Klimagassreduserende tiltak i transportsektoren i Hordaland fylke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimagassreduserende tiltak i transportsektoren i Hordaland fylke"

Transkript

1 Klimagassreduserende tiltak i transportsektoren i Hordaland fylke Januar 2008

2 Klimatiltak i transportsektoren i Hordaland 2

3 Forord Analysen er utført på oppdrag fra Hordaland fylkeskommune, Strategiog næringsavdelinga. Bakgrunnen for oppdraget var et vedtak i Fylkesutvalget Utvalget ønsket bedre grunnlag for å vurdere tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren i Hordaland. Oppdragsgivers prosjektansvarlige har vært Anne-Gro Ullaland. Prosjektgruppen har bestått av Rolf Hagman, TØI; Tore Leite, TØI; Rolv Lea, Civitas; Rolf Gillebo, Civitas; Eivind Selvig, Civitas. Prosjektleder har vært Eivind Selvig, Civitas. Desember 2007 Klimatiltak i transportsektoren i Hordaland 3

4 Innhold Forord... 3 Innhold... 4 Sammendrag, konklusjoner og anbefalinger Innledning og bakgrunn Hordaland fylke og klimapolitisk vedtak i fylkestinget Noen trender i internasjonal og nasjonal klimapolitisk utvikling et paradigmeskifte? Status for utslipp av klimagasser i Hordaland Utslippsframskrivninger til Tiltaksmuligheter Noen avklaringer Hva er alternativene og hva er tiltakene? Utvikling mot med vekt på klimagasser og lette kjøretøy Nærmere om transportomfang og klimagassutslipp Nærmere om Buss teknologi og drivstoff Skip og ferger Utviklingsbaner Referansebane Utviklingsbanen Avansert motorteknologi Utviklingsbanen Alternative drivstoffer Utviklingsbanen Kollektivsatsing Vurdering av utviklingsbanene i forhold til reduksjonsmål Reduksjonsmål for klimavennlig Hordaland Konklusjoner Forventning om reduksjon av utslipp ved iverksetting av klimatiltak Stor usikkerhet knyttet til framtidig teknologi Kombinert satsing på teknologi og kollektivtransport kan gi store utslippsreduksjoner Mulig å nå ambisiøse reduksjonsmål for transportsektoren: Mobil uten bil Vedlegg I - Behov og muligheter for produksjon og omsetning av mer miljøvennlig drivstoff i Hordaland Vedlegg II - Kort om Bergen spesielt Vedlegg III Erfaringer fra Hasselt i Belgia Vedlegg IV - Rushtidsavgift i Stockholm ga reduserte biltrafikk Vedlegg V - Integrert transport- og byplanlegging i Freiburg, Tyskland Vedlegg VI - Erfaringer med bruk av biogassbusser i Sverige Referanser Klimatiltak i transportsektoren i Hordaland 4

5 Sammendrag, konklusjoner og anbefalinger Fylkeskommunens ambisjoner er i tråd med ny viten om klimautfordringen Det er ikke lenger et spørsmål om det blir klimaendringer, men et spørsmål om hvor fort og hvor store endringene vil bli (IPCC, 2007; Alfsen, 2007). FNs klimapanel (IPCC) slår fast at det er nødvendig med 50 til 85 prosents globale utslippsreduksjoner innen 2050 hvis vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen til pluss 2 grader. Utslippsutviklingen globalt bør innen snus til reduksjoner. Norges og andre i-lands akkumulerte klimagassgjeld gjennom de siste hundre årene er betydelig, og det tilsier at vi i et rettferdighetsperspektiv må ned på 1/10-del av dagens utslippsnivå. Fylkesutvalget i Hordaland fylkeskommune skisserte i et vedtak, sak 70/07, mulige ambisjonsnivå for klimagassreduksjoner i transportsektoren i fylket. Utvalget ønsker underlag til å vurdere hvilke tiltak som kan gjennomføres og om det vil være mulig å oppnå reduksjoner på 30, 50 eller 70 prosent innen HFK s ambisjoner er dermed i tråd med anbefalinger fra FNs klimapanel. Ambisjonsnivå for reduksjon av klimagasser og tidshorisont for analysen På bakgrunn av tidligere analyser og innledende drøftinger er det vår vurdering at det ikke vil være mulig å redusere utslippen fra transportsektoren i Hordaland med 30 prosent, 50 prosent eller 70 prosent innen I de følgende analysene har vi derfor valgt 2030 som målår, og selv om tidshorisonten forlenges i forhold til HFK s bestilling vil utslippsreduksjoner i denne størrelsesorden være svært krevende. Årsaken ligger blant annet i den tiden det tar å innfase ny teknologi og drivstoff, endre areal- og transportstrukturer og redusere trafikkveksten. Rapporten inneholder vurderinger som underbygger disse forholdene. Med dagens utskiftningstakt i bilparken vil det ta ca 30 år før hele bilparken er fornyet. Det betyr at det tar minimum år før ny teknologi får vesentlig innvirkning på utslippene. Forutsetter vi at nesten alle nye biler som selges fra og med 2010 er lavutslippsbiler, så vil disse bilene stå for ca 80 prosent av trafikkarbeidet i 2020 og 95 prosent av trafikkarbeidet i Hvis vi oppnådde dette ville fylkeskommunens reduksjonsambisjoner være innen rekkevidde, men med dagens virkemidler og styringseffektivitet mht. salg og bruk, er det ikke sannsynlig med en så effektiv innfasing. En mer sannsynlig innfasing skjer over langt flere år fordi det kun vil være en liten andel (<10%) av nybilsalget som vil være best tilgjengelig teknologi med lavt utslipp (el, hybrid el-bensin og biodrivstoff). Klimatiltak i transportsektoren i Hordaland 5

6 Innfasing av biodrivstoff kan være en løsning som raskt reduserer klimagassutslippene. Imidlertid er det per i dag antatt at innenlands kommersiell produksjon basert på norske råvarer først vil være tilgjengelig om 5-10 år. I tillegg er det fra flere hold beregnet at ressurstilgangen kun vil kunne dekke ca 30 % av dagens drivstofforbruk. Utslippene i Hordaland vil fortsette å øke uten nye tiltak og virkemidler Vi forventer en økning i klimagassutslipp fra transportsektoren i Hordaland på mellom 10 og 45 prosent fram til Se figur S tonn CO 2 -ekvivalenter fra mobile kilder År Trend Referansebane Figur S1: Utviklingsbaner for klimagassutslipp fra transporten i Hordaland fram til 2030, Trend og Referansebane. Trend er en utviklingsbane der vi forlenger de siste 15 årenes vekst i transportarbeidet (utkjørte km) og utvikling i energieffektivisering av kjøretøyparken. Dette er en utviklingsbane som ligger tett opp til Regjeringens framskrivning i Klimameldingen (St.meld Norsk klimapolitikk). Referansebane er en utviklingsbane der vi forutsetter lavere vekst i transportarbeidet enn i Trend, og en sterkere teknisk effektivisering inkl. innfasing av 5 prosent biodrivstoff. Denne utviklingsbanen er i tråd med Lavutslippsutvalgets forutsetninger (NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge), med unntak av en lavere andel biodrivstoff. Klimagassreduksjon på 30 prosent kan nås til 2030 Det vil være mulig å redusere utslippene fra mobile kilder med 25 til 30 prosent fra 2005 og fram til Denne konklusjonen baserer vi på beregnede virkninger av tre utviklingsbaner som inneholder tre hovedgrupper av tiltak: Klimatiltak i transportsektoren i Hordaland 6

7 - Energieffektivisering av motorteknologi. Denne utviklingsbanen har vi kalt Avansert motorteknologi. - Innfasing av nye drivstoff (f.eks. biodrivstoff). Denne utviklingsbanen har vi kalt Alternative drivstoff. - Areal- og transportplanlegging (kollektivsatsning, mv). Denne utviklingsbanen har vi kalt Kollektivtransport. Effekten av disse tre hovedgruppene av tiltak (summen av de tre utviklingsbanene) gir ca 25 prosents reduksjon i forhold til dagens utslippsnivå. I tillegg er det forutsatt virkemidler som reduserer transportomfanget (kjøretøykilometer) med 5 prosent. Samlet effekt av disse tiltakene, heretter kalt Tiltakspakken, er beregnet til 30 prosents reduksjon i forhold til dagens utslippsnivå. Se figur S tonn CO 2 -ekvivalenter fra mobile kilder År Trend Referansebane Avansert teknologi Alternativt drivstoff Kollektivtransport 30 % reduksjon 50 % reduksjon 70 % reduksjon Figur S2: Utviklingsbaner for klimagassreduksjon fra transport i Hordaland fylke. Tiltakspakken = 30 % reduksjon er summen av de tre utviklingsbanene Avansert teknologi, Alternativ drivstoff og Kollektivtransport samt virkemidler som redusere transportomfang og gir adferdsendringer. Tiltakspakken som gir et utslippsnivå som er 30 prosent lavere enn dagens nivå, innebærer et klart trendbrudd i forhold til den utslippsutviklingen vi har sett de siste 15 årene, jf. utviklingsbanen Trend, på figur S2. Selv vår Referansebane knekker utviklingen i forhold til den historiske utviklingen ( ). Skal man oppnå 50 eller 70 prosents reduksjon i klimagassutslippene i transportsektoren, vil det kreve en dramatisk omlegging av transportmønster i fylket og helt nye areal- og transport løsninger i by- og tettstedsområdene. En slik reduksjon utover 30 prosent, er etter vår oppfatning, kun mulig ved å: Klimatiltak i transportsektoren i Hordaland 7

8 redusere antall kjørte kilometer med bil. En utslippsreduksjon på 50 prosent eller mer vil kreve en reduksjon av transportomfanget på over 30 prosent, jf. tabell S1. oppnå en spesielt høy innblanding av biodrivstoff i bilparken, det vil si mer enn 30 prosent. Dette vil ligge over regionens ressursgrunnlag, og bety at andre deler av landet ikke kan oppnå slike høye andeler oppnå tilnærmet nullutslipp fra skip og fartøy. kjøpe klimagasskvoter som dekker opp restutslippet, det som gjenstår etter at alle tiltak er gjennomført. Tabell S1: Differanse mellom tiltakspakken og skisserte målsetninger. Differansen er også illustrert ved et regneeksempel av hva denne utslippsreduksjonen tilsvarer hvis det skal skje ved å redusere kjøretøykilometer for lette kjøretøy (2030 teknologisk nivå). Alle tall som 1000 tonn CO 2 pr år. Utslippsnivå i 1991 Dagens utslippsnivå 2005 Utslipp etter gjennomført tiltakspakke i prosent reduksjon 50 prosent reduksjon 70 prosent reduksjon Utslipp i 2030, jf skisserte mål Differanse i forhold til iverksetting av alle tiltak i alle tre utviklingsbanene Illustrert ved hva det krever av reduksjon i kjøretøykilometer for lette kjøretøy i prosent - 32 prosent - 59 prosent 1 Det vil si at alle tiltak i utviklingsbanene Avansert motorteknologi, Alternative drivstoff og Kollektivsatsing gjennomføres Utslippene fra transport i Hordaland har økt sterkere enn i andre fylker Hordaland bidrar med i overkant av 8 prosent av Norges klimagassutslipp i 2005, inkl. offshore olje og gassvirksomheten. Sammenlignet med kun CO 2 -utslippene og ekskl. olje og gassvirksomheten, er utslippsandelen til Hordaland ca 12 prosent i Transportsektorens utslipp utgjør prosent av dette, hvorav Bergen alene står for ca halvparten. For fylket som helhet bidrar industri med en andel på ca 70 prosent (prosessutslipp og oppvarming), mens oppvarming av boliger og foretningslokaler og andre kilder samlet bidrar med omtrent 5 prosent. I denne utredningen vurderer vi først og fremst direkte utslipp ( tank til hjul ). I tillegg til direkte utslipp som følge av forbrenning av fossilt drivstoff ved framdrift av kjøretøyer, kommer utslipp knyttet til Klimatiltak i transportsektoren i Hordaland 8

9 produksjon og frakt av drivstoff, produksjon av elektrisitet, produksjon av kjøretøy og infrastruktur. Disse utslippene skjer i hovedsak utenfor Hordaland fylke og betegnes derfor ofte som indirekte utslipp. Indirekte utslipp er bare i noen grad trukket inn i drøftingen av tiltak. Utslippene fra transportsektoren har i Norge hatt en jevn økning gjennom mange tiår. Hordaland har ikke vært noe unntak, men fra slutten av tallet har økningen vært sterkere her enn i andre fylker, og sammenlignet med gjennomsnittet for Norge (figur S3). For eksempel økte andelen bilfører i Bergen fra 42 til 57 prosent fra 1992 til 2000 og det ble samtidig en nedgang i kollektivtransportandelen fra 14 til 12 prosent (2005). Figur S3: Utviklingen i klimagassutslipp fra transportsektoren i Hordaland og Norge. Det er et sammensatt årsaksbilde og vi kan bare antyde noen faktorer der Hordaland skiller seg noe fra landet for øvrig. Større økning i bilholdet (biler pr husholdning) enn landsgjennomsnittet, gir større tilgang på bil Bedre standard og kapasitet på vegnettet, og flere fergefrie samband medfører at flere enn tidligere kan nå by-/tettstedssentre innen en time. Kortere reisetid med bil og god tilgang til parkering ved arbeidsplasser i Bergen, har bidratt til byspredning, det vil si utflytende utbyggingsmønster i Bergen og andre større tettsteder i fylket. Generell velstandsøkning, relativt sett rimeligere bilhold, sterkere vektlegging av fritidsaktiviteter i hverdag og helger (nasjonal trend) Samlet har blant annet disse faktorene bidratt til den sterke veksten i bilbruken i Hordaland og spesielt i Bergens regionen. Tilgjengelige tiltak kan redusere utslippene betydelig Tilgjengelige tiltak, kjent teknologi og kjente løsninger, kan gi betydelige utslippsreduksjoner. Vi kan dele tiltakene inn i fire hovedgrupper: Tekniske muligheter energieffektivisering, nye motorkonsepter Klimatiltak i transportsektoren i Hordaland 9

10 Tekniske muligheter - nye drivstoff Strukturelle endringer i bosetting, arbeidsplasser og transportsystem Endret aktivitetsnivå og adferd Nærmere beskrivelse av enkelttiltak er gitt i rapporten. De reelle reduksjonsmulighetene er avhengig av det teoretisk og teknisk potensial, merkostnader og samfunnsmessige prioritering av klimamål. Teknisk energieffektivisering har vi beregnet vil gi 25 til 45 prosent reduksjon i forhold til dagens nye biler. Størst reduksjon for personbiler. Mindre for lastebiler og ferger/båter. Tas det hensyn til utskiftningstakten av bilparken, gir dette en reduksjon pr kjøretøykilometer på ca 20 prosent for tunge kjøretøy og 35 prosent for lette kjøretøy i Vi har ikke vurdert tilsvarende innfasing for ferger og båter. Innfasing av biodrivstoff eller annet karbonnøytralt drivstoff kan gi inn til 30 prosent reduksjon i Det er ressurstilgangen som setter begrensningen. Strukturelle endringer i arealbruk og transportsystemer (ATP-tiltak) inkludert kollektivsatsning, ulike virkemidler som bidrar til redusert transportbehov og adferdsendringer, vil samlet gi ca 5 prosents reduksjon i kjøretøykilometer for hele Hordaland. Effekten er imidlertid hele 10 til 20 prosent reduksjon i kjt.km for Bergen. Effektene av ATP-tiltakene underbygges av eksempler fra andre byer og land. Disse eksemplene indikerer hva som kan være mulig å oppnå innenfor akseptable kostnader. I rapportens vedlegg har vi omtalt erfaringene fra noen utvalgte eksempler på løsninger fra ulike steder. Eksemplene er biogass- og bioetanolbusser i Sverige (bla. Stockholm og Gøteborg), rushtidsavgifter og kollektivsatsning i Stockholm, pakker av strukturelle areal- og transporttiltak i byene Hasselt (Belgia) og Freiburg (Tyskland). Fylkeskommunen kan påvirke utviklingen - anbefalinger Vi har skissert en utvikling som er et trendbrudd i forhold til de siste årenes utslippsvekst fra transportsektoren i Hordaland. Trendbruddet kan bare oppnås ved en betydelig mer bevisst og aktiv internasjonal, nasjonal, regional og lokal klimapolitikk enn den som føres i dag. Fylkeskommunen kan påvirke deler av denne politikken og bidra til en slik utvikling. Teknologisk endring innfasing av ny teknologi og drivstoff Teknisk energieffektiviseringen oppnås gjennom internasjonale krav og utvikling hos produsenter av kjøretøy, men for at den nye og beste teknologien raskt skal tas i bruk kan det gjøres gjennom nasjonal politikk, for eksempel kraftig avgiftsdifferensiering og god forbrukerinformasjon. Regional og lokal politikk vil først og fremst kunne bidra ved å akseptere merkostnadene ved tidlig å ta i bruk ny teknologi og stille krav til egne virksomheter og ved innkjøp av tjenester. For å hindre at en slik satsning Klimatiltak i transportsektoren i Hordaland 10

11 går utover f.eks. et godt rutetilbud, er det viktig at det ikke brukes normale budsjettkroner til uttesting av ny teknologi. Fylkeskommunen kan tydeliggjøre sin rolle ved å bidra til å utvikle pilotprosjekter der det kreves offentlig interesse for å få etablert prosjekter av et visst omfang. Fylkeskommunen kan stille krav kjøretøyers energieffektivitet mv. til egne virksomheter og ved innkjøp av tjenester. Den direkte effekten av slike tiltak/virkemidler i form av reduserte klimagassutslipp, vil ikke være stor i de første årene, men det bidra til å berede grunnen for raskere innfasing hos folk flest. Det er stor risiko for å ende opp på noen blindspor med slik tidlig satsning, men det er ofte en nødvendig kostnad ved innfasing av ny og bedre løsninger. Det er som tidligere nevnt vesentlig at det ikke anvendes ordinære investerings- og driftsmidler, men at det tilføres nye friske midler til denne type satsninger. Eksempler på slik satsning kan være: å stille krav om et gjennomsnitt på 120 g CO 2 pr kjøretøykilometer for alle lette kjøretøy som anvendes av Fylkeskommunen eller de Fylkeskommunen kjøper tjenester av å stille krav til uttesting av etanoldrevne busser som del av anbud om kollektivtransporten Drivstoffendringer henger sammen med teknologisk utvikling og ressurstilgang. Innfasing kan fremskyndes gjennom nasjonal, regional og lokal politikk. For eksempel kan det anvendes forskningsmidler, tilskudd til næringsutvikling, avgiftsdifferensiering og tilrettelegging/tilskudd til etablering av distribusjonssystemer. Fylkeskommunen kan tydeliggjøre satsing på bioetanol og eventuelt hydrogen i fylkeskommunenes næringsarbeid. Her kan fylkeskommunen utvide sitt engasjement i bioenergisektoren til også å omfatte støtte til anlegg for produksjon av bioetanol. Det må vurderes om en slik satsing kan komme i konkurranse (f eks på råvaresiden) til de prosjekter fylkeskommunen allerede er engasjert i. I så fall må det vurderes hvilke prosjekter som har potensial til å gi det største utbytte i form av redusert klimagassutslipp. Fylkeskommunen kan bruke sin rolle som økonomisk aktør til å skape etterspørsel etter biodrivstoff og hydrogen. Dette kan omfatte stasjonære varmeanlegg i offentlige bygg, men det er trolig mest aktuelt for drivstoff til kollektive transportmidler (busser). Fylkeskommunen kan bruke sin rolle som innkjøper av transporttjenester til å stille krav til leverandører om energiøkonomisk kjøring og seiling. Hordaland fylkeskommune. kan arbeide for å tilrettelegge kollektivtransportens infrastruktur og rammebetingelser for dette, herunder også tilpasse krav om frekvens og hastighet slik at disse er forenlige med energiøkonomisk kjøring og seiling. Klimatiltak i transportsektoren i Hordaland 11

12 Fylkeskommunen kan bidra til at eksisterende støtteordninger og insentiver blir utnyttet, jf. Innovasjon Norges program for støtte til landsbruks- og skogbrukssektoren. Selv om dette isolert sett ikke er rettet mot transportsektoren, kan det ha ringvirkninger til denne. Endringer i geografiske strukturerer og adferdsendringer samfunnsplanlegging areal- og transportplanlegging Endringer i aktivitetsnivå (kjøretøykilometer), by- og transportstrukturer, adferd, mv. er på overordnet nivå avhengig av økonomiske utvikling, husholdningenes realinntekt. Samtidig er det gjennom regional og lokal planleggingspolitikk det kan legges føringer på utviklingen av geografiske/fysiske strukturer som påvirker behovet for motorisert individuell transport. Kan det utvikles sammenhenger der behovet for motorisert individuell transport er redusert til et minimum? Regionalt samarbeid, fylkesplaner og nasjonale premieringsordninger kan være viktige virkemidler. Fylkeskommunens kan bidra ved å være tilrettelegger for et godt regionalt samarbeid mellom kommunene og trekke opp hva som skal være de viktigste føringene for videreutvikling av fylket og regionene. Eksempler er: Koordinering av det kollekive rutetilbudet og billettsystem Felles system for park and ride løsninger (slik at de blir gjenkjennbart og enkelt for brukerne), Likt regelverk for arbeidsplassparkering på tvers av kommunegrenser, Felles næringsområder og utvikling av kollektivtilbud knyttet til disse, Regler for etablering av kjøpesenter, for eksempel kun ved kollektivknutepunkt Boligutbygging som fortetting ved kollektive knutepunkt og i sentrum av tettsted/by, Felles system for vegprising/rushtidsavgift, mv. Fylkesdelplaner Styringseffektivitet og Merkostnader Noen av tiltakene er kostnadsberegnet, men på lang nær alle. Årsaken er at kostnadene og hvem som må bære disse vil være helt avhengig av hvilket omfang de ulike tiltakene/virkemidlene planlegges for. Uansett kostnadseffektivitet er det til syvende og sist et spørsmål om politisk prioritering av de midlene man har til rådighet. Politiske prioriteringer blir påvirket av hvilken sikkerhet eller garanti man vil ha for at varige utslippsreduksjoner oppnås. Før vi skjønnsmessig vurderer og rangerer tiltakene etter merkostnader, har vi derfor vurdert tiltakene i forhold til sikkerheten for varige utslippsreduksjoner og styringseffektivitet. Tiltakene er rangert ved at Klimatiltak i transportsektoren i Hordaland 12

13 tiltakene som gir den sikreste og mest varige utslippseffekten kommer først. 1 Innfasing av ny teknologi i kjøretøy og skip, normal utskiftningstakt 2 Produksjon, distribusjon og bruk av karbonnøytrale drivstoffalternativ, normal innfasingshastighet. 3 Forsert innfasing av nyeste kjøretøyteknologi, det vil si utskifting av eldre teknologi før tiden. 4 ATP tiltak som innebærer endret bruk av arealer, høyere tomtepriser, ombygging av transportsystemer (bla. kollektivfelt, bybane), mv. 5 ATP-tiltak nytenkning innenfor normale rammer 6 Adferdsendringer informasjonskampanjer, mobilitetsplanlegging, systemer for opplæring, mv.. Dette betyr at de tekniske tiltakene fra 1. til 3. er mest konkrete og vil gi varige utslippsreduksjoner så fremt de gjennomføres. Her er det fremdeles mye som ikke er kommersielt tilgjengelig, og kan for eksempel ha behov for helt ny infrastruktur for distribusjon. Tiltaksgjenomføringen kan være krevende. Tiltak 4. er i en mellomstilling og avhengig av graden og hastigheten i gjennomføringen. De minst styringseffektive og minst sikre tiltakene med tanke på varige utslippsreduksjoner, er trolig tiltak/virkemidler av typen 5. ATP innfor ordinære rammer og 6. Adferdsendringer. Når det gjelder merkostnadene er det vår vurdering basert på en rekke studier, bla. SFTs nasjonale klimatiltaksanalyse, at rangeringen (rekkefølgen fra 1-6) kan beholdes. Tiltakene med høyest merkostnad kommer som nr. 1, 2,, osv. Alle tiltakene har en innfasingstid og det vil ta tid før gjennomføringen medfører utslippsendringer som er merkbare. Utskiftningen av hele bilparken tar ca 30 år med dagens takt. Det tar 15 år å oppnå 95 prosents kjøretøykilometer-utskiftning. Forsert innfasing er vesentlig mye dyrere. Innblanding av biodrivstoff gir umiddelbar effekt, men også her vil det være innfasingstid for å få til distribusjonssystem, og spesielt for å oppnå regional/nasjonal produksjon. ATP-tiltak og tiltak/virkemidler for å oppnå adferdsendringer og redusere transportbehov er langsomme prosesser og går over mange år. Utslippseffekter vil dermed også komme gradvis og vil være vanskelig målbare. Imidlertid er dette tiltak som er helt vesentlig med tanke på et framtidig samfunn med lavere motorisert transportbehov og lavt klimagassutslipp. Oppsummert betyr dette at de sikreste tiltakene er de dyreste, og at de billige/lønnsomme tiltakene gir liten garanti for utslippsreduksjonene Klimatiltak i transportsektoren i Hordaland 13

14 1 Innledning og bakgrunn 1.1 Hordaland fylke og klimapolitisk vedtak i fylkestinget Utgangspunktet for utredningen er et vedtak i Kultur- og ressursutvalget i Hordaland fylkeskommune Utvalget ønsker underlag til å vurdere hvilke tiltak som kan gjennomføres for å oppnå store reduksjoner i klimagassutslippene fra transportsektoren i fylket. Denne utredningen går nærmere inn på utslipp fra transportsektoren og hvilke muligheter det er for å redusere disse. Følgende er vurdert nærmere: - Mer miljøvennlige kjøretøy og framkomstmidler. - Behov og muligheter for produksjon og omsetning av mer miljøvennlig drivstoff i Hordaland. - Kartlegge finansieringsordninger og beskrive konkrete eksempler på hvordan miljøvennlig drivstoff har blitt innfaset andre steder, for eksempel i Sverige. Avslutningsvis er det komponert 3 ulike tiltakspakker som viser hva som må gjøres for å redusere utslippene fra kjøretøy i Hordaland. Rapporten viser hvordan det er mulig å nå en reduksjon i klimagassutslipp på over 25 prosent i forhold til utslippsnivået i Utslippet fra transportsektoren vil da være ca 3 prosent over 1991-nivået. Vi diskuterer også hva som skal til for redusere utslippen med henholdsvis 30 prosent, 50 prosent og 70 prosent innen 2030 (se kapitel 4) tonn CO2-ekvivalenter fra mobile kilder År Referansebane 30 % reduksjon 50 % reduksjon 70 % reduksjon Figur 1: Referansebane og mulige reduksjonsmål for klimagassutslipp fra transport i Hordaland fylke. Klimatiltak i transportsektoren i Hordaland 14

15 1.2 Noen trender i internasjonal og nasjonal klimapolitisk utvikling et paradigmeskifte? Internasjonal og nasjonal klimapolitikk har bare i løpet av det siste året skutt fart. Det er større oppmerksomhet og forståelse for hvor alvorlig situasjonen er. Det er ikke lenger et spørsmål om det blir klimaendringer, men et spørsmål om hvor fort og hvor store endringene vil være. Det er flere indikasjoner på at endringene kommer raskere og vil være større enn tidligere antatt (Alfsen, 2007). Det var Al Gore med sin presentasjon Den ubehagelige sannhet som satte dagsorden for omtrent ett år siden. Økonomiprofessor Nicholas Stern i Stern-rapporten (2007), understreket de betydelige kostnadene som vil påløpe om vi ikke gjøre noe med klimagassutslippene. I likhet med det norske Lavutslippsutvalget (2006) (NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge) pekte Stern-rapporten på nødvendigheten av tidlige tiltak mot stadig økende utslipp av klimagasser, og at det vil være en mindre kostbar løsning enn vente og se strategien. Våren 2007 kom så rapporter fra FNs klimapanels tre arbeidsgrupper om henholdsvis klimasystemet, effekter av klimaendringer og mulige tiltak for å møte utfordringen vi står overfor (IPCC 2007a, b, c). Resultatet av alt dette har vært økt oppmerksomhet og forståelse av alvoret i situasjonen. Regjeringen har fulgt opp med nye nasjonale målsettinger om reduserte klimagassutslipp og en klimamelding (St.meld. nr : Norsk klimapolitikk) om sektorvise klimaplaner. Til tross for all denne politiske oppmerksomhet, kan man likevel spørre om vi tar klimaproblemet alvorlig nok. Nye forskningsresultater kan tyde på at vi til nå har undervurdert hvor raskt klimaendringene vil finne sted. FNs klimapanel slår videre fast at hvis vi skal unngå større globale oppvarming enn 2 grader, så må utslippene raskt reduseres. Innen må den globale utslippsveksten være stoppet og stabilisert. Deretter må de reduseres med mellom 50 og 85 prosent innen Industrilandenes utslipp må reduseres mer. Norges og andre i-lands akkumulerte klimagassgjeld gjennom de siste hundre årene er betydelig. Det tilsier at vi i et rettferdighetsperspektiv må ned på 1/10-del av dagens ressursbruk og utslippsnivå. Først da vil det være utslippsplass for utviklingslandene slik at befolkningen der kan få tilfredsstilt sine grunnleggende behov for ren mat, rent vann, klær, bolig og sosial trygghet. Det er disse rammene, retteferdig global fordeling og global økologisk bæreevne (jordens/naturens kritiske belastningsgrense), som må være rammene for det økonomiske system og utvikling. Det innebærer helt andre kostnadsvurderinger, prising av varer og tjenester, prioriteringer og retninger for den fremtidige samfunnsutviklingen. Det vil være et paradigmeskifte i internasjonal økonomisk tenkning og global utvikling, Klimatiltak i transportsektoren i Hordaland 15

16 og det er ikke lenger nødvendig å spørre om vi tar klima- og miljøproblemet på alvor. 1.3 Status for utslipp av klimagasser i Hordaland Utslippet i Hordaland utgjør ca 8,25 prosent av nasjonalt utslippsnivå av klimagasser i Det har vært en større vekst i utslippene i Hordaland enn i landet for øvrig. I Hordaland forårsaket prosessutslipp fra industrien nær 40 prosent av klimagassutslippene i 2005, mens utslipp fra stasjonær forbrenning sto for rundt 25 prosent av utslippene. Mobil forbrenning hadde i 2005 en andel på 25 prosent av utslippene i fylket. Slik SSB har avgrenset utslippsstatistikken står alle skip og båter for i underkant av tonn CO 2 pr år. Dette omfatter kun utslipp fra skipsog fergetrafikk i havn og de første 500 til 1000 meter ut fra kai. Det betyr at trafikken mellom havner internt i Hordaland og til havner utenfor fylket ikke er inkludert. Tall for drivstofforbruk hos alle riks- og fylkesfergene samt hurtigbåtene (passasjerer), indikerer at klimagassutslippet fra disse er rundt tonn pr år. Det utgjør ca 2,5 prosent av fylkets totale utslipp, og ca 10 prosent av utslipp fra transport. Dette understreker betydningen av denne transportsektoren i Hordaland. (Data innhentet fra Statens vegvesen og Statistisk sentralbyrå.) Årsakene til veksten i utslippene i Hordaland finner vi først og fremst i vekst i utslipp fra mobile kilder som var på 39 prosent fra 1991 til På 90 tallet økte også prosessutslippene fra industri og bergverk, slik at utslippene i 2005 var 39 prosent høyere enn i Utslippene fra stasjonær forbrenning økte med 46 prosent fra 1991 til Dette skyldes økt bruk av fossile brensler i industri og bergverk, samt utslipp fra olje- og gassutvinning. Utslipp fra oljefyring i private husholdninger gikk imidlertid ned med 30 prosent i samme tidsrom. Vekst i utslippene i Hordaland fordeler seg relativt jevnt på de tre utslippsektorene stasjonær forbrenning ( tonn CO 2 -ekvivalenter), prosessutslipp ( tonn CO 2 -ekvivalenter) og mobile kilder ( tonn CO 2 - ekvivalenter). En utslippsvekst over gjennomsnittet for landet fra midten av 90-tallet skyldes først og fremst utslippsøkninger fra stasjonær forbrenning og vegtransport, ettersom prosessutslipp fra industrien har gått noe ned etter Klimatiltak i transportsektoren i Hordaland 16

17 Figur 2: Utviklingen i klimagassutslipp i Hordaland fylke. Sammenligning av Hordaland og landet for øvrig. (SSB og Hordaland fylkeskommune, 2007.) 5000 Utslipp av klimagasser i Hordaland fordelt på hovedkilder tonn CO2 ekv. per år Mobil forbrenning Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Figur 3: Klimagassutslipp fordelt på hovedkilder. (SSB, 2007.) Figur 4: Utslippsutvikling for mobile kilder. Sammenligning av Hordaland og landet for øvrig. (Hordaland fylkeskommune, 2007.) Klimatiltak i transportsektoren i Hordaland 17

18 Utslippene fra mobile kilder i Hordaland økte i perioden fra 1999 og fram til 2005 mer enn for resten av landet. Hordaland har i perioden fra 1999 til 2005 hatt en befolkningsutvikling som sammenfaller med gjennomsnittet for Norge. Det er heller ingen spesiell økning i kjøpekraften i Hordaland sammenlignet med resten av landet. Antall registrerte personbiler har imidlertid økt med rundt 40 prosent fra 1990 og fram til Særlig fra 1998 og fram til 2006 har antall registrerte biler økt betydelig mer enn i resten av landet (se Tabell 1). Tidligere studier av Bergen-regionen har vist at det er tett sammenheng mellom bilhold, bilbruk, økt vegkapasitet og byspredning (Fosli/Lian, 1999). Økte avstander og bedre tilgjengelighet til bil forklarer med andre ord veksten i klimagassutslipp i regionen. Tabell 1: Prosentvis vekst i antall registrerte personbiler, Hordaland og Norge Hordaland Norge Kilde: SSB, egne beregninger. En nyere rapport fra Transportøkonomisk om hovedvegutbygging i Bergen bekrefter dette bildet (Lian 2005). Veksten i utslipp fra biler og lastebiler må derfor forklares med forbedret veginfrastruktur og økt bilhold i regionen som har generert flere reiser med bil. Blant nyere veginfrastrukturtiltak i Bergen som kan nevnes er vestre innfartsåre på riksveg 55 (Puddefjordsbrua og Nygårdstunnelen (Lian 2005)). Reisevaneundersøkelser for Bergen har vist at det er skjedd en sterk økning i antall reiser med bil og en nedgang for sykkel- og gangturer i Bergensområdet. Andelen bilførere i Bergen økte fra 42 til 57 prosent fra 1992 til 2000 og det var en svak nedgang i kollektivtransportandelen fra 14 til 12 prosent (2005). Kollektivandelen kan synes å ha stabilisert seg på dette nivået eller å ha gått ytterligere noe ned. I reisevaneundersøkelsen for 2005 ble kollektivandelen beregnet til å være rundt 11 prosent i Bergens-regionen. Gjennomsnittlig kollektivandel for Hordaland var for 2005 beregnet til å være rundt 10 prosent. Klimatiltak i transportsektoren i Hordaland 18

19 1 200 Klimagassutvikling for mobile kilder 1991 til 2005, ca 25 prosent av fylkets utslipp 1000 tonn CO2 ekv. per år Anlegssm., motorred., mv. Skip og båter Innenriks luftfart Motorsykkel moped Tunge kjøretøy: diesel Tunge kjøretøy: bensin Lette kjøretøy: diesel Lette kjøretøy: bensin Figur 5: Utslippsutvikling fordelt på ulike mobile kilder. (SSB, 2007.) 1.4 Utslippsframskrivninger til Det er betydelig usikkerhet rundt utslippsframskivninger fram mot 2020 og 2030 en usikkerhet som er knyttet både til utviklingen av transportomfang og hvor raskt kjøretøy med lavere klimagassutslipp kan fases inn. I SFTs tiltaksanalyse fra 2007 er det forutsatt en utslippsvekst på rundt 20 prosent i perioden 2005 til Dette innebærer at den kraftige utslippsveksten fra vegtrafikken (som var på 40 prosent fra 1991 til 2005) fortsetter på grunn av høyt aktivitetsnivå i norsk økonomi, men flater ut. I SFTs referansebane er det lagt til grunn en moderat energieffektivisering og fortsatt høy vekst i transportomfanget (Leite og Hagman, 2007). Lavutslippsutvalget har lagt til grunn en betydelig lavere vekst i utslippene fram mot Deres referansebaner forutsetter en vekst på 0,75 prosent årlig fram mot Etter 2020 flater veksten ut slik at total vekst i utslipp fra transportsektoren blir 12,5 prosent fra 2005 til Lavutslippsutvalgets beregninger er lagt til grunn i Hordaland fylkeskommunes egne referansebane (Hordaland fylkeskommune, 2007). Klimatiltak i transportsektoren i Hordaland 19

20 Figur 6: Fylkeskommunenes forslag til utviklingsbane for klimagassutslipp fram til I Figur 7 nedenfor har vi derfor valgt å skissere to utviklingsbaner for utslippene fra vegsektoren. Disse er kalt henholdsvis Trend og Referansebane. Trend er en utviklingsbane der vi forlenger de siste 15 årenes vekst i transportarbeidet (utkjørte km) og utvikling i energieffektivisering av kjøretøyparken. Dette er en utviklingsbane som ligger tett opp til Regjeringens framskrivning i Klimameldingen (St.meld Norsk klimapolitikk). Referansebanen er i overensstemmelse med Hordaland fylkeskommunes antagelser. Vi antar at utviklingen vil ligge et sted mellom disse to utviklingsbanene. Deretter har vi illustrert den reduksjon fra sektoren som er nødvendig dersom Hordaland skal nå reduksjonsmål på henholdsvis 30, 50 og 70 prosent fra 2005 og fram mot CO2-ekvivalenter fra mobile kilder Trend Referansebane År Figur 7: Mulige utviklingsbaner for utslipp fra transporten i Hordaland. Klimatiltak i transportsektoren i Hordaland 20

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Busser, klimapolitikk og utslipp

Busser, klimapolitikk og utslipp Busser, klimapolitikk og utslipp Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 26. mars 2008 Innhold Klimaproblemet alvorlig og utfordrende KID prosjektet og Klimaplan for Oppland og utslipp av klimagasser

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi. Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.no Hvor skal vi? Klimaforliket juni 2012 Stortingsmelding om klima-politikken

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Strøm til biler. Rapportens problemstilling. Sammendrag:

Strøm til biler. Rapportens problemstilling. Sammendrag: Sammendrag: Strøm til biler TØI rapport 1160/2011 Forfattere: Rolf Hagman, Terje Assum og Astrid H. Amundsen Oslo 2011 67 sider Strøm til biler er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) med DEFA som

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren Sammendrag: Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren TØI rapport 413/1999 Forfatter: Trond Jensen Oslo 1998, 90 sider I denne rapporten ser vi på ulike aspekter ved anvendelse

Detaljer

Klima som utfordring for transport i byområder i

Klima som utfordring for transport i byområder i Klima som utfordring for transport i byområder i Norge med fokus på mellomstore byregioner Arvid Strand Transportøkonomisk institutt 13.06.2007 Side 1 Utslipp i Norge i dag (2005) Klimagassutslipp i norske

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Bærekraftig logistikk er lønnsom Bærekraftig logistikk er lønnsom Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og

Detaljer

Alternativer til fossil diesel og bensin

Alternativer til fossil diesel og bensin Alternativer til fossil diesel og bensin Alternative drivstoffer klimanytte, fremdriftsteknologi og lokal miljøpåvirkning Hva er best? Tønsberg 10. januar 2012 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Aktuelle

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

NOTAT Alternative drivstoff og teknologier i kollektivtrafikken i Hordaland fylke

NOTAT Alternative drivstoff og teknologier i kollektivtrafikken i Hordaland fylke NOTAT Alternative drivstoff og teknologier i kollektivtrafikken i Hordaland fylke Civitas 14.11.07 Forord Arbeidet er utført på oppdrag av Hordaland fylkeskommune. Prosjektgruppen har bestått av Eivind

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma.

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma. Arbeidsdokument 50368 Oslo 22.mai 2013 3005- Miljøteknologi Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser

Detaljer

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Gassbuss i Trondheim Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Utviklingen i Trondheimsregionen Nye anbud fra 2010 og 2011. Krav til miljø- og klimautslipp. Valget

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde:

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

Møte i NVF miljøutvalg 2009. -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF

Møte i NVF miljøutvalg 2009. -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF Møte i NVF miljøutvalg 2009 -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF Dette er NLF Nærings- og arbeidsgiverorganisasjon Ca 4 000 medlemsbedrifter Hovedkontor i Oslo 11 distriktskontorer

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius

Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius Sammendrag: Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius TØI rapport 1226/2012 Forfatter(e): Rolf Hagman og Terje Assum Oslo 2012 40 sider Ladbare hybridbiler

Detaljer

Hybridbuss på el og biogass

Hybridbuss på el og biogass 27.03.2014 Hybridbuss på el og biogass Hybridbuss på el og biogass Oddmund Sylta, Direktør i Skyss Den Norske Gasskonferansen Stavanger, 27. mars 2014 Hordaland fylkeskommune Tredje største fylke i Norge

Detaljer

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimaplan for Hordaland Klimakunnskap - en oversikt Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimagassutslippene øker 10 9 8 7 6 Actual emissions: CDIAC Actual emissions: EIA 450ppm stabilisation 650ppm stabilisation

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Arbeidsgruppa om Lavutslippssoner Nedsatt våren 2004 - medlemmer fra SD, MD, Oslo, VD Mandat:

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak: Saknr. 15/8497-4 Saksbehandler: Grethe Blystad Høring - Utkast til endring i yrkestransportloven - hjemmel for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen

Detaljer

NOTAT Klimagasser og transportsektoren i Norge Forberedende arbeid til NTP 2010 2019

NOTAT Klimagasser og transportsektoren i Norge Forberedende arbeid til NTP 2010 2019 NOTAT Klimagasser og transportsektoren i Norge Forberedende arbeid til NTP 2010 2019 Eivind Selvig/Civitas Notat utarbeidet på oppdrag fra Vegdirektoratet/NTP-arbeidsgruppe Innhold Sammendrag...2 1 Bakgrunn...5

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken Sammendrag: NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken TØI rapport 1410/2015 Forfattere: Elise Caspersen og Inger Beate Hovi Oslo 2015 35 sider Analysen i denne

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT Lokale luftforurensinger

Detaljer

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen Grønn IT 28.1.2010 Trillemarka. Foto: Øystein Engen Norges Naturvernforbund Grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende organisasjon, med ca. 100 lokal- og fylkeslag

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord

Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord Valg av bussteknologi avhengig av flere faktorer Hva er utfordringene i andre transportsektorer Fylkeskommunens anbuds-

Detaljer

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport

Detaljer

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Oppland fylkeskommune, Konferanse Strategisk kollektivplan 2. juni 2016 Pernille Aga, prosjektleder Fossilfri 2020, Ruter Ruter bestiller

Detaljer

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Kort om BIL BIL er bilimportørenes medlemsorganisasjon og fremmer bransjens interesser (28

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Ruters miljøstrategi

Ruters miljøstrategi Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 Foreløpige resultater og vurderinger Tempokonferansen 28. feb 2013, Erik Figenbaum Oppdraget fra Miljøverndepartementet Hvordan skal målet i Klimameldingen om

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA Tide Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA Visjon «Vi skal skape gode reiseopplevelser hver dag» Dagens Tide Norges nest

Detaljer

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Fra busselskapenes synspunkt. Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014

Fra busselskapenes synspunkt. Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014 Fra busselskapenes synspunkt Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014 Bussmarkedet fordelt på selskaper - rutekilometer i offentlige kontrakter 29% 27% 13% 15% 14% 14% 17% 10% 10% 11% 8% 9% 9% 2% 2% 3%

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Transnova Styremøte i Norsk Gassforum Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Kort om Transnova Innhold Transnova og (bio)gass hvordan kan vi bidra? Om Transnova Transnova er et statlig verktøy for

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l NOTAT Dato: 13. april 216 Salg av drivstoff til

Detaljer