PÅ VEI HJEM. SAMTALEN Spesialstyrkene SIDE 20 NR 9 12 SEPTEMBER. Nå forlater Forsvaret Faryab. Christian Gabrielsen sikrer en av kolonnene.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PÅ VEI HJEM. SAMTALEN Spesialstyrkene SIDE 20 NR 9 12 SEPTEMBER. Nå forlater Forsvaret Faryab. Christian Gabrielsen sikrer en av kolonnene."

Transkript

1 Postabonnement B Returadresse Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO FORSVARETS FORUM NR 9 SEPTEMBER 2012 FORSVARETS FORUM NR 9 12 SEPTEMBER SAMTALEN Spesialstyrkene SIDE 20 RETURUKE 40 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- Nå forlater Forsvaret Faryab. Christian Gabrielsen sikrer en av kolonnene. SIDE 36 PÅ VEI HJEM

2

3

4 Solisten fotoreportasje Torgeir Fjelldal fra 3. gardekompani har skrevet om ett døgn på tattoo-jobb fra forestilling lørdag kveld til mottakelse søndag ettermiddag. Torgeir Fjelldal er en liten brikke i et stort spill i verdens største tattoo i Edinburgh. Nå er det han som skal ha hovedrollen. Foto: ARNE FLAATEN 4 SEPTEMBER 2012 SEPTEMBER

5 fotoreportasje tattoo-bloggen Lørdag 18:15. Avreise leiren Vi kjører buss til arenaen. Vi forlater alltid et område med «Hatt på». Da sitter vi i rett og jeg bruker tiden og stillheten til å tenke igjennom hva jeg skal gjøre i kveld. Det er en god måte å forberede seg mentalt til drillen, selv om det er mange timer til vi skal på. Når vi får «Hatt av», er det som oftest kameratslig prat og god stemning i bussen. Lørdag 18:45. Ankomst arenaen Vi drar rett til hvileområdet. Der sitter vi først noen timer og spiser, drikker og pusser instrument. Tiden benyttes også til å jobbe med beskjeder vi har fått fra befal under lagmøtet. Det hender også at det kommer andre tattoomedlemmer og skal ha mat, så da pleier vi å snakke med dem. Litt masasje kan gjøre godt, denne gangen er det kollega Lars Monsen Tveit som får en runde. Lørdag 21:45. «Showtime» Det er vår tur til å prestere. Jeg har to roller under showet i Edinburgh, jeg er eufonist og gitarsolist. De gangene jeg spiller gitar, går jeg for meg selv rundt i arenaområdet og finpusser detaljer i soloen og trener på «stage appearance» før jeg skal på. Jeg spiller alltid gjennom soloen seks-syv ganger før jeg skal opptre. Jeg er alltid spent fordi det alltid er et nytt publikum. De har jo ikke sett oss før. Når jeg spiller eufonium, varmer vi godt opp bak slottet, stemmer og får en oppildnende peptalk fra befal like før vi går på. The Royal Edinburgh Military Tattoo Første gang arrangert i Forsvarets bidrag til Edinburgh internasjonale festival. Årets forestilling markerer Dronningens diamantjubileum. Prinsesse Anne er The Royal Edinburgh Military Tattoo høye beskytter. I det 72 minutter lange showet har Hans Majestet Kongens garde fått åtte minutter alene. I tillegg deltar HMKG også i andre deler av forestillingen, og de norske gardistene har en sentral rolle i finalen, hvor 3. gardekompanis kjenningsmelodi, «Gammel jegermarsj», også spilles. Hans Majestet Kongens Garde er den utenlandske avdeling som med sine ni opptredener har deltatt flest ganger. Mer enn deltagere fra 46 nasjoner har deltatt, og over 12 millioner tilskuere har sett den populære forestillingen. Hvert år blir i alt cirka 25 forestillingen sett av rundt tilskuere, hvorav cirka kommer fra utlandet. Edinburgh Military Tattoo er et av BBCs mest populære program. Det blir hvert år solgt til over 40 nasjoner og sees årlig av rundt 100 millioner seere. «Følelsen av å være en av hovedaktørene i et så stort show er fantastisk» Lørdag, 20:55. Rett før Følelsen av å være en av hovedaktørene i et så stort show er fantastisk. Tattooen er større enn vi trodde den skulle være. Jeg hadde ikke trodd at den hadde så stor innvirkning på byen som den har. Den er noe alle snakker om, og som alle er med på. Lørdag Forestillingen er over Jeg har en god følelse. Jeg føler at jeg har gjort mitt beste. Det er veldig spesielt å oppleve det vi gjør her hver kveld, og jeg tror ikke det er bare jeg som setter pris på det. Å kunne vise oss fram foran så mange folk og med så spesielle rammer er fantastisk. Søndag 14:00. Mottakelse Dagen etter er det norsk mottakelse. Garden er vertskap. Der får de mellom 150 og 200 gjestene servert norsk mat og drikke. En håndfull gardister fra musikk troppen har fått i oppdrag å spille taffelmusikk. Vi øvde inn rundt ti standard jazzlåter i uka i forveien. Jeg er også spurt om å fremføre solostykket «Facilita» på eufonium. 6 SEPTEMBER 2012 Søndag 17:00. Ros Vi har fått masse skryt. Det virket som om folk likte det vi spilte. Stykket jeg skulle fremføre, er ganske teknisk, og det var masse som kunne gå galt. Men jeg var ganske trygg på at de timene jeg hadde lagt igjen på øvingsrommet, var tilstrekkelig. Det var et bra arrangement. Jeg er glad jeg kunne bidra. SEPTEMBER

6 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- SEPTEMBER innhold FORSVARETS FORUM NR 9 12 SAMTALEN Spesialstyrkene SIDE 20 RETURUKE 40 Nå forlater Forsvaret Faryab. Christian PÅ VEI HJEM Gabrielsen sikrer en av kolonnene. SIDE 36 FORSIDEN: Christian Gabrielsen sikrer en kolonne på vei fra Meymaneh til Mazar-e-Sharif. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 10 Kort fortalt 12 Dette skjer Pakkejobben samtalen portrett Havarilederen Spesialsoldater seg i mellom Joachim Rønneberg ble spesialsoldat for å ta tilbake landet sitt. For Tomas Adam var motivasjonen spenning og mestring. Men også ønsket om å gjøre en forskjell. 20 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Den første måneden etter ulykken i Kebnekaise bodde Per Egil Rygg ved fjellmassivet. 50 aktiv En garde! Hvorfor skal personell i Luftforsvaret være dyktige til å fekte? 66 Foto: GEIR OTTO JOHANSEN Foto: OLE KÅRE EIDE «Et tegn på at flere i politiet nå innser at militær bistand er bistand» TOVE GRAVDAL, redaksjonssjef i Morgenbladet 16 Klipp 18 Fotoikoner 30 Nye elbiler «Eg har ei naiv tru på at alt er mogleg» INGE SOLHEIM, polfarar 49 Livet 54 Link 16 for luft og hær 56 Vår store verden 58 Sosiale medier 62 Forsvaret og jeg: Åsne Havnelid 65 Miniportrett: Ekteparet Overvik 68 Spesialstyrke-bok 65 Miniportrett: Odd-Bjørn Skoknes 59 Meniges mening 8 SEPTEMBER 2012 Hundrevis av containere skal ut av leiren i Meymaneh og hjem til Norge. Nå tar afghanerne over. 36 aktuelt I bokserens hjørne 22. september bokser Cecilie Brækhus sitt «livs kamp». Med på laget er en eks-spesialjeger. 24 DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 27. AUGUST SEPTEMBER

7 kort fortalt Helikopterstøtte viktig «Rask og effektiv helikopterstøtte til politiet i forbindelse med terrorbekjempelse på norsk jord bør bli en dimensjonerende oppgave for Forsvaret.» Det er 22. juli-kommisjonens anbefaling til regjeringen. Det er politiet som har ansvaret, og vi mener det er riktig, sier kommisjonsmedlem Torgeir Hagen (bildet) til F. Forsvaret skal bli kalt på ved behov, men det må være en lavere terskel for å be om hjelp. Før var det slik at politiets ressurser skulle være uttømt, slik er det ikke lenger nå, sier den pensjonerte general løytnanten. Den nye bistandsinstruksen gir Forsvaret en forpliktelse til å være mer aktiv? Instruksen sier at Forsvaret skal ta kontakt og spørre: Trenger dere hjelp? Vi synes den nye bistandsinstruksen absolutt er et skritt i riktig retning. Men vi stiller ingen spørsmål ved rollefordelingen. Les mer om 22. juli-kommisjonen på side 11, 15 og 16. Asyl-svømmer 1. august klarte en mann å svømme fra Russland til Norge. Dermed ble den første illegale grensekryssingen på seks år registrert. Mannen ble observert i Pasvikelva, men klarte å komme på tørt land før han uten noen form for dramatikk ble pågrepet av en grensepatrulje nedenfor Svanvik. Mannen har søkt asyl i Norge. Orion-nød Orion-flyet Vingtor måtte 23. august foreta en kontrollert nødlanding på Banak etter svielukt i flyet. 10 av 15 om bord ble lagt inn på Hammerfest sykehus for observasjon, de hadde svie i øynene og var kvalme. Teknikere har funnet varmegang i strømforsyningen til én enhet om bord. Rettskraftig dom Høyesterett avviste anken og dermed blir lagmannsrettens dom i den såkalte Uniteamsaken stående: Containerselskapet må tilbakebetale 25 millioner kroner til Forsvars - departementet, og eieren og hans sønn må sone tre år i fengsel. De to ble siktet i 2007 for å ha tatt ut langt høyere fortjeneste enn avtalt på leveranser til Forsvaret. Det skal ha gitt Forsvaret et tap på 38 millioner kroner, melder NTB. SØK: Her har soldatene fra Telemark bataljon en liten minnestund før de starter søkene i Kebnekaise i august. Foto: TELEMARK BATALJON Søkte i respekt Før norske soldater startet arbeidet med å søke etter de oransje boksene etter Hercules-ulykken i Kebnekaise, holdt de en kort minnestund. Det er en hard belastning, både fysisk og psykisk å lete i området. Det er svært bratt og vi er jo ikke uberørt hva som har skjedd med våre forsvarskolleger i mars. Det surrer en del tanker i hodet, sier major Anders Voll. Han var styrkesjef for den norske søksgruppa fra Telemark bataljon (TMBN). De var stasjonert ved Kebnekaise fra 6. til 11. august. Letemannskapene hadde to mål for øyet i Kebnekaise-masivet: finne taleregistratoren og ferdsskriveren. Hercules-flyet Siw styrtet i fjellet 15. mars i år. Vi ble tildelt helt konkrete områder å søke i av den svenske havarikommisjonen, og det gjorde vi effektivt, forteller Voll. Han så raskt at gruppa, som hadde forberedt seg med både trening og utstyrsøving, ville klare å søke gjennom de aktuelle områdene raskere enn det havarikommisjonen hadde beregnet. Vi ble ferdige med søkeområdene tidligere enn beregnet, og da havarikommisjonen ikkelenger hadde oppdrag til oss, ble vi beordret hjem til Norge og Rena av FOH, forklarer majoren. Samarbeid. Det var svenske fjelljegere som fant begge de oransje boksene. Den ene ble funnet to dager før TMBN-soldatene var på plass, den andre ble funnet dagen etter at de dro hjem. Havarikommisjonen ønsket at vi skulle lete et annet sted ved Kebnekaise enn først planlagt. Opprinnelig skulle vi til Rabotsbreen, stedet der våre svenske kolleger fant ferdsskriveren dagen etter at vi dro, forteller Voll. Han roser samarbeidet med sine svenske kolleger, og ikke minst sine norske medsoldater. Havarikommisjonens leder Agne Widholm mener nordmennene la ned en beundringsverdig innsats i fjellmassivet. De gjorde en fantastisk bra jobb på den øvre delen av fjellkammen. Hadde vi bedt dem om å jobbe døgnet rundt, hadde de helt sikkert gjort det også, sier han. Skal ryddes. Foruten TMBN bidro 339- skvadronen med ett helikopter og bakkemannskap, Forsvarets operative hovedkvarter stilte med logistikkpersonell mens også den norske havarikommisjonen var delaktig. Oppdraget som soldatene fikk fra den svenske havarikommisjonen ble løst ved at de søkte i helt bestemte områder i og ved fjellet. Det var en misforståelse i media om at vi også skulle rydde. Det var ikke oppdraget vi fikk, understreker major Ivar Moen ved Forsvarets operative hovedkvarter. PAAL RAVNAAS F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Inn - haldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Telefon: Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD Kva slags samfunn vil vi leve i? Ønskjer vi ein beredskap som skal hindre at 22/7 kan skje igjen? Det var Jarle Bernhoft-Sjødin som stilte spørsmålet i ein artikkel i Aftenposten nyleg. Etter dei forferdelege terroråtaka i regjeringskvartalet og på Utøya vil mange av oss instinktivt spørje korleis vi kan hindre at noko liknande kan skje igjen ikkje om vi ønskjer ein beredskap som skal hindre det. Før og etter at 22. juli-kommisjonen la fram rapporten sin, har mange vore i gang med omfattande arbeid for å betre tryggleiken mot terrorangrep. Politiet og Forsvaret er sjølvsagt blant dei etatane som følgjer opp dei fakta kommisjonen har presentert og dei tilrådingane han har gitt til regjeringa. Kommisjonen konkluderte med at Forsvaret hadde sett i gang tiltak kort tid etter at bomba eksploderte i Oslo sentrum. Etterretningstenesta var raskt på. Forsvarets spesialkommando, helikopter, eksplosivryddarar, HV 02 og Garden gjorde førebuingar på eige initiativ, understreka kommisjonsleiar Alexandra Bech Gjørv. Førespurnaden frå politiet til Forsvaret om støtte i form av mannskap eller utstyr, kom ifølgje Gjørv seint. Kommisjonen slår fast at det var politiet som hadde ansvaret ved terroråtaket i fjor. Han ønskjer inga rolleendring i framtida. Alt i juni kom ein ny bistandsinstruks som skal sikre «Terrortiltak som ikkje stanser dei som vil oss vondt, gjer oss ikkje tryggare» 20 år siden redaksjonelt Norske soldater skulle være rene, pene og stilige når de dro på perm. For å høyne statusen til Ola Soldat ønsket de tillitsvalgte penere og flere permantrekk, rene truser hver dag, flere sokker og håndklær samt penger til bind og tamponger til kvinnelige soldater. En måned før det var slutt på militære flyruter, og Forsvarets «flyseter» skulle overføres til sivile rutefly, rådet kaos. Vi vet uhyggelig lite om hva som vil skje etter 25. oktober, sa terminalsjefen ved Flesland flystasjon Adrian Mortensen. at politiet bruker Forsvaret sine ressursar ved eit terroråtak betre. Det er lett å sjå at det er mykje som både kan og bør bli organisert betre enn i fjor for å avgrense skadane ved eit terroråtak. Meir problematisk er nokre av dei tiltaka som har vorte sette i verk for å hindre at noko liknande skal skje igjen, mellom anna gjerde som skjermar område nær offentlege bygningar. Det er også noko av bakgrunnen til Bernhoft-Sjødins artikkel, som på ein god måte formulerer den utfordringa vi står overfor: Ønskjer vi verkeleg å ha ein beredskap som skal hindre at 22/7 kan skje igjen? Han nemner mellom anna kritikken mot statsministeren og andre for at Grubbegata ved regjeringskvartalet ikkje hadde vorte stengd for lenge sidan. Men trur vi verkeleg at det hadde stogga eit terroråtak? Som Bernhoft-Sjødin skriv: «Men se det i øynene, vi kommer uansett til å halse heseblesende bak de ekstremt få som er ute etter å ødelegge og skape frykt». Meir openheit, meir demokrati var utsegner som blei gjentekne etter åtaket i fjor. Det er ein måte å tenkje på som vi har vore vande med i landet vårt. Vi skal ha planar og betre evne til å kunne aksjonere etter åtak av ulike slag. Tiltak som ikkje stansar dei som vil oss vondt, gjer oss ikkje tryggare. Dei skaper berre avstand for vanlege folk og gir oss eit kaldare samfunn. 50 år siden Fallskjermhopperne i Fjernoppklaringstroppen kom til å nekte å hoppe mer før de fikk risikotillegg. De kravstore karene syntes ikke fem kroner for korporaler og fire kroner for menige var nok. På grunn av en kritisk situasjon i jordbruket varslet Forsvarsdepartementet at det ville bli gitt utvidede permisjoner i forbindelse med innhøstingen. Årsaken var at avlingene dette året ble innhøstningsklare senere enn normalt. 10 SEPTEMBER 2012 SEPTEMBER

8 dette skjer september ledelsen Vi forlater Faryab etter et krevende oppdrag, skriver forsvarssjef Harald Sunde. MØTE OG SEMINAR 5-6/9: Totalforsvarsmøte i Røros. 5-6/9: Trafikktryggingskonferanse på Sessvollmoen. 6/9: Nordisk konferanse om samfunnstryggleik og beredskap i Bodø. 13/9: Kirurgisk fagmøte på Sessvollmoen /9: Tryggingspolitisk konferanse i Riga /9: Militærkomiteen i Nato møtest i Romania. 20/9: Skifte sitt eigedomsseminar i Oslo. 20/9: PRIO-seminar om borgarkrig /9: Operativt seminar for avdelingssjefar. 25/9: FFI-seminar om utvikling av landmakt. 26/9: Konferanse om etikk (HEL) i Oslo. 3-5/10: Luftmaktseminar på Nordkapp. 3/10: Army Summit (landmaktseminar) i Oslo. KULTUR 20/9: Kammermusikk i Ridehuset med Stabsmusikken /9: Flyjubileumshelg på Kjeller. 27/9: Stabsmusikken med ynskjekonsert i Oslo. IDRETT 5-6/9: NM feltidrett i Oslo. 8/9: NROF-meisterskap i skyting på Vatne. 18/9: Aktivitetsdag ved FOH /9: TMO styremøte /9: NM flytrekamp i Trondheim /9: NM femkamp på Linderud. ØVINGAR 3-12/9: Danex, Skagerak. 5/9: Heimreise frå Nordavind i Porsanger. 5-27/9: Jackal Stone i Kroatia. 7/9: Avslutning Jerv i Finnmark. 24/9-12/10: Loyal Mariner i Middelhavet /9: Samaritan Kjevik /9: Oljevernøving ved Svalbard. 29/9-12/10: Joint Warrior i Nordsjøen. ANDRE HENDINGAR 5-8/9: Statssekretær Roger Ingebrigtsen i USA /9: Langdistanseskyting i Regionfelt Østlandet 12-14/9: FOH-sjefen vitjar Militærdistrikt Vest i Russland /9: Sunde vitjar den svenske forsvarssjefen. 18/9: Navneskiftet til Cyberforsvaret markerast på Jørstadmoen. 20/9: Open leir på Rena. 21/9: FN sin internasjonale fredsdag /9: Jakt- og fiskehelg ved GSV. 24/9: Nedlegging av grunnstein til ny grensestasjon i Pasvik /9: Utanriks- og forsvarskomiteen på Svalbard. 27/9: Forsvarsutvalet i danske folketing vitjar FOH på Reitan. 2/10: Stortinget opnar. PENGESIRKUS: Klart for ny auksjon på Hovemoen. Arkivfoto: PAAL RAVNAAS No skal lagra tømmas Den 8. september er det duka for ny auksjon på Hovemoen ved Lillehammer. Dette er andre auksjonen i år, og så blir det ein tredje i november. Sjølv om «prosjekt lagertømming» berre varer ut 2014, blir det nok auksjonar også etter den tida for å fornye materiell, seier kommandørkaptein Odd-Stein Melsæter, «salsjef» i Forsvaret. Ein auksjon er mykje show og sirkus men gjev au litt netto til Forsvaret. Tre-fire millionar kroner er vanleg inntekt for kvar auksjon, og kjøparen betaler auksjonarius sitt salær. Det har vel òg festa seg eit inntrykk av at prisane har gått opp etter at auksjonane vart flytta til laurdagar. Då blir det større oppmøte av vanlege folk. Og alt som er grønt, har liksom eit kvalitetsstempel. Forsvaret er kjent for godt vedlikehald, fortel Melsæter. Kiosksalet har Forsvaret slutta med. Men i tillegg til auksjonar i regi av Norsk Megling & Auksjon AS, som også sel båtar, har ein del køyrety blitt selde via nettauksjonar på Retrade.no. Då går salet raskt, og vi sparar transport. Men særleg i nord står det mange køyrety som skal ut av lager, vi må seinare avgjere korleis dei skal seljast. Beltevogner med dieselmotor er populære hos ein svensk oppkjøpar, som sel dei vidare til private i Sverige og Finland. Heilt opp i kroner har vi NB: fått for ei lite kjørt radiovogn, påpeiker Melsæter. Det svenske forsvaret har mest bensin - drivne beltevogner, og det finske forsvaret har overteke drygt hundre BV 206 dieselvogner og nokre BV 202 med bensinmotor frå Noreg no vil dei ha fleire i dieselversjon. Så her blir nok mange om beinet når Forsvaret kuttar i lageret og sel det som er mest brukt. Også feltvogner og lastebilar skal etter kvart ut. Ifølgje lagerleiar Jan Ødegård på Hove - moen er det også litt materiell frå Sivilforsvaret i auksjonen 8. september. Auksjonslista omfattar mellom anna feltkjøkken, motorsager, diverse aggregat, brannpumper, fjellboremaskinar, konteinarar, plasthallar, klede og ei stor mengd treski. Men kven kjøper Nato-plank? Det er oppkjøparar som sel vidare til jegerar. Vi har òg seld pallar med ski som skulle brukast til ein ekte skigard! Det blir jo litt spesielt, ler Ødegård. Heile auksjonslista med 378 nummer finn du på auksjon.no. TORBJØRN LØVLAND NB! Reiseforum vert arrangert i Bodø september og i Stavanger september. Overtar i Faryab Denne høsten markeres første milepæl i omgrupperingen av norske styrker i Afghanistan. I skrivende stund avsluttes den norske militære innsatsen i Faryab provins. De afghanske sikkerhetsstyrkene og styresmaktene overtar det fulle og hele ansvaret for sikkerheten i Faryab, og vi gir leiren vår i Meymaneh til den afghanske hæren. Nettopp det å sette afghanerne i stand til å ivareta egen sikkerhet har vært kjernen i vår militære innsats i Faryab. Det er en innsats vi har lykkes med. Oppdraget vårt i Faryab har vært krevende. Det har kostet liv og helse. Mange har ofret mye for å gjøre en forskjell under til tider svært vanskelige forhold. Det er viktig å minne om at situasjonen i Afghanistan nå er en helt annen enn for ti år siden. En stor del av befolkningen har fått forbedret sine levekår, og de grunnleggende samfunnsinstitusjonene er etablert. Landet har en grunnlov, et folkevalgt parlament, en hær, en politistyrke og utdanningsinstitusjoner. Afghanistan er ikke lenger et fristed for internasjonal terrorisme. Likevel må det ikke underslås at situasjonen i Afghanistan og Faryab fortsatt er svært krevende på mange felt, også når det gjelder sikkerhetssituasjonen. Uansett hvor lenge vi hadde blitt værende i provinsen, ville relokaliseringen av våre styrker påvirket de ulike aktørene i provinsen. Nå er det opp til afghanerne å møte de utfordringene som oppstår. I Faryab er myndighetene nå i stand til å lede de afghanske sikkerhetsstyrkene. Norske styrker har bidratt til å bygge opp 1. brigade i den afghanske hæren slik at de er i stand til å planlegge, lede og gjennomføre større sikkerhetsoperasjoner i provinsen. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på den måten norske soldater har samarbeidet med afghanerne, gjennom utdanning, veiledning, mentorering og i operasjoner. Afghanerne selv fremhever hvordan de har blitt møtt med respekt av sine norske samarbeidspartnere. ISAF har ved flere anledninger trukket frem måten vi har løst oppdraget vårt i Faryab som «best practice». Vi forlater Faryab provins, men norske styrker forlater ikke Afghanistan. Denne høsten vil vi bidra med et C-130J taktisk transportfly med base i Mazar-e-Sharif. Vi vil opprettholde et styrkebidrag i Regional Command North, både i hovedkvarteret og i Partnering Advisory Team. Vi skal bidra i driften av Kabul International Airport, og spesialstyrkene vil fortsette mentoreringen av Crisis Response Unit i Kabul. Innrettingen av den militære innsatsen i Afghanistan endres, men vi blir sammen med våre allierte til ISAF-operasjonen avsluttes. Norske kvinner og menn i uniform vil fortsette å gjøre en formidabel innsats for Afghanistans fremtid. Harald Sunde Forsvarssjef «Vi blir sammen med våre allierte til ISAF-operasjonen avsluttes» 12 SEPTEMBER 2012 SEPTEMBER

9 FORSKERSOLDAT: Nina Rones deltok i Cold Response og benyttet anledningene til å få mer innsikt om den kvinnelige soldat - tilværelsen. rekruttering ofte ikke synliggjør godt nok hvilke kvaliteter Forsvaret ser etter. Mange tenker nok at man må være fysisk sterk og drive med friluftsliv for å passe inn i Forsvaret. De ser ikke at det finnes andre typer jobber, sier Rones. Ifølge Stortingsmelding 36 skal begge kjønn på sikt være likt representert på alle nivåer i Forsvaret. Målet er minimum 20 prosent kvinner blant befal og vervede innen Det er i dag cirka ni prosent kvinner blant befal og vervede. Kulturen bør endres. Ifølge forsker Frank Brundtland Steder ved Forsvarets forskningsinstitutt kan to konkrete tiltak bidra til økt kvinneandel. Det bør innføres et nytt nivåtilpasset fag i Forsvarets skoler om verdien av mangfold i en militær tall ULIK BAKGRUNN. Gjennom mangfold får vi kompetanse framtidens forsvar trenger, ifølge politisk rådgiver Ingrid Aune. akkurat nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Tove Gravdal som er redaksjonssjef i Morgenbladet. 3 militære flyplasser i nord står foran betydelige utbedringer de nærmeste to årene. Slitasje på banedekket må utbedres for å unngå at fly tar skade av løse asfaltbiter, ifølge regionsjef Hårek Elvenes i Forsvarsbygg. På Banak er asfalt- og betongarbeidene godt i gang og skal være sluttført innen oktober. I Bodø har man startet strakstiltak med fuging, mens asfaltering av hele rullebanen skjer neste sommer. På Andøya håper Forsvarsbygg å komme i gang neste år, dette må godkjennes av Stortinget. I alt snakker vi om flere hundre millioner i kostnader. 48 prosent av avdelingene i Forsvaret har fornøyde spisegjester, mens 8 prosent har soldater som ikke er fornøyde med maten de får. Det kom fram i en omfattende spørreundersøkelse med til sammen 4210 soldater, befal og sivile fra 52 avdelinger. Det er misnøye med kveldsmåltidet, fisk og tørt brød. Det ønskes mer egg. De fleste er fornøyde med frukt og grønt, utfordringen er å kommunisere bedre økologiske produkter og ernæring, sier seniorkonsulent Bernt Ove S. Brennevann i Flo Felleskapasiteter. Han vil ikke avsløre hvilke kjøkken som fikk dårligst karakter i undersøkelsen til TNS Gallup, men det er satt i verk tiltak for å imøtekomme kritikken. 198 Scania lastebiler ser ut til å bli i overskudd etter at Forsvarets logistikkorganisasjon har sanert lastevogner. Mesteparten av overskuddet kan bli solgt etter at Forsvaret eventuelt har sikret seg viktige reservedeler som ikke lenger kan skaffes. På det meste hadde Forsvaret 1800 Scanniaer i mange utgaver. Vi hadde flest av den letteste utgaven (P93 5T), som vi nå har minst bruk for, sier laste - vognkoordinator major Stian Nystad. Om lag 300 av de beste 5-tonnerne skal fortsatt være del av Forsvarets struktur. Fysiske krav under lupen I dag siler vi ut flere enn nødvendig, mener politisk rådgiver Ingrid Aune. Både kvinner og menn kan ha kompetanse Forsvaret trenger, og vi må tenke bedre igjennom hvilke fysiske krav vi bør stille. Differensiering er et nøkkelord her, i tillegg til realistiske og gode minstekrav. I dag siler vi ut flere enn nødvendig, sier Aune (Ap). I maiutgaven av F uttalte forsker Nina Rones ved Forsvarets høgskole at fysisk styrke er essensielt i mange stillinger i Forsvaret, men ikke i alle, og at det ikke er sikkert at de som er best fysisk, er de beste på alle de egenskaper Forsvaret trenger. Det er Aune enig i. Hun mener vi i praksis ofte lar de fysiske egenskapene overgå egenskaper som kunnskap og ledelse. Vi er ikke ute etter verdensmestere, men folk som er gode nok fysisk. I noen avdelinger krever vi mer, og da bør vi ha tilleggskrav i akkurat de avdelingene, sier hun. Aune har nylig deltatt på en Natokonferanse i Sofia i Bulgaria om hvordan landene skal få flere kvinnelige toppledere i sine forsvar. Hun beskriver temaet som høyt prioritert i Nato. For å få til dette trenger vi flere kvinner på lavere nivåer i Forsvaret. Et moderne forsvar krever ulike typer mennesker fra hele befolkningen. I dag er kvinnene en minoritet. Økt kvinneandel vil gjøre det enklere å være kvinne i Forsvaret, sier Aune. Ubevisst «macho» Kvinnene i Forsvaret bidrar selv til at stereotypen om den maskuline idealsoldaten opprettholdes, mener forsker Nina Rones. «I stedet for å støtte hverandre, «løser» jentene problemet ved å forsøke å være en av gutta» NINA RONES, forsker Kvinner i Forsvaret KVINNER I FORSVARET: Fysisk styrke er essensielt i mange stillinger, men ikke i alle, sa Nina Rones i F5. o: CHRISTIAN NØRSTEBØ Strengere for kvinner. Hun peker på at mange av opptakskravene i Forsvaret relativt sett er hardere for kvinner enn for menn. Basert på biologiske forskjeller i aerob utholdenhet (kondisjon) og muskulær styrke praktiserer Forsvaret ulike krav til kvinner og menn, bekrefter FFI-forsker Frank Brundtland Steder. Studier viser blant annet at kvinner i gjennomsnitt har prosent lavere resultater enn menn i aerob utholdenhet målt ved oksygenopptak. Dette innebærer for eksempel at ulikheten i minstekravet for kvinner og menn på 3000-meter burde være cirka to minutter, ikke ett minutt slik det er i Forsvaret i dag, sier Steder. Mer enn tre ganger så mange kvinner som menn stryker på opptaksprøvene til befalsskole. Den høye forskjellen i strykprosentene er hovedgrunnen til at flere kvinner enn menn faller fra i den første uken i befalsskoleopptaket, opplyser han. Et alternativ er at Forsvaret har nøyaktig samme krav for kvinner og menn, men ulike krav til funksjon eller stilling. I så fall bør de fysiske testene også endres, for eksempel ved å fokusere på kjernemuskulaturen hvor det er liten eller ingen forskjell mellom kjønnene. Det har de gjort i Danmark, forteller Steder. Forbilder. På konferansen i Sofia trakk ulike land frem eksempler på hvordan de har lykkes i sin kvinnesatsing. Aune peker på Nederland og Sverige som land Norge kan lære av, men mener det er mye som fungerer bra i Norge også. Det er flere kvinner i stillinger der det tidligere bare var menn, for eksempel har vi to kvinnelige jagerflygerpiloter, og det har vært flere kvinnelige kontingentsjefer i Afghanistan, sier Aune. Norge har dessuten satt i gang mye forskningsarbeid. Vi må finne ut hvordan vi skal rekruttere de beste kvinnene og hvordan vi skal beholde dem. MARTE BOYE HAAKONSEN Foto: Arne Flaaten Vi skal leve mange år med 22. juli-kommisjonens rapport, og lære av den. En lærebok Mandag 13. august 2012 var en merkedag. Ingen hadde ventet at dommen over beredskapen og evnen til krise - håndtering i Norge skulle bli så brutal. Vi hadde fått bruddstykker av informasjon om det som gikk galt 22. juli i fjor. Så kom de samlede faktaene på bordet, og de avslørte svikt i mange ledd. Forsvaret kommer godt fra det i rapporten. Terrorplanverket ble iverksatt rett etter bomben, noe det ikke ble i sivil sektor. Garden, Heimevernet i Oslo og spesialsoldater på Rena gjorde seg raskt klare til å bistå politiet. Men bistanden ble ikke etterspurt før massakren på Utøya var over. Kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv påpekte da hun la frem rapporten, at Forsvaret ikke ble satt på prøve. Det er altså ingen grunn til å hovere over svikten i den sivile beredskapen, vi vet ikke hvordan soldatene hadde håndtert situasjonen dersom for eksempel morderen hadde hatt medsammensvorne som angrep mål voktet av HV-soldater. Også i Forsvarets rekker bør 22. julirapporten i mange år fremover være en lærebok for alle som må være beredt til å håndtere kriser. I rapportens konklusjon heter det at «det som grunnleggende skilte det som gikk godt fra det som gikk dårlig 22/7, var i hovedsak knyttet til holdninger, kultur og lederskap, og hvordan mennesker og organisasjoner utøvet den myndighet de var gitt.» Det er en selvfølge at militære ledere, som ledere i justissektoren, fremover gransker egne rekker for å kartlegge og luke ut holdninger som kan få katastrofale følger i en krisesituasjon. Og det er en selvfølge at justissektoren vender seg til Forsvaret for å finne ut om den har noe å lære om hvordan mennesker utøver ansvar de er tildelt. Kommisjonen mener en egen lov for Forsvarets håndhevelsesbistand til politiet i fredstid må utredes. Den debatten vil trolig komme i skyggen av de mer presserende tiltakene som anbefales. Likevel: Jeg synes å merke, selv i kretser som står Forsvaret fjernt, en dyp undring over at den kompetansen soldatene har, ikke ble etterspurt da det gjaldt å redde menneskeliv i Norge. Vi er et lite land, vi må bruke ressursene mest mulig pragmatisk. Allerede tre dager etter at rapporten ble lagt frem, besøkte ledere fra Oslo politidistrikts plan- og beredskapsseksjon Gardens utrykningsstyrke i Huseby-leiren. Det kan ha vært tilfeldig, men vi tolker det som et tegn på at flere i politiet nå innser at militær bistand er bistand, ikke en trussel mot eget hegemoni. Vi er et lite land, vi må bruke ressursene mest mulig pragmatisk 14 SEPTEMBER 2012 JULI/AUGUST

10 fire kjappe klipp annonse Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Navn: Erik Gustavson (53) Stilling: Generalmajor, sjef for operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben Aktuell: 22. juli-rapporten Hva sier kommisjonsrapporten om Forsvarets innsats? Kommisjonen har fått tilgang til all informasjon og har gjennomgått Forsvarets logger og dokumentasjon og i tillegg intervjuet personell som var involvert i hendelsene 22. juli. Resultatet viser i all hovedsak at Forsvarets bistand til politiet ble gjennomført på en god måte. Samtidig har kommisjonen avdekket momenter vi må bli bedre på. Den nye tid Først tok de politikken. Så tok de kirken, skolen og de rykket inn på universitetet. Nå erobrer også kvinnene den tøffeste av mannsbastionene: Forsvaret. Dagsavisen på lederplass Og hva er det? Forsvaret har allerede forbedret flere av tingene som nevnes, blant annet nye varslingsrutiner og styrket liaisonordning mot politidirektoratet. I tillegg er flere momenter innbakt i Forsvarssjefens militærfaglige råd. Det vil fortsatt være viktig å rette oppmerksomheten mot å forbedre samarbeidet med sivile myndigheter og skape gjensidig forståelse for kapasiteter, styrker og svakheter. Får den nye bistandsinstruksen mest betydning for spesialkommandoen og Heimevernet? Den er viktig for hele Forsvaret, inkludert de nevnte, da vi er forberedt på å støtte politiet med alle relevante kapasiteter. Forsvaret og politiet har flere felles øvelser, og øvingsaktiviteten vil bli videreutviklet i tiden fremover. En arbeidsgruppe fra Forsvarsstaben har gått gjennom 22.juli-rapporten. Hva er de viktigste forslagene til forbedringer? Arbeidsgruppen går gjennom interne evalueringer, pluss rapporten. Alle innspill er ikke klare. Grovt kan jeg si at arbeidsgruppen ser på bredden av Forsvarets virksomhet og hvordan de kan inkludere holdninger, etikk og ledelse, operative og organisatoriske aspekter. TORBJØRN LØVLAND Afghanistan Nato-landene har mistet flere soldater i Afghanistan enn de 3000 amerikanerne som skulle hevnes etter 11. september Nesten 2000 amerikanske soldater er drept. Ti norske soldatliv er gått tapt, mange er skadet for livet. I tillegg kommer de store sivile tapene i det krigsherjede landet. Drude Beer, kommentator, i Nationen Til søndagsbruk F-35 er ladet med politikk. De anslagene til styrket nordisk samarbeid som svenskens JAS Gripen representerte, ble valgt bort sammen med det svenske flyet. Satsingen på F-35 befester også inntrykket av at det norske forsvarssamarbeidet med EU er mest til søndagsbruk. Erling Kjekstad, kommentator, i Nationen Diesen som politisjef Dersom Sverre Diesen vil ha denne ryddejobben, så bør han få den Arild Nordby på verdidebatt.no Diesen ble lansert som ny leder for Politidirektoratet. Tilbakeblikk Mat, forlegning og utstyr går jo ikke an å sammenligne dengang og nå. Personlig syns jeg ikke to permer i året var så galt, men mange vantrivdes, spesielt samer fra indre Finnmark. Det var virkelige språkproblemer, men ellers bra for mange. Kåre Karlsen, grensevakt i 1952, til Sørvanger Avis Historisk skifte Snorre Valen fra Trondheim, som i Stortinget frontet partiet i debatten, understreket at SV støtter kjøpet av nye kampfly og slo fast at det er en misforståelse at partiet er motstander av tunge investeringer til Forsvaret. Debatten viser at det har skjedd et historisk skifte i SVs standpunkt når det gjelder forsvars- og sikkerhetspolitikken. Trønder-Avisa på lederplas. 16 SEPTEMBER 2012 JULI/AUGUST

11 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Neppe har omdømmet til noka anna kvinne vore meir kontroversielt i det 20. hundreåret enn omdømmet til Leni Riefenstahl. Regissøren Leni Riefenstahl «Triumph des Willens/» «Triumf for viljen» Lengd: 114 minutt Produsent, regissør/redigerar: Leni Riefenstahl Musikk: Richard Wagner og Herbert Windt Medverkande: Adolf Hitler, Hermann Göring, Joseph Goebbels og statistar. Framstiller fire dagar av nazistane sin partikongress i Nürnberg Filmen skulle appellere til folket i Tyskland, også publikum som ikkje var politisk interessert. Det vart vist til partiet som ei religiøs rørsle med flittig bruk av symbolikk. «Triumf for viljen» vann prisar ikkje berre i Tyskland, men også i USA, Frankrike og Sverige. Han er rekna som den framste propagandafilmen i verda. Leni Riefenstahl sa følgjande om filmen etter krigen: «Han kastar ein slik skugge over livet mitt liv at dauden vert ei velsigning.» Foto: SCANPIX OG BUNDESARCHIV Som barn var ho oppteken av fysisk aktivitet og estetikk. Ho vart ein glimrande dansar, og hadde det ikkje vore for skadar, ville dansen truleg blitt ein livslang karriere. Slump førte henne inn i filmproduksjon der ho fekk utfalde multitalentet sitt fullt ut. Først som skodespelar i fleire filmar frå fjellverda, etter kvart som fotograf og regissør, og ikkje minst redigerar. Den første store eigenproduksjonen hennar, «Das Blaue Licht, hadde enorm suksess. Det skulle verte lagnadstungt da filmen også vekte interessa til Adolf Hitler. Leni Riefenstahl hadde også ein fascinasjon for Hitlers evner til å begeistre massane og ein passe porsjon med naivitet når det galdt politikk. Ho fekk eit oppdrag direkte av Adolf Hitler i å lage ein propagandafilm frå nazistane sin partikongress i Nürnberg i Med tittelen «Triumph des Willens» vart han ein stor suksess for henne og partiet. Filmen vart til trass i at ho vart motarbeidd av Joseph Goebbels. Neste store suksess vart «Olympia», ein film om OL i Berlin i Riefenstahl fekk store ressursar og frie hender. I alt 45 kamerafolk arbeidde med filmen som det tok 18 månader å fullføre. Olympia-filmen var banebrytande på nær sagt alle område teknisk og estetisk. Den nære tilknytinga hennar til Hitler og andre leiarar i partiet gjorde at ho måtte gjennom lange avhøyr etter dei allierte sitt inntog i Austerrike der ho budde i Amerikanarane sette ho fri og erklærte henne «denazifisert». Da franskmennene tok over denne okkupasjonssona, vart ho fengsla, og alt filmmaterialet, blant anna mange originalnegativ, vart konfiskerte. Ein del kom aldri til rette. Ikkje før i 1949 vart ho klassifisert som «medløpar» (til nazistane) og sett fri av franske styresmakter. Tilknytinga til nazistane gjorde ein vidare karriere innan filmverda umogleg. Likevel fekk ho presentere eit av førkrigsprosjekta sine under Cannes-festivalen i Ho gjekk over til å bli dokumentarfotograf og publiserte fleire bøker frå Afrika, spesielt om Nubafolket i midt- Sudan. Som 72-åring tok ho dykkarsertifikat og fotograferte og filma under vatn. Leni Riefenstahl vart 101 år gammal. Hollywood har hatt planar om ein spelefilm om livet hennar i lang tid. Jodie Foster har ønskt seg hovudrolla, men førebels ser det ut til at filmplanane er lagde på is. Eit tysk fjernsynsselskap lagar no ein to timars spelefilm om henne. ARNE FLAATEN Kjelder: University of Washington, Jewish Virtual Library, 18 JULI/AUGUST 2012 SEPTEMBER

12 samtalen F utfordrer to personer for å snakke om ett tema. Denne gang: spesialsoldat Tomas Adam og krigsveteran Joachim Rønneberg om spesialstyrkene. I september markerer FSK 50 år. Linge-arven Navn: Tomas Adam Fra: Fredrikstad Alder: 47 Stilling: Tidligere spesialjeger, nå avdelings - historiker ved FSK/HJK. 20 SEPTEMBER 2012 Joachim Rønneberg (92) var spesialsoldat under annen verdenskrig. Tomas Adam (47) var det på Balkan 50 år etter. De mener likhetene er mange. Vi befinner oss i stua på Drumintoul Lodge ved Aviemore i Skottland. Under annen verdenskrig var dette ett av flere steder hvor soldatene i Kompani Linge var stasjonert. Her trente de på sabotasje, sprengning, nærkamp og skyting mens de ventet på oppdrag i Norge. I det som var offisersmessa, har de tidligere spesial - soldatene tatt plass i hver sin lenestol foran peisen. På veggen bak oss hang den gang et dartbrett hvor Kong Haakon og Max Manus spilte mot hverandre. Tydelige tegn etter den norske tilstedeværelsen rundt den gamle jakthytta er fortsatt synlige: gamle ammunisjonslagre, prosjektiler i furutrærne og rester etter sprengingsøvelser ligger spredt i terrenget. Joachim Rønneberg: Det er rart å tenke på at det er mer enn 70 år siden jeg ble stasjonert her. Men de årene forsvinner fullstendig når jeg går rundt på området. Tomas Adam: Det er tydelig at du liker å være tilbake. Vi hadde nesten problemer med å følge deg rundt med det tempoet du holdt. Rønneberg: Det var en snodig følelse å tråkke over dørstokken og gå inn i offisersmessa iført uniform og sersjantstriper på armen første gangen. Man fikk inntrykk av at man kom til en sammensveiset kameratgjeng. Men jeg ble raskt inkludert. Adam: Jeg tror også at du ville kjent deg igjen dersom du hadde blitt med på spesialjegeropptak på Rena. Kompani Linge-ånden er i aller høyeste grad levende. I løpet av disse dagene vi har vært sammen i Skottland har det gått opp for meg hvor mange paralleller det er mellom Linge-karene og dagens spesialjegere. Omstendighetene er riktignok annerledes. Men på soldatnivå er mye likt. Det merket jeg blant annet da vi hadde en demonstrasjon for tidligere medlemmer av kompaniet for noen år tilbake. De kjente igjen skyteteknikkene vi brukte. Særlig ble de imponert over måten vi trente med skarp ammunisjon. Å få høre dette av disse gutta gjorde oss stolte. Rønneberg: Vi drev med hard og realistisk trening for å være så godt rustet for operasjoner i Norge som mulig. Jeg var instruktør innenfor sprengning og kunne legge opp øvelsene på egen hånd. Vi snek oss rundt og trente sabotasje mot bruer, jernbanelinjer og høyspentmaster i området. En gang skulle vi «sprenge» en jernbanebro. Vi gikk midt ut på brospennet omlag 40 meter over bakken og festet «dummy-ladninger» om natten. To dager etter skulle vi hente dem ned igjen i dagslys. Men da ble flere av karene så svimle at de ikke turte gå ut på broa engang. Én ting er å trene i en avdeling i fredstid. En helt annen ting er når det er krig. Øvelsene ble ofte lagt opp mot militært viktige installasjoner. Ble vi oppdaget og anropt av britisk heimevern måtte vi svare lynraskt. Ellers kunne det bli skutt med skarpt mot oss. Adam: Jeg ser ikke på deg som en typisk offiser. Før krigen var du sivilist og aktiv friluftsmann. Du så at landet ble okkupert og ville bidra til å ta det tilbake. Kompani Linge var jo ingen typisk militæravdeling. I starten så jo forsvarsledelsen og politikerene på dere som en «røvergjeng» som drev med skitten krigføring. Noe til - svarende var synet på Forsvarets spesialkommando (FSK) i en periode på 80- og 90- tallet. Men dette endret seg etter at man kunne vise til vellykkede internasjonale operasjoner. Rønneberg: I var den britiske organisasjonen Special Operations Executive i en veldig vanskelig situasjon. Men så kom Tungtvannsaksjonen. Den ble en vekker for mange i forsvarsledelsen. De måtte innse at det går an å drive krig på en utradisjonell måte og oppnå svært gode resultater. Dette betydde et voldsomt oppsving for SOE og fikk betydning for organisasjonens videre eksistens. Adam: Det var først etter skarpe oppdrag på Balkan og særlig operasjonene til Kosovo i 1999 at myndighetene fikk øynene opp for at FSK utgjorde en ressurs som kunne reagere raskt og utgjøre en forskjell. Vi har mye å takke Kompani Linge for. Særlig når det gjelder å synliggjøre hvor viktig den kapasitet de representerte, er for landet i en krigssituasjon. Dessverre ble dette til dels glemt i en periode etter krigen. Nesten en mannsalder skiller de to tidligere spesialsoldatene. Joachim Rønneberg var medlem av Kompani Linge og er mest kjent som lederen av Tungtvannsaksjonen. Tomas Adam var i mange år spesialjeger i FSK og deltok i flere operasjoner på Balkan. Nå jobber han med å ta vare på avdelingens historie. Spesialkommandoen har fått ansvaret som tradisjonsbærer for Kompani Linge, Commandos og Fallskjermkompaniet. Denne historiske linken avspeiles også i avdelingsmerket til FSK som består av en hvit fallskjermvinge på svart bakgrunn. I midten av vingen en Fairbairn-Sykes kampkniv som ble utlevert til alle som ble sendt ut i operasjoner fra de tre avdelingene. Rønneberg:Når jeg møter mennesker i spesialstyrkene, blir jeg forundret over at man klarer å motivere dagens ungdom til innsats utenlands. Vi hadde det enkelt. Vi hadde et okkupert land bak oss og familie som vi ønsket skulle leve i et fritt land. Det var en utrolig sterk drivkraft. Adam: For min egen del har motivasjonen endret seg underveis. I starten var det spenning, mestring og ønsket om å få en skikkelig militærtjeneste. Men hele tiden har ønsket om å utgjøre en forskjell vært viktig. Rønneberg:Det å forlate Norge og reise vestover for å melde seg til tjeneste var den absolutt viktigste beslutningen vi tok under hele krigen. Vi var klar over at det kunne være skjebnesvangert, men gjorde det likevel med glede. Adam: Tungtvannsaksjonen er selve kroneksemplet på en spesialoperasjon. En krevende infiltrasjonsfase. Målet lå vanskelig til og hadde stor strategisk betydning. Dessuten var det en vanskelig utrekning. Dette gjorde at aksjonen har fått veldig mye oppmerksomhet. Det bidrar til å bygge opp under vårt gode rykte selv i dag. Rønneberg:Vi så på Tungtvannsaksjonen som en vanlig operasjon. Men vi hadde likevel kjempeflaks. Da vi reiste fra England, tenkte mange at det var en enveisbillett. Mens vi ventet på flyet som skulle ta oss til Norge sto sjefen for den skandinaviske seksjonen i SOE, oberst Wilson, med tårer i øynene. Vi sa «Cheer up», dere blir ikke kvitt oss så lett. Men jeg kom aldri i en situasjon hvor jeg har måttet trekke våpen for å skyte. Så jeg har jo egentlig ikke opplevd noen ordentlig krig. Adam: Når man kommer i en situasjon hvor man må skyte, så har jo noe gått galt. At man klarer å løse oppdraget uten å løsne skudd, tyder jo på at det har vært svært vellykket. Operasjon Grouse bestod av fire mann fra Kompani Linge som 19. oktober 1942 ble sluppet over Telemark. Deres oppgave var å ta i mot en gruppe britiske ingeniør soldater og lede dem til målet: Vemork kraftstasjon (Operasjon Freshman). Flyene som fraktet soldatene styrtet. De som overlevde, ble fanget og henrettet. Til» sammen 41 mann mistet livet. Navn: Joachim Rønneberg Fra: Ålesund Alder: 92 Stilling: Pensjonist, var leder for Tungtvannsaksjonen. SEPTEMBER

13 samtalen spesialstyrkene FØRSTE GANG: Joachim Rønneberg og Tomas Adam la ned krans ved monumentet som lokalbefolkningen har reist til minne om Kompani Linge. Det ble sagt at dette var første gang Linge-kompaniet fane var i utlandet. LINGE I SKOTTLAND: I besøkssenteret i Glenmore står en utstilling som beskriver naturparken og nærområdet. Her har også Kompani Linge fått stor oppmerksomhet. Tomas Adam og Joachim Rønneberg studerer omtalen av den norske avdelingen. «At man klarer å løse oppdraget uten å løsne skudd, tyder jo på at det har vært svært vellykket» TOMAS ADAM, spesialsoldat «Vi så på Tungtvannsaksjonen som en vanlig operasjon. Men vi hadde likevel kjempeflaks» JOACHIM RØNNEBERG, krigsveteran Tyskerne visste nå at tungtvannsproduksjonen var et mål og styrket forsvaret av fabrikken. Det ble besluttet å gjøre et nytt forsøk. Seks norske fallskjermsoldater (Operasjon Gunnerside) landet på Hardangervidda og slo seg sammen med Grouse. Natt til 28. februar 1943 tok sprengningsgruppen seg frem til fabrikken og 900 kilo tungtvann ble ødelagt. Operasjonen omtales som den viktigste og mest vellykkede sabotasjeaksjonen under annen verdenskrig. Rønneberg:Vi skjønte at operasjonen var viktig. At målet var å hindre tyskerne i å skaffe seg atomvåpen, og derfor av stor betydning for de allierte, visste vi selvsagt ikke vi på den tiden. I ettertid fikk derfor aksjonen mye oppmerksomhet. Samtidig var det mange operasjoner i Norge som var like farlige og krevde like mye av soldatene. Men disse har ikke fått den samme oppmerksomheten. For meg har denne urettferdigheten alltid vært et tankekors. Adam: Mot slutten av krigen var det å bygge opp Milorg den viktigste oppgaven til kompani Linge. Sett i ettertid er det kanskje dette arbeidet som ga største effekt. De siste årene har også militær assistanse vært en viktig del av vårt oppdrag i Afghanistan. FSK har bidratt til å bygge opp spesialpolitiavdelingen CRU-24 i Kabul. Men dette får likevel mindre omtale enn de mer spektakulære operasjonene. Slik sett finnes nok tankekorset du nevner også i dag. Tomas Adam forteller om etiske dilemmaer i Afghanistan. Det møtte Joachim Rønneberg også under annen verdenskrig. En gang, under operasjon Gunnerside, møtte de på en tjuvjeger på Hardangervidda mens de enda var på vei mot målet. Vedkommende sa til og med at han var nazist. Rønneberg: Etter ordren burde han sannsynligvis blitt skutt. Det var egentlig rått og brutalt. Adam: Når man ligger på post i Afghanistan, kan man oppleve å bli avslørt av sauegjetere. Da handler det om å ha en god grunnholdning og bruke alminnelig norsk bondevett. Rønneberg: Vi prøvde å sette oss inn i jegerens situasjon. Han treffer seks mann ute på vidda med våpen og uniform og trodde kanskje at vi var tyskere. Jeg valgte å la tvilen komme ham til gode. Dessuten visste vi jo ikke hvordan den enkelte ville reagert på en likvidering. En av karene sa til og med at han kunne skyte vedkommende for meg. «Det blir ikke aktuelt», svarte jeg da. Hadde vi skutt fyren, hadde vi neppe blitt bebreidet. Jeg tror likevel at tvilen var stor nok til at vi kunne fått problemer med oss selv resten av livet. Adam: Hadde det vært en gruppe skarpskodde Commandos, så hadde jegeren sannsynligvis endt sine dager på vidda. Men dere var jo ganske sivile. Et annet eksempel er vakten på Vemork som ikke fant brillene sine rett før dere skulle sprenge beholderne med tungtvann. Dere hjalp ham faktisk med å lete. Rønneberg: I ettertid har jeg tenkt at det er utrolig at vi ikke sa «Gi faen i de brillene». Adam: Jeg synes dette er et eksempel på den gode norske holdningen. Dere var i en meget kritisk situasjon, likevel tok dere hensyn. Det samme gjelder min egen erfaring fra Balkan. Vi kom gjerne i en sivil bil, med skjulte våpen og uten hjelm. Slik får man kontakt med mennesker på en helt annen måte. Jeg vil si at kjennetegnet på en spesialjeger er at vedkommende er ekstremt løsningsorientert og har god sosial intelligens. Løsningsorientert måtte også soldatene i Kompani Linge være. En klesklype kunne med et par håndgrep brukes som utløser for sprengladninger. De lærte å ta livet av tyske soldater i nærkamp eller få tog til å spore av. Men livet i Skottland var ikke bare preget av kamptrening og blodig alvor. Rønneberg peker med stokken mot et vindu hvor de satt og trente skyting. En champagnekork som hang i en snor fra et tre fungerte som blink. På fritiden kunne det nok skje at de fisket laks med håndgranater og tjuvjaktet hjort i furuskogene. Rønneberg: Ettersom vi var en ukonvensjonell avdeling måtte vi ofte improvisere og tenke litt originalt når vi skulle løse et oppdrag. Dette kom også til nytte ved andre anledninger. Som når det var fest nede i bygda og dørene var stengt. Da klatret en fra kompaniet opp på taket, kom seg inn et vindu og åpnet døra. Plutselig var dansegulvet fullt av nordmenn. Adam: Dette viser evnen til å finne løsninger og viljen til å vinne. På mange måter er det innenfor det mentale at vi har hatt mest nytte av erfaringene til Kompani Linge. Spesialstyrkekompetanse er tross alt ferskvare. Kunnskap om historie er ikke avgjørende for om en operasjon lykkes eller ikke. Det kan likevel gjøre det lettere for dagens spesialjegere å se sin funksjon innenfor en større helhet. Rønneberg: I går la vi krans på monumentet til minne om de 57 soldatene fra Kompani Linge som gav sitt liv. Da jeg gikk rundt Drumintoul Lodge, gikk tankene på nytt til de mange kameratene vi mistet. Og jeg tenkte på hvor utrolig heldig jeg er som kan komme hit og glede meg over å være tilbake. I SKOTTLAND: SVEIN ARSTAD Foto: ARNE FLAATEN 22 SEPTEMBER 2012 JULI/AUGUST

14 aktuelt I Cecilias hode Tommy Fjeldheim er spesialsoldaten som ble mentaltrener. Nå skal han sørge for at Cecilia Brækhus fortsatt er verdens beste bokser. Husker du hva vi snakka om? Cecilia Brækhus drikker vann. Hun nikker. Av og på, sier Tommy Fjeldheim. Av og på, gjentar Brækhus. Mest mulig kvalitet når du trener, sier han og knipser med fingrene. Så: Boom, er økta over. Da kan du slappe av. «Pluss en». I den store styrkesalen på treningsanlegget utenfor Berlin spilles en gammel Eminem-låt. Det er midt i august, og Brækhus og de andre bokserne i Sauerland-stallen kjører sirkeltrening. De gjennomfører korte, intensive økter med styrkeapparater innimellom skal de hvile. Cecilia Brækhus er midt i oppkjøringen til det hun kaller «sitt livs tøffeste kamp». 22. september skal hun slåss mot franske Ann- Sophie Mathis. Vinner Brækhus, er 30-åringen fra Bergen verdens beste kvinnelige proffbokser. Du er ikke bedre enn den kvaliteten du legger i treningen din, sier Tommy Fjeldheim. Han sitter på en benk langs den ene veggen og følger med. Fjeldheim er spesialsoldaten som ble sivil mentaltrener. Det siste året har han jobbet tett opp mot Cecilia Brækhus. Hva ser du etter? Om hun er til stede, om hun gir 100 prosent. Glipper konsentrasjonen, merker jeg det, sier han. Jeg pleier å si «pluss en». Får du én prosent mer ut av hver økt hver dag, blir det noen prosenter på sikt. For toppidrettsutøvere som Cecilia er det små marginer som avgjør om de går helt til topps eller ikke. Den ene prosenten kan være avgjørende. Brækhus tar en pause. Hvor mange runder har du igjen? Tre. Da vil jeg ha tre i verdensklasse, sier han og flirer. Hun ler. Det skal du få: verdensklasse. Drill. I 14 år var han i spesialstyrkene (ett år i Marinens jegerkommando, 13 år i Forsvarets spesialkommando). For to år siden sluttet han. Nå er han sivil mentaltrener og partner i firmaet Bertrand. «Train as you fight, fight as you train.» Det sa vi i Forsvaret, det sier jeg til Cecilia også, sier Fjeldheim. Veldig mye av det vi drev med» i Forsvaret, er direkte overførbart til det jeg driver med nå. Å være FØLGER MED: Er du god på trening, er du god i kamp, sier Tommy Fjeldheim. Han ser på at Cecilia Brækhus løfter vekter. Foto: OLE KÅRE EIDE Sånn var det i Forsvaret også: Å tape en kamp ble ikke sett på som et alternativ TOMMY FJELDHEIM 24 SEPTEMBER 2012 SEPTEMBER

15 aktuelt mental trening GIR SEG IKKE: Berge røk ut i første runde i London-OL, men gir seg ikke. Han satser videre mot OL i Rio de Janeiro i Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Stig-André Berge Alder: 29 Fra: Oslo Idrett: Bryting, 60 kilo-klassen Meritter: EM-sølv fra Deltok i OL i 2008 og 2012, røk ut i første runde begge ganger. Jeg har prøvd meg mot Stig-Andrét par ganger. Jeg ble selvsagt kastet rundt som en filledokke ERIK BERTRAND LARSSEN I RINGEN: Stig-André Berge tar tak rundt midjen på motstanderen og kaster seg bakover. Dommeren gir poeng til Berge. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ bokser ligner på å være soldat. Du skal i klinsj med et annet menneske, det krever mye av deg mentalt. Som bokser går du kanskje to kamper i året. Hvis du først taper, blir du satt langt tilbake. Men sånn var det i Forsvaret også: Å tape en kamp ble ikke sett på som et alternativ. I ytterste konsekvens kunne det bety at du mistet livet, forklarer han. Fra kontoret rett ovenfor Aker Brygge forteller han og mentaltrener og gründer Erik Bertrand Larssen også han har bakgrunn fra spesialstyrkene om kundegruppen. Den består stort sett av næringslivstopper, men de har også enkelte deler av Forsvaret og noen profilerte toppidrettsutøvere på oppdragslisten som Cecilia Brækhus og OLbryteren Stig-André Berge. I tillegg jobber de med Petter Northug, Martin Johnsrud Sundby og Eldar Rønning. For mange handler det om bevisstgjøring. Om å sette seg mål redusere tvil og usikkerhet og heve prestasjonen. Derfor kjører vi ofte driller, vi kaller det scenariobasert trening. Og det er Forsvaret veldig dyktige på. Forsvaret øver, det har de alltid gjort. Når de drar til Afghanistan, er de forberedt. For mange i næringslivet er den måten å tenke på helt ny, sier Fjeldheim. OL light. På Grorud samfunnshus på Oslo øst henger et banner med OL-ringer. Fra to høyttalere drønner jubelbrølet fra flere tusen tilskuere. Vi går drøyt en måned tilbake i tid, til begynnelsen av juli. Det er ennå noen uker til de olympiske leker i London, og på brytematta snor to kamphaner seg rundt hverandre. Også en håndfull mennesker har møtt opp for å være med på Stig- André Berges OL-forberedelser. Dette handler om å være godt forberedt og få mentalt overskudd. På denne måten kan man konsentrere seg om det som skal skje ute på matta. Ingenting skal virke overveldende eller komme som en overraskelse når Stig André er i London, sier mentaltrener Bertrand Larssen. Stig-André Berge tar et solid tak rundt midjen på motstanderen. Med et kjapt rykk kaster han seg bakover, og begge lander på matta med et mykt klask. Bertrand Larssen følger nøye med. Han klapper når dommeren tildeler poeng for kastet. Jeg drev mye med nærkamptrening i Forsvaret, så jeg skjønner godt hva som foregår i hodene til bryterne. Jeg har prøvd meg mot Stig- Andre et par ganger. Jeg ble selvsagt kastet rundt som en filledokke, smiler han. Knekt arm. Noen minutter senere sitter Berge i garderoben. Han har lagt et håndkle over hodet. Over ribbeina har han to store OL-tatoveringer fra Beijing og London. Jeg vil se litt mer av den vinn-eller-forsvinn følelsen. Enda mer trøkk og aggressivitet, forlanger Bertrand Larssen. Det er bare noen minutter til neste kamp. I London brytes det fire kamper om dagen. Derfor gjelder det å være flink til å koble av mellom slagene og skru på tenningen rett før man entrer matta. Jeg skal ta livet av motstanderen! Det er den innstillingen jeg skal ha. For mange høres det kanskje ekstremt ut, men slik får man opp spenningsnivået. Bryting er så brutalt at jeg bruker de samme begrepene som i Forsvaret. Det er krig, og den sterkeste står igjen, slår Berge fast. For noen år siden var han i bronsefinalen under et mesterskap i Aserbajdsjan. Allerede i første omgang knakk underarmen tvers av. Jeg var så fokusert at jeg fortsatte i flere minutter med knekt arm og vant! Det hadde ikke skjedd før jeg begynte samarbeidet med Bertrand Larssen. Da hadde jeg begynt å hyle og skrike, forteller han. Nettopp for å utfordre sine egne grenser bader han i isvann, rappellere og hopper fallskjerm. Jeg utvikler meg veldig. Jeg er så vanvittig redd for høyder. Det har kanskje noe med at jeg knapt er 1,60 på strømpelesten, sier han og ler. Neste kamp er om to minutter. Stig-André Berge trekker på seg brytedrakta. Inne i hodet bygger han opp aggresjonen. Rett før kampen starter, blunker han alltid til treneren sin. Det har han lært av Bertrand Larssen. Instruktøren på fallskjermjegerskolen gjorde alltid det rett før vi skulle hoppe. Det gjorde noe med sinnsstemningen og reduserte spenningsnivået. Noen ganger kan ting bli for alvorlig og seriøst. Da binder man seg, sier mentaltreneren. Råskap. Vi er tilbake på kontoret ved Aker Brygge. Tommy Fjeldheim var 16 år da han bestemte seg for å søke marinejegeropptaket. Da kunne han ikke svømme. Det var tøft. Først måtte jeg innrømme det. Jeg hadde jo badet og hoppet i vannet sammen med kompisene mine, men svømme? Det kunne jeg ikke. Så måtte jeg gjøre noe med det. Jeg gikk på biblioteket, lånte ei bok, så på noen illustrasjoner, dro til bassenget på Nordtvedt (Oslo) og prøvde meg frem langs bassengkanten. Jeg husker fort - satt den gangen jeg klarte å svømme 25 meter uten å stoppe. Jeg holdt pusten hele veien. Guts. Tæl. Råskap. Fjeldheim og Bertrand Larsen har tatt med seg mer enn bare ord fra tiden i Forsvaret. De har også adoptert helvetesuka, den kaller de prestasjonsuke. De kjører den først og fremst når de jobber med næringslivet. Vi lager «Rules of Engagement» for hvordan folk skal gå kledd og hvor lite tid de skal bruke på internett. Eller hvor mye de skal trene. Vi kan for eksempel innføre fast morgenøkt, forteller Bertrand Larssen. Har dere dratt en slik uke for langt? Nei. Vi vet hvilke signaler vi skal se etter. Er vi i tvil om de kommer til å klare det, så gjør vi det ikke, sier han. Det vi ofte merker er at ei slik uke gjør noe med miljøet. Folk konsentrerer seg mer. Og de synes det er lettere å skru av jobben når de kommer hjem, sier Fjeldheim. Vi oppfordrer folk til å bli mer fanden ivoldske, sier Bertrand Larsen. Ta kontroll, sier Fjeldheim og fortsetter. Det er så mange som snakker om ansvaret de har og alt de ikke får tid til. Jeg synes det er passivt. Ta kontroll selv. Det jeg husker best fra den tiden jeg var aspirant, er den enormt gode følelsen når fredagen kom. Vi hadde jobbet så hardt hele uka, nå» kunne vi ta helg med god samvittighet. Den følelsen er 26 SEPTEMBER 2012 SEPTEMBER

16 ETTER KAMPEN: Det viktigste med dette besøket var samtalene, sier Fjeldheim. Foto: OLE KÅRE EIDE Cecilia Brækhus Alder: 30 Fra: Bergen Idrett: Boksing, weltervekt-klassen Meritter: Verdensmester i proffboksing. Vant «Åpen klasse» under idrettsgallaen i ENKEL MATCH: Mens gutta bokser i ringen, trener jentene på gymsalgulvet. Tyske Theresa Möller er ingen utfordring. Foto: OLE KÅRE EIDE Dere er i krig. Ha litt svikt i knærne, vær mer på TOMMY FJELDHEIM verdt å slåss for i stedet for bare å bli med elva ned. Pekefingeren. Jens Gunnar Dragsnes løfter armen. Han ser på pekefingeren sin. Så roterer han armen mot høyre, så langt han klarer. Bra, sier Tommy Fjeldheim. Major Dragsnes er hovedlærer ved Luftkrigsskolen og en av drøyt 20 deltakere på instruktørkurs i skyting på Heistadmoen utenfor Kongsberg. Fjeldheim er der for å gi dem en innføring i mentaltrening. Nå skal dere lukke øynene, sier Fjeldheim. Se for dere en film. Filmen viser at dere roterer armen, men at dere klarer å dra den enda litt lenger enn dere gjorde i sted. Tommy Fjeldheim lar kursdeltakerne «kjøre» filmen flere ganger. Så skal de gjøre øvelsen en gang til med øynene åpne. Flere klarer å dra armen lenger enn de gjorde første gang. Å visualisere er viktig, sier Fjeldheim. Hjernen klarer ikke å skille mellom virkelighet og fantasi. Ved å gjenta øvelsen mange ganger, trener man på gjenomføringen. Man har «gjort det før». Sånn er det i en operasjon også. Drill den, se for dere alt som kan skje også med tanke på været. Da reduserer dere tvil og usikkerhet, og dere får mentalt overskudd. Og dere slipper å bli overrasket hvis det plutselig regner. Tørrtrening. Etter seminaret stiller Dragsnes og de andre kursdeltakerne seg i en halvsirkel. De skal tørrtrene. Lommene på vestene er fulle av magasiner. Formålet med øvelsen er å trene på å skifte magasiner raskest mulig uten å miste målet av sikte. Senere samme dag skal deltakerne testes. Syv magasiner skal byttes, det er to skudd i hvert magasin. Alle 14 skuddene skal treffe blink på under 35 sekunder. Vi har jobbet en del med mental trening tidligere. Selv om vi som regel har kalt det noe annet. I Luftforsvaret har vi for eksempel drevet med «chair flying», sier Dragsnes. Tommy Fjeldheim tusler rundt og gir råd. Nivået er høyt, innrømmer han. Det er mange dyktige skyttere her. Det bekrefter Christian Waldermo, kursansvarlig og leder for Luftoperativ fagutdanning. Du ser forskjell på dem som er her også. Du ser hvem som tørrtrente på fritiden i går kveld, sier han. Tommy Fjeldheim avbryter drillen. Tenk på kroppsspråket, folkens. Dere er i krig. Ha litt svikt i knærne, vær mer på. Da blir dere også mer konsentrert. Alene. Utenfor Berlin har Cecilia Brækhus fullført styrkeøkten, spist lunsj og sovet. Nå er det snart ny treningsøkt. Stort sett er det de tre tingene det handler om i oppkjøringsfasen: trening, mat og søvn. Målet er å være den beste kvinnelige proffbokseren i verden. Og jeg er fortsatt sulten på å bli bedre, sier Brækhus. Hun er fornøyd med samarbeidet med Tommy Fjeldheim. Vi har jobbet mye med konsentrasjon, om å luke vekk det som ikke er viktig. I tillegg har jeg trent en del på å være av og på. Jeg har vært nødt til å lære meg å være mer av. Jeg har vært for mye på. Det er viktig å kunne ta seg pauser. Hun beskriver proffboksing som mentalt krevende. Det er noe helt annet enn amatørboksing. Da var jeg som regel del av et lag. Nå står jeg på egne ben, og alt handler om den ene kampen. Det er ti runder hvor du må gi alt hvor du skal treffe med det du har trent på de siste månedene. I tillegg kan ting skje i forkant. Kampen kan bli utsatt, og du kan få ny motstander på kort varsel. Vi følger ikke en terminliste. Alt avhenger av om du vinner. Du skal ikke tape, så enkelt er det. Er det å bruke mentaltrener akseptert blant de andre bokserne? Det har tatt tid, det er en annen kultur her. Jeg bokser i et tysk lag, men trenerne begynner å bli vant til å ha Tommy her. Jeg synes det går greit. Klasseforskjell. Cecilia Brækhus drar bort til boksehallen. I ringen slår kraftige menn løs på hverandre. Et tyvetalls bokseentusiaster ser på. Treningen er åpen. Brækhus surrer tape over armene. En liten gutt går bort til henne og spør om autografen, Brækhus signerer, og pappaen til gutten tar bilder. Hun tar på suspen, fester hjelmen og drar på seg boksehanskene. Hun skal trene mot ei ung tysk jente, men det er klasseforskjell på Brækhus og den spede motstanderen. Fjeldheim rister på hodet. Han har selv drevet med boksing og var norgesmester i sin klasse. Det hadde vært bedre trening for Cecilia om jeg hadde bokset i stedet, sier han. Til slutt begynner hun å slå i lufta. Det er bra, Cecilia, sier Fjeldheim. Nå får du i alle fall trent på det du skal gjøre i kamp. Tommy Fjeldheim husker ikke hvor mange ganger han har vært i Berlin. 22. september skal han være ringside i Fredrikshavn, proffboksing er fortsatt ulovlig i Norge. Min oppgave er å få Cecilia tilbake når ting faller litt. Alle mister oppmerksomheten i blant. Det som er viktig, er hvor raskt hun klarer å komme tilbake. Epilog. Det er OL i London, Stig-André Berge møter den regjerende verdensmesteren i første runde. Berge bryter bra, men taper helt på tampen av kampen. Ti minutter senere ringer han Erik Bertrand Larssen. Jeg sto utenfor hallen og ventet spent. Med klump i halsen fortalte Stig at han hadde tapt. Vi snakket om hva som gikk galt. Det var tungt, forteller Bertrand Larssen. Rett før jeg skulle legge på, spør han: «Erik, er du med meg til Rio?» Det viser mental styrke det. Han gir seg aldri. OLE KÅRE EIDE SVEIN ARSTAD PÅ TÅ: Tenk på kroppsspråket, folkens, sier Fjeldheim og avbryter tørrtreningen under instruktørkurset på Heistadmoen. Foto: TOR LINDSETH 28 SEPTEMBER 2012 SEPTEMBER

17 aktuelt elbil HURTIGLADER: Miljøvernoffiser Geir Otto Myrann er klar til å lade bilen. Foto: PAAL RAVNAAS Elegant To av ti biler i Forsvaret skal over på strøm. TESTES: Den ser ut som en helt vanlig familiebil. Forskjellen er helt og holdent batteridriften. Foto: PAAL RAVNAAS Nissan Leaf Drift: 48 batterier, flatpakkede litiumionceller med kapasitet på 24 kwh. Ytelse: 90 kw (109 hk) km/t: 11,9 sekunder Toppfart: 145 km/t Disse får elbil: FLO stab, FLO (Kjeller), Krigsskolen (Linderud), Garden (Huseby), Hæren (Sessvollmoen), 135-luftving (Gardermoen), Luftforsvarsstaben (Rygge), Haakonsvern, FLO IKT (Kolsås) og Forsvarsstaben. Flere steder er det allerede bygget egne ladestasjoner. Toppladet og klar til bruk står den i en garasje på Økern. Fra dashbordet ser vi at vi har 175 km kjørerekkevidde foran oss før vi må finne en stikkontakt. Det skal holde fint. Vi skal jo bare mot Rygge og innom Son. 109 hestekrefter fra 48 flatpakkede batterier driver oss elegant opp og ut av betonggarasjen. Bare en liten summing støyer fra motoren. Og vips, der trampet vi visst litt for hardt på gassen, gitt, så nå er rekkevidden redusert med et par kilometer. Og det bare på hundre meter. Vil dette gå bra da? Skal gi erfaring. De fleste må nok tenke noe mer over hvordan de kjører. Du vil ikke komme langt med «klampen i bånn» hele tiden. Uøkonomisk kjøring vil spise av rekkevidden som batteriene gir, forteller prosjektleder Geir Otto Myrann. Han er miljøvernoffiser og oberstløytnant i Forsvarets logistikkorganisasjon. En arbeidsgruppe har bestemt å kjøpe inn ti elbiler, slik at Forsvaret skal gjøre seg kjent med hvordan den fungerer i hverdagen. De praktiske utfordringene i både leir og daglig bruk skal finnes før Forsvaret «tar den helt ut» i betydningen av å bytte ut to av ti fossilt drevne biler til elbiler. Hvilken elbil man til slutt velger, er på langt nær avgjort. 80 prosent av all kjøring i Forsvaret er småkjøring. Enten i en leir eller i en by. Altså langt innenfor rekkevidden til hva elbiler av i dag klarer, sier Myrann. Mijøvernoffiseren kjører. Vi har kommet oss ut av Oslo på E6 sørover mot Rygge. En helt akseptabel avstand for denne elbilen. Ennå har vi godt med rekkevidde, for batteriinformasjonen viser at vi kan kjøre 112 km før vi må lade. En hurtiglading på 15 minutter er nok. Eller man kan lade på helt vanlig måte, med vanlig stikkontakt. Det gjør man når bilen skal stå til neste morgen, forklarer Myrann. Gratis påfyll. Sør for Moss får vi demonstrert alle bileieres drøm å fylle tanken opp gratis. For det kan gjøres de fleste steder der det finnes ladestasjoner. Denne gang ved en rasteplass og bensinstasjon sør for Moss. En kjapp kobling og litt trykking på et display, så fylles vår Nissan opp på 15 minutter. Det er akkurat nok tid til et toalettbesøk, fylle kaffekoppen, finne seg en bolle eller fem og kanskje ta en blås, for de som driver med slikt. Beregninger viser at bare én bil vil spare For- svaret for kroner i årlige drivstoffutgifter. I tillegg kommer parkeringsavgifter og bompenger foruten miljøet. Vi må bidra vi også, sier Myrann, før han setter kurs for Son. Vi må ta det veldig pent her, for det er trangt i gatene der både store og små rusler rundt i den spede sommervarmen. Elbilen gir knapt lyd fra seg, og folk nærmest skvetter til side når vi kommer opp bak dem. Det viktigste i valg av elbil er for Forsvaret komfort, kollisjonssikkerhet, kjørelengde og pris, forteller Myrann. Bilen har fem års garanti ( km) før Forsvaret selv må ta verkstedregningen. Men vi regner med å bytte de ut etter tre fire år. Enten ved å selge til restverdi eller å beholde bilene til enkle biloppdrag forskjellige steder i Forsvaret. Restverdien vil være avgjørende målt mot bruksverdien, sier miljøvernoffiseren. «80 prosent av all kjøring i Forsvaret er småkjøring. Enten i en leir eller i en by» GEIR OTTO MYRANN, oberstløytnant Kortreist. Elbilen Leaf er ikke tenkt brukt til langturer. Tanken er at den skal være en bybil, en bil for de kortere kjøreturene i Forsvaret. Men det ville vært mulig å kjørt til Rena også. Det er stasjoner med hurtiglading på veien dit, understreker oberstløytnanten. Utskiftingen av bilparken starter for fullt om tre år. Så har vi kjørt tilbake til utgangspunktet, Økern i Oslo. Vi velger hovedingangen til Nissan-forhandleren. Er det noen ladekontakter her da, mon tro? Det er fullt på alle parkeringsplassene og noen ladekontakt er ikke i sikte. Vi parkerer bilen ulovlig, leverer nøklene og stikker. Ingen vil vel taue bort en elbil? De flytter den nok snart selv, sier Myrann. PAAL RAVNAAS 30 SEPTEMBER 2012 SEPTEMBER

18 aktuelt skadde veteraner «Livet tar ikkje slutt sjølv om ein vert SKADD I KRIG» I fjor gjekk Inge Solheim til Nordpolen med fire skadde britiske veteranar. No vil han ha med ein norsk soldat på ny ekstremtur. Det var ei fantastisk oppleving å nå pol - punktet etter to veker ute på isen. Da var det fleire som felte nokre tårer, fortel Inge Solheim. Våren 2011 hadde han ansvaret for britiske veteranar som gjekk til Nordpolen. Dei var alle hardt skadd frå krig. Turen var ein del av prosjektet «Walking with Wounded» som skal bidra til å hjelpe krigsskadde soldatar tilbake til eit normalt liv etter militærtenesta. Dokumentarserien frå ekspedisjonen vart send i 16 land og sett av fleire millionar. Vinteren 2013 går ferda igjen til kaldare strøk. Denne gongen er det Sørpolen som skal erobrast. Vi har sendt brev til Forsvaret om moglegheita for å ta med ein skadd norsk veteran. Dersom vi får klarsignal, blir det tur til Antarktis saman med elleve soldatar frå USA, Canada, New Zealand og Australia. Forhåpentleg vil også Prins Harry vere med. Kanskje det også kunne vere noko for vår eigen kronprins Haakon, undrar Solheim. Skadd. Vi møter 39-åringen i enden av Oxford Street i London. Gatene er fulle av menneske som nyt sola og sommarvêret. Men for Solheim er det NY TUR: Polfarar Inge Solheim planlegg ny tur, denne gongen til Sørpolen. Foto: ERLING EIKLI langt kaldare omgjevnader det meste handlar om. Han har allereie starta planlegginga av neste års ekspedisjon. Livet tar ikkje slutt sjølv om ein vert skadd i krig. Det er vi med på å synliggjere, seier Solheim. For det var menneske med svært store fysiske handikap som gjennomførte turen til Nordpolen. Ein soldat hadde brote ryggen etter å ha køyrt på ei landmine. Ein annan måtte amputere foten etter å ha blitt råka av ein RPG, mens dei to siste hadde skotskadar i overkroppen som førte til lammingar og amputasjon. Dette er personar med store ressursar som er gode representantar for alle med liknande skadar. Både mentalt og fysisk er dei likevel meir funksjonelle enn dei aller fleste. Men eg set også svært høge krav. Manglar ein ei hand slik at ein ikkje kan operere primusen, får ein ei rekkje andre oppgåver, seier Solheim. Mount Everest. Han legg ikkje skjul på at det er utfordringar knytte til skadane soldatane har. Særleg protesar som lagar gnagsår og kuldeproblem på grunn av øydelagde blodårer. Men litt tilpassing av utstyret er ofte alt som skal til. Solheim har dessutan lang røynsle med å vere på tur med personar som har ulike funksjonshemmingar. I 2008 guida han den første blinde personen til Sørpolen. Solheim har også mellom anna vore sikkerheitsansvarleg for NRK-programmet «Ingen grenser». Eg har ei naiv tru på at alt er» mogleg dersom ein vil det sterkt nok. Eg har store forventningar PROTESE: Ein granat tok beinet i Afghanistan, men det vart ikkje noko hinder for turen til Nordpolen. Foto: PETTER NYQUIST 32 SEPTEMBER 2012 SEPTEMBER

19 annonse KRIGSSKADD: Inge Solheim vonar at ekspedisjonen kan inspirere andre krigsskadde veteranar. Etter turen til Nordpolen skal to av deltakarane forsøke å bestige Mount Everest. Foto: PETTER NYQUIST» til funksjonshemma og kva dei kan klare. Blant anna skal to av deltakarane frå turen til Nordpolen freiste å klatre opp på Mount Everest. Ein har til og med fått ein protese forma som ei isøks, fortel han. Solheim er derfor oppgjeven over fordommane skadde veteranar møter når dei skal tilbake til aktiv teneste i Forsvaret. Desse gutane ønskjer ikkje medynk. Dei vil få høve til å gjere jobben sin og normalisere situa - sjon en så mykje som mogleg. Eg meiner Forsvaret må vere modig nok til å gjere individuelle vurderingar framfor å halde fast på absolutte helsekrav for operativ teneste. At dei som gruppe automatisk ikkje er i stand til å tenestegjere i internasjonale operasjonar, er bare tull. Ein av soldatane frå ekspedisjonen til Nordpolen er no sjef for ei avdeling i Afghanistan. Sjølv om han manglar ein fot, reduserer ikkje nødvendigvis dette leiareigenskapane hans, slår Solheim fast. Kongeleg. Han har vore busett i London i fleire år. Men banda til heimlandet er framleis sterke. Eg vonar å få med ein skadd norsk soldat fordi dette kan vere med på å løfte profilen til veteranane i Noreg, seier han. Sjølv har Solheim det han kallar eit romantisk forhold til Forsvaret. Han draumde om å bli pilot, men enda opp som aksjemeklar. Vegen var likevel kort frå finans til friluftsliv. Eg følte eg fekk utnytta meir av potensialet mitt ute i naturen enn på kontoret, seier Solheim som no har 13 års røynsle som polar - farar. Og nettopp rolla som ekspedisjonsleiar har gjort han til eit kjent andlet i England. At prins Harry var med på delar av turen, er viktig for å skape merksemd rundt prosjektet. Dessverre måtte han bryte av undervegs for å vere med på bryllaupet til bror og tronarving William. Harry er ein kjernekar og var ei stor støtte for soldatane. Da den britiske kongefamilien var på vitjing i Noreg, vart eg invitert til middag på slottet. Da kom Charles bort og takka meg for å ha tatt godt vare på sonen hans, seier Solheim. Og nettopp koplinga til dei kongelege gjer at han vert gjenkjend på gata i London. Det tykkjer eg berre er artig. Eg er jo berre ein enkel gut frå Otta, gliser han. Hercules. I haust byrjar treninga fram mot turen til Sørpolen. Interessa for å vere med har vore svært stor og nålauget er trongt. Vi er opne for alle typar skadar, jamvel psykiske. Men alle må kunne prove at dei kan meistre ei krevjande utfordring, seier Solheim. Han har klare tankar om kva drømmeavslutninga på turen hadde vore. Det er å bli henta på Sørpolen av ein Hercules frå Forsvaret. Noreg har jo ei svært rik polarhistorie. Derfor vonar eg å få med både ein skadd norsk veteran og kronprinsen. Utfordringa er med dette send, smiler han. SVEIN ARSTAD «Alt er mogleg dersom ein vil det sterkt nok» INGE SOLHEIM, polfarar 34 SEPTEMBER 2012 SEPTEMBER

20 dokument Meymaneh leir 2004: Etablert i lokalene til en nedlagt bank, i sentrum av Meymaneh. Britiske styrker har ledelsen, med bidrag fra 25 norske og 18 finske soldater Norge tar over ledelsen av Provincial Reconstruction Team (PRT) Meymaneh 2006: Flere hundre afghanere angriper leiren. 2006: PRT Meymaneh flytter til ny leir rett utenfor byen : Leiren blir stadig utvidet, med nye områder og styrker. Leiren er 460x375m stor. 2012: 1. oktober overtas leiren av afghanske sikkerhetsstyrker. Rundt 350 norske soldater har til enhver tid tjenestegjort i Meymaneh. SLUTTEN Lars Erik Widerøe stopper trafikken som kommer bak kolonnen. 50 meter lenger fremme ligger et bombekrater.» 36 SEPTEMBER 2012 SEPTEMBER

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

TEMA. Stryn 05.11.14

TEMA. Stryn 05.11.14 TEMA Erfaring frå beredskapsøving i Bømlo kommune vinteren 2014 Odd Petter Habbestad Bakgrunn for øvinga Bestilling av beredskapsøving frå rådmann i BK, der tema skulle vera straumløyse over lengre tid.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Bergen har flest selvmord fra bro i Norge. Nå viser byens filmfestival «The Bridge», om dokumenterte selvmord fra Golden Gate i San Francisco.

Bergen har flest selvmord fra bro i Norge. Nå viser byens filmfestival «The Bridge», om dokumenterte selvmord fra Golden Gate i San Francisco. annonse BROER I BERGEN: En rekke broer forbinder Bergen med distriktene. Fra flere av dem skjer det stadig selvmordshopp. Monica Østereng i pårørendeorganisasjonen Leve har selv mistet en bror på denne

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Setring ved Håbakkselet Hareid

Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet. Erling Hovlid og Einar Jacobsen Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet Steinar Hovlid (f. 1926) fortel til Leif Arne Grimstad om Håbakkselet i Vikebladet/Vestposten laurdag 22. desember

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund 2013 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Månedens prosjekt Regjeringskvartalet. Rydder i

Månedens prosjekt Regjeringskvartalet. Rydder i Månedens prosjekt Regjeringskvartalet Rydder i regjeringskv 18 anleggsmaskinen 10-2011 kvartalet Det har gått tre måneder siden de grusomme terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Fremdeles er det usikkerhet

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Martin Johnsrud Sundby, landslagsutøver i langrenn Dagfinn Ringås, direktør i Microsoft Norge

Martin Johnsrud Sundby, landslagsutøver i langrenn Dagfinn Ringås, direktør i Microsoft Norge Bertrand har lært meg å sette meg den typen mål som er så spesifikke og kule at de gjør noe med følelsene mine. Det er ekstremt ambisiøse mål som jeg virkelig tror på og lever etter. Og det å gå inn i

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Søknad om treningstid for Øystese Idrettshall 2003/2004.

Søknad om treningstid for Øystese Idrettshall 2003/2004. Vår ref. Dykkar ref. Dato: 03/1009-1/N-244//AGNH 23.07.2003 Søknad om treningstid for Øystese Idrettshall 2003/2004. Vedlagt ligg søknadsskjema for treningstid ved Øystese Idrettshall for hausten 2003

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Asgeir Ueland. Tungtvannsaksjonen. Historien om den største sabotasjeoperasjonen på norsk jord

Asgeir Ueland. Tungtvannsaksjonen. Historien om den største sabotasjeoperasjonen på norsk jord Asgeir Ueland Tungtvannsaksjonen Historien om den største sabotasjeoperasjonen på norsk jord Liste over sentrale personer Grouse I: Einar Skinnarland Grouse II: Jens-Anton Poulsson (leder) Arne Kjelstrup

Detaljer

Konsekvenser ved langvarig straumutfall

Konsekvenser ved langvarig straumutfall VA-dagane på Vestlandet 2015 Konsekvenser ved langvarig straumutfall Konsekvenser ved strømutfall for pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg. Sett i sammenheng med orkanen Nina Lindås

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer