosforet? Arbeidet med nasjonal fosforstrategi Hva skal vi gjøre med fosforet? Arbeidet med nasjonal fosforstrategi Venus Alkymisten Brand ville utvinne salter fra urin Han fant et hvitt stoff som brant med lys flamme Fosforescens brukes fremdeles

Detaljer

Ditt nærmiljø en geotop

Ditt nærmiljø en geotop Ditt nærmiljø en geotop Hva finnes der? Michael Heim Inst. for miljøvitenskap - NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Geotop-arbeid på flere nivå Grunnleggende inventar Berggrunn Løsmasser

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Mineralressurser i lokal forvaltning Sand smører samfunnsmaskineriet. Peer-Richard Neeb NGU - dagen 8 februar 2010

Mineralressurser i lokal forvaltning Sand smører samfunnsmaskineriet. Peer-Richard Neeb NGU - dagen 8 februar 2010 Mineralressurser i lokal forvaltning Sand smører samfunnsmaskineriet Peer-Richard Neeb NGU - dagen 8 februar 2010 Mineraler i Norge Norge har en variert geologi med et stort potensial for mineralproduksjon

Detaljer

Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11

Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11 Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11 Sølv var like ettertraktet som gull alllerede for 7000 år siden Sølvmalm Trådsølv

Detaljer

Mineralstrategi for Finnmark

Mineralstrategi for Finnmark Høringsuttalelse fra Finnmark SV Mineralstrategi for Finnmark 2015 2019 1. Innledning/Generelle kommentarer 1.1. Innledning Finnmark SV har vinteren 2015 hatt Høringsutkast til Mineralstrategi for Finnmark

Detaljer

Mineraler som vekstnæring i Finnmark

Mineraler som vekstnæring i Finnmark Mineraler som vekstnæring i Finnmark Av Jørgen Stenvold, Store Norske Gull AS Finnmarkskonferansen 2007 Korte fakta om Store Norske Gull AS Et heleid datterselskap av Store Norske Spitsbergen kulkompani

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Hydro 3. mai 211 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til 23 er avgjørende for

Detaljer

Bergindustrien. - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no

Bergindustrien. - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no Bergindustrien - hva betyr den for deg? www.norskbergindustri.no Alt som ikke gror er mineraler og alt som gror trenger mineraler I norske fjell er det viktige ressurser. Siden det første steinaldermennesket

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

KOSMOS. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24

KOSMOS. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur side 24 C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill. Figuren viser et næringsnett der de levende organismene påvirker hverandre, samtidig som

Detaljer

GEOLOGISKE RESSURSER I KOMMUNENE. Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag

GEOLOGISKE RESSURSER I KOMMUNENE. Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag GEOLOGISKE RESSURSER I KOMMUNENE Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag Trondheim 28.9.2016 Kari Aslaksen Aasly NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser,

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Gass er ikke EUs klimaløsning

Gass er ikke EUs klimaløsning PAUL NICKLEN / NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK / WWF-CANADA Gass er ikke EUs klimaløsning Nina Jensen, WWF 20. juli 2016 KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over

Detaljer

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Energiutfordringen & kjernekraft & thorium Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Menneskene er eneste kjente avanserte sivilisasjon i universet! Vi kan bo på Jorden

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Hva skjer i gjødselmarkedet? Tromsø, 13. mai 2008

Hva skjer i gjødselmarkedet? Tromsø, 13. mai 2008 Hva skjer i gjødselmarkedet? Tromsø, 13. mai 2008 Hva skjer i gjødselmarkedet? 1. Markedsutvikling, ressurstilgang og priser nasjonalt og internasjonalt 2. Fosfor - nye gjødslingsnormer og endringer i

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Ressurssituasjonen i regionen

Ressurssituasjonen i regionen Ressurssituasjonen i regionen Halvdagskonferanse om masseforvaltning Akershus fylkeskommune 25 februar 2014 Knut Wolden Norges geologiske undersøkelse Grus og pukk som byggeråstoff Tilgang og forbruk av

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

- Oversikt over framtidige utvinningsområder worldwide

- Oversikt over framtidige utvinningsområder worldwide - Oversikt over framtidige utvinningsområder worldwide - Hvilke tjenester tilbyr norske offshore-leverandører - Hvordan er utsiktene for norsk sokkel? - Hvor går oljeprisen og oljeinvesteringene fremover?

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008 Sokkelåret 2007 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008 Leteåret 2007 Det er påbegynt 32 letebrønner: 20 undersøkelsesbrønner og 12 avgrensningsbrønner. 33 letebrønner er avsluttet.

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006 Arbeidet med bærekraftig utvikling Storebrands Interessentkonferanse 7. september Statssekretær Roger Schjerva, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE NOTAT Til: Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/ Trond Sundby Fra: NGU Arkiv: Dato: 11. november 2010 Kopi: MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE Under følger en kortfattet vurdering

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006 Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart?

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Produksjon (millioner Sm 3 o.e. per år) 300 250 200 150 100 50 Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Bente Nyland Oljedirektør Historisk produksjon Basisprognose

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

HR konferansen 2008 Klima for utvikling. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

HR konferansen 2008 Klima for utvikling. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon HR konferansen 2008 Klima for utvikling EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.direktør, EBL HR konferansen, 5.2.2008 Ny giv for rekrutteringsarbeidet til bransjen Ny

Detaljer

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet Energiutfordringen og behovet for kompetanse Reidar Müller Energitørsten billion tonnes of oil equivalent IEA Reference Scenario: World Primary Energy Demand 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1980 1990 2000 2010

Detaljer

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør SDØE 1. kvartal 21 Pressekonferanse Stavanger 1. mai 21 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør Fortsatt høy produksjon Kritiske prestasjonsindikatorer (KPI-er) Første kvartal 21 Første

Detaljer

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN)

MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN) MINERALRESSURSER I NORD-NORGE (MINN) STATUS 2013 GEOFYSIKK Geofysiske målinger fra fly og helikopter utgjør størstedelen av MINN-programmet. Ved hjelp av høyoppløselige geofysiske data kan vi se ned i

Detaljer

Overskuddsmasser fra mineralindustrien anvendelse eller deponering

Overskuddsmasser fra mineralindustrien anvendelse eller deponering ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Overskuddsmasser fra mineralindustrien anvendelse eller deponering Per Helge Høgaas 1 1

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Energy policy and environmental paradoxes

Energy policy and environmental paradoxes and environmental paradoxes The 2011 PETROSAM Conference Stavanger, November 29, 2011 To viktige poenger For å studere virkningen av energi- og klimapolitiske tiltak må en ta hensyn både til etterspørsels-

Detaljer

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Regjeringens målsetting for CO 2 -fangst og -deponering Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Ambisiøse mål i energi- og miljøpolitikken Regjeringen vil opprettholde verdiskapingen i olje-

Detaljer

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om

Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Bergverk en ny renessanse? Jeg skal snakke om Bergindustriens rolle Behovet for forvaltning Utfordringer, herunder deponi Behovet for dialog med

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge

Offshore Strategikonferansen 2007. Oljedirektør Gunnar Berge Offshore Strategikonferansen 2007 Oljedirektør Gunnar Berge Leteåret 2006 Det er påbegynt 26 letebrønner: 18 undersøkelsesbrønner og åtte avgrensningsbrønner. 23 letebrønner er avsluttet. Barentshavet:

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

«Hvis et bilde er verd tusen ord, så er et geologisk kart verd en million».

«Hvis et bilde er verd tusen ord, så er et geologisk kart verd en million». Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Innlegg - Geonor17 21. mars 2017, Mo i Rana «Hvis et bilde er verd tusen ord, så er et geologisk kart verd en million». Det konkluderte US Geological Survey med i en kost-nytte-analyse

Detaljer

Sivilingeniørstudiet i geofag og petroleumsteknologi. Ta en utfordring skap sikker grunn

Sivilingeniørstudiet i geofag og petroleumsteknologi. Ta en utfordring skap sikker grunn Sivilingeniørstudiet i geofag og petroleumsteknologi Ta en utfordring skap sikker grunn SIVILINGENIØR- STUDIENE ARKITEKTSTUDIET HUMANISTISKE FAG REALFAG SAMFUNNSVITEN - SKAPELIGE FAG LÆRERUTDANNING I MEDISIN

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Utvinning av basemetall i Norge og industriell vidareforedilng

Utvinning av basemetall i Norge og industriell vidareforedilng Den norske regjeringa Statministerne sitt kontor Glacisgata 1 0150 OSLO Deres ref. Arkivsakid-doknr: 2011000525 - Saksbeh: Harald Jordal Arkivkode: Dato: 26 Journalpostid: 2015000495 Telefon: 53 65 40

Detaljer

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning

Detaljer

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund Mangel på balanserte scenarier Illustrert utfallsrom i analyser for grønn teknologiutbredelse Grønn teknologiutbredelse

Detaljer

Trender i energimarkedet

Trender i energimarkedet SpareBank 1 SR-Bank Markets Trender i energimarkedet Februar 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, SpareBank 1 SR-Bank - 1 - - 2 - - 3 - - 4 - En lang, utadrettet og volatil historie - 5 - Energiforbruket

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Gjenbruk av kunstgjødsel

Gjenbruk av kunstgjødsel Gjenbruk av kunstgjødsel Av Kristian Nikolai Jæger Hansen Elev ved Bodø videregående skole og vinner av Norsk Juniorvannpris 2017 med dette prosjektet. Bakgrunn Prosjektet gjenbruk av kunstgjødsel bygger

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene

Detaljer

Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime

Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime Kjell Agnar Dragvik - OD 3. Mai 2016 2 Et kort tilbakeblikk 2012-2013 3 Skuffende avkastning til tross for høye priser De neste fem åra vil det skje

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Norsk Petroleums Produksjon Produksjonsoversikt Norge

Norsk Petroleums Produksjon Produksjonsoversikt Norge Norsk Petroleums Produksjon Produksjonsoversikt Norge Rapport nr. 11-2013 Innhold: 1. Produksjon Norge 2. Prognose for produksjon i Norge 3. Petroleumsressurser 4. Produksjon pr. selskap 5. Produksjonsbarometer

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Årsresultat SDØE 2010

Årsresultat SDØE 2010 Årsresultat SDØE 21 Stavanger 23.2.11 Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef Store bevegelser i olje- og gassprisene Oljepris, Brent

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Miljøfyrtårndagene i Tromsø, 23. sept. 2009 Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no God på miljø 140 120 100 Yale-universitetet, 2008: Norsk miljøvern

Detaljer

SINTEF Materialer og kjemi Mineralkompetanse

SINTEF Materialer og kjemi Mineralkompetanse SINTEF Materialer og kjemi Mineralkompetanse Mineralkarakterisering Mineralprosessering Mineralforedlingsprosesser Overskuddsmaterialer Miljø og samfunn Mineralkompetanse i SINTEF I Norge og internasjonalt,

Detaljer

Fremtidens energikilder

Fremtidens energikilder Classification: Internal Status: Draft Fremtidens energikilder Harstad, 24.9.2008 Anders Blom, StatoilHydro Ny Energi Fotokilde: Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org 2 Innhold Hva gjør StatoilHydro?

Detaljer