U t m a r k s k o m m u n e n e s S a m m e n s l u t n i n g USS

Transkript

1 Å R S M E L D I N G U t m a r k s k o m m u n e n e s S a m m e n s l u t n i n g USS

2 «USS hovedoppgave er å ivareta medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter.» Dette er Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) USS hovedoppgave er å ivareta medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter. Organisasjonen har derfor en bred formålsparagraf, som følges opp av et mer konkret arbeidsprogram. Organisasjonen bistår kommunene i spørsmål bl.a. om forvaltning av utmark, forvaltning av rovdyr og forholdet mellom sentrale og lokale myndigheter i saker om vern av land og vann. Også lokale myndigheters rolle i alt regelverk om arealdisponering, så som naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven, fjelloven, vannressursloven m.v. er spørsmål USS er sterkt involvert i. USS er videre et talerør overfor sentrale myndigheter og media, og gjør det mulig for kommunene å opptre samlet overfor disse. USS ble stiftet 4. mars 1996 av 40 kommuner. Ved utgangen av 2011 hadde USS 83 medlemskommuner fra 15 fylker. Medlemsmassen strekker seg fra Hægebostad kommune i sør til Storfjord kommune i nord. Organisasjonen er bygget opp slik: Landsmøtet Landsmøtet er USS øverste organ, og holdes en gang i året. Alle medlemskommuner har rett til å delta. Landsstyret Landsstyret består av en representant fra hvert fylke. Valg av landsstyremedlem med personlig vararepresentant foretas av medlemskommunene innen hvert fylke på årsmøtet. Landsstyret velger selv sin leder. Arbeidsutvalg Arbeidsutvalget består av fem medlemmer. Disse velges av og blant landsstyremedlemmene, og skal sammensettes slik at det blir en bredest mulig geografisk representasjon. Utvalget velges for 2 år. Sekretariatet Sekretariatet har ansvar for innkalling til landsmøtet, landsstyremøter og arbeidsutvalgsmøter og står for den daglige korrespondansen. Sekretariatet utfører ellers de oppgaver det blir pålagt av USS organer. Sekretariatet yter juridisk bistand til organisasjonen og de enkelte medlemskommuner. 2 USS årsmelding 2011

3 innhold Lederen har ordet... 4 Aktuelle saker Lokal forvaltning av verneområder... 5 Andre saker om arealforvaltning... 5 Andre saker om arealforvaltning... 6 Rovdyr... 7 Endringer i motorferdselloven... 8 Gjerdehold og fallvilt Forholdet til jernbaneverket... 9 Organisasjonssaker Informasjonsvirksomhet Medlemskommunene Landsmøtet Landsstyret Arbeidsutvalget Valgkomite Sekretariatet Regnskap Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Budsjett USS årsmelding

4 LEDEREN HAR ORDET USS har lagt et viktig år bak seg med mange aktuelle saker på dagsorden. Det er utmarkssaker som berører utmarkskommuner over hele landet, og som har vært sentrale i USS sitt arbeid siden organisasjonen startet i I miljøpolitikken er det store politiske og faglige interessemotsetninger og sterke krefter i landet og i regjeringa som ønsker mest mulig statlig styring. USS ønsker mest mulig lokal styring og lokalpolitisk handlingsrom. Skog, fjell og utmark er en stor lokal ressurs som legger grunnlag for næringsutvikling og livskvalitet for lokalbefolkningen, og lokal forvaltning og lokaldemokratisk styring av disse ressursene er avgjørende for å utløse potensialet. Men stadig mer omgripende miljølovgiving skyver mer makt over på statsapparatet, og utfordrer kommunalplanleggingen, grunneiere og bruksrettene. Utviklingen er bekymringsfull, men USS er en uhyre viktig og tverrpolitisk motvekt til dette. Vi har satt dagsorden og bidratt positivt og konstruktivt på viktige områder i nasjonal politikk på vegne av utmarkskommunene. Jeg ser det som en viktig oppgave for USS å jobbe enda bedre for å få større gjennomslag for våre saker, og en sterk organisasjon er viktig for å sette makt bak kravene om en framtidsrettet og bærekraftig politikk for utmarkskommunene i Norge. I 2011 var det spesielt én stor USS-sak som har preget rikspolitikken, og det er rovviltforliket. Det ble enstemmig vedtatt av Stortinget i juni Det ga nytt håp for beitenæringene over hele landet, som sliter med uakseptable høye tapstall. På papiret er det mye bra i forliket, med mer makt og myndighet til de regionale rovviltnemndene og løfter om raskere uttak av skadedyr. Det negative er fortsatt oppbygging av bjørnebestanden, med en reduksjon av bestandsmålet med kun to ynglinger. Dette betyr større konflikter i bjørneområder i kommende år, fordi forvaltningens tall på antall årlige ynglinger i dag ligger langt under målet. Bestandsmål på ulv og nødverge på hund har heller ikke funnet sin løsning, da det er skjøvet fram i tid for ytterligere prosesser. Stor er også frustrasjonen over at Miljøverndepartementet nå har gått til det skritt å overprøve tre av de regionale rovviltnemndene i landet i fastsetting av gaupekvoter. I 2011 har kommunene med store verneområder høstet erfaringer med ny modell for lokal forvaltning, som nå har blitt innført i de fleste store verneområder i landet, og omfatter 130 kommuner. USS vil være en pådriver opp mot sentrale myndigheter for at modellen skal bli bedre, og at verneområdestyrene får mandat og midler til å legge strategier og langsiktige utviklingsplaner for sine områder. Motorferdsel i utmark er også et viktig område hvor USS ønsker å gi mer myndighet til kommunene innenfor plan- og bygningsloven. Regjeringen har dette til vurdering. USS har etterspurt saken, uten å ha fått klarhet i hva regjeringen har tenkt. Jeg vil benytte anledningen til å takke USS' kommuner for gode innspill, landsstyret og administrasjonen for stort engasjement, og gode samarbeidspartnere for konstruktivt samarbeid i arbeidsåret som har gått. Snåsa, februar 2012 Vigdis Hjulstad Belbo leder 4 USS årsmelding 2011

5 AKTUELLE SAKER Nedenfor gis en kort orientering om de viktigste sakene USS har arbeidet med i Orienteringen er ikke uttømmende, men gir et innblikk i hva organisasjonen har prioritert. Landsmøtet legger gjennom budsjett og arbeidsprogram rammene for virksomheten fra år til år. Innblikk i den løpende virksomheten i USS får kommunene gjennom USS-nytt som legges ut på hjemmesiden Lokal forvaltning av verneområder Vern av store utmarksområder kan ha stor betydning for de berørte kommuner og deres planer om bruk av egne naturressurser. Det har derfor vært viktig for USS å styrke kommunenes innflytelse både i verneprosessene og i forvaltningen av de verneområder som måtte bli vedtatt. De fleste verneområder byr på store utfordringer i arbeidet med å samordne ivaretakelsen av verneverdiene med ønskede aktiviteter i det samme området, og de berørte kommuner er regelmessig best egnet til å forvalte de store verneområdene ut fra slike interesseavveininger. Foto: Bente Svebak / Fjellsus Den nye forvaltningsmodellen med lokal forvaltning av de store verneområdene har vært et viktig gjennombrudd i USS' langsiktige arbeid for medlemskommunenes interesser. USS har gjennom året fulgt opp arbeidet med den nye verneområdeforvaltningen. Et særlig aktuelt spørsmål har vært hvordan verneområdeforvaltningen finansieres. Finansieringsordningen har i hovedsak bestått i at nødvendige midler til forvaltningsorganene er blitt kanalisert til DN og SNO, som så fordeler penger til forvaltningstiltak som verneområdestyrene ber om å få finansiert. Det er USS' syn at verneområdestyrene må få tildelt midler til verneområdeforvaltningen direkte, og selv ha myndighet til å disponere disse til forvaltningsoppgavene. Med den nye forvaltningsordningen som er vedtatt og de nye forvaltningsorganene, er det videre behov for en prinsipiell grensedragning mellom de oppgaver som bør tillegges verneområdestyrene og de oppgaver som bør videreføres av SNO. Det er USS' syn at den nye forvaltningsordningen åpner for en mer rendyrket tilsynsrolle for SNO, fordi oppgaver som skjøtsel, tilrettelegging og informasjon mer naturlig hører hjemme i de lokale forvaltningsorganer. Dette var USS' hovedbudskap i høringen om statsbudsjettet for 2011 og USS har med tilfredshet registrert at det i statsbudsjettet for 2012 er blitt kanalisert noen midler til forvaltning direkte til verneområdestyrene. I forbindelse med budsjettbehandlingen ga opposisjonspartiene klar støtte til USS sitt syn om at den lokale forvaltningsmodellen i større grad må sikres en reell lokal forvaltning, og at naturforvalterne knyttet til verneområdene bør være ansatt av kommunene, og ikke av fylkesmannen som nå. I arbeidet med å utvikle den lokale forvaltningsmodellen for store verneområder til kommunenes beste har USS hatt en god dialog med Kommunesektorens organisasjon KS. USS og KS har hatt et sammenfallende syn på de aktuelle spørsmål. USS deltok i mars på Miljøverndepartementets nasjonalparkkonferanse på Røros og holdt hilsningstale til konferansen. USS årsmelding

6 AKTUELLE SAKER Andre saker om arealforvaltning Mange av medlemskommunene i USS opplever at det lokalpolitiske handlingsrommet i areal forvaltningen stadig innskrenkes. Nasjonal lovgivning og langsiktig utforming av arealpolitikken begrenser den lokale råderetten, både i og utenfor de store verneområdene. Mange kommuner har vernet prosent av sitt areal i henhold til naturvern/naturmangfoldloven. Utover disse områdene legges det også restriksjoner i form av nasjonale forventninger, statlige planretningslinjer, såkalte hensynssoner mv. Nye virkemidler med hjemmel i annen lovgivning, som prioriterte arter med økologiske funksjonsområder og utvalgte naturtyper, legger også begrensninger på bruk av arealer. USS har i 2011 rettet søkelyset mot forholdet mellom statlige pålegg og føringer og det lokaldemokratiske handlingsrommet i areal- og naturforvaltningen. USS registrerte også i 2011 en gryende politisk diskusjon om forholdet mellom lokal og statlig styring, hvor det blant annet er reist spørsmål om etablering av en forvaltningsdomstol som kan avgjøre tvister mellom stat og kommuner. USS har påpekt at verken prosessen med ny plan- og bygningslov eller prosessen med naturmangfoldlov, inviterte til noen samlet drøfting av forholdet mellom lokal og statlig styring i arealforvaltningen. I komitéhøringen på Stortinget i februar om et representantforslag om å styrke lokaldemokratiet i miljø- og arealforvaltningen, påpekte USS behovet for en slik prinsipiell gjennomgang. USS vil arbeide for en mer prinsipiell og helhetlig drøfting av disse spørsmål fremover. Foto: Bente Svebak / Fjellsus 6 USS årsmelding 2011

7 AKTUELLE SAKER Rovdyr Gjennom hele året har USS hatt fokus på rovviltforvaltningen i sitt arbeid. USS har vært i dialog med andre interesseorganisasjoner om aktuelle rovviltspørsmål og hatt møter med sentrale politikere. Knut Hærland har representert USS i det sentrale rovviltutvalget. Nytt rovviltforlik I juni inngikk alle partiene på Stortinget et rovviltforlik, som delvis erstatter forliket av Med forliket er det fastsatt et nytt bestandsmål for bjørn, mens nytt bestandsmål for ulv er skjøvet ut i påvente av videre forhandlinger med svenske myndigheter. Forliket skal til en viss grad styrke lokalsamfunnets rolle i rovviltforvaltningen, og skal legge tydeligere føringer med sikte på at konfliktnivået med berørte lokalsamfunn og beitenæringen skal reduseres. Forliket innebærer også en nødvendig klargjøring og «oppstramming» av rovviltforvaltningen. Det presiseres at bestandene ikke skal ligge over bestandsmålet og at terskelen for felling i prioriterte beiteområder skal være lav, uavhengig av om bestandsmålene er nådd. Det slås også fast at det skal være raskere behandling av søknader om fellinger, også utenfor beitesesongen. USS forventer at det nye forliket vil gi et bedre samsvar mellom vedtatt politikk og den daglige rovviltforvaltningen. For å få tapstallene for beitenæringen ned skal soneinndelingen i følge forliket forvaltes tydelig, og det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein. Det er likevel USS' syn at det fortsatt er mange uløste motsetninger i rovviltforliket, for eksempel i Midt-Norge hvor ynglingsområdene for både jerv og bjørn er lagt i kalvingslandet for den sørsamiske reindriften. USS har i siste halvdel av 2011 fulgt opp iverksettelsen av det nye forliket, og har i brev til Miljøverndepartementet i desember 2011 uttrykt bekymring over at gjennomføringen av flere konkrete tiltak i forliket er blitt skjøvet ut i tid. Mattilsynet med generelt varsel om beitenekt Mattilsynet varslet i mars flere hundre bønder om at beitenekt ville bli pålagt i 2012 dersom rovvilttapene ikke ble redusert i 2011-sesongen. Ansvaret og kostnadene for å redusere tap ble i Mattilsynets varsel lagt på den enkelte dyreeier, uavhengig av tapsårsak. USS påpekte at dette var i strid med dyrevelferdsloven og de rettsprinsipper Høyesterett nedfelte i Rendalsdommen (Rt s. 1105). Beitenektvarselet fikk stor oppmerksomhet i media, og USS påpekte ved flere anledninger at Mattilsynet med dette gikk utover sin kompetanse etter dyrevelferdsloven. USS tok opp saken med landbruksminister Lars Peder Brekk da han gjestet landsmøtet i april, og forlangte at varselet ble trukket tilbake. USS fulgte også opp saken i et felles brev med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit i mai. Først i desember 2011 ble beitenektvarselet for 2012-sesongen trukket av Mattilsynet, med underretning om at tilsynet ønsket å avvente situasjonen til det nye rovviltforliket er satt i verk. USS årsmelding

8 AKTUELLE SAKER Endringer i motorferdselloven USS har gjennom mange år arbeidet for at motorferdselloven skal åpne for en større grad av lokaldemokratisk forvaltning av motorferdselen i utmark. Særlig har USS hatt fokus på at kommunene gjennom de demokratiske arealplanprosedyrer i plan- og bygningsloven bør kunne velge å regulere rekreasjonskjøring i fastlagte løyper. Regjeringen har i mange år arbeidet med endringer i motorferdselloven, men ga heller ikke i 2011 noen avklaring av sitt syn. Det ble for over ti år siden etablert en forsøksordning i 7 av USS' medlemskommuner, hvor motorferdsel i utmark er implementert i den generelle arealplanleggingen, og med adgang til å etablere såkalte rekreasjonsløyper. Denne forsøksordningen er videreført inntil gjennomgangen av motorferdselloven er sluttført. Erfaringene fra forsøksprosjektet er gjennomgående positive, men aktualiserer i enda større grad behovet for avklaring av det fremtidige regelverket for motorferdsel i utmark. USS har også reist spørsmål ved hvor lenge myndighetene har adgang til å beholde ulike rettslige regimer med en slik forsøksordning for noen kommuner og de generelle regler om motorferdsel for alle andre kommuner. USS har gjennom året vært i møter og hatt kontakt med Miljøverndepartementets ledelse om saken, og har gitt ytterligere skriftlige innspill til hvordan reguleringen av motorferdselen i utmark kan skje i henhold til plan- og bygningsloven. Rallarvegen fra Finse. 8 USS årsmelding 2011

9 AKTUELLE SAKER Gjerdehold og fallvilt forholdet til Jernbaneverket USS har i flere år arbeidet med spørsmål knyttet til vedlikehold av gjerder i utmark, fallvilt og Jernbaneverkets plikt til å holde gjerde langs jernbanen. USS har i i flere år søkt å få etablert standardiserte avtaler mellom kommunene og Jernbaneverket når det gjelder ansvarsfordelingen for fallvilt. USS har i 2011 også avgitt høringsuttalelse til Jernbaneverkets handlingsplan mot dyrepåkjørsler. Jernbaneverkets plikt til å holde gjerder langs Dovrebanen Gjennom et samarbeid mellom USS og flere medlemskommuner er det avdekket at en rekke kommuner i sin tid betalte såkalte distriktsbidrag for at Jernbaneverket skulle holde gjerder langs jernbanen i ulike deler av landet. Rettssaken mellom kommunene Dovre, Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal mot staten om gjerdeplikt for Jernbaneverket langs Dovrebanen ble behandlet av Frostating lagmannsrett i mai 2011, hvor kommunene fikk medhold i at JBV var forpliktet til å holde gjerder langs banen. Dommen var enstemmig og kommunene og partshjelperne USS og Norges Bondelag ble tilkjent sakens omkostninger. Staten har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Saken er berammet i Høyesterett mars Høyesteretts avgjørelse vil trolig ha betydning for tolkningen av tilsvarende avtaler langs andre jernbanestrekninger. Foto: Sara Johannessen / VG / Scanpix Storurdi mellom Finse og Haugastøl. Foto: Magne Ove Furuseth USS årsmelding

10 OrganisasjonSSAKER INFORMASJONSVIRKSOMHET Mesteparten av USS informasjonsvirksomhet både eksternt og overfor medlemskommunene skjer på våre hjemmesider: På hjemmesidene oppdateres faglige artikler om USS-relevante tema, hvorav deler av fagartiklene er forbeholdt USS sine medlemskommuner på egne medlemssider. I tillegg informeres medlemskommunene gjennom USS-nytt og medlemsnytt, som også legges ut på hjemmesidene. Det ble i 2011 publisert 26 USS-nytt om aktuelle nyheter og temaer, om blant annet verneområdeforvaltning, rovdyrsaker, motorferdsel i utmark og rettssaken om gjerdeplikt langs jernbanen. På hjemmesidene har også USS en nyhetsfeed som formidler dagens aktuelle mediesaker som berører forvaltning av utmarksressurser. Medlemskommunene Det bærende grunnlaget for USS' virksomhet og gjennomslagskraft er medlemskommunene. Organisasjonens mulighet for å nå frem i aktuelle saker avhenger av en bred oppslutning fra kommuner med berørte utmarksområder. Medlemskommuner i 2011: Østfold: Aremark, Eidsberg, Rakkestad Hedmark: Alvdal, Elverum, Engerdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil, Tynset, Våler, Åmot Oppland: Dovre, Lesja, Lom, Nord-Fron, Ringebu, Sel, Skjåk, Sør-Fron, Vang, Vestre Slidre, Vågå Buskerud: Hol, Nore og Uvdal, Rollag, Sigdal Telemark: Fyresdal, Hjartdal, Tinn, Tokke, Vinje Aust-Agder: Bygland, Bykle, Valle, Vegårshei, Åmli Vest-Agder: Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Åseral Rogaland: Forsand, Hjelmeland, Suldal Hordaland: Eidfjord, Odda, Ullensvang, Ulvik Sogn og Fjordane: Luster Møre og Romsdal: Nesset, Norddal, Rauma, Smøla, Sunndal, Surnadal Sør-Trøndelag: Holtålen, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros, Selbu, Tydal Nord-Trøndelag: Lierne, Meråker, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa, Stjørdal Nordland: Ballangen, Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Meløy, Rana, Saltdal, Sørfold, Vefsn Troms: Bardu, Kåfjord, Storfjord 10 USS årsmelding 2011

11 OrganisasjonSSAKER Landsmøtet 2011 USS avholdt sitt landsmøte april på Rica Hotell i Stjørdal. 132 delegater deltok. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk innledet for landsmøtet om bruk av beiteressurser, utmark og skog. Statsråden ble også utfordret til å pålegge Mattilsynet å trekke varsel om beitenekt, som hadde blitt sendt ut til nærmere 400 dyreeiere noen dager før landsmøtet. Stortingsrepresentantene Oskar Grimstad (FrP), Gunnar Gundersen (H), Knut M. Olsen (Sp) og Øyvind Håbrekke (KrF) stilte i politisk paneldebatt på landsmøtet. Viktige tema for debatten var den nye modellen for lokal forvaltning av verneområder, rovdyrforvaltning og endringer i motorferdselloven. Foto: Bente Svebak / Fjellsus Medlem av den svenske Riksdagen, Erik A. Eriksson, innledet for landsmøtet om den svenske rovdyrforvaltningen. Samfunnsforsker Lars Risan fra Norsk Institutt for By og Regionforskning (NIBR) innledet for landsmøtet om naturvern og lokaldemokrati. Kommentator i Dagbladet, John Olav Egeland, kåserte for landsmøtet om forholdet mellom by og land i dagens Norge. I tillegg holdt sekretariatet faglige foredrag om USS-aktuelle saker. Landsmøtet vedtok følgende enstemmige resolusjon: «Landsmøtet i Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), som samlet 132 delegater fra 84 kommuner i Stjørdal, vedtok 8. april 2011 følgende enstemmige resolusjon: Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) organiserer 84 kommuner med store utmarksområder og verdifulle naturressurser, og hvor innbyggernes hverdag er sterkt forankret i de lokale naturverdier. Bruk og vern av utmarks ressursene har i all tid gått hånd i hånd lokalt, og er viktige elementer i bygdenes fremtidige utvikling. Landsmøtet registrerer at det pågår en omfattende politisk debatt om viktige arbeidsområder for organisasjonen. Landsmøtet har forventninger til at de politiske partier vil ta nødvendig hensyn til de forslag USS har fremmet, og vil påpeke følgende behov for konkrete løsninger: Nytt rovviltforlik Landsmøtet registrerer et skjerpet konfliktnivå i rovdyrsaken, med en økende rovdyrbestand og stadig flere eksempler på statlige sektorvedtak som griper sterkt inn i folks hverdag, enten det gjelder næringsutøvelse, barns oppvekstsvilkår eller utøvelse av jakt- og fritidsinteresser. Landsmøtet er tilfreds med at de politiske partier på Stortinget har igangsatt forhandlinger om et nytt forlik om rovdyrforvaltningen og rammene for den. Landsmøtet vil vise til at spørsmålet om hvilke rammer som skal gjelde for rovviltforvaltningen er av største betydning for mange folks hverdag, og at det er et sterkt behov for konkrete og snarlige tiltak. Landsmøtet ber om at følgende tas hensyn til: USS årsmelding

12 OrganisasjonSSAKER 1. Dagens rovdyrbestander må reduseres 2. Dagens bestandsmål må reduseres 3. Bestandsmål knyttet til årlige ynglinger må erstattes med individmål 4. Når bestandsmål er nådd må uttak av overskytende dyr ved behov skje mer effektivt 5. Det må iverksettes mer effektive uttak av skadedyr, herunder utvide uttaksperioden 6. Et nytt rovviltforlik må nedfelles i konkrete formuleringer med forpliktende rammer for forvaltningen 7. Mattilsynets ansvarsområde må presiseres slik at nye ulovhjemlede varsler om beitenekt begrunnet i dyrevelferdsloven unngås 8. Det må presiseres at grunnprinsippene i Rendalsdommen står fast 9. Nødvergebestemmelsen må utvides til også å omfatte hund 10. Det må være en hovedmålsetning med nytt rovviltforlik at den grunnfestede og tradisjonsrike beiteretten blir styrket. Med det som utgangspunkt, ber Landsmøtet om at det foretas en vurdering av de samlede virkninger av gjeldende sonering Lokale forvaltningsordninger for store verneområder Landsmøtet er tilfreds med at den viktige reformen knyttet til lokal forvaltning av store verneområder er etablert. Landsmøtet vil likevel peke på at en forutsetning for at reformen skal bli vellykket både for så vidt gjelder ivaretakelsen av nasjonale verdier og å sikre verneforvaltningen den nødvendige lokale legitimitet, er at følgende ordninger kommer på plass: 1. Områdestyrene og nasjonalparkforvalteren må gis den nødvendige grad av frihet til å definere sine arbeidsoppgaver og hvorledes de best kan løses 2. Oppgaver som tilrettelegging, skjøtsel og informasjon hører naturlig hjemme i områdestyrene, og bør formelt overføres fra SNO og til områdestyrene 3. Som i annen arealplanlegging og forvaltning må områdestyrene settes i stand til å planlegge ønskede tiltak for bruk og vern på lang sikt, herunder gis en langsiktig finansiering for gjennomføring av slike planer Motorferdsel i utmark Regelverket rundt motorferdsel i utmark har vært til vurdering i flere år. Landsmøtet etterlyser en snarlig avklaring fra Regjeringen av de gjenstående spørsmål, herunder muligheten for rekreasjonskjøring. På samme måte som i strandsonepolitikken er det bare en differensiert forvaltning som kan fange opp lokale variasjoner i naturforhold, befolkningstetthet og ulike tradisjoner. Gjennom en lokaldemokratisk beslutningsprosess forankret i et velkjent plansystem, vil både lokale, regionale og nasjonale interesser bli ivaretatt. USS har tidligere sluttet seg til forslag om å stimulere til utvidet bruk av leiekjøring til hytter. Landsmøtet vil likevel peke på at med de varierende muligheter som foreligger for slik kjøring, må den bruken av snøskuter som i dag foregår til egne hytter, kunne videreføres.» 12 USS årsmelding 2011

13 Landsstyret Landsstyrets representanter etter landsmøtet: Fylke Representanter Telefon Mobil E-post Østfold Knut Herland, Eidsberg Tore Johansen, Aremark (vara) Hedmark Fylkesordfører Dag Rønning, Engerdal Formannskapsmedlem Terje Hoffstad, Stor-Elvdal (vara) Oppland Varaordfører Anita Sletten Nuvstad, Sel Ordfører Lars Kvissel, Vestre Slidre (vara) Buskerud Ordfører Eli Hovd Prestegården, Nore og Uvdal kommune.no Ordfører Dag Lislien, Rollag (vara) Telemark Ordfører Arne Vinje, Vinje Formannskapsmedlem Bjørn Nome, Fyresdal (vara) Aust-Agder Formannskapsmedlem Tellef Olstad, Åmli Kommunestyrerep.Heming F. Hansen, Bygland (vara) Vest-Agder Arna Berg, Åseral Formannskapsmedlem Thor Jørgen Tjørhom, Sirdal (vara) Rogaland Kommunestyremedlem Nils Jarl Nessa, Hjelmeland Ordfører Torkel Myklebust, Suldal (vara) Hordaland Ordfører Solfrid Borge, Ullensvang Ordfører John Opdal, Odda (vara) Sogn og Ordfører Ivar Kvalen, Luster Fjordane Kommunestyremedl. Olaug Høyheim, Luster (vara) Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Kommunestyremedl. Gunhild Bøklep Bøe, Surnadal Kommunestyremedl. Knut Reinset, Sunndal (vara) Formannskapsmedlem Anne Haave, Selbu Formannskapsmedlem Olav Bjørndal, Oppdal (vara) Ordfører Vigdis Hjulstad Belbo, Snåsa Ordfører Bård Langsåvold, Meråker (vara) Nordland Kommunestyremedlem Kjell Idar Juvik Formannskapsmedlem Anne Wiik, Gildeskål (vara) Troms Ordfører Arne Nysted Formannskapsmedl. Hanne Bråthen, Storfjord (vara) USS årsmelding

14 OrganisasjonSSAKER Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget har hatt følgende sammensetning etter landsmøtet: Ordfører Vigdis Hjulstad Belbo, Snåsa, leder Ordfører Arne Vinje,Vinje, nestleder Kommunestyremedlem Kjell Idar Juvik, Hemnes Kommunestyremedlem Knut Herland, Eidsberg Ordfører Solfrid Borge, Ullensvang Nord-Trøndelag Telemark Nordland Østfold Hordaland ValgkomitÉ Oddvar Bjørnsen, Bardu (valgt for tre år på landsmøtet i 2009) Eli Tomine Moe, Bygland (valgt for tre år på landsmøtet i 2010) Terje Hoffstad, Stor-Elvdal (valgt for tre år på landsmøtet i 2011) Sekretariatet USS sekretariat har fra stiftelsen ligget til advokatene Caroline Lund og Stein Erik Stinessen. De to advokatene er partnere i Advokatfirmaet Lund & Co DA. Advokatfirmaet Lund & Co er et privatpraktiserende advokatfirma som har spesialisert seg på blant annet energi-, miljø- og naturressursrett, fast eiendoms rettsforhold, og forvaltningsrett. Partnerne Stein Erik Stinessen, Caroline Lund og Ulf Larsen som alle er advokater med møterett i Høyesterett har mangeårig praksis både i rettspolitisk arbeid, prosedyre og forhandlinger. Lund & Co har for tiden 20 ansatte og flere av firmaets advokater og advokatfullmektiger bistår i arbeidet for USS. I 2011 har sekretariatsarbeidet i hovedsak vært utført av advokatene Stein Erik Stinessen, Caroline Lund og advokat Tine Larsen. Den daglige medlemskontakten har vært ivaretatt av organisasjonskoordinator Vigdis Ekeland. 14 USS årsmelding 2011

15 Storurdi Nestleder Arne Vinje, leder Vigdis Hjulstad Belbo og landsstyre medlem Arne Nysted med Hardangerjøkulen i bakgrunnen USS årsmelding

16 RESULTATREGNSKAP pr Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT (11 509) FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad 0 0 Sum finanskostnader 0 0 NETTO FINANSPOSTER ORDINÆRT RESULTAT ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER USS årsmelding 2011

17 BALANSE pr Note EIENDELER Omløpsmidler Filmprosjekt Filmprosjekt 262 USS ( ) 1421 Motkonto filmprosjekt 262 USS ( ) DnB Filmprosjekt Fordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD USS årsmelding

18 NOTER 2011 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Selskapet har videre fulgt relevante bestemmelser i Norsk Regnskaps Standard utarbeidet av Norsk Regnskaps Stiftelse. De regnskapsprinsipper som er gjengitt i regnskapslovens kapittel 4 om grunnleggende prinsipper og god regnskapsskikk og kapittel 5 om vurderingsregler er ikke gjengitt i denne innledende noten om regnskapsprinsipper dersom det ikke foreligger forhold ved regnskapsposten eller prinsippene og vurderingsreglene som fordrer en presisering (valgadgang mv). Unntaksreglene i regnskapsloven for små foretak er anvendt der annet ikke er angitt spesielt. Presiseringer mht regnskapsprinsipper Anleggsmidler Lineære avskrivninger over driftsmidlenes forventede økonomiske levetid er lagt til grunn ved beregning av avskrivningsbeløp. Inntektsføring Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Andelen av salgsinntekter som knytter seg til fremtidige serviceytelser, balanseføres som uopptjent inntekt ved salget og inntektsføres deretter i takt med levering av ytelsene. Pensjonsforpliktelser Selskapet er ikke pliktig å tegne pensjonsavtale. Note 1 Inntekter Medlemskontingent Landsmøte Sum Inntekter Medlemskontingenten er USS' hovedinntektskilde, og utgjør kr pr. medlemskommune. Landsmøte Inntektene stammer fra deltakeravgift fra medlemskommunene på USS landsmøte. Inntektene motsvares av utgifter som er henført under USS organisasjonskostnader. Note 2 Lønnskostnad Organisasjonen har hatt 0 årsverk i regnskapsåret. Spesifikasjon av lønnskostnader I år I fjor Lønn Arbeidsgiveravgift Totalt USS årsmelding 2011

19 Ytelser til ledende personer og revisor Styreleder Styremedlemmer Revisjonshonorar, som består av: Revisjon Samlet honorar til revisor Note 3 Annen driftskostnad I denne posten ligger bl. a. utgifter i forbindelse med landsmøtet, alle landsstyremøter, arbeidsutvalgsmøter og seminarer, samt utgifter til sekretariat, juridisk bistand, trykking, data mv. Note 4 Annen egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Pr Tilført fra årsresultat Anvendt til årsresultat 0 0 Andre transaksjoner: 0 0 Pr Note 5 Filmprosjekt Filmprosjekt 262 USS ( ) Motkonto filmprosjekt 262 USS ( ) 0 DnB Filmprosjekt Sum Filmprosjekt 0 0 USS er av initiativtakerene til filmprosjektet «Skal Norge gro igjen?» anmodet om å stå som søker av bidrag til finansieringen av prosjektet. Bevilgede midler blir plassert på egen konto for filmprosjektet, og midlene er øremerket dette formålet fullt ut. Filmprosjektet er en programserie for norsk TV som tar sikte på å synliggjøre endringer i kulturlandskapet og konsekvenser av pågående endringer. Totalt tilsagn til prosjekter pr er kr Mottatte tilsagn pr er kr Tilsagn ikke mottatt pr er kr Totale renteinntekter på midlene til prosjektet pr er kr Totale kostnader påløpt før 2011 er kr Totale kostnader pr er kr USS årsmelding

20 Note 6 Andre fordringer Oppgjørskonto merverdiavgift Sum andre fordringer Note 7 Bankinnskudd, kontanter o.l. Skattetrekkinnskudd utgjør pr i år kr og utgjorde pr i fjor kr USS årsmelding 2011