Energi- og Klimaplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energi- og Klimaplan 2010-2020"

Transkript

1 Energi- og Klimaplan Fakta om Klæbu Kommune Vitaminveien 1 A NO Telefon Postboks 34 Grefsen, N-49 Oslo Bank Telefaks

2 Innholdsfortegnelse FORORD Innledning Bakgrunn Utredningsprosessen Fakta om kommunen Befolkningsutvikling Næringsliv Sysselsatte Pendlerfordeling Bygningsmasse Kommunale planer Energiforsyning Generelt Miljøkonsekvens Energikvalitet Aktuelle energikilder til oppvarming Varmedistribusjon Ny utbygging av vannkraft Energisystemet i Klæbu kommune Distribusjonsnett Energiproduksjon Fjernvarme og utbredelse av vannbåren varme Energiressurser i kommunen ENØK Bioenergi Naturgass og propan Vindkraft Mikrokraftverk Spillvarme Solvarme Varmepumper Stasjonært energibruk i kommunen Stasjonært energibruk i kommunen fordelt på energikilder Stasjonært energibruk i kommunen fordelt på brukergrupper Stasjonært energibruk pr energikilde (gjennomsnitt , kwh/innbygger) Stasjonært energibruk pr brukergruppe (gjennomsnitt , kwh/innbygger) Sammenstilling av stasjonært energibruk mot andre kommuner, prosentvis fordeling Fremtidig stasjonært energibruk i kommunen Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år Energibruk til transport i kommunen Klima og miljø Globalt og Nasjonalt perspektiv Klimagasser og kilder til utslipp Luftkvalitet og lokalmiljø Forbruk og avfall...46 AF Energi & Miljøteknikk Side 2

3 4.1.4 Nasjonalt og internasjonalt arbeid Valg av koeffisienter ved beregning av CO 2 -utslipp Nasjonal klimaforpliktelse Tidligere lokal klimaforpliktelse i Klæbu kommune Utslipp av klimagasser i kommunen Utslipp av lokale gasser i kommunen Viktige sektorer Energiforsyning og produksjon Husholdning Primærnæring Tjenesteyting Industri Transport Kommunen som byggeier og aktør Klimatilpasning VEDLEGG 1: Begreper /Ordliste...91 AF Energi & Miljøteknikk Side 3

4 FORORD Dette dokumentet er Klæbu kommune sin faktadel til kommunedelplan for energi og klima. I tillegg finnes det en tiltaksdel som beskriver visjoner, mål og tiltak, samt en estimering på tiltakenes effekt på klimagassutslippene. Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Planen skal være vurderingsgrunnlag for prioriteringer ved fremtidige bygge- og utbyggingssaker, og planen skal fungere som støtte ved saksbehandling og vedtak i energiutbyggingssaker. Formannskapet har vedtatt at energi- og klimaplanen skal ha status som kommunedelplan. Den skal integreres i kommuneplanen. Planen har fått støtte fra Enova under programmet kommunal energi og klimaplanlegging, og er utformet med tanke på de rammene som gjelder for dette programmet. Planen vurderer historikk og utvikling i energibruk og utslipp, både samlet i kommunen og innen ulike sektorer. Energidelen henter data fra Regional energiutredning Trøndelag og Lokal energiutredning i Klæbu kommune. Klimadata er hentet fra SSB, SFT og Miljøstatus i Norge. Planarbeidet er organisert med styringsgruppe og arbeidsgruppe. Formannskapet er styringsgruppe. Medlemmene i arbeidsgruppa er Tove Kummeneje, rådgiver miljø (leder), Svein Rodø, enhetsleder drift og vedlikehold, Knut Brauteset, enhetsleder nærings- og utbyggingstjenesten og Geir Magen Sund, plansjef. Liv Berit Hansen, rådgiver skole, er assosiert medlem. Øyvind Moe fra AF Energi- og Miljøteknikk (tidligere Tempero Energitjenester) har vært sekretær og utformet plandokumentet. AF Energi & Miljøteknikk Side 4

5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Arbeidet med å utarbeide en egen kommunedelplan for energi og klima, er et resultat av flere parallelle prosesser som vedrører energi og klimaspørsmål, og et ønske om å se disse i en større sammenheng. Aktuelle stikkord er bl.a. lokal energiutredning og tidligere fjernvarmeutredninger i kommunen. Hovedformål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Planen skal være vurderingsgrunnlag for prioriteringer ved fremtidige bygge- og utbyggingssaker, og planen skal fungere som støtte ved saksbehandling og vedtak i energiutbyggingssaker. Den tar for seg både offentlige og private bygg, næringsvirksomhet, transport og energiforsyning. Den blir integrert i kommuneplanen som kommunedelplan for energi og klima. 1.2 Utredningsprosessen Enova SF har etablert en stønadsordning for kommuner som ønsker å utarbeide energi- og klimaplaner. Planene skal følge gitte rammer, og vil normalt være basert på lokale energiutredninger for den aktuelle kommunen. Klæbu kommune har fått støtte fra Enova på kr 1. og skjønnsmidler fra fylkesmannen på kr 1.. En energiplan vil håndtere aktuelle spørsmål knyttet til energibruk og energiforsyning i en kommune. Dette gjelder bl.a. planer om utbygging av små kraftverk, fjernvarme og alternative løsninger for bygg og anlegg. En energiplan kan også omhandle mål for energibruk innen ulike områder, eller ordninger for å stimulere til energiøkonomiske løsninger og tiltak. En klimaplan har som primær målsetning å komme frem til systemløsninger som vil redusere utslipp, slik at både den lokale og den globale klimabelastningen blir redusert. Den viktigste årsaken til klimagassproblemer er bl.a. utslipp av CO2 fra fossile energibærere, og det er derfor en sterk sammenheng mellom klima og energibruk. AF Energi & Miljøteknikk Side 5

6 2 FAKTA OM KOMMUNEN Klæbu kommune ligger sør for Trondheim omkring vestenden av Selbusjøen og Nidelvas dalføre. Viktige næringer er jord- og skogbruk, bygg- og anleggsvirksomhet og service. Over 7 % av den yrkesaktive befolkningen arbeider utenfor kommunen, hovedsakelig i Trondheim. I Klæbu ligger tre av kraftverkene i Nidelva; Løkaunet, Svean og Fjæremsfossen. Tabell 1: Nøkkeltall for Klæbu kommune [SSB 29] Nøkkeltall Areal (km²) 185 Innbyggere Administrasjonssenter Klæbu Tettsteder Klæbu 3 55 (55 %) Tanem 1 14 (2 %) Arealfordeling % Jordbruk dyrket mark 6 Skogbruk 47 Ferskvann 6 Annet areal 41 Sysselsetting (27) % Jordbruk, skogbruk og fiske 3,7 Industri, bergv., olje- og gassutv. 4,9 Kraft- og vannforsyning, Bygge- og anleggsvirksomhet 12,2 Varehandel, hotell/restaurant 8,4 Transport og kommunikasjon 6,9 Finansiell tjenesteyting 2,1 Forretningsmessig tjenest/eiendomsd. 5,3 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 6,1 Undervisning 12,1 Helse- og sosialtjenester 36,3 Andre sosiale og personlige tjenester 2,6 km Klæbu Bjugn Malvik Skaun ST-fylke Figur 1: Kommunens areal sammenlignet med andre kommuner Figur 2: Befolkningstetthet sammenlignet med andre kommuner Bosetting og boforhold 24 Kommunen Fylket Landet Befolkning pr km² 28 14,2 14,1 Andel bosatte i tettbygde strøk (%) Andel bosatte i blokk/bygård (%),3 11,8 12,8 Andel bosatte i bolig bygd etter 1961 (%) 86,5 7,5 66,9 befolkning pr km Klæbu Bjugn Malvik Skaun ST-fylke km2 (kun ST-fylke AF Energi & Miljøteknikk Side 6

7 2.1 Befolkningsutvikling Klæbu kommune har ingen konkret og politisk vedtatt målsetting, og det er stor usikkerhet omkring utviklingen i boligmarkedet. Sannsynligheten for fortsatt sentralisering er meget stor, og Klæbu har store utbyggingsareal og potensial for vekst. Over tid må man derfor regne med betydelig vekst i Klæbu. Et folketall mellom 7 og 1 i 23 kan være et utgangspunkt. Utbyggingsplanene tilsier med andre ord at utviklingen kan komme til å ligge i overkant av SSB s prognoser. Figur 3 viser tidligere utvikling i folketall og SSB s fremskriving. Det forventes en positiv utvikling i årene fremover. 7 6 Antall innbyggere Historikk Middels nasjonal vekst Figur 3: Befolkningshistorikk og utvikling, Klæbu kommune For Klæbu kommune har vi tatt utgangspunkt i Middels nasjonal vekst som en potensiell utvikling mht. befolkningsvekst fram mot år 22. Ut fra denne vil befolkningsøkningen være 936 personer i perioden fra 28 til 22. Figur 4 viser befolkningsutvikling som prosent i den enkelte kommune, basert på SSB sine tall for 28 og 225 (middels nasjonal vekst). Den røde søylen viser befolkningsvekst i Klæbu kommune i prosent. Vi ser at Klæbu har en estimert befolkningsutvikling som er nest størst sammenlignet med lignende kommuner. % Klæbu Malvik Midtre Gauldal Trondheim Skaun Melhus Orkdal ST-fylke Figur 4: Befolkningsutvikling for perioden AF Energi & Miljøteknikk Side 7

8 2.2 Næringsliv Næringslivet i kommunen er sammensatt av flere ulike typer. Figurene viser fordelingen av virksomheten innenfor primærnæring, sekundærnæring og tertiærnæring i kommunen, Trøndelag og Norge (tall fra SSB og vist som enheter/bruk). Til primærnæring regnes jordbruk, skogbruk og fiske. Sekundærnæring er industri og tertiærnæring er tjenesteytende næringer. Tallene er fra 4 kvartal i år 28. Som vist i Figur 5 er det et stort antall bedrifter knyttet til tertiærnæring i kommunen. Vi ser også at det er liten andel næring knyttet opp mot primærnæring. En generell kommentar som kan knyttes til primærnæring er at antall gårdsbruk blir færre, men at enhetene blir større enn tidligere. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Klæbu Bjugn Malvik Skaun NTfylke STfylke Norge Primærnæring Tertiærnæring Sekundærnæring Figur 5: Sammenligning av næringsliv (28, 4. kvartal) antall enheter K4 23K4 24K4 25K4 26K4 27K4 28K4 Primærnæring Tertiærnæring Sekundærnæring Figur 6: Fordeling av næringsliv i Klæbu Primærnæring Tertiærnæring Sekundærnæring Tidsserien over viser at fordelingen mellom de ulike næringsgruppene har vært relativt stabil gjennom perioden. Tjenesteytende næring (tertiærnæring) i Klæbu hatt en økning i perioden fra ca 246 enheter til ca 282 enheter, og utgjorde i 28 ca 78 % av alt næringsliv i kommunen (regnet ut fra enheter). Antall enheter i primærnæringen har hatt en svak nedgang, fra ca 64 til ca 57, og utgjorde i 28 en andel på ca 16 % av alt næringsliv i kommunen. Andelen sekundærnæring har i perioden hatt en svak oppgang, fra ca 18 til ca 23 enheter, og utgjorde ca 6 % av fordelingen i 28. De enheter det kanskje er enklest å forholde seg til er enheter innen primærnæring, da disse er relativt klart definert. AF Energi & Miljøteknikk Side 8

9 2.3 Sysselsatte Figur 7 er basert på statistikk fra SSB og viser sysselsatte med arbeidssted Klæbu mellom år, prosentvis fordelt på type næring. Som vi ser er helse- og sosialtjenester dominerende næring i kommunen, med bygg- og anlegg og undervisning på delt andre plass. Antall arbeidsplasser innen jordbruk/skogbruk/fiske har blitt redusert siden år 2. I 27 utgjorde helse/sosial ca 36 % av alle sysselsatte (inkl pendlere), mens jordbruk/skogbruk/fiske utgjorde ca 3,7 %. 4 3 Prosent 2 1 Jordbruk, skogbruk og fiske Industri, bergv., oljeog gassutv. Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Figur 7: Sysselsatte med arbeidssted i Klæbu kommune Antall sysselsatte har i perioden 2 27 endret seg som vist i Tabell 2 og Figur 8. Tabell 2: Endring i sysselsatte (antall) Antall sysselsatte 2 27 endring Jordbruk, skogbruk og fiske Industri, bergv., olje- og gassutv Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurant Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Tjenesteyting, eiendomsdrift Off.adm. og forsvar, sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtjenester sum Andre sos./pers. tjen. Helse- og sosialtjenester Undervisning Off.adm/forsvar/sosialforsikr. Foretnings.tjenester/eiend. Finansiell tjenesteyting Transport/kommunikasjon Varehandel/hotell/restaurant Bygg/anleggsvirksomhet Kraft/vannforsyning Industri Jordbruk/skogbruk/fiske Sosiale og personlige tjenester antall I alt, alle næringer Figur 8: Differanse i antall sysselsatte perioden 2-27 AF Energi & Miljøteknikk Side 9

10 2.4 Pendlerfordeling I statistikken fra SSB (pendlerstatus for sysselsatte i aldersgruppen år) finner vi at total antall pendlere i 27 var ca 2386 stk, og at antallet har økt med ca 425 personer siden år 2 (ca 22 %). Antallet utpendlere er høyere enn antall innpendlere, og utgjør en andel på ca 82 %. Det er i antall utpendlere som har økt mest i perioden, ca 287 personer (ca 17 %). Pendling er ikke nødvendigvis det samme som daglige arbeidsreiser. Noen vil være ukependlere, andre er deltids-sysselsatte eller jobber helt eller delvis hjemmefra. I 27 dro ca 92 % av utpendlerne til Trondheim, mens ca 3 % dro til Melhus. Av innpendlerne kommer ca 7 % fra Trondheim, og ca 17 % fra Melhus antall Innpendlere Utpendlere Sum Figur 9: Pendlere til/fra Klæbu kommune p,p g andre kommuner i NT-fylke andre kommuner i NT-fylke andre kommuner i ST-fylke andre kommuner i ST-fylke Malvik Skaun Melhus Melhus Trondheim Trondheim Figur 1: Utpendlere, prosentvis fordeling 27 Figur 11: Innpendlere, prosentvis fordeling 27 AF Energi & Miljøteknikk Side 1

11 Figur 12 viser sysselsatte med pendlerstatus i alderen år, fordelt på ulike typer næring. Som vi kan se er det en betydelig andel personer som pendler inn til kommunen pga av jobb innen offentlig forvaltning og annen tjenesteyting (ca 55 % av alle innpendlere). Ca 33 % av utpendlerne jobber innen det samme. 6 5 Utpendlere Innpendlere 4 Prosent Jordbruk, skogbruk, fiske Utvinning av råolje og naturgass industri og bergverksdrift Kraft og vannforsyning bygge- og anleggsvirksomhet varehandel, hotell og restaurant transport og kommunikasjon finansiell og forretningsmessig tjenesteyting off. forvaltning og annen tjenesteyting Figur 12: Sysselsatte med pendlerstatus i Klæbu kommune, fordelt etter næringstype Som vi skal se under kapittelet mobilt energibruk, så har forbruk til dette steget relativt mye de senere år men bare en liten del av dette skyldes pendling. Dette betyr at problemstillinger knyttet til transport vil utgjøre en relativt viktig faktor for Klæbu kommune, i form av utslipp til globalt og lokalt miljø og energibruk. Anslag: Dersom vi i all enkelhet antar at de som jobber innen samme næring kunne byttet arbeidssted, ville dette totalt for alle næringer utgjøre ca 438 personer (ca 17 % av alle pendlere). Dersom vi videre antar at bare 2 % av dette lot seg gjennomføre, ville det bety ca 88 personer. Dersom vi antar at en person kjører ca 2 mil ekstra en vei til jobb, utgjør dette 4 mil ekstra hver dag. Om vi videre antar at personen jobber 25 dager i året, utgjør dette ca 1 mil ekstra. Dersom disse personene i snitt benytter bil med et forbruk på ca,6 l/mil ville dette føre til en reduksjon i samlet reiselengde på ca 88 mil og ca 53 tonn i mindre forbruk av drivstoff. Dersom vi grovt regner på dette tilsvarer dette utslipp av ca 156 tonn CO2, i tillegg til en del lokale gasser som bl.a. CO, NOx og svevestøv. Utslipp av CO2 er et globalt problem mens de andre utslippene er av lokal karakter. AF Energi & Miljøteknikk Side 11

12 2.5 Bygningsmasse Hovedvekten av areal er private boliger. De fleste innbyggerne bor i og rundt tettstedene Klæbu og Tanem. Tabell 3 viser en oversikt over registrerte boliger (bebodde og ubebodde) i kommunen, fylket og landet. Tallene kommer fra SSB og gjelder for år 27. Kategorien Andre bygningstyper inkluderer i hovedsak boliger i garasjer, næringsbygninger og andre bygningstyper som ikke er boligbygninger. Tabell 3: Bygningsmasse i noen kommuner, fylket og landet i 27 (bebodd og ubebodd), antall Bjugn Malvik Klæbu Skaun ST-fylke Norge Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Sum Figur 13 viser prosentvis fordeling av boligtyper i 27 (bebodd og ubebodd). Som vi ser er det en stor andel eneboliger i kommunen. På bakgrunn av kommuneplaner er det liten grunn til å regne med noen vesentlig endring i bostruktur i tiden fremover. Figur 14 viser antall husstander i kommunen (oppgitt av posten), og figur 15 viser forbruk av energi pr husstand. Som vi ser er det ca 2 husstander i Klæbu kommune, og disse brukte i 26 ca 23 6 kwh pr stk. Prosent Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Bjugn Malvik Klæbu Skaun ST-fylke Norge Boligblokk Bygning for Andre bofellesskap bygningstyper Figur 13: Prosentvis fordeling av boligtyper i 27 antall, stk Bjugn Klæbu Malvik Skaun 26 Figur 14: Antall husstander (26) kwh pr husholdning Bjugn Klæbu Malvik Skaun Figur 15: Forbruk av energi i husstander (26) AF Energi & Miljøteknikk Side 12

13 Vi ser av Figur 16 at det prosentmessig er flest boliger rundt ca m² i Klæbu. ST-fylke og Norge har prosentmessig flest boliger innen 5 79 m² Prosent Bjugn Skaun Klæbu Malvik ST fylke Norge < 3 m² 3-49 m² 5-79 m² 8-99 m² m² m² m² m² m² m² >35 m² Figur 16: Bruksareal per bolig for Klæbu, sammenlignbare kommuner, fylket og landet Fra folke- og boligtellingen i 21 finner vi følgende tall for antall bosatte pr bolig, gjengitt i tabell 4. Som vi ser er gjennomsnittlig husstandsstørrelse over landsgjennomsnittet. Det er grunn til å forvente at også energiforbruk pr husstand er høyere enn landsgjennomsnittet. Fra folke- og boligtellingen i 21 finner vi følgende tall for antall bosatte pr bolig (tabell 4). Som vi ser er gjennomsnittlig husstandsstørrelse over landsgjennomsnittet. Tabell 4 Klæbu ST-fylke Norge 198 3, 2,7 2, ,9 2,4 2,4 21 2,7 2,3 2,3 Fra folke- og boligtellingen i 21 får vi også underlag til å sette opp figur 16. Husholdninger med barn utgjorde i 21 ca 43 % av husholdningene i kommunen. Ca 76 % av husholdningene var flerpersonshusholdninger. Det er naturlig å forvente at flerpersonshusholdninger bruker mer energi enn enpersonshusholdninger, og dette øker med antall i husholdningen. 1 % 8 % % 4 % % % Bjugn Klæbu Malvik Skaun ST-fylke Norge Enpersonshusholdning Flerpersonshusholdning uten barn Flerpersonshusholdning med barn Figur 17: Prosentvis fordeling av antall personer per husstand AF Energi & Miljøteknikk Side 13

14 Kommunens egne bygg/anlegg er ca 69 stk inkludert 22 utleieboliger (ca 53 leiligheter), 12 pumpestasjoner og 37 km med veilys. Til sammen brukte disse i 27 ca 5,8 GWh. Det er flere næringsbygg i Klæbu kommune, og disse hadde til sammen et forbruk på ca 8 GWh i 26. Figur 18 viser antall fritidsbygninger i kommunen. Dette er tall fra SSB som tar utgangspunkt i GAB registeret. Som vi ser er antallet fritidseiendommer i Klæbu kommune ca 126 i år 28, og det har vært en svak reduksjon i mange år. De siste 1 årene har det blitt ca 15 stk fritidseiendommer mindre. I 28 er det ca 1 % mindre fritidseiendommer enn i I følge renovasjonsavgiften var det i 28 ca 95 hytter i kommunen. Fra GAB har kommunen selv registrert ca 133 Fritidsbygg (hytter sommerhus etc.), ca 23 Seterhus og lignende og ca 44 Skogs- og utmarkskoie/gamme. De to sistnevnte kategorier ligger i Nordmarka og Brungmarka, dvs. lang fra offentlig veg. Personer som bor i Klæbu betaler ikke renovasjon, derfor flere bygg her. Det kan også være at det finnes flere hytter på samme eiendom/tun. antall Bjugn 1657 Skaun 1662 Klæbu 1663 Malvik Figur 18: Antall fritidsbygninger, enheter Forbruk av strøm til fritidsbygninger er oppgitt av e-verket, og var i 28 ca 23 kwh. Forbrukstall registrert hos SSB er basert på omsatt mengde, og følgelig vil ikke forbruk av ved som hugges selv være med i statistikken. Det antas at det brukes en god del ved innen fritidsbebyggelse. I Klæbu kommune har ca 9 % av hyttene strøm som energikilde, og de bruker i snitt ca 2 kwh/år. AF Energi & Miljøteknikk Side 14

15 2.6 Kommunale planer Kommuneplanen for Klæbu gjelder for perioden Revisjon av planens langsiktige del forutsettes igangsatt i 29, og man antar at bl.a. energi- og miljømål kan bli tema der Kommunen opplyser at det i perioden ble det tatt i bruk i gjennomsnitt ca 34 boenheter pr. år. På 198-tallet 5 boenheter pr. år. Det antas at det vil utvikles ca 45 boenheter pr. år mot år 22. Utvidelse av skoler og bygging av ny skole og barnehager kan bli aktuelt. Status for aktuelle utbyggingsområder: Hallset: Skanska Bolig AS har avtale med kommunen om utbygging av ca. 35 dekar boligarealer i nordlig del av området. Det er foreløpig planlagt bygging av ca. 17 leiligheter (terrasseblokk og lavblokk), dvs. et totalt areal på ca. 1 m 2. Området har også plass til ytterligere 5-6 boliger, kanskje mer. Ca. 65 boliger er hittil oppført, innenfor et areal på ca. 1 dekar. Byggene tilknyttes fjernvarmenettet. Øvrige deler av Hallset-området har også potensial for omfattende boligbygging, men er ikke detaljplanlagt ennå. Markedssituasjonen gjør framdriften usikker. Sentrum: Utbygging av Holthegården er igangsatt. I alt planlegges et næringsareal på m 2 og ca. 5 leiligheter. Et annet sentrumsareal på ca. 1 dekar, nord for Devlegården, er også aktuelt for bygging av næringsareal og boliger. Skole/kulturhus: Det foreligger planer for ny barneskole nord i tilknytning til og nord for Kulturhuset. Prosjektet omfatter også rehabilitering av Kulturhuset. Utbygging er foreløpig utsatt. Gjellan/Trøåsen: Reguleringsplan er vedtatt. Prosjektet vil strekke seg over lang tid. Antall boliger er usikkert, men kan være i størrelsesorden 15-2 boliger. Bygging vil muligens komme i gang i 21, med sannsynligvis en blanding av ulike former for småhusbebyggelse. Granmo: Området er avsatt til boligformål i kommuneplanen. Det har vært arbeidet med skisser som viser en utbygging av 7-12 boliger. Framdriften er usikker. Tanem: Det er potensial for minst 1 boliger innenfor regulerte områder. Tulluan/Moen: Reguleringsplaner for bortimot 4 dekar næringsareal, og ca. 5 dekar boligareal er vedtatt. Utbygging vil tidligst kunne starte i 21. Hyttfossen: Det er avsatt et boligområde av tilsvarende størrelse som ved Tulluan/Moen. Reguleringsplanarbeidet har stoppet opp, og det er foreløpig stor usikkerhet om framdrift. Kommunen forventer økt energibehov ved tilrettelegging av næringsområdet på Tulluan. Flere bedrifter vokser, herunder energibehov. Vassfjellet skisenter (større heisanlegg), Forset Grus AS, Matpartner, Per Grendstad AS. Tabell 4 viser næringsstruktur målt i sysselsetting i prosent (kilde SSB, folke- og boligtelling 21) Tabell 4: Næringsstruktur i kommunen, fylket og landet % Klæbu kommune ST-fylke Hele landet Jordbruk, skogbruk og fiske 2,9 5 4,1 Utvinning av råolje og naturgass,4 Industri og bergverksdrift 9, 12 14,3 Kraft- og vannforsyning 1, Bygge- og anleggsvirksomhet 9, 7,6 7,3 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 18,7 17,3 18 Transport og kommunikasjon 6,6 6,9 7,3 Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 1,5 12,3 12 Offentlig administrasjon og forsvar, helse- og sosiale tjenester, undervisning m.m 41,4 38,3 36,3 Uoppgitt,5,6,7 AF Energi & Miljøteknikk Side 15

16 Figur 19 viser bl.a. planlagte boligområder i kommunen. Det er stor usikkerhet omkring utbyggingstakten. Den største mengden antas å komme i sentrumsnære områder som Hallset og Gjellan/Trøåsen, kanskje helt opp i 4-5 boliger pr. år. En del vil komme på Tanem, anslagsvis 1-15 boliger pr. år, mens diverse andre områder kan medføre en utbygging på samme nivå. Det kan antas at det vil bli en blanding av boligstørrelser og typer, men at andelen større boliger/familieboliger blir høyere enn i Trondheim. Figur 19: Oversikt over kommunale planer (27-218) Utvikling av næringsareal forventes først og fremst i Tulluan-området og i sentrum. Her er usikkerheten svært stor når det gjelder utbyggingen framover. Dette vil avhenge av etterspørselen og planleggingen i regionen. Mangel på areal i regionen, kombinert med høy etterspørsel, kan gi stor utbygging. Mulighetene kan spenne fra f.eks. 5 m 2 næringslokaler pr. år til 5 m 2, og enda mer. Ambisjonene er høye. Prosjekter hvor aktører vil bygge ut boliger er vist under. Usikkerheten i markedet er stor akkurat nå, men følgende konkrete boligprosjekt er under planlegging eller i gang: Holthegården antagelig 25 nye boliger, i tillegg til de som er bygd, kombinert med forretningslokaler. Trøbakken (Hallset) 15-2 nye boliger. Semtrumskvartal B/F 1 (nord for Devlegården) 4 boliger, men forretningslokaler prioriteres. Gjellan/Trøåsen potensial 15-2 boliger. Sagmyra, Tanem 3-35 boliger to utbyggere. Langmo, Tanem 4-5 boliger, privat reguleringsforslag er fremmet. Moen boligfelt reguleringsplan er vedtatt. Det fins ingen hytteprosjekt eller forventet nedleggelse av industri. Det har vært mange henvendelse om industritomt, men dette har foreløpig ikke resultert i konkrete prosjekt. Per Grendstad AS har på egen eiendom, like nord for sentrum, fremmet reguleringsplan for forretninger/kontor/industri (ca. 26 dekar). Her ønskes oppført elementfabrikk på ca. 12 m 2 og andre lager-, forretnings- og kontorbygg på ca. 2 m 2. Planen er vedtatt av kommunestyret, men p.g.a. jordvernkonflikt må saken avgjøres av Miljøverndepartementet. AF Energi & Miljøteknikk Side 16

17 3 ENERGIFORSYNING 3.1 Generelt I Norge har vi tradisjonelt brukt mye elektrisitet, også til oppvarming. I boliger har vi også benyttet biobrensel, og til en viss grad olje til oppvarming. I næringsbygg har man stort sett benyttet el og olje til oppvarming. Vi har produsert elektrisiteten fra vannkraft, en fornybar ressurs som gir lite utslipp til luft, og det har derfor vært liten konflikt mellom energibruk og miljø. Det betyr at Enøk stort sett har blitt vurdert i energisparesammenheng, og ikke i forhold til miljø Miljøkonsekvens Økt forbruk, og lite ny utbygging, har i dag ført til at vi i deler av året importerer stadig mer elektrisk energi fra utlandet. Dette er i hovedsak energi som er produsert ved kull-, olje-, gass- eller atomkraftverk. Dette er kilder som er vesentlig mer problematiske i forhold til klima og miljø. Sett over et år er produksjon og forbruk av energi i noenlunde balanse, men med naturlig variasjon ut fra klima og nedbør. I 25 var netto eksport av elektrisk kraft ca 12 TWh, dvs 1 % av samlet elektrisk forbruk, mens vi året før hadde en netto import av samme størrelse Energikvalitet Det er vanlig å snakke om høyverdig og lavverdig energi. Høyverdig energi er lett omsettelig, og kan lett utnyttes til å utføre et arbeid (f.eks tenne en lyspære). Lavverdig energi er mindre omsettelig, og har færre praktiske bruksområder (f.eks vannbåren varme). Å endre form fra høyverdig til lavverdig energi er relativt enkelt og gir lite tap, mens andre veien er betydelig vanskeligere og gir større tap (som regel tap i form av varme). Tar vi utgangspunkt i dette er det mest lønnsomt å bruke rett energi til rett bruksområde, dvs at man bør benytte lavverdig energi til oppvarming. Om man vil øke energikvaliteten, f.eks produsere strøm fra gass, er dette mest lønnsomt dersom man kan utnytte tapet (lavverdig) til oppvarming. Slike anlegg omtales som kogen-anlegg, og får høy virkningsgrad på energiomdanningen ved at det lavverdige tapet også blir utnyttet Aktuelle energikilder til oppvarming I mange tilfeller kan det være god økonomi å benytte alternative energikilder. For å gjøre en reell vurdering av ulike alternativ må man se sammenhengen mellom energipris, forventet energibruk, investering og vedlikehold, og benytte dette for å vurdere års- eller levetidskostnader. Generelt bør års- og levetidskostnader vurderes fremfor investeringskostnader ved valg av energiløsninger. Det kan være lønnsomt å ha to parallelle energikilder til oppvarming, slik at man til enhver tid kan velge den som gir best økonomi. Dette kalles for energifleksibilitet. Mer enn to alternativ er sjeldent lønnsomt pga investeringskostnader. Noen energikilder må ha lang brukstid for å være lønnsomme, og bør brukes som grunnlast, mens andre med fordel kan benyttes som tilskudd i perioder med stort effektbehov. Bioenergi Bioenergi blir som regel benyttet til oppvarming, og kan være aktuelt i alt fra små anlegg hos enkelthus til store anlegg for fjernvarme. Råstoff kan blant annet være trevirke, skogsflis, treavfall, energivekster m.m. Brenslet kan i varierende grad være foredlet til ved, flis, briketter eller pellets. Økt grad av foredling gir som regel mer ensartet og kontrollert brensel, men også høyere kwh pris. Bioenergi er som oftest mest lønnsomt som grunnlast i et anlegg. AF Energi & Miljøteknikk Side 17

18 Varmepumper Varmepumpen benytter lavtemperert varmeenergi i kombinasjon med elektrisk kraft. Ved å tilføre 1 kwh elektrisk kraft vil en typisk få levert 2 4 kwh varme til oppvarming av rom og tappevann. Varmekilde kan f.eks være grunnvann, jordvarme, sjø, elv, uteluft eller avtrekksluft. Varmepumper har best økonomi dersom de får lang driftstid, og bør derfor planlegges som grunnlast i et anlegg. Elektrisk energi Elektrisk energi er svært anvendelig. Installasjon er relativt rimelig, og den kan lett benyttes som topplast i perioder med høyt effektbehov. Olje Olje har tidligere blitt benyttet mye som varmekilde i Norge. Teknologien er enkel og installasjonen rimelig, men krever mer oppfølging enn f.eks en elektrokjel. Olje kan lett benyttes som topplast i perioder med høyt effektbehov. Gass Gass har tidligere blitt lite utnyttet som varmekilde i Norge, men blir stadig mer aktuell. Gass er relativt rimelig i installasjon, er lett å regulere og egner seg godt som topplast i perioder med høyt effektbehov. Solenergi Energien fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt. Plassering, orientering og utforming av bygg vil ha stor betydning ved passiv utnyttelse av solenergi. Med lavere varmetap og økende mengde av teknisk utstyr kan den passive solvarmen ofte bli et problem i moderne næringsbygg, og fører til større behov for komfortkjøling. Tilpasning av bygg for å utnytte passiv solenergi må i stor grad gjøres i prosjekteringsfasen. Aktiv utnyttelse av solenergi kan skje med en solfanger, et varmelager og et system for fordeling av varme. Varmelageret er nødvendig som buffer da varmebehov og tilgang ofte ikke er sammenfallende i Norge. Systemet kan benyttes til romoppvarming og tappevann. Aktiv utnyttelse av solenergi kan også skje ved å benytte solceller til å lage elektrisk energi. I dag har dessverre disse høy kostnad og lav virkningsgrad, og blir først og fremst benyttet der man ikke har tilgang på annen elektrisk energi Varmedistribusjon Energibruk til oppvarming og tappevann utgjør normalt en stor del av et byggs energibruk. Her finnes mange alternative energikilder som f.eks el, olje, gass, bioenergi, varmepumper og solvarme. En del av disse har som forutsetning at bygget har et system for vann- eller luftbåren distribusjon av varmen internt i bygget. Varme kan også distribueres til (eller mellom) bygg i et avgrenset område gjennom nær- eller fjernvarmenett, og blir da transportert i form av varmt vann. Varmesentralen kan benytte f.eks olje, bio, gass eller varmeenergien kan være et biprodukt av andre prosesser (spillvarme). Som regel forutsetter utbygging av fjernvarme at flere eksisterende (eller planlagte) bygg i et område har vannbåren varme, som kan utnytte den tilgjengelige varmekilden Ny utbygging av vannkraft Utbygging av store vassdrag møter etter hvert vesentlig motstand, og det er i dag stadig færre områder som er tilgjengelige for store vannkraftutbygginger. Til gjengjeld har utvikling i teknologi, kunnskap og kraftpris gjort det stadig mer lønnsomt å bygge ut små elver og vassdrag, og mange grunneiere har gjort dette til en ekstrainntekt. I dag er det flere argument som taler for å bygge ut små kraftverk. Et argument kan være at AF Energi & Miljøteknikk Side 18

19 utbygginger er med på å øke leveringssikkerheten i en del områder. Det blir også sett på som positivt at lokale grunneiere får utnytte den ressursen som elver representerer. Et motargument er ofte at elver og vassdrag har stor flerbruksverdi, og dette blir sterkt vektlagt i forbindelse med konsesjonsvurderinger. Det er vanlig å definere alle anlegg med installert effekt under 1 MW (1 kw) som små kraftverk, med følgende undergrupper: Under 1 kw : Mikrokraftverk 1 1 kw : Minikraftverk over 1 kw : Småkraftverk Alle planer om utbygging skal vurderes av NVE. Større prosjekter som sannsynligvis vil få vesentlige konsekvenser for vannføring, biologisk mangfold og flerbruksverdi må regne med krav om utarbeidelse av konsesjonssøknad før de eventuelt får konsesjon. Små prosjekter kan unngå dette og bli håndtert som en vanlig byggesøknad etter plan og bygningsloven (PBL). Saksgangen vil da bli slik: Utbygger sender melding til NVE, som avgjør om det er konsesjonsfritak eller konsesjonsplikt. Dersom konsesjonsplikt må utbygger sende inn en konsesjonssøknad, som skal på høringsrunde før vedtak i NVE. Dersom konsesjonsfritak sender utbygger en byggesøknad til kommunen, som fatter vedtak etter PBL. Den skisserte saksgangen skal sørge for at alle utbyggingsprosjekter som kan være problematiske eller konfliktfylte skal få nødvendig utredning, og at alle relevante instanser skal få uttale seg. Dersom et prosjekt med konsesjonsplikt får konsesjon fra NVE, vil prosjektet også automatisk få byggetillatelse. Man trenger da altså ikke å sende inn en egen byggesøknad til kommunen. Den relativt store veksten i utbygging av små kraftverk har ført til en økende uro for at selv om hvert enkelt prosjekt er akseptabelt, vil summen av utbyggingene kunne bli problematisk. Stadig flere ser derfor behov for å se de ulike utbyggingene i sammenheng. Soria Moria erklæringen har et punkt om at det skal utarbeides fylkesvise planer for småkraftverk. Som et resultat av dette har NVE, på oppdrag fra OED, utarbeidet faglige retningslinjer for fylkesvise planer for småkraftverk, som er ute på høring. Høringsdokumentet danner grunnlag for utarbeidelse av fylkesvise planer. I Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke er det utarbeidet en Regional energiutredning, som samler alle opplysninger fra de lokale energiutredninger. AF Energi & Miljøteknikk Side 19

20 3.2 Energisystemet i Klæbu kommune Figur 2 viser sammensetningen av energiforbruket i kommunen, fylket og Norge. I Klæbu kommune er elektrisitet den dominerende energibæreren til oppvarming av næringsbygg og boliger. Men også biobrensel er en betydelig energibærer i kommunen. Elektrisitet vil også i fremtiden sannsynligvis bli dominerende energibærer. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Klæbu kommune ST-Fylke NT-Fylke Norge Elektrisitet Gass Ved Fyringsolje Figur 2: Prosentvis fordeling av energibærere (24) Distribusjonsnett Det meste av stasjonær energibruk i Klæbu kommune dekkes av elektrisitet levert gjennom kraftnettet tilhørende Trondheim Energiverk Nett AS. Distribusjonsnettet får all effekt tilført fra overliggende regionalnett i 2 transformatorstasjoner. For noen transformatorstasjoner er det begrenset overføringsevne på reserveinnmatingen og man kan derfor i høylast risikere langvarig underskudd som må løses ved sonevise utkoblinger. Trondheim Energi Nett har avdekket slike flaskehalser for hele Klæbu kommune. Sannsynligheten er liten og den samfunnsmessige risikoen er liten Energiproduksjon Trondheim Energi sin kraftproduksjon foregår i dag i 14 heleide kraftstasjoner i Nea/Nidelva hvorav flere ligger i Klæbu kommune samt 5 deleide kraftstasjoner i Orkla/Grana (KVO). På Svean har det i fjor vært et mindre havari på et aggregat, men dette er nå rettet opp Fjernvarme og utbredelse av vannbåren varme Det er fjernvarme i Klæbu og varmesentralen på Hallset består av: 2 oljekjeler på hhv 1,5 og 1,8 MW El.kjel på 2,4 MW Biokjel m/flisfyring (paller og rivningsvirke) på 1,2 1,5 MW. Kjelen er dimensjonert for briketter og flis med fuktighet inntil 4 % fuktighet. I dag benyttes flis fra rivningsvirke. Kjelen oppnår 1,5 MW med bruk av briketter/1,2 MW med bruk av fuktig flis. Trondheim Energi Fjernvarme AS overtok fjernvarmenettet i Klæbu i 22. Fjernvarmenettet dekker Hallsetområdet og ble utbygd på 6 tallet. Fjernvarmenettet er vist i Figur 21. Kundene er private, næringskunder og kommunale bygg. Fjernvarmenettet har i dag en utstrekning på ca 2 km og er sammenhengende på Hallsetplatået fra syd mot nord. I 25 produserte varmesentralen ca 5, GWh/år. Biobrenselanlegget har hatt en del barnesykdommer og andelen bioenergi har til tider vært ca 4 %. I dag produseres ca 6 GWh/år, og bioenergi andelen er ca 8 % (ca 4,8 GWh/år). Bruken av olje og el. bestemmes av prisen på disse energikildene. I 25 var olje kostbar og oljekjelene var derfor nesten ikke i drift. AF Energi & Miljøteknikk Side 2

Energi- og Klimaplan 2010-2020. Fakta om Klæbu Kommune

Energi- og Klimaplan 2010-2020. Fakta om Klæbu Kommune Energi- og Klimaplan 21-22 Fakta om Klæbu Kommune 14.5.21 Innholdsfortegnelse FORORD... 4 1 Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Utredningsprosessen... 5 2 Fakta om kommunen... 6 2.1 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Energi- og klimaplan 2010-2020. Fakta om Holtålen kommune

Energi- og klimaplan 2010-2020. Fakta om Holtålen kommune Energi- og klimaplan 21-22 Fakta om Holtålen kommune Innholdsfortegnelse Sammendrag... 4 1 Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Utredningsprosessen... 5 2 Fakta om kommunen... 6 2.1 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Energi- og klimaplan Surnadal kommune. Fakta om Surnadal kommune

Energi- og klimaplan Surnadal kommune. Fakta om Surnadal kommune Energi- og klimaplan Surnadal kommune Fakta om Surnadal kommune Vedteke av Surnadal kommunestyre 26.1.29 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 4 1 Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Utredningsprosessen...

Detaljer

Energi- og klimaplan. Fakta om Hitra kommune

Energi- og klimaplan. Fakta om Hitra kommune Energi- og klimaplan Fakta om Hitra kommune Innholdsfortegnelse Sammendrag... 4 1 Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Utredningsprosessen... 5 2 Fakta om kommunen... 6 2.1 Befolkningsutvikling... 7 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Energi- og klimaplan. Fosnes kommune

Energi- og klimaplan. Fosnes kommune Energi- og klimaplan Fosnes kommune Visjon, mål og tiltak 2011-2020 FORORD Den globale oppvarming er meget godt dokumentert, og i dag hevder mange forskere at sjansen for å unngå en temperaturøkning på

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Energi- og Klimaplan Klæbu kommune. Kortversjon faktadel med foreløpig visjon og hovedmål

Energi- og Klimaplan Klæbu kommune. Kortversjon faktadel med foreløpig visjon og hovedmål Energi- og Klimaplan Klæbu kommune Bilde Kortversjon faktadel med foreløpig visjon og hovedmål Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11 Postboks 34 Grefsen, N-49 Oslo

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø 10.10.2008, rev 10.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården

Detaljer