TROMSØ 2014 ROMSA vinterlekene til vinterbyen

Transkript

1 TROMSØ 2014 ROMSA 2014 vinterlekene til vinterbyen

2 UTARBEIDELSE AV SØKNAD Anne-Cathrine Arnesen Eskild Freibu Nils I. Hætta Svein Gunnar Karlstrøm Rune Larsen Nagina Malla Jørn Roar Moe Kim Kr. Nordli ETTERSYN 2014 Tove Karoline Knutsen FOTO Ola Røe Trym I. Bergsmo Yngve Olsen Sæbbe 3D-ILLUSTRASJONER 70 N arkitektur LAY-OUT Tank Design

3 Innhold Sammendrag 6 Kapittel 1 Grensesprengende og magisk 8 Visjon og verdier 8 Konsept 10 Mål og ringvirkninger 10 Seks fokusområder 14 Idrett 14 Kultur 15 Fred 15 Arktisk natur og miljø 16 Kompakt 16 Verdiskaping og utvikling 17 Kapittel 2 Vinterbyen i vinterlandet 18 Historiske Nord-Norge 18 Byen i Arktis 18 Kulturbyen i kulturregionen 20 Nordområdenene som fredsregion 20 Miljøbyen Tromsø 20 Urfolksbyen Tromsø 20 Nordnorske kompetansemiljøer 21 Knutepunktsbyen Tromsø 21 Vinterbyen Tromsø 21 Oppsummering 21 Kapittel 3 Vakkert, kompakt og spektakulært 24 Innledning Fakkelstafetten Åpningsseremoni Innkvartering Konkurransene og media 28 Utfor og Super-G fra Tromsdalstinden 28 Skiskyting 30 Alpint og snowboard i Kroken ungdommelig og urbant 30 Ski, hopp og kombinert i Movika den optimale idrettsopplevelsen 31 Skøyter (hurtigløp) 32 Kortbane (speedskating) og kunstløp 32 Ishockey 33 Curling 33 Freestyle, bob, aking og treningsløyper i Håkøybotn familievennlig Det internasjonale presse-, radio- og TV-senteret (MMC) Andre tilbud og aktiviteter Transport Norge har den kompetansen som trenges Etterbruksfond 37 Kapittel 4 Et OL for alle 38 OL i Tromsø skal bli en helhetlig og inkluderende idrettsfest Kapittel 5 Et OL i balanse 39 Kapittel 6 Etter 2014 Quo vadis 44 Kapittel 7 Etterord 45 Sponsorer 46 Tromsø 2014 vinterlekene til vinterbyen 3

4 Grensesprengende Sammen skal vi skape en grensesprengende idrettsfest, og gi verden et øyeblikk arktisk magi!

5 Ettersyn 2014 En gang i april mens våren ennå vakler på ustø bein skal vi snu oss og se tilbake: på det store eventyret på den utrolige fortellingen om måneden mars i et år som ennå er ungt langt nord i verden Og vi skal se skriften i snøen formet av skiløypenes vakre kurver og skøytejernenes skarpe skjær som sølvtegn risset inn i is under hallenes høye hvelvinger Beretningen om da verden kom nordover skal synges i gatene lekes langs kaiene hviskes over kafébordene og bli til nye paragrafer om vennskap og kjærlighet som vedlegg i landets grunnlov den som ble skrevet for tohundre år siden den gang ingen nordfra kunne være med. Tiden det tok var uendelig før vi kunne si: nå er vi her vi møter dere på veien kom Denne gangen nådde vi fram!

6 Sammendrag Tromsø og Norge inviterer en hel verden til å komme sammen i mars 2014 for å feire de olympiske idealer med en strålende idrettsfest i et magisk, arktisk landskap. Tromsø er en livskraftig, internasjonal kystby, universitetsby, kulturby og metropol. Mer enn 120 nasjonaliteter finner vi i byen, og samene vårt nasjonale urfolk har et tyngdepunkt her. Tromsø er viden kjent for åpenhet, gjestfrihet og varme. Byen og naturen rundt gir et potensial for å skape de mest spektakulære vinterleker noensinne. Moderne infrastruktur og et velfungerende bysamfunn bidrar til å synliggjøre grunnleggende verdier i vårt samfunn. Slik kan Tromsø bli et nasjonalt utstillingsvindu for viktige næringer og for norsk kvalitet og kompetanse. Den storslåtte naturen som omkranser byen står i spennende kontrast til det pulserende og yrende folkeliv Tromsø kan by på. Kysten og nærheten til store marine ressurser er viktig for byen, og en isfri havn gir unike muligheter for innkvartering og transport. Moderne arenaer i internasjonal toppklasse vil sørge for optimal gjennomføring av lekene, og gi den rette stemningsskapende rammen rundt arrangementet. De arktiske elementene snø og is tas i bruk som kunstinstallasjoner og som miljøvennlig byggemateriale under lekene. Alle utendørsøvelser vil lokaliseres innen en radius av 15 kilometer fra byens sentrum, og dermed gjøre OL i Tromsø til de mest kompakte vinterlekene noensinne. I etterkant vil den nordlige landsdelen ha gode anlegg og arenaer, som gjør det mulig å avvikle større internasjonale arrangementer og trekke til seg utøvere og reisende. Satsingen vil styrke rekruttering, ungdomsarbeid og helse i hele regionen. For norsk vinteridrett og Norge som idrettsnasjon vil et OL i Tromsø være svært positivt. Et OL i Tromsø vil fokusere på at idrett er for alle. Tromsø ønsker blant annet å arrangere et ungdoms-ol og Arctic Winter Games de arktiske urfolkenes eget idrettsarrangement i årene før 2014, samt at vi foreslår tre paralympiske oppvisningsgrener tatt inn i OL-programmet. Ringvirkningene før, under og etter et OL vil bli betydelige, og en hel region, kysten og nasjonen vil få et løft. Økt synlighet og interesse for norske verdier, varer og tjenester vil stimulere til satsinger som lenge har vært etterspurt, og gi varig effekt i form av nye arbeidsplasser, ny kunnskap og kapital. Reiselivsnæringen vil få en unik plattform for utvikling og verdiskaping. Merkevarebygging og markedsføring blir avgjørende, og effekten kan bli stor. Nærheten til en sårbar arktisk natur inspirerer til å trekke opp nye mål og perspektiver for miljø, fred og bærekraftig utvikling både regionalt, nasjonalt og globalt. En vinterolympiade vil være en flott start på 200-årsmarkeringen av vår grunnlov. At feiringen starter i nord og forflytter seg sørover gir et sterkt bilde av en samlet nasjon langstrakt, mangfoldig og rikt på kontraster, og med felles historie, identitet og fremtid. Med den arktiske kulturen som viktig omdreiningspunkt, danner jubiléet arena for et innholdsrikt kulturprogram over hele landet frem mot, under og etter lekene. Med denne søknaden presenterer vi vår plan for Tromsø som vertsby for De Olympiske Vinterleker i Den vil vise at Tromsø fullt ut kan leve opp til de krav som den olympiske familie stiller til konsept og teknisk kvalitet. Søknaden har bred støtte både i og utenfor landsdelen, og bygger på innsats, kunnskap og kompetanse fra mange hold. Kombinasjonen av byens naturlige forutsetninger, våre felles ressurser og den samlede erfaring Norge har som vintersportsnasjon gjør oss trygge på at Tromsø 2014 på beste vis vil bidra til å løfte de olympiske idealer frem for en hel verden. Tromsø 2014 Lenger nord enn noen gang varmere enn noensinne! På vegne av Tromsø 2014 Tor Lægreid 6 Tromsø 2014 vinterlekene til vinterbyen

7 Tromsø 2014 vinterlekene til vinterbyen 7

8 kapittel 1 Grensesprengende og magisk Visjon og verdier Sammen skal vi skape en grensesprengende idrettsfest, og gi verden et øyeblikk arktisk magi Visjonen viser vei mot et nytt, norsk olympisk eventyr. De Olympiske Vinterleker og Paralympiske leker i en kystby langt nord for Polarsirkelen, har i seg kvaliteter som verden aldri før har sett. Omkranset av fjell og hav kan Tromsø by verden på vinterleker i kontrastenes tegn og fremheve verdier som er viktige symboler for Norge som nasjon: det arktiske, fred, kultur og miljø. Tromsø 2014 skal bli en idrettsfest som sprenger grenser, hvor sportslig utfoldelse og de olympiske idealer er pilarene. Visjonen fanger opp at en geografisk grense krysses: Aldri før har et vinter-ol vært arrangert nord for Polarsirkelen, i et arktisk klima. Tromsø som kystby vil gi arrangementet en ny dimensjon, og tilby løsninger, bilder og opplevelser som tidligere ikke har vært mulige. For første gang vil vinterlekene arrangeres i randsonen mellom fjell og hav. Kontrasten mellom byen og den storslåtte naturen vil gi arrangementet en spektakulær visuell profil. Det arktiske landskapet overrislet av det sølvgrå lyset i mars danner en fabelaktig kulisse for TVbilder, flotte publikumsopplevelser og varige inntrykk. Visjonen målbærer verdier som fanger opp byens, landsdelens, kystens og landets egenart, og komplementerer de olympiske prinsipper. Verdiene gir også retningslinjer for løsninger innen kunst, kultur, arkitektur og design, og vil danne basis for planlegging og utforming av et helhetlig arrangement. Ekte i form av medmenneskelig, naturlig, ærlig og upretensiøs Raus i form av åpen, varm, gjestfri og vennlig Modig i form av nyskapende, sterk, utforskende og utholdende Artig i form av humor, glede og energi Kontrastrik med fjell og hav, uberørt natur versus urbant folkeliv, og varme mennesker i et kaldt klima Summen av visjon og verdier vil bli en storstilt feiring av de olympiske idealer av fysisk utfoldelse, av kunst og kultur, av utdannelse og læring og hvor deltakelse, fair play og evnen til å nå mål er viktige pilarer. Vinterlekene i den varme vinterbyen Tromsø skal bli en fest, der vennskap, frihet og fredelig sameksistens er grunnleggende verdier, og hvor sunn sportslig konkurranse, menneskelig nærhet og vennskap skal ha gode kår. 8 Tromsø 2014 vinterlekene til vinterbyen

9 kapittel 1 Tromsø 2014 vinterlekene til vinterbyen 9

10 kapittel 1 Konsept OL i Tromsø vil by på et totalkonsept, der visjon og verdier skal prege helheten. Hovedarenaene ligger innenfor en radius av 15 kilometer fra bysentrum, og vil gjøre OL i Tromsø til de mest kompakte vinterlekene i moderne tid. Utøvere, publikum, støttespillere og den olympiske familie tilbys en helt spesiell atmosfære, hvor nærhet og felleskap er viktige verdier. Korte avstander, førsteklasses boforhold og nye, utfordrende arenaer i internasjonal toppklasse vil gi utøverne de beste muligheter for å sprenge egne grenser og oppnå strålende resultater til glede for et stort, internasjonalt publikum. Alle de foreslåtte arenaer støtter opp om og utfyller det overordnede konseptet fra den optimale idrettsopplevelsen i Movika til det ungdommelige og urbane i Kroken; fra det lune og familievennlige i Håkøybotn til det dramatiske og spektakulære ved Tromsdalstinden. Vinterlekene i Tromsø vil bli en arena for alle. Tromsøs kontinentale atmosfære blir en viktig del av opplevelsen for publikum og utøvere. Byens gater og utesteder skal bli en møteplass for både tilreisende og fastboende, og fremme toleranse, vennskap og fred. Naturen vil på naturlig vis bli en del av opplevelsen. Regionen kan tilby ren og frisk luft, rent vann, og ren, uberørt natur. Tromsø vil gjennom det kompakte konseptet skape en unik plattform for den olympiske bevegelse og de olympiske partnere til å kommunisere sitt budskap både til de tilreisende og en hel verden. Den mangefasetterte arktiske kulturen slik den kommer til uttrykk i kunst og kulturaktiviteter, i ulike levemåter og sosialt liv vil sette sitt preg på vinterlekene i Tromsø. Norges 200-årsjubileum som selvstendig nasjon og feiringen av vår grunnlov vil være viktige pilarer i kulturprogrammet. Gjennom en storstilt feiring skal norsk historie, kunst, kultur og levesett synliggjøres. Feiringen danner plattform for nasjonalt løft og delaktighet. Kulturprogram og hospitering skal også reflektere de arktiske urfolkenes samarbeid over geografiske, kulturelle, etniske og nasjonale grenser, i tillegg til å holde fram Tromsøs, Nord-Norges og landets nye flerkulturelle identitet. Mål og ringvirkninger Vinterlekene vil bli et unikt idrettsarrangement, som bygger videre på de verdier Norge står for, styrker vår internasjonale posisjon og bidrar til å fremme norsk samfunnsliv og næringsliv. Visjonen målbærer det samiske folks kultur og levesett, som opphever nasjonale grenser ved at samenes kjerneområde strekker seg gjennom flere land på Nordkalotten. Også på andre områder vil OL i Tromsø trekke opp nye veier for samhandling og samarbeid på tvers av både fylkesgrenser, landsdels- og nasjonsgrenser. For OL i Tromsø er det viktig at tema som religion, tro og spiritualitet løftes frem. OL har et globalt perspektiv, og grunnidéene bak de olympiske leker er klart verdibasert med verdier som fellesskap, likeverd og respekt. Ofte fokuseres det på det negative og ekstreme med religionene, men OL i Tromsø vil fokusere på det positive i de religiøse tradisjonene som bygger på menneskeverd og nestekjærlighet. Fredsdimensjonen ved den olympiske idé vil tre tydeligere fram enn noen gang tidligere. Fredsstudiene ved Universitetet i Tromsø som er nyskapende i nordisk sammenheng vil gi fredsarbeidet tyngde. Kombinasjonen av nye anlegg og en åpen og vennlig universitetsby vil gjøre Tromsø til et møtested for folk i hele den arktiske regionen, og skape nye arenaer for vennskap, kunnskapsutveksling, felles opplevelser og fredelig kappestrid. Slik kan OL i Tromsø og den olympiske bevegelse bidra til å revitalisere en gammel tradisjon med samkvem og godt naboskap mellom Russland og de nordligste landene i Europa. Også innen miljøspørsmål og bærekraftige prinsipper skal OL i Tromsø sprenge grenser og bryte barrierer. Ambisjonen er å revitalisere bærekraftbegrepet, og integrere dette på en naturlig og god måte under OL og i regionen. Norges miljøansvar i Barentsregionen må dokumenteres og landets satsing på nordområdene som en dynamisk og fremtidsrettet region må markedsføres. Gjennom et helhetlig grep hvor økologi, økonomi, etikk og sosiale forhold sees i sammenheng skal Tromsø 2014 gå foran og være et eksempel for senere OL og andre arrangementer. Tromsø skal bli oppfattet som «det naturlige OL». Et OL i Tromsø skal bidra til å skape en mer fredelig og rettferdig verden. Vi skal etablere et senter for fred og bærekraftig utvikling som skal arbeide med regionale, nasjonale og globale utfordringer. Det grunnlegges til- 10 Tromsø 2014 vinterlekene til vinterbyen

11 kapittel 1 Tromsø 2014 vinterlekene til vinterbyen 11

12 kapittel 1 svarende sentre på alle kontinenter. Dette gir fem sentre over hele verden som gjennom sine nettverk skal bidra til å oppfylle FNs tusenårsmål. Vi ønsker at bærekraft og fred blir en erstatter og utvidelse av miljødimensjonen i det Olympiske charter etter de olympiske leker i 2014, slik miljø ble det etter Lillehammer 94. På flere andre områder vil OL i Tromsø stimulere til ny satsing. Vinterlekene skal bli en grenseoverskridende arena for samarbeid og utvikling. Gjennom å sette fokus på innovasjon, kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling, vil lekene styrke både FoU-miljøer, næringsliv og andre deler av norsk samfunnsliv og skape varige kompetansefortrinn. Ved hjelp av ny teknologi skal OL i Tromsø bidra til at både tilskuere og TV-seere får delta i arrangementet på en ny og grensesprengende måte. Satsing på norske teknologimiljøer vil danne basis for synliggjøring og eksport av norsk kunnskap og kompetanse. En rekke næringer vil merke store effekter av et OL i Tromsø. Ved å fokusere på natur, opplevelser og kultur vil reiselivsnæringen finne en viktig plattform for videre satsing. For å oppnå resultater kreves målrettet og langsiktig arbeid. Merkevarebygging og produktutvikling blir avgjørende for å oppnå større verdiskaping. Vinterturisme er et område med et stort potensial. Gjennom lekene vil man få etablert anlegg og tilbud som er nødvendige for en vinterdestinasjon. Også andre destinasjoner, produkter og områder i hele landet vil oppnå stor synlighet. Gjennom betydelig markedsinnsats vil Nord-Norge, kysten og Norge som reisemål oppleve økt appell og interesse. Viktige eksportnæringer vil kunne dra nytte av vinterlekene, og få et utgangspunkt for internasjonal satsing og vitalisering. Fiskeri- og havbruksnæringen er et eksempel hvor potensialet er stort. Ved å markedsføre naturlige fortrinn kan man oppnå økt etterspørsel og preferanse for norske produkter. Lekene kan bli en internasjonal møteplass mellom Norge og viktige handelspartnere, og bidra til styrking av markedsadgang og handel. Et OL i Norge vil gi nasjonen noe å strekke seg etter. Det samler, og skaper entusiasme, engasjement og felles mål for hele landet på tvers av regioner, sosial tilhørighet, kultur og interessesfærer. Kultur og idrett er i sin beste form et bindemiddel for nasjonalt og internasjonalt felleskap. Det bidrar til å mobilisere, skape dugnadsånd, refleksjon og positive ambisjoner. Virkningene av et OL vil bli tydelige både før og etter arrangementet. Derfor vil et OL i Norge være en investering i oss selv som kulturnasjon. Med dette i bunn føler vi oss trygge på at Tromsø en gang i april 2014 vil gå over i historien som en grensesprengende idrettsfest og et nytt, magisk øyeblikk i Norges og den olympiske bevegelses historie. 12 Tromsø 2014 vinterlekene til vinterbyen

13 kapittel 1 Tromsø 2014 vinterlekene til vinterbyen 13

14 kapittel 1 Seks fokusområder Idrett OL i Tromsø vil bli en fantastisk idrettsbegivenhet med nye og optimalt utfordrende arenaer i topp internasjonal klasse. Dette betyr: OL i Tromsø arrangeres innenfor et svært konsentrert område, med en beliggenhet som med god margin oppfyller IOCs krav til anleggenes tilgjengelighet og «compactness». OL-anleggene i Tromsø skal holde en standard som tilfredsstiller de beste utøverne. For publikum og utøvere vil et OL i Tromsø by på sportslige opplevelser i en helt ny ramme; naturopplevelsene vil være en integrert del av arrangementene grunnet sin beliggenhet i urørt natur, nært mellom fjell og hav, i et arktisk landskap. Nye anlegg som er bygget opp for OL i Tromsø vil være topp moderne og svært publikumsvennlige, både for de som tar turen til anlegget og for de som følger arrangementene på TV-skjermen. Ishallene i Nordland og Finnmark, som brukes i de innledende ishockey-rundene, er plassert sentralt i byområder-, med nærhet til innkvartering av idrettsutøvere og media Etterbruken skal sikre gode arenaer og løsninger for både topp- og breddeidrett. OL i Tromsø skal bli en helhetlig og inkluderende idrettsfest, hvor ungdom, urbefolkning og handikappede skal få en viktig plass. Oppladningen til OL i Tromsø skal bli en fireårig idrettsfest hvor en rekke arrangementer gjennomføres i de planlagte OL-anleggene årene i forkant. 14 Tromsø 2014 vinterlekene til vinterbyen

15 kapittel 1 Kultur Det olympiske kulturprogram skal ta utgangspunkt i den arktiske regionens kultur og levesett og løfte fram det særegne ved landsdelen og nordområdene. Lekenes grensesprengende profil ivaretas med deltakelse på tvers av landsdelsog landegrenser. Fred Fredsdimensjonen ved et arktisk vinter-ol ivaretas både av Universitetet i Tromsøs fredsstudium og gjennom økt satsing på samarbeid østover. Dette betyr: Det skal utarbeides et fireårig olympisk kulturprogram som teller ned til OL og 200-årsdagen for Norges grunnlov i 2014, med fokus på internasjonal profilering. Kulturprogram og hospitering skal reflektere de arktiske urfolkenes samarbeid på tvers av geografiske, kulturelle, etniske og nasjonale grenser. Hele landsdelen og landet forøvrig skal tas i bruk som arena for et mangfold av kunstneriske genre og uttrykk. Hele kysten skal videreutvikles som en kulturell møteplass. Samenes levesett skal brukes som modell for opplevelses- og læringsbaserte ungdomsleire. Lekene skal bli et utstillingsvindu for norsk og samisk design, kunst og kunsthåndverk. Dette betyr: Tromsø 2014 skal bidra til etableringen av et senter for fred og bærekraftig utvikling, hvor både regionale, nasjonale og globale utfordringer står på dagsordenen. OL i Tromsø skal bli en arena for konfliktløsing, herunder forebygging, analyse og håndtering basert på ikke-voldelige prinsipper. De etablerte samarbeidskanaler i Barentsregionen skal tas i bruk. Vinterlekene skal revitalisere begrepet bærekraftig utvikling, og sette fokus på fred, miljø, etikk, sosiale forhold, økonomi og urfolk. Vinterlekene skal bidra til å styrke eksisterende fredsinstitusjoner i landsdelen. Samarbeidsprosjekter over landegrensene skal etableres innen en rekke områder. Tromsø 2014 vinterlekene til vinterbyen 15

16 kapittel 1 Arktisk natur og miljø Tromsø har unike, naturgitte forutsetningerfor å arrangere et vinter-ol, gjennom kombinasjonen av hav og fjell i rent arktisk miljø noe som vil gi TV-bilder verden aldri før har sett. Kompakt OL i Tromsø vil bli de mest kompakte lekene noensinne. Dette betyr: Anlegg og arenaer blir lokalisert og konstruert med tanke på optimal publikumsopplevelse og med TV-bilder som fanger opp naturen rundt. Arkitektur, design og profilering skal komplementere og understøtte de naturlige forhold og stedets egenart. Det skal utvikles nye bærekraftige bygningstyper og løsninger for det arktiske klima og miljø. Bygninger og anlegg skal oppfylle strenge kvalitets- og miljøkrav. Alle anlegg og bygninger skal miljøsertifiseres og forbruke minimalt med ressurser. De skal være i verdensklasse med hensyn til bærekraft. Transport og infrastruktur skal i stor grad basere seg på miljøvennlig drivstoff og miljøvennlige transportløsninger. Havneområder videreutvikles som arena for transport og næringsutvikling. Ingen permanente anlegg eller infrastruktur skal ha større kapasitet enn nødvendig for Tromsø etter OL. De arktiske elementene snø og is tas i bruk som kunst, installasjoner og byggemateriale i og rundt arenaområder noe som vil redusere kostnader med forurensning og etterbruk. Alt avfall skal kildesorteres og minimaliseres. Alle produkter skal ha meget høy kvalitet og være miljømerket. Produktene skal vurderes utfra «vugge-til-grav»-prinsippet. Det satses på forskning og utvikling innen marin sektor, med fokus på miljø og trygg mat. Samarbeidsprosjekter over landegrensene, med fokus på miljø, klima, energisparende bygninger, design og arkitektur, skal etableres. Miljøovervåking, satellittovervåking. Dette betyr: Hovedarenaer innen en radius av 15 kilometer fra sentrum. Reisetid fra sentrum til hovedarenaer på maks 30 minutter med buss eller bil. De fleste kulturelle arrangement under lekene holdes i gangavstand fra sentrum. Tromsø sentrum er stor nok til at alle får plass, men liten nok til at vi alle vil møtes i det som vil føles som storstua i den olympiske idrettsfesten. All utendørsidrett under De Paralympiske Leker vil gjennomføres på ett sted, og bidra til en publikumsvennlig og sterk paralympisk idrettsopplevelse. 16 Tromsø 2014 vinterlekene til vinterbyen

17 kapittel 1 Verdiskaping og utvikling OL i Tromsø skal være en drivkraft for videre vekst og verdiskaping i Norge generelt og nordområdene spesielt. Dette betyr: Et partnerskap med den olympiske bevegelse og De Olympiske Leker betyr unike markedsføringsmuligheter. Tromsø 2014 skal bygge på dette, og skape en arena for internasjonal profilering, kontakt og handel. Aktiv satsing på markedsføring og merkevarebygging vil sørge for at Norge, kysten og Nord-Norge og de verdier og kvaliteter vi ønsker å formidle blir godt kjent over hele verden. Merkevarebygging vil styrke naturbaserte næringer som reiseliv, fiskeri og havbruk, og bidra til sterkere markedsposisjon og økt verdiskaping. OL i Tromsø skal bli en motor i regional utvikling og verdiskaping i nordområdene. OL i Tromsø skal sette fokus på en bærekraftig utnyttelse av ressursene i Barentsregionen, og synliggjøre eksisterende og nye forretningsmuligheter. Man skal legge til rette for at norsk og nordnorsk næringsliv kan lykkes i konkurranse med internasjonale bedrifter med å få en stor del av de milliardene som vil bli investert i Nord-Norge som følge av lekene. Universitet, høgskoler og forskningsmiljø med deres globale nettverk skal trekkes aktivt inn, og bidra til nyskaping, utvikling og innovasjon. OL i Tromsø skal forsterke kompetansemiljøene i Nord-Norge, og sikre landsdelen tilgang på kunnskap og internasjonal markedstilgang i mye større grad enn i dag. Ny norsk teknologi skal utvikles og sette sitt preg på OL i Tromsø, og bidra til at publikum, media og verden kan ta del i OL på en ny og grensesprengende måte. OL i Tromsø skal bidra til at nye arenaer for samarbeid, samhandling og satsing etableres. Tromsø 2014 vinterlekene til vinterbyen 17

18 kapittel 2 Vinterbyen i vinterlandet Med sin nærhet til Nordpolen er Tromsø en del av det som ofte kalles det grønne Arktis. Området strekker seg fra Svalbard i nord til Helgeland i sør, og er på mange vis et kontrastenes rike fra den blågrønne is på Svalbard, til store grønne jorder og skoger på fastlandet lenger sør. Fra midnattsol og lys hele sommernatten, til vinterens krevende mørketid. Byer, tettsteder og bygder hav, fjorder og fjell. Nord-Norge er rik på kontraster, omgitt av naturlige ressurser og full av muligheter. Historiske Nord-Norge De første spor av mennesker i Nord-Norge har vi for rundt år siden. I takt med isens tilbaketrekking vandret folk inn fra sør og øst, og fant sitt næringsgrunnlag tett opp til de store isbreene. Romerne rapporterte om vår karrige kyst, og ga den navnet Thule. På 800-tallet seilte vikingen Ottar beskrevet som den mann som bodde lengst nord i vårt land over til kong Alfred av England og berettet om dette landet i nord. Ottar drev med handel, og dette dannet også grunnlaget for landsdelens og Tromsøs utvikling. Pomorhandelen og gruvedrift bidro allerede ved Tromsøs etablering i 1794 til at byen hadde et rikt internasjonalt miljø med mennesker fra mer enn 20 nasjoner. Innen skipsfart og eksport ble Tromsø sentral i nordområdene først gjennom leveranser av fisk til kjøpmennene i Bergen, dernest som transitthavn for fisk og pels direkte til Europa. Tilbake tok de med seg impulsene, motene og kulturen fra kontinentet. Dette bidro sterkt til Tromsøs utvikling og internasjonale profil en posisjon byen fortsatt holder i dag. Begrepet «Nordens Paris» som hyppig brukes om Tromsø skriver seg fra denne perioden. Byen Tromsø henter sitt navn fra det samiske språk, og betyr «øy i sterk strøm». Historisk har samarbeid og utveksling over landegrensene vært betydelig her nord. Det samiske folk har hatt sitt område i alle landene som utgjør Barentsregionen, og flyttet jevnlig mellom disse uten tanke på nasjonale grenser. Med den russiske revolusjonen i 1917 tok handel og samkvem slutt. Etter jernteppets fall har hele den nordlige regionen igjen blitt en del av Europa, og mulighetene står nå åpne for folkelig, kulturell og næringsmessig samarbeid og utvikling på tvers av landegrensene. Området har historisk vært gjenstand for de tre stammers møte, hvor samer, kvener og nordmenn har levd side om side. Mange områder har derfor vært tre-språklige. Landsdelen er preget av at flere religiøse tradisjoner og kulturer har levd side om side og påvirket hverandre. Det har vært et forsonet mangfold både i det religiøse og det kulturelle landskapet, og en romslighet og raushet som på mange vis har preget området. Byen i Arktis Tromsø ligger nord i et subarktisk område. Historisk har byen vært utgangspunkt for flere av nasjonens store oppdagelser og ekspedisjoner i arktiske strøk. Vår nasjonalhelt Roald Amundsen hadde Tromsø som base for flere av sine ekspedisjoner. 18 Tromsø 2014 vinterlekene til vinterbyen

19 kapittel 2 Tromsø 2014 vinterlekene til vinterbyen 19

20 kapittel 2 Byen blir ofte kalt Porten til Ishavet. Dette har sin bakgrunn i at Tromsø siden 1870-tallet har vært et senter for nasjonal ishavsfangst. I dag er denne arven ivaretatt gjennom at byen bl.a. huser Norsk Polarinstitutt og noen av verdens fremste forskere innen relaterte felt, som miljø, fauna, zoologi og nordlysforskning. Kulturbyen i kulturregionen Nord-Norge har et rikt og mangfoldig kulturliv. Både kulturinstitusjonene og enkeltkunstnere innen ulike kunstformer og genre har utmerket seg både nasjonalt og internasjonalt. Institusjoner som Beaivvás Sámi Teáhter, Festspillene i Nord-Norge, Figurtearet i Lofoten og frilansere innen musikk, bildende kunst, litteratur og teater har vist at landsdelens kunstnere besitter et høyt profesjonelt nivå. Tromsø er som Nord-Norges største by en motor i landsdelens kulturliv, og har de siste årene inngått i det europeiske kulturby-samarbeidet. Institusjoner som Tromsø Internasjonale Filmfestival, Nordlysfestivalen, Hålogaland Teater og byens technomiljø er viden kjent. Innbyggere fra omlag 120 forskjellige nasjonaliteter bidrar til å styrke og fornye de eksisterende kunst-og kulturuttrykk. Nordområdene som fredsregion Nord-Norge har fra gammelt av hatt utstrakt samarbeid og samhandel mot øst, særlig mot Russland. Etter murens fall har dette samarbeidet blitt intensivert i hele Barentsregionen innen mange ulike samfunnsområder. Området har i generasjoner vært preget av fredelig sameksistens og fravær av dyptgripende konflikter. Tromsø er erklært som antirasistisk sone Universitetet i Tromsø har gjennom en årrekke markert seg både nasjonalt og internasjonalt gjennom sitt arbeid innen fredsrelatert problematikk og forskning. Konferansen «Higher Education for Peace» i 2000 bidro til opprettelsen av dagens fredsstudium, som er Norges første på universitetsnivå. Hovedkraften bak var professor, og leder av Den Norske Nobelkomité, Ole Danbolt Mjøs. Universitetet har i dag en rekke æresdoktorater, bl.a. Desmond Tutu, Dalai Lama, Rigoberta Menchu og Mikael Gorbatsjov. I 2003 opprettes Nasjonalt senter for Fredsforskning. Miljøbyen Tromsø Tromsø har vært én av fem miljøbyer i det nasjonale miljøbyprosjektet som ble avsluttet i september Kommunen har gitt sin tilslutning til Aalborgcharteret, Fredrikstad- og Miljøbyerklæringen. Dette forplikter til sterk satsing på miljø. Derfor er Tromsø valgt ut til å delta i programmet «foregangskommuner innen lokal Agenda 21» for perioden Gjennom foregangsprosjektet jobber Tromsø for en mer bærekraftig utvikling. Dette arbeidet korresponderer godt med regjeringens arbeid med nasjonal Agenda 21. Satsingen bidrar også til å understøtte IOCs økte fokus på miljø og bærekraft. Urfolksbyen Tromsø Siden 1995 har Tromsø vært erklært som internasjonal urfolksby. Historisk har den samiske befolkningen hatt stor tilhørighet til byen. Ved Universitetet i Tromsø undervises og forskes det med særlig vekt på samenes kultur og tradisjoner. Opprettelsen av en egen Urfolksmaster er unikt. 20 Tromsø 2014 vinterlekene til vinterbyen

21 kapittel 2 Nordnorske kompetansemiljøer Den nordlige landsdelen har en rekke tunge kunnskapssentre. Bodø, Narvik, Harstad og Alta er alle eksempler på steder som har opparbeidet seg høy kompetanse innen flere felt. Tromsø er utdannings- og forskningssentrum i landsdelen, med både universitet, høgskoleutdanning og sterke FoU-miljø. Disse kompetansemiljøene er nasjonalt og internasjonalt ledende innen felt som fiskeri-, freds-, nordlys-, rom- og polarforskning og telemedisin. Knutepunktsbyen Tromsø Tromsø er et senter i Nord-Norge. Både for servicenæring, kunnskapsnæring og marin sektor er Tromsø et viktig knutepunkt. Tromsø havn spiller en viktig rolle. Tromsø Lufthavn er en moderne flyplass som kan ta ned fly med opptil 250 passasjerer. Som regionalt senter plasserer Tromsø seg som et tyngdepunkt i Nordkalottsamarbeidet. Satsing innen teknologi, akvakultur, petroleum og gass i nordområdene vil i fremtiden bidra ytterligere til en styrking av regionsenteret. Vinterbyen Tromsø Tromsø er sannsynligvis den eneste byen som kan arrangere vinter-ol i arktisk område. Breddegraden tilsvarer Sibir og nordlige Alaska. Selv om Tromsø ligger i en arktisk sone, er alle sund åpne vinterstid takket være Golfstrømmen som følger kyststripen nordover. Klimaet i Tromsø danner et utmerket utgangspunkt for vinteridrett i mars måned, med en gjennomsnittstemperatur på -2,7 C, lite vind og gjennomsnittlig snødybde på 95 cm. Februar egner seg også for å arrangere vinteridrett. Tidlig i mars er solen oppe i over 10 timer, og hyller inn byen i et magisk blått skjær. Oppsummering Nord-Norge, Barentsregionen og nordområdene har store uutnyttede ressurser. Regionen har både naturgitte og menneskeskapte forutsetninger og kvaliteter som vil tilføre vinterlekene noe nytt. Tromsø avspeiler det beste ved regionen, og som multikulturell smeltedigel har byen blitt en av Norges mest internasjonale og kosmopolitiske byer. Tromsø er blant byene i Norge med størst vekst og potensial. Varmen, gjestfriheten og det rike utelivet og kulturlivet bidrar til å gjøre Tromsø til en forbilledlig arena for de olympiske vinterleker. I 1843 ble verdens første premieskirenn arrangert i Tromsø, i gatene og bakkene rundt Rådstua. I 2014 ønsker Tromsø å videreføre historien gjennom å bli vertsby for de 22. Olympiske Vinterleker. Tromsø 2014 vinterlekene til vinterbyen 21