NR Hils gutta

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR 3-2012. -Hils gutta"

Transkript

1 NR Hils gutta Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO

2 NR Landsmøte 2012 SIDE 6, 7, 8 og 9 Aktuelt Leder soldater hedret for sin innsats...5 Veterandagen Landsmøtet Aktuelt hjemme: - Jeg lover å prioritere veteraner Aktuelt hjemme: Første NAV los-seminar på Bæreia...16 Aktuelt hjemme: Den største veteran...17 Aktuelt hjemme: - Mange har ventet lenge på våre avgjørelser Fredsmegleren. Forts fra forrige nr Aktuelt hjemme: Telemark bataljon inn i NVIO Aktuelt hjemme: «Det var ingen lek» Aktuelt hjemme: Veterankompanienes besøk og på JWC røndelag veterankompani deltok på europas største flyøvelse Rundt 130 veteraner ble takket for deres innsats Kontakt med leserne Om FNs engasjement i Kongo, Onuc...34 Invitasjoner Medlemsfordeler...36 Adresser...37 Lokalforeningsoversikt Hils gutta Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO Nr ISSN: Utgiver: NVIO v/presidenten bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo Redaktør: Katrine Sviland Tlf.: e-post: katrine.sviland@nvio.no Neste nummer av Sjekkposten (nr ) kommer ut i 20. august med deadline 6. august. Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse Ansvarlig for produksjon og annonser: Styrk Mediainformasjon: Opplag: Lay Out: Styrk Trykk: Norby Grafisk as Redaktør katrine.sviland@nvio.no Da går det endelig mot sommer og etter en ganske hektisk periode begynner det kanskje å bli litt roligere i sekretariatet. For NVIO har det vært to store begivenheter som har tatt mest oppmerksomhet - landsmøtet i Sandefjord og Veterandagen 8.mai som ble markert over hele landet. Det som likevel har gjort størst inntrykk på mange i NVIO sentralt - og sikkert også andre steder -er tapet av vår kjære Gunnar Sønsteby. Vi er mange som er takknemmelige for at vi rakk å møte en av Norges største helter, og fikk tid til å høre på hans historier. Håpet er at selv om han ikke lenger er her for å fortelle om det, vil ingen glemme hva han symboliserte og sakene han jobbet for. Sønsteby har flere ganger uttrykt sin stolthet over å bli sammenlignet med soldatene i Telemark bataljon og har ofte vært til stede under utdelinger av medaljer til norske soldater. For dem har han vært et forbilde, og da nyheten om hans død spredte seg i Rena leir uttalte flere soldater at han var en av dem - han var et forbilde for alle som går i uniform og en som gav alt for landet. En mann nesten alle i Norge har et forhold til. Nå kommer også veteranene fra Telemark bataljon inn i NVIO etter at bataljonens veteranforenings generalforsamling besluttet å ble en egen avdeling under NVIO - på lik linje med de andre lokalforeningene. For NVIO ble det en historisk dag og det er mange som er spente hva dette samarbeidet vil føre til. Velkommen til NVIO! Til slutt vil jeg også takke for tilbakemeldingene fra forrige utgave av Sjekkposten - og håper det vil fortsette. Og jeg kan også gjenta min oppfordring til lokalforeningene fra forrige nummer: Send inn saker og fortell om hva som skjer av aktiviteter i deres område! Ønsker dere å fortelle om dere selv i Sjekkposten er dette den eneste måten å gjøre det på. Jeg hjelper dere gjerne med å formidle det dere ønsker. God sommer! Katrine 2 3

3 :leder: :aktuelt: hjemme 28 soldater hedret for sin innsats Takk for tilliten NVIOs landsmøte (LM ) er avviklet med meget god stemning, konstruktive debatter og meget god deltakelse. Først vil jeg takke NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold ved leder Anders Forreløkken som teknisk arrangør for et meget godt tilrettelagt LM. Deretter vil jeg takke forsvarsminister Espen Barth Eide som gjestet LM, orienterte blant annet om status veteransaker og viste stor interesse for det veteranarbeid som NVIO utfører. Til slutt vil jeg takke alle delegatene, sekretariatet og gjester som var med på å gjøre dette LM til en stor suksess. Et enstemmig LM i Alta 2010 slo fast langsiktige og overordnede mål frem til Disse gjelder fortsatt. I tillegg vedtok LM i 2012 at det skal nedsettes et utvalg med mandat å gjennomgå organisasjonen komme med konkrete innspill til NVIOs strategiske mål. Første utkast klar til ledersamlingen 2013 og vedtas på LM Utvalget er nedsatt med Roy Brubakk som leder. Første arbeidsmøte gjennomføres ultimo juni. Veteranrettigheter NVIO skal fortsatt arbeide for at alle veteraner får den anerkjennelse og støtte de fortjener for den tjenesten de har utført for forsvaret og det sivile samfunn. Oppfølging av arbeidet med regjeringens Presidenten har ordet handlingsplan skal vektlegges sammen med arbeidet for å ivareta personer med fysiske og psykiske skader som ikke er dekket under dagens ordninger. Kameratstøtte NVIO vil fortsette å arbeide med å utvikle vårt kameratstøttearbeid, med fokus på det lokale kameratstøttearbeid, inkludert veterankompanier, MC-grupper og andre undergrupper samt pårørende og familiearbeid. Styrking av rekrutteringsarbeid I kommende periode skal NVIO fortsatt ha rekruttering som et hovedsatsingsområde med vekt på unge veteraner. På forbundsstyremøte i september vil dette igjen bli et av de viktigste agendapunkter. Men i denne prosessen er det særdeles viktig at vi beholder alle som i dag er medlemmer. Stikkordet her er god medlemspleie. Her må forbundsstyret, sekretariatet og lokalforeningene samarbeide meget tett. Så langt i år har NVIO fått 325 nye medlemmer og det er meget bra. Informasjon Etter min mening har NVIO et stort forbedringspotensial når det gjelder informasjon om veteranarbeid til norske politikere, det norske samfunn og til veteraner generelt. Viktig informasjonsformidling går i dag gjennom Sjekkposten, NVIOs hjemmeside og alt for lite gjennom presse, radio og tv. Dette må vi snarest gjøre noe med, og da er det viktig at vi tenker nytt, fremtidsrettet og at vi er proaktive. Vi må på banen på en helt annen måte enn det vi har vært frem til nå. Det er ikke nok at en eller to deltar aktivt, alle ledd i forbundet må delta. Til slutt vil jeg takke avtroppende forbundsstyremedlem Anne Kari Andreassen ( 8 år) og Amund Flesvik (2 år ) for vel utført tillitsverv, samt ønske Bernt Ove Røthe og Einar Haarberg velkommen som nye forbundsstyremedlemmer. Jeg vil også ønske Heidi Brudal velkommen som ny visepresident. Jeg vil også takke avtroppende varamedlemmer og ønske de nye velkommen. Jeg ser frem til et godt og konstruktivt samarbeid med dere alle til beste for alle veteraner fra internasjonale operasjoner og deres pårørende og familie. På årsmøtet i Telemark bataljonens veteranforening den 12.mai ble det enstemmig besluttet å melde denne inn i NVIO. Jeg vil også bruke denne anledning til å ønske Telemark bataljonens veteranforening hjertelig velkommen som forening nr. 57 med alle lokalforeningers plikter og rettigheter. God sommer til dere alle! Odd Helge Olsen. President NVIO Under utdeling av stridsdekorasjoner 1.juni 2012 NVIO var tilstede i Fanehallen under en medaljeseremoni med utdeling av stridsdekorasjoner 1.juni. I alt 28 soldater ble hedret for tapper og heltemodig innsats i internasjonale operasjoner. AV KATRINE SVILAND 32 år gamle Geir Sigurd Wigdehl som jobber i Telemark bataljon fikk som eneste soldat tildelt Forsvarets medalje for Edel Dåd. Med en døende afghansk soldat over skuldrene ned en bratt fjellside i 40 varmegrader var han i stor fare for å bli skutt av Taliban-opprørere i juni i fjor. På hans diplom står det skrevet: At han med stor fare for sitt eget liv, i meget vanskelig terreng, berget ut en hardt såret afghansk soldat 16. juni Hans innsats var av stor betydning for relasjonsbygging og respekt mellom den afghanske og norske avdeling. Forsvarssjefen tok opp hvordan norske soldater har gjort seg bemerket i internasjonale operasjoner. - Våre soldater i Afghanistan har vært med på å sette nye standarder. Det gjorde man også i Kosovo og det gjorde man i Libanon. Dette er ikke selvskryt. Dette er nakne fakta, sa forsvarssjefen under seremonien. - Så er det slik at når vi setter soldater inn så er det også fare. Vi gjør alt for å utruste våre soldater og vi gjør alt for å gjøre det så sikkert som mulig. Men stunden kommer også når soldatene må kjempe og slåss. Dette er de forberedt på. Men i denne stridens hete, og det har historien vist fra tidenes morgen, er det noen få som trer et skritt frem og gjør noe helt ekstraordinært. De setter seg selv til siden for å redde sine kamerater, for å redde dem de er der for å rette og de ser et mål større enn seg selv. For det fortjener de vår heder. Det gjør staten ved å tildele en medalje som takk for innsatsen og som takk for at man holdt mål og var i stand til å ta dette ekstra skrittet. Det er vi alle så hjertelig takknemmelige for. Han beklaget også på vegne av Forsvaret at anerkjennelse i form av medaljer har kommet sent for mange. - Når vi i dag har fått et helhetlig og ordnet dekorasjonssystem. det hadde vi ikke under Libanon-tiden eller Kosovo-tiden, har vi derfor i dag gått tilbake gjennom alle operasjoner for å identifisere de som sto fram, sa Sunde. - Det er derfor sent, men aldri for sent, å gjøre rett. Det er med glede vi i dag skal tildele erkjennelighet fra Libanon, fra Kosovo og fra Afghanistan. Dermed bygger vi også en bro fra våre forfedres innsats i Norge, i et okkupert Norge, og frem til den innsatsen som gjøres i dag. 4 5

4 veterandagen: :veterandagen Veterandagen 2012: Parade nedover Karl Johan Veteraner hedret på Veterandagen 8. mai BILDER FRA VETERANDAGEN I OSLO 2012 Tilstede var også Hans Majestet Kong Harald, statsminister Jens Stoltenberg og forsvarssjef Harald Sunde. kunne benytte anledningen til å ta en nærmere titt på helikoptere, tanks, veteranhunder og overvåkningsutsyr. Samtidig ble det på Stortinget avduket en minnetavle for å hedre de falne i internasjonale operasjonene etter For andre gang ble veteraner over hele Norge hedret 8. mai. Dagen i Oslo startet med bekransning på retterstedet i regi av stortingspresident Dag Terje Andersen. Deretter hedret Hans Majestet Kong Harald de nordmenn som falt under 2. verdenskrig, ved å legge ned en krans på Nasjonalmonumentet på Akershus festning. AV HEGE KOFSTAD - Det norske forsvaret har tilpasset seg nye utfordringer internasjonalt. Deltagelse i internasjonale operasjoner er ikke lenger et sidespor, men en integrert og sentral del av forsvarets oppgaver. Derfor er trening, forberedelser og utstyr på et langt høyere nivå enn tidligere, og kanskje viktigst - oppfølgingen av soldatene har endret karakter på en dramatisk måte. Også dette forteller denne utstillingen om, sa Espen Barth Eide da han offisielt åpnet INTOPS-utsillingen. - Det er svært viktig å sette veteranene i fokus på en dag som dette. Det dreier seg om anerkjennelsen for den innsatsen de har gjort, og nå får de det. I tillegg representerer veteranene en ressurs for samfunnet. De har vært ute, de har mestret store utfordringer, og de har erfaring som kommer hele samfunnet til gode, sa Sunde. Besøkende på Akershus festnings åpne dag, På ettermiddagen ble 20 veteraner hedret og tildelt medalje for eksepsjonell innsats i kamphandlinger i Afghanistan. Simen Tokle og Christian Lian fikk medaljen etter sin død. Med fare for eget liv og med stor uselviskhet bidro Tokle til å redde livene til sine kamerater, sa forsvarsminister Espen Barth Eide ved utdelingen. - Det er naturlig at også disse hedres med en minnetavle der de folkevalgte til daglig er samlet, sa Barth Eide. Veterandagens offisielle program ble avsluttet med konsert ved karpedammen på festningsområdet. Bertine Zetlitz, Donkeyboy og Katzenjammer satt punktum med tre forrykende konserter. 6 7

5 veterandagen: :veterandagen Stor anerkjennelse av veteraner 8. mai i Alta Veteraner fra Tysklandsbrigaden og frem til dagens internasjonale operasjoner var tilstede da deres innsats for landet skulle anerkjennes under arrangementet på Altagård 8.mai. Åpnet norges mest påkostede forsvarsutstilling minister Espen Barth Eide, og erklærte utstillingen for åpnet. INTOPS-utstillingen er Forsvarsmuseets mest påkostede noensinne. 420 kvadratmeter er fylt med minner fra 100 internasjonale operasjoner i 40 land - fra Tysklandsbrigaden til Libya. Innsatsen i disse områdene synliggjøres ved å trekke fram hendelser og historier, forklare sammenhenger og vise gjenstander fra flere operasjoner. Historien levendegjøres med filmklipp og foto og med lyd-installasjoner hvor ti veteraner deler noen av sine erfaringer og betraktninger. AV KATRINE SVILAND - I dag den 8.mai vil jeg understreke hvor takknemlig vi er for den innsatsen dere har gjort gjennom å utføre oppgaver ingen andre har tatt på seg. Dere er alle helter, og vi er alle fryktelig stolte av dere, sa ordfører Laila Davidsen i talen sin. Før hun la ned en krans ved bautaen over de falne fra Alta bataljon, passet hun også på å minnes de som ikke kom tilbake fra utenlandsoperasjoner. - I dag går også tankene våre til dere og deres familier, sa hun. Kong Harald under åpningen av en INTOPS-utstilling i Forsvarsmuseet i forbindelse med Veterandagen 2012 Etter kransenedleggelsen var det fullt hus på Altagård da de fremmøtte ble servert smørbrød og kaker - og mulighet for å fortsette feiringen. NVIOs president, Odd Helge Olsen, var spesielt invitert av lokalforeningen og holdt tale for veteranene. Arrangementet i Alta var et samarbeid mellom kommunen, NVIO avdeling Alta, Forsvarets seniorforbund og Alta bataljons veteranforening. Hans Majestet Kong Harald, forsvarssjefen og statsministeren var noen av de prominente gjestene, da INTOPS-utstillingen ble offisielt åpnet av forsvarsministeren 8. mai. AV HEGE KOFSTAD - Dere som er veteraner er ingen ensartet gruppe. Dere speiler ulike faser i norsk krigs- og etterkrigshistorie. Vi vet at det knytter seg personlige minner og fortellinger til hver enkelt operasjon, til hver enkelt kontingent, ja til hver enkelt soldat. Mitt håp er at denne utstillingen likevel skal skape gjenkjennelse på det personlige plan. Aller mest håper jeg veteranenes innsats settes inn i en verdig ramme. Det skylder vi dere som er veteraner, sa forsvars- Espen Barth Eide 8 9

6 :landsmøtet: :landsmøtet: Landsmøtet 2012 Tettere samarbeid med andre veteranorganisasjoner og utforming av nye strategiske mål er noen av signalene landsmøtet gav for NVIOs fremtidige arbeid da forbundets høyeste organ møttes til samling på Sandefjord Rica hotell april Forsvarsminister Espen Barth Eide holder tale for landsmøtet. Konsentrerte delegater under forhandlingene. Etter en debatt om NVIOs strategiske plan og ufordringer i kommende landsmøteperiode på to år vedtok landsmøtet et forslag om at det skal nedsettes et utvalg med mandat til å gjennomgå organisasjonen og komme med konkrete innspill til NVIOs strategiske mål. AV KATRINE SVILAND Landmøtet fremhevet områder som informasjon, medlemsstrategi, profilering og samarbeid med Forsvaret - som viktige satsningsområder. Som et langsiktig mål vedtok også landsmøtet at forbundsstyret skal jobbe for en sammenslåing av alle veteranorganisasjoner. Dermed er viktige signaler gitt for neste landsmøteperiode. Det var lokalforeningsleder Anders Forreløkken fra NVIO avd. Sandefjord som ønsket delegater, observatører og æresmedlemmer velkommen til hvalfangerbyen og NVIOs landsmøte Sandefjords ordfører Bjørn Ole Gleditsch ønsket også NVIO velkommen og informerte om hva byen hans kunne tilby besøkende. - Dere gjør en meget viktig jobb for landets veteraner. Det er derfor et privilegium å komme hit å møte så mange av ildsjelene i NVIO, kunne forsvarsminister Espen Barth Eide meddele landsmøtet. Forsvarsministeren oppgav status for implementeringen av regjeringens handlingsplan for veteraner samt generell informasjon om langtidsplanen for Forsvaret, veteranpolitikk og om 8. mai-arrangementet. - Veteranoppfølgingen inngår helt klar som en del av hvordan vi utvikler og tar vare på personellet. Selv om vi har lagt en del stener på veteranområdet allerede gjennom stortingsmeldingen om veteraner og handlingsplanen, så må vi helt klart videreutvikle helheten og en del av tiltakene som en del av kompetansereformen, sa forsvarsministeren. Han tok seg også tid til spørsmål fra salen etter foredraget. Under debattene på landsmøtet kom det ønske både fra observatører og et medlem av NVIO å ta ordet. I henhold til NVIOs vedtekter er det imidlertid kun valgte representanter som har rett til å få ordet. Landsmøtet vedtok at observatører fikk forslag - og talerett, mens de som ikke hadde den funksjonen ikke fikk ta ordet i forsamlingen. En diskusjon utspilte seg også etter forslag fra avdeling Nordmøre om en eventuell ny presidentkandidat. Landsmøtet debatterte FORTS NESTE SIDE 10 11

7 :portrettet: :portrettet den militære bakgrunnen til kandidat Thomas Colin Archer, tidligere generalinspektør for luftforsvaret og senere øverste sjef for Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK). Til tross for bred erfaring med internasjonale operasjoner vedtok landsmøtet at Archer ikke var valgbar som president da han ikke oppfylte kravene til deltakelse i internasjonale operasjoner. Vedtaket ble gjort med 42 stemmer mot og 38 stemmer for at han var valgbar. Dermed sto det igjen èn kandidat, sittende president Odd Helge Olsen, som uten motkandidater ble valgt med 58 stemmer mot 23 blanke. Èn stemme ble forkastet i avstemningen om president. Bernt Ove Røthe (NVIO avd. Voss) og Einar Haarberg (NVIO avd. Kristiansand) ble valgt inn som nye forbundstyremedlemmer og styremedlem Heidi Brudal ble valgt til ny visepresident med 44 stemmer mot kandidat Einar Haarberg som fikk 39 stemmer. Sittende visepresident Svein Dyrvik rykket dermed ned til styremedlem etter landsmøtets avstemning. Som under ethvert landsmøte i NVIO er det tradisjon å sende en hilsen til Kongen, forbundets høye beskytter. Underveis i diskusjonene kom også en hilsen fra Kongen som ble lest opp for deltakerne: "Jeg takker Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner for den hyggelige hilsenen og sender mine beste ønsker til alle som deltar på landsmøtet i Sandefjord april 2012." NVIO avd. Sandefjord hadde lagt opp til et tett program for delegatene, med både omvisning på Hvalfangstmuseet og en marsj til Veteranmonumentet i byen. Under bekransningen holdt Vigar Aabrek tale for veteranene, korps og lokale journalister. - Svært mange norske familier har et forhold til internasjonal fredstjeneste. Som deltakere eller familie til deltakere, eller fra bekjentskapskretsen. Minnene er høyst forskjellige, fra hyggelige erindringer om en interessant tid og godt kameratskap til dystre minner fra ufred og krig, sa han blant annet. - Vi som delegater til NVIOs landsmøte 2012 representerer alle disse kategoriene, og hver kategori har sine behov som skal dekkes innen fellesskapet. De fleste av dere representerer lokalforeningene, som er kjernen i denne virksomheten. Etter ytterligere forhandlinger var det festmiddag på Sandefjord Rica hotell med utdeling av NVIOs hederstegn og musikalsk innslag ved den lokale trubaduren Roger Bekkevoll. Som avslutning på landsmøtet der NVIOs fremtid ble satt for neste periode, ønsket den gjenvalgte presidenten, Odd Helge Olsen, velkommen til det nye forbundsstyret - og takket for et innholdsrikt landsmøte. Denne siden: Stolte mottakere av NVIOs hederstegn. Bilder fra motsatt side fra øverst til venstre:fra forhandlingene på landsmøtet, innlegg fra talerstolen, aperitiff før festmiddagen. Nederst til venstre: Forbundsstyret under landsmøtet. Nederst til høyre: Trubadur Roger Bekkevoll. NVIOs forbundsstyre ser slik ut: President: Odd Helge Olsen Styrerepresentanter: Bernt Ove Røthe Svein Dyrvik Kjetil Valrygg Ola van der Eynden Einar Haarberg 1. vararepresentant: Kjell Brosten 2. vararepresentant: Torfinn Sollund 3. vararepresentant: Sigurd J. Pedersen 4. vararepresentant: Knut Erik Jørgensen 5. vararepresentant: Hugo Benjaminsen Nye styremedlemmer Bernt Ove Røthe: Utenlandstjeneste fra UNIFIL-Norbatt I og V som vognfører/ vognkom. M113. Teknisk fagutdanning innen elektronikk fra hæren/ sjøforsvaret. Var med å starte NVIO Voss og omland ( FNVFL avd Voss ) 1999 og har frem til 2012 innehatt ulike styreverv. Er bosatt på Voss, med jobb i nordsjøen. Interesser er i tillegg til NVIO og veteranarbeid alpinski og MC. Einar Haarberg: Født år i Forsvaret, Hæren, men hovedsakelig Sjøforsvaret. Allsidig tjeneste fra skoler, operative avdelinger, logistikk samt høyere stab. Tre ganger ute i INTOPS (NORBAT II/UNTSO/UNAVEM II). To siste jobber som hhv Sjef Kystjegerkommandoen (Trondenes) og Sjef KNM Harald Haarfagre (Madla). Sitter som styremedlem og webredaktør lokalavdelingen Kristiansand. Disse fikk utdelt NVIOs hederstegn: Harald Imsen NVIO Sandefjord Torkel Gausland NVIO avd Rogaland Anne Mette Blix NVIO avd Østfold Thomas Fjell NVIO Petter Marki NVIO avd Kristiansand Knut Teige NVIO Anne -Kari Andreassen NVIO Gunnar Jacobsen NVIO avd Havøysund Eli Espen NVIO avd Ringerike 12 13

8 :aktuelt: hjemme - Jeg lover å prioritere veteraner Forsvarsdepartementets nye ekspedisjonssjef, Kjersti Klæboe, skal lede departementets største avdeling, men lover å ikke glemme arbeidet for veteraner. AV HEGE KOFSTAD Avdeling for personell og fellestjenester har blant annet ansvaret for personellpolitikken i Forsvaret på strategisk nivå. Dette innebærer blant annet fokus på forsvarssektoren evne til å tiltrekke, rekruttere, utvikle, anvende og beholde rett personell med rett kompetanse. I tillegg kommer viktige spørsmål som anerkjennelse av veteraner, mangfold, vernepliktsordningen, og en bred serie av strategiske personell spørsmål, både for Forsvarsdepartementet og for forsvarssektoren. I tillegg er avdelingen ansvarlig for en lang rekke administrasjons- og driftsoppgaver - Det er lett å lammes av innkurven. Jeg er veldig klar over at jeg må fokusere på noen felt, men jeg kan love at veteranpolitikk er et av de feltene jeg kommer til å profilere meg på, og som jeg kommer til å prioritere høyt. Jeg er veldig bevisst på at dette ikke skal drukne i løpende driftsoppgaver, sier Klæboe. - Det er helt åpenbart at vi har hatt noen forlatelsessynder gjennom flere år - at vi ikke har verdsatt og anerkjent nok, den viktige jobben som våre veteraner gjør, og de ressursene de bringer tilbake etter endt tjeneste. Så det er veldig på tide at vi har fått denne snuoperasjonen og denne tydelige anerkjennelsen av veteranenes arbeid, som vi har fått med stortingsmelding 34, handlingsplanen og veterandagen, sier Klæboe. - Det må fokuseres på veteranenes livsvilkår og sørge for at de får best mulig hjelp der de trenger hjelp. Men samtidig er jeg veldig opptatt av å fokusere på at de aller fleste veteraner kommer hjem fulle av kompetanse, fulle av landerfaring, av inntrykk. De som trenger hjelp skal selvfølgelig få den hjelpen de har behov for, det er viktig, men vi skal heller ikke sykeliggjøre veteranene. De aller fleste kommer tilbake friske og fulle av motivasjon for å gjøre en jobb. I forsvaret opplever jeg at veteraner blir anerkjent, det er kanskje spesielt viktig å bistå dem som skal tilbake til vanlig jobb, med å profilere den kompetansen, de erfaringene og de verdiene de bringer med seg. Dette sier også handlingsplanen veldig tydelig, men den er ikke så konkret på hvordan dette skal gjøres, så der kommer vi til å gå i dialog med veteranorganisasjonene om det er noe vi fra strategisk side kan hjelpe med for å vise samfunnet den verdien veteranene faktisk utgjør. Den positive utviklingen de siste årene viser hvor viktig det er å ha et godt samarbeide med veteranorganisasjonene, mener ekspedisjonssjefen. - Handlingsplanen er kommet til som et resultat av et veldig godt samarbeid. Veteranorganisasjonene har spilt inn elementer som vi har brukt i planen. Vi skal tilrettelegge for den politiske dimensjonen og behandle saker i storting og regjering, organisasjonene skal iverksette og sørge for en serie av tiltak, så vi er på en måte to sider av samme sak, og må jobbe tett sammen. Det har tidligere ekspedisjonssjef Gisle Norheim gjort, og det kommer jeg også til å gjøre. Mange fine tiltak har allerede blitt iverksatt, som kameratgrupper, grupper for ivaretakelse av familier, støtte inn i Nav- systemet og få offentlige myndigheter til å forstå omfanget av de ulike utfordringen veteraner kan ha når de kommer hjem fra tjeneste. Dette er typisk gode eksempler på hvordan departement og organisasjoner bidrar sammen til å løfte et saksfelt og gjøre tiltakene bedre, sier Klæboe. Den nye ekspedisjonssjefen har allerede lang fartstid i departementet. - Jobben i sikkerhetspolitisk avdeling i forsvarsdepartementet var den første jeg søkte og fikk etter jeg var ferdig med utdannelsen, sier Klæboe. Fire barn og 22 år senere jobbet Klæboe fortsatt i forsvarsdepartementets sikkerhetspolitiske avdeling. - For min egen del var det på tide å komme seg videre i livet. Det var rart og litt vemodig å forlate sikkerhetspolitikken, men jeg føler meg sikker på at det var en riktig beslutning, og jeg har kommet inn i et veldig spennende fagfelt. Kommer vi til å merke at du har tatt over sjefsstolen etter Gisle Norheim? - Gisle startet noen prosesser i løpet av de to årene han satt i stillingen. Jeg vil absolutt videreføre mye av hans initiativ, men samtidig er jeg veldig klar på at jeg må finne min måte, min vei. Jeg må stole på mine egne lederinstinkter, sier Klæboe. Mangfoldige oppgaver: Kjersti Klæboe får omvisning sammen med bl.a. forsvarsministeren på et feltsykehus 15

9 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Første NAV los-seminar på Bæreia For de veteraner som har behov for hjelp fra NAV kan byråkratiet noen ganger by på utfordringer. NVIO har lenge sett et behov for en tettere dialog med NAV - og mer kunnskap i organisasjonen om hvordan navigere seg i NAVsystemet april arrangerte dermed NVIO det første av flere NAV los-seminar. AV KATRINE SVILAND Seminaret ble holdt på Forsvarets veteransenter på Bæreia og hadde 24 deltakere. Målet var å utdanne representanter fra de ulike kameratstøttegruppene i NVIO - i NAV-systemet, slik at de lettere kan bistå de veteraner som har behov for hjelp. En viktig del av regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av veteraner, er nettopp å øke fokuset på NAVs kompetanse i møte med veteraner. Tiltaket kom blant annet etter kritikk mot håndteringen av personell som har deltatt i internasjonale operasjoner. Kritikken har vært knyttet til lang saksbehandlingstid, for omfattende dokumentasjonskrav og manglende intern koordinering. Som tilsvar har NAV i dag dedikert to stillinger dedikert til veteraner. De skal bistå de lokale NAV-kontorene, og veilede i saksbehandlinger. I stortingsmelding 34 "Veteranmeldingen" står det blant annet at NAV har en viktig rolle i oppfølgingen av personer som har deltatt i utenlandsoperasjoner. Gunn Strand og Guri Hammervold Johansen informerte om hvordan de jobber for veteraner i kompetansemiljøet for veteransaker ved NAV Elverum. Kompetansemiljøet skal ha kunnskap om de særlige problemene veteranene og deres pårørende kan oppleve. Det skal også være et sted andre NAV-enheter, Forsvaret og veteranorganisasjonene kan søke råd og veiledning, heter det i stortingsmeldingen. - Vi skal ta med oss tilbakemeldingene fra dette seminaret tilbake. Vi føler vel generelt at det har vært positivt både fra egne rekker og fra veteraner her - og vi lærte mye av Regjeringens handlingsplan "I tjeneste for Norge" tiltak nr. 109 beskriver NAVs etablering av kompetansemiljøet ved NAV Elverum: "Kontoret skal ha særlig kompetanse på tjenesteområder som er spesielt relevant for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner og vil blant annet ha en informasjons- og veilederrolle overfor Forsvaret og andre enheter i Arbeids- og velferdsetaten. Kontoret vil også få i oppgave å utarbeide gode arbeidsmetoder (best practice) som kan overføres til andre deler av etaten." Samarbeidspartnere: Statens pensjonskasse (SPK), som også informerte på seminaret. Yrkessykdomskontoret NAV Arbeidsrådgivningskontor (ARK) Forvaltningsenhetene Hjelpemiddelsentralen Helfo Pasientreiser Kommunen Behandlere Fastleger Arbeidsgivere : f a k t a : diskusjonene vi har hatt. De er begge likevel enige om at markedsføringen må bli bedre internt i NAV. - Vi må bli bedre til å få ut informasjonen om dette på intranettet vårt. Administrativ foresatt avdeling (AFA) Veteranorganisasjonene (NVIO, SIOPS, NROF med flere) Forsvarets veterantjeneste (FVT) Forsvarets veteransenter (FVS) Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Regionale stressmestringsteam (SMT) Vernepliktsverket (VPV) Særregler for veteraner i NAV Folketrygdloven 2-5, 1. ledd, bokstav c: Selv om en person oppholder seg utenfor Norge, er vedkommende pliktig medlem i trygden dersom han eller hun er i Forsvarets tjeneste i utlandet, herunder militær person som deltar i internasjonale fredsoperasjoner Folketrygdloven 13-8, 1. ledd, bokstav f: Under samme opphold i utlandet har denne persongruppen ihht tredje ledd den samme trygdedekning som for vernepliktige og frivillig tjenestegjørende militærpersoner, det vil si "24 timers trygd" så lenge en slik tjeneste varer. Den største veteran Det meste er blitt sagt og skrevet om folkehelten Gunnar "Kjakan" Sønsteby etter hans død. Det ble klart at Gunnar betydde mye for nordmenn - uansett generasjon. Norge har mistet mannen som ble et symbol på at vi aldri skal ta vår fred for gitt. For mange i NVIO har også en nær venn gått bort. For NVIO var han en stor ambassadør og døråpner for veteransaker. Han var opptatt av at veteraner fra internasjonale operasjoner måtte stå sammen, han snakket ofte om at sammen er dere sterke. Han snakket av erfaring om hva krigsveteraner hadde vært gjennom etter 2.verdenskrig. Han så det samme mønsteret fra sine egne opplevelser. Gunnar jobbet hele tiden i det stille for å bedre intops- veteranenes rettigheter og anerkjennelse. I utallige møter med forsvarsledelsen og politisk ledelse gikk han alltid rett på sak, og når Gunnar Sønsteby fremla sine argumenter lyttet alle. I en kort periode hadde sekretariatet i NVIO gleden av å dele lokaler med Gunnar, og i denne tiden skjønte vi også hvorfor Gunnar Sønsteby fortjener all den heder han har fått. Hans varme og omtanke for sine medmennesker var stor, og det var aldri nei i hans munn om han kunne bidra til å fremme en god sak. En folkehelt, en venn, en hedersmann - den største veteran. Hvil i fred, Gunnar Sønsteby

10 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme - Mange har ventet lenge på våre avgjørelser Kampanjepris på vårt restlager: Klagenemnda for kompensasjon og billighetserstatning har vært i arbeid i fem måneder. Leder Anne Stine Enger Mollestad er fornøyd med fremdriften. AV KATRINE SVILAND -Vi har fokusert på fremdrift, da det har vært mange som har ventet lenge på våre avgjørelser. Vi har behandlet snaut 40 saker de første fem månedene nemnda har vært i funksjon. Sakene er omfattende og reiser mange og kompliserte problemstillinger. Det er et nybrottsarbeid vi driver, så jeg er meget tilfreds med fremdriften så langt, sier hun. Videre kan hun fortelle at nemda har søkt å utforme tydelige premisser som kan skape forståelse for resultatet i den enkelte sak og bidra til å skape forutsigbarhet for fremtidige saker som skal behandles. - Vi har gått opp en del grenseoppganger og søkt å skape klarhet i hvordan forskriften og Forsvarsdepartementets tolkningsnotat skal forstås. Så langt har våre saker vært avsagt med enstemmighet. Sånn sett er jeg meget tilfreds med det vi har oppnådd så langt. Samtidig kan jeg si at det har vært meget arbeidskrevende og vi har nedlagt et betydelig antall timer i håp om å få bunkene unna. Mollestad sier sekretatiatet har gjort en solid og grundig jobb ved å innhente all tilgjengelig dokumentasjon, systematisere dette og skrive innstilling basert på sakens dokumenter. Deretter sendes sakene ut til alle nemndsmedlemmene til forberedelse. - Vi mottar sakene ca. fire uker før de skal behandles i møte. Samtidig mottar klager og Statens Pensjonskasse innstillingen sammen med informasjon om tid og sted for møtet. De har anledning til å møte når saken behandles, sier hun. Klagenemda behandler inntil fem saker på en dag, og setter av rundt halvannen time til hver sak, hvorav en halv time settes av til klager og klagers advokats disposisjon om de møter. - Etter at klager med eller uten sin advokat har fremkommet med sine synspunkter, har vi rådslagning og votering for lukkede dører, sier hun. - Vi har ved noen anledninger også invitert inn varamedlemmene som observatører for å sikre at de er skolert når de på et tidspunkt trer i funksjon. Noen av de skadelidte opplever nok at de får litt knapp tid i våre møter, men her har vi balansert mellom retten til å møte og bli hørt på den ene side og fremdrift på den annen side. Vi presiserer også at vi ikke er noen domstol, og at vi i hovedsak baserer våre avgjørelser på den skriftlig tilgjengelige dokumentasjon. Mollestad mener sammensetningen av nemnda har vært god. - Det er naturligvis viktig med solid juridisk kompetanse innenfor fagfeltet, i det vi beveger oss innenfor et rimelig komplisert juridisk område. Samtidig er den militærfaglige bakgrunnen de øvrige medlemmer i nemnda har, av helt sentral og avgjørende betydning. Sånn sett utfyller vi hverandre meget godt og sikrer gjennom åpen og konstruktiv dialog i arbeidet med sakene, å sikre at alle sider blir belyst, sier hun. Hun kan likevel peke på utfordringer nemnda har møtt under arbeidsprosessen. - Vi står tidvis overfor vanskelige medisinske spørsmål, og kunne nok hatt glede av tilgang til psykiatrisk/ psykologisk kompetanse fra tid til annen. For øvrig hadde jeg trodd før oppstart at det ville være større utfordringer å sikre at vi holdt oss innenfor jusens rammer, enn det praksis har vist. Våre to ikke-juristmedlemmer har utvist stor respekt og forståelse for jusens grenser og begrensninger, samtidig som de innenfor de juridiske rammene har bidratt med viktige perspektiver. De har dermed bidratt til at vi har kommet frem til gode resultater i samsvar med forskriften og Forsvarsdepartementets tolkningsnotat, sier hun. Selv har Mollestad opplevd positive tilbakemeldinger på arbeidet så langt, sier hun. - Det som har gledet meg mest så langt, er de som har gitt uttrykk for tillit til vårt arbeid basert på premisser som var forståelige og gode, selv om de ikke nødvendigvis alltid ga det ønskede resultat. For meg er det viktig at vi har tillit og at de parter som er involvert i saken føler at de blir behandlet seriøst, grundig og rettferdig, sier Mollestad. I skrivende stund har Klagenemda så langt behandlet 37 saker. Enkelte av sakene har reist flere tvistespørsmål. Nemnda vil behandle ytterligere 10 saker i juni. Mini Maglight Kr 250,- Leatherman før Kr 1.100,- Nå Kr 550,- Nå Kr 125,- Kampanjepris på : Mini maglight før kr. 250,- nå kr. 125,- Letherman før kr ,- nå kr. 550,- Pengene går til Stiftelsen Veteranhjelpen

11 :kontakt: med leserne :kontakt: med leserne Arven etter Sønsteby tilsier å gjenopprette militær verneplikt Dersom det norske folk skal ta arven fra Gunnar Sønsteby på alvor, tilsier det å gjeninnføre allmenn, militær verneplikt for all ungdom. AV MAURITZ SUNDT MORTENSEN KRIMINOLOG/FN-VETERAN Det er et godt prøvet system for oppdragelse til voksent liv, og en dugnad for fred og frihet. Minst seks måneders tvungen militærtjeneste som innledes med streng to måneders rekruttskole i 19-årsalderen bringer barnet over i de voksnes rekker. Her får det lære å kontrollere vold, samt streng våpendisiplin. Militær verneplikt helt lik for alle er opplæring i demokrati. Dessuten lærer ungdommene en rekke ferdigheter slik som sikker ferdsel i bil og båt, elementær førstehjelp og brannslukking samt daglig trening i å omgås hverandre uten gnisninger. Avtjent militær verneplikt bør gi doble studiepoeng i alle fag, og være obligatorisk krav til alle som skal inneha offentlige stillinger fra lærere og politikere til leger og politi. La Gunnar Sønsteby sammen med krigsseilerne og andre veteraner bli evige forbilder for oppegående ungdom som er villig til å ta ansvar for nasjonens fortsatte fred og frihet. Sommeråpent i NVIO-butikken! På finner du vårt komplette utvalg av produkter, og du kan bestille direkte fra vår nettbutikk. Ny Gull til Arnljot Skogheim om tildeling ble fattet. I søknaden ble vektlagt det arbeidet Skogheim har gjort fra 1998 da han overtok en forening som i praksis hadde opphørt å eksistere og som var var relativt ukjent for folk flest. Skogheim har hovedæren for at foreningen fikk en avtale med Krigsinvalideforbundets lokalavdeling om overtagelse av deres fritidshytte ved Umbukta. Dette viste seg å være svært viktig for foreningens utvikling. Relativt nylig bidro lokalforeningen og Skogheim til at det ble etablert en ny lokalforening i Mosjøen. Vefsn området lå tidligere under Rana og det lå ikke uten videre i kortene at en ville avse eget «territorium» inkludert medlemmer. Etableringen i Mosjøen ble for øvrig svært vellykket og foreningen har vist seg vital og levedyktig. I det store og hele har Skogheim vist handlekraft og fremsyn langt ut over det en kan forvente av en formann i en frivillig organisasjon. Det er også snakk om å ha «stayer» egenskaper, for løpet har vært langvarig og slitsomt. Men det har heldigvis vært flere oppturer enn nedturer. Skogheims innsats ble sett på som et eksempel for andre i tilsvarende posisjoner. Innsatsen har vært fremragende og ekstraordinær og for det fikk han forbundets gjeveste utmerkelse. Caps, sort, logo i front. Caps beige veteran i front Kr 100,- Stor og rommelig bag, med praktiske lommer. Sort Kr 425,- Solbriller Kr 200,- Under landsmøtet for Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) i Sandefjord den 20. til 22. april 2012, ble Arnljot Skogheim, Rana, tildelt forbundets hederstegn i gull. AV OLAV TOFTE LARSSEN SEKRETÆR AVDELING RANA OG OMEGN Dette er forbundets høyeste utmerkelse og skal etter statuttene tildeles medlemmer som har vist fremragende innsats nasjonalt og/eller internasjonalt. Utmerkelsen i denne valøren deles svært sjeldent ut og Skogheim blir etter dette medlem av en liten men svært eksklusiv klubb. HM Kong Harald V er forbundets høyebeskytter. Det var flere forhold som hederstegn-komiteen tok i betraktning da beslutningen Husk at du finner NVIO på Facebook og web Skogheim trakk seg som leder under lokalforeningens årsmøte og etterfølgeren har nå satt utfor overrennet for «å hoppe etter Wirkola»

12 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Han har sett det mørkeste rommet i mennesket. Likevel er Thorvald Stoltenberg sta i troen på det gode. Fredsmegleren DEL 2 AV KATRINE SVILAND Kan du forklare hva du mener med tradisjonell Balkan-krig? - Det er ikke en ideologisk eller religiøs krig, først og fremst med tanke på etnisk rensing. Hver enkelt av disse jarlene hadde sine egen ambisjon - å ende opp som den nye Tito. Det hadde gått ti år uten han. Dette systemet med å ha ansvar på rotasjon, det ble bare rotasjon og ingen ansvar, forklarer Thorvald. Tidligere Jugoslavia var moden for en endring. - Jeg fikk ofte spørsmål - og får fortsatt spørsmålet: gikk det an å forhindre krigen? Har du kommet frem til noe svar? - Ja, jeg vet ikke. Amerikanerne, på et tidlig tidspunkt, bestemte seg for å gå inn 100 prosent for å forhindre krigen. Jeg var der samtidig med Jim Baker, den amerikanske utenriksministeren. Jeg vet hvor mye han anstrengte seg på vegne av USA for å forhindre krigen. Det gikk ikke. Jeg tror de hadde liten tiltro til forhandlingene og stor tiltro til å vinne gjennom med makt. Så kom jo tyskerne ut med sin anerkjennelse av Kroatia og deretter av Bosnia Hercegovina. Så brøt Slovenia ut av Jugoslavia. Kort tid etter brøt helvete løs. - Så var dette famøse møtet med over en million tilhørere. Milocevic, før han ble president og leder av kommunismen, holdt tale. Han hadde fått beskjed av sin partileder Stambolic at han for all del ikke måtte utfordre til noen nasjonalisme. Talen gikk bra. Helt til det plutselig ble noe bråk i hjørnet av dette svære området som het Kosovo polje, altså kosovosletta. Der tapte de et slag mot tyrkerne i Og det har de aldri glemt. Aldri glemt! Thorvald retter seg opp i stolen. - De minnes det og feirer det og snakker om det. Så dette var en minnehøydelighet i forbindelse med tapet ved Kosovo polje. Her ble det slagsmål - noe som tente Milosovic. Og uttalte plutselig at: aldri igjen skal noen få lov til å slå en serber! Hva skjedde? - Du kan jo tenke deg reaksjonen. - Da brøt det ut i vill begeistring siden det var mange serbere der. Så dèt kombinert med anerkjennelsen fra vestlig side av Kroatia og Bosnia - og det at Slovenia gikk ut - OG provokasjoner fra kroater som hadde støtte fra katolsk hold og som hadde vært i opposisjon til Tito og hans folk under andre verdenskrig; de hadde provosert med å tegne hakekors på husene til serberne blant annet. Så alle disse tingene gjorde at utviklingen glapp helt ut av hendene til vesten - med USA i spissen. Og ting begynte å utvikle seg mer og mer - på en uhyggelig måte. Thorvald hadde hele tiden nær kontakt med befolkningen. - Jeg var der nede i 1992 som utenriksminister, og fordi jeg kunne språket kunne jeg prate med folk alene. Det gjorde jeg i landsbyene. Folk tagg og ba meg om vi i Norge, i Norden og i FN kunne hjelpe dem med å passe på at det ikke kom folk utenifra inn i landsbyen, for de fryktet at hvis det kom folk utenifra ville det hisse opp folk til motstand mot de forskjellige grupperingene; nabo mot nabo om du vil, forklarer han. - Og jeg sa at jeg skulle se på om det var mulig, men det var umulig på den korte tiden. Det førte til at da jeg kom tilbake som FN-megler i disse landsbyene så lå mange av dem i grus. Nabo mot nabo hadde gått mot hverandre. Thorvald bodde i Beograd sammen med familien under Tito-tiden - i årene Hatet som lå og ulmet blant naboer med forskjellig bakgrunn var stadig godt gjemt for den norske familien. - Mange av mine jugoslaviske venner sa at det var fordi vi var utenlandske, men la meg si det sånn - det var totalt overraskende for meg hatet som kunne bygges opp mellom kroater og serbere, og serbere og bosniere, og kroater og bosniere; i den gaten vi bodde i Beograd var det jugoslaviere. Vi tenkte aldri over hvor de kom fra, de snakket ikke om det. Og senere? - Som FN-megler å hilse på gamle kjente var annerledes, de ba meg ikke snakke med diverse folk som var bosniere eller serbere eller kroater. Det var skremmende for Thorvald at det som tilsynelatende hadde vært et harmonisk samfunn nå var preget av uro og hat. - Jeg husker jo at våre jugoslaviske venner kunne snakke om at det var mulig fordi det var mye anspenthet mellom ulike grupper. Men vi avviste det ved å si at det er bare noe dere sier for å forsvare kommunistpartiet. For kommunistpartiet hadde som oppgave å forhindre nasjonalisme, og vi mente at når de snakket så mye om faren for nasjonalisme før krigen, var det mye for å snakke kommunistpartiets sak. Men det viste seg å være en uhyggelig virkelighet. Hvordan ser du på kritikken som kom fra noen i ettertid? At du ble misledet av Milosevic - at om man hadde gjennomskuet det ville konflikten fortonet seg annerledes? - Jeg skjønner det ikke. Det at folk sa at jeg ikke måtte ha noe med en banditt som Milosevic å gjøre. - Men jeg har drevet med megling mange steder og hvis jeg skulle ha som regel at jeg ikke snakker med banditter, folk som bryter menneskerettigheter og så videre, så ville jeg jo ikke gjøre noen nytte for meg. Det er jo ikke noe vits i å gå rundt å snakke med de jeg er enig med. Det er jo de som fører en annen politikk du må snakke med. Den kritikken har aldri gått inn på meg, sier Thorvald rolig. Hva med din egen kritikk av pressedekningen på den tiden? - Ja, den står jeg ved. Han forklarer. - Selv om mange ble forferdelige sinte. Jeg tror jeg må begynne i den enden.. - Det var flere i Norge og i andre land som mente at jeg var serber-vennlig. Og jeg var vennlig overfor alle, jeg var kroater-vennlig, jeg var serber-vennlig, jeg var bosniervennlig, jeg var vennlig overfor katolikker, protestanter og muslimer. Min jobb var ikke å ikke være vennlig. Det ville nok være vanskelig for Thorvald å ikke være vennlig. - Jeg prøvde gjennom vennlighet å nå resultater, men det som gjorde dem så rasende var at jeg mente at en god del av norsk media gjengivelse av den krigen var gal. Det var.. Han leter etter ordene. - Vi er få mennesker i dette landet. Og de få som er gode bruker å ha enormt mye å gjøre. Det førte til at det var få som kunne Jugoslavia. De få som kunne Jugoslavia, og jeg kunne nevne navnene på en hånd tenker jeg, de var der nede og de skrev og de snakket glimrende. Det var folk som Jahn Otto Johansen, Åsne Seierstad og Ulf Andenes og noen andre. Det var heldigvis flere. Men de kunne Jugoslavia, og de skrev selvstendig, balansert og godt. Men journalister kommer dessverre i flere versjoner. - Men så var det mange som ikke hadde tid til å bli eksperter på Jugoslavia, og det de gjorde var å reise ned til Sarajevo og få sin informasjon av CNN. Så dro de tilbake til Norge og skrev dette. Jeg opplevde også en gang at jeg hørte på hva en journalist fortalte, og jeg sa at du må velge selv om du vil bruke dette. Men den meldingen du viste der, den er laget som en forfalskning, det er propaganda bak den meldingen - og innholdsmessig er det helt feil. Men hun brukte det og avisen brukte det, og sånt var det antakelig mye av. - Så jeg følte at Norge fikk for mye misvisende og lite balansert stoff. Og Thorvald ble heller ikke latt være i fred - og av en mann som mange år senere skulle vise seg å være en av Norges største terrorist sine favorittbloggere. Det treffer også nært. - Det var en mann som var på alle møter jeg var og på hvert møte reiste han seg opp og forlangte at jeg burde stilles for krigsforbryterdomstolen i Haag. Og han, viste det seg, i dag er han en av de to som han - hva heter han igjen? Han som er for retten nå. Breivik. Hva heter han til fornavn? Anders? Ja! Anders Behring Breivik. Han har brukt..på nettet. Thorvald ser spørrende på meg. Bloggere? - To bloggere. Ikke Fjordmannen - men han andre! - Uansett, han fulgte meg på hvert møte og skjelte meg ut. Helt voldsomt. Og sånt gjør inntrykk når man er der nede og prøver å gjøre sitt beste. Så for meg var det uhyre interessant at han er en av de bloggerne Anders Behring Breivik liker. Så du hadde ikke lest noe av dette selv? - Jeg nei, jeg er ikke på nett jeg. Kan du FORTS NESTE SIDE 22 23

13 :aktuelt: hjemme ikke se det? Thorvald humrer igjen. Fraværet av internett bidrar nemlig til lykke, ifølge Thorvald. - Man ser det vel ikke på noen annen måte enn at jeg ser ut som et lykkelig menneske. Det betyr at jeg alltid har god tid. De som bruker nettet sitter alltid og trykker på knapper og får vondt i armer og ledd og nakke. Aviser bruker han imidlertid mye tid på. - Alt for mye. Jeg leser aviser og tror at jeg jobber. Men det er jo ikke jobbing i det hele tatt. TV bruker han litt tid på også. - Ja, det er fælt. Jeg jobber ganske mye, og i går hadde jeg første møte klokken åtte og var ikke hjemme før ni. Da spiste jeg litt med Karin og så på forskjellige ting på fjernsyn. Hva heter det - å zappe. Jeg sitter og zapper til jeg zapper selv. Så går jeg og legger meg. Og da er det jo ikke bortkastet tid. Dessuten kommer man over noe bra innimellom. Men Thorvald har ikke tenkt til å pensjonere seg helt ennå. Han må følge utviklingen han og, mener han. - Men det er klart, når jeg blir eldre må jeg lære meg nettet. Men hva tror du om dagens Balkan? - Da er jeg meget håpefull. Det er to alvorlige problemer, for å ta det først. Det ene er Kosovo-situasjonen. Der er både serberne og albanerne flinke til å løse tingene pragmatisk, så jeg tror de klarer å løse det. Det andre er Dayton-avtalen - som jeg har støttet sterkt. Det finnes mange svakheter med den. Den bidro til at de sluttet å drepe hverandre, og det var liksom første steget mot fred. Og i dag er det så mye fred der nede at man kan begynne å se på svakhetene. Og svakhetene så Thorvald allerede den gangen. - Det er ikke etterpåklokskap, men det er å opprette Republica Serbska synes jeg var en helt naturlig ting. Men det var virkelighetsfjernt å opprette en republikk som skulle bestå av kroater og bosniere, hvor Republica Serbska skulle være en del av styringen av hele Bosnia. Fordi det er ikke slik som amerikanere trodde så intenst på - at kroater og bosniere trives så godt sammen. Det gjør de ikke og det viser seg nå. Og det er ikke noen virkelig føderasjon mellom de to. Og der lurte vi oss selv ved å tro at nå var problemene løst, forklarer han. - Men når det er sagt er ingen av disse to problemene alvorlige nok til at vi kommer til å se en ny voldsbølge eller krig. Det jeg tror på er, og da vil jeg gjerne ta eksempelet med Slovenia. For Slovenia er jo... Thorvald avbryter seg selv. - Vil ikke du ha litt vann? Blir ikke du tørst av å høre på meg snakke? Neida. - Blir du ikke? Haha. Så da kan han fortsette. - Slovenia var mestere i å få verden til å glemme at de var en del av tidligere Jugoslavia. De gikk ut av Jugoslavia og konsentrerte seg nordover og vestover når det gjaldt økonomisk samarbeid. Så har det ikke gått like bra som de trodde, for jeg tror nok de håpet på at det ville gjøre dem uavhengige. Men nå er de tilbake på de gamle markedene i Serbia, Bosnia og andre steder. Det kan kanskje hende dette har vært en skuffelse for slovenerne, men jeg tror det har vært en velsignelse for menneskene på Balkan i fremtiden. Thorvald har ingen tro på en ny Jugoslaviaføderasjon. Men at menneskene der kan leve i fred - det har han tro på. - Og der er det faktum at Slovenia er tilbake et eksempel på at de er mer avhengige av hverandre enn de selv liker å tenke på. Og det gir håp, sier han. - Og la meg ta en annen god ting. Ledelsen i Kroatia og Serbia går jo veldig godt sammen. Og samarbeidet deres har vist seg å være meget fruktbart for å skape fred i området. Det neste er at, og det vet jeg fordi jeg ofte er der nede, at folk er glad for det. De er uendelige glade for at det går bra mellom de to folkene. Så jeg tror det der kommer til å bli bra. Det er for lenge siden Tito døde til at folk tar mål av seg til å ta over etter Tito, mener Thorvald. - Og krigen gjorde jo at det ikke var så mange som lenger drømmer om å bli leder for alle. Den gruppen som var ute etter å ta over finnes ikke lenger. Eller hvert fall håper jeg ikke det. Så kommer det nye generasjoner som jeg har stor tro på. Det kommer Thorvald aldri til å slutte med. Stiftelsen Veteranhjelp: Veteraner hjelper veteraner Stiftelsen veteranhjelp gjør det mulig å gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste pårørende, som er kommet i en akutt økonomisk krise. Stiftelsen har allerede hjulpet mange veteraner og pårørende. NVIO vil takke alle som til nå har bidratt; den medmenneskelige støtten er noe av det viktigste i veteranarbeidet. NVIO gav en startkapital til Stiftelsen veteranhjelp, men stiftelsen er avhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. Vi oppfordrer derfor til å støtte oss i hjelpen til våre veterankamerater og deres nærmeste pårørende. Stiftelsen Veteranhjelp Vær med å gi ditt bidrag til Stiftelsen veteranhjelp! Valgfritt beløp kan innbetales til kontonr

14 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Telemark bataljon inn i NVIO Bataljonssjef i Telemark bataljon, Lars Lervik Mange deltok pa reunion pa Rena leir da Telemark bataljon feiret 10 ar samme regler som de andre lokalforeningene, men som ikke er geografisk betinget - men for gruppen veteraner som kommer fra bataljonen. - Det som skiller oss fra mange av veteranene tidligere er at vi trener sammen, drar ut sammen og fortsetter tjenesten sammen hjemme. Det gjør oss kanskje litt annerledes enn tidligere generasjoner. Men jeg tror at vi trenger å ha et nettverk som er der hele tiden, også når vi ikke er i tjeneste. Jeg tror NVIO kan hjelpe oss å lage det, sier Lervik. NVIOs forbundsstyre har besluttet at Telemark bataljon Veteranforening umiddelbart kan stille med ett yngre medlem i styret - med tale - og forslagsrett. Telemark bataljon Veteranforening blir nå en egen avdeling under NVIO. Det ble vedtatt på en generalforsamling for veteranforeningen i mai. Foreningen får dermed beholde sin identitet, men vil få tilgang til tilbudene til alle NVIOs 56 lokalforeninger. AV KATRINE SVILAND - Jeg tror at det gjør oss sterkere. At vi blir en del av et fellesskap tror jeg blir bra for oss. Vi har et stort medlemspotensial, men det blir krevende å drifte dette som en selvstendig avdeling ved siden av. Vi løser aldri oppdrag hjemme eller ute alene heller, så det er naturlig at vi er med i fellesskapet, sier bataljonssjef i Telemark Bataljon HRS, Lars Lervik. -Jeg tror det er helt avgjørende å ha et nettverk, både for de som er stadig tjenestegjørende og de som har tatt en pause, kan møte folk med samme erfaring. Jeg tror NVIO kan hjelpe oss med å ha et system på det, sier han. Telemark Bataljon Veteranforening ble opprettet første gang mens avdelingen hadde opphold på Heistadmoen utenfor Kongsberg. Da TMBN flyttet til Rena i 2002 ble veteranforeningen liggende nede inntil bataljonen tok initiativ for å opprette foreningen på nytt. Dette skjedde tidlig i 2011 med et interimsstyre. TMBN har levert styrkebidrag til UTOPS de siste 10 årene og det er etter hvert blitt et betydelig antall veteraner. Opprettelse av egen veteranforening ble dermed en viktig sak - der veteraner har anledning til å møtes og ikke minst fortsatt føle tilknytning til TMBN. Veteranforeningens generalforsamling ble holdt i forbindelse med Telemark bataljon sitt 10-årsjubileum i Rena leir mai. Avgjørelsen om å bli en del av NVIO ble gjort etter NVIOs styremedlem Kjetil Valrygg holdt en brief om hvordan samarbeidet vil foregå videre. På veteranforeningen sin første generalforsamling ble det offisielt valg av styre, og ifølge den nyvalgte lederen av foreningen, Erik Torp, var tilknytning til NVIO en viktig sak. - Ingen er tjent med at veteraner spres på flere organisasjoner, og for meg som leder er det viktig å ha NVIOs profesjonelle organisasjon i ryggen samtidig som vi kan bevare vår egenart som veteraner i Telemark Bataljon, sier han. NVIO avd. Telemark bataljon blir unik i NVIO-sammenheng ettersom det blir den første foreningen som skal fungere etter : f a k t a : Telemark bataljon, forkortet TMBN, er en helprofesjonell avdeling i den norske Hæren. Bataljonen er Hærens eneste avdeling med utelukkende profesjonelle fulltidssoldater. TMBN holder til på Rena leir, Østerdal Garnison. Som en elitestyrke i det norske forsvaret, bærer Telemark Bataljon en annen beret enn øvrige avdelinger, den smaragdgrønne bereten. Det er knappe 700 ansatte i TMBN. Gjennomsnittsalderen er 26 år, og fem prosent av de ansatte er kvinner. Avdelingen ble opprettet ved vedtak av Stortinget 18. juni Oppgaven skulle være å styrke bidrag til NATOs utrykningsstyrker (Immediate Reaction Forces) i tråd med alliansens nye konsept fra Den opprinnelige rammen var en infanteribataljon med omtrent 900 befal og mannskaper. I juni 2001 ble avdelingen omorganisert. følge stortingsproposisjon 45 skulle avdelingen være en hurtig reaksjonsstyrke på inntil 700 befal, vervede og mannskaper på beredskapskontrakt. Bataljonen skulle tilfredsstille NATOs krav til hurtige reaksjonsstyrker, hvilket innebar et beredskapskrav på 10 dager. Avdelingen inngikk i den nyoppsatte innsatsstyrke-hær (FIST- H). Virksomheten for Telemark bataljon ved Heistadmoen ble nedlagt da bataljonen ble oppløst etter endt oppdrag i Kosovo våren En ny avdeling ble opprettet på Rena leir høsten 2002 med samme navn spesifikt for å oppfylle stortingsproposisjonen nevnt ovenfor. Avdelingen ble da opprettet som en helprofesjonell avdeling bestående av utelukkende vervet personell på 2-3 års kontrakter (Grenader). Fra å være en lett infanteribataljon på Heistadmoen ble avdelingen nå en mekanisert infanteribataljon. I daglig tjeneste var det 450 befal og grenaderer (vervet personell). Bataljonens materiell er til enhver tid pakket og klart til å fraktes dersom avdelingen blir beordret ut. Bataljonen har deltatt i væpnede konflikter på Balkan, i Irak og i Afghanistan. Det er vedtatt at BN HRS skal videreføres og styrkes i perioden

15 :portrett: :portrett: Alta bataljon ble mobilisert i oktober 1939 som nøytralitesvakt etter utbruddet av annen verdenskrig. Bataljonen skulle sikre norsk territorium mot sovjetisk aggresjon. - Det var ingen lek AV HEGE KOFSTAD OG KATRINE SVILAND Som alle norske avdelinger i 1940, var bataljonen utstyrt med lite befal og dens soldater besto 95 prosent av fiskere og småbønder fra Vest-Finnmark. En av disse var Fritjof Haug. 22 år gammel reiste han og mange andre fra Vest-Finnmark til Alta, for å delta i de norske styrkene. - Alle rundt omkring fikk oppfordirng om å møte opp 9. april Jeg rodde litt fiske her sammen med far. Så da var det bare bare å få bruket på land og dra nedover til Alta. Det var mange herfra som dro, sier Fritjof. - Derfra ble vi fraktet til Sjøvegan, og traff engelskmennene, som holdt på å trene på ski. Det var voldsomt med snø i det området. Så gikk vi til Lavangen og derfra startet vi opp. Vi begynte om morgen, og kom ikke frem før midnatt, men det var lyst, så vi slo opp telt. Jeg var i 3. kompani. 3. lag og 3. tropp, minnes Fritjof. De lett bevæpnede norske soldatene angrep under ekstreme forhold i fjellområdene i Nordland. Bataljonen fikk bare unntaksvis fly eller artilleristøtte. På tross av dette hadde de allierte styrkene i begynnelsen av juni 1940 presset de tyske styrkene ut av Narvik og stengt dem inne i en liten lomme ved grensen mot Sverige. I de siste ukene av kampene ble bataljonen stadig mer herdet, og fikk tilgang til erobret tysk utstyr. I det de allierte styrkene i Nord-Norge forberedte det endelige fremstøtet mot de tyske styrkene, gikk Tyskland til angrep mot Frankrike, dette tvang de allierte til å trekke seg tilbake fra Norge. Den tyske generalen Eduard Dietl uttalte etterpå at han maksimalt kunne ha holdt ut to døgn til før han hadde måttet gitt opp og søkt internering i Sverige. - Jeg håper du forstår det, vi var vant til å leke med disse våpnene. Men etter klokka fire, når mitraljøserene var oppstilt det var noen som var snøblinde men når kommandoordet "ild" kom, da skjønte alle at dette var alvor, også jeg. Jeg sier det bare at tårene kom. Tårene kom allerede da. Da var det ikke lek, sier Fritjof. Det var tilfeldighetene som ville ha det til at Fritjof Haug sto med tårer i øynene langt ute i Nordlands skoger denne dagen. - Jeg ble født i Oslo, eller Christiania, som det het den gangen. Det var ikke fordi Finnmark trakk meg på noe vis, jeg ble sendt oppover, sier Fritjof. - Det var ikke stort bedre den gangen, enn det er nå. For- Etter den tyske invasjonen ble bataljonen mobilisert og var 6. divisjons spydspiss i fremrykkingen mot den tyske 3. bergdivisjon i området rundt Narvik. eldrene min slåss og drakk, og så ble det satt inn annonse i avisa om noen trengte en gutt fra Christiania. Da var det en familie som ikke kunne få barn selv, som ville ha meg. Så sånn endte jeg i Kviby. Jeg var omkring åtte år. Men jeg har overlevd, og jeg har hatt det godt, sier Fritjof, som siden har bodd i området. I ettertid er det blitt gjort en del forskning på alta bataljonen, i forhold til påkjenning og skader. Fritjof Haug sliter også med minnene fra tiden som soldat i alta bataljonen. - Kona pleide å spørre meg, hva er det du driver med om natta? Da var det i drømmenes verden. Og det har vært hardt nok. Og skal jeg være ærlig, å snakke om krigen, det har jeg aldri hatt lyst til, sier Fritjof Haug. : f a k t a : Alta bataljon var en uavhengig bataljon innen den norske 6. divisjon, stasjonert i Alta og ledet av oberstløytnant Arne Dagfin Dahl. Alta bataljon ble mobilisert i oktober 1939 som nøytralitesvakt grunnet utbruddet av annen verdenskrig og ble plassert i grenseområdene i østfinnmark under vinterkrigen. Bataljonen skulle sikre norsk territorium mot sovjetisk aggresjon. Bataljonen ble demobilisert den 15. januar Etter den tyske invasjonen den 9. april 1940 ble bataljonen mobilisert og var 6. divisjons spydspiss i fremrykkingen mot den tyske 3. bergdivisjon i området rundt Narvik. Fritjof Haug inviterte NVIO hjem til seg for å fortelle om tiden i Alta bataljon. Her i samtale med president Odd Helge Olsen. Bataljonen hadde to måneder i felt og utførte offensive operasjoner mot general Eduard Dietls forskansede styrker. De lett bevæpnede norske soldatene angrep under ekstreme forhold i fjellområdene i Nordland. Bataljonen fikk bare unntaksvis fly eller artilleristøtte. På tross av dette hadde de allierte styrkene i begynnelsen av juni 1940 presset de tyske styrkene ut av Narvik og stengt de inne i en liten lomme ved grensen mot Sverige. I de siste ukene av kampene ble bataljonen stadig mer herdet, og fikk tilgang til erobret tysk utstyr. I det de allierte styrke i Nord-Norge forberedte det endelige fremstøtet mot de tyske styrkene gikk Tyskland til angrep mot Frankrike, dette tvang de allierte til å trekke seg tilbake fra Norge. Den tyske generalen Eduard Dietl uttalte etterpå at han maksimalt kunne ha holdt ut to døgn til før han hadde måttet gitt opp og søkt internering i Sverige. Et offentlig oppnevnt utvalg ledet av Leo Eitinger anbefalte i 1988 at de gjenlevende fra Alta Bataljon ikke var berettiget krigspensjon. Årsaken til avslaget var at soldatene i bataljonen var så vante med tøffe forhold i sitt daglige liv i Finnmark, at kampene i Narvik ikke nødvendigvis var årsaken til de plager de hadde, og at plagene ikke var verre enn gjennomsnittet i befolkningen. Veteranene i Alta Bataljon og lokalmiljøet var sterkt uenige i dette og har siden forsøkt å få omgjort beslutningen uten hell. Fem soldater i bataljonen er tildelt Krigsmedaljen

16 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Veterankompanienes besøk og inspeksjon på JWC Selv om mange av «soldatene» var mellom 70 og 80 år, så hadde man ikke glemt sin grunnleggende soldatopplæring og oppførsel. Jean-Fred Berger, ankom presis, hilste veteranene som unisont hilste tilbake på korrekt vis. Tor Mathisen rapporterte kompaniene klar til inspeksjon. Generalen tok seg god til med individuelle samtaler med de aller fleste. Selv om mange av soldatene var mellom 70 og 80 år, så hadde man ikke glemt sin grunnleggende soldatopplæring og oppførsel. Generalen roste avdelingene. "Soldatene" i veterankompaniene husker fremdeles soldatoppførsel selv om det er lenge siden de var det selv. Etter initiativ fra NVIO avd. Rogalands veterankompani, Vesterlenske Garnisons Compagnie No I, inviterte Joint Warfare Centre alle norske veterankompanier til å besøke NATOs hovedkvartere på Jåttå i Stavanger, fredag 9. mars. AV JARL PEDERSEN, NVIO AVD. ROGALAND Sammen med JWCs lagde VGC et omfattende program. De kompanier som deltok var foruten VGC, Aggershusiche (Oslo), Trondheim, Agdesiden (Kristiansand) og Fredrikstad. Glåmdølske (Kongsvinger) hadde ikke anledning til å stille og Drammen og Bergen var under etablering og følte seg ikke kompetente til å bli inspisert ennå. DETALJPLANLEGGING 60 veteraner møtte, de fleste på torsdagen. JWC hadde arrangert transport etter hvert som man kom til Sola. Madlaleiren (KNM Harald Haarfagre) hadde velvillig ordnet med forpleining med svært rimelig overnatting og mat. Mannskapene ble kjørt til leiren og noen til hotell i Stavanger Den utpekte stabssjef Tor Mathisen og hans NK, Jon Hoel, ble hentet av leder av NVIO avd. Rogaland og sjef VGC, Jarl Pedersen, sammen med JWCs protokolloffiser Trudi Skjelde. De ble kjørt til Jåttå for detaljplanlegging av oppstilling med mer. Kvelden ble brukt til sosialt samvær. Fredag ble kompaniene hentet med busser og brakt til Jåttå hvor man stilte opp kompanivis med norsk flagg og egne faner/flagg i front. Andre medlemmer av NVIO, samt pårørende til veteranene var også velkomne til å overvære seansen. Sjefen på JWC, den franske generalmajor ROSTE NORSKE SOLDATER Etter inspeksjonen marsjerte avdelingene til amfiet i hovedbygningen hvor general Berger, etter introduksjon, holdt en veldig god tale hvor han berømmet den norske organiseringen av veteraner fra internasjonale operasjoner - med uniformerte, ubevæpnede avdelinger av veteraner. Han roste også norske soldaters dyktighet utenlands, noe han personlig hadde erfart under egne tjenester i Libanon, Balkan og Afghanistan. I sin tale kom han også inn på de franske soldaters bestand ved gjenerobringen av Narvik i 1940 og det generelt gode forhold mellom våre to land. Det ble åpnet for spørsmål av mange slag. Den sivilt ansatte sjef for bygningsmasse og utbygging, viste bilder og plansjer hvordan hovedkvarteret hadde vært og skulle bli. Han hadde selv tjenestegjort som offiser på Jåttå. Deretter holdt Jon Hoel hilsnings- og takketale fra veterankompaniene. Han klarte å gjennomføre til tross for at han var blitt syk i løpet av natta. Guidet båttur. Etter en lunsj ble vi ble så vist gjennom anlegget, inkludert det tidligere norske hovedkvartet inni fjellet - som nå flyttet til Bodø. Det første fjellanlegget ble utsprengt av tyskerne under krigen. På kvelden ble det fest i en ombygd bunker på Sola Flystasjon. Her kunne også partnere, ektefeller og samboere, delta. Det ble en vellykket fest med øl, vin og pizza. Jarl Pedersen bidro med oppleste morsomheter. TUR TIL LYSEFJORDEN Anledningen ble også nyttet til stabsmøte med stabsledelse og kompanisjefer. Igjen var de trofaste, vernepliktige, bussjåførene klar med bussene og kjørte fornøyde gjester til en god natts søvn. Lørdag morgen gikk turen til Lysefjorden hvor Prekestolen ble forsøkt beundret nedenfra gjennom et dessverre for tykt skydekke. Andre steder i fjorden ble informert om før en stoppet ved et spesielt spisested på en liten tidligere husmannsplass, Helleren. Vi ble møtt av vertens lille sønn i stram givakt med FN-beret og hånd til lua. Den tilhørte hans onkel som, sammen med verten selv, nå er medlem i NVIO. Menyen besto av en egenkomponert fiskesuppe med godt tilbehør. Svært hyggelig, uansett vær! 30 31

17 lokalforeningene lokalforeningene Trøndelag veterankompani deltok på europas største flyøvelse Trønderlag veterankompani deltok med 19 mann under NATO Tiger Air Show på Ørland 2. juni. Flyshowet er en årlig event og har utviklet seg til å bli Europas desidert største flyøvelse. AV S. KARLSEN Med kompanisjefen bak rattet ankom de siste vårt overnattingssted, Uthaug skole, til ferdig oppvarmet grill. Her ble det grillet til langt ut i de små nattetimer. Det ble også en del mimring tilbake til tiden i Libanon da Ståle Ytrehus kom innom oss en tur ute på kvelden. Lørdag morgen ble vi brutalt vekket kl av en vekkeklokke som ingen ville vedkjenne seg å eie. Etter frokost var det klart for avreise til Ørland flystasjon, der ble det rigget opp en stand inne i hangaren. Vi fikk flere oppgaver, som for eksempel vakthold ved flyene og vi fikk vist oss frem i våre uniformer. I løpet av dagen var mange veteraner standen vår. Vi formidlet informasjon om våre aktiviteter, og mange viste interesse. Flere meldte seg da også inn som nye medlemmer i NVIO. Det ble i løpet av dagen muligheter til å gå rundt å se på alle flyene og besøke standene til andre forsvarsgrener. NVIOs MC-gutter kom kjørende i kolonne inn på flyplassen. Syklene ble stilt opp og beskuet av publikum. Vår kompanisjef Morten Langaas, fikk også mulighet til å formidle vår tilstedeværelse ute på Ørland flystasjon da han over speakeranlegget fikk fortelle om våre aktiviteter til mellom tilskuere. Vi håper dette skapte ny interesse for de som sitter hjemme som passive veteraner. Borren og Gystad Hovin, Nesjø og Kristiansen Kompanisjef Langaas, Belsvik og styremedlem Svein Dyrvik pa stand Rundt 130 veteraner ble takket for deres innsats i internasjonale operasjoner tillegg til de tradisjonsrike markeringene på frigjørings- og veterandagen 8. mai, ble det et spesielt arrangement på kveldstid i år. Ordførerne i Ringerike, Jevnaker, Hole og Modum hadde invitert krigsveteraner til markering i Ringerikshallen. De fire stilte alle i kjeder for å overrekke NVIO-merker og diplom, som symbol på takknemligheten for veteranenes innsats i fredsarbeid. AV BEATE KOLD HANSEN, RINGERIKES BLAD Dere bærer alle med dere en historie som bør videreformidles til de unge, så de ikke glemmer, sa vertsordfører Kjell B. Hansen. Det er med dyp respekt at vi fire ordførere møter dere her i dag. Dere skal være stolte av innsatsen. Takk, avsluttet Hansen. Heidi Brudal i NVIO skrøt av at distriktet her var de eneste i Norge som hadde klart å samle fire ordførere til et slikt arrangement. Deretter overrakte hun også merke til dem med kjeder. Det står for samhold, styrke og erfaring - og må jo passe godt, mente Brudal. Blant veteranene var far og sønn, Morten og Steffen Bakke fra Jevnaker. Far, som er yrkesbefal, var blant annet på Balkan fra 1999 til 2000 og i store deler av Sønn tilbrakte en kontingent i Afghanistan sommeren Afghanistan var både lærerikt og spennende, sa Steffen Bakke, som synes veteranmarkeringen var et fint og sosialt arrangement. Veldig bra - særlig at ordførerne kom, mente Morten Bakke. Etter appell og lykkønskninger fra Brudal, inntok David Breien talerstolen. Min motivasjon for å være i Afghanistan var barna, sa Breien, som kom hjem fra det krigsherjede landet i januar. Breien oppfordret til ett minutts stillhet for å hedre falne soldater. Dere vil alltid bli husket for deres innsats! Ringerike Mannskor avsluttet kvelden med vakker sang

18 :kontakt: nye bøker LARS REIERMARK OM FNs ENGASJEMENT I KONGO, ONUC Lars Reiermark «Den vanskelige friheten» Congo/Katanga Nigeria/Biafra 1968 Forsvarsmuseet 2011 I sin bok Den vanskelige friheten gir pressemannen og Sjekkpostens tidligere redaktør, Lars Reiermark, en grundig beretning om ONUC, FNs engasjement i Kongo fra 1960 til Dette er lenge siden, fra FN-operasjonenes barndom, den andre i rekken, og delvis parallell med den første som ble opprettet, UNEF I i Gaza. Kunnskapen om disse operasjonene er på vei over i glemmeboken, overskygget av utviklingen og oppmerksomheten rettet mot dagens internasjonale operasjoner. Ikke desto mindre er det innsatsen for over 50 år siden som har lagt grunnlaget for Norges deltakelse på slagmarken for fred, og kunnskap om disse engasjementene er viktig for vurderingen av nåtidens operasjoner. Denne kunnskapen gir Lars Reiermark oss på 164 sider mellom FN-blå permer. Han gir oss den historiske og politiske bakgrunn til- og utvikling gjennom konflikten i Kongo, han beretter om den norske deltakelsen og om nordmenns personlige innsats i ONUC, han følger utviklingen i Kongo videre frem til i dag, og han trekker linjene frem til dagens internasjonale operasjoner. Reiermark skriver bl. a. i sitt forord: I anledning 50 års jubileet i Oslo sommeren 2010 for å markere Norges engasjement i Congo i ONUC , har jeg tillatt meg å samle noen artikler som jeg skrev i perioden basert bl. a. på noen gamle dagboksnotater. Artiklene var i utgangspunktet aldri ment å skulle utgis i bokform. Derfor er det i de enkelte artikler en del gjentakelser og sammendrag som var naturlig da de ble publisert som enkeltartikler, og som mulig vil irritere leserne, heller enn å omredigere stoffet har jeg valgt å la det stå som det nå er. Det er ingen grunn til irritasjon, men det er en fordel å orientere seg i boken før lesningen starter for fullt. Vet du lite om ONUC og ønsker å få den fulle oversikt, bør du starte på kapittel 3 som både gir den historiske oversikten og detaljene om den norske deltakelsen. Det er naturlig å følge opp med kapittel 4 som detaljbehandler norsk virksomhet på Kamina basen, et område som stod i sentrum for begivenhetene, og kapittel 7 som gir ytterligere tall og fakta. Etter disse tre kapitlene vil du vite meget om ONUC. Les så kapittel 2 som utfyller historien og beskriver det politiske spill. Her gis vi kunnskaper om at denne operasjonen som fant sted for over 50 år siden stod overfor politiske og militære komplikasjoner og uforutsigbarheter som ikke står tilbake for hva senere internasjonale styrker har møtt andre steder i verden. På dette tidspunkt i lesningen er du oppdatert på ONUC. Kapitlene 1 og 5 blir en kortversjon av hva som allerede er lest, og kapittel 6 en gjentakelse med andre ord. Utviklingen etter at ONUC ble trukket ut i 1964 er gjennomgått i kapittel 9 og 10 hvor Reiermark behandler avviklingen av leiesoldat problemet og skisserer Kongo frem mot vår tid. Kapittel 11 er viet den norske FN-beredskapsstyrken som var en del av den nordiske beredskapsstyrken som kunne stilles til disposisjon for FN. Generalsekretær Dag Hammarskjöld tok initiativet til denne styrken som ble brukt for første og siste gang da Norge satte opp sin kontingent til UNIFIL i april (Senere har vi hele tiden vært engasjert i internasjonale operasjoner). Veteranene husker med stolthet de få dagene det tok fra FN anmodet om støtte fra Norge, til norske avdelinger var på plass i operasjonsområdet; i UNEF i 1956, i ONUC i 1960 og i UNIFIL i 1978, og veteranene husker med skrekk Forsvarsdepartementets historieløshet når vi i St. meld. nr. 38 ( ) "Tilpassing av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner" leser dette: "Det norske engasjementet i internasjonale fredsoperasjoner har tradisjonelt demonstrert betydelig evne til utholdenhet over tid, men i mindre grad evnet å reagere raskt og tilpasset i en aktuell krisesituasjon". Denne episoden understreker betydningen av at veteraner som Lars Reiermark fester historien til papiret. Det er imidlertid et understatement når han i sitt forord viser til noen gamle dagboksnotater. Han har nemlig et kapittel 8 Aktuelle temaer til debatt og et vedlegg Literaturliste som viser at det i tillegg til personlig erfaring ligger grundig kunnskap om saksområdet bak boken Den vanskelige friheten. Vigar Aabrek 34

19 :medlemsservice: Medlemsfordeler Som medlem i NVIO kan du benytte deg av medlemsfordelene vi tilbyr. Vi har fått i stand gode avtaler på vegne av våre medlemmer. Det er viktig for oss å finne seriøse og landsdekkende samarbeidspartnere slik at alle medlemmer kan dra nytte av medlemskapet. Vi arbeider kontinuerlig med å få til gunstige avtaler for medlemmene i NVIO, og vil dermed gjerne vite hva medlemmene selv ønsker som medlemsfordeler. Ta gjerne kontakt om dere har forslag. Full info om medlemsfordeler finner du på Brilleland Gjennom en samarbeidsavtale tilbyr vi NVIO sine medlemmer følgende: Komplett brille: 10%, Solbrille: 10% Produkter fra Aksess & Daylight NVIOs medlemmer får 25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær hos Aksess & Daylight. Klærne kan bestilles via NVIOs nettbutikk. Justissektorens kursog øvingssenter Som medlem i NVIO får du medlemspriser på overnatting hos JKØ i Stavern. For bestilling/priser, se kontaktinformasjon på feriesenterets hjemmeside eller ring direkte til senteret for priser. Hurtigruten NVIO har inngått en avtale med Hurtigruten og medlemmene vil etter hvert få spennende tilbud på reiser i Bestilling til: BI Reiser v/bjørn Inge Nordland, tlf: Discover Travel Som medlem i NVIO får du og hele ditt reisefølge 1000,- i rabatt per person. Oppgi at du er medlem i NVIO når du skal bestille din drømmeferie. Se og tlf: Lilleput reiser Reiser til skjulte, greske perler! April t.o.m. 11/6 og 13/8 8/10 10 % rabatt. Øvrig sesong 5% rabatt. Bestillinger gjøres på telefon, og medlemsnummer må oppgis. Tlf , Siftelsen Arkivet Stiftelsen Arkivet gir alle NVIO`s medlemmer gratis omvisning (full pris kr. 60.-) i Gestapokjelleren samt tilgang til vårt bibliotek som har en av landets største samlinger av okkupasjonshistorie. Se stiftelsenarkivet.no Falstadsenteret. NVIO medlemmer får inngang til student/honnør pris. Nobels fredssenter NVIOs medlemmer får 25 % rabatt hos Nobels fredssenter. Barn under 16 år har gratis adgang. Husk å vise NVIOs medlemskort i billettluken! Sandefjord paintball NVIOs medlemmer får 15% rabatt mot fremlagt medlemsbevis hos Sandefjord Paintball. post@sandefjordpaintball.no Artic glass Andøya Medlemmer av NVIO får 30 % på håndlagede glassprodukter fra Arctic glass Andøya. Seniortilbud SATS Som NVIO medlemmer over 60 år får en rekke fordeler dersom du ønsker å melde deg inn i SATS. Benytt deg av muligheten til å få en gratis prøvetime på ditt lokale SATS senter. Kupong for gratis prøvetime finner du nederst på siden. For mer informasjon om denne medlemsfordelen, priser, SATS sentere, hvordan melde deg inn, og info. til allerede SATS medlemmer - se menyvalg: Medl.fordeler, Seniortilbud SATS. Hotel Express Norge Medlemmer av NVIO får medlemskort hos Hotel Express Norge til kr. 1360,- + mva (ordinær pris: 1780,- +mva). Medlemskortet er er gyldig i 12 måneder fra utstedelse og gir inntil 50 % rabatt på over 180 medlemshoteller i Norge samt over 5000 hoteller verden over. Rabattene gjelder for både enkelt-og dobbeltrom. For mer informasjon ring og spør etter Jan-Erik (direkte ) eller send mail janerik@hotel-express.no og henvis til NVIOavtalen Magnor glassverks fabrikkutsalg Magnor Glassverks fabrikkutsalg tilbyr NVIOs medlemmer 20 % rabatt av fabrikkpris på Magnors krystall og porselensserviser. Fabrikkprisen er allerede % lavere enn veiledende pris. På Magnor finnes fabrikkutsalg, sesongbutikker og porselen- og interiørutsalg. Rabatten gjelder ved fremvisning av gyldig medlemskort. Eidskog Lys Eidskog Lys har den glede å tilby NVIO sine medlemmer rabatt i vårt fabrikkutsalg lokalisert på Matrand i Hedmark kommune. Vi gir 10 % rabatt på alt i butikken. Sortimentet inneholder selvsagt kvalitetslys fra egen produksjon men også et stort utvalg av servietter, gaver og interiør samt klær og smykker. FACE BOOK WEB Facebook og web For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi til å ringe på telefon Du vil da få alternativer for hvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktig person. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no og NVIOs side på facebook. Telefontid er mandag - fredag mellom kl Hjelpetelefoner Kameratstøttetelefonen: Mental Helses hjelpetelefon Kirkens SOS Krisetelefon, Forsvarets grønne linje: Hærens styrkers senter for pårørende: Sjøforsvarets pårørendetelefon Luftforsvarets pårørendetelefon Røde Kors-telefonen for barn og unge: Bekymringstelefonen Voksne for barn: Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: ka-dyr@online.no Einar Haarberg Breimyrsåsen Kristiansand S Mob: einar.haarberg@netcom.no Bernt Ove Røthe Postboks Voss Mob: bernt.ove@online.no :medlemsservice: Forbundstyret i NVIO 2012/2014 President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: Tlf: oholsen@bluezone.no Styremedlemmer: Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: valr@online.no Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: Mobil: oleynden@online.no Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene Ola van den Eynden: NVIO avd Alta, Hammerfest, Havøysund, Kvalsund, Midt-Finmark, Sør- Varanger, Tana, Trømsø Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø, Gildeskål, Meløy og Rødøy, Harstad, Mosjøen, Ofoten, Troms, Vesterålen, Mosjøen, Salten og TMbn veteranforening Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya og Hitra, Namdal, Nordmøre, Oppdal, Romsdal, Rørås og Fjellregionen, Sunnmøre, Svalbard, Søre Sunnmøre og Trøndelag. Visepresident Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob: heidi.brudal@online.no Bent Ove Røthe: NVIO avd Bergen, Førde, Haugaland, Kvinnherad og Voss. Einar Haarberg: NVIO avd Aust- Agder, Kristiansand, Mandal og Lister, Rogaland Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik og Toten, Glåmdal, Gudbrandsdalen, Hadeland, Hamar, Hedemark, Kongsberg, Valdres og Ringerrike Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker og Bærum, Drammen, Follo og Indre Østfold, Nedre Romerike, Oslo, Sandefjord og Nordre Vestfold, Vestfold og Telemark, Østfold og Øvre Romerrike

20 :amedlemsservice: :medlemsservice:e Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Alta og omegn Leder: Sigurd Pedersen Aronnesvei 70, 9514 Alta Telefon: , Mobil: post@alta.nvio.no, NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 Asker Mobil Privat post@asker-berum.nvio.no NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: post@aust-agder.nvio.no NVIO avd. Bergen og omland Leder: Odd Egil Berntsen Kronstad Hovedgård Kronstadveien Bergen Mobil: Tlf: post@bergen.nvio.no NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: , Telefon: post@bodo.nvio.no NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl Anderssen Hans Hansensvei 42, 3021 Drammen Telefon: Mobil: post@drammen.nvio.no, NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: post@follo.nvio.no, NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 Frøya Mobil: post@froya-hitra.nvio.no, NVIO avd. Førde og omland Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: o-hartveit@hotmail.com post@forde.nvio.no NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): , Mobil: Telefon: (a): post@meloy.nvio.no, NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik Kolstad Storgt. 34, 2843 Eina Telefon: Mobil: post@gjovik-toten.nvio.no NVIO avd. Glåmdal Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger, Mobil: post@glamdal.nvio.no, NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Arne Hovland Sørbygdsveien 338, 2636 Øyer Mobil: Telefon: , post@gudbrandsdalen.nvio.no NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: , Mobil: post@hadeland.nvio.no NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: post@hamar.nvio.no, NVIO avd. Hammerfest Leder: Gunnar Olaf Bolle Postboks 182 Sentrum, 9615 Hammerfest Mobil: post@hammerfest.nvio.no NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Terje Solheim Maistuvn. 18, 9414 Harstad Tlf: , Mob: terje@petroservices.no NVIO avd.haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: , Mobil: post@haugaland.nvio.no, NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: post@havoysund.nvio.no NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: , M: post@hedmark.nvio.no NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn Kongsberg, Mobil: post@kongsberg.nvio.no, NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: Mobil: post@kristiansand.nvio.no NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. Kvalsund Olderfjord, 9713 Russenes, Telefon: , Mobil: post@kvalsund.nvio.no, NVIO avd. Kvinnherad Leder: Asle Lund Haugav Husnes Tlf: post@kvinnherad.nvio.no NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: post@mandal.nvio.no, NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Hans Atle Strømeng Brennelv, 9700 Lakselv Mobil: Kontor Banak: Mil tlf post@midt-finnmark.nvio.no NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: post@mosjoen.nvio.no, NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: , tlf: , post@namdal.nvio.no NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien Skjetten Mob.tlf post@nedre-romerike.nvio.no NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien Averøy M: post@nordmore.nvio.no NVIO avd. Ofoten Leder: Hallgeir Ramstad Holmenveien 12, 8514 Narvik Mobil: Telefon: post@ofoten.nvio.no NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: post@oppdal.nvio.no, NVIO avd. Oslo Leder: Atle Paulsen Ravnkolbakken Oslo Mob: post@oslo.nvio.no NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten Urvik Kveldssolgata 78, 8618 Mo i Rana Telefon: Mobil: post@rana.nvio.no NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Eivind Hansen Pb 51, 3533, Tyristrand Mobil.: post@ringerike.nvio.no NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 Hundvåg Mobiltelefon: post@rogaland.nvio.no, NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: , Tlf: post@romsdal.nvio.no, NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: , Fax post@roros.nvio.no NVIO avd. Salten Leder: Torfinn Sollund PB. 75, 8201 Fauske. Mobil: post@salten.nvio.no NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 sandefjord Tlf: , Mobil: Fax: post@sandefjord.nvio.no, NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum 6000 Ålesund Telefon: Mobil: post@sunnmore.nvio.no NVIO avd. Svalbard Leder: Arild Lie PB. 0153, 9171 Longyearbyen Mobil: post@svalbard.nvio.no NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Per Inge Øye 6170 Vartdal Telefon: post@sore-sunnmore.nvio.no NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng Telefon: , Mobil: post@sor-varanger.nvio.no, NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: Mobil: post@tana.nvio.no, NVIO avd. Telemark bataljon Leder: Erik Torp Mobil: Adresse: Gustava Kjellandsvei Kongsberg Mail: erik.torp@gmail.com NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn Bardufoss Mobil: post@troms.nvio.no NVIO avd. Tromsø Leder: Frank Stormo Langnesvn 51B 9016 Tromsø Mobil: post@tromso.nvio.no NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: post@trondelag.nvio.no, NVIO avd. Valdres Leder: Roger Markussen Postboks 5, 2901 Fagernes, Tlf: , Mobil: post@valdres.nvio.no, NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29, 3268 Larvik, Mobil: post@vestfold-telemark.nvio.no NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei Myre Mobil: Telefon: post@vesteralen.nvio.no NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: ntveka@hotmail.com, NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: post@mosjoen.nvio.no, NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: post@mosjoen.nvio.no, NVIO avd. Østfold Leder: Anne Mette Blix Idd, Skottene gård 1765 Halden Tlf: Mobil: post@ostfold.nvio.no, NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien Jessheim Telefon: Mobil: post@ovre-romerike.nvio.no Sist oppdatert Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner SEKRETARIATET: NVIO, Bygning 60 Oslo Mil/Akershus 0015 Oslo Telefon post@nvio.no Forbundets hjemmeside: Bankgiro Org.nr Fung. Generalsekretær: Thor Lysenstøen mobil: e-post: thor.lysenstoen@nvio.no Kommunikasjonssjef: Katrine Sviland Mobil: e-post: katrine.sviland@nvio.no Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: e-post: kostboll@nvio.no Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: , e-post: svein.bolstad@nvio.no Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: , e-post: vibeke.strand@nvio.no Rådgivere: Organisasjon: Bjørn Næss Mobil: e-post: bjonaes@online.no Helse: Geir Stamnes Mobil: e-post: gstamne@online.no Familiestøtte: Irene Ulstein Soleim mobil: , irene.soleim@nvio.no Husk å melde adresseforandring til NVIO Bli fan av oss Facebook 38 39

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Markering av Frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 8. mai 2017

Markering av Frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 8. mai 2017 Statsråden «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2016/2337-3/FD V 2/ÅI 30.11.2016 Markering av Frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 8. mai 2017 Markeringen

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

De som trosset frykten i kjærlighet til landet vårt. De som sloss i troen på demokratiet.

De som trosset frykten i kjærlighet til landet vårt. De som sloss i troen på demokratiet. 8. mai-tale Kjære veteraner, kjære veteranfamilier, kjære alle sammen! I dag feirer vi Norges frihet. Og vi skal feire med å takke. Takke de som sto opp for våre verdier da det gjaldt som mest. Krigsseilerne

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Lokalavdelingene møtte presidenten

Lokalavdelingene møtte presidenten Lokalavdelingene møtte presidenten Den 18. februar var lederne i lokalavdelingene samlet til møte med president og visepresidenter i Psykologforeningens lokaler. En styrking av demokratiet i foreningen,

Detaljer

Visjon NVIO skal være den ledende organisasjon for alle veteraner og deres familier.

Visjon NVIO skal være den ledende organisasjon for alle veteraner og deres familier. NVIO STRATEGI 2015-2020 Visjon NVIO skal være den ledende organisasjon for alle veteraner og deres familier. 2015 2020 NVIO skal i perioden arbeide for å oppfylle følgende, overordnete mål i fokusområdene:

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010

Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010 Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010 2 3 Langsiktige mål 2010 2015 Forbundet skal i perioden arbeide for å oppfylle følgende, overordnete mål: 1. Veteranrettigheter Alle veteraner får anerkjennelse

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

ÅRSMELDING 2013 NVIO AVD. NORDMØRE

ÅRSMELDING 2013 NVIO AVD. NORDMØRE Side 1 av 5 ÅRSMELDING 2013 NVIO AVD. NORDMØRE ÅRSMØTE Årsmøte for NVIO avd. Nordmøre ble avholdt på Vårsøg Hotell, Surnadal, 8.3.2013. Hovedstyret/foreningstyre i 2013 bestått av: Leder: Per Kvarsvik

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Retningslinjer for organisering og drift av mc-aktivitet i NVIO lokalforeninger.

Retningslinjer for organisering og drift av mc-aktivitet i NVIO lokalforeninger. Retningslinjer for organisering og drift av mc-aktivitet i NVIO lokalforeninger. 1. Hensikt a. Gi veteraner med interesse for mc, anledning til felles landsdekkende NVIO-aktivitet. b. Mc-aktivitet er åpen

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet DITT BARN ER UNIKT! HVEM ER VI? Hvert år får rundt 150 barn i Norge diagnosen cerebral parese. Dette er 150 unike barn.

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

VETERANPLAN Gausdal, Øyer og Lillehammers

VETERANPLAN Gausdal, Øyer og Lillehammers VETERANPLAN Gausdal, Øyer og Lillehammers 2019-2023 Grunnlaget bak en veteranplan Ivaretakelsen av veteraner fra internasjonale operasjoner er et samfunnsansvar for alle sektorer, men kanskje spesielt

Detaljer

LFB DRØMMEBARNEVERNET

LFB DRØMMEBARNEVERNET LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi

Detaljer

Kjære farende venner!

Kjære farende venner! AVD. 153 ALTA Kjære farende venner! Som ny leder for Altaavdelinga, er det både gledelig og spennende å kunne ønske dere hjertelig velkommen til Pinsetreffet 2015 her i Lakselv. Ekstra gledelig er det

Detaljer

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT!

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR INVITASJON DELTA MED EGNE LIVSBILDER LAR-pasienter i hele landet oppfordres til å stille inn fokus på livet sitt og fange

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd?

«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd? «Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd? Gjeldene fra november 2017 Innhold Hva er familie og nettverksråd...03 Når kan det brukes... 04 Hva kan du spørre

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer

Invitasjon til det 31. Distriktsmøte i Lions Distrikt 104K. Østerdalen Hotell/Åmot kulturhus 17.-19. april 2015

Invitasjon til det 31. Distriktsmøte i Lions Distrikt 104K. Østerdalen Hotell/Åmot kulturhus 17.-19. april 2015 Invitasjon til det 31. Distriktsmøte i Lions Distrikt 104K Østerdalen Hotell/Åmot kulturhus 17.-19. april 2015 Arrangør: Lions Club Rena VELKOMMEN TIL DISTRIKTSMØTET I DISTRIKT 104K Hilsen fra President

Detaljer

Protokoll. Landsmøte i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner 20.april-22. april 2010 i Sandefjord.

Protokoll. Landsmøte i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner 20.april-22. april 2010 i Sandefjord. 1 Protokoll Landsmøte i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner 20.april-22. april 2010 i Sandefjord. Sak 1. Åpning av landsmøtet Lokallagsleder Anders Forreløkken ønsket velkommen til Sandefjord

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

OP-POSTEN. Samhold Erfaring - Styrke NR. 1 2010. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland

OP-POSTEN. Samhold Erfaring - Styrke NR. 1 2010. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland OP-POSTEN NR. 1 2010 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland Samhold Erfaring - Styrke 2 Lederen har ordet Først vil jeg takke årsmøte for tilliten dere har gitt

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

20-års jubileum NVIO avd Kristiansand behørig feiret 26. april 2012

20-års jubileum NVIO avd Kristiansand behørig feiret 26. april 2012 Foreningens leder Oddbjørn Wiggen ønsket veteraner og gjester velkommen til bords i Offisersmessen, etter en bedre aperitiff (både med og uten). Til jubileumsmarkeringen møtte det frem hele 53 feststemte

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer